Jan-Philipp Sendker, Akikis stille lykke

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Når Sendker kommer med ny bok, hopper den alltid øverst i lesekøen.

Jeg har lest alle bøkene som er utgitt på norsk.

https://lillasjel.blogg.no/1414405246_kunsten__vre_den_man_.html

Jan-Philip Sendker, Hele verdens tårer

Og dette er Sendker på sitt beste. Nydelig skrevet om utenforskap og ensomhet.

Akikio og Kento kryper inn i hjertet ditt. Og du vil ha mere, mere.

Og heldigvis blir det mer, for det blir en trilogi.

Dette er bøker du må føle og for alle dem som ikke føler så mye, men der ord er ord, får de ikke det samme forholdet til hans bøker, tror jeg.

Sendker fortalte når vi var på feelgoodfest at han hadde vært mange ganger i Japan og intervjuet mennesker.

Og det er dette han er så god på. Han greier å formidle slik at du føler det er ekte.

Vi lærer om to fenomener som er blitt mer og mer utbredt i Japan, nemlig soloekteskap, sologami,  å gifte seg med seg selv, og hikikimori, leve i ensomhet, uten å treffe mennesker, alvorlig sosial tilbaketrekning.

Men som alt annet blir det mer av det jo mer man leser og det sprer seg over hele verden.

Flertallet av hikikimoris er menn og når det gjelder solobryllup, er det kvinner, som vil være sterke nok i seg selv, ikke være avhengig av at de må ha en partner.

Jeg synes han beskriver så ekte og rett frem, denne frykten Kento har, at det skal ikke så mye til, før det blir for mye for han og han greier ikke. En ekstrem form for sosial angst.

Hovedfortellingen i boken er likevel ikke om disse fenomenene, men det er Akikis historie. Hun oppdager nemlig at moren har holdt viktige ting hemmelig for henne. Og det får vi nok mer om i neste bok og jeg gleder meg.

https://utforsksinnet.no/hikikomori-sosialt-isoleringssyndrom/

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/livet/2017/09/28/195335940/italiensk-kvinne-giftet-seg-med-seg-selv?nr=1

Tro det eller ei, men jeg er egentlig ikke noe selfie sammen med, menneske.
For meg er det ok med bilde av forfatteren alene, så fremt vi ikke er venner, for da er det kos med bilde, men Sendker fikk æren av å være med på bilde ja.

Disse to har jeg lest, omtale kommer, men anbefales varmt.

Tina Harnesk, Folk som sår i snø

Leseeksemplar fra Pax forlag.

Fra Nord-Sverige, gode kritikker, gleder meg.

Kåret til Årets bok i Sverige i 2023!

Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.

Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.

Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?

Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen. Romanen er blitt sammenlignet med En mann ved navn Ove av Fredrik Backman og er under oversettelse til 20 språk, deriblant engelsk.

Elisabeth Strout, Fortell meg alt

Leseeksemplar fra forlaget Press.

Strout seiler opp som en av mine på topp favoritter. Det er noe spesielt å lese hennes bøker.

Det er vanskelig å sette ord på akkurat hva det er, for det er ganske så rolig og hverdagslig, men det er en varme og godhet inni der, selv når det er noen utfordrende personer involvert. De er ikke perfekte glansbilder. De er mennesker og ofte speiler det noe i oss som får gehør med egne følelser.

De er frittstående, men best å lese de kronologisk, så du blir kjent med personene for de samme menneskene dukker gjerne opp i flere bøker, gjesteopptredener. Det synes jeg er så fint, for jeg blir jo glad i disse menneskene og da er det kjekt å møte dem igjen.

Lucy og Olive har hver sine bøker men nå møtes de i denne.

Elizabeth Strout, Amy og Isabel 

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Elisabeth Strout, Olive igjen

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

Elizabeth Strout, Åh, William

Elizabeth Strout, Lucy ved havet

Fra omslaget: Det er høst i Maine og småbyadvokaten Bob Burgess er opptatt med en drapsetterforskning. Han forsvarer en ensom, isolert mann som er mistenkt for å ha drept sin egen mor. Samtidig er Bob oppslukt av å dyrke vennskapet med den anerkjente forfatteren Lucy Barton. Lucy og Bob snakker om livet, om det de håper på og det de angrer på, og om det som kunne ha vært. Lucy blir også kjent med en av Crosbys lengstlevende innbyggere, nitti år gamle Olive Kitteridge, som bor i et aldersboligkompleks i utkanten av byen. De tilbringer ettermiddager med å fortelle hverandre historier i Olives leilighet.

Fortell meg alt er en roman full av håp, en roman om nye vennskap, gammel kjærlighet, og det veldig menneskelige ønsket om å sette spor etter seg i verden. Med stor følsomhet viser Strout oss hvordan våre relasjoner kan holde oss flytende. Som Lucy sier: «Kjærlighet kommer i så mange varianter, men det er alltid kjærlighet.»

Nå begynner jeg på

Marion L. Villekjær, Kongens grav

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Denne vil også bli prioritert for jeg synes den ser veldig spennende ut.

