Jeg gledet meg til denne. Mange av disse feelgoodbøkene er hjerteskjærende historier. Mange tror at siden de selges i matvarebutikker er det bare romantisk suppe men det er ofte helt feil.
Jeg har lest mange sterke historier i år. Her er noen av dem:
Jeg sier bare at du må ordne deg alenetid før du begynner på denne romanen. Det er nesten umulig å legge den fra seg før den er ferdiglest og de som ikke griner av slutten her, ja de må være iskald.
Nok en gang en feelgood som er helt fantastisk bra skrevet. For en historie og både historien fra krigen og fra nåtid er fabelaktig.
At denne kommer på lista over årets beste bøker for meg, ja det er jeg sikker på. Jeg håper inderlig at folk snart forstår hvilke sterke leseopplevelser som står i hylla på dagligvarebutikken du handler.
Jeg sitter her litt matt. Jeg skal i gang med enda en bok fra krigen, denne gang i Norge. Alt det vi ikke kan si, har handling fra Polen og USA.
Man blir litt satt tilbake når en er ferdig med slike sterke historier og det er litt vanskelig å legge den fra seg og ta fatt på en ny.
Anbefales varmt til alle som liker historiske romaner.
Kelly Rimmer er en forfatter jeg vil lese mer fra
I 1942 er Europa i krigens nådeløse grep.
Like bortenfor teltene til den russiske flyktningleiren som er blitt hennes hjem, gifter en ung kvinne seg. Denne avgjørelsen vil endre livet hennes … og en sannhet forblir begravd helt til det neste århundret.
Alina Dziak har helt siden hun var ni år gammel, visst at hun en dag skulle gifte seg med bestevennen Tomasz. Nå er hun femten, og de er forlovet. Alina bekymrer seg ikke over at nazisoldater nærmer seg den polske grensen. Naboene sier at tyskerne ikke er noen trussel, så derfor drømmer hun heller om den dagen Tomasz vender hjem fra universitetet i Warzawa, og de kan gifte seg.
Men gradvis blir hverdagen overskygget av naziokkupasjonen, og Alinas lille landsby blir splittet av frykt og hat.
En dag forsvinner Tomasz. Alina svever mellom håp og fortvilelse mens hun venter på å høre fra Tomasz, og samtidig forsøker å unngå oppmerksomheten til soldatene som patruljerer foreldrenes gård.
Kelly Rimmer fletter sammen en emosjonell og gripende fortelling om to kvinner i en handling som beveger seg mellom det naziokkuperte Polen og et hektisk, moderne familieliv på 2000-tallet.
“Kelly Rimmer har overgått seg selv. Hvis du bare har tid til å lese én bok i år, så velg denne! Og ha kleenex i nærheten.” Fresh Fiction
“En intens fortelling om overlevelse, motgang og hjertesorg.”-New York Journal of Books
“Tilhengere av Nattergalen og Syrinpikene vil elske denne (…) En poetisk og uforglemmelig fortelling.” Pam Jenoff
“Rimmer lar handlingstrådene i nåtid og fortid utvikles så godt at de to kvinnenes historier bindes sammen på en utrolig gripende måte.” Booklist
Jeg har lest og likt veldig godt de to første bøkene fra krigen i Norge som Nistad har skrevet. Bøkene er basert på historier fortalt av sannhetsvitner. Askefall er innkjøpt av kulturrådet.
Jeg ser derfor frem til å lese den siste, Askefall.
Sykepleieren og jordmoren Elise blir en del av krigen når Hitlers stolthet slagskipet Tirpitz får base nær Alta i 1942. Den tyske soldaten Karl som med nød og neppe overlevde angrepet på Narvik i 1940, er om bord. Tirpitz truer Murmansk-konvoiene som frakter livsviktig krigsutstyr til russerne, og de allierte angriper slagskipet igjen og igjen. Alta flommer over av soldater, kollaboratører, spioner . og jenter som har kommet i ulykka. I Berlin melder Karls kjæreste Liesel seg frivillig. Hun gjør alt for å oppfylle Hitlers visjoner og blir sykepleier i en av leirene rundt Krakow. Høsten 1944 snur krigslykken for alvor. Russerne fosser frem på østfronten, og en halv million tyske soldater flykter sørover gjennom Finnmark. Bak seg brenner de alt, Finnmark står i flammer og sivilbefolkningen tvangsevakueres. I Tyskland står Berlin for fall. Både Karl, Elise og Liesel kjemper på hver sin kant for ikke å gå til grunne i ruinene.
«Askefall» er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser fra krigen i Nord-Norge og Europa. Men det er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er umulige. Hva må mennesker gjøre for å overleve og hva står igjen når freden kommer og asken har lagt seg?
