Bøker lest mars 2017


http://www.facebook.com/Lillasjel
 

Sjalet fra Kashmir, Rosie Thomas ble lest på solsengen på Playa Taurito, Gran Canaria. Herlig feriebok, med litt kjærlighet, litt spennende, litt trist, litt historie, litt geografi, ja egentlig det meste. Litt feelgoodroman, men med det lille ekstra. Likte den svært godt.


 

På 1940-tallet flytter nygifte Nery Watkins fra Wales til eksotiske India sammen med sin misjonærektemann. I hjertet av Kashmir har britiske utflyttere skapt sitt eget paradis hvor de danser, flørter og morer seg, og Nery vikler seg inn i et farlig vennskap som forandrer alt for alltid. Mange år senere finner Mair Ellis en hårlokk gjemt i et vakkert sjal i sin fars hus i England. Mair bestemmer seg for å reise til India for å følge i besteforeldrenes fotspor. Det får konsekvenser hun aldri kunne ha forestilt seg. Dette er en storslått fortelling, med et eksotisk og fascinerende bakteppe, om forbudt kjærlighet og familiehemmeligheter som ikke lot seg begrave.

 

Wow, her er en ny perle. En annerledes historie, småhumoristisk men også litt alvorlig. Og som det sies i kritikken , en tur i fjæra blir aldri mer det samme. Så fantastisk naturen er, det er nesten ikke til å tro. En varm og fin bok om en nydelig gutt i tenårene og hans opplevelser. Anbefales alle leseglade. En litt anonym bok egentlig som jeg er glad fant veien til meg likevel. Jeg kjøper jo bøker etter hvor mye fingrene kribler når jeg tar i dem, altså etter hva jeg føler når jeg ser forside og leser bakpå boken.


 

En uforglemmelig natt sniker 13 år gamle Miles O’Malley seg ut av huset for å utforske fjæra i Puget Sound på jakt etter skalldyr. I stedet oppdager han noe svært usedvanlig: en sjelden kjempeblekksprut. Han blir straks en lokal kjendis, og hans synske venninne Florence spår at enda flere forbløffende oppdagelser er i vente – tegn på at den høyeste tidevannsbølgen på femti år er underveis. Journalister flokker seg nysgjerrig rundt gutten, som tilskrives profetiske evner. Men Miles er bare en tenåring som svermer for nabojenta og bekymrer seg for at foreldrene hans skal skilles og at alt han er glad i skal forsvinne. Mens havet byr på stadig nye overraskelser, sliter Miles med mysteriet det er å bli voksen.
 
Neste bok heter Hvis du får dette brevet.  Forfatter Sarah Blake.Denne gangen skal jeg anbefale en bok jeg egentlig ikke helt falt for. Jeg anbefaler den fordi historien i seg selv er veldig bra. Det var bare jeg som ikke helt klarte å bli grepet. Jeg følte ikke at det hun skrev, krøp under huden på meg, selv om jeg egentlig ikke fant noe galt med den heller. Det er av og til jeg føler at en bok blir for oppkonstruert, som om forfatteren selv ikke føler det hun egentlig skriver om. De får en ide til en historie som kan bli veldig bra og alle elementene ligger til rette for det, men så er det ett eller annet som mangler………….for meg. Men jeg tror likelel at dette er en bok som er fin lesing for mange.
 
Franklin, Massachusetts, 1940. Postbudet Iris James legger et brev i lommen, leser det, og lar være å sende det videre. Samtidig, på den andre siden av Atlanteren, jobber Frankie Bard som radioreporter. De fleste av Franklins innbyggere tror ikke krigen vil berøre dem, men de to kvinnene vet bedre.
 
Jeg skrev i forrige måned at jeg hadde begynt på serien om det store århundret av Jan Guillou. Jeg leste da Brobyggerene
Nå tok jeg fatt på den andre, Dandy, som er mye tynnere og takk for det. Jeg kan ikke for det, men det blir for kjedelig for meg. Det er som om han ikke har nok å skrive om, så han må gjøre det så innmari omstendelig. Kun 300 sider og jeg fant halvparten av dem usigelig kjedelig. Jeg kan ikke for det, historie eller ei, men her blir det for lite handling for meg. Han skriver uten sjel på et vis, uten følelser. Hadde jeg ville lært om historien kunne jeg lest historiebøker, men skriver du en roman, må du ha med litt følelser. Og du kan ikke skrive om følelser som om du skriver en faktabok. Men jeg gir ikke opp. Jeg har alle bøkene unntatt den siste, Ekte amerikanske jeans og jeg skal lese dem. Vanligvis leser jeg ikke bøker jeg ikke blir fenget av, men jeg skal lese denne historien, det har jeg bare bestemt meg for.
 

I Dandy får vi vite hva som skjedde videre med Sverre, fra den første forelskelsen i Dresden der han og den engelske ingeniørstudenten Lord Albert Manningham bestemte deg for et liv sammen. De to unge og elegante gentlemen reiser tilbake til Wiltshire i Sør-England, hvor tilværelsen ikke viser seg å bli like idyllisk og enkel som Sverre forventet. Albert har arvet tittel og ansvaret for slottet Manningham etter sin fars død. Her bor også mor, bestemor og Alberts tre søstre, som hadde håpet at Albert skulle komme hjem med en kone. Londons homoseksuelle verden er fortsatt rystet over tiltalen og fengselsdommen mot Oscar Wilde, hvis krets Albert tilhørte før han mer eller mindre ble tvunget til å reise til Dresden. Lord Albert introduserer Sverre for Londons kunstnere, bohemer og for den frigjorte Bloomsburykretsen. Der Brobyggerne kretset rundt 1900-tallets ingeniørkunst og teknikk, omhandler Dandy kunstverdenen. En verden som også var sterkt preget av en optimistisk forestilling om at 1900-tallet skulle bli fredens århundre. Dandy er andre del i romanserien om 1900-tallets Europa.

 

Bøker lest februar 2017

Det ble en merkelig lesemåned. Variert kan man si.

Først leste jeg boken Healerne. En fin bok om 12 norske healere, deres synspunkt på healing, deres bakgrunn og historier fra de som har fått hjelp av dem.  Jeg likte denne boken for det understøtter det jeg selv mener om healing. Et helt naturlig hjelpemiddel uten fiksfakserier. Man trenger ikke seremonier, symboler eller store ord og noen ganger hjelper det, andre ganger ikke og man kan heller ikke styre healingkraften.

Tekst fra http://www.z-forlag.no/produkt/healerne-tolv-healere-forteller/

I boka HEALERNE forteller tolv norske healere om barndommen, evnene, hverdagen, fordommene og måten de hjelper folk på. Disse tolv healerne er: Reidar Risvold, Helga Kvamme, Willy Mæland, Grete Marie Larsen, Ellen Bye, Susanne Ertlsand Askvik, Kåre Fonneland, Bjørn Tuvnes, Annette Lervik Irvung, Kjetil Ándre Jacobsen, Stefan Martens og Halvard Nordfjæran.

 

Deretter tok jeg fatt på noe mer jordnært, nemlig første bind i Jan Guillous serie, Det store århundret. Guillou er jo superfllink til å skrive, men lesingen gikk trått for min del. Det blir for mange detaljer om temaer som ikke fenger meg, som da brobygging og kriger i Afrika, for meg kunne den vært litt mindre detaljrik og kortet ned en smule. Ofte blir nesten de samme situasjonene beskrevet gang på gang, så det blir litt for kjedelig for meg, men for all del boken er jo bra, bare litt dryg for meg. Men skal lese de neste bøkene også.

Tekst under bildene hentet fra Bokklubben

Da havet tok både faren og onkelen deres, måtte de tre guttene i det lille fiskeværet på Vestlandet reise inn til Bergen for å prøve å forsørge familien. De tre små repslagerlærlingene viser seg å være uvanlig teknisk begavet og ved hjelp av bergenske velgjørere blir brødrene utdannet jernbane- og brobyggere ved universitetet i Dresden. Planen er at de skal tilbake til Norge for å bidra til det mest storartede norske ingeniørprosjektet noensinne – byggingen av jernbane mellom Oslo og Bergen. Men kjærligheten vender om på alt. Den ene broren flykter, bedratt og skamfull, til tysk Øst-Afrika. Den andre broren flykter også på grunn av kjærligheten, han ender i London. Bare Lauritz, den eldste, vender tilbake til Norge. Som takk for utdanningen slutter han seg til jernbanebyggingen på Hardangervidda. I det nye århundret var fremtidsoptimismen stor. Med teknikkens gjennombrudd skulle alle kriger være utryddet. Lite ante man om at verden sto overfor det blodigste og mest dramatiske århundret noensinne.

 

Jeg brukte veldig lang tid på Brobyggerne, derfor kompenserte jeg med å lese noen supertynne bøker resten av måneden.  De har ventet i bokhylla aldri så lenge. Den første var Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede av Jan Wiese. en meget spesiell liten bok. En annerledes historie som fenget meg. Den var egentlig et lite mysterium og jeg tror jeg skal lese den om igjen en gang senere, 158 sider. Jeg var i starten litt forvirret og hadde litt problemer med å komme inn i historien men den fenget mer og mer, selv om jeg kanskje ikke helt likte slutten, men på en måte var slutten like underfundig som resten av boken og måtte derfor være sånn. En liten perle av en bok som gjør at det å lese leder en ut på annerledes eventyr. Jeg tror likevel ikke det er en bok som alle vil elske, kanskje litt sånn enten eller bok. Kanskje skal jeg lytte til den som lydbok.

 

På et middelaldertorg i Italia kler en kvinne seg naken for sin elskede. Og den elskede vet å gjengjelde kjærlighetserklæringen. Men hvordan har historien havnet og blitt glemt i Vatikanets enorme bibliotek? I flere hundre år har hemmeligheten ligget der. Hemmeligheten kan avsløre hvorfor paven drikker så god vin, og hvordan det en gang var mulig å kjøpe seg et kardinalembede for en altertavle og noen sekker rødvin. En dag finner en bibliotekar de glemte fortellingene. Beretninger om underet, om kjærlighet og lengsel, hovmod og fristelse. Om kunsten og virkeligheten. Bibliotekaren gir seg i kast med papirene fra Vatikanet, og resultatet blir skjebnesvangert. Vi lever i de tapte miraklenes tid.
 
Over til en ny liten bok på 160 sider med digre bokstaver og korte avsnitt. Ein vakker dag av Anna Gavalda. Jeg ble veldig glad i boka Saman er ein mindre aleine og synes Lykka er ein sjelden fugl, var helt ok, men denne her var gørr kjedelig. Ikke noe for meg. Pjatt pjatt, ble det for meg, jeg har ikke mer å si. En sånn typisk bok man kjører ut for å få oppfølgerbøker. Skuffet. Synes også det er tungt å lese nynorsken i boka, det ble for mange rare ord for meg.
 

