På et vis gleder jeg meg stort over rolige dager for tiden.

Jeg føler jeg har behov for det.

Men jeg tenker også, hva i all verden skal jeg skrive om hver dag.

Det må da bli gørr kjedelig.

Hva skal jeg finne på liksom.

Vi får ta det som det kommer, tenker jeg.

Nå var det siste fiskedag for gubben for denne gang og jeg ga bort det meste.

Ikke noe mer fiskematlaging på lenge.

Jeg fant plass i fryseren til et par pakker filet og jeg skal lage blandaball i dag.

Det er kjekt å kunne glede andre med litt fersk fisk også.

 

Jeg må bake brød.

Jeg håper de får plass i fryseren.

 

Jeg tok en gjennomgang i frukt og grønnsaksskuffer.

Jeg ville lage juice.

Klart for å kjøre gjennom juicepressen.

 

 

Så er det frokost og jeg pønsker litt på dagen i dag.

Skallebank skal ha omtale og så skal jeg begynne på enten Fretheim eller Gellein.

Torhaug skal jeg lese på senga, når jeg er ferdig med Læstadius, Straff, som jeg holder på med.

Leseeksemplarer på bildene i dag.

 

 

Jeg skal også få litt inspirasjon fra disse tre kokebøkene.

Butterchicken, blant annet, står for tur.

Jeg elsker å bla i kokebøkene for å få inspirasjon.

Og nå får jeg snart en splitter ny klippfisk bok.

Det passer jo godt når jeg nettopp har vært på Ringholmen, der klippfisk produksjonen startet i Norge.

 

På og langs bøljan blå

Gleder meg. Jeg har klippfisk i fryseren jeg. Selvfølgelig 😊

 

 

I går var jeg særs heldig med middagen.

Suksess ble det.

Jeg oljet og krydret poteter. Fries program AirFryer.

Jeg hadde lange i går som jeg saltet litt om morgenen.

Snudde den i mel, så egg og så panko.

Så stekte jeg i olje.

Jeg krydret med noe gammelt fiskekrydder jeg fant i en boks.

 

 

Men det var grønnsakene som fikk premien.

Blomkål, purre, hvitløk, chili, blomkål.

Så blandet jeg inn spinat og persille.

 

Men det geniale var en ide som dukket opp i hodet.

En dusj sursøt saus over grønnsakene.

 

Wow. Det smakte himmelsk sammen med fisken.

Når jeg lagde mat i går, kom tanken om å ha eplesyltetøy sammen med fisken.

Og det var så gøy når jeg senere så bilde på fb at en venn hadde prøvd nettopp det og det var kjempegodt.

Vi hadde plukket ned samme tanken.

 

Dette ble bare supergodt.

Været er også fint.

Det er kaldt, men mulig å sitte i solen, så jeg får ta med en bok ut.

 

Denne kom i postkassa i dag.

Den blir med i maistabelen.

Snakk om jubeldag

Enda sitter minnet om møtet med henne sterkt i minnet.

Det var en stor jubeldag ja.

 

Blir du sulten?

 

Jeg skriver bokmål, men snakker dialekt.

Når I e klar, betyr ikke det i dag at jeg står parat liksom.

Nei det betyr at jeg er sliten.

Og hvis jeg er fole klar, da er jeg veldig sliten.

For det er jeg.

Derfor bestilte jeg blodtapping til mandag og derfor skal jeg ta livet med ro i dagene fremover.

Så kan du jo si, det gjør hun vel hver dag.

Da må du huske at det er ulike målestokker for ulike mennesker, med ulike tilstander i kroppen.

Når jeg er trøtt klokka ett, når jeg sov til 8, og verker i kroppen så jeg blir sliten av å sitte, da e I klar.

Men humøret, det er tipp topp på alle språk.

Jeg har det godt.

 

 

Er ikke rart at jeg er klar, for min bedre halvdel drar ut på sjøen 5.30 om morgenen.

Han stikker jo av med all utholdenhet.

Det blir ingenting igjen til meg.

Men det er bra han er frisk og rask.

Og i dag var det en sei og ei lange og 3 kg lyr.

Jeg la i fryseren 2 pk sei og 3 pk med lyr.

Langen saltet jeg og skal gjøre ett eller annet med til middag.

Ovnsform, tror jeg, med grønnsaker.

 

Så lagde jeg 4 runder fiskekaker, av 2 kg lyr.

