I dag måtte jeg avsted og ta blodprøvene mine, så de er klar til Lars Omdal ringer meg, siste uka før jul.
Jeg ser folk er svært opptatt av julefeiring.
Det er ikke jeg.
Merkelig hvordan dette har endret seg med årene.
Før var jeg veldig “julete”.
Nå gjør det meg ingenting om jeg hadde sittet alene julaften.
Men jeg husker hvor sint jeg var på min mor som ikke orket å pynte til jul lenger.
Før var julen magi.
Den brakte med seg så mye vi ikke hadde resten av året.
Nå lever vi i overflod, veldig mange av oss.
Og for de som har dårlig råd, blir julen verre enn noe.
Og her jeg sitter i stolen min, tenker jeg på alle de smilende ansiktene jeg har møtt på denne lille turen min.
På legesenteret blir du tatt hjertelig imot og en hyggelig prat.
Etterpå er jeg innom Norli Åndalsnes for å kjøpe meg kopipapir.
Enda flere koselige mennesker.
Der møtte jeg også min søte, snille svigerdatter, som var på litt julehandel.
Og på apoteket er de smilende og blide.
Prøvene tas fastende og jeg ble fristet til å gå innom min tidligere arbeidsplass, Mixkiosken midt i sentrum.
Jeg ville ha med meg en fylt baguett hjem.
Jeg bestilte den, før jeg gikk til apoteket og bokhandelen, så han hadde holdt den varm til meg, i ovnen.
Og til og med skrevet en hyggelig hilsen.
Prøv hva som skjer med deg når du leser disse ordene.
Ha en fin dag.😊
Jeg er ikke så flink til å bruke disse ordene, for de faller liksom ikke naturlig for meg, men det gjør noe med deg, ikke sant?
Og om man ikke bruker akkurat de ordene, kan man ihvertfall smile.
Et smil kan løfte humøret både på seg selv og andre.
Med pepperoni og bacon og jeg toppet også med litt rømmedip, fra helga. Namnam.
Husk dette hvis du er på Åndalsnes,
I går hadde jeg to potetballer, jeg fant i fryseren.. Vi fikk en haug fra en venninne, for en stund siden og greide ikke å spise alle. Først stekte jeg en potet og litt kålrot, før jeg hadde i bacon, 1 grillpølse og potetballen. Fryseren min rommer nemlig mange små restemiddager.
I dag har jeg en boks med litt fiskeboller i karrisaus og en bit panert sei, pluss en boks med enda en fiskebit.
Så skal jeg koke en potet og en gulrot.
Jeg nei, jeg har ikke gjort noe galt.
Kjære vene, jeg er 16 år.
Fyker ikke rundt lenger jeg.
Ligger bare på badet og sover.
Ja jeg mjauer og mjauer for at du skal fyre opp og følger deg bort til ovnen, men du er håpløs.
Gleder meg til matfar kommer hjem.
En liten tur ut kanskje. Har ikke vært ute på en uke.
Vanligvis snur jeg i døra og går inn igjen.
Æsj, det er jo 10 minusgrader!!
Kanskje på tide å ta inn klærne, som har snurret seg rundt i vinden.
Mmmm, det lukter så frisk av klær som tørker ute.
Denne er ferdig lest og venter på omtale.
En svært sterk historie fra andre verdenskrig, der noen må gi barna sine til andre, for at de skal være trygge.
Jeg ble spurt i dag om hva jeg har i inntekt på bloggen.
Da kunne jeg ærlig svare at der er det ikke penger å hente.
For noen år siden tjente rosabloggerne rått på reklameavtaler, for de hadde 100 tusen lesere hver dag.
Den tiden er over, her er det ingen reklameavtaler og ikke 100 tusen lesere, men 3-400 lesere hver dag.
Jeg blogger ikke for pengene, men for å ha noe å gjøre på, når jeg er parkert hjemme.
Jeg får mange Leseeksemplarer, men de kunne jeg lånt på biblioteket.
Og jeg bruker tusenvis av kroner, på bokmøter av ulike slag, for de må jeg koste selv.
Nå blir det mindre inntekt i huset når gubben blir pensjonist, så da må nok også bokmøtene reduseres.
Men jeg kan å kose meg.
Jeg skal krølle meg ned i stolen her, med Vannets pakt.
Jeg har lest 100 sider og dette er en slik roman som suger deg inn og du kjenner tærne krøller seg under pleddet.
