Jeg koser meg innmari med denne feelgoodkrimmen om venninner som er snushaner.
Fornøylige kommentarer.
Men jeg måtte jo se Agnes Matre på God morgen Norge.
Hun er aktuell med ny bok, Evig fred.
Høsten har kommet til Hardanger, da en kvinne blir funnet omkommet i et turområde på Kvamskogen. Jerven har forsynt seg grådig av liket, og kvinnen er vanskelig å identifisere. Det er heller ingen som melder henne savnet. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og krimtekniker Lerke Ribenholt er begge svært preget etter påkjenningene i deres forrige sak, og Kripos-etterforsker Manuela Nuestro er hentet inn som konstituert leder. Manuela viser seg å være svært egenrådig, og det ellers så gode arbeidsmiljøet på politistasjonen i Norheimsund blir kraftig forsuret. Og snart blir enda en kvinne funnet drept, denne gangen i sentrum av Øystese. Bengt og Lerke må jakte på en gjerningsperson som de i verste fall tror befinner seg i egne rekker.
Den ligger i Lesestabel her og jeg jobbet med den i går.
Lastet ned alle bilder og omslagstekst i går, bare for å finne ut nå at noe har skjedd og kladden er borte.
Sukk.
Derfor begynner jeg tidlig på disse innleggene, i tilfelle noe skjer.
Så jeg har god tid til å laste ned på nytt.
Det er krimfestival over tre dager og det streames så vi kan følge det fra hjemme, på YouTube.
I dag sendes det fra Gyldendalhuset.
Jeg skulle vært der selvfølgelig.
Jeg fikk til og med invitasjon til et møte med Elly Griffiths.
Her i midten, Emilie Schepp til høyre.
Schepp kommer til Osterøy i september.
Så dumt jeg ikke dro nedover.
Hadde vært kjekt å møte Griffiths.
Stjernemøte. Jo Nesbø og Pascal Engman.
Pascal var på Osterøy nå i høst.
Og når man er hjemme istedenfor å være på krimfestival, ja da må man lage middag.
I dag gjør vi det superenkelt.
Jeg tømmer kjøleskapet for grønnsakrester.
Litt blomkål, litt spinat, en bit paprika, 2 fedd hvitløk, 1 chili, 1/2 rødlø, noen cherrytomater.
En mozarella, utgått på dato og noe strøm fra fisken i går.
Altså en bruk opp rett.
Ei pakke kyllinglår i biter.
30 min 200 grader og det ble en nydelig middag.
Jeg stekte poteter i tillegg.
Og nå er det Gunnar Staalesen.
Han har også vært flere ganger på Osterøy krimfestival.
Nå leser jeg i pausene.
Og strikker under sendingene.
Slik blir jeg sittende i tre dager.
Koser meg
Jeg ser etter både Anita og Anne Lise og Gunn og flere.
Ingunn fra Ingunns_bokgleder så jeg.
Men de dekker skjermen med et bilde i pausene så jeg blir snytt for å se etter kjente.
Jeg begynte på boken til Helen Cox og falt pladask med humoren, fra første side.
Kitt Hartley kan ikke tro sine egne ører da hun hører at bestevenninnen Evie er varetektsfengslet for drapet på eks-kjæresten. Kitt er bibliotekar ved universitetsbiblioteket i York, og det nærmeste hun hittil har kommet forbrytelser er å lese hundrevis av krimbøker. Politiet er sikker på at de har funnet den skyldige, men Kitt er overbevist om at de tar feil og bestemmer seg for å etterforske saken på egenhånd. Til å hjelpe seg har hun kollegaen Grace – og den kunnskapen om kriminelle etterforskninger som hun har tilegnet seg gjennom et helt liv med krimlitteratur. Da et nytt drap skjer, blir det klart at Yorks pittoreske brosteinsbelagte gater er hjemsøkt av en drapsmann som er langt mer hensynsløs enn noen kunne ha forestilt seg. Kitts etterforskning intensiveres, men vil hun finne løsningen på mysteriet før drapsmannen slår til igjen?
Dødelig budskap er første bok i serien med Kitt Hartley.
Og hekta med en gang.
Jeg fikk enda mer besøk så jeg har bare begynt.
Det er siste meditasjonskveld og etter det, skal jeg lese.
Tv droppes i kveld.
De to neste som ligger i køen er:
Hylles av lesere verden over! Den frosne elven av Ariel Lawhon ligger høyt på bestselgerlistene i USA og ble nylig kåret til en av årets beste romaner av leserne på Goodreads.
