Jeg sa JA denne gangen

 

Jeg sa JA denne gangen

Visste dere at jeg egentlig er en nei-person?

Jeg svarer automatisk nei, når jeg blir spurt om å bli med på noe.

Det kommer så automatisk at jeg tenker ikke over det.

Vil du være med på konsert?

Nei… det vet jeg ikke om jeg orker.

Vil du være med på bytur?

Nei, vet ikke om jeg kan det.

Tenk hvis noen hadde åpnet en butikk her, hadde ikke der vært flott?

Nei, det er vel ikke behov for det her.

Uansett hva det er, begynner jeg med nei……

 

Hvorfor?

Det er et innlært mønster helt klart.

Si nei til alt du ikke har kontroll over.

Pass på deg selv så ikke noe galt skjer.

Du må mestre, ikke feile.

Jeg tror jeg har vært sånn helt siden ungdommen.

Kanskje fra den dagen da jeg plutselig ble farløs som tolvåring og jeg mistet hele tryggheten min.

Eller at jeg ikke før hadde funnet meg til rette på rommet mitt, så hadde mor funnet nytt bosted.

Vi flyttet tre ganger på seks år og jeg hatet det.

 

Det er en årsak bak de automatiske nei-svarene våre.

Jeg er sikker på du har noen du også.

Frykter du bærer på som gjør at du automatisk vegrer deg og trekker deg unna.

Nei, nei, det klarer ikke jeg.

Du er ikke villig til i det hele tatt gjøre et forsøk,  fordi inni deg stiger den ubehagelige panikken.

 

Men det ville gjort deg godt å tenke tanken på et ja.

Bare tenke tanken inni deg.

Om og om igjen, si ja inni deg.

Så sakte, i ditt eget tempo, tenke om dette er noe du har mulighet til å klare.

Hver gang du tenker, nei, det kan jeg ikke, tenk ja.

Om og om igjen.

Fremdeles er du trygg, for det er jo bare inni deg.

Det er din egen hemmelighet.

 

Finn så noe lite, så lite at du kjenner at dette kan jeg klare.

Når tiden er inne, gjennomfører du det.

Det kan være en bagatell.

Som å følge en oppskrift og lage noe du ikke har lagd før.

Det er absolutt det samme hva det er, bare du sier ja til å gjøre det.

Hjernen skiller nemlig ikke mellom vanskelighetsgrader.

Har du først sagt ja og gjennomført, har du nemlig endret nei-sporet littegrann.

Du har satt spaden i jorda for å grave ut en ny sti.

Slik fortsetter du.

Feiler du i oppgaven og ikke får den til?

Spiller ingen rolle for du skal juble over at du sa JA.

At du ikke fikk til, det gjør absolutt ingenting.

Fortsett med små Ja, det greier jeg.

Så vil du oppdage at det blir lettere etterhvert.

Du tør ting du ikke før turde.

 

For min egen del sa jeg JA, jeg blir med.

Jeg ble spurt om jeg ville bli med på kafé.

Automatisk åpnet jeg munnen eller rettere sagt fingeren, for å skrive, nei, i dag vil jeg ta det med ro.

Men tenk jeg pustet dypt og skrev

Ja, det vil jeg

I dag

Mange av oss bærer på et ønske om å være perfekt

Mange av oss bærer på et ønske om å være perfekt

Med perfekt mener vi feilfri

Vi skal være vakre som diamanter både utenpå og inni

Det vi ikke ser er at vi er det allerede

Vi ser det bare ikke, så vi streber etter et ideal vi selv har skapt

Snill pike syndromet er vel ikke noe nytt

Vi sier ja til alle, for at vi skal fremstå som noen guddommelige hverdagsengler

Vi springer føttene av oss for å gjøre alle til lags

Hvorfor

Hvorfor spør jeg

 

