Det er så tåpelig at jeg blir flau over å tenke på det

 

I det jeg gikk ut fra dusjen i dag, så jeg meg selv i speilet.

Jeg så den digre magen min, som jeg har slike komplekser for.

Plutselig tenkte jeg, hva er det du driver med.

Det er bare så tåpelig at jeg blir flau over å tenke på det.

Hvilken betydning har den magen min for resten av verden?

Den er simpelthen fullstendig betydningsløs.

zero betydning for alle og en, i hele verden.

Så hvorfor i all verden gidder jeg å bruke så mye negativ energi på den.

Hva skal det være godt for?

Ikke gagner det mine medmennesker og ikke gagner det meg.

Jeg spiser sunt nok, det er det som er viktig.

Så får den bare henge der og slenge.

 

Jeg har jo jobbet ganske iherdig dette året med å prøve å bli mer glad i den jeg er.

Som vi alle vet, så er det lett å si, men tar tid å mestre.

Det å venne seg til å se bilde og film av seg selv, begynner å hjelpe, jeg er blitt flinkere.

I det jeg fikk denne åpenbaringen i dag, tror jeg mye slapp taket.

For er det vits i å bruke negativ energi på noe som er helt uten betydning.

Det er så mye annet som er viktig.

 

Livet er viktig.

Det å få nye, blanke ark å fylle.

Jeg har venner som er alvorlig syke.

Familie og venner, som går bort altfor tidlig.

Og så skal jeg sitte å synes synd i meg selv, fordi jeg er overvektig.

Nei, jeg kjenner jeg blir veldig flau.

Nå må jeg skjerpe meg.

Jeg er den jeg er, det får være bra nok.

Og jeg lever og har et godt liv.

Det er hva som har betydning.

Det er hva jeg skal ha fokus på.

Heldige meg.

I dag

 

Det vi hadde sammen, var solid, godt og trygt

 

Ord fra den andre siden. Å skrive ord fra noen som har gått bort uten å vite noen ting, er ikke enkelt. Det er lettere når man får bekreftelser underveis, at man er på riktig vei. Men det jeg vil vite er, hvilken relasjon man har til vedkommende og når denne gikk bort. Dette for å ha litt holdepunkt før jeg begynner å skrive. Heldigvis stemte ordene ganske bra. Hvis du ønsker å få tatt ned ord fra noen, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178

 

Det vi hadde sammen, var solid, godt og trygt

Vi var sammensveiset

Vi behøvde ikke de store ordene

Ofte kunne vi bare være stille sammen

Noen ganger var det som om en av oss sa noe av en setning og den andre fullførte den

Jeg er ikke en mann som snakker så mye

Jeg har ikke alle de store, flotte ordene som noen strør rundt seg med

Jeg var rolig og sindig og måtte ha tid til å tenke hvis noe skulle bestemmes

Jeg var ikke så glad i raske beslutninger og store endringer

Jeg ville helst ha det akkurat som det var

Selv om vi ikke var helt like der, ble det likevel sjelden konflikter

Du kunne nok riste irritert på hodet og si noen ord i frustrasjon, men du visste at meg fikk du ikke endret

Jeg var bare den jeg var og jeg følte vi hadde det godt

 

Kanskje var det når det var tøffe tak at jeg skulle vært mer tilstede

Jeg lukket meg nok mye inne i meg selv når du hadde behov for å prate

Jeg er ikke noe god med sorg og smerte

Jeg har ikke ordene for de følelsene, da tiet jeg heller

Det hendte jeg gikk ut når jeg manglet ord

Det var som om følelsene satt fast inni meg

Det er nok også noe som var innlært fra barnsben av

Man skulle ikke fly rundt og grine eller snakke om ting, man skulle tie og fortsette som før

Jeg visste at det var ikke slik du ønsket det, men jeg greide ikke gjøre noe med det

Det satt som en propp inni meg og jeg stod fast i den

Det beklager jeg men jeg vet at du forstod

Du visste at jeg var ikke slik fordi jeg ønsket det

Du var tålmodig med meg, det var du virkelig

 

Vi hadde våre sorger vi måtte igjennom

Slik er nå engang livet for de fleste

Det var en periode hvor alt var så vondt at jeg visste ikke hvordan vi skulle greie å komme oss gjennom det

Men vi gjorde det, selv om det tok tid

Det var som om vi var endret etter det

Det var som om vi ble enda mer trygge sammen

Som om vi visste at bare vi stod sammen, så ville det gå bra

Men at det var tunge tak, ja det var det så sannelig

 

Du var alltid så glad i å ha det fint rundt deg

Du stullet og slelte og pyntet opp mens du nynnet for deg selv

Selv hadde jeg nok vansker med å se det

Om det var nye gardiner eller farger kommet i stuen, så gikk det meg hus forbi

Mye av det skapte du selv, du er jo svært kreativ når du tillater deg det

Kanskje er det noe jeg ønsker for deg at du skal bruke mer

Nå har du mulighet til det, så hvorfor ikke

Så kan jeg love deg å legge merke til det

Kanskje kan du tenke litt ekstra på meg da, så skal jeg prøve å gi meg til kjenne

Når du ser gardinene røre på seg uten at noen er der, da er det nok meg

 

Vi visste hvilken vei det bar men vi snakket egentlig ikke om det heller

Men vi visste at vi hadde ikke noe uforlikt

Det var en indre fred inni oss

Tryggheten i at det var oss to som hørte sammen

Jeg stryker deg over kinnet av og til, det vet jeg at du merker, for du tar hånda opp litt forundret

Jeg er takknemlig for det vi hadde sammen, det skal du vite

Jeg vet jeg skulle sagt det da, men det gjorde jeg ikke

Nå går du videre uten meg og du greier det fint

Du greier deg mye bedre enn du hadde trodd selv

Du har funnet en indre styrke og har mer tro på deg selv

Når du mestrer ting som jeg før gjorde, klapper jeg i hendene for deg

Jeg later som jeg ikke ser hvor frustrert du blir i det det står på og du ikke får til, men så blir det i orden og du blir stolt og fornøyd

Du er ikke noe glad i å spørre om hjelp men det vet du er bare tull

Husk du sa det til meg, når jeg hadde utfordringer, at jeg måtte be om hjelp

Nå er det din tur, så kom over den terskelen for du har mange å spørre som gjerne gir deg en hjelpende hånd

Prøv også å komme deg litt mer ut, vær litt mer sosial for det vil gjøre deg godt

Jeg vil gjerne takke deg for alle årene vi hadde sammen

Jeg er der når du tenker på meg, det vet jeg at du vet

Takk for alt du var for meg, i all evighet

 

 

Vi tror vi er så smarte og vet alt, men vi gjør ikke det

 

Jeg leste artikkelen  “blir du holdt tilbake av tankene dine”

http://www.zuna.no/2010/09/01/blir-du-holdt-tilbake-av-tankene-dine/

Det er nemlig det vi blir

Vi tror vi er så smarte og vet alt, men vi gjør ikke det

Bak våre handlinger ligger gamle tankemønstre som styrer oss

Vårt eget hode lurer oss trill rundt og vi ser det ikke

Før vi er villig til å gjøre noe med det, kommer vi ikke lenger

Vi spenner ben under oss selv og vi aner det ikke

Tanker har mye sterkere kraft enn vi er klar over

Underbevisstheten jobber mot oss uten at vi ser det selv

I sosiale medier som facebook ser vi det ofte tydelig

Mange ser ikke hvordan de selv er

Ja, jeg er ikke noe ekspert, eller har fagkompetanse, jeg ser bare med hjertet mitt

Ofte legger vi ut om hva vi ikke liker med andre mennesker

Vi ser ikke at vi selv er likedan

Jeg er slett ikke noe unntak

Jeg oppdager stadig gjemte tankemønstre i meg selv

Ikke liker jeg det jeg finner heller, for det er ikke bestandig noe hyggelig

 

Vi er mennesker

Vi har en personlighet og et ego

Egoet er en del av det å være menneske

Jeg har ikke noe tro på at jeg, mens jeg er i live, kun skal ha snille og fromme tanker

Jeg vil likevel prøve å endre de tankemønstre som holder meg tilbake

For de finnes

Jeg har lært mye av dem i den tiden jeg har vært hjemme med “blir frisk” prosjektet mitt

En av de tankene som har holdt meg igjen er redselen for endring

I barndommen ble livet mitt snudd opp ned i løpet av et øyeblikk, og det setter spor

Jeg har derfor vært redd for endring, selv om det er til det bedre

Hvorfor

Tankemønsteret inni meg forteller meg at all endring gjør vondt,

Derfor holder jeg tilbake uten å vite om det

Det skiller ikke mellom gode og dårlige endringer, det tror all endring fører negative følelser med seg

Det vil du ikke ha, så da stritter du imot

Først når du gjør oppdagelsen, kan du jobbe med å snu det mønsteret

 

Et annet tankemønster som holder meg tilbake er.

