Ofte kan det gi oss svar på dyptliggende problemstillinger vi har båret på i årevis, uten å vite om de bevisst.
Jeg skriver jo Lillasjelord på bestilling.
De ordene kommer også dalende, men til fremmede mennesker og det handler om deres liv.
For på en merkelig måte, vet jeg også hva andre bærer på.
Innimellom er de ordene så dype og går så langt tilbake i tid, at vi må hjelpe hukommelsen litt, for å finne de frem og plutselig går det et lys opp.
I det jeg hadde lest ferdig boken i går, følte jeg at det strømmer på ord til meg selv.
Denne gangen om det stresset jeg alltid har i kroppen når det er noe jeg skal.
Det kan være små ting.
Jeg kan jo dra til London på kurs helt alene.
Det har derfor ikke noe med hva en tør eller vil, rent realistisk sett.
Det kan være som denne uken når jeg hadde legetime mandag.
Jeg må ut av døren hjemme og med det trigges stresset inni meg, noe inni meg er redd for ikke å ha kontroll.
Selv om det er filleting og jeg realistisk sett har kontroll og styrer alt selv, så er det noe som skjer i kroppen fysisk.
Prøv å sette deg ned og skriv og se hva som dukker opp.
Og trenger du hjelp, ta kontakt så kan jeg skrive ord til deg.
Vil du gi ord til noen, må jeg ha en godkjenning fra dem, før jeg skriver.
Og les gjerne bøkene til Säfstrand, nydelige feelgoodbøker om vennskap og kjærlighet og livet vi lever.
Og husk: Frykt går i arv i generasjoner. Du kan ha arvet den fra dine foreldre, besteforeldre , oldeforeldre….
Og får du ikke healet det, overfører du de kanskje til de i neste generasjon som er mottakelige.
Disse ordene kom til meg.
En av grunnene til at du stresser når du skal noe, er en følelse som sitter i deg fra langt tilbake
Det er fra den dagen når livet ditt raknet og du lærte at det er ikke trygt, du har ikke kontroll
Selv om du vet realistisk sett at du har kontroll, sitter den lille piken inni deg og er redd fortsatt
så snart du skal noe, trigges den følelsen av å miste fotfeste
Og det forsterkes med årene
Så i tillegg til at kroppen allerede har dårlig stressmestring, grunnet fysiske ting, men som også har med det samme å gjøre, så trigges hjelpesløsheten og frykten
Du har måtte tidlig lære deg å selv passe på og ha kontroll
Det var ingen som passet på for deg
Du følte deg aldri beskyttet og trygg
Alltid en redsel inni deg for hva som kunne skje nest
Du hadde ingen å rådføre deg med og følte tidlig på en annerledeshet enn de du hadde rundt deg
Tankene dine var annerledes, de fløy langt, hva hvis hva hvis
Du fikk høre at det alltid var noe styr med deg og den følelsen har satt seg dypt i deg som en knute
Og du er annerledes
men det skal du være
Du skal la tankene favne vidt, du skal forske og du skal sense
Du vet at det er deg og når du bruker dette, skjer det gode ting
Du vet at du kan aldri være som alle andre
Ofte føler du det sårt.
Du spør deg hvorfor er jeg sånn.
Hvorfor må jeg være så vanskelig
Men du er ikke vanskelig, du bærer på en visdom og den bruker du
Vi vet dette har vært et tema før
Når skal du lære deg helt og fullt bare å være deg
Du sender healing i øst og vest, hva med å heale deg selv
Hva med å heale de minnene som skaper frustrasjonen hos deg
Du jobber med å heale andres fortid, hva med å heale din
Husk at alt du har erfart har du hatt bruk for
Du bruker det for igjen å hjelpe andre
Men det sitter igjen en hard liten knute der
Og det er fra den dagen alt endret seg
Fra å være lykkelig uvitende til å få døden i fanget
Den knuten må vi få løst opp, i takt med at kroppen repareres fysisk
Men litt på vakt vil du alltid være
Du sanser jo, du healer, du hjelper og rettleder
Og du er da avhengig av å fange opp energiene og lese de
Men pass på å ikke gjøre det som en døgnåpen vaktstasjon
Dette har vi også snakket om før.
Noen gangen skal du kun være i deg selv
og tenk da, om du ikke var den du er, jo da ville du kjede deg
Du vil egentlig være høyt og lavt og mange steder på en gang
Du vil være som en lite bie som surrer rundt fra blomst til blomst
Overgi deg, ikke strev, bare vær
Ja, vi vet det er vanskelig men du må innimellom pakke ned radaren og ta ferie
Og heldige meg, jeg har en til i stabelen denne måneden
Fra omslaget:
En ny roman fra Sveriges feelgood-dronning!
Stellas sommerplaner tar en uventet vending da det dukker opp et testamente fra en fremmed kvinne som oppgir at Stella og sønnen skal få bo to uker i en hytte på den idylliske øya Ven. Snart viser det seg at flere har fått samme beskjed: den nyskilte Ossian som trenger en ny retning i livet, og kunstneren Monika som flyktet utenlands for mange år siden.
