Jeg venter

 

 

Pakkingen har startet.

Det viktigste først.

Men det blir nok ikke så mye lest  nå når vi reiser flere sammen.

 

Jeg er litt i ventemodus.

I morgen er siste arbeidsdag for gubben i byggebransjen.

Heretter blir det trener og tjener på fulltid.

Skal tro om han har tenkt over hvilket mas det blir.

Og han starter brått med en uke i varmen.

Der skal det trenes.

Ja, akkurat nå er det ikke trening.

Kroppen er slapp og sliten og jeg har nok med å få pakket kofferten.

Skal ta meg en liten meditasjonsstund og se om det slipper taket.

 

Jeg prøver å få tømt kjøleskapet, men det når jeg ikke denne gangen.

Litt for mye igjen etter diettrunden og det ble litt for mye kjøpt inn.

Men det meste står seg en ukes tid.

I dag fant jeg en boks med to kyllingbiter og litt kraft.

Tømte det som var igjen av grønnkål, sammen med en paprika, 2 fedd hvitløk, 1 chili, sukkererter og litt purreløk.

 

Etter at det hadde surret litt, la jeg det frosne innholdet i boksen over, så det fikk tine.

 

 

 

Det åpenbarte seg saftig kylling og nydelig kraft.


Det ble kjempegodt.

 

Skulle egentlig lest ut Vannets pakt i dag, for det er ny stabel i morgen, men har 500 sider igjen så det går ikke.

Pluss at jeg er rastløst ventende.

Da blir det mindre lest.

 

Lesestabelen ble presentert i dag, jeg må vel redigere inn denne.

Lesestabel desember, Lett blanding, nyheter og pocket

Slik ble den dagen

I dag

 

Lesestabel desember, Lett blanding, nyheter og pocket

 

Da er jeg klar for desember.

Stort sett er det vel ganske så nyutgitte bøker.

Noen rett i pocket og det er bra, for de skal på ferietur.

Flere av de i desemberstabel er flyttet hit fra andre stabler.

Bestandig stabler jeg opp mange flere enn jeg når over.

Jeg får aldri lest alle jeg planlegger å lese.

Nå i november lager jeg presentasjoner av stablene helt ut mars, siden jeg skal mye på reisefot.

Derfor kan det nok bli litt rot i systemet mitt,  men jeg skal gjøre så godt jeg kan.

Jeg gjør jo ikke dette fordi jeg må, jeg gjør det fordi jeg har lyst.

Det er en luksus for meg i hverdagen, å ha så mange bøker å velge blant.

 

Jeg får leseeksemplarer ,men er ikke betalt eller pålagt å lese de.

Jeg er nøytral når jeg skriver omtaler.

Jeg analyserer ikke bøkene, skriver bare min mening.

Under bildene limer jeg inn teksten som står på omslagene.

Jeg skriver ikke egne resymeer, for det tar tid og det går utover lesetiden.

Dette er min måte å gjøre det på.

 

Denne måneden har det vært litt knuffing.

Dette fordi flere fra november ikke ble lest og de ble flyttet til desember

Men så er det noen som må vente til over nytt år og det var de ikke særlig glad for.

De ble rett og slett irritert, når de så at det kom til nye, som aldri har vært i stabelen før.

Jeg prøvde å argumentere for at disse nye måtte også få lov til å vise seg frem i all sin stas.

Og de som har vært i stabel før, ja de har jo fått vist seg frem, noen til og med flere ganger.

Men at alle var blid, nei, det var de ikke.

Noen av de mest kjente var også litt furtne for å bli flyttet fra november til desember.

De prøvde å presse ut de som lå i november og skrøt av hvor store de var.

Men her er det ikke hvor kjent de er som bestemmer, det er kun hva jeg har lyst til å lese der og da

Det må de bare finne seg i rett og slett.

Og ikke nok med det, men stabelen ble endret helt til det siste, for nye kom til.

Det betyr at enda flere måtte ut og det var slett ikke bra.

De synes rimelig synd på seg selv, kan du tro.

Det er blitt noenlunde rolig igjen nå heldigvis, men det var et sabla leven.

Og de krangler jo på ulike språk også, i munnen på hverandre.

Er det rart jeg blir sliten, sier nå jeg.

 

 

Ja, det glemte jeg. Jeg leser Abraham Verghese, Vannets pakt, 700 sider.

Fantastisk bok som jeg må lese ut før jeg begynner på stabelen.

Leseeksemplar fra Gyldendal.

Forfatteren bak Alene sammen.

 

 

Daniel Silva, Cellisten

Leseeksemplar fra Harper Collins Norge

Dette er en spionthriller. Det går nok rett hjem hos den mannlige delen av reisefølget.

 

 

 

Intrigemesteren Daniel Silva med ny bok om spionen og kunstkonservatoren Gabriel Allon.
En russisk milliardær blir forgiftet og Gabriel Allon spinner rundt i Europa i jakten etter svar. Et musikalsk geni viser seg å være den som har nøkkelen til sannheten om vennens død.
Plottet Allon avslører leder ham til hemmelige kanaler som fører dypt inn i vestlig demokrati, der penger og makt utveksles og truer med å rive ned en allerede skjør global orden.
Cellisten er en spenningsroman som tar pusten fra deg og som nok en gang viser at Silva fortjener sin plass ved siden av le Carré og Forsyth som en av vår tids beste forfattere av spionthrillere.»

 

Ingrid Berglund, Det svakeste ledd

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Berglund liker jeg svært godt og gleder meg til å lese henne på ferie. Hun har gitt ut de tre eldste bøkene sine i heftet format, ypperlig for kofferten. Det er foreløpig helt uaktuelt for meg å ha med lesebrett på ferie. Det første vi gjør når vi kommer frem er å lage oss bibliotek. Vi stabler de opp og det gir oss en ekstra luksus feriefølelse. Fri, sol, lesing. Herlig. Og nå skal bok 1 få være med til Gran Canaria. Bok 2 og 3 skal få reise lenger, nemlig helt til Sydney.

Ingrid Berglund, En skygge på min grav.

Ingrid Berglund, Den svarte svanen

 

Iselin Norman (31) er psykolog. Jobben hennes er å hjelpe mennesker til å komme i kontakt med sitt indre, få dem til å godta det de ser, for slik å finne harmoni med seg selv. Hun lærer dem å bekjempe sine problemer og traumer på egen hånd. Nå er mennene i hennes liv er borte. Og hun makter ikke å hjelpe seg selv.

Den ene mannen var hennes far. Den pensjonerte journalisten og drukkenbolten er død. Det var ikke uventet slik han levde. Det som er uventet, er at noen har drept ham. På åpen gate i Oslo. I fortvilelsen over å ha mistet sin aller nærmeste finner hun styrke til å kvitte seg med den andre mannen i sitt liv, Andreas, hennes store kjærlighet.

