En stille stund er kroppen vår som regel glad for

Det fasinerer meg å se hvordan kroppen vår fungerer

Den er intelligent

Den gir oss hele tiden beskjeder om hva den ønsker og har behov for, for å ha det bra

Lytter vi til til den?

 

Ofte må vi tilbake til barndommen for å finne ut hvor det hele startet

Noen mener de må tilbake til tidligere liv

De aller fleste av oss har opplevelser i barndom og oppvekst, som har satt spor

Det må ikke være de store, alvorlige traumene heller

Episoder av usikkerhet eller engstelse, kan være nok

Det kan være ting vi rett og slett ikke husker, fordi vi var så små

Eller vi kan ha fortrengt det, vi vil ikke huske

Andre opplevelser er så store og vonde at de er umulig å glemme

 

Uten av vi vet om det  har kroppen lagret på følelsene vi hadde, når vi opplevde dette

For de som har vært igjennom  mye, blir det mange lag på lag

Uten at vi er klar over det

Kroppen vår er redd

Den er redd det skal skje igjen

Den går i konstant alarmberedskap

Den må passe på deg, stresshormonene blir skyhøye

Den slapper aldri av for den må alltid være beredt til å trå til

 

Dette skaper stress i kroppen vår

Vi vil merke det litt etter litt

Først kanskje med små plager

Senebetennelser, vonde skuldre og nakke, ryggvondt, osv

Hvis vi ikke lytter, blir som oftest verre

Hører vi da ikke etter, ender vi opp med en prolaps, snubler og skader ankelen, kroniske betennelser eller alvorligere ting så vi ikke har noe annet valg enn å ta livet med ro

 

Jeg mener ikke at vi skal bli lat og slutte å jobbe

I de fleste tilfeller, kan jobben bare være en utløsende faktor, ikke den som skaper stresset

Vi må granske oss selv litt

Se saklig på hva vi har vært igjennom i livet

Studere opplevelsene våre

Det kan ta  tid å finne ut av bakenforliggende årsaker

Noen vil kanskje ha hjelp av psykologer, healere, medium, coacher , tankefeltterapi, meditasjon

Det er masse hjelpemidler og mange teknikker som kan brukes i samtaler, for å få tak i hva som ligger bak

 

Jeg er  overbevist om at får vi kastet gammelt opplagret rusk i maskineriet,  vil kroppen vår fungere bedre og vil vi få et mye bedre liv

Kroppen vår må få slippe å gå i alarmberedskap noe mer

Den må få fri og kunne slappe av

Vi må kunne senke skuldrene

Vi kan  aldri garantere at ting ikke skjer igjen

Men vi må være uthvilt og klar, når vi møter situasjonene

Det er vi ikke når vi er konstant stresset

 

Kroppen din spør deg

Tar du jobben

I dag?

Er det bullshit at alt er mulig

 

Er det bullshit at alt er mulig.

Ja selvfølgelig.

Det er ikke alt som er mulig.

Mange har begrensninger de ikke kan komme utenom.

Men som han sier i dette klippet er at du må i så fall finne grensene dine for hva som er umulig.

Og det er vel der mange av oss mislykkes.

Vi tør ikke og vi vil ikke og vi har ikke vilje nok eller mot nok.

Det er litt der jeg er selv for tiden.

 

Jeg vet at kroppen min forfaller.

Jeg bruker den ikke og muskler forsvinner.

Det er da man kommer inn i en ond sirkel.

Jeg har lært at gjør jeg for mye, ja da faller jeg i utmattet gryta.

Det kan gå månedsvis før jeg kryper opp igjen.

Det eneste jeg vil er å tusle her hjemme, gjøre mine Lillasjelting.

Det er både verdifullt, lærerikt, inspirerende og til glede.

Men det er ikke nok.

Kroppen min kan beveges på og da bør jeg også gjøre det.

Jeg var veldig sliten etter to ukesturer etterhverandre.

Men nå er jeg på vei opp igjen, sakte, men sikkert.

Jeg vil gjerne opp i skogen og gå, men så er det to vonde knær, som absolutt ikke vil gå mye.

Da blir man litt rådvill.

 

Men når han klarer å krype opp høye fjell, gjennom is og snø og stein, ja da må jeg greie å komme meg ut og gå litt.

Været er nydelig og det er bare ett minutt å kjøre opp i skogen.

Det er ikke langt å gå dit heller, ca en km, men det er asfalt.

Ved å kjøre den første biten, sparer jeg knærne.

Ja, jeg tror jeg kjenner nå når jeg skriver om det, at nå er jeg klar til å prøve igjen.

Og jeg tok etminuttstrimmen på elipseapparatet i morges.

