Vi tilhører en utdøende rase treneren (tjeneren) og jeg.

Nemlig de som har overvunnet ulikheter og konflikter og har det likevel godt sammen.

Det virker som om tiden med livslange forhold, er forbi.

Antall sølvbryllupskort som blir solgt, går ned.

Antall singel eller singel pluss barn husholdninger, øker.

2. september 1978 ble vi kjærester og siden har det vært oss to.

Bestandig lett, nei slett ikke.

Han er nok den som har måtte være mest tålmodig og slik er det nok enda.

 

Nå skulle han være borte på anlegg 2 uker i strekk.

Han skulle på julebord i kveld, så det ville bli en alenehelg på meg.

Det tåler jeg godt.

Så får jeg melding om at de har meldt avbud til julebord, de kommer hjem.

Jeg kjenner jeg blir rørt når jeg får beskjed, en god følelse, han kommer hjem.

Etter 44 år, er det fortsatt godt å få ham hjem.

Vi er så heldig at hjem er et godt, varmt ord.

 

Og det første han sier når jeg ringer, er at da må vi på besøk.

Ja, selvfølgelig må vi det.

Vi må besøke barnebarna, både den lille og den store.

Og vi gleder oss veldig til de kommer på besøk i jula, de som bor sør i landet.

Gleder oss til å være storfamilie samlet, alle våre og gjerne flere også.

Det er vel det jeg setter mest pris på med julen, å få være sammen og så være lykkelig sliten etterpå.

Det er rikdom det.

 

Så nå gleder jeg meg.

Det kan være jeg fryser han ut, for på soverommet står vinduet på vidt gap.

Jeg skal vaske og trekke på sengene, det er planen.

Så vimsete som jeg er, kan det være at jeg glemmer det og da fryser vi nok til istapper.

Ja, ikke jeg, for jeg er varm, men han fryser.

Merkelig dette, jeg fryser ikke inne, men lett når jeg er ute og han er motsatt.

Han går ute i t-skjorte og åpen jakke mens jeg fryser.

Ja, egentlig er vi ulike på mange vis.

Men en ting har jeg lært etter at jeg møtte han og hans familie.

Lutefisk er innmari godt.

I kveld når han kommer, skal jeg servere årets første lutefisk.

Det blir han glad for.

Med ei kald øl til og en cognac etterpå.

Jeg har ikke vært på stua siden han dro forrige fredag, kun for å slippe Tutta inn og ut.

Tv har ikke vært på, så i kveld blir det krim på tv.

Det første han derfor kommer til å gjøre, ja det er å fyre i ovnen.

Da blir Tutta glad.

I dag

 

 

Det er mange år siden jeg lot tradisjoner være viktigere enn kroppen min.

Heldigvis.

Jeg ble syk til nyttår hvert år, fordi jeg hadde presset meg for hardt.

Det derre, jammen, det blir ikke jul uten………, det er bare tull.

Jula blir akkurat hva vi gjør den til.

Vi kan surmule over alt vi føler burde vært gjort eller vi kan glede oss over det vi har.

Så enkelt er det.

 

 

Det jeg liker å ha til jul er syltaflesk og hjemmebakt flatbrød.

Jeg lagde syktaflesk enkelt i går.

SYLTAFLESK, HJEMMELAGD, LETTVINT

Det ble laaaaaaaaaangt fra perfekt, men godt nok.

Jeg har nå delt det opp og fått det i fryseren.

Jeg er ikke helt ferdig med å rydde opp.

Mye griseri blir det uansett.

Jeg måtte bare hvile igjen først.

Kroppen protesterer iherdig for tiden.

Det er veldig kjedelig etter å ha smakt på den gode formen jeg hadde tidligere i år.

Skal ta prøver fredag, får se da om jeg har fått ned ferritin i blodet, dit jeg vil ha det.

Utfordringen er bare at legen ikke er helt enig.

Men jeg var i bedre form når de sa jeg hadde for lite jern, enn jeg er nå.

Jeg ble mye bedre etter at jeg tappet i begynnelsen av måneden, så vi får se om det ligger der jeg vil ha det eller om jeg må krangle igjen.

Jeg skal ikke noe steder nå, så det er ikke noe stress.

Skrev litt om det her:

Frustrert og fortvilt, men likevel optimistisk, med koffertene pakket

De biokjemiske mekanismene bak hemokromatose er ikke fullstendig klarlagt, men det synes klart at det leverproduserte proteinet hepcidin spiller en nøkkelrolle i patogenesen. Jernoverskudd kan også være sekundært til annen sykdom, som β-talassemi og andre tilstander som krever hyppige blodtransfusjoner over lang tid. Behandlingsmålet er å holde plasma-ferritin i størrelsesorden 20 – 50 µg/l.