Hvorfor tror du at du må være så perfekt

Du er allerede perfekt

Du er perfekt uperfekt

Vil du virkelig være et glansbilde

Er det det du higer etter

Har du et ønske om å bare være snill og god

Håper du at alle skal elske deg

Blir du lykkeligere da

Kommer du til å nå det målet

Da må du starte å elske deg selv først

Du må elske deg selv akkurat som du er

Du er perfekt uperfekt

Du skal ikke være feilfri

Du skal ikke mestre alt

Det er ikke det som er å være perfekt

Det er ikke noe som heter å være perfekt engang

Hvem skal sette den normen

Ja, du vet vel hvem som setter normen

Det er du selv

Det er ingen andre

Vær glad i deg selv akkurat som den du er

Le av dine svakheter, de er der for at du skal lære å sette pris på dem

Du er perfekt allerede

Du er perfekt uperfekt

I dag

 

Hvorfor skal vi bry oss med hva andre gjør

Jeg blir glad for alle som deler Lillasjelsiden min på facebook: http://www.facebook.com/Lillasjel

 

 

Hvorfor skal vi bry oss med hva andre gjør

Hvorfor tror vi mer på dem enn på oss selv

Hvis noen sier noe dumt, hvorfor skal vi gjenta det

Kast det

Kast det sier jeg

Man skal ikke bry seg med andre hvis de ikke oppfører seg som de skal

La de gå

La de gå sier jeg

La dem ikke berøre deg

Så snart du bryr deg med hva de sier, da gir du de styrke

Hvis ingen vil høre, da blir de usynlige

Det er ikke vits i å rope, hvis man ikke blir hørt

Det er ikke vits i å prøve å såre hvis det ingen virkning har

De har det egentlig verst selv

Du kan gå din vei

De må leve med det sure i seg hele dagen

Ja, om natten og

Tenk hvor vondt det må være

Å gå rundt og være sur er rett og slett vondt

Å være full av stygge nedbrytende tanker er veldig vondt

Man kan ikke gå bort fra seg selv

Man får ikke endret andre

Man kan kun endre hva man selv vil reagere på

La de gå

La de gå ,sier jeg

Ikke gi dem mer styrke

Ikke gi dem noe mer ord

La de bli usynlige

Er de usynlige, ja da blir de ikke sett

Hva er vitsen da, hvis man ikke blir sett

Slutt å bry deg med det du ikke har godt av

La de gå

I dag

 

Jeg øver meg på å spille inn en del av bloggene mine på YouTube og vil du abbonere på Lillasjel der, er jeg glad for det. Det er gratis. Søk bare opp Lillasjel og del gjerne. Jeg er i startfasen og selvlært så gi rom for St det nok er ganske amatørmessig.

Innebygd gps

 

 

De fleste av oss liker ikke humpete vei

Vi liker ikke stengte veier

Flom og snøstormer kan stenge veien for oss

Det liker vi ikke

Det er ikke bestandig vi kan nå frem

Hva kan vi gjøre med det

Ingenting

Vi må tålmodig vente på at veien åpner igjen

Vi må vente på at naturkreftene får rast fra seg så det blir rolig igjen

Sånn er det i livet ellers også

Det er ikke alt vi rår med

Noe bare kommer og kan ikke unngås

Det er de tingene vi skal lære noe av

Når stormen er stilnet, må vi på nytt ta fatt på jobben med å åpne veien igjen

Når vannet er borte må vi tette igjen hullene på en eller annen måte

 

Av og til blir vi så sliten at vi nesten gir opp

Det er lov å være sliten

Man greier ikke å holde hodet oppe og smile hver en dag

Noen dager er tunge, skrekkelig tunge

Det er lov å gråte av frustrasjon og fortvilelse

Det er nødvendig å få åpne slusene innimelom og få det ut

Vi kan ikke lagre alt inni oss

Det betyr ikke at vi er svake

Det betyr at vi er sterke

Vi bruker de verktøyene vi har tilgjengelig for å åpne veien igjen

Av og til føles det som om vi trenger anleggsmaskiner

Noen ganger kan vi bruke en liten spade

Vi bruker det vi har og det vi må for å få veien åpen igjen

Når vi  får lempet bort hindringene,  da går vi på igjen

Med nytt frisk mot

Nye erfaringer og ny lærdom er lagret i kroppen

Vi er blitt enda litt visere

Vi er blitt enda sterkere

Vi har kommet enda et stykke videre på veien vår

Husk å lytte til hjertet ditt når du går

Bruker du intuisjonen din, vil du møte færre hindringer

Det blir færre omveier og færre stengte veier

En innebygd GPS er innmari praktisk

Den har du med deg hele tiden

Den kan og føre deg på smalere veier enn du hadde tenkt

Der kan du få med deg fine opplevelser du ikke ante du skulle

Husk å bruke den bevisst og med all den visdom du har inni deg

Ta den i bruk

I dag

 

Er du en kranglefant?