Jeg tar mer stoffskiftemedisiner så forhåpentligvis vil det hjelpe på.

 

Sliter du med det samme som meg at det er vanskelig å komme i gang.

Og vanskelig å fortsette så lenge at vi kjenner at det hjelper.

Ja, da blir vi vel enig om ikke å gi oss eller?

Jeg har ei venninne som ikke kan være då mye fysisk aktiv, hun trener  armene.

Noe kan vi alle gjøre

Nå fikk jeg en ny ide.

Jeg skal kjøpe slike vekter med borrelås til å ha på anklene.

Da kan jeg forsiktig trene litt beina for det er bra for knærne.

Kjenner du hvordan motet stiger når vi bare tør å tenke tankene?

Vi får inspirasjon til å komme i gang istedenfor at vi drar oss selv ned med å tenke de dumme,  Jeg klarer ikke tankene.

 

 

Misunnelse kjenner du på det av og til

 

Misunnelse

kjenner du på det av og til

Tenker du at sånn vil jeg også ha det

Stikker deg det i hjertet

Tenker du at hvorfor kan ikke jeg være sånn

Hvorfor har ikke jeg råd til dette

Hvorfor skal denne få til alt, mens jeg mislykkes

Det er urettferdig

De fortjener det ikke

De får alt opp i hendene, hva forstår vel de

Dette mennesket får jo til alt

Hvor tar det motet fra

Stikker nesen sin frem overalt

Hva tror denne at den er

Her strever jeg hele dagen, så seiler denne opp forbi meg

Har du sånne tanker

Det har jeg

Sitter det en på skulderen din og hvisker deg inn i øret

Dumme nedbrytende tanker

 

Hva gjør du da

Jo be denne komme seg ned fra skulderen din

Be den gå på bålet og brenne opp

Ja, for du har ikke bruk for den

Den gagner deg ikke

Du vil ikke få noe mer av å misunne det andre har

Det vil ikke hjelpe deg

Det bare drar deg ned i maktesløsheten

Det drar ut kraften fra deg, tramper på skapelseskraften

Du skal nemlig benytte deg av verdens enkleste knep

 

Det er å unne alle andre mennesker all den lykke de kan få

Det er på den måten du selv kan få mer på

Det er slik du selv kan lykkes

Ha fokus på det du greier

Fremelsk det du er god til

Vær glad, vis glede, til alle som det går godt

Da vil kroppen din sette i gang gode kjemiske prosesser

Du vil kunne hente frem mer av det du selv er god til

Ha fokuset på at der fremme venter det gode på deg også

Der fremme er det som er beregnet for deg

Men du må gå mot dit, strekke deg, arbeide hardt

Se for deg de du misunner stå foran deg

Se dere stå der sammen

I glede og harmoni og takknemlighet

Takk dem for det de har lært deg om å ha fokus på egen skapelseskraft

I dag

 

Gjør det beste utav dagen i dag

Det kommer en dag når det går opp for deg at du har valg i livet og det å velge å være lykkelig er et av dem

Hvorfor forsurer så mange livene sine ved å bestemme seg for å være et offer.

Hvorfor ser ikke folk at de bestandig har et valg

Uansett hva du har vært igjennom i livet så har du valg

Du kan velge å legge ting bak deg og gå videre

Ingen sier at det er lett, men det går an

 

Kanskje har du sykdom som begrenser deg

Kanskje du må leve med det resten av livet

Det kan være tungt

Du kan velge å la det tynge deg og fokusere på hvor ille det er, og tenke på alt du ikke kan være med på

Eller

Du kan finne ut hvilke muligheter du har og gå for de, og gi de fokus

Glede deg over det du kan få til

Det er mange forbilder ute der man kan la seg inspirere av

Cato Zahl Pedersen er en av de jeg liker, for han ser ikke på begrensningene sine, kun på mulighetene

Ting er ikke umulig sier han, man må kanskje bruke litt mer tid eller gjøre det på en annen måte

Jeg kjenner mange som lever i smerte hver dag, men som fryder seg over masse i livet sitt og ser positivt på det

Selvfølgelig har de dårlige dager som de må igjennom, men det er ikke de som får fokus

En del ting er ødelagt og kan ikke fikses.