Metabolsk syndrom er insulinresistens, som jeg har hatt i mange, mange år.

De hyppigste årsaker til sekundær hemokromatose er β-talassemi, sideroblastanemi, hemolytiske anemier, kronisk hepatitt C, alkoholisk siderose, porphyria cutanea tarda, metabolsk syndrom samt alle tilstander som krever hyppige blodtransfusjoner over lang tid.

 

Men jeg kan ta feil.

Det jeg vet helt sikkert, er at mange ville gladelig byttet med meg.

Jeg har en kropp som kan bevege seg.

Jeg kan sette meg og hvile og gjøre arbeid med iPaden min.

Jeg har ingen smerter når jeg sitter her.

Ikke har jeg noe som er livstruende.

Så jeg må anse meg som svært, svært heldig, her jeg sitter omringet av bøker og gode energier.

Jeg vet ikke om jeg får bakt flatbrød før jul.

Flatbrød

Det tror jeg nok, i og med at jeg kan gjøre litt og litt.

Jeg kan bruke hele dagen om jeg vil, på noen få leiver.

Vi får se, neste uke skal jeg til Molde, uken etter til Ålesund.

Og i jula skal jeg kose meg, uansett hva som er gjort eller ikke gjort.

Og hurra, nå gjorde jeg litt til, så nå er jeg nesten helt ferdig med å vaske opp etter rotet mitt.

Da kan jeg lese en bok, siste boken i november.

Slike historier som gjør en takknemlig fordi en har det godt.

I dag.

 

Leseeksemplar fra Aschehoug.

 

ps. Senere i dag kommer oversikten over desemberbøkene.

 

 

 

I dag ser bordet mitt slik ut.

Jeg har ryddet.

Da skulle det vel vært tomt, kun med litt pynt, nei, ikke her hos meg.

Jeg skal straks spise frokost.

Et par bøker er lest, omtaler skrives.

3 tynne bøker håper jeg å få lest de to siste dagene i denne måneden.

Den første i hver måned, starter jo jeg på en ny stabel.

Akkurat det gir forventning og krever ikke viljestyrke.

Og det er viljestyrke som er temaet i dag.

 

Jeg har bestandig vært sta.

Heldigvis, vil jeg si.

Å være sta er ikke bestandig en dårlig egenskap, hvis det brukes riktig.

Det har jeg nemlig god nytte av i min jobb som hjemmeværende.

Nå ler du kanskje og sier at det krever vel ikke stort, å sitte der i en stol og lese.

Der tar du i så fall feil.

Du kan spørre hver eneste en som er blitt ufrivillig hjemmeværende.

Det krever en enorm vilje.

I tillegg til at kroppen spenner ben under en og en blir sittende, blir en lett tiltaksløs.

De tingene som må gjøres, de krever at en bruker mye viljestyrke.

 

Jeg har mine metoder for å få noe gjort.

Jeg har også utrolig mye jeg ikke får gjort, for viljestyrken er ikke like sterk hele dagen.

Ofte vokser alt som burde vært gjort seg stort som et troll og du føler deg hjelpesløs.

Gjerne hører du noen si at du må ta deg sammen.

Kjøre vene, har du prøvd dette selv, hele dagen tar man seg sammen.

Man plukker frem det man kan av vilje de dagene det er mulig.

Heldigvis for meg, har jeg utrolig mange gode dager, ikke alle er så heldig.

Noen er helt utmattet eller har store smerter hele døgnet.

Kom ikke å si til dem at de må ta seg sammen.

 

Men jeg kan, og jeg gjør det, selv om jeg selvfølgelig skulle gjort det enda mer.

Jeg sier strengt til meg selv: Nå gjør du det bare.

Det kan være alt fra å rydde bordet mitt i dag, bake brød istedetfor å kjøpe, vaske klær, trekke på senger.

Små ting som andre lett tar som en selvfølge, krever viljestyrke her hos meg.

Det er så lett å bli så tiltaksløs at man til slutt ikke orker noe som helst.

Et annet knep jeg ofte bruker, er :Gjør ihvertfall litt.

Litt er nemlig mye mer enn ingenting.

Litt setter i gang kropp og hjerne, det løfter humøret.

