Egget ble litt stekt og så brettes grønnsakene over.
Så blander man inn saus og nudler. Har i det stekte kjøttet og topper med vårløk og peanøtter.
Enkelt og godt. Nok til restemiddag. Billig mat denne uken. To retter er blitt til restemiddager.
Denne kostet vel ca kr 60,- Den andre, fiskeboller og pasta, som jeg skal ha rester av i dag, kostet mindre enn det også, for vi har jo billig fisk når gubben fisker.
Det er tomt for brød igjen. Merker jo at gubben må ha niste.
Julaften igjen.
Jeg river opp. Like spennende hver gang.
Den til venstre er jeg veldig nysgjerrig på. Kanskje lurer den seg inn foran de andre.
Denne måneden er jeg nesten frustrert, for det er så mange i lesekø og jeg når ikke over alle jeg ivrer etter å lese.
Hyggelig med hilsen.
Fra omslaget:Eremittsommer er en roman om to umake kvinners vennskap gjennom en sommer. En fortelling om det skjøre båndet mellom mennesker – og mellom mennesker og natur.
Den trettifire år gamle biologen Eva Wist er nesten ferdig med en doktorgrad da livet hennes brått rakner. Eva stikker av fra kjæresten i Oslo for å ta en sommerjobb i landlige Vestfold, med sorgen og en svart labrador som eneste følgesvenner. Hun har fått i oppdrag å finne den sjeldne eremittbillen, en art alle trodde var utryddet i Norge.
Eva trekkes mot den eldgamle eikeskogen hun skal undersøke, men også mot sin eksentriske nabo, syttiseks år gamle Olga Frøyshov. Olga trives best med å klatre i trær og snakke med katten – helt til Eva snubler inn i livet hennes.
Motvillig blir de to venner. Kanskje fordi de tross generasjonsgapet gjenkjenner noe i hverandre, en felles erfaring av tap. Men der Eva flykter fra det som er, står Olga fast i det som har vært.
Eremittsommer er en roman om familie, om alt som spirer og det som dør, om tap og taushet. Men først og fremst er det en fortelling om håp og om hvor viktige vi er for hverandre.
Disse bøkene er fantastiske når det gjelder Asiatiske retter.
Jeg har brukt de kjempemye.
Hun har hatt en nettside også der man kan hente oppskrifter men nå må man abonnere.
I dag har jeg jobbet med neste ukes meny. Kanskje samler jeg uken i ett innlegg når jeg er ferdig med uka. Mine matblogger er jo kun til inspirasjon. Jeg har ikke oppskrifter og bilde for bilde.
Jeg elsker å reise i tid og sted gjennom bøkene og nå startet jeg i 1973 i en liten landsby i Irland. Et slikt lite sted, der alle kjenner alle, eller tror de gjør det.
Jeg synes historien er mesterlig fortalt. Det starter med at en baby blir funnet flytende i en tønne.
Babyen blir adoptert, men ikke alle i familien er så begeistret for dette.
Og det er kanskje dette jeg liker best med romanen, at det er ikke kun varme og kjærlighet og alt er rosenrødt.
Nei, de strever med hvert sitt, det går bra i perioder og det er nedtur og en kamp i perioder.
Det er folk de liker og ikke liker og de oppfører seg ikke alltid bra.
Jeg føler at det er akkurat slik livet kunne vært i et slikt lite samfunn.
Så det handler ikke bare om denne gutten, han er bare en av mange i fortellingen.
Og det er en vi-stemme, som på et vis er menneskene som bor der.
Liker du gode, solide romaner som ikke er lett feelgood, men med hjertevarme og familieutfordringer, da anbefaler jeg Gutten fra havet.
Det tar litt tid å komme inn i den og det er en les sakte, bok.
Gutten fra havet
Fra omslaget:Garrett Carrs Gutten fra havet er en gripende roman om tilhørighet, familie og rivalisering. Fortellingen om det mystiske guttebarnet som blir funnet på stranden i en liten irsk fiskerlandsby har vakt internasjonal begeistring og tatt lesere og kritikere med storm.
