Da skriver vi juni.

Sommer, balkong, mye lesing.

Ja, denne måneden skal jeg ha en rolig måned, stort sett hjemme, jeg og bøkene.

Kroppen skal roes helt ned

Jeg tenkte egentlig jeg skulle lese kun feelgood denne måneden.

Jeg har så mange som har ventet lenge.

Men så dukker det opp den ene romanen etter den andre og plutselig er stabelen skyhøy igjen.

Noen har vært i stabel før, men ikke blitt lest.

Nå er de takknemlig for å komme inn i en ny.

Det har ikke vært noe krangling faktisk.

Bare fred og fordragelighet.

Som vanlig er det Leseeksemplar og tekst under bildene er hentet fra omslaget.

Jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese.

Jeg er helt nøytral og sier akkurat det jeg mener.

Håper jeg kan inspirere noen så de finner noe de vil lese.

Bøkene blir ikke lest i en bestemt rekkefølge.

 

Natasha Lester, Tre liv

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

 

Jeg har lest og likt veldig godt alle Lesters bøker og jeg gleder meg sykt til denne. Hun skriver feelgooddrama, basert på virkelige hendelser.

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Natasha Lester, Den franske fotografen

 

Dette er en jeg har begynt på i april,  men lest kun 150 sider av 500. Jeg er allerede fengslet og vet at resten blir bra. Jeg har bare vært for lite hjemme og den er tykk så den har ikke fått være med ut på reise. Jeg gleder meg virkelig til å fortsette og er glad for at også denne femte boken av Lester er bra.

Hun seiler opp som en av mine favoritter når det gjelder historiske feelgooddrama, basert på virkelige hendelser. Har du ikke lest noe av henne enda, anbefaler jeg de veldig varmt. Det er gode romaner, ikke enkel feelgood.

En blanding av mote og motstandsarbeid, under krigen, flere av motehusene jobbet jo i motstandsbevegelsen i skjul, og senere etter krigen når hovedpersonen leter etter en som slapp unna straff. Men hun oppdager at vedkommende også er ute etter henne, og ikke enkelt når hun kun kjenner han på stemmen, hun vet ikke hvordan han ser ut. Men nå må denne vente til juni, da temaet blir feelgood/drama/romaner, for i mai leser jeg seriebøker. Gleder meg til å fortsette 1. juni.

 

 

 

Fra omslaget:En usedvanlig medrivende og smart historie om kjærlighet og krigens offer. Fra den internasjonalt bestselgende forfatteren Natasha Lester som har solgt over 55 000 bøker i Norge. En skjult identitet og en hemmelighet som venter på å bli fortalt … 1943: Krigen raser, og unge Alix St. Pierre blir vervet som spion for de allierte. På oppdrag i Frankrike kommer hun nær en kilde som er villig til å hjelpe henne med informasjon, men det er også en mulighet for at han er dobbeltagent. Så går noe forferdelig galt … 1946: Fast bestemt på å unnslippe sin hemmelige fortid, flytter Alix til Paris for å jobbe for motehuset Christian Dior. Men når en skikkelse fra hennes gamle liv plutselig dukker opp igjen og truer med å sette fremtiden hennes i fare, innser Alix at hun må gjøre noe drastisk for å rette opp i fortidens urett.

 

 

Peter F. Strassegger, Kvil i fred

Leseeksemplar fra Samlaget.

 

Ukjent for meg, det blir spennende. Temaet er interessant.

 

 

Per og kameraten Oskar går i tiande klasse og stel øl, taggar og slåst. Heime slit Per og faren med sorga etter at mora døydde. Kvifor klarar dei ikkje å snakka om det som har skjedd? Og kvifor er Per sint på faren? Per og Oskar røyker hasj og køyrer bil ulovleg. Så ein dag blir dei tekne av politiet, som ber dei om å ta eit oppgjer med det livet dei har levd til no. Men Per er ikkje klar for å leggja alt bak seg enno. Han må ta eit anna oppgjer først. Eit oppgjer som han kanskje vil angra på. Men han må. Noko driv han, han får ikkje fred. Kven er det som ikkje kviler i fred?

Peter F. Strassegger blei nominert til Nordisk råds litteraturpris og Uprisen for sin førre ungdomsroman, Aleksander den store. Den nye romanen hans tek utgangspunkt i same tematikk og landskap: gutar som fell utanfor i ei lita vestlandsk bygd. Kan ein forstå utagerende åtferd hos ungdom på ein annan måte enn gjennom fordømming?

 

 

Valérie Perrin, De tre

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gleder meg.

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

 

Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.

 

Charlotte Weitze, Rosarium

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg måtte Google litt for å finne navnet på denne skogen det er snakk om her, Białowieska-skogen.

https://snl.no/Białowieska-skogen

Det ser ut til å være en spennende leseopplevelse dette.

 

 

 

Rosarium er en slektsfortelling i tre deler, som strekker seg over 100 år og flere kontinenter.

I første del flykter Bror og Søster fra krigen inn i Bia?owie?askogen – Europas eneste urskog (og tidlig på 1900-tallet tsarens jaktmarker). Søster glemmer gradvis foreldrenes språk og begynner etter hvert å ligne mer og mer på det plantelivet som omgir henne – i så stor grad at huden hennes har et tydelig grønnskjær når tsarens sønn kommer over henne under en jaktutflukt.

I del to møter vi botanikeren Johanne, født Johannes, som arbeider med å samle planter fra ulike kontinenter for å bevise at urkontinentet Pangaea har eksistert. Han finner søsters barn innestengt i et kloster, sammen med en helt spesiell rose.

I tredje del møter vi Johannes barn og barnebarn på vei til USA for å feire Johannes 100-årsdag. Den eneste som må bli hjemme er oldebarnet Fine, hun er syk, huden hennes er begynt å bli grønn. Når resten av familien kommer fram til Johannes hus, er jubilanten forsvunnet. Og etter hvert som de leter er det som om gåten om Johanne, hennes vitenskapelige arbeid og familiens egentlige opphav, fortsetter å vokse seg større og villere.

