Ta-Nehisi Coates, Vanndanseren

Jeg er  med på Aschehougs lesegruppe der vi skal lese en bok hver måned.

Januar var det en meget spesiell og hjerteskjærende bok, nemlig Syng, gravløse, syng.

Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng

Boken i februar er

Ta-Nehisi Coates, Vanndanseren

Leseeksemplar fra Aschehoug

Vil du være med så er siden Det må du lese

Vanndanseren var en svært spesiell leseopplevelse, fantastisk skrevet. At dette er en debutroman er ikke til å tro. En roman alle som er ute etter sterke leseopplevelser, bør få med seg.

Sitat:

De kjente navnet vårt og de kjente  foreldrene våre. Men de kjente oss ikke, for det å ikke kjenne oss var essensielt for å opprettholde makten. For å kunne selge et barn for nesa på barnets mor, må man bare kjenne den moren så overfladisk som overhodet mulig. For å kle av en mann, dømme han til å bli slått, flådd levende og deretter gnidd inn med salt, kan man ikke tenke på ham som en av sine egne. Man kan ikke se seg selv i ham, for i så fall trenger hånden støtte, og ens hånd må aldri bli støttet , for blir den det, vil Sliterne se at man ser dem, og dermed se seg selv. I dette øyeblikket av dyp erkjennelse er man ferdig, for da kan man ikke lenger styre slik man må. Da kan man ikke lenger forvisse seg om at tobakkshaugene blir dynget opp slik man forventer, at tappene stikkes inn i de samme haugene på nøyaktig rett tidspunkt, at plantene lukes og oplukkes med omhu, at avlingen kuttes og såfrøene velges ut og lagres at bladene blir værende på stilk, og at stilkene blir trædd på snor og hengt opp med passe mellomrom, slik at planten hverken mugner eller tørker ut, men modnes til Virginia-gullet som gir simple og dødelige menneser en plass i De fines panteon. Hvert eneste steg er avgjørende og må følges med den største påpasselighet, og det finnes bare en metode for å få et mennneske til å være så påpasselige med en prosess som ikke gir han noe tilbake, nemlig å ty til tortur, drap, lemlestelse, barnerov og skremsler.

 

Sitat:

Jeg tenkte på verdenshav og alle de oppdagelsesreisende jeg hadde lest om på de lange sommersøndagene i biblioteket, og jeg lurte på hva de følte i det de skrittet fra landjorda og opp på dekk, mens de så utover havet, på bølgene, som de måtte forsere for å nå ukjente riker. Jeg lurte på om frykten tok dem, om det hendte de ble fristet til å løpe hjem til kvinnene sine, kysse sine unge døtre og bli værende hos dem i den verdenen de kjente. Eller var de som meg, klar over at verden de elsket var usikker, at også den måtte forgå før tida, at endring var den eneste loven som gjaldt, at dersom de ikke seilte over havet, ville havet snart seile over dem? Så jeg var nødt til å dra, for min verden var i ferd med å forsvinne, hadde alltid vært det.

 

Jeg vet at mange syntes januarboken Syng, gravløse, syng var veldig vond å lese. Denne er annerledes. Ja her er det også vonde situasjoner som blir beskrevet, men på en annen måte. Alle som har lest bøker fra slavetiden, vet jo litt om hva som foregikk, at det var tøffe tak og man får vonde beskrivelser,  men det meste av handlingen i romanen, er om undergrunnen, de som jobbet for å fri slavene.

Historien er inspirert av sagaen fra virkeligheten om William og Peter Still og familien deres.

 

 

Sensasjonell debut fra en av USAs sterkeste stemmer. Rundt 1850 blir Hiram Walker født som slave på en tobakksplantasje i Virginia. Faren er den hvite plantasjeeieren, som solgte Hirams mor da sønnen var ganske liten. Selv om Hiram har fotografisk minne, har han bare noen få, uklare minner om moren. Blant annet at hun var den aller beste og mest grasiøse vanndanseren. Hiram flyttes fra slavekvarteret inn i hovedhuset for å passe på sin fordrukne og ubrukelige hvite halvbror Maynard, han som skal arve den etter hvert forfalne plantasjen. Hiram møter Sophia, sammen vil de flykte fra sørstatenes undertrykkelse og slaveri til friheten i nord. Hiram går med i antirasismearbeidet og motstandsbevegelsen og hans indre og ytre reise er betagende, voldsom, vakker og preget av magiske hendelser.