Andreas er politimann i Kripos. Iselin skal komme til å trenge ham av den grunn også. For to dager etter sin egen begravelse har Iselins far satt inn en personligannonse i Aftenposten til henne! Annonsen inneholder et stedsnavn, det første sporet av flere som skal lede Iselin og Andreas inn i den siste saken faren arbeidet med – hemmeligheten om det norske tungtvannet. Noen visste at han arbeidet med en sak som aldri måtte komme på trykk.

 

 

 

Jan Erik Fjell, Gjemsel

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

 

Jeg har lest noen av Fjell, men mangler noen, tror jeg leste de tre første og dette er nummer 6. Men jeg har ikke fått tak i de jeg mangler og satser på at jeg greier meg uten. Jeg har så mange gode forfattere som jeg henger etter med. Jørgen Jæger, Trude Teige, Anne Holt, Gunnar Staalesen, Jan Egeland, og flere.

Denne er ikke med på det nye bildet for gubben har stjålet den med seg på jobb. Denne skal være med på ferie.

 

 

En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.

Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.

Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.

 

 

Elly Griffiths, Det tause vitnet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Elly Griffiths, Jenta under jorden og Løgnens hus

Elly Griffith, bok 3, Huset på klippen Og bok 4, En følelse av død.

Dette ble en favorittserie allerede etter første bok. Gleder meg. Ferie og Ruth Galloway sammen, ja bedre kan ikke jeg ha det

 

 

Ruth blir sjokkert og lei seg da hun får beskjed om at hennes venn og tidligere kollega Dan Golding har omkommet i en brann. Men da hun får et desperat brev fra Dan, blir Ruth mistenksom også. Brevet var nemlig sendt dagen før han døde. I brevet forteller Dan om et banebrytende arkeologisk funn han har gjort, og at han fryktet for konsekvensene.

Var Dans død knyttet til funnet? Sammen med politioverbetjent Harry Nelson er Ruth fast bestemt på å komme til bunns i saken. Men noen er villige til å gå over lik for å holde de arkeologiske funnene hemmelige, og snart kan det virke som om ingen er trygge …

Det tause vitnet er femte frittstående bok i suksesserien med arkeolog Ruth Galloway og politioverbetjent Harry Nelson. Elly Griffiths’ krimromaner er elsket og hyllet over hele verden.

 

Elly Griffiths, De utstøtte

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Bok 6 i serien

 

 

 

Under en utgravning ved Norwich Castle finner arkeolog Ruth Galloway skjelettet til mor Krok, en kvinne som ble hengt i 1867 for å ha myrdet flere barn. Politioverbetjent Harry Nelson har ikke tid til drapssaker fra 1800-tallet. Han er dypt involvert i en tragisk sak der tre barn i samme familie er funnet døde. Så skjer det en kidnapping, og det eneste politiet har å gå videre med er en lapp fra gjerningspersonen. Da et TV-team kommer for å dramatisere mor Kroks liv, blir Ruth tilfeldigvis dratt inn i Nelsons politietterforskning.

Er det en sammenheng mellom de døde barna fra Nelsons sak og barnet som er blitt kidnappet? Kan det være samme gjerningsperson som står bak? Og så forsvinner enda et barn …

 

 

Marianne Cronin, 100 år med Lenni og Margot

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Ny forfatter som blir med på ferie, det er jo kjekt. Jeg har sett fine omtaler av denne.

 

 

 

Livet er kort. Ingen vet det bedre enn 17 år gamle Lenni. Men som hun snart vil finne ut, handler det ikke bare om hva du får ut av det livet du har, men også hvem du tilbringer tiden din med.

På sykehuset der hun er innlagt med uhelbredelig kreft, blir hun med i en kunstgruppe. Her treffer hun medpasienten Margot, en frisinnet 83 år gammel kvinne. De finner umiddelbart tonen, og det går opp for dem at de to til sammen har levd i 100 år.

For å hylle disse årene bestemmer de seg for å male episoder fra livet sitt: om å bli gammel og forbli ung, om å spre glede og oppleve vennlighet, om tapt kjærlighet og om å finne den rette.

Båndet mellom dem blir stadig sterkere, og det er tydelig at livet ikke er helt ferdig med Lenni og Margot ennå.

 

Kristin Hannah, Sannhetens øyeblikk

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har lest mange av Hannah, men har også noen igjen. Jeg synes hun skriver bra og det er alltid gripende. Denne er nylig utgitt på norsk.

 

Kristin Hannah, De hjemvendte

Kristin Hannah, Nattergalen

Kristin Hannah, Det store ødet

Kristin Hannah, For alle vinder

Kristin Hannah, Sommernatten

Kristin Hannah, Vinterhagen

 


Sannhetens øyeblikk av Kristin Hannah er en gripende feelgoodroman som vil begeistre hennes mange tilhengere.

De tre søstrene Grey har alltid vært nære. Da moren døde, og faren trakk seg inn i seg selv, hadde de bare hverandre.

Winona, den eldste søsteren, lengter etter farens anerkjennelse. Hun vil heller lese en bok enn å ri på en hest, og selv om hun utdanner seg til en dyktig advokat, vet hun at hun ikke er den datteren han ønsket seg.

Aurora, den mellomste, er den som megler i alle konflikter og vil at alle skal være venner, samtidig som hun selv lever i et ulykkelig ekteskap.

Den yngste, Vivi Ann, er yndlingsdatteren som tar hånd om gården og beundres av alle. Ikke minst av Luke, som har vendt tilbake til den lille byen. Men Vivi Ann har fått øynene opp for den nyansatte gårdsgutten, Dallas.

Da Vivi Ann følger sitt hjerte og tar en skjebnesvanger avgjørelse, forandres alt. Plutselig blir søstrene satt opp mot hverandre, lojaliteten testes og hemmeligheter blir avslørt. Og en grusom hendelse truer med å rive livet deres i stykker.

 

Patricia Wilson, Min greske familie

Leseksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg er svært glad i Wilsons bøker fra Hellas og jeg har kun igjen denne nyeste og en eldre utgivelse igjen å lese. Med mye ferie i vinter, må jeg prøve å få begge lest.

Patricia Wilson, Kaneltreet

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.

 

I denne hjertevarme romanen – basert på nyere gresk historie – følger vi tre generasjon av samme familie, splittet av krig og hemmeligheter.

