Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg

 

 

 

Ja da er jeg klar for august.

Disse månedene går raskt.

Det er rart dette med tiden, det er som om den går raskere enn før

Tema for august var ikke så enkelt.

Det er mest nytt og noe gammelt.

Det er debutanter og mer erfarne forfattere.

Det er romaner, biografi, krim, feelgood.

Noen forfattere er ny for meg, andre er kjente.

Til og med et par ganske så ukjente forlag, ihvertfall for meg.

Det er med andre ord, lett blanding av leseeksemplarer.

Som vanlig er jeg ambisiøs når måneden starter, men fortsatt er det ferietid så hvor mye jeg vil lese, vet jeg jo ikke.

Jeg leser nemlig mer når jeg er hjemme alene.

Jeg er nå på vei hjem fra 14 dager i Rhodos by og tanken på lesestablene gjør at jeg gleder meg til å komme hjem.

 

Helt på tampen kom også nyheten om at Arve Juritzen starter opp igjen.

Og sannelig med en ny bok av en av mine yndlingsforfattere, Cecilia Samartin.

Romanen heter kolibri.

Den kommer ikke ut før i september, så jeg må la den vente litt.

 

Jeg skal en tur til Halden i august. Kanskje får jeg lest denne e-boken da.

Trude Teige, Mormor danset i regnet

Leseeksemplar E-bok Aschehoug

 

Denne har jeg hatt på e-bok en stund, men det har vært lite bilturer og det er når vi kjører, jeg leser e-bok, eller rettere sagt når gubben kjører. 7 timer i bil, da leser jeg. Merkelig dette men når jeg leser papirbok i bilen blir jeg lettere uvel, men e-bok går fint. Hvis jeg ikke er trøtt om morgenen eller sulten. Forunderlige greier, for ellers krever det mer konsentrasjon når jeg leser e-bok enn papir, derfor foretrekker jeg papir. Leser jeg elektronisk, må jeg lese ord for ord men i papir, ser jeg på et vis ordene som bilder, derfor leser jeg mye raskere. Dessuten liker jeg følelsen papirboken gir meg.

 

 

Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Dette er helt ukjent for Juni, og hun bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie.

Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.

“Mormor danset i regnet” handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet, men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.

Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.

 

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Leseeksemplar fra Strawberry publishing

 

Bjerkli skriver gode krimbøker og jeg gleder meg til den fjerde i serien, som jeg ser får gode kritikker. De kan leses frittstående. Temaet Bjerkli er opptatt av, er overgrep mot kvinner og barn.

 

 


Vibeke Olden har aldri vært redd for mørket. Ikke før nå. Det var for et halvt år siden de underlige tingene begynte å skje. De tause telefonene fra ukjent nummer. Bilen, som det stadig er noe i veien med. Parfymen, som bare ble borte. Vibeke frykter at hun er i ferd med å bli like gal som moren sin. Eller er det virkelig noe som truer henne? 17 år gamle Angela fra Sandefjord er alene i verden. Hun lever som stripper og prostituert, men er sakte i ferd med å reise seg. Så en dag blir hun borte. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen mottar meldingen om at Angela er savnet. Han tar den på alvor fra første stund. I jakten på Angela og på hva som har skjedd med henne, skal han bli stilt overfor en umenneskelighet han ikke trodde var mulig.

 

Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Bakeriet i Brooklyn er bok to i en trilogi. Den første heter Miss Marie.

Ellen Vahr, Miss Marie

Miss Marie har nå skiftet tittel til Reisen til Idle Hour

Handlingen er inspirert av historien til forfatterens tippoldemor.

Jeg liker godt bøkene til Vahr og gleder meg til fortsettelsen av historien til Thea.

Andre utgivelser

Ellen Vahr, Gaven

Ellen Vahr, Våg livet

 

 

 

Thea har forlatt familien sin i Kristiania for å arbeide for den rike og mektige Vanderbilt-familien i Amerika. Drømmen er å tjene så mye penger at hun en dag kan reise hjem og kjøpe tilbake familiebakeriet. Så dukker Amanda opp, den livsglade jenta hun delte lugar med på overfarten. Amandas møte med Amerika har vært langt mer brutalt enn Theas, og hun trenger Theas hjelp. Amerika er drømmenes sted, de satser alt og åpner et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer, og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon som tvinger henne til å se seg selv på en helt ny måte.

