Tjohei, her går det unna

I går kom jeg i gang med fermenteringen.

HURRA- da er jeg i gang

 

Det er jo superenkelt og gjort på få minutter.

Det vil si hvis det blir spiselig.

Nå har jeg gjemt glassene under et håndkle.

Litt usikker på om det må være tettere eller om det kan ligge bare over.

Jeg må vente til onsdag med å begynne å teste.

 

 

Syltet ingefær

 


Rødløk

 

 

Broccoli og blomkål

 

Og skulle det på på rævva, så er det ikke store utgiften.

Det er billige ingredienser.

 

Alt er hentet fra boken Tarmens medisin, Berit Nordstrand.

https://beritnordstrand.no/artikler/fattig-uten-fermentering

 

 

Hos meg skjer det noe rart hver formiddag.

Hos meg skjer det noe rart hver formiddag.

Det starter helt av seg selv.

Og akkurat hva som gjør at det skjer, det vet jeg ikke.

Men for meg er det healing.

Hver eneste formiddag i 10~11 tiden.

 

Kroppen min er ofte tung og vanskelig å få i gang om morgenen.

Som en maskin som går tregt før du får den helt i gang.

Det er på en måte sirup i hele systemet.

Likevel kan jeg våkne stresset inni meg.

Rolige morgener uten stress er derfor gull verd.

Hvis jeg skal noe tidlig på dag, må jeg stå opp i god tid, så jeg ikke trenger å stresse.

Men stort sett er jo jeg hjemme.

 

Rolig morgen med god frokost og etter det, begynner det.

Energiene siger innpå.

Og har du aldri kjent det, er det vanskelig å forklare.

Kroppen reagerer likt som når den mediterer dypt eller får healing.

Den blir en tyngde i kroppen, nesten lammende, men på en god måte.

Nesten som etter to glass vin.

Styrken varierer veldig.

I dag var det veldig sterkt.

Kanskje skulle jeg lukket øynene, gått inn i transemeditasjon, men oftest gidder ikke jeg det.

Jeg lar det holde på mens jeg spiller mine småspill, chatter litt og drikker kaffe.

Men det er aldeles nydelig.

Det er den beste medisin jeg kan ha.

Jeg kjenner hvordan hele systemet faller til ro inni meg.

Det er så behagelig.

Og fullstendig gratis.

Hvor lenge det har pågått, det vet jeg ikke, men mange år.

Hvis jeg er opptatt eller ute av huset, da skjer det ikke.

Men det kan skje også til andre tider på døgnet.

Det er som om en dyp meditasjon eller healing starter helt av seg selv.

Jeg hører flere sier at hvis du mediterer jevnlig, vil det etter en tid, begynne av seg selv.

 

Jeg anbefaler det virkelig til alle som sliter med kroppen sin, uansett årsak.

Det er den beste medisinen jeg har.

Uten dette, vet jeg ikke hva jeg ville hatt krefter til å gjøre.

Nå er jeg litt småfrossen, blir ofte det etterpå, et pledd er derfor fint.

Nå er jeg klar for dagen.

I dag

 

HURRA- da er jeg i gang

Endelig kom jeg i gang.

I dag har jeg fermentert rotgrønnsaker.

Jeg brukte grov rasp på foodprosessoren, tok jo bare noen få minutter.

Om det blir vellykket?

Nei, det aner jeg ikke.

Nå skal det stå i tre dager med et håndkle over glasset.

Jeg satte det inn i kjøkkenskapet jeg.

Det kan hende jeg glemmer at det er der også.

 

Her er det jeg har planlagt.

 

Alt er hentet fra boken Tarmens medisin, Berit Nordstrand.

https://beritnordstrand.no/artikler/fattig-uten-fermentering

Fermentert råkost

Kålrot

Sellerirot

Gulrøtter

Ingefær

1 ss myse

S 134

Jeg brukte bare halve oppskriften

 

 

Dette blir neste prosjekt.

Surkål

Kål

Karve

Salt

S128

 

 

Syltet ingefær

Ingefær

Lake 108

Og når jeg har syltet ingefær skal jeg lage sushi igjen.

