Det er så mange som bor i hodet mitt, for tiden

 

 

Utsikten i går kveld.

For en lykke det var, en nydelig dag.

I går ettermiddag var jeg på jobb.

Dette var jobbutsikten min.

Jeg satt på balkongen og tegnet.

Det skal jeg gjøre i dag også.

 

Det bor nemlig så mange mennesker i hodet mitt for tiden.

Noen ønsker seg bilde, andre ønsker seg ord.

Og så flytter de liksom inn hos meg.

De tar med seg hele livet sitt og flytter det inn i hodet mitt.

Noen er mer påtrengende enn andre.

De presser seg liksom foran, enda det ikke er deres tur.

Noen har så mye å fortelle, mens andre er mer stillfarende.

Når det gjelder de, må jeg lytte veldig nøye.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det blåser litt men med et pledd går det Foreløbig ganske fint.

Frokost og kaffe, iPad, boken min og tegnesaker.

Slik er dagen min.

Etterhvert som menneskene i hodet mitt, prater til meg, skriver jeg stikkord.

Når jeg føler tegningen begynner å ta form, så kladder jeg.

 

 

Det kan se noe sånn ut.

Når jeg så føler elementene er på plass, tegner jeg de over på litt tykkere akvarellpapir.

Foreløbig bruker jeg akvarellfargeblyanter som jeg har vann på.

 

 

Her er et bilde før vanning.

 

Fargene blir sterkere når vannet kommer på.

Jeg er i startfasen, jeg kan jo ikke å tegne, så jeg må øve.

Jeg har kjøpt noen nye farger fra Kina, som jeg er spent på.

Gleder meg til å teste ut de.

Men er veldig glad mange liker bildene mine, selv om de ikke er profesjonelt utført, så har de noe annet.

De har hjertevarme og sjel i seg.

 

 

Bildene er spesialdesignet for hvert enkelt menneske.

Akkurat slik Lillasjelordene er.

De forteller en historie om hvem du er som menneske.

Og jeg elsker å holde på med dette og det føles så riktig at dette er noe jeg skal gjøre.

Og jeg måtte sette prisen opp litt, for jeg ble redd køen ble for lang.

Har jeg for mange som venter, kan jeg lett bli stresset.

Jeg har ikke lyst til å la folk vente for lenge.

Samtidig er jeg fullstendig klar over at jeg ikke kan ha det sånn.

Jeg kan ikke ha mange mennesker i hodet mitt på samme tid, alle ivrig etter å fortelle meg hvordan de er som mennesker.

Jeg vet at jeg kan ikke sitte i helgene oppslukt av dette.

Jeg må disiplinere meg etterhvert, lære meg å ta fri.

Men akkurat nå er det så gøy og jeg trenger å øve.

Stemmen i hjertet ledet meg til å bestille nytt kreativt kurs på Arthur Findlay, i mai neste år.

Derfor «vet» jeg, at jeg skal utvikle dette videre.

Det skal bli en del av hva Lillasjel tilbyr.

Så føler du inni deg at du gjerne skulle hatt et Lillasjelbilde, ta kontakt.

I dag

 

http://www.facebook.com/Lillasjel

eller SMS 9946 7178.

Det eneste jeg trenger av opplysninger, er navnet ditt og et bilde av deg .

 

Tuttapus liker også å være med.

 

Et hjerte av gull er det du har

 

 

Tegnet Lillasjelbilde med ord. Ta kontakt hvis du ønsker å få tegnet ditt personlige bilde. SMS 9946 7178, eller melding på Facebook.

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

Et hjerte av gull er det du har

Alle du møter tar du inn i din favn

Du vil så gjerne være der for alle

Ditt hjerte gråter for de som har det vondt

Lytt og forstå men vern om deg selv

Du er som et vandrende solskinn

Alle vil sole seg i dine stråler

Strekk deg gjerne, men ikke for langt

Du trenger påfyll for å skinne

I det grønne, i det blå, i det gule

Inspirasjonsflammer i orange, rødt  og turkis

Sug til deg fargene

Fra det grønne gresset, den blå himmelen og solen som smiler til deg

Fargene er deg, de blomstrer i sjelen din

Bruk de så sjelen får danse ut sin kreativitet

Det vil gi deg styrke og energi

Gi deg selv gleder men også ro

Små oaser med din tid, der du har bare deg selv

Å være i nuet, akkurat nå, uten hele tiden prøve å se bak neste sving

Takk for alle gode tanker du sender ut i verden 

Du vakre sjel, du vakre sjel

Du er som en klok ugle

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få dine ord, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178.