En eldgammel grav,en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft …

Etter at vårflommen i Glomma har herjet ferdig, dukker en hesteskalle fra Bysants opp ved elvebredden i nærheten av Stor-Elvdal. I stedet for å melde inn funnet tar Kristoffer Ellestu med seg skallen til Historisk museum for å få en uoffisiell vurdering. Der møter han historiestudenten Amanda Meyer, og sammen forsøker de å finne ut hvordan den kan ha havnet i Østerdalen.

Underveis kommer de på sporet av et langt større mysterium og en langt større skatt – en relikvie selveste Rasputin mente kunne redde tsarfamilien.

I Kongens grav rulles det opp et historisk mysterium som involverer russiske myter og skjulte skatter fra vikingtiden, skatter som kanskje helst burde ha forblitt

Nå leser jeg på senga foreløpig, men blir nok dagbok etterhvert.

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Leseeksemplar fra Pax forlag

Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

April:

Lesestabel april 25, Årets nyheter

Anne Østby, Å danse i Lahore

Anders de la Motte, Rustskogen

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

Her kommer to til av bildene jeg tekstet i går.
Kanskje blir det noen flere i morgen, hvis jeg får tid.

Jeg har jo healingoppgaver innimellom.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Været i dag er utrolig grått og trist, men glad at ikke regnet kommer som snø.

Og det er meldt mildt fremover.

Det er et dekk som ikke er helt i topp form.

Det er praktisk med en sønn som er daglig leder på et bilverksted.

Gubben får ta seg en tur i morgen.

Vi hadde noen ærend i dag, men droppet de.

Hjem for å ta imot besøk.

I dag fant jeg yndlingspålegget mitt, skinkestek, nedsatt.

Da ble noen pakker med hjem til fryseren.

Med rødbeter eller med pesto. Nam.

Strømpebukser kr 50,- det er også fint.

Jeg har ikke kjøpt strømpebukser på årevis, visste ikke at de var blitt så dyre.

Nesten 200 kr for den ene.

Jeg prøver å følge med på rema app-en.

Nå er det bonus hver måned ved kjøp av 4 eller 5 produkter

Denne gangen var det jif-produkter.

Jeg bruker jo lite rengjøringsmidler men noe må jeg ha.

Og rabatt på blomkål, kålrot, salat og klementiner.

Det er slutt på at det skulle være så enkelt med Rema.

Kun lave priser stemmer ikke.

De må jo legge på prisene, for så å gi rabatt til enkelte, de som har app.

Og man må følge med.

Mer arbeid for butikkene også, å følge opp.

Mandelstang husker jeg var godt.

Kanskje blir det en utskeielse til kaffen i kveld.

Når fruen kommer hjem, går hun ut av buksa si.

Og slik blir den gjerne liggende til hun plutselig kommer på å ta den opp.

Jeg går jo alltid i kjole, men må ha bukse når jeg skal ut, på denne årstiden ihvertfall.

Med stor glede sjekker hun posten app.

Stekt ball til middag.

Stemmer fra graven skal få omtale.

Nå har jeg begynt på Den italienske datteren.

Men jeg savner en stol i skyggen i syden og noe godt i glasset.

Det hører liksom med når jeg leser denne type bøker.

Dette bildet og tekst la en venn ut på Facebook i dag.

Jeg synes det var så fint så jeg lånte det.

Skal spørre om lov etterpå.

Nå skal jeg spille litt og lese litt.

Deretter kaffe og Lauritzen.

I dag

Dagen i dag

Den er ny

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Hver dag du våkner får du en ny dag gitt

Tenker du noen gang over hvordan du vil dagen skal være?

Kanskje har du uoppnåelige ønskedrømmer

Kanskje tenker du at det er tåpelig

Å ønske seg noe man ikke kan få?

Ja, på et vis, man må se realiteten

Men det har litt nytte likevel

For gode tanker, skaper gode kjemiske reaksjoner i hjernen

Og det igjen, gjør at du føler deg bedre

Tenk også litt over de valgene du tar

Tankene dine skaper følelser

Og du gir styrke til det du gir din fokus

Graver du deg ned i negativitet, blir det ingen god dag

Lar du irritasjon over andre mennesker, ødelegge dagen din?

Ja, det er fort gjort

Men du kan ikke styre andre mennesker, kun hvordan du reagerer på de

Velg bort det du ikke har bruk for

Neida, vi skal ikke fortrenge det vonde, vi trenger å få lufte det

Men gi det ikke mer styrke enn vi må

Ofte handler hjernen vår etter gamle mønstre

Det er som om om den går i de samme sporene om og om igjen

Ønsker vi endring, må vi bevisst velge å gjøre noe annerledes

Ofte er det fint å begynne med bittesmå endringer

Kjøp et plagg som er annerledes enn du vanligvis gjør

Em blomst i en ny farge og er du som meg, ikke kjøper blomster, gjør det likevel

Velg en annen sti, smil til en fremmed, se en film du ellers ville valgt bort

Samme hva det er, bare det er noe du sjelden eller aldri gjør

Selv om det er små endringer, vil det være inspirerende til å tenke nytt

Da vil større endringer bli lettere etterhvert

Så når du legger deg i kveld eller når du står opp i morgen

Tenk litt over hva du ønsker dagen vil bringe deg

Tenk på hva du kan gjøre for å gjøre denne dagen best mulig

De fleste av oss har utfordringer i livet

Men likevel må vi prøve å skape dagen god, på tross av det vi sliter med

Og vi må være takknemlig for det vi har som er bra

I dag

Jeg tok meg på tak i går og begynte på nytt skap.

