Lesestabel februar 25, De aller tynneste

 

 

Denne måneden har jeg også tenkt å gjøre annerledes enn jeg bruker.

Jeg har samlet alle de tynneste bøkene jeg har i hyllene mine.

Og her er mange sjangre jeg ikke liker å lese, så det blir en utfordrende måned.

Ikke liker jeg tynne bøker, ikke liker jeg tekster som er vanskelige å forstå, ikke liker jeg å lese teaterstykker, dikt og noveller eller korte tekster, så dette blir ingen enkel måned.

Og for all det, dette betyr ikke at det er dårlige bøker, det er bare ikke mine preferanser.

Men jeg holder på med opprydding for tiden, i huset.

Da kan jeg også rydde i bokhyllene.

Og man har godt av å utfordre seg selv litt innimellom, så februar 25, blir en slik utfordring for meg.

Kanskje tar jeg enda en slik måned med bøker som har ventet lenge, neste måned.

Jeg er nok blitt bortskjemt med nyheter som daler ned i postkassa.

De alle fleste av disse bøkene i februar har jeg fått fra forlagene.

Bilde og tekst er hentet fra nettet.

Jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese de.

 

 

 

Thomas Marco Blatt, Vekten av vindblåste trær

Utgitt 2024

Norsk, Bokmål

Etter flere romaner vender Thomas Marco Blatt tilbake til poesien. Vekten av vindblåste trær kretser om barndomsvennen, fotballspilleren, dykkeren. I noen år er han sentral i omgangskretsen, han er hjertet og han er hjernen. Og så, plutselig eller gradvis er han ikke det lenger. Vekten av vindblåste trær er en diktsamling om vennskap og felleskap, om ensomhet og brudd, om festene, reisene, fedrene og lengten etter verden.

 

Frode Grytten, Garasjeland

Utgitt 2020

Ein sekstenåring flyttar inn hos faren i Garasjeland, og dei rekordvarme sommarvekene der skal merke han for livet. Den unge mannen i “Oslo” kjem tilbake til heimbyen for å få hemn. Det gifteklare paret i “Den siste øya” har investert i drømmereisa som ifølge operatøren vil gi dei isolation level: High, men er dei heilt åleine? I “Inntrengar” stirer eit norsk par forundra inn på mannen som med spansk lov på si side har flytta inn i feriehuset deira. Polakken i “YNWA” er langpendlar med jobb på vestlandsk fiskeslakteri og ei gryande erkjenning av at Norge er meir enn lykke og frisk luft. “Slutten på historia” skildrar vakkert møtet mellom to tidligare kjærastar ein sur kveld den spesielle våren 2020. I si tiande novellesamling tar Frode Grytten oss med til Oslo, Bergen, Torrevieja, Sotra, Paris, Las Vegas og det maskuline Garasjeland. Forfattaren viser korleis folk som er drive av lengt og kjærleik og fanatisme, søker fellesskapet, men heile tida med einsemd og isolasjon som like sannsynlige utfall. Som alle drømmarar må dei ta konkrete val og nærme seg andre personar på eit vis som trugar med å rasere illusjonen om det perfekte.

Anne Carson, Korte foredrag

Fra omslaget:

Utgitt 2024

  • Norsk, Bokmål

I Korte foredrag utfordrer Anne Carson prosadikt-sjangeren der hun i førtifem ulike tekster reflekterer rundt et bredt utvalg av emner, som Franz Kafka, Sylvia Plath, Vincent van Gogh, og det å gå baklengs. I lakonisk stil skriver hun om høyt og lavt, om alt fra håp, svik, geishavirksomhet, perspektivlære, til hva det innebærer å ha et øye for mye, eller for lite. Boka inneholder en introduksjon der forfatteren beskriver det å våkne en morgen der ordene mangler, i tillegg følger Carsons eget etterord. Korte foredrag er gjendiktet av Tone Hødnebø.
Jocelyne Saucier, Mange mil før mørket faller
Fra omslaget:

Ugitt 2022

Norsk, Bokmål
Mange mil før mørket faller er Jocelyne Sauciers første nye roman siden den internasjonale bestselgeren Det regnet fugler. Gladys er 76. En dag stiger hun på Northlander-toget uten å si fra til noen, og forsvinner fra den lille landsbyen i Ontario der hun har bodd i mer enn 50 år. Naboene og vennene spør seg hva som kan ha beveget henne til å forlate det etablerte og trygge. De finner ut at Gladys har reist med tog, tusenvis av kilometer gjennom Canadas endeløse landskaper. Hun har gått av på steder hun kjente i barndommen, men så reist videre. Hva er det hun egentlig holder på med? Hvor er hun? Og hvorfor har Gladys forlatt sin pleietrengende datter Lisana?
Mange mil før mørket faller er en roman om store avstander, tilhørighet og vennskap – og om langsomme tog som forener små steder. Det er også en beretning om å slutte ringen i en livshistorie, og om hvordan tilfeldige møter og livets store overganger kan bringe mennesker sammen.
«En dypt menneskelig roman om jakten på mening i tilværelsen.» La Presse «Med skjev humor … undersøker Saucier kjærlighet, tap av familie og venner og hva vi er hverandre skyldig. Mange mil før mørket faller er en fengslende påminnelse om hva som gjør oss til mennesker – og at det er spørsmålene mer enn svarene som holder oss i live.» Toronto Star

Marit Olaisen, Noveller om naturen og kjærleiken 

Fra omslaget:

Utgitt 2023

Norsk, Nynorsk

Ei kvinne dreg ein vakker mann opp av myra. Ei ung jente busett i ein trong dal lengtar etter havet. Ei eldre kvinne driv med paragliding, men må løyne det for mannen som som er livredd. Ein ung gut dreg til fjells og gøymer seg for menneska ikkje kan akseptera han slik han er. Ein kornåker gror og blømer i takt med bonden og kjæresten sin kjærleik. Ei byjente blir redd for, fascinert av, og dragen mot den store, opne fjellvidda. Det er om kjærester, det er om kjærleik, det er om skog og fjell og hav og himmel. Naturen sin innverknad og påverknad på menneska og dei menneskelege relasjonene er eit gjennomgåande tema. Naturen kan vere ein ven, naturen kan vere en fiende. Naturen kan helbrede, naturen kan drepe.
Ingela Strandberg, Ingensteds mitt seil

Fra omslaget:

Utgitt 2024

Norsk, Bokmål

Ingensteds mitt seil er en forførende og forunderlig diktsamling der en oppvekst og dens landskap blir akutt viktige for jeget. I disse diktene snakker fortidas låver direkte til jeget med manende stemme, og slik tematiseres tilhørighet, identitet og menneskets forhold til dyrene og naturen på originalt vis. Ingela Strandberg skriver med en slående autoritet. Hennes tindrende klare billedspråk evner på en helt egen måte å forbinde det jordnære og hverdagslige med en kosmisk gåtefullhet.

 

Jocelyn Saucier, Det regnet fugler
Fra omslaget:

Utgitt 2021

Norsk, Bokmål
Dypt inne i Canadas skoger bor Tom og Charlie, to noen-og-åttiåringer fast bestemt på å leve resten av livet etter sine egne regler, fri fra bånd og ansvar. Deres eneste forbindelse til verden utenfor er to hasjdyrkere som fra tid til annen bringer dem forsyninger. Men eremitt-tilværelsen blir snart forstyrret av to kvinner. Den første er en fotograf på jakt etter overlevende etter de store skogbrannene som raserte Ontario nær hundre år tilbake i tid. Den andre er den vevre Marie-Desneiges, som er på alder med Tom og Charlie, og på flukt fra den psykiatriske institusjonen der hun har tilbrakt nesten hele livet. Skjulestedet i skogen vil aldri bli det samme igjen. Det regnet fugler er en sjelfull, rørende roman som hyller naturen, friheten og kjærligheten, alderdommen og muligheten til nye sjanser på tampen av livet. Jocelyne Saucier (f. 1948) har lenge vært en av de mest kritikerhyllede og mest populære romanforfatterne i det fransktalende Canada. Med Det regnet fugler blir hun endelig tilgjengelig på norsk.
Paolo Cognetti, De åtte fjellene
Utgitt 2017
Fra omslaget!
Smertelig vakkert om vennskap og naturlengsel

– fra Italias nye forfatterstjerne.

«De åtte fjellene» forteller historien om vennskapet mellom Pietro og Bruno. De kommer fra to ulike verdener, men har somrene sammen, ved fjellet Monte Rosa. Bruno vokser opp i landsbyen nær fjellet, mens Pietros foreldre, som ellers er bundet til karrierene sine i Milano, stadig lengter tilbake til naturen og fjellene og hver sommer leier et hus i den avsidesliggende dalen. Pietros far er en tidligere eventyrer som tynges av savnet etter fjellet, og som i sitt ønske om å skape sønnen i sitt bilde, på mange måter tynger ham også.

