Lesestabel august 22, Tema Årets utgivelser


I Juli ble det lest lite til meg å være, veldig lite.

Det var ferietid og reiser og blogging og mindre lesing.

Kanskje like bra, så jeg ikke går lei.

Det blir nemlig mye alenetid fremover og dermed mer tid til bøkene.

Selv om gubben har ferie halve august også.

Tre romaner er blitt flyttet både til april og juni, så de vil få første prioritet.

Som vanlig, er det slett ikke sikkert at alle vil bli lest.

Jeg bare elsker å stable de opp og se de foran meg, her jeg sitter i godstolen.

Det er ingen konkurranse heller, jeg leser det jeg har lyst til å lese.

 

Det er Leseeksemplarer, men jeg er ikke betalt eller pålagt å skrive om de.

Markedsføringsloven pålegger oss å merke med leseeksemplarer.

Og stol på at jeg er ærlig, vær så snill.

Noen tror vi bokbloggere er kjøpt og betalt av forlagene.

Det er helt feil. Helt helt feil.

Ja, vi får noen bøker, er du aktiv, får du mange, men jaggu det,  jobber jeg for de.

Det går mye tid.

Jeg gjør det for å fylle dagen min med innhold, da jeg er ganske så ufrivillig hjemmeværende.

 

Teksten under bildene er hentet fra omslagene.

Det ser ut til å være svært variert, fra ulike tidsepoker og deler av verden.

Dette blir spennende.

September derimot, vil bli en helt annerledes lesemåned, der har jeg kjøpt de fleste selv, slik jeg hadde det i juli.

Selv om jeg får bøker, kjøper jeg nok likevel mer enn en gjennomsnittsleser.

 

Av og til krangler de for å bli valgt.

Disse har vært usedvanlig stille.

hvis de da ikke har holdt et lurveleven, mens jeg var på ferie.

Det sier de jo i så fall ingenting om.

 

 

Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne har jeg sett flere gode omtaler av, men den har måtte vente noen måneder. Nå skal jeg lese denne først i måneden.

 

Zulejkha åpner øynene av Guzel Jakhina er en roman på bredt lerret om livet, døden og kjærligheten – mot bakgrunn av sovjetmyndighetenes hensynsløse behandling av befolkningen under første halvdel av 1900-tallet. Romanen vant «Den store boken» da den kom ut i Russland i 2015, og har siden blitt oversatt til 40 språk. Zulejkha lever som tatarkvinner har gjort før henne i hundrevis av år: Morgen til kveld slaver hun for ektemannen og den blinde svigermora som hun bare kaller Gammelheksa. Begge holder Zulejkha ansvarlig for at hun aldri har gitt dem noen mannlig arving, bare født fire jenter som døde da de var små. Men de kan ikke stoppe moderniteten – i form av den nye kommunistmakta – fra å innta landsbyen. Når mannen motsetter seg tvangskollektivisering, blir han skutt på stedet, mens Zulejkha sendes til Sibir. Med det starter en beretning om overlevelse, sult og iskalde vintre, men også en fortelling om frigjøring, fornyelse og menneskelig styrke – og om to sjeler som finner hverandre under nærmest umulige betingelser.

 

 

 

Tonny Gulløv, Bastarden

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Bok tre i vikingserien til Gulløv, en serie som har moret meg stort, selv om det er rått og brutalt, for det er det jo på den tiden. Bok nummer 4 heter Jernbyrd

Tony Gulløv, En konges ætt

Tonny Gulløv, Tusenårsriket

Denne er også blir litt forsømt så jeg håper å få lest den nå. Men jeg må være i rett humør til den brutale vikingtiden.

 

Fra omslaget:

Del tre av et storslått, frodig og forrykende leseeventyr. 

Året er 955 og Harald Blåtanns forsøk på å samle Danmark later til å være mislykket helt fra starten av. Otto den store vil tvangskristne eller drepe sine hedenske og uregjerlige naboer i nord, og sender derfor en hær til Jylland. Nå er det opp til Ulv Palnatoke å stoppe ham.
Harald Blåtann sender Ulv Palnatoke og krigerne hans til Dane- virke for å bistå Håkon jarl i forsvaret av Danmark. Men som alltid er Ulv Palnatoke egenrådig. Han utkjemper det største sjøslaget danskene noensinne har vært involvert i, og han gjør det på sin måte, og Harald Blåtann kan ikke stille seg bak. Er Palnatokes trass og galskap tilstrekkelig for å beseire den mek- tigste herskeren i Midgard?
Bastarden er tredje bok i fortellingen om Ulv Palnatoke. Det er en fascinerende, humoristisk og barsk historie om en tid hvor danskene lå i stadig krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære.
Fredrik Backman, Vinnerne
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Gleder meg til bok 3 i serien. Jeg skal også se de to første som serie på hbo.

Vinnerne er siste del av Fredrik Backmans hyllede trilogi om hockeybyen Bjørnstad. De to første bøkene, Bjørnstad og Vi mot dere, nådde New York Times bestselgerliste og ble ensuksess-TV-serie på HBO. Vinnerne er en sterk, brutal og dypt rørende avslutning på historien om hockeybyen og folkene der.

Dette er en liten historie om store spørsmål: Hva er en familie? Hva er en hockeyklubb? Hva er et samfunn? Og hva er vi villig til å ofre for å beskytte det vi har? Det har gått to år siden alt skjedde, det som ingen vil tenke på. Alle har forsøkt å gå videre, men det er noe med denne delen av skogen som liksom aldri lar oss gjøre det. Vi bor et sted med sorg i hjertet og vold i luften, vi elsker historier med lykkelig slutt, men innerst inne visste vi alle hvordan det kom til å ende. Det begynner med en storm denne gangen, og slutter med en brann. Noen som har vært lenge borte, er på vei hjem. Noen skal begraves. Noen blir forelsket, noen drømmer om NHL og noen drømmer om hevn. Noen sover rygg mot rygg med sin beste venn, noen forsøker å redde ekteskapet sitt og noen forsøker å redde barna sine. Noen hater, noen slåss, noen tar et skytevåpen og går mot en ishall.

 

Heather Morris, Tre søstre

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg har lest de to først av Heather Morris.

Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz

Heather Morris, Cilkas reise

De kan leses frittstående men Cilka er også med i boken om Tatovøren.

Jeg ser at flere av karakterene også er med i Tre søstre.

 

 

 

 

Som små jenter gir Cibi, Magda og Livia faren sin et løfte: De skal alltid holde sammen samme hva som skjer. Som tenåring blir Livia tatt av nazistene og sent til Auschwitz. Cibi ender med å følge Livia, fast bestemt på å beskytte henne, eller å dø med henne. Magda klarer å gjemme seg for de lokale nazistene – en stund. Men så blir hun også forent med søstrene i dødsleiren. Sammen kjemper de for å holde ut grusomheten og ondskapen. Kan kjærligheten til hverandre hjelpe dem å overleve?
Tre søstre er en gripende fortelling om tre unge jenter som blir frarøvet sin uskyld og sin ungdomstid, men som tviholder på håpet om en framtid. Boka er basert på virkelige hendelser og personer, og flere av karakterene i Tatovøren i Auschwitz og Cilkas reise opptrer også med i denne boken.

 

Hanya Yanagihara, Til paradis

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Hanya Yanagihara, Et lite liv

Jeg har vel aldri grått så mye når jeg har lest en roman, som når jeg leste Et lite liv.
Jeg er derfor svært spent på Til paradis, særlig når jeg ser at noe av handlingen er lagt til 2093. Jeg liker jo ikke slike fremtidsvisjoner.

 

 

 

 

Til paradis er en modig, storslått roman som strekker seg over tre århundrer og tre alternative versjoner av det amerikanske samfunnet. Romanen er lagt til et hus i Washington Square Park i 1893, 1993 og 2093, og er en fortelling om familie, elskere, sykdom, tap og drømmen om å finne paradis. Det som forener karakterene i romanen, er de egenskapene som gjør oss til mennesker: Frykt. Kjærlighet. Skam. Lengsel. Ensomhet. Og ikke minst vårt inderlige ønske om å beskytte dem vi elsker – og smerten som oppstår når vi ikke er i stand til det.

 

 

Rosie Walsh, Mitt livs store kjærlighet

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Rosie Walsh, Uten et eneste ord

Jeg likte den første jeg leste av Rosie Walsh. Den hadde noen overraskende vendinger som jeg likte godt.

 

 

Da Emma treffer Leo i en begravelse, faller hun hodestups. Syv år senere er de gift, og datteren Ruby er kommet til verden. Emma, som nå er en anerkjent marinbiolog, har fått sitt eget lille økosystem, og verden er komplett. Leo elsker den bråkete, herlige familien sin. Han ble adoptert som liten, og for første gang kjenner han at han har et sted han hører til. Men så finner han ut at Emma skjuler en rekke hemmeligheter.

Hun heter ikke engang Emma.

Emma innser at det livet hun har jobbet så hardt for å bygge opp rundt seg og den lille familien, er i ferd med å falle sammen. Hun må greie å overbevise Leo om at hun fortsatt er den kvinnen han forelsket seg i.

Men først må hun fortelle ham om sitt livs store kjærlighet.

Rosie Walsh gjorde stor suksess med Uten et eneste ord (2019), en spenningsdrevet kjærlighetsroman som er solgt til 34 land og i mer enn 1 million eksemplarer verden over. Nå er hun tilbake med en sterk pageturner som stiller sentrale spørsmål: Hvem vil du egentlig være, og hvilke hemmeligheter tåler ikke dagens lys?

 

 

Douglas Stuart, Unge Mungo

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Douglas Stuart, Shuggie Bain

Topp 10 favorittbøker, 2021

Shuggie Bain var den beste boken jeg leste i fjor. Jeg er derfor svært spent på denne men temaet er noe av dem samme så forfatteren bruker nok også her mye fra egen oppvekst.

 

 

Mungo og James burde ikke være venner, og langt mindre kjærester. I et hypermaskulint og voldsherjet Glasgow der protestanter og katolikker holder seg på hver sin kant, er de to tenåringenes følelser for hverandre uakseptable. Drømmen om å komme seg vekk krasjer hele tiden med angsten for å bli oppdaget. 

Da moren sender Mungo på tur med to tvilsomme menn, må han samle alt han har av styrke for å komme seg i sikkerhet og til et sted der han og James kan ha en framtid sammen. 

Unge Mungo er en gripende oppvekstskildring, en fortelling om maskulinitetens grenser og om farene ved å elske noen for

 

 

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på stranden

Leseeksemplar fra Gyldendal

Jeg leste først tre bøker i en serie av Colgan om Flora.

Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé

Jenny Colgan, Den endeløse stranden

Jenny Colgan, Jul på øya

Jeg likte de svært godt.

Da gledet jeg meg til første bok i en ny serie.

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på hjørnet

Den skuffet meg.

Nå prøver jeg meg likevel på bok nummer to.

 

 

 

Alenemoren Zoe ønsker å skape et liv for seg og sønnen Hari utenom Londons hektiske storbyliv. Da hun får mulighet til å jobbe som barnepasser for en familie i det skotske høylandet, griper hun sjansen umiddelbart. Snart kommer hun til en nedslitt, men vakker herregård ved Loch Ness, bebodd av tre barn og en tafatt alenefar som ikke klarer å hanskes med dem. Etter hvert oppdager Zoe at hun ikke er den første barnepasseren de har hatt, og hun begynner også å skjønne hvorfor forgjengerne hennes har gitt opp.

Zoe og Hari begynner snart å føle seg hjemme i byen, og særlig hyggelig er det å kunne hjelpe til i den lokale bokbussen. Men er bøker, frisk luft og omtanken fra nye venner nok til å holde ut den ufyselige familien?

Den lille bokhandelen på stranden er andre bok i en hjertevarm serie fra den bestselgende forfatteren Jenny Colgan og en gavepakke til alle som drømmer om å nyte en bok og en kopp te på den skotske landsbygda.

 

Christi Lefteri, Sangfugler

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg har lest to bøker av Lefteri og de har vært svært fra.

Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo

Birøkteren fra Aleppo var også en av de beste i fjor.

Bøker lest 2021, oppsummering, 169 bøker lest, herfra plukkes favorittene

Jeg har også lest en bra før, En vannmelon, en fisk og en bibel. Jeg har derfor store forventninger.

 

 

Nisha arbeider som hushjelp på Kypros, langt unna hjemlandet Sri Lanka. Hun lengter hjem til datteren, men lønnen hun tjener som hushjelp for den rike enken Petra, er det eneste måten å sikre datterens framtid på.

Yiannis fanger sangfugler i smug og selger dem på svartebørsen. Han drømmer om et bedre liv sammen med sin elskede Nisha.

Så forsvinner Nisha sporløst. Ingen ser ut til å bry seg, selv ikke politiet. Så Yannis og Petra bestemmer seg for å lete på egen hånd. De blir kjent med Nishas venner og med en mørkere side av immigrantenes liv. Snart viser det seg at Nisha ikke er den eneste som er forsvunnet fra øya.

Sangfugler er inspirert av virkelige hendelser og er en poetisk og dypt menneskelig fortelling om hva som ofres på veien mot et bedre liv. Med denne romanen tilbyr Christy Lefteri en stemme til de kvinnene som har mistet sin egen.

 

Jussi Adler-Olsen, Natrium-klorid

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg har lest alle bøkene om avdeling Q.

Jussi Adler-Olsen, Offer 2117

Selfies, Jussi Adler-Olsen

Marcoeffekten:

Bøker lest juni 2016

Den grenseløse:

Bøker lest januar 2017 (og litt desember 2016)

Journal 64:

BØKER LEST JANUAR 2014

Alfabethuset:

BØKER LEST I 2012

 

 

 

 

Drapssjef Marcus Jacobsen møter sin beste etterforsker, Carl Mørck, i forbindelse med en gammel sak som fortsatt plager ham. Et hjerteskjærende selvmord gjenåpner etterforskningen, og snart står Avdeling Q overfor et skummelt flettverk av saker som vokser mellom hendene på dem.
Dødsfallene til flere prominente personer tolkes som ulykker eller selvmord, men når Avdeling Q ser nærmere på dem, peker et ufattelig mønster mot noe langt mer alvorlig, og alt tyder på at en annen utvalgt person snart vil dø.

I kamp mot tiden og de plagsomme koronarestriksjonene tar Avdeling Q, med sedvanlig samhold og humor, opp en hard kamp for å forhindre flere dødsfall.

Og samtidig bukter en helt annen sak fra fortiden mot Carl, som en kvelerslange som endelig har været sitt bytte.

Natriumklorid er den niende boka i serien om Avdeling Q.

 

Claire Kregan, Tre lys

Leseeksemplar fra Aschehoug

Ukjent forfatter for meg, men har sett mange fine omtaler.

 

 

En liten jente blir sendt til et barnløst par på den irske landsbygda, uten å vite når hun skal hjem igjen til sin egen familie. Hos de fremmede møter jenta denne sommeren en varme og en omsorg hun aldri har opplevd før, og begynner forsiktig å blomstre. Så avsløres en hemmelighet som viser henne hvor skjør idyllen er..

 

Damom Galgut, Løftet

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Ukjent forfatter for meg, ser interessant ut.  2 bøker fra Afrika denne måneden.

 

 

En saga om en sørafrikansk families tap og fall.

Familien Swart samles i Mas begravelse. To av barna, Anton og Amor, avskyr alt familien står for. Etter årevis i trofast tjeneste blir Salome, den svarte kvinnen som har jobbet for dem så lenge de har levd, lovet sitt eget hus og sin egen tomt. Men likevel, etter hvert som årene går, forblir løftet uinnfridd.

De gamle, dype skillelinjene i Sør-Afrika er i endring, og samfunnet framstår som mer rettferdig. Landets og familiens historie veves sammen til en fortelling om oppløsning og tapte muligheter.

Løftet er en skarp og øm roman, kraftfull på sitt lavmælte vis, og med en språklig sikkerhet som levner liten tvil om at dette er skjønnlitteratur på sitt aller beste.

 

 

Sigbjørn Moestue, Taus savanne

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Første boken var veldig spennende.

Sigbjørn Moestue, Himmelen skal gråte blod

Det håper jeg denne blir også. Jeg hørte Moestue fortelle på Krimfestivalen at det selges jakt på utrydningstruede dyr. Og at elefanter skytes og man gjemmer elfenben for å selge det til høye priser når elefanten er utryddet. Det er trist alt folk gjør for penger og det er ikke de fattige som er verst. Det er nok de rike, som aldri blir rik nok.

 

 

Taus savanne er oppfølgeren til Sigbjørn Mostues Riverton-nominerte og neglebitende thriller Himmelen skal gråte blod, hvor vi møter helten Even Stubberud, leder for en topphemmelig antiterrorenhet.

Der han i første bok ble involvert i en brutal flykapring, søker den pensjonerte spesialsoldaten nå en ny tilværelse i Kenya. Med et ønske om å gjøre bot for den brutaliteten han gjennom sin tidligere karriere har stått bak, skal han bidra i opplæringen av viltvoktere på savannen, for å stanse den nådeløse nedslaktingen av elefanter og annet dyreliv. Det skal imidlertid vise seg at det er sterke krefter som står bak krypskytingen – med forgreininger til en av verdens mektigste nasjoner.

Samtidig får Stubberuds tidligere sjef, Elna Husøy, leder for Forsvarets etterretningstjeneste, vite at regjeringen har besluttet å igangsette tidenes byggeprosjekt i Norge, finansiert av krefter hun for alt i verden ønsker å stå opp mot. Jobben blir ikke enklere da Stubberud starter en personlig vendetta i Nairobi, som truer med å kaste Norge inn i et diplomatisk mareritt. Det synes å være bare en utvei: Even Stubberud må dø.

Med et eggende imperialt bakteppe er Taus savanne en intenst spennende thriller, som berører en av vår tids største katastrofer: Naturen som forsvinner.

 

 

Katherine Webb, Besøk fra fortiden

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Katherine Webb, Spor i støvet

Katherine Webb, Den engelske piken

Jeg har lest mange av Webb, nesten alle. Tror kanskje det er en eller to, jeg ikke har lest enda. Jeg synes hun er en av de bedre når det gjelder historisk feelgood. Denne så jeg noen skrev, var hennes beste, så jeg gleder meg.

 

 

Liv Molyneaux’ far Martin er sporløst forsvunnet. Liv tror ikke på politiets teori om at han har tatt sitt eget liv, og da hun flytter inn i huset hans i Bristol, begynner hun å lete etter svar på hva som kan ha skjedd.

 

Samtidig bærer Liv på sorgen over et barn som aldri ble født, og når hun vekkes gjentatte ganger om natten av merkelige lyder fra en baby som gråter, blir hun redd hun er i ferd med å miste fatningen. Er dette bare en del av fantasien, eller er det noe mer? Noe som ikke kan forklares?

 

Abdulrazak Gurnah, Etterliv

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Bok 2 fra Afrika, helt ukjent forfatter for meg, selv om han fikk Nobelprisen i 21.

 

 

Ni år gammel rømmer Ilyas hjemmefra og blir bortført av tyske kolonitropper. Da han vender tilbake til landsbyen på Afrikas østkyst, oppdager han at foreldrene er døde, og at søsteren Afiya er gitt bort og holdes som slave av en familie i nabolaget.

Hamza vender også tilbake til byen han en gang bodde i. Han ble solgt av familien sin, og sluttet seg senere til de tyske troppene under krigen. Fattig og nedbrutt ønsker Hamza å leve et anstendig liv og vinne Afiyas kjærlighet.

Skjebnen fører disse unge menneskenes liv sammen, men trusselen om en ny krig formørker tilværelsen og truer igjen med å rive dem opp og føre dem vekk fra hverandre.

Abdulrazak Gurnah skriver aktuelt og allment om menneskers opplevelse av utenforskap og ønsket om å skape seg et nytt liv, og bøkene hans befinner seg i spenningsfeltet mellom enkeltpersoners skjebne og den kollektive historiefortellingen. Etterliv er nobelprisvinner Abdulrazak Gurnahs fjerde bok oversatt til norsk.

 

 

Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Denne ser også spennende ut.

 

 

Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.

Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.

Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.

 

 

Kelly Bowen, En leilighet i Paris

Leseksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne skulle jeg også lese i april, og så i juni. så da vil den nok  bli prioritert.

 

 

 

Fra omslaget:

Kelly Bowens dramatiske familiesaga fra andre verdenskrig – En leilighet i Paris – avdekker flere lag av hemmeligheter og spionasje. Perfekt for deg som liker historiske romaner.

Paris, 1942: Selv om tyskerne har inntatt og okkupert lysets by, blomstrer glamorøse Estelle Allard i en verden langt unna krigens grusomheter. Men når nazistene vender sin oppmerksomhet mot Estelles nærmeste venner, nøler hun ikke et øyeblikk med å hjelpe dem som står henne nærmest, uansett hva det måtte koste. Hun vet ikke at hennes handlinger vil ha konsekvenser for generasjonene som kommer etter henne.

London, 2017: Aurelia Leclaire jubler over å arve en overdådig leilighet i Paris, men hun blir sjokkert når hun oppdager sin bestemors hemmeligheter. I leiligheten finner hun både en verdifull kunstsamling og en stor mengde vintage-klær, og hun kan ikke unngå å undres over hvor alt sammen kommer fra. Et av maleriene fører henne til Gabriel Seymour, en høyt respektert kunstkjenner med en mystisk bakgrunn. Sammen prøver de å avdekke alle hemmelighetene som sitter i veggene i leiligheten i Paris.

Ruta Sepetys, Bak din rygg

Ruta Sepetys, Bak din rygg

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er en roman jeg så frem til, for Sepetys skriver utrolig bra. Og de to jeg har lest av henne, anbefaler jeg stadig vekk.

Ruta Sepetys, En spire av håp

Ruta Sepetys, Taushetens pris

Da nådde jeg denne også i juli. Jeg må innrømme at tårene rant. Og jeg tenker at jeg er så uvitende om hva som foregår i verden rundt meg. Ja, jeg har jo hørt Nicolae Ceausescus tyranniske diktatur, men det har liksom ikke helt gått inn.

Sitat:  I denne notisboken spør den unge forfatteren også: Hvis kommunismen er Paradiset, hvorfor trenger vi da barrierer, murer, lover som hindrer folk i å flykte? 

Dette er enda en av bøkene med personer med ryggen til, denne gang et ungt par. Og jeg kan love dere at det er ikke noe hjerte/smerte kliss, selv om det er litt kjærlighet også.

Nok en gang en sterk roman fra Ruta Sepetys, basert på virkelige hendelser. Anbefales.

Sytten år gamle Cristian Florescu er glad i poesi og det engelske språket og drømmer om å bli forfatter. Samtidig vet han at det ikke nytter å ha slike drømmer i Romania. Alle innbyggerne er bundet av strenge regler, og de aller fleste lever i fattigdom. I Nicolae Ceausescus tyranniske diktatur er innbyggerne styrt av isolasjon og frykt. Villhunder angriper barn i gatene, og hemmelige spioner er overalt.
En dag blir Cristian oppsøkt av det hemmelige politi og anklages for forræderi. Han skal få slippe fengsel hvis han går med på å spionere på den amerikanske diplomatfamilien hvis sønn han er blitt venn med. Han har to valg: enten angi venner og familie, eller bruke denne muligheten til å finne måter å undergrave den mest ondskapsfulle diktatoren i Øst-Europa på.
Cristian risikerer alt for å avdekke sannheten bak regimet, for å gi alle rumenere en stemme, og la verden få se hva som skjer i landet hans. Med ungdommelig iver kaster han seg inn i revolusjonen for å kjempe for forandring. Men friheten har sin pris …

 

Ruta Sepetys har skrevet flere bestselgere som er blitt utgitt i over seksti land og på førti språk. Hun har også vunnet flere priser for sitt forfatterskap, bl.a. Carnegie-medaljen i 2017. En spire av håp, som nylig ble filmatisert, omhandlet Stalins utrenskninger på 40-tallet. Hennes siste, Taushetens pris, har handling fra Spania under Francos fascistregime.

 

Juli:

John Boyne, Hjertets usynlige stormer

Fiona Valpy, Historiefortelleren fra Casablanca

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer i Sandøsund

Jenny Fagerlund, Mitt hemmelige liv

Pamela Terry, Under vinrankene

Rosanna Ley, Hotellet på klippen

 

 


Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.

 

 

Fy flate

 

Jeg er glad jeg fikk reise til varmen.

Og jeg skal dit igjen om noen måneder.

Jeg sitter nemlig ute på balkongen, med fleecejakke og varmepleddet på full styrke.

Hendene er iskalde for de stikker jo utenom teppet.

For en sommer det har vært så langt.

Heldigvis er det sol nå disse dagene.

Vi har jo hatt mye regn også.

Før ferien måtte jeg sitte inne for det regnet.

Jeg arresterte guiden vi hadde i Italia, når hun sa at det var varmt over hele Europa.

Jeg viste henne langtidsvarselet for Isfjorden, regn og 10-12 grader.

 

Vel, været er ikke likt for oss alle.

Vi må bare gjøre det beste utav det, enten det er varmt eller kaldt.

Det er så lett å misunne de som vi mener har det bedre enn oss.

Og ved misunnelse, kommer misnøye og irritasjon.

Da irriterer vi oss gjerne over andre.

Og det ser vi på sosiale media at det er mye av.

Irritasjon over andres væremåte og vi hiver gjerne ut eder og galle.

Egentlig litt trist.

Så hva kan vi gjøre?

 

For det første, er det lov å la være å si noe.

For det andre, må vi godta at vi er ikke like.

Det er ikke sånn at verden hadde vært et bedre sted om alle hadde vært som meg.

Nei, du verden, sier du kanskje?

Ikke om den har vært som deg heller, sier jeg.

Vi trenger mangfoldet.

Vi trenger ulikhetene.

Det ville vært stillstans hvis vi var en ensartet masse.

Det ville vært gørr kjedelig.

Og hva skulle vi få øst ut vår irritasjon på?

Ja, utenom været.

 

Jeg ville jo ikke byttet med de som har varme hele tiden heller.

Jeg liker den friske luften.

Jeg liker å få sove om natten, uten å renne vekk, uten å måtte ha på aircondition.

Jeg liker variasjonen i naturen, i årstidene, fargene.

Det er kjedelig og trist når alt er brunt av tørke.

Og jeg har jo muligheten til å rømme til varmere strøk innimellom.

Jeg er heldig slik for det er ingen selvfølge.

Her jeg sitter og nesten småfryser, er jeg glad det er meldt varmere.

Moralen må være at vi må gjøre det beste ut av det vi har og droppe irritasjonen.

Irriterer  vi oss, ødelegger vi bare for oss selv.

I dag

 

Det var også en dag

Det var fint i dag.

Isfjorden.

Det bevegelige Maleriet mitt hadde fine farger i dag.

 

Og nå har sirkuset begynt. Hvert år sensommer, begynner fuglene å holde sirkus.

 

Grønn var også pestoen jeg lagde i dag.

Gubben ville ha lunsj og da dro jeg jo frem noen gamle lomper.

De var så harde at de knekte når jeg brettet de.

 

Men det gjør ingenting. 7 min i airfryer og de er nydelige.

 

 

Bare spør gubben (han tør ikke annet enn å si ja)

 

Jeg hadde lovt han sushi. Nå har vi spist sushi på restaurant flere ganger, og oppdaget at mine er faktisk ganske så gode.

De ser jo utrolig proffe ut.

Helt til jeg delte de. Da var de ikke så proffe. Men gode da.

Gubben spiser Wabesi han, tror han mener wasabi.

Takk for en fin dag.

Rosanna Ley, Hotellet på klippen

Rosanna Ley, Hotellet på klippen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har  lest en av Ley og likt den godt, så jeg må lese flere.

Rosanna Ley, De tapte barna

Den nyeste Appelsinlunden, har jeg hørt skal være fin. Jeg ser i bloggen at jeg også har Safranhuset, men den må vente, for jeg finner den ikke. Jeg bruker stort sett å ha stålkontroll på hva jeg har, men nå har jeg lett og lett og finner den ikke. Jeg kan ha lånt den ut til noen, men tror egentlig ikke det heller.

Handlingen er lagt til Vernazza i Italia.

Handlingen i seg selv, kan jeg styre meg for, for det blir mye hjerte og smerte, men det jeg liker godt, er å høre om Liguriakysten, for der var vi jo nå, denne måneden. Vi blir tatt med på tur til flere av byene i området, blant annet Sestri Valente, i gamlebyen, der jeg likte meg godt nå når vi var der.

Herlig er også beskrivelsene om den italienske maten.

 

Vernazza er en av de 5 Cinque Terre byene. Den eneste jeg ikke har vært i, er Corneglia, den som ligger oppe på klippen.

Vi var der i 2010, året før det store skredet, som er omtalt i boken.

Jeg er derfor veldig splittet når det gjelder denne romanen, fordi jeg ikke er så glad i kjærlighetsromaner, men liker du det, må dette være en vinner.  Men jeg koste meg med resten da, så jeg er glad jeg har lest den.

 

 

 

En vidunderlig feelgood om kjærlighet, familie og om å finne ditt eget drømmested på jord …

I den vakre landsbyen Vernazza har familien Mazzone forvandlet et gammelt kloster til det elegante “Lemon Tree Hotel”. Hotellet ligger på en klippe og har fantastisk utsikt over den italienske rivieraen. For Chiara, datteren Elene og barnebarnet Isabella, er hotellet drivkraften i livet.

En dag sjekker to mystiske gjester inn. Chiara husker den første gjesten, Dante, fra sin ungdom, men hun nekter å fortelle hva som skjedde mellom dem den gangen. I mellomtiden er Isabella opptatt av den andre gjesten, en gåtefull ung mann som åpenbart vet mye om historien til det gamle klosteret og menneskene som bor der. Isabella er fast bestemt på å finne ut hans sanne intensjoner og oppdage den hemmelige fortiden til “Lemon Tree Hotel”.

 

 

Rosanna Ley har skrevet til sammen 12 romaner, og bøkene hennes utgis i 14 land. Hun er inspirert av ulike kulturer og landskap, og skildrer sterke kvinner både fra fortiden og vår egen tid – alltid med innslag av kjærlighet og mysterier. Safranhuset var hennes første bok på norsk, etterfulgt av Tilbake til Mandalay, De tapte barna og Hjem til øya.

Rosanna Ley har også undervist i kreativ skriving i over 20 år på flere høyskoler og universiteter i England. Hun bor i Dorset sammen med sin ektemann, som er kunstner.Hotellet på klippen, hennes femte roman på norsk, ble utgitt sommeren 2021. Allelsinlunden kom i 2022.

 

 

Juli:

 

John Boyne, Hjertets usynlige stormer

Fiona Valpy, Historiefortelleren fra Casablanca

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer i Sandøsund

Jenny Fagerlund, Mitt hemmelige liv

Pamela Terry, Under vinrankene

 


Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.