Men jeg kjenner godt at jeg skal være forsiktig.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det er jo som en trening for meg dette.

Mye bøy og tøy. Så det er bra, men slitsomt.

Det som forundrer meg mest med denne ryddingen er hva er vitsen i å legge ting hit opp når jeg ikke husker at de er her.

Men noe vet jeg om.

Og forundres også på hvorfor jeg gjemmer på det.

Det er vel et håp om at et barnebarn en gang finner det gøy å ha noe fra besteforeldre og oldeforeldre.

Dette er sengeteppe og duk.

Jeg har nok aldri i mitt liv lagt et sengeteppe på senga mi.

Jeg rer ikke opp heller.

Jeg bretter dynen min så det kommer luft til lakenet.

Da synes jeg det er best når jeg legger meg om kvelden.

Dukene er jo ikke moderne i dag og de er i andre størrelser enn vi bruker.

Bak til høyre er kjøkkengardiner jeg hekla.

Til to vinduer Vet ikke om det er noe å samle på egentlig.

Digert lappeteppe.

Jeg synes det er gruelig stygt nå i dag.

Ikke noe jeg vil henge på veggen.

Kanskje det kan brukes som et leketeppe på gulvet?

Tja, det ligger nok ikke glatt nok kanskje.

I en periode sydde jeg lappeteknikk og solgte på messer og i butikker.

Det var jo moderne en stund det også.

Dette var nok i begynnelsen av 1990 årene kanskje.

Jeg sydde puter og løpere og babytepper.

Jeg hadde de liggende for salg på Lillehammer, Ringebu(tror jeg eller Hundorp) og Åndalsnes.

Var nok ikke noe jeg tjente meg rik på.

Enda et teppe jeg ikke vil bruke i dag så hvorfor tar jeg vare på det.

Usikker. Det er vel fordi jeg tenker på all tiden jeg brukte på å sy det.

Påske gardiner.

Alt ble sydd. Kjøpe ferdig var den gangen for dyrt.

Var nok mye brukt denne genseren, for den er nuppete.

Tror det var eldstemann som tegnet figur.

Alt det merkelige jeg fant på å gjøre.

Var ihvertfall kreativ.

Jeg husker jeg strikket gensere til alle  tantebarna et år.

Ikke alle var født da, men var sikkert 10-12

Men mye skal gis bort.

Helt ubrukt foret fleecepledd.

Kanskje noen vil på picnic eller sy en barnejakke?

Kjøkkengardiner jeg ikke husker.

Venninna mi husket de.

Kappene kan jeg faktisk bruke.

Hvert fag har to deler, er vel det de kaller kafegardin?

Jeg vil bruke kun kappene for jeg vil ha lys inn.

Finnluggene fikk jeg av mitt søskenbarn i 1973 når min mor og jeg var i Finnmark.

De har jo aldri vært brukt, men kaste? Neida 🤓

Skal tro om noen vil ha et helt plastnett med bind og truseinnlegg.

Ikke av helt nyeste dato, men helt grei å bruke.

Selv er jeg blitt for gammel ja.

Fra tiden jeg jobbet for det vi da kalte Saba.

Poser til lagring, ikke bruk for.

Og hadde jeg hatt bruk for de, ville jeg ikke visst de var der.

Puslespill skal lagres.

De vil nok noen ha etterhvert som de vokser til.

En fin kofte men ikke noe som blir brukt.

Tror det må være fra svigermor.

Eller hva med en cowboyhatt?

Ikke en skikkelig en, men en utkledningshatt.

Kanskje noen skal på karneval?

Et fag kjøkkengardiner.

Ikke mine, for jeg har alltid hatt to vinduer.

De vil kanskje noen ha.

Jeg får legge de ut på Rauma arveside.

Der har jeg fått gitt bort det meste av det jeg har lagt ut.

Og så kommer nostalgien for fullt.

Når guttene var små.

Noe av dette håper jeg dukkene til småjentene kan bruke, men er redd det er litt for stort.

Dette gule settet er like fint.

Denne har jeg sydd selv,  men den er nok for stor for dukkene dessverre.

Men kanskje et håndkle med hette på?

Denne kjøpte vi på Raufoss på en barneklærbutikk vi passerte, på vei til Seljord.

Da ventet jeg vår førstefødte i januar, så dette måtte være sommeren 1985.

Denne ble kjøpt på Hamar våren 1987, når jeg var på besøk hos ei venninne og mistenkte ny graviditet, så jeg oppsøkte legesenteret og de kunne da bekrefte det.

