Jeg venter

 

 

Pakkingen har startet.

Det viktigste først.

Men det blir nok ikke så mye lest  nå når vi reiser flere sammen.

 

Jeg er litt i ventemodus.

I morgen er siste arbeidsdag for gubben i byggebransjen.

Heretter blir det trener og tjener på fulltid.

Skal tro om han har tenkt over hvilket mas det blir.

Og han starter brått med en uke i varmen.

Der skal det trenes.

Ja, akkurat nå er det ikke trening.

Kroppen er slapp og sliten og jeg har nok med å få pakket kofferten.

Skal ta meg en liten meditasjonsstund og se om det slipper taket.

 

Jeg prøver å få tømt kjøleskapet, men det når jeg ikke denne gangen.

Litt for mye igjen etter diettrunden og det ble litt for mye kjøpt inn.

Men det meste står seg en ukes tid.

I dag fant jeg en boks med to kyllingbiter og litt kraft.

Tømte det som var igjen av grønnkål, sammen med en paprika, 2 fedd hvitløk, 1 chili, sukkererter og litt purreløk.

 

Etter at det hadde surret litt, la jeg det frosne innholdet i boksen over, så det fikk tine.

 

 

 

Det åpenbarte seg saftig kylling og nydelig kraft.


Det ble kjempegodt.

 

Skulle egentlig lest ut Vannets pakt i dag, for det er ny stabel i morgen, men har 500 sider igjen så det går ikke.

Pluss at jeg er rastløst ventende.

Da blir det mindre lest.

 

Lesestabelen ble presentert i dag, jeg må vel redigere inn denne.

Lesestabel desember, Lett blanding, nyheter og pocket

Slik ble den dagen

I dag

 

Puhhhhh, der ja

 

 

 

Puhhh, der dalte jeg ned i godstolen.

 

I dag måtte jeg avsted og ta blodprøvene mine, så de er klar til Lars Omdal ringer meg, siste uka før jul.

Jeg ser folk er svært opptatt av julefeiring.

Det er ikke jeg.

Merkelig hvordan dette har endret seg med årene.

 

Før var jeg veldig “julete”.

Nå gjør det meg ingenting om jeg hadde sittet alene julaften.

Men jeg husker hvor sint jeg var på min mor som ikke orket å pynte til jul lenger.

Før var julen magi.

Den brakte med seg så mye vi ikke hadde resten av året.

Nå lever vi i overflod, veldig mange av oss.

Og for de som har dårlig råd, blir julen verre enn noe.

 

Og her jeg sitter i stolen min, tenker jeg på alle de smilende ansiktene jeg har møtt på denne lille turen min.

På legesenteret blir du tatt hjertelig imot og en hyggelig prat.

Etterpå er jeg innom Norli Åndalsnes for å kjøpe meg kopipapir.

Enda flere koselige mennesker.

Der  møtte jeg også min søte, snille svigerdatter, som var på litt julehandel.

Og på apoteket er de smilende og blide.

 

 

Prøvene tas fastende og jeg ble fristet til å gå innom min tidligere arbeidsplass, Mixkiosken midt i sentrum.

Jeg ville ha med meg en fylt baguett hjem.

Jeg bestilte den, før jeg gikk til apoteket og bokhandelen, så han hadde holdt den varm til meg, i ovnen.

Og til og med skrevet en hyggelig hilsen.

Prøv hva som skjer med deg når du leser disse ordene.

Ha en fin dag.😊

Jeg er ikke så flink til å bruke disse ordene, for de faller liksom ikke naturlig for meg, men det gjør noe med deg, ikke sant?

Og om man ikke bruker akkurat de ordene, kan man ihvertfall smile.

Et smil kan løfte humøret både på seg selv og andre.

Med pepperoni og bacon og jeg toppet også med litt rømmedip, fra helga. Namnam.

Husk dette hvis du er på Åndalsnes,

I går hadde jeg to potetballer, jeg fant i fryseren.. Vi fikk en haug fra en venninne, for en stund siden og greide ikke å spise alle. Først stekte jeg en potet og litt kålrot, før jeg hadde i bacon, 1 grillpølse og potetballen. Fryseren min rommer nemlig mange små restemiddager.

I dag har jeg en boks med litt fiskeboller i karrisaus og en bit panert sei, pluss en boks med enda en fiskebit.