Simon, Garance og Lola, tre vaksne søsken, stikk av frå eit familiebryllaup som ser ut til å bli ein prøvelse. Dei besøkjer heller den yngste broren sin, Vincent, som er guide ved eit slott i hjartet av Tours-området. For ei stund gløymer dei barna, ektefellane, skilsmissene og alle plikter, og bestemmer seg for å nyte ein siste dag saman, slik som det var i barndommen.

 

Sommeren 2013 landet vi på Gardermoen og skulle kjøre noen timer. Tilfeldigvis sendte de på radioen et intervju med Kjersti Annesdatter Skomsvold. Jeg satt i bilen musestill og bare lyttet. Hun hadde en sånn fantastisk stemme å høre på. Hun forteller om når hun var me-syk og skrev boken Jo, fortere jeg går, jo mindre er jeg. Hun var så syk at hun var sengeliggende, til dels på en pleiehjem. Hun skrev post it lapper med noen ord på som hun hengte på veggen ved senga. Noen dager ble det bare en lapp for hun var så dårlig. Slik ble boken om Matea til. Hun har også skrevet Monstermenneske. Høsten samme år kom Kjersti Annesdatter Skomsvold til vårt lokale bibliotek og jeg fikk den glede av å møte henne. Etter det leste jeg Monstermenneske, 600 sider med forfatterens tanker mens hun var syk. Den ble nok litt tung å komme gjennom for selv om jeg kjenner meg veldig igjen i det hun skriver, med alle disse rare tankene, så ble det litt mye og tok tid. Kanskje derfor har den bittelitlle Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, blitt stående og vente. Men du verden for en liten perle av en bok, for en fantastisk historie om ensomhet. Hvordan et menneske kan gå gjennom hele livet og føle seg ensom og bli totalt oversett av omverdenen.  Jeg forstår godt hvorfor Skomsvold fikk mange priser for denne boken for den er så mesterlig skrevet. For å kunne sette ord på disse tankene, må hun ha følt dette selv. Anbefales. Skomsvold har og skrevet diktbok og barnebok og også gitt ut enda en roman, med navnet 33. Den skal på min leseliste.

Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Nå, som gammel rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant andre. Dette er forfatterens debut.

Blogginnleggene jeg skrev om Kjersti Annesdatter Skomsvold.

Bokomtalen av monstermenneske:

http://lillasjel.blogg.no/1389355274_bker_lest_hsten_2013.html

Da jeg møtte Kjersti Annesdatter Skomsvold, for en vakker dag det var

http://lillasjel.blogg.no/1380665618_noen_dager_er_sjelens.html
 

Bøker lest januar 2017 (og litt desember 2016)


 

Det ble ingen bokblogg i desember. Jeg leste bare to bøker og derfor kommer de med her på januar, for jeg har ikke lest så all verdens denne måneden heller, men noen har det blitt.

Jeg leser stort sett på senga, men bruker å ta med boken ned og ha den liggende på en stol og tenker jeg skal lese på dagtid. Det gjør jeg sjelden, men hver gang jeg passerer boken, blir jeg fylt av glede og da har det sin misjon likevel.


 

Jeg skal og ut og reise om en måneds tid og allerede nå har jeg plukket frem de bøkene som skal få være med på turen. For mange vil det nok høres teit ut, men jeg skal på cruise i juli og da har jeg allerede nå begynt å peke ut de som skal få fylle cruisebiblioteket vårt på lugaren. Det finnes ikke noe herligere enn å ligge på en solseng, med noe forfriskende å drikke og med boken i hendene.

Første boken jeg leste i desember er en jeg anbefaler alle å lese. Forvist av Robert Dinsdale. Bilde og teksten under bildet  er hentet fra http://juritzen.no/

Boken handler om de britiske barna som ble sendt fra England til Australia etter andre verdenskrig. Det jeg likte med boken var at vi fikk følge hovedpersonen også etter at han hadde blitt en fri mann. Vi får følge flere av barna og hvordan dette påvirker dem. Mens noen lengter hele tiden tilbake, er det andre som lettere innretter seg etter forholdene og godtar sin skjebne. Så lengter man etter det som en gang var, men som kanskje ikke er som før lenger eller at det ikke er som man trodde. Anbefales til alle leseglade mennesker.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I desember 1948 blir ni år gamle Jon Heather forlatt av sin mor. Han er overbevist om at hun vil komme tilbake, men noen uker senere blir Jon sendt på båt til Australia. I Australias ødemark venter et strengt regime med hardt arbeid og jerndisiplin. Mange år senere begynner kampen om å få komme hjem.

Etter annen verdenskrig ble rundt 3300 barn sendt fra Storbritannia til Australia. De fleste av dem var mellom tre og fjorten år. Forvist forteller den ekstraordinære historien om den tvungne migrasjonen og hvordan den påvirket en generasjon av barn.

Se Robert Dinsdale snakke om boken på BBC

 

Etter en bok om tragiske skjebner er det fint med noe lett underholdende. Lavendelhagen av Lucinda Riley. Riley er jo en typisk feelgoodforfatter, men her skriver hun og om motstandsarbeidet under andre verdenskrig, hvordan britene sendte spioner til Frankrike. Jeg likte denne boken. Den hadde mer innhold enn bare hjerte og smerte og er til tider ganske så spennende. For min del skriver Riley så bra at jeg nok kommer til å lese alle hennes bøker.  Foreløbig har jeg lest Orkideens hemmelighet og Jenta på klippen, men jeg synes Lavendelhagen er veldig bra i forhold til de to andre, som var helt ok.

http://lillasjel.blogg.no/1467547208_bker_lest_juni_2016.html

Bilde og tekst under de neste bøkene er hentet fra Bokklubben

Sør-Frankrike 1998:
Når Emilie de la Martinières mor dør, arver datteren det gamle slottet
som har vært i familiens eie i århundrer. Emilie er nært knyttet til
stedet, men det er mye hun ikke vet. Hva har foregått i det hemmelige
rommet hun finner i slottets kjeller, og hvorfor snakket faren aldri om
det som skjedde under krigen? Og hvem er den mystiske Sophia som har
etterlatt seg en notatbok fylt med de vakreste dikt?

London 1943:
Den unge Constance Carruthers blir trukket inn i motstandsarbeidet og
kommer til det okkuperte Paris som spion idet konflikten er på sitt
verste. Her havner hun uforvarende i en velstående familie, og før hun
vet ordet av det befinner hun seg midt i et komplisert spill av løgner
og bedrag. Til slutt blir hun nødt til å søke tilflukt i familiens gamle
slott i Sør-Frankrike.

 

I januar startet jeg med første bok i en triologi, jeg har hatt stående lenge i hylla. For å slippe å skrive om alle på en gang, leste jeg nå i første omgang, den første boken og likte den svært godt.

Sarah Lark, den lange hvite skyens land, trilogi fra New Zealand.

Underholdende var den og jeg gleder meg til å følge familiene videre i de neste bøkene, Maorienes sang og Kivien kaller. Her har vi alt, historie, familiedrama, alle typer mennesker, kjærlighet og hat.

Britiske, unge kvinner krysser jordkloden og søker lykken i arrangerte ekteskap med koloniherrer i et fremmed land.
London 1852. Helen Davenport er ugift og guvernante i en velstående familie, men lengter etter mann og barn. I New Zealand er det overskudd på gifteklare ungkarer. Da Helen får muligheten til å reise dit for å gifte seg med en sauebonde hun aldri har møtt, bare brevvekslet med, griper hun sjansen.
Samtidig blir den vakre rikmannsdatteren Gwyneira Silkham brukt som innsats i et kortspill. Den mystiske baronen som har vunnet henne, vil gifte henne bort til sønnen sin. Familien er skandalisert, men Gwyn er glad for å begynne et nytt liv i New Zealand, langt fra sosietetslivet i Wales

 

Da var jeg klar for litt spenning i tilværelsen og tok fatt på et nytt navv, et pseudonym til og med, Samuel Bjørk, Det henger en engel alene i skogen. Huttutu, den var spennende. Korte kapitler som gjør at du må lese litt til og bare litt til, og så litt til. Rystende også, siden det er barn involvert, men du verden så spennende. Elsker sånne bøker der jeg selv prøver å finne ut hva som har skjedd. Anbefales alle krimelskere. Grøss og gru 🙂 Ja, jeg må bare innrømme at på et punkt greide jeg ikke å la være å titte litt lenger bak 🙂


En mann skal ut og lufte bikkja for å dekke over gårsdagens fyll og sin dårlige samvittighet. Plutselig forsvinner hunden mellom trærne. Der oppdager mannen den lille jenta som henger i et tre. Dinglende over bakken. Med skolesekken på ryggen. Og en lapp rundt halsen der det står “Jeg reiser alene”. Politietterforsker Holger Munch blir satt på saken og skjønner fort at han trenger hjelp fra den tidligere kollegaen Mia Krüger. Men Mia som alltid har vært så slank og sunn, ser nå syk ut. Virkelig syk. Holger Munch reiser for å overtale henne til å tre inn i tjeneste igjen. De vet lite og ingenting om hvilket mareritt som skal møte dem.

 

Etter denne trilleren tok jeg fatt på en som har ventet altfor lenge. De grenseløse av Jussi Adler-Olsen. Jeg elsker jo gjengen i kjelleren med Carl, Assad og Rose. Denne boken var like spennende som de andre. Et komplott du tror du skjønner omfanget av, men så skjønner du ikke alt likevel.  Nå lurer de jo også rundt hjørnet med enda en ny bok, Selfies. Det er bare å glede seg.

Alberte
En grytidlig morgen i 1997 syklet vakre, unge Alberte hjemmefra. Alberte var en sånn jente som ikke trengte å be om noe som helst – alt hun ville ha, kom til henne helt av seg selv. Hun var altså både svært populær og ganske upopulær. Senere samme dag ble hun funnet død, påkjørt med en sånn kraft at hun ble funnet hengende i et tre. Carl stønner ved synet av Habersaats omfattende arkivmateriale, han vet at det betyr bare én ting: arbeid, og atter arbeid. Vil det overhodet være mulig å finne spor etter så lang tid?

 

Ps, for de som vil følge meg på facebook er adressen www.facebook.com/LIllasjel

Bøker lest november 2016

 

Jeg synes det er trist at Henning Mankell ikke er med oss lenger.

Han er en stor forfatter for meg. Jeg var så heldig å få møte han en gang der han fortalte om sitt forfatterskap.

Hvordan han blant annet var opptatt av at Wallander måtte være en folkelig skikkelse og hvordan leserantallet gikk opp etter at Wallander fikk diabetes. Jeg berømmet han også for hvordan han er så flink til å se inn i hodet til folk, og han sa at det var jo det en forfatter gjør, men ikke alle er like gode til nettopp det.