På den greske øya Kastellorizo må unge Sofía sette sine egne drømmer til side for å hjelpe storesøsteren Maria med hennes stadig voksende familie. Andre verdenskrig truer i horisonten, og søstrene blir snart skilt for alltid …

Olivia er fortvilet etter en vond skilmisse og morens dødsfall. Hun føler seg inderlig ensom, og i håp om å finne ut mer om familien, reiser hun til Kastellorizo sammen med sin grandonkel George. Det var her hennes bestemor Sofía vokste opp, og det var her hennes mor ble født, men stort mer vet ikke Sofía om sin greske familie. Sammen med George begynner hun å grave i familiehemmelighetene, og de blir snart helt oppslukt. Men det er kanskje ikke alle sannheter som tåler dagens lys?

 

 

Marie Næss, Er jeg på jorden som de sier

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Denne ser svært interessant ut.

 

 

18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre. En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være.

Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube – alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk – ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.

 

Jan Erik Vik, Døde øyne ser ikke

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag

 

Litt krim må jeg ha innimellom i stabelen. Døde øyne ser ikke, har fått mange gode omtaler. Jeg har ikke lest den første, men det står de er frittstående, så da går det nok bra. Denne er blitt flyttet litt fra måned til måned, grunnet lite lesing av krim.

 

 

Fra omslaget:Psykiateren Mona Jones er særdeles anerkjent innen sitt fagfelt, men like beryktet for sin utsvevende omgang med menn. Når en ung eiendomsmegler blir funnet drept, trekkes hun ufrivillig inn i saken, ettersom hun nylig har hatt et kort, men lidenskapelig forhold til ham. Etterforsker Emil Ribe blir satt til å løse drapsgåten, som etter hvert også omfatter et nytt drap. Og han møter på flere utfordringer. En av dem er at han selv har hatt en het affære med den karismatiske Mona Jones.

Døde øyne ser ikke er en nervepirrende krimthriller om relasjoner, drifter, fortidens spøkelser og høyt psykologisk spill.
Romanen er frittstående, men karakterene er kjente for dem som har lest En grav å gå til.

 

 

Anders de la Motte, Glassmannen

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Anders de la Motte, De bergtatte 

De bergtatte er en av favorittkrimbøkene mine i år. Jeg krysser fingrene for at Glassmannen er like bra.

 

 

 

 Fra omslaget: Ny bok i Anders de la Mottes bestselgende serie.

Politietterforsker Leonore Asker har så vidt funnet seg til rette som leder for Avdelingen for fortapte sjeler da hennes far tar kontakt etter flere års taushet. Han har politiet i hælene etter funnet av et lik, og forlanger Leonores hjelp. Hun går motvillig med på å hjelpe ham, og innser at hun vet hvem den døde er. Er faren så uskyldig som han hevder?
Samtidig flytter Leonores gamle venn Martin Hill til et avsides gods for å skrive biografien til en mektig næringslivstopp, men oppdager fort at stedet har flere historier – om mystiske lysskjær og lik som mangler øyne.

Mens Asker og Hill nøster i virvaret av tråder, stiger en skikkelse frem fra mørket. En som har sovet lenge og gjør seg klar til å stille sin sult.

Glassmannen er andre bok i Anders de la Mottes bestselgende serie om Avdelingen for fortapte sjeler, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende.

 

Jón Kalman Stefánsson, Gul ubåt

Leseeksemplar fra forlaget Press

 

En av mine favorittforfattere. Han er spesiell. Skriver så annerledes.

 

Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke

Jón Kalman Stefánsson, Stjernenes knitring

 

 

En mor prøver å lære sin syv år gamle sønn Yellow Submarine på munnspill, men hun dør og forsvinner inn i mørket, inn i stillheten. Noen måneder senere blir Beatles oppløst. Igjen sitter en liten gutt med enormt tomrom i livet. En distansert og alkoholisert far gjør ikke dette enklere.

.Vi møter gutten senere i livet som en middelaldrende forfatter i en park i London. Han lurer på om han skal gå bort til åtti år gamle Paul McCartney, som sitter under et eiketre like bortenfor ham. Problemet er bare at forfatteren stadig vekk blir forstyrret av fortiden.

Frodige fortellinger rammer inn en personlig, sår og morsom barndomsskildring, der gutten med nysgjerrighet og innsikt plukker barnetroen fra hverandre. Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.

 

Maaza Mengiste, Skyggekongen

Leseeksemplar fra forlaget Press

 

Jeg elsker å lese bøker fra andre land og tidsepoker.

 

 

Har krigen et kvinnelig ansikt? Eller et ansikt i det hele tatt? 

 

Skyggekongen er en storslått episk roman som kaster lys over de kvinnelige soldatene som er utelatt fra den afrikanske og europeiske historiefortellingen. 

Etiopia, 1935. Ungjenta Hirut har nylig mistet begge foreldrene og strever med å finne sin plass som hushjelp hos Kidane, offiser i keiser Haile Selassies hær, og hans kone Aster. Mussolinis styrker nærmer seg, og Kidane skynder seg å mobilisere sine beste menn før italienerne invaderer. Hirut befinner seg brått i en verden av tyveri og vold, av svik og voldsomt sinne. 

Idet krigen begynner for alvor, lengter Hirut, Aster og de andre kvinnene etter å gjøre noe mer enn å pleie de syke og begrave de døde. Når de dårlig utstyrte etiopierne taper slag etter slag og keiser Haile Selassie til slutt drar i eksil, kommer Hirut opp med en plan for å opprettholde kampmoralen – og inspirerer andre kvinner til å ta til våpen mot italienerne. 

 

 


Gill Paul, Søstre i krig

Leseeksemplar fra Aschehoug

Gill Paul venter og venter og jeg vil lese, men så er det å komme dit, når det er så mange som sloss for en plass i lesekøen. Denne vil bli prioritert denne måneden.

 

 

 

Året er 1854. Lucy Harvington trosser sin familiens formaninger og giftet seg med offiseren Charlie Harvington. Sammen drar de til Ukraina hvor han skal kjempe i Krimkrigen. Lucy og de andre kvinnene blir maktesløse i møte med krigens redsler. Her dag frykter de for mennenes liv, og det er syke og skadde soldater overalt. De oppdager også at hæren ikke har ofret en tanke på kvinnene som følger mennene til fronten. Og hva om Charlie dør – hva skjer med Lucy da?
Dorothea blir så bekymret for Lucy, at hun på tross av familiefeiden drar for å finne henne. Hun slutter seg til en delegasjon sykepleiere under ledelse av Florence Nightingale. Ingen av søstrene aner hvilke prøvelser de vil møte på hver sin kant. De plages av sykdommer og strever med den nådeløse kulden. Men i skyggen av krigens redsler finnes også muligheter til å oppleve kjærligheten.

 

 

 

Shaunna J. Edvards og Alyson Richman, Som en rød tråd

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Mange av mine favorittforfattere i desember. Jeg leser alt av Richman og har likt alle.

