En sterk historie basert på forfatteren egen erfaring om å ha alvorlig kreftdiagnose.
Jeg skal lese en time i den.
Fra omslaget:
I fjerde stadium er en klok og rørende roman om å bli rammet av alvorlig sykdom, og om en familie som prøver å finne fotfeste og holde fast i hverandre idet livet tar en brå vending.
En formiddag like før jul får 42 år gamle Helle den brutale beskjeden om at kreften hun er operert for har kommet tilbake. Nå er den uhelbredelig. Rundt henne prøver alle å håndtere det umulige. Ektemannen Peder klamrer seg fast til rutiner og praktiske gjøremål, moren sender tips for å skjule tynt hår og bulende mage, faren smyger seg rundt i huset med verktøykassa i hånda. Ti år gamle Tuva trekker seg inn i seg selv. Midt i stormen er det stille – og ensomt. Lev som normalt, er rådet Helle prøver å følge. Men under overflaten er alt i ferd med å rakne. I jobben som journalist blir hun engasjert i en sak som pirker i en grunnleggende tvil i henne: Kan man egentlig stole på sine nærmeste?
I et drivende språk og med et lunt skråblikk på mennesker og hverdagssituasjoner, skriver Marie Lunde om å leve med sykdom som tærer på familiebånd, og om å finne støtte på uventede steder.
Deretter en time i denne:
Sun Heidi Sæbø, Kidnappingen
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Det er ikke mange krim i stablene for tiden, men noen må være med og jeg gjør plass for en debutant.
Fra omslaget:
Kidnappingen er en intens thriller om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte det vi har kjært, om selvhevdelse, rå maktkamp og mørke hemmeligheter. Dette er første bok i serien om Julie Lunde og krimgruppa i Nyhetsbladet.
Rikmannsdatteren Alexandra Engh-Poulsson blir brutalt kidnappet fra familiens villa på Nesøya. Det blir startskuddet for norgeshistoriens største politijakt. Alexandra-saken er alt folk snakker om, og mediene kjemper om klikk og saftige overskrifter.
Julie Lunde i Nyhetsbladet var en gang avisens mest profilerte krimreporter, men etter en fatal feil som la livet i grus, ble hun omplassert.
Da politiet går ut med funnet av et brev på åstedet blir det klart at det haster med å redde Alexandra. I avisen må det settes inn flere folk på saken. Det gir Julie sjansen til å vise at hun er uunnværlig.
Året er 1955, og det har gått fire år siden Bettys ektemann Olof døde. Hun tynges av eneansvaret for barna – og av skyldfølelsen over det som skjedde mellom henne og Martin Fischer i København, mens Olof lå på dødsleiet.
Betty begynner å innse at livsvalgene hennes påvirker dem som står henne nærmest – kanskje spesielt datteren Martina, som har sluttet på skolen for å vie seg helt til musikken.
En dag snus alt på hodet. Betty tvinges til å ta et oppgjør med fortiden – og bestemme seg for hva hun egentlig vil. Men tør hun virkelig følge sine innerste følelser?
Elskede Betty er fjerde og siste bok i serien om Betty, som med sine fargesterke tidsmarkører har blitt hyllet av både kritikere og lesere.
Når jeg legger meg, begynner jeg på denne!
Ingeborg Arvola, Ulvespor
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg gleder meg til bok nummer tre i denne serien om Brita Caisa og familien hennes.
Ulvesporer en rå og øm fortelling om en familie på fire som møter uår, sult og rovdyr. De må arbeide hardt for føden og det de tror på, og enda hardere for kjærligheten.
Friheten forsvinner ikke selv om man er sulten?
På 1860-tallet herjer sulten i Finland. Brita Caisa Seipajærvi og Mikkel Aska har rømt over grensa og slått seg ned i en jordgamme ved innsjøen Iijærvi med døtrene Marja og Annie. Mikko er flink til mangt, men ikke livet i ødemarka. Han setter ikke snarene riktig. Familien får knapt med mat. Brita Caisa skjærer bark og baker brød. Hungeren gjør noe med hjertet, hodet og kroppen. Uten å fortelle det til Brita Caisa, oppsøker Mikko den unge noaiden Ison Antin Anna, som har spesielle evner.
Så spiller jeg litt Traveltown. Ny event , ny uke.
De skifter aktiviteter hele tiden så vi ikke skal gå lei.
Og i Township,har jeg fått nye kort å samle på.
Vi barn har det bra ja.
I dag var det enda en lakriste.
Jeg blandet begge disse jeh.
Anis, fennikel. Lakris, skitt det samme tenkte jeg.
Jeg har sikkert en lakristarmtott som ikke har vært foret på lenge.
Dette er rimeligere bøker som gis ut rett i pocket.
De kan abonneres på også, den første gratis……tror jeg.
Det ble travelt i går, mye besøk.
Til og med småpikene kom på middag.
Men jeg har satt opp meny to uker frem i tid.
For da er det diett igjen.
Så dukket det opp et fristende videoklippet av sprøstekt løk.
Det kan du se her.
Jeg fikk lyst til å teste det men ikke nå før jul, tror jeg.
Morsomme oversettelser.
Vi steker ikke, vi lapskauser.
Pære. Slik er det med automatiske oversettelser.
Ser det mer og mer på tv også. Mye feil.
Gubben dukket plutselig opp tidlig i dag.
Da kunne vi dra og handle.
Jeg hadde nemlig planlagt innkjøp av ny strikking.
Vi har jo Raumagarn her og de har utsalg.
Derfor kjøper jeg lokalt.
Men å sitte og bla i kataloger er ikke mulig lenger og det savner jeg.
Det forsvant med Coronaen.
Nå i ettertid ser vi jo at det var dustede, det smitter ikke på den måten, men slik er det blitt.
Og de sparer jo penger på å slippe å trykke opp, men det er ikke det samme å se på internett synes jeg.
Men oppskrift fant jeg.
Jeg skal strikke 6 år for jeg må ha god tid.
Hun er bare 3 år, men jeg bruker babygarn for det er så mykt.
Jeg skal strikke til minstejenta også.
Da skal jeg bytte om på fargene. Rosa blir hovedfarge på den minste.
Er kanskje litt dumt å strikke så stort, men da trenger jeg ikke å stresse.
Venninna mi fortalte hun hadde lagd Marry me chicken, en rett som skulle visstnok være så populær for tiden. Og når jeg googler kommer det dusinvis av versjoner.
Kanskje jeg prøver det en dag, mulig jeg bruker en hel kylling istedenfor filet. Det får jeg se når dagen er der. Eller helst dagen før, for det må jo opp fra fryseren.
Men jeg har skrevet meny for to uker og jeg har handlet det meste.