Mange blir overfladiske og lever seg ikke inn i historien de skriver og da faller de gjennom hos meg.

Han fortalte også at han brukte å sitte og smuglytte til andres samtaler og lærte veldig mye av det.

En av mine favorittbøker av Mankell er Italienske sko. Jeg gledet meg derfor men også følte vedmod til å lese Svenske gummistøvler som er en frittstående fortsettelse av Italienske sko.

Jeg ble ikke skuffet, Henning Mankell er en stor historieforteller og jeg savner han allerede.

Svenske gummistøvler bør leses av alle som liker å lese og er interessert i det vanlige mennesket. Det er og sårt å vite mens du leser boken og han skriver om døden, at han selv venter på den skal komme.

Tekster under bilder er hentet fra Bokklubben

Det er høst i den svenske skjærgården. Fredrik Welin tar som vanlig en sovetablett før han legger seg. Da han våkner, er det i siste liten, huset er overtent, og han får så vidt reddet seg selv og to venstre gummistøvler ut av flammene. Huset var hans verden, hans arv, hans stadig pågående prosjekt og hans tilfluktsted etter en stygg legetabbe han var ansvarlig for en del år før. Nå er absolutt alt han hadde borte. Det viser seg at brannen var påtent. Hvem kan ha villet ødelegge det vakre skjærgårdshuset? Eller drepe Fredrik? Det eneste han er (nesten) sikker på er at det ikke var ham selv, slik politiet og forsikringsselskapet tror.

 

Jeg har tidligere lest Jordmoren fra Venezia, Roberta Rich. Jeg tok nå fatt på Jordmoren i haremet som er oppfølgeren.

Dette er en dameroman, med litt spenning og romantikk og eventyr fra 1600 tallets Konstantinopel. Det som nå er Istanbul. Underholdende lesing, perfekt for solsengen. Gleder meg til neste boken av Roberta Rich, hvis det blir en. Minner meg om forfatter Marina Fiorata, og at jeg har en bok av henne jeg ikke har lest enda, nemlig Beatrice og Benedikt. Den må jeg ha med på neste ferie.

Jordmoren fra Venezia er tilbake i en ny og overbevisende historisk roman.
Denne gangen får hun hendene fulle i det største haremet i 1600-tallets Konstantinopel. Når Sultan Murat III plukker seg ut den jødiske jenta Leah til å bære frem hans arving, blir Hannah Levis omsorgsevner satt på prøve. Vil hun risikere livet for å hjelpe Leah som bare ønsker å flykte?

 

Jeg liker i grunnen ikke biografier, da jeg ikke liker å lese om personer som lever, blir ofte kjedelig for meg. Sikkert helt feil av meg, for nå hadde jeg kjøpt Krystallslottet av Jeannette Walls, som nettopp er en selvbiografisk bok. Forfatteren forteller fra sin egen barndom. Hun forteller enkelt og greit hvordan de hadde det, fra et barns synspunkt. Barn tar det jo ofte som det er og stiller ikke så store spørsmål med tilværelsen. De tror ofte at alle har det som dem, men Walls har helt klart vokst opp i en svært dysfunksjonell familie. Likevel forteller hun som om det var fiksjon ikke sannhet og det er jo nesten så man ikke kan tro det er sant hva man leser. En fantastisk bok å lese. Jeg er så glad jeg kjøpte den.

I Krystallslottet skriver Jeanette Walls om sin oppvekst med eksentriske og nomadiske foreldre. Faren Rex er alkoholiker, og moren, Rose Mary, er kunstner og lettere gal. Rose Mary prioriterer maling og litteratur høyere enn mer hverdagslige sysler:

“Hvorfor tilbringe en hel ettermiddag med å tilberede et måltid som forsvinner i løpet av en time, når man på samme tid kan male et bilde som varer for evig?” spør hun barna. Dermed er det duket for blant annet kattemat, meloner og popkorn til middag. Faren Rex er varm og kjærlig, men når han blir full, blir han destruktiv, upålitelig og til tider voldelig. Han er dessuten en travel oppfinner av en maskin som skal finne gull og gjøre familien rik.

 

Jonathan Odells bok, Helbredelsen var en bok jeg likte svært godt og jeg gledet meg til å lese Vida og Miss Hazel. Jeg føler at dette kunne vært en veldig bra historie, men på en eller annen måte virker det på meg som det er et hastverksarbeid. Mye kunne vært luket ut for å skjerpe historien. Ofte blir jeg sittende og tvile om det er sånn det var liksom. Det skifter fra jeg synes det er veldig bra og så blir det dårlig og så bra igjen. For meg kunne denne boken heller vært 50-100 sider kortere og historien skarpere. Den blir ok for meg, men ikke noe mer. Den er langt fra like god som Helbredelsen og andre bøker i samme sjanger, som Barnepiken, Bursdagsgaven, tilbake til Tall Oaks, Øya under havet , osv

Vida, Hazel og Johnny
Tre stemmer bærer likevel tydeligere enn alle de andre – to kvinner og en liten gutt, ufrivillig kastet sammen i et utrivelig fellesskap. Hazel, bilselgerens unge kone, innser raskt at de lokale kvinnene med gamle penger og gamle navn aldri kommer til å akseptere henne som mer enn en håpløs oppkomling. Hun begynner etter hvert å avreagere ved å kjøre fort, gjerne i lett beruset tilstand. Etter en fryktelig tragedie, blir drinkene flere og farten større, og etter et kræsj på sheriffens plen innser til og med den positive Floyd at kona må stagges. Hun sendes bort, dopes ned, og når hun kommer hjem igjen, regjerer hushjelpen Vida. Vida har sin egen grusomme bakgrunnshistorie og sin egen hevnlyst å pleie, og følger ivrig instruksen om å sørge for at husfrua er tilstrekkelig neddopa til at hun ikke kommer seg ut av senga og gjør skam på sin mann.

Den mest rørende skikkelsen er Hazels seks år gamle sønn, Johnny. En redd og rar liten gutt som iverksetter all verdens planer for å vekke moren og få henne opp av senga for å ta til motmæle mot den ubarmhjertige Vida.

 

Bøker blir jo ofte kjøpt på impuls av meg.  Denne siste boken i november lå på et utsalgsbord, i pocket, litt slitt i kantene , halv pris av halv pris og jeg tenkte skitt au, du skal få være med hjem. Stor var overaskelsen da jeg oppdaget at det var bok nummer to av Jeanette Walls. Hvem som hjalp meg med den utvelgelsen vet jeg ikke, men det var i så fall en merkelig tilfeldighet. Jeg oppdaget det ikke før jeg skulle plukke månedens bøker for lesing.

Sølvstjernen av Jeanette Walls. Nok en bok om oppvekst. Mye er nok tuftet på selvbiografien hennes, men den falt i smak hos meg. Dette er en forfatter jeg vil følge fremover. Jeg gleder meg allerede til den tredje boken hennes, Ville hester, som handler om forfatterens bestemor.

Bli med 12 år gamle Bean Holladay på hennes reise for å oppdage sannheten om familien, på hennes opprør mot håpløse oppvekstvilkår, og hennes triumf over voksen urettferdighet.

Året er 1970. Bean Holladay er tolv år, og søsteren hennes Liz er femten år gammel når den artistiske moren deres forlater dem for å finne seg selv. Den svevende moren, som alltid stikker av ved minste tegn til trøbbel, legger igjen nok penger til døtrene sine så de klarer seg en måned eller to.

Når Bean en dag kommer hjem fra skolen og ser en politibil uten for hjemmet sitt, hopper de to søstrene på første buss. De krysser kontinentet og finner veien til Virginia hvor deres onkel Tinsley bor i et forfallende gods, som har tilhørt familien i generasjoner.

 

Ps, for de som vil følge meg på facebook er adressen www.facebook.com/LIllasjel

Bøker lest oktober 2016

Halve oktober ble tilbragt i solen og da ønsker jeg meg litt lett litteratur.

Jeg startet med Nå som jeg har funnet deg av Ciara Geragthy.

Dette var en fin bok. Gjenkjennende på mange vis når man har barn ihvertfall, men også om sorg og savn og at ikke alt går som man ønsker og hvordan man blir preget av det. En stille, fin bok synes jeg. Anbefales.


Tekst under bildene er hentet fra Bokklubben:

Drosjesjåføren Vinnie vet at skolebøker er dyrt, at tenåringsdatteren stadig havner i trøbbel og at den sju år gammel sønnen fremdeles tisser i sengen om natten. Hva han ikke vet, er hvor kona hans er, eller hvordan han vil fungere som alenefar.

Ellen vet hvor mye det koster å ta taxi til fysioterapeuten og kirkegården. Hun vet at hun aldri kommer til å sette seg bak et ratt igjen etter den forferdelige ulykken. Hva Ellen ikke vet, er hvordan hun skal komme seg videre. Hun vet heller ingenting om Vinnie, som hver uke kjører henne til fysioterapi.

Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandres liv.

 

Deretter tok jeg fatt på to bøker av Sarah Jio.

Jeg har lest en av henne før, Frost i mai.http://lillasjel.blogg.no/1472650926_bker_lest_juli_og_aug.html

Nå tok jeg først fatt på Fioler i mars. Ja , frost i mai og fioler i mars, haha.

Vel, den var grei nok som ferielektyre, men det blir disse enkle kjærlighetshistoriene etter samme mal. Kommer fra en mann, tragisk brudd, sorg og drømmer om en ny og vips så dukker han opp. Enkle greier liksom. Jeg anbefaler deg ikke Sarah Jio, hvis du ikke ønsker å lese noe du glemmer i neste øyeblikk.

En ny bok fra forfatteren av Frost i mai, Huset på stranden, Morgengry og God natt, June
Da Emily Wilson var i tjueårene, lå verden for hennes føtter. Hun hadde skrevet en bestselger, hun var gift med drømmemannen og det var ingenting som tydet på at ikke lykken skulle vare.
Ti år senere har lykken snudd. Derfor takker hun ja når grandtanten, Bee, inviterer henne til å tilbringe hele mars måned på Bainbridge Island. Emily lengter etter å slappe av ved sjøen, samtidig som hun kan drive research til sin nye roman. Men så finner hun en vakker dagbok fra 1943, og den viser seg etter hvert å inneholde overraskende forbindelser til hennes eget liv.

 

Jeg hadde jo med enda en i kofferten og startet på nytt, denne gangen med Morgengry. Egentlig var settet ganske så spennende med husbåter og ei som hadde forsvunnet for mange år siden og ingen visste hva som hadde skjedd med henne, men for meg ble det altfor kjedelig. Side opp og side ned med kjærlighetspjatt som fra en typisk stjerneroman på nittitallet. Ja, jeg vet at mange elsker denne type bøker og det skal de få lov til. Vi har alle hver vår smak når det gjelder litteratur og jeg liker feelgoodromaner, men dette var hastverksarbeid. Her kunne Jio lagt mye mer innhold i boken sin enn den unge piken som venter på gubben skal komme hjem fra jobb. Slutten kunne hun også gjort mye mer ut av. Det var som om hun plutselig kom på at hun måtte finne på en slutt så vi fikk vite hva som hadde skjedd med den forsvunnede og der hadde hun dårlig fantasi. Men igjen, kun min mening. Mange elsker Sara Jio, hos meg står hun desverre ikke høyt på leselisten lenger.