 

John Boyne, Alt som er ødelagt

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen 

John Boyne, Hjertets usynlige stormer

Den hvite fjæren og Hendelsenes hus, står i hylla og venter.  De må jeg snart få lest. De har vært med på flere ferier men blitt med hjem igjen. Og jeg må skaffe meg Gutten på toppen av fjellet.

 

 

Fra omslaget:En frittstående, etterlengtet oppfølger til verdenssuksessen Gutten i den stripete pyjamasen. 91 år gamle Gretel Fernsby har bodd i den samme leiligheten i London i flere tiår. Hun lever et stille, tilbaketrukket og behagelig liv, til tross for hennes dystre bakgrunn. Flukten fra Nazi-Tyskland for over 70 år siden snakker hun aldri om. Hun snakket heller ikke om etterkrigsårene i Paris sammen med moren. Og minst av alt snakker hun om sin far, som var sjefen for en av de mest beryktede og fryktede konsentrasjonsleirene i Polen. En dag flytter det inn en ung familie i leiligheten under Gretel. Nærmest mot sin vilje blir Gretel kjent med den lille gutten, Henry, selv om synet av ham vekker minner hos Gretel som hun helst vil glemme. Da hun blir vitne til en voldsom krangel mellom Henrys foreldre, forstår Gretel at noe må gjøres. Men for å hjelpe gutten må hun fortelle verden hvem hun er. Alt som er ødelagt er en knusende, men nydelig fortelling om en kvinne som må se sin egen fortid i øynene for å innse at det aldri er for sent å være modig.

 

 

Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’  Kjærlighetssanger

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Denne ser veldig interessant ut, men det er den tykkeste denne måneden og det er en liten ulempe. Jeg liker de litt tynnere 😄

 

 

 

Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.

Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.

For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika

 

 

Kristin Hannah, De hjemvendte

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg leser alt jeg kommer over av Hannah, kun en som har falt igjennom her, de andre har vært utrolig bra. Nå har jeg flyttet på denne fra stabel til stabel, så nå må jeg snart få lest den.

 

Kristin Hannah, Nattergalen

Kristin Hannah, Det store ødet

Kristin Hannah, For alle vinder

Kristin Hannah, Sommernatten

Kristin Hannah, Vinterhagen

 

Fra omslaget:

De hjemvendte av Kristin Hannah gir et dypt og realistisk innblikk i hvordan et militært yrke påvirker en familie og et ekteskap.

Alle ekteskap har et bristepunkt. Alle familier har sine sår. All krig har en pris …

I likhet med mange ektepar har Michael og Jolene Zarkades en slitsom hverdag med barn, karriere, regninger og oppgaver … og det mens deres tolvårige ekteskap er i ferd med å gå i oppløsning.
Da Jolene attpåtil blir sendt ut i militært oppdrag og etterlater forsvarsadvokaten Michael hjemme, helt uten erfaring i å ta seg av de to døtrene, går det fra vondt til verre. Som mor er det tøft for Jolene å reise fra familien, men som soldat styres hun av plikten. I brevene hun sender hjem, later hun som at alt er i orden, for å skjerme familien. Krigen kommer til å endre Jolene mer enn noen av dem kunne se for seg, og da tragedien inntreffer, må Michael kjempe sitt livs kamp for familien sin ..

 

 

 

Abi Daré, Jenta som fikk en stemme

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Vg’s omtale:

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/15XeMM/bok-anmeldelse-av-jenta-som-fikk-en-stemme-av-abi-dare-fascinerende-og-underholdende

 

 

Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse.

Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid.

 

 

Ragnhild Kolden, Krig

Leseeksemplar fra Samlaget

 

For hver bok i stabelen, tenker jeg: Denne må jeg bare nå å lese. Slik er det også med Krig.

 

Første del av tobindsverk om den tyske
okkupasjonen og krigsoppgjeret i Noreg.

Det er våren 1940. Gabriel Bratt ventar på bussen heim til familiegardenda tyske bombefly blir synlege mot himmelen. Verdskrigen kjem dundrande som ei øydeleggjande kraft over Innerdalen, og snart held ein tropp tyske soldatar og NS-folk i sentrale posisjonar befolkninga i eit kontrollerande grep. Søskena Gabriel, Gunnar og Margot skal bli varig merkte av okkupasjonen på kvar sitt vis når tilsynelatande små og ubetydelege handlingar får dramatiske konsekvensar for dei og menneska rundt dei. For korleis skal ein handle når det å hjelpe ein ven kan sende deg til fangebrakkene i Sachsenhausen? Når det å oppsøkje ein barndomskamerat kan føre deg rett i hendene på Gestapo? Eller når feil svar kan utsetja deg for den verste pine?

Romanen Krig lèt oss kjenne den tyske okkupasjonen på kroppen. Det som ser ut som kvardag, er eigentleg ein framand tilstand der propaganda vanskeleg kan skiljast frå faktiske nyheiter, der det etter kvart blir umogleg å vita kven ein kan stole på, og der ein må vega sine eigne ord sjølv på kjøkkenet over familiemiddagen saman med sine næraste.

 

 

Tonje Lissandrin, Brytninger

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Novellesamlinger. Jeg er egentlig ikke så glad i noveller eller diktsamlinger, eller kortromaner for den saks skyld, men Lissandrin har en del spennende å komme med og jeg liker det som er litt annerledes innimellom, ikke bare kjøre på det trygge. Brytninger har gått gode omtaler har jeg sett.

 

 

 

En kvinne våkner av to mannsstemmer. Hva skjer om hun følger dem? En lege er på vei til historiens første obduksjon og får en hodeløs opplevelse. Klarer kjendisen å komme seg ned fra fengselstaket? Hvem er speilbildet til kvantefysikeren? Og hvorfor står det «Ne fodias» på en gravstein i Venezia? Lyset bryter, bølgene bryter, menneskene bryter opp og ut. Gjennom Venezias kanaler, vestover mot vitenskapen, østover mot Adriaterhavet, sørover mot Roma og innover mot erkjennelsen. Dette er en novellesamling om menneskers flukt mot noe som ligner på frihet. Hvem er de?