Kanskje man må begynne på nytt og håpe det blir bedre

 

Mange har mistet noen de er glad i

Mange har mistet barn

Man kan ikke sette seg inn i hvor stort og svart det er det hullet man faller i da

Man kan bare håpe man slipper

Likevel ser jeg hvordan de kommer seg videre

De lever videre med sorgen og savnet

De velger å gjøre så godt de kan for å ha det så godt som det er mulig med sorgen i ryggsekken

Når tiden er kommet til at de kjenner at  de greier det, setter de fra seg ryggsekken med det vonde såret og går videre i livet med minnet om sine kjære dypt lagret i hjertet sitt for alltid

De velger å leve de som er så heldig å ha mulighet til det

 

Mange opplever samlivsbrudd i dag

Både unger og voksne

Når mor og far velger å gå fra hverandre skapes en ny situasjon for hele familien

Da må man velge å gjøre det på best mulig måte for barna

Ikke trekke dem inn i striden

La de få se både mor og far

La de få skjønne at det er ikke deres skyld

La de forstå at mor og far er like glad i dem som før

Man må ta et valg i at barna ikke skal være en del av en konflikt

I tillegg må man velge å legge opplevelsen bak seg

Det er veldig vondt og sårt for mange når man ser seg nødt til å bryte opp hjemmet sitt

Noen blir forlatt selv om de ikke ønsker det

Det kan være en stor sorg

Men det blir enda vondere hvis man lar de vonde følelsene styre resten av livet

En dag må komme der man bestemmer seg for å gå veien videre

 

Mange blir mobbet på skole eller arbeidsplass

Mange av de som har gjort stor sukess med gode karrierer står frem i dag som mobbeoffer

Det kan ramme alle

Det viktigste de kan gjøre er å gjøre det til fortid

Det er ille nok at barndommen ble redselsfull om ikke mobberne skal få ødelegge nåtid og fremtid i tillegg

Den må du velge å styre selv

Man skal ikke glemme og si det var ok men man skal ta av seg ryggsekken og gå videre i livet

Å tilgi, er å være så glad i seg selv at man tillater seg å gå videre i livet

 

Mange er misbrukt eller vokst opp med vold eller rus

Det skaper store traumer for både barn og voksne som må igjennom sånne overgrep

Det er umenneskelig

Man er et offer når det står på, for man er helt uskyldig kommet opp i noe man ikke greier å komme seg utav alene

De som står en nærmest blir ens verste fiende

Da er det enda viktigere å søke hjelp

Lete til man finner noen som kan hjelpe en ut av situasjonen

Vite at en selv ikke har gjort noe galt

Det er overgrep som er gjort mot en

Man må ta valg om hvilke hjelp man trenger for å få bearbeidet det vonde

Man må ta tiden til hjelp

En dag må man bestemme seg for å sette ned ryggsekken og si at beklager du tilhører fortiden og jeg vil ikke ha deg med videre

 

Steng noen dører, ganske enkelt fordi de ikke lenger fører deg noe sted

I dag er det du som bestemmer over eget liv

Sett ned ryggsekken du har bært på og ta sjefsrollen i eget liv

Uansett hvem og hva som har ødelagt for deg før

La dem stå igjen på stien og gå videre uten dem

De får ikke være med deg lenger

Du har det så mye bedre uten

Finn noen som kan hjelpe deg hvis du trenger det

Man trenger ikke gjøre alt alene

Men stopp å være et offer

Innse at du kan bestemme over deg selv

Kanskje du har begrensninger som gjør at det er ting du må stå over

Ikke fokuser på dem

Se på det du kan gjøre

Grip mulighetene

Gjør livet ditt best mulig med de ressursene du har til rådighet

La fortid være fortid

Gjør det beste utav dagen i dag

I dag

Temaet er fryktforløsning

 

 

 

Da er vi på flyet.

Så langt har alt gått strøkent.

Jeg er igjen svært takknemlig som får dra ut på disse eventyrene.

Temaet for tiden er tydeligvis fryktforløsning.

Det er sånn at temaer kommer igjen og igjen.

Når et tema, som nå frykt, er aktuelt, kommer også historiene som matcher temaene.

Jeg hadde en liten livesending i går om å overvinne frykt.

Jeg får tilbakemeldinger om at jeg inspirerer andre fordi jeg er så tøff.

Slike meldinger er jo svært oppmuntrende men jeg føler meg ikke tøff.

Jeg er ofte svært nervøs.

Kroppen girer seg opp med stressanfall fordi adrenalinet stiger.

Det er mange ting jeg ikke liker å gjøre og som jeg unngår.

Men er det noe jeg kjenner er veldig viktig for meg, da driver det meg frem.

Vi har ulike ting vi er redd for.

Jeg fikk nettopp en melding fra ei som er redd småkryp som kakerlakker og veps.

Veldig mange er redde for nettopp dette.

Vi kjenner jo alle til historiene om damer som står på stolen og hyler når de ser ei mus.

Menn vi ser på, som sterke og stødige, kan ha flyskrekk eller er livredd blodprøver.

Vi bærer med oss fryktenergier fra generasjoner tilbake når vi faktisk hadde behov for å passe oss for insekter og mus, for de hadde med seg smitte, som kunne være farlig for oss.