Det føles som om jeg er på havet

 

Det føles som om jeg er på havet

Som om jeg flyter avgårde på bølgene

Jeg dupper opp og ned

Av og til dukker jeg litt under og kaver litt for å komme opp igjen

Så ligger jeg bare og flyter

Solen skinner og jeg har det godt

 

Jeg har tillit

Jeg føler sterkt at jeg er på riktig vei

Bare jeg flyter med, vil jeg komme dit jeg skal

Jeg møter små øyer underveis

Øyer av mennesker og opplevelser

De gir meg læring på reisen

Hvor jeg ender opp, ja det vet jeg ikke

 

Alt jeg vet er at jeg kommer dit jeg skal

Alt legges til rette for meg

Dukker bølgene meg under, er jeg trygg på at jeg kommer opp igjen

Dette er min reise, det er mitt liv

Jeg har reist langt, men er ikke fremme

Jeg føler glede og takknemlighet

Jeg takker for alt jeg har lært og erfart, alle gleder som er gitt meg

Sorg og smerte har gitt meg den visdommen jeg trenger

 

Når jeg ser meg rundt, ser jeg plutselig at jeg er ikke på havet alene

Jeg ser medmennesker rundt meg på alle kanter

De smiler, de sier ikke så mye, for vi trenger ikke ordene

Vi er ett, vi er sammen i energiene

Vi kjenner den ubetingede kjærligheten ligge som et teppe over oss

Vi ser ringene av kjærlighet bre seg utover havet

Vi sender de ut så de når hver en liten krok av verden

Dette er hva vi er her på jorden for å gjøre

I dag

 

 

Asparges, sopp og purreløkssuppe

Jeg er veldig glad i supper.

Supper som er lettlagd.

Det finnes jo posesupper men mange er ikke klar over hvor enkelt det er å lage suppe fra bunnen av.

Jeg har et utvalg grønnsaker jeg prøver å spise med jevne mellomrom.

Asparges er en av de.

Lager jeg en suppe, har jeg mellommåltid til flere dager.

Det som tar lengst tid er å rense aspargesen.

Jeg brukte ca 10 min.

Knekk de av der de lett knekker når du bøyer de.

Bruk en skreller og skrell av det ytterste laget, til dit toppen starter.

La de trekke noen minutter, til de er passe myk, ca 7~8 min.

De kan sikkert trekke i suppen også, men det er slik jeg liker å gjøre

det.

 

Mens aspargesen trekker, kutter jeg purre og sopp.

Jeg surrer disse i smør noen minutter før jeg rører inn ca 1 ss mel.

Jeg sper så forsiktig med vannet som  aspargesen  har godtgjort seg i

og en slump fløte.

Dette får koke ca 5-10 min, smak til med salt og pepper.

 

Når alt er mykt og suppen har god smak, legger du i aspargesen.

Klar, ferdig, gå og spis.
Tar ca 30 min tilsammen. Hjemmelagd nydelig suppe.

I dag er jeg stresset

 

I dag er jeg stresset

Jeg er så stresset at det koker inni meg

Som en spent felestreng

Hvorfor er du stresset da, spør du vel

Av ingenting, kan jeg svare da

Absolutt ingenting

Jeg skal ikke gjøre noe som helst

Ingenting haster

Det er ikke noe jeg må skynde meg for å rekke

Hvorfor er du stresset da

 

Jo, fordi jeg har ikke stressmestring

De funksjonene fungerer dårlig

Opphengt nervesystem sier legen

Ja jeg føler meg opphengt

Norn ganger kan jeg ha det litt travelt og alt går fint

Andre ganger kan jeg gjøre ingenting og likevel ha en stresset kropp

Me tendenser, sier han

Ja lavt stoffskifte og Me, kan være mye likt.

