Her har jeg plukket de 15 krim bøkene jeg koste meg mest med dette året.
Jeg har lest ca 40
Ut fra disse skal jeg plukke de fem beste. For meg.
Det betyr at alle disse likte jeg godt og jeg har mange flere jeg også likte, men noen blir alltid hakket bedre.
Ikke fordi de nødvendigvis har bedre kvalitet, men fordi de passer bedre til min personlighet.
Dette er Leseeksemplar fra forlag og forfattere men jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese de.
Ingrid Berglund, Lykkeformelen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Ingrid Berglund sine bøker, liker jeg godt, både den nye serien hennes og den forrige.
Jeg kunne egentlig plukket hvilken som helst av hennes bøker, for jeg liker de alle kjempegodt.
Det som drar opp er at det er aktuelle og annerledes temaer.
Jeg blir glad i hovedpersonene, noe som er viktig for meg.
De er lettleste, litt humor og det er etterforskningskrim.
Ingrid Berglund, Det svakeste ledd
Ingrid Berglund, En skygge på min grav.
Ingrid Berglund, Den svarte svanen
Ingrid Berglund, Den trettende statuen
https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-mars-24-13-boker.html
Lykkeformelen var kjempeunderholdende. Jeg liker så godt humoren i bøkene til Berglund. Det er en krimgåte, uten at noe er makabert og det er umulig å forstå sammenhengen.
Denne gangen fikk vi være med til Tyskland en tur. Temaet var også interessant. Avtalen om havområdene mellom Danmark og Norge.
Et helt annerledes plott. Det er så gøy. Spennende med noe som er annerledes.
Fra omslagets Elanor Vinje blir funnet død i sitt eget hjem. Psykolog Iselin Norman, som hadde Elanor som pasient, kan ikke forsone seg med politiets konklusjon om at det er selvmord. Én ting står nemlig klart for psykologen, og det er at Elanor bar på en dyster hemmelighet.
Snart viser det seg at bånd fra fortiden knytter de to kvinnene sammen. Det driver Iselin til å ville løse opp i de mange trådene, og snart blir hun dratt inn i en sak som blir livsfarlig for henne selv. Og alle spor av drapsmannen leder tilbake til henne.
Inger Johanne Øen, Det du eier evig
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg må si meg kjempeimponert over Øen. Dette er så bra skrevet, at det er vanskelig å tro at hun er debutant. Det er lett å lese, bra språk og utrolig fengende. Sidene flyr avgårde. Og jeg bommet helt på hvem som stod bak. Ja, jeg var ikke inne på det en gang. Jeg var helt sikker på at det var noen andre.
For første gang i verdenshistorien, måtte jeg bare lese de siste sidene, selv om jeg så MasterChef Australia, mitt favorittprogram, live.
Jeg greide ikke legge den fra meg.
Jeg er blitt utrolig sær og kresen når jeg leser krim nå og blir lett pirkete. Men her finner jeg veldig lite å pirke på. Jeg storkoste meg allerede fra første side og det holdt helt til mål.
Fra omslaget!Silja Frost hadde aldri tenkt å flytte fra hovedstaden, men en syk bestemor tvinger politietterforskeren hjem til Åsa utenfor Hønefoss. I barndomsbygda er det som om tida har stått stille. Vennene, naboene og festene er de samme – og Leo har fortsatt en farlig tiltrekningskraft.
Siljas gamle bestevenninne, Ann, er fortsatt savnet etter at hun forsvant på vei hjem fra en fest for 19 år siden. Traumet har hengt over bygda siden.
Så blir liket av en kvinne funnet i en tønne på en nedlagt gård. Det viser seg raskt at det er Ann. Etterforskningen vekker uro i bygda, og gammelt grums kommer til overflaten. For Silja blir det personlig – så personlig at flere ønsker henne av saken. Jo nærmere hun kommer svaret, dess farligere blir jakten på morderen. Kan det være en hun kjenner?
Det du eier evig er første bok i en troverdig og velskrevet krimserie om Silja Frost og hennes kolleger på Hønefoss politistasjon.
Eva Fretheim, Fuglekongen
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Dronningland var en bra etterforskingskrim og jeg var spent på Fuglekongen.