De ble superfine.

Pakker på fem, inn i fryseren med de.

Vi skal ta med oss fiskemat til Halden, når vi drar dit, om en måneds tid.

De ville ha fiskekaker og fiskeboller.

Jeg satte ned avskjæret til katta.

Vel, katter har et annet kosthold i dag.

Hun kastet seg ikke over den rå fisken.

Hun gikk.

Jeg gjorde fra meg fiskekakesteking, før jeg satte meg ned med frokosten.

I dusjen hadde jeg også vært.

Derfor bilde med vått hår, dårlig med styling her, før selfie.

Fritt vilt skal få omtale i dag, spennende tema.

Så skal jeg begynne på Fuglekongen, men det blir nok ikke før i morgen.

Jeg har enda ikke lest ut Skallebank.

Der de finner ordførerens hode sammen med smalahovene.

Digger Fuglehaug.

Morsomt var det også at hun nok har funnet inspirasjon til et valgresultat her i Rauma, for noen år siden.

Sp hadde vunnet valget og var på vei til møte, da de får vite at det blir en annen konstellasjon, avgjort på bakrommet, der H får ordfører og Ap Vara.

Ingenting ble som velgerne hadde valgt.

Denne skal leses ut i dag.

Mai planlegges. Ikke ferdig. Noen til er på vei.

Det blir nok for mange igjen, men hva gjør vel det?

Etter å ha lest bloggen i går, turde han nok ikke annet enn å begynne på bokhylla mi.

Siste innspurt.

Da har den kommet hit.

Så går vi se når den kommer på plass.

 

 

Men det haster heller ikke.

Han skal nemlig ut på fiske igjen 5.30 i morgen tidlig.

Og det kan være jeg må spare på kreftene, til jeg får se resultatet av den fangsten.

Er ikke akkurat i stable bøker form i dag.

Fiskekakesteking får være nok.

Selv dro han avsted igjen og han sendte denne snapen.

Han er i full fart, jeg holder meg til sakte fart.

Men vi har det bra begge to.

I dag

 

Dagens viktigste begivenheter.

Det er nesten så jeg ler av mine egne vitser her, så dum er de.

Her er det absolutt ikke noe viktig som skjer.

Eller kanskje er det det?

Jeg har også i dag skapt meg en innholdsrik og fin dag.

Dagen startet med en av de store gledene en bokblogger får, nemlig nye bøker overraskende i postkassa.

Jeg elsker å få bokpakker og må innrømme at de blodferske som enda ikke er i handelen, er ekstra spennende.

Som en gave ingen har åpnet enda.

Den skal få være med i bokstabelen for mai.

 

 

Frokosten inntas, mens dagen planlegges.

Jeg får ikke lest alt jeg ønsker denne måneden heller.

Allerede har flere havnet i stabel for mai.

Leseeksemplarer.

 

Jeg leser Skallebank.

Omtaler skal skrives av De fordømte og Fritt vilt.

Den siste får dere i morgen.

 

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

 

Like fullt som fryseskapet, om enn ikke fullere, er ris og pastaskuffen min.

Her må jeg og spise det ryddigere.

Her er det mye gammelt.

Dette er fullt av små pastaringer. Sikkert hundre år gamle.

Dette glasset blir førsteprioritet.

Det kan jeg bruke i kyllinggryta i dag.

Ja ikke glasset, men pastaen.

Men en dag er ikke nok.

Allerede tenker jeg, aha, i fiskegrateng også. En dag.

Kylling og kraft fra i går.

Kyllingsuppe med linser, karri og chorizo

Tine naturell. Fryst når vi dro på ferie.

Fantastisk i saus må du vite.

Spinat, purre, blomkål, chili, hvitløk, (persillen ble ikke brukt, var grønt nok)

Jeg brukte ikke all spinaten eller blomkålen eller purren.

Det som er igjen må i nye retter.

 

Koker pasta i kyllingkraft.

Surrer hvitløk, chili, purre i smør. Så har jeg i grovhakket spinat, nesten hele pakka.

drysser over mel, rører inn ost og kraft og lar det koke.

har så i blomkålen som får noen minutter, saltes og pepres.

Kyllingen skal i til slutt og må ikke koke, for da smuldrer den opp.

Mer gammelt brød fra fryseren, blir aldri tomt.

Nydelig mat.

Kanskje jeg snart kan få plass til et par brød i fryseren igjen.