Bruno representerer et annet slags naturmenneske. På sitt fåmælte vis, men med stor omsorg for hverandre, utvikler de to guttene et unikt vennskap.

 

Pedro Carmona- Alvarez, Chiquitita
Fra omslaget:

Utgitt 2023

Norsk, Bokmål

Marisol er en middelaldrende kvinne som ser tilbake på livet sitt, på den unge kvinnen hun en gang var, som brøt sammen foran et maleri av en liten hund på et museum i en storby. Marisol er en ung kvinne på ferie med kjæresten sin, den første kjærligheten. De står og ser på et maleri av en hund som synker. Marisol er et barn som bor med moren og faren i en by ved havet. Barnet blir ofte plassert hos bestemoren, der hun bor i lange strekk av barndommen. Så raser landet sammen. Hun blir hentet midt på natten og den lille familien må flykte over fjellene til nabolandet. Så kommer de hit. Chiquitita er en melankolsk og poetisk fortelling om flukt, om tiden som går, og om tingene i livet som ikke forsvinner, men hjemsøker oss. Romanen kretser om umulige fortellinger, traumer og vold, men er også en skildring av håp og lys og kjærlighet.

 

Elin Victoria Undstad, Brådypt

Pocket

Utgitt 2020
Norsk, Bokmål

Fra omslaget:Brådypt er en ubehaglig psykologisk ungdomsthriller om vann, vannskrekk og familiehemmeligheter.

Vilja druknet. For tre måneder siden var hun død i 23 minutter. Ingenting blir som før etter det.
Mens hun prøver å finne tilbake til livet, skjer det noe. Hun blir kidnappet – og våkner opp på en ukjent øy. Dagen etter er hun hjemme igjen.
Hva skjedde? Hvorfor tror ingen på henne? Hun ble jo kidnappet? Ikke sant?
Vilja skjønner mindre og mindre.
Men det har sikkert en naturlig forklaring

 

Majken Van Brugge, Utskudd

Fra omslaget!
Utgitt 2022

Norsk, Bokmål
Nominert til Subjektprisen 2022!
Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner – alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.
Gunnhild Øyehaug, Hjartet i skalkeskjulet 

Fra omslaget:

Utgitt 2023

Norsk, Nynorsk
Hjartet i skalkeskjulet inneholder ni essays om kunst, litteratur, film, inspirasjon og skrift. Gjennom ei dels personleg, poetologisk undersøking og lesingar av forfattarar og kunstnarar som Edvard Munch, Nikolai Astrup, Mary Ruefle, Claire-Louise Bennett og Andrej Tarkovskij, dreier tekstane kring litterære transformasjonspunkt, abstraksjon og realisme, skaping og omskaping. Om Hjartet i skalkeskjulet er ein assosiativ, glimtvis memoar om til dømes å stå til knes i iskald møkk, handlar det også om arbeidet med første person eintal, om dramaturgi og om komikk.
I si tredje essaysamling leverer Gunnhild Øyehaug ein rik, tankeopnande og poetisk refleksjon om litteraturens evne til både fantastisk forvandling, og til fasthalding av noko tenkt, levd og erfart.

 

Hope Mirrless, Paris
Fra omslaget:

Utgitt 2022

Norsk, Bokmål
«Paris: et dikt» utspiller seg i løpet av et døgn i Paris, våren 1919. Byen er åsted for de alliertes fredskonferanse, og livet står i spenn mellom krigen og freden, den gamle og den nye verden. Diktet er preget av lekne typografiske eksperimenter, men er også et eksperiment med ideen om diktet som rite, og kan betraktes som en moderne vårrite som markerer overgangen til det nye livet.
Virginia Woolf omtalte «Paris» som «obskurt, uanstendig og briljant», men diktet nådde få lesere i Hope Mirrlees’ samtid. Etter at det på 2000-tallet ble gjenoppdaget og gjenutgitt som «modernismens tapte mesterverk», har diktet fått nytt

Gunnhild Øyehaug, Kona til Eirik Blodøks

Fra omslaget:

Utgitt 2023

Norsk, Nynorsk
I eit blandingstidpunkt mellom år 900 og vår tid vaknar dronning Gunnhild, kona til Eirik Blodøks, opp i ei sjukeheimsseng. Ho føler på seg at hennar hovudfiende, skalden Egil Skallagrimsson, er på veg, og ho bestemmer seg for at dette er det siste høvet ho har til å få endra oppfatninga ettertida har hatt av henne som ei vond, maktgrisk og herskesjuk dronning. Tenaren hennar, Apollonia, Baudelaire sin advokat i rettssaka mot han i 1857, har derimot sleppt taket i alle hemntankar, men hjelper likevel til. Og som alltid dukkar Rottejomfrua opp, med sine evinnelege spørsmål om kva som eigentleg gneg inst i hugen, og vesle Eyolf kan ikkje gjere anna enn å henge sørgmodig etter.

 

Jonny Halberg, Samlede noveller 
Fra omslaget:

Utgitt 2023

Norsk, Bokmål
Jonny Halberg er en av Norges fremste forfattere og han har skrevet noveller, romaner, essays og filmmanus – alt av ypperste klasse. Novellene til Halberg er kondenserte perler om de tause, de utsatte og glemte på bygda og hører til blant forfatterens ypperste arbeid, en snarvei inn inn i dette særpregede, realistiske forfatterskapet. Samlede noveller består av noveller fra samlingene Overgang til tertiær (1989), Gå under (1992) og Like nord for kirka – fortellinger 1994-2016 (2016).

Jonny Halberg, Trass

Fra omslaget:

Utgitt 2004

Norsk, Bokmål
Dette er en roman om en familie i oppløsning, om tilhørighet og utferdstrang, om bånd og brudd og om slektsforbannelse. Forfatteren har tidligere gitt ut to novellesamlinger, og dette er hans første roman.

Jonny Halberg, Flommen

Fra omslaget:
Utgitt 2023

Norsk, Bokmål
Kritikerprisen 2000 P2-lytternes romanpris 2000 Øystein Rottem, Dagbladet I Jonny Halbergs roman Flommen er det to hovedpersoner, en forfyllet småbruker og en politibetjent. Når flommen kommer, blir småbruker-familien drevet fra gården og inn til byen, men der vil ingen ha noe med dem å gjøre. Politibetjenten prøver å hjelpe småbrukeren og hans familie, men alt han gjør blir snudd til sin motsetning.
Flommen er en moderne familiekrønike. Det er en roman om menneskers hovmod og dårskap og om savn og kjærlighet. Nok en gang viser Jonny Halberg seg som en av våre fremste romanforfattere.
«Flommen er ingen lystreise, det er tidvis vond lesning, men en udelt litterær nytelse. Eller for å kaste alle hemninger: Himmel og hav for en roman!» Terje Stemland, Aftenposten «Realistisk fortellerkunst på sitt aller beste, mesterlig i sin menneskeskildring, sannferdig som fortelling og ekte som kunst.»
Cecilie Løveid, Jeg er SYLv

Utgitt 2023

Norsk, Bokmål
Fra omslaget! Jeg er SYLv – et stykke om Sylvia Plath – er et ekspressivt og drømmeaktig skuespill om den legendariske poeten Sylvia Plaths liv og altfor tidlige død. Cecilie Løveid er en av Norges største nålevende dramatikere, med et unikt formspråk. I drømmeaktige, ekspressive glimt maner hun frem sin særegne tolkning av Sylvia Plaths overstrømmende indre liv og tragiske ferd mot selvmordet. Plath kom til å bli en feministisk martyr, Hughes Elizabeth IIs hoffpoet. Historien om Sylvia Plath og Ted Hughes fortelles her gjennom en auksjon over tingene deres, ukronologisk, men ubøn

 

Jon Øystein Flink, Dobbeltgjengerne
Fra omslaget:

Utgitt 2023

Norsk, Bokmål

Verden kan ende når som helst, særlig etter en fuktig bytur. Fire litterater våkner på Nesøya, og i dyp fylleangst opplever de noe som kanskje er begynnelsen på dommedag. Etter denne romanåpningen forteller Dobbeltgjengerne en historie om uoppfylt kjærlighet, barndomstraumer og identitet.