“Du må ikke glede deg til noe, da blir du så skuffet når du finner ut at det ikke blir noe av.”

Det er et gammelt innlært mønster fra min kjære mor

Ok, da har jeg lært meg det i oppveksten

Gled deg ikke til noe, ha ikke tro på at noe blir, for da blir du skuffet

Jeg vil jo ikke bli skuffet, vil jeg vel

Nei, derfor holder jeg igjen

På denne måten spolerer vi vår egen fremgang og utvikling og lykke i livet

Å komme frem til disse mønstrene, er ingen enkel sak

Det er ikke noe hokus pokus og så ser vi dem

Disse to jeg nevnte her, har jeg brukt flere måneder på å oppdage

Meditasjon er for meg et veldig godt hjelpemiddel

Stillhet er et annet

Stillhet og ro

Det må være så rolig at man hører når svarene kommer

Plutselig bare daler de ned i hodet ditt og du vet at dette stemmer

Det er en flott sak og en litt kjedelig sak, for æsj, stemmer dette da

Gjør jeg det selv liksom, da har jeg jo ingen å skylde på

Ja, jeg skal ikke ha noe skyldfølelse, dette er naturlige innlærte prosesser som ligger der fra barndommen

Ikke noe jeg har lagt der med vilje liksom

Oppdagelser kan og komme i samtaler med venner, i en bok, i en film, osv

Første steget er at vi har lyst til å oppdage dem

At du har lyst til å finne ut hvordan du er sammensatt

Hva er det som styrer deg

Røyking er et fint eksempetl

Mange har lyst til å slutte men klarer det ikke

De prøver igjan og igjen

Selv sluttet jeg 176 ganger før jeg greide det

Det er et fint forskningstudie

Hvorfor greier jeg det ikke, hvorfor er det røyken som bestemmer og ikke meg

Jeg synes det er spennende å jobbe sånn med meg selv

Jeg har forståelse for at ikke alle gidder å drive på sånn

For meg er det rett og slett spennende

I dag

 

Her er et lite utdrag fra artikkelen

Vi ønsker alle å være lykkelige og ha et godt liv. Men mange er fanget av måter å tenke på som gjør dem nesten konstant misfornøyd. Hovedårsaken til at mange ikke greier å skape en forandring i livet sitt eller oppnå sine mål er nettopp det: begrensende tankemønster.

Vi har alle måter å tenke om oss selv, andre mennesker og verden rundt oss på. Disse fungerer som filter for hvordan vi opplever og tolker ulike situasjoner. Det er derfor de samme situasjonene erfares forskjellig fra person til person. En situasjon som du opplever som morsom, kan oppleves som dypt deprimerende av et menneske med et annet tankemønster (f.eks en flause!)

Hvis du ikke er villig til å gå inn for å forandre dine tankemønster, er det lite sannsynlig at du vil oppleve noen særlig forandring i livet ditt. Som jeg nevnte i artikkelen ?Vil du være lykkelig?? skyldes 40 % av din opplevelse av hvor lykkelig du er intensjonell aktivitet ? det vil si dine tankemønster, handlinger og vaner. 50 % tilskrives dine gener, og disse får du vanskelig gjort noe med.

Her er noen eksempler på tankemønster som kan føre til at du stadig møter veggen:

– Jeg er ikke bra nok
? Jeg er alltid uheldig
? Ingen liker meg
? Ingen kan noensinne forstå meg
? Rike mennesker er egoistiske
? Penger er roten til alt ondt
? Jeg kommer aldri til å finne noen som er glad i meg
? Alle menn/kvinner er onde og vil bare såre meg
? Jeg kommer aldri til å greie å lære dette
? Jeg kommer aldri til å få en jobb jeg liker
? Jeg kommer til å mislykkes uansett
? Jeg er for svak til å forandre meg
? Life?s a bitch and then you die

Vil du lese hele, følg denne linken.

http://www.zuna.no/2010/09/01/blir-du-holdt-tilbake-av-tankene-dine/

Vil du følge meg på facebook er adressen: https://www.facebook.com/Lillasjel

Et hav av tårer

 

Jeg vil gråte en tåre

Nei en er ikke nok

Jeg vil gråte mange tårer

En hel elv av tårer

Til sammen danner de et stort hav

Et hav av salte tårer

Av mine og av dine

En tåre for alle vonde ord

Og så en for alle vonde handlinger

Alle traumer, sorger, smerter, skuffelse, svik

Alt det vi bærer på

Sår som aldri gror uten at vi pleier dem og gir slipp

Ofte er de så usynlige

Vi har gjemt de så godt at vi ikke husker de bevisst

Bare kroppen vår husker

Vi glatter over, vi smiler og ler

Vi har det bare fint, det går så bra

Men gråten i hjertet den gjemmer vi

Vi gjemmer den for andre

Vi gjemmer den for oss selv

Ta maska på, vis frem den fineste fasaden

La ingen få se det vi bærer på

Alle våre hemmeligheter de gjemmer vi på

Ikke kom meg for nære, du får ikke se

Du får ikke se alt jeg bærer på

Jeg tror det går over helt av seg selv

Mine såre gror uten at noen blåser på

Jeg er flink, jeg er sterk, dette greier jeg

Ser dere ikke hvor flink jeg er

Jeg gråter en tåre for meg og for deg

Kom kjære venn, så skal jeg være den som blåser på

I dag

 

Øyeblikk

 

Det er øyeblikk av tilfredshet

De kunne man ønsket å få pakket inn

Glanset papir som den vakreste gave

Øyeblikk der man kjenner hvor godt man har det

En indre ro og glede

 

Øyeblikk der man tenker at akkurat nå er alt så fint

Ingen storm og uvær

Stille sjø og rolige farvann

Øyeblikk der hodet er tomt for bekymringer

Som om det en stakket stund er stengt for grublerier

Øyeblikk der kroppen ikke gjør nevneverdig notis av seg

Den bare er der uten å rope og skrike og protestere på alt du gjør

Øyeblikk der den lar være å sparke beina under deg

Den lar deg være i fred

 

De øyeblikkene av lykke

Bare være i seg selv og være tilfreds

Akkurat nå

Det er øyeblikk der man så gjerne vil utvide holdbarhetsdatoen

Best før men også god etter

Man vil strekke de ut som tyggegummi

Dra og dra for å se hvor langt man kan strekke den

Putte den inn igjen, tygge på den, blåse en stor boble, som sprekker midt i fjeset ditt, mens du fniser henrykt, før du trekker den ut igjen

Det er deilige øyeblikk

Akkurat da er man bare tilstede i nuet

Rolig i seg selv, kjenner hvor godt alt er

Vi vil det skal vare og vare og vare

Akkurat dette øyeblikket av lykke og tilfredshet

I dag

Når vi forløser, må vi også forstå

 

Denne generasjonen har nok startet en opprensking av tunge energier, samt forløsning av gamle traumer.