Å helledussan, jeg prøver å lage sushi for første gang

Ja, jeg blander meg inn i andres liv, også. Det kan føre til mye rart.

 

Ja, jeg blander meg inn i andres liv, også.

Det kan føre til mye rart.

Jeg har jo sagt at jeg er nå en gang slikt skapt, at jeg sier og gjør mye rart.

Det dukker opp i hodet mitt og jeg bare gjør det.

Blander meg inn i andres liv.

Men jeg bare sier ting da, de bestemmer selv.

Og jeg aner jo aldri hva det fører til.

Men det har ført til mye overaskende.

 

I bloggen i går, nevnte jeg Kjersti, som har blogg og insta  Minmatgaleverden

Ja og nei og ja og jo, litt

#minmatgaleverden

https://www.minmatgaleverden.no/

Jeg begynte opprinnelig å følge Kjersti, fordi jeg trodde hun var her fra området. Det gikk lenge før jeg fant ut at hun var fra Bergen.

Så tipset jeg henne om at de søkte etter deltagere til Kakekrigen. Hun meldte seg på og ble topp 3. Hun lagde til og med Kake med sjel, som takk til Lillasjel.

Jeg er også litt Kirsten giftekniv uten å ane det.

Når jeg er i England på kurs på Arthur Findlay, sitter vi ved samme bord hele uken. Vi møtte en hyggelig dame til lunsj i byen, før kurset startet. Var jo moro å tilfeldigvis treffe en som også skulle på samme kurs. Hun ba om at hun måtte få sitte sammen med oss og jeg fant bord og tok av plass. Der satt to engelske menn og hun bor sammen med han nå i England.

Og så var vi på cruise i Middelhavet, sammen med sønnen. Jeg så et par med en datter som så ut til å være på samme alder. Jeg tok kontakt og vi hang sammen hele cruiset og har vært venner siden. Merkelig nok er også de Bergensere. Nesten alle involverte i dette blogginnlegget er bergensere, noe så snålt. Men nok om det. Jeg fant et cruise jeg syntes passet oss og vi dro sammen med de året etter. Der traff datteren en ung mann, som hun nå er gift med og de har to barn.

Når vi snakker om bergensere, litt på kanten av temaet, møtte vi tre andre par fra Bergen på cruise et år. Vi dro også på cruise igjen sammen. Så bestilte jeg enda et cruise og spurte om de ville være med og da hadde de “tilfeldigvis” allerede bestilt på samme cruise, samme dato.

Så kommer den nyeste historien om enda en blogger. Randi fra Morsmiddag.

https://morsmiddag.blogg.no/

Randi og jeg møttes også først på Facebook. Så var vi en uke sammen på kurs og ble da godt kjent. På vår Norgesferie i 2020, møttes vi i ……..Bergen, ja hun måtte jo være bergenser hun også. Og vi møtte henne igjen nå sist høst. Da vartet hun opp med lunsj til oss når vi kjørte fra Haugesund til Bergen og vi spiste lunsj på restaurant sammen dagen etter.

Hun hadde egentlig sluttet å blogge, for hun var lei. Jeg fortalte henne at selv om hun hadde sluttet, lå bloggen hennes stort sett høyere oppe på statistikken enn meg, hver dag. Så du må bare begynne på blogge igjen, sa jeg. Og det gjorde hun. Nå ligger hun på topp 20 hver dag. (Jeg er litt misunnelig også,hihi,for der vil jeg være også) .
Nå har hun vært på Gran Canaria og stor var overraskelsen når gubben i går kveld fant artikkel i Dagbladet med Randi. Og med link til bloggen, så i dag fant jeg henne på andre plass.

https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-ikke-slutte-a-leve/75132624?fbclid=IwAR0A22dT5_j5NblRT1azMVn6g_759fjefKhBpVUurxjPkJcOTotuaPa_L9g

 

Moralen i historien;

Når du er deg selv og gjør det du føler for, uten filter av noe slag, da skjer “tilfeldighetene”.

Selvfølgelig må de være av det gode slaget. Vi må gjøre det fra et hjerte som vil alle vel.

Kjærligheten inni oss svinger nemlig på en høy frekvens og har en sterk tiltrekningskraft.

