En venn av meg har mange gode ord han deler

Jeg plukket opp en setning om at vi kan velge om vi vil nære dramaet

Jeg vet inni meg at det er jeg veldig flink til

Hvis jeg står i noe som føles ubehagelig eller urettferdig, gir jeg det altfor mye næring.

Det er nesten som om jeg tror det er en blomst som skal gjødsles og stelles og vokse.

Jeg grubler inni meg og klarer ikke la det gå.

Jeg tar det frem igjen, om og om igjen.

Jeg snakker om det og gremmes.

Jeg klarer ikke å kaste, enda det er over.

Dette er usedvanlig dumt av meg.

På den måten nærer jeg dramaet.

Det betyr at jeg faktisk gjør dramaet sterkere i energi.

Det er jo helt motsatt av hva jeg ønsker.

Jeg ønsker jo at det skal forsvinne.

Likevel er jeg med på å holde det i live.

Er ikke det forferderlig dumt?

 

Gjør du dette skal tro?

Holder du ved like noe som er over,

Jeg gjør det definitivt.

Tankene går i loop, slik er det i et kaotisk hode.

Det kommer igjen og igjen.

Men ikke nok med det, jeg snakker om det også, til de som vil høre.

De som jeg vet vil være enig med meg, gi meg bifall.

 

Det er bare så tåpelig.

Jeg vet at dette er noe jeg må jobbe med.

Jeg vet jo at jeg ikke må gi det negative styrke, for da vokser det.

Og jeg vet løsningen.

Utfordringen er om jeg får det til.

Hver gang tanken kommer, tar jeg tak i den og sender healing.

Enkelt og greit.

Du tenker kanskje du ikke er noen healer?

Se for deg at du sender gode tanker og kjærlighet til det som har skjedd.

Se for deg at du brenner det eller kaster det bak deg og går videre.

Det er ikke for å si at det var ok, men det vil gi deg fred med at det skjedde.

Det er nok at det skjedde en gang, om ikke du selv skal gjøre det verre.

Jeg ønsker både deg og meg selv lykke til.

I dag

 

 

 

Jeg skal gi dere en sang i dag.

Jeg synes den er så nydelig.

Jeg elsker serien om Strike og Robin på hbo.

Damen bak Harry Potter har skrevet serien under pseudonymet Robert Galbraith.

Bøkene blir tykkere og tykkere og jeg elsker hver side og forstår ikke hvorfor.

Det er en krim av type, detaljert, som jeg ikke liker, men likevel liker jeg så godt.

Og de to som spiller hovedrollene, ja de er på et vis Robin og Strike for meg.

Og hvorfor denne sangen kom og hva de gjør her i dag, vet jeg ikke.

Ja, jeg aner ikke, men det er slik jeg er.

Ting daler ned og jeg tar tak i det uten å ane hvor det bærer hen.

Men i det jeg nå har kommet hit ned i teksten, kan det være en sammenheng med det som egentlig skulle være dagens tema, men jeg vet ikke enda.

 

 

Temaet var nemlig hvordan dørstokkmila vokser.

Jeg elsker jo å reise, jeg elsker opplevelser.

Men akkurat nå elsker jeg å få være i ro hjemme.

Og det rare er at når jeg vet at jeg stort sett skal være hjemme fremover, får jeg motstand mot å gjøre noe annet.

Jeg vil bare være i ro dag etter dag etter dag etter dag.

Det er som om jeg ikke orker tanken på å skulle pakke og reise og være i bevegelse.

Jeg vil være i stillstans, bare få være i fred.

Men hva vil da skje, dager, måneder, år?

Hvis jeg bare skal gå her hver dag.

 

 

Jo, jeg vil etterhvert få mer og mer motstand mot å reise.

Det er ofte slik at det vi gjør sjelden, det blir en utfordring.

Når vi lar være å gjøre noe, vokser det en motstand i oss.

Ja, for selv om jeg liker å reise, så er det utfordrende for kroppen.

Jeg blir utrolig sliten og kroppen stresser, til og med før jeg drar.

Så har du noe du synes er tungt, pass deg for å ta fri for lenge.

Det blir nemlig ikke lettere etterhvert, nei det blir vanskeligere.

Så ser jeg Fix y, yndlingssangen min.

 

 

 

Og jeg lurer fælt på hva jeg roter med i teksten i dag.

Jeg tenker vi må være oss selv, akkurat slik vi er.

I dag har jeg hatt flere fine menneskemøter der jeg har vært nettopp det.

Og for å være meg selv, kan jeg ikke stagnere.