 

 

MasterChef og Kompani Lauritzen, kaffe og jordbær med vaniljesaus.

Sa jeg at pastaen var hundre år. Vaniljesausen var best før mai 2022.

 

Hvor er gubben?

Jo i dag hadde han spurt seg fri fra den frivillige vaktmesterdugnaden sin en time, for å sette garn.

Ikke bare ett, men to garn.

Skrekk og gru, hva venter meg i morgen?

5.30 skal de på sjøen. Herre jemini, de er gal.

Og hva med bokhylla mi?

Jojo, jeg får vente tålmodig jeg.

I dag

I dag dro jeg for å bli blond igjen.

Selv om jeg da risikerer å bli dummere.

Kanskje vi blonde må føle oss krenket?

Jeg klarer jo ikke gjøre det alle andre gjør.

Ja de fleste får jo grått hår når de blir godt voksne.

Jeg blir mørkere jeg.

Og håret blir flatt og tungt og livløst, så da får jeg bleke det litt.

 

Det var lite vårfølelse i dag.

 

3 grader.

 

 

Pensjonisten har fyrt opp i ovnen.

 

Er av hurtigruteskipene er på besøk i dag.

De som har tatt gondolen, må være skuffet for de ser ingenting

 

Før.

Etter. Nå er jeg fornøyd.

 

På Rema hadde de mye nedsatt pris og dato.

Men fiskekaker? Nei, tror jeg har nok.

Nakkekoteletter kunne jeg tenkt meg, men fryseren er full.

Dessuten var det nedsatt bare 35 %, ikke 50.

Et kjempeløft tips hos Kalorismart på insta.

Bruk en eggekartong.

Dekk med plast.

Legg på laks, grønt, kremost, ris, noriark.

 

Så settes de kaldt, sikkert så de får “sette” seg litt.

Så snus de.

Gjett om jeg skal teste dette.

 

Dagene suser avgårde.

Forstår ikke helt hvor de blir av.

Planen var å lese en bok i dag, men nå er det allerede kveld.

Jeg har to bokomtaler å skrive og 2 suppeblogger, fiskesuppe fra i går og kyllingsuppe i dag.

Men tror tror jeg velger lesingen, så får jeg ta bloggingen  igjen i morgen.

 

 

Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.

Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?

Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss.

 

Nå dropper jeg tv noen timer og koser meg med denne.

Jeg har likt svært godt de to første:

Randi Fuglehaug, Tonedød

Randi Fuglehaug, Fallesjuke

 

En fin dag har det vært.

I dag

 

 

 

 

 

Dagen i dag begynte på den mest perfekte måten man kunne ønske seg.

Besøk av barnebarn.

Og bestemor fikk ha Ella for seg selv i dag, for bestefar var ute.

Bestefar har hatt det travelt hele dagen.

Han fyker avgårde før jeg får tørket søvnen ut av øynene.

Han mekker platting, henter møbler for eldstesønn, ordner strøm til nye garasjeporter og nå rydder han garasjen.

 

Og bestemor kunne by på en sjokoladebit og steg nok betraktelig i popularitet.

Det er jo bestefar som er stjernen for han har jo all energien til aktivitet.

Bestemor må derfor holde seg litt i bakgrunnen.

Men jeg merker våren på kroppen.

Energinivået bedres i takt med lyset og solen.

Jeg ble også beæret av små smil fra Ada, 2 mnd gammel.

Jeg tror hun blir en liten tenker.

Liker å sitte alene etter mat, fornøyd med smokken sin.

 

Jeg er jo hekta på MasterChef Australia.

Jeg kom helt skeivt ut denne sesongen, fordi jeg ikke visste det hadde begynt den nye sesongen.

Foreløpig er det ikke streamet så jeg må se live.

Jeg har ikke sett de første 4 episodene og glemte av 9 og 10.

Alle ukens episoder går i reprise på søndager, derfor ser jeg i dag.

Etter at denne sesongen, sesong 15, hadde premiere i Australia, fant de Josh, en av dommerne død på hotellrommet.

Nå spiller de inn nye episoder, sesong 16, med 3 nye dommere.

Vil du se de nye dommerne, kan du åpne denne linken eller se YouTube klippet.

 

https://www.womensweekly.com.au/news/masterchef-judges-2024/

 

Denne sesongen blir sendt i Norge neste vår. Forhåpentligvis.