Hvis du da ikke setter deg ned og surmuler fordi du klarer bare litt.

Litt kan være kjempemye det.

Det gir deg glede og inspirasjon og skaper dagen din bedre.

I dag er målet å lage syltaflesk og å føre regnskap for en måned.

Det skal jeg få til.

Jeg førte en måned i går. Flink pike.

Det eneste jeg slipper å bruke viljestyrke til, er Lillasjelarbeid.

Å gi healing og skrive readinger, er de lette tingene, for de er givende.

Nå vil jeg ha frokost.

Bare det krever vilje.

Å lage næringsrik og god mat, fore kroppen med alt den trenger.

En skive hjemmebakt brød, med røkt laks, persille, paprika og omelett med tomater.

Det blir godt for meg.

I dag

 

Å grave seg ned i tide.

Det er et gammelt uttrykk.

I dag har jeg vært på shopping.

Gubben dro avgårde i går, med beskjed til meg, om å kjøpe kaffe i dag, på Europris.

To kasser fikk jeg beskjed om.

Jeg fikk kjøpe bare en. En pr kunde.

Jeg hørte de snakket i kassa om alle de som hamstrer.

Ja, jeg er vel en av de som ble snakket om.

Vi bruker å ha to kasser kaffe i kjelleren, kjøper når det er tilbud.

Vi synes ikke det er mye vi, 48 poser kaffe, det varer ikke så lenge her i huset.

 

 

Deretter var det Rema for å kjøpe mat.

Å handle på tom mage, da handler man mye.

Jeg måtte jo ut tidlig, for å kjøpe kaffe.

Ingen tid til frokost.

Og så måtte jeg besøke prinsessen.

Nå skal jeg jo grave meg ned.

Da får jeg ikke sett henne på en stund.

Nå har pus og jeg nok mat til å klare oss noen uker.

 

 

Jeg tuller jo litt nå, men bare litt.

Jeg synes det er godt å vite at jeg ikke er nødt ut, hvis jeg ikke føler for det.

Tjeneren min har jo stukket av.

Nå har jeg mat og bøker, så da klarer jeg meg bra i bok-hiet mitt.

 

Håper ikke bokstablene faller ned i hodet på meg.

Obs, leseeksemplarer og kjøpte, i de stablene

Til venstre, bøker utgitt i 2021, som jeg ikke nådde å lese i fjor.

De skal jeg lese i januar.

Neste stabel er desember. Her prøver jeg krampaktig å gå ned i antall, for jeg får ikke lest så mye som før.

Men akkurat det har jeg store vansker med.

Det er slik en luksus og berikelse og så inspirerende å ha mange å velge, nesten som å gå på biblioteket og plukke de man ønsker.

Den lille stabelen håper jeg  å få lest denne måneden, men det vil nok holde hardt.

Den høye stabelen, til høyre,  er planlagt til mars, tema nordisk.

Vel, det sier seg selv at der må noen ut, men skrekk og gru, hvilke?

 

 

I går leste jeg ut den første boken i serien til Elly Griffiths.

Det er en krimserie om arkeologen Ruth Galloway.

Jeg likte både Ruth og krimhistorien svært godt, så jeg klør i fingrene etter å kaste meg over bok 2.

Bok 3 og 4 kommer nemlig på nyåret.

Omtale kommer etterhvert.

Men så hører jeg at Stuepiken skal være innmari bra, så jeg tror jeg skal lese den først.

 

 

Har du fått med deg at nå har jeg en mini mini bokhandel?

Du finner den her:

https://pokket.no/lillasjel/

Her har jeg plukket ut noen av de bøkene jeg har lest og litt veldig godt, blant annet 3 julebøker av norske forfattere.

Her er omtalene av de bøkene jeg har plukket ut.

Kristine S. Henningsen, Et siste, trassig 

Kjersti Herland Johnsen, Jul på Himmelfjell hotell

Gudrun Skretting, Din Vilma

Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo

Espen Skjerven, Blod er tykkere enn vann

Kristin Hannah, Vinterhagen

Det er ikke jeg som sender de ut, så jeg har ikke noe lager. Det er et samarbeid mellom Gyldendal og Ark. Jeg plukker ut de jeg ønsker, helt uavhengig av forlag og de blir sendt ut via Ark. Lettvint å betale med vipps, hvis du ønsker det. Jeg får så provisjon av salget.  Dette er ganske nytt og det er en prøveperiode for å se om det blir suksess. Spennende for meg.

