Denne dagen var vi i Taiwan. Bye het Keelung.
Herfra er det ca 40 min til hovedstaden Taipei.
Bussene her har gardiner i kjent asiatisk stil.
Mrs and mr Tokkel er igjen klar for utflukt.
Begge er spent på om fruen kan klare alle trappetrinnene i dag. Men hun skryter av at formen etter hennes standard, har blitt utrolig bra.
Det er ikke den store varmen enda, men vi vikinger spiser frokost ute når vi kan.
Og det er sol. Det regnet visst i går.
Dette er ikke Hongkong, det er helt sikkert.
Det er tohjulinger her, det så vi ikke i Hongkong og det er kun scootere.
Og det er ikke barn på noen av de vi så.
I området rundt der skipet ligger, var det en del shabby bygninger.
Men det er noen høyhus her også, selv om de ikke er Hongkongfancy.
Vincent, guiden for dagen, gir oss kart over ruta.
Han snakker gebrokkent Asiaengelsk i Asiahastighet og med godt humør.
Morsom, blid kar og fornøyd er vi de gangene vi greier å forstå litt av det han sier.
Det er fascinerende å se hvor forskjellige de ulike landene er.
Skal tro hva det står på veggen her?
Og hvorfor står det noen skap her?
Her er det også skriften på veggen.
Men de har noen veier i flere etasjer her også.
Veiarbeid også.
Og bruer for fotgjengere.
Her trengs nok litt renovering.
Høyhus har de og en elv. Det er frodig her.
Noen dårlige bilder grunnet møkkete bussvinduer, men det får vi tåle.
Men er jo koselig også.
Og for først gang buss med lading. Men jeg hadde ikke med ledning.
Se det blomstrer.
Vi kommer frem dit vi skal begynne og gå og her er det tissepause.
Uffa. Er det noe jeg er kresen på så er det toilette.
Heldigvis hadde jeg papir i vesken og delte ut til flere.
De har jo pyntet.
Politistasjonen er nederst.
Dette blir nok fint å se når vi kommer ned igjen.
Nå har vi startet på de 150 første.
De skal føre oss opp til tehuset der vi skal få te og lokal snacks.
Det går bra.
Jeg puster og peser meg oppover og jeg er ikke sist.
Jeg har sikkert 30% bak meg.
Gode trapper å gå.
Har du ikke pynt til kafeen din, kan du jo tegne litt.
Oppover går det.
Mye gøy å se på.
Koselig her oppe.
Siste økt.
Det var mange mennesker her men jeg visket de fleste bort.
Vi kom tidlig så det var lite som var åpent.
Tehuset hadde heller ikke åpnet så vi gikk en tur.
Og det var jo den flotte utsikten.
Det var koselig her oppe ja.
Her er en av innbyggerne. Han ville ikke snakke med meg.
Du verden så mye forskjellig vi har fått være med på på denne reisen.
Det er for smale veier til biler og busser her.
Jo, der er det en bil.
Her er en gullgravertunnel.
Den har vært stengt mange år nå men det var mye graving etter gull her i Juifen.
Fruen er fornøyd etter å ha mestret 150 trinn og er foreløpig ubestemt på om hun skal klatre 100 til.
Her kan hun ikke gå for da vet hun ikke hvor hun ender opp.
Så var vi klar for te og snacks.
Bordet kunne vi rotere.
Det var noen digre tekopper. Like stor som et eggeglass.
Wasabinøtter, de var gode. Det andre er peanøtter med ett eller annet utenpå.
Så var det kaker og tørket frukt. Jeg klarte å lure gubben til å ta en rosin.
Tevannet ble holdt varmt ved hjelp av en flamme som stod på gulvet.
Jeg var nå litt engstelig for at tedama skulle brenne seg.
Skål.
Utsikten var ikke til å klage på.
Etter te ville fruen fortsette oppover trappa for hun visste at om 100 trinn til, ville vi komme til en handlegate.
Så da tar vi fatt.
Fortsettelse følger.