Da mister jeg meg selv.

Kanskje derfor denne sangen dukker opp.

True colors

Like a rainbow

 

Og så kommer vi til deg.

Tør du å være deg selv.

Lar du være å gjøre ting fordi dørstokkmila blir for vanskelig å forsere?

Vi har dette livet vi kan bruke til å være den vi er ment til å være.

Bruk deg selv, utvikle deg, lær deg å takle utfordringer.

Vær hele deg.

Følg hjertet ditt, hør på den indre stemmen som kommer innenfra, ikke fra den formanende hjernen din som ikke vil noe som helst.

Slik jeg gjør når jeg bare vaser meg inn i en hel masse ord.

Publiserer flere sanger, jeg ikke har hørt før, bare for å følge intuisjonen min.

Det begynte med en sang og nå er det blitt flere.

Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare gjør det som faller meg inn.

Og jeg vet inni meg at jeg må ut og reise igjen, selvom det akkurat nå føles trygt å være hjemme.

 

 

 

 

Jeg må hele tiden slippe taket i det trygge.

Hvis ikke stagnerer jeg og tør ingenting.

 

 

 

 

En av de jeg snakket med i dag, hadde hentet frem mye mot denne uken og gjort mye hun ikke har trodd hun kunne.

Hun jobber beinhard for å kvitte seg med frykt.

Og hun var så glad over alt hun greide.

Og jeg var så glad på hennes vegne.

Så en sang ble til mange.

Slik går det når man tør å følge hjertet.

Da får man mer av det fine.

Så ta mot til deg, ikke la deg stoppe av frykten din.

I dag

 

 

 

A moment like this

 

 

 

Noen ganger er jeg nedstemt

Når jeg er i det humøret, har jeg null tiltakslyst

Til og med gubben har skjønt at noen tale om positiv tenking, nei det bør han unngå

Best å la det forbigå i stillhet

Ja, for jeg er en person som svinger høyt og lavt.

Både fysisk og følelsesmessig.

Når jeg er litt nede i humør, da orker jeg ikke ta fatt på kjedelige oppgaver som husarbeid.

Og ja, jeg vet at å gjøre noe, kan hjelpe.

Men jeg må få velge selv, det jeg føler er overkommelig, akkurat der og da.

Ikke er jeg snill med de som prøver å hjelpe med gode råd og støtte heller.

Jeg vil bare være i fred med meg selv.

 

Kom gjerne på besøk.

Jeg drikker kaffe og skravler, men jeg orker bare ikke å ta fatt på noen oppgaver som vanligvis kjeder meg.

Jeg har mye i huset her jeg må rydde opp i.

Første prosjekt er gamle sko som aldri blir brukt.

Jeg kjøper ikke mange par sko.

i fjor kjøpte jeg to par scetchers eller var det året før?

Og et par blå sandaler, er vel tre år siden.

Men jeg kaster jo ikke de gamle, så jeg må rydde opp.

Jeg skal kjøpe meg nye i år.

Jeg vil ha nye sandaler, hvite og sorte, gjerne scetchers det også.

Finsko kjøper jeg ikke lenger.

Jeg orker ikke gå i de.

 

Men om du har få sko eller mange sko, for meg er ikke det poenget.

Det viktige er at du tar hensyn til deg selv, når du har behov for det.

Gjør det som du kjenner gjør deg godt.

Til og med om det er ingenting.

Ha ikke skyldfølelse, for at du ikke orker å styre på.

Kanskje greier du å gjøre bittelitt.

Å gjøre litt er nemlig oppmuntrende, for da er man i gang.

Det skal jeg gjøre med skoryddingen min.

Jeg skal åpne skapet og ta ut noen.

For da er jeg i gang.

Nå, mener du?

Nei aldri i verden

Med verdens beste samvittighet, gjør jeg ingenting.

I dag

 

Ps. Dette var en annen dag 😍

Jeg har arbeidslyst

Og humøret er bra

Og det går mot vår

Hurra

Slik kan dagene variere

Er det mørkt en dag, kan det lette neste dag

Er ikke det fint?

I dag

Energityver er det noe som heter.

Har du hørt om de?

Det skal være slike som stjeler energien fra deg, tapper deg for krefter.

 

Vet du hva jeg har funnet ut?

Hvis du er redd for tyver, da må du passe på tingene dine.

Har du de forsvarlig lagret, ja da kan ingen stjele de.

Du kan ha innbruddsalarm også.

En liten bjelle som ringer inni deg og sier at nå er det en tyv i nærheten, pass på.

