Legg bort bekymringer

 

Hvis vi skal ha det godt i hverdagen og ha en god helse er bekymringer noe av det første vi må kaste over bord.

Jeg mener ikke reele bekymringer over våre nærmeste som er syke og sånne ting, men unødvendige bekymringer som vi ikke kan gjøre noe med.

Bekymringer skaper negative kjemiske reaksjoner i kroppen vår og gjør oss syke.

Det er derfor det er så viktig å prøve å se positivt på ting og være glad og fornøyd.

Av alle ting vi er redde for i hverdagen vil 95%  aldri inntreffe.

Det er med andre ord mye bortkastet negativ energi rundt oss.

 

Når mine sønner er ute og kjører bil, gjerne om natten, er det vanskelig å la være å være redde for dem.

Selvfølgelig er vi redde for at noe skal skje dem.

Men det nytter ikke å bekymre seg over hva som kan skje.

Jeg måtte spørre meg selv: Hjelper det Mariann at du ligger våken og grubler på hva som kan skje dem?

Nei

Det skjer ikke noe mindre om jeg ligger og vrir meg i sengen og er redd.

Det beste hvis noe skulle skje, er at jeg er uthvilt

Det beste jeg kan gjøre for mine barn er å være avslappet og uthvilt, så skulle de ha behov for hjelp, har jeg energi til å stille opp.

Jeg gjentar denne prosedyren hver gang jeg er engstelig for noe, og det hjelper.

Jeg skjønner selv at det gagner hverken meg eller de det gjelder, å bekymre seg for noe jeg ikke kan påvirke og da kan jeg like godt la det være.

Dette er ikke så vanskelig som man kan tro, man må bare ville det og starte å trene.

Å lære nye ting er det beste vi gjør for hjernen  vår og det er gratis.

Det gjelder å bytte fokus.

Neste gang du kjenner at du begynner å bekymre deg så stopp litt opp.

Spør deg selv om det vil hjelpe på situasjonen.

Hvis ikke, skift fokus.

 

Se for deg drømmesituasjonen din

For meg ville det være at jeg ser for meg mine sønner kommer  hjem, smiler og har hatt en topp tur. Vi snakker om hvor fint bilturen har gått og hvor kjekt de har hatt det. Det er ikke så vanskelig er det vel?

VI FOKUSERER PÅ DET VI VIL HA, ISTEDENFOR DET VI IKKE VIL HA

Lag deg en oppgave å trene på.

Ta for deg en kollega du synes er bare sur og grinete. Hver gang du tenker på denne personen eller snakker med vedkommende,se denne for deg blid og fornøyd og hør i hodet ditt hvordan dere snakker sammen når alt er tipp topp

Barna er på vei hjem fra skolen. Se for deg hvordan de koser seg på skoleveien, og hvordan de kommer hjem glad og fornøyd.

Skal du ha eksamen, se for deg hvor godt det går og hvor glad du er over resultatet.

Har du lyst ut og reise, se for deg at du er der allerede.

Er du syk, drøm deg frisk, se for deg at du er frisk og har det godt.

Drøm deg bort i hodet om hvor herlig det er at alt går godt, uansett situasjon du er i.

Kjenn på følelsen du har når du opplever situasjonen

Fryd deg over hvor deilig det er

Det er mye bedre for kroppen og det mirakuløse er at det du drømmer om faktisk skjer;)

Prøv da vel

I dag

I dag prøver jeg meg på Hipp hurra

 

Jeg hadde en blogg her for en stund siden om negative triggerord.

Triggerord

Da skrev jeg om forskjellen jeg følte i kroppen min, når jeg sa stresset i forhold til ro.

Jeg har jobbet litt med de ordene.

Jeg kjenner at dette er noe jeg bare må ta tak i.

Jeg har ubevisste mønstre i hjernen som trekker meg ned, uten at jeg er klar over det.

Jeg har mange slike triggerord, ja faktisk de aller verste jeg kan ha for helsen min.

Sliten, stresset, greier ikke, kan ikke, og for ikke å snakke om NEI

 

Jeg mener ikke at man skal presse seg selv til noe man ikke bør.