 

Vibecke Groth, Oppdagelsen

Leseeksemplar fra Pitch forlag

 

Denne spurte jeg etter, etter at jeg hadde sett den ene fine omtalen etter den andre. Jeg er spent, for jeg er jo ekstremt på vakt når det står kjærlighetshistorie. Jeg er kresen der og pirkete.

 

 

En altoppslukende kjærlighetshistorie
Aldri hadde hun elsket noen så høyt.
Det eneste hun ville var å være sammen med ham. Men kjærligheten deres får store konsekvenser – mange år frem i tid.

Da moren dør, gjør Julie en oppdagelse som snur livet på hodet. Hva er det moren har gjort? Hvem er hun egentlig?

Julie er på familiehytta på Tjøme. På loftet finner hun en bunke med gamle brev. Det viser seg at det er kjærlighetsbrev; nesten hundre lidenskapelige kjærlighetsbrev fra en mann Julie aldri har hørt om … Gjennom brevene blir hun kjent med en helt annen side av moren, og hun blir også tvunget til å stille spørsmål ved sin egen identitet. Er kjernefamilien hun vokste opp i basert på en løgn? Oppdagelsen setter også hennes eget familieliv i spill. Er hun så lykkelig som hun har innbilt seg, eller har hun bare godtatt ting som de er? Og hva er viktigst – kjærlighet og begjær eller familie og trygghet?

Dette er den første boken i en trilogi.

 

Alex Schulman, Malma stasjon

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Alex Schulman, Overleverne

Jeg anbefaler ofte Overleverne som jeg syntes var en fantastisk roman. Jeg har derfor høye forventninger.

Fem personer sitter på et tog: et ektepar i krise, en alenefar med datteren sin, og en kvinne som vil finne svaret på en gåte moren etterlot seg.

Alle er på vei til Malma stasjon, men ingen av dem vet hvordan skjebnene deres er knyttet sammen, eller at det som skjer på holdeplassen og ved innsjøen, skal forandre livene deres.

Malma stasjon er en besettende fortelling om familiehemmeligheter og urettferdighet som har gått i arv i generasjoner – og jakten på sannheten som kan endre på alt.

Alex Schulman har skrevet en rekke kritikerroste bøker. Han behandler familierelasjoner med en spesiell følsomhet og skildrer klokt hvordan et felles minne kan oppleves forskjellig, og preger forholdet til dem som burde stå oss nærmest.

 

Elizabeth Strout, Lucy ved havet

Leseeksemplar fra Press forlag

 

Elizabeth Strout, Åh, William

Elisabeth Strout, Olive igjen

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

 

Etter å ha lest de to første om Lucy nå i mai, kan jeg nesten ikke vente med å lese mer om henne. Du verden hvor jeg gleder meg.

 

 

Idet en verden i panikk går i lockdown blir Lucy hentet av sin eksmann William og flyttet fra Manhattan til en småby i Maine. De neste månedene er det bare de to, Lucy og William – og deres kompliserte fortid – i et lite hus ved havet.  

 

Elizabeth Strouts bøker er elsket av lesere og kritikere over hele verden. I denne fjerde frittstående romanen om Lucy Barton skildres frykten og utfordringene i et liv i isolasjon, så vel som håpet, roen og mulighetene som de lange, stille dagene kan inspirere til. I hjertet av historien ligger de dype menneskelige relasjonene som forener oss også når vi ikke er sammen. 

«Ingen romanforfattere i samtiden har Strouts ekstraordinære evne til radikal empati, til å se inn i menneskenes essens, til å forene oss uten sentimentalitet. Det var ikke bare at jeg elsket Lucy ved havet; jeg trengte den. Måtte horder av lesere føle seg styrket, trøstet og på alle måter oppløftet av Lucys historie.» 

The Boston Globe 

Kåret til en av årets beste bøker 2022 av The New York Times Book Review, The New Yorker, Oprah Daily, Entertainment Weekly, San Francisco Chronicle, NPR, Time, The Washington Post, PopSugar, She Reads 

Lucy ved havet er en frittstående roman om Lucy Barton.

Les også Jeg heter Lucy Barton, Hva som helst er mulig og Åh, William! 

 

 

Catherine Isaac, En ny begynnelse

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

 

Catherine Isaac, Verden for mine føtter

Cathrine Isaac, Et lite stjerneteppe

Catherine Isaac, Her, nå, alltid

Jeg leser alle Isaac gir ut. Liker du underholdningsbøker, er hun en fin forfatter å følge.

 

 

Dette er en moderne, tankevekkende og uventet kjærlighetshistorie fra bestselgende Catherine Isaac, som har solgt over 80 000 bøker i Norge. Hva er et lykkelig hjem? Rosie nærmer seg slutten av trettiårene og er klar for å gå videre til en ny fase av livet. Men hun og samboeren Max har grodd fast i den lille leiligheten i London, og det føles som om de har prøvd å bli gravide i en evighet. Helt uventet blir hun oppringt av en advokat som meddeler at hun har arvet et vakkert, men falleferdig gammelt hus, ved nydelige Lake District. Med ett kan Rosie gi seg i kast med å skape drømmehjemmet! Men det hele virker for godt til å være sant … Og kanskje er det det?

 

Marit Reiersgård, Sommeren før dagen i mars

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne gleder jeg meg ekstra til for jeg har ventet på den. Jeg liker godt krimbøkene til Reiersgård, men dette er en roman, ikke krim.

Marit Reiersgård, Jenta uten hjerte

Marit Reiersgård, Stolpesnø

 

Sommeren før dagen i mars er et intenst relasjonsdrama, om en moderne kvinnes midtlivskrise.

Hva ville du gjort hvis du var et sted du ikke hadde lov til å være da landet stengte ned i mars i 2020?

En dramatisk dag i mars danner rammen for denne fortellingen, om en kvinne som blir tvunget til å ta et nærmest umulig valg. Hun må bestemme seg for om hun skal dra hjem til den kjedelige, men trygge ektemannen Jørgen eller bli værende hos den livsglade kunstneren og elskeren Andreas. Konsekvensene vil bli dramatiske uansett hva hun bestemmer seg for, ikke bare for henne selv, men også for de som står henne nær.