Så skal jeg koke en potet og en gulrot.

 


Jeg nei, jeg har ikke gjort noe galt.

Kjære vene, jeg er 16 år.

Fyker ikke rundt lenger jeg.

Ligger bare på badet og sover.

Ja jeg mjauer og mjauer for at du skal fyre opp og følger deg bort til ovnen, men du er håpløs.

Gleder meg til matfar kommer hjem.

 

En liten tur ut kanskje. Har ikke vært ute på en uke.

Vanligvis snur jeg i døra og går inn igjen.

 

Æsj, det er jo 10 minusgrader!!

Kanskje på tide å ta inn klærne, som har snurret seg rundt i vinden.

Mmmm, det lukter så frisk av klær som tørker ute.

 

 

 

Denne er ferdig lest og venter på omtale.

En svært sterk historie fra andre verdenskrig, der noen må gi barna sine til andre, for at de skal være trygge.

Jeg ble spurt i dag om hva jeg har i inntekt på bloggen.

Da kunne jeg ærlig svare at der er det ikke penger å hente.

For noen år siden tjente rosabloggerne rått på reklameavtaler, for de hadde 100 tusen lesere hver dag.

Den tiden er over, her er det ingen reklameavtaler og ikke 100 tusen lesere, men 3-400 lesere hver dag.

Jeg blogger ikke for pengene, men for å ha noe å gjøre på, når jeg er parkert hjemme.

Jeg får mange Leseeksemplarer, men de kunne jeg lånt på biblioteket.

Og jeg bruker tusenvis av kroner, på bokmøter av ulike slag, for de må jeg koste selv.

Nå blir det mindre inntekt i huset når gubben blir pensjonist, så da må nok også bokmøtene reduseres.

 

 

 

Men jeg kan å kose meg.

Jeg skal krølle meg ned i stolen her, med Vannets pakt.

Jeg har lest 100 sider og dette er en slik roman som suger deg inn og du kjenner tærne krøller seg under pleddet.

Jeg får besøk på ettermiddagen, men utenom det, skal det leses.

Kanskje se finalen av Kokkeskolen.

Vinneren ble avslørt for meg, men det gjør ikke så mye.

Kanskje er det et tegn på at jeg kan utsette tv-tittingen.

I morgen skal nemlig en ny bokstabel presenteres og fredag skal jeg oppsummere månedens leste.

Da skulle jo Vannets pakt vært ferdig lest, men 600 sider igjen, så det kan være den må være med litt inn i desember.

Slik er min dag.

I dag

 

For siste gang

 

Det er jo litt rart å ha blitt så gammel.

Hvor har livet blitt av?

Jo vi ser det jo på våre små barn.

Vel, de er ikke små lenger.

Voksne og har barn selv.

Jeg har akkurat sendt gubben ut på jobb for siste gang.

Neste helg er vi begge pensjonister.

Skummelt er det også.

Gruelig skummelt at vi er inni vår siste epoke i livet.

Og livet har vist oss at vi vet ikke hva morgendagen vil bringe.

Det er så skummelt, at vi må stenge tanken ute, så godt vi kan.

Vi har hverandre her og nå og mer vet vi ikke.

 

 

Middagen i går så utrolig god ut, men var ikke suksess.

Jeg brukte AirFryer, men stekeovnen hadde kanskje vært bedre.

Vet ikke hvilket ord jeg skal bruke, men det ble ikke sammensmeltet.

Skulle hatt litt mer tid i ovnen, tror jeg

Det var like før jeg gjorde det

Gubben hadde også en innvending at jeg hadde glemt potet og kanskje var det den som manglet.

 

 

Potetgull og dip derimot, smakte himmelsk.

Har ut prøvd rømmedipen min?

1 boks rømme, litt majones, sitronsaft, 2 fedd hvitløk, salt og pepper

 

En Xante cognaclikør var også godt i går.

Gjett om det var ei som var fornøyd med at far kom hjem og fyrte i ovnen.

Innimellom trenger jeg litt ny inspirasjon.

Da blar jeg i kokebøker eller kikker på nettet.

http://Altasiatisk.no

Jeg visste at jeg ville bruke kylling for jeg har fryseren full av halv pris varer.

Bra jeg er økonomisk nå når vi skal ha en god lønn mindre.

