Så lenge man er litt smågal, så går det ganske fint

 

 

Vi var egentlig litt betuttet både Tutta og jeg i dag.

Når man heter Tutta er det vel lov å være betuttet.

Jeg derimot må ta meg selv i nakken.

Tutta er ikke så begeistret for været hun heller, det er ikke bare jeg.

8 grader i slutten av mai og mye regn på vei.

 

 

Tutta lusker seg etterhvert ut.

Hun lurer på om jeg kommer.

Jeg skal ut og gå meg en liten tur på butikken før regnet kommer, men sitte ute, nei, det gjør jeg ikke.

Jeg tenker litt på hva jeg skal skrive om.

Det er over 40 dager til neste tur og de dagene skal jeg stort sett være her.

Hodet sier, slutt å tull, noe daler det ned i deg hver dag, du kan bruke noen ord på.

Noen dager er det ok at det er litt kjedelig også.

 

Men en liten tur på butikken, ble det.

Jeg skulle ha Noriark til sushien jeg skal lage i kveld, men det visste de ikke hva var.

Det må gubben kjøpe.

Han er jo ute og flyr som vanlig, akkurat nå hos sønnen der det skal bli soverom til storgutten vår.

 

Noen tar livet med ro. De er ikke opptatt av myke madrasser og rene sengeklær de der.

 

 

Kroppen sier at den vil ha mer smoothie.

Jeg spør den, vil du ha smoothie eller juice.

Den svarer da at den vil ha en runde til med smoothie, særlig blåbær.

Jeg har spist lite blåbær i det siste.

Fillern nå glemte jeg å kjøpe paprika og cherrytomater.

Jeg skal fermentere en ny runde for det er tomt.

Dette er en god blender.

Herlig å se alle godsakene.

 

Så slik blir dagen.

Inne på leserommet.

Omtale av Börjlind i dag.

Lese ut Arne Dahl, Isløsning.

Begynne på nyeste Samuel Bjørk, Ulven.

 

 


Og så stabler jeg ferdig junibøkene, stabel nesten klar, spør som det kommer noen av de jeg venter på, på mandag.

Litt småhemmelig enda.

Junibøkene er stille av seg, men julibøkene holder et lurveleven uten like.

 

Juli er under planlegging.

Der fyker de inn og ut av stabelen med stor ståhei.

De vet at det kan komme nye og skyve dem ut så de ikke får være med på cruise, derfor kjemper de om plassen.

Noen må også finne seg i å bli lest før jeg drar eller etter at vi kommer hjem.

Slik er det her i huset.

De gærne har det godt.

I dag

Jeg velger flaks

Jeg tenker i dag på hvor heldig jeg er.

Jeg har egentlig bestandig flaks.

Selvfølgelig skjer ting som ikke er bra for meg som for alle andre, men når det først skjer, løser også det seg på best tenkelige måte.

 

Jeg fikk jo ramsløk levert på døren denne uken.

Jeg får visst alt jeg ber om, lager ramsløkpesto og ramsløkssmør.

 

Et år vi skulle til Gran Canaria, landet vi fint slik vi skulle.

Vi kom oss på hotellet og fikk oss litt mat.

Da hører vi at flyplassen er stengt pga sandstorm.

Den ble stengt i to dager.

Vi bodde så langt unna at vi ble lite berørt mens vi hørte om andre, som bodde nærmere flyplassen, som ikke kunne gå ut.

Året når coronaen kom, hadde vi vært hjemme 12 dager, når nedstengningen kom.

2 dager i karantene.

Og det hadde jo ingen hensikt, siden vi hadde allerede vært ute i dagesvis.

 

Vi reiser ofte om vinteren og med mye dårlig vær.

En gang vi skulle lande på Vigra, Ålesund, var flyplassen stengt om morgenen.

Den åpnet en stund i det vi landet, for så å stenge igjen.

 

En annen gang dro vi fra Årø, Molde. Etter at vi hadde kjørt av ferga, ble den innstilt fordi det blåste sånn.

En gang landet vi i Las Palmas når det var streik. Ankomsthallen var full og vi tenkte å nei, hvor lenge må vi vente? Det gikk noen minutter og der begynte båndet å gå og vi fikk kofferter.

 

Når vi dro til Gran Canaria i november fant jeg ikke ut hvordan jeg skulle reservere seter. Når jeg endelig fikk det til, da var det for sent for turen nedover. Opp igjen derimot, der var det mye fullt men ledig på betalingssete rad 5. Da slo jeg til for jeg tenkte at ingen betaler for kun 1 sete og det stemte. Vi fikk raden for oss selv, fint i coronatider. Da hadde jo Norge akkurat innført coronasjekk ved innreise og siden vi satt langt fremme, kom vi derfor først i testkøen. Ikke bare det, men flyet landet en halv time før det skulle, så vi var faktisk på veien kommet, 5 min etter at flyet skulle landet. Hadde jeg fått bestilt seter tidlig, ville jeg valgt gratis seter lenger bak.