En kranglefant som beskylder alle andre for å være kranglefanter, inspirerte til denne bloggen, for jeg er jo så fascinert av hvordan vi mennesker tenker og reagerer

Jeg leste  Alef av Paulo Coelho en gang  og der dukket det og opp et par gullkorn

Åndelig fremskritt går ikke alltid hånd i hånd med klokskap, Alef -Paulo Coelho

 

Kjenner du deg selv

Greier du å se deg selv

Beskylder du alle andre for å ha feil

Veldig mange er opptatt av å se hva andre gjør galt

Meg selv er inget unntak, jeg ser også lettere hvordan andre kan gjøre ting enn hva jeg gjør selv

Det er merkelig at vi aldri lærer dette

Vi greier ikke å finne fred i oss selv hvis vi kun er opptatt av hvordan andre er

Vi må prøve å se hvordan vi selv er

Det er ikke mange av oss som går rundt som noen helgener og er bare snille og gode

Vi må og akseptere at vi har andre sider som vi ikke liker så godt

Kanskje det er derfor vi ikke vil vedkjenne oss dem

 

Vi vil hele tiden belære alle andre

Samtidig vil vi ikke at andre skal belære oss

Hallo

Hvor teit går det an å bli

Når skal vi skjønne at hvis vi skjeller ut en annen person og kaller han en kranglefant  eller hva det måtte være, ja da er vi også en kranglefant

Hvis vi klager på at noen snakker bak ryggen på oss, ja da snakker jo vi bak ryggen på de

Vi kan ikke klage på at noen vil gi oss gode råd hvis vi selv gjerne deler ut gode råd til andre

 

 

Jeg er ikke noe bedre enn deg og du er ikke noe bedre enn meg

Vi har hver vår styrke og hver våre svakheter

Vi kan godt gå rundt og skjelle og smelle og kalle alle andre, men da er ikke v i noe bedre selv, for da gjør jo vi det samme

Vi må  forstå at den eneste vi kan belære med våre ord, det er oss selv

Jeg vet at jeg har en vei å gå som jeg ikke har kommet til endes på enda

Jeg ser ikke en gang hvor veien slutter

Egentlig tror jeg at jeg må gå på veien av selvransakelse hele livet

 

 

Når jeg blogger, skriver jeg egentlig for å lære meg selv

Jeg kan ikke lære noen andre

Jeg kan godt gi gode råd,, men jeg må også klare å se at jeg selv skal  lære av de samme rådene

Den eneste vi kan endre, det er jo oss selv

Den dagen vi kjenner oss selv bedre enn vi kjenner andre, ja da har vi det godt inni oss

Stikk fingeren i jorda

Vi trenger å gå i oss selv

Vi trenger å lære oss å se andre, men ikke dømme

I dag

 

Fra Alef av Paulo Coelho:

Alle mennesker som vi har hatt problemer med i “fortiden”, dukker opp i livet vårt på nytt, i det som mystikerne kaller for Tidens Sirkel. Ved hver gjenfødelse blir mer mer bevisste og løser disse konfliktene lettere.Når alle konfliktene til menneskene ikke finnes lenger, går menneskeheten inn i en ny fase.

 

Hva er egentlig sjelefred

 

Hva er egentlig sjelefred?

Jeg har filosofert litt i det siste siden jeg ba om inspirasjon fra Lillasjelfølgere.

Det skal jeg faktisk gjøre oftere for det har vært til stor hjelp, be om innspill.

Det er ikke så enkelt å finne på noe spennende å skrive om hver dag når dagene er ganske like.

Dessuten liker jeg tanken på at vi samarbeider, ofte uten å kjenne hverandre i real life.

Selv om vi aldri har møttes, så møtes tankene våre.