Når vi er ferdig med reisene neste år, skal jeg gjeninnføre Marianns matkasse.

Da har jeg en blogg med en ukesmeny med hjemmelagd mat.

Mange år siden sist, håper jeg kan gjøre den litt bedre.

Marianns matkasse, nr 7

 

Kyllingen vendes i maisenna og stekes først.

Så hvitløk, chili, cashewnøtter , deretter paprika og rødløk.

Skulle serveres med ris men jeg kokte nudler.

En saus av soyasaus, eddik , sukker, maisenna, røres inn til slutt.

 

 

 

 

Dette var godt. Kjempegodt med cashewnøtter i.

Vi har hatt besøk av 15-åringen i dag og vi besøkte 1-åringen.

En kjempefin dag fylt med takknemlighet.

I dag

 

 

 

 

 

Dette har jeg ikke bestilt, vil levere tilbake

 

Hva da spør du nå?

Snøen selvfølgelig.

Den er det ikke jeg som har bestilt.

Jeg er ikke glad i snø.

Kald er den også.

At jeg må ha på sko, sier du?

Nei gi deg da, det orker jeg ikke.

Dette er min form for isbading.

Ut og ta bilde eller henge opp klær.

Det har blåst så klærne var surret rundt snora.

Der henger de godt tenkte jeg og gikk inn igjen.

 

I dag kom støttestrømpene.

Ei venninne anbefalte disse med glidelås.

Ikke enkelt å få igjen den glidelåsen så jeg er spent på hvor lenge de varer.

Jeg skal teste de neste lørdag.

Hurra!!

Da reiser jeg fra snøen en uke.

 

Men i dag blir det denne stillingen.

Jeg og bøkene mine.

Jeg er ikke kald i dag men jeg er mye kald når jeg går på diett.

Kroppen har ikke nok energi til å holde på varmen.

Det er snodig med ullpledd og varmeflaske i senga til ei som vanligvis aldri får senga kald nok.

Jeg snur og vender på dyne og pute for å kjøle ned kroppen…..normalt

 

 

 

Kuttet et måltid i dag også.

Nå er klokka 17.30 og jeg har spist en halv pære og et halvt eple, istedetfor en banan.

Kjøleskapsgrøt står for tur og den liker jeg ikke.

Den kokosmelka er ikke god.

Og så er det grønnsakssuppe og den er veldig god.

Den skal jeg dele i to porsjoner.

 

Her er Margrethe som er så snill at hun sender meg Leseeksemplarer av slike bøker som selges i kiosker og dagligvare.

Ja, noen på bokhandelen også.

Hun har svært fornøyd når jeg kåret en av hennes på topp i år.

Julebøker 2023, 9 bøker lest

Det var jevnt over veldig fine de julebøkene jeg leste i år.

Ikke noen var bare kliss klass kjærlighetsromaner.

Jeg liker jo ikke det.

Vel nå skal jeg fortsette med det jeg har gjort hele dagen.

Gjøre ingenting.

Fredagskveldene er så koselige synes jeg, med snacks og dip og tv.

Men det er ikke lov i dag.

Jo tv er lov, men da bil jeg savne fredagsgodtet.

Er vel best jeg blar frem bøkene.

 

Jeg bytter på to ulike nå, på dagen, for begge er litt tunge, på ulike vis.

Denne er litt tung å lese.

 

Denne er litt vond å lese men nydelig skrevet, så vidt begynt.

Stranger er bare genial.

 

 

 

 

Denne begynte jeg så vidt på, på senga i går kveld.

Så da får jeg fordype meg i bøkene mens jeg drømmer om hjemmebakt brød, egg og varmrøkt laks i morgen.

Ja, der var sant, jeg skulle skrive bokomtale av Gullungen.

Det må vente til i morgen.

Slik blir det her.

I dag

 

obs Leseeksemplar

Det er lov å le av meg, jeg er bare sånn

 

 

 

 

 

Kjære vene, hvor fort dagene flyr her.

Dette har vært den letteste diettrunden.

Forrige gang var jeg konstant sulten og gikk ikke ned.

Denne gang er jeg ikke sulten og vekta er i bevegelse rett vei.

Ble ikke frokost før klokka 15 i dag, for jeg satt på loftet og jobbet.

