Jeg skulle tappe blod og jeg skulle møte ei venninne.
Pensjonisten, jo han fyker hit og dit.
Han dro ut klokka 7, kom halsende hjem i 9.30 tiden.
Han hadde hatt det travelt og glemt å bytte klær.
Han var skjortekledd, fra byturen i går.
Han skiftet i hurten og sturten og dro avgårde igjen.
Og i det jeg skulle spise frokost, ringte han fra Lucas sin telefon.
Da hadde jo jeg allerede sett at telefon og lommebok lå igjen hjemme.
Så måtte jeg fyke avgårde uten frokost, så jeg kunne levere til han, før legesenteret.
Ja, stressende å være pensjonister.
Etter legesenteret hadde jeg et ærend på bokhandelen.
Jeg hadde bok 2 av Thomas Korsgaard og Pernilla Ericson, og ville ha bok 1.
Det hadde de, så de to skal få være med i auguststabelen.
Så gikk vi på kafé.
Og skravla gikk og vi ble jo ikke ferdig, så vi må ha nye møter etter ferien.
Rester til middag.
Poteter, løk, sellerirot, kålrot, gulrot. Det meste har ligget på vent lenge, nesten på vei ut av kjøleskapet av seg selv. Rødbet og kål, tok turen inn i kulden igjen. Nå er det spise tomt kjøleskap dager her.
Jeg kutter opp og putter i stekepanna, sammen med en klatt smør.
Jeg setter på plata og etter 5 min, ringer pensjonisten.
Vi får besøk.
Kjempekoselig.
Da må vi ha eplekake og is.
125 gr av sukker, hvetemel, smør, smuldres i forrykende fart.
Surret blandingen med kjøtt og løk og yoghurt og diverse.
Det ble godt, men synes faktisk det er like godt bare å surre kjøtt, løk, paprika, hvitløk, chili i woken.
Men greit å prøve.
I går dro jeg alle bokser med rester ut fra kjøleskapet.
Laks til forrett og kylling til hovedrett.
Da er det spist opp.
Jeg strøk en haug skjorter.
Svært fornøyd med meg selv.
Trekte på senger og vasket klær.
Du verden, du verden, tenkte jeg.
I dag startet dagen med bokpakke fra Aschehoug og Cappelen Damm.
Beste starten på dagen.
Jeg var på vekta og det jeg så der, gjorde også humøret bra.
Det var da jeg fant frem vaskesaker.
Jeg har nemlig et rom som bør vaskes ned og jeg skulle vaske trapper.
Og jeg vet at hvis jeg finner frem det jeg trenger, er det lettere å komme i gang.
Og jeg kom meg ned i kjelleren og fikk begynt, men måtte gi meg ganske fort.
Det var ikke krefter der, pluss at kneet ble veldig vondt.
Hadde det bare vært kreftene, kunne jeg tatt litt etter litt.
Jeg hadde sånn troa på at nå skulle jeg få dette unna.
Jeg hvilte meg litt og tenkte at trappa til loftet og ned i kjelleren, det greier jeg fint.
Vel, der står bøtta.
Kneet slo seg helt vrang.
Det var så smertefullt at jeg hadde problemer med å komme meg ned igjen.
Ja, jeg er en pingle når det gjelder smerter.
Og når det blir smerter, så reiser kreftene rett i dass.
Så nå sitter jeg her.
Jeg har tatt en Paracet og jeg krysser fingrene, for i morgen skal jeg til Ålesund og da skal vi jo spasere litt rundt.
Men jeg husker det var sånn etter forrige diettrunde for jeg sa da at tror det er som at når noe reiser fra kroppen, så kommer noe i klem.
Kroppen endres jo når vekta går ned.
Den gangen var det over morgenen etter.
Nå ble det et nederlag og humøret smalt rett ned i kjelleren.
Jeg trodde jo at nå skulle jeg få gjort dette til pensjonisten kommer hjem.
Det er så kjedelig at han må gjøre alt.
Jeg ville jo hjulpet han å stable mer ved også.
Nå må humøret jobbes opp igjen.
Da er det fint at jeg fikk denne flotte boka i dag.
Den er bare sååååå fin.
Med masse fine tegninger og ord. Og øvelser man kan gjøre for å skape glede.
Jeg kan glede meg over at iPad fungerer helt fint.
Nå kan jeg scanne dokumenter fra bildefunksjonen.
Og justere kantene. Tøffe greier.
For et hjelpemiddel iPaden er.
Ikke rart jeg digger den.
Men huttetu, det er over 750 sider og etter 150, fenger det meg ikke, men siden gubben likte denne boka så godt at han anbefaler den til alle, ja da skal jeg lese den ut av huset.
Men i går var en dag der jeg ikke hadde greid å forklare bestemor hva jeg gjorde.
Jo, noe kunne jeg sagt.
Jeg kunne sagt at se her jeg hadde besøk og eneste serveringen var et glass vann.
Ja for kaffe hadde hun medbragt.
Først i går kveld kom jeg på at hun kanskje ikke hadde spist frokost, siden hun kom fra tannlegetime.
Gudsjelov hadde hun det.
Hun er så snill og beskjeden, ikke som jeg som ville forlangt mat, så hun ville ikke bedt om noe.
Men hun var glad for et glass vann.
