Noen ganger er det vanskelig å være annerledes

 

 

Noen ganger er det vanskelig å være annerledes

Øyeblikk man ønsker å være som dem

Man tenker da at man er heldig, heldig som har et valg

Mange har ikke det valget

De er satt utenfor 

De får ikke være med

Å kunne velge selv å stå utenfor, er derfor egentlig noe man kan være takknemlig for

Det er et valg man tar

Man tar det valget for man finner ikke gledene der de andre finner de

Man har andre ønsker 

Å dilte etter for syns skyld, er ikke noe alternativ lenger

Likevel kan det innimellom føles vanskelig

Man tenker hvorfor

Hvor er jeg så annerledes 

Skal jeg velge å menge meg likevel

Eller skal jeg trekke meg ut

Noen ganger har man noen å ta hensyn til

Det er ikke bare å trekke seg

Man blir med på lasset, prøver å gjøre det beste utav det

Smiler pent mens man innimellom gråter på innsiden

Kjenner savnet etter roen inni seg

Man blir sliten inn til margen

Som om man har steinstøtter på beina

Men man vet at det er et indre arbeid man selv må ta tak i

Egne følelser må man selv ta ansvar for

Man kan ikke klandre andre for at de er seg selv

Det er jo dit vi alle vil, finne fred med oss selv

Også når vi føler oss litt annerledes 

I dag

Vår sårbarhet – våre følelser

 

I går var jeg himlende glad fordi jeg kom meg ut på en liten spasertur.

Av og til må man be om hjelp når noe føles vanskelig

Det skjedde også noe annet forunderlig rart i går kveld.

Vi bærer de fleste av oss på såre hendelser fra da vi var barn.

Ofte kommer disse opp til overflaten uten at vi helt skjønner det.

Det skjedde med meg i går.

Jeg er nå egentlig ganske trygg på meg selv blitt, men likevel henger det tydeligvis igjen litt sårbarhet.

Det hele startet med at jeg fikk en melding fra en som jeg har nær kontakt med for tiden.

Elisabeth Linstad Tangen.

Jeg føler hun og jeg jobber litt på samme måte, med å følge stemmen fra hjertet.

Elisabeth har en egen side på facebook som heter Elisabeths pusterom.

Den finner du her: https://www.facebook.com/Elisabeths-Pusterom-

Helt ut av det blå fordi hun følte det der og da og fordi vi ofte tar kontakt når vi har noe å si til hverandre, sendte hun meg denne meldingen:

Hvor viktig det er å kunne forstå det at vi er mer enn det som sinnet og kroppen vår er. Jeg kjenner på å kunne få ut det at å være positiv for enhver pris ikke nødvendigvis den rette vei. At vi skal tillate oss å kjenne på alle emosjoner uten å tenke vi gjør noe galt. Jeg opplever andre og meg selv i dette. Vi har lagd oss en rolle på at vi som jobber med energier ikke skal tenke negativt.
Bare noen tanker som jeg har erfart en god stund😍
Jeg sitter i godstolen min, helt avslappet og leser,  når jeg får denne meldingen. Jeg sier meg enig med henne at det er viktig å anerkjenne det som er vondt, for hvis ikke får vi ikke forløst det.
Og med ett får jeg følelser av misunnelig og bitterhet. Plutselig er jeg så misunnelig på de som får til det som jeg ikke har fått til. Jeg får et bilde av at jeg er ute og går så raskt jeg kan, og likevel kommer det opp mange bak meg og suser forbi.
Vi snakker om dette jeg og Elisabeth og jeg forstår at det er mye gammelt i meg som vil ut. Følelsene blir forsterket av at jeg også tar inn fra en annen person, de samme følelsene,  en ukjent, som har sendt meg en melding. Dette gjør jeg nok fordi det ikke ville vært nok med mine egne følelser,  til at jeg ville tatt tak i de. Da ville jeg bare ha kastet de og gått videre, men nå vil de opp og frem og bli synlig.
Jeg føler meg med ett veldig sårbar.
Jeg forstår plutselig at dette har med min utvikling å gjøre. Det er forberedelse til kurset i England som jeg skal på i slutten av mars. Det er jo nettopp disse følelsene som må ut for at jeg skal sette meg selv fri. det har også sammenheng med alt som har skjedd meg på nyåret, at jeg har tatt mot til meg og blitt mer synlig.
Jeg har jo gått live på facebook og hatt live meditasjonskurs. Det første på tre kvelder er over og på tirsdag starter jeg nye. Mange av de som var med på det første blir med videre og det gleder meg. Og det er fortsatt plass til flere, så ta bare kontakt hvis du vil være med. En rimelig investering, kun kr 200,- for tre kvelder.
Men alt dette har væt veldig følelsesladet for meg. Jeg har nemlig i løpet av livet hørt mye negativt om min person, om hvordan jeg er som menneske og siden jeg er høysensitiv har jeg jo sugd til meg all kritikken.