 

Ada forsøker å komme til hektene igjen etter en ulykke hun klandrer seg selv for. Hun bestemmer seg for å bryte opp fra det vante livet og alle minnene, og leier en husbåt på Lake Union i Seattle.

Ikke lenge etter at Ada har flyttet inn, oppdager hun en gammel kiste som har tilhørt en kvinne som har bodd på båten før. Det viser seg at Penny Wentworth forsvant sporløst i 1959, men ingen av naboene er villige til å si noe om den gamle forsvinningssaken. Ada begynner å grave i saken, og etter hvert som hun finner ut mer om bakgrunnen hennes, viser det seg at det er en forbindelse mellom Pennys mystiske fortid og Adas egen uvisse framtid.

 

Heldigvis hadde fruen flere bøker i kofferten. Jeg fant frem En himmel av brev av Alyson Richman.

Samme forfatter som skrev Hele livet på en dag. Jeg likte den,men jeg tror jeg likte denne enda mer.

Dette er en bok jeg anbefaler. Bra historie, ble en pageturner for meg. En bok jeg har glad jeg har lest og jeg venter spent på neste av samme forfatter.

Den neste heter Et hav av minner og denne gangen tar hun oss med til Chile. Jeg gleder meg allerede.

Portofino, Italia 1943: En ung kvinne på flukt går av båten i en liten landsby. Hun har falske papirer og er livredd for å bli avslørt av de tyske soldatene som kontrollerer passasjerene. Plutselig dukker en fremmed mann opp og hevder at han kjenner henne. Soldaten lar henne gå, og hun har ikke noe annet valg enn å bli med den ukjente mannen til huset hans på klippene. Det er hennes sjanse til å overleve.
En ny roman fra forfatteren av bestselgeren Hele livet på en dag.

 

Når jeg pakker feriekofferten, er det bøkene jeg pakker først. De ligger ofte klar i en stabel og venter, ukesvis før jeg drar, slik at hver gang jeg ser stabelen kan jeg glede meg. Både gubben og jeg elsker å lese når vi er på tur. Når vi var på cruise et år, døpte barnebarnet hylla ved senga for biblioteket. Der stod de linet opp og ventet på tur. Gubben leser krim og nå henger jeg litt etter på den biten, derfor fant jeg ut at jeg må vel prøve meg på en krim igjen, så vi kan kvitte oss med noen pocketbøker. Gi dem videre til andre som liker å lese.

Jeg leste derfor Løgnen av Yrsa Sigurdardottir. Jeg likte så godt de første bøkene til Yrsa, men nå synes jeg de blir så spøkelsesaktige. De skal liksom hele tiden avspeile at det er noe mystisk der som man ikke kan se. På Island tror jo brorparten av folket at det er et liv etter døden, og jeg er enig med dem i det, men dette blir for dumt for meg. Jeg liker bedre rette etterforskningsaker. Jeg har ikke lest alle av henne enda, Jeg har igjen Dødskipet og så de aller nyeste og jeg skal lese de også, selv om jeg er litt skuffet. Men gubben likte den, så det er nok bare jeg som er litt sær. Man må også holde tungen beint i munnen i denne boken for å holde styr på alle datoer.

Et helikopter er på vei for å hente fire mennesker som er værfaste på et fyr. Når de nærmer seg fyret ser de en kvinne sitte bøyd over en såret mann. Hun har en kniv i hånden, hun kikker opp mot helikopteret og hun skriker …

Løgnen er nok en spennende roman fra Islands store krimforfatter Yrsa Sigurdardóttir. Gradvis avdekker hun sannheten om hva som skjedde ute på fyret, samtidig som hun reflekterer over når man skal la noen leve, og når det er best å la et menneske man er glad i, dø.

 

Bøker lest september, 2016

 

Med store forventninger, etter fantastiske kritikker, begynte jeg på Stoner, John Williams.

Som så ofte skjer med meg når en bok er rost opp i skyene, så blir jeg innmari skuffet.

Hvorfor i all verden mener så mange at dette er en så fantastisk bok.

Den var ok, men ikke noe mer enn det, for meg.

En mann kommer fra fattige kår, blir universitetslektor, gifter seg med en eksentrisk kone, får en datter, litt problemer på arbeidsplassen, er utro, blir så syk og dør. For meg er det ikke noe som gjør denne boken eksempsonelt god. Til tider synes jeg den er kjedelig. Mange ord for å si lite egentlig.  Jeg er ingen litteraturekspert, sikkert derfor den faller til kort hos meg. Helt ok, ikke noe mer.

 

Tekster under bildene, er hentet fra Bokklubben

William Stoner er født mot slutten av det 19. århundre i en lutfattig bondefamilie i Missouri. Han blir sendt til universitetet for å studere agronomi, men forelsker seg i stedet i litteratur og omfavner livet som akademiker. Etter som årene går, møter Stoner motgang på motgang: Hans ekteskap inn i en respektabel familie fremmedgjør ham fra foreldrene, hans karriere bremses, hans kone og datter vender seg vekk fra ham og en skjellsettende forelskelse blir satt under press fra trusselen om skandale. Hans liv er stille, og etter hans død er det få som husker ham. Likevel, med oppriktighet, medfølelse og en intens kraft avdekker denne romanen universelle verdier. Stoner forteller om de konflikter, tap og seire som mennesker gjennomlever selv om de ikke noteres i historiebøkene og tar tilbake betydningen av hvert enkelt menneskes liv. Denne dypt rørende, lysende romanen er en stille, men perfekt leseropplevelse.

 

Jeg leste deretter Oljeregnbuer, Angela Hagen.

Jeg er ikke så veldig glad i bøker fra Norge i nyere tid, men synes boken til Hagen var fin. Hun har en skrivemåte som faller meg lett å lese. Et språk uten altfor mange inngående beskrivelser, men likevel nok til at man går bak fasaden. Boken har kun vel 200 sider og jeg synes kanskje at den kunne vært litt lenger. Jeg kunne tenkt meg å blitt enda bedre kjent med hovedpersonenes oppvekst. Det morsomste for meg var nok gjenkjennelsen av området hun beskriver, klatremiljøet og bensinstasjonen, som også er i mitt minne, da vi kommer fra samme kommune. Jeg likte svært godt at hun beskrev mye av det akkurat som det var, kun enkelte ting var flyttet litt på i forhold til virkeligheten. Gleder meg til å se hva som blir neste bok fra Angela Hagen.

 

En av de første sommerdagene får Tess et postkort. Motivet er bensinstasjonen utenfor Åndalsnes, der hun og broren Tony vokste opp. Norge hadde nettopp funnet olje, faren Frank skulle tjene seg rik, moren Lydia kom fra Amerika og hadde aldri sett slike fjell før. Tretti år har gått siden den gang. Nå har Tony stukket av fra rusrehabilitering, det er han som har sendt postkortet.

Tess reiser til hjemtraktene for å lete etter broren. Der møter hun fjellklatreren Andreas, som var Tonys venn og holdepunkt på institusjonen. De to trekkes mot hverandre. Samtidig blir Tess konfrontert med sin egen familiehistorie: moren som til slutt forlot dem, farens drømmerier og vidløftige planer. Tony har alltid hatt behov for beskyttelse, og Tess er den som har vært der for ham.

Hva om Tony er borte for godt? Døden er alltid verst for dem som er igjen, er den ikke? Noen ganger kan det å forholde seg til sin egen familie virke som det vanskeligste i verden.

“Oljeregnbuer” er en skarpsynt og medrivende roman om forsvinning, risiko, begjær og ville, forrevne fjell.

 

Jeg leste deretter Barndomshjemmet, Lisa Jewell.

Denne boken likte jeg svært godt. Jewell beskriver hvordan en person med samlemani, tenker og føler. Den er skrevet med kjærlighet, ikke fordømmelse.

En med samlemani, samler på opplevelsen knyttet til tingen, enten det er en plastpose eller en reklame. De er redd for at kaster de den tingen, vil opplevelsen bli glemt for dem, at de lykkelige øyeblikkene da vil forsvinne. Det er nok ingen a4 familie dette og vi får følge alle Birdmedlemmene videre i livet til gjenforeningen etter morens liv.

De fire barna i familien Bird har en spesiell, men lykkelig barndom. De vokser opp i et sjarmerende gammelt steinhus i en idyllisk landsby, med lange kvelder i et varmt og koselig kjøkken og med late, solfylte sommerdager i den blomstrende hagen. Moren deres er en vakker og eksentrisk hippie som elsker å gjøre de mest hverdagslige sysler til glitrende øyeblikk i barnas liv.
Under en påskemiddag skjer det en tragedie som er så grufull at den river familien i stykker i årene som følger. Barna blir store, flytter ut og skaper sine egne liv. Snart føles det som de aldri var en familie i det hele tatt. Men en dag må alle reise tilbake til barndomshjemmet – og konfronteres med det som skjedde den påskekvelden da de var små.

 

Undringens makt, Ann Pachett var neste bok ut.

Det var et annerledes eventyr og falt absolutt i smak. Mistenker at noen av kritikerne som blir sitert utenpå boken, bare har lest begynnelse og slutt, for den er ikke så rørende og tåredryppende, men den er en kjekk leseopplevelse. Kunne nok tenkt meg at hun kom seg ut i jungelen litt tidligere og kanskje litt mer fra barndommen istedetfor, men boken anbefales som underholdningslesestoff. Fin bok på solsengen i syden.

Dr. Marina Singh jobber som forsker for et legemiddelfirma, og blir sendt inn i de mest utilgjengelige delene av Amazonas for å finne sin mentor Dr. Annick Swenson. Hun har tilsynelatende forsvunnet i jungelen mens hun jobbet med å fremstille et legemiddel som vil kunne gjøre kvinner fruktbare til langt inn i alderdommen. Undringens makt tar deg med på en magisk reise inn i en eventyrlig og skremmende verden. Marina Singh blir konfrontert med sin egen vanskelige fortid mens hun leter etter sannheten om det dødelige maktspillet rundt en ny vidundermedisin.