Jeg ringte hjem til gubben og fortalte det og han tørt utbrøt(i kjent stil), å ja, hvem er faren?

Kosedyr har jeg visst også gjemt på.

Her er både katter, kyr og kaniner.

Og denne er med på mange bilder.

Eldstemann forgudet denne sparkebuksa. Han kunne ikke krabbe, men han ålet seg frem og da hadde han med seg denne i hånda.

Når nestemann ble født, var den derfor slitt og mor måtte sy på svart på armer og bein.

Dette var tiden vi hadde 16% rente på lån og jeg var hjemmeværende.

Og den gangen fikk vi et engangsbeløp ved fødsel, det var ikke lønn i månedsvis slik som nå.

Jeg sluttet i jobben når jeg skulle ha førstemann for jeg ville være hjemme med de.

Men det gikk jo ikke, etter tre år, måtte jeg finne meg deltidsjobb.

Vi sier alt er blitt dyrt nå, men gud bedre det var dyrt den tiden.

Det er jo først de siste årene at prisene har steget.

Klær og utstyr for oss var kjempedyrt.

Vi kjørte til Trondheim, når det var tilbud på bleier. 31mil.

Vi fylte bilen, jeg husker vi en gang hadde 19 pakker bleier med hjem.

Vi hadde ingen lavprisbutikk.

Ikke visste vi hvilket kjønn vi ville få heller.

Selv om vi var på ultralyd den gangen også.

Det gikk derfor i lilla og gult.

Dette settet er nok for stort for dukka.

Men denne lille jakken kan de kanskje bruke.

Jeg kan jo kjøpe en litt større dukke de kan leke med, når de kommer på besøk.

Det var kanskje lurt.

Dette settet var det nok en svigerinne tror jeg, som strikket.

Ofte med disse settene, passer de ikke sammen i størrelse.

Lua er kjempediger i forhold til jakka.

Og igjen er jakka for vid.

I dag bruker vi mykere garn så klærne får litt bedre passform, tror jeg.

Og hva tenkte jeg på når jeg strikket denne?

Syntetisk, loddent garn til liten baby.

Trang i halsen. Fysj.

Sikkert noe garn jeg hadde kjøpt på salg, går jeg ut fra.

Denne er jo søt, men den er jo så vid.

Det samme med denne genseren.

Burde vært mye smalere.

Passer vel 3 år kanskje.

Babydynetrekk. Dette tror jeg nok er når første barnebarnet kom i 2018.

Og ikke bare jobben med å sortere.

Det skal også flyttes på, gis bort eller kastes.

Men jeg ble så godt som ferdig.

De to plasteskene er bilder.

De skal jeg bære ned på garderoben og lagre der.

Når all ryddingen er ferdig, vil det bli neste prosjekt.

Men huttetu det er langt dit enda.

Men et skap mindre å gå igjennom.

I dag

Dette er personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. Du bestemmer selv om de skal postes her i bloggen.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Livet ditt har rommet det aller meste

Der har vært mange skuffelser du har bært på dine skuldre

Du har måtte ta ansvar og ordne opp på andres vegne

Og du har ofte følt deg usynlig i dette arbeidet

Det har vært lite takknemlighet å få for arbeidet du har lagt ned

Men du har fortsatt fordi du vet at det var noe som måtte gjøres

Du har ristet det av deg og gått videre

Og dette er et kjennetegn ved deg

Du gjør det som må gjøres

Skuffelser og svik kaster du over skulderen og trasker videre

Men det kan være at det nå er på tide å stoppe opp litt

For hvor er du oppi alt dette?

Hvem er du egentlig ?

Det er som om du alltid har vært opptatt av alle andre og alt som må ordnes opp i, så du har på et vis blitt usynlig for deg selv

Du har glemt dine egne behov for du har alltid måtte tilfredsstille alle andres

Nå er det på tide at det er du som står i fokus

Dine ønsker og din lærdom og utvikling, gjøre ting du har lyst til, for din egen del

Senke skuldrene dine litt

Vit at du har gjort så mye godt, nå er det på tide å få ta litt fri

Det er som om du står i et veikryss og hadde egentlig bestemt deg for å fortsette på veien rett fremover

Men så er det som om noe holder på å våkne inni deg

En nysgjerrighet på noe nytt

Det er som om du har holdt på i årevis med et puslespill og nå oppdager at du mangler noen biter

Du har lagt hjørner og rammer og fylt i masse, men så er det et stort hull midt på

Og du vet ikke helt hvordan du skal få tak i de bitene du mangler

Se for deg at du har en bok foran deg

Boken om ditt liv

Der har du nå mange blanke ark du kan fylle

For hvert ark du fyller med gleder for deg selv, vil du også få nye biter i puslespillet ditt

Du vil åpne opp for nye bekjentskaper, lære deg selv bedre å kjenne og kjenne at noe faller på plass inni deg