 

I og med at jeg ser live, er det reklame fire ganger hver episode.

Jeg springer derfor inn på kjøkkenet i pausene.

Ja springer er vel en overdrivelse.

Jeg skal lage kjøttsuppe i dag, kraft kokt på fenalårsknoken.

Og rester av pinnekjøtt og pølser.

 

 

Og jeg må bake brød.

Men jeg stusser over brøddeigen, den ser så rar ut.

Men jeg har husket både veske, grøvmel, gjær og salt. Hmmmmmm

 

Tar meg ikke en gang tid til å stasje opp rundstykket mitt.

I det jeg skal tømme brøddeigen, ferdig hevet, ut på benken, slår det meg:

Jeg har glemt frø.

Jeg har jo alltid i ulike frø.

Selv om Ella liker ikke bestemors brød for hun liker ikke frøene.

 

 

Jeg har eltekroken på igjen og fyller på med frø.

Gresskarkjerner, linfrø, ghiafrø og solsikkekjerner.

Er litt ekkelt når man begynner å glemme ting man har gjort hundrevis av ganger.

Men slik er det blitt innimellom.

En ekkel følelse av å ha blitt gammel og glemsk.

 

 

Nå blir det riktig.

Nå må de heve igjen 40 minutter.

 

De hevet kjempefint og var superlette å bake ut.

Nå har de fått heve 35 minutter.

Inn i ovnen 45 minutter.

 

Da har jeg kuttet grønnsaker. Tror kanskje jeg koker len for seg.

Litt usikker på den, for den kan jo lett bli sur.

Og det blir mye suppe som skal varmes opp igjen i porsjoner.

 

Jeg kan strikke når jeg ser episodene og lese i pausene.

Her går det unna.

Det er jo så mye jeg vil ha med meg.

Boka er spennende og jeg vil lese den ut og genseren er snart ferdig.

 

 

Sjekk de brødene.

De ble enormt store.

Gleder meg allerede til kveldsmat.

 

 

Her er det nok suppe til sikkert 10 personer.

Nå blir det suppe flere ganger en ukes tid.

 

Men nå er middagen over, brødene stekt, MasterChef er ferdig og jeg har ikke blogget ferdig.

Ikke har jeg lest eller strikket.

Hvis jeg legger godsiden til, kan jeg jo innbille meg at jeg har en stresset dag på jobb.🤪

Nå skal dagens blogger publiseres.

Jeg skal se ferdig Spillry.

Jeg får vondt inni meg over at folk greier å lyve så innmari.

Jeg hadde aldri stolt på disse om jeg møtte de real Life.

Jeg greier ikke å tro at noen kan lyve så lett i et spill og ikke lyver ellers.

Ja, slik er jeg.

I dag

 

 

 

Av og til forstår jeg hva som er det beste.

Ja jeg er etterhvert blitt ganske flink til det også.

For at dagene mine skal være best mulig, er det også utrolig viktig.

Gubben er borte hele dagen på oppdrag.

Dette bildet har jeg fått av spionen som har fått i oppdrag å dokumentere at pensjonisten er i aktivitet.

Her sammen med spionens svigerfar og bildet er publisert uten tillatelse.

Her spør man heller om tilgivelse, fremfor tillatelse eller lar være å si noe i det hele tatt.

Ut fra bildene, ser vi at det er progresjon i arbeidet.

Jeg vurderte å ta meg en tur selv, men kom frem til at da blir jeg ikke ferdig med det jeg selv holder på med.

 

Det er å gjøre ingenting.

Spise og lese og være helt i ro.

Det er jo så stille og fredelig her når bare jeg og Tutta er hjemme.

Og et nystekt rundstykke og et glass melk.

Etter 5 dagers fasteimitiert diett, var jo det bare som å komme til himmelen.

Og kroppen trenger å få være rolig, ikke fyke hit og dit.

Jeg ble nemlig lokket med en tur opp på Eggen, men kjente at nei, ikke i dag.

Dessuten har vi ikke kjøpt årskort enda.

Det blir nok i mai, tenker jeg.

 

Og så kunne jeg gå ut og sette meg.

Nydelig er det.

Tutta syntes det ble litt kaldt innimellom, så hun gikk litt inn og ut.

Og se hva jeg fant når jeg plukket frem rester fra fryseren.

3 biter gulrotkake.

En til meg nå og en til oss hver i kveld.