I juli i fjor til Rhodos, ble det grønt til vi skulle dra. Turen vi hadde bestilt ble flyttet en uke frem og vi sparte 3 tusen. Første tuiflyet til Rhodos etter nedstenging.Kom oss hjem igjen før alt ble knall rødt.

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Minner

Cruiset vi skulle på når coronaen kom, ble kansellert. Vi betalte og byttet til året etter. Det samme gjorde vi året etter, byttet et år frem. I år fikk vi kansellering,  fordi vårt skip, av den mindre og litt eldre typen, ikke kommer oppover til Europa likevel. Da fikk vi bytte vederlagsfritt til et nytt og nesten dobbelt så dyrt skip, til samme pris. I tillegg betalte de fly og transfer og vi fikk over 11000 i gavekort som vi betalte inn til vi skal dra i november. 40000 betalte vi for to uker, inkl reise, mat og drikke og 4600,  å bruke ombord. Vi bruker svært lite penger ombord, og brukte derfor kreditten til utflukter.

Ja og ikke å forglemme når jeg ba Tove i Cruise & Travel, sjekke priser på cruiset i Caribien og det ble 8000 rimeligere. Nå mangler vi bare fly dit i november og vi sitter litt på vent for vi vil gjerne ha direktefly. Norse har startet flyvninger, dreamliner, men kun til fort Lauderdale, vi skal til Miami, og vi vil bestille hos cruiseselskapet. Da får vi reisepakkegaranti og skulle det da skje noe med flyvning er de ansvarlig for å få oss frem. Så vi venter og ser om flere selskaper kommer på banen.

Da kom jeg på enda en gang vi var heldig. På vei til Barcelona ble flyet forsinket og takket være at vi hadde bestilt gjennom cruiseselskapet, fikk de oss tidsnok til skipet. 10 min før skipet gikk, gikk vi opp landgangen. Hadde vi bestilt selv, ville vi ikke nådd det. De ventet på oss, skysset oss inn i en taxi og sendte oss ombord. Egentlig skulle vi dra uten kofferter,  men gubben sa jeg hadde ikke medisinene mine i håndbagasjen. De satte en person til å vente på koffertene vår og gjett om vi var glade når hun meldte at hun hadde lokalisert dem via nummeret som stod på dem og kom springende og vi fikk dem inn i taxien. Da var jeg så glad at tårene rant. Heldige meg, liksom.

 

Vi bestilte så impulsivt en uke på Rhodos i mai. I Hellas har de visst plukket ut tilfeldige og testet på flyplassen og hvis en var positiv, måtte en på karantenehotell. Tja, tenk ikke på det, dette ordner seg, sa vi.

Vel nå trenger vi ikke søke innreise eller vise coronapass til Hellas fra 1. mai

 

Nå har jeg akkurat bestilt flybilletter med Ryanair til London, i oktober, når jeg skal på kurs i eksperimentell transe på Arthur Findlay college igjen og gleder meg stort. Jeg hadde gavekort der også fra de kansellerte avganger når viruset slo til. Reiseprogrammet er heftig i høst og jeg bestiller derfor en kropp som samarbeider bedre enn noen gang.

Jeg hadde flaks på Continue reading “Jeg velger flaks”

I dag gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før og møtte også på to store griser.

Løvetanna har kommet bare så det er sagt

 

Nå når kroppen har en litt bedre periode, må den brukes litt mer.

Noe bruker jeg den på matlaging.

Det krever nemlig energi og stå på kjøkkenet og prøve ut nye retter.

Men jeg må også prøve å gå litt tur.

 

 

 

I dag gikk jeg derfor på butikken en tur, ikke så mange meter, men er nå likevel bevegelse.

Se på de nydelig trærne. De er som skulpturer, nydelige kunstverk.

Innimellom tenker jeg at folk må da synes jeg er rar, som dokumenterer alt jeg gjør.

Men bare fint de har noe å fundere på.

Jeg må ha noe å fylle dagen med og da er skrivingen viktig for meg.

At den er uten betydning for noen, ja det bryr jeg meg ikke om.

 

 

 

 

På veien dit, møtte jeg to store griser.

Ja, bokstavelig talt altså.

De gikk der og grov og gryntet.

Koselig å se dyrene ute.

 

Når jeg hadde handlet, snudde jeg for å gå hjem.

Men så er det dette hodet mitt da og stemmen som jabber i vei.

Kanskje du skulle gått på kafeen en tur.

Nei, gå på kafé alene, her hjemme, nei det har jeg aldri gjort før.

Det kan jo være noen der du kjenner vet du.

Ja, jeg kan jo gå igjen hvis jeg ikke finner noen.

Da blir det noen skritt ekstra, ihvertfall 50 meter, tjohei.

 

Vel. Jeg snur og går til kafeen og går inn.

Og da blir jeg litt rådvill, for ja det er bekjente der, men ingen jeg kan sette meg ned sammen med.

Og kafeen er liten, så det ser litt dumt ut at jeg bare går også, så da går jeg bort til disken.