Stoffskiftemedisiner kan ikke erstatte stressmestringen

 

Men da er det fint å ha en murstein av en bok

For det å lese er det beste jeg gjør når kroppen er stresset

Da forsvinner jeg inn i boka

Jeg finner ro

Så venter jeg til stresset reduseres

Heldig er jeg som elsker å lese

Husk å tillate deg å stresse ned når kroppen befaler

I dag

 

Ps. 680 sider. Bra man finner unnskyldinger til å kunne lese. 4.bok om privatdetektiv Strike og hans assistent Robin. Serie på hbo, hvis du heller vil se den på TV. Jeg liker å lese først, filmen etterpå. Vet ikke om 4. bok er filmet, men ihvertfall de tre første. Robert Galbraith er psevdonym for J.K. Rowlings, dama bak Harry Potter.
psps. Dette var ikke i dag, men en annen dag.

 

Robert Galbraith, Hvit død

Robert Galbraith, Hvit død

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Ja den som klarer å forstå hvordan denne historien henger sammen, ja den er god. Dette er kompliserte saker.

Galbraith, psedonym for J.K. Rowling, har en spesiell skrivestil, nemlig småpratende og detaljert. Vanligvis liker jeg krimbøker uten altfor mye detaljer, men Galbraith har en måte å skrive på, som likevel fenger meg. 680 sider kunne nok likevel blitt kuttet noe ned, men samtidig skaper skrivestilen en stemning i boken der man koser seg. Den er underholdende.

Selve plottet er originalt og så komplisert at man greier ikke å finne ut hvordan alt henger sammen før historien nøstes opp på slutten.

Av en eller annen grunn begynner hvert kapittel med et sitat fra Ibsens Rosmersholm. Jeg spekulerer litt hva betydningen er av det. I Rosmersholm, første akt blir det henvist til Den hvite hesten og at det skal symobolisere at noe forferdelig er i ferd med å skje. Hvis noen vet hvorfor disse sitatene er med, tar jeg gjerne imot tips. Ellers leste jeg sitatet som en fortsettelse på forrige kapittel om hvordan historien til Robin utarter seg, men ikke vet jeg om det blir riktig heller.

De tre første bøkene i serien om Strike er filmet og kan sees på Hbo og de er bra synes jeg. For meg hjelper det når jeg leser bøkene for skuespillerne synes jeg passer til rollene.

Festlig lesing er det og jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen. Ingen makabre detaljer for de som ikke liker det. Ikke høyoktan spenning, men mer et funderende mysterium, så man spekulerer når man leser og småhumrer litt over karakterene, som det er rimelig mange av, så man må holde tunga beint i munnen. Man får små clue utover i boken, så de som har konsentrasjon nok, jeg har ikke, kan kanskje klare å huske de og pusle de sammen. Hvis ikke får de forklaringen på slutten.

 

Her kan du lese litt fra boken

https://issuu.com/cappelendamm/docs/hvit-dod-robert-galbraith

 

Hvit død er en klassisk krim med moderne vri, et gripende mysterium, en ekte pageturner og en spennende fortsettelse på historien om Cormoran Strike og Robin Ellacott.

En plaget ung mann ved navn Billy ankommer privatdetektiv Cormoran Strikes kontor. Billy ber om hjelp til å etterforske en forbrytelse han mener han var vitne til som barn. Han virker svært desorientert, men likevel er det noe ærlig og oppriktig med Billy og hans historie, synes Strike. Før han får stilt flere spørsmål, styrter Billy panisk ut av kontoret.

Strike og hans tidligere assistent Robin Ellacott – nå forretningspartner – forsøker å komme til bunns i Billys sak. Det fører dem på en kronglete sti gjennom Londons bakgater, via de innerste sirklene i parlamentet, til en vakker, men dyster herregård på landsbygda. Samtidig er Strikes privatliv langt fra enkelt. Strike har mer enn noensinne bruk for Robin, men forholdet dem imellom er mer innviklet enn som så ….