Grensen for hva greier eller ikke greier, er svært individuell

Og det kommer an på dagsformen.

Frykt er en lavfrekvent energi som ikke er god for oss

Samtidig har vi kanskje behov for å kjenne på at alarmberedskapen inni oss fungerer.

Den er jo der for å verne oss mot farer.

I mang en nødsituasjon, har vi bruk for denne beredskapen for å gi oss ekstra kraft og evne til gjennomføring.

Det vi ikke trenger er at den vokser i omfang.

Det har den nemlig en tendens til å gjøre hvis vi slipper den løs.

Vi kan bli redd for flere og flere situasjoner.

Derfor kan det være fint å utfordre frykten innimellom.

Vi vil ikke ha et liv der vi begrenser oss pga noe vi kan unngå.

Dessuten er mestringsfølelse en enorm kraft.

Det er sterke, gode energier, som skaper magi i kroppen vår.

Det viktigste er kanskje å ikke gape over for mye.

Lage bittesmå delmål.

For en som har angst for å gå ut, kan det å hente posten, være et mareritt.

Da kan et delmål være å klare å ta på skoa, å sitte foran et åpent vindu eller å klare å åpne døren og kanskje mestre det å stå på trappen.

Hver og en må møte sine frykter og prøve å gjøre de små.

Bytte ut de destruktive tankene med noen nye.

Som flyverter sa i dag, learn back and enjoy your flight.

For en med flyskrekk, kan det høres vanvittig umulig ut, men hjernen vår er merkelig.

Den klarer å ta til seg positive ord og dermed frigjøre hormoner i hjernen, som letter frykten.

Har du behov for en beroligende eller litt alkohol, før du skal fly, så se ikke på det som nederlag.

Feire heller at du har noe som hjelper deg så du kommer deg avsted.

Feire at du tør, at du mestrer. 

Jeg sier slett ikke at det er enkelt å mestre frykt.

Det kan være langvarige prosesser.

Kanskje blir vi aldri helt fri den, men vi kan prøve å utfordre den litt.

Det viktigste er at vi styrer frykten, at den ikke styrer oss.

Selv jobber jeg mye med heisfrykt.

Kanskje jeg derfor må takke helsesituasjon med dårlige knær og sviktende krefter.

Jeg må derfor ofte ta heis for å spare kroppen.

Jeg vet at jeg kan ikke gå mye trapper, så jeg må ta heisen.

Noen ganger takker jeg nei, når jeg ser at den er full av mennesker eller det er støyende, berusende mennesker der.

Men stort sett går det bra.

Og hver gang gir meg mestringsfølelse.

Det er en berusende følelse.

Når frykten igjen tar en, må en ta frem den mestringsfølelsen og la den innta kroppen.

Lukk øynene litt og tenke tilbake på siste seier over frykten.

For meg er det nå en slik seier som jeg feirer.

Jeg forteller meg selv hvor stolt jeg er over det jeg gjør.

I tillegg er jeg takknemlig, svært takknemlig.

Å være takknemlig, hjelper også på frykten, for takknemlighet svinger også høyt i frekvens og skaper gode reaksjoner i kroppen.

Så når du kjenner frykten, lukk øynene og kjenn på noe du er takknemlig for og hjernen din vil dempe fryktfølelsen.

Små knep som kan hjelpe deg å mestre.

Hjernen vår er merkelig, den kan hjelpe oss eller spenne bein under oss.

Men det er nå fint også, at det er vi selv som skaper.

Da kan vi være sjef uten å være avhengig av noen andre

Hilsen sjefen over min egen frykt

I dag

Anbefaler boken, Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, av Elisabeth Holt.

 

ps. Er vel ikke tilfeldig at mens jeg sitter ute og skriver dette, kommer en elev fra Østerrike og setter seg ved siden av meg. Hun forteller at hun nettopp har avsluttet en avhandling hun har skrevet om……….

…….Frykt 🙂

 

Noen ganger er det vanskelig å være annerledes

 

 

Noen ganger er det vanskelig å være annerledes

Øyeblikk man ønsker å være som dem

Man tenker da at man er heldig, heldig som har et valg

Mange har ikke det valget

De er satt utenfor 

De får ikke være med

Å kunne velge selv å stå utenfor, er derfor egentlig noe man kan være takknemlig for