Jeg gidder ikke ut og handle mat heller.

Det får vente til tjeneren har kommet hjem.

Han blir nok overrasket over at jeg har satt på oppvaskmaskinen, for jeg liker jo at han tror at jeg ikke vet hvordan det skal gjøres.

Jeg spiller helt uvitende og setter koppene på benken.

Da kan han sette de inn akkurat der han vil ha dem.

Ja, for setter jeg de inn, da blir de jo tatt ut igjen og plassert et annet sted.

Nå blir han nok overrasket når jeg har klart å trykke på startknappen helt alene.

 

 

Se hvor grønt det er blitt. Herlig.

Denne leser jeg i dag.

Leseeksemplar sendt meg av forfatteren.

Inger Johanne Øen skal også til Osterøy i september.

Jeg gleder meg veldig mye.

Vil du ikke bli med?

En helg der vi hører etterforskere fortelle fra arbeidet sitt.

Og forfatterne forteller om bøkene sine.

Og vi koser oss alle med mat og drikke og hyggelig samvær på det lille, koselige hotellet Fjordslottet.

 

 

Ostesmørbrød til lunsj.

Noe av det jeg har mest hunger etter når jeg er på diett er brød, melk og smeltet ost.

Boksorteringen er jeg så godt som ferdig med.

Har bare igjen en haug bøker av norske forfattere som må vente til neste seksjon kommer.

Denne haugen her skal jeg kvitte meg med.

Gamle bøker med spirituelle temaer.

Det har vært og er, en revolusjon innen det spirituelle de siste årene.

Man forstår at mye av det gamle, er nettopp det, gammelt.

Vi må tenke nytt, vi må forstå at dette har ingenting med trosretninger å gjøre.

Kast demoner og djevler på bålet.

Vi må begynne å forstå at det hele er ganske enkelt universell energi, som alle kan lære seg å bearbeide og lese, uten noen fiksfakserier av noe slag.

Sakte, men sikkert, åpner man opp, enten man vil eller ei.

Det ligger i tiden vi er i. Utvikling.

Det er da vi må huske at vi ikke er verdensmester, så snart vi merker at vi er i startgropa.

Mange tror det.

De får ned noen beskjeder og tror de er eksperter.

Møter du en slik “ekspert”, trå varsomt, for her er det ingen fasit enda.

Men om noen år, forstår vi nok mer.

Men da er jeg inne på et helt annet tema enn bøker.

Disse skal derfor kastes.

Og jeg har vært flink denne uken og fått system i bøkene mine igjen.

Nå skal jeg lese.

I dag

 

 

Livet med pensjonisten er mye mer travelt enn før han ble pensjonist.
Ja, det føles ihvertfall sånn.

Det er slutt på at jeg kan gjemme mer her i gostolen hele dagen.

 

 

Han har prosjekter på gang hele tiden.

Nå er det nye garasjeporter som skal på plass.

 

 

Slik var de gamle.

De er egentlig ok, men de ble skeive, ett eller annet har skjedd.

Da er det greit med nye.

 

Han er ferdig med den ene porten.

 

 

Selv er jeg begravd i bokhauger.

Det begynner å bli bra, men disse får jeg ikke på plass før den nye seksjonen kommer til neste helg.

Og da er vi i Kristiansund.

Disse leseeksemplarerene kom fra Kagge forlag i dag. De skal jeg lese før vi skal på Osterøy krimfestival i september.

Dit kommer nemlig Sara Strømberg også.

Middag til gubben i dag er en burrito til forrett, svinestek med saus og potet til hoverdrett.

 

Selv er jeg på siste diettdag for denne gang.

Jeg har stort sett alltid avsluttet med grønn 2b, for grønnsaksuppen er innmari god.

Det er deilig å ha noe veldig godt siste dag.

Og det er så mye suppe at jeg dropper en rett, frisk salat, og deler heller suppeporsjonen i to.

Kjøleskapsgrøt med ghiafrø og kokosmelk, synes jeg er rett og slett grusomt, men den skal ned.

Å sulte litt fjør ihvertfall at man får inspirasjon til matlaging.

Du verden hvor mye jeg planlegger å lage i ukene fremover.

Jeg skal gjeninnføre Marianns matkasser, der jeg kommer med middagsideer til hver dag i uka.

Marianns Matkasse nummer 13

Jeg gleder meg innmari til å lage mat igjen.

