Lillasjel kaster seg ut i nye eventyr

Lillasjel kaster seg ut i nye eventyr

Med fare for å stå igjen med skjegget i postkassa

Hun skrider til verket og skriver bøker

Eller egentlig er det meste skrevet allerede

Jeg planlegger bøker av Lillasjelbildene mine

 

Det begynte med at det var ei som spurte om vi skulle gi ut bok sammen

Hennes bilder og mine ord

Jeg sa at ja, det kan vi jo prøve

Jeg kom så langt at jeg skrev ferdig boken

Men jeg klarte ikke å se den for meg

En stor gavebok

Nei, det ble ikke riktig

Etter turen til England, løsnet det

Etter at fire av mine medelever fortalte meg at jeg skulle skrive bok

Det kom og mange forklaringer på hvordan disse bøkene så ut

Det var ord for dagen, det var vår, sommer, høst og vinter

Det var ord når man var glad og når man var nedfor

Det var da det gikk opp for meg

Ikke en bok, men mange små

 

Det er nemlig mangelvare i dag

Små gave, kosebøker til å putte i vesken

Venninnegave, vertinnegave, oppmuntringsgave, god bedringsgave, unne meg selv noe fint gave, bursdagsgave

Det smalt på plass i hodet mitt

De fem første er med en kunstner/fotograf i hver bok

Jeg sier fem, for det er fem jeg har brukt mange bilder av

Når de fem er ferdig, er det to kunstnere til, men der må jeg skrive mer tekster

Så kommer en serie der jeg setter sammen bilder av ulike kunstnere/fotografer

Det blir en for hver årstid

Det blir den blå boken, med blå bilder

En skal hete Sammen, og være om hvor fint det er å samarbeide

Det blir oppmuntringsboken for de som er litt lei seg for tiden

Ja, kanskje enda flere

En hel serie Lillasjelbøker

Da kan man bla i dem og velge hvilke uttrykk som man liker best

Man kan samle på dem, en på hytta, en i vesken, en på nattbordet, en ved tv-en

Og de kan ikke være så all verdens kostbar, slik at man kan kjøpe dem på impuls

Du verden hvor spennende dette blir

Jeg er ferdig med første bok

Den heter Sjelefred og er med bilder av Eva Christin Hillestad

Utover høsten skal jeg sette sammen 4 bøker til og så skal jeg sende inn til forlagene

Og får jeg nei, ja hva gjør nå det

Jeg har det like fint jeg

Da tripper Lillasjel videre akkurat som før

Det gledes

I dag

 

 

Som en båt på havet

Som en båt på havet seiler vi
Vi seiler gjennom livet
Vi har kanskje ikke valgt vår egen båt
Den er kanskje gitt oss
Kanskje vi strittet i mot det vi var god for, men endte opp med den likevel

Vi må ta til takke med den farkosten som er gitt oss
Men du verden hvor mange muligheter vi kan skape likevel
Hvis vi legger godviljen til
Hvis vi vil
Hvis vi ønsker
Vi kan ro, vi kan padle, er vi heldig har vi fått motor
Kanskje den krangler litt den motoren, skulle nok vært overhalt, ja kanskje til og med byttet ut
Men det er nå bare sånn at vi må ta det vi har fått
Vi må ta det vi har og gjøre det beste ut av det
Vi kommer oss frem dit vi skal
På et vis

Kanskje ønsker vi oss en luksusyacht
Store vakre doninger som durer forbi alle andre
De vinker til deg i det de passerer
Vink tilbake du
Lykken skaper du selv
Den er ikke avhengig av hvilken type båt du har
Lykken kommer i små øyeblikk av gangen
De må du fange selv
Du må være oppmerksom
Du må legge merke til de
Du må legge de inntil hjertet ditt
Det kan du gjøre enten du har stor eller liten båt
Det kan du gjøre om du ror eller padler eller har motor
Det kan du gjøre om du må øse som en gal for å holde båten på vannet