Jeg likte Fuglekongen enda bedre enn Dronningland. Ja, jeg likte den svært godt.
Den er velskrevet og den er lett å lese.
Hun kommer stadig med nye innspill så du grubler deg nesten ihjel på hvordan dette henger sammen. Og selv om du får flere og flere hint og blir mer og mer kjent med historien, fortsetter du å gruble. Ja det er faktisk fornøyelig hvor mye hjernen min hopper og danser for å klare å finne ut hva som har skjedd her. Og ja, jeg tipper på den ene og den andre, jeg er vel innom alle sammen til slutt, men hele sammenhenger før jeg ikke før det nærmer seg slutt og også da kommer hun med en overraskelse. Kanskje er ikke hele saken løst likevel.
Dette er rolig etterforskingskrim, ikke høyspenning, ikke makabert. Dette tror jeg alle vil like, ihvertfall hvis du liker et mysterie.
Genialt hvordan Fretheim bygger opp historien. Synes jeg.
Fra omslaget: Da Lars Ove Jansen – på folkemunne kjent som Love – blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro – og panikk. For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?
Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene – og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.
På sitt elegante, uanstrengte vis skriver Eva Fretheim frem et gripende psykologisk drama, og beviser for alvor hvorfor hun er en forfatter norske krimlesere bør kaste seg over.
Myriam Bjerkli, Samiras død
Leseeksemplar fra forfatteren
Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli
Myriam Bjerkli, Stella Polaris
Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel
Myriam Bjerkli, Elskede Emilie
Bjerkli gjør det igjen. Hun tar opp de vondeste temaene, og hun forteller hvordan alt foregår, uten å pakke det inn.
Ja, det smerter å lese.
Det handler om alt det umenneskelig vonde flyktninger må igjennom, før de kommer seg til tryggheten.
Og der mange ikke kommer til trygghet, men et nytt helvete.
Hun snakker om overgrep, både fysiske og seksuelle.
Og hun snakker om mobbing.
Fra du åpner første side, til du har tørket tårene på siste side, er det ingen dødpunkter, ingen utenomsnakk, bare rett på sak.
Og det er vondt å lese. Men du dras videre, for du må bare vite hvordan dette ender.
Det er virkelighet og vi må tåle det.
Det jeg spør meg selv, er om det kan bli for mye på en gang.
Skremmes vi slik at det blir for vondt å ta fatt på neste bok hun gir ut?
Kunne vi fått et tema i gangen?
Jeg vet ikke.
Det er viktig at vi får øynene opp for hva som skjer rundt oss, men samtidig må vi greie å ta det inn.
Dette er ikke boken for sarte sjeler.
Likevel er det en roman man bør lese.
Ja, man bør lese den, også om man ikke er en krimelsker, for dette er like mye et virkelighetsdrama, mer enn en vanlig krimgåte.
Det er ingen snill Agatha Christie bok, der du koser deg, småhumrer og krøller deg ned i gostolen, med tekoppen din.
Nei, du sitter på tå hev hele boken igjennom.
Er du interessert i hva som skjer i verden, les.
Dette er ikke bare fantasi, det er realitet og det skjer hver eneste dag.
Vi kan ikke lukke øynene og late som det ikke eksisterer.
Fra omslaget: Håkon Haakonsen er lykkelig sammen med kjæresten Sigrid og hennes sønn David. Så forsvinner begge.
Sigrids voldelige ekskjæreste Muhammad har rømt fra fengselet, og en eldre dame blir kjørt ned og drept på en øde vei utenfor Sandefjord uten at noen melder seg. David har også hatt større problemer på skolen enn Håkon har kunnet forestille seg. Har alt dette noen sammenheng?
Mens tiden er i ferd med å renne ut for de to menneskene som står ham nærmest, står en ting klart for ham: Han har aldri kjent den kvinnen han elsker.
Randi Fuglehaug, Skallebank
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Fuglehaugs bøker liker jeg svært godt, for jeg synes Agnes er så festlig. Jeg liker hovedpersoner som jeg kan humre og le litt av.