Og da blir det enda dummere å gå igjen, så jeg kjøper meg kaffe.

Var vel ikke det en fin lysestake?

 

 

Det er et bord ved vinduet hvor det er ok å sitte og se ut på Isfjordsfjella.

Så der sitter jeg på kafé alene og glor.

Tenker på at så mange vil bo her i Isfjorden nå at husprisene nesten er doblet på få år.

Heldigvis har vi telefon i dag vi kan fikle med.

Merkelige greier.

Jeg har jo vært alene på kafé før, men aldri her hjemme.

Da tenkte jeg at gratulerer, nå har du gjort noe du ikke har gjort før.

Det er innmari sunt.

Og du som trodde du skulle treffe noen, ja det gjorde du heller ikke.

Jeg drakk kaffen og tuslet meg hjem.

Egentlig med en mestringsfølelse, en følelse av ikke å la seg stoppe.

 

 

Den siste uken har kroppen også minnet meg på at det er over et år siden jeg har lagd smoothie.

Blåbær er veldig bra for insulinet nemlig.

Jeg kjøpte derfor gresk youghurt på butikken.

Jeg var litt sliten når jeg kom hjem, men nå ble jeg dyttet i gang.

Bær hadde ligget så lenge i fryseren at de var nesten blitt harde klumper,  så jaggu på tide.

Blåbær, bringebær, banan, mango, 2 mandariner, 1 sitron, 1 rødbete, litt bladpersille, youghurt, i blenderen.

Blenderen ble nesten forundret over hvor lyst det ble, når den endelig fikk komme frem fra skapet igjen.

Jeg hadde i en ts rå eplesidereddik i glasset før jeg tømte i smoothie.

Kroppen sier at det er bra for magen og jeg hører jo etter jeg.

Hørte ikke etter når jeg kjøpe en stor boks Jacobs trøfler med kakao, på butikken, så hysj, hysj.

 

 

Nå har jeg snart brukt opp hele lesedagen,  uten å ha lest.

Jeg må nok derfor velge å begynne på den boken til høyre, med færrest sider.

Jeg har en bokblogg jeg skal skrive også, Sofia Lundbergs nyeste, Som en fjær i vinden.

Heldigvis er jeg ferdig med månedens “hva skal jeg lese”.

Og så var det testing av airfryer igjen senere.

Travelt ja

Nå kom det inn bestilling på lunsj klokka 16, så da måtte jeg i tenkeboksen og der faderlig fort.

Noe lite sa de, ja vel, sier jeg

 

 

Jeg sa i går at jeg hadde tatt opp mer kylling og svinekjøtt enn jeg egentlig hadde bruk for, til oss to.

Men de frosne varene er jo umulig å skille så jeg tok de opp til tining.

Vel, da kan jeg jo bruke kylling og lage litt kyllingsalat med pasta.

Og så blir jeg hvitt noen poser med gammelt brød fra fryseren.

 

Tapenaden smører jeg på brødet og har litt olje i glasset og rister det så jeg får ut alt og har det i dressingen sammen med oljen fra fetaosten.

 

Junistabel

Jaha, da har vi kommet så langt på dag at jeg må innse at å lese en hel bok, det blir det ikke tid til.

Jeg skal jo forberede middag også og får lunsjbesøk.

Jeg tror derfor de to bøkene må begge flytte til junistabelen, som også snart er breddfull.

Så får jeg heller lure meg til å begynne på første boken for mai.

I dag

 

Men enkelte har ligget her helt uanfektet hele dagen

Jeg er avhengig av “lykkepiller”

Jeg er totalt avhengig av “lykkepiller”

Jeg bruker de helt bevisst som medisin.

Når man føler glede, settes utallige kjemiske reaksjoner i gang i hjernen.

Det er nærmest så de gode hormonene hagler rundt en.

Å være klar over dette, ja det er svært viktig.

Er man glad, har kroppen det bedre og er friskere.

 

 

Nå går vi mot sommer og sol og varme, selv om det var hvitt her i går kveld.

Mange jeg kjenner har nå tatt i bruk sine lykkepiller, nemlig planter og drivhus.

Når du møter noen som elsker dette, ser du hvordan de stråler når de snakker om gleden ved å få ting til å gro.

Der er ikke jeg, for hos meg, må plantene rope for å få vann.

 

Andre elsker å være ute i naturen.

Lange turer på fjellet med telt og sovepose eller sove ute i hengekøye.

Og for ikke å snakke om dyrene.

Jeg er sikker på at dyr redder mange fra depresjon.

Særlig hunder viser en enorm kjærlighet til sin eier.

Den uselviske kjærligheten er verd mer enn all verdens medisin.

 

 

 

Mine lykkepiller er jo familien min først og fremst.

Men dere som følger meg, vet jo at bøker og reiser, beriker livet mitt.

De er min medisin.

Jeg stabler opp bøkene og gleder meg over å se dem.

Når jeg nå gjør det til en ubetalt jobb, får jeg en del bøker fra forlagene.