 

 

Jeg har også et tilbud på personlige Lillasjelord. Vil du ha dine egne ord, en Lillasjelreading, kr 500,- gir jeg ut året 1 fjernhealing på kjøpet, ( kr 175,)

Kan også gis i gave, men jeg må ha tillatelse fra de som skal ha ordene, før jeg kan skrive og de leveres direkte, for de er jo konfidensielle. Jeg deler anonymt i bloggen, kun de som jeg får tillatelse fra.

Nå graver jeg meg ned resten av dagen.

I dag

 

 

 

Der kom den, midt i fleisen.

Ja, så sannelig.

Man tror man er forberedt, men så sitter vi her litt molefonken.

Både Tutta og jeg.

Hverdagen har innhentet oss.

 

Nå er det til å jobbe igjen.

Jobbe dagene meningsfulle og gode.

Det har vi alle forutsetninger til, både katten og jeg.

Ja, pus får vel ikke så mange ekstra oppgaver selv om matfar måtte dra på jobb igjen.

Men vi er jo heldige, vi er egentlig ganske så bortskjemt begge to.

 

 

Han dro litt tidligere enn planlagt og får middag dit han kommer.

De skal jobbe hele natten, så det trenger de.

Det blir derfor kylling for en her, istedenfor to, men da har jeg til flere dager.

Jeg lager god salat til, så når kvelden kommer, blir det salat.

Jeg har rød ris i dag, rester av den, blandes inn i salaten.

Først kylling med ris og salat, senere kyllingsalat.

Jeg er vel lur, planlegging er tingen.

 

I morgen har jeg et oppdrag.

Da har gubben gitt beskjed om at det er lørdagstilbud på kaffe på europris.

Nå er lageret her tomt.

Da skal jeg handle mat, så jeg slipper ut av døra, før han er hjemme igjen.

Jo kanskje skal jeg ut en tur, men da har jeg ihvertfall valget, jeg må ikke, hvis jeg ikke vil.

Jeg er nemlig litt matt etter ferien.

Noen reiser på ferie for å hvile ut, jeg reiser på ferie for å oppleve ting og så hvile når jeg er hjemme igjen.

Så pus og jeg tar fatt på hverdagen.

 

Jeg må bli ferdig med kjolen til prinsesse Ella.

I dag kom to leseeksemplarer fra Cappelen som skal inn i desemberstabelen, som nå snart må ferdigstables.

Kyllingen stekes i airfryer, toppet med krydder, parmesan og panko og ser rimelig god ut.

Nå skal jeg henge ut litt klær til tørk, sette på en maskin til og skrive bokomtale.

Jeg henger etter med omtalene, for jeg skulket i ferien.

Da er vi i gang her, ja ihverfall jeg.

Tutta forsetter med sitt, nemlig å sove, for det gjør hun stort sett hele tiden.

I dag

Da er vi i Halden hos barnebarna igjen. Takk og lov.

Formen har heldigvis bedret seg.

Frustrert og fortvilt, men likevel optimistisk, med koffertene pakket

Om det er blodtapping eller om det hadde skjedd likevel, det er for tidlig å si.

Hjertebanken er borte, ømhet i fingre og tær er borte, jeg puster lettere, er våknere og generelt mer krefter.

 

 

Vi har ikke vært i Sverige siden før pandemien og jeg har en favorittklesbutikk der, Cassels, så dit måtte jeg jo.

Da ble det enda fullere i kofferten.  1500 svenske for 4 kjoler er ikke noe å klage på.

 

Favorittskomerket mitt var der også. Sketchersbutikk. En hel butikk kun med sketchers. De er så gode for mine vonde knær. De knærne var så vonde for noen år siden at det smertet for hvert skritt. De er blitt utrolig mye bedre.  Nå er de bare litt stive og litt vonde om natta og det kan jeg leve med. Skal tro om det også har med blodtapping å gjøre? Sketchers er ikke dyre sko heller. Jeg betalte kr 1400,- for to par.

Apoteket er et must når vi er i Sverige. Ibux, kr45,- for 30. Lactasyd kr 89,- peptid kr 119,- Her er det store penger å spare. Så mye at man nesten kan si at skoa ble gratis.

 

 

Litt godis til jul, ble det også. Men kun for kr 130,- , så det ble ikke mye.

Hjemme igjen for å hente gutta på skolen. I dag lagde Mathias middag til oss. Panert torsk og stekte poteter. Nydelig. Fantastisk at ungene får lære seg å lage hjemmelagd, sunn og god mat.