Robert Seethaler, Siste sats

Fra omslaget:
Utgitt 2023

Norsk, Bokmål
April 1911. Gustav Mahler er den største dirigenten og musikeren i verden, og har feiret store suksesser i New York. Nå er den dødssyke komponisten på vei hjem til Europa med dampskipet «Amerika». Mahler har smerter, han har alltid hatt smerter, men han har trosset en kropp som prøver å fortære seg selv. Nå sitter han på soldekket mens dekksgutten pusler rundt ham, og mimrer tilbake til de siste årene, til somrene i fjellet, til datteren Marias død. Og han tenker på datteren Anna, som sitter under dekk og spiser frokost. Og på Alma, hans livs kjærlighet, som gjør ham gal – og som han for lengst har mistet. Det er Mahlers siste reise. Siste sats er en gripende roman om kunstneren som en gammel mann som ser tilbake på livet sitt i krystallklare øyeblikk av skjønnhet, melankoli og anger.

 

Claude Royet-Journoud, Hjertets attributter og bruk
Fra omslaget:

Utgitt 2022

Norsk, Bokmål
Claude Royet-Journouds arbeid forbindes ofte med en språkorientert, ikke-ekspressiv poesi som avviser den tradisjonelle diktningens billedspråk og allegoritenkning. Med «Hjertets attributter og bruk», utgitt på fransk i 2021, fortsetter han undersøkelsen av språkets minste bestanddeler og spillet som oppstår mellom dem – «det vaklendes dramaturgi».

Margaret Solberg, Nattbilder, lys
Fra omslaget!

Utgitt 2023

Norsk, Bokmål
Partiturene brant.
Instrumentene. Himmelen brant og lengselen. Savnet vi kunne spille, bevege og løfte hele folkets sorg gjennom. Hevnen hamret inn i kaotiske tonerekker. Hendene våre er forbrente, stive eller lammet. Vi memorerer, lytter samme verk samtidig. Applausen tar ikke slutt blant oss. Setningene er ufullførte. Boka er en hyllest til de som står opp for sin identitet og verdighet.
Sin nasjon.
Deborah Levy, Sånt vil jeg ikke vite

Fra omslaget:

Utgitt 2021

Norsk, Bokmål
Første av tre selvbiografiske essays fra den britiske suksessforfatteren Deborah Levy. «Sånt jeg ikke vil vite» er Levys selvbiografiske essay med inspirasjon fra George Orwells klassiske essay «Why I write». Orwell skriver om en forfatters motiver for å skrive, og med dette som utgangspunkt utforsker Levy egen skriving og kvinnelighet. Hun skriver om oppveksten i Sør-Afrika, om tenårene i England og om hvordan en ung kvinne må gjøre krav på sin plass i omverdenen – og forme den etter eget behov.

Emma Jane Kirby, Optikeren på Lampedusa

Fra omslaget:

Utgitt 2017

Norsk, Bokmål
Den lokale optikeren på øya Lampedusa i Middelhavet er en vanlig mann i femtiårene. I likhet med de øvrige øyboerne er han ganske uinteressert i skjebnen til de mange tusen flykningene som passerer øya. En dag får han sitt regelmessige og stillferdige liv forandret for alltid. I oktober 2013 finner det hittil største forliset av båtflyktninger sted. En båt med om lag 500 mennesker kantrer. Optikeren er tilfeldigvis ute med båten den dagen med en gruppe på sju venner. Ved en kraftanstrengelse klarer de å redde 47 av dem. Mot et løfte om aldri mer behøve å snakke med journalister, fortalte optikeren hele historien til den profilerte BBC-reporteren Emma Jane Kirby. Boken byr på en sterk fortelling som utfordrer vår medmenneskelighet på et grunnleggende plan. Optikeren på Lampedusa gjør det en optiker skal gjøre, han redder vår evne til å se. Forfatteren og BBC-reporteren Emma Jane Kirby mottok Bayeux-Calvados Award 2015 for sin skildring av Lampedusa-katastrofen.
Cecile Løveid, Sug

Fra omslaget:

Utgitt 2023

Norsk, Bokmål

Sug er en usedvanlig roman skrevet i en poetisk og samtidig respektløs prosa. Den handler om Kjersti Gilje fra Alltid skyer over Askøy og suget hun føler etter kjærlighet, musikk, fellesskap, og etter å forstå faren, vandreren og seileren. Myte og hverdagsliv, politikk og kunst inngår som selvfølgelige deler av Kjerstis liv. Sug fremstår som en moderne klassiker i nyere norsk skjønnlitteratur, og et av flere sentrale verk i Cecilie Løveids rike forfatterskap.

Jeg er venn med steinene mest fordi de ikke snakker slik jeg snakker

Like før Pedro Carmona-Alvarez fylte 50 år i februar 2022, bestemte vi oss for å lage et lite festskrift for å hylle jubilanten. Vi sendte dermed en invitasjon til en liten krets av forfattere, kritikere, akademikere og skribenter. Tanken var at de kunne belyse noen sider ved Pedro Carmona-Alvarez’ virke, først og fremst som forfatter, men også som litterær person. Underveis har boka utviklet seg fra et nærmest faglig fundert kompendium til en løsere og mer vennskapelig antologi med bidrag fra forfattere og skribenter som har lest og latt seg inspirere av Pedro Carmona-Alvarez. Entusiasmen i bidragene kan ha sammenheng med den begeistring tanken på Pedro Carmona-Alvarez’ litteratur vekker, og de vide muligheter som ligger i festskriftsjangeren. Festskriftet inneholder bidrag fra Amund Børdahl, Eirik Vassenden, Frode Grytten, Gabriel Gudding, Gro Dahle, Gunnar Wærness, Gunnhild Øyehaug, Julie Stokkendal, Kaja Schjerven Mollerin, Lars Saabye Christensen, Maria Navarro Skaranger, Sumaya Jirde Ali, Thomas Marco Blatt og Tone Selboe.


Olav R. Øyehaug, Stupet og handa

Fra omslaget!

Utgitt 2022

Norsk, Nynorsk

Stupet og handa er ein framtidsroman om korleis ein ung diabetikar reagerer når ei stor hand grip inn i livet hans, og om dei underlege planane han og ein annan diabetikar legg for å stele insulin saman. I eit språk som kan gi kjensla av å sjå ein Buster Keaton-film, blir lesaren vitne til ein skilsettande flytur over Atlanteren, til eit Disneyland dei færraste enno kjenner. Stupet og handa liknar få andre romanar, og er gripande og forbløffande, om livet på utsida av røynda og innsida av realiteten.

 

Steinar Opstad, Å være flere

Ugitt 2022

Norsk, bokmål

Fra omslaget!

«Å være flere» viderefører språk og motiver fra Steinar Opstads tidligere utgivelser, som for eksempel far-sønn-forholdet. Men hva skjer med jeget når faren dør? Hva representerer far i sitt fravær? Kan døden til og med by på nye muligheter for jeget? Som det heter i et av diktene: «Døden er at jeg har blitt / ett menneske mindre og ett mer». Snarere enn å konstatere sorgen spør diktene hva sorg og tap er, alvorlig og underfundig, men ikke uten humor. Mot sorg er også imaginasjonen – diktet og diktningen – en vital motkraft, og det samme er kjærligheten.

Opstad skriver eksistensielle dikt, som rommer så vel personlige og politiske som metafysiske dimensjoner.

 

 

Fra omslaget:

Utgitt 2023

Norsk, Bokmål
En by i ørkenen rammes av en himmelsendt straff, som gjør de fleste innbyggerne om til saltstøtter. En mor og hennes sønn er de eneste overlevende, og på sin søken etter barnets far må de ta seg frem i en verden som rykker stadig nærmere ødeleggelse.
«Saltstøttens sønn» er en historie om tap og forsoning, selvoppofrelse og jakten på en bortkommen far. Romanen er skrevet i et enkelt og klart språk som blander gammeltestamentlig realisme, elementer av modernitet og psykedelisk fantasteri – konkret, brutalt, vakkert og lekent.
«Saltstøttens sønn» er en historie om tap og forsoning, selvoppofrelse og jakten på en bortkommen far. Romanen er skrevet i et enkelt og klart språk som blander gammeltestamentlig realisme, elementer av modernitet og psykedelisk fantasteri – konkret, brutalt, vakkert og lekent.

Gøhril Gabrielsen, etter oss

Fra omslaget:

Utgitt 2022

Norsk, Bokmål
I en nær fremtid bor en kvinne på 43 år sammen med sin far i et fiskevær nordpå. Her driver de en fabrikk med store utfordringer. Det er knapt fisk i havet, og bygningen er preget av forfall som følge av stadig voldsommere stormer og stigende hav. Brått og uventet gifter faren seg med en tretti år yngre kvinne. Som vitne til hans nytente begjær, uvettige pengebruk og drøm om et nytt liv, følger vi datterens skjebne i en historie med vann på alle kanter.
Etter oss er en fortelling der naturen har endret seg, men kreftene som virker i menneskene er de samme gamle.