Hver en pakke som kommer i postkassa, varmer hjertet mitt.

Det er en lykkefølelse å sitte her omringet av bøker.

I bøkene reiser jeg verden rundt.

De neste 3 dagene skal jeg innom Island, Sverige og Frankrike, før jeg i mai skal ha en hel måned med mye spenningsbøker igjen.

Her fra godstolen, forer jeg hjernen min med aktivitet.

 

Så er det reisene.

Jeg lever jo i troen på at visualisering nytter.

At det å se for seg at ting skjer, gir det større sannsynlighet for at det blir noe av.

At vi tiltrekker oss det vi har fokus på.

Nå nærmer det seg avreise til Rhodos igjen, kun et par uker igjen.

Heldigvis har jeg en menn som er med på alle mine reiseforslag.

Skal vi ta en tur tilbake til Rhodos i mai, tror du?

Ja, du får se hva du finner, er svaret.

Vi må ned igjen og hilse på Sissel og Stavros, på Restaurant Red.

Det er bare jeg som er så tullete at jeg føler inni meg at jeg vil tilbake og møte noen igjen, som vi nesten ikke kjenner.

Jeg gidder rett og slett ikke å fundere så mye på hvorfor.

Hva er den egentlige grunnen til at jeg skal akkurat dit?

Jeg aner ikke, det bare dukket opp som en tanke og jeg kjente det var riktig.

Det svirrer litt i hodet mitt at det er energier der som jeg trenger litt mer av, men om det er tilfelle, ja det vet jeg ikke.

Jeg er nå bare sånn, litt merkelig av meg.

Når noe kommer til meg og føles riktig og er gjennomførbart, ja hvorfor ikke?

 

 

I år skal vi til Hellas, Spania, Frankrike, Italia, England, USA og et knippe karibiske øyer.

Pluss litt her og der i Norge og muligens en svipptur innom Sverige.

Nå først Hellas og jeg visualiserer og håper at alt legger seg til rette.

Jeg minnes slik vi hadde det i juli.

 

 

Samme hotell som sist. God mat og rent og fint.

Vi blir nok litt mer ved stranden denne gang, for vi reiser ikke alene.

Jeg går ut fra at reisefølget er hakket mer interessert i å sole seg, enn vi er.

 

 

Vi skal tilbake til Red.

 

Jeg må se om jeg finner igjen denne butikken så jeg får kjøpt et minne til.

 

 

Jeg vil prøve å finne igjen den fredelige oasen midt i gamlebyen.

 

 

Og så må vi innom Vetobar og se om Laura er der enda.

 

Når jeg ser på bildene, raser de gode følelsene gjennom kroppen.

Vi husker slett ikke alle plasser vi har vært.

Ofte må vi lete opp igjen blogger for å se hvor og når, men det spiller ingen rolle.

Det er å være midt i opplevelsen som teller.

Den berusende følelsen av å være midt i eventyret.

Det er min medisin og heldig er jeg som kan få så mye av det som gjør meg så godt.

Og nå kjennes kroppen så mye bedre ut enn jeg har vært i vinter, så dette er lovende.

Jeg kjenner stor takknemlighet.

I dag

 

 

Det må bare være sånn, tror jeg

 

Jeg må vel snart trylle frem noe spennende her.

Ja, jeg skal nok det, men mesteparten av det jeg gjør, er utrolig lite spennende.

Jeg gikk her og ventet på at solen skulle snu og det ble lysere dager.

Vel. Det er månedsvis siden det skjedde.

Jo, så var det påsken, men den er over også.

Jeg går visst her fortsatt og venter.

Hva venter jeg på nå?

Nå venter jeg på å få reise til Rhodos igjen.

Det er som om jeg hele tiden går og venter på noe.

Tenk kunne jeg roet meg ned og bare vært i nuet.

Jeg tror ikke jeg er typen til det.

Det hender seg av og til at jeg glimter til og kjenner roen, men stort sett venter jeg.

Jeg sitter på venteværelset rett og slett.

Hvor tåpelig er vel ikke det?

 

Mens jeg venter,  må jeg passe på å få i meg næring.

Stort sett er jeg flink til det, men ikke bestandig.

Det finnes ikke den ting jeg er flink til hele tiden.

Ikke er det et mål heller.

Men frokosten når jeg er hjemme alene, er veldig flink pike.

I dag holdt jeg på på kjøkkenet i 1,5 time før jeg spiste frokost.

 

 

Det var nemlig tomt for knekkebrød i knekkebrødskuffen.

Da gjorde jeg det eneste lure, nemlig lure meg selv i gang, før jeg setter meg ned og spiser.

Når jeg har spist, da blir jeg lat serru.

 

 

Jeg testet den nye stavmikseren min i dag.

Ja, jeg har brukt den litt allerede.

Vispen liker jeg ikke så godt, den søler sånn, spruter fløte utover alt, når jeg pisker krem.

Knivboksen derimot er super.

Se hvor fint den malte valnøtter, mandler og gresskarkjerner.