Så fikk jeg besøk.

Jeg hadde smoothie med bærblanding og banan til frokost.

Jeg kuttet en rett, flyttet blomkålen til linsesuppe.

Nå er det linsesuppe, senere blir det tomatsuppe.

Byttet ut den menyen jeg egentlig hadde planlagt.

I morgen er siste dagen.

Da blir det flere måneders pause.

 

Så har jeg lekt meg litt igjen.

Jeg tok et boblebad og så plutselig opp på den gamle gardinen.

Og fant litt inspirasjon.

Det er bare skrabbel ja, nesten så jeg ikke skulle vist det frem kanskje.

Ontrent som jeg bryr meg om det.

Neida, bare se de skjelvhendte strekene mine dere.

Først blyant.

Dereetter tusj.

Og så rotet jeg det til.

Noe skal øves på, men jeg vet ikke hva.

Jeg fortsetter å drodle jeg.

Ja, kanskje det skal drodles noen kruseduller.

Aner ikke jeg.

 

Julebokbloggen er ferdig.

Julebøker 2023, 9 bøker lest

 

Etter suppa og litt sløsing, skal jeg begynne på denne sterke historien om Ritas liv på gaten i Oslo. Hun var gatebarn,  ble rusmisbruker, er nå rusfri og lever for å hjelpe andre.

 

Harmel skal jeg lese på sengekanten.

Jeg har lest alt hun har gitt ut og likt alle.

Kristin Harmel, Skogens usynlige stjerner

 

Denne ble lest ut i natt, skal få omtale i morgen.

Nå skal jeg spise suppa mi og kose meg til leggetid.

Gleder meg til siste diettdag i morgen.

Formen er blitt bedre, ikke verre, så alt har gått fint.

Takknemlig er jeg.

I dag

 

Kjære vene hvor du maser!!

 

Noen ganger maser jeg fælt.

Ja det vil nok mange skrive under på.

At jeg maser på dem ja.

Men jeg maser jaggu på meg selv også.

Nå måtte jeg slutte å fjase med de fbspillene mine og komme i arbeid.

Ja men kjære deg, du er jo ikke nødt til å skrive blogg, sier du kanskje.

Du er ikke nødt til å lage bokpresentasjoner?

Jo, det er jeg absolutt nødt til.

Hvorfor?

Jo fordi jeg må ha bra innhold i dagen.

Jeg må få brukt meg selv.

Derfor er det viktig.

Svært viktig.

Begynner man å sluntre unna, da blir det tyngre å komme i gang igjen.

Det gir meg jobbfølelse og den følelsen gjør godt.

 

 

I dag blir det lite matlaging.

Dag 3 i dietten.

Denne gangen er det lett.

Forrige gang var jeg grenseløst sulten hele uka.

Denne uka har jeg nesten ikke vært sulten.

Selv om jeg i utgangspunktet var slapp, har jeg ikke blitt verre.

Det går strålende.

Jeg flyttet litt på ingrediensene i dag også, gjør 4 måltider til tre.

Siste måltidet skulle være paprika, oliven og noe nøtter eller noe.

Det gidder jeg ikke så jeg flytter paprikaen til middag, dropper oliven.

Og gleeeeeeder meg til de knekkebrødene til kvelds.

Husker jeg nesten siklet forrige gang, for det var så godt.

Mange av disse rettene vokser i munnen min og jeg må true de ned.

Derfor skal jeg lage wok av grønnsakene til middag, istedetfor å bake de i ovnen.

De jeg ovnsbakte i går, var ikke god.

Jeg kunne prøvd AirFryer kanskje.

hmmm, tenke litt.

 

Siste julebok skal ha omtale.

Så skal jeg samle de i en blogg i morgen.

 

Snakket med forlaget Press nå, som ville sende meg to bøker jeg gleder meg sykt til.

Jeg er så glad i Stafansson. Han er spesiell. Det ergrer meg at jeg har bøker av han i hylla jeg enda ikke har fått lest. Jeg tror jeg har kjøpt nesten alle de eldre utgavene.

 

Fra omslaget:En mor prøver å lære sin syv år gamle sønn Yellow Submarine på munnspill, men hun dør og forsvinner inn i mørket, inn i stillheten. Noen måneder senere blir Beatles oppløst. Igjen sitter en liten gutt med enormt tomrom i livet. En distansert og alkoholisert far gjør ikke dette enklere.