Romanen er skrevet af J.K. Rowling under pseudonymet Robert Galbraith. J.K. Rowling er forfatter av Harry Potter-serien og Den tomme stolen.

Noen ganger gjemmer vi på hemmeligheter

 

 

Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få ord skrevet spesielt til deg. Ta kontakt på Lillasjel

http://Www.facebook.com/lillasjel eller SMS 9946 7178

 

Noen ganger gjemmer vi på hemmeligheter

Vi gjemmer dem så langt inni i kroppen som vi bare greier

Vi knytter de sammen så det blir en hard ball der inne

Vi later som om de ikke eksisterer

Og årene går og årene går og det er som om ballen flytter på seg

Det blir vondt her og det blir vondt der

Og vi forstår ikke hvorfor

Vi tenker jo ikke over at kroppen kan ha gjemt på noe som vi har glemt

Helt fra vi var et lite barn

Et lite barn som ble så redd, så redd

Den redselen den setter seg fast og skaper blokkeringer

 

Det er viktig når vi bærer bagasje på ryggen at vi tar ut det vi ikke trenger å dra på

Vi må plukke ut de bitene vi får tak i

Kanskje ser vi de ikke med en gang

Men når vi begynner å tenke på det, vil de åpenbare seg

Ofte er vi redd for vi vil ikke ha mer av det som forårsaket det vonde

Men vi får bare det vi tåler

Vi kan plukke det bort i små biter, akkurat når det passer oss

Jo mer vi plukker bort, jo lettere blir det

Og vi vil legge merke til at plutselig begynner vi å endre oss

Vi slapper mer av, vi føler oss bedre og gladere

Du har også mye kreativitet på lager, som da vil melde seg sterkere

Det vil være som om du oppdager nye sider ved livet du før ikke har lagt merke til

Og det vil glede deg

 

Bekymre deg ikke om du ikke husker

Bare si ja til å la fortiden gå og ting vil skje av seg selv

Du vil så mye mer enn du får til og det irriterer deg

Prøv å ha fokus på det du gjør og mestrer

Ikke vær så nøye på at alt skal være så perfekt

Akkurat passe, kan være akkurat nok

Du forventer ikke perfeksjon med andre heller, derfor skal du heller ikke gjøre det med deg selv.

Du er et godt menneske

Ikke tenk på alt du burde endre, bare vær deg selv

Alle har vi sterke og svake sider

Du har mange gode venner som ser deg som du er

Du fjaser det bort når de skryter av deg

Gjør ikke det, omfavn det likedan som når du skryter av andre

Du er flink til å si positive ord til de du møter

Du gir dem et oppmuntrende klapp på skulderen og et svært vakkert smil

Du lyser opp hverdagen for mange uten at du tenker over det

Så vær snill med deg selv

Av og til er det som om alle andre gjør alt så bra, men ikke du

Det er rett og slett bare tull

Du er gulle god, akkurat som du er

Et fint medmenneske på veldig mange måter

 

Du strekker deg veldig langt for å tekkes andre

Noen ganger litt for langt

ikke gi deg på noe du vet er feil

Det er ikke bare alle andre som har rett, så la deg ikke presse

La heller ikke alle andre gå foran deg i køen

Det er ikke bestandig du som skal vente

Når det er din tur, ja da er det din tur

Det er lov å banke i bordet og si, hør her, her er jeg og nå var det min tur

Det var våre ord til deg

 

Senk skuldrene

Vær deg selv

Smil til deg selv like vakkert som du smiler til andre

Du er et fint og varmt medmenneske

Mange er veldig glad i deg

Så være ikke så streng og forvent ikke mer av deg selv enn det du klarer

Hvis du blir utslitt, kan du ikke være der for noen

Kjenn etter hvordan du føler det når du smiler

Det er da som om verden endrer seg og blir mye snillere

Vi takker deg for at du er den du er

 

 

Se personen, ikke de begrensninger denne måtte ha

https://www.facebook.com/tusentankeriord

Bildet er hentet fra bloggen og siden tusentankeriord. Eieren skriver om Me og alle aspekter ved den sykdommen og er vel verd å følge.