Agnes greide det igjen hun. Jeg storkoste meg. En mer utradisjonell krimetterforsker finner du vel ikke? Ja nå er hun ikke etterforsker heller, hun er journalist. Og hun sniker seg innpå intervjuobjekter og tar i bruk alle knep. Hun greier ikke å holde tyst om konfidensielle ting og hun ligger seg til nye tips, for å være den som kommer først ut med nyheter.
Og ideen med å legge hodet til en politiker midt blant alle sauehovuder, ja den er både bestialsk og morsomt på en gang.
Og valgresultatet hun sikter til som ikke foregikk som det skulle, men der kommunestyret ble satt sammen på en måte der ingen velgere ble tatt på alvor, ja det må være inspirert av et kommunevalg her i Rauma for noen år siden, der sp fikk mest velgere, men H fikk ordføreren og Ap, Vara, og Sp, de ble ikke med.
Og hvordan det hele hang sammen, ja det skjønte jeg slett ikke, før på slutten der løsningen kom.
Det var nemlig mange som kunne tenkt seg å kutte hodet av ordføreren.
Har du ikke lest Randi Fuglehaug enda, da har du mye underholdning å vente.
Bøkene er på nynorsk, men de er lette å lese, også for en bokmålleser.
De kan leses frittstående, men begynn på bok 1 Fallesjuke, for å lære Agnes å kjenne.
Og jeg likte slutten. Men spørs hvordan det går neste gang Agnes trenger tips fra en mann. 🤪
Gleder meg til neste nok.
Fra omslaget: Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.
Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?
Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss.
S.A.Cosby, Alle syndere blør
Leseeksemplar fra Press forlag
Dette er en av de beste krimbøker jeg har lest. Den er rett og slett sjelden vare.
Det er grusomme ting som skjer, er du svært sart, er det kanskje best å la være, men du går glipp av noe stort.
Det fråtses ikke i vold, man følger ikke morderen i nåtid, men det er grusomme handlinger som er gjort.
Men….. det er så mye mer.
Man får følge sheriffen på jobb i byen, det er ulike saker å ta tak i, rasisme blant annet.
Det er rus og fyll og slagsmål. Og sheriff Titus har også sine egne utfordringer. Han savner moren sin, har en far som ikke er helt frisk og en bror som er litt ute på kjøret og havner opp i uønskede situasjoner.
Det er historien til ulike mennesker, det er oppvekst og det er religonsfanatikere.
Titus sliter også med en tidligere opplevelse som former han i jobben hans.
Og han er en person du blir glad i og respekterer.
Hele boken er mesterlig skrevet med nydelige ordbilder.
En bok jeg vil anbefale om og om igjen.
Fra omslaget:Titus Crown er den første svarte sheriffen i Charon County i Virginia. En søvnig småby i sørstatene uten mye kriminalitet. Men etter mange år i FBI, vet Titus godt at selv om hjembyen hans virker idyllisk, så lurer det mange hemmeligheter under de kaprifoldekkede engene.
Et år etter at Titus tiltrådte blir en lærer drept på skolen av en tidligere elev. Eleven blir selv skutt ute på skoletrappen av betjentene til Titus. Eleven er svart, betjenten er hvit. Dette gjør ikke hverdagen enklere for Titus, spesielt når en radikal gruppe vil paradere for å feire byens sørstatshistorie.
Under etterforskningen av skoleskytingen avdekkes det forbindelser til forferdelige forbrytelser. En rekke forsvinninger ser også ut til å ha tilknytning til en sak som har dype, historiske spor i småbyens egne mørke fortid. Charon County er Titus sitt hjem og ligger hans hjerte nær når religion, tro og vold møtes, så er han nødt til å ta et voldsomt oppgjør.
Steinar H. Nygaard, Perfekte forbrytelser finnes ikke
Leseeksemplar sendt meg fra forfatteren
Du verden for et fyrverkeri av en krimbok. Jeg tar av meg hatten, ja hvis jeg hadde hatt hatt, og roper begeistret ut. Denne må dere bare lese.
Så mange vendinger og så mange intriger, både privat for herr Finn Funke og på jobb.