Samtidig hjelper Bea vennen Klas med å rydde i morens dødsbo. Blant tingene finner de både nedskrevne hemmeligheter og drømmer, og for hvert funn kommer de nærmere en avsløring som vil forandre livet til fl ere på øya. Det blir en annerledes
sommer på Ven …
En hjertevarm og tankevekkende roman om en sommer ved havet helt utenom det vanlige – fra bestselgende Caroline Säfstrand.
Som larven transformeres til den vakreste sommerfuggel, kan vi også gjøre det med blott å virkelig se hvem vi er fra sjelen og ut, og slik slutte å holde oss nede ❤️
Jeg har to typer sorg; den vakre, etter at mitt unge barnebarn avsluttet eget liv. Vakker sorg fordi jeg var heldig som fikk være farmor for henne.
Og den vonde ventesorgen der jeg for 25 år siden innså at det var nødvendig å ta totalt avstand fra en narcisisstisk mor. Å måtte leve med løgnene hun spredte, og at hun fornektet meg da jeg ble funksjonshemmet. Befrielsen da hun døde.
Jeg har en aktivitet på Lillasjelsiden min og det er en aktivitet som skal følge meg utover vinteren.
Jeg ber om å bli inspirert.
Og jeg kjente at ordene over her, grep meg og i det jeg sitter her med spillet mitt, daler det også ned ny innsikt, om sorg, frykt og angst.
Slik er det med meg. På samme måte som personlige ord på bestilling daler ned, mens jeg skriver dem, daler også nye tanker ned innimellom. Nå blir disse ordene til mens jeg skriver, jeg lar de bare komme, men jeg vet noe av det som kommer.
Det er slik vi kaller inspirert tale når vi er på kurs. Da tar vi ned ord som kommer til alle eller individuelt.
I dag vil jeg skrive om sorg.
Jeg vil skrive om hvor viktig det er å ta sorg på alvor.
Jeg tror nemlig at sorg kan sette seg i kroppen og senere komme ut i frykt og angst og sykdom.
Sorg kan være så mangt.
Ikke bare det å miste noen en er glad i.
Det kan også være sorgen over det man ikke fikk eller det man må forlate.
For ikke å snakke om sorgen over det man blir utsatt for og ikke kan skjerme seg mot.
Når man er barn, er det mye som kan sette seg i kroppen, som sorg.
Med årene vil vi gå der med et sår i hjertet.
Kanskje lukker vi det, for å prøve å skjerme oss.
Morgendagen er ikke trygg.
Vi vet ikke hva som venter oss bak neste sving.
Vi er konstant på vakt, vi tør ikke å stole på at det er godt det som kommer.
Vi stålsetter oss, gjør oss klar til å ta imot nederlagene.
Likevel må vi gå veien fremover mot det ukjente.
Det kan være skummelt, vi er i konstant alarmberedskap.
Og nettopp der starter vi på veien mot et nedsatt nervesystem.
Et nervesystem som etterhvert kan bryte sammen.
For en kropp som konstant er på vakt, får ikke det vedlikeholdet en har bruk for.
Ubevisst holder vi fast, for hva skjer hvis vi ikke passer på?
Og husk, dette kan skje helt ubevisst.
Kroppen husker det du prøver å glemme.
Sorgen og smerten sitter der og skyter piler.
Og vi blir truffet gang på gang.
Usynlige giftpiler som forstyrrer oss.
Som påvirker handlingsmønsteret våre.
Vi tør ikke stole på at alt går bra, når skjer neste krise?
Og plutselig en dag slår de oss ut.
Depresjon, angst, sykdom, frykt.
Og vi forstår ikke hvorfor
Men går du tilbake i tid og ser litt på dine opplevelser, kan det nok gå opp et lys.
Og med det, kan du begynne å nøste deg bakover i tid.
Du kan begynne å gi slipp.
Det kan ta tid og det skal ta tid.
Husk at du kan også bære på dine forfedres traumer, i tillegg til dine.
Hadde din mormor store, vonde opplevelser, vil det påvirke deg.
Både ved hennes liv sammen med din mor, men du var også et egg i din mors livmor, før hun var født.
Ofte daler opplevelser ned til deg når du er klar for å si gi slipp.
Setter du deg ned og grubler, kommer det sjelden noe.
Det kommer gjerne, når du er litt ukonsentrert, pusser tenner, i bilen, i dusjen.
I stunder når du ikke tenker.
Benytt disse flashbackene til å la dem gå, anerkjenn det du føler, send de godhet.
Tenk at du med det, bedrer egen helse.
Du bearbeider følelser.
Kanskje kommer det en tåre eller to, det er ok.
Ta derfor all sorg på alvor.
Vær særlig bevisst når det gjelder barn.
Og husk at alle har vi hver vår måte å sørge på.
Noen kan bli stille, gjemme seg, andre kan bli utagerende.