.Vi møter gutten senere i livet som en middelaldrende forfatter i en park i London. Han lurer på om han skal gå bort til åtti år gamle Paul McCartney, som sitter under et eiketre like bortenfor ham. Problemet er bare at forfatteren stadig vekk blir forstyrret av fortiden.

Frodige fortellinger rammer inn en personlig, sår og morsom barndomsskildring, der gutten med nysgjerrighet og innsikt plukker barnetroen fra hverandre. Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.

 

Fra omslaget:Har krigen et kvinnelig ansikt? Eller et ansikt i det hele tatt?

Skyggekongen er en storslått episk roman som kaster lys over de kvinnelige soldatene som er utelatt fra den afrikanske og europeiske historiefortellingen.
Etiopia, 1935. Ungjenta Hirut har nylig mistet begge foreldrene og strever med å finne sin plass som hushjelp hos Kidane, offiser i keiser Haile Selassies hær, og hans kone Aster. Mussolinis styrker nærmer seg, og Kidane skynder seg å mobilisere sine beste menn før italienerne invaderer. Hirut befinner seg brått i en verden av tyveri og vold, av svik og voldsomt sinne.
Idet krigen begynner for alvor, lengter Hirut, Aster og de andre kvinnene etter å gjøre noe mer enn å pleie de syke og begrave de døde. Når de dårlig utstyrte etiopierne taper slag etter slag og keiser Haile Selassie til slutt drar i eksil, kommer Hirut opp med en plan for å opprettholde kampmoralen – og inspirerer andre kvinner til å ta til våpen mot italienerne.

 

Jeg fikk melding fra Entur i dag.

Sist jeg var på togtur, var det lite informasjon.

Nå er dette fikset.

Nå har jeg fått bestilt reise til Oslo lufthavn i januar og nå sender de jaggu det ut melding om at jeg har fått et annet sete.

Flotte greier.

Ja ikke at det spiller noen rolle hvilke sete jeg har, men at de informerer når det er endring.

 

Og husk å aldri åpne linker dere får på sms eller Mail.

En venn av meg ble lurt på Instagram om at hun måtte identifisere seg med en kode, for noen hadde prøvd å stjele kontoen hennes.

Hun så gjorde og vips var kontoen hacket, instakontoen ja.

Heldigvis fikk hun den lett tilbake, når hun rapporterte det.

Får du melding om endring, bank, nav, posten, hva som helst, gå inn på rett nettside og gjør endringer der.

Aldri klikk på linker og oppgi koder til noe som helst.

Og ha tofaktorpålogging på Facebook.

Da må man inn med en kode hvis man prøver å logge seg på og du vil få beskjed.

Det var dagens tale.

Nå må jeg jobbe med bokpresentasjoner.

Ja, det må jeg selv om jeg ikke må det.

I dag

 

ps. Sjokoladebildet øverst, lurer du på det? Det var bare jeg som åpnet skuffen for å se på skåla fra helga og kunne slå fast at jeg finnes ikke fristet til å avbryte dietten. Heldigvis kvittet jeg meg med sukkeravhengighet for flere år siden.

 

 

Ikke A4 nei.

Jeg sitter her i dag også jeg og grubler litt.

Dagens healinger er over og det var fine opplevelser som alltid.

Noen spør om jeg ikke blir sliten av healing, men det blir jeg ikke.

Healingen går bare gjennom meg, ikke fra meg, så jeg får like mye som jeg gir.

Selv om mange menneskemøter etterhverandre påvirker en jo, særlig hvis det er sterke historier.

 

 

Jeg er ikke noe a4 person i den lille bygda jeg lever i.

Mange vet ikke hva jeg holder på med eller de har hørt det og forstår ikke hva det går ut på.

Det hender seg det blir sagt mye rart, som ikke har rot i virkeligheten.

Det er merkelig dette med hvordan vi gjerne vil uttale oss om mennesker og så har vi egentlig ikke peiling på hva som er sant.

Og så henger man seg på og opptrer som en nyhetssentral gjennom Facebook.

Hva er det som gjør at vi mener vi skal være dommere over andres liv?

Og hvorfor tror vi at vi har fått jobben med å opplyse hele det norske folk om det vi mener?