Maine, 1789. Da Kennebec River fryser til og en død mann blir funnet under isen, tilkalles Martha Ballard for å undersøke liket og fastslå dødsårsaken. Hun er ikke i tvil: Mannen ble hengt før han ble kastet i elven. Som jordmor og klok kone har hun innblikk i mye av det som foregår bak lukkede dører i byen Hallowell, og mye av det finner veien til dagboken hennes. Noen måneder tidligere skrev Martha om en voldtekt begått av to av byens mest respekterte menn, hvorav en av dem er den døde mannen i elven.
Men da en nyinnflyttet lege undergraver hennes konklusjon og erklærer at dødsfallet skyldes en ulykke, jakter Martha i all hemmelighet på sannheten. Dagboken kommer godt med da en av hennes nærmeste blir mistenkt i saken, og hun blir tvunget til å ta opp kampen mot sterke krefter i sin søken etter rettferdighet.
Anne Østby gjorde stor suksess med feelgood-romanen Biter av lykke, og er nå tilbake med en ny eksotisk lykkepille av en bok. Å danse i Lahore er en varm og oppløftende fortelling om å finne tilbake til livsgleden – og om å våge å danse med hjertet.
Edith Nielsen er nattresepsjonist på Lunds Hotell, har en enkel hverdag, en kresen katt og en dement grandtante – og en dansedrøm knust av en bilulykke for lenge siden. Når Edith finner seg selv som eneste pårørende i dødsannonsen til en mann hun aldri har hørt om, og tilbys en anonym pengegave som må brukes til en reise til Lahore, hopper hun i det og befinner seg snart med skrekkblandet fryd i «Pakistans bankende hjerte». Men hva var det tanten fablet om før avreise? Hvem var egentlig mannen i dødsannonsen, og hva foregår i etablissementet Lucky Steps? Edith har muligens hoppet uti alt for dypt vann.
Lettvint middag også.
Fulgte ikke meny for jeg orket ikke lage noe etter oppskrift så det ble rester av torskebolinhos.
Slik er det her i huset.
Jeg roter, en haug med sko.
Gubben setter de fint opp.
Og så hadde jeg forsynemeg fått lus på ene auk-en min.
Så nå tømte jeg den.
Mistenker jorden fra Auk for jeg brukte det nå sist.
Kanskje planter jeg om basilikum og persille og flytter de ut.
Og tar en pause fra planting en stund.
Jeg skal tenke litt på det.
Jeg har vært forberedt på det, så ikke noe sjokk.
Men jeg er litt sliten for tiden og orker ikke mye ekstra, så da kan jeg ta en gartner pause.
Men vi regnet jo med det ville åpenbare seg ting og det har det gjort.
Mye er bokrelatert og noe er familierelatert, herlig begge deler.
Ingen utenlandstur er planlagt så langt, men det kan kanskje bli i høst.
Først drar vi 1. april til Oslo.
Da venter to dager med feelgood hos Cappelen.
Vi bor hos vår gode venninne og guide, Bodil
Mange av forfatterne har jeg lest
Jeg leste nettopp salgssuksessen til Clare Leslie Hall, Når jorden brister.
Jeg har sett bare fantastiske fine omtaler og boken er velskrevet men ikke min type bok.
Når jorden bristerer en altoppslukende kjærlighetshistorie – et lidenskapelig trekantdrama – med et mørkt hjerte. Boken utgis i 31 land, og filmrettighetene er solgt til Reese Witherspoons filmselskap Hello Sunshine.
Sør-England, 1968.
Beth og ektemannen Frank driver en stor sauegård sammen. Livet er godt, de elsker å bo og leve så tett på naturen. Men en dag dukker Beths ungdomskjæreste Gabriel opp på gården, sammen med sønnen Leo – en gutt som minner Beth og Frank om den lille gutten de selv har mistet. Sakte, men sikkert, dras Beth tilbake til Gabriel. Stemningen på gården endrer seg raskt, og mørke hemmeligheter avsløres. Det går så langt at en mann blir drept, men hvem står bak? Mens hun venter på rettssaken, tvinges Beth til å velge mellom den kvinnen hun en gang var, og den hun er i dag.
Marian Keyes har jeg enda ikke lest.
Kjempepopulær forfatter.
Feelgood bøker har jo ulike nyanser. Noen er lette kjærlighetshistorier mens andre er mer drama og historie.
Jeg liker de ikke for lett og ikke for mye hjerte/smerte/lengsel.
Anna Stuart derimot, er en forfatter der jeg leser alt som blir gitt ut på norsk.
Den hemmelige dagboken har jeg akkurat begynt på og den fenger.
En varm dag i slutten av august er tv-fotograf Birthe Johannessen på vei til Hjartøy, på jakt etter svar om seg selv og fortiden sin. For Erle Christensen innebærer Birthes besøk at hendelser hun har brukt et helt liv på å holde skjult, kommer for en dag. Samtidig blir hun utfordret til å forsøke å finne ut hva som skjedde før hun kom som flyktningbarn fra Latvia like etter andre verdenskrig. Blå som anemonen er en frittstående oppfølger til Der hvite liljer vokser, og det blir et gjensyn med flere av karakterene herfra: Edith og Karl, og ikke minst sauebonden Ragnar Nymoen.
Gunn Helene Arsky er ukjent for meg.
Hun har forsynemeg gått rett forbi radaren min uten at jeg har fanget henne opp.
Kosekrim, bok 1.
Den må jeg absolutt lese Fra omslaget:
Velkommen til «Engel & Luna» – en kosekrimserie der mord, mystikk, katter og cupcakes går hånd i hånd. Mord i bokhandelen er første bok i serien.
Engel har nettopp flyttet til Halden for å ta over sin tantes alternative bokhandel. Den eldre kvinnnen ble funnet død ved foten av trappen i butikken, og alle tror at hun døde av fallet. Engel har tatt med seg Luna, en smart og kosete siameserkatt, for å starte på nytt i den sjarmerende småbyen.
Engel blir fort kjent med Camilla, som selger cupcakes fra sin fargerike kafé, og Adam, en dyktig og sjarmerende journalist. Gode venner kommer godt med, for snart blir Engel kontaktet av politiet – som mistenker at det er Engel som står bak tante Minnas dødsfall! Nå trenger Engel først og fremst et vanntett alibi, og når det kommer til selve drapsetterforskningen, bestemmer hun seg for å ta den i egne hender. For hvem tok egentlig livet av tante Minna?
Gunn Marit Nisja
Jeg har lest alle hennes bøker og likt de alle svært godt.
Anne Østby har skrevet en rekke bøker for både barn, ungdom og voksne, og i 2016 fikk hun sitt gjennombrudd som feelgood-forfatter på Font forlag med romanen Biter av lykke, som er oversatt til 14 språk. Etter et langt liv stasjonert i utlandet, blant annet flere år i Pakistan, er Anne Østby nå tilbake i Norge og bosatt på Nes i Hedmark.
Hun har gitt ut to bøker som jeg trykket til mitt bryst.
Herlige bøker om voksne damer som starter sjokolade produksjon i karibien.
Jeg har bestemt meg for ikke å gjøre stort denne måneden, men plutselig etter frokost tenkte jeg at fryseren må ryddes.
Gubben hjalp meg å vaske hyller og kurver.
Så nå har jeg fått sortert og vet hva jeg har.
Dette er et “resteskap”, derfor er det vanskelig å holde orden.
Neste uke er det diett så da skal gubben få noe av det som er i boksene.
Visste du at hvis det er for fullt i øverste hylle, slutter fryseren å lage is?
Hurra. I dag gjorde jeg ferdig regnskapet mitt.
Det er ikke så mange føringene for jeg har jo ingen stor bedrift, men jeg synes det er greit å bruke det for å holde hjernen litt aktiv og ha oversikten.
Jeg er jo trygdet og får ikke gjort så mye som jeg kunne ønsket meg.
Middagen i dag var inspirert av Fisk til middag.
Jeg fulgte ikke oppskriften slavisk.
Det er det sjelden jeg gjør.
Jeg brukte litt av chilipasten og rømmedip fra i går.
Dette er jo så enkelt.
Legg på det du liker.
Settes i ovnen. Pakkene var tykke og de stod nesten en time.
Poteten måtte jeg ta ut før.
Det smakte rett og slett himmelsk. Noe av det beste jeg har lagd,
Se nå kommer solen igjen der også.
En måned etter at den kom.
Så har jeg rotet bort litt tid på spille.
Byttet kort med en spanjol.
Besøk har jeg hatt også.
Dagene fylles opp, virrevirrevapp så er det kveld.
I kveld tror jeg at jeg skal droppe tv og lese ut denne Nå når jeg har pensjonist i hus, blir det mye mer tv og mindre lesing.
Akkurat nå er han med broren og pusser opp hus.
Han fyker jo hit og dit.
Veldig glad jeg er ferdig med regnskapet og fått ryddet fryseren igjen.