Sitat Elisabeth: Jeg prater fra hjertet💛Jeg kjenner jeg på en bitterhet og en følelse av å ikke være bra nok som stikker dypt. Mye skyldfølelse og følelser om det å ikke bli sett i sine talenter. Men ingen ser oss før vi selv klarer å verdsette dette.
Jeg føler du har jobbet med selvfølelse, men det har ikke vært på dypet og nå må det til for å kunne skinne lyset ditt💛💛💛

Plutselig strømmer alle ordene inn i hodet mitt:
Jeg har hele livet fått høre at jeg prater for mye, dette har du ikke greie på, du tar for stor plass, du er for kritisk og belærende, du høres så gneldrende ut, høres sint ut når du snakker, skarp stemme, lager styr om alt, tror du vet alt så mye bedre enn oss.
Derfor blir jeg bitter og misunnelig på de som gjør det som jeg kunne tenkt meg å gjøre, bruke hele meg selv og at de faktisk har suksess med det. Da føles det urettferdig for det har jeg liksom ikke fått lov til. (Selv om ja jeg vet at det er opp til meg) Det er jeg selv som ikke har tillatt meg å gjøre det.: Det var det mest merkelige for meg når jeg gikk live, at folk likte å høre på meg , for det kunne nå vel ikke gå an, tenkte jeg.
Aha , der dalte erkjennelsen ned. Er det rart man blir følelsesmessig shaky når jeg får høre at jeg er så behagelig å høre på, når jeg hele livet har fått høre det motsatte.  Når jeg plutselig via Lillasjel får masse gode ord,  jeg som er opphengt i de som har kritisert meg.
Som Elisabeth sa så har jeg jobbet mye med selvfølelsen min og blitt ganske så trygg på meg selv, men det har ligget noe gammelt der på dypet, som nå trengte seg frem. Når jeg har meldt meg på kurset i mars, er det jo nettopp et kurs i det å slippe løs hele meg. For hvert  kurs jeg har vært på, så har prosessen startet før jeg dro, nettopp ved at gammelt rusk kommer til overflaten og blir forløst.
Samtidig med denne samtalen, plukker flere opp hvordan jeg føler det. Og det er dette som er så fint. Vi leser hverandre uten å vite det bevisst.
Siri Rød har denne gruppen:  Siris hjertekammer
Vi har også et nært og godt samarbeidsforhold,  der vi hjelper hverandre frem. Denne kvelden hadde hun og venninnen Cherry Ratte, små readinger,  i gruppen til Siri og jeg melder meg og håper å få noen ord.  Akkurat de riktige ordene.
Cherry skriver:

Mariann Sæther Tokle Jeg fikk opp ett stort smil når jeg skriver til deg her, du har begynt til å lytte og ta til deg råd fra din indre veiviser, du er blitt mer modig og sterk, tør å stå mer frem, Før kunne du stoppe opp og tenke, men nå føler jeg du er blitt flinkere til å hoppe i det. Du bryr deg ikke så mye om hva andre tenker eller føler, men stoler mer på din egen følelse, du elsker å lære nye ting og utfordringer tar du på strak arm <3 Dine ord rører ved så mange hjerter

Siri skriver:

Mariann Sæther Tokle

Du har begynt å ta mer styring på det som er ønsket og gitt fra deg kontrollen mer der det trengtes. Fortsett med disse tingene, så vil det bli enda mer balanse og tingene vil føles enda mer rett og behagelig ut. Kommunikasjonen mellom deg og åndeverden forsterkes og dine gaver føles som de blir fonyet, men det som skjer er at ved å våge, forsterker du din egen kraft som igjen gjør så alt mottaes enda enklere og tydligere.
Fortsett med å gjøre deg synlig. Fortsett med å være modig <3

Husk at disse to ikke visste noe om den prosessen som foregikk i meg, samtidig som de skrev dette.

Og ikke nok med det, men samtidig på min egen side har jeg bedt om å få litt inspirasjon til neste uke og der er det også mange ord som griper meg

Disse kom fra Monica Waardahl- Nielsen

Å finne seg selv.
Ikke den alle mener du er .
Ikke den du Tror du er.
Men ditt innerste Selv
Det som er deg

Men også veldig mange flere var innom temaene som sårbarhet og følelser og hvordan møte motgang. Og dette med å møte de som hjelper en frem. Jeg skal ta tak i disse innspillene og se hva jeg får til å skrive om.

For husk at når du møter slike følelser i deg selv, da må du ikke gå løs på budbringeren. Du skal være takknemlig for de som får frem disse tingene i deg, så du kan forløse de.

Og i går fikk jeg opp et bilde jeg lagde tekst på for flere år siden som jeg ikke har sett på lenge og likedan en tekst.

FORLØSNING

Og selvfølgelig handlet også de om forløsning.