Og hvordan herr forfatter klarer å holde styr på alt i denne omfattende krimsaken, ja det forstår jeg ikke. Det gikk trill rundt for meg. Og hvis du greier å gjette hvordan alt henger sammen, da er du jaggu det god.
Det er ikke makabert eller grotesk, kun noen få beskrivelser av funn tidlig i boken, som er litt ekkel, ellers går det helt fint for de fleste, tror jeg.
Og jeg greide nesten ikke legge den fra meg. Det er en slik bok der jeg leser mens jeg venter på at poteten koker opp.
Dette var rett og slett annerledes og gøy. Jeg likte svært godt slutten også. Og motivet.
Og jeg gleder meg til neste bok.
Fra omslaget:
Første bok i nervepirrende debutant-trilogi!
Perfekte forbrytelser finnes ikke byr på spennende intriger, uventede vendinger og en original slutt.
Vi møter den vanærede politietterforskeren Finn Funke idet liket av en bonde som har vært savnet i seks måneder dukker opp under vårens snøsmelting. Men bonden har ikke vært død i mer enn to uker. Hvor har han vært i mellomtiden, og hvorfor har han en liste med savnede personer i bukselomma?
Når listens ellevte person forsvinner, er Finn Funke alt på sporet av gjerningspersonen – eller er det vedkommende som er på sporet av ham?
Finn Funke må balansere livet som eneforsørger for sønnen Gustav som blir kronisk syk, og sorgen over tapet av kona Annie, mot en jobb som krever hans konstante fokus. Han motarbeides av kollegaer, overordnede, barnevern og en seriemorder på jakt etter sitt neste offer – inspirert av kjente kriminalsaker i Norge. Den eneste som hjelper Funke med å holde hodet over vann er Manu, en spansk-norsk etterforsker med uortodokse metoder og et enda dårligere rykte enn ham selv.
Agnes Matre, Fritt vilt
Leseeksemplar fra Gyldendal
Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre
Ikke i serien:
Fritt vilt er en tradisjonell etterforskingskrim med et svært aktuelt tema.
Ungdommer i dag lever et liv, som for oss godt voksne, er helt uforståelig. Unger og ungdom blir tilbudt penger for å selge nakenbilder av seg selv. Mange selger også kroppen sin og utfører seksuelle tjenester mot betaling. Rusmidler av alle typer er lett tilgjengelig. Og dette oftest uten at foreldrene aner noe som helst.
De bruker et språk som kamuflerer budskapet, så kun de innviede forstår. Kommunikasjonen som kan se helt troskyldig ut, er egentlig noe helt annet. Emojier er også blitt et eget “språk” og vi voksne blir lurt trill rundt.
Man rystes langt inn i sitt indre, når man tenker på hvilken verden vi lever i og hvordan dette vil fortsette å utvikle seg. Det er rett og slett skremmende.
Nå har jeg voksne barn, men fem barnebarn på full fart fremover. Skrekk og gru.
Denne krimboken kan leses om du ikke er så glad i krim, for det er ikke noe grotesk eller makabert og kanskje bør du lese den også, så du vet litt om hva som foregår rundt deg i samfunnet. Og særlig hvis du har barn eller barnebarn. Blir du lurt trill rundt? Er du godtroende?
Det er høyt tempo i Fritt vilt. Vi følger etterforskingen steg for steg. En ekstra utfordring får de med et forrykende uvær som fører til stengte veier og Alvsaker må til og med finne frem skiene. Sønnen hans Thomas, er også midt i sentrum for begivenhetene og kjæresten hans meldes savnet.
Anbefaler gjerne Matres bøker og du er ikke nødt å begynne på bok 1. De kan leses frittstående, men er jo alltid fint å følge historien til hovedpersonene.
Fra omslaget: En ung gutt blir funnet drept i Hardangerbadet i Øystese sentrum. Samtidig meldes en femten år gammel jente savnet. Hun har ikke kommet hjem om kvelden, og ute raser en av vinterens kraftigste stormer. Enorme snømengder har falt på få dager, og det har gått flere store ras innover Hardangerfjorden. Flyplasser og fjelloverganger er stengt. Bygda er praktisk talt isolert fra omverdenen.