Bakeriet i Brooklyn er et fengslende møte med rikdom for 100 år siden, og jazzen som fyller New Yorks dansesaler. Det er en varm roman om baking, vennskap og kjærlighet, men først og fremst er det en fortelling om å finne sin egen vei og bli fri.

 

Ellen Vahr (f. 1963) har bakgrunn som profesjonell coach og har gitt ut bøkene “Drømmekraft” (Gyldendal 2011) og “Våg livet” (Gyldendal 2013). I 2016 ble hun nominert til Bokhandlerprisen for debutromanen “Gaven”, fortellingen om Anne Brannfjell, en av landets mest kjente kloke koner, og forfatterens tipptippoldemor.

 

J.R.Henrixen, De udugelige

Leseeksemplar Liv forlag, men bøkene er sendt meg av forfatteren.

Jan-Robert Henriksen er utdannet politi, men mange, deriblant meg selv, kjenner han fra hans mange opptredener som buktaler. Han har reist land og strand rundt med dukkene sine og underholdt. Han har skrevet tre krimbøker, der De udugelige er den første i serien.

 

 

 

 

En serbisk krigsfange som soner i Norge står sentralt og det åpenbare gir politiet tunnelsyn. For noen blir det jakt, for andre en kamp for å være profesjonelle, for de falske – et utstillingsvindu. Dagens politi står overfor grenseløs kriminalitet. Dette er en historie som tar for seg slik faenskap, samtidig som den speiler det mangfold som finnes i politi-kulturen. Den forteller om de ambisjonsrike, de utladete, de lojale, dilettanter, flinkiser, resignerte, men også vanlig politi med sterk etisk forankring og kjærlighet til mennesker. Romanen forener varm humor og den tradisjonelle krimsjangeren med autentisk politiarbeid. Henriksen maler ikke ut vold, men gir det vonde et sant ansikt. Dette er fiksjon med utgangspunkt i virkelige mennesker, de som kanskje handler i samme matbutikk som deg.

 

Elisabeth Åsbrink, Forlattheten
Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Forlattheten var juni-boken i Aschehougs leseutfordring første halvår i år. I og med at jeg har temabasert lesing, ble denne utsatt til august. Jeg synes det er spennende å være med på disse leseutfordringene for ofte blir jeg da utfordret med leseopplevelser jeg selv ikke ville valgt. Alt faller ikke like mye i smak selvfølgelig.

Januar:

Kiley Reid, Litt av en tid 

Februar:

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Mars

Den ble ikke lest, men presentert

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Guds beste barn.

Skal leses, har begynt og tror den er bra, ble bare litt trist av den så jeg måtte ha pause..

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Nino Haratischwili,   Det åttende livet

 


Forlattheten er en slektsroman som bygger på Elisabeth Åsbrinks egen familiehistorie. Den følger tre kvinner i tre generasjoner, på tre steder: Rita, Sally og K, i London, Sverige og Thessaloniki.
Jeg-fortelleren vil en gang for alle sette navn på skyggen som har fulgt henne gjennom livet, og ved å skildre de tre kvinnene oppdager hun hemmeligheter, løgner og tabuer som går fra én generasjon til den neste.
Romanen er en fengslende beretning om kjærlighet og emigrasjon, og dessuten en utforskning av hvorfor vi trenger å både huske og glemme, og å fortelle historier, for å kunne leve.

 

Erling Gangsøy Greftegreff

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Jeg har lest de to første bøkene til Greftegreff og likt de utrolig godt. Jeg gleder meg derfor veldig til bok nummer tre.

 

Levningene etter et menneske blir funnet under gravearbeid i en avsidesliggende elvedal. Identifiseringen viser at de tilhørte en lokal direktør som forsvant sporløst femti år tidligere. En sedat og rolig etterforskning blir igangsatt. Saken er gammel, og sporene fraværende. Etter en tid blir den lagt til side.