I dag er jeg ganske så skjelven mentalt, som jeg har gått gjennom en revolusjon inni meg, så det er tydelig at hele denne prosessen har vært nødvendig for meg.

Skal man jobbe med mennesker er det viktig å være ydmyk i forhold til de man møter og ha forståelse for hva de går gjennom. Det er ikke alt som er like enkelt og det å ha kjent hvor skoen trykker, kan være veldig viktig.

Bestandig når jeg kommer til Arthur Findlay på kurs, så gjentar de det at man må være villig til å jobbe med seg selv, hvis man skal bli en god healer og medium. De som kommer dit og er høy på seg selv og føler de er perfekte,  blir raskt jekket ned. Det blir sagt rett ut at søker du å bli medium for å bli rik og berømt, da er du på feil sted. Dette er en av de tingene jeg liker ved denne skolen. I tillegg til at de oppfordrer alle til å tenke selv, ikke slavisk følge andre, men gjøre det som er riktig for en selv.

Når jeg nå ser på prosessen som har foregått med  meg, fra  januar og til nå, så ser jeg synkroniteten. Alle puslespillbitene som er blitt gitt meg, så jeg kan sette sammen det riktige bildet for meg selv. Ord fra andre medmennesker har vært viktig. Sammen hjelper vi hverandre frem, både det som er fint og det som kan kjennes ubehagelig.

Resten av dagen skal jeg hvile, men jeg har gått en liten tur i dag også.

Og bare det hjelper, for når jeg ser tilbake på prosessen så var den første spaserturen i går, med den mestringen det var, et viktig løft før jeg fikk den mentale jobbingen senere på kvelden.

Alt føles som et godt iscenesatt skuespill

Takknemlig og ydmyk er jeg.

I dag

 

 

Hva hvis tankene mine satt fast

 

 

Hva hvis tankene mine satt fast

Ja det slo som en bombe ned i badekaret til meg

Jeg var så sur når jeg stod opp, at jeg måtte finne på noe lurt

Jeg tenkte at et bad måtte være tingen

Men nei, for i badet er jeg alene med tankene mine

De sure tankene på morgenkvisten

De som trekker og drar meg ned

Det er ikke noe moro å bade sammen med en som er sur

Men når man står opp og er sånn sur inni seg, så vil man jo ikke noe heller

Man bare furter og ikke noe er moro

Og det enda man vet at det er bare tull

 

Jeg avslutter kvelden før sengetid med å gå inn i mitt lysrom

Det har jeg lært hos Runar Halonen, meditasjonene hans

Jeg gjør det lysrommet positivt og bestiller det, til jeg skal stå opp

Men når jeg så står opp, er det rommet blitt ganske så kjedelig

Det er ikke lyst i det hele tatt

Og jeg forstår jo at det er bare jeg som kan snu dette

Men det er som jeg ikke vil inni meg

Jeg vil være i denne boblen av nedstemthet

Derfor dette badet da for å kvikke meg opp, men det var da jeg hørte

Hva hvis tankene mine satt fast

 

Skrekk og gru

Hva hvis jeg satt fast i den negative tankespiralen

Hva hvis jeg var skikkelig deprimert og kom meg ikke ut

Jeg er jo ikke deprimert, jeg er bare litt morgennedstemt

Opp av badekaret igjen i et muntert hopp

Ja, det var litt, kanskje ganske så mye overdrevet, jeg fikk veltet meg ut, er vel litt mer riktig

Hurra jeg kan snu tankene mine

De kan dra til Bloksberg de som sier det er farlig å tenke positivt

Jeg kan glede hjernen min med alt jeg kan gjøre i dag

Først frokost, for det kan hende blodsukkeret er lavt, så det er det som gjør meg så grinete

I dag skal jeg tekste flere bilder,  for jeg har jo ikke fått skrevet så mange enda, øvelsen på Lillasjel

Tiåringen kommer på besøk og har forlangt bestefarpannekaker

Jeg leser Galgen, nyeste krim til Yrsa Sigurdardottir og jeg liker den.

Hurra en hel dag,  jeg kan fylle opp med godsaker

Ja, ser der ja, tanker snudd og vi kan begynne på dagen

I dag

 

Feire dine seire, fremfor å sørge over dine tap

 

Feire dine seire, fremfor å sørge over dine tap

Akkurat dette må jeg selv arbeide mer med.

Det er så lett å henge seg opp i alt vi ikke får til.

Jeg fikk melding fra ei her en dag,  der hun ba om healing.

Hun skulle ut og reise og har angst for å fly.

Vi prøvde med healing forrige gang og da gikk det så mye bedre.

Healing  kan ofte virke veldig beroligende og er jo bedre enn å ta en pille.

Så jeg sa at ja, selvfølgelig skal jeg sende deg  healing

men…………………………..

Se ikke på det som et nederlag om du må ta en beroligende.