Det er et valg man tar

Man tar det valget for man finner ikke gledene der de andre finner de

Man har andre ønsker 

Å dilte etter for syns skyld, er ikke noe alternativ lenger

Likevel kan det innimellom føles vanskelig

Man tenker hvorfor

Hvor er jeg så annerledes 

Skal jeg velge å menge meg likevel

Eller skal jeg trekke meg ut

Noen ganger har man noen å ta hensyn til

Det er ikke bare å trekke seg

Man blir med på lasset, prøver å gjøre det beste utav det

Smiler pent mens man innimellom gråter på innsiden

Kjenner savnet etter roen inni seg

Man blir sliten inn til margen

Som om man har steinstøtter på beina

Men man vet at det er et indre arbeid man selv må ta tak i

Egne følelser må man selv ta ansvar for

Man kan ikke klandre andre for at de er seg selv

Det er jo dit vi alle vil, finne fred med oss selv

Også når vi føler oss litt annerledes 

I dag

Vår sårbarhet – våre følelser

 

I går var jeg himlende glad fordi jeg kom meg ut på en liten spasertur.

Av og til må man be om hjelp når noe føles vanskelig

Det skjedde også noe annet forunderlig rart i går kveld.

Vi bærer de fleste av oss på såre hendelser fra da vi var barn.

Ofte kommer disse opp til overflaten uten at vi helt skjønner det.

Det skjedde med meg i går.

Jeg er nå egentlig ganske trygg på meg selv blitt, men likevel henger det tydeligvis igjen litt sårbarhet.

Det hele startet med at jeg fikk en melding fra en som jeg har nær kontakt med for tiden.

Elisabeth Linstad Tangen.

Jeg føler hun og jeg jobber litt på samme måte, med å følge stemmen fra hjertet.

Elisabeth har en egen side på facebook som heter Elisabeths pusterom.

Den finner du her: https://www.facebook.com/Elisabeths-Pusterom-

Helt ut av det blå fordi hun følte det der og da og fordi vi ofte tar kontakt når vi har noe å si til hverandre, sendte hun meg denne meldingen:

Hvor viktig det er å kunne forstå det at vi er mer enn det som sinnet og kroppen vår er. Jeg kjenner på å kunne få ut det at å være positiv for enhver pris ikke nødvendigvis den rette vei. At vi skal tillate oss å kjenne på alle emosjoner uten å tenke vi gjør noe galt. Jeg opplever andre og meg selv i dette. Vi har lagd oss en rolle på at vi som jobber med energier ikke skal tenke negativt.
Bare noen tanker som jeg har erfart en god stund😍
Jeg sitter i godstolen min, helt avslappet og leser,  når jeg får denne meldingen. Jeg sier meg enig med henne at det er viktig å anerkjenne det som er vondt, for hvis ikke får vi ikke forløst det.
Og med ett får jeg følelser av misunnelig og bitterhet. Plutselig er jeg så misunnelig på de som får til det som jeg ikke har fått til. Jeg får et bilde av at jeg er ute og går så raskt jeg kan, og likevel kommer det opp mange bak meg og suser forbi.
Vi snakker om dette jeg og Elisabeth og jeg forstår at det er mye gammelt i meg som vil ut. Følelsene blir forsterket av at jeg også tar inn fra en annen person, de samme følelsene,  en ukjent, som har sendt meg en melding. Dette gjør jeg nok fordi det ikke ville vært nok med mine egne følelser,  til at jeg ville tatt tak i de. Da ville jeg bare ha kastet de og gått videre, men nå vil de opp og frem og bli synlig.
Jeg føler meg med ett veldig sårbar.
Jeg forstår plutselig at dette har med min utvikling å gjøre. Det er forberedelse til kurset i England som jeg skal på i slutten av mars. Det er jo nettopp disse følelsene som må ut for at jeg skal sette meg selv fri. det har også sammenheng med alt som har skjedd meg på nyåret, at jeg har tatt mot til meg og blitt mer synlig.
Jeg har jo gått live på facebook og hatt live meditasjonskurs. Det første på tre kvelder er over og på tirsdag starter jeg nye. Mange av de som var med på det første blir med videre og det gleder meg. Og det er fortsatt plass til flere, så ta bare kontakt hvis du vil være med. En rimelig investering, kun kr 200,- for tre kvelder.
Men alt dette har væt veldig følelsesladet for meg. Jeg har nemlig i løpet av livet hørt mye negativt om min person, om hvordan jeg er som menneske og siden jeg er høysensitiv har jeg jo sugd til meg all kritikken.