Ja for det er jo sånn vi er?

Jeg bruker jo bloggen min jeg også, til å si hva jeg mener om ting.

Men jeg henger aldri ut mennesker negativt, for det er komplett unødvendig.

Og hvis vi blir opprørt over andre, ja da skaper vi negative prosesser i kroppen vår.

Men gud bedre, det har vært en lang og strevsom læring.

Før kunne jeg grine i tre dager, hvis jeg møtte uforstand eller fikk kritikk.

Nå vurderer jeg om jeg skal ta det på alvor, irriterer meg litt og så kaster jeg det.

Andres ord er andres ord.

Vi må lære oss å finne vår egen stemme, det som er viktig for oss og så la andre få ha sitt.

De må få mene det de vil, men jeg er ikke nødt til å ta det inn.

 

 

 

Gul 2 a

Appelsin

Valnøtter

Poteter

Grønnkål

Asparges

Kapers

Grønnkålsalat kuttes

Pære flyttes til appelsin

Grønnkål til potetsalat

Klar for dagen.

Frokost.

 

 

 

Denne skal få omtale i dag.

 

 

Deretter skal jeg lese ut denne.

 

Fikk ikke tid i går til å begynne på denne presentasjonen for januar.

Kanskje begynne litt i dag.

 

 

Når Juleselskapet er lest, settes strek for julebøkene og jeg kan lese Gullungen.

 

Denne kom i postkassa i går og jeg verker etter å lese den.

Denne serien om Søsterklokkene er så bra og etter at jeg hørte Mytting fortelle om hva han følte når han skrev den, om at det må være noe etter døden, ja da blir jeg enda ivrigere. Det var så tydelig at han hadde hatt store opplevelser, mens han skrev. Og han greide ikke slutte å skrive, for han ville ikke være ferdig. Så forlaget sa flere ganger at nå må du stoppe.

Høstens nye bøker Gyldendal, 2023

 

Den så ut som 1000 sider, men er heldigvis under 600.

Ser dere at i dag har jeg ullsokker på.

Vanligvis går jeg barbeint.

Men når jeg er på diett, blir jeg ofte frossen.

Kroppen greier ikke holde på varmen, når den ikke får mat.

Er ikke det noe å tenke på?

Nok mat og variert kosthold er mye mer viktig enn vi aner.

Men når skal jeg få Skråpånatta inn i stablene mine?

Jeg har en plan.

Vi får se neste torsdag om den har lykkes.

Da skal desemberbøkene presenteres.

Da er jeg i gang med jobb nummer to, bokomtaler.

I dag

 

obs Leseeksemplar

 

 

Periode 1, del 1, diett 8,har startet

 

Periode 1, del 1, har startet.

Det betyr at gubben er i gang med sin siste 12 dagers periode.

Disse 5 siste periodene har gått rasende fort.

Jeg er i gang med diettrunde 8.

Litt slapp er jeg, ikke helt i slag, men jeg prøver likevel.

Jeg har healingbestillinger men utenom det, skal jeg ta livet med knusende ro.

Noe jeg er ganske god til.

Faktisk enda flinkere enn før for nå har jeg også lagt vekk tankene på alt jeg burde gjort.

Jeg passer på at kroppen er avspent.

Flink pike.

 

Håper bare at vekta vil ned.

Forrige periode gikk jeg ikke ned noe.

Tilsammen har jeg gått ned 5 kg.

Så får vi se når vinteren er over hva jeg gjør da.

Kanskje er kg-ene på plass igjen.

Nå skal ihvertfall kroppen få fred lenge.

Det er advart mot å ha disse fasteperiodene for ofte.

Egentlig gjør jeg det ikke for vekta, men for insulinresistens og blodsukker, men det er jo gøy når vektnedgang er en sideeffekt.

Jeg skal ta nye prøver neste uke, legetime før jul.

Det blir spennende.

 

 

 

Jeg kuttet ut fastetapas til kvelds.

Flytter agurken og litt av gulroten til de andre måltidene.

Jeg blir nemlig veldig matlei og det er ikke alt jeg orker å spise.

Det byr meg imot og da blir det vanskeligere å gjennomføre.

 

 

Det som står på dagens meny er veid opp.

Så mye bedre å ta alt fra morgenen, istedenfor å dille med det hele dagen.