I Hønefoss fortsetter alt som vanlig, inntil en enslig, eldre kvinne blir funnet drept. Det er få spor, men ett av dem snur alt på hodet. Plutselig virvles etterforskerne inn i en internasjonal etterforskning, på jakt etter et menneske med helt spesielle egenskaper. Et rovdyr. Men hvorfor dukket det opp nå? I lille Hønefoss?

 

Benedict Wells, Hard land

Leseeksemplar fra Forlaget Press

 

Det begynner å bli mange forfattere å følge etterhvert, Wells er en av de. Jeg har likt svært godt de to første.

 

Benedict Wells, Becks siste sommer

Benedict Wells, Ut av ensomheten

 

Missouri, 1985: Femten år gamle Sam skaffer seg sommerjobb i en gammel kino for å komme seg bort fra problemene hjemme. I løpet av en magisk sommer blir alt snudd på hodet. Han får seg venner, blir forelsket og oppdager hjemstedets hemmeligheter. For første gang i livet er han ikke en ubetydelig outsider. Helt til noe skjer som tvinger ham til å bli voksen.  

Hard Land er en hyllest til åttitallets oppvekstfilmer som The Breakfast Club og Stand By Me – en fortelling om en sommer som aldri vil bli glemt.   

Benedict Wells debuterte med romanen Becks siste sommer som tjuefireåring i 2008 (norsk utgave, Forlaget Press, 2020). Hans internasjonale gjennombrudd kom med Ut av ensomheten i 2016 som lå på Spiegels bestselgerliste i over åtti uker. Wells´ bøker er oversatt til 38 språk og høsten 2020 mottok han «Golden Diogenes Owl» for å ha solgt over en million bøker på tysk. 

Hard Land gikk rett inn på førsteplass på Spiegels bestselgerliste etter lansering våren 2021.

 

Alice Walker, Purpurfargen 

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg tror Purpurfargen er en bok som vil falle i smak.

 

 

Celie vokser opp under fattige kår på landsbygda i Georgia på begynnelsen av 1900-tallet. Etter en vanskelig barndom blir hun giftet bort i en alder av bare 14 år. Ektemannen nekter å ha Celies søster Nettie boende, og Celie må sende henne fra seg. Fra da av går dagene med til å lure på hvor søsteren er blitt av, og til å skrive brev – til Gud, og til Nettie.

I brevene kommer vi tett på Celie og hverdagen hennes med en brutal mann og ustyrlige stebarn, i et samfunn og en tid der en svart kvinne var lite verdt. Og likevel er det nettopp kvinnefellesskapet som blir redningen for henne. Gjennom latter og gråt, hardt arbeid, samhold og klokskap finner kvinnene retning i livet. Og hele tiden skriver Celie til søsteren, som hun nekter å gi slipp på.

Purpurfargen er en uforglemmelig fortelling om søsterskap og kampen for egenverd. En historie om å fortsette å tro på noe – Gud, kjærligheten, vennskapet, en selv – også når alt er som mørkest. Boken er solgt i over fem millioner eksemplarer verden over, og førti år etter utgivelsen er den fremdeles like slående relevant.

«Den tok pusten fra meg … Purpurfargen endret livet mitt.» Oprah Winfrey

«Å lese Purpurfargen var første gang jeg så svart kvinnelitteratur fra sørstatene som verdenslitteratur. Da Alice Walker skrev oss inn i verden – modig, ærlig og uten å unnskylde seg – ga hun oss en gave vi aldri vil kunne betale tilbake.» Tayari Jones

«En roman av evigvarende betydning.» Newsweek

 

Camilla Grebe, Alle lyver

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg har lest de tre første Siri Bergman bøkene  og de tre siste Grebe har gitt ut på alene.

Bøker lest januar og februar 2016

Camilla Grebe, Skyggejegeren

Camilla Grebe, Dvalen

Camilla Grebe, Husdyret

 

 


Maria er heldig, og hun vet det. Hun trives i jobben som lærer, hun elsker sønnen sin, sin nye mann Samir og – som oftest – bonusdatteren Yasmin. Men når Yasmin sporløst forsvinner en desembernatt og Samir blir anklaget for å ha drept sin egen datter, raser Marias tilværelse sammen. 

Ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen hun elsker og kjenner så godt?

Alle lyver handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.

 

Hunter Biden, Alt det vakre

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

 

 

 

Jeg kommer fra en familie som er blitt sammensveiset av tragedier og knyttet til hverandre med en særegen, usvikelig kjærlighet.» skriver Hunter Biden i sin dypt rørende selvbiografi, som på engelsk har tittelen Beautiful Things. I boken forteller han en oppsiktsvekkende historie om avhengighet, tap og selvopprettholdelse.

Alt det vakre viser usminket hvordan Hunter Biden i årene etter broren Beaus død henfalt til stoffmisbruk, og gir et smertefullt innblikk i hans lange og tunge vei til rusfrihet. Det er en bok om en helt spesiell familie, med en helt spesiell historie. Det er også en fortelling om Joe, en helt spesiell far, som etter kona og datterens brå og tragiske død, måtte kombinere livet som nyvalgt senator med en tilværelse som alenefar for to små gutter.

At den samme faren skulle ende opp som USAs 46. president gjør Alt det vakre til en desto mer bemerkelsesverdig bok. Sjelden har en sittende president og hans familie blitt skildret så hudløst og kjærlig fra innsiden.

 

Tina Frennstedt, Nedtelling 

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

 


Andre bok i svensk bestselgerserie, fra forfatteren som vant Årets deckardebut Crimetime Award i 2019. En kontroversiell kvinnelig kunstner blir funnet drept ved Stenshuvud fyr. I tilknytning til liket oppdager man en type leirjord som viser seg å være identisk med den man fant på et drapssted utenfor Ystad for 15 år siden, da en ung musiker ble funnet død. Da kriminalinspektør Tess Hjalmarsson sammen med kollegaen Marie Erling, undersøker saken, finner de ingen åpenbare koblinger mellom ofrene. Men nyheten igangsetter en kjede av dramatiske hendelser på Österlen. Samtidig begynner en tobarnsmor å mistenke at ektemannen hennes ikke er den hun trodde han var. Nedtelling er andre bok i Frennstedts bestselgende Cold Case-serie. Serien er inspirert av virkelige hendelser som har utspilt seg i Malmø og på Österlen. «Smart krim uten stereotypier (…) Tempo og spenning fra første side.» Aftonbladet Söndag

 

 

Berit Rødstøl, Etter punktum 

Leseeksemplar fra Samlaget.

 

Rødstøl er født i nabobygda til der jeg er født, midt opp i fagre Romsdalen. Jeg har ikke lest noe av henne før så jeg håper jeg liker denne romanen.

 

 

 

Ei bygd som ikkje gløymer.

Ei ung jente døyr i ei tragisk bussulykke og fører ei lita vestlandsbygd inn i ei tåke av sorg og fordømming. Femten år seinare vender dottera til bussjåføren attende for å ta over garden og blir overraska av ei bygd som ikkje har gløymt. Romanen handlar om det som skjer etter at punktum er sett. Om ei kollektiv sorg som ikkje vil gro, om retten til å sørgje og om å arve ein annan si skuld.

 

Fra Wikipedia:

Berit Rødstøl (født 30. mai 1979 i Rauma) er en norsk forfatter, journalist og dokumentarfilmskaper.

Rødstøl er oppvokst på Verma. Hun har studert dokumentarfilm ved Høgskolen i Lillehammer. I perioden 200708 studerte hun ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland. Rødstøl har tidligere arbeidet som programskaper og journalist i NRK og som kommunikasjonsrådgiver ved Den Norske Turistforening. Rødstøl har også vært filmkommisjonær ved Midgard film Commission.

 

 

 

Jón Kalman Stefansson, Ditt fravær er mørke

Leseeksemplar fra forlaget Press

 

Jeg har fått sansen for Jón Kalman Stefánsson etter å ha lest to av bøkene hans. Jeg skal lese de andre han har skrevet også.