Jeg får besøk på ettermiddagen, men utenom det, skal det leses.
Kanskje se finalen av Kokkeskolen.
Vinneren ble avslørt for meg, men det gjør ikke så mye.
Kanskje er det et tegn på at jeg kan utsette tv-tittingen.
I morgen skal nemlig en ny bokstabel presenteres og fredag skal jeg oppsummere månedens leste.
Da skulle jo Vannets pakt vært ferdig lest, men 600 sider igjen, så det kan være den må være med litt inn i desember.
Etter suppa og litt sløsing, skal jeg begynne på denne sterke historien om Ritas liv på gaten i Oslo. Hun var gatebarn, ble rusmisbruker, er nå rusfri og lever for å hjelpe andre.
Nå måtte jeg slutte å fjase med de fbspillene mine og komme i arbeid.
Ja men kjære deg, du er jo ikke nødt til å skrive blogg, sier du kanskje.
Du er ikke nødt til å lage bokpresentasjoner?
Jo, det er jeg absolutt nødt til.
Hvorfor?
Jo fordi jeg må ha bra innhold i dagen.
Jeg må få brukt meg selv.
Derfor er det viktig.
Svært viktig.
Begynner man å sluntre unna, da blir det tyngre å komme i gang igjen.
Det gir meg jobbfølelse og den følelsen gjør godt.
I dag blir det lite matlaging.
Dag 3 i dietten.
Denne gangen er det lett.
Forrige gang var jeg grenseløst sulten hele uka.
Denne uka har jeg nesten ikke vært sulten.
Selv om jeg i utgangspunktet var slapp, har jeg ikke blitt verre.
Det går strålende.
Jeg flyttet litt på ingrediensene i dag også, gjør 4 måltider til tre.
Siste måltidet skulle være paprika, oliven og noe nøtter eller noe.
Det gidder jeg ikke så jeg flytter paprikaen til middag, dropper oliven.
Og gleeeeeeder meg til de knekkebrødene til kvelds.
Husker jeg nesten siklet forrige gang, for det var så godt.
Mange av disse rettene vokser i munnen min og jeg må true de ned.
Derfor skal jeg lage wok av grønnsakene til middag, istedetfor å bake de i ovnen.
De jeg ovnsbakte i går, var ikke god.
Jeg kunne prøvd AirFryer kanskje.
hmmm, tenke litt.
Siste julebok skal ha omtale.
Så skal jeg samle de i en blogg i morgen.
Snakket med forlaget Press nå, som ville sende meg to bøker jeg gleder meg sykt til.
Jeg er så glad i Stafansson. Han er spesiell. Det ergrer meg at jeg har bøker av han i hylla jeg enda ikke har fått lest. Jeg tror jeg har kjøpt nesten alle de eldre utgavene.
Fra omslaget:En mor prøver å lære sin syv år gamle sønn Yellow Submarine på munnspill, men hun dør og forsvinner inn i mørket, inn i stillheten. Noen måneder senere blir Beatles oppløst. Igjen sitter en liten gutt med enormt tomrom i livet. En distansert og alkoholisert far gjør ikke dette enklere.
.Vi møter gutten senere i livet som en middelaldrende forfatter i en park i London. Han lurer på om han skal gå bort til åtti år gamle Paul McCartney, som sitter under et eiketre like bortenfor ham. Problemet er bare at forfatteren stadig vekk blir forstyrret av fortiden.
Frodige fortellinger rammer inn en personlig, sår og morsom barndomsskildring, der gutten med nysgjerrighet og innsikt plukker barnetroen fra hverandre. Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.
Fra omslaget:Har krigen et kvinnelig ansikt? Eller et ansikt i det hele tatt?
Skyggekongen er en storslått episk roman som kaster lys over de kvinnelige soldatene som er utelatt fra den afrikanske og europeiske historiefortellingen.
Etiopia, 1935. Ungjenta Hirut har nylig mistet begge foreldrene og strever med å finne sin plass som hushjelp hos Kidane, offiser i keiser Haile Selassies hær, og hans kone Aster. Mussolinis styrker nærmer seg, og Kidane skynder seg å mobilisere sine beste menn før italienerne invaderer. Hirut befinner seg brått i en verden av tyveri og vold, av svik og voldsomt sinne.
Idet krigen begynner for alvor, lengter Hirut, Aster og de andre kvinnene etter å gjøre noe mer enn å pleie de syke og begrave de døde. Når de dårlig utstyrte etiopierne taper slag etter slag og keiser Haile Selassie til slutt drar i eksil, kommer Hirut opp med en plan for å opprettholde kampmoralen – og inspirerer andre kvinner til å ta til våpen mot italienerne.