Nå skal vi seile
Vi har medvind, eller er det motvind
Kanskje vi legger ned seilene litt, kanskje vi driver avsted
Litt
Vi driver avsted litt
Det er lov det og
Men mest av alt skal vi leve
Vi skal leve
I dag

Sammen mot noe bedre

Jeg ser på. Norske talenter
Jeg griner
Ja, jeg gjør det
Jeg ser alle følelsene
Jeg ser alle uttrykkene
Det er dans, det er rap, det er sang
Den ene etter det andre
Med en evne til å formidle et budskap
Nydelige mennesker
De griper meg
Og når jeg er berørt, da griner jeg

Det forteller meg at jeg er emosjonell i dag
Tusenvis av følelser
Men det forteller meg mer også
Det forteller meg at vi såvidt har tatt steget ut i en ny verden
En verden der vi endrer verdier
Der de gode verdiene får bre seg
Der vi kan bry oss mer om hverandre

Der vi kan sende hverandre gode tanker
Der vi kan gi hverandre et smil
Istedetfor sinte ord
Rett og slett vise omtanke for hverandre
Glede oss over hverandres fremgang
Og der vi kan se barna
Se hvilken ressurs de er
At de kan bli sett
At de kan bli verdsatt

Jeg tenker at nå må vi ta peiling på en annen verden
Der det vi har inni oss blir viktigere enn hvordan vi ser ut
Der vi kan legge vekt på andre kvaliteter
Vi mennesker er jo så unike
Vi har så mye vi kan bidra med
På det menneskelige planet
Ikke bare når det gjelder makt og karriere og penger
La oss omfavne mangfoldet
Omfavne gleden over livet
Gleden over kjærligheten
La oss leve sammen i fred
Glade for å ha hverandre
Glade for å være i dette livet
Sammen
I dag

//

Love is the new religion of the 21st Century – Recruiting NOW

Everyone is welcomePlease share freely

Posted by Riccardo Ferrari on 26. mars 2010

Har du vært der, der ingen vil være

Har du vært der
Der ingen vil være
Der det er svart
Bare svart
Helt nede i kjelleren
Alene
Du vil bare være alene
Ingen får komme nær deg
Du takler det bare ikke
Gå vekk, sier du
Gå vekk
Du forstår ikke likevel
Du forstår ikke hvordan det er
Hvordan det er her nede i mørket
Det er ikke lys her skjønner ikke
Ikke lys

Hva sier du
Har du med deg lys
Jeg vil ikke ha lys
Tving deg ikke på meg
Jeg har ikke kraft
Et lite lys, sier du kun et bittelite lys
Jeg må tenke litt
Jeg må kjenne etter
Kan du komme igjen
Jeg må ha litt mer tid
Skjønner du
Litt mer tid
Jeg er ikke helt klar enda
Ikke klar for lyset
Men sett det her, litt på siden
Da vet jeg at det er der
Når jeg er klar for det
Da kan det hjelpe meg å vise meg vei
Veien tilbake
Til lyset
Til livet
Takk for lyset min venn
I dag

 

ps. teksten er ikke om meg 🙂

Universet heter det


Universet heter det
Er ikke det litt av et ord
The universe
Ufattelig stort
Mye, mye mer enn vår hjerne kan fatte
Mye mer enn vi noen gang kan forstå
Ikke med vår lille menneskelige hjerne

Og så kommer spørsmålet
Vil vi tro
Vil vi vite
Vi tror jo vi vet det meste allerede
Hvorfor
Hvorfor tror vi at vi er så allvitende
Egentlig vet vi ingenting
Det vi ser og det vi vet, er bare bittesmå fragmenter

Vi kan så mye mer
Vi kan så veldig mye mer
Vi vet bare ikke å nyttiggjøre oss det
Vi har uante muligheter for kunnskap
Ting vi ikke ante var mulig
Vi bruker bare en bitteliten prosent av det hjernen vår er i stand til
Hvis vi ikke er interessert i noe mer, da forblir det sånn