Trenger kroppen hvile, så må man ta hensyn til det.

For min del handler dette om å øke aktiviteten igjen forsiktig.

Så lenge kroppen min er livredd belastning og hører ordene sliten og greier ikke, ja da vil den også reagere fysisk på de ordene.

Ofte kan jeg være «tung» når jeg våkner om morgenen.

Det kan skyldes så mangt, både stoffskiftet og hormoner.

Jeg vet at det er ikke noen reell grunn til at jeg skal være nedstemt.

Jeg har det bra på alle vis.

Likevel må jeg bruke tankekraft hver morgen på å snu, så motivasjonen i meg stiger.

Jeg har jo fått en helt ny dag jeg kan fylle med farger.

I det jeg skriver farger, kjenner jeg at også det er et godt ord for meg å si inni meg.

Det er et ord som løfter meg.

 

Når jeg våknet i dag, sa jeg Hipp hurra.

Hipp hurra, hipp hurra, hipp hurra, hipp hurra

Det var fint å si, kjente jeg.

Etter mange Hipp hurraer, så jeg Pippi Langstrømpe foran meg.

Hun er jo et godt forbilde i det å være positiv.

Kjenn også på det å si ja i forhold til nei.

Lukk øynene mens du sier ordene og kjenn etter hvordan de føles fysisk i kroppen din.

Skriv gjerne ned det du føler ved de ulike ordene.

Å sette ord på ting er med på å bevisstgjøre det du jobber med.

Lag deg gjerne en liste over gode ord, som du kjenner gjør godt når du sier de.

Ja, jeg greier, mestring, Hipp hurra, ro, farger, glede, osv.

Finn dine gode ord og si de høyt eller inni deg.

I dag

 

https://www.ledernytt.no/ord-som-motiverer.5686383-112372.html

Av og til må vi ta tak i oss selv for å få de endringer vi ønsker.

 

I går kveld når jeg la meg, visste jeg hva jeg skulle skrive om i dagens blogg.

Når jeg stod opp i dag, hadde jeg glemt det.

Slik er det ofte, hvis jeg ikke skriver det, ja da er det borte.

Slik er det med mange andre ting i livet også.

Hvis vi ikke tar tak i det, ja da blir det ingenting av.

De tankene på morgenkvisten, førte meg derfor til dagens tema.

 

Av og til må vi ta tak i oss selv for å få de endringer vi ønsker.

Vi kan ikke sitte der og synes synd i oss selv.

Vi må slutte å sammenligne oss med andre.

Vær klar over at uansett hvordan du har det, så har noen det verre enn deg.

Å sitte og synes synd i en selv, det hjelper en ikke.

Hvis vi ser oss omkring vil vi se at ofte er det de som har det verst, som er flinkest til å skape et best mulig liv med det de faktisk kan.

De gir fokuset sitt til det de mestrer, fremfor det de ikke kan.

 

Jeg hører mange historier fra mennesker som har hatt det vondt.

Det er veldig mange som sliter.

Mange som  har vokst opp i et helvete, som sliter med angst, depresjon og sykdommer.

Jeg forstår at livet ikke er enkelt og at frustrasjonen kan være stor.

Men de som har forstått at de må selv ta tak i livet sitt, det er de som klarer seg best.

De fokuserer på det de har, fremfor det de ikke har eller kan.

Hvis man setter seg selv i offerrollen, ja da får man ingenting gjort.

Hjernen suger nemlig til seg alt det negative vi forer den med.

Den fortsetter å trå i de samme sporene om og om igjen.

Da kan vi sitte der og si at vi er så uheldig, hele tiden møter vi det samme.

Det er ikke før over, før noe nytt starter.

Nei, akkurat slik er det, derfor må vi inn på et spor vi ønsker skal komme igjen.

 

Med små endringer i tankene våre, må vi tråkke nye stier i hjernen.

Vi må arrestere de nedbrytende når de kommer og så må de snus.

Kanskje trenger vi hjelp av de som har verktøyene som kan hjelpe oss.

Det finnes mange som har utdannelse som kan gi en input og måter å jobbe på.

Men det aller viktigste er at man må forstå at det er en jobb man selv må gjøre.