Husk at dette er noe jeg føler og tror.

Jeg sier ikke at jeg sitter på sannheten.

 

Vi begynner nå å forstå hvor mye våre opplevelser har å si for vår fysiske kropp.

Vi lagrer opplevelser.

Det rare er at vi kan ha glemt disse opplevelsene men kroppen vår husker de.

Enda rarere kanskje, er at vi vil tiltrekke oss flere av de samme opplevelsene, kun i annen innpakning.

Følte vi oss avvist som barn, vil vi gjerne føle oss avvist som voksen.

Ubevisst vil vi gå ut fra at vi ikke blir sett eller avvist og da vil de vi møter, reagere på våre energier og ubevisst svare på disse.

Tankemønstre og reaksjonsmønstre er innlært i hjernen vår og vi handler deretter helt automatisk.

Heldigvis begynner nå flere og flere å forstå at det er slik.

Det som har “satt seg” i kroppen av vonde opplevelser, kan skape sykdom.

Derfor er det viktig å se disse opplevelsene og la de gå.

 

En gang lå vi ni måneder i vår mors kropp.

Men vår mor hadde egg i livmoren, mens hun lå i sin mors kropp.

Slik er vi forbundet flere generasjoner tilbake.

I tillegg tror jeg vi arver noen av våre foreldres traumer.

De fleste av oss har nok oppdaget at vi gjentar noe fra foreldre eller besteforeldre, også ting vi ikke liker.

Jeg har selv observert tanker hos meg selv, som jeg ikke likte hos min mor og som jeg føler ikke er mitt.

Men nå vet vi dette og vi kan forløse.

Det gjør at vi kan sette neste generasjon fri.

Jobben har nok bare så vidt startet, det er nok ikke bare denne generasjonen som får jobbe.

 

Men så kommer jeg til det som er poenget mitt i dag.

Vi har så lett for å bære nag til generasjonene bak oss.

Vi føler de burde visst bedre, handlet annerledes.

Hvordan kunne de gjøre dette mot oss.

Vi river oss i håret av frustrasjon.

Det er da vi må huske og forstå at våre forfedre fikk ikke mulighet til å forløse.

Det var ikke snakk om sånne ting før i tiden.

Det var ingen forløsningsteknikker, psykologer, coacher og terapeuter.

De bar sine traumer, helst tiet de om det også.

Tenk på alt våre foreldre, besteforeldre, oldeforeldre opplevde.

De stod på fra morgen til kveld, helst under kummerlige forhold.

Dette må vi forstå og så må vi tilgi for de visste ikke bedre og de evnet ikke å gjøre noe med det.

De arvet jo igjen fra sine forfedre uten at de var klar over det.

Det påvirket deres liv og deres væremåte.

 

Dette er svært viktig å forstå når vi nå skal forløse det som har vært.

Tilgi det som har vært.

Å tilgi betyr ikke at du sier at det var ok, men det betyr at du sier, ok, dette hendte meg, men nå legger jeg det bak meg.

Ikke sier jeg at det er enkelt heller.

Bare det å få frem hva som ligger i ryggsekken vår, kan være vanskelig, men det tilbys mange verktøy i dag.

Teknikker som får oss til å huske hva vi har gjemt i underbevisstheten.

Ofte under healing, kommer det også opp bilder som sier noe om opplevelser som har satt seg i kroppen.

Så husk når du jobber med å rense bagasjen din, at du sender forløsning og healing, også til de som har båret før deg.

I dag

 

ps

Legger ved en øvelse

Klipp tråder både forover og bakover

 

 

Bøker lest august 2019, 15 bøker, pluss en fra juli

I disse månedsbloggene, har jeg bestandig med et nøytralt åpningsbilde. Dette bildet er lagd av Lady August, som er en mester i både digital kunst og egne streker. Ta en titt på siden hennes. Damen er unik og jeg er ikke betalt for å si det.

Se på alle detaljene på dette bildet, det er som om bøkene er virkelige hus og for oss bokelskere er de jo det. Å lese bøker gir oss jo et innblikk i folk liv over hele verden og i alle år bak i tid, det er fantastisk. Lenge leve boken. Boken som gir oss bilder i hodet, ikke på en skjerm foran oss.

https://www.facebook.com/ladyaugustsbutikk/

 

Først i august skal jeg ta med en bok som ble glemt i månedsoppsummeringen for juli. Av og til glemmer jeg å legge inn rett kategori når jeg blogger, Litteratur og da fanget jeg den ikke opp når jeg skulle oppsummere, men her kommer den.

 

Lucy Diamond, Strandkafeen

 

Strandkafeen er en lettlest underholdningsbok, for alle de som elsker dette.

Ja, litt forutsigbar, men koselig.

En fin sommerbok for de som liker lett feelgood.

For litt mer fyldige omtaler, men uten å røpe innhold, legger jeg ved link til  omtalene.

Lucy Diamond, Strandkafeen

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.

Evie Flynn har alltid vært familiens sorte får. En drømmer uten store ambisiøse planer. Helt ulik sine perfekte søstre med sine perfekte barn og perfekte familier. Evie bor i London sammen med kjæresten Matthew. Han er en ryddige og organisert mann som får hennes rot til å virke verre og hennes manglende planer til å framstå enda mer svevende. Evie har ikke funnet en jobb hun trives med, så hun driver omkring i en rekke meningsløse vikariater.

Så dør plutselig hennes kjære tante Jo. Til familiens store overraskelse er det Evie som arver strandkafeen hennes i Cornwall. Evie må bestemme seg. Er det dette hun vil? Drive kafé og flytte til Cornwall? Hva så med kjæresten Matthew? Og hva med Ed, den kjekke sjarmerende stamgjesten som åpenbart har mye å skjule.

 

I august lagde jeg meg en leseplan, noe som var fantastisk inspirerende. Hver gang jeg gikk forbi stabelen, kom ønsket om å lese, noe som førte til at jeg leste enda mer. Nå har jeg god tid, er hjemmeværende og voksne utflyttede barn, så jeg kan bestemme over min egen tid.

https://lillasjel.blogg.no/da-er-denne-lesemaneden-planlagt.html

Dette var så kjekt at jeg har lagd meg ny plan for september.

https://lillasjel.blogg.no/vi-avslutter-august-og-gjor-klar-for-september.html

Men nå over til augustbøkene, det blir et langt innlegg:

 

Sven Petter Næss, Den stille uke

Jeg har sett mange bra omtaler av debutboken til Sven Petter Næss og de er berettiget alle som en.

En kjempespennende og velskrevet krim med overraskende vendinger og en tvist på slutten, som gjorde meg litt lei meg. Nei da jeg røper ikke mer. Men de som liker spennende krim, uten makabre utbroderinger, de vil like denne, det er jeg sikker på.

Jeg håper neste er under planlegging for jeg vil ha mer.

 

 

Bilde og tekst under bildet har jeg hentet fra Aschehoug. Boken har jeg fått låne hos Romsdal Libris, der jeg har en avtale om at de får låne mine omtaler, hvis de ønsker det. Boken er et leseeksemplar.

Kripos-etterforsker Harinder Singh vender motvillig tilbake til småbyen han vokste opp i for å bistå det lokale politiet med å oppklare en drapssak. Den halvt indiske Singh ble aldri helt godtatt i Elvestad, og møtet med hjemstedet får gamle konflikter til å vekkes til live. Mye er ved det samme i byen han forlot. Familien Davidsen eier fremdeles Elvestads hjørnestensbedrift og tilhører fortsatt byens maktelite. Men nå er Axel, fabrikkdirektørens sønn, drept. Tjue måneder tidligere forsvant dessuten en ung jente som vanket i samme gjeng som Axel sporløst. Når Singh begynner å nøste i trådene, viser det seg snart at mange har noe å skjule, og at langt fra alle forteller sannheten om hvor de var drapsnatten.