Seieren er nemlig at du tør å dra.

At du faktisk utsetter deg for det du er redd for.

Du lar deg ikke stoppe.

Det er så veldig, veldig viktig.

Om du så må ta en beroligende pille, så gjør det ikke noe.

Det er et hjelpemiddel som også kan hjelpe deg.

Feire at du tør å trosse kroppens angst for å komme deg avsted.

Det var hun enig i.

Hun ville heller feire hver gang hun dro på tur.

Være stolt av det hun greier, fremfor å sørge over det hun ikke får til.

 

Så tenk litt på dette neste gang du står overfor noe du synes er vanskelig

Feire litt ekstra det du får til.

I dag feirer jeg derfor ettminuttstrimmen min på elipseapparatet.

For meg er det akkurat passe mengde trim.

Ett minutt hjelper for å bygge opp igjen energilageret.

Det sies at hvis du trener under 3 minutt, er det for kort tid til at kroppen blir tappet.

Når man har en kropp som er utmattet, er det uhyre viktig, å ikke gjøre for mye.

Man henter seg ikke inn igjen, slik et friskt menneske gjør.

Istedetfor å hvile en time og være opplagt igjen, er man kanskje uten krefter i tre måneder.

Jeg velger å tro på den teorien, for ett minutt greier jeg.

Ja, det er ikke nok med en gang da, det forstår til og med jeg.

Jeg feirer mitt minutt

I dag

 

 

Lar du noen bruke deg

 

Lar du noen bruke deg

Av og til blir vi så engasjert

Ja, jeg blir ihvertfall det

Når noe er diskutert som opptar meg

Da høyner jeg stemmen og hiver meg inn i diskusjonen

Men………………….

Jeg gjør det på en annen måte enn før

For det første er jeg ofte forsiktig med å påstå noe jeg ikke vet

Jeg bruker, jeg tror, jeg mener, slik jeg ser det,  Med min tro, osv

Jeg sitter nemlig ikke bestandig på sannheten

 

En annen ting jeg er svært oppmerksom på, er om jeg ser meg selv ærlig

Hvilken agenda ligger det bak det jeg gjør

Hva er jeg egentlig ute etter å oppnå og hvorfor

Hvorfor er jeg med i denne diskusjonen

Ofte kan jeg møte meg selv i døra

Det kan være skrekkelig ubehagelig og jeg kan bli litt sur

Ja, sur på meg selv altså

Var nå dette så lurt da, fru Tror du vet bedre enn alle andre,  ja meg selv ja

Veldig ofte har vi nemlig en tendens til ikke å se hva vi selv gjør

Foreksempel hvis jeg klager til noen om at de baktaler meg

Ja, da baktaler jeg den som gjorde det, for å fortelle at denne baktaler meg

Kanskje bruker jeg stygge ord også

Er jeg da noe bedre enn den andre, skal tro

Sukk, nei jeg er ikke det

 

Hvis jeg er uenig med noen, spør jeg meg også , om jeg prøver å overbevise dem om at jeg har riktig

Ja, sukk, må innrømme der også, at jeg går i den fellen

Men jeg vet at jeg egentlig, ønsker  å få belyst flere sider

Det er det som er å diskutere

Ikke prakke på noen min mening fordi jeg innbiller meg at jeg er den som vet best

Det hender seg faktisk at jeg lærer en hel del ved å lytte til de som har en annen mening

 

En annen ting jeg også er litt obs på, er om jeg taler for noen andre enn meg selv

Ja, barn, dyr og de som ikke kan snakke for seg, trenger talerør

Men voksne oppegående mennesker

Hender det seg at noen drar meg med i sin krig, sitt drama

Glemmer jeg at det er noe de skal lære, at ved å blande meg inn,  tar jeg fra dem ansvaret

Hvordan skal de lære å se seg selv hvis jeg tar over dramaet for dem

Hvordan skal de lære å stå opp for seg selv, når jeg går imellom

Hvis de sender meg i krigen og bruker meg som et skjold, de selv kan gjemme seg bak

Og det jeg har opplevd, er at jeg ble dolket i ryggen selv, av den jeg liksom stod i fronten for å forsvare

Hvis man møter motstand, ja da vil den som sendte meg, være fri fra alle anklager