Det er ingen tablett man kan ta, for å snu tankemønstre.

Og at det er lett, nei, det skal ingen påstå.

Men det fine er at de fleste kan klare jobben selv.

Små små endringer, der man istedetfor å fokusere på det man savner, har fokus på det som kan gi en glede.

Det kan være bittesmå gleder.

De kan man legge lag på lag, så de vokser seg større.

De kan deles med mange, for da øker de i styrke og omfavn.

Og de løfter energiene våre, så vi føler oss bedre.

Bittesmå gleder i hverdagen, er store vitamininnsprøytninger til kroppen.

Ved hjelp av de, kan du så lage bredere, finere spor.

I dag

 

 

Ofte når et tema dukker opp, er det dukket opp hos flere samtidig. Slik var det i dag. I det jeg visste hva jeg skulle skrive om, ser jeg på facebook og der dukker denne statusen opp, nesten akkurat det jeg ville skrive. Slik tiltrekker vi akkurat det vi har fokus på.

 

Sitat Merete E. Hallandvik

Tankens kraft er stor sies det…og det er jeg et levende bevis på vil jeg påstå. Uansett hvor man befinner seg i livet eller hvilket ståsted man er på så hjelper det ingen og det hjelper slettes ikke seg selv at man synes synd på, ser seg selv som et svakt menneske eller et offer. Tro meg jeg vet hva jeg snakker om fordi jeg har vært der mange ganger. Det hjalp meg ikke…, det skjøv meg lengre ned i den negative spiralen, en usunn makt som baller på seg større onder som setter seg og har et enormt grep. Det nytter ikke å grave seg ned. Vil påstå at alle ønsker å ha det godt og leve et harmonisk liv, og da er man nødt til å ta grep om og løfte seg selv. Ingen andre kan eller skal gjøre dette for deg. Om det betyr at man må “krype” for å løfte tankene til et høyere nivå på spiralen, så gjør man det, til seg selv for å bli hel og lykkelig i seg selv.

Jeg er ikke svak, du er ikke svak, vi er ikke svake…, det er tankene våre av pålagte inngrodde tillærte tanker og idéer som spiller oss et puss. Ikke den JEG i sjelens sannhet ER.

Ta vare på og elsk deg selv 💜

Tusen takk for at DU ER 💜

Ønsker å avslutte med et vakkert sant sitat, det og goklemZer sendes dere alle med ønske om en harmonisk healende natt 💜

We repeat what we don’t repair.

Christine Langley-Obaugh 💜

Namasté 💜
Merethe Amina

 

En annen som er flink til positiv tenking er Eva Gaudland, som har bloggen og siden EvasWindow

https://www.facebook.com/evaswindow/

Hun har også det samme tema i dag, eller det var i går, men jeg leste det først nå.

Hun fokuserer på det hun greier når hun ikke får til det hun ønsker.

Eva har me, men hun jobber hardt for å gjøre det beste ut av sin situasjon og hun er vel verdt å følge.

https://evaswindow.blogg.no/sann-blir-min-dag.html#commented

Triggerord

 

 

Jeg gjorde en oppdagelse akkurat nå.

Her jeg sitter i godstolen ute og skal meditere.

Jeg tenkte på hvor stresset jeg har følt meg i det siste, indre stress.

Ikke stress fordi jeg har mye å gjøre, for det har jeg jo ikke.

Det indre stresset skaper kaos i hodet og jeg blir fysisk sliten.

Jeg tenkte på hva jeg kunne gjøre for å få indre ro.

Det var da det slo ned i meg som en bombe.

 

Kroppen reagerte ulikt på de to ordene.

Når jeg tenkte stress, følte jeg stresset.

Når jeg tenkte indre ro, var det som om noe falt på plass.

Helledussan tenkte jeg, det er som kommandoer.

Som om jeg er ei veldressert bikkje som reagerer på kommandoer.

Er det virkelig slik det er?

Har jeg lært kroppen min å være så lydig overfor hva  jeg tenker?

 

Ja det er ganske så logisk.

Det er kraft i de tankene våre.

Det er energifrekvenser i de.

Vi vet jo at noen mediterer etter mantraer.

