Visste du at bustete hår kan glede meg en hel dag?

 

Visste du at bustete hår kan glede meg en hel dag?

Det kan det.

Jeg skulle skrive Lillasjelord til et vakkert medmenneske.

Men så liker jeg å se øynene på den jeg skriver til.

Da synes jeg det er lettere å skrive.

Ja det går fint an uten, men det er noe med at øynene er sjelens speil.

 

Vel da går jeg inn på profilen og ser om jeg finner et bilde.

Der er det hundrevis av bilder serru.

Men ikke ett eneste med mennesket på.

Kun natur, noe som jo er svært vakkert, men ikke til hjelp for meg.

Jeg må påpeke at jeg kjenner ikke dette mennesket real life, men vi har kontakt på Facebook.

Jeg sendte melding om det var mulig å få et bilde.

 

Det fikk jeg.

Et bilde av en strålende sjel med håret til alle kanter.

Med beskjeden: Jeg har ikke kammet meg i dag.

Håret stod til alle kanter.

Jeg elsker det.

Ja det gjør jeg virkelig.

At et menneske er så fri at hun sender meg bilde av seg selv helt naturlig.

Det gledet mitt hjerte.

Ja folk må få pynte seg, det er jo ikke det jeg mener.

Men det er herlig når du er fri nok til å sende et bilde helt uten maske.

Det er jo derfor jeg aldri stasjer meg opp foran livesendinger eller nå også youtubeklipp.

Det er for å være fri, sånn ta meg som jeg er.

Vær glad i den du er, også uten å ha hatt  kam i håret.

For en glede, jeg smiler hver gang jeg tenker på det.

I dag

 

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

 

 

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Jeg gledet meg til denne. Mange av disse feelgoodbøkene er hjerteskjærende historier. Mange tror at siden de selges i matvarebutikker er det bare romantisk suppe men det er ofte helt feil.

Jeg har lest mange sterke historier i år. Her er noen av dem:

 

Ruta Sepetys, Taushetens pris

Ruta Sepetys, En spire av håp

Mark Sullivan, Under en brennende himmel

 

Jeg sier bare at du må ordne deg alenetid før du begynner på denne romanen. Det er nesten umulig å legge den fra seg før den er ferdiglest og de som ikke griner av slutten her, ja de må være iskald.

Nok en gang en feelgood som er helt fantastisk bra skrevet. For en historie og både historien fra krigen og fra nåtid er fabelaktig.

At denne kommer på lista over årets beste bøker for meg, ja det er jeg sikker på. Jeg håper inderlig at folk snart forstår hvilke sterke leseopplevelser som står i hylla på dagligvarebutikken du handler.

Jeg sitter her litt matt. Jeg skal i gang med enda en bok fra krigen, denne gang i Norge. Alt det vi ikke kan si, har handling fra Polen og USA.
Man blir litt satt tilbake når en er ferdig med slike sterke historier og det er litt vanskelig å legge den fra seg og ta fatt på en ny.

Anbefales varmt til alle som liker historiske romaner.

Kelly Rimmer er en forfatter jeg vil lese mer fra

 

 

I 1942 er Europa i krigens nådeløse grep.
Like bortenfor teltene til den russiske flyktningleiren som er blitt hennes hjem, gifter en ung kvinne seg. Denne avgjørelsen vil endre livet hennes … og en sannhet forblir begravd helt til det neste århundret.

Alina Dziak har helt siden hun var ni år gammel, visst at hun en dag skulle gifte seg med bestevennen Tomasz. Nå er hun femten, og de er forlovet. Alina bekymrer seg ikke over at nazisoldater nærmer seg den polske grensen. Naboene sier at tyskerne ikke er noen trussel, så derfor drømmer hun heller om den dagen Tomasz vender hjem fra universitetet i Warzawa, og de kan gifte seg.

Men gradvis blir hverdagen overskygget av naziokkupasjonen, og Alinas lille landsby blir splittet av frykt og hat.
En dag forsvinner Tomasz. Alina svever mellom håp og fortvilelse mens hun venter på å høre fra Tomasz, og samtidig forsøker å unngå oppmerksomheten til soldatene som patruljerer foreldrenes gård.

Kelly Rimmer fletter sammen en emosjonell og gripende fortelling om to kvinner i en handling som beveger seg mellom det naziokkuperte Polen og et hektisk, moderne familieliv på 2000-tallet.