 

Jeg postet denne bloggen tidligere i dag.

Jeg bare spør

 

Når jeg nå flytter rundt på bøkene, finner jeg noen jeg har ventet så lenge med å lese.

Vet ikke når jeg skal få de inn på leseplanem.

 

Blant de er alle bøkene til Jodi Picault og Joyce Carol Oates. Og ikke å forglemme Stefansson.

Og når det gjelder krim.

Jeg holder å å lese meg opp på Jørgen Jæger, Gunnar Staalesen, Jan Mehlum og Tom Egeland.

Av de tre første tror jeg at jeg har de fleste, men ikke av Egeland, så han får vente litt.

 

Jeg skal også se over selvutviklingsbøker og bøker med spirituelle temaer. Her er det kanskje noe jeg kan kvitte meg med.

Det er ikke alt jeg er enig med i disse bøkene. Mange gamle oppfatninger om ting.

 

Jeg leste ut denne i går og den fikk omtale i dag.

Myriam Bjerkli, Samiras død

 

 

Fortsatt sliter jeg med å ha plass.

Jeg måtte derfor være litt kreativ i stablingen i hylla.

Ikke ideelt, men jeg tror jo jeg får bedre plass etterhvert som jeg leser.

Men jeg gjør jo ikke det, for det kommer stadige nye.

Jeg innrømmer at jeg er avhengig.

Ja, det er meg et styr her hos bokidioten.

I dag

 

 

Jeg prøver jo så godt jeg kan, å inspirere til lesing.

Å lese bøker, er jo bare helt fantastisk.

Man reiser rundt i hele verden og i alle tidsaldre.

Men det er flere i familien jeg ikke greier å inspirere til lesing.

Blant annet, denne frøkenen.

Jeg ser så mange bilder av katter og hunder med bøker foran seg.

Dette har jeg prøvd å fortelle henne, men hun bryr seg ikke.

Hun bare sover.

Det må da være gudsjammerlig kjedelig?

Nå er det ikke utevær heller.

Hun bruker å våkne opp litt da.

Og når hun må på do.

Da spinner hun rundt her som en galning, opp og ned trapper.

Jeg holder på å rydde i bøkene mine og spurte om hun ikke kunne hjelpe til, men nei.

Det var bare så vidt hun gadd å se opp.

Jeg får vel gjøre det alene.

 

Ja pensjonisten slipper ikke til.

Her skal kjerringa ha eget system.

Men få på plass hyller, da er han god å ha.

I dag ringte jeg og bestilte en seksjon til, som vi skal hente neste fredag.

 

 

Mye rart dukker opp, når jeg begynner å flytte på bøkene, blant annet denne gamle boken.

Den er fillete, så er nok ikke noe verd i penger.

Allerede den tid, var de bekymret, for at det norske språket skulle forsvinne.

Nå i dag er nok det enda mer faretruende.

Ungdommer som kun snakker engelsk seg imellom.

Vårt barnebarn på 8 år, spiller på sin iPad og snakker høyt på engelsk.

Når vi var 8 år, hadde vi knapt sett engelske ord.

Hjemme hos oss, hadde vi ikke tv en gang, før jeg var nesten 14 år.

 

 

 

 

 

Jeg har bare så vidt begynt på ryddingen.

Jeg må bruke tid, for kroppen er sulten og slapp.

Her er dagens meny.

I dag har jeg vært veldig sulten, men som min gode venninne sier, så er det bare ubehagelig, ikke noe en har vondt av.

Ja ihvertfall ikke når man tåler det helsemessig.

Og jeg er drittlei menyene.

Men heller ikke det er noe å bry seg om, for man må ikke alltid like alt man spiser.

Det er bare sunt å kunne bli litt takknemlig for den overflod man ellers lever i.

Etter at jeg har blogget fra meg, er klokken 15.30 og jeg kan begynne på frokosten.

Jeg har drukket kaffe, så det er ikke synd i meg. Litt te også.

 

Men litt har jeg fått gjort.

Dette er det jeg kaller gubbestabelen.

Dette er bøker gubben har lest, men ikke jeg.

Derfor må jeg ha en stabel snart, der jeg leser kun gubbebøker.

Dessuten kommer det nå en oppfølger til Jeg er Pilgrim.

Den boken er den eneste gubben bruker å anbefale, når noen spør han om gode bøker.

Alle de andre han har lest, ganske mange, ja de husker han ikke titlene på.