Hvis vi derimot ønsker å utforske mer, er det et helt univers som venter på oss
En utømmelig kilde av visdom
Lærdommen vil ingen ende ta
Vi kan være elev hele livet
Og er det ikke akkurat det livet på jorden er
En skole som hele tiden utvider pensumet
Der du hele tiden får nye bøker
Har du kjent følelsen av å åpne en bok som er helt ny for deg
Det er noe jeg finner veldig spennende
Min bok er enormt stor for øyeblikket
Jeg er bare på de første sidene foreløpig
Ydmyk for alt jeg får lov til å lære
I dag

Alnes fyr

Vi var så heldig å få være turist en dag i eget fylke. Jeg hadde vært på Alnes fyr en gang før og syntes det var så vakkert der. Den gangen var vi med og arrangerte et rebusløp og hadde ikke tid til sightseeing. Nå skulle vi treffe et par fra Texas, som vi møtte på cruise for flere år siden og vi ville ta dem med ut til Alnes.

Og Alnes ønsket oss velkommen med blikkstille sjø og skyfri himmel. Snakk om paradis på jord på en så fin dag.



Etter å ha kjørt to runder rundt bebyggelsen måtte vi spørre oss frem og fikk vite at vi skulle følge stien opp mot fyret. Bilveien var det eneste de ansatte som brukte. Så vi parkerte her nede ved sjøkanten og gikk de få meterne opp til fyret.


De holdt på med landmåling her for det skulle bygges toalett under jorda. Bebyggelsen er nemlig fredeet så derfor kan de ikke bygge toaletter i tilknytning til selve fyret. Det var veldig kjekt å møte så mange entusiastiske mennesker denne dagen som tydelig brant for stedet og fortalte gjerne om Alnes fyr.







Jeg vet ikke hva det er , men noe spesielt er det med fyrtårn. De var jo llivbøyen for skipene før i tiden. Kunne være forskjellen på liv og død.




Vi var så heldig at de hadde et møte i fyret denne dagen og de var velvilligheten selv når vi spurte om vi kunne få komme opp. Snakk om å være heldig. Vanligvis ville det være stengt på denne tiden av året.


Vi starter entusiastisk på første trapp
Og ikke nok med at vi fikk komme inn i fyret men her er jo også en permanent kunstutstilling av Ørnulf Opdahl. Hva kan vel passe bedre i sånne lokaler enn nettopp hans kunst.

Det var og utstilt mange av Opdahls skisser og tegninger

Vi stiger i høydemeter

Nye kunstverk åpenbarer seg. Guds natur innrammet denne gang.



Siste trappen opp.
Vi kom opp og hvem kan klage på utsikten her. Ganske så fint å ha med seg besøkende hit opp og vise dem hvor vakkert et fylke vi bor i.

Jeg elsker den skarpe linjen mellom fjellene og himmelen nå om høsten. Jeg vet ikke hvorfor , men jeg synes den er så vakker.




Det er litt høyt ned ja.

Det viktige lyset.



Jeg ser for meg hvordan det var her inne for mange år siden når det bodde folk på fyret.









Takk til vakre Alnes fyr og Sunnmøre fra en Romsdaling.

Arthur Findlay Spiritual College., siste dag

Siste dagen har vi igjen noen timer før vi skal dra på flyplassen. Vi ble fengslet av kirkegården den første dagen og bestemmer oss for at vi skal tilbake dit. Denne gangen går vi ikke veien, men vi går gjennom enga der hestene går. To av de kommer bort til oss og hilser på.

Når vi så kommer til kirka, kommer en tredje og stiller seg opp ved gjerdet. Vi går tilbake og hilser på og Anne-Berit gir hesten healing. Jeg får et stort hestenuss på nesen før vi vandrer videre.


Hei, sier den, kom tilbake da

Healer Anne-Berit Ingebo.