Det er veldig fint.

 

Jeg har skrevet om indre ro og lykke.

Sjelefred, indre ro, indre lykke

Er Indre ro og indre lykke det samme?

Når jeg filosoferer over disse uttrykkene,  tenker jeg på at indre ro kan man finne i øyeblikk, selv om man ikke har sjelefred.

Sjelefred er det nemlig veldig mange som sliter med å finne.

Og hva er det egentlig?

Jeg kan bare si hva det betyr for meg.

For meg er det å slutte fred med det en har i ryggsekken.

Finne fred med det en har opplevd.

Legge stridigheter bak seg.

Tilgi at ting har skjedd.

Husk at å tilgi, ikke er det samme som å si at det er ok det som skjedde.

Nei, det er å finne fred med at det har skjedd og vi kan ikke få det ugjort.

Det kan være du lever et liv med begrensninger.

Å skulle avfinne seg med et liv der man må gi avkall på mye av det andre tar som en selvfølge, tro ikke at det er enkelt.

Det kan være at man lever et liv med alvorlig sykdom eller at man har nære og kjære som er syk.

For ikke snakke om sorg.

Vi har ulik bagasje og det kan være tøffe tak.

Å lære seg å godta dette og leve best mulig med det, ja det kan være nesten umenneskelig hardt.

Ingen klarer det kanskje fullt ut, hele tiden.

Men jo mer vi klarer å finne fred inni oss, jo bedre.

Å akseptere det som har skjedd.

Det er ikke alt vi får gjort noe med.

Vi kan heller ikke endre andre mennesker, kun våre egne reaksjoner.

Vi må anerkjenne det vi kjenner på.

Gi aksept for at våre følelser er ok.

Å fortrenge det som smerter oss, skaper sår i sjelen.

Skal vi klare å tenke positivt, må vi la det vonde få gå når det trenger seg på.

Skal vi finne sjelefred må vi sluse ut smerten.

Dette må gjentas hver gang følelsene trenger seg på.

Vi kan ikke legge de lag på lag i cellene våre.

Men………Vi skal heller ikke la det få all vår fokus.

Hver gang du fokuserer på det vonde, gir vi det styrke.

Så anerkjenn og la det så gå.

Fokuser så på det du har som er bra.

Sakte men sikkert vil du la sjelefreden få større og større plass

Kanskje vil det for alltid være et lite sår som innimellom vil verke litt.

Men jo mer du finner fred inni deg, jo mer vil sårene gro.

Se de blanke arkene som blir gitt deg hver dag.

Fyll de med så mye bra du greier.

Det som er utenfor din rekkevidde, er best å la ligge.

Kan du ingenting gjøre, finn fred med det.

I dag

Er Indre ro og indre lykke det samme?

 

Er Indre ro og indre lykke det samme?

Jeg hadde en blogg som handlet om dette.

Sjelefred, indre ro, indre lykke

Svaret for min del er ja og tja.

Det er ikke helt det samme, men har du ikke indre ro, finner du hverken sjelefred eller indre lykke.

De to eksisterer ikke hvis du har kaos inni deg.

 

Mange går rundt og venter på sjelefred.

Bare ungene blir større, bare jeg får skiftet jobb, etter ferien nå, da blir det roligere.

Bare glem det.

Hvis du hele tiden skal vente på at sjelefreden din daler ned fra sky, ja da kan du gi deg med en gang

Det vil ikke skje

Kanskje et par minutter innimellom, ikke mer enn det.

Jeg er sikker på at de innimellom strever med det de som er i kloster og har viet livet sitt til dette også.

Tvil og usikkerhet og indre uro og bekymringer, vil du aldri slippe unna.

 

Hvis du klarer å sitte midt i kaoset rundt deg, med et smil om munnen, da har du nådd langt

Det å kunne distansere seg fra andres kaos

Jeg sier ikke at det er lett.

Jeg har selv store utfordringer med å finne ro når det skjer mye rundt meg, ihvertfall når det er mine egne.

Og der kommer vi inn på det med kontroll.

Kontrollen er et nøkkelord.

I det vi mister kontroll, forsvinner lykken ut av døren.