Det var gjort på et øyeblikk og det var nettopp dette jeg savnet.

 

 

Da var deler av dagen planlagt.

Jeg skal lese ut boken jeg begynte på i går, Der finnes ingen grenser for gult.

Leseeksemplarer fra Aschehoug og Bonnier.

Jeg har ikke lest så mange sider enda, men liker den godt så langt.

Deretter blir det månedens eneste krim, Yrsa, Byttedyr.

 

 

Hvis vi legger godviljen til, kan vi se at jeg fikk hjerte i teen min i dag.

 

 

Pus hadde lagt igjen et hjerte også, på gulvet.

 

 

Før hun okkuperte dusjen så jeg ikke fikk dusje. Var for kaldt å ligge ute i dag, sa Tutta.

 

 

Vel vel, noe må man finne på.

Jeg skal teste ut min nye airfryer i helga.

Derfor ville jeg finne ut hva jeg skal lage.

Da er det fint å lage meny.

Torsdag: Røkt torsk med bacon og hvit saus og kålrot.

Uten airfryer.

Fredag: Da vil jeg prøve denne oppskriften på panert torsk.
Jeg tror jeg vil ha litt andre krydder. Jeg er ikke helt klar for spisskummen på torsk jeg.

 

 

Lørdag.

Da blir det litt tapas tror jeg.

Dette så himla godt ut.

Kanskje jeg skal prøve meg på hollandaise. Det har jeg aldri lagd.

Jeg har Serrano skinke, den kan jeg bruke.

 

 

Disse så også smashing ut til lørdagskos.

Svinekjøtt, da kan jeg vel bruke noen koteletter jeg har i fryseren. Svinekjøttblanding står det. Skal tro hva de mener med det. Ja der står det jo. Svinekjøtt, cheddar, salt og pepper, blandes i en bolle.

Da kan jeg sikkert bruke finhakket kotelett i den knivboksen min.

Dette blir gøy.

 

 

Kyllinglår har jeg også i fryseren. Jeg kjøper bestandig når jeg finner Stange kylling til halv pris og fyller opp fryseren. Har sikkert nok mat til å mette 5000.

Det følger jo med stativ og spyd med airfryeren. Da får jeg testet det også.

 

 

 

Disse så også spennende ut. Jeg bytter italiensk pølse ut med spansk. Mozzarella må jeg kjøpe.

Kanskje jeg kan lage sånn god tomat/mozzarella salat igjen.

Fantastisk lunsj

 

 

Jeg har biff i fryseren også jeg. Det er det lenge siden vi har hatt.

 

 

Da kan jeg lage slike poteter til.

 

 

Kanskje dette hadde vært godt til biffen.

 

 

Den oppskriften fant jeg i denne kokeboken jeg fikk fra Cappelen Damm.

Det er utrolig mye godt inni der, inspirerende.

Jeg skal lage mer derfra senere, men ikke alt på en gang.

 

 

Man kan jo bake i airfryeren og disse så fantastisk god ut.

Jeg baker veldig lite, for jeg skal jo ikke ha så mye sukker, siden jeg har for mye insulin, ( insulinresistens)

Det er mange som har hørt om sukkersyke, men ikke mange har hørt om insulinresistens.

Det betyr at du produserer for mye insulin, men kroppen vet ikke å bruke den på et vis.

Oftest legger du da på deg fra magen og opp og har tynne bein.

 

 

Se, jeg har ikke tykke bein, men jeg har kjempetykk overkropp.

Det er typisk hvis du har for mye insulin.

Da skal du spise lite sukker og mange små måltider.

Egentlig skulle jeg visst spist 6 måltider, men jeg kommer sjelden til mer enn 4, for jeg spiser nok for store måltider.

Jeg har prøvd å leve på diett, men jeg får det ikke til.

Jeg stresset så mye at insulin gikk opp Istedetfor ned.

stress gjør nemlig at insulinproduksjon øker og jeg som ikke har stressmestring, ligger derfor tynt an.

Jeg har derfor funnet ut at hvis jeg gjør så godt jeg kan, må det være bra nok.

Hvis du har denne type overvekt, er du i faresonen for å få diabetes.

Jeg har ligget i grenseland i årevis, men klart å holde meg under grensen.

Kanskje fordi jeg er stort sett flink med kostholdet.

Hvis man spiser riktig og trener, kan mange få insulinet ned.

Men det har ikke bare med kosthold å gjøre heller.

Jeg kan være flink med maten og insulin stiger og jeg kan ha dårlig kosthold og insulin er fint.

Jeg har jo ofte betennelseslignende tilstander i kroppen og det trigger blodsukker og insulin.

Den dagen jeg fikk corona var blodsukkeret mitt 8 og det kunne visst skyldes at en infeksjon trigger blodsukkeret.

Helledussan, var da ikke dette jeg skulle skrive om.

 

 

Før jeg spiste middag, satt jeg ved pc-en litt og rotet bort litt tid.

Jeg lastet ned et par nye spill så jeg kan kose meg litt der.