Jeg fikk melding fra Entur i dag.
Sist jeg var på togtur, var det lite informasjon.
Nå er dette fikset.
Nå har jeg fått bestilt reise til Oslo lufthavn i januar og nå sender de jaggu det ut melding om at jeg har fått et annet sete.
Flotte greier.
Ja ikke at det spiller noen rolle hvilke sete jeg har, men at de informerer når det er endring.
Og husk å aldri åpne linker dere får på sms eller Mail.
En venn av meg ble lurt på Instagram om at hun måtte identifisere seg med en kode, for noen hadde prøvd å stjele kontoen hennes.
Hun så gjorde og vips var kontoen hacket, instakontoen ja.
Heldigvis fikk hun den lett tilbake, når hun rapporterte det.
Får du melding om endring, bank, nav, posten, hva som helst, gå inn på rett nettside og gjør endringer der.
Aldri klikk på linker og oppgi koder til noe som helst.
Og ha tofaktorpålogging på Facebook.
Da må man inn med en kode hvis man prøver å logge seg på og du vil få beskjed.
Det var dagens tale.
Nå må jeg jobbe med bokpresentasjoner.
Ja, det må jeg selv om jeg ikke må det.
I dag
ps. Sjokoladebildet øverst, lurer du på det? Det var bare jeg som åpnet skuffen for å se på skåla fra helga og kunne slå fast at jeg finnes ikke fristet til å avbryte dietten. Heldigvis kvittet jeg meg med sukkeravhengighet for flere år siden.
Noen spør om jeg ikke blir sliten av healing, men det blir jeg ikke.
Healingen går bare gjennom meg, ikke fra meg, så jeg får like mye som jeg gir.
Selv om mange menneskemøter etterhverandre påvirker en jo, særlig hvis det er sterke historier.
Jeg er ikke noe a4 person i den lille bygda jeg lever i.
Mange vet ikke hva jeg holder på med eller de har hørt det og forstår ikke hva det går ut på.
Det hender seg det blir sagt mye rart, som ikke har rot i virkeligheten.
Det er merkelig dette med hvordan vi gjerne vil uttale oss om mennesker og så har vi egentlig ikke peiling på hva som er sant.
Og så henger man seg på og opptrer som en nyhetssentral gjennom Facebook.
Hva er det som gjør at vi mener vi skal være dommere over andres liv?
Og hvorfor tror vi at vi har fått jobben med å opplyse hele det norske folk om det vi mener?
Ja for det er jo sånn vi er?
Jeg bruker jo bloggen min jeg også, til å si hva jeg mener om ting.
Men jeg henger aldri ut mennesker negativt, for det er komplett unødvendig.
Og hvis vi blir opprørt over andre, ja da skaper vi negative prosesser i kroppen vår.
Men gud bedre, det har vært en lang og strevsom læring.
Før kunne jeg grine i tre dager, hvis jeg møtte uforstand eller fikk kritikk.
Nå vurderer jeg om jeg skal ta det på alvor, irriterer meg litt og så kaster jeg det.
Andres ord er andres ord.
Vi må lære oss å finne vår egen stemme, det som er viktig for oss og så la andre få ha sitt.
De må få mene det de vil, men jeg er ikke nødt til å ta det inn.
Gul 2 a
Appelsin
Valnøtter
Poteter
Grønnkål
Asparges
Kapers
Grønnkålsalat kuttes
Pære flyttes til appelsin
Grønnkål til potetsalat
Klar for dagen.
Frokost.
Denne skal få omtale i dag.
Deretter skal jeg lese ut denne.
Fikk ikke tid i går til å begynne på denne presentasjonen for januar.
Kanskje begynne litt i dag.
Når Juleselskapet er lest, settes strek for julebøkene og jeg kan lese Gullungen.
Denne kom i postkassa i går og jeg verker etter å lese den.
Denne serien om Søsterklokkene er så bra og etter at jeg hørte Mytting fortelle om hva han følte når han skrev den, om at det må være noe etter døden, ja da blir jeg enda ivrigere. Det var så tydelig at han hadde hatt store opplevelser, mens han skrev. Og han greide ikke slutte å skrive, for han ville ikke være ferdig. Så forlaget sa flere ganger at nå må du stoppe.