 

Alyson Richman, Den lange reisen

Alyson Richman, Skyenes hemmelighet

Alyson Richman, Et hav av minner

Timer av fløyel, Alyson Richman

 

 

Fra omslaget: En kraftfull roman, løst inspirert av forfatternes familiehistorier, som kommer til å sitte i leseren i lang tid.
New Orleans, 1863. En ung kvinne har i all hemmelighet funnet en genial måte å bistå i borgerkrigen på: Stella broderer kart på stoffrester, og hjelper på den måten slaver med å rømme og finne veien til nordstatshæren. Men arbeidet er farlig, for Stella er bundet til en mann som ikke ville nølt med å drepe henne dersom han hadde visst om virksomheten hennes.
Samtidig, i New York, lapper en jødisk kvinne sammen et teppe til mannen sin, en soldat fra nord stasjonert i Louisiana. Lily er engasjert både politisk og i syklubben: De lager bandasjer og varme tepper til soldatene de alle håper skal komme trygt hjem. Men når ektemannen ikke gir lyd fra seg på flere måneder, beslutter Lily å legge ut på den lange reisen sørover for å lete etter ham.
Veiene deres krysses når disse to kvinnene risikerer alt for kjærlighet og frihet under den brutale borgerkrigen. Det uventede møtet lærer dem at selv de skjøreste tråder kan redde
liv.

 

Pam Jenoff, Kodenavn Zafir

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Enda en favoritt.

Pam Jenoff, Jenta med blå stjerne

Pam Jenoff, Stjerner over Paris

Pam Jenoff, Skjulestedet

 

 

 

 

Fra omslaget:Kodenavn Safir er inspirert av virkelige hendelser, og er en sterk roman om kjærlighet, familie og en ung kvinnes utrolige kraft i en vanskelig tid.
1942: Hannah Martel klarer med nød og neppe å flykte fra nazistene etter at forloveden blir drept i et angrep. Hun kommer seg om bord på et skip som skal til Amerika, men blir nektet å gå i land. I sin desperasjon reiser hun til sin kusine Lily, som bor i Brussel. Hannah er fremdeles i livsfare og vil gjøre alt for å komme seg vekk fra Europa. Snart har hun ikke annet valg enn å oppsøke undergrunnsmiljøet hun helst ville ha lagt bak seg.
Hannah blir med i et hemmelig motstandsnettverk ledet av en mystisk kvinne ved navn Micheline og hennes bror Mateo. Men en stor feil gjør at Lilys familie blir arrestert og plassert på toget til Auschwitz, og Hannah står brått i en voldsom lojalitetskonflikt. Hvor mye er hun villig til å ofre for å redde dem hun elsker?

 

Isabel Allente, Vi den kjenner mitt navn

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Og for ikke snakke om Allente. Tror jeg skulle hatt flere dager i desember.

 

Isabel Allende, Violeta

Isabel Allende, Den japanske elskeren

Isabel Allende, Over havet

Isabel Allende, Etter vinteren

 

 

Fra omslaget:Wien, 1938: Samuel Adler er fem år gammel da faren forsvinner under Krystallnatten. Denne natten mister familien alt, og for å redde sønnen skaffer Samuels mor ham en plass på et tog fra det nazi-okkuperte Østerrike til England. Han går om bord alene, og med seg har han ikke annet enn et klesskift og fiolinen sin.

Arizona, 2019: Åtti år senere går Anita Díaz og moren hennes om bord på et annet tog, på flukt fra El Salvador til USA. Men ved ankomst blir de skilt fra hverandre, og syv år gamle Anita befinner seg plutselig alene i en flyktningleir for barn. Mens en ung sosialarbeider prøver å spore opp moren hennes, søker Anita trøst i en magisk fantasiverden.

Vinden kjenner mitt navn er både aktuell og tidløs – en roman om skjebnene til de mest uskyldige ofrene for krig og flukt: barna. På gripende vis skildrer Allende barns utrolige evne til å finne trøst i fantasien, musikken og fortellingene – også når virkeligheten er som mørkest.

 

 

Lars Mytting, Skråpånatta 

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Lars Mytting, Søsterklokkene

Lars Mytting, Søsterklokkene

 

 

 

 

 

Tredje og siste bind i Lars Myttings romantrilogi!

Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.

 

 

Kristin Harmel, Datteren i Paris

 

 

 

Kristin Harmel, Datteren i Paris

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Harmel svikter ikke. Enda en altoppslukende bok fra Paris, andre verdenskrig. Umulig å legge fra seg før den var ferdig lest.

Det handler om de som måtte sende barna sine bort for at de skulle være trygge.

Hvordan traumene forfølger en og det er vanskelig å leve videre.

Jeg liker å lese forfatterens merknader bakerst i boken, men gjør ikke dette før etter at boken er lest, for her røpes noe av handlingen som er svært viktig. Det gjorde ikke meg så veldig mye, men jeg tror det vil ta bort mye av spenningen fir mange.

Dette er Kristin Harmel på sitt beste, synes jeg. Jeg har likt alle bøkene hun har skrevet, noen dog litt mer enn andre. Hun er i denne romanen tilbake i den lille landsbyen hun var i Boken med glemte navn, men bøkene er ikke i serie, så de kan leses frittstående

 

Andre bøker av forfatteren:

Kristin Harmel, Skogens usynlige stjerner

Kristin Harmel. Boken med glemte navn

Kristin Harmel, Vingårdens hemmelighet

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Kristin Harmel, Der valmuene vokser

 

 

 

To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover.
Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres.
Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus.
Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.

 

Nå leser jeg:

Abraham Verghese, Vannets pakt

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

ALENE SAMMEN -Abraham Verghese

Alene sammen var en vidunderlig bok og jeg gleder meg derfor veldig til ny bok av Verghese.
Den har fått gode kritikker.

100 sider og jeg er oppslukt.

 

 

 

 

En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt.

Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner?

Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.

 

 

 

November:

Lesestabel november, tema nyheter og jul, endret versjon

Abdulrazak Gurnah, Svik

Anette Bjergfeldt, Livet er fullt av flodhester

Camilla Davidsson, En julestorm

Jenny Fagerlund, Den siste adventskalenderen

Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd

Milly Johnson, Julestormen

Sarah Morgan, Når lysene tennes.

Veronica Henry, Jul i Strandhuset

Natalie Normann, Juleselskapet.

Julebøker 2023, 9 bøker lest

Gunn Marit Nisja, Gullungen

 

 

 


 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

September:

Bøker lest september 23, 11 bøker.

Oktober:

Bøker lest oktober 23, 9 bøker + pluss litt til

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Continue reading “Kristin Harmel, Datteren i Paris”

Puhhhhh, der ja

 

 

 

Puhhh, der dalte jeg ned i godstolen.

 

I dag måtte jeg avsted og ta blodprøvene mine, så de er klar til Lars Omdal ringer meg, siste uka før jul.