“Kelly Rimmer har overgått seg selv. Hvis du bare har tid til å lese én bok i år, så velg denne! Og ha kleenex i nærheten.” Fresh Fiction

“En intens fortelling om overlevelse, motgang og hjertesorg.”-New York Journal of Books

“Tilhengere av Nattergalen og Syrinpikene vil elske denne (…) En poetisk og uforglemmelig fortelling.” Pam Jenoff

“Rimmer lar handlingstrådene i nåtid og fortid utvikles så godt at de to kvinnenes historier bindes sammen på en utrolig gripende måte.” Booklist

 

August:

Benedict Wells, Becks siste sommer

Tove Taalesen, Dronningen

Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen

 

Nå skal jeg lese:

 

 

Askefall, Stein Arne Nistad

Leseeksemplar fra SeñorC forlag.

 

Jeg har lest og likt veldig godt de to første bøkene fra krigen i Norge som Nistad har skrevet. Bøkene er basert på historier fortalt av sannhetsvitner. Askefall er innkjøpt av kulturrådet.

Jeg ser derfor frem til å lese den siste, Askefall.

Seks dager i april

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Den tapte våren

Stein Arne Nistad, Den tapte våren

 

 

 

Krigen i Nord-Norge

Sykepleieren og jordmoren Elise blir en del av krigen når Hitlers stolthet slagskipet Tirpitz får base nær Alta i 1942. Den tyske soldaten Karl som med nød og neppe overlevde angrepet på Narvik i 1940, er om bord. Tirpitz truer Murmansk-konvoiene som frakter livsviktig krigsutstyr til russerne, og de allierte angriper slagskipet igjen og igjen. Alta flommer over av soldater, kollaboratører, spioner . og jenter som har kommet i ulykka. I Berlin melder Karls kjæreste Liesel seg frivillig. Hun gjør alt for å oppfylle Hitlers visjoner og blir sykepleier i en av leirene rundt Krakow. Høsten 1944 snur krigslykken for alvor. Russerne fosser frem på østfronten, og en halv million tyske soldater flykter sørover gjennom Finnmark. Bak seg brenner de alt, Finnmark står i flammer og sivilbefolkningen tvangsevakueres. I Tyskland står Berlin for fall. Både Karl, Elise og Liesel kjemper på hver sin kant for ikke å gå til grunne i ruinene.

«Askefall» er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser fra krigen i Nord-Norge og Europa. Men det er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er umulige. Hva må mennesker gjøre for å overleve og hva står igjen når freden kommer og asken har lagt seg?

«Askefall» er tredje og siste bok i en serie frittstående og avsluttende romaner hentet fra krigen i Nord-Norge og Tyskland. «Seks dager i april» er den første og «Den tapte våren» den andre i serien.

https://senorc.no/?page_id=1902

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

Endelig kan skuldrene senkes, e-Mail forsvinner fra innboksen

 

Det har vært en litt strevsom tid for en med ikke altfor mye energi.

For det første har jeg strevd litt med formen.

I tillegg fikk jeg ny laptop for en måneds tid siden og den har skapt mye frustrasjon.

Det er ikke mye som stresser meg mer enn data og internett-problemer.

Ja når det ikke er mer alvorlige utfordringer altså.

 

Det gikk nemlig ganske fint å  få lastet ned det meste.

Bilder kom på plass og email fikk jeg.

Det var bare det at Mail forsvant like fort som den kom inn.

Jeg ringte Microsoft og de fjernstyrte maskinen og sa at nå funket det.

Ja etter et par samtaler til India der de ikke hørte hva jeg sa pga dårlige linjer og de ikke hadde utdanning i romsdalsdialekt og jeg har utfordring med indiskengelsk.

pluss de samtalene jeg måtte avbryte etter å ha tastet, en og to, og to og frem og sju og tre, for så å komme til en robot.

Det er bare så innmari energikrevende for en som er sliten i kroppen.

23500500, da fikk jeg snakke norsk og jeg jublet.

En fra Hardanger vettu gjorde så godt han kunne, men det var likedan.

Han sa jeg måtte ringe Telenor og Telenor sa at dette måtte Microsoft fikse.

Slik holdt jeg på frem og tilbake.

Ja en gang ba de meg Fra Telenor om å bytte passord.

Det var jo bare sprøyt, tatt ut av luften fra en som ikke visste.