Drapsetterforskningen og den desperate leteaksjonen etter jenta strekker det lokale lensmannskontorets kapasitet langt utover bristepunktet. Og så begynner bygdedyret å røre på seg.
Langsomt avdekkes et ungdomsmiljø der småjenter selger nakenbilder, sårbare tenåringsjenter ruser seg, og omgås voksne menn. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker leder en etterforskning der sporene de leter etter, gjemmes unna i dysfunksjonelle familier der det å skjule egne synder synes viktigere enn å ta vare på sine nærmeste.
Tina Frennstedt, Det siste bildet
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Bok 4 gledet jeg meg til og den skuffet ikke. Jeg likte den svært godt.
Jeg ser noen synes Frennstedts bøker blir for rolige. For meg er de ikke det.
Det er noe jeg finner så behagelig, når jeg leser hennes bøker. Sidene bare flyr avgårde. Det er så lett og uanstrengt.
Her var det stadig nye vendinger og mange jeg mistenkte og bommet på. Jeg spekulerte fælt på hvordan det kunne henge sammen og jeg fant det ikke ut, før det nærmet seg avslutning. Nå er det bare å glede seg til neste.
Liker du rolige krimgåter som ikke er rå og makabre, anbefaler jeg gjerne Frennstedt.
Fra omslaget:
Sara Strömberg, Skygger
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Det føles som en blanding av Åsa Larssons romaner med beskrivelser av bygda og folket der og den lette, til tider selvironiske humoren til Randi Fuglehaug.
Det er så mange fine beskrivelser og så mesterlig formulert og jeg lo mange ganger, for hun beskriver seg selv og situasjoner så morsomt.
Det er en etterforskningroman og langt fra en thriller, ingen høyoktan spenning. Jeg vet de som synes den ble for kjedelig.
Jeg kjedet meg ikke et eneste sekund. Jeg koste meg.
Strömberg greier nemlig det ikke så mange krimforfattere får til, for meg, nemlig at jeg blir glad i hovedpersonen Vera og alle i hennes bekjentskapskrets. Jeg liker å være sammen med dem. De er fine, jordnære folk, med gode egenskaper, men også med svakheter. De føles som virkelige mennesker.
Og jeg måtte sjekke hvor gammel Strömberg er, født i 1975, for hun forklarer så innmari godt hvor traumatisk det kan være å være kvinne i overgangsalderen. Vera har heller ikke barn, så det er også en sorg. Hun føler seg til tider alene så da er gode venner godt å ha. Og ligger det an til litt romantikk i neste bok skal tro?
Bok 2, Skred:
Bok 3:
Fra omslaget:Snikende uhygge fra de dype svenske skoger
Høsten river i Åre. Til tross for at turistene fortsatt glitrer på luksusrestaurantene, har lokalbefolkningen begynt å planlegge for jakten og mørket …
I andre etasje på en nedlagt togstasjon bor den avdankede lokalredaktøren Vera Bergström. Hun sover med en jaktbørse under senga, og kjemper med både overgangsalder og det livet som aldri ble noe av.
Når en kvinne blir funnet drept i skogen på baksiden av Åreskutan, påtar hun seg motvillig oppdraget med å skrive en reportasje om bygdefolkets frykt. Men på veien blir hun stadig mer besatt av å finne ut hvem offeret var, hvem som drepte henne – og hvorfor. Det tar ikke lang tid før Vera selv er i fare.
Sara Strömberg er Sveriges nye krimstjerne. Hun har vunnet både Årets debut for Skygger, første bok i serien om Vera Bergström, og Årets krim for oppfølgeren Skred (kommer på norsk i 2024).
Marit Reiersgård, Det de døde vet
Leseeksemplar fra forfatteren
Reiersgård har nylig gitt ut bok 5 i serien om Bitte Røed og her i huset må vi derfor begge lese bok 4 først.
Marit Reiersgård, Jenta uten hjerte
Marit Reiersgård, Paradisbakken
Bok 5 Liksteinen
Jeg likte denne fjerde boken svært godt. Dette var utrolig underholdende. Jeg likte å få bli med tur til Spania også. Stadig nye vendinger og grubling på hvordan dette henger sammen.