I 1973, på Irlands forblåste vestkyst, blir en baby funnet forlatt på stranden. Fiskeren Ambrose Bonnar tar gutten til seg og gir ham navnet Brendan. Avgjørelsen setter familien på prøve, ikke minst sønnen Declan, som ser mørkt på den nye lillebrorens ankomst. Den vesle byen følger fascinert med mens gutten vokser opp til å bli en underlig, men karismatisk ung mann. Gutten fra haveter en roman som spenner over to tiår, om en rastløs gutt på leting etter sin plass i verden, og om en familie som kjemper for å holde sammen gjennom store omveltninger. Med varme, klokskap og humor tegner Garrett Carr et levende portrett av et lite kystsamfunn i møte med en verden i rask endring. Guttens gåtefulle opphav driver uunngåelig byens innbyggere mot en overraskende og stormfull skjebne. Gutten fra havet er både dypt berørende og vilt morsom, en mesterlig fortalt historie fra en stor, ny stemme i irsk litteratur.
I dag skal jeg lese:
Agnes Matre, Fartsblind
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg bytter litt på og leser krim innimellom og Fartsblind er fengende.
Ajour er jeg også med Matres krimbøker, så derfor må jeg også få lest den nyeste, Fartsblind.
Fra omslaget: Det er forsommer i Hardanger. En ung kvinne blir funnet drept i skogen overfor fergekaien i idylliske Tørvikbygd. Åstedet er merkelig rent for blod og andre spor, og det er åpenbart at hun er plassert der. Hardanger er på denne tiden av året oversvømt av turister på gjennomreise, og det haster med å få kartlagt mylderet av mulige gjerningsmenn. Da politiet får mistanke om at offeret er en ung prostituert kvinne fra Ukraina, snakkes det om henleggelse. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og det lokale mannskapet hans blir mer eller mindre stående alene om å ønske rettferdighet for den unge kvinnen. Etterforskningen peker mot menneskehandel og prostitusjonsringer, mot rike finansfolk og ukjente bakmenn.
Så rettes søkelyset mot en fjorten år gammel norsk gutt fra området.
Etter Matre starter jeg på denne:
Riis & Rodahl, Ulykkens år
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Ny historisk serie, noe jeg liker, hvis det bare ikke er for mye romantikk.
Fra omslaget:
Ulykkens år er første bok i en ny, storslått historisk romanserie fra Danmark og det virkelige Egeskov slott. Serien byr på intenst og medrivende drama fra 1800-tallets herskaps- og tjenerliv i Norden.
En tragisk hendelse en tidlig morgen i 1874 snur livet på hodet for den unge baronessen Jessie. Når storebroren blir funnet livløs i den kalde vollgraven rundt slottet, er hun med ett enearving til Egeskov, og med det følger forventninger om et stort offer.
Også på slottskjøkkenet merkes konsekvensene av den skjebnesvangre dagen. Spesielt for den nye tjenestepiken Oda, som sliter med å finne sin plass blant de intrigante kollegene. Og helt nederst i hierarkiet blir stallgutten Stig dratt inn i dramaet, når han blir bedt om å levere et kjærlighetsbrev i all hemmelighet.
På senga leses denne:
Ulrika Lagerlöf, Underskogen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Fin serie og tankevekkende også. Hva skjer hvis vi ukritisk hogger ned trærne.
Denne leser jeg nå på senga. 100 sier lest, veldig bra. Tankevekkende også.
Fra omslaget:
Året er 1949 når Siv på nytt drar på arbeid i skogshoggerkoien i de dype skogene i Västerbotten. Livet som husmor var ensomt, og i koia blir hun venn med Märta, en ung kokke som hun skal lære opp. Men Sivs hemmeligheter blir etter hvert tydeligere og truer med å forandre alt – for både Siv og familien hennes.
I nåtidens Djupsele kjemper Eva med tenåringssønnen, Vilgot, Hans engasjement for skogen bringer dem på kollisjonskurs. Midt i konflikter om avvirkning av skog og en truet kulturarv, finner Eva svar på hvordan hennes egen historie er knyttet sammen med skogens tidløse kraft.
Dette er bok to i serien Tømmerfolk, hvor kvinnene står i sentrum av fortellingen om den svenske skogens historie og de konfliktene som omgir den.
Det fører til at jeg blir helt våryr og aner ikke hva jeg skal gjøre.