 

 

Kjære vene, jeg trodde treneren hadde ferie, hvor feil kan man ta

 

Kjære vene, jeg trodde treneren hadde ferie, hvor feil kan man ta.

Vi har jo vært på treningstur i landene rundt Middelhavet.

 

Jeg er blitt dratt med gjennom lange korridorer.

 

Jeg har tråkket opp trapper til høye fjell i 35 varmegrader

 

 

Så lander vi hjemme og jeg nyter å slappe av.

Sitte på balkongen og lese, i juli, 13 varmegrader og varmepleddet på fullt.

Rolige kvelder foran tv-en.

Men hva skjer?

Jo, treneren har jo ikke tatt fri.

Han er fortsatt på jobb.

 

 

Han holder på med flytting av stein og mosefjerning og Gud bedre.

Jeg klarer å være noenlunde usynlig, her på balkongen.

Jeg sier minst mulig, så han ikke skal se meg.

Kanskje en fordel med et pledd å gjemme seg under.

Jeg titter frem når jeg må sette noe mat på bordet.

Men så blir jeg gjennomskuet.

 

 

Klokka 7 i går kveld, da kom han, nydusjet og striglet og lurte på hva vi skulle finne på.

Finne på?

Jeg skal lese ut boken min.

 

 

Nei, da skulle han på besøk. Å ja, hvor? Nei, passet ikke.

Jeg puster litt lettere og leser litt videre.

 

 

Vel, der sitter han midt i synsfeltet mitt og glor ut i lufta.

Ser på gondolen som går opp og ned.

Da skjønner til og med jeg, at her blir det ikke fred å få.

 

 

Skal vi ta en tur på fjellet da?

Tja, det kan vi jo.

 

 

Og helt uten at jeg greier å stoppe det, faller det ut av munnen min, eller skal vi gå en tur rundt skytebana.

Ja. Der spretter han opp. Er du klar?

Sukk

 

 

Det er slett ikke så enkelt å slippe unna den treneren.

Jeg får vel bare være glad han er der.

I dag

 

Grillskiver med Spagettini og italienskinspirert brødsalat.

Her er jeg så Italiainspirert om dagen at det går i buon journo, snart.

Vi var jo i Italia nå nettopp, Liguriakysten.

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 7, La Spezia, Italia

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 11, La Spezia

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 5, Portofino

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 10, Portofino. Liguriakysten.

 

Vi ser på engelsk krim, fra Italia, Signore Volpe, kjempefin.

Bare dumt at det er så få episoder. Håper det kommer flere.

Så har vi sett litt på Hotell Portofino, siden vi nettopp var der.

Ikke nok med det, men jeg leser Rosanna Ley, Hotellet på klippen, som har handling lagt til en av Cinque Terre byene. De var på dagsbesøk i Sistre Levante, der vi var innom og det er masse om italiensk mat. Selv om handlingen er litt for mye hjerte og smerte for meg, er det andre gøy.

Jeg ser også på realityprogrammet til Lise Finkenhagen, der deltagerne er i Toscana og lærer om italiensk mat.

Derfor ble det svineribbe i dag, halv pris og italienskinspirert brødsalat.

 

Salat inspirert av grønnsakkassa jeg fikk i går og ekte Italiensk pasta med italiensk ostesaus.

Hjemme fra ferie, 4. grønnsakkasse

Du verden, du verden.

 

 

Jeg fortalte at det var gjengoppgjør i fryseskapet.

Pølsebrød i nye klær

Det er pølsebrød mot tortillalomper.

Vel, nå kommer det enda en gjeng.

Nemlig gamle skalker.

Jeg har bestandig tatt vare på rester av loff og sånn, men vi er ikke glad i tørre skalker her i huset, så de er blitt kastet.

Det blir det slutt på nå.

Nå skal de bli til krutonger eller strø.

 

Jeg skjærer de opp i biter.

 

 

Jeg blander olivenolje, litt sitron, en bit hvitløksstilk fra grønnsakkkassen, persille, 1/2 chili, småbladet basilikum, urtesalt og pepper.


Så blander jeg brødet inn og lar det gå trekke til seg godsakene.

Jeg lager salat, grønnkål, persille, tomat, paprika, agurk, vårløk, vanlig salat,1/2 eple, litt olje, sitron, salt og pepper. Holder dressingen litt nøytral, siden krutongene har mye smak. Jeg tankte å ha i fetaost, men hodet sa at det var unødvendig.

 


Nam

Krutongene steker jeg 4 min i airfryer, rører i de og 4 min til, 200 grader.

Jeg blander de ikke inn i salaten, for spiser vi ikke opp alt, blir de bløte.

Inspirasjonen fikk jeg etter å ha googlet italiensk brødsalat.

Jeg leser oppskrifter, men oftest lager jeg egne, ta hva du har, versjoner.

 

 

Jeg koker pasta, lager en enkel ostesaus.

Litt smør, litt mel, sper med vann og fløte, litt parmesan, pluss mitt hemmelige triks, en kyllingkraftbuljongterning, salt og pepper. Blander sausen i pastaen.
Kjøttet stekes i airfryer, 7 min, 200 grader, snu de, 7 min til.

 

Mens kjøttet steker, støvsuger jeg kjøkkenet.

Rettelse:

Jeg leser, mens roboten vasker kjøkkengulvet.

