Det ble jo ikke blandaball forrige uke for jeg ble ikke innvilget lyr.
Men i dag fikk jeg forsynemeg 2 kg.
Pluss tre rogn.
Nå hadde jeg stor nok kasserolle og glasslokk for å holde rogna nede i vannet.
Best kjerringa tar kontroll selv.
Lite bein var det også.
500 gr lagde jeg blandaball av.
Men jeg angrer på den foodprocessoren.
Gremmer meg litt over at jeg må leve med den resten av livet.
Hvis jeg vinner i lotto skal jeg bytte den ut.
Det er en usedvanlig dustete patent.
Har du i for mye, og det er slett ikke mye, ja da forsvinner deigen på innsiden av kniven og ned i selve festet. Før hadde jeg 500 gr potet, 500 gr fisk, 1 løk.
Nå kunne jeg ha bare det halve.
Jeg måtte derfor lage i to omganger.
Her er det tre måltider for oss av 500 gr fisk.
Poteter, bacon og kålrot blir servert til.
Men det blir onsdag.
I dag må jeg bruke nakkekotelettene jeg hadde tatt opp til i går.
3 middager med lyr.
Det blir lyr til middag i morgen.
Fantastisk rikdom.
Ukesmenyen ser derfor noe slik ut:
Mandag
Nakkekoteletter med blomkål, og stekte poteter
Tirsdag:
Fiskepakker i ovnen eller stekt fisk
Onsdag
Blandaball
Torsdag
Grillspyd av kylling med stekte poteter i mojosaus.
Jeg har nemlig en flaske jeg kjøpte på Gran Canaria for sikkert 10 år siden.
Jeg må sjekke om den kan brukes.
Fredag
Stektblandaball
Lørdag
Pitabrød pizza med kyllingkjøttdeig
Søndag
Litt uvisst, får se hva jeg har lyst på
Jeg maser ikke så veldig på gubben om ting jeg ønsker han skal gjøre.
Men dette har jeg mast om.
Og nå er de i gang, han og naboen.
Nemlig å sage ned tujahekken så vi får se sjøen.
Nå er de i gang.
Jeg har nemlig forstått at han har vært litt kvisam.
Men nå går dette mye raskere enn han hadde trodd.
Og det blir mye mer fantastisk enn jeg hadde trodd.
Det blir innmari mye lysere og lettere.
Det er nesten som om man puster lettere når man kommer ut.
Og jeg gleder meg veldig til å sitte på balkongen og følge med når fuglene kommer tilbake for fullt.
Jeg skulle hatt investert i en kikkert på stativ eller noe sånt.
Så skal jeg lese ut denne for den er helt fantastisk.
Denne kommer direkte ut i pocket, 571 sider så her får du mye for pengene og basert på en virkelig historie. Jeg har ikke lest etterordet enda for det stod at man ikke burde det før etter at boken var lest for det var spoilere der. Jeg har 120 sider igjen.
Jeg jobber med presentasjon av neste måneds stabel, men ikke alle har kommet enda.
Så har jeg funnet frem disse.
Alle når jeg ikke, og har ikke bestemt meg for hvilke jeg skal lese enda.
I går hadde han den fabelaktige ideen å legge denne oppå rogna i kasserollen og så lokk, for da skulle det vare lodd på, så rogna kom under vann.
Beskjemmet må jeg dog innrømme at feilen var min i utgangspunktet, for jeg hadde tatt for liten kasserolle.
Med stor nok kasserolle legger jeg nemlig et lokk oppå.
Men bildebeviset er tydelig.
Ingen god ide for sitronpressa av plast, den tålte ikke varmen.
Frokost fikk han og kanskje ser den noe merkelig og uappetittlig ut, men det smakte nydelig.
Det er halloumi ost og den var veldig myk.
Stekt halloumi og varme tomater på toast, smakte himmelsk godt.
Reker til kvelds.
Gubben dro på vedaskogen og fikk i oppdrag å kjøpe loff.
Oppdrag utført.
Jo da, han mobbes litt, men det er godhjerta og det vet han.