Dette vil føles berikende

Det er som om du vil få nye farger å leke deg med

Som om ting mer vil falle på plass, gi deg nye oppgaver som vil passe deg bedre

Nå vil du gjøre ting av glede, ikke bare av plikt

Samtidig vil du se at alt du har erfart, har du hatt bruk for

Mye god erfaring du bærer med deg og kan bruke

Du er så godt et menneske, omsorgsfull og empatisk

Men ofte suger du lett til deg andres smerte

Lær deg å observere og hjelpe og forstå, men ikke ta til deg følelsene for det trekker deg ned

Du hjelper bedre med å løfte opp hvis du holder følelsene utenfor

Da vil du ikke bli så sliten heller

Men mest av alt må du nå begynne å se deg selv som den dyrebare skatten du er

Verdsett alt du gjør og har gjort, gi deg selv en klapp på skulderen

Så tar du fatt på de blanke arkene du har og fyller de med gleder for deg selv

Det har du fortjent du vakre sjel på jorden

Det var våre ord til deg

Husk at fortid er fortid

Nå kan du være med på å skape dagene dine gode

Vær deg selv og vær snill med deg selv

Ikke hele tiden bare alle andre

Skap deg gode dager

Lær deg gjerne nye ting, dyrk nysgjerrigheten og lærelysten din

Legg puslespillet ditt ferdig slik du ønsker det skal være

Og vi takker deg for jobben du har gjort for å hjelpe alle andre

Nå er det på tide med litt fritid du kan fylle med det du ønsker å gjøre, ikke kun det du gjør av plikt

Og husk da også å ikke legge dårlig samvittighet på skuldrene

Den kan ikke brukes til noe godt, så kast den

Gi deg selv et smil når du ser deg i speilet

Godt jobbet, sier du og så senker du skuldrene dine og gir deg fri til å nyte livet

Gubben maler og maler.

Og i dag fikk vi en kjempegod nyhet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Den tidligere eieren av rommet vil komme oppover før nyttår og se hvor fint det blir.

Da får vi jo ekstra glede av å sette de i stand.

Jeg kom på at jeg må ha nye gardiner også.

De forrige passer ikke til blått.

Det vises nok ikke kjempegodt, men jeg har ryddet mye.

Store hauger med bøker er plukket ut.

Noe vil jeg beholde.

De har affeksjonsverdi for meg.

Jeg fant blant annet ei bok som var min fars.

Og de gamle bøkene jeg fikk når jeg var barn, de som var med på å skape lesegleden min.

Men jeg vet jo det at når neste generasjon skal rydde, ja da må det kastes.

De kan jo ikke brukes til noe som helst.

Skrivekurs før i tiden, var ikke nettbasert.

Jeg måtte skrive ut og sende det i posten.

Enda er det noe å bla igjennom også.

Jeg venter på fuglene.

Og vi ser jo at den må flyttes under tak.

Men se nå kommer de.

Jeg venter tålmodig på at maleren skal henge opp mer.

Diettdag 2.
Var litt morsomt bilde.

Det ser ut som jeg har full kasserolle.

Men det er bare litt i bunnen.

Tomatsuppen kjørte jeg i blenderen.

Gubben fikk mat også.

Airfryeren er god å ha.

Poteter, løk, paprika og flesk.

I går kom de to Auk-ene jeg kjøpte med gavekortet jeg vant.

Klar for såing.

3 basilikum, 1 persille, 1 oregano, 1 brønnkarse, 1 ruccola og 1 koriander.

Se på de frøene.

Og jeg som er så skjelven på hendene.

Men tenk på miraklet i denne lille prikken.

Tenk at dette kan inneholde en plante.

Korianderfrøene var ganske store, men likevel tenk at det går an at det gror noe av dette.

Nå har de kommet opp.

Jeg er kry av meg selv og gleder meg veldig.

Se hvor mye salaten min vokser.

Jeg har jo akkurat klippet den.

Den andre måtte stå foran vindu litt.

Vi må ha en stikk-kontakt til.

Jeg kjøpte en bitteliten høstesaks også.

Den var god å bruke.

Jeg tok et kjøpebrød ut av fryseren på fredag.

Gubben er ikke på jobb og jeg spiser ikke brød nå, så jeg skar opp restene av det i skiver.

Putter det i fryseren før det blir mugg.

Fantastisk å lage toast av som tilbehør til supper osv.

Trenger ikke tine de heller.

Ta de ut fra fryseren, tar på olje og krydder og 6-7 minutt 200 grader i airfryer.

Kjempegodt.

Fredag skal jeg bake brød igjen.

Nystekt brød til første frokosten etter diett , blir bra

Jeg nådde ikke å begynne å lese i går.

Det ble tv-titting.

Diverse adventskalendere å følge med på.

Nå er det kaffe, deretter frokost.

Så skal jeg se om det daler ned noen ord i skriveøvelsen.

Og slik går nå dagen

I dag

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling.

Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. Du bestemmer selv om de skal postes i bloggen

Du er en svært sjeldent vakker blomst som blir holdt tilbake for å blomstre

Du tør ikke å vise frem den du er

Og skal du tiltrekke deg de gode menneskene, må du sende ut alt det gode du har i deg

En vennlighet, imøtekommenhet, ro, omtanke, du har så mye godt i deg

Men så bretter du rundt deg et skjold, så ingen kan få komme deg for nære

Du er redd for å bli såret og det har vi forståelse for.