 

Avslutningen på måneden er en av de bøkene som gir meg gleden av å lese. Kraften av en, Bryce Courtenay. Den mest leste forfatteren i Australia, kom an Norge, vi vil ha flere oversatt. Kjøpt for 50 kr på boklageret, 700 sider og jeg ønsker meg 3 bind til. Jeg ville ikke at den skulle ta slutt. Jeg vil ha mer Peekay. Denne boken går inn i rekken av mine bedre leseopplevelser og jeg må ha flere bøker av denne forfatteren. Jeg gråt og jeg lo, det er en rekke situasjoner som er så humoristisk skrevet at jeg lo høyt, samtidig gråter jeg over brutaliteten og rasismen og mobbingen. Denne boken har absolutt alt en bok skal ha, for meg.

Romanen handler om Peekay, en hvit gutt som strever med å vokse opp i Sør-Afrika på 30-tallet med rasisme og hat. Han gir aldri opp og blir til slutt dyktig både på skolen og i bokseringen. Han blir et forbilde og en samlende kraft for et nytt Sør-Afrika.

 

 

Bøker lest juli og august 2016

 

Det ble en dårlig lesemåned i juli.

Familie- og bilferie gir ikke rom for lesing, men bøkene går ikke sin vei.

Jeg slår derfor sammen juli og august, for det spiller jo ingen rolle.

Bare så jeg ikke senere lurer på hvor juli ble av liksom.

Man er jo litt glemsk også.

Men du verden det ble mange flotte bøker.

Riktig noen gode opplevelser som anbefales.

 

Først ute var Når syressene hvisker, Yvette Manessis Corporon. Fin bok fra Hellas, for de som er glade i bøker derfra. Fin historie også. En bok jeg koste meg med, selv om den ikke går inn under århundrets beste, anbefaler jeg den. Den gav meg leseglede og det er viktig. Jeg er jo veldig glad i Hellas og gresk mat også, så det var gjenkjennende mye av det.

Tekst under bilder er hentet fra Bokklubben og står i kursiv

Sammen med den vesle datteren Evie er Daphne tilbake på den greske øya der hun tilbrakte så mange lykkelige somre sammen med sin yia-yia, sin greske bestemor. Om noen få dager kommer Stephen, mannen hun skal gifte seg med, og alt er klart for bryllup.

Men gjensynet med bestemoren – og møtet med en mystisk mann – får henne til å tvile på om hun har gjort det rette valget. I løpet av noen intense dager på den frodige greske øya veves myter, magi og bestemorens egne hemmeligheter sammen til en vakker fortelling om kjærlighet og familieliv.

 

Frost i mai , Sarah Jio, var også en fin bok. Lettlest og underholdende. Jeg likte denne boken men må innrømme at jeg var også bittelitt skuffet for jeg har hørt så mange som elsker hennes bøker. Det var nok bare mine forventninger som var for høye for boka var grei den og jeg kommer til å lese alle Jios bøker. Fin bok å ha som ferielektyre. Jeg har en til av henne i bokhylla og den blir nok ikke stående der så lenge før jeg tar fatt på den, kanskje på en solseng i Spania i oktober, tenker jeg.

I Seattle, en vårkveld i 1933, sier alenemor Vera Ray god natt til sin tre år gamle sønn, Daniel, og går på nattskift på hotellet. I løpet av natten begynner det å snø og blåser det opp til storm, til tross for at det er i mai. Når Vera endelig kommer hjem, er Daniel forsvunnet fra sengen sin. Utenfor huset oppdager hun guttens favorittbamse liggende etterlatt på den isete gaten, men alle andre spor er dekket av snøen. Vera prøver febrilsk å finne ut hva som har skjedd med gutten.
I mai måned åtti år senere raser en lignende snøstorm over Seattle. Journalist Claire Aldridge blir satt til å dekke hendelsen og se den i sammenheng med stormen i 1933. Hun kommer over saken med det forsvunne barnet, og blir nærmest besatt av å finne ut av hva som hendte med den lille gutten. Samtidig blir kun klar over en uventet forbindelse mellom henne selv og Vera

 

 Deretter tok jeg fatt på en jeg anbefaler veldig varmt til de som liker bøker som Barnepiken, tilbake til Tall Oaks, Burdagsgaven, osv. Å slentre plystrende forbi kirkegården, Susann Crandall. Dette er en god leseopplevelse for meg. Tar opp problematikken om raser, samt at livet ikke bestandig går på skinner, enten man er svart eller hvit. Jeg har allerede anbefalt den videre til flere og det vil jeg fortsette med. Og vil lese flere bøker av henne. Det flyvende sirkus er utgitt på norsk og jeg håper flere av hennes bøker blir oversatt hvis de er like bra som denne.

Det er 4. juli 1963, den amerikanske nasjonaldagen, og Starla har fått husarrest igjen. Denne gangen fordi hun har knekt nesen på nabolagets plageånd. Det beste Starla vet er å se på paradene på nasjonaldagen, og hun greier å snike seg ut. Uheldigvis blir hun oppdaget. Hun får panikk, og er overbevist om at den strenge farmoren hun bor hos kommer til å gjøre alvor av planene om å sende henne på forbedringsanstalt.

 

Jeg leste så Bak klostermurene, Nuria Esponella. Dette var nok den boken som falt minst i smak i sommer. Den var slett ikke dårlig, men det var ikke helt den store historien bak alle sidene. Det er en bok i Falconesstil, så det er haugevis med spanske navn på personer og områder å holde styr på. For meg som er en hurtigleser, ikke den som leser sakte og tar inn alt, går det litt i surr. Noe av det var ganske spennende, og det er et innblikk i det som foregår bak klostermurene og hvor stor makt klostrene hadde på den tiden. Og selvfølgelig knivingen om makt mellom alle småkongene som var vanlig på den tiden, allianser for så å dolke hverandre i ryggen. Det tar og for seg hvor tøft det var å være bønder som måtte betale skatter til klosteret når de knapt hadde noe å leve for selv. Det var tøffe tideri 1100 tallets Spania. Ok bok, men ikke en jeg vil huske til evig tid.

Historisk roman om det store eventyret. Om kjærlighet, frykt, overtro, personlig vekst og med en intrikat kriminalgåte. Handlingen foregår ved det mektige benediktinerklosteret Sant Pere de Rodes i Nord-Spania på 1100-tallet – et valfartssted for pilegrimer på vei til Santiago de Compostela, Roma eller Det hellige land. Trellen Blai er en foreldreløs gutt med en stor skam på sine skuldre, og jobber under mester Peire, en navngjeten billedhugger som har fått i oppdrag å lage en monumental marmorportal til klosterets kirke. Blai forelsker seg hodestups i mesterens datter, en umulig kjærlighet, og også farlig – for mesteren har lovet henne bort til visegrevens sønn. Mot et fascinerende historisk bakteppe følger vi den unge trellens kamp for frihet og kjærlighet i et brutalt samfunn, og når klosterets berømte relikvier etter apostelen Peter forsvinner, åpner det seg uante muligheter for Blai. Romanen bygger på historiske personer og hendelser, og klosteret Sant Pere de Rodes er i dag en stor turistattraksjon.

 

Mandeltreet, Michelle Cohen Corasanti, var et impulskjøp jeg aldri vil angre på. Rått og brutalt men likevel med håp, får vi igjen møte konflikten mellom Palestina og Israel. Sett fra Palestinernes side, men likevel med ulik vinkling. Minner meg om Morgen i Jenin, som og var en veldig sterk roman med samme tema. Vi møter et brødrepar som går hver sin vei, en mener konflikten bør løses med fred mens den andre ønsker hevn, et stadig tilbakevendende spørsmål.

En bok som etter min mening er en must for alle som ønsker å lese bøker med utgangspunkt i det virkelige liv og brutaliteten som råder der det er krig.

1955. I en fattig palestinsk landsby underlagt israelsk militærstyre, blir tolv år gamle Ichmad vitne til at lillesøsteren blir drept av en landmine. Kort tid etter blir faren arrestert, og familien mister både hjemmet og levebrødet.

Men Ichmad er fast bestemt på å forsørge familien, og ved hjelp av sine ekstraordinære evner i matematikk og fysikk, vinner han et universitetsstipend som gjør det mulig. Studiene bringer ham ut på en inspirerende reise i en verden full av fordommer, men også uendelige muligheter.

Mandeltreet er en evig aktuell roman – en dramatisk og sterk beretning om hat og konflikter, men også en vakker historie full av håp og optimisme.

 

Den sist leste boken i august så ut som en dameroman på utsiden og jeg hadde ikke så store forventninger men den var råbra.

Til vi ses igjen, Dina Jefferies. Dette er Jefferies debut og litt av en debut. Vi følger en mor i sin leting etter sine døtre til hun får forståelse av at de er omkommet og må leve videre med den store sorgen. Samtidig følger vi en av døtrene som vokser opp i troen på at moren er forsvunnet. Men samtidig er denne boken så mye mer. Vi følger hovedpersonen på spennnende leting, blant terroriister i jungelen i Malaya, og datteren som blir misforstått og bortsendt på kostskole. En bok fra et land jeg ikke har lest noe fra, det som nå inngår i dagens Malaysia. En bok jeg anbefaler varmt til alle leseglade. Ikke la dere lure av et platt forsidebilde, boken er så mye mer enn en billig dameroman, det lover jeg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Britisk_Malaya


 

Malaya, 1953. Da Lydia kommer hjem etter en reise, finner hun huset tomt. Det finnes ingen spor etter ektemannen Alec eller døtrene Emma og Fleur. Telefonlinjen er død.

Lydia får informasjon som gjør at hun begir seg ut på en farlig reise gjennom et borgerkrigsherjet land for å finne familien. I mellomtiden forsøker Emma og Fleur å tilpasse seg livet i sitt nye hjemland England. Emma insisterer på å holde bildet av moren levende, og nekter å tro at hun noensinne ønsket å forlate barna sine. Hun kan ikke forstå hvorfor hennes fåmælte far nekter å svare på spørsmålene hennes.

Lydia selv er knust etter det som har skjedd. Så oppdager hun det fulle omfanget av ektemannens ødeleggende forræderi og forferdelige svik.

 

Bøker lest juni 2016

 

Det ble ikke den aller beste lesemåned for meg. Formen sviktet og da har jeg ikke energi til å lese, men de bøkene jeg har lest har vært bra.

Jeg har hatt noen krimbøker som har ventet lenge.

Marcoeffekten av Jussi Adler-Olsen er en av de.

Jeg er veldig glad i Adler-Olsens krimbøker. De er kjempespennende og denne var inget unntak. Er det noen som elsker krim og ikke har oppdaget denne danske forfatteren, ja da har de mye spenning i vente. Den grenseløse og Washingtondekretet venter i hylla.

 


Tekstene under bildene er fra Bokklubben sine nettsider.

Unge Marco er tidlig blitt tvunget inn på en kriminell løpebane av sin onkel Zola. Marco er dyktig, men avskyr alt Zola står for. Og når han oppdager at familien vil gjøre ham til krøpling, ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk så fort som mulig. De grusomme realitetene innhenter ham imidlertid da han noen måneder senere konfronteres med en plakat av en savnet mann. Etter dette kjemper Marco ikke bare for sin egen tilværelse, men også for sitt liv. Zola er på sporet av ham. I Avdeling Q virvles Carl, Assad og Rose inn i en sak som trekker farlige tråder til korrupsjon og forbrytelser helt opp på ministernivå og inn i den afrikanske jungelen.