Vi vet også at det vi har fokus på, ja det er det ofte vi får.

Herved skal ordet indre stress kastes på bålet.

Heretter er det indre ro som teller.

Da blir det nok lettere å meditere også.

Dette skal prøves ut.

Det blir indre ro.

I dag

 

Ps. Har du noen sånne triggerord? Noen ord som kanskje trigger kroppen din på en måte som ikke er godt for deg?

Irriterer jeg deg

 

 

Ja, det er noen som er innmari irritert over meg.

Har du noen du irriterer deg over?

Har du noen du leser innlegg fra på facebook og bare må kommentere negativt.

Føler du en indre driv i deg, i å finne noe du kan ta denne personen på.

Et ønske om å sette dette mennesket på plass.

Du kjenner det kribler inni deg av irritasjon.

Hva tror denne at den er, bedre enn meg kanskje?

Tenker du det?

Nesten helt ubevisst finner du kommentarer, som det gleder deg å skrive.

Ikke negative heller, men bare for å poengtere at vedkommende ikke er så gulle god som den gir seg ut for å være.

Eller at denne ikke er så flink som det tilsynelatende skal se ut.

 

Jeg er en slik person som kan irritere noe veldig.

Jeg skriver om alt jeg tenker og føler.

Jeg er meg selv, så godt jeg kan.

Jeg er gruelig sta, gjør stort sett aldri noe som ikke føles riktig for meg.

Du kan derfor gi meg tusen gode råd og jeg går kanskje for ingen av dem.

Jeg er nysgjerrig, kan virke kritisk og belærende.

Ja, dette har jeg jo fortalt dere før mange ganger.

En slik person som er som meg, og så stikker nesa si frem overalt, ja da kan det irritere.

Da skal jeg si deg noe rart.

 

Du må spørre deg selv hvorfor du gidder.

Hvorfor er jeg, eller noen andre så viktig, at du lar oss ødelegge kjemien i kroppen din.

Ja, for det er det du gjør når du irriterer deg.

Denne boblen av harme som du lar ligge der og ulme.

Hva skal det være godt for?

La oss være, ja både meg og alle andre som er til irritasjon.

Så lenge vi ikke trår deg på beina, så konsentrer deg om deg selv.

Og trår vi deg for nærme, ta på deg skoa og gå din vei.

Ta kontrollen over eget liv, vær den du mener det er riktig å være.

Vis oss hva du mener, hva du står for, uten å angripe noen andre.

Det er den eneste måten du kan lære oss noe på.

Og vil vi ikke lære, ja da får vi bare dure frem likevel.

Men for all del bruk ikke negativ energi på det.

Den eneste du skader med det, er deg selv.

Og det er du som skal skape dagen din best mulig

I dag

En stille stund er kroppen vår som regel glad for

Det fasinerer meg å se hvordan kroppen vår fungerer

Den er intelligent

Den gir oss hele tiden beskjeder om hva den ønsker og har behov for, for å ha det bra

Lytter vi til til den?

 

Ofte må vi tilbake til barndommen for å finne ut hvor det hele startet

Noen mener de må tilbake til tidligere liv

De aller fleste av oss har opplevelser i barndom og oppvekst, som har satt spor

Det må ikke være de store, alvorlige traumene heller

Episoder av usikkerhet eller engstelse, kan være nok

Det kan være ting vi rett og slett ikke husker, fordi vi var så små

Eller vi kan ha fortrengt det, vi vil ikke huske

Andre opplevelser er så store og vonde at de er umulig å glemme

 

Uten av vi vet om det  har kroppen lagret på følelsene vi hadde, når vi opplevde dette

For de som har vært igjennom  mye, blir det mange lag på lag

Uten at vi er klar over det

Kroppen vår er redd

Den er redd det skal skje igjen

Den går i konstant alarmberedskap

Den må passe på deg, stresshormonene blir skyhøye

Den slapper aldri av for den må alltid være beredt til å trå til

 

Dette skaper stress i kroppen vår

Vi vil merke det litt etter litt

Først kanskje med små plager

Senebetennelser, vonde skuldre og nakke, ryggvondt, osv

Hvis vi ikke lytter, blir som oftest verre

Hører vi da ikke etter, ender vi opp med en prolaps, snubler og skader ankelen, kroniske betennelser eller alvorligere ting så vi ikke har noe annet valg enn å ta livet med ro

