Ragnhild Holmås, Men du ser ikke syk ut

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Men du ser ikke syk ut er en bok absolutt alle burde lese for å ha mer forståelse med sine medmennesker.

Dessverre tror jeg nok det er de som har kjent på kroppen, det hun skriver om, som vil bli de som leser den.

Den burde vært obligatorisk for alle som jobber i helsevesenet.

Hun beskriver nemlig veldig bra hvordan det er å være kronisk syk og hvilke fordommer du møter ute blant dine medmennesker. Holmås har ME, en sykdom som har vært og er, et rent helvete for mange som har den, og i tillegg blir de ikke trodd.

Når jeg selv tenker tilbake på alle de årene jeg strevde med stoffskiftet mitt, før jeg ble trodd, så tror jeg at det var det aller verste. Å ikke greie alt du ønsker, å ha en kropp som stadig bryter sammen og mange tror du innbiller deg det, at du ikke gidder jobbe. Å slite deg til lege og møte et trygdenkontor som slenger i trynet ditt at du må skjønne at vi alle har tunge dager på jobb av og til.

Heldigvis møtte jeg nye leger og saksbehandlere hos nav, som tok meg på alvor og hjalp meg og til slutt ba de meg slutte å prøve å være i jobb. Man vil jo så gjerne.

Selv følte jeg meg veldig frisk når jeg leste boken, for heldigvis har jeg aldri vært så syk noen gang, ikke en gang når jeg hadde tsh på 24. (bør ligge på ca 2, jeg har lavt stoffskifte), var jeg så dårlig som hun har vært. Takk og lov.

Men jeg vet de som er så syke og jeg kan garantere deg at de ikke faker, det er heller motsatt, de gjør for mye, for de vil så gjerne. Ingen ønsker eller velger å ha et slikt begrenset liv.

Veldig bra skrevet av Ragnhild Holmås.

Hun forteller rett ut hvordan livet hennes er. I tillegg ser hun også tilbake på historien hvordan andre sykdommer ble møtt før de ble tatt på alvor.

 

Sitat:

Etter et halvt år kunne ikke ett eneste av de papirene gi svar på hvorfor jeg fikk melkesyre i armene av å pusse tennene, hvorfor jeg var mer lyssensitiv enn Dracula og måtte gå med sovemaske inne, hvorfor lymfeknutene mine kjentes som etsende golfballer, hvorfor det å huske mitt eget navn var blitt en intellektuell utfordring. Kyssesyken hadde trolig, unnskyld fransken, køddet det til i immunforsvaret på en eller annen måte.

 

Dagbladet har en fin anmeldelse:

https://www.dagbladet.no/kultur/slar-knockout-pa-skeptikerne/72452400

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier?

Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt.

I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk.

Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer.

Med forord av Anne-Kat. Hærland.