Men det er dette du må jobbe med

Vi kan alltid møte noen som vil såre oss

Men det fine er at vi kan selv bestemme hvor stor betydning de ordene skal ha

Det har kun med den personen å gjøre

De handler ut fra det de selv bærer på

I og med at du bærer på en del såre følelser som du har lagret, smerter det deg ekstra

Det fine er at når du slutter å bry deg, da vil det slutte å komme

Sårheten inni deg, er som en invitasjon til å få mer

Du er redd for å bli såret og da sender du dette ut og får det tilbake midt i fleisen

Det gjør også at du lukker hjertet ditt og stenger ute,  ikke bare det du ikke ønsker, men også det du ønsker deg

Når du bestemmer deg for å slutte å gi kraften din bort, da vil du møte mennesker på en ny måte

De vil tiltrekkes deg, for de vil føle godheten din

Du må si inni deg at jeg er den jeg er, vil du ikke ha meg som jeg er, da kan du gå, da har jeg ikke bruk for deg

Tenk over om det er noen i din nærhet du kan trekke deg lenger unna, til du er blitt sterkere i deg selv

Om det er noen som har lett for å hakke og være negativ

Dette gjør de, for de bærer på en sårhet selv og den blir forsterket av din

Så mulig det er på tide med avstand så mye som mulig, til du greier å stå stødigere som deg

Send ut så mange gode tanker du kan, for da er det dette du får tilbake

Vær avventende til nye mennesker du møter, til du kjenner at de vil deg godt

Du skal ikke endre noe hos deg selv, for å tekkes andre

Du skal la den vakre sjelen din få brette ut kronbladene og begynne å blomstre

Noen ganger holder du til og med tankene dine tilbake, for du føler de er feil

Husk at ingen stråler hele tiden, det er lov å føle seg litt nede

Det er på den måten en finner det en vil jobbe med, så en blir sterkere

Så anerkjenn alt du føler

Skal du møte kjærlighet må du være glad i deg selv

Når du ser deg selv med gode positive øyne, vil du se at mange kommer til deg og ber deg om råd

Dette er fordi de føler at du sitter med en visdom i deg

Husk da at du kan si hva du mener men du har ikke ansvar for hva de gjør

De må gjøre det de føler er best

Best er det når du gir råd som spørsmål

At du gir dem alternativer som en idémyldring så får de finne veien selv

Vi føler du nok synes dette høres rart ut, men bare vent å se hva som skjer

Og ikke stress, ikke gruble, la det bare komme av seg selv

Ingenting skjer før du er klar

En annen ting som vi tror vil være til inspirasjon for det, er frivillig arbeid

Det kan være når det gjelder dyr eller barn eller voksne i alle aldre

Du har denne omsorgen inni deg som gjør de godt

Men igjen, la tanken modnes, det er ikke noe du trenger å stresse med

Det første du skal gjøre er å omfavne deg selv

Tør å bruke stemmen din

Vær mot deg selv som du er mot andre

I likhet med mange andre er du veldig kritisk mot deg selv

I perioder er det som om du føler alt du gjør er feil mens andre gjør alt riktig

Du må arrestere deg selv hver gang du gjør dette for det er bare tankespinn i eget hode

Gamle tankemønstre som det er på tide å snu

Og skal man endre noe, må man begynne i det små

Bittesmå endringer som ikke koster en noe

Smil til en gammel dame, kjøp et plagg i en annen farge enn du bruker, gå en litt annen vei enn du pleier, skriv ned tankene dine som et dikt

Bittesmå filleting som dukker opp i hodet

Gjør de tingene og du bil merke at de gjør det modigere og friere

Vær stolt av deg selv hver gang du gjør noe nytt, selv om det er aldri så lite

For hver en slik glad tanke om deg selv, vil hjelpe deg videre

Sakte men sikkert vil du få brettet ut kronblad for kronblad

Og du vil fysisk kjenne hvor mye gladere du blir

Det igjen, vil gjøre at du stråler enda mer i møte med nye mennesker

Dette vil gjøre deg godt, det bil hjelpe deg å bli deg

Be om hjelp når du står fast, når det butter imot og hjelpen og svarene vil dale ned

Senk nå skuldrene du vakre sjel, tillat deg å stråle

Det var våre ord til deg

Vi vet at du får litt panikk ved disse ordene

Men alt skjer i ditt eget tempo

Ingenting skjer over natten

Men du skal senke skuldrene og forstå at du er god nok

Det er første steg

Du er god nok, akkurat som du er

Ja, du er faktisk mer god enn de fleste andre du omgir deg med.

Senk nå skuldrene, smil

Så ser du deg selv i speilet eller tar en selfie med et smil

Se på bildet og di hei til deg selv

Nå er tiden inne til å virkelig lære deg selv å kjenne

Etterhvert vil du føle deg friere og gladere og tryggere

Lykke til du vakre rose, vi ser hvor vakker du er

Nå må du begynne å se det selv

Da er det fredag igjen.