 

Om jeg tuller nå?

Nei jeg gjør ikke det.

Det heter energityver, men de stjeler ingenting.

De er seg selv så godt de kan.

De er ikke ute etter å stjele energien din.

De kaster ikke ut garna sine, for å fange kreftene dine.

Nei, de blir like slitne selv.

 

Jeg har vært en sånn jeg.

Jeg var ulykkelig inni meg, jeg hadde lite krefter, jeg så svart på det meste.

Og jeg er av den snakkesalige typen som gjerne forteller alle hvordan jeg har det.

På innpust og utpust, så du nesten ikke kommer til orde.

Og når mye av det som kommer ut er negativt, ja da kan det bli slitsomt.

Fikk jeg kritikk, kunne jeg gråte i tre dager.

Jeg gikk hele tiden på tå hev, for jeg var redd for at noen skulle bli såret av meg.

 

Nå er ikke jeg slik lenger.

Jeg forstod at det handler om å være meg selv.

Endringen kom ved hjelp av noen som kom på besøk til meg og ville at jeg skulle være annerledes enn det jeg var.

Da gråt jeg også i flere dager, før det endelig gikk opp et lys.

Jeg kan ikke være noe annen enn den jeg er.

Jeg kan bare være meg og vil du ikke ha meg, ja da må du gå.

Og når det var bestemt, begynte ting sakte, men sikkert å endre seg.

Jeg fikk mine prøver, jeg møtte motstand, det tar tid.

Men mer og mer skjønte jeg at føler jeg meg god nok, akkurat som jeg er, jo færre tyver kommer på besøk.

Jeg må passe på meg selv.

 

Hvis du møter mennesker du føler tapper deg ved sin væremåte, ja da er det opp til deg selv hva du vil gjøre.

Det har ingen hensikt å angripe de.

De har rett til å være seg selv, de i likhet med deg.

Du kan velge å la deres ord være nettopp det, ordene deres.

Det betyr ikke at de sitter på en sannhet som du trenger å forsvare deg mot.

La de bare være, uten å bry deg så hardt.

Tenk at sånn er de, sånn er ikke du, vi mennesker er forskjellige.

 

Når du sier stopp inni deg, vil ikke kroppen din reagere så sterkt lenger.

Du kan være mer avslappet.

Og i det du er mer avslappet, sender du ut en roligere energi.

Den kan du gi til “tyven”, for det vil gjøre vedkommende godt.

Det er ikke så enkelt som jeg skisserer det her.

Dette krever viljestyrke, ønske om endring og trening.

Men du kan ikke skylde på andre.

Du må ta jobben selv.

Jeg har både vært tyv og følt jeg har møtt tyver.

Nå er begge deler nesten en saga blott.

Det var så deilig bekreftende når jeg var på kurs i høst og en av de som møtte motbør for hun var utagerende, sa til meg at jeg føler meg rolig sammen med deg.

Da ble jeg rørt og tenkte godt jobbet Mariann, nå er du selv mye roligere inni deg.

Du verden hvor deilig det er.

Jeg skal love dere, det er ikke noe godt å gå rundt og være “energityv”

La oss heller møte de med ro i sinnet og gode tanker.

I dag

 

 

 

I posten i dag, kom denne hyggelige overaskelsen.

Det er fra en av de som liker bokomtalene mine.

For en som er ganske så hekta på å lese og inspirere til lesing, er dette varme til hjertet.

Vi hadde også en fin samtale.

 

Vi snakket om dårlig samvittighet og hvordan det påvirker kroppen vår negativt.

I tillegg er det noe som er fullstendig bortkastet og helt ubrukelig.

Ja, det kan faktisk være ganske så skadelig i tillegg.

 

Når vi er syke, trenger kroppen hvile.

Det må den ha for å gjøre oss friske.

Har vi vært veldig syk, vil kroppen huske dette for evig tid.

Den vil passe på oss.

Derfor er det viktig for oss å lytte til det dem sier.

Dette har jeg skrevet om utallige ganger, men det blir aldri nok.

 

 

Det er nemlig mange som ikke lytter.

Det skulle vært gjort og det skulle vært gjort.

og hvis jeg ikke greier det, da skal jeg i tillegg legge på meg en skyldfølse som trekker meg enda mer ned.

Hva i helsike er hensikten?

Det har jo ingen logikk i det hele tatt.

Er ikke situasjonen ille nok, om du ikke selv skal forverre den?

Slike følelser skaper nemlig et negativt miljø i kroppen vår.