Han er jo snill og god på alle vis.
Når jeg lager mat, blir jeg ofte veldig sliten og han stiller alltid opp og rydder etter meg.
Bestandig hjelpsom og aldri sur og grinete.
Først på sjøen 6.30, så hjem til frokost.
Deretter på vedaskogen i flere timer.
Og så han han det jo travelt med å sporte.
I dag var det både formel 1 og skiskyting.
Eneste bidraget mitt i dag er å bake brød.
Klar til heving.
De gjør jobben sin.
I dag har jeg lest.
Jeg er nemlig så merkelig for tiden.
Jeg stresser fælt med alt jeg må gjøre.
Det er bare det at det er jo ingenting jeg må gjøre og jeg gjør jo nesten ingenting.
Så hvorfor stresser jeg?
Det er absolutt ingenting jeg må gjøre.
Derfor har jeg i dag kun lest.
Men nå hadde jeg det så travelt med lesingen at jeg måtte lese mens jeg lagde middag.
Jeg måtte ikke det heller, men boka er så spennende.
Jeg kunne ikke legge den fra meg.
Fra omslaget:
Hylles av lesere verden over! Den frosne elven av Ariel Lawhon ligger høyt på bestselgerlistene i USA og ble nylig kåret til en av årets beste romaner av leserne på Goodreads.
Maine, 1789. Da Kennebec River fryser til og en død mann blir funnet under isen, tilkalles Martha Ballard for å undersøke liket og fastslå dødsårsaken. Hun er ikke i tvil: Mannen ble hengt før han ble kastet i elven. Som jordmor og klok kone har hun innblikk i mye av det som foregår bak lukkede dører i byen Hallowell, og mye av det finner veien til dagboken hennes. Noen måneder tidligere skrev Martha om en voldtekt begått av to av byens mest respekterte menn, hvorav en av dem er den døde mannen i elven.
Men da en nyinnflyttet lege undergraver hennes konklusjon og erklærer at dødsfallet skyldes en ulykke, jakter Martha i all hemmelighet på sannheten. Dagboken kommer godt med da en av hennes nærmeste blir mistenkt i saken, og hun blir tvunget til å ta opp kampen mot sterke krefter i sin søken etter rettferdighet.
Nystekt. Det lukter nystekt brød over hele huset.
Enkel men god middag.
Fritert scampi oh noen løkringer
Og etter middag, lørdagsgodis.
Nei i dag bestemte jeg meg for kun å lese.
Og i og med at jeg ikke er halvveis i boken, leser jeg i morgen også.
Og jeg kjøpte airfryer bakepapir og mer søppelposer.
2 liter til med soyasaus.
Kr 50,- Det er billig det.
Og den står seg jo i sikkert 100 år.
Såpebobler til småjentene kommer
Og enda flere truser, så nå skal noe gammelt i søpla.
Så var vi innom Rema, der gubben handlet.
Og jeg handlet.
Glemte hvitløk, chili og en ting til, som jeg igjen har glemt.
Ja salt må jeg ha.
Postombæreren hadde pakke til meg.
Gleder meg til disse. Leseeksemplar
Dra ikke til havet skal definitivt leses i april.
Fra omslaget:
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp. Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen. Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Djeveløya er debutkrimboka til Karen Thommesen. Hun skal til Osterøy krimfestival og jeg vil derfor lese den før jeg skal dit.
Fra omslaget:
En ung meteorologifullmektig forsvinner fra Cyberforsvarets base på Jan Mayen. Politietterforsker Anders Veka reiser for å undersøke det han antar er en ulykke. Ved ankomst Olonkinbyen har stasjonssjef Katrine Kure allerede igangsatt en leteaksjon. Den unge mannen er funnet død i den avsidesliggende Guineabukta. Flere uforklarlige ulykker inntreffer, og det blir funnet utstyr som kan sette øyas kommunikasjon med omverdenen ut av spill. Anders Veka og Katrine Kure jager og blir jaget mens høsttåken isolerer dem fra fastlandet, og fortiden truer med å innhente dem alle.