Så der står jeg betuttet tilbake og lurer på hva i svarten gjorde jeg dette for

Vedkommende som var i læring, lærte bare å skubbe ansvaret over på meg

Og jeg kan ikke skylde på vedkommende, jeg gjorde det frivillig

Jeg hadde skylapper på og så ikke hvordan jeg lot meg bruke

Tåpelig ja, innrømmer det, derfor er jeg nå forsiktig med å krige for andre

Møter du drama, ja da er det noe du skal lære, så da må du ta læringen selv

Alt handler om å se seg selv

Ærlig og uten maske, men du verden hvor vanskelig det kan være

I dag

Kroppskomplekser, har du det eller er det bare jeg

I går gikk jeg live på Facebook på Lillasjel

Noen sier kanskje, hva så, er det noe big deal

Andre rister nok på hodet over hva vitsen er

Om hun er blitt PR-kåt av den bloggingen sin

Ja, hva som kviskres om rundt omkring, ja det tar jeg ikke så tungt

Jeg gjør det som er riktig for meg så får andre mene hva de vil

For meg var det så viktig at tårene rant etterpå

Jeg kjente noe løsnet i meg, noe ble forandret

Som om jeg så på den damen og kjente at jeg faktisk er litt glad i henne

Som om jeg så meg selv utenfra på et vis

 

Utfordringen er kroppskompleks

På bilder og film, ser jeg ikke noe annet enn hvor tjukk jeg er

Jeg har 40 kg for mye på kroppen

Det er hva jeg ser ved meg selv

Jeg ser ikke meg, jeg ser ikke hvem jeg er inni meg, jeg ser bare kroppen

Og da en kropp jeg ikke liker

Det hjelper ikke med alle gode ord fra alle andre

De ordene går ikke inn, fordi jeg selv ikke tror på dem

Alle de gode tilbakemeldingene jeg får, de flagrer forbi

Jeg prøver å ta de inn, men jeg får det ikke til

Det rareste er jo at jeg kan stå på scenen og spille revy

Også når jeg ikke er utkledd

Men det føles bare så grusomt å se seg selv etterpå, på bilde og film

Dette kroppskomplekset holder meg tilbake 

Det gjør at jeg ikke er avslappet i forhold til meg selv

Jeg klarer ikke å elske meg selv slik jeg gjerne vil

Og jeg vet at for å bli helt fri, er det nødvendig

Jeg vet at dette gjelder veldig mange, både unge og eldre

Vi er så fiksert på hvordan kroppen vår ser ut, at det får ta altfor stort fokus

Enten det er for mye eller for lite kg, stor nese, små bryst, feil hår, store ører

Ja listen er superlang

Jeg vet de som ikke går i bikini fordi de har åreknuter eller er misfornøyd med knærne sine

Og mange får panikk når de i min alder får endringer som er helt naturlige

Hvem vil ha rynker og grått hår, selv om grått hår nå holder på å bli en ny trend

Jeg ser på min egen hud som ikke er glatt lenger, huden blir løsere, slik det er på gamle damer

Da er det så trist at vi lar dette kroppsbildet styre livet vårt

Vi gjemmer oss i mange situasjonen og vi føler oss udugelig, ikke bra nok

Og det aller aller dummeste er at det er vi selv som gjør det

Ja vi blir påvirket av media og reklamer, men likevel har det med oss selv å gjør

For til syvende og sist, koker det ned til en ting

Det er bare en kropp

Det har ikke noe å gjøre med hvem jeg er inni meg

Det er bare en innpakning

Nå pakker vi inn gaver i gråpapir og avispapir, for å skåne miljøet

Hva med oss selv

Vi smører oss med hormoner og kjemiske produkter som gjør skade for kroppen vår

Og det betaler vi til og med for, dyrt til og med, enda det ødelegger både egen kropp og miljø

Ja, vi kan gjerne være nøye med kosthold og ikke spise ditt og datt, men produkter snakker vi lite om

Alt fra hårfarging, rynkekremer, selvbruningskremer, deodoranter, hårspray ,  osv

Fulle av kjemiske stoffer som er påvist at de er skadelig, både for oss og for naturen

Men det er ok, for de trenger vi for å se bra ut

Hvor er logikken hen, når skal vi våkne

Og tro nå ikke at alt som reklameres for som så naturlig, er det når det fremstilles

Vi ville nok blitt vettskremt hadde vi sett alle prosessene

 

Ja, nå dalte det plutselig ned en hel masse ord som jeg ikke hadde tenkt på når jeg gjorde dette

Jeg gjorde det for å bedre min egen selvfølelse

Og jeg valgte å gjøre det maskefritt

Helt uten sminke av noe slag

Dette er den jeg er

Men tro ikke at ved å gjøre dette en gang, så er jeg ferdig med mine komplekser

Nei, så enkelt er det ikke

Men det var et viktig første steg ved å si ja til meg selv

Så får jeg fortsette jobben med å kvitte meg med kompleksene mine

Og rynkekremer kommer ikke inn i mitt hus, for de tror jeg at jeg får rynker av

Jeg ødelegger hudens egenskaper, slik man ødelegger leppene av lipsyl

De slutter å smøre seg selv

Og da får jeg avslutte med hovedpunsjen jeg hadde i et revynummer om telefonsalg en gang

Jeg har bare ei rynke jeg og den smør seg sjøl

ps. Ihvertfall Foreløbig

I dag

 

Posted by Lillasjel on Tuesday, January 15, 2019

Live facebook Lillasjel

 

Lager du deg bekymringer som ikke finnes?