Mona Elisabeth Brøther, Nomader i livet

Fra omslaget:

Utgitt 2023

Norsk, Bokmål
Nomader i livet er en samling historier inspirert av et omreisende liv. En gammel, senil klovn blir tvunget til å være en diktators dobbeltgjenger. Hvordan vil det gå?En blomsterselger møter en død poet. Og en vakker kvinne. Gartneren til ambassadøren til Chile har en mørk fortid. Hva skjuler han? Et ektepar besøker ungdommens drømmeland, men alt er forandret. Selveste Henrik Ibsen hjemsøker en dame ved navn Nora. I disse novellene møter vi personer på randen av tilværelsen, både levende og døde. Flere av disse novellene er skrevet med mørke politiske virkeligheter som baktepper. Inspirasjonen fra sør-amerikansk magisk realisme skinner igjennom i disse historiene.
Johan Lindvall, Februar 
Fra omslaget!

Utgitt 2023

Norsk, Bokmål

Forholdet med Malin tar slutt, og bruddet setter i gang en kaskade av minner hos Johan. Han minnes barndommen på gården utenfor Göteborg, den døde moren, familien, forelskelser, og tiden som student i Oslo. Hvem er han, og hvem kunne han ha blitt? Går det an å opprettholde relasjoner til andre når man ikke klarer å holde orden på sitt eget liv?

Februar er en fri, assosiativ fortelling om savn, sorg og kjærlighet. Februar er Johan Lindvalls første

 

Joakim Kjørsvik, 25. september-diktene
Fra omslaget:

Utgitt 2021

Norsk, Bokmål

I 25. september-diktene samler Joakim Kjørsvik et utvalg av enkle, inderlige og ofte humoristiske kjærlighetsdikt han har skrevet til sin kone. Gjennom stadig nye, lekne, entusiastiske og overraskende måter å beskrive forelskelse og kjærlighet, skriver Joakim Kjørsvik frem en storslagen kjærlighetserklæring, og et bidrag til en fornying av moderne kjærlighetspoesi.

 

Vigdis Hjorth, Henrik Falk

Fra omslaget:

Utgitt 2020

Norsk, Bokmål
Hvem ville Hedda Gabler vært i dag?
Henrik Falk kommer hjem fra bryllupsreise med sin høygravide kone Elsa; han føler seg allerede fanget. Han har tapt familiearven sin på aksjemarkedet. Nå er han ansatt på svigerfarens bensinstasjon og bor i et hus i hans hage. Henrik Falk kan ikke utstå trivialitetene og intimiteten i svigerfamiliens liv; fotmassasje, 17. mai-snitter og kvisthjerte på døra. Da Henrik Falk får vite at hans tidligere kjæreste, den kontroversielle kunstneren Tale Løvlie, har kjøpt barndomshjemmet hans, blir situasjonen uutholdelig.
Helene Guåker, Rød fødekvinne

Utgitt 2021

Norsk, Bokmål
Rød fødekvinne åpner med døden. Derfra tar diktene oss med til en barndom prega av et praktisk og usentimentalt gårdsliv der inseminasjon og avliving av høner nærmest går hånd i hånd.
Med en far som tar livet av seg og ei mor som dør brått, søker jeg-et seg til naturen, til skogen. Lytter til øksehogg og trærne som faller. Jeg-et vokser til, og et intenst ønske om å få barn blir altoppslukende. Samtidig holder hun blikket på fortiden, på sin plass som barn og på moren og faren. Her gjelder det å føre en slags slekt videre. For enhver pris.
Humoren i Guåkers dikt er slagkraftig, og blander seg inn i det alvorlige. Leseren kommer derfor likevel ut av det på den andre siden med hodet over vannet.
Helene Guåker skriver aggressive, freidige dikt om død, kvinnekropp, barnløshet og en slags kjærlighet. Diktene gir en umiddelbar virkning på leseren med alt sitt sinne og sin grådige lengsel.
Alice Oswald, Minnesmerke

Fra omslaget:

Utgitt 2024

Norsk, Bokmål
Alice Oswalds dikt i Minnesmerke tar utgangspunkt i Homers klassiske krigsepos Iliaden. Oswald fokuserer vekselvis på diktets navngitte falne soldater, som får sin minibiografi, og på Homers utvidede similer. Effekten er at den enkelte soldatens lidelser blir klarere og krigens brutalitet kommer fram i nytt og skarpt lys. Diktene kan leses selvstendig fra Homers Iliaden, og fremstår som et sterkt menneskelig og litterært dokument.

En liten ministreik innføres

 

 

Det har vært litt kjøkkenaktivitet på meg og jeg er litt sliten i dag.

Vi fikk besøk i går kveld, så jeg fikk avsetning på wienerbrødene.

Jeg har hatt besøk i dag også, koselig.

 

 

Her er oppskriften.

Moro å se at flere har kommentert at dette er en oppskrift også de har brukt mye.

Og siden det er fra et gammelt Norsk ukeblad,  tar jeg sjansen på at den kan deles.

Man skal være forsiktig med deling i dag når det gjelder copyright osv.

 

 

 

Jeg sa jeg ville ikke gjøre noe i dag.

Men gikk gjennom denne brevkurven og fant mye rart jeg må arkivere og mye ble kastet.

Morsomst var skjøtet fra min bestefar til min far,  der han overdro gården og den lille dagligvarebutikken.

dette er i en bitteliten bygd som heter Marstein.

Butikken ble lagt ned, når jeg var tre år.

Det var jo ikke liv laga,  men min bestefar hadde troa i 1950.

Han holdt nemlig av at han skulle få en tomt til et varehus,  så han hadde store ambisjoner han.

Varehus på Marstein ble det ikke.

Jeg må scanne papirene så de ikke blir borte.

Men ikke i dag.

Disse bildene kjøpte jeg for å henge opp på stua, men har jeg gjort det?

De er malt av Tina Klitgård Eriksen, en kunstner jeg har brukt mye når jeg tekster bilder.

 

Slik som dette.

 

Reiseruta fra første turen til Karibien.

Jeg skal notere meg stedene.

Jeg har nemlig en liste med alle cruise vi har vært.

Der hadde jeg planer om å skrive inn alle havner også, men det har jeg jo ikke gjort.

  1. Ss Norway, 12 dager La Rochelle, Quberon, Southampton, le havre, Amsterdam
  2. Seawing, 1 uke fra Kypros
  3. Sunbird, 1 uke fra Kypros
  4. Ocean Village, 1 uke fra Mallorca
  5. Splendour, 1 uke fra Venezia, 2007
  6. Legend, 12 dager, Alexandria , 2008
  7. Brilliance, 12 dager 2009
  8. Century, 12 dager, 2010
  9. Solstice, 12 dager, 2011
  10. Silhouette, 12 dager, 2012
  11. Adventure, 12 dager, 2013
  12. Anthem, 14 dager , 2014
  13. Norwegian Spirit, 12 dager 2015,
  14. Independence, 14 dager fra Southampton 2017
  15. Reflection, 12 dager Middelhavet, Juli 2018
  16. Reflection, 12 dager Karibien, nov/des 2018
  17. Breakaway , juli 19, 1 uke, Honduras, Costa Maya, Cozumel,
  18. Silhouette , karibien , fra Miami, 12 dager , 1.des 2019
  19. Celebrity Edge 9. juli 2022, Fra Barcelona til Roma, 1 uke, La Spezia, Ajaccio, Portofino, Ibiza, Valencia
  20. Celebrity Edge 16. juli 2022, Fra Roma til Barcelona, 1 uke, Cannes, Palma, La Spezia, Portofino, Ajaccio
  21. Celebrity Silhouette Fra Miami, 10 dager, San Juan, Puerto Rico, Basseterre, Philipsburg, 2022
  22. Celebrity Silhouette, Fra Miami, 4 dager, Bahamas, Key West 2022
  23. Celebrity Edge, Juli 2023
  24. Celebrity Edge juli 2023
  25. Celebrity Edge januar, new Zealand
  26. celebrity Edge februar Australia
  27. Celebrity equinox, 9 dager fra Barcelona til Roma

Så da har jeg en jobb å gjøre her også……en gang.

De siste årene har jeg bloggen så da kan jeg se der.

 

 

Så ble jeg veldig nysgjerrig på hva som var i de to eskene i skapet på soverommet.

Jo, det var to kasser fulle av babyklær etter 16~ åringen.

De har altså stått der i 14-15 år.

 

Men her dukket de opp klærne jeg hadde oppskrift på i går.

Jeg må se om det er mulig å få bort de gule flekkene.

Typisk at slike flekker kommer frem selv om plaggene er vasket.

Dåpsdressen.