 

Jeg mener ikke at vi skal bli lat og slutte å jobbe

I de fleste tilfeller, kan jobben bare være en utløsende faktor, ikke den som skaper stresset

Vi må granske oss selv litt

Se saklig på hva vi har vært igjennom i livet

Studere opplevelsene våre

Det kan ta  tid å finne ut av bakenforliggende årsaker

Noen vil kanskje ha hjelp av psykologer, healere, medium, coacher , tankefeltterapi, meditasjon

Det er masse hjelpemidler og mange teknikker som kan brukes i samtaler, for å få tak i hva som ligger bak

 

Jeg er  overbevist om at får vi kastet gammelt opplagret rusk i maskineriet,  vil kroppen vår fungere bedre og vil vi få et mye bedre liv

Kroppen vår må få slippe å gå i alarmberedskap noe mer

Den må få fri og kunne slappe av

Vi må kunne senke skuldrene

Vi kan  aldri garantere at ting ikke skjer igjen

Men vi må være uthvilt og klar, når vi møter situasjonene

Det er vi ikke når vi er konstant stresset

 

Kroppen din spør deg

Tar du jobben

I dag?

Er det bullshit at alt er mulig

 

Er det bullshit at alt er mulig.

Ja selvfølgelig.

Det er ikke alt som er mulig.

Mange har begrensninger de ikke kan komme utenom.

Men som han sier i dette klippet er at du må i så fall finne grensene dine for hva som er umulig.

Og det er vel der mange av oss mislykkes.

Vi tør ikke og vi vil ikke og vi har ikke vilje nok eller mot nok.

Det er litt der jeg er selv for tiden.

 

Jeg vet at kroppen min forfaller.

Jeg bruker den ikke og muskler forsvinner.

Det er da man kommer inn i en ond sirkel.

Jeg har lært at gjør jeg for mye, ja da faller jeg i utmattet gryta.

Det kan gå månedsvis før jeg kryper opp igjen.

Det eneste jeg vil er å tusle her hjemme, gjøre mine Lillasjelting.

Det er både verdifullt, lærerikt, inspirerende og til glede.

Men det er ikke nok.

Kroppen min kan beveges på og da bør jeg også gjøre det.

Jeg var veldig sliten etter to ukesturer etterhverandre.

Men nå er jeg på vei opp igjen, sakte, men sikkert.

Jeg vil gjerne opp i skogen og gå, men så er det to vonde knær, som absolutt ikke vil gå mye.

Da blir man litt rådvill.

 

Men når han klarer å krype opp høye fjell, gjennom is og snø og stein, ja da må jeg greie å komme meg ut og gå litt.

Været er nydelig og det er bare ett minutt å kjøre opp i skogen.

Det er ikke langt å gå dit heller, ca en km, men det er asfalt.

Ved å kjøre den første biten, sparer jeg knærne.

Ja, jeg tror jeg kjenner nå når jeg skriver om det, at nå er jeg klar til å prøve igjen.

Og jeg tok etminuttstrimmen på elipseapparatet i morges.

Jeg tar mer stoffskiftemedisiner så forhåpentligvis vil det hjelpe på.

 

Sliter du med det samme som meg at det er vanskelig å komme i gang.

Og vanskelig å fortsette så lenge at vi kjenner at det hjelper.

Ja, da blir vi vel enig om ikke å gi oss eller?

Jeg har ei venninne som ikke kan være då mye fysisk aktiv, hun trener  armene.

Noe kan vi alle gjøre

Nå fikk jeg en ny ide.

Jeg skal kjøpe slike vekter med borrelås til å ha på anklene.

Da kan jeg forsiktig trene litt beina for det er bra for knærne.

Kjenner du hvordan motet stiger når vi bare tør å tenke tankene?

Vi får inspirasjon til å komme i gang istedenfor at vi drar oss selv ned med å tenke de dumme,  Jeg klarer ikke tankene.