Det kribler jo inni meg av alt jeg har lyst til å lese.
Planen var jo å fortsette med innbundne nyheter, men det kommer jo så mange spennende pocket også.
Så hva gjør jeg?
Slår sammen to måneder igjen, nei, vet ikke.
Vanligvis har jeg pocketsommer i juli.
Skal jeg flytte den frem til juni og hva da med august….for da skal vi jo på ferie 2 uker til Hellas.
Kanskje tre måneder kombi uiinmbundet/innbundet….tja, kanskje det var lurt.
Ja slik holder jeg på, funderer og grubler og jubler av fryd.
Og inni ene pakka var det ei ny pakke….med navnet mitt utenpå.
Det er stas. Da føler man seg satt pris på.
Det var denne boken. Første i en serie. Fiksjon, men basert på en virkelig historie om Anker-familien.
Karen Ankers modige valg
I det ærverdige Paleet ved Christianias havn lever Karen Anker i sus og dus. Både huset og Karen utgjør et kraftsentrum for byens øverste elite. Men i det ektemannen dør brått, snus Karens liv på hodet. Ansvaret for familiens handelshus er med ett hennes. Tynget av sorg, er hun nødt til å holde hodet kaldt og handle raskt – for som kvinne, har hun en hard kamp mot byens maktmenn i vente.
Karen er desperat etter å få de egenrådige eldstesønnene hjem fra deres dannelsesreise i Europa. Så lenge de glimrer med sitt fravær, er hun nødt til å manøvrere hardt i et hensynsløst intrigespill. En handlekraftig kammerpike kan muligens komme til nytte – hvis hun er til å stole på. Om planene mislykkes, vil alt familien har bygget opp falle i grus.
Og så en jeg har gledet meg ekstra til,
Ny roman av Elisabeth Strout, en av mine desidert på topp, forfattere.
Og en ny i serien til Julie Hastrup.
Det er ett av sommerens mål, å bli ajour med den serien.
Jeg har med denne, tre jeg skal lese.
Jeg prøver innimellom å være ryddig men egentlig elsker jeg å ha bordet fullt av bøker.
Gubben fyker jo hit og dit.
I går var han i Ålesund for å sertifisere en kran.
Og over helga skal han tilbake i Veidekke, uvisst hvor lenge.
Og jeg koser meg hjemme med mine oppgaver, så jeg har ikke noe imot at han er ute og flyr.
Mandag var det restemiddag.
Ris fra tunfisksalat fredag og and fra søndag.
Og diverse grønnsaksrester fra dietten.
Puttet i litt spicy pølse også.
Jeg er god på, ta hva du har, mat.
Rød ris er veldig godt og sunt, bra for kolesterolet.
Med fettet fra anda og en skvett fløte, nydelig mat.
En irsk doktor er en sjarmerende, varm og nostalgisk roman for alle som elsker gode historier om mennesker man skulle ønske fantes i virkeligheten.
Velkommen til Ballybucklebo – en liten landsby med stort hjerte.
Da den unge legen Barry Laverty kommer til Nord-Irland for sin første jobb, møter han ikke bare en krevende praksis – men også en fargerik landsby full av varme, små intriger og uventede utfordringer. Under veiledning av den erfarne og svært egenrådige doktor Fingal Flahertie O’Reilly lærer Barry at medisin handler like mye om mennesker, latter og omtanke som om resepter og diagnoser.
Gjennom hverdagsdrama, humoristiske møter og rørende øyeblikk trer et levende bilde av et lokalsamfunn fram – der vennskap, lojalitet og livsglede står sterkt, selv når verden rundt er i endring.
Garrett Carr, Gutten fra havet
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Denne håper jeg å få lest ut i dag. En fin roman om et lite samfunn. Tilfeldigvis to bøker fra Irland etterhverandre.
Gutten fra havet
Fra omslaget:Garrett Carrs Gutten fra havet er en gripende roman om tilhørighet, familie og rivalisering. Fortellingen om det mystiske guttebarnet som blir funnet på stranden i en liten irsk fiskerlandsby har vakt internasjonal begeistring og tatt lesere og kritikere med storm.