 

Vi tok en tur til Gdansk en langhelg og da var en bok god å finne på flyet, selv om flyturen tok bare 1 time 45 min.

http://lillasjel.blogg.no/1466434904_gdansk_juni_2016_del_.html

http://lillasjel.blogg.no/1466508508_21062016.html

Blomstene i Shanghai av Duncan Jepson. En bok etter min smak. Historien om Feng som lever et liv i skyggen av sin søster og trives med det. Alle midler blir brukt for å få eldstedatteren gift. Når hun dør, må den yngste og naive Feng, trå inn i sin eldre søsters rolle for ikke å vanære familien og må stille opp til bryllup uten å ane hva hun går til.


 

For en ung kinesisk kvinne i 1930-tallets Shanghai, er det viktigere å tenke på tradisjon og plikter enn personlig begjær. For Feng betyr det, å gifte seg med en velstående forretningsmann i et ekteskap arrangert av foreldrene. Feng blir fanget i en husholdning som er et sted for offentlig seremonier og private grusomheter, hvor hun må oppfylle sin plikt, som betyr å bære fram en mannlig arving til en mann hun ikke elsker. Ettersom årene går forsoner Feng seg med de ofrene, og forferdelige valgene hun har gjort, for å sikre sin plass i familien og samfunnet, samtidig som en voldelig og nådeløs revolusjon feier over Kina. Vil Feng forsones med sin mor? Vil hun treffe igjen sin datter som hun ga bort? Vil hun noen gang kunne elske sin mann?

 

Etter det ble det ny krim, også en som har ventet lenge i hylla. Stalker av Lars Kepler, alias Alexander og Alexandra Ahndorils,. Ja, jeg må bare krype til korset og innrømme det, det var så spennende at jeg måtte kikke bak i boken for å se litt hvem som overlevde. Jeg greide ikke å vente for du verden hvor creepy.  Den var skikkelig spennende og ganske så ekkel. I likhet med Jussi Adler-Olsen anbefales alle Keplers bøker. Den neste boken av dette paret heter Playground. Den har ikke kommet til min hylle enda, men det blir nok og jeg er litt spent på den, for da forlater vi Joona LInna og går inn i en helt ny fortelling.

 

Hvis lyset er på, kan en stalker se deg fra utsiden – men hvis lyset er av, kan du ikke se en stalker som allerede er inne.
Susanna Kern kommer inn fra en joggetur. Hun vrenger av seg klærne og gjør seg klar til å gå i dusjen. Plutselig synes hun at hun hører en lyd ute i hagen, i det svarte mørket utenfor vinduet. Hun ser på vinduet, nærmer seg forsiktig, og stirrer ut. Først da hun står i dusjen, kommer hun på at hun kanskje glemte å låse verandadøra …

Omtrent samtidig mottar politiet en illevarslende film, en film som viser en kvinne som er filmet gjennom et vindu, åpenbart uten at hun vet om det. Neste dag blir kvinnen funnet død.

 

Den siste boka lest i juni er Jenta på klippen av Lucinda Riley. For de som liker feelgood-romaner er denne ganske bra synes jeg. Som alle bøker av denne typen er det lettlest underholdning av den ikke helt troverdige typen. Likevel er disse bøkene mange hundre prosent bedre enn de kjærlighetsromanene man fant i kiosken for 25 år siden, takk og lov. Men at det er en dameroman, ja det er det nok helt sikkert. Kjærlighet og svik og mysterier og gamle gods i England, alt som skal til for å la oss fly bort noen timer.  Jeg har flere av samme forfatter i bokhyllen og det blir nok fin ferieunderholdning.

 

Hvorfor har en hemmelighet fra 1914 forårsaket et helt århundre med kjærlighetssorg? Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Orkideens hemmelighet kommer nå den trollbindende fortellingen om to irske familier som vikles sammen av en tragisk fortid som virker skjebnebestemt til å gjenta seg. For å flykte fra en fersk kjærlighetssorg i New York vender Grania Ryan tilbake til familiehjemmet på Irlands forrevne og forblåste kyst. Her, på klippekanten midt i en storm, møter hun en ung jente, Aurora Lisle, som kommer til å forandre livet hennes på dyptgripende vis.

Simsalabim så var det juli.

 

 

Bøker lest mai 2016

 

Det ble et variert utvalg bøker denne måneden også, heldigvis.

Jeg startet måneden glad og lett med Etter deg av Jojo Moyes.

Jeg likte veldig godt de første hun har skrevet, Et helt halvt år og Den ene pluss en. Jojo Moyes er jo blitt kjempepopulær og jeg er veldig glad i måten hun skriver på. Det er lunt og menneskelig og med litt humor. Jeg likte derfor kjempegodt Etter deg også. Den ble slukt ganske så raskt og sjelen min gledet seg over menneskemøtene i denne boken. Anbefales.

Teksten under bildene i kursiv er fra Bokklubben.

Etter deg av Jojo Moyes er oppfølgeren til suksessen Et helt halvt år. Her kan du lese den videre historien om Lou som slites mellom hendelser i fortida, forpliktelser i nåtiden og en rekke valg hun må gjøre for framtiden.

 

De første månedene gikk jeg løs på krim ,av for meg, nye forfattere. Denne måneden har det vært annenhver krim og vanlig roman., men fortsatt med nye krimforfatterbekjentskaper.  Ja, egentlig mange, nye romanforfattere også.

Frostgraven av Sonja Holterman. Jeg ble ikke oppslukt av denne boken. Den hoppet veldig i tid og sted. Jeg følte at jeg fikk liksom ikke tak i den, men den kom seg på slutten når man fikk nøstet sammen trådene, men ikke en av mine favoritter.

En barnehjemsgutt forsvinner sporløst i dagens Oslo. En mann blir bundet til et tre og henrettet med et skudd i brystet. En tenåringsjente blir dopet, voldtatt og blir liggende i koma. Alt henger sammen, og når journalist Ira Torgrimsson undersøker et narkotikabeslag, begynner hun uvitende å nøste opp gamle hemmeligheter som ender i en kamp på liv og død.

 

Snøbarnet av Eowyn Ivey, har stått i bokhyllen min lenge. Den har også vært med på et par ferier for så å bli med meg hjem igjen, ulest. Nå stod den for tur og den var et eventyr bokstavelig talt. Jeg elsket denne boken. Egentlig er den litt sær og rar og handler ikke om så mye, men likevel krøp den under huden på meg som en bok jeg vil huske. Man må ha sansen for eventyret, skal man like denne, så den er ikke for alle.  Endelig har jeg også klart å begynne å lese av pocketbokhylla selv om det ikke er ferie og det var på tide, for den hylla er nå blitt sprengt etter all pocketsalget som har vært i kjedene i det siste.

Alaska, 1920: I et innfall av lek ved vinterens første snøfall, bygger Mabel og Jack et lite snøbarn utenfor huset sitt i skogen. Neste morgen er snøbarnet borte. Senere samme dag får de glimt av en liten blond jente som springer mellom trærne i skogkanten. Den lille jenta kaller seg for Faina. Hun er et barn av skogen som på uforklarlig vis overlever i Alaskas brutale villmark. Med en uendelig tålmodighet vinner paret jentas vennskap, og ser snart på henne som sin egen datter. De anstrenger seg for å forstå Faina og hennes historie, som er som hentet ut av sidene i et eventyr. Men i dette vakre, voldsomme landskapet er ikke alt slik det gir inntrykk av. Sannheten om Faina vil forandre dem for alltid. En magisk og sterk roman som berører!

 

Den portugisiske tinnstøperen av Rita Hals Gentekos, lest som e-bok. For de som bor i området rundt Farsund må dette være en flott historie.Ja, også for andre som liker romaner fra Norge for 200 år siden. Gentekos er en mester i å beskrive mennesker og områder, svært så vakkert. For meg ble det litt for mye kjærlighetstanker,noe som lett kjeder meg. Jeg føler derfor at den kunne vært nedkortet en god del for min del, for da hadde den fenget enda mer, for historien er jo spennende.


I 1801 sender Farsunds store mann, Jochum Brinch Lund, bud etter to portugisiske fiskere og tinnsmeder som er eksperter på en ny tørkemetode av fisk, den såkalte “New Foundland-metoden”. Dermed kommer Joseph Naìsi og hans bror Joachim til den lille sjøfartsbyen sør i Norge. Her blir de venner med noblessen i byen, og Joseph forelsker seg dypt i en skipperdatter. Men deres kjærlighet er håpløs – Marie er lovet bort til en kollega av sin far. Etter endt jobb med tørkeplassen på Einarsneset får Joseph og hans bror arbeid i smia hos en annen utlending, den italienske tinnsmeden Guiseppe Maroni. Boka forteller om livet i Farsund på 1800-tallet, om den mektige Lund-familien og om andre navngitte personer som levde der på denne tiden. Mye er sant og autentisk, mens annet, slik som Josephs håpløse kjærlighetshistorie, er diktet. Kanefarten til Huseby Gaard har virkelig skjedd, det samme har Halte-Johannes’ illevarslende rop i kirka midt i gudstjenesten, krigen og kapertiden, koleraepedemien og mye, mye annet. Josephs ekteskap fant virkelig sted, likeså byggingen av det staselige “Husan” og festene og bryllupene der. Boka gir et godt inntrykk av livet i Farsund for snart 200 år siden.

 

Da var jeg klar for ny krim. For et par år siden vant jeg 3 bøker av A. J. Kazinski. De to første i pocketutgave har vært med på ferie og gubben har lest dem, men jeg hadde ikke kommet så langt. Wow, sier jeg , for noen spennende bøker. Jeg greide ikke å legge fra meg den første: Den siste gode mann. For et plott og for en spenning. Jeg elsket den. Dette er dansk krim på sitt beste, ihvertfall for meg. Heretter digger jeg Kazinski. A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.

En desemberdag tikker det inn en advarsel via Interpol: En rekke mord er begått på gode mennesker overalt i verden. Likene har tall brent inn i huden på ryggen.
Det hele synes å ha tilknytning til den gamle religiøse myten om de 36 rettferdige som skal beskytte oss alle. Og pilen peker mot København.Politimann og forhandler Niels Bentzon får i oppdrag å finne og advare gode mennesker i Danmark.