Det er en fin side på nett, der det er steg for steg hvordan man lager mat.

https://www.matstart.no/

 

Mens lillebror var på fotballtrening, dro vi på bowling. Gjett hvem som tapte?

 

 

Sjekk den stilen. Minner meg om eventyret om Askeladden og kjerringa som hadde satt fast nedegrevet i stubben 😂😂😂

Det var drittvær i går men nå er det nydelig.

 

Jeg måtte stoppe bilen på vei hjem en dag.

Midt i et kryss og en sving.

Forsikret meg om at det ikke kom bil.

Det var bare så morsomt med den sauen som hadde stilt seg på toppen av siloen.

 

Jeg syntes det var et passende oversiktsbilde til det jeg vil skrive om i dag.

Jeg har vært opptatt av å pakke koffertene denne uken.

Noen synes det er teit å begynne pakking en uke før man skal dra.

Jeg er overbevist om at mange andre vil finne det naturlig.

Nemlig alle de som ikke helt har kontroll på hva kroppen finner på.

Utmattelse, fibromyalgi, ME, kroniske smerter, migrene, med mere.

 

Heldigvis ba kroppen min meg om å begynne tidlig i uka.

Skriv ut papirer, registrer det du skal, begynn å finne frem.

Takk og lov at jeg hørte etter, for de siste to dagene har jeg sittet i en stol.

Jeg har vært veldig sliten.

Når jeg får det sånn, aner jeg ikke om det varer en kveld, to dager eller en uke.

Nå kunne jeg lene meg tilbake og gi meg selv tid, for jeg har det meste klart.

Kun de siste småting som solbriller og ladere og legge kjoler og skjorter i kofferten.

Jeg trenger derfor ikke være redd for ikke å bli ferdig.

Heldigvis er det ikke noe fly vi skal nå i første omgang, bare kjøre til Oslo.

 

I juli, begynte jeg ikke så tidlig, men jeg var klar dagen før og takk for det.

Vi skulle jo kjøre i ro og fred til Gardermoen fredag formiddag, men så var det streik, flyet kansellert og vi måtte starte 3.20 natt til fredag.

Fysjameg det var stress.

Men for en glede det var å komme frem til Barcelona og vite at vi ikke mistet cruiset.

Aldri om vi reiser uten å bestille alt gjennom rederiet.

 

Så nå hviler jeg.

Jeg føler meg litt bedre, så krysser fingrene for at det glir over.

Gubben er snart hjemme.

Nesten 4 ukers ferie.

Vi gleder oss veldig.

Er jeg riktig heldig, får jeg møte Forfatteren Jenny Colgan, hos Gyldendal, på tirsdag.

Den nyeste boken hennes finner du omtale av her.

Jenny Colgan, Jul på øyas hotell

Før vi skal til Aschehoug og møte Heather Morris.

Heather Morris kommer til Oslo, og du og jeg er invitert til å møte henne

Dette blir gøy.

Så er det noen som mobber deg fordi du planlegger tidlig, ikke bry deg.

Gjør det som er best for deg.

I dag

 

Jeg liker jo å ha kontroll.

En av årsakene til det er at jeg er vant til at formen kan svikte, at jeg blir veldig sliten.

Den som sier at det er fort gjort å pakke, har aldri vært med meg på tur.

Vi skal være borte ca 3 uker, både i Norge og på cruise i Karibien.

Bare det å tømme veska etter forrige tur, tar tid.

Der var det mye rot.

 

Medisiner og vitaminer skal gjøres klar for tre uker, pluss en ekstra, hvis noe skulle komme bort.

Pirk det der.

 

For ikke å snakke om alle papirene. Tror du denne kjerringa stoler på at hun finner alt på nett.

Innsjekking, fly, coronapass, parkering, hotell, Esta, gud bedre, sier jeg.

3 eks av hver. I håndveska, sekken og i en koffert. Ja, du trenger ikke å si det, jeg vet at jeg er gal.

pass, dollar, solbriller, ladere, y name it.

Mye må huskes.

Bøker for måneden, ikke bare pakkes, men skal registreres i blogg, så alt er klart.

Skjorter strykes. Gidder ikke i dag. Huttetu hvor fort de dagene går.

Jul for nybegynnere er jeg ferdig med. Omtale skal skrives. Leseeksemplarer.

Overløperen leser jeg på dagtid, men dagen forsvinner før jeg får lest.

Julekort fra Strandkafeen skal jeg ta med på senga i kveld.

 

 

Puhhh, nå er det middag for en.

Så enkelt og godt.

Scampi, hvitløk, chili, rødløk, paprika, tomat, persille, avocado, mango, olivenolje, sitronsaft, salt og pepper

ovnen 20 min.

Sånn går nå dagene innimellom readinger og healinger, her i huset.

I dag

 

 

Jeg er gift med en pensjonist.

Men det er bare i navnet.

Ja, pensjonist altså, vi er gift.

I over 40 år faktisk.

Nå er han da pensjonist, i navnet ihvertfall, for han er på jobb.

Han stikker innom hjemme en tur i kveld og drar igjen i morgen.

 

 

Derfor måtte jeg rydde litt i dag.

Sette på oppvaskmaskin, vaske kjøkkengulvet, dvs hadde på mopp, fylte med vann og trykte på knappen.

Slik at det ikke ser bombet ut når han kommer.

Ja, det første han nok begynner med, etter å ha vært på butikken og kjøpt vg, det er nok å ta ut av oppvaskmaskinen.

Hvis jeg ikke har “nådd” å gjøre det.

Jeg har jo også en “viktig” jobb.

Skrive blogg, spille litt fbspill, lese bok.

Ja, dere er vel enig i at det er utrolig viktig og ikke minst tidkrevende.

Timene flyr avgårde før jeg får sukk for meg.

 

Han har valgt å jobbe frem til sommerferien.

Han jobber ute på veianlegg, bygger bru, mandag til lørdag, mandag til fredag, ei uke fri.

12 timers dager i allslags vær.

Og her sitter jeg, godt og varmt og fredelig, om enn litt rotete.

Kan det være at han gruer seg for å slutte å arbeide, tror dere?

Eller forstår han at det kan bli gruelig slitsomt å gå her hjemme hos kjerringa.

Ny jobb, tjener og trener på fulltid, året rundt.

Kanskje det er ferie for han å jobbe ute i snøstormene i vinter?

Tja, er ikke godt å si.

Men jeg tenker tanken.

I dag

 

ps. Men han får sushi servert når han kommer hjem og nystekte brød. Jeg må jo prøve å kompensere litt, så han ikke velger å jobbe frem til neste sommerferie. Jeg har nemlig bruk for en tjener her.

Det gikk litt over stokk og stein her i dag.

Jeg var en tur til legen og deretter har jeg rotet bort resten av dagen foran TV-en.

Jeg sa til meg selv forrige uke at jeg lurer på om jeg kan finne igjen en serie jeg så på, for mange år siden.

Husket ikke hva den hette, men den var om et medium som hjalp politiet med drapssaker, en krimserie, med avsluttende episoder.

Jeg så et par sesonger på cd.

Vel, jeg satte på tv-en i dag, for å se litt, mens jeg spiste middag, takeaway, potetball fra Hvelvet.

Og hva ser jeg lyser mot meg på Viaplay? Ny serie, 7 sesonger, Medium.

Det er merkelig hvordan alt dukker opp når jeg tenker på det, helt forunderlig.

Så der ble jeg sittende.

 

Nå har jeg klart å rive meg løs.

Tenkte å skrive litt fra turen vi snart skal på, men så dukket dette bildet opp.

Det får meg til å tenke på hvor ofte vi er så strenge med oss selv.

Så misfornøyd over at vi ikke får gjort det vi ønsker.

Noen dager føler man seg som bånn i bøtta.

Ja, ikke at jeg gjør det nå, jeg sprang bak legen i dag og sa, se så lett til beins jeg er.

Han lo godt, han har sikkert ikke mange slike tullete pasienter, han stakkar, så bra jeg kom og oppmuntret han.

Se der ja, nå kom jeg inn på temaet oppmuntring.

 

Hvis du føler deg nede og trenger oppmuntring, så gi blanke søtten i burde, burde.

Gjør noe du koser deg med, noe som gir deg glede og får deg til å smile.

Da klarer du å klatre opp igjen mye raskere, enn om du i tillegg, har dårlig samvittighet.

Dårlig samvittighet er det dummeste jeg vet, gagner absolutt ingen.

Krøll deg ned og se en film, les en bok, oj, nå kom jeg på at jeg har ikke lest i dag heller, gjør noe som gjør deg godt.

Turen min skal du få høre om en annen dag, kanskje i morgen allerede.

Nå skal jeg lese ut boken min.

Jeg har jo ikke noe liv, visste du det?

Jeg har ikke noe liv

I dag

Ps. Det har jeg så sannelig. Heldig er jeg.