Med Den stille uke har Sven Petter Næss skrevet en kløktig, troverdig og underholdende politikrim.

 

Celeste Ng, Små branner overalt

Jeg har lest en bok av Celeste Ng, det var hennes første og det er den som er omtalt under her:

Celeste Ng, Alt jeg ikke sa

Den het Alt jeg ikke sa. Og det er litt det som er temaet her i denne boken også. Det vi ikke sier, det vi sier, det vi ikke gjør men burde ha gjort og det vi gjør, og ikke burde gjort. Det handler om å være menneske rett og slett, å være familie.

Bøkene til Celeste Ng, får meg til å tenke over hva jeg selv ville gjort, og hva jeg selv ville ha sagt. Vi er alle preget av oppvekst og miljø og det påvirker måten vi er på, sammen med personligheten vår.

Det går noen sider ut i boken før man blir kjent med persongalleriet. Vi må under huden på hver enkelt og det krever noen sider, men etterhvert blir jeg så glad i dem alle sammen.

Jeg synes boken er mesterlig skrevet og enda har jeg ikke helt bestemt meg for hva som er min mening i de temaene som er diskutert og nettopp det er jo så spennende, at hun får mine små grå til å våkne opp litt og fundere på hvordan er jeg selv som menneske, hva ville jeg gjort hvis det var meg.

Jeg gleder meg allerede til neste bok av Celeste Ng, en av mine favoritter som jeg må lese alle av.

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar.

I Shaker Heights er alt nøye planlagt, fra de symmetriske veiene og husenes avstemte farger til de vellykkede livene til menneskene som bor der. Og ingen speiler dette bedre enn Elena Richardson, som har det å følge reglene som sin rettesnor i livet.

En dag kommer den gåtefulle kunstneren Mia og hennes tenåringsdatter Pearl til nabolaget og leier et hus av familien Richardson. Mia og Pearl knytter seg raskt til de fire barna i Richardson-familien. Men Mia bærer med seg en mørk fortid og en faretruende lettbent holdning til hva man bør og ikke bør gjøre.

Da gamle venner av Richardson-familien forsøker å adoptere et kinesisk-amerikansk spedbarn, bryter det ut en opprivende kamp om foreldreretten. Mia og Elena havner på hver sin side, og Elena bestemmer seg for å få Mias hemmeligheter opp og fram i lyset. Men Elenas besettelse etter å finne sannheten viser seg å få uventede og dramatiske konsekvenser.

Små branner overalt er en dypt fascinerende og elegant fortalt roman om hemmeligheter, identitet og forholdet mellom mødre og døtre – og avslører faren ved å tro at du er trygg om du bare følger reglene.

 

Mikael Niemi, Koke bjørn

Ja, jeg var spent på denne boken som så mange har skrytt opp i skyene, og etter 50 sider var jeg fengslet og det er jeg jo nå også, etter at jeg er ferdig med den. For en bok, at det går an å skrive noe slikt. Jeg så i en av omtalene sammenligningen med Sherlock Holmes og kanskje var det ideen til Niemi, en Sherlock Holmes som pastor oppe i nord. En blanding av Holmes og Læstadius.

Samme tid som det er en krim, er det en roman og et historisk dokument på sitt vis og så mesterlig skrevet, noen ganger hardt og brutalt mens andre ganger som ren poesi,  at man kan bli helt matt. Tenk at det går an å skrive en så fantastisk historie og all honnør også til oversetteren, Erik Krogstad.

Inn på topp 10 listen for året, og der er det vanskelig å komme for en krim.

Slik står det forklart bak på boken og det stemmer på en prikk:
Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest

 

For mer fyldig omtale med sitater

Mikael Niemi, Koke bjørn

 

Det ble prosten som gjorde funnet. Et godt stykke ut i det sviktende dynnet satte han to fingre for munnen og ga fra seg et gjennomtrengende plystresignal, som han hadde lært seg i ungdommen i Kvikkjokk. Jeg satte straks kursen mot stedet der han sto. Vannet var kullsvart, opp av overflaten stakk en hesjestaur.  Prosten tok tak i stauren og rugget på den. I det mørke slammet vaiet noe lyst, noe som minnet om høy. Men så forsto jeg at det var hår.

Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.

Her kan du bla i boka Koke bjørn

 

Minni Darke, skrevet i stjernene

Å lese Koke bjørn før jeg begynner på en feelgood av det aller letteste slaget, tja det ble ikke noe suksess.

Dette er en kjærlighetsroman av det lette slaget som  jeg vet mange vil kose seg med, når de leser. Småhumoristisk om Justine som endrer teksten i horoskopet til vannmannen, for å få barndomskjæresten til å forlate forloveden og komme til henne istedenfor, men det blir jo forviklinger av slikt.

Dere som leser omtalene mine vet at jeg liker feelgood, jeg liker kjærlighetsromaner, men de skal ha det lille ekstra og det hadde ikke denne for meg.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er er leseeksemplar.

Det kan være tilfeldig at barndomskjærestene Justine (skeptisk skytte) og Nick (vannmann og sterkt troende) støter på hverandre igjen som voksne. Eller det kan være skrevet i stjernene. For Justine virker det i alle fall som om et livsendrende kjærlighetsforhold er uunngåelig. Etter hvert forstår hun at Nick er en ivrig horoskopleser som tar beslutninger basert på astrologi, nærmere bestemt horoskopet i magasinet Alexandria Park Star, der Justine jobber. Hun bestemmer seg for å ta horoskopet – og dermed skjebnen – i egne hender.

«Jeg elsket denne boken. Skrevet i stjernene handler om den menneskelige trangen til å støtte seg på andre når vi føler oss fortapt, og den er så vidunderlig gjenkjennbar (…). Det er en gnistrende god, frydefull kjærlighetshistorie som sprer seg ut over en hel liten by, med et kor av fortellerstemmer og gamle hus og barndommer og sladder. Den er en triumf.» Josie Silver, forfatter av bestselgeren En dag i desember

 

Susanne Skogstad, Svartstilla

Jeg er ikke så glad i å lese bøker på nynorsk men jeg var så spent på denne boken siden jeg har sett den har fått så fine omtaler.

Du verden for en nydelig bok. Hvordan kan vel en ung kvinne som Susanne Skogstad, skrive så sårt og så vakkert om en livslang kjærlighet og sorg. Om hvordan det er å miste halve livet i det ektefellen gjennom et langt liv, dør.

Hun beskriver også nydelig med nedstemtheten den gamle kvinna har levd med i perioder av livet.

Sårbarheten i det barna vil rive henne ut av sorgen og få henne til å pakke bort alle minnene.

En helt nydelig bok rett og slett.

Kun 155 sider, men et praktverk. Anbefales de som liker såre, nære bøker, som griper deg i hjertet. Denne ligger nok og vaker på grensen til topp 10 i år.

 

Boka er et leseeksemplar som jeg har fått låne på Romsdal Libris

I Svartstilla har den unge forfattaren valt den gamle kvinnas perspektiv for å skrive om kjærleik, einsemd og om lengsel etter å høyre til. Gjennom den gamle kvinnas sorg får lesaren innblikk i ei uendeleg sterk forteljing om stor kjærleik – og om den stilna som oppstår når eit liv brått tek slutt. I det store minnearbeidet ho står ovanfor ser den gamle kvinna tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Korleis ho elska han som er borte. Gjennom denne erindringa skildrar forfatteren eit liv og ein familie mange kan kjenne seg att i. Skarpt og presist teiknar ho opp eit menneskeliv med all den sårheit og styrke som livet sjølv kan kreve. Svartstilla er ein liten, men likevel stor roman, om store spørsmål om kva eit menneskeliv er, kva kjærleiken er verdt, og kva den kostar. I den gamle kvinna sin kamp for å halde fast på den store sorga skildras og menneskes søken etter meining i ei stadig meir opplyst verd. Susanne Skogstad er fødd i 1992 og bur i Oslo, men vaks opp på Eid i Nordfjord. Svartstilla er hennar debutbok. Ho går på manuslinja på Westerdals.