Høres teit ut, synes du kanskje, men prøv å leve etter det selv og se hva som skjer deg fremover.

Selv synes jeg det rett og slett er helt fantastisk og hver historie varmer mitt hjerte.

I dag

 

 

Ja og nei og ja og jo, litt


Ja og nei og ja og jo, litt

Ja slik kan dagen være

I dag hadde jeg bestilling på hjemmelagd lasagne 17.00

LASAGNE HJEMMELAGD

Det passet godt, for det er ikke mye arbeid, tar bare litt tid.

 

Jeg sprang så lett ned trappa i dag.

Se hvor lett kroppen springer i dag, sa jeg til gubben.

Jeg tenkte derfor at i dag vil jeg komme i gang med å lære fermentering.

I tillegg ønsket jeg å lage litt nøttesnacks som jeg så hos Kjersti, på insta

 

#minmatgaleverden

Kjersti og jeg møttes i Bergen, juli 2020.

Hun la også ut tips om hjemmelagd salat på tortillachips, som jeg skulle prøve som helgesnacks.

Det var planen.

Jeg drar frem grønnsaker og kutter og nøtter, klar til å begynne.

Samtidig med at jeg lager kjøttsaus til lasagne.

Jeg liker å la den koke en times tid.

 

Men i det jeg begynner middagen, sier kroppen, gå og sett deg.

Da kjenner jeg at neida, dette var ikke dagen for å lage mer en middag.

For de som tror en er lat og ikke gidder, så må de tro om igjen.

Man har jo lyst,  men kroppen er så uforutsigbar at det er umulig å vite hva den finner på.

Vel, hva gjør man da.

Surmuler?

 

Nei, slett ikke.

Jeg lager middag, hviler innimellom, lasagne skal jo i ovnen.

Ingredienser til fermentering, skal få stå på benken til i morgen.

Så kokte jeg saltlake, så den er klar til bruk.

Og så koser jeg meg med boken min og spille litt Township.

Og jeg får jo gjester, familiebesøk er bestandig kos.

Hva har vel jeg å klage over?

Ingen verdens ting.

Jeg har det godt og skal nyte kvelden.

Takknemlig

I dag

 

 

Kanskje kommer det blogg om fermentering i morgen, kanskje ikke.

Jeg, Hyacinth og Bollestad

Min gode trenervenninne fortalte meg i går at hun fulgte Bollestad, KrF-polikeren på insta, for hun var så morsom.

Det er ikke nok med en trener, jeg har to trenere(3 tjenere)

Jeg har jo ansatt henne for å saumfare Internett, for å finne det som er interessant for meg. (Eksklusiv,  men ubetalt jobb)

Egentlig er det hun som døpte meg Hyacinth også.

Hun var privatsjåfør med min bil når jeg skulle på sykehuset, ja jeg kan jo kjøre selv,  men hvorfor gjøre det når jeg kan ha sjåfør?

Det er forresten enda en likhet med meg og Bollestad, de har vel privatsjåfører de som er på Stortinget også?

Når hun skulle parkere, var jeg litt bekymret for bilen min, så jeg gjorde henne oppmerksom på at det stod en annen bil der.

Da sa hun at den var like langt unna, som da Hyacinth sa til Richard, watch that cow, som gikk på jordet.

Det var da vi dro på det at det var flere likheter mellom meg og Hyacinth.

Fremtoningen, vi durer frem på samme måte, jeg dog noe mer omfangsrik.

Fritt-talende og direkte, ikke bestandig vi sier det som passer seg.

Blander oss inn i alt andre gjør og sier.

Og liker godt å bli litt oppvartet og ha litt luksus, jeg elsker jo å reise på cruise.

 

 

 

Men nå har hun også funnet en annen, Bollestad som jeg har likheter med.

https://www.kk.no/livet/jeg-kler-meg-som-jeg-vil-og-veier-hva-jeg-vil/74993099

Jeg skrev jo her forleden om at jeg jobber med å godta meg selv som jeg er.

Det har jeg jobbet intenst med de siste to årene.

For å lese om den prosessen, åpne dette innlegget.

https://lillasjel.blogg.no/a-laere-seg-a-godta-at-sann-er-jeg-bare.html

Det slår meg som ganske merkelig at vi er så himla opptatt av hvordan andre ser oss.