I 1973, på Irlands forblåste vestkyst, blir en baby funnet forlatt på stranden. Fiskeren Ambrose Bonnar tar gutten til seg og gir ham navnet Brendan. Avgjørelsen setter familien på prøve, ikke minst sønnen Declan, som ser mørkt på den nye lillebrorens ankomst. Den vesle byen følger fascinert med mens gutten vokser opp til å bli en underlig, men karismatisk ung mann. Gutten fra haveter en roman som spenner over to tiår, om en rastløs gutt på leting etter sin plass i verden, og om en familie som kjemper for å holde sammen gjennom store omveltninger. Med varme, klokskap og humor tegner Garrett Carr et levende portrett av et lite kystsamfunn i møte med en verden i rask endring. Guttens gåtefulle opphav driver uunngåelig byens innbyggere mot en overraskende og stormfull skjebne. Gutten fra havet er både dypt berørende og vilt morsom, en mesterlig fortalt historie fra en stor, ny stemme i irsk litteratur.
Agnes Matre, Fartsblind
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg bytter litt på og leser krim innimellom og Fartsblind er fengende.
Ajour er jeg også med Matres krimbøker, så derfor må jeg også få lest den nyeste, Fartsblind.
Fra omslaget: Det er forsommer i Hardanger. En ung kvinne blir funnet drept i skogen overfor fergekaien i idylliske Tørvikbygd. Åstedet er merkelig rent for blod og andre spor, og det er åpenbart at hun er plassert der. Hardanger er på denne tiden av året oversvømt av turister på gjennomreise, og det haster med å få kartlagt mylderet av mulige gjerningsmenn. Da politiet får mistanke om at offeret er en ung prostituert kvinne fra Ukraina, snakkes det om henleggelse. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og det lokale mannskapet hans blir mer eller mindre stående alene om å ønske rettferdighet for den unge kvinnen. Etterforskningen peker mot menneskehandel og prostitusjonsringer, mot rike finansfolk og ukjente bakmenn.
Så rettes søkelyset mot en fjorten år gammel norsk gutt fra området.
Ulrika Lagerlöf, Underskogen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Fin serie og tankevekkende også. Hva skjer hvis vi ukritisk hogger ned trærne.
Denne leser jeg nå på senga. 100 sier lest, veldig bra. Tankevekkende også.
Fra omslaget:
Året er 1949 når Siv på nytt drar på arbeid i skogshoggerkoien i de dype skogene i Västerbotten. Livet som husmor var ensomt, og i koia blir hun venn med Märta, en ung kokke som hun skal lære opp. Men Sivs hemmeligheter blir etter hvert tydeligere og truer med å forandre alt – for både Siv og familien hennes.
I nåtidens Djupsele kjemper Eva med tenåringssønnen, Vilgot, Hans engasjement for skogen bringer dem på kollisjonskurs. Midt i konflikter om avvirkning av skog og en truet kulturarv, finner Eva svar på hvordan hennes egen historie er knyttet sammen med skogens tidløse kraft.
Dette er bok to i serien Tømmerfolk, hvor kvinnene står i sentrum av fortellingen om den svenske skogens historie og de konfliktene som omgir den.
Nå setter vi kursen mot Hongkong, Taiwan og Japan.
Det er så merkelig dette med å være på reise langt hjemmefra. Da lever man i øyeblikket, er i eventyret og opplevelsene og alt hjemmefra er så langt borte. Så kommer man hjem og etter få dager er reisen på et vis blitt borte, som om det ikke har eksistert, annet enn i en drøm. Et tilbakeblikk på bilder er derfor fint, for da er det som om hjernen våkner opp og tar oss tilbake dit vi var.
På vei inn til Hongkong.
Opprinnelig skulle vi også to steder i Vietnam, men den ene havna ble stengt.
Da gjorde de om turen slik at vi heller fikk to hele dager i Hongkong og det er jeg glad for.
Første dagen dro vi på lang tur, til Macau, tidligere portugisisk koloni. Jeg leste om Macau
Macau er kinesisk men de har eget styre og når Macau ble overlevert i 1999, ble det satt en regel om at ingenting skulle endres før det var gått 50 år.
De som bor der lever av turisme og casinoer.
Macau er større enn Las Vegas når det gjelder casinoer.