 

Alice Zeniter, Kunsten å miste

Denne romanen har jeg ikke sett mange omtalt og det er trist, hvis det betyr at den ikke blir lest, for dette er et mesterverk som går rett inn på topp 5 lista mi i år. Jeg har nesten ikke ord til å beskrive hvor bra den er.

Vi får historien til tre generasjoner, fra bestefar Alis historie fra da han bodde i Algerie, men ble tvunget ut av landet fordi han holdt seg inne med franskmennene som hadde kolonisert Algerie. Han gjorde det han måtte for å berge livet til familen sin

Vi får historien til sønnen, Hamid, som blir med på flyttelasset til Frankrike og velger å la sin historie forbigå i taushet, det var for tøffe tak til at han klarte å sette ord på det. Det er datteren Naïma som drar tilbake til Algerie og finner igjen historien til familien.

Zeniter mestrer så fint å se historien fra ulike vinkler og den minner meg derved litt om romanen, De som dro og de som ble igjen. 

Det er ingen dans på roser for de som er nødt til å flykte til Frankrike og bo i flyktningeleire og triste blokkleiligheter, der de blir stuet bort og tøff er situasjonen for de som blir igjen i Algerie. Dette er definitivt ikke noe feelgood, bare så det er sagt.

I tillegg til at Zeniter fengsler meg med historien til tre generasjoner og viser meg hvor stor forskjell det er på oppveksten, levevilkår og hvilken tidsalder de lever i , så er den fantastisk skrevet. Vakre maleriske beskrivelser om både gode og vonde situasjoner.

Denne romanen fortjener virkelig å bli lest.

Alice Zeniter, Kunsten å miste

Bilde og tekst under bildet har jeg hentet hos Aschehoug og boken er et leseeksemplar.

 

Naïma arbeider på et fint galleri i Paris og lever stort sett et spennende liv. En dag ber sjefen hennes henne om å reise til Algérie. Plutselig går det opp for henne hvor lite hun vet om familiens historie og landet de en gang forlot. Det har aldri vært noe annet enn et bakgrunnsteppe uten betydning.
Bestfar Ali var fjellbonde i Algerie, og ble tvunget ut av landet da franskmennene tapte krigen. Slik var det for mange algeriere, som hadde samarbeidet med okkupantene. De ble kalt harkier.
I Frankrike ble de satt i leire, før de befolket de nybygde drabantbyene og måtte ta til takke med de dårligste jobbene. Tre generasjoner senere er alt endret, men hvordan skal man kunne forstå sin egen historie når ingenting er blitt fortalt.
Alice Zeniter har skrevet en kraftfull og modig fortelling som er mer aktuell enn noen gang. Den handler om å være fengslet av sin fortid. Men også om friheten til å være seg selv, utover både sosiale og private stengsler.

 

Søren Sveistrup, Kastanjemannen

Ja, da har også jeg lest Kastanjemannen og slutter meg til alle hurraropene. Fy fabian den var spennende, helt altoppslukende.(jeg bruker nå ordet altoppslukende istedetfor pageturner)  Helt umulig å legge fra seg.

For de som hater bloddryppende detaljer, så er det litt, men ikke mer enn man tåler, tror jeg.

Jeg forstår ikke hvordan disse krimforfatteren greier å få sammen et slikt komplott som er så omfattende. Gratulerer sier jeg bare.

 

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og de har sendt meg boken vederlagsfritt som et leseeksemplar, men jeg har ikke blitt betalt eller oppfordret til å skrive om den.

 

I en av Københavns forsteder gjør politiet et uhyggelig funn. En yngre kvinne er drept og etterlatt på en lekeplass. Den ene hånden hennes er skåret av. Over henne henger en liten kastanjemann.

Den unge etterforskeren Naia Thulin settes på saken. Som makker får hun den utbrente etterforskeren Mark Hess. Han er nettopp blitt sendt hjem fra Europols hovedkvarter i Haag. Snart oppdager de at den lille kastanjemannen har et fingeravtrykk fra en jente, som politiet tror er blitt drept. Sosialminister Rosa Hartungs datter, som forsvant ett år tidligere. En mann har tilstått drapet på jenta, og saken regnes for oppklart.

Kort tid etter blir enda en kvinne funnet drept. På stedet finner politiet en ny kastanjemann, som også har fingeravtrykk fra den savnede jenta. Thulin og Hess leter nå etter en sammenheng mellom sosialministerens forsvunne datter og de myrdede kvinnene. Drapene skaper angst over hele landet.

 

Kristin Hauge, Ritualer

Ritualer har jeg sett har fått mange gode omtaler i bokgruppene. Jeg synes det var en fin roman, men ikke en som sprengte seg vei inn i hjertet mitt. Jeg klarte ikke å komme innunder huden på personene som fortalte sin historie, enda den virket reell nok. Det er tre fortellerstemmer og for meg blir det litt at jeg føler de ramser opp, jeg har ikke noe bedre forklaring på det. De kommer med sine tanker og sine observasjoner, men jeg føler de ikke. Høres sikkert tullete ut, men en sånn leser er jeg.

Det står bak at det er en dypt menneskelig roman om kunsten å leve og det er jo det det er. Tre personer, mor, far og datter som har hver sine perspektiv på det de opplever, hver for seg og sammen. Jeg syntes det var fint å lese den, men den har ikke satt dype spor i meg, desverre. Men siden så mange liker den svært godt, må du lese den selv og danne deg din mening. Slik er det jo med bøker

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vimostad og Bjørke, boken er et leseeksemplar

Her kan du lese litt i boken

https://issuu.com/vigmostadbjorke/docs/9788241950117_ritualer

Ritualer

Hva gjør vi når døden puster oss i nakken? Søker ut, søker ly, eller søker sammen?

Vi møter tre personer i denne romanen: Ally og foreldrene Viktor og Harriet. Ally er på vei hjem fra utenrikstjeneste i Afghanistan. Victor får en tung beskjed hos fastlegen. Harriet skal ut på reise. Livene deres er fremdeles preget av skilsmissen for mange år siden. De har hemmeligheter for hverandre, og klarer ikke å snakke med hverandre om det viktigste. Nå står de overfor hvert sitt livsvalg. Vil valgene de tar føre dem lenger fra hverandre eller nærmere?

Ritualer er en dypt menneskelig roman om kunsten å leve, og kunsten å dø, fra en av våre mest interessante, nye forfattere.

Kristin Hauge (født 1958) har vært diplomat for norsk utenrikstjeneste ved ambassadene i Kabul og Khartoum. Hun er i dag ansatt i Norad. Hun debuterte med den kritikerroste novellesamlingen Tiggerne i 2018. Kristin Hauge er født og bosatt i Oslo.

 

Frode Eie Larsen, På overflaten flyter vannliljene

Jeg liker bøkene til Frode Eie Larsen. Ingen makabre utbroderinger, spennende fra side til side og vi funderer på hvem gjerningsmannen er. Jeg liker vanligvis ikke å følge gjerningsmannen, men akkurat her syntes jeg det gjorde seg, for det var ikke lett så skjønne hvem det kunne være og det tok ikke vekk noe av spenningen, det skjerpet den heller.

Dette var min tredje Eddi Stubb krim og jeg og Eddi møtes helt sikkert igjen. Jeg har lest Englefjær og Slå på ring før denne.

Englefjær, Frode Eie Larsen

Frode Eie Larsen, Slå på ring

Jeg har også Du skal lide liggende i lesebunken, men den må nok vente en stund til,, for det er mange som venter på meg. Jeg hører rykter om at det er en flunkende ny krim på gang, og jeg gleder meg til det.