Noen synes det å legge ut hva en spiser til middag er direkte tåpelig.

Andre synes det er gøy.

Så er du av de første kan du bla forbi.

Så kommer det om bøker.

Noen synes bøker er gørr, da kan du scrolle forbi.

Så kommer bilder av samme utsikt som jeg har postet tusenvis av ganger før, som jeg ikke blir lei.

Så skal du få høre om en liten tabbe fra min side, for 14 år siden.

Og er du ikke interessert i det heller, da bør du bare lukke bloggen for da er den helt uinteressant i dag.

For i går spiste vi danske krebinetter fra Godt levert pakken.

Jeg skulle lage to store, jeg lagde 4 mindre.

God mat og nok mat.

Vi måtte innom Rema en liten tur.

Vi bor jo i et omskiftelig kunstverk.

Det endrer seg fra dag til dag.

Det er høst ja.

Fine farger om høsten men jeg liker ikke at det går mot vinter.

Og i vinter blir det mye mat og bøker på bloggen for vi har ingen planer.

Men hvem vet om vi plutselig fyker avgårde et sted.

7,5 km fra oss til Åndalsnes.

Vi skal dit i morgen også.

Apoteket og en tur på kafé.

Dette svarte min sønn på i dag.

Det tar litt tid å nå igjennom kan du si.

Dette var i 2010, altså 14 år siden.

Og hvorfor jeg skrev det på Facebook siden hans og ikke i melding, ja det vet jeg ikke.

Vi skulle nok reise bort og var redd for å komme hjem igjen til fullt av kopper på benken , hvis han skulle reise etter oss.

Eller jeg var fersk bruker på face og ikke forstod helt hvordan det ble brukt.

Skal tro hvor vi var i september 2010?

Det vet jeg ikke for det var før jeg begynte å blogge.

Jeg tenker ofte på det når jeg ser folk blir spurt som vitner hvor de var til et visst tidspunkt.

Og en ting til er skummelt, det er at minnene våre endrer seg.

Husker du sa jeg til min sønn at vi var ofte her på biblioteket når dere var små.

Mamma, jeg hadde flyttet ut hjemmefra jeg, når dette ble åpnet, var svaret.

Ja vi var mye på biblioteket, men ikke på dette nye.

Jeg kunne levende forestille meg at vi var der når guttene var små.

At vi leide både filmer og bøker.

Men nei, vi var ikke der sammen.

Ofte minnes jeg og gubben noe også og vi har helt forskjellige minner om den samme situasjonen.

Alene hjemme og jeg leser.

Denne måneden har jeg lest mer og kjenner at kroppen liker det.

Den hviler på en helt annen måte når jeg er alene.

Dette var en aldeles nydelig bok. Omtale kommer.

I dag lagde jeg fiskegryte.

Jeg hadde en rest med saus og grønnsaker fra i går og litt bernaisesaus.

Blomkål, persille, en sopp og potet

Potet, sopp og persillen koker i litt vann.

Så blander jeg inn blomkålen og lar den få noen minutter før jeg har i sausene og fisken og ca 1 ss karri.

Det ble godt.

Fredagskveld betyr snacks og sjokolade.

Det blir også kaffe og en kroneis.

Har du smakt den nye kroneisen til Hennig Olsen med krokan?

Den er bare så innmari god.

Og siden vi spiste fisk tidlig, blir det nok også et par ostesmørbrød.

Så da spørs det om du synes det var en gørr kjedelig dag eller en fin dag.

Jeg synes det siste.

I dag

Oj, der kom tjeneren med både kaffe og is. Nam

For en merkelig dag dette har vært.

Det er som om jeg har dobbelt så mye innhold, enn jeg bruker å ha.

Som om døgnet plutselig er mye lengre.

Først gjorde jeg bestillinger i formiddag, skrev Lillasjelord og fikk sendt de.

Så dukket denne karen, Matthew Smith, opp i varslene mine.

Han skulle ha gratis healing, 10.30, engelsk tid.

Han var en av lærerne når jeg var på kurs i oktober og skal være det i år også.

Jeg hadde tenkt litt de siste dagene om jeg skulle be om å komme i hans gruppe.

Jeg var nemlig på en transehealing med han i oktober og det var utrolig sterkt.

Jeg har ikke vært inne på Zoom på flere år og tenkte det ble kronglete å komme seg inn dit.

Men det gikk på få sekunder å ligge seg på.

Nå føler jeg at jeg har kommet et steg videre med å bli mer aktiv.

For det føles som om jeg har mer å gjøre, får jeg mer tid.

Rare greier.

Og healingen var nydelig.

Han skal ha flere gratissendinger fremover, så bare si fra hvis du vil ha link så du kan få nyhetsbrev fra han.

Så fikk jeg melding fra en venn om jeg ville være med på Bondepikene.

Gi meg et kvarter, sa jeg, så er jeg klar.

Jeg gjorde ferdig en bestilling, fikk på meg skoa og ut bars det.