Jón Kalman Stefánsson, Stjernenes knitring

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

 

 

Fortid og nåtid blir sømløst spunnet sammen i denne uforglemmelig familiesagaen som strekker seg over flere generasjoner. Ditt fravær er mørke er en historie om medmenneskelighet og skjørhet, drømmer og forfengelighet, savn og begjær, feiltrinn og lykke, og skjebnens standhaftige besluttsomhet. Fortelleren, som lider av hukommelsestap, forteller historier om dem som er rundt ham: en mor som er tvunget til å forlate sitt barn, en død tysk dikter, en fisker som spesialiserer seg på Kierkegaard, en deprimert rockestjerne, døde valper og en bussjåfør som tidligere var prest. Akkompagnert av Dødens spilleliste blir kjærlighet og sorg blottlagt, og et portrett av en familie trer fram. 

 

Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.  


Victoria Hislop, August

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

Jeg leser alle Hislop gir ut, men jeg ser at ikke alle er overbegeistret for denne nyeste, så vi får se. Jeg har likt veldig godt noen av bøkene hennes mens andre synes jeg har vært dårlig.

Se som er elsket tror jeg er den jeg har likt best.

Victoria Hislop, De som er elsket

Postkort fra Hellas likte jeg ikke

Victoria Hislop, Postkort fra Hellas

Jeg har lest Hjemkomsten og Øya også og de likte jeg.

 

 

I sin nye roman August vender den britiske suksessforfatteren tilbake til universet hun skapte i Øya – en av århundrets største internasjonale litterære triumfer. Det er endelig tid for å møte igjen Anna, Maria, Manolis og Andreas på tidspunktet da øya blir evakuert – og i tiden etter. 25. august 1957. Leprakolonien på Spinalonga er historie. Sykdommen er kurert, og beboerne kommer tilbake til fastlandet etter en hjerteskjærende atskillelse fra familie og venner. Men dramaet er ikke over. En uforutsett voldshendelse får fatale konsekvenser. Tiden bokstavelig talt stopper for hjemvendte Maria Petrakis og søsteren Anna. Familien splintres. For befolkningen i Plaka vil avviklingen av Spinalonga for alltid være forbundet med tragedie. Hvordan tar man fatt på livet etterpå? Hvordan klarer man å forsones, og bygge et nytt liv på ruinene fra fortiden? «Vi vender tilbake til Hislops timianduftende Hellas, omgitt av Egeerhavets bølger.» The Sunday Times «Oppslukende historiefortelling som trekker deg inn.» The Express «Fengslende og rørende, dette er en skikkelig pageturner.» Woman’s Weekly «Som en ekspert dykker Hislop inn i den rikholdige historien til et fascinerende land – en nydelig skrevet familiesaga.» Daily Mirror

 

Glendy Vanderah, Der skogen møter stjernene

Leseeksemplar fra Verbena forlag

 

Dette ser ut til å være en bra bok etter omtalene å dømme. Skal definitivt leses i august.

 

 

Der skogen møter stjernene er en annerledes, varm og humørfylt fortelling om vanskelige valg, med overraskende vendinger som har trollbundet lesere over hele verden. Ute på feltarbeide får den karrierebevisste fugleforskeren Jo besøk av ei påståelig lita jente som nekter å gå hjem. Sammen med den mutte naboen Gabriel må Jo finne ut hvor jenta, som kaller seg Ursa, hører hjemme. De slites mellom fornuft og medmenneskelighet, og når de nærmer seg sannheten om mysteriet Ursa, blir det farlig. Om å beskytte de man elsker, forstå og tilgi. Kan mirakler skje når man velger å følge hjertet? Der skogen møter stjernene forteller originalt og innsiktsfullt om båndene mellom oss, både de vi velger selv og de som tilsynelatende velger oss.