 

 

Misunnelse kjenner du på det av og til

 

Misunnelse

kjenner du på det av og til

Tenker du at sånn vil jeg også ha det

Stikker deg det i hjertet

Tenker du at hvorfor kan ikke jeg være sånn

Hvorfor har ikke jeg råd til dette

Hvorfor skal denne få til alt, mens jeg mislykkes

Det er urettferdig

De fortjener det ikke

De får alt opp i hendene, hva forstår vel de

Dette mennesket får jo til alt

Hvor tar det motet fra

Stikker nesen sin frem overalt

Hva tror denne at den er

Her strever jeg hele dagen, så seiler denne opp forbi meg

Har du sånne tanker

Det har jeg

Sitter det en på skulderen din og hvisker deg inn i øret

Dumme nedbrytende tanker

 

Hva gjør du da

Jo be denne komme seg ned fra skulderen din

Be den gå på bålet og brenne opp

Ja, for du har ikke bruk for den

Den gagner deg ikke

Du vil ikke få noe mer av å misunne det andre har

Det vil ikke hjelpe deg

Det bare drar deg ned i maktesløsheten

Det drar ut kraften fra deg, tramper på skapelseskraften

Du skal nemlig benytte deg av verdens enkleste knep

 

Det er å unne alle andre mennesker all den lykke de kan få

Det er på den måten du selv kan få mer på

Det er slik du selv kan lykkes

Ha fokus på det du greier

Fremelsk det du er god til

Vær glad, vis glede, til alle som det går godt

Da vil kroppen din sette i gang gode kjemiske prosesser

Du vil kunne hente frem mer av det du selv er god til

Ha fokuset på at der fremme venter det gode på deg også

Der fremme er det som er beregnet for deg

Men du må gå mot dit, strekke deg, arbeide hardt

Se for deg de du misunner stå foran deg

Se dere stå der sammen

I glede og harmoni og takknemlighet

Takk dem for det de har lært deg om å ha fokus på egen skapelseskraft

I dag

 

Gjør det beste utav dagen i dag

Det kommer en dag når det går opp for deg at du har valg i livet og det å velge å være lykkelig er et av dem

Hvorfor forsurer så mange livene sine ved å bestemme seg for å være et offer.

Hvorfor ser ikke folk at de bestandig har et valg

Uansett hva du har vært igjennom i livet så har du valg

Du kan velge å legge ting bak deg og gå videre

Ingen sier at det er lett, men det går an

 

Kanskje har du sykdom som begrenser deg

Kanskje du må leve med det resten av livet

Det kan være tungt

Du kan velge å la det tynge deg og fokusere på hvor ille det er, og tenke på alt du ikke kan være med på

Eller

Du kan finne ut hvilke muligheter du har og gå for de, og gi de fokus

Glede deg over det du kan få til

Det er mange forbilder ute der man kan la seg inspirere av

Cato Zahl Pedersen er en av de jeg liker, for han ser ikke på begrensningene sine, kun på mulighetene

Ting er ikke umulig sier han, man må kanskje bruke litt mer tid eller gjøre det på en annen måte

Jeg kjenner mange som lever i smerte hver dag, men som fryder seg over masse i livet sitt og ser positivt på det

Selvfølgelig har de dårlige dager som de må igjennom, men det er ikke de som får fokus

En del ting er ødelagt og kan ikke fikses.

Kanskje man må begynne på nytt og håpe det blir bedre

 

Mange har mistet noen de er glad i

Mange har mistet barn

Man kan ikke sette seg inn i hvor stort og svart det er det hullet man faller i da

Man kan bare håpe man slipper

Likevel ser jeg hvordan de kommer seg videre

De lever videre med sorgen og savnet

De velger å gjøre så godt de kan for å ha det så godt som det er mulig med sorgen i ryggsekken

Når tiden er kommet til at de kjenner at  de greier det, setter de fra seg ryggsekken med det vonde såret og går videre i livet med minnet om sine kjære dypt lagret i hjertet sitt for alltid

De velger å leve de som er så heldig å ha mulighet til det

 

Mange opplever samlivsbrudd i dag

Både unger og voksne

Når mor og far velger å gå fra hverandre skapes en ny situasjon for hele familien