Det var en litt dum dag vi var der, for det var søndag og fullstendig oversvømmet av mennesker. Kunne tenkt meg å rusle i gatene, se på folk, spise lokalprodusert mat, men vi fosset igjennom folkemengden. Vi hadde lite alenetid og det var lang reise med buss og båt.
Allerede på vei til kai, aner vi konturene av rikmannsliv.
Den portugisiske delen av byen er fortsatt intakt. Med trange gater og gamle hus. Innbyggerne er redd for at det vil forsvinne når kineserne tar over styret.
Her har bussen parkert mens vi går av og køen og tutingen øker på der de bak ikke kommer seg frem.
Her haster vi av gårde uten tid til å stoppe så her skulle vi nok hatt en dag på.egenhånd.
Guiden er langt der fremme med skiltet sitt og vi haster etter så godt vi kan.
Jeg nådde ikke en gang å få tatt bilder av husfasader slik jeg liker.
Vi hadde 15 minutt egentid og da fant jeg en mur og satt og betraktet folk. Det var mengder av unge mennesker og jeg synes det var gøy å se hva de hadde på seg, blant annet unge jenter i digre sko og gutta i vide korte jakker og vide, store bukser.
Så skulle vi hit opp på lunsj og her fikk vi en fordel av å være i en gruppe. Man går foran i køen.
Kunne ikke klage på utsikten.
Etter lunsj skulle vi på casino.
Etter å passert brua til casinoområdet var det ikke vanskelig å forstå at her er det pengene som rår.
Det var gull overalt.
Vanvittige bygninger.
Her er det kopier av både London, Paris og Venezia blant annet.
Det hadde nok vært fantastisk å se dette om kvelden, men som i Singapore og etter hvert i Hongkong, blir det ikke lysshow på oss. Vi får klare oss med å lete det opp på YouTube på den nye 65 tommeren på veggen på stua,
Og hva gjorde vi på casino? Jo vi fant oss ett ledig bord i et hjørne på Starbucks, rett inn på WiFi og tok en pause fra omgivelsene.
Hjemme igjen på sunset bar, nådde vi akkurat å hive i oss litt mat fra bufféen før lysshowet skulle starte klokka 20.00, men vi lå på feil sted så vi fikk ikke med oss stort her heller.
Dagen etter var vi klar for ny tur. Highlights Hongkong.
Det ble en helt fantastisk opplevelse. Først skal vi på fjelltur.
Her fikk vi se alle typer båter, fra bittesmå til gamle frakteskip og fiskebåter til nye luksusbåter.
Men mest av alt store høye hus i alle varianter.
Neste overraskelse var at kun noen minutter utenfor storbyen, ventet denne idyllen.
Her kunne vi vandret i gatene med små butikker. Men igjen fant vi oss en kafé og tok en pause. Ja sånn er det. Vi trenger å trekke oss tilbake innimellom. Selv om det kunne vært mye moro å se.
To opplevelsesrike dager i storbyen Hongkong er over og vi vinket farvel, mens vi sitter i restauranten og spiser middag.
Etter en dag i sjøen kommer vi til Taiwan.
Her er det ikke så luksuriøs utsikt.
Og kontraster er nok det uttrykket som illustrerer Asia-turen mest.
Det å se forskjellene fra land til land.
I storbyene Singapore, Hongkong og Tokyo var e-sigaretter helt forbudt. Røyking tillatt kun i røyke-rom ute i gatene. I noen land røkte de overalt, mens de kjørte trailer med røykhånda ut vinduet, på motorsykkelen mens de i tillegg tastet på mobil. Noen steder hadde de hjelm til mobilen, men ikke til barna.
Jeg kunne hatt et helt innlegg og kanskje skal jeg ha det, om trafikk.
Toilett var et annet tema jeg syntes det var gøy å observere. Ser ikke fristende ut dette? Bra man greier å bøye seg ned. Heldigvis fant vi ut at de fleste steder var det et handikap toilett og det var som det vi er vant til.
Men Taiwan ble en koselig tur. Jeg likte atmosfæren her.
Skulle ønsket meg mer energi så jeg kunne utforsket byen der skipet lå, Keelung, men som alltid er jeg sliten når turen er over og trenger komme meg på lugaren for å hvile. Sånn er det bare. Jeg kan ikke få alt, jeg må være glad for det jeg får med meg.