Jeg kunne også sagt til bestemor at nå har jeg egentlig nådd målet jeg satte meg, når jeg begynte på diett.
Nå er jeg tilbake på 2014 nivå.
Det var der jeg var etter at jeg begynte med ny type stoffskiftemedisiner.
Når jeg brukte levaxin, la jeg på meg 6 kg i året.
Med armour gikk jeg ned 5 kg og la ikke så raskt på meg igjen.
Med samme kosthold.
Men etter 10 år var de tilbake.
Men bestemor ville nok ikke brydd seg stort med vekta mi, men nå setter jeg meg nye mål.
Men det jeg ikke kunne fortalt henne er:
I går skjønner du var jeg dritflink.
Til og med han jeg snakket med på Apple, Thomas, var imponert.
Jeg hadde fått igjen iPaden fra service.
Det var ikke noe galt med den, men de mistenkte at det kunne henge igjen noe fra en gammel sikkerhetskopi som gjorde at den fjusket med lysstyrke og ble tappet for strøm så fort.
De anbefalte derfor å begynne fra scratch, for nå hadde de oppdatert alt.
Oj tenkte jeg, da mister jeg vel alt jeg har lagret.
Ja, det tenkte jeg bestemor.
Du skjønner at dette er en dings vi bruker til å kommunisere med resten av verden.
Vi tar bilder og forteller alle hva vi gjør på om dagene.
Og når vi lurer på noe, da søker vi og får svar og det er ikke sikkert det er sant det vi får opp.
Det er så mye fake skjønner du.
Hvorfor vi trenger å vite ting som ikke er sant.
Vi vet ikke helt hva som er sant og ikke da, serru.
Mye er også lagd med kunstig intelligens.
Hva det er? Jo nå er det roboter som svarer på ting, ikke mennesker.
Og de robotene lager alt mulig rart, som vi ikke kan tro på.
Og ikke kan man tro på det man ser av bilder heller.
For de er også manipulert.
Og så kan vi bli svindlet.
Noen kan komme inn og ta pengene våre.
Nei, de raner ikke banker lenger bestemor.
Nei, dette blir for vanskelig å forklare.
Men så skjønner du, satt jeg i telefonen med Thomas i Apple support.
Og mens jeg snakket med han på høytaler, så gikk han inn på skjermen med den gamle iPaden min.
Og så filmet jeg den nye, så han kunne vise meg hvordan jeg startet helt fra scratch.
Da fikk jeg koblet på wifi. Hæ? Hva wifi er?
Jo det er der vi kan koble til, så vi når ut til alle vi vil ha kontakt med i verden.
Og så koblet jeg meg på Apple-id en min og da vettu, fikk jeg tilbake bilder og notater og passord og sånn.
Hva jeg må ha passord til?
Jo til alle app-ene, vet du bestemor
Bankapp og vipps og spillet mitt og Facebook og dusinvis andre.
Facebook?
Ja, jeg kan ikke forklare alt, men det er der alle vennene mine er og det er der jeg poster bloggen min?
Blogg?
Ja, det er en form for brev jeg skriver hver dag om hva jeg gjør på hver dag.
Hva jeg gjør på? Ja, at jeg sitter her i en stol og leser bøker og at jeg lager mat og sånn.
Ja, jeg forteller om det, at jeg lager mat og leser bøker.
Hvorfor gjør jeg det?
For å ha noe å gjøre på skjønner du.
Men…
Det var da jeg lærte at jeg hadde ikke mistet noe.
Det var bare å laste ned de app-ene jeg ville ha.
Og Thomas viste meg hvordan jeg la inn fingeravtrykk igjen og da fikk jeg ned alle app-er.
Fingeravtrykk?
Jo, det er slik at du bare legger fingeren på en knapp og da åpner iPaden seg og du kan komme deg inn på alle app-ene dine
Og så har jeg lært hva en widget er og fått til å legge en på forsida på iPaden.
Det er æh, det er et slikt felt, foreksempel noe som viser været, hele tiden
Om jeg ikke bare kan se ut for å se på været? Æhh. Jo egentlig
Men jeg var gørflink bestemor.
Og i dag skal jeg si deg, fikk jeg også ned analytics!
Jeg må bare finne ut hva som er forskjell på den orange og blå grafen
Hvor jeg fikk det ned fra? Fra internett. Det er som en slags bok med all informasjon fra hele verden.
Det er slik skjønner du bestemor at hvis jeg skriver noen ord, så kan de se det samtidig over hele verden.
Og nå kan jeg se hvor mange som hver dag leser om at jeg ikke gjør stort!
Analtytics har jeg ikke hatt på så lenge, da ble jeg så glad at jeg nesten ble stresset.
Stresset? Ja når man har så mye å gjøre at man ikke vet om man når alt.
Har du så mye å gjøre? Æhhhhh, nei, har vel ikke så mye
Men nå skjønner du, har jeg bare å legge inn e-sim.
Ja, det er litt som jeg sa over her, den wifi-greia.
Og så må jeg flytte bank-id app tilbake fra den gamle iPad til telefonen.
Man kan bare ha den på et sted, tror telefon er best for den har jeg med når jeg skal betale.
Og så har jeg funnet frem strykebrettet.
Stryke brett?
Jo, det er et stativ vi bruker når vi skal stryke skjorter.