 

 

Et lite parmesandryss på pastaen, klar, ferdig, gå, spis.

Parmesan har jeg i fryseren. Når jeg skal bruke det, rasper jeg den fra frossen tilstand. Nå har den ligget i fryseren en stund, så lørdag skal jeg bruke den til pesto. Nå har noen kommet på den brilliante ideen å selge rektangulære biter, uten skorpe. Praktisk.

Jeg følger jo det jeg innbiller meg kroppen vil ha til enhver tid. Nå sier den at jeg skal spise mye ost en stund, variert, mange typer og så vil den ha persille og eplecidereddik.

 

Haulaus kjerring på Kristi Himmelfartsdag

 

Jeg kjøpte meg en liten souvenir fra reisen.

 

 

Ja i tillegg til disse.

Vi spiser souvenirer, servert med grillspyd og salat

Det er, som du ser,  ei lita kjerring med stor mage.

Jeg tenkte at det der er jo meg.

 

 

Den kan jeg ha stående i samlingen min

 

Her kunne jeg vel passet inn?

Det er jo slik når man er litt “rar”, at man ikke er helt slik som andre.

Og slik ble det vel egentlig nå også.

Når jeg pakket opp kjerringa, var den nemlig haulaus (oversatt uten hode)

 

Dagene går litt i surr når man er på ferie.

Ikke slutter det om man kommer hjem heller.

I dag tenkte jeg at det er Kristi Himmelfartsdag.

Ja, det er torsdag og gubben har fri.

I tillegg gratulerte jeg ei venninne med dagen.

Det var en måned siden.

Av og til tar det litt tid før tankene kommer helt frem i dagen, kan du si.

Jeg glemte det i fjor også.

Da sa hun at en hilsen er fint å få, uansett når på året det er.

Og er du sen nok, sa hun, så er du jo bare tidlig ute, til neste år.

Når jeg skriver nå, så begynner jeg å fundere på, om jeg kanskje ringte henne.

Kanskje husket jeg det likevel.

Ja, slik går dagene her i huset.

Er det rart at kjerringa er haulaus.

Det er jo meg på rett

I dag

Ps. Hva er dagens moral? Vær som du er, med eller uten “hau”

 

 

Ørret med stekte poteter og magisk god rømmesalat.

 

Himmel og hav for en overaskelse.

Middagen i dag var bare så innmari god.

Jeg komponerte en rømmesalat, inspirert av den 4. grønnsakkassen fra Avdem gårdsgrønt,

Hjemme fra ferie, 4. grønnsakkasse

 

4 poteter ble delt i båter.

Det farlige med sånne stekte poteter, er at man spiser mer, for de er så gode.

Vanligvis har vi nok med 3 poteter.

Jeg var gyselig spent på denne hvitløksstilken her. Jeg smakte litt og syntes den smakte litt sterkt så jeg var litt nervøs.
Men jeg brukte en hel slik stengel i dag, fordelt på salat, laks og potet.

Poteten fikk litt hakket persille og hvitløksstilk, potetkrydder fra Kitchn, salt, pepper, olivenolje.

Airfryer, pommes frites program, 200 grader, snus etter 13 min, tilsammen 25 min.

 

 

Det var rømmesalaten i dag som var bare himmelsk god.

Den skal jeg gjenta ved tapasen lørdag.

3 istappreddiker rensket jeg, de er ikke store, og skar i skiver. Jeg vet ikke om de må renses. Jeg googlet men fant ikke noe vettugt svar.
Jeg smakte og syntes den smakte sterkt, så jeg la de i litt vann en stund sammen med litt av hvitløken.

Jeg aner ikke om det var nødvendig.

 

Jeg raspet 3 av de gule gulrøttene, for de er ikke så store de heller.

Så kuttet jeg litt hvitløksstilk og litt persille.

Nesten et halvt eple i tynne små skiver.

1 blad grønnkål, uten stilk.

Litt sitronsaft. Bittelitt eplecidereddik.

Hodet sa eplecidereddik. Nei, sa jeg, sitron er nok. Hodet sa eplecidereddik.Nei, sa jeg, sitron er nok. Hodet sa eplecidereddik. Jeg hadde i en stor ts og jeg tror det gjorde susen.

Litt salt og pepper.

Hadde ikke mye rømme igjen, så jeg hadde i litt creme fraiche. Tilsammen en halv boks.

 

Silte av vannet på hvitløk og reddiker og blandet alt.

Beste jeg har spist til ørret/laks noen gang.

 

En dasj smør, litt olivenolje, persille, hvitløksstilk, litt sitronsaft, bittelitt Chilisalt, pepper.

Når det smeltet, la jeg ørreten i panna.

 

Jeg øste kraften over så den fikk smake alle godsakene.

 

Fyttirakkern, nå er jeg kry for dette var super supergodt.

Tredje grønnsakkasse

Ovnsform med røkt torsk

Bruk av grønnsakkasse 2, Estragonpoteter, salat, marinader, nepecarpaccio, biffwok

Da kom første forundringspakken. Spennende

Dagens kasse, nummer 2

Løpstikkesuppe med pak choi

Jeg tryller fiskegryte av Løpstikkesuppe

Kyllinglår med pesto og salsa

Biffwok i pitabrød, med rabarbra/eplekompott til dessert

Sommerkoteletter med småpoteter og salat.