Sitat Elisabeth: Jeg prater fra hjertet💛Jeg kjenner jeg på en bitterhet og en følelse av å ikke være bra nok som stikker dypt. Mye skyldfølelse og følelser om det å ikke bli sett i sine talenter. Men ingen ser oss før vi selv klarer å verdsette dette.
Jeg føler du har jobbet med selvfølelse, men det har ikke vært på dypet og nå må det til for å kunne skinne lyset ditt💛💛💛

Plutselig strømmer alle ordene inn i hodet mitt:
Jeg har hele livet fått høre at jeg prater for mye, dette har du ikke greie på, du tar for stor plass, du er for kritisk og belærende, du høres så gneldrende ut, høres sint ut når du snakker, skarp stemme, lager styr om alt, tror du vet alt så mye bedre enn oss.
Derfor blir jeg bitter og misunnelig på de som gjør det som jeg kunne tenkt meg å gjøre, bruke hele meg selv og at de faktisk har suksess med det. Da føles det urettferdig for det har jeg liksom ikke fått lov til. (Selv om ja jeg vet at det er opp til meg) Det er jeg selv som ikke har tillatt meg å gjøre det.: Det var det mest merkelige for meg når jeg gikk live, at folk likte å høre på meg , for det kunne nå vel ikke gå an, tenkte jeg.
Aha , der dalte erkjennelsen ned. Er det rart man blir følelsesmessig shaky når jeg får høre at jeg er så behagelig å høre på, når jeg hele livet har fått høre det motsatte.  Når jeg plutselig via Lillasjel får masse gode ord,  jeg som er opphengt i de som har kritisert meg.
Som Elisabeth sa så har jeg jobbet mye med selvfølelsen min og blitt ganske så trygg på meg selv, men det har ligget noe gammelt der på dypet, som nå trengte seg frem. Når jeg har meldt meg på kurset i mars, er det jo nettopp et kurs i det å slippe løs hele meg. For hvert  kurs jeg har vært på, så har prosessen startet før jeg dro, nettopp ved at gammelt rusk kommer til overflaten og blir forløst.
Samtidig med denne samtalen, plukker flere opp hvordan jeg føler det. Og det er dette som er så fint. Vi leser hverandre uten å vite det bevisst.
Siri Rød har denne gruppen:  Siris hjertekammer
Vi har også et nært og godt samarbeidsforhold,  der vi hjelper hverandre frem. Denne kvelden hadde hun og venninnen Cherry Ratte, små readinger,  i gruppen til Siri og jeg melder meg og håper å få noen ord.  Akkurat de riktige ordene.
Cherry skriver:

Mariann Sæther Tokle Jeg fikk opp ett stort smil når jeg skriver til deg her, du har begynt til å lytte og ta til deg råd fra din indre veiviser, du er blitt mer modig og sterk, tør å stå mer frem, Før kunne du stoppe opp og tenke, men nå føler jeg du er blitt flinkere til å hoppe i det. Du bryr deg ikke så mye om hva andre tenker eller føler, men stoler mer på din egen følelse, du elsker å lære nye ting og utfordringer tar du på strak arm <3 Dine ord rører ved så mange hjerter

Siri skriver:

Mariann Sæther Tokle

Du har begynt å ta mer styring på det som er ønsket og gitt fra deg kontrollen mer der det trengtes. Fortsett med disse tingene, så vil det bli enda mer balanse og tingene vil føles enda mer rett og behagelig ut. Kommunikasjonen mellom deg og åndeverden forsterkes og dine gaver føles som de blir fonyet, men det som skjer er at ved å våge, forsterker du din egen kraft som igjen gjør så alt mottaes enda enklere og tydligere.
Fortsett med å gjøre deg synlig. Fortsett med å være modig <3

Husk at disse to ikke visste noe om den prosessen som foregikk i meg, samtidig som de skrev dette.

Og ikke nok med det, men samtidig på min egen side har jeg bedt om å få litt inspirasjon til neste uke og der er det også mange ord som griper meg

Disse kom fra Monica Waardahl- Nielsen

Å finne seg selv.
Ikke den alle mener du er .
Ikke den du Tror du er.
Men ditt innerste Selv
Det som er deg

Men også veldig mange flere var innom temaene som sårbarhet og følelser og hvordan møte motgang. Og dette med å møte de som hjelper en frem. Jeg skal ta tak i disse innspillene og se hva jeg får til å skrive om.

For husk at når du møter slike følelser i deg selv, da må du ikke gå løs på budbringeren. Du skal være takknemlig for de som får frem disse tingene i deg, så du kan forløse de.

Og i går fikk jeg opp et bilde jeg lagde tekst på for flere år siden som jeg ikke har sett på lenge og likedan en tekst.

FORLØSNING

Og selvfølgelig handlet også de om forløsning.

I dag er jeg ganske så skjelven mentalt, som jeg har gått gjennom en revolusjon inni meg, så det er tydelig at hele denne prosessen har vært nødvendig for meg.

Skal man jobbe med mennesker er det viktig å være ydmyk i forhold til de man møter og ha forståelse for hva de går gjennom. Det er ikke alt som er like enkelt og det å ha kjent hvor skoen trykker, kan være veldig viktig.