 

“Overveldende, innsiktsfull, en bok helt utenom det vanlige. Historien Ursa forteller Jo er så rar at jeg leste denne i et strekk, jeg var helt fascinert”. .En perle av en bok!. .Denne må bare leses!. .For en herlig bok! Gleder meg allerede nå til å lese neste. Om man hadde sluttet å lese boka etter 50 sider ville man aldri gjettet slutten!. .Denne vakre, humane historien minner oss alle om at vi av og til må se forbi trærne, opp på stjernene, og slippe lys inn i livet. . Når hjertet, kroppen og sjelen får skader, så trekker man seg litt vekk fra verden. «Der skogen møter stjernene» er en vakker, skjør, sår og nydelig bok om å tørre ta sjansen på å leve igjen, og å ta imot kjærligheten. Slukte den på ett døgn, og anbefaler den varmt! En spennende avslutning som man ikke forutså.

Katherine Center, Det du redder i en brann

Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing

 

Anemonebøkene liker jeg som oftest så gleder meg.

 

 

 

Cassie Hanwell vet hvordan man håndterer kriser. Som eneste kvinnelige brannkonstabel på brannstasjonen der hun jobber i Texas har hun sett sin andel av dem, og hun takler godt andres tragedier.

Men når hennes syke og distanserte mor ber henne om å oppgi det livet hun lever og flytte hjem til henne i Boston, får Cassie plutselig en personlig krise i fanget.

Hun får jobb på den lokale brannstasjonen, og miljøet der er helt forskjellig fra hennes gamle arbeidsplass. Brannmennene her er ikke akkurat over seg av begeistring for å få en «dame» som kollega. Unntaket er yngstemann på laget, som ikke ser ut til å ha noe imot å ha Cassie rundt seg. Men Cassie har ikke glemt rådet hennes gamle sjef ga henne: Forelsk deg aldri i en brannmann

 

Helene Flood, Elskeren

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg liker sjelden psykologiske thrillere, men Floods Terapeuten falt i smak og det sies at Elskeren skal være enda bedre.

 

Rikke jobber som forsker og er lykkelig gift med ungdomskjæresten Åsmund. Sammen har de barna Emma og Lukas, og en leilighet i Oslos beste boligstrøk. Da familien var på visning i firemannsboligen på Tåsen, falt alt på plass: Her kunne livet bli helt perfekt. Harmonien brytes da naboen i etasjen over blir funnet drept. Eller var den brutt for lenge siden?

Ettersom firemannsboligen inntas av politi og presse blir det vanskeligere og vanskeligere for naboene å holde hemmeligheter og ugjerninger skjult for hverandre. Drapet på Jørgen angår dem alle, ikke minst Rikke, og i takt med at etterforskningen skrider frem konfronteres hun med hvor lite hun egentlig vet om dem som lever vegg i vegg med henne.

Helene Flood fikk et internasjonalt gjennombrudd med debutromanen Terapeuten, som fikk strålende kritikker og ble nominert til Bokhandlerprisen. Med Elskeren befester Flood sin posisjon som en av landets ypperste spenningsforfattere og en fornyer av den psykologiske thrilleren.

 

Kirsten Thorup, Til vanvidd, til døden

Leseeksemplar fra Gyldendal.

 

Jeg er faktisk litt usikker på om denne blir lest i august. Det er mulig at jeg venter til over nyttår, for da planlegger jeg tema Nordiske forfattere. Vi får se hva jeg finner på.

 

 

 

Høsten 1942 reiser den danske krigsenken Harriet med et overfylt tog gjennom Tyskland. Hun har etterlatt de to sønnene sine på et barnehjem, mens hun selv begir seg mot München. Mannen, Gerhard, som kjempet på tyskernes side, er blitt skutt ved Østfronten. Knust av sorg har hun takket ja til et rekreasjonsopphold hos Gerhards offiserskollega og hans danske kone, Gudrun, som tilhører den nazistiske overklassen. Harriet vil for enhver pris være lojal mot sin avdøde mann, likevel insisterer hun på å forholde seg nøytral til krigshandlingene. Men langsomt begynner hun å se forbi nazismens polerte overflate, der krigens grusomheter siver inn gjennom sprekkene. Til vanvidd, til døden er en sterk historisk roman om kjærlighet og krigens galskap. Kirsten Thorup er en av Danmarks mest betydningsfulle forfattere, og ble tildelt Nordisk råds litteraturpris i 2017.