 

Lager du deg bekymringer som ikke finnes?

Jeg gjør det.

Jeg gjør det superlett.

Det er faktisk noe jeg er innmari flink til.

 

Jeg våkner om morgenen og føler meg nestemt.

Eller når jeg legger meg om kvelden, kanskje særlig da.

Slik at jeg har vansker med å sove.

Ja, noen ganger våkner jeg også midt på natten.

Jeg har en sånn nedstemt følelse i meg, som en klump i magen

Og hva gjør jeg da, jo  jeg finner en bekymring.

Kanskje det skjer eller det skjer eller hva hvis det skjer.

Jeg leter etter forklaringer til at den uroen er der.

Og da er det lett å bringe seg selv inn i baner man ikke burde være.

For hva skjer da, ja man gjøre det enda verre for seg selv.

Klumpen vokser og blir større.

Nå snakker jeg ikke om alvorlig depresjon her, bare så det er sagt.

Bare sånn lettere nedstemthet vi alle nok kjenner fra tid til annen.

 

Så hva gjør jeg.

Jo for det første anerkjenner jeg at sånn er det.

Så sier jeg bestemt til meg selv:

Du har ikke dette på grunn av noe som har hendt eller skal skje.

Kanskje plukker du opp energier fra verden rundt deg.

Kanskje er det hormoner i sving.

Kanskje er det mangel på lys eller skiftinger i energifrekvens hos deg selv.

Ja, hvem vet, men det er ihvertfall ikke noe du skal bekymre deg for.

Skal jeg sove, ja da legger jeg meg på rygg og hever fotenden og slapper helt av.

Jeg ber om å få healing og når jeg er helt avslappet, da snur jeg meg til for å sove igjen

Dette gjør jeg også om natten hvis jeg ikke får sove igjen.

 

Er jeg våken, da er det fabelaktig å meditere.

Går jeg helt ned i transe, ja da kan det slippe taket, men også med vanlig meditasjon.

Å lukke øynene og bare være i seg selv en stund, kan gjøre underverker.

Jeg kan også finne på noe hvis det passer sånn.

Høre på musikk, spille litt spill, se en film, gjøre noe kjekt

Så lar jeg det bare rett og slett være sånn.

Til det slipper taket igjen.

For det gjør det jo

I dag

De vet ikke hva de snakker om

 

 

De vet ikke hva de snakker om.

Nei, de gjør ikke det.

Hvem spør du?

De som gjør narr av positiv tenking.

De aner ikke hva de snakker om.

De kan ikke ha gått gjennom mange prøvelser i livet.

Hvor ville vi vært uten positiv tenking, viljestyrke og ståpåvilje

 

Ingenting ville blitt gjort.

Hvor mange ville lagt ned arbeidet sitt.

De aller fleste opplever tunge dager på jobb, der de må tenke positivt, både for å komme seg dit og for å holde ut.

Hva med idretten?

Hvem ville drevet med idrett uten at de kunne tenke positivt, finne sin indre drivkraft.

Drivkraft ja, det er jo det viljestyrken drives av.

Skulle vi hatt det sånn at hver gang vi fikk en nedtur, ja da ga vi opp

Hva med forskning?

Hvem ville forske på noe som helst hvis de ikke hadde en positiv innstilling om at det ville nytte.

Hva med utvikling av teknologi?

Nei, ingen vits, vi gidder ikke det, det er sikkert umulig å få til.

La oss heller godta at jorda er flat, det er umulig å fly i luften, la oss klare oss med stearinlys.

Snakke med folk som bor på den andre siden av kloden?

Og se dem samtidig, gå av banen for noe tull.

Hvor ville vi vært uten de som evner å se muligheter og tenke positivt.

 

Tenk på alle de som er avhengig av stor, kjempestor, viljestyrke hele dagen.

Fra de står opp, til de legger seg, for hver handling de skal utføre.

Bare det å komme seg opp av sengen, få i seg mat og drikke, dekke grunnleggende behov.

De som konstant har kroniske smerter.

De som har alvorlige sykdommer og må mote seg opp til hver ny behandling, uten å vite om resultatet blir at de får leve en stund til.

De som  ikke har tak over hodet eller mat å putte i munnen.

De som har mistet noen de har kjær og må leve med savnet.

De som har sekken full av vonde opplevelser.

De som mister sine sanser, blir døv eller blind eller ikke lenger kan bevege kroppen.

På tross av sine bekymringer, sykdommer, hindringer, smerter, holder disse menneskene motet oppe.

De fortrenger ikke, de aksepterer og gjør så godt de kan.

Det betyr ikke at de hele tiden stråler.

Noen dager er mørke som natten, mange tårer faller til bakken.

Men uten positiv tenking, ville de gitt opp for lengst.

 

Så tenk dere om neste gang dere ler av de som snakker om positiv tenking.