Bestandig når jeg kommer til Arthur Findlay på kurs, så gjentar de det at man må være villig til å jobbe med seg selv, hvis man skal bli en god healer og medium. De som kommer dit og er høy på seg selv og føler de er perfekte,  blir raskt jekket ned. Det blir sagt rett ut at søker du å bli medium for å bli rik og berømt, da er du på feil sted. Dette er en av de tingene jeg liker ved denne skolen. I tillegg til at de oppfordrer alle til å tenke selv, ikke slavisk følge andre, men gjøre det som er riktig for en selv.

Når jeg nå ser på prosessen som har foregått med  meg, fra  januar og til nå, så ser jeg synkroniteten. Alle puslespillbitene som er blitt gitt meg, så jeg kan sette sammen det riktige bildet for meg selv. Ord fra andre medmennesker har vært viktig. Sammen hjelper vi hverandre frem, både det som er fint og det som kan kjennes ubehagelig.

Resten av dagen skal jeg hvile, men jeg har gått en liten tur i dag også.

Og bare det hjelper, for når jeg ser tilbake på prosessen så var den første spaserturen i går, med den mestringen det var, et viktig løft før jeg fikk den mentale jobbingen senere på kvelden.

Alt føles som et godt iscenesatt skuespill

Takknemlig og ydmyk er jeg.

I dag

 

 

Hva hvis tankene mine satt fast

 

 

Hva hvis tankene mine satt fast

Ja det slo som en bombe ned i badekaret til meg

Jeg var så sur når jeg stod opp, at jeg måtte finne på noe lurt

Jeg tenkte at et bad måtte være tingen

Men nei, for i badet er jeg alene med tankene mine

De sure tankene på morgenkvisten

De som trekker og drar meg ned

Det er ikke noe moro å bade sammen med en som er sur

Men når man står opp og er sånn sur inni seg, så vil man jo ikke noe heller

Man bare furter og ikke noe er moro

Og det enda man vet at det er bare tull

 

Jeg avslutter kvelden før sengetid med å gå inn i mitt lysrom

Det har jeg lært hos Runar Halonen, meditasjonene hans

Jeg gjør det lysrommet positivt og bestiller det, til jeg skal stå opp

Men når jeg så står opp, er det rommet blitt ganske så kjedelig

Det er ikke lyst i det hele tatt

Og jeg forstår jo at det er bare jeg som kan snu dette

Men det er som jeg ikke vil inni meg

Jeg vil være i denne boblen av nedstemthet

Derfor dette badet da for å kvikke meg opp, men det var da jeg hørte

Hva hvis tankene mine satt fast

 

Skrekk og gru

Hva hvis jeg satt fast i den negative tankespiralen

Hva hvis jeg var skikkelig deprimert og kom meg ikke ut

Jeg er jo ikke deprimert, jeg er bare litt morgennedstemt

Opp av badekaret igjen i et muntert hopp

Ja, det var litt, kanskje ganske så mye overdrevet, jeg fikk veltet meg ut, er vel litt mer riktig

Hurra jeg kan snu tankene mine

De kan dra til Bloksberg de som sier det er farlig å tenke positivt

Jeg kan glede hjernen min med alt jeg kan gjøre i dag

Først frokost, for det kan hende blodsukkeret er lavt, så det er det som gjør meg så grinete

I dag skal jeg tekste flere bilder,  for jeg har jo ikke fått skrevet så mange enda, øvelsen på Lillasjel

Tiåringen kommer på besøk og har forlangt bestefarpannekaker

Jeg leser Galgen, nyeste krim til Yrsa Sigurdardottir og jeg liker den.

Hurra en hel dag,  jeg kan fylle opp med godsaker

Ja, ser der ja, tanker snudd og vi kan begynne på dagen

I dag

 

Feire dine seire, fremfor å sørge over dine tap

 

Feire dine seire, fremfor å sørge over dine tap

Akkurat dette må jeg selv arbeide mer med.

Det er så lett å henge seg opp i alt vi ikke får til.

Jeg fikk melding fra ei her en dag,  der hun ba om healing.

Hun skulle ut og reise og har angst for å fly.

Vi prøvde med healing forrige gang og da gikk det så mye bedre.

Healing  kan ofte virke veldig beroligende og er jo bedre enn å ta en pille.

Så jeg sa at ja, selvfølgelig skal jeg sende deg  healing

men…………………………..

Se ikke på det som et nederlag om du må ta en beroligende.

Seieren er nemlig at du tør å dra.

At du faktisk utsetter deg for det du er redd for.

Du lar deg ikke stoppe.

Det er så veldig, veldig viktig.