Hadde de enda latt være å svare når de ikke forstår hva det dreier seg om.

Jeg måtte vente flere dager mellom hver undersøkelsesøkt, for å hente meg inn igjen.

To av mine venner prøvde de også og fant ikke ut noe.

Men sakte men sikkert via en på Telenor, kom jeg nærmere løsningen.

Han sa at i outlook finnes det en hake der man må krysse av for at mailen på webserveren ikke skal slettes men bli liggende som en kopi.

 

Jeg lette og Microsoft lette og jeg ble enda mer frustrert og fortvilt.

Ny PC og jeg får ikke brukt den.

Jeg turde ikke koble fra den gamle, men det viser seg at hadde jeg gjort det, ville det løst seg.

 

Når jeg er frustrert spør jeg om hjelp.

I går kveld når jeg la meg, sa jeg at nå måtte jeg ha hjelp.

Mens jeg lå og vridde meg og ikke fikk sove, kom jeg på mitt eget gode råd som jeg maser så mye om.

Fokuser på løsningen, ikke på utfordringen.

Se for deg at det løser seg.

Så sier hjernen min at jeg må sjekke telefonen for jeg la inn Mail der like før jeg fikk pcen.

I det jeg våknet i dag, fyltes jeg av en enorm optimisme.

Jeg visste inni meg at i dag skal det skje.

I dag skal det ordne seg og jeg ble så glad inni meg.

 

Jeg lette på telefonen men fant ikke noe.

I går spurte jeg på Facebook om noen visste svar og ei foreslo at jeg skulle spørre på Telenorsiden der.

Jeg så gjorde og minutter etter fikk jeg svaret.

Sjekk alle gamle enheter og veiviser til hvordan jeg skulle gjøre det.

Telefon ok, iPad ok, men den gamle pcen, der lå nøkkelen.

En rute å krysse av for ikke slett meldinger og en popserver som overkjørte alle de andre IMAP serverne.

Der lå feilen.

Takket være Telenor, fikk jeg hjelp til slutt.

Så ringte den hyggelige damen jeg snakket med på Microsoft i går og lurte på om alt var i orden nå.

Hun ville sende meg en Mail og hvis det enda ikke fungerte skulle jeg svare der og hun ville ringe meg.

Nå har testmailen ligget i tre timer, nye har kommet til og ingenting forsvunnet.

Jeg ble så lykkelig at jeg kastet meg rundt og fikk vasket gulvene mine.

Det har nemlig vært utsatt lenge fordi energisparing har vært skrudd på slik at jeg skulle få laptopen i orden.

Nå er jeg hoppende glad.

Formen er bedre blitt og nå må det gå fremover.

Snart blir det livesendinger på ny laptop.

Og jeg skal følge undervisning på Zoom fra England om healing og mediumskap.

Jeg skal gå tur i skogen og nyte sommeren som er på vei.

Jeg er klar for nye utfordringer.

I dag

 

 

 

Den som vil gjøre andre glade, må selv ha glede i seg

 

Jorunn Helene Løkkemo

Den som vil gjøre andre glade, må selv ha glede i seg.
Den som vil varme verden, må bære ilden i seg.
Den som vil hjelpe andre, må ha myke hender for ikke å såre dem.
Den som vil bringe fred, må først ha funnet fred i eget hjerte

Facebook er en plass som rommer alle mennesker

Her finner vi alt

Vi kan fokusere på det vi ikke liker

Vi kan diskutere i timesvis de siste statuser

Det er de vi synes er dumme, vi snakker mest om

Her får vi se bilder av venner og bekjente med familie, og vi får vite hvem som skiller lag og hvem som blir den neste i rekken

Når jeg møter mennesker som ikke er på facebook og jeg foreslår de skal registrere seg, da er de så opptatt av alt det dumme som visstnok skal stå der

Ja, klart, et møtested for milliarder av mennesker, må nødvendigvis inneholde også dumme ting

Eller rettere sagt, det vi selv synes er dumt

Vi mennesker er jo så forskjellig

Det jeg synes er nydelig vakkert,  synes gjerne mine nærmeste er superdumt og idiotisk

Av og til tror de jo at jeg er gal og like før de ber om tvanginnleggelse

Vi liker jo ulike ting

I tillegg møter man mennesker der, som man kan ha givende samtaler med, hvis man ønsker det

Noen liker kun å observere, ikke delta selv og det er jo også helt fint

Facebook er blitt et møtested, som rommer hele mangfoldet av mennesker og det er spennende

Jeg undres likevel over at mange er så naive

I og med at her er ulike mennesker, da er de her de som vil lure deg også

Mange klikker på viruslinker, manipulerte bilder, tror på alle som gjerne vil at du skal donere penger eller lover deg gull og grønne skoger

De sender videre alt det står send videre på, eller kopier og lim inn

Lagd kun for å skape problemer med virus og spam

Plutselig har du sendt ut dusinevis av videoer eller bilder, uten at du er klar over det

Hvis noe høres for godt ut til å være sant, da er det oftest det

Det er mange venneforespørsler fra folk som tydeligvis gir seg ut for å være en annen enn den de er

Man bør ta en kikk på profilen deres så ser man fort at her er det noe muffins ute og går

Man slipper jo ikke inn fremmede mennesker i huset sitt heller

Vær varsom plakaten er fin uansett hvor man er i verden

Også på internett

Jeg liker å fokusere på det positive med facebook

Jeg oppdager stadig nye sider der, med masse vakre bilder og ord

Det er en stor inspirasjon for en som sitter hjemme hele dagene og ikke har så mye å ta seg til med

Ordene av Jorunn Helene Løkkemo var så nydelig så det måtte bare deles

Gled deg over alt det vakre, bry deg ikke med det du ikke liker, scroll forbi

Vi snakkes

I dag

Kanskje var det når jeg begynte å tro på miraklene

 

 

Kanskje var det når jeg begynte å tro på miraklene

Kanskje var det når jeg begynte å tro på miraklene At det skjedde

Hvordan kunne det skje før jeg trodde at det var mulig

Var det tvilen som stoppet meg hele veien

Jeg hadde ikke tillit til prosessene

Det var det jeg måtte lære først

Jeg måtte lære om miraklene

Jeg måtte få vite at det var mulig

Lite kan skje hvis vi ikke tror det er mulig

Så enkelt er det

 

Vi står i gondolen vår

Vi staker ut kursen

Hvordan kan vi det med bind for øynene

Vi stoler på vårt indre kompass

Men for at retningen skal settes, må vi se stedet vi skal til

Hvis vi tror veien er stengt, hvordan skal vi da finne frem

Alle hjelpemidler blir gitt oss

Tegnene blir lagt til rette for oss

Likevel våger vi ikke å tro

Vi tror det hender kanskje andre men ikke oss

 

Så kanskje  var det når jeg begynte å tro på miraklene

Jeg måtte høre om de

Bestemme meg for å tro

Jeg har bestandig vært så redd for å bli skuffet

Erfaring har lært meg at morgendagen er ikke til å stole på

At verden rundt oss på et øyeblikk kan føles knust

Hvordan skulle jeg da klare å finne tillit

Det er jo umulig for det stemmer ikke med den virkelighet jeg har opplevd

Jeg har trodd på virkeligheten, ikke miraklene

Enda jeg har opplevd mirakler før

Jeg har opplevd at det har skjedd en gang før

Jeg var bare ikke klar for det den gang

Jeg visste for lite

Nå vet jeg

Nå er jeg klar

Nå er jeg klar for mirakelet igjen

Det er her allerede

I dag

 

 

 

 

 

 

Noen dager er bare sånn

 

Noen dager er bare sånn

Alt ligger til rette for en fin dag

Solen skinner, det er deilig ute

Og jeg er rastløs ventende

Hva jeg venter på, vet jeg ikke helt

Jeg venter på en endring av noe slag

Noe jeg ikke vet helt hva det er

 

Uroen inni meg, stopper ordene

Det er som om de ikke har lyst til å komme ut

De surrer rundt der inne, er ikke helt komfortabel

Det mangler en ro i kroppen

En ro etter å vite

Å falle til ro i det normale

Uvisshet er vanskelig å håndtere

Når man har en plan, kan man gjennomføre

Men hva når planen svever i luften og endres fra dag til dag

Du griper den og det ser så klart ut

Men plutselig forsvinner den i løse luften og blir borte igjen

 