Jeg kan meditere på en flyplass, på toget, hvor som helst.

Der er det ikke noe jeg kan kontrollere.

Mye verre er det der du faktisk kan gripe inn.

Da er du mer på hugget automatisk, du passer på, er på vakt, må noe gjøres, er alle trygge.

 

Men hva gjør vi da for å finne denne lykken.

For det første godta at den vil komme og gå.

Man må nyte de øyeblikkene den er der.

Man må gi fra seg mer kontroll, ikke ta inn andres kaos.

De må lære seg å ta ansvar selv, hvis de er voksne.

Man må ha et ønske om å få det til og man må selv skape.

I størst mulig grad, ikke bekymre seg for det som ikke har kommet enda.

Bekymringer og indre ro er bitre fiender.

Den du mater blir størst.

Prøv å være mest mulig i nuet, akkurat nå.

Finn fred med den du er, godta at du ikke får til alt.

 

Kjære deg, dette er da ikke svar på overskriften sier du kanskje.

Nei, men er ikke det typisk meg og er det ikke nettopp slik det er.

Det er ikke noe fasitsvar.

Selv er jeg lykkelig når jeg har indre ro.

Noen ganger er jeg flink til å gripe dem, virkelig nyte dem.

Andre ganger stresser jeg videre.

Gjør mer av de tingene som gjør deg lykkelig.

Det som du kjenner gjør godt inni deg, enten det er å høre på musikk, gå på fjellet, fiske, male, hva som helst.

Nyt livet de øyeblikkene du kan og ha det som mål å skape så mange som mulig.

Gi deg selv ihvertfall fem minutter hver dag i stillhet.

Puste rolig, øynene igjen, noen få minutter, det er mer som et mirakel gir kroppen.

Gi deg selv noen minutter nå.

Lukk øynene, pust rolig, la tankene som kommer, bare sveve videre.

I dag

Sjelefred, indre ro, indre lykke

 

Skrevet etter inspirasjon fra følgere på Lillasjel
http://Www.facebook.com/Lillasjel

 

Sjelefred, indre ro, indre lykke

Kjært barn har mange navn, men det handler egentlig om det samme.

Noen river seg i håret og sier hallo, enkelt for deg som har rolige dager.

Hos meg er det konstant kaos.

Det er noen som krever noe av meg hele tiden.

Til og med når jeg er på toalettet, roper de etter meg.

Sånn er det hos meg også, sier en annen.

Den ene katastrofen etter den andre.

Det er kaos hos meg også, sier hun, men jeg har lært meg å finne indre ro, midt oppi kaoset.

 

Ja, for det går nemlig an.

Indre ro og lykke er ikke noe noen deler ut til deg.

Har du mye ståk rundt deg med mennesker som er vant til å kreve, er det å gi deg indre ro, det aller siste de tenker på.

Det er ikke deres ansvar.

De er vant til at du ordner opp.

Og hvem har lært de det, andre enn deg selv?

De handler i et innlært mønster.

 

Så hva gjør man.

Jo første betingelse er at man er klar for å gjøre slipp på andres avhengighet av en.

Det kan nemlig sitte langt inne.

Ofte måler vi nemlig vår egen verdi, i det å hjelpe andre.

Er det mange som maser på meg, ja da er jeg viktig.

Mest sannsynlig har man vært en hjelper siden man var barn.

Hvordan skal man da finne indre lykke uten dette behovet for bekreftelse om at man er viktig?

 

Svaret er veldig enkelt.

Å komme dit, kan være vanskelig.

Men første steget er å ønske dette.

Å forstå at det er noe man selv må gjøre.

Ikke gi noen andre skylden, for det er vi som tillater.

Som hun sa min gode venninne at når det er kaos rundt meg, fokuserer jeg noen minutter på det tredje øyet.

Jeg trekker meg unna, puster rolig og fokuserer på det lille stedet inni meg, der roen er.

Da kjenner jeg kraften og styrken inni meg og står støtt i stormen rundt meg

Og den roen jeg da får, ser jeg påvirker de rundt meg så også de blir roligere.

Så hvis du virkelig ønsker indre ro og lykke, må du forstå at du må skape det selv.