Mye mindre stress,

 

 

Frokost 14.30, bananpannekaker.

De er faktisk ganske gode.

 

 

Jeg skal begynne å planlegge januarstabel.

Det blir nok fullt i koffertene.

Fint arbeid nå når jeg skal sitte i ro.

Egentlig best å gjøre det ved pc-en på loftet, går dobbelt så raskt, men i dag orker jeg ikke opp dit.

Det får bli en annen dag.

Jeg bruker iPaden og sitter her i godstolen.

Besøk får jeg også i dag så sitter i ro til da.

 

Disse to skal få omtale.

Kun en julebok igjen.

Den kom i postkassa i dag.

 

Og de som ikke har hatt katt, vet ikke hvor travelt det kan være.

Hun her er fornærmet, fordi det ikke er fyrt i ovnen.

Hun står i døråpningen her og mjauer, jeg reiser meg og hun går på stua og setter seg ved ovnen.

Igjen og igjen.

Jeg må jo reise meg og bli med henne, for det kan jo være hun vil ut.

Jeg bar henne til balkongdøra, satte henne ned og åpnet døra.

Hun snudde og gikk inn igjen.

Ut skulle hun definitivt ikke.

 

Slik ser denne mandagen ut.

Vi teller ned og har det bra.

I dag

Da er jeg klar


Da er jeg klar.

Her skal jeg sitte hele uken.

Jeg er altfor sta til å droppe diett nå når jeg har bestemt meg for å gjøre det.

Litt usikker på om det er riktig av meg, for jeg hoster og er slapp og da bør man egentlig ikke faste.

Men jeg prøver jeg.

Skal holde meg helt i ro, lese mye og bare slappe av.

Der den røde prikken er, der bor jeg.

Det er ikke snø her, bare frost.

Gubben drar i morgen tidlig.

Siste jobbperiode.

Kommer hjem lørdag kveld, drar søndag kveld, kommer igjen fredag kveld.

Fri resten av livet.

 

Frostrøyk.

Når det er nedbør og så fryser på, da fryser sjøen her.

Sikkert derav navnet Isfjorden.

Fjellet er der Romsdalseggen er, en av Norges mest kjente turmål.

Uffa meg, men mest sannsynlig ligger det en død spansk dame der oppe.

De finner henne ikke nå når det er snø

 

I går kveld var vi på tacoaften.

Alle søskene til gubben, de er 6 søsken inkl han.

Jeg dro hjem tidlig, er ikke i form til mye tjohei,  men koselig å spise sammen.

I dag møttes vi på Thai-restaurant.

Innbakt kylling med cashewnøtter.

Etterpå ble det kaffe her hos oss.

Koselig.

 

Jeg leste ut Jul i strandhuset i går.

Leser nå Juleønsket.

Leseeksemplarer.

Juleønsket er siste julebok i stabelen, men det ryktes at det er en til på vei.

Denne skal snart dukke opp i postkassen.

 

 

Hvis den ikke kommer i morgen, begynner jeg på Gullungen, Gunn Marit Nisjas nyeste.

Dette er ukes plan.

Slappe av, diett og lese.

Jeg synes det er en god plan jeg.

I dag

 

Det får gå som det går, jeg nekter å gi meg

 

 

 

Kroppen spiller ikke på lag for tiden, men heldigvis er det bagateller.

Men det er lite aktivitet og det er greit nok.

Det er den mørkeste tiden på året og kroppen kan få hvile seg.

Mandag er diettstart og sta som jeg er, har jeg kjøpt inn det som skal til.

Jeg satser på at før mandag går det fremover.

Jeg orker ikke nederlaget med å måtte stå over når jeg har planlagt det.

Uken etter har jeg ærender pluss at jeg skal pakke og gubben kommer hjem fredag, så da blir diett mer stress.

Det får gå som det går, tenker jeg.

Det skal gjennomføres.

Men med så lite fysisk aktivitet som mulig.

Og det er jeg god til.

Bra en er god til noe også.

 

Gubben er på farten som vanlig.

Jeg sitter på bokrommet mitt.

Nå må jeg skrive den bokomtale som har ventet i dagesvis,

Så må jeg ta meg på tak og lese.

Jeg har rotet bort hele denne dagen.

I dag