I dag var jeg spent på turen for jeg visste at det ventet flere hundre trappetrinn.
Trappene gikk fint og vi startet med å gå på tehus. Te er veldig viktig her.
Her kunne jeg blitt i timevis og vi hadde egentid, men jeg var redd jeg fikk problemer med trappene ned igjen så jeg turte ikke nytte tiden ut. Men stolt av å ha gått 250 trinn opp.
Kjempemoro å gå i gatene her og se hvordan de forberedte dagens salg av mat. Det var boder på rekke og rad.
Så kjørte vi til et utsiktspunkt som de kalte snuten på katten. Her var det også utrolig gøy å se. En liten fiskelandsby. Mye krabbefiske her.
Vakker utsikt tilbake til skipet vårt.
Og koselig by vi er i, som jeg hadde ønsket å utforske.
Men vi har jo flere byer å utforske. Nå har vi kommet til Nagasaki, Japan.
Som vi husker var en av byene som ble ødelagt av atombombe, noe som preger byen fortsatt.
Det var en veldig stille by, lite folk og aktivitet men men svært vennlige mennesker som smiler, vinker og bukker.
Vi blir tatt med til fredsparken der det er mange monumenter donert av ulike land.
Og vi går på museum. Området som ble berørt av bomben
Det var rart å stå akkurat der den falt.
Og å se under jorden.
Det er kaldt i Japan enda og v var nok der litt for tidlig på året. Blomstringen hadde ikke startet enda.
Men det er sol så vi er heldige med været.
Også her er vi oppe i høyden.
Her får vi lunsj, japansk stil og det er jo en helt annen måte å spise på, enn vi er vant til.
Litt lavere bord og stoler også.
Her ble vi også tatt med til en hage. Men mest av alt var det en upersonlig salgsarena, synes vi.
Men når vi skulle dra var det masse folk på kaia som vinket. Det var jo koselig. Musikk-korps var det også.
Transport var et tema til kontraster under reisen og bittesmå biler var veldig karekteristk for Japan, nye men små biler.
Guiden fortalte at de måtte ha parkeringsplass til bilen før de fikk kjøre opp til sertifikat og et førerkort kostet mellom 20 og 30 tusen.
Så er vi kommet til siste stopp, Tokyo.
Cruiseselskapet har booket om flyreisen vår. Nå er det ikke lenger Emiratene via Dubai, samme dag, men i stedet ei natt på Hilton Tokyo Narita airport og KLM vis Amsterdam. Og vi drar på utflukt i Tokyo. Det var også helt fantastisk gøy.
Store hus og mange hus. Jeg har aldri mitt liv sett så mange hus.
Og om tre måneder er solen tilbake og jeg er i Asia.
I dag moret jeg meg med å bestille utflukter til cruiset i oktober 2027. Bare 650 dager igjen.
Det var det når vi bestilte Asia cruiset også, nå er det 90.
Men jeg fikk ikke bestilt, for jeg hadde delbetalt februarturen med kredittkortet, så grensen var oversteget.
Jeg har betalt inn igjen, men det går jo et par dager.
Delbetaler, sparer poeng til hotell hos Strawberry.
Det var nemlig black Friday tilbud.
Og jeg har lært at det er aldri for tidlig å bestille utflukter, for de blir dyrere og de blir utsolgt.
Det samme med å bestille cruise, prisene går opp når det nærmer seg.
Det er ikke denne type turer vi er så glad i, men på disse stillehavsøyene er det ikke så mye annet å by på enn dans og tradisjoner, men vi må jo se noe, for det blir ikke flere turer.
Det er once in a lifetime tur dette, fra Vancouver til Sydney.
Så vi får se om det blir bestilt nå eller om vi venter til neste black Friday.
Jeg fikk oppgradert drikkepakke og WiFi til 30% rabatt, det er jo noe det også.
Drikke er innmari dyrt om bord og uten drikkepakke blir jeg gjerrig og sparsom og det er ikke så kos.
Derfor har vi alltid med det, selv om det koster mye.
Neimen, se her, nå skjer det noe.