Mange har hemmeligheter i bagasjen så hvem snakker sant?
Liker du krimgåter, men ikke rått og makabert, da anbefaler jeg varmt Marit Reiersgård.
Gubben hadde den med i feriekofferten, for han liker også Reiersgårds bøker. Og han likte den også godt.
Fra omslaget:Legen Tom Ross melder sin kone Marion savnet mens de besøker hennes barndomsvenn i Spania. Han er misfornøyd med det spanske politiets etterforskning og reiser hjem til Lier for å få norsk politi på saken.
Ekteparet trengte å reise bort etter at deres sønn ble funnet død under russefeiringen tidligere samme år. Under etterforskningen finner politietterforsker Bitte Røed raskt ut at sønnen ikke døde en naturlig død. Og da politiet oppdager at paret også tidligere har mistet et barn, i noe som synes som krybbedød, vekkes mistenksomheten mot foreldrene.
Tom Ross virker lammet av sorg, og Marions barndomsvenn trer støttende til, men det later til at begge har noe å skjule.
Bitte Røeds etterforskning bringer henne tett innpå et familiedrama, og hun frykter etter hvert at det står om livet til den forsvunne Marion.
Espen Skjerven, Svikere
Leseeksemplar Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag.
Skjerven er en av mine favorittkrimforfattere. Hvorfor? Jo fordi han skriver så innmari bra og fordi hver gang lærer han meg noe.
Han er utdannet jurist og jobber som tingrettsdommer og bruker den kunnskapen i bøkene sine.
Espen Skjerven, Blod er tykkere enn vann
Jeg likte Svikere godt. Samme tema som den boken av Svein G. Simonsen, Mørkefall, nemlig konspirasjonsteorier. Eller rettere sagt mennesker som er opptatt av konspirasjonsteorier. Men han fletter også inn litt rettsapparatet i forhold til barnevernsaker.
Det er stadig nye vendinger i boken, nye elementer bringes inn, så man vet ikke hvem som er egentlig står bak misgjerningene.
Annerledes plott synes jeg er gøy. Døde personer blir gravd opp og kroppsdeler fra dem, dukker opp på strategiske plasser midt i Stavanger.
Etterhvert dukker det også opp en som er drept og en som er forsvunnet.
Det skjer noe hele tiden og så blir vi jo bekymret for søsteren til Tom, Cecilie. Er hun i fare også?
Jeg leste ut boken i en jafs jeg, jeg greide ikke legge den fra meg, mer enn når avtaler gjorde at jeg måtte ta pause.
Anbefales varmt og jeg gleder meg til neste roman og sikkert nok et engasjerende tema.
Fra omslaget: Kripos-etterforsker Tom Grayston er blitt tilkalt til hjemlige trakter i Sandnes og Stavanger for å bistå i en sak der liket til en avdød næringslivsleder er blitt gravd opp og forsvunnet. Han var ingen hvemsom helst, men konsernsjef i et oljeselskap som var involvert i en korrupsjons- og miljøskandale. Tom og kollegaene står overfor en intens jakt på de skyldige, som ikke skyr noen midler i gjennomføringen av sin plan for å redde verden. SVIKERE er den fjerde kriminalromanen i serien om politimannen Tom Grayston etter Slakt (2019), Blod er tykkere enn vann (2021) og Kleptokratiet i (2022).
Espen Skjerven (f. 1974) er født og oppvokst i Oslo og bor i Sandnes med ektefelle og to barn. Han er utdannet jurist og har flere års erfaring som påtalejurist og forretningsadvokat / prosedyreadvokat. I dag jobber han som tingrettsdommer i Sør-Rogaland tingrett.
Skjerven skriver virkelighetsnær politikrim, inspirert av sine egne erfaringer i det norske rettsvesenet.
Sven Petter Næss, Løvinnen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg liker bøkene hans svært godt.
Sven Petter Næss, Den stille uke
Sven Petter Næss, Skjebnesteinen
Løvinnen er spennende fra første til siste side. Stadig nye vendinger. Umulig å vite hvem som står bak. To menn blir myrdet, den ene er vitne. Harinders niese er mistenkt og er hun egentlig så uskyldig som onkelen gjerne vi tro? Hun har allerede drept to personer og våpenet hennes blir brukt og selv er hun forsvunnet. En eske med hennes eiendelen blir levert til hennes familie.