 

Jeg har sett en rekke fine omtaler om Tirsdagsdamene. Jeg har ikke lest den første, men jeg hadde Tirsdagsdamene, reisen til Lourdes stående i hylla og den ble nå plukket frem. Jeg ble skuffet. Jeg synes ikke dette var noe all verden. Et altfor oppdiktet og konstruert komplott. Ja, jeg vet at romaner er fiksjon, men her var det som om det var satt opp en oversikt over karakterer og hendelser for å dekke alle persontyper. Ble slett ikke grepet av Tirsdagsdamene. Den kjedet meg rett og slett og jeg var glad den ikke var så lang.


Fem venninner på pilegrimsferd. En henrivende og til tider komisk roman om en reise som forandrer alt. I 15 år har de vært bestevenninner. Hver første tirsdag i måneden treffes de fem damene i sin franske yndlingsrestaurant, og en gang i året hygger de seg med en felles weekendtur. Men dette året er alt forandret: Judith er nettopp blitt enke og vil foreta en pilegrimsreise til Lourdes i sin avdøde manns fotspor. Fylt av omtanke for sin sørgende venninne, beslutter Tirsdagsdamene seg for å følge henne på reisen. Underveis kommer de fem damene litt etter litt på sporet av en hemmelighet, som får konsekvenser for alles liv og setter deres vennskap på en hard prøve

 

Så var jeg tilbake til bok nummer to av A. J. Kazinski. Søvnen og døden. Jeg var spent på om denne kunne være like bra og det var den virkelig. Akkurat like spennende og umulig å legge fra seg. Nå jobber jo jeg med healing og mediumskap og får selv ned beskjeder fra de som har gått bort så et liv etter døden er slett ikke fremmed for min tankegang. Jeg tror energiene våre ikke blir borte. Men om man tror på det eller ei, spiller ingen rolle for boken er kjempespennende uansett. Jeg skal lese alt av Kazinski og jeg har den tredje i bokhyllen på vent, En helllig allianse, og jeg gleder meg . Den gjenfødte morderen er bok nummer fire og den skal og komme til min bokhylle etterhvert.


Gisselforhandleren ved politiet i København, Niels Bentzon, skulle ha snakket henne ut av det. Snakket henne fra å kaste seg i døden denne sommernatten på Dybbølsbro. Men han klarte det ikke. Og der ligger hun. Midt på skinnene med bakhodet knust og en kryptisk beskjed skrevet på hånden. Hvem er hun, og hva fikk henne til å hoppe ut fra broen? Noen eller noe var etter henne ? noe som fikk henne til å velge døden fremfor livet.
Snart går det opp for Niels Bentzon at kvinnen ikke var psykisk syk, men en solodanser ved Den Kongelige Ballet som har vært forsvunnet i to døgn. Obduksjonen viser at hun er blitt druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet fra broen.

 

Forrige måned leste jeg Lucy Clarke, Du elsket alltid havet. Jeg syntes den var fin og tok nå fatt på Den du ikke var av samme forfatter. Jeg likte denne enda bedre enn den første, syntes det var et mer spennende plott i den, selv om det er en såkalt lett underholdningsroman. Jeg har ikke noe imot det bare jeg liker det jeg leser. Jeg skal derfor også lese den tredje, Jeg glemte deg aldri, når jeg får tak i den.

Mange, mange ganger ville jeg fortelle deg sannheten, Eva. Det var alltid samme grunn til at jeg lot være…
De har bare vært gift i åtte måneder da Jackson blir feid på havet av en brottsjø mens han står og fisker. Vitner ser at han blir tatt av de massive bølgene og forsvinner i havet. Tynget av sorg, bestemmer den unge enken seg for å oppsøke Jacksons familie i Tasmania, med håp om at de kan sørge sammen. Jacksons far og bror skjuler hans fortid, men etter hvert avsløres løgnene hennes ekteskap ble bygget på. Bit for bit legges puslespillet, som til sist viser et helt annet og mørkere bilde av ektemannen Eva trodde hun kjente. Hun kan ikke en gang være sikker på om han virkelig var den mannen hun ble forelsket i. Selv om hjertet er fylt av sorg og forvirring, vekkes følelsene hennes på nytt. Men vil hun noen gang klare å stole på andre – og på sine egen vurderingsevne? Og hvordan skal hun gi slipp på følelsene for den mannen som var hennes livs store kjærlighet.
Historien er spunnet sammen av nydelige naturskildringer, levendegjorte karakterer og sterk atmosfære, og b
yr på en vakker historie og spenningsfylte vendinger. Den du ikke var er en gripende fortelling om hemmeligheter, svik og nye begynnelser!

 

Neste krimbok var Gard Sveen, Den siste pilegrimen.

Ingen favoritt, men skal lese den neste boken hans også, Helvete åpent, for å gi han en sjanse til. Jeg brukte litt tid for å komme inn i denne boken, men den ble mer spennende etterhvert og var ikke noe dårlig krimbok. Men jeg nå et ganske så rart følelsesmenneske og jeg fikk ikke helt tak i Tommy,hovedpersonen, og jeg savnet litt det, men han skal få en sjanse til.


Hjemmehjelpen ser at noe er galt da hun ankommer villaen i Holmenkollen. Porten er åpen. Hunden bjeffer ikke. Carl Oscar Krogh svarer ikke. Hun finner både hunden og eieren drept. Carl Oscar Krogh var en av de store motstandskjemperne under krigen. Funn på drapsstedet fører til at politiet mistenker at drapet kan ha noe med krigshistorien å gjøre. Få uker tidligere har noen medisinerstudenter funnet benrester i Nordmarka og politiet finner til slutt tre gamle skjeletter. Politietterforsker Tommy Bergmann er sta og egenrådig. Han trosser politiledelsen og søker etter en sammenheng mellom drapet og skjelettfunnet.

 

Siste bok denne måned var Magikeren av John Fowles. Dette er en eldre bok, først publisert i 1966, men senere revidert av forfatteren, som døde i 2005. Den mest kjente boken hans, som også er filmet er vel kanskje den Franske løytnantens kvinne. Hva skal jeg si om denne boken. Jeg var så i tvil om jeg skulle lese den. Tok den ut av hylla, satte den inn igjen,tok den ut igjen, men bestemte meg for å gi den et forsøk på 100 sider før jeg bestemte meg. Hmmm, hva skal jeg si. Jeg kan ikke anbefale den, for jeg tror i så fall mange vil bli skuffet,  men likevel fascinerte den meg så innmari at jeg leste ut alle 700 sidene, selv om det gikk litt fort i lesingen innimellom, for her var det mange ord og tanker. Det som fascinerte meg var det om menneskesinnet, hvordan vi lar oss lede og lure, men vil så gjerne tro at vi finner den riktige veien. Vi vil så gjerne forstå hva som skjer, men her i boken vet man aldri hva som skjer. Hva er sannhet og hva er løgn. Man får en oppdagelse og tenker at er det sånn det henger sammen for så å finne ut at det meste er iscenesatt for å lure hovedpersonen, så man ender opp med å ikke ane hva som er tilfelle og hva som er rent oppspinn. En merkelig bok men også innmari facinerende på samme tid.  Men ikke en bok for de som ønsker en lesttlest bok med mye handling, her er det mest tankevirksomhet. Det jeg kan si er at hvis du ikke liker den etter de 200 første sidene, legg den fra deg, for den blir ikke bedre, bare enda mer innviklet.

 

Den unge engelskmannen Nicholas Urfe blir engasjert som kostskolelærer på den vakre greske øya Fraxos. Men livet føles tomt, tilværelsen er i ferd med å gå i stå for ham. En dag kommer han over en bortgjemt, elegant villa. Husets eier, den styrtrike Mr.Convhis,synes å ha svaret på alt det Nicholas søker etter. Og snart er Nicholas virvlet inn i en trolldomsaktig labyrint av myter, erkjennelser, forførelser og forvillelser. Han går imidlertid freidig fremad, forvisset om at han her vil finne en nøkkel til en ny og avklaret tilværelse.

 

 

Bøker lest i april


 

Jeg er fornøyd med denne månedens leseopplevelser.

Et variert utvalg bøker.

Noen har jeg likt godt, andre dårligere, akkurat som det bruker å være.

Men jeg har oppdaget flere forfattere som jeg liker, så det er fint.

Den første jeg leste var Villa Magdalena av Santa Montefiore. Jeg har ikke lest noen av henne før, så jeg var spent, men ble skuffet. Banalt og klisjeakitig. Jeg skrev omtale for Boklageret og den omtalen kan dere lese her:
http://lillasjel.blogg.no/1459763325_bokomtale_villa_magda.html

 

 Krim. Susanne Staun, Døderommet.

Det var ikke noe for meg, altfor lange tankerekker og setninger. Og samme skrivemåte både på morder og hovedpersonen rettsmedisiner Maria Krause. Det ble for sært for meg dette. Krim skal for meg være litt mer lettlest og mer om saken, ikke alle tankene til hovedpersonen. Men det er jo smak og behag. Det finnes så mange krimforfattere jeg liker og Susanne Staun blir ikke førstevalg.


Tekstene i kursiv under bildet er hentet fra Bokklubben.

Den 13. juli 2009 finner politiet den nittenårige Emilie skamfert, torturert og etterlatt ved Gudme sjø på Fyn. Dødsårsaken er forblødning, konstaterer retts medisiner Maria Krause, som også finner en merkverdig rød farge på halsen til den drepte piken. Det er ikke kvelningsmerker, men noe Maria Krause i sin tid som rettsmedisiner aldri har sett før. Fargen viser seg å stamme fra svette fra en person som blir behandlet for spedalskhet. Merkelig, ettersom det siste tilfellet av spedalskhet i Danmark ble registrert i 1913. Samtidig blir saken personlig for Maria Krause, da hun ved identifikasjon av den drepte piken oppdager at Emilie er hennes egen datter. Merkelig, ettersom Krause ikke har noen barn. Personlige skygger formørker Krauses profesjonelle overblikk og fører henne inn i situasjoner selv ikke hennes eneste venninne og livline kan redde henne ut av.

 

Men jeg fant flere forfattere jeg vil lese mer av. Sara Blædel blant annet.

De glemte pikene var en spennende bok.De glemte pikene er den sjuende boken om Louise Rick, men den fjerde på norsk. Den åttende heter Dødssporet. Et annerledes plott og en overaskende slutt. Tar også opp et tema som er like aktuelt i dag, nemlig institusjonsbarna og hvordan de blir behandlet. Desverre ikke noe enestående og det leder meg over til neste bok.

I en skog på Sjælland blir liket av en kvinne funnet. I følge rettsmedisinerne har hun vært død i et døgn, og et stort arr på den ene siden av ansiktet burde gjøre det lett å identifisere henne. Men ingen har meldt henne savnet, og kriminalassistent Louise Rick har ingen spor. Hvem er hun? Etter at et fotografi av kvinnen offentliggjøres, blir Louise kontaktet av et vitne som mener det må være Lisemette, som hun for mange år siden hadde som pasient på Eliselund, en anstalt for psykisk utviklingshemmede. På den nå nedlagte institusjonen, venter en ny overraskelse blant de gamle journalene. Det som skjedde på Eliselund viser seg å ha klare forbindelser med drapet, og Louise får hastverk med å finne ut hvordan det henger sammen, før det er for sent. Etterforskningen ripper opp i gamle sår, også for Louise selv, som konfronteres med hendelser hun har gjort alt for å glemme. SARA BLÆDEL (f. 1964) er Danmarks store krimdronning, og bøkene om Louise Rick er blitt solgt i millionopplag, og oversatt til en rekke språk.