Det er ikke så langt å gå, 6-700 meter kanskje, men nydelig å komme ut.

Deilig med blomster og farger,

Og en cappuccino med dobbel espresso.

Jeg kjøpte meg en pose te, men angrer litt når jeg så det var grønn te.

Men men, da skulle jeg vel ha det da.

Så var det hjem igjen, for å teste kokebok.

Klippfiskboken skal testes ut, i det vide og brede.

I dag ble det klippfisk med pesto.

https://lillasjel.blogg.no/klippfisk-med-pesto.html

Hvor er gubben?

Jo i dag har han styrt med diverse i garasjen og vært ut i naustet en tur.

Ja ikke vårt naust, det var sønnen tatt over, men han er sammen med søskenbarnet.

De planlegger flere fisketurer.

Nå skal jeg straks se MasterChef.

Deretter skal jeg skrive omtale av denne.

Og så har jeg et mål om å lese ut denne.

Jeg dropper tv i kveld også for denne boka er interessant.

Håper jeg får flere timer i morgen også.

Dette er gøy.

Ja, jeg glemte å si at jeg har nesten vasket ferdig kjøleskapet også.

Kun grønnsaksskuffer igjen.

Oj, jeg må huske å marinere en kylling i kveld, og jeg må henge ut klær.

Himmel og hav for en dag.

I morgen blir det hviledag, tror jeg.

I dag

Eva Fretheim, Fuglekongen

Leseeksemplar fra Tiden forlag

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Eva Fretheim, Dronningland

Dronningland var en bra etterforskingskrim og jeg var spent på Fuglekongen.

Jeg likte Fuglekongen enda bedre enn Dronningland. Ja, jeg likte den svært godt.

Den er velskrevet og den er lett å lese.

Hun kommer stadig med nye innspill så du grubler deg nesten ihjel på hvordan dette henger sammen. Og selv om du får flere og flere hint og blir mer og mer kjent med historien, fortsetter du å gruble. Ja det er faktisk fornøyelig hvor mye hjernen min hopper og danser for å klare å finne ut hva som har skjedd her. Og ja, jeg tipper på den ene og den andre, jeg er vel innom alle sammen til slutt, men hele sammenhenger før jeg ikke før det nærmer seg slutt og også da kommer hun med en overraskelse. Kanskje er ikke hele saken løst likevel.

Dette er rolig etterforskingskrim, ikke høyspenning, ikke makabert. Dette tror jeg alle vil like, ihvertfall hvis du liker et mysterie.

Genialt hvordan Fretheim bygger opp historien. Synes jeg.

Da Lars Ove Jansen – på folkemunne kjent som Love – blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro – og panikk. For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?

Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene – og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.

På sitt elegante, uanstrengte vis skriver Eva Fretheim frem et gripende psykologisk drama, og beviser for alvor hvorfor hun er en forfatter norske krimlesere bør kaste seg over.

Nå begynner jeg på denne på dagtid:

Hanne Gellein, Aldri være trygg

Leseksemplar fra Cappelen Damm

Bok 3 av Gellein. Den første syntes jeg var helt topp, den andre var jeg litt lunken til, da det ikke ble så spennende for meg, siden jeg kjente til historien bak. Jeg er ikke så glad i å følge morderen, men liker å fundere på hva som skjer.

Jeg er derfor svært spent på bok nummer 3.

Hanne Gellein, Alle fugler små

Hanne Gellein, Døden skal du lide

Aldri være trygg er en psykologisk krim med thrillerens heftige tempo. Hanne Gelleins tredje krimroman om rettspatologen Silje Andersen, der fortidens skygger er i ferd med å ødelegge livet for både Luca og Silje på hvert sitt grufulle vis.

Da Silje Andersen våkner opp, er hun lenket fast i en mørklagt og illeluktende kjeller. Hvordan ble hun fanget her, og hvem vil henne så vondt? Hun kjemper for å komme seg løs og i frihet, men hvordan skal hun klare det? Omverdenen tror hun har reist på ferie. Det er kun én person som er mistenksom nok til å undersøke – bestevennen Luca Stellander. Men nå sitter han varetektsfengslet etter at det har kommet nye opplysninger i en gammel drapssak.

Fem år er gått siden lederen i Nordisk Front ble drept, og et sentralt vitne hevder å ha sett at det var Luca som slo ham i hjel. Forgjeves har Luca Stellander forsøkt å ta avstand fra sin fortid i det høyreekstreme miljøet. Men nå henter skyggene ham inn. Hva skjedde egentlig den kvelden for fem år siden i Falstadskogen?

På senga:

Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense

Leseeksemplar fra forlaget Pitch

Denne kom som en overraskelse i postkassa og jeg aner ingenting om dette er noe for meg, men jeg er glad i historiske bøker. Dette er første bok i en trilogi.

Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet?

Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fornuftens skjøre grense er første bind og delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel, Per Torhaug, og hans roman Stubbebrytere.

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Myriam Bjerkli, Samiras død

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

Agnes Matre, Fritt vilt

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Randi Fuglehaug, Skallebank

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh