Dag 5, Cartagena, Columbia, Celebrity Reflection, 30.11.18

 

   

 

I dag er vi i Cartagena i Columbia. En by med store variasjoner mellom fattig og rik. 42 prosent lever under fattigdomsgrensen. De som tjener under 2000 dollar i måneden, betaler ikke skatt. Skatt betales prosentvis etter inntekt. 

Cartagena er inngangsporten til Sør-Amerika. Her er to årstider, sommer og vinter, men temperaturen ligger mellom 25 og 35 grader hele året, så vinteren er det de kaller regntiden. 

Vi dro på utflukt i dag til gamlebyen og her kommer et bildeinntrykk fra turen. 

De som følger reisebrevene mine, vet at jeg elsker hverdagsbilder, ikke bare glansbildene. Skipet lå til kai i en containerhavn men det var brukt mye ressurser på å pynte opp veien til havna. Den var blomsterpyntet og gartnere var i full sving med vanning og stell av blomstene. På den ene  siden kunne de kanskje brukt pengene på noe bedre, men Columbia selger millioner av blomster til utlandet og dessuten er jo også dette arbeidsplasser.  75 prosent lever av turisme fortalte guiden og det er stor arbeidsledighet. 

 

På vei fra havnen så vi både boliger og bedrifter. Her ser dere bilen er parkert i forgrunnen, men bakerst er kjøkkenet og her henger også klesvasken, så det er nok oppholdsrommet i boligen. 

 

 

Gubben hadde visst ikke lyst til å jobbe i byggebransjen her nede. Vi så flere komme skubbende på vogner med sement og verktøy.

 

 

 

Han var ikke interessert i dette byggeprosjektet sa han. Han trodde hms reglene ble vanskelig å følge

  

Slike vogner så vi mange av. De gikk på motorveien. 

 

Dette hadde vært et passende kjøretøy for meg. 

 

  

 Vi så dusinvis av disse små bussene og i alle slags farger. Frontruten var så tildelt at det var vel ikkestort de så. De bittesmå gule drosjene var det også mange av., 16000 faktisk. De kalles Samantico og det betyr liten sko. 

  

Det vrimlet også av pågående selgere. Han her prøver å selge caps gjennom bussvinduet. Man må forstå at det er dette de lever av, ingen salg, ingen inntekt

 

Jeg tror Elkontrollen hadde gitt opp om de var her.

 

I gamlebyen er husene renoverte. Et hus her koster mellom fra 1,2 millioner dollar. Dørene er så brede fordi før i tiden måtte de komme gjennom med hestekjerrer.

 

Disse balkongene var bygd for å holde heksene unna husene, men jeg kom meg forbi ihvertfall. 

 

Disse damene er det også dusinvis av. De tjener penger på at man fotograferer dem. 

Forfriskende pause med colombiansk øl til gubben og kaffe til meg og beggedeler anbefales.

 

 

Vi tok også enpause på Hard rock. Av en eller annen grunn vi ikke helt vet hva det er, så havner vi der.

 

Inne i byen var det søppelfritt men det var det ikke i utkantene kan du si. 

 

 

Lunsj i dag ble stirfry. Du finner i det du ønsker av grønnsaker. Så ordner kokken med det kjøttet du ønsker og steker det. Nudler får du også hvis du vil. Det er bare så godt når maten blir tilberedt på den måten. Nam.

Nå har jeg brukt et par timer på bloggen så nå må jeg lese og slappe av, her på solsengen. 

 

 

Meet Lucy, the delphin, Celebrity Reflection

 

Jeg har bestilt fire utflukter på denne turen og den første, lengste og definitivt det dyreste og det jeg har glede meg mest til, var å møte delfinene. Her er Lucy.

 

Herr og fru Tokle klar for bassenget. 

 

Vi gjorde flere øvelser. Her skulle vi ligge på brettet i ro og strekke IT beina så ville Lucy komme bak oss og gi oss en dytt på foten så vi fikk fart fremover. Jeg hadde en utfordring med å få mage og pupper opp på brettet og klare å holde det stødig med kurs fremover, men Lucy og jeg fikk det til og jeg suste fremover.

Det var ulike turer å velge mellom. Vi valgte Adventure for da fikk vi leke litt mer. Et alternativ var bare å stå ved kanten og klappe de. Et annet var å svømme med to delfiner på en gang. 

 

Her skulle vi strekke ut ene armen og Lucy kommer opp foran en og en skal gripe loffene til Lucy og hun tok deg med på tur. 

 

Vi fikk instruksjoner hvordan vi skulle få henne til å gjøre de ulike bevegelsene. Holde frem hendene, krysse de opp mot brystet, osv. Vi skulle ikke ta henne på hodet for der er de veldig følsomme. 

 

 

 

Herlig og verd hver en krone. Ca 900 for heldagsturen, PR person. Det er helt ok for en dag med buss og inngangsbillett, osv, men 120 dollar for å få tilgang til bildene digitalt, hmmm, dyrt ja men once in a lifetime, glad jeg ikke har 4 barn. 

 

Celebrity Reflection, dag 4, 29.11.18, sjødag

 

Braised biff, mørt og deilig.

 

Desserten i går, Chocolate lavacake. Nam. Maten er veldig god ombord. Jeg tror det er det skipet av de vi har vært på, utenom Ss Norway, som har hatt best mat.

 

Etter middag ble det et par Raspberry lemonade martinins, før jeg fant senga. Klokka var nok bare halv 10 om kvelden, men jeg var så trøtt at jeg greide ikke å lese en gang. 

Noe av det jeg liker med å være på cruise, er at alt er så rent og ordentlig, ikke snuskete noe sted.

 Badet er ikke stort, men funksjonabelt, har alt vi trenger. Rene håndklær både om morgenen og ettermiddagen. Vi har fått blomster, men vil ikke ha de der vi sover, så da får de pynte opp på badet. 

 

For ikke å snakke om de rene toalettene. 

Her kan du velge mellom å tørke deg etter håndvasken med papir eller kluter av tøy. 

 

Ordentlige blomster, ikke plastikk 

Og når du forlater toalettene er det bare å trykke på knappen med ermet, så slipper du å ta i noe håndtak. 

Klar for en deilig, avslappende dag. I dag kunne vi blant annet få være med på rundtur på kjøkkenet, men det har vi gjort før og vi vil ha en lat dag på solsenga med iPad og bok.  

 

Her skal jeg være hele dagen for i morgen er det sightseeing i gamlebyen i Cartagena, Columbia 

 

Kristin Hannah, Nattergalen

Kristin Hannah, Nattergalen

Denne har stått i hylla en stund og ventet, men takket være en bokvenn i en av bokgruppene, som anbefalte meg å ta den med på ferie, ja så ble den med i kofferten og ble flymat over Atlanteren.

Når jeg leste begynnelsen av boken, tenkte jeg at denne må Kristin Harmel ha lest før hun skrev Der valmuene vokser, for historiene var så like. Men Kristin Hannahs roman var enda mer utfyllende og også mer realistisk. Den handler om de franske kollaboratører under andre verdenskrig. Nattergalen er dekknavnet til kvinnen som hjalp engelske soldater ut av Frankrike, etter at de har måtte lande i fallskjerm etter at flyet deres ble skutt ned. Det handler også om hvordan de jobbet for å redde jødiske barn. 

Nattergalen er en fantastisk bra bok. Anbefales på det varmeste.

http://lillasjel.blogg.no/1535220590_kristin_harmel_der_valmuene_vokser.html

Bilde og tekst er hentet fra Cappelen Damm sine sider. Boken har jeg kjøpt selv.

Søstrene Vianne og Isabelle er svært ulike, men forholdet mellom dem har alltid vært godt. Rebelske Isabelle bor i Paris, mens storesøster Vianne er tilfreds med livet på landet, der hun bor sammen med sin ektemann Antoine og deres datter.
Da andre verdenskrig bryter ut, blir tilværelsen deres snudd på hodet. 

  

Celebrity Reflection, dag 3, 28.11.18, Cayman Island

 

      

I dag skulle vi legge til i George Town, Cayman Island men det var for lav fjøre, så vi måtte legge til på andre siden av øya. 

Vi hadde bestilt utflukt, svømme med delfiner. Hvis alt klaffer og jeg får lastet opp bilder, skal dere få møte Lucy i morgen. Det er jo ikke lov å ta bilder for de skal selge dem til oss dyrt. 50 dollar for et bilde eller 60 for alle digitalt, så 120 dollar for to personer. Bra det er en once in a life experience. 

 

  

   

 

 

Klart vann.

 

Aldri har jeg sett mer rotete oppstilling, busser og biler hulter til bulter. På andre steder bruker de å stå fint oppstilt ved siden av hverandre. 

 

 

 

Vi er buss 41 i dag. Vanligvis er de superorganisert de utfluktene, i dag var de ikke det, selv om det er fint å bare lene seg tilbake og la andre organisere for en, særlig når det blir forsinkelser. 

 

 

Mange rundkjøringer var julepyntet, ikke alt var liker fint.

 

Når vi kom til stranden var vi sultne for vi var oppe før klokka 6. Det er travelt å være cruiseturist hvis man vil se mer enn skipet. Man kan jo dra på tur på egen hånd. Mange drar nok på stranda.

For oss ble det altfor kaotisk på stranda. Det vrimlet av folk. Det var moro å sittegruppe betrakte menneskene som var der. Det var nesten som å gå rett inn i en amerikansk beachfilm. 

 

 

På veien hjem, kjørte vi gjennom George Town, for noen ville ikke tilbake på skipet enda. Her lå to store turistskip, Carnivsl og Norwegian Eric. De hadde visst fått parkere i byen, kanskje de kom litt senere.

  

Det er venstrekjøring her på øya, men det var bilder der sjåføren satt både på høyre og venstre side. 

 

 

 

Da er vi straks klar for å forlate Cayman Island. I morgen er det sjødag og jeg skal sove leeeeeenge.  

Dag 2, sjødag

 

Sjødag i dag, bildet er fra da vi gikk ut fra Fort Lauderdale

Biblioteket har åpnet. To bøker leses allerede. Gubben leser Ahnhem, Den niende graven og jeg leser Kristin Hannah, Nattergalen.

Det regnet  etter frokost i dag men temperaturen er nydelig.

 

 

Det kom en regnbyge så vi rømte ned på balkongen og her er det bare så deilig å sitte. Eneste lydene er havet og temperaturen er slik at du kan sitte der lettkledd. 

 

Siden vi hadde avslappingsdag, gikk vi i restauranten til lunsj, istedenfor buffeten. Deilig bare å sette seg ned og bli servert og det er mye roligere enn i buffeten. Det er mer hektisk på denne seilingen, mye folk. Jeg trodde det ville bli roligere her enn når det er fullt av unger som det er i fellesferien, men her er det andre cruisere, nesten ikke barn, mer voksne folk. 

Cobbsalat til lunsj, smakte fortreffelig. 

Nytt mannskap hadde omvisning.

 

 

 Vi slapper av på balkongen frem til middag for det var så deilig. Vi deler bord med et annet norsk par som er glad i å reise på cruise. Vi var litt spent på om vi fikk selskap ved bordet og tenkte at vi kanskje skulle be om open seating. Vi har første bordsetting, dvs vi må komme mellom 18 og 18.30 hver kveld, bord 242.  Siden vi fikk så hyggelig selskap, velger vi nok samme bord hver kveld. 

Man kan også velge fast 20.30 eller man kan ha open seating. Da kommer man når man vil. Eller buffeten eller en av spesialrestaurantene. Mange muligheter. 

Det er ingen formelle aftener noe mer, Smart casual eller Evening chic. Ikke shorts eller tanktops for herrene, ellers går man kledd som man vil, stort sett. Ikke badeklær, barføtt eller i morgenkåpe. Blir vel som i syden at man kler seg om litt til middag. 

Nå er klokken 15.12 her, så da er den vel ca 21.00 hjemme. Ha en fortreffelig aften, det skal vi.

Og i morgen skal jeg svømme med delfiner og det gleder jeg meg til. 

 

 

Og se hva som skjedde nå da? Steketemperatur, oj oj 

Ombord Celebrity Reflection

Fort Lauderdale, 26 grader klokka 09.00

 

Warning Iguana  CrossingLitt andre varselskilt her enn hjemme. 

 

Utsikten ved lunsj er slett ikke verst. Det er noe av det fine med cruiseskip, man kommer så høyt opp.

 

 

Her er klokka 16.30, hjemme 22.30. Nå er det litt hvile før utpakking og middag 

U.S. border, huttetu

I går ble det en laaaaaaaaaaaang dag.

Vi skal på cruise med Celebrity Reflection fra Fort Lauderdale, Florida.

Vi måtte komme ned dagen før og ha en natt på hotell for å komme tidsnok.

Når du skal til USA, må du først søke visum på nett.

Du må svare på spørsmål om du er terrorist eller kriminell eller har smittsomme sykdommer.

Til og med navn på foreldre må du skrive inn.

For oss på 60 år, blir det litt rart men vi forstår jo hvorfor.

 

Flyturen med Norwegian går som en drøm.

En mer behagelig flyreise har jeg ikke hatt.

Det var så rolig atmosfære, ingen mas med  salg av hverken taxfree eller skrapelodd, to måltider og ikke mer mas.

Men det var langt. 

Først 50 min til København, 1,5 times venting.

Det var et godt stykke å gå til neste gate og deretter 9,5 time til FLL.

 

Men så kom passkontrollen.

Vi hørte flyvertinnen snakket om at det brukte å være lange køer søndagskveldene.

Og der var det, laaaaaaaaang kø.

Men vi hadde våre elektroniske pass,  visa innvilget og vi så automatene og tenkte at dette går nå glatt.

Køen gikk forholdsvis raskt.

Vi kom til automaten og der var det nye spørsmål, og fingeravtrykk og bilde.

Ok, vi fikk en utskrift og sukket lettet at det gikk greit.

Men der kom vi til neste kø som stod bomstille.

Jeg stod der klar med pass og utskrift og tenke at jaja, snart får vi vel gå.

Det kom ei dame langs køen, åpnet for oss så vi kom først i en ny kø.

Jeg tenkte ja da er vi snart ute, men det var bare til vi kom til neste kø.

Da skulle vi gå i kø nummer tre og den var ei mil lang.

Flere hundre mennesker skulle gjennom nye kontroller.

Det var kun noen få offiserer som skulle betjene alle disse menneskene og noen ganger forsvant de.

Inninellom var det ingen, kun de som ropte opp og passet på at ingen brukte telefon.

Var du nødt til å tisse der, ja da fikk du tisse deg ut, for der var ikke lov å gå ut igjen heller.

Endelig ble det vår tur.

Han søkte oss opp på pcen, spurte hvor vi skulle.

Det var på nytt fingeravtrykk fra alle fingre pluss foto enda en gang.

 

Endelig var vi igjennom, fant koffertene våre og da var den ene ødelagt, manglet hjul.

Heldigvis og takk og pris, for at vi bestiller transport gjennom Royal Caribbean  

Der stod vår reddende engel og ventet på oss.

Han ordnet opp.

Fulgte oss opp i avgangshallen, ringte etter noen som kunne rapportere skaden.

Konklusjon totalhavari og vi kan ringe når vi kommer hjem og få ny koffert.

Så tok han oss med ut og bestilte transportt til  Embassy Suites. 

En hel buss alene, kun til oss.

 Vi landet 21.00 lokal tid, kom til hotellet halv 12, da var den altså halv 6 på morgenen hjemme.

 Jeg sov nesten ikke på flyet, så da var det godt å finne senga.

Nå har vi spist frokost og slapper av mens vi venter på å bli hentet 11.30

I dag

 

Sceneskifte. Vakkert å kjøre Romsdalen, opp til Dombås i dag

 

Alle disse vakre sjelene – Kan dere sjelespråket?

 

 

 

Dette innlegget er fra den første gangen jeg følte ordene datt ned i hodet mitt.

Jeg hadde nettopp begynt å blogge og jeg syntes disse ordene var så fine.

Nettopp derfor har jeg også brukt den noen ganger, men de tåler å bli lest om igjen.

Bildet under, er ett av de første bildene jeg selv la tekst på.

Inger Lefstad sine bilder har vært flittig brukt.

 

 

Alle dissse vakre sjelene

Det er så vakkert at det nesten ikke er til å tro at det kan være sant

Snakker dere sjelespråket

Vet dere hva jeg snakker om

 

De kommer til deg disse vakre sjelene

Du kan se dem overalt

På trikken, på flyplassen,ukjente, kjente

Til og med på facebook møter du dem

Med ordene

Du får møte sjelene deres gjennom ordene

Menneskemøter

Ser dere dem

 

Jeg følger med på Trinny og Susannahs program “What not to wear”

Du ser disse fortapte sjelene som gjemmer seg bak posete klær

De ber om unnskylding fordi de er til

De liker ikke kroppen sin

De liker ikke noe ved seg selv

De ser bare feil ved egen person

Så får de en makeover

Da kommer sjelens lys fram

Har dere sett det

Ser dere hvor det lyser av dem

Plutselig trår de fram i all sin stråleglans

Åh, hvor vakkert det er

 

Du kan sitte på en flyplass og se på menneskene som haster forbi

Noen ganger møter du blikk

Noen er flyktige, fester seg ikke ved deg

Men noen møter blikket ditt og du ser lyset i dem

De smiler

Smiler til meg, en helt ukjent

Du kjenner hvordan du liksom kjenner dem selv om de er ukjent

 

Jeg er så takknemlig for alle menneskemøtene

De siste årene har de strømmet på

Kanskje fordi jeg holder på å lære språket

De har jo vært der hele tiden men jeg har ikke sett dem

De gjør meg så ydmyk, så takknemlig

Disse sjelene som blir gitt meg i form av mennesker

 

Når de snakker så kjenner du hvordan varmen brer seg i kroppen din

Du tenker : Å ja, nå er jeg hjemme

Det er her jeg hører til

Det er så vakkert

 

Man kjenner man blir så engasjert

Man vil så gjerne dele

Man greier nesten ikke å være stille og lytte, for man blir så utålmodig

Man vil suge til seg alt

Ordene, varmen i stemmen, kilden bak ordene

Sjelen

Åh, det er så vakkert

 

Menneskemøtene

Hjertet mitt fylles opp av disse sjelene

Det blir ikke fullt, hele tiden er det plass til flere

Jo flere som kommer, jo mer lykkelig føler du deg

De hjelper deg få finne hjem

Finne deg selv inni din egen kropp

Kjenne din egen sjel

De beriker livet ditt på en helt uforklarlig måte

De fyller deg med kjærlighet

Ser du dem?