Det er ikke et bli frisk miljø, nei det gjør oss sykeregningen.

Så hvorfor?

Hvorfor?

 

 

Sett i gang med prosjekt kast.

Det er mye bedre å rydde ut slike negative unyttige følelser enn å rydde og vaske til jul.

Ofte skylder man på familie.

Ja de er jo vant til at du fikser alt.

Ja, ikke her hos meg, for jeg har gitt opp det her, for mange år siden.

Lag deg et prosjekt.

Hver gang du får dårlig samvittighet, skriv det ned.

Dkriv også hva godt du kan gjøre for deg selv istedetfor.

Forventer familien at du fikser alt, la være.

Mest sannsynlig hører de ikke etter om du prøver å fortelle dem det.

Du har sagt det så mange ganger at de har sluttet å høre, kanskje har de aldri giddet å høre heller for etter at du har sagt det, gjør du det likevel.

Lær dem å bidra.

Fin jobb er å skape ansvarlige voksne, hvis du har barn.

De lærer ingenting, de blir helt hjelpesløse, hvis du fikser alt.

 

 

Si fra, men velg en ny metode.

Bruker du å stå og kjefte, sett deg ned og snakk veldig stille.

Er du vanligvis lavmælt, så rop.

Skriv dem gjerne et kort brev der du forklarer med veldig få ord.

Jeg må ha mer hvile, derfor må jeg ha hjelp.

Og slutt å ordne opp i ting.

Er klærne deres skitne, ok, lær dem å vaske.

Skitne kopper, la de stå.

Du er ingen tjener.

Ja, men da gror vi ned, sier du.

Ja, så gro ned en stund, til de begynner å våkne opp.

 

Høres så enkelt ut, men er det ikke?

Nei, det er ikke enkelt, men lag små endringer og bli bevisst hva du gjør i hverdagen.

Hvis du ikke tar tak i ditt liv og din kropp, da blir du syk.

Og hvem skal da være tjener?

Kan det være at den dårlige samvittigheten egentlig er et skalkeskjul?

Liker du følelsen av å være den viktige som fikser alt?

Gir det deg “flink pike” følelse?

Kanskje er det den som gjorde deg syk i utgangspunktet.

Kast negative følelser som ikke gagner deg.

I dag

Vi mennesker er egentlig ofte noen idioter.

Ja kanskje ikke du, men jeg er det.

Altfor ofte henger jeg meg opp i hva andre gjør, ja for det ville ihvertfall ikke jeg gjort.

Uff, det der antrekket var ikke fint, ikke den hårfrisyren heller.

Og vet du hva hun sa de brukte å gjøre, jeg tror de er gal.

Joda, jeg er ikke noe bedre enn de fleste andre.

Selv om jeg innser hvor dumt det er.

 

 

Er dere klar over hvor mange som henger seg opp i at jeg bruker bilder med grimaser?

Det er mange.

Flere føler de må blokkere meg for det er så dumt at de ikke greier å se at jeg er så teit.

Og vet dere.

Det er faktisk en av de riktige måtene å reagere på.

Er det noe du ikke ønsker å se, ja da lar du være.

Vi er ikke nødt til å la andre irritere oss.

Vi har muligheten til å ignorere.

 

 

Når det gjelder meg, så blir jeg nemlig aldri bedre.

Bare på gøy, gravde jeg frem noe gammel øyenskygge og mascara i dag.

Jeg har ikke sminket meg siden sønnen giftet seg for flere år siden.

Så i dag får dere et bilde med øyenskygge på.

Men hva hjelper det?

Det er jo samme gamle kjerringa likevel.

Jeg er jo like gal jeg, med eller uten maling.

 

 

Nei, ingen får forandret meg.

Og en fasade har jeg ikke lenger bruk for.

Men…..

Er det ikke da også på tide å godta at andre må få ta sine velg?

Hva i all verden har jeg med å irritere meg over hva andre gjør, så lenge ikke noe galt blir gjort mot meg.

Hvorfor er vi mennesker sånn?

Hvorfor kan vi ikke heller glede oss over ulikhetene våre.

Være glad for alle de ulike preferansene vi har?

Alt jeg kan si er at jeg vet at jeg er sånn og jeg øver hardt på å la være.

Men er usikker på om jeg noen gang vil greie det.

I dag

 

 

Jeg snakker mye om at kroppen forteller meg hva jeg skal gjøre til enhver tid.

Den stemmen inni en, er lavmælt.

Den er ikke fordømnende, ikke masete, ikke negativ.

