Dette er personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få dine egne, personlige ord.

www.Facebook.com/Lillasjel eller sms 99467178

 

 

Du er veldig glad i blomster

Du elsker alt spirer og gror

Du liker å se det utvikler seg fra små knopper til vakre blomster

Du er litt slik med mennesker også

Du elsker å se de vokse og gå fra barn til voksne

Du har så mye medmenneskelig varme i deg

Så mye omsorg og kjærlighet du gjerne øser ut i store mengder

 

Det er da vi spør, hva med deg selv

Du ser på deg selv som en liten uferdig knopp som ikke er stort å se på

Helst vil du gjemme deg og være usynlig

Men det er da vi sier, se hva du gjør for at andre skal få blomstre

Ville du sagt til andre, det du sier til deg selv?

Nei, for alt i verden

Det er kun du selv du behandler på den måten

Hva er det som gjør deg så spesiell at du ikke fortjener støtte, synes du

Som den eneste personen i verden som ikke skal få blomstre

Har du tenkt over hvor dumt dette høres ut?

 

Det er på tide å våkne opp, kjære deg

Nå er tiden kommet til at du også skal innlemme deg selv blant de vakre blomstene

Du vet hva som kreves for å få en knopp til å slå ut i full blomst

Gode ord og godt stell

Og farger

Du elsker jo farger

Omgi deg med alle de farger du liker

Sitt ute i naturen og se for deg at du suger fargene inn i kroppen din

Og pust de inn

Lange dype åndedrag der du puster inn fargene og alt det vakre rundt deg

Og gledene

Omfavn gledene

Bestem deg for å gi deg selv så mange gleder som du klarer å få til

 

Du skal legge bort de gamle destruktive tankene om hvor lite du er verd

Du skal se for deg at du i likhet med alle andre, er dråper i det store verdenshavet av mennesker

Alle unike og vakre på sin måte

Alle er verdifulle og kan bli vakre blomster hvis de bare får godt nok stell

Det bor også kreativitet i deg som kan hjelpe deg å få foldet ut kronbladene dine

Du har en stor fargerik skattekiste du har gjemt inni deg

Du har gjemt den så godt at den er blitt usynlig for deg

 

Tenk tilbake til når du var barn

Du var nysgjerrig og eventyrlysten og fargerik

Det sprudlet inni deg

Men så på veien til å bli voksen følte du deg tråkket på og valgte å trå tilbake

Så fikk sårheten og sorgen vokse i deg og du ble mer og mer usynlig

Nå skal du ta tilbake kraften din

Og få nå ikke panikk og tenk nei, for det vil skje gradvis

En knopp trenger tid før den kan blomstre

Men det verste er unnagjort,  når du bare bestemmer deg for å tillate det

Da vil kronblad etter kronblad brette seg ut

Du vil føle deg friere og gladere og du blir som en sangfugl som slippes ut av buret sitt

Det vil bli lykkelige dager

Du vakre sjel på jorden, du er ikke så usynlig som du tror

Du bærer kun en usynlighetskappe og den skal du nå ta av

Det var våre ord til deg

 

Du vil ikke selv tro det, det vet vi, men du er ubeskrivelig vakker

Du har et lys inni deg av kjærlighet og varme

Du er nærmest som en engel for de rundt deg slik du duller og steller med dine kjære

Nå skal du se for deg alle du møter som du er glad i og se deg selv midt inne i den gruppen

De holder hender rundt deg og sender deg all sin kjærlighet

Både de som er levende og de som har gått videre

Kjenn på hvordan denne tanken varmer hjertet ditt

Bruk dette bildet hver gang du føler for å hente frem usynlighetskappen din

Den vil vi kaste

Nå vil vi se deg og du skal se deg selv

 

Denne gangen var det to YouTube klipp som ville være med.

 

 

 

 

 

Jeg spør for en venn

Det er noe hun lurer fælt på.

Hun er glad i å lese.

Ja, jeg vil gå så langt at jeg vil si hun elsker å lese.

Hun sitter og ser på stabler av bøker hele dagen.

Og hun flytter bøker inn og ut av disse stablene,  samtidig som hun prater med dem.

 

Mai har hun selvfølgelig klart.

Det er bøker i serier hun følger.

Juni har allerede for mange.

Til og med hun skjønner at mer enn 20 når hun ikke å lese.

Hun gruer seg til hun må ta det valget.

Stort sett leser hun 15~17 hver måned, sier hun selv.

 

Juli er pocketbøker og ferie.

Der fyker det bøker inn og ut.

Hun mumler for seg selv, å den skulle jeg lest og den har ventet så lenge og nå må denne få bli med.

August er selvfølgelig nesten i boks.

Det er bøker som ble utgitt i fjor som hun ikke nådde å lese.

September og oktober der har hun det åpent enda, sier hun.

 

Men så kommer det hun gjerne vil spørre om.

Jeg spør derfor for henne.

Er det for tidlig å begynne å plukke ut de bøkene som skal være med på ferie i november?

I dag

Av og til låser skjermen på min Iphone 12, seg.

Det er umulig å åpne den og umulig å restarte den.

Ingenting hjelper.

Nødanrop blinker.

 

Jeg var på min lokale Rema 1000 på Åndalsnes en fredag.

Jeg tok opp telefonen, for der hadde jeg skrevet handleliste.

Ja, der var den låst.

Å nei, sa jeg, nå får jeg ikke opp handlelisten min.

Telefonen min er låst.

Det kan butikksjef Espen fikse, sa Bea.

Hun tok telefonen og forsvant på bakrommet og kom tilbake etter 2 minutt med opplåst telefon.

Wow, sa jeg, superlettet.

 

På en IPhone trykker du på knappen til høyre og venstre samtidig, på de nye modellene, når du trenger å restarte.

Dette går ikke når skjermen er låst.

Da må du trykke to ganger på høyre side, deretter en gang på venstre og vips er skjermen der igjen.

Så enkelt og så glad jeg ble.

Når jeg kom hjem, skrev jeg blogg om løsningen.

Stor var min forundring i dag, når jeg fant ut at bloggen hadde forsvunnet.

Den lå ikke på slettet.

Den var rett og slett borte.

Jeg ser at jeg har postet den, men klikker man på linken, da får man kyllingsuppe.

Gjør liksom ikke samme nytten.

Dessuten kommer det jo ikke opp når noen søker om hjelp.

Derfor prøver jeg på igjen.

I dag

Dette er ikke reklame, for jeg har ikke fått disse kasserollene.

Jeg har kjøpt de selv.

Gubben fant et gavekort i skuffa som vi hadde helt glemt av.

Det gikk ut 20.11.2021.

Jeg blir så irritert på disse tidsfristene på gavekort.

Får du ikke brukt de innen fristen, får utstederen pengene.

Det er rett og slett hårreisende.

Nå var ikke dette så lenge siden,  så jeg sendte en melding til sjefen på kjøpesenteret.

Hun kunne fortelle at det var en buffer på dette kortet på to måneder, pluss ut den måneden.

Fint for oss, som da fikk brukt kortet, men igjen irriterende for de som har kort som er utgått og kaster de.

Ingen forteller jo at det er lenger tid enn det som står på.

 

 

 

Jeg visste hva jeg skulle ha.

Et nytt sett kasseroller fra Modern House hos Kitschndama mi på Åndalsnes, Tone,

Det var til og med tilbud på de, pluss kr. 200,- i rabatt, så snakk om å ha flaks.

Jeg har et sett fra før og det kommer ikke andre kasseroller inn gjennom døren her.

Jeg har party, Jamie Oliver, Burøe og ikke vet jeg hvor mange som skal ha navnet sitt på kasseroller, men de faller helt igjennom.

De bruker nemlig så lang tid på å koke opp.

Disse Modern House koker opp superraskt.

Når jeg koker opp vann til te om morgenen, kan jeg ikke sette på vannet før jeg er nesten ferdig å forberede den.

Når en kopp te blir til en treretter

Det koker opp fort og fortsetter å koke lenge etter at du har skrudd av plata.

Bruker jeg en av de andre kasserollene, setter jeg på vannet før jeg forbereder og det er fortsatt ikke kokt opp, når jeg er ferdig med ingrediensene.

Jeg liker best de som er svart inni for da er de også fine til saus.

De har dem blanke også.

 

 

 

Nå har jeg to sett og gubben lurer på hvordan jeg skal få plass i skuffen.

 

 

Jeg klødde meg litt i hodet selv, men fant en gammel en, der belegget var begynt å flake av.

Og en som sikkert er 20 år gammel og bruker en evighet på å koke.

De to vinker jeg farvel til.

Takk for hjelpen sier jeg til de.

I dag.

 

 

Jeg ønsker å koble fra tankene litt

La hodet bli tomt

Skal tro om det er mulig

Innimellom er det slitsomt

Særlig når tankene spriker i alle retninger

Når de hopper fra det ene til det andre

Når du i tillegg hører noen snakke inne der

Folk du kjenner, stemmer du drar kjensel på

Du hører ikke hva de sier, men du ser dem og hører lyden av stemmen deres

Enda godt du ikke må svare

Men det er slitsomt

 

Noen  ganger er det bare dine egne tanker

Men de kan være slitsomme de også

Du ønsker å få fred en stund

Til og med om natten er de der

Du våkner og hører tankene

Ja de snakker høyt da også

 

Noen ganger kunne jeg tenke med å bytte til et roligere hode

Men jeg ville vel mistet litt av meg selv

Det vil jeg heller ikke

Jeg må vel vare være som jeg er

Jeg kryper litt inn i stillheten

Meditasjon hjelper

I dag

 

Vi tar igjen et dypdykk ned i året 1953

Morsomt.

 

Før vi fikk Vanish.

Ser ikke ut som det er lite actionfilmer.

 

 

Hva med en plastikksigarett?

 

Hår-tonic til festen?

 

 

Tja, de skoene kunne vi jo gått med i dag.

 

 

Tenk at Nivea er ett av de få firmanavn som fortsatt eksisterer.

 

Sykepleieren anbefaler vaseline.

 

 

Irriterende når man må lure folk til å gjøre noe!

Ja er du ikke enig?

De sier rett og slett at de orker ikke.

Har du hørt på makan til latskap.

Eller har ikke tid.

Du skjønner tiden bare forsvinner, sutrer de.

Jeg står opp om morgenen og så går dagen så fort og det er kveld igjen.

Du vet at det må gjøres, ikke sant.

Jooooooo, men

Det er simpelthen håpløst å få slike til å gjøre noe.

Annet enn å lure dem.

 

Lureriet må være så lurt da at de ikke skjønner noe som helst.

Og enkelte er litt dum i hodet, så de går i fella gang på gang.

Synes du det er stygt gjort, sier du?

Ja, men det er ting som må gjøres innimellom.

Slik er det bare.

Og det er jobben deres.

Selv om de ikke er så godt betalt da.

Vil du vite hvordan jeg lurer de?

Jo, nå skal du høre.

Det er et triks serru.

kanskje du kan bruke det også, men si det kun til de du stoler på.

 

Jo, det er slik at de må lures i gang, uten at de helt forstår hvordan det har foregått.

Skal det trekkes på senger foreksempel, ja da skynder du deg å ta av sengeklærne.

Så kommer de opp og ser sengen og tenker, å nei, skitt, nå må jeg trekke på nytt.

Ja det må du.

Etterhvert finner du flere og flere slike ting du kan lure med.

Sette toalettbørsta i toalettet foreksempel. Kjempelurt triks.

Vel, når vedkommende må på do, da må børsta opp og da skjønner de faktisk at de like godt kan vaske doen.

Ja de er ikke så dum liksom.

Fortsatt har de noen små grå i hodet som våkner litt innimellom.

Og likedan med kjøkkenskuffer.

 

Ojoj, ligger alt dette her.

 

Og skuffen er tom.

Ja, da får jeg vel vaske den da, siden den allerede er tømt.

Skjedde ikke dette med ei skuff forrige uke også, den under ovnen?

Dette forstår jeg ikke helt.

 

Nei, det gjør du nok ikke, men slik må du lures, skjønner du.

I dag

 

 

 

Jeg ba på Lillasjel her om dagen om ord.

Jeg hadde en øvelse når jeg var på ferie i vinter der jeg tok det første ordet som kom i hodet mitt og skrev blogginnlegg om de ordene som kom.

Nå gjør jeg det samme med ord gitt av de som følger meg på Lillasjel.

Det kom nesten 140 ord, men det blir nok ikke 140 blogger, men noen skal det bli.

 

Tullhøne

 

Tullhøne er nok et ord som er fremmed for mange

Det er et dialektord

For meg er det ikke fremmed

Jeg bruker det hvis det er ei dame som er morsom

Det er for meg et positivt ladet ord

Ikke et ord jeg vill brukt i sinne

Men et godmodig ord

Det er et ord jeg bruker til venner av det feminine slaget eller små jenter, som tøyser

Du da, di tullhøne

 

Slik er det med ord

Vi tolker de ulikt

Kjerring foreksempel, kan på min dialekt være ganske koselig

Kjerringa mi er det samme som kona mi

Her har imidlertid betoningen noe å si

Di kjerring, uff straks litt verre

Den kjerringa der, da er det også negativt ladet

Selv er jeg ei helt vanlig kjerring.

Barnebarnet på 13 ler hver gang han hører den historien om hva bestefar sa om bestemor

Det er kjerringa mi dette. Ho er ei heilt vanlig kjerring

Ei heilt vanlig kjerring

 

Dette innlegget ble ikke helt slik jeg hadde tenkt

Og er det ikke ofte sånn med ord også

Ofte sier vi noe vi ikke hadde tenkt

Vi blir lei oss eller sint og såret og plutselig har vi sagt noe vi angrer i ettertid

Hvor mange forhold har blitt ødelagt av ord.

Både partnere, familie og venner

Harde ord som splitter en og skaper uvennskap

Da er vel ordet unnskyld et ord som skulle vært brukt

Selv er jeg av de som ofte ikke vet hva jeg har sagt, før etter at jeg har sagt de

Det kan ofte skape reaksjoner

Men ordene faller liksom bare ut, før jeg når å reflektere over de

Før jeg da hører de selv og kanskje noen reagerer på det jeg har sagt

Jeg er nemlig ei tullhøne

I dag

 

 

I går var jeg med på en spirituell happening på Zoom.

Jeg har hatt sånn motstand i over et år, mot å være med på forelesninger.

Jeg føler det er slitsomt å konsentrere seg.

Jeg var med på flere like etter coronaen kom, men etter det har det vært stopp.

I går tok jeg tak i det og ble med.

Og det er jeg glad for.

 

Der ble det blant annet snakket om symboler.

At man kan lage seg egne symbol, en signatur

Jeg har jo hørt snakk om bedrifter som får hjelp med logoer, men aldri tenkt på å lage et eget.

Alle ord har jo energi og hvert bokstav sitt tall i numerologien.

Det er energi i alt vi gjør.

Merkelig, ikke sant?

Jeg er en STOR egoist

 

Og akkurat nå, i dette øyeblikk, ser jeg også en sammenheng.

Det samme temaet har gått igjen i innleggene denne uken.

Energi og sammenhenger og skaperkraften vår.

Er ikke det merkelig eller?

Og så kommer dette med å lage et eget symbol.

Jeg visste jo ikke dette på forhånd før jeg ble med på happeningen.

Og de to første blogginnleggene hadde jeg jo da publisert.

Bestandig morsomt med sånn synkronitet.

 

Vi fikk vite at vi skulle bruke navnet vårt.

Jeg er jo Lillasjel inni meg og bruker jo det navnet når jeg skriver readinger(Lillasjelord) og når jeg tegner.

 

Jeg tegner symbolbilder på bestilling.

Det er også en form for reading.

Jeg tegner ulike symbol som har med vedkommendes liv å gjøre.

Jeg har brukt et lilla hjerte som signatur.

Derfor kom hjertet til meg med en gang jeg tenkte signatur.

Lillasjel og hjerte hører sammen.

Jeg følger alltid stemmen i hjertet.

Lillasjel ble gitt meg i en drøm.

Det hadde egentlig ikke sammenheng med drømmen.

Jeg bare drømte at Lillasjel ble sagt.

Når jeg strevde med å finne bloggnavn, dukket Lillasjel opp igjen.

Det er ikke et navn jeg selv ville ha funnet på.

Jeg ville ment det var suppete og kleint og langt fra meg.

Når jeg senere fikk vite at i numerologien blir Lillasjel 11, så var det enda mer morsomt.

11 er et såkalt mestertall i numerologien.

 

Vel jeg kjente at signatur det ville jeg ha.

Vi skulle bruke store bokstaver.

Jeg tenkte hjerte og ha bokstavene inni.

Vi skulle også ha hver bokstav kun en gang.

Jeg tegnet hjerte og det slå meg, hva gjør jeg med S.

Vel den svingte seg lett den S-en og etter det, ble det enkelt.

Når strekene til E kom, så var jo også L og I, i boks, J var der.

Jeg manglet bare A og den var akkurat der jeg hadde lurt på om jeg skulle kutte hjertet.

Selvfølgelig skulle jeg ikke det, for der nede kom A-en.

Jeg brukte kanskje 5 minutter.

Og jeg kjente noe magisk, rart noe skjedde i det jeg så denne signaturen.

Jeg ble faktisk litt rørt.

Jeg tenkte hmmm, dette er jo deg.

Jammen gjør du mye rart, sier jeg til meg selv.

I dag

Kanskje kan det synes rart å se tilbake på året 2021, med et bilde av brød som hever.

Men i det jeg stod og bakte de ut, slo det meg hva de symboliserer.

Jeg har noen å bake brød til.

Jeg kjenner at jeg blir rørt.

 

Det er nok det viktigste å huske etter et corona år.

Når man tenker på at 5,5 millioner er døde av corona rundt om i verden.

Og det er kun de som er bekreftet, så det er nok mange flere.

Et år der hele verden rammes av samme utfordring.

Det er da man forstår hvor heldig man er når man har så mange å være glad i.

Og dette året har vi hatt så mange fine stunder sammen med familie og venner.

Det at vi har kunne møtes igjen, har vært så godt.

 

 

Noe av det som har varmet mest, er selvfølgelig å få være sammen med barn og barnebarn igjen.

De som bor i Halden hadde vi jo ikke fått sett på mange måneder.

Nå møttes vi både i juni, august og oktober.

Bildene er fra da vi var i Halden noen dager i august.

Svalerødkilen – Skjærhalden

Båttur fra Svalerødkilen til Halden

Heldigvis har vi også familie rundt oss i nærheten også.

De vil nok ha med seg hjemmebakt brød når vi møtes til raclette nå i ettermiddag.

 

 

I går kveld møttes vi igjen gjengen til ost og kjeks og pakkeleik og mye latter.

Vi oppførte oss helt etter alle forskrifter.

Vi bor i en kommune som har vært så godt som virusfri.

I sommer var det overbefolket av besøkende i kommunen, uten at noen ble smittet.

Vi har hatt kun en femtedel av landsgjennomsnittet.

Noe mer er det blitt på tampen av året, men vi har vært kjempeheldig.

Takknemlig er vi for at vi er en fast gjeng som kan møtes og ha det kjekt sammen.

 

 

Sorg har det også vært dette året, da en nær venninne av meg forlot oss.

Slik er det å ha mange å være glad men ingen å miste.

Det er udugelig trist og et stort savn og desto viktigere å gjøre det beste ut av hver dag.

Ikke ha fokus på begrensingene, men mulighetene.

Som jeg nettopp leste: Ha fokus på det en har, fremfor det en mangler.

Farvel kjære venn

 

 

Romsdalsgondolen åpnet i juni.

For meg var det en åpenbaring å kunne komme meg høyt opp på fjellet.

Og med det bildet, må jeg også nevne bøkene.

Hva ville jeg vært uten de.

Tidsfordriv og tankeflukt og mat til hjernen.

Også en slags idiot

Endelig på fjelltur – Romsdalsgondolen

Se opp på, se ned på, se utover

Noen dager er jeg flink

Ja det skal jeg gjøre

 

 

Så snart det har vært vær til det, har jeg tilbragt tiden på balkongen.

 

 

Dette året har vi beiset hus. Ikke helt ferdig, men vi har nesten bare vinduskarmer igjen.

 

 

Og Tutta er glad når matmor vil være ute.

Det er en i familien som gjør enda mindre enn meg

 

Mot alle odds har vi også hatt tre flotte reiser dette året, i tillegg til dagene i Halden.

Vi var 14 dager i Rhodos by, der vi blant annet møtte Sissel og Stavros, på Red restaurant.

2 uker, all inclusiv, Rhodos Horizon resort.