 

Maggie O’Farrell, Portrett av en brud

Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag

 

Jeg spurte etter denne romanen, for jeg trodde jeg hadde lest en bok av forfatteren før, men jeg har visst blandet henne sammen med en annen. Men jeg har sett fine omtaler og  for meg, nye forfattere, er spennende. Og jeg har visst en i hylla fra før ser jeg, kjøpt for kr 10,-

Jeg skulle lese den i april, men nådde det ikke, så jeg krysser fingrene for juni.

 

 

 

 

Fra omslaget:I 1560 forlater femten år gamle Lucrezia de’ Medici hjembyen Firenze for å starte sitt ekteskapelige samliv med hertugen av Ferrara. Under et år senere er hun død. Dødsårsaken var offisielt «flekkfeber», men ryktene om at hun var blitt myrdet av sin ektemann, var vanskelige å slukke. Få skriver historiske romaner som Maggie O’Farrell. Med «Portrett av en brud» gir hun et fascinerende innblikk i livet ved et italiensk renessansehoff – og i datidens kvinneliv. Som datter i en adelig familie blir Lucrezia nærmest solgt inn i ekteskapet for å knytte strategiske og politiske bånd. O’Farrell skriver glitrende litterært og lar menneskelige tanker og følelser krysse århundrer på en svært engasjerende måte

 

 

Eli Åhman Owetz, Et bedre menneske

Leseeksemplar fra Harper Collins Norge

 

 

Denne har jeg ikke få omtaler av så langt, men de jeg har sett, har vært bra, så er spent.

 

 

 

Kicki elsker livet sitt som Söderbergas frisør. Huset hennes har neonskilt, en gammeldags frisørsalong og et rosa walk-in closet. Hun er lykkelig singel, treffer gjerne menn og blir ofte betatt – helt til det blir snakk om å flytte sammen. Kicki vil nemlig aldri legge bort singellivet. Da hun atter en gang prioriterer en venninnehelg fremfor å besøke moren, blir hun stemplet som egoistisk.

Få dager senere går moren uventet bort uten at Kicki får tatt farvel. Sorgen og skyldfølelsen tvinger henne til å ta en avgjørelse. På invitasjonen til den kommende bursdagen ønsker hun seg to ting:

1. En god italiensk rødvin
2. Forslag til hvordan hun kan gjøre verden bedre.

Mandagen etter festen tar hun fatt på utfordringen. Og ingen mann får sette sin fot over dørterskelen før hun har blitt et bedre menneske.

 

Erin Litteken, Minnevokteren fra Kiev

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Dette er av min favorittsjanger, historisk drama, det må bli bra.

 

 

I 1929 er Katya 16 år, bor på familiens gård og er forelsket i nabogutten. Så kommer Stalins aktivister med sine krav om kollektivisering. Deretter forsvinner de første naboene. Motstanden har sin pris – de som tør å protestere blir borte. En desperat sult rammer landsbygda, kampen om å finne mat utgjør Katyas hverdag. Overlevelse virker som en drøm snarere enn mulighet. Men, selv i de mørkeste stundene finnes det kjærlighet og menneskelighet.
70 år seinere i USA, er Cassie 31, nylig blitt enke med en liten datter. Hun flytter til bestemoren for å ta vare på henne. Der oppdager hun dagboken, som er skrevet på ukrainsk. Hun får uventet hjelp av naboen, Nick. Etter hvert blir hun mer kjent med og tiltrukket av denne mannen. Sammen avdekker de historie. Den bestemorens hadde ønsket å fortelle, men som ble altfor smertefull til å formidle.

«En romantisk kjærlighetshistorie med en mørk fortid. (…) er du på leting etter en kjærlighetsroman, vil jeg absolutt anbefale deg denne.» Nancy Øvrehus, Stavanger Aftenblad

 

Han Kang, Leksjoner i gresk

Leseeksemplar fra Pax forlag

 

Dette er en ukjent forfatter og en roman jeg er svært usikker på, for jeg aner ikke hva som venter meg.

 

 

I et klasserom i Seoul ser en ung kvinne på læreren som skriver på tavlen. Hun prøver å snakke, men det kommer ingen ord. Læreren dras mot den tause kvinnen, for selv er han i ferd med å miste synet dag for dag. Snart oppdager de at en dypere smerte binder dem sammen. Den unge kvinnen har i løpet av få måneder mistet både moren og foreldreretten til sin ni år gamle sønn, mens det som plager læreren er smerten ved å vokse opp mellom Korea og Tyskland, det å bli revet mellom to ulike kulturer og språk, og frykten for å miste selvstendigheten. Leksjoner i gresk forteller historien om to vanlige mennesker uventet brakt sammen – det falmende lyset hos en mann som mister synet, møter stillheten til en kvinne som mister stemmen. Sakte oppdager de en dyp følelse av fellesskap, mens de beveger seg fra mørke til lys, fra stillhet til pust og uttrykk. Dette er historien om et usannsynlig bånd og samtidig en øm kjærlighetserklæring til menneskelig intimitet og samhørighet – en roman som vekker sansene, og som levende maner frem essensen av hva det vil si å være i live.

 

Emma Hamberg, J’appelle Agneta

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Underholdningsroman som visstnok skal være fornøyelig. Humor og romantikk er jo de sjangrene der jeg er vanskeligst så da får vi se. Dette er et forhåndseksemplar, heftet, så den står litt i fare for å bli puttet inn i julitema, pocketsommer.

 

 

Personlighet kan tydeligvis deles inn i fargegrupper. Agneta 49 år føler seg helt gjennomsiktig, og synes hun går i ett med tapeten. Barna er utflyttet og melder bare når de trenger penger. Kollegaene bryr seg ikke om hva hun driver med, og mannen hennes driver med fuglekikking og ulike former for sport. Han forteller Agneta at kroppen er et tempel som ikke må skitnes til med usunnheter. Nei, det er granateplekjerner og Quinoa som gjelder. Agneta spiser gode oster og drikker vin i smug – mens hun ser på oppussingsprogram hvor de renoverer vakre franske gårder.
Så ser hun en jobbannonse: En eldre gutt i Provence trenger en au pair som snakker svensk. Agneta overrasker alle – inkludert seg selv, med å svare på annonsen, og få dager seinere er hun på vei til sitt livs eventyr.