Og dette nydelige settet. Også med en flekk.

Denne var like fin.

Jeg la tilbake i eska noen av de plaggene som var like fine.

De skal jeg gjemme så kan han få de selv om noen år.

Sånn som denne tøffe jakka.

Han er vårt første barnebarn og var mye hos oss når han var liten.

 

 

Og her dukket gråtassgenseren opp også.

Den var i blått og grønt, slik jeg trodde.

Den grønne buksa har jeg sydd.

Jeg husker faktisk ikke at jeg  sydde så mange plagg til guttene.

Den blå er ikke hjemmesydd men også en fra når mine var små.

 

Trekk til tripp trapp, det er jo supert nå når vi har en ettåring og en toåring.

 

Men alt dette gir jeg bort.

Det aller meste er helt fint å bruke enda.

Mer gjorde jeg ikke med det skapet i dag.

Men jeg fant igjen paraplyene mine.

De har jeg fundert på hvor de var blitt av.

 

Gubben monterer nytt lys over vasken.

Det var ikke så enkelt for den var litt for lang.

Han måtte demontere skapet.

 

Men nå er den på plass.

Han må bare få tettet det hullet der med et deksel.

 

 

Dette var en bra bok om behandling av de spedalske i Norge.

Jeg må skrive omtale av den.

To lesedager igjen av denne måneden.

Det har ikke minket så mye i hyllene som jeg ønsket.

Så hva blir siste bok ut.

Det ble denne.
Jeg begynte i går kveld, men en litt tung start, men tror det begynner å løsne.
Jeg skal ikke rydde mer, hverken i dag eller i morgen.

Jeg skal slappe av.

I dag

Jeg fant jeg fant. Hurra

Vi har et aldeles nydelig vintervær.

Nesten all snø er borte og ikke har vi hatt mye heller..

Enda!!

Jeg hadde visst ikke sko og det er ganske så typisk for meg.

Jeg går nesten alltid barfot.

I dag har jeg ikke trimmet for jeg lagde meg plutselig annen aktivitet.

Jeg ryddet nemlig i den andre tidsskrift kassetten.

Og det ene førte til det andre.

Gråtassgenser var en gang populært.

Jeg strikket i grønt og blått tror jeg.

 

 

På nrk gikk dette ‘”kurset” og det var interessant.

Dette kunne de gjentatt.

Veldig viktig.

Dette lille heftet vil jeg gjemme.

Kanskje noen vil lese det.

 

Jeg var på julematkurs. Det var gøy.

Vi lagde sursild, leverpostei, pølser, sylta flesk og lammerull.

 

Det kan jeg heller ikke kaste.

Og vi gikk i 17. mai tog selvfølgelig.

Gubben har ikke fått grå hår enda.

En liten en i lysblå jakke og en i mørkerød jakke litt bak.

Dette var nok når senior gikk første året på skolen, for jeg ser lærerinnen til venstre for gubben.

8 år. Selv mener han bestemt det ikke kan være mer enn noen og tyve år siden, men…..

Vi får ikke det helt til å rime.

Og junior 6 år gammel.

Det er nesten to år mellom de, men bare et årstall.

Og i dag har denne finingen spist middag her og skal straks kjøres på fotballtrening.

16 år siden.

Moro var det å være med i Raumarevyen i flere år, både på scenen og som matmor.

Akkurat det hadde vært moro å være med mer,  men det har jeg rett og slett ikke krefter til lenger.

 

Og denne oppskriften brukte jeg mye.

De hvetestengene med vaniljekrem skal jeg lage igjen.

De er bare nam nam.

Jeg fikk meg ikke til å kaste denne heller.

Jeg må se igjennom den.

Hekleoppskriftene har jeg lovt bort.

Glad noen vil ha de.

Jeg har hele tiden under denne ryddingen håpet å finne igjen denne oppskriften.

Og i dag dukket den opp.

Denne og den med vaniljekrem, brukte jeg mye.

Nå har jeg ikke bakt noen slike godsaker på mange år.

Jeg bare måtte bake dem.

Og han unge gjesten var veldig enig.

De er super superenkle å bake.

Lager deig, hever, deler i tre og kjevler en lang remse.

Smører med smør, strør på sukker og kanel.

Kantene brettes over og de deles og man lager hull i midten så man kan tvinne de.

Akkurat passe med mel så de var lett å kjevle ut.

Etterhever 30 min, 8 min i ovnen

Pensle med egg og strø på perlesukker.

To brett blir det.

Så da måtte jeg slenge ut noen invitasjoner til kaffe i kveld, men usikker på om noen kommer.

Denne stod på planen i dag.

Grillspyd med langefilet.

Da passet det fint at gubben kom hjem fra sjøen med en lange,  i går.

Men du dæggern kor mange bein det er i den.

Jeg plukket og plukket aldri så lenge.

Jeg syntes det var rart å lage marinade uten å marinere.

Den skulle bare pensles på.

Og den var utrolig god.

Kan nok brukes på både fisk og kjøtt.

Fisken var nesten for fersk.

Den delte seg lett.

Jeg stekte i airfryer 8 min 190 grader.

Nydelig godt og 16~åringen var også fornøyd.

Jeg brukte noen biter fiskepudding i tillegg til fisken, siden jeg ikke hadde mer enn en liten filet.

Så det ble en innholdsrik dag og kanskje kommer det gjester også.

I dag

 

 

Å glede seg er viktig

 

Jeg tror Tutta er dement.

I dag gikk hun utenfor døra.

Hun gikk en runde og snuste litt så jeg gikk inn.

Det var tåke men fint likevel.

Snøen er borte fra balkongen.

Når vi har hatt pusevakt for Tutt, nekter hun å komme inn hoveddøra.

Man må åpne balkong døra, hvis ikke, kommer hun ikke inn.

 

Det gikk jo bare to minutter etter at jeg hadde gått inn, før hun mjauet så det hørtes sikkert helt til sentrum.

Men når jeg åpnet balkongdøra var det ingen pus der.

Ja, både dement og tunghørt.

Ingen kom når jeg ropte.

Jeg måtte gå rundt hjørnet så hun så meg.

Da ble det fart på henne.

Fornærmet hale til værs og rett inn på badet.

 

Jeg ryddet bittelitt nå i ettermiddag.

Den ene av disse to.

På formiddagen hadde vi storfint besøk av småjentene og pappaen.

Heldige vi.


Pluss at jeg så igjennom denne.

 

Det er ikke riktig alt jeg tror jeg har bruk for mer.

Det er vel 65 jeg blir til høsten.

 

 

Men disse så smellgode ut.

Er jo veldig enkelt å lage.

Men si meg, hva er vitsen?

Skrive opp oppskrift men ikke hva det er.

Trodde jeg virkelig at jeg ville huske alt?

Svigermors havrekjeks skal jeg en gang lage.

Til jul tenker jeg, men da har jeg vel glemt at jeg har oppskriften.

Denne husker jeg var god.

Flekkene viser at den var brukt.

Bruksanvisning til symaskinen ja.

Hadde jo ikke visst hvor den var.

Den er vel 35 år den også.

 

Klistrebokstaver. Det er jo lurt.

Og her kommer et klassisk tilfelle.

Jo disse må jeg gjemme, kan være godt å ha.

Ja de finner de nok når de skal rydde etter meg.

 

Og du verden!

Oppskriften kommer fra Amerika.

Eplewienerbrød. De er også gode.

Denne strikket jeg og nevøen min, til høyre i bildet, ja han blir 40 år i år.

Per Spook genser, veldig populær.

Denne strikket jeg til ei venninne som skulle ha baby.

Husker ikke om jeg strikket genser eller dress, var sikkert genser.

Denne vil jeg spare på, for denne kan jeg strikke til dukka.

Men heftet med Selbustrikkevotter gir jeg bort.

Disse kokebøkene bruker jeg denne uka.

I går lagde jeg torskebolinhos og det var suksess.

Mer gjorde jeg ikke i dag

Og det er så gøy et sammentreff.

For i morgen har jeg planlagt å lage fiskespyd fra Fisk til middag.

Og gjett hva gubben kom hjem med i dag?

Jo to fileter av lange så da har jeg fersk fisk i spydene i morgen.

For i oppskriften er det brukt nettopp lange.

Selv om man selvsagt kan bruke andre fiskesorter.

Men i dag lagde jeg Vietnamesisk kjøttpudding med egg.

Det var lett å lage og godt.

Man rørte bare sammen ingrediensene.

Jeg skulle ha glassnudler men hadde glemt å kjøpe så jeg brukte eggnudler.

Jeg brukte kantareller, istedenfor den soppen som stod i oppskriften.

 

Så ble den dampet, noe jeg ikke har prøvd før.