Den ser frem i tid hva som er best for deg og åpner veier du kan gå.

Noen kaller det intuisjon, noen kaller det sjelen.

Hva man kaller det, er helt uvesentlig, men det er et fantastisk verktøy.

 

Plutselig sier det inni meg, kjør en tur på kafé.

Intuitivt drar jeg til den tid og den kafé som føler riktig.

Og akkurat der, i akkurat rette minuttet, møter jeg venner jeg sjelden ser.

Jeg kan føle jeg skal kontakte noen og i det jeg gjør det, sier vedkommende at de hadde behov for å bli sett.

Når jeg var i kjempefin form etter reiser nå i høst, sa stemmen at nå skulle jeg benytte tiden til å hvile.

Jeg gjorde fra meg det jeg hadde å gjøre og så fikk jeg sår hals og ble slapp.

Da hadde jeg all verdens tid til å la kroppen hvile for jeg var forberedt.

Kroppen vet nemlig mye bedre enn meg hva som er riktig for meg.

Og hva skjer hvis jeg ikke lytter?

 

For helt vanlige ting, skjer det ingenting.

Det er ikke noe stress å la være.

Vel jeg møtte ikke de vennene, men jeg visste jo ikke at jeg skulle møte de heller.

For man skal ikke la dette bli et stress, da tar hjernen over.

Det legges til rette for muligheter, men du har fri vilje.

Dette er ikke slike påtrengende, negative tvangstanker.

Det foregår helt stille og rolig, gjerne når du er opptatt med noe der du ikke tenker.

Som i dusjen, tannpussen, på vei i senga,  i bilen eller når jeg leser en bok.

 

Men…..

Kroppen har en annen stemme.

Det er når den vil si deg noe om fysiske tilstander.

Slik som hos meg nå.

Hvis den trenger hvile og du ikke lytter, da vil den gjerne sette inn tiltak.

Det kan være en senebetennelse, ryggvondt, et kne som hindrer deg i å gå tur, hodepine.

Det er kroppen sin måte å rope hjelp på.

Da er det viktig du lytter til den.

Du spør den om hva den ønsker.

 

Du er ikke nødt til å føle du er stresset.

Kroppen din kan ha indre stress om du ikke føler stresset.

Kanskje har du vært alvorlig syk tidligere, så kroppen kjenner igjen et mønster.

Det kan også være opplevelser du har hatt, som har satt spor.

Overgrep, sorg, skuffelser, svik, alt setter seg i kroppen.

Den vil ikke tilbake dit og den sier fra.

 

Så hva skjer hvis du ikke lytter?

Jo da setter den inn flere tiltak.

Du blir ikke bra, du får vondt flere steder, du blir mer sliten, du trapper innpå med medisiner.

Men medisinene fjerner ikke problemet, det bare behandler symptomene.

Ja jeg sier ikke at du ikke skal høre på legen, men vær obs på dette.

Kroppen husker også tidligere smerter, så du kan ha vondt, tilsynelatende uten grunn.

Fortsetter du som før, kan det bli større og alvorligere konsekvenser.

Så vær så snill å lytte.

Mange forteller om et sykdomsforløp som begynte med små tegn.

Så overhører man de og det vil etter en tid eskalere.

Hvor mange av de som har “møtt veggen”, har opplevd dette?

 

Så lær deg å lytte.

Bruk alle små anledninger til å lære denne stemmen å kjenne.

Spis når den sier den vil ha mat og spis det den ønsker seg.

Husk da at det er hjernen som har den høye stemmen.

Det er ikke den du skal høre på.

Gå på do, når du er nødt.

Du aner ikke hvor mange som går og holder seg og ender opp med at de ikke får ut noe.

Sett deg ned noen minutter, når du hører stemmen si at dette har den behov for.

Ikke overhør den og fortsett med det du gjør.

Lær deg enkle meditasjonsøvelser.

Det kan mange ganger være nok at du puster 10 ganger inn og ut.

Ja, for ofte glemmer man å puste og alle celler trenger oksygen.

Lær deg å slappe av.

Fokuser på kroppen et øyeblikk eller to og kjenn etter om du spenner muskler.

Kjeve, skuldre, underliv, lår, legger, slapp av.

Kroppen bruker opp energien din, når du er anspent.

Ta deg må noen minutter.

Lukk øynene, la tankene komme og gå uten at du tar tak i de.

Pust rolig inn og ut.

Var vel ikke det godt?

Gjør dette så ofte du kan.

Vær så obs i løpet av dagen om denne stille stemmen hvisker til deg.