 

Yvette Manessis Corporon, Ved vandringens ende

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Bøker lest september 2021, 13 bøker

 

En bok fra Korfu, det bruker å falle i smak her.

 

Handlingen i Ved vandringens ende er lagt til Korfus pittoreske landsbyer, og er en fortelling med mange lag – her finner vi innslag både av nyere gresk historie, den greske kongefamilien og gresk mytologi, men mest av alt handler boken om kraften og magien i en mors kjærlighet.

Korfu, 1946: Ti år gamle Markos vokser opp i en av Korfus mange fattige familier. Etter en ulykke er det bare han og moren igjen, og de er snart desperate av sult. Markos henvender seg nok en gang til venninnen Katerina og ber om hjelp. Men moren hans vet at det bare finnes én måte å redde det som er igjen av familien.

Katerina har vært Markos’ beste venn så lenge hun kan huske, og mange ganger har hun stukket til ham mat fra foreldrenes kjøkken. Men når kommunistene kommer til den lille landsbyen, blir Katerina og Markos tvunget til å flykte, hver til sitt. Før de tar et tårevått farvel, lover de hverandre at de en dag skal finne tilbake til den lille landsbyen og til hverandre.

Vil de noen gang finne veien tilbake – til landsbyen, til hverandre og til livet slik det en gang var?

 

Kate Morten, Hjemkomst

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Kate Morton, Klokkemakerens datter

Hjemkomst er garantert en som skal bli lest. Jeg så en herlig omtale denne uken. Jeg leser alt av Morton og synes hun er en av de bedre feelgoodforfatterne.

 

 

Ny bok fra forfatteren av Tilbake til Riverton, Den glemte hagen, En svunnen tid, Hemmeligheter, Huset ved innsjøen og Klokkemakerens datter. Julaften 1959, Adelaide Hills: Det har vært en glødende varm dag, og i kveldstimene avdekkes en foruroligende scene ved et idyllisk bekkefar på en sagnomsust eiendom tilhørende Turner-familien. Den lille byen Tumbeela blir med ett sentrum for en av Sør-Australias mest sjokkerende drapssaker. Seksti år senere får Jess, som har jobbet som journalist i London i mange år, en uventet telefon. Hun drar umiddelbart tilbake til Sydney. Hennes kjære bestemor Nora har vært utsatt for en hjemmeulykke i og befinner seg på sykehus. I huset til bestemoren finner Jess en bok som omhandler etterforskningen av tragedien som rammet Turner-familien julaften i 1959. Jess skjønner at det finnes en forbindelse mellom hennes egen familie og denne beryktede saken – som egentlig aldri ble oppklart. Hennes egen familiehistorie hviler på en løgn. Hjemkomst er en familiesaga som spenner over flere generasjoner. Hva gjør vi for dem vi elsker? Og hvor langt er vi villig til å gå for å hindre sannheten i å komme for en dag? «Vidunderlig» Elle «Alle lagene i denne historien inneholder overraskelser for enhver.» Kirkus Reviews

 

 

Mai:

 

 

Lesestabel mai 23, Bøker i serie

 

Mai:

Sven Petter Næss, Passasjeren

Ingrid Berglund, En skygge på min grav.

Jenny Colgan, En evighet for deg

Ellen G. Simensen, Den navnløse arven.

Samuel Bjørk, Hitra

Pernilla Ericson, Spor

Lene Lauritsen Kjølner, Den siste olje

Dina Jefferies, Krigens døtre

 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

 

 

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Så var det dagen i dag.

Været er bedre, det er et lyspunkt.

Men i dag måtte jeg ringe legevakta og få en time.

Jeg har ikke mye krefter fra før, men etter å ha slitt ekstra de siste tre ukene, måtte jeg se om det var en forklaring der.

Egentlig helt fantastisk at jeg greide å gå så mye jeg gjorde, når vi var på Rhodos.

Men det var mange timer for gubben på balkongen, for jeg måtte hvile mye.

Kreftene kom og gikk, men vi fikk utnyttet de gode stundene til lange turer.

Og det er jo en del av hensikten bak disse turene, bevegelse.

 

Men for et styr.

Først strevde jeg med coronatesten, jeg måtte ta før timen.

Jeg tok to, for var usikker på om jeg gjorde det rett på den første.

Jeg har jo tremor så hendene mine skjelver og jeg var stresset, for måtte nå og dusje også.

Prøv å dille med en slik test, når hendene rister og pulsen øker, for du er redd du ikke får til.

Jeg har ikke gjort det før, så jeg nileser bruksanvisning og de som kjenner meg godt, vet at slike bruksanvisninger er jeg ikke god på.

Det var rene komedien her en stund.

Så skulle jeg tisse på glass og glemte glasset,  når jeg gikk på do, enda jeg tenkte på det under testen.

Så fikk jeg ut noen dråper til, men når jeg skulle ta på jakka, satte jeg igjen glasset på skohylla.

Så fikk jeg ut noen dråper på legesenteret.

Ikke nok til å sende inn til dyrkning, men hadde spor av blod, så jeg fikk tilbud om å komme med ny prøve.

Da må jeg hit enda en gang sa jeg og da så hun nok hvor sliten jeg var,  for da tilbydde hun meg penicillin, hvis jeg ville.

Gjett om jeg ville 😁

Når man er slapp og sliten, er det stress å skulle ut med bil og styr igjen.

Så takknemlig gikk jeg på apoteket og hentet medisin.

Nå skal det bli bra igjen.

 

 

Jeg lagde meg frokost og koste meg med noen episoder av MasterChef Australia.

Bare to episoder igjen, de må jeg spare til i morgen.

 

Middag måtte jeg ha.

I fryseren hadde jeg en bit fiskepudding.

Jeg kokte potet og gulrot, tok 2 poteter, men hadde vært nok med en, for jeg spiste ikke opp.

Kokte de sammen med en gulrot og tok vare på kokevannet.

 

 

Kuttet fiskepudding, vårløk og litt av koteletten jeg hadde igjen fra i går.

Store kontraster

Etter at poteten var kokt, surret jeg litt det andre, før jeg hadde på litt mel og spedde med grønnsakskraft og litt fløte.