Smøres med eggeplomme når den er ferdig.

Jeg forstod ikke helt vitsen med det.

Kanskje for at den skal se gulere ut.

 

Men det var godt.

Neste gang vil jeg ha hvitløk og chili i.

 

Men jeg har brukt mye tid i dag på å lete etter utflukter til den store Asiaturen neste år.

Av erfaring vet jeg nemlig at det kan bli utsolgt veldig tidlig.

Jeg synes det var få å velge mellom så det kan nok komme mer, men det bruker nå ofte å være klart tidligere enn dette.

Men jeg fikk ikke til å betale.

Jeg klikker betal og ingenting skjer men de hadde visst noen utfordringer.

Tove kontaktet selskapet for meg.

Cruise & Travel ordner opp i det meste.

https://www.cruise-travel.no/

Jeg ble anbefalt å prøve på igjen senere.

Men du vet, hos meg skal det helst skje med en gang.

Ene havna vi skulle til i Vietnam ble stengt og jeg trodde det var der jeg skulle på tur på Mekongfloden, men heldigvis ser det ut til at den går som den skal.

Jeg hadde jo gledet meg veldig til den turen.

Vi må på mange utflukter for vi vil se så mye som mulig når vi først drar.

Det blir jo bare denne ene gangen.

Vi får heller spare på noe annet.

Jeg vil lage en blogg med oversikt over de utfluktene jeg ser for meg at vi skal på.

For meg er halve gleden med reisen å forberede turen, forventningene.

De gjør godt for kroppen.

I dag

 

 

 

Mer gjorde jeg ikke i dag


Tv-kvelden i går ble en ny actionkomedie.

Den var helt grei, men ikke så gøy som de lørdagskvelden.

Så var vi innom Hope street en tur før vi dro til Karibien igjen.

 

En facebookvenn la ut bilde av en gammel dukke hun hadde, som hun hadde lekt med som barn.

Jeg har også en dukke og to bamser som sitter her på rommet mitt og følger med.

 

Dukka og ene bamsen tilhørte ei tante. De på ei kiste hos henne, på utstilling og det var ikke lov å røre de.

Den andre bamsen fant jeg når vi ryddet etter en annen tante. Dette er nok gevinster fra basarer, for den bamsen lå i en papirpose i et skap og da måtte jo Mariann ha den med hjem. Men den har nok ikke fått kjørt karusell slik som bamsen til Mariann i sangen til Prøysen.

I dag har jeg kun lagd mat.

Jeg ba gjester til første rett på ukesmenyen. Torskebolinhos.

Fra denne kokeboken, Fisk til middag.

Det var et himla arbeid å rense fisken for bein.

Jeg er glad jeg begynte allerede i formiddag, med å koke fisk og potet.

Først renset jeg den en gang, plukket et haug med bein og tenkte jeg hadde fått ned alle.

Så renset jeg over en gang til og fant 16 nye.

Nå var det vel alle tenkte jeg, men en gang til og 12 nye bein.

Da altså var jeg sikker på at alle bein var borte.

Fornøyd begynte jeg å blande fisk, potetstappe, bacon og persille.

At det går an.

Nå var dette ei pakke torsk og ei pakke lange og ikke noe stor fisk, men heretter vil jeg ha filet.

Så lager jeg små baller som snus i mel, egg og panco.

 

 

Jeg lagde to baller for å teste.

De testet jeg til lunsj og var riktig fornøyd.

Jeg lagde chilisaus etter oppskriften, men den ble tynn som vann så jeg kokte den opp med litt maisenna og da ble den god.

Jeg rullet ferdig alle ballene før jeg begynte å steke og det er jeg glad for, for det var godt å hvile litt innimellom.

Jeg lagde også en salat, ikke som i oppskriften men med litt flere ingredienser.

Alt dette fikk hvile mens jeg hvilte.

Så kom gjestene og det var så godt med mat at jeg glemte helt å ta bilde.

Det ble en suksess.

Både gjester og vertskap var fornøyd.

Jeg lagde dobbel porsjon, men en porsjon er nok til oss 4 ved bordet.

Men de kan fryses eller man kan love de bort til sultne barn som kommer på besøk i morgen.

Noen få minutter i airfryer og de er nok minst like god som i dag.

Og gubben har satt garn, så jeg lurer på hvor mye jeg får å gjøre i morgen.

Mer var det ikke.

I dag

 

 

 

Og der for den forbi


I går hadde vi lettvint pizza.

Ferdige bunner men de var ikke noe å skryte av så neste gang lager jeg selv.

Mange har snakket om at hvit pizza er så godt så tenkte prøve det.

Men jeg hadde glemt å kjøpe crème fraiche.

Men jeg hadde hvitlø og chili i litt rømme pluss at jeg brukte opp dip-en fra fredag.

I tillegg lagde jeg litt pesto, som jeg hadde på.

Siste italienske pølsa fra Napoli.

Og så hadde jeg ei pakke i fryseren som jeg hadde kjøpt på nedsatt dato for lenge siden.

Den så så tørr ut at jeg tenkte her er det bare å bruke alt.

Jeg hadde kjøpt ei pakke skinke men den ligger uåpnet.

Resten av parmesan fra pestoen.

Ikke mange biter igjen så jeg sa til gubben at vi må til Napoli og kjøpe mer, hihi.

Jeg kjøpte jo et kg når vi var der i august.

En mozzarellasalat fra fryseren og en rest Jarlsberg.

Toppet med fersk ruccolasalat og basilikum, fra auk-en.

Det ble veldig godt.

Og vi så to actionkomedier.

En kjempegøy med Cameron Diaz og Tom Cruise.

Og en ganske gøy.

Før vi dro til Mord i paradis.

Jeg har ventet på å komme på IKEA for å kjøpe ziplåsposer, men det har de på Rema, sa konsulenten min.

Hun som hele tiden tryller frem alt jeg har bruk for.

Jeg har ikke tenkt over at jeg kan lage spinat eller ruccolapesto.

Det kan jeg teste.

Og hva med pesto av det grønne på gulrot?

Det skal jeg prøve til høsten når det kommer nye gulrøtter med gresset på, i butikken.

Jeg hadde planer om å rydde litt i gamle papirer i dag.

Jeg hadde funnet frem disse.

Og denne.

Jeg tror det er matoppskrifter i denne også.

Datakortet ja.

Jeg leste hjemme og tok eksamen.

Eldstesønn var med.

Utløpsdato 02. Var det i 2000 kanskje.

Kan nok stemme for han var bare 14 år og visstnok den yngste som hadde tatt det.

Ikke noe man kan bruke det til i dag, men den gangen ga det meg litt mer forståelse for bruken av pc.

I dag er det jo foreldet deluxe.

Men jeg kom aldri til rydding i dag for jeg gjorde ferdig februar presentasjonen.

Mye arbeid, tar tid å hente ned alle bilder om omtaler.

 

 

Så har jeg skrevet omtale:

Jesse Blackadder, Kanten av isødet

 

Og lagd hvalkjøtt til middag.

Det passet jo bra etter å ha lest boken om hvalfangst historien.

Og nå har vi kommet til kvelden igjen.

Nå blir det kaffe og rips med vaniljesaus.

Så der for den dagen forbi

I dag

Jesse Blackadder, Kanten av isødet

Jesse Blackadder, Kanten av isødet
Vunnet hos Juritzen forlag

 

Jeg må innrømme at ikke alle månedens leste denne måneden har falt i smak, men denne likte jeg svært godt.

Det er som en kombinasjon av feelgood og historien om hvalfangsten i 1930~ årene.

Det handler om norske kvinner som kjemper for å være de første som går i land i Antarktis og de er norske.

Men forfatteren er australsk.

 

Bildet hentet fra Wikipedia

https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Christensen
Når vi var i Sandefjord, var vi innom Hvalfangstmuseet og i tillegg var det mange ting samlet på hotellet.

https://lillasjel.blogg.no/sandefjord-hvalfangerbyen.html

Det er fiksjon dette, men forfatteren har brukt navnene til virkelige mennesker.

 

Bildet lånt fra boken og jeg håper det blir tilgitt.

Liker du historiske bøker som ikke er tunge å lese, anbefaler jeg gjerne Kanten av isødet.

Dette var veldig gøy, synes jeg.

Boken er nok for gammel til at du finner den i bokhandelen men den er til salgs som e-bok og jeg ser den kan bestilles brukt på Bookis.

https://bookis.com/no/books/jesse-blackadder-kanten-av-isodet-2014

Forfatteren forteller bakerst i boken om de frihetene hun har tatt seg når hun forteller historien.

Historien er fint oppsummert på omslaget.