Det krever trening, den blir sterkere jo mer du lytter.

Husk å puste

I dag

 

Nei beklager, det går ikke an.

Hva da, lurer du på?

Jo, det å få noen andre til å endre seg.

 

Av og til kan vi irritere oss grønn over andres oppførsel.

Hvorfor grønn, ja det vet jeg ikke, men er det ikke det det heter?

Irritere seg grønn?

Blir man grønn?

Jeg har sett etter når jeg er som mest irritert og jeg synes ikke jeg ser grønn ut.

Men man får noen ekstra forbigående rynker.

Ja de forsvinner igjen, når adrenalinet går ned.

Har du de fortsatt, sier du?

Ja, da er du bare gammel, ikke nødvendigvis irritert i tillegg.

Å være gammel får vel være nok, om vi ikke skal irritere oss over andre?

Men får vi det til?

Å la være altså.

Neppe.

Men vi kan redusere det til et minimum og jeg jobber hardt med saken.

 

Irritasjon gjør nemlig ikke noe godt for kroppen.

Det skaper spenninger og ingen grobunn for god helse.

Ja, det hender innimellom at irritasjon hjelper, hvis vi trenger et spark i rævva for å ordne opp i noe.

Men for å endre andre? Neppe.

Det eneste du kan gjøre, er å endre din egen måte å være på.

Og det kan være vanskelig nok.

Tro meg, jeg hadde ikke hatt noe gubbe å skryte av, hvis jeg ikke forstod dette, for 40 år siden.

Jeg prøvde alt jeg kunne å endre han, men forstod heldigvis at det ikke er slik det skal være.

Jeg måtte endre meg selv og la han få være den han var.

Nå skal det dog sies at han har endret seg han også……. Til det bedre 😂😂

Nå etter 45 år er han nesten perfekt, nei, det var å dra det litt langt, men egentlig mye mer perfekt enn jeg er.

Jeg er nok mer til irritasjon enn han……..synes mange.

 

Men dette er helt sant.

Irriterer du deg over noen, må du endre din egen holdning.

Du kan slutte å omgås vedkommende.

Du kan avslutte en samtale.

La være å forvare deg eller ihvertfall ikke angripe.

Du kan velge bort å bli såret over noen ord, ja for det er jo bare deres mening.

Kast det over skulderen og gå videre.

Velg det som er best for deg selv rett og slett.

Irriterer jeg deg?

Da lar du bare være å bry deg, du får ikke endret meg.

I dag

 

Tar

Jeg anser meg selv som heldig.

Jeg er alltid heldig, så heldig at de rundt meg sier at er de med meg, da vil ting ordne seg.

Slik har det ikke alltid vært.

Jeg har tatt det som en jobb å bli heldig.

Høres det rart ut?

Vel nå skal jeg lære deg hvordan du skal få til dette også.

Et lite eksempel:

IPaden min hadde knust touchknapp.

Ja da, ting vil skje.

Livet går sin vante gang, sorg og skuffelser vil det være.

Men… Ja nå er dette en bagatell, men det viser hva som skjer.

Jeg hadde ikke videre lyst til å være uten iPaden min.

Jeg ville ikke sende den i posten og være uten i ukesvis.

Den er arbeidsverktøyet mitt.

Jeg tar kontakt med Apple- de svarer øyeblikkelig, på minuttet.

Vi blir enige om at den må på service.

Onsdag fikk jeg gubben til å kjøre meg til Ålesund og levere den.

En uke etter kunne jeg hente en splitter ny, egenandel kr 390,- pluss frakt.

Jeg hadde forsikring.

Så tenker jeg at jeg har ikke sikkerhetskopiert den.

Skal tro hvor mye jeg har mistet, hvor mye jeg må styre for å få ting på plass igjen.

Vel da kommer min flaks.

IPaden hadde hatt en automatisk kopiering …….dagen før jeg leverte den.

Jeg hentet ned den og vips alt på plass.

En annen litt større hendelse var når vi skulle på cruise fra Barcelona og SAS hadde flystreik og flyet vårt ble innstilt torsdag ettermiddag og vi skulle dra lørdag morgen.

Natt til fredag kjørte vi til Gardermoen, for cruiseselskapet hadde booket nytt fly til oss og bestilt hotell i Barcelona.

Dette er to små eksempler, jeg har dusinvis.

 

Hvordan startet dette?

For mange år siden var jeg negativ, deprimert og hadde en kropp som hele tiden var syk.

Vi hadde også konstant dårlig råd.