Eller rettere sagt hvordan vi tror andre ser oss.

Og det har ikke bare med oss selv å gjøre, akkurat som Bollestad poengterer.

Forventningene hun har møtt i sin karriere, at hun må være dresskledd og slank.

 

 

Og det alvorlige i dette, ser vi jo tydelig i samfunnet i dag.

Utseendet er blitt en pengemaskin.

Det er snart ingen ungdommer som ikke fikser på utseendet sitt.

Hvorfor ikke, sier de, hvis de har penger til det.

Jo, fordi dere blir ikke lykkeligere.

Hvorfor skal vi være nødt til å “fikse” på oss, for å være bra nok.

Tryggheten sitter inni oss.

Det er der vi må finne selvtilliten, bli glad i oss selv.

 

 

Har dere sett forskjellen på amerikanske tv-serier i forhold til engelske?

I de amerikanske er det stort sett kun slanke skuespillere, damene har langt hår.

I de engelske, finnes alle typer kroppsfasonger og aldre.

Vil vi ha et samfunn der alle ser likedan ut?

Der flere og flere unge går på antidepressiva fordi de ikke føler seg bra nok.

 

Og tenker dere over at alle er rollemodeller?

At du selv påvirker de som kommer etter deg?

At når du klager over ditt eget utseende, hva som er “feil” hos deg, vil det være med og prege holdningene til barn, barnebarn og alle de du møter, som har deg som rollemodell.

Skal dette snus i fremtiden, må vi ha mange Bollestad-er.

Vi må få være den vi er og den største dommeren sitter inni oss.

Hvis vi er trygg inni oss på at vi er bra nok, tåler vi litt trøkk fra utsiden også.

Når det gjelder mote, hår og interiør, er det trender som hele tiden endrer seg.

Da må vi kunne endre dette også.

Så tenk litt over hvilken rollemodell du selv er.

Vær en Bollestad du også.

Stå frem som deg selv og vær glad i den du er.

I dag

Ikke har jeg kommet meg i dusjen enda og sminke har jeg sluttet med.

Det er mitt bidrag til miljøarbeidet. Ikke pøse all verdens kosmetikk ut i naturen.

 

 

Takk og lov at jeg fortsatt har litt hukommelse igjen

Det er umulig å nekte for at alderen siger innpå.

Det må man vel egentlig være glad for.

Hver dag man får med opplevelser er bra?

Men det er ikke til å stikke under en stol at det merkes.

Hørselen er dårligere.

Det er mange sånne god dag mann økseskaft samtaler her i huset.

Og så var det hukommelsen.

 

Det er ett program jeg elsket mer enn noe annet og det er MasterChef Australia.

Det begynner over nyttår hver år.

Så mye husker jeg.

Jeg har spurt på Discovery hvilken dato det starter.

De er mer blåst enn meg, for i dag oppdaget jeg ar fire episoder allerede er ute.

Når jeg spurte forrige helg, visste de ikke når det begynte.

Men jeg sjekket i dag og der var det jo og mitt hjerte hoppet av glede.

 

Men………….

Det er noe annet også nå i disse dager.

Det heter vintersport.

Og gubben er jo hjemme.

Sukk. Først utfor og så skiskyting.

Ikke har jeg hjerte til å nekte han å se det.

Ikke har jeg sterke karer som kan dra han bort fra tv-en heller.

Men heldigvis våknet noen hukommelsesceller:

Vi har jo tv på loftstuen.

Den bruker vi så sjelden at jeg glemmer den.

Så der blir jeg i dag.

Jeg gidder ikke lage middag en gang.

Men det er kun fordi vi er bedt bort på middag i kveld.

Snakk om dag.

Masterchef og middagsinvitasjon.

For en glede, lucky me.

I dag

 

Bildet er fra første episode og det er ikke en sopp, hvis du skulle tro det. Nei, det er en dessert.

Hurra nå er det MasterChef time igjen.

Dør

Jeg ba på Lillasjel her om dagen om ord.

Jeg hadde en øvelse når jeg var på ferie i vinter der jeg tok det første ordet som kom i hodet mitt og skrev blogginnlegg om de ordene som kom.