Jeg ser folk er svært opptatt av julefeiring.

Det er ikke jeg.

Merkelig hvordan dette har endret seg med årene.

 

Før var jeg veldig “julete”.

Nå gjør det meg ingenting om jeg hadde sittet alene julaften.

Men jeg husker hvor sint jeg var på min mor som ikke orket å pynte til jul lenger.

Før var julen magi.

Den brakte med seg så mye vi ikke hadde resten av året.

Nå lever vi i overflod, veldig mange av oss.

Og for de som har dårlig råd, blir julen verre enn noe.

 

Og her jeg sitter i stolen min, tenker jeg på alle de smilende ansiktene jeg har møtt på denne lille turen min.

På legesenteret blir du tatt hjertelig imot og en hyggelig prat.

Etterpå er jeg innom Norli Åndalsnes for å kjøpe meg kopipapir.

Enda flere koselige mennesker.

Der  møtte jeg også min søte, snille svigerdatter, som var på litt julehandel.

Og på apoteket er de smilende og blide.

 

 

Prøvene tas fastende og jeg ble fristet til å gå innom min tidligere arbeidsplass, Mixkiosken midt i sentrum.

Jeg ville ha med meg en fylt baguett hjem.

Jeg bestilte den, før jeg gikk til apoteket og bokhandelen, så han hadde holdt den varm til meg, i ovnen.

Og til og med skrevet en hyggelig hilsen.

Prøv hva som skjer med deg når du leser disse ordene.

Ha en fin dag.😊

Jeg er ikke så flink til å bruke disse ordene, for de faller liksom ikke naturlig for meg, men det gjør noe med deg, ikke sant?

Og om man ikke bruker akkurat de ordene, kan man ihvertfall smile.

Et smil kan løfte humøret både på seg selv og andre.

Med pepperoni og bacon og jeg toppet også med litt rømmedip, fra helga. Namnam.

Husk dette hvis du er på Åndalsnes,

I går hadde jeg to potetballer, jeg fant i fryseren.. Vi fikk en haug fra en venninne, for en stund siden og greide ikke å spise alle. Først stekte jeg en potet og litt kålrot, før jeg hadde i bacon, 1 grillpølse og potetballen. Fryseren min rommer nemlig mange små restemiddager.

I dag har jeg en boks med litt fiskeboller i karrisaus og en bit panert sei, pluss en boks med enda en fiskebit.

Så skal jeg koke en potet og en gulrot.

 


Jeg nei, jeg har ikke gjort noe galt.

Kjære vene, jeg er 16 år.

Fyker ikke rundt lenger jeg.

Ligger bare på badet og sover.

Ja jeg mjauer og mjauer for at du skal fyre opp og følger deg bort til ovnen, men du er håpløs.

Gleder meg til matfar kommer hjem.

 

En liten tur ut kanskje. Har ikke vært ute på en uke.

Vanligvis snur jeg i døra og går inn igjen.

 

Æsj, det er jo 10 minusgrader!!

Kanskje på tide å ta inn klærne, som har snurret seg rundt i vinden.

Mmmm, det lukter så frisk av klær som tørker ute.

 

 

 

Denne er ferdig lest og venter på omtale.

En svært sterk historie fra andre verdenskrig, der noen må gi barna sine til andre, for at de skal være trygge.

Jeg ble spurt i dag om hva jeg har i inntekt på bloggen.

Da kunne jeg ærlig svare at der er det ikke penger å hente.

For noen år siden tjente rosabloggerne rått på reklameavtaler, for de hadde 100 tusen lesere hver dag.

Den tiden er over, her er det ingen reklameavtaler og ikke 100 tusen lesere, men 3-400 lesere hver dag.

Jeg blogger ikke for pengene, men for å ha noe å gjøre på, når jeg er parkert hjemme.

Jeg får mange Leseeksemplarer, men de kunne jeg lånt på biblioteket.

Og jeg bruker tusenvis av kroner, på bokmøter av ulike slag, for de må jeg koste selv.

Nå blir det mindre inntekt i huset når gubben blir pensjonist, så da må nok også bokmøtene reduseres.

 

 

 

Men jeg kan å kose meg.

Jeg skal krølle meg ned i stolen her, med Vannets pakt.

Jeg har lest 100 sider og dette er en slik roman som suger deg inn og du kjenner tærne krøller seg under pleddet.

Jeg får besøk på ettermiddagen, men utenom det, skal det leses.

Kanskje se finalen av Kokkeskolen.

Vinneren ble avslørt for meg, men det gjør ikke så mye.

Kanskje er det et tegn på at jeg kan utsette tv-tittingen.

I morgen skal nemlig en ny bokstabel presenteres og fredag skal jeg oppsummere månedens leste.

Da skulle jo Vannets pakt vært ferdig lest, men 600 sider igjen, så det kan være den må være med litt inn i desember.

Slik er min dag.

I dag

 

Vil du ha PANG?

I dag måtte jeg pushe den late kroppen min ut i kuldegradene.

Jeg hadde time hos psykomotorisk fysioterapeut.

Jeg tror dette blir siste time, får se over nytt år.

Hun har lært meg veldig mye.

 

Det aller viktigste er nok det å kjenne etter om kroppen er avslappet.

Spenner vi muskler, greier ikke kroppen å restituere seg.

Jeg har sluttet, stort sett, med å presse meg til ting kroppen sier den ikke vil.

Er jeg sliten, lar jeg den hvile.

De aller fleste går og går, som en leke på batteri.

Så butter det imot og man stopper litt opp, før man kjører på igjen.

Må bare, må bare, må bare, litt til, litt til og litt til.

Kroppen protesterer iherdig, men vi nekter å høre.

Så blir vi syke, men hjelper det, nei vi kjører på så snart  vi blir bittelitt friskere.

Må bare, må bare, må bare, litt til, litt til og lit.

Kroppen blir syk på nytt.

Må bare, må bare, må bare, litt til, litt til og lit.

Og så PANG

Og man kan bli utmattet av andre ting enn hardt, travelt arbeid, vær klar over det.

Vonde opplevelser, sorg, indre stress, sykdom, ja mye.

 

Vi må lære oss å hvile.

Og vi må hvile uten dårlig samvittighet.

Hvor viktig er ikke dette nå i “julestria”.

Hvorfor må vi gjøre alt før jul.

Som hun sa i dag, så stenger naturen ned alt om vinteren.

Planter og dyr, går i dvale.

Kroppene våre går også på et lavere gir, særlig blir vi påvirket som har lavt stoffskifte.

Likevel skal det kjøres på.

Og hviler vi, da skal vi sitte der og ha dårlig samvittighet.

Hvorfor det?

Da sitter vi der likevel med anspente muskler og negative kjemiske prosesser.

“Det blir ikke jul uten….”

Pisspreik, det blir jul uansett.

Det er mulig å kose seg i julen om ikke alt blir slik det alltid har vært.

Tenk nytt.

Nå hopper jo folk over advent og ventetid og begynner på jula i november.

Vel, når det er mulig, må det også være mulig å fire på kravene.

Og hjelper det å ha dårlig samvittighet?

Nei.

Den kan ikke brukes til noe som helst positivt.

Den gjør bare alt verre og hva er da hensikten?

Kast den.

 

Så nå har jeg lært at sier kroppen hvil, ja da hviler jeg.

Med verdens beste samvittighet.

Jeg forstår at skal utmattelsen forsvinne, må jeg ikke presse.

Og det ser ut til å fungere.

Kroppen er ikke så utmattet som den var.

Blodtapping(få ned ferritin) og diett, har gjort kroppen mykere og lettere.

Bevegelse vil komme naturlig etterhvert som kroppen letter på kravet av hvile.

Lær kroppen din å kjenne, lytt til den.

Og tro på det den forteller deg.

Hvis du kjører bil og det er et stup foran deg, da stopper du bilen, ikke sant.

Det skal du også gjøre med kroppen din.

I dag

Ps

En viktig ting til. Ikke føl deg mindre verdifull om du ikke får gjort alt du ønsker ❤️Gi deg selv en klapp på skulderen.Du gjør så godt du kan.

 

 

Gunn Marit Nisja, Gullungen

Gunn Marit Nisja, Gullungen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Vil du lese mer om Nisja, har jeg en oversikt her:
Gunn Marit Nisja, bokpresentasjon

 

Gullungen er enda en fin roman fra Nisja. En oppvekstroman som er sår og vond, men også full av kjærlighet. En lillesøster som blir mobbet og storesøster prøver å passe på. Jeg har selv opplevd å bli revet opp med roten og flyttet på, for så å oppleve utrygghet. Heldigvis slapp jeg mobbing.

Og de som blir mobbet, prøver å skjule, for de er redd for konsekvensene.

Morsomt er det at Nisja legger historien hit til Isfjorden. Jeg lever meg så inn i det, at jeg tenker at sånn er det jo ikke oppe i dalen ned til Åndalsnes, men så våkner jeg opp og tenker at kjære deg, Mariann, det er fiksjon, ikke virkelighet.
Men når hun skriver at hun kjører gjennom bukta til Åndalsnes fra Isfjorden, så er det akkurat der i begynnelsen på bukta jeg bor. Nisja har gått på skole på Åndalsnes og har lagt handlingen hit i flere av bøkene sine. Jeg har også bodd i et hus oppe i dalen, som ristet i det trailerne kjørte forbi. Og kan derfor levende se huset for meg.

Dette er nok en roman alle vil like, uansett sjanger. Jordnært, sårt og fint, alt på en gang.

Hun har allerede fått fine omtaler med høye terningkast. Kanskje kjenner mange av oss oss litt igjen i utenforskapet Nisja snakker om. Det å bli stående utenfor gjengen. Lokket inn, for så å bli stengt ute igjen. Aktuelt tema fortsatt, dessverre.
Og det vi opplever som barn, former oss og følger oss inn i voksenlivet.

Da er det bare å glede seg til neste bok. Jeg har spådd at Nisjas forfatterskap brer seg utenfor landegrensene, så da får vi se om det skjer med denne fine romanen.

 

Fra omslaget:Gullungen av Gunn Marit Nisja er en rørende og realistisk oppvekstroman hentet fra en vestlandsbygd som rommer mye mer enn malerisk idyll.
“Er det virkelig her vi skal bo?” Dette er Heddas første tanke idet hun ankommer det gudsforlatte tettstedet Grodal. Faren er fortsatt på Østlandet. Hedda, femten år, har flyttet i forveien sammen med moren og lillesøsteren Diddi. Da hun ikke kommer overens med jentene i klassen, blir Hedda kjent med guttene i stedet, de tar henne med inn i en hittil ukjent og farlig verden. 25 år senere forsøker Hedda fortsatt å forsone seg med det som skjedde den sommeren …

 

Hva leser du:

Kristin Harmel, Datteren i Paris

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Kristin Harmel, Skogens usynlige stjerner

Kristin Harmel. Boken med glemte navn

Kristin Harmel, Vingårdens hemmelighet

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Kristin Harmel, Der valmuene vokser

 

 

 

To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover.
Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres.
Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus.
Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.

 

 

 

 

November:

Lesestabel november, tema nyheter og jul, endret versjon

Abdulrazak Gurnah, Svik

Anette Bjergfeldt, Livet er fullt av flodhester

Camilla Davidsson, En julestorm

Jenny Fagerlund, Den siste adventskalenderen

Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd

Milly Johnson, Julestormen

Sarah Morgan, Når lysene tennes.

Veronica Henry, Jul i Strandhuset

Natalie Normann, Juleselskapet.

Julebøker 2023, 9 bøker lest

 

 

 


 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

September:

Bøker lest september 23, 11 bøker.

Oktober:

Bøker lest oktober 23, 9 bøker + pluss litt til

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Continue reading “Gunn Marit Nisja, Gullungen”

Kjære menneskebarn Hva ville dere vært uten nederlagene

Kjære menneskebarn

Hva ville dere vært uten nederlagene

Uten feilskjærene, uten de vanskelige valgene

Hva ville dere vært uten ondskapen?

 

Hva ville dere lært hvis alt var lett?

Hvis det kun var solskinn og blå himmel?

Hvis veien var asfaltert uten et eneste hull?

Ingenting

Absolutt ingenting

 

Og hva ville skjedd?

Jo dere ville ikke visst hva lykke er

For lykke kan man kun kjenne, når man har smakt på smerte

Og hvordan ville det vært i verden?

Når alle vandret rundt uvitende om følelser

Alle var like?

Hvor ville kreativiteten blitt av?

 

Det er jo følelsene som skaper livet

Eventyrlysten og nysgjerrigheten som skaper utvikling

Nye tanker og diskusjoner som hever frekvensen

Og til syvende og sist, utvikler oss som mennesker

 

Så vi trenger dualiteten

Det mørke, tunge og vanskelige og det lyse, lette, må gå hånd i hånd

Kanskje kan det føles urettferdig, for de som får mange av de tunge takene

Men kanskje er det de som kjenner på størst lykke når livet smiler til en

 

Så vær ikke likegyldig, ta følelsene dine på alvor

Kjenn på de vonde, feire de gode

Lev livet så godt du kan

I dag

 

 

For siste gang

 

Det er jo litt rart å ha blitt så gammel.

Hvor har livet blitt av?

Jo vi ser det jo på våre små barn.

Vel, de er ikke små lenger.

Voksne og har barn selv.

