Jeg er med på Aschehougs lesegruppe der vi skal lese en bok hver måned.
Januar var det en meget spesiell og hjerteskjærende bok, nemlig Syng, gravløse, syng.
Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng
Boken i februar er
Ta-Nehisi Coates, Vanndanseren
Leseeksemplar fra Aschehoug
Vil du være med så er siden Det må du lese
Vanndanseren var en svært spesiell leseopplevelse, fantastisk skrevet. At dette er en debutroman er ikke til å tro. En roman alle som er ute etter sterke leseopplevelser, bør få med seg.
Sitat:
De kjente navnet vårt og de kjente foreldrene våre. Men de kjente oss ikke, for det å ikke kjenne oss var essensielt for å opprettholde makten. For å kunne selge et barn for nesa på barnets mor, må man bare kjenne den moren så overfladisk som overhodet mulig. For å kle av en mann, dømme han til å bli slått, flådd levende og deretter gnidd inn med salt, kan man ikke tenke på ham som en av sine egne. Man kan ikke se seg selv i ham, for i så fall trenger hånden støtte, og ens hånd må aldri bli støttet , for blir den det, vil Sliterne se at man ser dem, og dermed se seg selv. I dette øyeblikket av dyp erkjennelse er man ferdig, for da kan man ikke lenger styre slik man må. Da kan man ikke lenger forvisse seg om at tobakkshaugene blir dynget opp slik man forventer, at tappene stikkes inn i de samme haugene på nøyaktig rett tidspunkt, at plantene lukes og oplukkes med omhu, at avlingen kuttes og såfrøene velges ut og lagres at bladene blir værende på stilk, og at stilkene blir trædd på snor og hengt opp med passe mellomrom, slik at planten hverken mugner eller tørker ut, men modnes til Virginia-gullet som gir simple og dødelige menneser en plass i De fines panteon. Hvert eneste steg er avgjørende og må følges med den største påpasselighet, og det finnes bare en metode for å få et mennneske til å være så påpasselige med en prosess som ikke gir han noe tilbake, nemlig å ty til tortur, drap, lemlestelse, barnerov og skremsler.
Sitat:
Jeg tenkte på verdenshav og alle de oppdagelsesreisende jeg hadde lest om på de lange sommersøndagene i biblioteket, og jeg lurte på hva de følte i det de skrittet fra landjorda og opp på dekk, mens de så utover havet, på bølgene, som de måtte forsere for å nå ukjente riker. Jeg lurte på om frykten tok dem, om det hendte de ble fristet til å løpe hjem til kvinnene sine, kysse sine unge døtre og bli værende hos dem i den verdenen de kjente. Eller var de som meg, klar over at verden de elsket var usikker, at også den måtte forgå før tida, at endring var den eneste loven som gjaldt, at dersom de ikke seilte over havet, ville havet snart seile over dem? Så jeg var nødt til å dra, for min verden var i ferd med å forsvinne, hadde alltid vært det.
Jeg vet at mange syntes januarboken Syng, gravløse, syng var veldig vond å lese. Denne er annerledes. Ja her er det også vonde situasjoner som blir beskrevet, men på en annen måte. Alle som har lest bøker fra slavetiden, vet jo litt om hva som foregikk, at det var tøffe tak og man får vonde beskrivelser, men det meste av handlingen i romanen, er om undergrunnen, de som jobbet for å fri slavene.
Historien er inspirert av sagaen fra virkeligheten om William og Peter Still og familien deres.
Sensasjonell debut fra en av USAs sterkeste stemmer. Rundt 1850 blir Hiram Walker født som slave på en tobakksplantasje i Virginia. Faren er den hvite plantasjeeieren, som solgte Hirams mor da sønnen var ganske liten. Selv om Hiram har fotografisk minne, har han bare noen få, uklare minner om moren. Blant annet at hun var den aller beste og mest grasiøse vanndanseren. Hiram flyttes fra slavekvarteret inn i hovedhuset for å passe på sin fordrukne og ubrukelige hvite halvbror Maynard, han som skal arve den etter hvert forfalne plantasjen. Hiram møter Sophia, sammen vil de flykte fra sørstatenes undertrykkelse og slaveri til friheten i nord. Hiram går med i antirasismearbeidet og motstandsbevegelsen og hans indre og ytre reise er betagende, voldsom, vakker og preget av magiske hendelser.