 

Den neste boken er en skremmende sann historie, men også skrevet med enorm kjærlighet og medmenneskelig forståelse. Da jeg var usynlig av Martin Pistorius.

Denne boken er en bok alle bør lese. De trodde han var hjernedød i 12 år men han skjønte alt de sa. Enda en bok om hvordan barn og voksne kan bli behandlet på institusjon. Men også all ære til de som gjør jobben sin på en god måte. Det falt både en og to tårer når jeg leste denne boken. 

Denne boken var og en inspirasjon når jeg skrev dette blogginnlegget:

http://lillasjel.blogg.no/1461054903_jeg_m_f_ut_litt_sinne.html

Og når jeg skrev dette:

Kan ikke du være den ene?

Alle trodde den lille gutten var hjernedød. Men han skjønte alt de sa… I januar 1988 blir 12 år gamle Martin uforklarlig syk. Han slutter å snakke og spise. Han sover konstant og er umulig å få kontakt med. Legene skjønner ikke hva som er galt og mener han lider av en ukjent, degenererende sykdom. Martin blir flyttet til en institusjon for funksjonshemmede barn. Familien innser at gutten de elsker er borte. Tror de. Da jeg var usynlig har tatt verden med storm. Boken forteller en hjerteskjærende og gripende historie om en gutt som i 12 lange år er fanget i sin livløse kropp. Ved hjelp av håp og kjærlighet kjemper han seg ut av mørket og tilbake til livet. I denne boken fortelles historien om foreldres motstandskraft, konsekvensene av en feildiagnose, misbruk av grusomme pleiere og den ubegripelige mentale styrken og utholdenheten til Martin. Det er en bok om at det alltid er håp, om at drømmer, kjærlighet og sinnets kraft aldri må undervurderes. Boken om Martins vei tilbake til livet hjelper oss å verdsette vår egen tilværelse og inspirerer til å kjempe for at andre skal få det bedre. En bok du aldri vil glemme.

Etter denne gripende historien, følte jeg for noe lettere lesestoff.

Katerine Webb, En sang fra fortiden. Jeg har lest de to første bøkene av henne, Arven og Det du ikke ser. Arven likte jeg kjempegodt, men Det du ikke ser, ble litt sær for meg. Da likte jeg denne bedre. Ikke noe bok som setter seg i hukommelsen for evig, men grei, avslappende underholdning. De skryter på omslaget at den er uforglemmelig, men det stemmer dog ikke for meg. Men jeg liker Katherine Webb, og har og kjøpt den neste boken av henne, Det forbudte barnet.

Fylt med lidenskap og begjær er EN SANG FRA FORTIDEN en gripende roman om fortid og nåtid og om erindringens svikefulle natur. Med Sunday Times-bestselgeren En sang fra fortiden skriver Katherine Webb en roman om lenge bevarte hemmeligheter og besettende kjærlighet.  1937. I en forblåst landsby ved kysten av Dorset har fjorten år gamle Mitzy Hatcher utholdt en vill og ensom oppvekst. Men ankomsten av den anerkjente kunstneren Charles Aubrey, sammen med sin eksotiske elskerinne og deres to døtre, endrer alt. I løpet av tre somre utvikler Mitzy et sterkt bånd til Aubrey-familien og en dristig forbindelse til Charles. Sakte begynner Mitzy å øyne en fremtidig hun aldri hadde trodd var mulig – samtidig som en kraftig kjærlighet blusser opp i henne. En kjærlighet som vil vokse som hun gjør: fra uskyld til besettelse, fra barnslig forelskelse til noe langt mer farlig. År senere blir en ung mann oppslukt av et bemerkelsesverdig portrett i et kunstgalleri. Portrettet viser en ung pike, og den hastige strektegningen bærer i seg både lengsel og ettertenksomhet. Fascinert av dette portrettet kommer spørsmålene som fører den unge mannen til det forblåste kystlandskapet i Dorset – og til sannheten om de feberhete somrene for lenge, lenge siden.

Jeg tok fatt på Jeg er Freyja, Kristin Marja Baldursdòttir. Ikke falt jeg for Karitas og ikke falt jeg for denne. Det kan selvfølgelig være noe med meg som leser for jeg forstår meg ikke på disse bøkene som skal være så fantastisk, men som for meg er som oppdiktede skolestiler. For meg ble det kjedelig rett og slett men jeg pinte meg gjennom den. Å sammenligne henne med Isabel Allende, blir for meg helt feil. Allende er en fantastisk forfatter mens dette her blir platt og dårlig i forhold.

Tekst fra Bokkilden: Som i bøkene til Isabel Allende og Gabriel Garcia Marquez, reiser leseren inn i en fantastisk verden, der overdådige, makabre og rystende hendelser skjer. Møt den sterke kvinnen Freyja, som gjør som hun vil og har umåtelig livsappetitt. Hun er hjemvendt fra Amerika og setter store følelser og hendelser i sving i den fattige, avsidesliggende fiskerlandsbyen. Hun er en ubendig forsvarer av de utstøtte, står sterk og rakrygget opp for enhver kvinne som er underkuet og hun er målbevisst og fremgangsrik i den lokale handelstanden. Inne i henne brenner en flamme som nekter å tilpasse seg Janteloven og de små forholdene. Kvinnefelleskapet som omgir Freyja blir snart tvunget til å foreta et vanskelig valg: Står lidenskapen og kjærligheten over samfunnets lover?

I facebookgruppen God bok anbefalte noen Cilla & Rolf Bôrjlind. Jeg kjøpte Den tredje stemmen og denne boken var spennende. Disse to har skrevet manus til 26 Martin Beck-filmer og til Arne Dahls serie om A-gruppen i tillegg til en rekke andre tv-serier. Jeg liker jo å se både Martin Beck og A-gruppen og jeg skal kjøpe alle bøkene disse to gir ut. Den tredje stemmen er deres andre bok.Springflo heter den første og Svart daggry, den tredje, og begge skal etterhvert besøke min bokhylle for deretter å være med meg både til godstolen og senga, eller kanskje til og med på ferie. De skal også leses av flere i hustanden, samt voksne uflyttede barn. Det er ikke alle bøker her i huset som får den æren. Noen finner veien i søpla ganske fort. Jeg får ikke til å gi bort bøker jeg synes er dårlige.

Tekst fra Bokklubben

Olivia Rønning er tilbake fra Latin-Amerika. Der har hun lett etter sine røtter, og fattet to store beslutninger: Hun ønsker å bytte etternavn til Rivera, og hun ønsker å slutte i Politiet. Tom Stilton, den tidligere politietterforskeren som tidligere levde på gata, har klart å rydde opp i livet sitt, og nå søker han hevn. Rune Forss, politimannen som fikk ham sparket fra Rikskrim for å beskytte sine egne tvilsomme interesser, bør passe seg.

 

En bok som går i søpla er den neste jeg leste. En herlig røre av Janet Evanovich. En bok jeg fikk gratis hos Boklageret og jeg hadde vel derfor ikke de store forventninger. Jeg liker generelt ikke humorbøker, for jeg har nok en annen humor enn det de har de som skriver humoristiske bøker. Denne skal være morsom, men jeg tror den kan være morsommere på film, for hovedpersonen kan nok være festlig på lerretet, men fra  å skildre hovedpersonen humoristisk til  å beskrive skjending av kvinner på det grusomste blir for meg en stor overgang. En herlig røre er den første boken i serien om Stephanie Plum og for meg er den også den siste.

Møt den arbeidsledige Stephanie Plum: Hun er blakk, bilen er konfiskert, kjøleskapet er tomt og regningene bare hoper seg opp! I ren desperasjon tvinger hun sin fetter, kausjonsmegleren Vinnie, til å ansette henne som – av alle ting – dusørjeger! Forviklingene stiller seg raskt i kø for den ferske dusørjegeren, som ikke akkurat er vant til å måtte hanskes med sleipe og hardbarkede kriminelle. Tar hun utfordringen eller blir Stephanies første oppdrag hennes siste?

 

Men så kommer boken som får meg til å huske hvorfor jeg leser. Svøm med dem som drukner, Lars Mytting. Du verden for en forfatter. Jeg hadde jo sett så mange har anbefalt denne boken og jeg var spent. De første sidene skuffet meg litt og jeg tenkte at dette er da vel litt kjedelig, men du verden hvor fengslet jeg ble. For en historie. For en fantastisk opplevelse. Tusen takk til Mytting. Dette er en bok jeg vil huske, definitivt. Å klare å snekre sammen en sånn historie er bare beundringsverdig, rett og slett. Hurra. Anbefales varmt til både kvinner og menn og til alle aldre.

En storslått familiehistorie spilt ut med de store dramatiske hendelsene i Europa på 1900-tallet som bakgrunn. Perfekt sommerlektyre! Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike. Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar. Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager? Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til? Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris.

Den siste boken jeg leste i april var Du elsket alltid havet av Lucy Clarke. Den ble anbefalt meg når jeg var på Boklageret med det formål å fylle opp igjen bokhylla. Et fint bekjentskap og debutromanen til Clarke. Det er en fin bok på solsengen. Ikke en bok man husker livet ut, men en bok som var en pageturner mens du leste den og fin underholdning. Den du ikke var, av samme forfatter, venter i bokhyllen.

Bokhyllen er nemlig fylt opp igjen av 15-20 nye bøker og gleden er stor.

Innimellom lesingen, skriver jeg jo innlegg som dette:

http://lillasjel.blogg.no/1457174160_05032016.html

http://lillasjel.blogg.no/1462004845_den_str_foran_dren_mi.html

Velkommen til min side på facebook www.facebook.com/Lillasjel


Det er to grunner til at folk reiser. Enten leter de etter noe, eller så rømmer de fra noe. Mia gjør begge deler. Så blir hun funnet død. Hva gjør du om din eneste søster, hun du trodde du kjente alle hemmelighetene til, begår selvmord? Katie blir knust da lillesøsteren Mia blir funnet omkommet på Bali. Hun hoppet utfor en klippe, sier politiet. Men Katie nekter å tro det og starter sin egen etterforskning. Alt hun har igjen etter søsteren, er dagboken fra jorda-rundt-reisen hun var på de siste månedene hun levde. Side for side, land for land, nøster Katie opp i søsterens liv. Det hun oppdager, endrer alt

Nå leser jeg Etter deg, Mojo Moyes