Nå gjør jeg det samme med ord gitt av de som følger meg på Lillasjel.

Det kom nesten 140 ord, men det blir nok ikke 140 blogger, men noen skal det bli.

Tullhøne

Bobligoff

Vaskepulver

Hvorfor?

 

Dør

 

Nå vet jeg ikke om den som ga meg dette ordet, tenkte på verbet å dø eller en dør.

Men på et vis kan man se en sammenheng her

Når man lukker en dør, har man gått fra et sted til et annet.

Det kan være fysisk eller mentalt.

Eller fra livet inn i døden eller omvendt, å åpne døren til livet.

Det kan være en ubetydelig endring eller en som snur livet opp ned.

 

Vi mennesker har ofte en utfordring med endring.

Ja til og med de tingene som kan gjøre livet vårt bedre, kan vi ha problem med å gjøre noe med.

Mange vil ikke legge fra seg fortiden og gå inn i døren til fremtiden.

De tviholder seg i karmen og vil ikke gi slipp.

De lar det som styrte dem i fortiden, fortsatt få sette preg på livet deres.

For dem hadde det vært fint å visualisere livet som en bok med blanke ark.

Der de selv kan fylle inn de de ønsker,

 

Noen har vaner de vil kvitte seg med.

Eller mennesker de egentlig burde tatt avstand fra.

Det første de da bør gjøre er å se for seg at de åpner døren og ser det de ønsker seg, ligge der og vente.

Et liv i frihet og mestring.

Se for seg at de lukker døren bak seg og er glad for å få åpne en ny.

 

Ja, det er mye symbolikk i det lille ordet dør.

Akkurat som i livet ellers, må vi selv finne ut hva som betyr noe for oss.

Hvilke dører skal lukkes og hvilke nye skal åpnes

Hva er våre ønsker.

Når noen forlater oss, er det tøffe tak.

Vi trenger tid til å bearbeide før vi kan lukke den døren og åpne en ny.

Så tenk litt over om det er en dør du kunne tenke deg å lukke nå.

Og hvilken dør vil du gjerne åpne?

I dag

Johanna Mo, Nattsangeren

SVERIGE:

Johanna Mo, Nattsangeren

Leseeksemplar fra Aschehoug

Enda en ny forfatter tenkte jeg. Så feil kan man ta. Det er så mange nordiske krimforfattere at jeg går helt i surr. Dette er 8. boken Mo skriver, men det er den første i en ny serie. Sveriges nye krimdronning, står det og det blir spennende å se om den faller i smak.

Den har også vært på ferie til Gran Canaria der gubben leste den, men ikke meg. Nå må jeg få lest den, for i januar kommer en ny, Skyggeliljen.

Det var en helt grei krim, rolig uten makabre utbroderinger. Etterforskingskrim.

Likevel falt jeg ikke helt, men så er jeg litt pirkete og vanskelig av meg. Jeg syntes det ble litt mye privat historie, både om ofre og etterforskere. Jeg er ikke så interessert i hva de spiser til hvert måltid, hvilke klær de har på deg, hvilke tallerkener de bruker, alle kjærlighetsforhold, osv. Mine favorittbøker er litt mer skjerpet på et vis. Vanskelig å forklare, for man må jo vite litt om hovedpersonene, men jeg vil ikke ha for mye utenomsnakk.
Jeg er heller ikke så begeistret for at den som er myrdet forteller sin historie, parallellt med etterforskningen. Jeg ser ikke helt hensikten med det. Vi får jo vite hva som har skjedd gjennom det vitnene forteller. For meg gjør det boken mindre spennende.
For hvem forteller han det til?
Så dommen er lovende, nok til at jeg vil lese den neste av Mo, men når ikke helt opp.

Jeg tror likevel at veldig mange vil like den. Gubben leste den på ferie og han likte den, sa han.