«Askefall» er tredje og siste bok i en serie frittstående og avsluttende romaner hentet fra krigen i Nord-Norge og Tyskland. «Seks dager i april» er den første og «Den tapte våren» den andre i serien.
Det har vært en litt strevsom tid for en med ikke altfor mye energi.
For det første har jeg strevd litt med formen.
I tillegg fikk jeg ny laptop for en måneds tid siden og den har skapt mye frustrasjon.
Det er ikke mye som stresser meg mer enn data og internett-problemer.
Ja når det ikke er mer alvorlige utfordringer altså.
Det gikk nemlig ganske fint å få lastet ned det meste.
Bilder kom på plass og email fikk jeg.
Det var bare det at Mail forsvant like fort som den kom inn.
Jeg ringte Microsoft og de fjernstyrte maskinen og sa at nå funket det.
Ja etter et par samtaler til India der de ikke hørte hva jeg sa pga dårlige linjer og de ikke hadde utdanning i romsdalsdialekt og jeg har utfordring med indiskengelsk.
pluss de samtalene jeg måtte avbryte etter å ha tastet, en og to, og to og frem og sju og tre, for så å komme til en robot.
Det er bare så innmari energikrevende for en som er sliten i kroppen.
23500500, da fikk jeg snakke norsk og jeg jublet.
En fra Hardanger vettu gjorde så godt han kunne, men det var likedan.
Han sa jeg måtte ringe Telenor og Telenor sa at dette måtte Microsoft fikse.
Slik holdt jeg på frem og tilbake.
Ja en gang ba de meg Fra Telenor om å bytte passord.
Det var jo bare sprøyt, tatt ut av luften fra en som ikke visste.
Hadde de enda latt være å svare når de ikke forstår hva det dreier seg om.
Jeg måtte vente flere dager mellom hver undersøkelsesøkt, for å hente meg inn igjen.
To av mine venner prøvde de også og fant ikke ut noe.
Men sakte men sikkert via en på Telenor, kom jeg nærmere løsningen.
Han sa at i outlook finnes det en hake der man må krysse av for at mailen på webserveren ikke skal slettes men bli liggende som en kopi.
Jeg lette og Microsoft lette og jeg ble enda mer frustrert og fortvilt.
Ny PC og jeg får ikke brukt den.
Jeg turde ikke koble fra den gamle, men det viser seg at hadde jeg gjort det, ville det løst seg.
Når jeg er frustrert spør jeg om hjelp.
I går kveld når jeg la meg, sa jeg at nå måtte jeg ha hjelp.
Mens jeg lå og vridde meg og ikke fikk sove, kom jeg på mitt eget gode råd som jeg maser så mye om.
Fokuser på løsningen, ikke på utfordringen.
Se for deg at det løser seg.
Så sier hjernen min at jeg må sjekke telefonen for jeg la inn Mail der like før jeg fikk pcen.
I det jeg våknet i dag, fyltes jeg av en enorm optimisme.
Jeg visste inni meg at i dag skal det skje.
I dag skal det ordne seg og jeg ble så glad inni meg.
Jeg lette på telefonen men fant ikke noe.
I går spurte jeg på Facebook om noen visste svar og ei foreslo at jeg skulle spørre på Telenorsiden der.
Jeg så gjorde og minutter etter fikk jeg svaret.
Sjekk alle gamle enheter og veiviser til hvordan jeg skulle gjøre det.
Telefon ok, iPad ok, men den gamle pcen, der lå nøkkelen.
En rute å krysse av for ikke slett meldinger og en popserver som overkjørte alle de andre IMAP serverne.
Der lå feilen.
Takket være Telenor, fikk jeg hjelp til slutt.
Så ringte den hyggelige damen jeg snakket med på Microsoft i går og lurte på om alt var i orden nå.
Hun ville sende meg en Mail og hvis det enda ikke fungerte skulle jeg svare der og hun ville ringe meg.
Nå har testmailen ligget i tre timer, nye har kommet til og ingenting forsvunnet.
Jeg ble så lykkelig at jeg kastet meg rundt og fikk vasket gulvene mine.
Det har nemlig vært utsatt lenge fordi energisparing har vært skrudd på slik at jeg skulle få laptopen i orden.
Nå er jeg hoppende glad.
Formen er bedre blitt og nå må det gå fremover.
Snart blir det livesendinger på ny laptop.
Og jeg skal følge undervisning på Zoom fra England om healing og mediumskap.
Jeg skal gå tur i skogen og nyte sommeren som er på vei.