Jeg har akkurat sendt gubben ut på jobb for siste gang.

Neste helg er vi begge pensjonister.

Skummelt er det også.

Gruelig skummelt at vi er inni vår siste epoke i livet.

Og livet har vist oss at vi vet ikke hva morgendagen vil bringe.

Det er så skummelt, at vi må stenge tanken ute, så godt vi kan.

Vi har hverandre her og nå og mer vet vi ikke.

 

 

Middagen i går så utrolig god ut, men var ikke suksess.

Jeg brukte AirFryer, men stekeovnen hadde kanskje vært bedre.

Vet ikke hvilket ord jeg skal bruke, men det ble ikke sammensmeltet.

Skulle hatt litt mer tid i ovnen, tror jeg

Det var like før jeg gjorde det

Gubben hadde også en innvending at jeg hadde glemt potet og kanskje var det den som manglet.

 

 

Potetgull og dip derimot, smakte himmelsk.

Har ut prøvd rømmedipen min?

1 boks rømme, litt majones, sitronsaft, 2 fedd hvitløk, salt og pepper

 

En Xante cognaclikør var også godt i går.

Gjett om det var ei som var fornøyd med at far kom hjem og fyrte i ovnen.

Innimellom trenger jeg litt ny inspirasjon.

Da blar jeg i kokebøker eller kikker på nettet.

http://Altasiatisk.no

Jeg visste at jeg ville bruke kylling for jeg har fryseren full av halv pris varer.

Bra jeg er økonomisk nå når vi skal ha en god lønn mindre.

Når vi er ferdig med reisene neste år, skal jeg gjeninnføre Marianns matkasse.

Da har jeg en blogg med en ukesmeny med hjemmelagd mat.

Mange år siden sist, håper jeg kan gjøre den litt bedre.

Marianns matkasse, nr 7

 

Kyllingen vendes i maisenna og stekes først.

Så hvitløk, chili, cashewnøtter , deretter paprika og rødløk.

Skulle serveres med ris men jeg kokte nudler.

En saus av soyasaus, eddik , sukker, maisenna, røres inn til slutt.

 

 

 

 

Dette var godt. Kjempegodt med cashewnøtter i.

Vi har hatt besøk av 15-åringen i dag og vi besøkte 1-åringen.

En kjempefin dag fylt med takknemlighet.

I dag

 

 

 

 

 

Det var like før jeg gjorde det

I går satt jeg mest og rotet bort tid på Facebook, ventet på at dagen skulle ende og jeg kunne legge meg.

Så fant jeg plutselig på at jeg kunne ta en livesending på Lillasjel, uten noe mål og mening.

Bare se hvilke ord som kom.

 

Jeg snakket blant annet om de “rare” tegningene jeg innimellom holder på.

Det føles så riktig inni meg, men jeg aner ikke hva jeg skal eller hvorfor.

Og foreløpig er det bare rabbel.

Stemmen inni meg sier til og med at jeg skal ta med tegneblokk og blyanter på ferie.

Hæ?

Har ikke helt bestemt meg enda, for jeg kan ikke se for meg at de blir brukt.

Hvem som vinner den kampen, vet jeg ikke.

Jeg har fri vilje, jeg bestemmer.

Men svaret til hvorfor kom, kreativitet  skaper endring

Det skjer noe i hjernen vår, når vi prøver nye ting.

Dette vil hjelpe oss til å innføre andre endringer, for nye mønstre dannes i hjernen vår.

Er det noe vi vil endre, kan sånne små gjøremål hjelpe en, uten at en helt forstår det.

 

 

Hele mitt liv, fra jeg var bitteliten, har jeg banet vei for meg selv.

Ingen har vært der for å lede meg og de som har prøvd, har sikkert blitt avvist.

Og jeg er nok blitt enda mer sta med alderen.

Jeg kan lytte til dine råd, kanskje plukke opp noe, avvise noe, gå videre.

I mange år gikk jeg meg vill, med mye sykdom, lite krefter, små barn, dårlig økonomi, fikk ikke hjelp.

Jeg så ikke veien. Jeg ble motløs.

Men likevel fant jeg den smått om senn

De riktige legene og folk som trodde på meg.

Jeg ble sterkere inni meg

Jeg begynte å følge hjertet og fikk flere og flere bevis på at jeg var på riktig vei.

Neste vår, sa vi, jeg og min venninne, til våren blir det bedre.

År etter år.

Og alt jeg har lært og erfart.

Futtirakkern sier jeg.

Alle oppturer, alle nedturer, all lærdom om hvordan ting henger sammen.

Absolutt alt kan jeg bruke i jobben som healer.

Jeg føler meg som en svamp som suger til meg informasjon, uten å ha hatt undervisning

Gjøre det som føles riktig, uten å vite hvorfor

Det å vite inni meg at jeg er på riktig vei.

 

Det har vært riktig å hvile mye, for å få utmattelsen til å slippe taket

Jeg er ikke så utmattet lenger.

Psykomotorisk fysioterapeut har lært meg mye om hvile.

Kroppen må få hvile, for å klare å bli friskere.

Bare tull disse ordene jeg har tenkt, om at jeg må presse meg i gang med fysisk aktivitet.

Det har vært nødvendig å la være.

La bevegelse komme naturlig, slik det faktisk har gjort, på ferieturene våre.

Det er så lett å tenke at vi må, vi må, men kanskje er det ofte best å la være.

Det må gå tid sier psykomotorisk.

Først endrer du, så må det få gå tid, så kroppen får fred til å innstille seg etter endringen.

Jeg kan derfor kaste all dårlig samvittighet, for at jeg har følt meg lat.

Derimot har jeg lyttet til kroppen og gjort det riktige.

Dette forstod jeg faktisk først denne uken.

 

Bytte av stoffskiftemedisin var ekstremt viktig.

Balderklinikken med Lars Omdal, har vært et rett valg.

Levaxin gjorde at jeg la på meg 6 kg i året, muskelverk og hjernetåke.

Med armour, en eldre, mer naturlig medisin, gikk jeg ned i vekt og ble stabil.

Mindre kroppsverk, bedre konsentrasjon, ikke så trøtt.

Jeg vurderte omstart med Berit Nordstrand, sjelden har jeg opplevd kroppen mer stresset.

Jeg tror, vet ikke, at hadde jeg kuttet alt melk, sukker, gluten, hva mer er det?, ville jeg fått utfordring med å gjeninnføre.

Og jeg tror på et variert kosthold, så variert som det er mulig å få til.

Jeg sa nei til “slankesprøyter”

Riktig for mange, men kroppen min sa nei.

Derimot hiver jeg meg over fasteimititert diett via Balderklinikken.

Kjøpt i 2018, jeg bestemmer meg for å starte i januar 2023, og fredagen før, får jeg kokeboken, som blir utgitt akkurat da.