 

Jeg fikk bildet sendt av ei venninne og jeg ble veldig rørt og takknemlig

Jeg er glad jeg klarer å se mennesket bak sykdommen

Jeg hadde ei venninne for noen år siden, som var alvorlig syk

Hun sa at det var så godt når jeg kom, for jeg var meg selv

Mange sa hun, blir så annerledes, de vet ikke hva de skal si og det føles så feil

Og det er ikke bestandig så enkelt dette, for det kan være sårt og vanskelig å møte et menneske med en alvorlig sykdom

Eller en som bærer på en stor sorg

Ei fortalte meg etter å ha mistet sønnen sin, at når hun kom på butikken, så hun at bekjente var snar og snu ryggen til, for ikke å møte henne.

Det er  ikke så lett å være medmenneske, for vi vil jo så gjerne si og gjøre de rette tingene

Når jeg er på besøk kan jeg si ting som kan føles feil

Jeg kan snakke om ferien jeg skal til sommeren, mens vedkommende ikke vet om denne lever til sommeren eller av andre grunner, ikke har mulighet til å reise

Dette kan ofte føles feil, derfor lar man være å si noe

Man vil ikke såre

Men samtidig som man holder inne, skjer det noe annet, man blir en annen

Hvis jeg skal være på besøk og jeg skal være meg, kan jeg ikke filtrere alt jeg skal si

Jeg bare må få være meg

Da må vi også tåle at det kan blir feil.

Det må også kunne snakkes om.

 

Og der kommer vi inn på det bildet handler om

Nemlig det å se mennesket, for det mennesket det er inni seg

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg møter mange som ikke ser meg

Det er knappt, så mine egne ser og kjenner meg

De er vant til å se at jeg ofte strever med å få gjort ting

De vet ikke hvordan jeg er som frisk

De ser ikke iveren inni meg som bobler over, nesten som champagne

De hører gjerne at jeg takker nei til å være med på noe eller at jeg sliter med det som skal gjøres

At ting ikke blir gjort, men vokser meg over hodet

De ser ikke ønskene mine om alt det jeg ville ha gjort, hvis kreftene var der

Slik er det med alle de som har begrensninger av ulike slag

Vær den som ser mennesket inni kroppen

Kanskje er det derfor jeg elsker å komme til Arthur Findlay på kurs, for der er jeg fullt ut meg

Ingen der er opptatt av at noen har begrensninger, de ser innenfor det, de ser deg, den du virkelig er

Når man blir kronisk syk, mister man litt av seg selv, ja ganske mye også

Men man er samtidig den samme inni seg

Så øv deg på å se innenfor fasaden når du møter noen

Se personen, ikke de begrensninger denne måtte ha

I dag

 

Marissa Stapley, Ting å finne på når det regner

Marissa Stapley, Ting å finne på når det regner

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Ting å finne på når det regner er type feelgood, og har egentlig alle ingredienser som skal til for å være en bra feelgood, men for meg ble det noe som ikke helt falt på plass denne gangen.

Det fine med den er at den viser at vi alle har feiltrinn i bagasjen og ofte ødelegger den for nåtiden også. Vi holder tilbake når vi egentlig skulle sagt alt som det var i starten. Vi tier for vi er redd for å ødelegge, men løgnene ødelegger mer enn noe.

I starten er den hoppende fra person til person, vanskelig å se om det er nåtid eller fortid og følelsene kommer liksom ikke frem, som om Stapley har historien inni seg, men forteller liksom ikke alt. Jeg får rett og slett ikke helt taket på den.

Men nå er jeg kresen på feelgood og jeg er sikker på at mange vil like den godt.

 

 

Hjemme er kanskje der hvor hjertet ditt er, men noen ganger må det både kjærlighet, tilgivelse og vilje til for å reparere et knust hjerte.

Mae har tilsynelatende alt på stell. Hun har en flott kjæreste som elsker henne, en fremgangsrik jobb i firmaet hans og en stilig leilighet i New York. Men alt rakner den morgenen hun våkner og oppdager at det hele var bygd på løgner og at kjæresten er en svindler.