 

Alyson Richman, Den lange reisen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er en som desidert skal leses. Det kan være den blir flyttet oppover i stabelen. Jeg har lest alle Richmans bøker og likt alle svært godt.

Alyson Richman, Skyenes hemmelighet

Alyson Richman, Et hav av minner

Timer av fløyel, Alyson Richman

En himmel av brev:

Bøker lest oktober 2016

Hele livet på en dag:

Bøker lest januar, februar og mars 2015

 

 

 

 

I sin nyeste roman vever Richman sammen en gripende fortelling om tre liv sammenflettet av skjebnen: en tobarnsmor i en amerikansk forstad, en ti år gammel vietnamesisk båtflyktning og en hardt skadet krigsveteran.

Året er 1979, og Grace Golden finner en forlatt gutt på gaten i den lille forstaden hun bor i. Hennes eget liv, som er preget av lengsel til hjemlandet og traumer etter en barndomsulykke, gjør at hun føler et intenst behov for å beskytte den lille gutten som åpenbart er langt hjemmefra.

Bakgrunnen er Amerika i årene etter Vietnam-krigen, og i Den lange reisen vever Richman sammen tre historier om lengsel, smerte og kjærlighet. Hvordan kommer man seg videre etter et ufattelig tap? Iblant er det de mest uventede vennskapene som helbreder oss.

 

Alyson Richman har skrevet til sammen åtte romaner, og Den lange reisen er hennes sjette på norsk, etter Hele livet på en dag, En himmel av brev, Et hav av minner, Timer av fløyel og Skyenes hemmelighet.Bøkene hennes er utgitt på tjue språk. Hun bor på Long Island i New York sammen med ektemannen og to barn.

Meg Mason, En vegg av lykke

Leseeksemplar fra Harper Collins

 

Når jeg fikk forespørsel fra Harper Collins, tenkte jeg, å ja, nytt forlag, men Neida, en av verdens største, bare jeg som er uvitende.

 

HarperCollins er et av verdens største bokforlag med en bred engelskspråklig utgivelse av skjønnlitteratur, barnebøker, kokebøker, helse og biografier. Forlaget ble grunnlagt i 1817 og har publisert noen av verdens fremste forfattere, hvorav flere har fått Nobelprisen i litteratur og Pulitzerprisen. Les mer om HarperCollins rundt om i verden her.

HarperCollins Nordic er et datterselskap til HarperCollins Publishers LLC. Med 31 ansatte på hovedkontoret i Stockholm, og med filialer i Oslo, København og Helsingfors, gir HarperCollins Nordic AB ut over 1 100 titler per år på svensk, norsk, dansk og finsk.

https://harpercollins.no/

 

 

 

 

En fengslende debutroman for deg som liker Eleanor Oliphant har det helt fint og Fleabag

Skarpt, besnærende mørkt og ømt om en kvinne på kanten. 

Martha Friel har akkurat fylt førti. En gang i tiden jobbet hun i Vogue og hadde tenkt å skrive bok. Nå produserer hun innhold til Internett. Hun pleide å bo en pied-à-terre i Paris. Nå bor hun i et inngjerdet nabolag i Oxford, den eneste der uten doktorgrad, baby eller begge, i et hus hun ikke kan fordra, men ikke klarer å reise fra. Det er hun imidlertid nødt til, nå som ektemannen Patrick, den typen ektemann som lager mat, organiserer bursdagsfester, elsker henne og aldri har ønsket annet enn å gjøre henne lykkelig, har flyttet ut. 

Det er nemlig noe galt med Martha, og det har det vært lenge. Da hun var sytten eksploderte en liten bombe inni hjernen hennes, og hun ble aldri den samme igjen. Men selv etter utallige legebesøk, endeløs terapi og alle mulige medisiner, vet hun fremdeles ikke hva som er galt. Hvorfor hun bruker en hel dag på å komme seg ut av sengen, eller frastøter seg både fremmede og nære og kjære med stygge slengbemerkninger.   