 

Fra omslaget:

Utgitt 2014

Norsk, Bokmål

En historieforteller av rang. Glitrende! Herald Sun Sandefjord 1930. Ingrid er gift med byens hvalkonge, Lars Christensen, og er full av eventyrlyst. Hun har drømt om å reise til Antarktis siden hun var barn, og endelig vil ektemannen ta henne med på en av hvalbåtene til det sørlige isødet. Betingelsen er at hun har med seg en kvinnelig ledsager, og den deprimerte enken Mathilde blir motvillig rekruttert. Lillemor Rachlew ønsker mest av alt å bli første kvinne i Antarktis, og rett før båten forlater Cape Town får hun lurt seg med. Kappløpet mot et livsfarlig isøde er i gang, og reisen vil bli skjebnesvanger for alle de tre kvinnene. Denne fascinerende historien, som er basert på virkelige hendelser, handler om tre norske kvinner som ble eventyrere mot alle odds. Vi blir kjent med Hvalfangstindustriens gullalder og tre kvinner som ikke bare kjempet for sin selvstendighet, men også for sin plass i historien.

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Da greier vi oss en uke til, tenker jeg


Da er hyllestativene klar for fylling.

Kjerringa kunne nok tenkt seg at de var malt, men det er visstnok ikke nødvendig for de blir fylt med rot og da vil det ikke vises.

Sa han. Ok, gryntet kjerringa.

Hyller som venter på å komme opp.

Og her var det mer å ta tak i ja.

Kasser med Donaldblader skal få stå litt.

Vi får se det an.

Kanskje barnebarna vil lese i de når de kommer på besøk.

Puslespillene skal også få bli i huset.

Det samme med all legoen.

Vi har Lego på loftet også.

Nå kan vi samle alt her.

Da blir det nesten en bod full av aktiviteter.

Det kan jo være fint.

 

Men dette skal få vente til jeg er ferdig med det store skapet på loftet.

Dette er neste prosjekt.

Jeg tror det er ganske fort gjort.

Det er mest sengeklær jeg har her og det skal jo ikke kastes.

Hva som er i de to kassene der, ja det vet jeg ikke.

Middag i går var enkelt.

Kjøttsuppe med pølser av lammekrafta fra forrige søndag.

Nok til lunsj i dag.

Så kuttet jeg til reke cocktail med chilimajones til kvelden.

Dette er en favoritt for meg. Det er bare så innmari godt.

 

Med toast til og et glass hvitvin.

Og jeg lagde en himmelsk god dip til potetgullet.

Håper jeg klarer å gjenskape den.

Rømme, litt majones, litt chili, litt hvitløk, paprikapulver og tomatpulver (fra Oliviers), salt, pepper og sitron.

Jeg hadde også i en bit avocado som jeg moste med gaffelen.

Beste dippen jeg har lagd.

 

Så jublet jeg høyt, for endelig er serien om C.B. Strike og Robin her med 6. sesong.

Heldigvis har jeg nådd å lese boka.

Akkurat her ligger Cappelen langt etter, for boken kom på norsk først i høst.

Den er veldig tung å komme inn i og jeg var glad jeg nettopp hadde lest den, for også serien er litt tung i starten, med masse navn å holde styr på.

Jeg har kjøpt den neste boken som lydbok for oversettelsen til norsk, har så vidt begynt.

Robert Galbraight, Det beksvarte hjertet

Vi så også en actionkomedie i går som var gøy.

Vi nådde til og med en episode av Mord i paradis.

Og the Voice.

Fy fillern hvor mange flinke det er.

Det er så rart for jeg kan sitte og se ned på iPaden og i det enkelte starter å synge får jeg gåsehud og tårer i øynene, før jeg når å tenke på om de er god eller ei.

Jeg har fundert på hvorfor.

Musikk går jo på frekvens så kanskje er det noen som synger på en frekvens som gjør at nervesystemet mitt reagerer.

Det er litt rart.

Mildvær igjen.

Helt greit det for meg.

Snart har januar forsvunnet også.

En tur på kafé og det var så koselig for i dag traff jeg et par damer jeg ikke har snakket med på lenge.

Da ble jeg inspirert til å kjøpe meg ny strikking.

Så nå må jeg bli ferdig med dukkeklærne snart.

Det går tregt med meg.

Det kan godt være så lite snø for meg.

Det er helt i orden.

 

 

 

Da har jeg fylt på lageret og er klar for uken.

 


Mandag:

Torskebolinhos side 56

Tirsdag:

Vietnamesisk kjøttpudding med egg side 78

Onsdag:

Soya marinert fiskespidd Side 186

Torsdag:

Stekt ball, bacon, pølse

Fredag:

Fiskekaker med stekt løk og makaronistuing

Lørdag:

Panerte Kyllingvinger

Søndag: Dumlings for første gang, hvis jeg orker. Kanskje starte med ruller.

Dumlingruller Alt asiatisk 2, side 104

 

I morgen blir det hvalkjøtt.

Det passer jo godt etter å ha lest ut boken om Hvalfangsten ca 1930, når de fanget så mye at bestanden nesten kollapset.

Jeg må få skrevet omtale.

Jeg likte boken godt, feelgood med hvalfangst historie.

Om nordmenn av en australier, det er gøy.

 

Det har allerede blitt ettermiddag og jeg tror ikke jeg kommer i gang med noe.

Jo, jeg må fortsette litt på februar presentasjonen av lesestabelen.

Litt nyttig må jeg gjøre.

Ikke så veldig nyttig det heller, men må finne på noe.

 

Og kanskje lese litt i denne.

Fillern jeg glemte å kjøpe créme fraiche til pizzaen i kveld.

Tja, hva gjør jeg da?

Kan jeg bruke rømme, skal tro?

I dag

Skrekkslagen til nytt prosjekt

Ja slik kan man se ut når man går i gang med et nytt prosjekt.

Både skrekkslagen og en tanke uklar, lettere svimeslått kanskje.

 

Det er denne som skremmer.

I fjor reiste vi mye, det ble mye aktivitet.

I år er vi rolig, derfor må det settes i gang tiltak.

Tiltaket heter bittesmå mengder bevegelse.

Man må begynne et sted.

Ett minutt i starten.

Ett minutt trening kan nemlig gjøre underverker og det er ikke nok til å trigge utmattelse.

Så kan man øke forsiktig etterhvert.

Nå er jeg i gang.

Så er utfordringen å fortsette forsiktig forsiktig forsiktig

Sist jeg startet en slik trening, begynte jeg å gå trapper hver dag og endte opp med ødelagte kne.

Utrente kropper, må starte veldig forsiktig, men jeg blir av og til litt for ærekjær og lar viljen kjøre gjennom og det er ikke alltid suksess.

 

 

 

Ei venninne fortalte meg om noe nytt som har kommet, nemlig treningsapparat som gjør treningen for deg.

Ja, du ler?

Det er faktisk sant og det fungerer helt fantastisk, for alle de som ikke kan bruke mye styrke, men som trenger bevegelse.

Og kroppen får mer styrke av bevegelsene.

Men foreløpig er det ikke noe i nærheten av meg, men dette bør komme på alle steder.

Det er ikke alle som er opptatt av bevegelse.

Enkelte ligger hele dagen.

 

Hun gidder ikke en gang å hilse på småfuglene.

Andre er spreke og er ute. (Pensjonisten)

For meg er det viktig å skape dagen min god.

Det er mitt ansvar.

Derfor gjør jeg dagen min til en jobb.

Og jeg gjør en god jobb.

En av de tingene jeg bruker bevisst, er maten vi spiser.

Derfor setter jeg opp ukesmenyer, men det er ok om vi ikke følger de, der er rom for endringer.

To retter fra Fisk til middag.

Mandag:

Torskebolinhos side 56

Denne har stått på menyen i flere uker.

 

 

Tirsdag:

Vietnamesisk kjøttpudding med egg side 78

Denne har også stått på menyen, men ikke blitt lagd.

Onsdag:

Soya marinert fiskespidd Side 186

Også fra fiskekokeboken

 

Torsdag:

Stekt ball, bacon, pølse

 

Fredag:

Fiskekaker med stekt løk og makaronistuing

Lørdag:

Panerte Kyllingvinger

 

Søndag: Dumlings for første gang, hvis jeg orker. Kanskje starte med ruller.

Dumlingruller Alt asiatisk 2, side 104

 

Et annet prosjekt er rydding.

Dette tredje skapet på soverommet blir ikke ryddet nå.

Dette skal jeg ta helt til slutt, så det blir lenge til.

Dette er nemlig et helt forferdelig prosjekt.

Bilder i tusenvis, helt tilbake til 1995.

Nå blir det ikke limt inn i album, men målet er å scanne de og så overgi de til sønnene.

Det er to kasser til i et annet skap.