Det er litt forandring og tidtrøyte  det også, å sitte der oppe litt.

Slik har jeg fått denne dagen til å gå også.

I dag

 

For en søtnos, ikke sant?

 

Jeg hadde et mål for dagen.

Stort sett det samme som jeg har hver dag.

Ikke bestandig den enkleste jobben heller.

Det er å gjøre dagen så god som mulig.

Jo, jeg er ganske flink til det også.

Men i det jeg står opp om morgenen, må jeg ha litt tid på meg, før tankene kan forme seg.

Jeg er ofte litt molefonken og nedstemt i det jeg står.

Da er det ikke tiden for å planlegge dagen.

Nei da fokuserer jeg kun på å få kroppen til å våkne.

Når jeg så har sittet der litt, da er det frokost og kaffe og så begynner ting å falle på plass.

 

 

Det var bare to små brødskiver igjen etter at gubben hadde smurt niste, så da visste jeg at det måtte bli brødbaking i dag.

Jeg setter derfor brødmikseren i gang, før frokost.

I dag er planen å lese ut I skyggen av vinrankene, som er litt for lett fir meg.

Litt for mye romantikk og lite innhold ellers, synes jeg.

Jeg vet at den vil være midt i blinken for andre.

Det har jeg sett på omtalene.

Så skal jeg begynne på en ny, Tyra Teodora Tronstads første roman for voksne, Det finnes ingen grenser for gult.

 

 

Så fikk jeg koselig besøk.

Trodde du jeg hadde fått meg hund kanskje?

Nei, jeg har nok med Tuttapus.

Vi er jo så mye ut og reiser at hun passer dårlig.

Det er lettere å få noen til å passe katten.

Koselig skravlebesøk av en god venn jeg nesten ikke har snakket med siden den virusskiten kom seilende.

 

Denne fant jeg til halv pris på Rema, utgått dato.

Jeg lager for det meste all mat selv, men innimellom er nye smaker spemnende.

Vel, denne falt dessverre ikke i smak, så det blir med denne ene gangen.

 

Det blir derfor to små brødskiver til i dag.

Nystekt brød, hjemmelagd juice, det er bedre ja.

 

Nå skal jeg spise litt og lese litt og svisj svusj, så er den dagen over.

Det har vært innevær.

Kun Tuttapusen er ute.

Visste du at 30 GR valnøtter, så mye jeg har veid opp her, bidrar til å forbedre blodkarenes elastisitet?

Spis litt nøtter og mandler når du husker på det, men ikke stress.

Det var dagens gode råd.

I dag

 

 

For en dag, for en glede.

For en dag, for en glede.

Noen dager er nesten helt perfekt.

Jeg må si nesten, for det mest perfekte er når hele familien er her.

Men Tutta og gubben er fine å ha de også.

 

Dagen startet med deilig omelett til frokost.

 

Tutta og jeg startet dagen inne.

Hun er sjelden inne på leserommet mitt, men i dag var det så skummelt ute, at hun kom tuslende.

Gubben vasket nemlig veranda.

Huffa meg, det bråkte jo.

Jeg bar henne ut på andre siden av huset men hun smatt inn igjen.

Dette var for farlig.

 

 

Jeg planlegger lesestabel i mai.

Der blir det plukket ut og lagt til.

Det er den bokbloggen som tar lengst tid, så jeg skal snart begynne på den.

Kanskje tar jeg det på pcen over helga for da bruker jeg bare halve tiden, fremfor å pludre på iPad.

 

 

Jeg gjorde til og med husarbeid.

Jeg trekte rent på sengene og robotrock vasket gulvet.

Nå har jeg brukt roboten siden julen 2020.

Den vasker jo kun med kaldt vann og ikke såpe.

Den er ikke så god på flekker hvis de sitter fast, så de må vi ta med en klut etterhvert.

Jeg har derfor vært litt skeptisk til om det kan sitte igjen mye skitt.

Jeg vasket derfor grundig med mopp og flytende pep i dag, for å se, men det var ikke mer skittent enn robotmopen bruker å være.

Jeg ble positivt overasket.

Bare kaldt vann, mer bra for miljøet, kan det vel ikke bli.

 

Er du ferdig å bråke sier du?

Halen rett opp i begeistring, nå vil hun ut.

 

 

Så slo jeg til med en nydelig sommersalat.

Enkelt og himla godt.

Fantastisk lunsj

 

Til og med Tutta har dristet seg ut, nå når bråket er borte.

Hagemøbler ja, de bør jo testes ut.

 

 

Kaffe, is og jordbær og blå himmel. Det er bare fantastisk.

 

 

Og sushi til Tv-kvelden. Ny episode av Kompani Lauritzen.
Men det tok tid i dag å lage sushi. Jeg stod i 1,5 time ved kjøkkenbenken.

Ble litt ekstra for jeg lagde innbakt scampi. Var litt uheldig med risen også, den kleber litt lite.

Men jeg trenger å trene på å stå, så tar det som trim.