K. Thommesen (f. 1972) er medieviter fra Universitetet i Oslo og har blant annet jobbet som kommunikasjonsdirektør hos Riksantikvaren. Djeveløya er Thommesens krimdebut.
Jeg fikk da utdelt en torsk og den delte jeg broderlig eller rettere sagt søsterlig, med min venn med de ulike sokkene.
Og jeg liker å gjøre det enkelt.
Ingen kokebok lesing.
I formen putter jeg spansk salchiccon pølse(en tørr restestubb), 1 chili, 1 hvitløksfedd, 1 bit paprika, 2 vårløk, en neve cherrytomater og det samme med spinat. Litt olje, salt og pepper.
Fisk på toppen, en fløteskvett.
25 minutt mens poteten koker.
Nam
Ferskere fisk får man ikke og godt var det.
Og når jeg leste dette, tenkte jeg at det skal jeg lage.
Jeg koser meg innmari med denne feelgoodkrimmen om venninner som er snushaner.
Fornøylige kommentarer.
Men jeg måtte jo se Agnes Matre på God morgen Norge.
Hun er aktuell med ny bok, Evig fred.
Høsten har kommet til Hardanger, da en kvinne blir funnet omkommet i et turområde på Kvamskogen. Jerven har forsynt seg grådig av liket, og kvinnen er vanskelig å identifisere. Det er heller ingen som melder henne savnet. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og krimtekniker Lerke Ribenholt er begge svært preget etter påkjenningene i deres forrige sak, og Kripos-etterforsker Manuela Nuestro er hentet inn som konstituert leder. Manuela viser seg å være svært egenrådig, og det ellers så gode arbeidsmiljøet på politistasjonen i Norheimsund blir kraftig forsuret. Og snart blir enda en kvinne funnet drept, denne gangen i sentrum av Øystese. Bengt og Lerke må jakte på en gjerningsperson som de i verste fall tror befinner seg i egne rekker.
Den ligger i Lesestabel her og jeg jobbet med den i går.
Lastet ned alle bilder og omslagstekst i går, bare for å finne ut nå at noe har skjedd og kladden er borte.
Sukk.
Derfor begynner jeg tidlig på disse innleggene, i tilfelle noe skjer.
Så jeg har god tid til å laste ned på nytt.
Det er krimfestival over tre dager og det streames så vi kan følge det fra hjemme, på YouTube.
I dag sendes det fra Gyldendalhuset.
Jeg skulle vært der selvfølgelig.
Jeg fikk til og med invitasjon til et møte med Elly Griffiths.
Her i midten, Emilie Schepp til høyre.
Schepp kommer til Osterøy i september.
Så dumt jeg ikke dro nedover.
Hadde vært kjekt å møte Griffiths.
Stjernemøte. Jo Nesbø og Pascal Engman.
Pascal var på Osterøy nå i høst.
Og når man er hjemme istedenfor å være på krimfestival, ja da må man lage middag.
I dag gjør vi det superenkelt.
Jeg tømmer kjøleskapet for grønnsakrester.
Litt blomkål, litt spinat, en bit paprika, 2 fedd hvitløk, 1 chili, 1/2 rødlø, noen cherrytomater.
En mozarella, utgått på dato og noe strøm fra fisken i går.
Altså en bruk opp rett.
Ei pakke kyllinglår i biter.
30 min 200 grader og det ble en nydelig middag.
Jeg stekte poteter i tillegg.
Og nå er det Gunnar Staalesen.
Han har også vært flere ganger på Osterøy krimfestival.
Nå leser jeg i pausene.
Og strikker under sendingene.
Slik blir jeg sittende i tre dager.
Koser meg
Jeg ser etter både Anita og Anne Lise og Gunn og flere.
Ingunn fra Ingunns_bokgleder så jeg.
Men de dekker skjermen med et bilde i pausene så jeg blir snytt for å se etter kjente.
Jeg begynte på boken til Helen Cox og falt pladask med humoren, fra første side.