 

 

Så blandet jeg alt og det ble riktig godt.

Jeg skal bruke samme ingredienser i morgen, kanskje i airfryer, for jeg har mer pudding igjen.

 

 

Jeg skulle jobbet med lesestabel for juni, for den bloggen skal ut i morgen, men er usikker på om jeg orker.

Jeg har behov for hvile,  men kanskje jeg kan gjøre litt.

De fleste bildene er på plass i utkast på bloggen, det gjorde jeg før jeg dro, men tekst må skrives og noen nye bøker har også kommet til.

Og det blir selvfølgelig for mange, men juni blir en veldig rolig måned her, så jeg skal lese mye.

 

 

Jeg skal lese denne, for den har jeg lenge vært interessert i å lese.

Den er vond, basert på virkelige hendelser om menneskehandel.

Skrevet av en som er politi og har dette som fagfelt.

Det er derfor ikke noe jeg leser, før jeg skal sove.

 

 

På senga i kveld, skal jeg derfor lese en av disse to.

Tre liv begynte jeg på i april, men lot den ligge, når jeg skiftet tema i mai.

Kanskje jukser jeg litt og leser mer, for den er veldig bra.

Eller jeg begynner på Den niende kretsen, som er første bok i en serie, men som jeg neppe når å lese ferdig på to kvelder.

Og juni er allerede overbooket, så vanskelig å skvise den inn der også.

Her er det strenge regler.

Nei, jeg tuller litt, men bare litt.

Vi går se når kvelden kommer og hvor langt jeg kommer på Jentene som sprang.

Dette er leseeksemplarer fra Gyldendal, Bonnier Norsk forlag og Harper Collins Norge.

Vil du lese om dem, finner du de her:

Lesestabel mai 23, Bøker i serie

 

 

Slik er denne dagen.

Har du mye å stri med, spurte legen.

Den omsorgen var jo nok til å lure en tåre i øyekroken.

Ja, sa jeg, jeg har litt, men likevel har jeg det godt.

Det er ekstra utmattende innimellom, men jeg har et rikt, godt liv.

Når jeg får sitte i ro, er jeg uten smerter av noe slag og jeg greier å reise og være med på mye spennende.

Da er det slett ikke synd i en på noe vis.

Jeg føler meg heldig.

Ekstra heldig når jeg har funnet årsaken bak plagene og fått medisin.

Lucky me

I dag

 

Det er store kontraster.

Fra sol i Rhodos til surt, kaldt vær i Isfjorden.

Men i går kveld var det varmt, ihvertfall innendørs når vi var hos venner på rekeaften.

Var det vel ikke flott oppdekket?

Jeg var sjåfør for jeg ville tidlig hjem.

Vi kom jo hjem først på morgenkvisten etter å ha reist hele natten.

3 grader var det når vi kom hjem om kvelden.

 

Slik har det vært i dag. 7 grader.

Store vennen ringte og ville ha skyss og vi måtte på butikken og handle litt mat.

Da stakk vi innom lille vennen også.

Heldig vi ❤️

 

 

Så selv om været er dårlig, må vi kose oss likevel.

 

Det er ikke mye fjell å se i dag.

 

Middag må man også ha.

Potet i skiver med hvitløk, chili, litt fløte.

 

På toppen 3 røkte nakkekoteletter.

Airfryer 2x 12 minutt, kotelettene snus halvveis.

 

Hviløk, chili, vårløk, tomater, paprika, salt og pepper,olje, fetaost.

I ovnen 200 grader 25 minutt, med folie på

 

 

 

Jeg tok ut kotelettene for potetene trenge noen minutter til

Hadde jeg fått dette på restaurant ville jeg lovprist kokken.

Det var utrolig godt.

 

 

Jeg trodde jeg hadde lagd nok, men her ble det ikke mye rester.

 

 

 

Det nærmer seg presentasjon av ny lesestabel.

Det er koselig syssel på en regnværsdag.

Og nå melder de bedre vær.

Vi roper hurra.

I dag

Da er vi hjemme igjen.

Vakkert kjørevær både i luften og på veien.

Størsteparten av turen ihvertfall.

 

Nydelig lys på morgenkvisten.

 

Vi ble litt forsinket fra Rhodos etter verdens raskeste innsjekk, der vedkommende sjekket oss inn så raskt at hun ikke hadde tid til et smil.

La bare på pass, skrev ut bagasjelapper og der var vi inne.

 

Men så ble det forsinkelser når vi skulle på flyet så kom ikke avgårde før ved midnatt, nesten en time etter skjema.

 

Utenom det gikk alt tipp topp.

Noen kvalmebyger underveis, men ellers bra.

Litt usikker på hva som rir meg, men har vært i perioder helt skutt.

Bra noen timer og så plutselig uvel og slapp.

Håper inderlig det gir seg snart uten legebesøk.

Mistenker urinveisinfeksjon.

 

 

Gubben tipp topp, ja han er i tipp topp.

Han sov litt på flyet og kjørte så hjem, 5,5 time.

Jeg har dubbet noen ganger i dag, men han har dratt på besøk for å se formel 1.

Han måtte vaske vinduer på bilen, for fruen hadde problemer med å ta bilder.

De ble prikkete gjennom bilruten.

 

Vakkert.

Temperaturen derimot, var slett ikke vakker.

Hjemme

Nysnø i fjellene. Trollstigen var åpen en dag og måtte stenge igjen.

Nå skal vi straks en liten tur i bursdagsfeiring.

Jeg kjører, for da kan jeg rømme hjem ved behov.

Det blir godt å møte vennene igjen.

Vi har behov for å være litt sammen.

I dag

 

Da har vi kommet til siste dag for denne gang.

Det blir godt å komme hjem også.

Det er rart dette, men når man er innstilt på en uke, da vil man hjem etter en uke.

Vi skal gå til Red og spise lunsj, men før det skal vi på Halloumijakt.

Det er er seilbåtrace i dag.

 

Halloumi er en kypriotisk grillost, som vi synes er innmari god.

Jeg kjøpte det til lunsj på Red restaurant en av dagene.

Men det fantes ikke Halloumi på noen av de butikkene vi var innom, men jeg vet råd.