Her er det mange å mistenke, det skal være sikkert og jeg gjettet ikke sammenhengen. Det er så mange mulige gjerningsmenn og sammenhenger.
Harinder blir tatt av saken, men som vanlig lar han seg ikke stoppe.
Jeg er imponert over Næss, hvor snedig han setter sammen historien, slik at vi stadig forvirres.
Ikke er det rått og grusomt beskrevet heller.
Anbefales på det varmeste, jeg er nå ajour og kan glede meg til neste bok.
De kan leses frittstående.
Fra omslaget:
Det har gått fire år siden Amandeep Kaur rømte fra Norge under dramatiske omstendigheter. Ingen har hørt fra henne siden. En dag dukker en eske med eiendelene hennes opp hos familien. Politietterforsker Harinder Singh gjør alt for å finne niesen.
Samtidig blir en kjendisadvokat skutt og drept på åpen gate i Oslo sammen med et tilsynelatende tilfeldig offer. Med Harinder som leder for etterforskningen, jakter politiet en kald og profesjonell morder. Men når gjerningspersonen viser seg å kunne være en som står ham nær, blir han tatt av saken og tvinges til å ta loven i egne hender.
For Harinder Singh blir det denne gangen dypt personlig, aldri har mer stått på spill.
Sven G. Simonsen, Mørkefall
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg har likt svært godt de to første bøkene av Simonsen.
Jeg likte også svært godt Mørkefall. Jeg liker å lese bøkene til Simonsen, for språket faller så lett for meg. Jeg flyter gjennom sidene. Det er vanskelig å forklare akkurat den følelsen, men de leseglade, tror jeg forstår meg.
Temaet er svært aktuelt, nemlig alle konspirasjonsteoriene som deles for tiden.
Og jeg må innrømme at jeg ble tatt på senga når jeg kommer til slutten. Den hadde jeg ikke sett komme. Det var gøy.
Spennende var det også underveis, når Liv drar ut på etterforsking alene og begir inn på områder der en bør trå forsiktig.
Sven G. Simonsen skriver knakende god etterforskningskrim og jeg som egentlig skal kutte antall serier jeg følger, gleder meg allerede til neste bok.
Bøkene kan fint leses frittstående, men det er kjekt å følge Liv fra første bok.
En gruppe konspirasjonsteoretikere er samlet på et bedehus på Østre Toten. De diskuterer verdenssituasjonen og tonen er gemyttlig – helt til en ukjent mann reiser seg og anklager de andre for å være veikinger og pratmakere. Handling må til, målrettet og kraftfull, erklærer han, før han forsvinner. En ung kvinne som også deltar på møtet, er nysgjerrig og følger etter ham. Dagen etter blir kvinnen funnet drept like i nærheten.
Den drepte er VG-journalisten Elise Tellefsen, en venninne av Liv Eriksson. Elise jobbet undercover med en bok om norske konspirasjonsmiljøer. Mens politiet jakter på drapsmannen, allierer Liv seg med Mikael, en kollega av Elise. De to starter sin egen jakt.
Mørkefall er den tredje, frittstående boken i serien om psykolog Liv Eriksson.
Robert Galbraight, Det beksvarte hjertet
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Så kom den dundrende inn døren, krimboken jeg så lenge har ventet på. 1070 sider, 1,5 kg bok.
Det er mye. Den trengte seg lett forbi alle andre som lå fint i køen og tålmodig ventet.
Og den stjal jo mange dagers lesing.
Var det verd det? Ja, definitivt.
Jeg forstår ikke helt hva J.K. Rowling gjør, som skaper et univers av fans. Aldri har jeg sett så mange artikler og YouTube videoer om en bokserie, som det er av denne serien hun skriver under pseudonymet Galbraight.