Du velger selv etter å ha lest ordene om du vil at de skal publiseres i bloggen.

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

Du er som en klok ugle

Du observerer det som foregår

Du griper inn når det er nødvendig

Da kommer du med din visdom

Du brer dine vinger rundt dine for å verne dem

Men du sier også fra når du føler de farer for vidt

Du vil vite hvor de er så du har kontroll

Men du maker ikke, du stresser ikke, du er rolig overvåkende

 

Dette har du lært deg at det fungerer best

Det er på denne måten du har fått respekt

De som er rundt deg stoler på deg

De stoler på at du vet hva som er best for dem

Men samtidig lar du dem få leve sitt liv, utforske sitt terretorie, prøve sine vinger

At det har vært lett bestandig, nei så slett ikke

Det har vært tøffe tak og hard kamper

Men du har lært, at holder du deg bare rolig, da går alt så meget bedre

Da glir det over selv om det brenner, så sluktner brannen uten å bre seg

 

Du har en mye større kraft i deg enn det du ser

I og med at du er vant til å observere, blir du lett usynlig

Noen ganger ønsker du det sånn, mens andre ganger kunne du tenkt deg å bli mer sett

Men det er du selv som har gjemt deg

For lenge, lenge siden, da du var et lite barn, var det å gjemme seg ganske så lurt

Da kunne du være usynlig, noe du hadde god nytte av

Men den tid er over, nå står du i din egen kraft og du kan være mer synlig

Det lille barnet i deg kan lære at det er trygt å komme frem, også når det ropes i krokene

Du har gode hjelpere med deg på veien, de usynlige hjelperne

De siste årene har du forstått dette bedre men fortsatt er det litt ukjent terretorie for deg

Du er ikke vant til å be om hjelp

Det er du som har vært den sterke, selv når du var barn, måtte du være den som trøstet

Du var der i den rollen som noen andre skulle hatt

Bestandig klar for å tørke tårer og klappe kinn og si at alt går bra, lille venn

Dette har gjort at du nok litt har glemt at også du har tårer innimellom som trengs å tørkes bort

Også du trenger en klapp på skulderen

Du er ikke så raus med gode ord til deg selv

Stødig står du der for andre, mens du glemmer deg selv i travelheten

 

Det kommer nye dager

Nye dager der det står mer om deg på sidene

Din egen utvikling, dine ønsker

Du har bestandig blitt sett til siden, men nå skal du snart få blomstre

Det går mot bedre dager der du har mer egentid

Du har mye ubrukt i deg, blant annet en kreativitet som har lyst frem

Husk at også de du har rundt deg, må klare seg på egen hånd

Du trenger også litt alenetid og kunne engasjere deg i det som du ønsker

Bare for deg selv

Prøv å skape for deg selv, små friminutt av gleder gjennom dagen

Sitte på trappa med en kopp kaffe eller en tur i skogen, en god film eller en bok

Akkurat det du ønsker for anledningen

Det har det vært altfor lite av for deg

Men du må få ro til å hente deg inn igjen hvis ikke blir det for slitsomt for deg fysisk

Kroppen krever dette mer og mer av deg

Og du forstår det, du har bare ikke tatt tak i det

Du dytter det  litt foran deg, håper at det går over

Du er så fint et menneske, du er så klok

Alle flokker seg rundt deg for å få dine råd

Det er fint å se, men glem ikke deg selv, kjære, glem ikke deg selv

Hvis du ikke har det bra og gir til deg selv, går du tom og da er du ikke der for noen

Så ta deg i akt så du ikke kommer dit

 

Det var våre ord til deg

Du skal ikke endre deg selv på noe vis

Du er et fint, varmt og vakkert menneske

Men du skal innlemme deg selv i egenomsorgen din

Hvis du skal gi, må du også få, balanse er et nøkkelord for deg

Balanse i det du gir til andre og det du gir deg selv

Du har fortsatt noen knuter du pirker i for å få de løs

Stress ikke med det, men ta deg tid, det haster ikke

Løsningen kommer ofte før du forventer det og på en annen måte enn forventet

Ha bare fokus på løsning fremfor utfordring så kan mirakler skje

Takk for at du er den du er

 

 

Trust

 

 

 

Da er jeg på toget.

Nok en gang på vei hjem fra Arthur Findlay college.

Nå er det hjem for å være sammen med mine.

Komme hjem.

Takknemlig for å ha en trygg havn.

 

Man faller litt sammen etter en sånn reise.

Det er som å være på en følelsesmessig Berg og dalbane.

Man går i disse sykt sterke energiene hele dagen.

Man jobber hardt mentalt.

For meg er det ikke bare enkelt å kaste meg ut i disse kreative oppgavene.

Jeg har ikke tegnet siden jeg var barn.

Og det å skulle levere noe som er verdifullt for en annen, ja da vil man gjerne få det til.

Da er det lett at nervene spenner bein under en.

 

Sykt mange sterke opplevelser og gode samtaler.

Det er så sterkt å se hvordan liv endres fordi vi inspirerer hverandre.

Men ingen verdens inspirasjon nytter hvis vi selv ikke vil.

Vi må ønske, ville og klare å ta de nødvendige stegene.

I en av readingene vi hadde, var det noen som skrev ordet Trust til meg.

Det var på det bildet som er øverst.

Det var en spennende måte å arbeide på.

Man trykker fargene utover med fingrene, oppå plastfolie.

Så lar man det tørke og deretter begynner man å fremheve de figurene man finner.

 

 

Det vi lærte om farger syntes jeg var veldig spennende.

Jeg merker at jeg plutselig ser på ting på en annen måte.

Jeg ser former og fargenyanser.

Etter at jeg begynte å blogge, begynte jeg også å se mer detaljer.

Jeg ser små bilder inne i det store, på et vis.

Nå er dette enda mer forsterket.

Jeg skjønner nå hvorfor Ryanair har gult og blått i sine fly.

Kanskje synes du ikke det er så fint, men gult og blått er gode farger for det mentale.

Er man engstelig for å fly, kan disse fargene berolige en, selv om vi kanskje synes det gule er vel mye.

 

 

Det var også innmari spennende å sitte i et kabinett.

Det er rett og slett et grønt telt.

Jeg følte vel ikke energiene så mye sterkere inni der.

Men det var spennende å se bildene og se hvordan energiene ble sterkere.

 

 

Det er ganske så stilig, er det vel ikke?

Og nei, det er ikke pusten, for teltet var åpent.

 

På Oslo Lufthavn, måtte jeg jo innom bokhandelen.

Og det var så morsomt å se sitt eget navn i bøkene.

min ulydige mor og Trikset, er nå begge i pocket og det er blant annet sitat fra mine bokblogger.

 

 

 

 

Det bringer meg igjen tilbake til ordet Trust.

Jeg prøver jo så godt jeg kan, å følge hjertets stemme.

Jeg handler ut fra de ideer, tanker, som dukker opp hos meg.

Ja selvfølgelig ikke alle, men når det kjennes riktig.

Siste timen hadde vi avslutningsseremoni.

Lynn hadde lagd en konvolutt med et brev i, til oss alle og en rull med et bilde.

Det har jeg ikke åpnet enda.

Men når jeg åpner konvolutten, er overskriften Trust.

Det er nok derfor et nøkkelord for meg å jobbe videre med.

Jeg må lære meg enda mer å ha tillit.

Tillit til at jeg får til det jeg skal, at det jeg gjør er riktig.

Med Trust i ryggsekken, drar jeg hjem.

I dag

 

 

På toget, på vei til Arthur Findlay, som vanlig i dype tanker om livet

 

 

Da er jeg på toget.

Jeg forlater en regntung Åndalsnes.

Da er jeg vei igjen.

Og som den sippergurien jeg er for tiden, renner tårene igjen.

Jeg er så følsom for tiden, at det nesten er for mye av det gode.

Jeg er på vei til mitt andre hjem, slik føles det ihvertfall.

Arthur Findlay spiritual college i England

Ingen steder gir meg en mer indre ro.

Det er der jeg føler jeg er helt og fullt ut meg, inni meg.

Nærmest sjelen, hvis man skal bruke store ord.

 

Vel, vel, da har jeg gjort det nok en gang

Arthur Findlay college, I mitt hjerte

 

 

 

Den lille piken inni meg, det er hun som gråter.

Hun gråter av glede.

De siste dagene har både min mor og far vært sterkt tilstede.

Slik har det ihvertfall føltes.

De har hjulpet meg til å slutte fred med fortiden.

Forløse det som vondt var.

Jeg ser at alt som har skjedd har hjulpet meg på veien.

Nå føles det som om de er med meg på veien.

 

 

Hit skal jeg, på våren denne gang, før har det vært sommer.

Det er femte gang jeg drar til Arthur Findlay.

De sier på skolen at ei uke der, er et års utvikling.

Kanskje er det skryt, men det føles sånn.

Du verden hvor mye jeg har åpnet opp.

Men det er ikke bare den spirituelle oppvåkningen.

Like mye om ikke mer er den personlige utviklingen som menneske.

Høsten 2017, fikk jeg i første øvelse, høre at jeg måtte slutte å være redd for å bli sett.

Kanskje var det det viktigste budskapet på det kurset.

Først nå etter nyttår, har jeg tatt tak i det.

Det er ikke bare, bare å finne motet og styrken, som skal til.

Men nå er jeg godt i gang.

 

 

Fjellene i min barndoms dal, Trolltindene, de gjemmer seg i dag.

Akkurat slik vi gjemmer på minner.

Mye av det er skjult for oss.

Vi må ha klarvær for å se det.

Er vi ikke åpen for det, kan vi bære på sår som ikke gror, hele livet.

De vil påvirke alt vi gjør.

Og ikke bare det, men vi overfører de også til våre barn.

All sorg, frykt, usikkerhet, alt blir videreført i generasjoner.

Det er derfor viktig at vi klipper den røde tråden, setter både oss selv og våre barn fri.

Jeg er rolig igjen, reisenervene legger seg.

Jeg fikk en takk her forleden fordi jeg er så tøff, deler av meg selv og hjelper andre.

Det er jeg takknemlig for, men jeg er ikke så tøff.

 

 

Jeg er en kontrollfreak.

Jeg sjekker billetter, telefon, penger, kort, gang på gang.

Kroppen får stressreaksjoner og jeg brekker meg.

Jeg må i flere omganger sette meg ned og puste noen minutter, for å roe nerver.

Men det er en drivkraft i meg, som dytter meg fremover.

Dette er livsveien min, det er viktig for meg.

Det jeg nå kan bidra med i form av ord, oppmuntring og healing, det er et mirakel for meg.

Jeg bruker hele meg, alt jeg har lært og alt jeg har erfart.

Hver en tåre kommer til nytte.

Alt fra maskinskriving på valgfag, regnskap, språk, markedsføring, salg, nettverksbygging, kombinert med min personlighet.

Jeg er vitebegjerlig, nysgjerrig, sta, viljesterk, åpen, imøtekommende, glad, omsorgsfull.

Jeg ser deg.

Det er viktig for meg.

Jeg har opplevd å ikke bli sett, ikke bli trodd, blitt misforstått.

Det har preget meg mye i livet og derfor er det viktig for meg.

 

 

Når jeg bladde i disse gamle bildene fra jeg var 13 år, fant jeg navnet på en av de som så meg.

De var flere, men Grete var den jeg hadde bilde av.

Jeg fant henne på Facebook og tok kontakt, for å få takke.

En liten pike på 13 år husker henne 45 år etter.

Fordi hun så meg.

Så kanskje blir det det aller viktigste i dagens innlegg.

Se

Se deg selv og se de du møter.

Det er slik du setter spor etter deg.

Kjærlighet er nøkkelordet.

Ikke kjærlighet for å få noe tilbake, men uselvisk kjærlighet.

Det er nøkkelen til et godt liv.

I dag

 

Og så symbolsk, regnet stopper, skyene løser seg opp og solen kommer frem.

 

 

Kan ikke du være den ene

 

ps. Dere blir vel med til Arthur Findlay. Jeg satser på at jeg får til daglige innlegg.

Hva har vi å frykte

 

 

 

Et stadig tilbakevendende tema når det gjelder det åndelige, er frykt.

Er det noe vi trenger å være redd.

Jeg kan bare svare ut fra min tro,

Jeg tror ikke noen som mener noe annet enn meg lyver, vi har bare hver vår oppfatning og alle må få tro det de vil.

Men jeg tror ikke vi har noe som helst å frykte.

Hvordan kan jeg tro det når vi hører så mange skrekkhistorier om klebeånder og demoner, osv

Jo, fordi jeg liker å ha en logisk tilnærming til det åndelige.

Dessuten vet jeg at hjernen vår baserer alt på tidligere erfaringer.

Husk vi har med oss frykten i ryggsekken fra våre forfedre.

De ble brent på bålet for sin tro.

De ble tvangsforet med skrekkhistorier og vi blir det enda.

Enda drives det med demonutdriving.

Og skrekk og gru, folk med psykiske diagnoser, påstås å ha klebeånder eller ha en eller flere demoner i seg.

Ja, når vi sier det høyt, høres det ikke rimelig attenhundretalls skrekkpropaganda ut.

Noe gammelt som henger igjen.

Frykt er jo brukt som et maktmiddel i alle århundre.

Men hvor er logikken i dette, hvor er vitenskapen, har det rot i virkeligheten.

En bekjent fortalte meg om datteren som er multihandicappet og ble helt krakilsk når moren ville ha henne med til menigheten på møte.

Hun spurte noen der hva de trodde og de sa hun nok var besatt av demoner.

Høres dette logisk ut?

Eller høres det mer riktig ut at piken kjente på de vonde energiene i den menigheten og ville rett og slett ikke dit?

Tunge energier er ikke noe godt for kroppen.

 

For meg er det veldig enkelt, jeg har ingenting å frykte.

Men jeg forstår at folk kan bli redde.

Når man kjenner på energier kan de kjennes tung og trykkende ut.

Det kan ligge et tykt belte stramt rundt hodet.

 

Energier fra ting som har skjedd, vonde ting, kan være veldig tungt og skremmende hvis man ikke vet hva det er.

Nå åpner mange opp og de begynner å kjenne energier og de blir redde.

Første spørsmålet mitt er da, var du redd før du kjente de?

Nei, da var de ikke redde.

Jeg svarer så at energiene har vært der hele tiden, det betyr at du trenger ikke være redd om du kjenner dem heller

Hvis du akkurat har åpnet opp og kjenner energier og bor på et sted, der det har skjedd mye vondt, ja da kan det oppfattes fælt, for du går jo inn i historien, du kan gjenoppleve det som har skjedd der.

Du kan få bilder og du kan se mørk, tung energi.

Men trenger du være redd?

Er det noe som vil skade deg?

Nei, etter mitt syn er det ikke det, men du kan bli sliten, veldig sliten.

 

 

En venn fortalte meg at hun hadde våknet en natt og kjente en tyngde på beina.

Hun så en grå skikkelse stige opp fra beina sine.

Selvfølgelig ble hun redd.

Hun ville vite hva jeg trodde om dette.

Når jeg får sånne spørsmål, blir jeg ofte litt satt ut, men så kommer bare ordene til meg.

Jeg spør om noe skjedde i forkant av dette.

Var det vanskeligheter som gav slipp, var over, noe som hadde skjedd.

Ja, det var to dødsfall.

Akkurat ja, da kan det være årsaken.

Noe forløses eller de som har gått bort, tar farvel.

Men………………

Hjernen vår baserer seg på frykt og tidligere opplevelser og gir oss et fryktbilde.

Vi er vant til å tenke mørk skygge er ondskap.

Sammen med tyngden på beina blir det skremmende.

Hvis derimot hjernen er programmert til å tenke kjærlighet, kan det være at figuren har vist seg annerledes

eller vi ville hatt en annen reaksjon.

Kanskje vi ville følt at denne personen sa farvel og vi ville blitt rørt.

Husk at hjernen bestandig tolker ut fra det den har lært.

 

I og med at jeg liker å ha en vitenskapelig tilnærming til ting, så har jeg ofte andre svar enn det som er vanlig.

Jeg tror vi har med en intelligens å gjøre, en energikraft.

Energier forskes det nå på for fullt.

De håper jo å kunne bruke den mer i fremtiden, som drivstoff blant annet.

Jeg tror ikke den verden bryr seg med salviekvaster eller symboler eller beskyttelse.

Den er der helt uavhengig av hva vi gjør.

Men derimot tror jeg vi tiltrekker oss de energiene vi ønsker

Vi skaper det vi vil ha, ihvertfall til en viss grad.

Har vi fokus på frykt, vil hjernen vår skape fryktsituasjoner.

Har vi derimot fokus på kjærlighet, er det nettopp det vi tiltrekker oss.

Nå drar jeg tilbake til Arthur Findlay spiritual college igjen snart.

Der har vi lærere som har undervist i over 30 år og aldri møtt noe ondskap.

For meg høres det logisk ut.

Jeg tenker rasjonelt.

Leser du ofte i avisen om folk som er blitt skadet av onde ånder?

Er det vanlig i nabolaget ditt?

Hvorfor skal det så skje med deg?

Hvor er logikken?

De som har tvangstanker som de må følge, de har psykiske sykdommer i hjernen.

Mine tanker som jeg følger er bare gode, og jeg kan velge selv om jeg skal følge de eller la de være.

 

I dag brukes meditasjon mer og mer.

Jeg så nettopp fra en skole i Norge som hadde meditert i klassen.

Det er et fantastisk verktøy for å bedre egen helse, konsentrasjon og gi ro.

Det bedrer den mentale helsen vår, det er ikke skummelt, slik de før lot til å tro.

Ville flyvere i forsvaret meditere hvis en ond ånd kastet seg over dem?

Ville idrettsutøvere bruke meditasjon hvis de samtidig skulle være redd og måtte beskytte seg.

Nei, nå bruker de meditasjon og healing for å bli bedre i det de gjør.

Vi må til å tenke nye tanker.

Vi kan ikke henge oss opp i gamle doktriner fra middelalderen, skrekkpropaganda.

Hjernen vår skaper det vi programmerer den til.

I dagens samfunn med mye støy rundt oss, er meditasjon veldig viktig.

Om det så er bare et par minutter for dagen, så skaper det mirakler for kroppen.

Vær så snill, tenk nytt, ikke være redd, healing og meditasjon er nydelige verktøy.

Når vi forlater jorden, forlater vi ondskapen, da blir vi til ren kjærlighet.

Men var vi ond når vi var på jorden, vil våre gjerninger være igjen som energi, helt til de renses.

Jo flere som tenker kjærlighet, jo mer renser vi.

For kjærlighetsenergien går på en høyere frekvens enn det som er tunge energier.

Kjærlige tanker vil derfor rense, godhet og omsorg og glede.

Gå ut i verden og skap det du ønsker deg

I dag

 

 

Jeg føler meg hudløs

 

Av og til føler jeg meg hudløs

Naken

Lag for lag skrelles jeg

Som en appelsin

Det er bare at så snart jeg får av et lag, ja da dukker et nytt opp under

Likevel er det som om jeg krymper for hvert lag

Som om for hvert lag som skrelles av, avdukes det et nytt

Kanskje som en sånn russisk Babusha dukke

Når du åpner en, ja da dukker det opp en ny

Av og til føler jeg meg som en sånn dukke

Men jeg blir ikke mindre og mindre

 

Jeg føler jeg krymper, at jeg mister noe, men jeg gjør ikke det

Jeg blir større, jeg fyller mer ut meg selv

Jeg blir den jeg er ment til å være

De lagene som skrelles av, er følelser

Følelser og opplevelser

Av den typen jeg ikke ønsker noe mer

Nedlatenhet, kritikk, sorg, dårlig selvfølelse

Det er det som skrelles av

Lag for lag for lag

Men i det det pågår, føler meg seg litt hudløs

Det tar tid å lære seg selv å kjenne

Mellom lagene

Hvem er jeg nå

I dag

 

Renita D’Silva, En modig datter

Renita D’Silva, En modig datter

En underholdningsroman, som jeg er helt sikker på at veldig mange vil like. Handlingen er for det meste lagt til India.

Vi hopper i tid og personer og etterhvert møtes historiene slik det som regel gjør, i disse bøkene.

Lucy og Govri i 1929, i India, Kavya og Sue i nåtid.