Hva er sannsynligheten?

En kokebok med menyer, gitt ut skkurat den uka jeg skal starte diett.

 

 

Slik har det vært hele veien.

Alt kommer til riktig tid.

Kunne ikke kommet tidligere, noen av endringene, for andre ting må på plass først.

Slik som blodtappingen.

Litt måtte jeg sloss for den, overbevist om at jeg har sekundær hemokromatose, grunnet langvarig insulinresistens.

Nå får jeg selv bestemme når jeg vil tappe, på eget ansvar.

Jeg har fått en mye mykere kropp, den er ikke seig som sirup lenger.

 

Nå er jeg ferdig med årets mål, 8 runder diett.

Tirsdag skal nye prøver tas, svaret får jeg 18. desember.

Uansett svar, føles det riktig.

I dag går jeg fra jublende lykkelig til tårer som renner over, følelsene flommer over, hopper opp og ned.

Vet at jeg ofte blir litt nedstemt etterpå om noen dager.

Det vi spiser, påvirker kroppen vår mye mer enn vi forstår.

Endringer påvirker kroppen vår, mer enn vi tror.

Nå sier kroppen, fortsett med hvile, la bevegelse få komme naturlig.

For all det, ikke press deg til noe kroppen har motstand mot.

I hverdagen, fortsett med variert kosthold, hjemmelagd mat, hjemmebakt brød, lite sukker, lytt til hva kroppen vil ha.

Muligens lære mer om fermentert mat, for å få økt bakterieflora i tarmen enda mer.

Men stress ikke med det nå enda.

 

 

Når vinterens reiser er over, blir livet mitt endret

Alle reisene jeg har hatt over store deler av verden, der jeg har nøstet opp ulike sterke energier, toppes med turen til Australia

Jeg ‘”vet” at det er en årsak til at jeg skal dit

Utfluktene jeg har plukket, blir avsluttet med tur til the blue mountains, har en misjon.

Det er slik jeg følger hjertet

Denne indre stemmen som har vist seg å lede meg fremover til de riktige avgjørelsene

 

Jeg fikk telefon fra barnebarnet i dag.

Kan du kjøre meg, skal på håndballkamp.

Selvfølgelig kunne jeg kjøre han.

Vi hadde en fin stund i bilen, der vi snakket om fryktene våre.

Bestemor er jo ikke den modigste, når det gjelder å kjøre bil om vinteren.

På vei hjem, følte jeg at jeg kunne mestret alt.

Jeg tenkte kanskje skal jeg kjøre til Molde og kjøpe sushi.

5 mil og ei ferge, hater blant annet å kjøre av og på ferge, men akkurat da kunne jeg mestret alt.

Men jeg vendte nesen hjem.

Husk ikke overdrive, kjenn at nå må du hvile.

 

Så krøllet jeg meg ned her foran tv i dag.

Jeg spiste resten av frokosten min, så Jamie Oliver ha kokebok-konkurranse.

 

Jeg har forberedt middag til gubben kommer hjem, klar for sine aller siste dager på jobb, neste uke.

Jeg bruker opp grønnsaker fra ukas diett.

En åpnet boks tomater, blåmuggdip fra forrige helg, grønnkål, spinat, chili, bittelitt tomat, sukkererter

 

Gulbete,som først måtte få gjenoppliving i isvann.

Toppet med fetaost, salt og pepper, litt fløte.

Om det blir godt, det vet jeg ikke enda.

Dagens moral:

Hvis noe inni deg sier at noe slett ikke er riktig for deg, lytt.

Er du i tvil, vent litt.

I dag

 

ps. I kveld er det lov. Foreløpig frister det ikke, men etter middag, tenker jeg det blir en godbit.

Å skille mellom hverdag og helg er en fin regel

 

 

Dette har jeg ikke bestilt, vil levere tilbake

 

Hva da spør du nå?

Snøen selvfølgelig.

Den er det ikke jeg som har bestilt.

Jeg er ikke glad i snø.

Kald er den også.

At jeg må ha på sko, sier du?

Nei gi deg da, det orker jeg ikke.

Dette er min form for isbading.

Ut og ta bilde eller henge opp klær.

Det har blåst så klærne var surret rundt snora.

Der henger de godt tenkte jeg og gikk inn igjen.

 

I dag kom støttestrømpene.

Ei venninne anbefalte disse med glidelås.

Ikke enkelt å få igjen den glidelåsen så jeg er spent på hvor lenge de varer.

Jeg skal teste de neste lørdag.

Hurra!!

Da reiser jeg fra snøen en uke.

 

Men i dag blir det denne stillingen.

Jeg og bøkene mine.

Jeg er ikke kald i dag men jeg er mye kald når jeg går på diett.

Kroppen har ikke nok energi til å holde på varmen.

Det er snodig med ullpledd og varmeflaske i senga til ei som vanligvis aldri får senga kald nok.

Jeg snur og vender på dyne og pute for å kjøle ned kroppen…..normalt

 

 

 

Kuttet et måltid i dag også.

Nå er klokka 17.30 og jeg har spist en halv pære og et halvt eple, istedetfor en banan.

Kjøleskapsgrøt står for tur og den liker jeg ikke.

Den kokosmelka er ikke god.

Og så er det grønnsakssuppe og den er veldig god.

Den skal jeg dele i to porsjoner.

 

Her er Margrethe som er så snill at hun sender meg Leseeksemplarer av slike bøker som selges i kiosker og dagligvare.

Ja, noen på bokhandelen også.

Hun har svært fornøyd når jeg kåret en av hennes på topp i år.

Julebøker 2023, 9 bøker lest

Det var jevnt over veldig fine de julebøkene jeg leste i år.

Ikke noen var bare kliss klass kjærlighetsromaner.

Jeg liker jo ikke det.

Vel nå skal jeg fortsette med det jeg har gjort hele dagen.

Gjøre ingenting.

Fredagskveldene er så koselige synes jeg, med snacks og dip og tv.

Men det er ikke lov i dag.

Jo tv er lov, men da bil jeg savne fredagsgodtet.

Er vel best jeg blar frem bøkene.

 

Jeg bytter på to ulike nå, på dagen, for begge er litt tunge, på ulike vis.

Denne er litt tung å lese.

 

Denne er litt vond å lese men nydelig skrevet, så vidt begynt.

Stranger er bare genial.

 

 

 

 

Denne begynte jeg så vidt på, på senga i går kveld.

Så da får jeg fordype meg i bøkene mens jeg drømmer om hjemmebakt brød, egg og varmrøkt laks i morgen.

Ja, der var sant, jeg skulle skrive bokomtale av Gullungen.

Det må vente til i morgen.

Slik blir det her.

I dag

 

obs Leseeksemplar