Se dere rundt.

Studer menneskene du omgir deg med.

Se de som hjelper andre, se smilene, se fremgang og utvikling.

Se viljestyrken i øynene til de du møter.

Du vet ikke hva hver enkelt menneske har i ryggsekken sin.

De går ikke rundt med plakater som forteller hva de har opplevd.

Men helt sikkert har de noe de bærer på, som har krevd at de tenker positivt for å komme seg videre.

Så ti still med dere neste gang dere har lyst til å gjøre narr.

Plutselig kan det være deg selv som trenger indre styrke og mot.

Da kan du søke hjelp og støtte hos de som er godt trenet.

De som er flink til å tenke positivt.

I dag

Er du en av de som står i fare for å møte veggen

 

 

Er du en av de som står i fare for å møte veggen?

Å møte veggen, er blitt et vanlig uttrykk i dag.

At kroppen bryter sammen fysisk eller psykisk,  fordi den ikke greier mer.

Den blir utmattet.

Da er det ikke bare å hvile litt, så blir man i form igjen.

Da trenger kroppen lenger tid til å restituere seg.

Det kan være ulike grunner til at dette skjer.

 

Noen tar på seg stadig nye gjøremål

De henger i strikken hele tiden.

De tror at alt er avhengig av dem.

Ofte er det en snill pike/snill gutt som sitter inni en.

Bare jeg er aktiv nok, så blir det bra.

Er jeg flink, blir jeg sett og verdsatt.

De blir avhengig av følelsen av å være uerstattelig.

De er redd for senke farten, for da vil de ikke være bra nok lenger.

De tenker ikke sånn om andre.

Nei, ofte er de veldig opptatt av å passe på at andre har det bra.

De ser bare ikke sin egen verdi.

Er du en av de, så tenk deg nøye om.

Kjenn etter inni deg hva du føler.

 

 

Langvarig sykdom kan føre til utmattelse.

Gjentatte infeksjoner, kan gjøre at immunforsvaret bryter sammen.

Kroppen blir plutselig til et gammelt batteri, som tar dårlig lading.

Kreftbehandling med stråling og cellegift, er tøffe tak for kroppen.

Noen har konstante smerter de lever med, noe som er svært utmattende i  lengden.

Indre stress er en faktor som kan utløse mange alvorlige sykdommer

Kanskje har de ikke så mange jern i ilden, men de har tanker som er nedbrytende.

Det kan være personer som er mye usikker og bekymret.

Noen strever med ikke å føle seg bra nok, at de ikke gjør nok.

Noen er redd for aldringstegn, for at de ikke skal greie like mye som før eller at de skal bli alene.

De får ikke sove om natten, de finner ikke hvilen de har behov for.

Symptomene kan være mange, årsakene bak kan være mange.

Ofte bærer vi på hendelser og følelser fra barndommer, som vi ikke har fått kastet.

 

 

Analyser litt ditt eget liv.

Er du i faresonen?

Greier du i så fall å se det?

Jeg fikk en øvelse av en venn, som førte til at jeg bestemte meg for å søke ufør.

Da hadde jeg allerede blitt anbefalt det av både lege og nav, men jeg holdt igjen.

Jeg ville prøve mer og prøve mer, enda kroppen så tydelig sa at nå er det nok.

Hos meg var det ikke for mye arbeid, men en kropp som var utmattet etter utallige infeksjoner.

Likevel var ønsket så stort hos meg om å få være i arbeid, at jeg stadig var i arbeidsutprøving.

Håpet om å bli friskere var der og jeg ønsket ikke å gi meg.

Da fikk jeg denne øvelsen.

 

Se for deg en kurv.

Den kurven er ditt liv.

Hva renner ut av den kurven?

Hva er det i livet ditt som gjør at du er sliten?

Hva er det som tapper deg for energi.

Gi deg litt tid til å tenke over dette.

Observer hva du gjør, skriv det gjerne ned.

For meg var det enkelt.

Kurven min hadde ikke bunn, alt rant rett gjennom.

 

 

Se så for deg hva du fyller opp i kurven din, som gir deg hvile og ny energi.

Hva gir deg glede og hva gir deg ro.

Hvilken prosentfordeling er det mellom det du fyller på og det som renner ut.

Kanskje er du glad i alt du holder på med.

Det kan være lystbetont, selv om det er utmattende.

Ta deg noen minutter hver dag og se for deg kurven din.

Ta de grep du må for å beholde helsen din.

I dag

Ofte spenner vi beina under oss selv og vi vil ikke se det.

 

Det er noe som kan føles svært ubehagelig.

Ja, noe som mange kan bli fornærmet over at man sier.

Det er at ofte spenner vi beina under oss selv.

Vi ser rett og slett ikke at det er våre egne tanker som ødelegger.

Vi skylder på alle andre eller vi skylder på omstendigheter.