Jeg hadde kronisk bekymring for økonomien.

Så leste jeg om loven om tiltrekning.

At vi er en form for magneter som trekker til oss ting.

For hver en tanke har energi og jo mer fokus den tanken får, jo sterkere blir den og vi får mer og mer.

At jeg hadde så mye tro på dette, nei det hadde jeg nok ikke.

Men jeg er ærekjær og tenkte at dette må prøves.

Og det er en jobb, en jobb 24 timer i døgnet, helt til ting begynner å skje av seg selv, fordi nå er magneten din sterkere og vet hva du vil ha.

 

Du kan ikke bruke ordet ikke.

Det ordet fungerer ikke.

Du kan ikke si at du ikke vil ha regninger, for da får du regninger.

Du må si inni deg at du har råd til det du må ha råd til.

Du må si at det ordner seg på best mulig måte.

Dette må du gjenta til det kjedsommelige.

Største forbauselsen min var første gangen det uventede hendte.

Plutselig dukket det opp på kontoen til min mann et styrehonorar vi ikke visste han hadde krav på.

Selv fikk jeg etterbetaling etter at min mor gikk bort, som dekte akkurat hotellet jeg hadde bestilt på en alternativmesse.

Slik begynte det å rulle i vei.

Er det fullt på parkeringsplassen, “bestill” parkering.

Står du i en konflikt, be om at det løser seg på best mulig måte.

Er noen du er glad i ute og kjører bil, bekymre deg ikke, men se for deg at de er vel fremme.

 

Hvis du er flink til å skape bilder i hodet, bruk dette for alt det er verd.

Se for deg det du ønsker.

Men dette må som sagt trenes på.

Alle automatisk negative tanker, må snus.

Om og om igjen.

Og skjer ikke det du ønsker, tenk ikke da, dette virker ikke.

Tenk at slik skulle det ikke være nå, men neste gang ordner det seg.

Jeg har i årevis hatt et hårete mål.

Frisk, slank og energisk.

Så ivrig var jeg at jeg sluttet med medisin og trodde jeg skulle bli frisk.

Men sånn er det ikke.

Selv om du får en tanke, kan det være ting tar tid.

Å slutte med medisin hjalp meg, selv om jeg ikke ble frisk.

Det viste nemlig at jeg hadde rett i det noen trodde jeg innbilte meg.

Det var derfor et viktig steg, når jeg ser tilbake.

De dagene jeg slett ikke trodde på frisk, slank og energisk, sa jeg at jeg vil bli friskere, slankere og få mer energi.

De ordene var lettere å tro på.

Slik har jeg sneglet meg fremover.

Nå er jeg faktisk bittelitt slankere, jeg er bittelitt friskere og jeg er mer energisk.

Jeg følger hele tiden den gode drivkraften inni meg.

Jeg ser for meg at jeg står i et veikryss og har alle muligheter til hvilken vei jeg skal velge.

Jeg sier at jeg velger den veien som gagner meg mest.

Jeg sier jeg er glad alt ordner seg til det beste for meg.

De gangene det ikke gjør det, tenker jeg at ok, slik var det ikke meningen det skulle være akkurat nå.

 

Husk at dette er helt gratis,

koster deg ingenting annet enn å jobbe med tankene dine.

Snu de negative til å bli positive.

Gang på gang.

Og vet du ……..dette skaper grobunn for god helse.

Kroppen din er nemlig en hormonfabrikk.

Jo mer positivitet du greier å produsere, jo mer belønner kroppen din deg med å produsere de gode hormonene.

De hormonene hjelper på immunforsvaret ditt og er et godt verktøy for kroppen til å bli friskere og gladere og mer tilfreds.

Det igjen fører til at det blir lettere å tenke positivt.

Da er du inne i en god spiral som vil gjøre godt, ikke bare for deg, men alle du møter.

Belønningen er stor.

Tar du jobben?

I dag

Ps

Og resten av livet.

Selv er jeg fast ansatt 😇

Når man er på kurs slik jeg var nå, lærer man mye.

Ikke bare om healing og mediumskap, men om seg selv.

Gamle sår som svir, blør igjen, så de kan få gro ordentlig.

Vi lærer også om mennesker.

Det gjorde jeg definitivt denne gangen.

 

Jeg er et menneske som er oftest uten filter.

Jeg sier det som faller ned i hodet mitt der og da, uten å vurdere det.

Tidligere møtte jeg ofte kritikk av de som følte jeg opptrådte kritisk og belærende.