Nå har snøen kommet og da kom nok fylkeskommunen på at de hadde en vei å reparere.
Og så kom gravemaskinen.
Blir spennende å se hva de gjør.
Midlertidig løsning kanskje?
I dag har jeg hatt besøk og jeg har lest.
Jeg holder på med denne.
Denne venter på omtale.
Det gjør denne også.
Denne begynner jeg på i kveld.
Denne har jeg begynt på.
Tulip snitzel med ost og skinke.
Sunn kost? Nei, men godt i blant.
I morgen må jeg pakke og til middag blir det fiskeboller.
Jeg var derfor veldig spent på denne nye romanen til Cattaneo.
Når jeg begynte tenkte jeg, å nei, enda en av disse moderne samtidsromanene som handler om folks hverdagsliv. Jeg er nemlig ikke så god på det.
Men så forstår jeg at vi bare skal få noen sider, for å bli kjent med personene i historien.
Vi får høre om en sterk og dessverre ganske så realistisk og dramatisk hendelse, som snur opp ned på livet til ei ung jente. Fra den ene dagen til den andre er livet endret. Det er ikke bare fest og moro lenger,
Vi får også følge de pårørende. Det er nemlig heller ikke enkelt. Når den du er glad i som venn, søster, datter, opplever at livet rakner og ingenting blir det samme noe mer. Vi vil jo så gjerne hjelpe men kanskje vil vedkommende ikke ha hjelp, vi når ikke frem, vi føler oss hjelpesløse.
Slik er det uansett hvilke traumatiske hendelser vi blir utsatt for i livet. Hvordan takler vi det? Hvordan møter vi hverandre etterpå?
En sterk bok som bør leses av både unge og voksne. Litt haltende start, men det tar seg opp utover i historien og ha et lommetørkle klart for det kommer nok en tåre.
Fra omslaget:
Alexandra ligner ikke seg selv der hun står krumbøyd og kaster opp i hekken utenfor en bygård langs Unnis faste morgenrute.
Unni kjenner likevel igjen det hun ser, hun vet hvordan et helt vanlig liv ser ut når det nettopp har gått i stykker.
Stemmen igjen, spør om jeg trenger hjelp, jeg tror jeg gjør det, men til hva? Hva kan jeg si, hva kan jeg gjøre? Det er nesten sommer, det er lyst ute, hva er klokken? Nå kjenner jeg at det er kaldt, eller kaldere. Jeg har ikke jakken på. Jeg prøver å se den for meg et eller annet sted, over en stol, på gulvet, jeg vet ikke.
Jeg vet bare at uten jakken dør jeg
På dagtid leser jeg:
Marianne Cederwall, Mord på øya
Leseeksemplar fra Pangolin forlag
Første i en serie. Dette er også type mysterikrim. Gis ut i pocket, noe jeg liker svært godt.
Ferdig lest, omtale kommer. Bra bok for meg.
Fra omslaget:Anki Karlsson flytter til Gotland etter nylig å ha blitt enke. Hun oppfyller en gammel drøm ved å kjøpe to islandske hester for å nyte den vakre naturen og starte et nytt kapittel i livet.
Men idyllen sprekker før hun knapt har pakket ut. Noen vandaliserer den lokale kirken, en hest blir forgiftet i Ankis stall, og da en kvinne blir funnet død i hagen hennes, rettes mistanken mot Anki selv.
Fast bestemt på å finne ut hvem som truer freden i den ellers rolige småbyen, slår hun seg sammen med den pensjonerte etterforskeren Tryggve. De er et umake par, men Anki viser seg å ha et skarpt blikk for etterforskning. Ingen av dem aner imidlertid hvor farlig saken skal bli. For hvem i den lille, sjarmerende landsbyen har egentlig et motiv for å drepe?
Mord på øya er første bok i Marianne Cedervalls serie om Karlsson & Fridman.
På senga har jeg lest og likt svært godt, omtale kommer her også.
Ulrika Lagerlöf, Moltemyra
Leseeksemplar fra Aschehoug
Serier er det også blitt utrolig mange av for tiden. Dette er en jeg gleder meg veldig til å begynne på. Det kribler i fingrene mine slik bare en bokelsker kan forstå.