Men han husker mange av forfatterne.

Når det gjelder krim, følger vi jo mange av de samme seriene.

Han leser kun krim.

Det er en bok der, Ingen kjenner mitt navn, som jeg lurte innpå han og trodde var krim.

Det fikk jeg høre ja, men han leser ut bøkene, uansett om han liker de eller ei.

Det gjør ikke jeg.

Kerstin Ekman, Hendelser under vann, er vel den eneste han har klagd på.

Den falt ikke i smak.

 

 

De fleste nyere kokebøkene, har blitt samlet.

Jeg var medlem av Hjemmets kokebokklubb for mange år siden.

Jeg har en stabel av dem i kjelleren.

De skal jeg jaggudet ta opp og bla i.

Jeg liker jo å bla i kokebøker og bli inspirert.

Oppdrag til gubben, hent opp kokebøkene mine.

Ja, jeg kan si, vær så snill også.

 

 

Denne fant jeg.

Den gjemte seg faktisk på ei hylle på kjøkkenet.

Den skal jeg også la meg inspirere av.

 

Butterchicken er det første jeg skal lage, kanskje allerede lørdag?

 

Vi fikk dette servert når vi var på cruise i vinter og det er det beste jeg noen gang, har smakt.

Hmmm, men usikker.

Jeg har jo en plan om å spise rester fra fryseskapet oppe.

Der er det rester av fritert kylling og noen scampi i en pose.

Det blir middag lørdag sammen med ris og en mango/avocadosalat.

Sukk, aldri er det lettere å finne på middager, enn når man er sulten.

Bare prøv.

Søndag skal jeg koke kjøttsuppe av fenalårsknoken, pinnekjøtt og litt fersk kjøtt.

Det blir det flere middager av.

Og så blir det jo fisk og fiskemat, som det plutselig er blitt i overflod av her.

Jeg tror jeg aldri har noen som helst problemer med å finne ut hva jeg skal lage til middag.

Der er jeg steika god.

Men selvfølgelig hjelper det på å ha det meste i hus.

Vi er heldige sånn.

 

 

Lenger kom jeg ikke i dag.

Foreløpig skal romaner opp dit.

Hva som skjer videre, ja det vet jeg ikke enda.

I dag

 

 

Det er vår, men slutt på finværet.

Det er grått og regner.

Det fine med det er at nå blir det grønt i superfart.

I dag måtte vi en tur til Molde, for bmw har kalt inn bilen for å skifte egr-kjøler.

Og det tok tid.

Vi ventet 3,5 time.

Vi kunne jo dradd på shopping, men jeg er i diettuke og da prøver jeg å være i ro, mest mulig.

Men to ærend hadde vi, Biltema og Bohus.

Jeg har jo ventet med lengsel på bokhyllene mine.

Ikke alle forstår at man kan bli tussete av glede over nye bokhyller, men slik er det hos bokidioten.

 

Det er bra mye vind utaskjærs.

 

 

Nå blir det.

 

Pensjonisten fikk streng beskjed om at dette må prioriteres og etter et par ostesmørbrød, er han i gang.

Jeg lager jo ikke mat denne uken, men noen ostesmørbrød kunne jeg stille opp med.

Det var nemlig en til som var sulten.

Han satte i gang og monterte i superfart.

 

 

 

 

Endelig fikk jeg frokost.

Valgte lilla meny, dag 2 a, i dag, for det ble enklest.

Kun to måltider som jeg deler i fire.

Først klokken 16.00 ble det frokost, men det gikk fint.

 

Se der ja.

Nå har jeg sittet og glodd på dem en stund og funderer over hvilket system jeg skal ha.

Jeg prøver å skille mellom de jeg har kjøpt selv/fått av venner og de som kommer fra forlagene.

Det er jo slik at når man blogger bøker, plikter man i følge markedsføringsloven, å si fra hvis man har fått en bok fra forfatter eller forlag.

Da er det reklame og skal kalles Leseeksemplar.

Som regel er de stemplet også.

Det er ikke lov å selge slike bøker, for man skal ikke tjene penger, for da kommer gjerne skattetaten og banker på døra.

Slik det er i dag, slipper man å betale skatt av bøker man får.

Allerede har jeg funnet ut at jeg må ha ei bokhylle til.

Jeg skal ringe i morgen så jeg kan plukke den opp neste fredag, for da skal vi på bytur igjen.