Da må man velge å gjøre det på best mulig måte for barna

Ikke trekke dem inn i striden

La de få se både mor og far

La de få skjønne at det er ikke deres skyld

La de forstå at mor og far er like glad i dem som før

Man må ta et valg i at barna ikke skal være en del av en konflikt

I tillegg må man velge å legge opplevelsen bak seg

Det er veldig vondt og sårt for mange når man ser seg nødt til å bryte opp hjemmet sitt

Noen blir forlatt selv om de ikke ønsker det

Det kan være en stor sorg

Men det blir enda vondere hvis man lar de vonde følelsene styre resten av livet

En dag må komme der man bestemmer seg for å gå veien videre

 

Mange blir mobbet på skole eller arbeidsplass

Mange av de som har gjort stor sukess med gode karrierer står frem i dag som mobbeoffer

Det kan ramme alle

Det viktigste de kan gjøre er å gjøre det til fortid

Det er ille nok at barndommen ble redselsfull om ikke mobberne skal få ødelegge nåtid og fremtid i tillegg

Den må du velge å styre selv

Man skal ikke glemme og si det var ok men man skal ta av seg ryggsekken og gå videre i livet

Å tilgi, er å være så glad i seg selv at man tillater seg å gå videre i livet

 

Mange er misbrukt eller vokst opp med vold eller rus

Det skaper store traumer for både barn og voksne som må igjennom sånne overgrep

Det er umenneskelig

Man er et offer når det står på, for man er helt uskyldig kommet opp i noe man ikke greier å komme seg utav alene

De som står en nærmest blir ens verste fiende

Da er det enda viktigere å søke hjelp

Lete til man finner noen som kan hjelpe en ut av situasjonen

Vite at en selv ikke har gjort noe galt

Det er overgrep som er gjort mot en

Man må ta valg om hvilke hjelp man trenger for å få bearbeidet det vonde

Man må ta tiden til hjelp

En dag må man bestemme seg for å sette ned ryggsekken og si at beklager du tilhører fortiden og jeg vil ikke ha deg med videre

 

Steng noen dører, ganske enkelt fordi de ikke lenger fører deg noe sted

I dag er det du som bestemmer over eget liv

Sett ned ryggsekken du har bært på og ta sjefsrollen i eget liv

Uansett hvem og hva som har ødelagt for deg før

La dem stå igjen på stien og gå videre uten dem

De får ikke være med deg lenger

Du har det så mye bedre uten

Finn noen som kan hjelpe deg hvis du trenger det

Man trenger ikke gjøre alt alene

Men stopp å være et offer

Innse at du kan bestemme over deg selv

Kanskje du har begrensninger som gjør at det er ting du må stå over

Ikke fokuser på dem

Se på det du kan gjøre

Grip mulighetene

Gjør livet ditt best mulig med de ressursene du har til rådighet

La fortid være fortid

Gjør det beste utav dagen i dag

I dag

Temaet er fryktforløsning

 

 

 

Da er vi på flyet.

Så langt har alt gått strøkent.

Jeg er igjen svært takknemlig som får dra ut på disse eventyrene.

Temaet for tiden er tydeligvis fryktforløsning.

Det er sånn at temaer kommer igjen og igjen.

Når et tema, som nå frykt, er aktuelt, kommer også historiene som matcher temaene.

Jeg hadde en liten livesending i går om å overvinne frykt.

Jeg får tilbakemeldinger om at jeg inspirerer andre fordi jeg er så tøff.

Slike meldinger er jo svært oppmuntrende men jeg føler meg ikke tøff.

Jeg er ofte svært nervøs.

Kroppen girer seg opp med stressanfall fordi adrenalinet stiger.

Det er mange ting jeg ikke liker å gjøre og som jeg unngår.

Men er det noe jeg kjenner er veldig viktig for meg, da driver det meg frem.

Vi har ulike ting vi er redd for.

Jeg fikk nettopp en melding fra ei som er redd småkryp som kakerlakker og veps.

Veldig mange er redde for nettopp dette.

Vi kjenner jo alle til historiene om damer som står på stolen og hyler når de ser ei mus.