Frode Eie Larsen, På overflaten flyter vannliljene

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset vestfold og boken er et leseeksemplar

 

Dypt inne i skogen, under de duvende trekronene, ligger det lille tjernet. Solen drysser dråper av gull på det blikkstille vannspeilet, men under overflaten skjuler det seg et bunnløst mørke. Ved bredden står Eddi Stubb. Han har ikke hørt brølet, eller se boblene og de lette krusningene, men han føler seg sikker på at Bakkanetjønn gjemmer en hemmelighet. Og han vet at dette bare er starten.

For hvor er Håkon Helstad, Larvik Håndballklubbs savnede trener?

Og hva med kvinneliket som akkurat er skylt i land langs Farriselva?

 

Jonas Gardell, Til minne om betingelsesløs kjærlighet

 

Jeg har fått boken som et leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke, men får ikke betalt eller er pålagt å lese eller skrive om den.

Dette var en fin roman. Jeg kjente ikke til Jonas Gardell fra før og i starten av boken står det at han dør i en bilulykke så jeg må innrømme at jeg måtte google for å finne ut om han var død eller ei, før jeg begynte å lese boken. Jeg endevendte den for å finne ut hvem som i så fall hadde skrevet den, men kom frem til at det er nok han selv som i scenesetter sin egen død og ved det får en ekstra vinkling på historien.

For hva som er sant og ikke i denne fortellingen, ja det er ikke godt å vite. Han baserer romanen på sin egen barndom og en hyllest til sin mor, men samtidig sier han at i deres familie forteller de alltid sannheten og det må de gjøre så bra at vi alle tror på det de forteller.

Boken er humoristisk skrevet men samtidig rommer den alle følelser. Selv kjenner jeg meg mye igjen når han forteller om morens demens. Jeg har hatt flere nære familiemedlemmer, som har vært rammet og mye er svært gjenkjenbart og trist å lese.

Når man leser denne boken, skifter man derfor på å tørke en tåre samtidig som man neste øyeblikk ler høyt eller humrer for seg selv. Ofte var det så vannvittig morsomt skrevet at jeg måtte ha høytlesing til min mann.

Jeg leser gjerne flere romaner av Jonas Gardell da jeg går ut fra at han fortsatt er i live.

 

 

Det sies at god litteratur får deg til å le med det ene øyet og gråte med det andre. Gardells nye, store romanverk er en slik bok.

Dette er beretningen om Jonas Gardell og hans familie. En familie som ikke tror på svakhet, og som rundt hem-melighetene sine bygger de mest fantastiske legender. Alt er sant, man må bare bestemme seg for å tro på det!

Og kanskje mest av alt er denne slektskrøniken en historie om en mamma som alltid har vært er en særegen person, formet av oppveksten som frikirkedatter og i besittelse av en sterk lengsel etter frihet.

Da yngstesønnen Jonas blir født, er Ingegärd nær ved å dø, men hun ser inn i sin nyfødte sønns øyne og forstår at for denne hjelpeløse lille skapningens skyld må hun fortsette å leve. Der og da etablerer mor og sønn en tilknytning som aldri skal brytes.

«Et nydelig og intenst portrett av kjærligheten.» Expressen

Lars Jonas Holger Gardell (f. 1963) er en av Sveriges største og mest distinkte nålevende forfattere. I tillegg til å være forfatter, er han komiker, dramatiker og æresdoktor i teologi.

 

Anders de la Motte, Vinterild

Boken er et leseeksemplar fra Aschehoug men jeg er ikke pålagt eller betalt for å skrive om den.

Da har jeg lest bok tre i årstidskvartetten til Motte. Jeg tror det er denne som for meg har vært mest  spennende, men jeg likte også veldig godt den første, Sensommer. Alle tre har vært bra spenningsbøker og den siste var så altoppslukende at jeg glemte alt rundt meg og bare forsvant inn i boken, og det er jo det som er så herlig med gode bøker.

Jeg greide heller ikke å skjønne hvordan alt hang sammen enda jeg grublet jo hele boken. Det er så kjekt med sånne spenningsbøker der du skal prøve å finne ut hva det er som har skjedd og du mistenker alle som dukker opp i historien.

Ingen makabre, blodige utgreiinger for de som ikke liker det. Det tar noen sider før du kommer inn i spenningen men når du kommer dit, ja da må du bare lese videre.

Bøkene kan leses frittstående.

Anders de la Motte, Sensommer

Anders de la Motte, Høstdåd

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug

Lucianatten 1987 brenner danseplatting i en skånsk hyttegrend ned til grunnen. En ung kvinne dør i flammene. Under etterforskningen settes venner opp mot hverandre, tillit brytes og familier splittes ¿ inntil en ung mann til slutt tilstår mordbrannen.
Tretti år senere arver Laura Aulin sin tante Heddas forfalne hytte. Som tenåring bodde hun der i feriene, med tanten og vennene som trygge punkt i livet sitt. Helt til brannen forandret alt.

 

Maria Dueñas, De spanske søstrene

Boken har jeg fått av Gyldendal som et leseeksemplar men er ikke pålagt eller betalt for å skrive om den.

En herlig leseopplevelse. Jeg koste meg gjennom 556 sider, ville ikke unnvært et eneste ord.

Snakk om fantastisk leseunderholdning. Tre søstre må motvillig forlate Spania og dra til New York fordi faren befaler de å komme dit, siden han er der. Ikke kan de språket og ikke vet de noe om livet rundt seg og hvordan de skal forholde seg til omgivelsene. Faren starter restaurant, Kapteinen, men der er det ikke mange kunder. Under et besøk på havnen skjer en ulykke og faren dør og dermed blir resten av familien invadert av advokater og talentspeidere og nonner og naboer og gud bedre litt av hvert annet. De må lære seg å stå på egne bein og utsettes for litt av hvert av utfordringer.

Og jeg liker så godt måten boken er skrevet på. Ikke mye hjerte, smerte, bare bittelitt. Også litt humoristisk.

Som når ene søsteren sammenligner huset der hun har fått jobb som servitør, med leiligheten de bor i, som å sammenligne en hval med en ansjos.

Dette er en forrykende fortelling som veldig mange vil like veldig godt, det er jeg overbevist om. Jeg har lest de forrige bøkene til forfatteren, Syersken fra Madrid og Lengslenes Labryrint, men denne var enda bedre. Anbefales de som vil ha en avslappende underholdende bok, som ikke er full av kliss klass romantikk.

Håper veldig mange finner veien til denne boken. Dette er en roman også for de som ikke liker feelgood, tror nå jeg, for den rommer så mye mer.

Syersken i Madrid

BØKER FEBRUAR 2013

Lengslenes labyrint

Bøker lest juli 2015

 

Vi er i 1930-tallets New York: Swing og jazz lyder fra byens nattklubber, men i de spanske bydelene på vestsiden av Manhattan er det flamenco, pasodoble og zarzuela som gjelder. Familien Arenas kjemper for å klare seg etter faren Emilios plutselige død. Mens moren Remedios helst vil vende hjem til Spania med det samme, vil døtrene Victoria, Mona og Luz drive familierestauranten Il Capitan videre og leve ut den amerikanske drømmen.

María Dueñas har skrevet en hyllest til sterke kvinner som forserer alle hindre, og til de modige menneskene som kaster seg ut i emigrasjonens storslagne og farefylte eventyr.

 

Da var alle bøkene på augustlista lest og da skjer det noe rart i hodet mitt. Da blir det som om jeg får en ekstra premie. Jeg kan plukke enda flere flere. Ja, sånn er nå en gang dette rare hodet mitt. Det første jeg da tenkte at jeg måtte gi rom for en av mine egne kjøpte bøker som har ventet lenge. Valget falt på Jonas Mostrøm.