Men godt ble det.

Snakk om fantastisk dag i går.

Jeg må nok ta det litt rolig for å hente meg inn igjen

I dag

 

Hurramegrundt-dag hos meg i dag

 

Ja, her har det vært litt av hvert i dag.

Først var det tannlegen, noe jeg bestandig gruer meg til.

Ikke det at jeg er redd det gjør vondt, men det er så ekkelt når munnen er fastlåst.

Jeg var redd det var hull, men var ikke det heldigvis.

Det var derfor jeg bestilte time så jeg skulle vite alt var ok, før vi drar på tur.

 

I posten i dag kom det 2 stk rescuecream.

Jeg oppdaget denne kremen ved en tilfeldighet,

Jeg arvet en helt ny tube etter en tante og tilfeldigvis, ikke spør meg hvordan jeg kom på det, hun dyttet den sikker på meg fra det hinsidige, smurte jeg den på meg en gang jeg holdt på å få en stor kvise.

Innimellom har jeg hatt sånne digre, som nesten er kuler på et par cm og vonde.

Det rare skjedde at dagen etter var kulen borte.

Jeg har derfor brukt den med stort hell, men den må smøres på helt i starten.

Har det gått for lang tid, ja da hjelper det ikke.

Så det var dagens første tips.

Og jeg trenger ikke merke med reklame for alt har jeg betalt selv.

Oj, bøkene ja, de må jeg si fra er leseeksemplarer fra Aschehoug og Gyldendal

 

 

Så var jeg innom Danas og hentet med te.

Jeg bruker Damenes te, som skal ha gode urter for oss damer i alle aldre.

Om det virker, ja det vet jeg ikke, men når kroppen min sier at dette vil den ha, ja da får den det.

Når en kopp te blir til en treretter

 

I tillegg spurte jeg om hun hadde noe for covidhosten min og foreslo hun en kombinasjon som skulle hjelpe mot tørrhoste.

Nå har jeg vært bra noen dager, men kan være god å ha.

https://danas.no/

Er ikke jeg heldig som har henne her i kommunen?

Men du kan få du også for hun sender i posten.

Fine, naturlige produkter.

 

 

Ikke nok med det serru.

Så var jeg på Kitchn og hentet min nye Airfryer.

Det blir nok noen innlegg fremover der den blir testet.

Denne skal visstnok være best i test.

Det følger med oppskriftshefte så jeg har noe å øve på.

I tillegg følger jeg Kjersti Sandnes på insta, Min matgale verden.

Det er egentlig hun som har fristet meg så mye at jeg investerte.

 

Jeg har jo to kokebøker som skal testes også jeg.

Pluss at jeg kjøpte diverse bokhvete og glutenfritt, som jeg skulle teste på nyåret.

Ja det går ikke så fort i svingene.

Jeg testet den ene kokeboken da, det til gangs, har blitt rene sushieksperten og helt hekta.

Å helledussan, jeg prøver å lage sushi for første gang

Innbakt svinekjøtt i sursøt saus, fra boken av Elisabeth Le, Alt asiatisk

Biff Chop Suey, fra boken Alt asiatisk, Elisabeth Le

Sushi, forsøk 4. Wow, nå begynner jeg å bli god

 

 

Gubben har shoppet også.

Tydelig arbeidsfordeling her i huset.

Han kjøpte terassevasker og jeg måtte spørre om det var for å ha en som matcher motorsykkelen.

Når vi er inne på det, så kanskje jeg skulle sette meg enda et mål, nemlig å sitte på en liten tur.

Det er mange år siden sist for det er en himla jobb bare å få på seg klærne.

Men det hadde vært kjekt.

Det er litt som når vi tar gondolen opp på fjellet.

Det er en mer frihetsfølelse på et vis.

 

Vi var innom Europris også.

Lactasyd der er mye rimeligere enn på apoteket.

På Rema fikk jeg en liten gave i dag. Det var jo hyggelig.

 

Når jeg kom hjem, dro jeg frem frukt og grønnsaker som begynte å bli slitne og puttet de i juiceren.

Når grønnsak/fruktskuffen trenger å tømmes

 

Tutta tar livet med ro, som vanlig. Hun soler seg.

Det er rart hvordan hun kan ligge hele dagen.

Hvis jeg gjør det, mister jeg jo all muskelkraft.

Hun ligger jo 23 timer i døgnet, merkelig

 


Men nå er det ettermiddag og nesten hele dagen har forsvunnet.

Jeg skal nå å lese ut Erica James, før the Voice begynner.

Fredag i dag, da er det potetgull og dip og en sjokoladebit til kaffen.

Var vel ikke det en hurramegrundt-dag, så vet ikke jeg.

 

 

Nå sitter jeg her og hører Steinelva suse på andre siden av fjorden.

Det har knaket og braket der de siste dagene og nå åpner den seg mer og mer.

Det ville vært rart å bo et sted der alt stort sett er likt hele året.

Her er det jo et maleri som stadig endrer seg.