 

Fra omslaget: Når den dyktige politietterforskeren Hanna Dunckers far dør, vender hun etter 16 år i Stockholm tilbake til barndommens Öland. Til tross for alt som skjedde der, tross alle blikk og rykter, er det i den lille hytta ved havet hun hører hjemme.
15 år gamle Joel blir funnet død og mishandlet ved en rasteplass. Hanna må etterforske saken selv om Joels mor en gang var hennes beste venn – en venn Hanna forlot for mange år siden.
Alle kjenner alle i det lille øysamfunnet.
Alle vet at Hannas far satt i fengsel for drap.
Hanna får bruk for all sin styrke og menneskekunnskap i etterforskningen av Joels tragiske og voldsomme død. At det koster å grave, både i nåtid og i fortid, lar det lukkede samfunnet henne ikke glemme.

 

 

Johanna Mo (f. i 1976 i Kalmar) bor i Stockholm. Hun debuterte i 2007 og har mottatt Barometern-OTs kulturpris Gyllene Fjädern og er nominert til Swedish Radio Short Story Prize. I nesten tjue år har hun jobbet som skribent, redaktør, foreleser, kritiker og oversetter. Nattsangeren er Johanna Mos åttende bok og den første i Öland-serien.

 

Tony Gulløv, En konges ætt

Leseeksemplar fra   Vigmostad & Bjørke

 

Gulløv kjenner jeg, for jeg leste og likte godt den første boken i denne Vikingeserien. 626 sider. Jojo, detvgpr vel det også, men det skal nok holde hardt å nå å lese fem fra hvert land, tror jeg.

Tonny Gulløv, Tusenårsriket

Han har gitt ut 4 bøker i denne serien i Danmark, så jeg går ut fra at de kommer på norsk etterhvert. Nummer tre er utgitt nå i disse dager.  Litt morsom hovedpersonen i disse bøkene synes jeg, når han forteller om alle fadesene han har gjort.

 


Året er 943 og Ulv Palnatoke befinner seg på Fyn. Gorm den gamle er nettopp ankommet med tusen krigsmenn for å understreke kravet om å bli valgt til ny konge. Ulv har deltatt i Gorms voldsomme kamper tidligere og regner med at Gorm nå vil gi ham slektsgården på Fyn som belønning. Men det går ikke helt slik Ulv har sett for seg, og utålmodig som han er, begår han en ugjerning som får store konsekvenser. For å redde livet hans sender Gorm ham på et tokt til Britannia sammen med sønnene Knut Danaast og Harald Blåtann. For krig er uunngåelig i Gorms forsøk på å forene Skåne, Sjælland, Fyn og Jylland. En konges ætt er andre bok i fortellingen om Ulv Palnatoke. Det er en fascinerende, humoristisk og barsk historie om en tid hvor danskene lå i stadig krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære.
«Underholdende … Tonny Gulløv kan sine saker.» Fyens Stiftstidende


Januar 2022

Tema Nordiske forfattere

Lesestabel januar 2022, Tema Nordiske forfattere

 

 


 


Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke

Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger

Ane Riel, Beist

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta #marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Hvorfor?

 


Jeg ba på Lillasjel her om dagen om ord.

Jeg hadde en øvelse når jeg var på ferie i vinter der jeg tok det første ordet som kom i hodet mitt og skrev blogginnlegg om de ordene som kom.

Nå gjør jeg det samme med ord gitt av de som følger meg på Lillasjel.

Det kom nesten 140 ord, men det blir nok ikke 140 blogger, men noen skal det bli.

Tullhøne

Bobligoff

Vaskepulver

 

Hvorfor

Hvorfor?

Hvorfor kan vi ikke bare holde fred

Hvorfor må vi hele tiden prøve å banke vår sannhet inn i andre

Hvorfor tror vi at vi er den som hele tiden har rett

Hvorfor kan vi ikke bare holde fred

 

Hvorfor har vi så mye aggresjon som må ut

Hvorfor må vi tømme den ut på våre medmennesker

Hvorfor kan vi ikke respektere andres meninger

Hvorfor kan vi ikke bare holde fred

 

Hvorfor kan vi ikke være snille med hverandre

Hvorfor forstår vi ikke at det er nettopp det vi har behov for

Hvorfor kan vi ikke heller sende hverandre gode tanker

Hvorfor må vi være enige med andre for å vise dem omsorg

Hvorfor kan vi ikke bare holde fred

I dag

 

Hvorfor?