Mange fine beskrivelser som gjør at du lukter og smaker og ser for deg hvordan det må være.

Govri blir solgt til “gudinnen”, må bo i et tempel alene og eid av godseieren, som bruker henne og låner henne ut til venner. Men det er en underholdningsroman, så vi får ikke detaljerte skildringer over hvor for jævlig livet hennes er.

Det er heller ikke side opp og side ned med kjærlighet, smerte og lengsel, som jeg ikke er så glad i, så alt i alt en flott bok for meg. Dette er en slik bok som er fantastisk å lese på ferie eller på balkongen om sommeren eller under pleddet med en kopp te, når man skal slappe av.

Jeg har lest En mors hemmelighet, den forrige romanen D’Silva fikk utgitt i Norge. Den var fin den også.

En mors hemmelighet, Renita D`Silva

Bilde og tekst under bildet er fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

 

1929: Når et lidenskapelig – og upassende – kjærlighetsforhold blir avslørt, velger Lucy fornuftsekteskap i stedet for et liv i skam. Sammen med James, ektemann og eier av en kaffeplantasje, legger hun ut på den lange reisen til sitt nye hjem i India.

Når Lucy treffer på Gowri, en ung kvinne som vokter et tempel, vekkes nysgjerrigheten. Hun ønsker å finne ut mer om henne, og årsaken til at hun må leve i isolasjon, langt borte fra familien.

Nåtid: Med en karriere i fritt fall og et forhold som er i ferd med å feile, flykter Kavya fra den sydende storbyen Mumbai og drar til hjembyen. Her får hun høre om et gammelt tempel som er blitt funnet i en landsby i nærheten, og som inneholder brev som skildrer en tragisk historie – skrevet av en ung kvinne ved navn Gowri.

Etter hvert nøstes historien om Gowri og Lucy opp, og Kavya begynner å forstå de fryktelige ofrene som ble gjort, og hvilken avgjørelse de to kvinnene tok som forandret livet deres for alltid

Jeg åpner for nye runder med meditasjoner, med nye øvelser

 

 

Da er to runder med meditasjonskvelder over.

Det har vært spennende og utfordrende, men svært givende.

Heldigvis er tilbakemeldingene gode.

 

Tirsdag 23. april åpner jeg for en ny runde med tre kvelder.

23.april, 30. april og 7. mai

Jeg synes at tre kvelder fungerer bra.

Opplegget blir det samme som før. Man kan se live eller i ettertid og så ofte man vil.

Meidtasjonene blir ikke fjernet igjen.

Gruppen vil hete Meditasjonsgruppe Lillasjel april/mai 2019

Investeringen vil være kr 300,- for en pakke med alle tre kveldene

Dette er en fin måte å være med å meditere på, særlig for de som ikke har noe miljø der de bor eller er lite mobile.

Man kan sitte hjemme i sin egen stue og slappe av.

Gruppen er lukket, slik at de som ser gruppen på facebook, ser kun mitt navn, ikke medlemmenes.

Jeg melder dere inn i gruppen etterhvert som betalingen er bekreftet.

Ikke inviter andre med i gruppen, hvis de ikke vet om det, for da må jeg sende melding til alle og spørre om det stemmer at de vil bli medlem.

Følg med på messenger på facebook for der sender jeg informasjon.

Dere kan bruke vipps 9946 7178, kr 300,-

Har du ikke vipps, ta kontakt, så sender jeg kontonummer.

 

Programmet vil bli som følgende.

ps, kan bli endringer:

Kurskveld 1: 23.april:
Meditasjon:
Vi åpner med å samle gruppeenergien og vi kjenner på energien når åndeteamet er med oss.

Øvelse:

Vi forener kropp og sjel

 

Kurskveld 2,30.april:

Meditasjon:
Vi skriver små lapper for å øve opp intuisjon og stemmen i hjertet

Øvelse:

Vi dingler opp ned

 

Kurskveld 3, 07.05:

Meditasjon:

Vi tømmer papirkurven for skrot vi er lei av å samle på.

Øvelse:
Vi går på line,  øver oss på noe vi er redd for

 

Det er fortsatt mulig å melde seg inn i de tidligere gruppene for å se de sendingene som ligger der.