Jonas Moström, Dominodøden

Dominodøden er bok nummer to i serien om Nathalie Svendsson og det er også bok nummer to jeg leser av Moström.

Dette er helt vanlig fengende krim der du spekulerer på hvem som er morderen og hva som ligger bak. Ikke makabre blodige detaljer for de som ikke liker det, ihvertfall bare bittelitt.

Samtidig som jeg liker Dominodøden, lar jeg meg ikke helt rive med heller, men det er ok krim og jeg skal lese også de to neste som er gitt ut. Midnattspiker er den tredje og Til døden skiller oss ad, er den siste.

Jonas Moström, Den du ikke ser

Bilde og tekst er hentet fra Bokklubben, uten at jeg har noe samarbeid med de og boken har  jeg kjøpt selv på Boklageret.

Overlege Erik Jensen forsvinner på merkelig vis i kulverten på Sundvalls sykehus under en nattevakt. Samtidig blir hans kollega, Thomas Hoffman, funnet brutalt drept etter å vært savnet i tre døgn. Politioverbetjent Johan Axberg kobler raskt sakene sammen. Gjerningsmannen har kun etterlatt seg ett eneste spor – en dominobrikke!

Når Sundvallspolitiet ber rikskriminalens gjerningsmannsprofileringsgruppe om hjelp i etterforskningen, er psykiateren Nathalie Svensson i tvil. Hun har nettopp opplevd flere traumatiske hendelser og trenger mest av alt ro hjemme i Uppsala. Men når det viser seg at hennes søster Estelle er den siste som så Erik Jensen i live, bestemmer Nathalie seg for å ta oppdraget.

Det blir en intens jakt på en tvangspreget morder for å finne Erik Jensen i tide. Står flere offer for tur? Og fremfor alt – hva betyr dominobrikkene?

Dominodøden er den frittstående, andre delen i serien om Nathalie Svensson. Her blir vi også kjent med Johan Axberg og de andre karakterene i Moströms fremgangsrike Sundvallsserie.
JONAS MOSTRÖM er forfatter og lege. Han debuterte i 2004 med thrillern Dödens pendel. Oppfølgeren Svart cirkel (2006) ble hans gjennombrudd med over 80 000 solgte eksemplarer. Senere har Moström hatt stor framgang med bøkene om kriminalbetjent Johan Axberg. I 2014 kom den første boken om Nathalie Svensson, Himlen är alltid högre (Den du ikke ser). I Dominodöden forenes de to serien

 

Enda hadde jeg tid til et par bøker til. Laila Brenden har jeg ikke lest noe av før. Jeg har innbilt meg at jeg har visst litt om norske og skandinaviske forfattere, men har funnet ut at der har jeg tatt feil. Det er så mange forfattere, som jeg ikke har fått med meg, at jeg nesten skammer meg. Denne boken er nylig utgitt.

Laila Brenden, Toner fra en stille skog.

Dette er feelgood fra de norske skoger. Jeg likte veldig godt beskrivelsene i første del, nydelig skrevet. Men så blir det litt for idyllisk for meg. Å bo i svarte skogen alene med en baby, kan da vel ikke være bare salig lykke.

Selv når det blir mer dramatisk, er det litt for lettvint for meg. Men jeg sier for meg, for jeg er ganske kresen når det gjelder slike bøker. Jeg vet derfor at veldig mange vil like denne romanen.

Det er en frittstående roman, men minner litt om seriebøkene så veldig mange vil bli begeistret for denne.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad og Bjørke og de har gitt meg et anmeldereksemplar.

Hvis du klikker på linken, får du lest litt i boken.

https://issuu.com/vigmostadbjorke/docs/9788241917011_toner_fra_en_stille_s

En fortelling om kjærlighet og svik, om viktigheten av vennskap – og om musikken i livet og i oss selv.

I alle år har bygdefolket sett med mistro på Ane Solingen, kvinnen med de uvanlige øynene. Men sammen med kjæresten Hans har hun funnet lykken på en liten plass dypt inne i skogen. Etter at han omkommer i en ulykke og hun finner ut at hun venter barn, må hun inn til bygda for å få hjelp.

Møtet med sambygdingene blir bedre enn hun hadde fryktet. Særlig en prest møter henne med vennlighet. Han aner en musikalitet i henne og gir henne en spesiell gave. Et instrument hun umiddelbart kjenner en dragning mot. Hun finner trøst i musikken og får livsgleden tilbake. Nyter dagene og ser sønnen vokse til en frisk og glad gutt.

Så en dag rammer en ny ulykke den lille koieplassen. Denne gangen er det noe Ane kan gjøre; det vil kreve store endringer og enorm indre styrke – men hun er villig til å ofre alt for det viktigste i livet.

 

Avslutningen på august ble forrykende spennende

Jens Henrik Jensen, Oxen,Hengte hunder

Et nytt bekjentskap for meg og jeg har tre bøker her av Jensen, om  Niels Oxen

Hengte hunder, Mørke menn og den aller nyeste, Frosne flammer og om ikke lenge kommer nummer 4.

Dette er rett og slett krim av ytterste klasse. Et komplott man ikke har sett maken til. Veldig spennende og ganske så komplekst. Her skjer det så mye i kulissene at man aner ikke hvem man kan stole på.

Den neste, Mørke menn ligger i lesebunken for september. Jeg skal helt klart lese alle og jeg gleder meg.

Filmrettigheter er solgt og gjett om jeg skal se de filmene. Jeg liker å se filmene, selv om jeg har lest bøkene, slik som de som er filmatisert av Jussi Adler-Olsens bøker. Kjempespennende. Stig Larsson, for ikke å snakke om. De er bare helt fantastisk.

 

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug men boken har jeg selv kjøpt

Nils Oxen er Danmarks høyest dekorerte soldat noensinne. Men krigsveteranen er traumatisert og lever av å samle flasker og spise matavfall fra supermarkeder. I håp om å unnslippe sine indre demoner drar det tidligere medlemmet av Jægerkorpset sammen med hunden sin til Nordjylland. Der slår han leir dypt inne i skogen for å leve et rolig og enkelt liv. Men drømmen blir snart til et mareritt.
Etter et nattlig besøk på et middelalderslott i skogens utkant blir han mistenkt for drapet på slottsherren, en tidligere ambassadør og grunnleggeren av en innflytelsesrik tankesmie. Politiets etterretningstjeneste dukker påfallende raskt opp, og ikke før den pressete krigsveteranen vet ordet av det, er han virvlet in etterforskningen av en rekke gåtefulle drapssaker, som tilsynelatende kun har en ting til felles: hengte hunder.

 

Og så står september for tur.

 

Over fjell og dype daler. Tonene dine flyr langt avsted

 

LIllasjelbilde tegnet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få tegnet ditt eget symbolbilde. Enten i melding på fb,

http://www.facebook.com/Lillasjel

eller sms 9946 7178

 

Over fjell og dype daler

Tonene dine flyr langt avsted

Inn i hjerter, inn til sjelen

Slipp tonene fri, slipp fargene ut

La bekymringer være utenfor

Vær kun en observatør, ikke nære deg på drama

Bare vær en tilskuer til det som skjer

Da bevarer du freden inni deg

Da styrker du kontakten med moder jord

Da kan du spille sammen med englene som svever rundt deg

Ditt publikum er stort, både de synlige og de usynlige

En himmelsk hærskare er ditt orkester

Så husk å være deg selv i alt og ett

Åpne dine sanser, slipp deg selv fri

Hjertets stemme er tydelig og klar

Drivkraften din er sterk og god

Du ønsker det gode i alt du gjør

Ikke alle forstår, slik må det være være

Stå bare trygt i kraften din

Kjenn energiene bli gitt deg fra moder jord, fra trærne, fra blomstene, fra vannet, fjellene og solen

Du vakre sjel, du vakre sjel

Dagens juice

I dag ble det nesten 1 liter juice.