Den som vil gjøre andre glade, må selv ha glede i seg.
Den som vil varme verden, må bære ilden i seg.
Den som vil hjelpe andre, må ha myke hender for ikke å såre dem.
Den som vil bringe fred, må først ha funnet fred i eget hjerte
Facebook er en plass som rommer alle mennesker
Her finner vi alt
Vi kan fokusere på det vi ikke liker
Vi kan diskutere i timesvis de siste statuser
Det er de vi synes er dumme, vi snakker mest om
Her får vi se bilder av venner og bekjente med familie, og vi får vite hvem som skiller lag og hvem som blir den neste i rekken
Når jeg møter mennesker som ikke er på facebook og jeg foreslår de skal registrere seg, da er de så opptatt av alt det dumme som visstnok skal stå der
Ja, klart, et møtested for milliarder av mennesker, må nødvendigvis inneholde også dumme ting
Eller rettere sagt, det vi selv synes er dumt
Vi mennesker er jo så forskjellig
Det jeg synes er nydelig vakkert, synes gjerne mine nærmeste er superdumt og idiotisk
Av og til tror de jo at jeg er gal og like før de ber om tvanginnleggelse
Vi liker jo ulike ting
I tillegg møter man mennesker der, som man kan ha givende samtaler med, hvis man ønsker det
Noen liker kun å observere, ikke delta selv og det er jo også helt fint
Facebook er blitt et møtested, som rommer hele mangfoldet av mennesker og det er spennende
Jeg undres likevel over at mange er så naive
I og med at her er ulike mennesker, da er de her de som vil lure deg også
Mange klikker på viruslinker, manipulerte bilder, tror på alle som gjerne vil at du skal donere penger eller lover deg gull og grønne skoger
De sender videre alt det står send videre på, eller kopier og lim inn
Lagd kun for å skape problemer med virus og spam
Plutselig har du sendt ut dusinevis av videoer eller bilder, uten at du er klar over det
Hvis noe høres for godt ut til å være sant, da er det oftest det
Det er mange venneforespørsler fra folk som tydeligvis gir seg ut for å være en annen enn den de er
Man bør ta en kikk på profilen deres så ser man fort at her er det noe muffins ute og går
Man slipper jo ikke inn fremmede mennesker i huset sitt heller
Vær varsom plakaten er fin uansett hvor man er i verden
Også på internett
Jeg liker å fokusere på det positive med facebook
Jeg oppdager stadig nye sider der, med masse vakre bilder og ord
Det er en stor inspirasjon for en som sitter hjemme hele dagene og ikke har så mye å ta seg til med
Ordene av Jorunn Helene Løkkemo var så nydelig så det måtte bare deles
Gled deg over alt det vakre, bry deg ikke med det du ikke liker, scroll forbi
Jeg hadde egentlig ikke lyst til å forlate tigeren, men jeg hadde en etterforskning som ventet i Usa, både en cold case som skulle løses og et fersk drap.
Jeg er ganske flink til å løse krimsaker, så jeg var ønsket der som medhjelper.
Det gikk bra, begge saker fikk sin oppklaring og jeg dro derfra ganske
Hva skulle jeg vel så gjøre?
Jo reiseplanen var klar.
Jeg stupte langt tilbake i tid, helt tilbake til 1600 tallet og Norge.
Huff jeg er glad jeg ikke levde den tiden.
Jeg er jo en heks som driver med healing og taler med de som har gått bort.
Jeg ville garantert blitt brent.
Omtale kommer senere.
Jeg er den reneste Harry Potter når det gjelder forflytning.
Jeg har en sånn magisk forflytningsnøkkel med kodeord bøker.
Derfor skal jeg nå være med Harinder Singh til Skottland i dag.
Du kan bare prøve å forhindre at jeg drar.
Jeg reiser uansett hva du sier.
En norsk student er nemlig bortført i Edinburgh og er blitt funnet nesten livløs i elva.
Hun er Harinders niese og når han ønsker jeg skal hjelpe han med å finne ut hva som har skjedd, ja da gjør jeg jo naturligvis det.
Så jeg er konstant på reisefot.
Det er travelt.
Hvis Harinder og jeg løser den saken ganske raskt, drar jeg som sagt videre til London.
Noen sier at elven tok henne. Andre sier at den brakte henne tilbake til livet.
Det er en mørk midtvinterkveld på det gamle vertshuset ved Themsen. Stamgjestene underholder seg med å fortelle historier da døren plutselig går opp og en såret fremmed stiger inn. I armene holder han et druknet barn.
Flere timer senere begynner den døde jenta å røre på seg, får pusten tilbake og slår øynene opp.