Ingenting blir gitt deg i hendene.

Og det må jobbes med konstant.

Indre lykke kommer ikke seilende og blir værende i havnen for alltid.

Den vil ha sine ankomster og avganger.

Det er ditt eget ansvar og det kommer ikke før du er blitt så glad i deg selv at du føler deg verdifull, uansett hva som skjer rundt deg.

Du må innse at din verdi måles ikke ut fra hvor mange som krever noe av deg.

Den måles etter hvem du er inni deg.

Og klarer du å sende ut indre ro og lykke via dine energier, da har du gjort en god jobb.

For det vil påvirke dine nærmeste så også de kan lettere bli roligere

Da vil de bli sterkere og forhåpentligvis lykkeligere og kreve mindre av deg.

 

Kort summert, indre lykke er ditt eget ansvar.

Det får du når du er klar for det.

I små øyeblikk hver gang.

Første regel er at du må være rede for å gi slipp på kontrollen.

I dag

 

Situasjoner gjentar seg

 

Situasjoner gjentar seg gjennom livet.

Det er noe jeg tror mer og mer på.

Når jeg sender healing, får jeg ofte opp utfordringer.

Ofte får jeg også historier om hva vedkommende opplever.

Skriver jeg Lillasjelord, speiler også disse opplevelser vedkommende har hatt.

Selv om ordene “kamuflerer” hendelsen, de sier ikke rett ut hva som har skjedd.

Den som får ordene vet det og ofte opplever jeg at tårene renner hos de som får ordene.

De blir grepet, fordi det er såre opplevelser.

 

Når jeg sender/gir healing, får jeg så opp hendelser bak i tid.

Det kan være en følelse jeg får eller ord som dukker opp i hodet.

Det jeg da opplever er at når jeg spør om det de står i akkurat nå, har hendt de før, så kommer situasjonene opp.

Det kan være de er blitt avvist, mistet noen, forskjellsbehandlet, skuffet, sviktet, vært alene, ja hva som helst.

Og når det så kommer opp, viser det seg at det samme skjer gang på gang.

Ulik innpakning,ulik styrke, men samme situasjon, i år etter år.

 

Min bror fikk alt, jeg fikk ingenting, jeg prøvde å være snill pike for å bli sett.

MIn beste venninnne gikk bak ryggen på meg, min bror sa det var min skyld, vi måtte flytte og jeg mistet alle venner.

Mange har blitt plassert på sykehus og forlatt, foreldrene fikk ikke besøke de.

Slik var det før i tiden.

Situasjoner man opplever som barn, som man fortsatt gråter over når man er over 80 år, da har de satt spor.

De som har mistet noen, blir gjerne redd for morgendagen, fylles av frykt.

De som opplever overgrep, blir redd for å knytte seg til noen eller får et forkvaklet forhold til egen kropp.

Ja slik kan vi ramse opp, små og store episoder som har påvirket oss i så stor grad at de fortsetter å komme.

Vi blir ikke ferdig med de.

For det vi frykter å få, det har en tendens til å dukke opp.

Og nei, det er ikke noe du skal føle skyld for, for det er ikke din skyld.

Dette er hjernen din som prøver å beskytte deg.

Den vil gjøre deg forberedt til det skjer igjen,for inni deg føler du ubevisst at det vil skje igjen og igjen.

Du tror det har noe med deg å gjøre, at dette må du leve med.

Men nei, du må ikke det.

 

Du må ta tilbake de hvite arkene der du selv kan skape det livet du ønsker deg.

Ja, begrensninger har du nok kanskje, men det livet du har mulighet for, med de begrensningene.

Der du kan bestemme, ikke fortiden, som dytter deg i ryggen gang på gang.

Det  må opp og frem og forhåpentligvis ved å endre energiene i situasjonene, kan den fysiske smerten minskes.

Å prate med noen som har fagkunnskap om menneskesinnet, kan være lurt.

Noen som kan gi deg verktøy for å bearbeide hendelser så du kan ta av deg den gamle ryggsekken og få deg en helt ny.

Minner er hendelser som har skjedd, de kan ikke gjøres om, men de kan behandles så de ikke lenger gir fysisk smerte og ikke sender deg ut i nye lignende situasjoner.