Det er bare ett sted Mae kan dra: hjem til Alexandria Bay, den lille byen der hun vokste opp sammen med besteforeldrene. Men ingenting er som det pleier å være der heller. Mae oppdager at bestemoren er begynt å bli dement, og bestefaren har flyttet ut som følge av en stor hemmelighet bestemoren aldri hadde ment å avsløre. Hun treffer også ungdomskjæresten Gabe, som sliter med et gammelt traume som fortsatt hjemsøker ham.

Det må være nok å bare være meg

 

Alle har vi vel ønsker i livet

Noen ganger butter det imot

Vi kan føle oss oversett, misforstått eller er i konflikter

Kanskje går ikke alt som vi ønsker

Vi føler vi stanger hodet i veggen

 

Når vi er midt oppe i en konflikt, kan det stjele mye krefter

Eller har vi drømmer vi søker, men føler vi ikke når frem, da kan vi bli slitne av motgang

Det er da vi må ha riktig fokus

Har vi nemlig fokus på det vi ikke får til, ja da strammer vi knuten

Det er som når du blåser på flammen for å få den til å brenne på bålet.

Da vokser det og tar fyr

Plutselig sitter vi med et stort bål

Og alt vokser oss over hodet, stjeler både fokus og krefter

 

Så hva gjør vi

Jo vi lener oss tilbake og tenker at det får være nok å være som jeg er

På et eller annet tidspunkt, må vi forlate konflikten

Vi må snu fokuset til løsningen

Kanskje kan løsningen være å trekke seg ut

Si at ok, jeg får det ikke som jeg vil, men nå vil jeg finne fred med det

Men det å ha fokus på en god løsning, kan gjøre at det skjer mirakler

Plutselig kan ting løse seg

Kanskje ikke bestandig slik du hadde forutsett, men en løsning som likevel er god

Og ofte på en måte du ikke hadde visst var mulig

 

Så står du midt oppi noe du vil ha løsning på, trekk deg litt tilbake

Husk at er du sta og ikke gir deg, må du regne med at du møter noen som er like sta

La striden ligge

Tenk at du har gjort det du kan

Bruk så tankekraften din på en god løsning

Visualiser det du vil ha

Tenk at det eneste jeg kan gjøre, er å være meg selv

Fortsette å gjøre det som for meg er riktig

Leve i fred med mine omgivelser

Bare fortsette å være meg

Så får det skje det som skjer

I dag

Hva kan vel en nesten oppspist brødskive si oss

 

 

Jeg må le her jeg sitter for meg selv

Jeg hører mange si for seg selv at nå er hun helt tullerusk igjen

Jeg elsker å være tullerusk jeg

Jeg gir dere et bilde av en nesten oppspist brødskive

Og hva skal det bildet symbolisere

 

Jo, det er et symbol på takknemlighet

Mat er viktig, for næring er viktig for kroppen vår

takknemlighet er også svært viktig

Takknemlighet kan brukes som medisin, akkurat som mat

Takknemlighet er næring for det mentale

Det er lett tilgjengelig, det finnes i store porsjoner og det er helt gratis

Når du føler takknemlighet, skjer det gode, kjemiske prosesser i kroppen fin

Du produserer lykkehormoner som hjelper deg mentalt

 

Dyrk takknemligheten

Prøv så ofte du kan i løpet av dagen å verdsette det du har

Slik som en brødskive med egg, laks og agurk til frokost

Det er ikke en selvfølge at vi har mat på bordet eller at vi er frisk nok til å spise den

Så husk å takke for maten du får på bordet hver dag

En seng å sove i, et hus å bo i, venner, naboer, familie, kollegaer

Gi noen du møter et smil i dag

Vær takknemlig for at du kan få være med og dele av lyset du bærer på

Lyse opp dagen for noen du møter på din vei

Kanskje er de sendt din vei, nettopp for at du skal glede dem med ditt smil

Ved å smile og le, gir vi også oss selv en god gjerning

Så se på brødskiva di, si takk

Vær takknemlig for dagene du får her på jorden

I dag