For meg har filmatiseringen vært viktig, for skuespillerne gjør en utrolig god jobb. Jeg leste den første boken i serien, og så så jeg vel de to neste filmatisert, de går på Max og deretter har jeg lest de neste bøkene. Men det tar så lang tid før de kommer på norsk at nå skal jeg prøve meg på den engelske lydboken. Litt usikker på hvordan det går. For bok 7 er gitt ut i England, i fjor. The running grave.
Så hvorfor liker jeg disse bøkene så godt? De strider jo mot alt jeg ellers liker. Jeg liker ikke for tykke bøker, for rolig, for omstendelig. Her er det alt, men likevel liker jeg de.
Det beksvarte hjertet krevde også mye konsentrasjon å lese, for det var veldig mange navn å holde styr på. Ja, det er det alltid i bøkene hennes, men her var det chat-språk med chatnavn og forkortelser, ofte flere samtaler på en gang, så man måtte lese det i spalter.
Man må følge samtalene spaltevis. Så samtalen til venstre fortsetter til venstre på neste side, samtalen i midten, fortsetter i midten på neste side, osv.
Men for all del, hele boken er ikke sånn. Kun noen sider her og der.
Det handler nemlig om et dataanimert spill. En av designerne av spillet, blir funnet drept på kirkegården, som er stedet spillet finner sted. Og det er et svært aktuelt tema.
Hvem skjuler seg bak alle psudonymer på nettet. De er anonyme. De bruker nettet til å spre høyreekstremistiske propaganda og de slenger ut løgner og beskyldninger for å ødelegge livet til andre mennesker.
Strike og Robins viktigste oppgave blir å finne ut hvem disse menneskene er, så de overtar en spillers spilleidentitet og deltar i spillet for å infiltrere moderatorene, for å finne ut hvem de er i virkeligheten. Ikke bare er de anonyme på nettet, men de bruker også gummimasker, så de er ukjennelige. For etterhvert blir flere mennesker med tilknytning til spillet, myrdet. Også Robin og Strike utsettes for angrep og må gå i skjul.
Og det er tankevekkende og skremmende hvordan man kan være anonym på internett og ved det kunne ødelegge folks liv. Og spre annen propaganda. Det ser vi jo mye av i dagens samfunn der folk tjener millioner på å spre konspirasjonsteorier. Det deles og deles og reklamekronene triller inn og hoder fylles med nonsens. Og med kunstig intelligens susende inn på alke kanter, kan vi ikke lenger stole på noe av det vi ser, hverken av tekst, film eller bilder. Veldig skremmende.
Dette er ikke lettleste bøker du pløyer igjennom på kort tid. Er du en svært utålmodig leser, vil jeg nok ikke anbefale de. Men jeg digger de, enda jeg er ikke bestandig like tålmodig når jeg leser. Det er ikke makabert, ingen grusomme beskrivelser.
Bør leses fra starten av, eller se serien først. Det beksvarte hjertet er allerede filmet, men har ikke begynt å gå på de norske kanalene enda. Ikke så jeg har sett ihvertfall. Tror det må være min favorittserie nummer 1.
Oversetter Heidi Grinde fortjener også skryt synes jeg. Hun bidrar jo til at jeg synker inn i boken og koser meg med å lese.
Fra omslsget:Det beksvarte hjertet er sjette bok i den kritikerroste serien Cormoran Strike, skrevet av Robert Galbraith som er pseudonym for J.K. Rowling. Alle bøkene i serien har toppet de internasjonale bestselgerlister.
En skremt og forvirret kvinne dukker opp hos Strikes og Robins detektivbyrå i Denmark Street og hevder at hun blir forfulgt og hatet på nettet av en ond, anonym person som kaller seg Anomi. Det viser seg at kvinnen er medskaper av den verdenskjente kult-tegneserien The Inky Black Heart. Noen dager senere leser Robin den sjokkerende nyheten om at kvinnen er knivstukket og at liket hennes er funnet på selve kirkegården der tegneserien finner sted.
Robin og Strike begynner å se på saken, og snart må de navigere i et ugjennomtrengelig nett av nettidentiteter, økonomiske interesser og nådeløse familiefeider. Den komplekse mordgåten strekker begges evner til det ytterste, og plutselig opplever Strike og Robin også å bli truet på svært skremmende måter.