Hver gruppe koster kr 200,- I så fall må du spesifisere hvilke øvelser du vil ha, slik at jeg melder deg inn i riktig gruppe.

Program for kurs nummer to:
Kurskveld 1, 26.02

Meditasjon: Vi starter som forrige gang med å kjenne energiene på kroppen. Vi lærer oss hvordan vi kan be åndeverden komme nærmere for så å trekke seg tilbake igjen.

Øvelse: Kurven. Vi ser på hva som gir oss energi og hva som tapper oss.

Kurskveld 05.03

Mediasjon: Vi lærer oss å finne oss en Happyplass inni oss

Øvelse: Ditt indre barn. Vi møter det lille barnet inni oss vi en gang var.

Kurskveld 12.03

Meditasjon: Vi klatrer i frekvens

Øvelse: Vi lærer oss å rense oss selv og huset vårt
ps, kan bli endringer

 

Program for kurs nummer 1:

Kurskveld 1. Meditasjon der vi kjenner på forskjell i energier når åndeverden er med oss og når de ikke er det.
Øvelse I meditasjon: Vi tar en titt inn i hjertet vårt og vi besøker tredje øye for å legge ned radaren vår, så vi får litt fred fra å passe på alle andre.

Kurskveld 2. Meditasjon der vi kjenner på forskjellen i energi på ulike farger.
Øvelse : Vi går opp på fjellet og legger fra oss noe vi bærer på inni oss og gjerne vil bli kvitt.

Kurskveld 3: Meditasjon der vi ber en vi har kjær som er på den andre siden om å komme nær oss.
Øvelse: Vi kutter tråder til noe/noen

Sier du nei, sier du også ja

Det er et tema som kommer igjen og igjen, når jeg skriver Lillasjelord.

Det er alle de som står på hodet, for å være gode og snille.

De stiller opp for alle andre.

De gjør ære på alle de som er flinke og pene og vellykkede.

Men de setter seg selv i siste rekke.

 

Jeg tror nok at jeg er altfor egoistisk til å gjøre dette.

Eller vent nå litt………………

Jeg er ikke egoistisk, jeg er fornuftig.

Jeg har skjønt at tar ikke jeg vare på meg selv, ja da har jeg ikke noe å gi.

For meg blir det derfor ikke logisk å gi til andre først.

Jeg må gi til meg selv for at jeg skal ha noe å gi videre.

 

Det er dette mange ikke forstår.

De føler seg egoistisk når de sier nei, når de setter seg selv først.

De liker ikke å si nei, for de føler at da er de et dårlig menneske.

Men sier du nei, sier du også JA.

Du sier ja til noe annet, og i dette tilfellet deg selv.

Og det mange ofte gjør, er å føle de må forsvare at de sier nei.

Men du trenger ikke det, du er ikke nødt til hverken å forklare eller forsvare.

Du kan bare si at dessverre det går ikke, jeg har ikke mulighet,  akkurat nå.

 

Det er så misforstått dette at for å være snill, må man hjelpe alle andre først.

Slik som på flyet, må du hjelpe deg selv først.

Du skal ha på deg surstoffmasken først og så hjelpe barna.

For hvis du ikke får luft, er det ingen der til å hjelpe de små.

Slik er det om du er voksen også.

Det er så enkelt og innlysende.

Hvis du er utslitt eller har dratt på deg sykdom fordi du er på felgen, ja da er du ikke  lenger til hjelp.

Jeg velger å utheve den setningen for så enkelt er det.

 

Det er faktisk slik at mange hjelper fordi det gir dem en god følelse.

Man gjør absolutt ingenting uten å forvente noe tilbake, om så en følelse av å være snill.

Mange blir avhengig av denne følelsen for å føle seg bra

Men hva med å være snill med seg selv, den personen som er aller viktigst.

Den personen som må fungere, for å ha noe å gi.

Hvis du passer på at du selv har nok glede i deg, får nok hvile, ja da kan du lene deg tilbake og hjelpe andre så mye du vil

Og skal jeg si deg en hemmelighet?

Da vil det også føles mye, mye bedre.

Hvorfor? Jo, fordi du er ikke utslitt og du vil ha mer glede av det du gjør.

Så ta en oppgjør med deg selv.

Slutt ikke å hjelpe andre, men hjelp deg selv først.

I dag