Derfor begynte jeg å si når jeg måtte nye mennesker at slik kan jeg oppfattes, men jeg mener det aldri sånn.

Jeg lærte meg å godta den jeg er og med det endret alt seg.

Jeg hører aldri dette mer og om det kommer, bryr jeg meg ikke om det.

Vi får nemlig tilbake akkurat det vi er redd for å høre.

Jeg godtar at jeg ofte tenker annerledes og sier ting andre ikke ville sagt.

Det er en del av meg og som healer, har jeg bruk for å si det som kommer til meg.

 

Men……

Ofte kan jeg være fordømmende og uttale meg om andre som gjør ting jeg ikke liker eller som er annerledes.

Og sakte, men sikkert vil jeg avlære meg det.

For det kommer automatisk dettende ut av munnen min, uten at jeg når å filtrere det.

Og kanskje er det flere som kjenner seg igjen i det.

Da er det skriftlige bedre for meg, for der når jeg å tenke først.

 

Må jeg skrive dette?

Hvorfor må jeg komme med min mening istedetfor kun å bifalle det som står.

Greit nok, jeg har en annen preferanse, men er det nødvendig å si?

Og hvis jeg sier det, sier jeg det positivt?

For i dette sosiale media livet vi har, så kan vi velge hvilke spor vi vil sette igjen etter oss.

Blir noen glad av det jeg skriver?

Eller er jeg kritisk, noe som oftest er helt unødvendig.

Og det dummeste av alt er at når vi lar oss irritere, da skaper vi spenninger i egen kropp, som ikke gjør godt for egen helse.

Så la oss være positiv der det er mulig.

Noen ganger må vi slå i bordet, det er ok.

Det kommer an på måten vi gjør det på, ikke sant?

 

Så tilbake til kurset.

Der hadde vi en person som var svært urolig.

Vedkommende snakket mye og høyt og kom ofte med høylytte utbrudd.

Selv er jeg så vant til å meditere på ulike steder med støy, så det gjør meg ikke så mye.

Men er du ny i meditasjon, blir du forstyrret, du finner ikke ro.

Læreren tok vedkommende ut og snakket med denne.

Men når du har dette stresset i kroppen, er det ikke bare å knipse i fingrene og være rolig.

Det kan være diagnoser ute og går, adhd, tourettes, borderline, bipolar.

Det kan være umulig for vedkommende å være rolig.

Så fikk hun kritikk fra en annen som sa hun forstyrret.

 

Jeg satt ved siden av henne og når kritikken kom, følte jeg hennes fortvilelse.

Hun snakket om at hun forstyrret vel bare.

Ingen ville vel jobbe sammen med henne, osv.

Jeg kjente utenforskapen fysisk på kroppen som ubehag.

Hva hvis det var meg som var sånn?

Hva hvis det var mitt barn som hadde vanskelig for å være rolig.

Skal vi stenge alle ute som ikke oppfører seg helt som oss andre?

Og jeg følte for å trøste, noe jeg ikke gjorde, jeg sa ikke et ord.

Jeg tenkte, dette blander du deg ikke inn i.

En diskusjon for og imot, vil ikke hjelpe.

Tenk det, jeg greide å holde munn.

Men…..

 

I det vi så skal jobbe to og to, sitter jeg rolig og venter.

Alle de andre finner partnere, så det blir oss to.

Så sier hun de vakreste ord, som fortsatt rører meg til tårer.

Jeg føler meg trygg hos deg.

Og hun satt musestille, både når hun og jeg tok ned ord.

Det var så fint.

Senere når jeg skulle ta ned ord til alle, ble dette tema.

Ordene som kom handlet nettopp om å omfavne ulikhetene våre som mennnesker.

Ikke mine ord, jeg bare sa det som kom.

Resten av uken gikk helt fint.

Vedkommende avsluttet sitt opphold med en nydelig tale om healing.

Når hun følte seg trygg, ble hun mye roligere.

Stresset med å føle seg annerledes, gjorde nok uroen verre, akkurat slik jeg skjelver mer, når jeg er nervøs.

Og fint var det når den som i utgangspunktet kritiserte høyt, sa at dette var noe av det hun følte hun hadde lært mest av denne uken.

 

Og jeg vet inni meg at jeg har lett for å kritisere uten å tenke meg om.

Og det er noe jeg vil avlære meg.

Og jeg føler jeg er på vei dit.

Men noe er min personlighet, så helt fri blir jeg nok aldri.

Men når det skjer, kan jeg ihvertfall tenke meg om, i ettertid.

Steg for steg modnes vi som mennesker.

I dag