En kropp full av følelser lar seg lett svinge med

Det er som om du hopper ut fra flyet men ikke vet hvor og når du får lande

Du ønsker du hadde en kropp som var rolig

Tanker som kunne vært færre

Der ikke alle kommer på samme tid

Det er som om hjernen bombarderes fra alle kanter

Hva hvis, hva hvis, hva hvis

Alle typer problemstillinger på samme tid

Det skaper kaos inni deg

Du kjenner stresset stiger

Og alt dette når det egentlig ikke skjer noe som helst

Når du kunne sittet rolig og bare nytt tilværelsen

Du har det jo helt fint

Egentlig nyter du dagen

Du er priviligert, du er takknemlig

Så hvorfor kan du ikke bare lene deg tilbake

Ta dagen som den kommer

Det er ikke alt som er nødt til å falle på plass nå

Ingenting haster, det er ikke noe å stresse for

Ro deg ned, lille venn, ro deg ned

Gi deg selv glede

Nyt dagen

I dag

Det du gjør for å endre verden

 

 

Mange er opptatt av å sette spor etter seg.

De vil gjerne være med og endre verden.

Da er det viktig å ha riktig fokus.

Vi må fokusere på det vi vil ha, ikke det vi frykter.

For det som får fokus, har en tendens til å bli virkelighet.

Sprer vi frykt, kan vi dermed være med å bidra til at det vi frykter, blir virkelighet.

Alt er energi.

Energi kan man ikke ta livet av men den kan endres.

Da spørs det hva vi gjør.

Bidrar vi til å styrke den eller gjør vi dem mildere?

 

Det mange ikke tenker over, er at alt begynner med oss selv.

Bare ved å være oss selv på best mulig måte, endrer vi verden.

Jeg har ei venninne som har tatt i bruk tankekraften sin.

Hun forstod at hun kunne ikke endre andre, bare seg selv.

Det tok hun tak i og gjorde endringer.

Hun hadde fullt fokus på å sende gode tanker inn i situasjoner.

Når hun gjorde det, endret noe seg inni henne.

Hun ble roligere og mer tilfreds.

Var det enkelt?

Ja noen ganger var det enkelt.

Andre ganger var det vanskelig.

 

Hva skjedde så rundt henne.

Først ble det turbulent.

Alle de som var rundt henne, reagerte på at hun var endret.

De ble usikker, hva er det som skjer.

Vær klar over at du sender nemlig ut det du forventer i energiene dine.

Det du sender ut, får du tilbake som et ekko.

Andre responderer på deg uten i det hele tatt å være dette bevist.

Har du mye du er redd for, sender du ut frykt.

Det gjør at de rundt deg som er sensitiv, også kan fylles med frykt.

Ikke alle er svamper, noen er mennesketyper som ikke så lett tar til seg andres energier.

Har du mye forløst sinne og irritasjon, vil du gjerne møte mer av dette.

Da kan du bli enda mer frustrert.

Er du derimot fylt av glede, ro, omsorg og kjærlighet, som min venninne bestemte seg for, vil du også få det tilbake.

Etter at de rundt henne hadde blitt vant til det nye hun sendte ut, dalt nemlig turbulensen, usikkerheten og frustrasjonen.

Da skjedde nemlig mirakelet.

 

Det hun sendte ut, tok de ubevisst imot og sendte så tilbake.

Hun merket at det ble mer ro blant hennes nærmeste, men også på jobb.

Selv hadde hun det mye bedre mentalt, hun følte seg sterkere og stod stødigere i egen kraft.

Det ble mindre konflikter å ta tak i.

Tenk så denne tanken.

Hun endret seg, så endret hennes nærmeste seg, så kom venner og kollegaer.

Da er det blitt en hel flokk mennesker med endret adferd.

Slik vil flokken vokse seg større.

Slik kan vi endre verden ved å sende ut glede, omsorg og kjærlighet.

I dag

 

Se hva som ble vist meg mens jeg skrev. Se alle to-tallene. Bekreftelser 🙂

Ingen kan stoppe meg fra å reise

Reklame |

 

 

Ingen kan stoppe meg fra å reise.

Jeg bestemmer selv hvor jeg skal reise og når jeg skal reise.

I dag gjør jeg meg klar til å reise til Skottland.

Jeg skal reise sammen med Harinder Singh.

Han og jeg går godt sammen, så det vil helt sikkert bli en spennende reise.

Jeg blir nok der et par dager før jeg drar videre til London.

Hvis du tror noen kan stoppe meg, tar de feil.

Her bryr jeg meg ikke om stengte grenser.

 

I begynnelsen av måneden var jeg faktisk i Japan.