Om du så må ta en beroligende pille, så gjør det ikke noe.

Det er et hjelpemiddel som også kan hjelpe deg.

Feire at du tør å trosse kroppens angst for å komme deg avsted.

Det var hun enig i.

Hun ville heller feire hver gang hun dro på tur.

Være stolt av det hun greier, fremfor å sørge over det hun ikke får til.

 

Så tenk litt på dette neste gang du står overfor noe du synes er vanskelig

Feire litt ekstra det du får til.

I dag feirer jeg derfor ettminuttstrimmen min på elipseapparatet.

For meg er det akkurat passe mengde trim.

Ett minutt hjelper for å bygge opp igjen energilageret.

Det sies at hvis du trener under 3 minutt, er det for kort tid til at kroppen blir tappet.

Når man har en kropp som er utmattet, er det uhyre viktig, å ikke gjøre for mye.

Man henter seg ikke inn igjen, slik et friskt menneske gjør.

Istedetfor å hvile en time og være opplagt igjen, er man kanskje uten krefter i tre måneder.

Jeg velger å tro på den teorien, for ett minutt greier jeg.

Ja, det er ikke nok med en gang da, det forstår til og med jeg.

Jeg feirer mitt minutt

I dag

 

 

Lar du noen bruke deg

 

Lar du noen bruke deg

Av og til blir vi så engasjert

Ja, jeg blir ihvertfall det

Når noe er diskutert som opptar meg

Da høyner jeg stemmen og hiver meg inn i diskusjonen

Men………………….

Jeg gjør det på en annen måte enn før

For det første er jeg ofte forsiktig med å påstå noe jeg ikke vet

Jeg bruker, jeg tror, jeg mener, slik jeg ser det,  Med min tro, osv

Jeg sitter nemlig ikke bestandig på sannheten

 

En annen ting jeg er svært oppmerksom på, er om jeg ser meg selv ærlig

Hvilken agenda ligger det bak det jeg gjør

Hva er jeg egentlig ute etter å oppnå og hvorfor

Hvorfor er jeg med i denne diskusjonen

Ofte kan jeg møte meg selv i døra

Det kan være skrekkelig ubehagelig og jeg kan bli litt sur

Ja, sur på meg selv altså

Var nå dette så lurt da, fru Tror du vet bedre enn alle andre,  ja meg selv ja

Veldig ofte har vi nemlig en tendens til ikke å se hva vi selv gjør

Foreksempel hvis jeg klager til noen om at de baktaler meg

Ja, da baktaler jeg den som gjorde det, for å fortelle at denne baktaler meg

Kanskje bruker jeg stygge ord også

Er jeg da noe bedre enn den andre, skal tro

Sukk, nei jeg er ikke det

 

Hvis jeg er uenig med noen, spør jeg meg også , om jeg prøver å overbevise dem om at jeg har riktig

Ja, sukk, må innrømme der også, at jeg går i den fellen

Men jeg vet at jeg egentlig, ønsker  å få belyst flere sider

Det er det som er å diskutere

Ikke prakke på noen min mening fordi jeg innbiller meg at jeg er den som vet best

Det hender seg faktisk at jeg lærer en hel del ved å lytte til de som har en annen mening

 

En annen ting jeg også er litt obs på, er om jeg taler for noen andre enn meg selv

Ja, barn, dyr og de som ikke kan snakke for seg, trenger talerør

Men voksne oppegående mennesker

Hender det seg at noen drar meg med i sin krig, sitt drama

Glemmer jeg at det er noe de skal lære, at ved å blande meg inn,  tar jeg fra dem ansvaret

Hvordan skal de lære å se seg selv hvis jeg tar over dramaet for dem

Hvordan skal de lære å stå opp for seg selv, når jeg går imellom

Hvis de sender meg i krigen og bruker meg som et skjold, de selv kan gjemme seg bak

Og det jeg har opplevd, er at jeg ble dolket i ryggen selv, av den jeg liksom stod i fronten for å forsvare

Hvis man møter motstand, ja da vil den som sendte meg, være fri fra alle anklager

Så der står jeg betuttet tilbake og lurer på hva i svarten gjorde jeg dette for

Vedkommende som var i læring, lærte bare å skubbe ansvaret over på meg

Og jeg kan ikke skylde på vedkommende, jeg gjorde det frivillig

Jeg hadde skylapper på og så ikke hvordan jeg lot meg bruke

Tåpelig ja, innrømmer det, derfor er jeg nå forsiktig med å krige for andre

Møter du drama, ja da er det noe du skal lære, så da må du ta læringen selv

Alt handler om å se seg selv

Ærlig og uten maske, men du verden hvor vanskelig det kan være

I dag