Kitt Hartley kan ikke tro sine egne ører da hun hører at bestevenninnen Evie er varetektsfengslet for drapet på eks-kjæresten. Kitt er bibliotekar ved universitetsbiblioteket i York, og det nærmeste hun hittil har kommet forbrytelser er å lese hundrevis av krimbøker. Politiet er sikker på at de har funnet den skyldige, men Kitt er overbevist om at de tar feil og bestemmer seg for å etterforske saken på egenhånd. Til å hjelpe seg har hun kollegaen Grace – og den kunnskapen om kriminelle etterforskninger som hun har tilegnet seg gjennom et helt liv med krimlitteratur. Da et nytt drap skjer, blir det klart at Yorks pittoreske brosteinsbelagte gater er hjemsøkt av en drapsmann som er langt mer hensynsløs enn noen kunne ha forestilt seg. Kitts etterforskning intensiveres, men vil hun finne løsningen på mysteriet før drapsmannen slår til igjen?
Dødelig budskap er første bok i serien med Kitt Hartley.
Og hekta med en gang.
Jeg fikk enda mer besøk så jeg har bare begynt.
Det er siste meditasjonskveld og etter det, skal jeg lese.
Tv droppes i kveld.
De to neste som ligger i køen er:
Hylles av lesere verden over! Den frosne elven av Ariel Lawhon ligger høyt på bestselgerlistene i USA og ble nylig kåret til en av årets beste romaner av leserne på Goodreads.
Maine, 1789. Da Kennebec River fryser til og en død mann blir funnet under isen, tilkalles Martha Ballard for å undersøke liket og fastslå dødsårsaken. Hun er ikke i tvil: Mannen ble hengt før han ble kastet i elven. Som jordmor og klok kone har hun innblikk i mye av det som foregår bak lukkede dører i byen Hallowell, og mye av det finner veien til dagboken hennes. Noen måneder tidligere skrev Martha om en voldtekt begått av to av byens mest respekterte menn, hvorav en av dem er den døde mannen i elven.
Men da en nyinnflyttet lege undergraver hennes konklusjon og erklærer at dødsfallet skyldes en ulykke, jakter Martha i all hemmelighet på sannheten. Dagboken kommer godt med da en av hennes nærmeste blir mistenkt i saken, og hun blir tvunget til å ta opp kampen mot sterke krefter i sin søken etter rettferdighet.
Anne Østby gjorde stor suksess med feelgood-romanen Biter av lykke, og er nå tilbake med en ny eksotisk lykkepille av en bok. Å danse i Lahore er en varm og oppløftende fortelling om å finne tilbake til livsgleden – og om å våge å danse med hjertet.
Edith Nielsen er nattresepsjonist på Lunds Hotell, har en enkel hverdag, en kresen katt og en dement grandtante – og en dansedrøm knust av en bilulykke for lenge siden. Når Edith finner seg selv som eneste pårørende i dødsannonsen til en mann hun aldri har hørt om, og tilbys en anonym pengegave som må brukes til en reise til Lahore, hopper hun i det og befinner seg snart med skrekkblandet fryd i «Pakistans bankende hjerte». Men hva var det tanten fablet om før avreise? Hvem var egentlig mannen i dødsannonsen, og hva foregår i etablissementet Lucky Steps? Edith har muligens hoppet uti alt for dypt vann.
Lettvint middag også.
Fulgte ikke meny for jeg orket ikke lage noe etter oppskrift så det ble rester av torskebolinhos.
Slik er det her i huset.
Jeg roter, en haug med sko.
Gubben setter de fint opp.
Og så hadde jeg forsynemeg fått lus på ene auk-en min.
Så nå tømte jeg den.
Mistenker jorden fra Auk for jeg brukte det nå sist.
Kanskje planter jeg om basilikum og persille og flytter de ut.
Og tar en pause fra planting en stund.
Jeg skal tenke litt på det.
Jeg har vært forberedt på det, så ikke noe sjokk.
Men jeg er litt sliten for tiden og orker ikke mye ekstra, så da kan jeg ta en gartner pause.