1 gulrot, 1 søtpaprika, 1 chili, 1 appelsin, 1 sitron, 2 epler, 1 stor rødbet, en bit agurk og 3 tomater.

 

Snadder det der altså. Rart den blir så søt selv med så mye grønnsaker.

Jeg lar meg inspirere – juicing og grønnsakspising, selvskryt

 

Jeg skal jo spise mye grønnsaker, helst til hvert måltid.

Selv om jeg har god tid, er det ikke bestandig så enkelt å få til i hverdagen .

Noe går på motivasjon rett og slett.

Når man ikke bestandig er tipp topp, greier man ikke å finne viljen som skal til.

Det må man også få lov til å føle på.

Men så får man ta tak når gnisten er der.

Akkurat nå er jeg veldig grønnsaksulten.

Jeg tror jo at kroppen min forteller meg hva den vi ha og ikke ha.

 

I det vi kjørte hjem fra flyplassen etter ferien, kjente jeg at nå ville det bli godt med laks til middag.

Jeg tar vanligvis dobbel dose med omega 3 pga kolesterolet.

Egentlig vil legen at jeg skal ta noe som  heter Omacor, men den var så innmari dyr.

kr 800, for 100 tabletter og jeg skulle ta fire hver dag.

Jeg fikk det ikke på blå sa HELFO for det var det kun de med hjerteinfarkt som fikk.

Heldigvis har jeg ikke det.

Der sporet jeg av igjen.

Ja poenget er at i 16 dager har jeg så godt som ikke spist fisk for jeg har ikke med omega 3 på ferie.

Derfor innbiller jeg meg at den ga beskjed om det.

Jeg vil ha fisk, sa den.

Det fikk den og da maste den ikke mer om det.

 

Forrige helg kjørte vi til Lillehammer for å se barnebarnet sparke fotball på Fåberg cup.

Han visste ikke at vi kom, så han ble veldig overrasket.

Han sa han forstod ikke at vi kom helt dit (3,5 times kjøring og overnatting), når vi ikke kom til Molde ( 1,5 time,ingen overnatting).

Jeg måtte jo da si som sant er, at vi er litt rar av og til.

Han visste nå egentlig det fra før da.

Det er et sunnhetstegn det for meg, når folk er litt rar, bare positivt og spennende.

Ja nå kommer jeg til poenget.

Jeg ga bort nisten min til lille vennen min, så vi dro på butikken for å kjøpe noe lunsj.

I handlevogna havnet en stor sånn pizzabolle( smakte æsj, syntes vi) og den største kanelsnurren jeg så i skapet( viktig å ta den som er størst), en sånn med gult fyll i. (Som ikke smakte vaniljekrem, men ingenting)

Når jeg er på tur, da skal jeg kose meg.

På hotellet spiste jeg ført den pizzagreia.

Vi bodde på Clarion som jeg anbefaler varmt, for der er det både ettermiddagskos og kveldsmat(kyllinggryte med massevis av grønnsaker, med mere). Vel ettermiddagskosen var 2 små biter av sjokoladekake. Deretter opp på rommet, fortsatt sulten og spiste den digre bollen.

Hva sa kroppen til den opplevelsen, tror dere.

Høyt og tydelig sa den:

Nå er jeg skikkelig uggen, hele meg føles ekkel liksom og jeg er så innmari glad at du ikke gir meg dette hver dag. En gang i året er nok. Fysja meg.

Ja det sa den.

Og når kvelden kom og vi fikk den gode maten med alt det deilige tilbehøret, vet du at vi var mett etter noen få biter.

De hersens bollene satt i kroppen enda vi egentlig var sultne.

Så plukker du ofte med deg slik mat i handlevogna, skru opp volumet på høreapparatet, så du kan høre hva kroppen din sier.

Men historien er ikke ferdig der, for på kvelden dro jeg frem posen med sjokolade.

Og gjett hva den sa da. Den var ikke gretten serru.

Den sa at skal du kose deg, er noen biter sjokolade mye bedre og sunnere for deg.

Kos deg du sa han og en liten skål potetgull, ja det er også helt ok, gjerne med hjemmelagd dip.

 

Etter at vi kom hjem, er den blitt blid igjen.

Derfor planlegger vi sammen å spise sunnere.

Ja vi koser oss i helga og vi er ikke fanatiske, men litt sunnere.

I sommer ble jeg jo så inspirert av bloggen til Mette Kvalsvik at jeg dro til Kitchdamen min og kjøpte meg juicer.

https://etdiktomdagen.blogg.no/

Og i helga dro jeg til, vel assistert av gubben, for det var jo haugevis av deler på den maskina.

Jeg som lett blir dubbedittforvirret, fikk jo helt noia.

Jeg ropte hjelp så høyt at det nok hørtes ganske så langt unna.

Kanskje så langt at bollene i butikken ble skremt til og med.

Men juice ble det og den ble jo dritgod.

Men bare to glass da, så det er ikke noe jeg kan gjøre hver dag.

Jeg drakk et glass og det neste dagen etter.

Jeg skal jo ikke ha så mye frukt siden insulinet er så høyt.

 

En appelsin, en rødbet( har gruelig tro på at rødbeter er sunt), 2 epler, 2 gulrot, en chili, en halv paprika

Skal man juice en hel familie, blir det dyrt ja.

Da er det bedre å bruke smoothie.

Drikker du smoothie får du jo også i det mer fiber.

Du vet de tarmtrollene som Berit Nordstrand snakker om, de roper jo høyt etter fiber.

Har du frukt som holder på å bli dårlig, så rens de og frys de.

Fabelaktig i smoothie.

Gubben fant en pose med bananbiter i fryseren og lurte på om jeg hadde tørnet helt.

Smoothie sa jeg, ypperlig i smoothien.

Han ristet bare litt sånn nesten umerkelig, på hodet.

 

Bare for riktig å smøre det inn, så er dette dagens lunsj.

Tomat, agurk, paprika, Norwegia, rødløk, isberg, vanlig påleggsskinke.

dressingen er dip fra helga:

Rømme, litt majones, tomatpulver, kajennepepper ( bare bitte litt), spisskummen, paprikapulver, presset fersk hvitløk,  litt sitron, salt og pepper.

Like lett å røre sammen som å bruke pose men mye sunnere.

Middag lurer du på.

Lammelår i strimler, woket med grønnsaker.

Jeg har ikke glemt frokost og kveldsmat heller.

Jeg har nemlig lagd rødbetsalat.

Du trodde kanskje jeg var ferdig å skryte du.

Neida, hjemmebakt brød til frokost og knekkebrød til kveldsmat.

 

8 dl havregryn, et par dl havrekli og havremel, alt hos meg er på slump. Linfrø, valnøtter, gresskarkjerner, ghiafrø, sesamfrø, solsikkekjerner, litt salt. 1 l vann, røres sammen og får stå litt og godgjøre seg. De største frøene/nøttene knuser jeg først hvis ikke er de så vanskelig å smøre utover.

 

Smøres utover bakepapir. Det er det som tar litt tid. Det blir ca 6 brett. Steker 3 i gangen. 170 grader 30-45 min. Er de myke, la de stå litt til.

 

 

Et tredjedels glass syltede rødbeter, et halvt eple, en tredjedels rødløk, ta mer eller mindre etter hva dere liker. Hakkes i biter. Trekvart boks rømme, litt majones, litt sitron(fordi jeg har sitron i nesten alt jeg lager, spør meg ikke hvorfor, men jeg tror det hever smaken)litt salt og pepper. Veldig friskt og godt.

 

Nå har jeg vært sunn nok i dag. Hva jeg gjør i morgen, vet jeg ikke.

Dessuten er det bare tull at man ikke skal skryte av seg selv.

Det er forskjell å se når man har vært flink og når man er selvgod.

Så det så.

I dag

 

ps middag