Leste at det hadde gått stort snøras på Trollstigen og ødelagt mye av restauranten og en del av veien.

Det hadde visst gått ras et sted det aldri har gått ras før.

Med den turisttrafikken det er blitt her i området, er det jo synd hvis de ikke har restaurant der oppe, men naturkreftene bryr seg ikke med hva vi ønsker.

Vi får håpe de greier å fikse det.

Uansett ikke noe jeg kan gjøre med det.

Jeg leser ut boken min jeg?

I dag

 

 

Propellen min trenger å bli dyttet i gang

Hva har jeg gjort i dag?

Ingenting.

Ihvertfall føles det sånn.

Det er litt slitsomt dette med å skulle dytte seg selv i gang.

Jeg innrømmer at jeg er ikke så flink til det.

Jeg har gjort litt småtteri.

Hengt opp klær, tatt ut av oppvaskmaskinen og så har jeg slettet sikkert tusen bilder.

Jeg vet at jeg har mange tusen bilder jeg må gå igjennom, men det blir hele tiden utsatt.

Jeg tar jo tusenvis av bilder, særlig når vi er på tur.

Disse lastes automatisk opp til min sky og derfor er det så mye der som burde fjernes.

Men når jeg setter meg ned og begynner, ja da føler jeg at nå kaster jeg bort lesetid.

Men en times tid hver dag, må jeg prøve å få til.

 

Været er fremdeles nydelig.

En stund måtte jeg dra stolen min inn i skyggen.

Så satt jeg der og glodde ut i luften litt og funderte.

Det er jeg god på, gruble altså.

Jeg klarer ikke å finne ut hvordan jeg skal få i gang propellen min.

Formen er bedre, hoster mindre og jeg burde øke aktivitetsnivået.

Jeg må legge en plan for noen oppgaver som skal gjøres hver uke.

Ikke kun husarbeid, for det greier jeg bare ikke å komme i gang med.

Det må være noe mer lystbetont.

Jeg bør også komme meg mer utenfor huset.

Jeg skulle kjørt mer bil.

Jeg kjører så lite at jeg blir kvisam og venter til gubben kommer og jeg har sjåfør.

Jeg vet at det ikke er bra.

I morgen vet jeg at jeg skal ut og kjøre.

Jeg prøvde å lure meg unna den oppgaven også, helt til jeg skjønte at nå må jeg ta tak.

 

Jeg vet jo at bare jeg kommer i gang, blir ting lettere.

Jeg vet også at det snart er ferietur til Rhodos og da blir det bevegelse for kroppen.

Ikke mange ukene igjen nå før vi drar og jeg gleder meg veldig.

Samme hotell som i juli.

Vi var fornøyd og da gidder vi ikke å prøve noe annet.

For at jeg skulle komme i gang og skrive nå, så måtte jeg gå opp på loftet til pcen.

Det er nemlig merkelig dette, men endringen trenger ikke være så stor for å komme i gang.

Jeg har brukt dette knepet mange ganger.

Nå er jeg slett ikke så dårlig at jeg ikke greier å sitte her heller.

Det går helt fint, kroppen kjennes bedre ut enn på lenge.

Nå skal jeg spille litt pc-spill her oppe, kanskje en liten time.

Så skal jeg ut igjen og lese boken min.

Jeg gjør så godt jeg kan………….tror jeg.

I dag

 

Har du et lite steg du kan ta?

 

Jeg må skjerpe meg

Jeg kan være utrolig flink til å vite hva andre bør gjøre.

Tro bare ikke at jeg selv er dritflink til alt.

Det er jeg slett ikke.

Jeg roter med tankene mine jeg også, slik de fleste av oss gjør.

 

Jeg er hjemme alene igjen.

Da er det på tide å innføre frokostene mine igjen.

Vanligvis en skive, i dag ble det to.

Jeg prøver å få i meg så mye som er bra for meg.

Det har vært lite fermentert i påska, så nå blir det innført på nytt.

Fermentert løk, paprika og tomater synes jeg er kjempegodt.

Rødbetene er litt harde, men ok på smak.

I tillegg er persillen på plass.

Kjøleskapet er fullt av middagsrester.

I dag blir det kalkun og waldorf.

 

Jeg har hatt det gyselig travelt med å pakke bort påskepynt.

Men nå er det gjort.

Der får de ligge til neste påske.

 

 

Ann-Helen Læstadius, Stjålet, skal leses ut så jeg får begynne på Amanda Prowse, Drømmen om deg. Leseeksemplarer Aschehoug.

Jeg har nå annet jeg må ta tak i denne uken.

Det er tankene mine.

Nå har jeg vært så rolig hele vinteren at jeg er blitt enda mer tiltaksløs.

Jeg venter på sjåfør uansett hva jeg skal.

Det er egentlig bare tull, for jeg er ikke så dårlig, jeg blir bare kvisam.

Jeg skal derfor denne uken, utfordre meg selv litt.

Jeg kan ikke bare sitte her hele uken.

Det har jeg bestemt akkurat nå.

I dag