Menn vi ser på, som sterke og stødige, kan ha flyskrekk eller er livredd blodprøver.

Vi bærer med oss fryktenergier fra generasjoner tilbake når vi faktisk hadde behov for å passe oss for insekter og mus, for de hadde med seg smitte, som kunne være farlig for oss.

Grensen for hva greier eller ikke greier, er svært individuell

Og det kommer an på dagsformen.

Frykt er en lavfrekvent energi som ikke er god for oss

Samtidig har vi kanskje behov for å kjenne på at alarmberedskapen inni oss fungerer.

Den er jo der for å verne oss mot farer.

I mang en nødsituasjon, har vi bruk for denne beredskapen for å gi oss ekstra kraft og evne til gjennomføring.

Det vi ikke trenger er at den vokser i omfang.

Det har den nemlig en tendens til å gjøre hvis vi slipper den løs.

Vi kan bli redd for flere og flere situasjoner.

Derfor kan det være fint å utfordre frykten innimellom.

Vi vil ikke ha et liv der vi begrenser oss pga noe vi kan unngå.

Dessuten er mestringsfølelse en enorm kraft.

Det er sterke, gode energier, som skaper magi i kroppen vår.

Det viktigste er kanskje å ikke gape over for mye.

Lage bittesmå delmål.

For en som har angst for å gå ut, kan det å hente posten, være et mareritt.

Da kan et delmål være å klare å ta på skoa, å sitte foran et åpent vindu eller å klare å åpne døren og kanskje mestre det å stå på trappen.

Hver og en må møte sine frykter og prøve å gjøre de små.

Bytte ut de destruktive tankene med noen nye.

Som flyverter sa i dag, learn back and enjoy your flight.

For en med flyskrekk, kan det høres vanvittig umulig ut, men hjernen vår er merkelig.

Den klarer å ta til seg positive ord og dermed frigjøre hormoner i hjernen, som letter frykten.

Har du behov for en beroligende eller litt alkohol, før du skal fly, så se ikke på det som nederlag.

Feire heller at du har noe som hjelper deg så du kommer deg avsted.

Feire at du tør, at du mestrer. 

Jeg sier slett ikke at det er enkelt å mestre frykt.

Det kan være langvarige prosesser.

Kanskje blir vi aldri helt fri den, men vi kan prøve å utfordre den litt.

Det viktigste er at vi styrer frykten, at den ikke styrer oss.

Selv jobber jeg mye med heisfrykt.

Kanskje jeg derfor må takke helsesituasjon med dårlige knær og sviktende krefter.

Jeg må derfor ofte ta heis for å spare kroppen.

Jeg vet at jeg kan ikke gå mye trapper, så jeg må ta heisen.

Noen ganger takker jeg nei, når jeg ser at den er full av mennesker eller det er støyende, berusende mennesker der.

Men stort sett går det bra.

Og hver gang gir meg mestringsfølelse.

Det er en berusende følelse.

Når frykten igjen tar en, må en ta frem den mestringsfølelsen og la den innta kroppen.

Lukk øynene litt og tenke tilbake på siste seier over frykten.

For meg er det nå en slik seier som jeg feirer.

Jeg forteller meg selv hvor stolt jeg er over det jeg gjør.

I tillegg er jeg takknemlig, svært takknemlig.

Å være takknemlig, hjelper også på frykten, for takknemlighet svinger også høyt i frekvens og skaper gode reaksjoner i kroppen.

Så når du kjenner frykten, lukk øynene og kjenn på noe du er takknemlig for og hjernen din vil dempe fryktfølelsen.

Små knep som kan hjelpe deg å mestre.

Hjernen vår er merkelig, den kan hjelpe oss eller spenne bein under oss.

Men det er nå fint også, at det er vi selv som skaper.

Da kan vi være sjef uten å være avhengig av noen andre

Hilsen sjefen over min egen frykt

I dag

Anbefaler boken, Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, av Elisabeth Holt.

 

ps. Er vel ikke tilfeldig at mens jeg sitter ute og skriver dette, kommer en elev fra Østerrike og setter seg ved siden av meg. Hun forteller at hun nettopp har avsluttet en avhandling hun har skrevet om……….

…….Frykt 🙂