Først skal jeg på linsekontroll, deretter drar vi til Kristiansund på årsfest.

Nå skal jeg fortsette grublingen på hvordan bøkene skal flyttes.

Og så er det MasterChef.

 

Jeg leste ut Samiras død, mens vi ventet på bilen.

Tre bokomtaler skal skrives, men det blir ikke nå.

I kveld skal jeg begynne på debutboken til Inger Johanne Øen.

Jeg har så vidt begynt og det virker lovende.

 

På nattbordet venter denne.

I dag

I går hadde vi en nydelig dag. Ja i dag også, selv om det skyte mer over.

 

Jeg fikk besøk av en venninne og lagde derfor til et provisorisk rede til oss, siden det ikke er vasket ute enda.

Pledd over stolene var deilig.

Det likte denne frøkenen også.

Jeg og Tutta, satt ute hele dagen.

Middag til kvelds, ble marokkansk tomatsuppe, etter den blå menyen.

Det er denne boken jeg bruker. Jeg er ikke sponset, har kjøpt selv.

I dag kom gubben hjem med 2,8 kg lyrfilet og en liten rogn.

Da var tiden inne til å snu fiasko til suksess

Startet med suksess, endte med fiasko

Sjelden har jeg fått så mange fine innspill som etter den bloggen.

Det jeg tok til meg, var at jeg må lage små porsjoner og steke etterhvert.

Ikke arbeide deigen for mye og holde alt kaldt.

I dag lagde jeg kun av 500 gr fisk, 1/2 ss salt, litt pepper. Kjøres seigt i foodprosessor, et egg blandes i, spes forsiktig med vel 1 dl fløte.

Dette er slik jeg har gjort det før, men forrige gang fikk jeg 6 kg filet og lagde all deigen først.

Får jeg så mye flere ganger, skal jeg lage små porsjoner og heller la fisken vente i kjøleskapet.

Nå var det kjempelett å lage fiskekaker. Jeg lagde i 5 omganger.

 

Jeg kom på noe kjempelurt, for å unngå å få alt fiskerusket i sluket etterpå.

Jeg skylte av alt over denne sila.

Ser de ikke fantastisk ut?

Rogna blir dampet. Jeg fikk ikke på induksjonsovnen og måtte ut i garasjen og hente pensjonisten.

Han kom på at dette hadde skjedd før. Alle platene stod det L på. Barnesikring, sa han. Jeg hadde nok satt på det, når jeg vasket ovnen.

Han hentet bruksanvisning og vi fikk den av.

 

51 fiskekaker.

Tror du de var gode?
Vel, gubben fikk smake og han sa ja, det var de.

Her er min frokost. Den nytte jeg, etter at jeg var ferdig. Ironi.

Sukk, det er ikke synd i meg.

 

Etter fiskekakestekingen, veide jeg opp dagens måltider.

 

Slik ser min dag ut. Ingen fiskekaker.

30 gikk i fryseren, 20 til sønnen.

 

17.50 begynner MasterChef. Dette var feil. Ikke episode 1, men 6.

Det var fullstendig krise i heimen i lang tid.

Min venninne fortalte at MasterChef Australia hadde begynt og selv om jeg har prøvd å følge med, har jeg ikke fått det med meg.

Jeg har nemlig søkt i programmene og ikke funnet det.

Når jeg skulle se, ville ikke programmet starte.

Dette er det ene programmet jeg kunne byttet ut alle andre programmer med, hvis jeg kunne se bare ett i året.

Jeg var så stresset at jeg nesten fløy over stolen.

Via chat på Discovery, fant vi ut at jeg måtte abonnere på Discovery live, for å se TLC direkte.

Og det blir ikke streamet, før om noen uker.

Da kan man søke det opp.

Inn på profilen min, oppdatere abonnement og endelig kunne jeg dra pusten.

Jeg hadde mistet nesten en halv time, men det går i reprise søndag.

De første fem episodene får jeg ikke sett før det blir streaming.

Skitt altså, men i det minste er det i gang.

 

Nå skal jeg lese ut disse to.

Så skal jeg se MasterChef.

Og etter manges oppfordring, har jeg fortsatt å se Spillet.

Det er faktisk litt gøy.

Men gubben streiker, han vil ikke se.

Han har egentlig flyttet ut i garasjen uansett.

Derfor tar jeg en tv-ettermiddag alene.

I dag