Jeg kan kjøpe på Rema hjemme jeg.

 

 

Pass deg måsefar. Hvis ikke blir det et bad på deg.

 

Neimen, se her da.

Her var en kjenning.

Her står den samme bilen i 2022•

Her er i juli 2021. Tror ikke det har vært noe eu-kontroll på den.

Der borte er hotellet vårt.

Hvis vi kommer igjen, har jeg lyst til å prøve et nytt hotell.

Det er så mye støy her.

Ingen plass der det er rolig og forholdsvis stille.

 

Plutselig ble det fart på gamle gubben grå.

Det var ikke pizza som lokket nei.

 

Jeg måtte trive tak i han og dra han med med meg videre.

 

Stavros og Sissel på Red restaurant.
Vi spiste lunsj her fire av dagene vi har vært her.

Bestandig god mat.

 

Kyllingfilet i fløtesaus med spinat, mandler og tranebær. Nam.

 

Etter å ha sagt farvel til Sissel og Stavros og de andre på Red, tusler vi hjemover.

Da er det morsomt å se hvor mange flotte parkeringer det er her.

 

Siste middag. Svinekjøttboller. Det het gresk kjøttbollesuppe, da sausen var som en suppe.

Og litt lammegryte.

Dessertene var ikke all verden, de er ofte for søte for meg.
Jeg liker de skarpere i smaken, friskere.

 

Det satt en ved bordet og ba så fint.

 

Da drar vi straks hjem.

I dag

 

I dag kan jeg ikke vise frem en rekke flott bilder.

Vi har nemlig hatt en svært lat dag.

 

 

Vi har sittet her i skyggen, ved det ene av de tre bassengene.

 

 

Jeg har lest ut bok 4 i Ruth Galloway serien og skulle begynne på Marit Reiersgård, men oppdaget at jeg hadde tatt med bok 4 istedetfor bok 3.

Da begynte jeg på bok 2 om Lucy Barton og den er nydelig.

Etter lunsj ruslet vi til Veto bar en tur.

Tenk her var det formel 1 på tv. Da var det en som ble interessert.

 

Vi byttet plass så han kunne se bedre.

 

 

Fruen drikker ikke Irish coffee, men Tia Maria, kaffe og krem.

Her satt vi et par timer og slappet av før vi tuslet hjem igjen.

 

 

 

 

Det er bare 600 meter å gå så i dag har jeg vært lat.

Første dagen jeg har holdt gubben med selskap på balkongen.

Jeg har stort sett lagt og hvilt når han har sittet her.

Kjedelig kjerring.

 

Vakkert nå på ettermiddagen, en symfoni i dus blått.

 

To på vingene.

Kan ikke klage på utsikten ved middagsbordet.

Vi har funnet ut at 8 er en fin tid å spise på, for da er mange ferdige og det er roligere her.

 

Bounty, karamellpudding og jordbær.

 

I kveld må vi starte pakking for hjemreise, men blir ikke hentet før 21.00 i morgen kveld.

Nå vil nok gubben ha en gin og tonic og fruen et glass vann.

Takk for i dag

I dag har Sissel tatt oss med til Kalithea Springs.

Det er et romersk bad de har pusset opp.

Det brukes mye til bryllup, filmer og fotografering av fotomodeller, i tillegg til alle turistene.

Turister

Det kostet bare 2,5 euro å komme inn på området.

 

Her har badet vært.

 

Det blå glasset i stjernene er nok kommet på i nyere tid.

 

Men vi kan jo se det for oss de gamle romere som bader her.

 

Her er det solsenger og grillplass og en kafé, men den var stengt nå når vi var der.

Vi kjøpte lunsjen og forfriskninger på Red restaurant etter turen.

Det var mye lurere.

 

 

Det er mange steder for bryllupsfotografering. Broer og buer.

 

 

 

 

Det er jo rene idyllen.

 

Her var det en kjekk kar.

Det var masse rosmarin her og andre urter.

Lavendel.

 

Flere av bildene har jeg lånt fra Sissel, blant annet dette.

 

Så var vi innom et annet badested, Falleraki, før vi vendte nesen hjem igjen.

Gubben og jeg var enig om at Rhodos by, passer oss best.

Vi er jo ikke sol og strand entusiaster, vi liker å rusle rundt og i Rhodos by er det mye å se.

 

Det er store kontraster her i Hellas, som i alle andre land.

 

Cruiseskipet Europa lå til kai i dag. Det seiler verden rundt.

Tilbake på Red, hvor jeg igjen spiste Calamari og drakk strawberry mojito.

Tusen takk til Sissel for turen.

Takknemlig er vi.

I dag

 

I dag har vi vært på nok en vandring.

Formen har vært veldig skiftende nede her, men utrolig nok, kvikner jeg til og klarer å gå lenge.

Og til meg å være i forrykende fart.

Jeg er svært takknemlig for at jeg klarer dette.

I dag gikk turen på nye veier i gamlebyen, vi prøvde å velge andre ruter enn vi har gått før.

Vi startet på vetobar og det er bare 600 m men når jeg kom dit, var jeg så sliten at jeg visste ikke om jeg kom meg videre.

Men etter en lang pause, ble kroppen greiere og ferden startet.

 

 

Jeg tenkte at det er lov å snu, hvis jeg måtte det, men det gikk fint.

Å gå nye veier er alltid inspirerende.

Derfor blir det maaaaaaange bilder i dag.

Denne var jo veldig søt helt til du snakket til den. Da knurret den 😂😂

Dette er Jasmin sa Unni og det var det.

 

Jeg har en mur midt i et kryss. Her har vi gått mange ganger og muren er en pausebenk for meg.

 

På vei inn i gamlebyen.

Og har jeg ikke benk, får jeg henge litt på gubben.

Det er to cruiseskip i dag, men mindre skip, så ikke overbefolket.

Mange stemningsbilder i dag

Her mistet vi gubben en stund.

Han var borte vekk.

Men så kom han durende og ba om 5 euro for han hadde vært på ouzosmaking.

Ouzo med kaffesmak skulle han ha.

Han handler jo aldri noe så stum ab forbauselse, dro jeg opp pengeboka.