Ana Johns, Kvinnen i den hvite kimonoen

Ja ikke bare reiser jeg til ulike land, jeg reiser også i tid.

I Japan var jeg tilbake til 1957.

Fra Japan dro jeg rett til Italia og enda lenger bak i tid, til slutten av andre verdenskrig.

Mark Sullivan, Under en brennende himmel

 

Da ble jeg rett og slett så sliten av spenningen  at jeg besøkte en liten koselig øy utenfor Skottland, øya Mure.

Ja den eksisterer vel egentlig ikke i virkeligheten, men for meg føltes det som.

Jeg koste meg veldig der.

Jenny Colgan, Den endeløse stranden

 

Det var en liten flyplass på Mure så når tiden min der var omme, dro jeg til Asia igjen.

Denne gang til Malaysia der jeg fikk lære litt om en av de lokale stammene der nede, deres tanker om livet og deres tradisjoner.

Jeg fikk også hilse på en gylden tiger.

Det var et nydelig møte.

Hanne Eik, Den gylne tigeren

 

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å forlate tigeren, men jeg hadde en etterforskning som ventet i Usa, både en cold case som skulle løses og et fersk drap.

Jeg er ganske flink til å løse krimsaker, så jeg var ønsket der som medhjelper.

Det gikk bra, begge saker fikk sin oppklaring og jeg dro derfra ganske

 

Hva skulle jeg vel så gjøre?

Jo reiseplanen var klar.

Jeg stupte langt tilbake i tid, helt tilbake til 1600 tallet og Norge.

Huff jeg er glad jeg ikke levde den tiden.

Jeg er jo en heks som driver med healing og taler med de som har gått bort.

Jeg ville garantert blitt brent.

 

 

Omtale kommer senere.

Jeg er den reneste Harry Potter når det gjelder forflytning.

Jeg har en sånn magisk forflytningsnøkkel med kodeord bøker.

Derfor skal jeg nå være med Harinder Singh til Skottland i dag.

Du kan bare prøve å forhindre at jeg drar.

Jeg reiser uansett hva du sier.

En norsk student er nemlig bortført i Edinburgh og er blitt funnet nesten livløs i elva.

Hun er Harinders niese og når han ønsker jeg skal hjelpe han med å finne ut hva som har skjedd, ja da gjør jeg jo naturligvis det.

 

 

 

Så jeg er konstant på reisefot.

Det er travelt.

Hvis Harinder og jeg løser den saken ganske raskt, drar jeg som sagt videre til London.

 

Noen sier at elven tok henne. Andre sier at den brakte henne tilbake til livet.

Det er en mørk midtvinterkveld på det gamle vertshuset ved Themsen. Stamgjestene underholder seg med å fortelle historier da døren plutselig går opp og en såret fremmed stiger inn. I armene holder han et druknet barn.

Flere timer senere begynner den døde jenta å røre på seg, får pusten tilbake og slår øynene opp.

Er det et mirakel?

Er det trolldomskunst?

Og hvem sitt barn er det?

 

 

Huttetu, det blir noen spennende reiser.

Jeg pakker kofferten og drar avsted.

I dag

 

 

 

Hva tror du at du vil beholde?

Hva tror du at du vil beholde

I din vanlige hverdag

Hva er viktigst for deg

Hva vil du prioritere

Hvis jeg spør deg igjen om et år

Om to år, tre år

Hva vil du huske som verdifullt for deg

 

Hva ville du savne mest

Hvis du mistet det for alltid

Utenom familie og venner

Har du noen små vaner du liker

Er det noe å spise eller drikke

Har du din egen hule

Har du noen øyeblikk der du kjenner lykken ekstra godt

At den smyger seg inn så du blir tilfreds

Eller er det når du er som mest aktiv i en treningsøkt

Eller en lang tur på fjellet

Sitter du på trappa på hytta og ser solnedgangen

 

Tenk litt på dette

Hva ville du savne aller mest

For meg ville det nok vært bøkene

Å kunne vandre inn i alle historiene

Være med på alle reisene rundt om i verden

I alle tidsaldre

Deretter morgenstunden i stillhet med kaffen og iPaden

Kjenne energiene smyge seg inn og gi meg velvære

Eller å sitte ute på balkongen

Kjenne den friske luften

 

Men mest av alt vil jeg ikke miste evnen til å være takknemlig for det jeg har

Det er den som skaper lykken

I dag