 

Men dette skapet kunne ryddes.

Jeg har allerede rensket de to sideskapene, kun skuffene igjen.

Dette skapet tilhører et sett med flere skap og en dobbeltseng.

Det har vi arvet etter gubbens besteforeldre.

Skuffene kommanderte jeg gubben til å bære ned og de var enkle å rydde.

Jeg spurte om noen ville ha disse skattene, men nei, de var ikke interessert 🤩

Pliktoppfyllende foreldre sa jeg, gjemmer på barnas skatter i over 30 år. 😂😂😂

 

En haug belter.

Lagt ut på Rauma arveside, kanskje noen har et prosjekt der de trenger spenner eller noe?

Jeg har fått gitt bort det aller meste jeg har lagt ut.

Og en skuff strømpebukser. Str 40~44

Jeg fikk mye når jeg jobbet hos LaMote.

 

Et annet prosjekt jeg bruker tiden min på, er bøker.

Denne om hjernen fant jeg i kjelleren.

Mye tid ja, bruker jeg på bøkene.

Nå har jeg lest ut den om de kvinnelige polfarerne, den venter på omtale.

Jeg skal begynne på en ny.

Da bruker jeg å finne frem flere og bla litt i de for å se hvilken jeg skal velge.

Jeg tror det blir denne.

Denne fikk jeg når jeg var på forlagsbesøk hos Forlagshuset i Vestfold.

 

Fra omslaget:En historisk roman om Berly, som får lepra og må forlate hjem og familie under dramatiske omstendigheter. Berly overbeviser seg selv om at sykdommen er en straff fra Gud fordi hun elsket feil mann, og lever lenge i fornektelsen om at bare hun gjør bot, så blir hun frisk. Realitetene innhenter henne på St. Jørgens hospital, der hun treffer Kari Spidsøen som etterhvert blir en nær venn og alliert. Da dr. Armauer Hansen utfører et grusomt eksperiment på Kari, blir deres vennskap sterkere enn noensinne. Vi følger Berly i kampen mot sykdom og fornedring, for verdighet og kjærlighet, frem til hennes død i 1912, samme år som også dr. Armauer Hansen dør.

 

Denne leses på senga.

E.M. Forsters berømte kjærlighetsroman forteller om unge Lucy Honeychurch som må bruke både hjertet og hjernen når hun søker etter den store, ekte kjærligheten. Hennes begjær, hennes drømmer og hennes jakt på sannheten og ærligheten gjør ikke livet lett når hun må velge mellom sine to beundrere: Den kyniske og velstående Cecil – og George, som er mer upolert og som kommer fra enklere kår. Med sitt skarpe, men også vare og følsomme blikk, ser og avslører Forster den britiske middelklassens stive omgangsform – både i utlandet og hjemme. At Forster ofte er underfundig og vittig, preger boken. Fortellingen utspiller seg både i det romantiske Firenze og på den engelske landsbygda. Boken utkom første gang i London i 1908 og er aldri tidligere utgitt på norsk. Mange har imidlertid sett filmen Et rom med utsikt med Helena Bonham Carter og Maggie Smith. Oversatt av Kirsti Øvergaard.

Og jobber man hardt nok for bøkene, kan man være heldig å få Leseeksemplar fra forlagene.

I dag kom det to pakker med bøker jeg har bedt om å få lese.

Nå skal det stables nyheter 2025.

Foreløpig er det ikke så mange.

 

 

Disse var det som kom i dag fra Aschehoug og Kagge.

Og så er det bloggen da.

Jeg bruker mye tid på å skrive den og redigere bilder.

I tillegg får jeg jo bestillinger på Lillasjelord og healing.

Så slik skaper jeg meg et godt liv.

Det er fredag.

Det er kjøttsuppe til middag og reke cocktail til kvelds.

Det blir sjokolade og potetgull.

Du verden hvor godt vi har det.

I dag

 

 

Noe gammelt må av og til ut og noe nytt inn


Ute er det vakkert.

I går ble torskebolihnosplanene mine strøket.

Istedenfor ble det en enkel plukkfisk med purre og gulrot.

Jeg hadde nemlig magekramper stort sett hele dagen, så fritert mat ville ikke vært lurt.

Vi fikk også spist opp rester av fiskegrateng fra mandag.

I dag er magen kun litt øm.

Da er det over for denne gang.

Ikke noe rydding i dag.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg har fylt dagen med i dag, men som vanlig blir den borte.

Jeg har bakt brød og gleder meg til nystekt brød i kveld.

 

De ble store og fine i dag.

Jeg husket å ha olje i de, det glemte jeg forrige gang.

Det er nesten nifst hvor mye man glemmer.

Og nå har jeg tatt i bruk den nye bakehånduken min.

Etter sikkert førti års bruk, skal nå Pusur byttes ut.

Små bytter av vaner er viktigere enn man skulle tro.

Det skaper nemlig litt nye mønstre i hjernen og når man begynner med de små, vil det lettere bli flere.

Målet fremover er små steg når det gjelder bevegelse av en kropp som sitter altfor mye i ro.

 

Jeg har dullet litt med auk-en min også i dag.

Det er kos.

Nå har jeg samlet alle salatene.

crispysalat, ruccolasalat og Romano.

Har noen en tips om en sprø salat?

De jeg har her minner mer om norsk bladsalat, de er ikke crispy.

Og den crispysalaten vokser som bare rakkern,  selv om den ikke er crispy.

Jeg plukker og plukker og jeg synes det blir bare flere og flere blad.

Ruccolaen også, det popper opp nye blad så fort som tusan.

Nå har jeg samlet persillen også.

Helt til venstre venter jeg på at sitronmelissen skal spire.

Den er så treg at jeg lurer på om det kommer noe.

 

Jeg har også samlet basilikumene. Til venstre koriander.

Den forrige plantet jeg om til ei potte for seg selv og det likte den ikke.

Den falt sammen og visnet, så skuffet var den.

Nå skal den få dele bofellesskapet med basilikumene.

Det har jeg lovt den.

Egentlig kunne jeg tenkt meg enda en auk. 😂😂😂

Da tror jeg gubben hadde flyttet ut.

Men de er jo så fine der de står og jeg har så mange ønsker.

Tomat, chili og paprika, blant annet.

 

Men de purre og vårløstilkene mine, ja det er fiasko.

De råtner opp.

Det tror jeg jeg må kalle et mislykket prosjekt.

 

Og til pensjonistens fortvilelse, har jeg jo lyst på mer urter.

Og grønnsaker som tomater, chili og paprika.

Kanskje kunne jeg hatt noe ute på balkongen?

Hmmmmm, tenke, tenke.

Jeg skulle egentlig ha kjøttsuppe i dag, kraft av det salte lammet fra søndag.

Men jeg visste ikke om magen ville ha det i dag, så jeg flyttet det til i morgen.

Kanskje kjøttsuppe på dagen og en reke cocktail på kvelden?

Tomater, vårløk, chili, hvitløk i tuppervareformen.

 

Toppet med ørret og masse pesto.

Inn i ovnen 30 min, 200 grader.

3 poteter, deles i båter.

Blandes med litt pesto jeg hadde igjen, parmesan, olje, hvitløk, salt og pepper.

Blandes godt.

Airfryer, 200 grader, ca 18 minutt.

Snadder.

 

Ferdig og gruelig varmt.

Nydelig. Vi spiste opp alt.

 

 

Bordet mitt ser fortsatt ut som før.

Jeg skulle jobbe med februar presentasjonen i dag – ikke gjort

Skrive ukesmeny for neste uke, se igjennom disse kokebøkene – ikke gjort

Rydde -ikke gjort

Skrive omtale Klippfiskboka – gjort

Klippfisk, Arnt Steffensen, Christian Larris Honstad og Frode Kristensen

 

Lese ut boka mi – ikke gjort, ihvertfall ikke enda.

Men hvor er dagen blitt av?

Jo, jeg har jo levert bestillinger.

Og når folk griner, ja da er jeg glad 😀

Tusen takk🙏
Sit her og tårene triller . Eg er så ydmyk og takknemlig for ordene .

Ja, for da vet jeg jo at jeg har truffet.

Da er jeg takknemlig.

 

Jeg trodde denne vinteren skulle bli lang og kjedelig, men det har vært en sann glede.

Dagene fyker avgårde og jeg har det innmari godt.

Hver kveld jeg legger meg, er jeg veldig takknemlig.

Det å vite at jeg ikke skal presse meg til noe, ja det er bare herlig.

Så får vi se hva vi finner på i morgen.

Det er mer å rydde blant annet.

Gjøre mer på februar presentasjonen.

Lage ukesmeny kanskje.

Men det blir ikke bestemt nå.

I dag