Fra omslaget:
1938: 17 år gamle Siv har fått jobb som kokke, Västerbotten nord i Sverige. Langt der inne i skogen, i bitende kulde skal hun holde rent og lage mat til ti tømmerhoggere som bor sammen i en koie. En dag kommer det en fremmed mann til koia, en som vekker helt nye følelser hos henne.
2022 Eva jobber i et skogselskap Uppsala. De har et prosjekt i Västerbotten, hvor det skal hogges et nytt område med skog. Men det protesteres mot prosjektet. Konflikten eskalerer og Eva drar for å møte media, miljøaktivister og representanter for samebyen, men i sporene av konflikten finner hun også ledetråder til sin egen slektshistorie.
Dette er den første delen i serien “Tømmerfolk”
Nå leser jeg på dagtid:
Parly Stallvik, Angst- Mordene i Notting Hill
Leseeksemplar fra forfatteren
Nå er det veldig mange som gir ut underholdningskrim, kosekrim, mysteriekrim, eller hva man kan kalle det. Krim ala Agatha Christie.
Jeg liker denne typen bøker, men det skal være litt action og litt lun humor, så får vi se om denne serien faller i smak.
Fra omslaget:
En vårdag i Notting Hill, London, gjør prominente gjester seg klare til åpningen av en Munch-utstilling ved Kensington Museum of Arts. Idet dørene åpnes, gjøres et makabert funn. Et menneskehode er plassert på en pidestall midt i rommet der Edvard Munchs mest kjente verker henger utstilt. Hodet er deformert og ligner figuren malt av Munch i et av hans mest kjente verk – Skrik – som henger på veggen ved siden av.
Blant gjestene er Richard C. Voss, en norskættet privatdetektiv og Munch-entusiast. Sammen med The Metropolitan Police begynner Voss å nøste opp i mordgåten, men oppdager raskt at mye er galt. Både museets nattevakt og Munch-maleriet Madonnahar forsvunnet i løpet av natten. Snart trekkes også paralleller til det dramatiske tyveriet av Skrik og Madonna ved Munchmuseet i Oslo tjue år tidligere.
En intens jakt på en morder og kunsttyv starter gjennom Londons gater og blant byens overklasse. Men den iskalde morderen er på ingen måte ferdig. Stadig flere personer i Voss’ omgangskrets trekkes inn i saken, og tiden er i ferd med å renne ut – men for hvem?
På senga leser jeg denne:
Anne Louise Morseth, En lykkelig slutt
Leseeksemplar fra Aschehoug
Det er mange som har jobb som forlagsredaktører som gir ut bøker for tiden, Morseth er en av de.
Hun har jobbet i Gyldendal men har nå tatt steget og blitt forfatter i tillegg til at hun holder skrivekurs, og det ryktes at hun er veldig dyktig.
Boken er blitt litt av en sensasjon siden den er solgt til fem land allerede før den er utgitt.
Jeg gleder meg, selv om jeg er litt nervøs for om romantikkallergien min slår ut, men jeg hører fra de som har lest den at det er fornøyelig lesestoff og jeg er grusomt nysgjerrig så den vil nok bli prioritert.
Morseth er en av forfatterne som kommer på feelgood ved fontenen nå 3. juni og dit skal jeg.
Den fikk nettopp terningkast 5 både i vg, Dagbladet og Klassekampen, noe som er svært bra siden det er kategori Romance, ikke akkurat det som oftest får høye terningkast i avisene.
Karo Løwe har alltid trodd på en lykkelig slutt. Det var før hun møtte Love Sandström.
Karo har alltid vært en håpløs romantiker, og nå skriver hun søtladne ungdomsbøker med lykkelig slutt. Love Sandström er en litterær verdensstjerne kjent for dystre og dyptpløyende romaner.
Etter en karaokekatastrofe på bokmessen i Gøteborg går Karo viralt, og dermed får det anerkjente forlaget Borregaard får den geniale idéen om å sette Løwe og Love sammen for å skrive en kjærlighetsroman. Å kombinere det beste av to verdener = internasjonal salgssuksess, eller hva?
Pengene frister, det samme gjør prestisjen. Men hvordan skal Karo kunne samarbeide med en mann som tror at kjærlighet er en illusjon?