Vi forstår rett og slett ikke at vi kan bedre vår egen hverdag og vi kan gjøre det selv, ved hjelp av tankene våre.

 

Når vi snakker om endring av tanker, liker jeg å anbefale boken til Elisabeth Holt.

LInk til omtalen:

Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve

Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve.

Hun levde ikke, hun bare overlevde.

Hun hadde så sterk angst at grunnleggende behov som å gå på toalettet eller sove, var kjempeutfordringer for henne.

Til slutt gikk det opp for henne at det var ingen som forstod hvordan hun hadde det.

Det var heller ingen som kunne hjelpe henne.

Unntatt en person, nemlig henne selv.

Sakte, men sikkert snudde hun tanker, for å bedre sitt eget liv.

Hun bestemte seg for å leve, ikke bare overleve.

Hun skjønte at det var henne som spente bein under seg selv.

I dag står hun foran publikum og holder foredrag om hvordan komme seg ut av angsten.

 

En slik snuoperasjon er ikke noe enkel jobb.

Det er hardt arbeid, rett og slett.

Kanskje greier du det ikke alene.

Det er ikke noe nederlag å be om hjelp.

Let til du finner en du føler forstår og kan være med deg i prosessene.

Vær åpen for nye innspill.

Ofte har vi nemlig et vrengebilde av virkeligheten.

Vi ser ikke hva som er til vårt eget beste.

 

Jeg leste nettopp en artikkel om stillhet.

 

Angsten i magen

 Jeg fikk være med da seks innsatte skulle være stille i 21 dager i Halden fengsel. Målet var å gjøre dem til bedre mennesker.

Ingen som har vært med på dette og sonet straffen ferdig, har havnet i fengsel igjen. Både innsatte og ansatte i fengselet mener hemmeligheten er enkel:

Stillheten forandrer.

.Fangene fortalte at fraværet av lyd og distraksjoner gjorde at de for første gang klarte å ta et oppgjør med seg selv.

Men det koster å møte seg selv. Tale er sølv, taushet er gull. Og gull er som kjent dyrere.

– Vi kan ikke forvente gull uten å betale prisen for det, sier Lehmann.

– Prisen er å møte angsten i magen, uvissheten i sjela og sår fra barndommen. Alt dette kommer frem når vi blir stille. Det er ikke så rart vi er redde, for vi har aldri lært om stillhet i barnehagen eller på skolen, sier han.

Hele artikkelen finner du når du åpner linken og jeg anbefaler den sterkt

Det lyder i stille grender, Nrk

 

Viktigheten av stillhet, er undervurdert.

Det å lære seg å være alene med egne tanker.

Det forskes mer og mer på bruken av meditasjon.

Meditasjon og healing er fantastiske verktøy, for å finne indre ro.

Mange sier at de får ikke til å meditere og så prøver de ikke mer.

Da mangler de viljen til å ville lære, mener jeg.

Og det er nettopp viljen til å ville bli bedre, som er så viktig å finne.

Man må si ja inni seg.

Og så må man ikke forvente at så snart man begynner, ja da skal resultatene vise seg.

Mental trening tar tid å lære og kanskje må man vente litt før man merker bedring.

Noen tror det skal bli stille i hodet, når man mediterer.

Da må man lære seg transe og det tar tid.

Ikke forvent at det blir stille.

La bare tankene komme, men la de gå igjen, uten å ta tak i de.

Se for deg at de seiler videre.

Begynn med et par minutter i starten.

Lukk øynene, pust rolig, et par minutter.

Øk i tid, når du føler for det.

La det ikke bli noe du må prestere, ta det som det kommer.

 

 

Det fine med mental trening er at man er ikke avhengig av andre mennesker, man ja gjøre jobben selv.

Man kan gjøre det i små porsjoner, kun med tanke på seg selv.

Og det aller fineste er at man kan gjøre det om man har dårlig økonomi.

Man kan ikke skylde på at man ikke har råd, for det koster absolutt ingenting.

Så hva sier du.

Er du villig til å se ærlig på hva dine tanker gjør for deg?

Er det endringer til det bedre du kan gjøre?

Begynn i det små og jeg lover deg en spennende reise.

Du vil fryde deg når du begynner å merke endringer.

At du tenker annerledes i situasjoner som før ville dratt deg ned i humør.

Når du plutselig merker at du reagerer mindre negativt på noe andre sier eller gjør.

Du lar deg ikke berøre  på samme måte lenger.

Da kan du gratulere deg selv med å ha kommet et stykke videre.

Da er du klar for nye endringer.

Og husk å være stolt av deg selv.

I dag

Andre innlegg om samme tema

Først når vi har akseptert, kan vi gå videre.

Hvis bare, ja da hadde alt vært bedre

Her er også en fin artikkel fra nettsiden Utforsk sinnet.

Fem tips for å forbedre en dårlig dag