Men ble så nysgjerrig at jeg måtte inn og se.

Og selvfølgelig fant jeg meg en krakk og slengte meg ned.

 

Her var det litt å velge i.

Det var et stort rom innenfor disken, fullt fra gulv til tak med flasker.

Unni forsvant inn hun også og jeg var litt redd hun var borte for alltid men hun dukket opp igjen.

Ouzo med kaffe var visst fantastisk.

Skulle vel kjøpt en formel 1 bil til gubben

Gubben minner om når de hadde en sånn folkevognbuss og hele gjengen dro til Trøndelag på ferie.

Vi har hørt rykter om at ikke alle bare gledet seg til de fire ungene skulle invadere huset.

 

Unni ser mye morsomt her.

 

I dag fant vi en typisk gresk taverna.

Og tenk her var det stille, ikke høy musikk som dundrer i ørene. Nydelig var det.

Kanskje det blir vår nye oase her inne i gamlebyen?

 

 

Vær så snill da, Unni, litt tunfisk?

 

Der kom det en til.

Kattene gjør en god jobb med å holde området tomt for mus og rotter.

 

Stifado på gubben, gresk salat til meg og tunfisksalat til Unni og det var hun som var mest populær ja.

 

 

Takk for mat Zizi

Fjellrevensekker selges overalt her.

 

Dette er også en familiebedrift.

Samme eier siden 1970 og se hvor fantastisk det var der inne.

Etter en pitstop, vandret vi videre. Det ble mange små stopp i dag.

 

Se der ja, der er venninnen i full gang med å kjøpe putetrekk, med katter på selvfølgelig.

Nå har fruen begynt å få hjemlengsel og jakten på hjemveien begynner.

 

Vi hadde visst havnet helt nede på cruisehavna.

Sukk, da er det langt hjem.

Vi må ha pitstop på Red restaurant, helt klart.

 

Rhapsody og the Seas i dag.

Men se her. Nok en gang er det noe galt med glasset mitt.

Det er hull i det så det blir tomt med en gang.

Men det er min første i dag i motsetning til mine turkamerater.

Og se hvor blid vi blir når vi får forfriskninger.

Å gå innom Red for en hvilepause og strawberry mojito, var lurt i dag også.

 

På veien hjem, kan vi vinke til Rhapsody som er på vei til Aten.

 

 

Etter en god middag sier vi god natt.

Takk for en fin dag.

I dag

 

Nok en fin dag i Rhodos by.

Vi startet å gå 11.15 for det hadde vi avtalt  med Unni.

Dagens mål er cruisehavnen.

Jeg er jo på treningsleir så vi må ut og gå.

I går kveld var jeg slapp og sliten og på morgenkvisten har jeg vært ganske så uggen, men etter hvile kom det seg heldigvis.

Det har gått veldig fint i dag.

Når vi startet vandringen lynte det og tordnet på alle kanter.

Men vi kom et ganske langt stykke, før vi måtte søke ly.

Det roet seg litt, vi durer videre, men så måtte vi flykte inn igjen.

Her ble det en pitstop med et hyggelig møte med noen trøndere, som var blitt klissa våte.

Gubben var mest opptatt av å få vesken innabords.

 

Men så kom den blå himmelen frem.

Så det vel ikke idyllisk ut her?

 

 

I dag brukte vi Google Maps mindre. Vi tok i bruk fruens intuisjonsgange.

Det førte oss inn på nye veier.

Du verden hvor mange gågater det finnes her i byen.

Vi skal ned her, så til høyre sa jeg.

Til høyre her, æh vi skulle kanskje tatt av en gate tidligere.

Men til havna kom vi.

Unni hadde også kommet til havna.

Men hvor er hun?

 

Gamlebyen er bak murene der, men der er hun ikke.

Å se der, et cruiseskip. Vi kjenner vi nesten sikler. Vi vil på cruise ja.

Unni sitter her ett eller annet sted. Vi leter og leter, for restauranten er både her og der, men vi finner henne.

Jeg bestilte meg en nydelig juice og en dobbel cappuccino.

Det var rimelig spesielt inne der.

Jeg vurderte å gå på do igjen, bare for å ta bilde av dodørene, men gadd ikke.

Var vakre malerier på dørene.

Vi rusler videre mot cruiseskiphavna.

 

En av de nyeste Rccl-skipene Odyssey of the Seas.

Vi har enda ikke fått testet ut de nye skipene til Rccl.

Vi reiser mest med Celebrity cruises, også eid av Royal Caribbean.

Hadde håpet på et cruise i sommer, men nå for tiden er cruisene dyre, veldig dyre.

Vi vil inn i gamlebyen igjen i morgen. Prøve å gå noen nye veier der også.

En paraplybutikk. Den var stengt nå. Kanskje den hadde vært åpen når det høljet ned.

Vi prøver nye veier når vi tar turen til Red, for å spise lunsj.

Litt hit og litt dit, er morsomt.

Jeg spiste grillet Halloumiost i dag.

Til dessert jordbærmojito.

Men det var noe galt med glasset mitt for det ble så raskt tomt og jeg måtte kjøpe et nytt, før det hadde minket hos Unni.

Merkelige greier.

Jeg fant ikke ut årsaken heller.

På vei tilbake, gikk vi forbi Kristins boutique.

Kristin er fra Ottestad på Hedmarken, men har bodd her på Rhodos i 40 år, (sånn cirka).

Hun har mange fine klær og Unni falt for denne flotte silketoppen.

 

Vi følger Unni til hennes hotell, tar en liten stopp der, før vi vandrer hjemover.

Fotomotiver er det plenty av her.

Gubben ojet seg litt over dette arrangementet.

Mens jeg måtte le litt av dette skiltet.

Rom til leie ja!

Vel, det fristet ikke.

 

 

Balkonggutten på vei inn i dusjen. Capsen er snudd i håp om å få brunfarge på den hvite flekken i panna. Slik er det når man jobber med hjelm hele dagen.

Vemodig vinker vi farvel tl Odessey of the Seas.

Hvem kommer i morgen skal tro?

Kan det være at Celebrity Edge besøker oss?

Men nå er en fin dag over.

Takk for i dag