 

 

Vi så brannene i Tyrkia i det fjerne. På begge feriene ble vi vitne til dramatiske hendelser. Det å være vitne til hva som skjer rundt om i verden er helt annerledes enn å sitte hjemme. Kanskje er det en av grunnene til at jeg føler meg mer levende når vi er på reise. Andre språk, andre lukter, annen mat, annen atmosfære. Det gjør noe med meg. I tillegg til at jeg tror vi utvider vår egen horisont og kan se verden annerledes enn om vi bare padler rundt i vår egen lille balje. Derfor velger vi å reise så mye vi kan mens vi har mulighet til det. Og jeg er svært takknemlig for den muligheten.

 

 

En fantastisk ferie.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Minner

 

Siste uka i september dro vi på Vestlandsferie.

Seljord i Telemark først, deretter Haugesund og Bergen, før vi avslutter med krimhelg på Osterøy utenfor Bergen.

Fint vær, god mat, mange flotte menneskemøter. Aldeles nydelig og minnerik tur.

Jeg kan ikke ta med bilde av alle vi har møtt på turene våre, men at vår gode venn Tone dro på krimhelg for å være sammen med oss, ja det satte vi stor pris på.

På vei hjem, enda litt rikere

 

Og om ikke det var nok, så klarte vi også å få til 2 uker på•Gran Canaria, før det igjen tok av med covid.

Det merkeligste er at turene våre var i stille perioder før stormen.

Hver gang vi kom hjem, både i juli og nå før jul, eksploderte smitten når vi kom hjem.

Uten at vi kunne vite det, fikk vi reist akkurat når det var rolig.

Egentlig skulle vi jo på cruise i sommer, men den turen har vi nå flyttet på to ganger og det kan jo se ut som om den må flyttes igjen i juli også.

Men jeg krysser fingrene for at det vil bli turer i 2022 også.

 

 

Vi så hvor lite folk det var på stranden når det var overskyet.

Tenk hvordan det var når alt var stengt ned.

Hva har de da å leve av.

 

 

I Arguinguin fikk vi også se den harde virkelighet om flyktningene som betaler dyrt for å bli satt i en åpen båt på havet.

Overbefolkede båter der slett ikke alle kommer levende frem

 

 

Moro har det vært med bloggen også.

Den tar mye tid når vi er på tur, men det er kjekt når vi får tilbakemeldinger om at så mange synes det er gøy å følge kjerringa og gubben (treneren/tjeneren ) på tur.

Bloggen er viktig for meg, for den holder meg med aktivitet.

At jeg nå stort sett ligger blant topp 40 på blogg.no er gøy synes jeg.

Jeg sitter jo mye hjemme alene i ro og da er det viktig å ha noe som engasjerer en.

Tusen tusen takk til alle som leser.

Vær klar over hvor stor betydning det har for meg.

På alle turene våre har vi også hatt mange hyggelige menneskemøter.

Flere av dem har jeg kun møtt gjennom Facebook. Kjempekjekt at de tar seg tid til å møte oss.

Det varmer mitt hjerte.

 

Den dagen vi var i Mogan fikk vi panfløyte konsert.

Det føltes som om det var et tilrettelagt møte.

De begynte akkurat når vi hadde satt oss ned og de avsluttet i det vi gikk igjen.

Det var rett og slett magisk og berørte meg så tårene rant.

 

 

Viktig er også disse turene for helsen min.

Vi kan fleipe med treneren men for meg fører turene til at jeg beveger meg mer.

Hjemme alene er jeg ikke så flink til å motivere meg ut og gå.

Jeg vet jeg burde men det er som om jeg bruker opp viljestyrken min før jeg kommer så langt

Dag 15, Gran Canaria, Riu Vistamar, Hjemreise

Hjem kom vi

 

 

Men jeg gjør så godt jeg kan, med den kroppen jeg har.

Jeg strekker viljen så mye som mulig, men samtidig må jeg passe meg.

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?

Kjelleren kan være mørk og tung, så jeg må prøve å balansere så godt jeg kan.

Med disse hjemmebakte brødene sender jeg alle gode tanker til alle vi har fått møte og være sammen med i 2021.

La oss håpe at 2022 blir et bra år.

Ha fokus på mulighetene, ikke begrensningene.

God nytt år ønsker jeg alle.

I dag