Jeg har selv opplevd på kroppen at det kommer igjen og igjen.

Helt til jeg tok tak i det, ble bevisst det og fikk snudd.

Nå kommer det nesten aldri og hvis det kommer, vet jeg å håndere det.

For meg var det kritikk for den jeg var som menneske.

Nå bryr det meg ikke lengre og kommer det noe nå, tar jeg tak i det når jeg føler det nødvendig eller kaster det bak ryggen min og går videre.

Det bryter meg ikke lenger ned psykisk, slik det gjorde før.

 

Har du tid, hør på denne videoen, hør om hun som var så redd for å snakke fordi da ville noen dø.

Hun ble derfor taus i åresvis før hun igjen tok tilbake kraften sin og ble en berømt forfatter og sanger.

En veldig sterk historie.

Ta tilbake kraften din.

Vær den du er ment til å være, ikke en marionett preget av fortiden.

I dag

 

 

Maya Angelou – One of the most banned authors in America

Maya Angelou’s traumatic childhood changed the trajectory of her life. She lived in silence for many years, afraid for her safety and the safety of her loved ones. America couldn’t handle her truth when she finally shared what happened, and was quick to ban her story but it caught like wildfire. This story changed the world and yours can, too.#MayaAngelou #Goalcast #Inspiration #Motivation

Posted by Goalcast on Thursday, August 27, 2020

 

 

Igjen og igjen, når skal man lære skal tro

Igjen og igjen, når skal man lære

Det er noe merkelig som skjer og det er at man ikke lærer.

Hver gang jeg er i litt bedre form begynner jeg å bli engstelig for at jeg gjør for lite.

For hver opptur tror man liksom at alt er over og nå starter ferden mot normalisering.

Den dårlig samvittigheten med at man gjør for lite siger innpå.

Er det nå man skal begynne å trene skal tro.

Kroppen svekkes jo når den ikke er i bruk.

Nye ryddeprosjekter som venter.

Hvorfor kommer jeg ikke i gang.

Man blir utilfreds på tross av at man har det generelt bedre.

 

Så plutselig etter litt ekstra innsats, hos meg, en meksikansk aften med gjester i heimen.

Helt frivillig gjør jeg det hele litt mer komplisert enn jeg må.

Det er ingen som forventer det, kun meg selv som gjerne vil.

Dagen etter går ganske bra men dagen etter, da synker kroppen sammen.

Vet dere hva den sier eller? Den roper nesten så høyt at jeg tror naboene hører det.

Ja jeg forstår at du innimellom vil mer og det er fint.

Stopp aldri å ønske mer.

Men når jeg sier fra at et prosjekt av gangen er nok, ja da lytter du.

Da prøver du ikke gjentatte ganger å spekulere ut mer du skal gjøre.

Du skal gi deg selv tid.

Ja du er bedre, men du trenger fortsatt å skynde deg sakte.

Det har ikke noe hensikt å hele tiden pushe deg til mer.

Nå nådde du målet ditt denne gangen også, så gi deg nå tid til å innhente krefter igjen.

Nyt det du greier, ikke dvel med alt du burde burde.

Du er blitt flinkere, jeg vet det, og det er bra du ikke gir opp å strekke deg.

Jeg lover deg å hjelpe deg og legge til rette for deg når du kan gjøre mer.

Bare husk at hvis du kjenner motstand, er det fordi du skal være forsiktig.

Husk at det er jeg som er den klarsynte av oss.

Jeg har et indre kompass som gjør at jeg vet hva som kommet, før du vet det.

Det har du oppdaget mange ganger.

Så ta livet med ro, stol på meg og prøv nå å huske denne leksa.

Ikke bli så misfornøyd om det kommer hviledager.

Du vet å kose deg, så slapp bare av så er du i farta igjen.

 

Ja tenk det sa kroppen min til meg i dag.

Den er ganske klok egentlig.

Den vet hva som er best for meg til enhver tid.

Det er hjernen som er surrete og ikke vil forstå.

I dag

Dugnadsfest, Meksikansk buffet

Jeg blir så lei av dette uendelige maset