Hennes blogg finner du her: http://atheasverden.blogg.no/1441826367_sammen.html


Jeg fikk et solid kyss før vi dro videre men da var ikke fotografen parat så jeg har ikke bildebevis 🙂

Kirken og kirkegården er veldig vakker og jeg lar bildene tale for seg. Arthur Findlay og hans kone er begravd her. Det er nye og gamle graver om hverandre, men det er også en ny del utenfor den gamle.











Takk for meg Arthur Findlay for denne gang,. Vi skal ikke se borti fra at jeg kommer tilbake.



Jeg har fått en vakker gave

Jeg har fått en vakker gave
En gave så vidunderlig for meg
Jeg får den igjen og igjen
Den daler fra himmelen ned
Fra kilden der lyset er
Der jeg kommer fra

Hver gang jeg får den, må den pakkes ut
Noen ganger trenger den seg på
Det passer ikke å ta imot den
Da går den sin vei og kommer ikke tilbake
Ikke i sin opprinnelige form
Jeg må gripe den
Akkurat i øyeblikk
Akkurat i det den kommer
Hvis ikke går den tapt
Da kjenner jeg tapet i sjelen min
Sjelen min gråter

Jeg må derfor ta vare på gaven
Ta imot den når den kommer
Ta imot med kjærlighet
Takknemlighet og ydmykhet
Jeg må takke for det som blir gitt meg
Veg vil derfor takke for gaven
Jeg vil takke for ordene som blir gitt meg
Ordene
De guddommelige ordene
Takk
I dag

 

Arthur Findlay, parken

Hvis dere ikke er fascinert av trær så ligg unna dette innlegget. Jeg er nemlig superfascinert over de digre trærne som har stått i hundrevis av år. Parken fra Arthur Findlay og til annekset The Clock Cottage går gjennom en park og den er bare helt ubeskrivelig vakker, både dag og kveld. En kveld kom det og en del energier på bildene men de kommer i et senere innlegg.





Legg merke til lyset som kommer ned gjennom trærne, gjett om det var fint.


For meg er dette kunst på et høyt plan


Inne i skogen lå fredsparken



Det er nesten så man må sette bildene over hverandee hvis man skal se hvor høy trærne egentlig var

Og hvor store stammene var, de var digre, kjempedigre


Men det var og trær som ikke var så gamle. Parken ble hele tiden beplantet


Her er det nyplanting.








Hele veien er det plantet og det står minneord til mennesker som har gått over. De tilhører nok den spirituelle kirken.

Det blir kveld. Stemningen i parken blir nesten enda mer magisk.









En bitteliten orb på venster side 🙂


Siste kvelden var det til og med fullmåne.



Utenfor Clock cottage var det et lite avlukke.



Arthur Findlay Spiritual College.

Jeg spurte om lov til å ta bilder ute og det var ok. Inne er det ikke lov å ta bilder. Kanskje like greit for da hadde jeg nok fylt 10 blogginnlegg for der var det mye detaljer.

Håper jeg klarer å gjenskape stemningen for de som har vært der men også at andre kan forstå hvor magisk dette stedet er.










Jeg gikk gjennom denne parken morgen og kveld for å komme til the Clock cottage og det var en helt magisk stemning, både tidlig og sent.  Jeg skal lage et eget innlegg fra alle de flotte trærne inne i parken. Jeg er jo fortsatt helt henført over sånn flotte, digre trær og jeg lover at der var det mange. Når du gikk der om kvelden og det var mørkt og harepusene sprang over veien for deg så var det magisk. Og likedan om morgenen når fuglene sang og ekornene hoppet fra tre til tre. Sukk.








Jeg kjenner tåren i øynene når jeg ser på bildene. Jeg lengter allerede tilbake.


På denne benken under dette treet var det en nydelig kjærlighetsenergi. Her følte du freden senket seg.

Her på kveldstid. Det var lyssatt ute så det var nydelig å gå ute om  kvelden.



Arthur Findlay i mitt hjerte