Og nå har hun ingen steder å dra til, bortsett fra barndomshjemmet, et bohemsk (slitent) hus i en romantisk (nedslitt) bydel i London. Her skal hun bo med moren, en litt viktig kunstner (som drikker) og faren, en berømt poet (selv om han ikke har utgitt noe), og prøve å overleve uten søsteren, hun som gjorde alt kaoset levelig, men som nå er for travel, eller lei, til å bry seg om Martha. 

Men kanskje, ved å begynne på nytt, kan Martha skrive en bedre avslutning for seg selv — og hun oppdager at hun faktisk ikke er helt ferdig.

 

Oda Malmin, Skinliv

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Skinliv har vært i lesestabel før, men ikke blitt lest, så jeg legger den inn i denne stabelen også

 

 

Astrid, Cecilie og Bjørn bur i same bygard i Oslo. Dei glir inn og ut av einannans liv og lagar seg førestillingar om kven dei andre er, samtidig slit dei med å sjå seg sjølve.

Cecilie får stadig viktigare oppgåver i partiet ho jobbar i, men har ikkje trua på at ho er god nok. Ho er redd ho heller ikkje duger som mor, når eksen ønsker å ta over omsorga for sonen. Astrid slit med panikkangst og eit anstrengt forhold til eigen kropp, og ho synest det er lettare å halde folk på avstand og ta sorgene på forskot. Bjørn blei offer for ei alvorleg skulding for mange år sidan. Når sonen til Cecilie oppsøker han, aner han ein ny start. Eller skal det nok ein gong gå gale?

Kven er vi for dei andre, kven er vi for oss sjølve, kven er dei andre for oss?

Vibecke Groth, Savnet

Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold

 

Jeg har sett fine omtaler av Savnet og blir den ikke med nå, flyttes den til september.

 

 

Kreftsyke Karianne forsvinner sporløst i 2002. Noen år senere blir ektemannen hennes, Jørgen, funnet død. En nyopprettet Cold Case- gruppe i Oslo-politiet bestående av etterforskere som har havnet i unåde og blitt satt på sidelinja, får mysteriene i fanget 15 år senere.Hva skjedde egentlig med Karianne? Er hun fremdeles i live, eller er hun død, kanskje drept? Tok Jørgen livet av seg? Eller var det et godt planlagt drap? Advokat Vera Cappelen kommer på banen, og oppklaringen blir et kappløp mellom henne og Cold Case- gruppen. SAVNET er en thriller som holder deg i spenning fra første til siste side, men det er også en fortelling om svik, hevn og vanskelige valg. Dette er den femte boken i Vera-Cappelen serien. Bøkene er frittstående og kan leses hver for seg.

 

 

Patrick Radden Keefe, Si ingenting 

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne ble jeg oppmerksom på når jeg leste Kilderegisteret i Lucinda Riley, Den savnede søsteren. Den skal definitivt leses i høst, om det ikke blir i august, så blir det senere på høsten.

 

 

Hva husker vi om konflikten i Nord-Irland? IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over tre tiår. Konflikten gikk under navnet The Troubles.

I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast, for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår.

I denne grundig oppbygde boken skriver ikke Patrick Radden Keefe bare om en brutal forbrytelse, han skriver også et levende portrett av en verden der hendelser som dette dessverre var ganske vanlige. Tragedien til et helt land fanges opp i en fengslende fortelling fortalt gjennom livet til noen få personer.

Si ingen ting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken. Ved å beskrive konflikten og vanlige menneskers mange tragedier er Si ingen ting en ekstremt fengslende og sterk fortelling om hvor langt folk er villige til å følge sin politiske overbevisning, og hvordan bygge opp igjen et samfunn i kjølvannet av en lang og blodig konflikt. Dette er sakprosa på høyeste internasjonale nivå.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Minner

Første tui-flyet til Rhodos etter at alle reiser har vært innstilt pga pandemi.

Nå får vi bare håpe at det ikke blir nedstenging igjen.

Hjemmekontor funker ikke for de som lever av turisme.

Det går mot mørkerødt her nå, men mest er det på partyplassene.

Vi er heldigvis fullvaksinert og vi hadde ikke reist, hvis vi ikke var det.

Likevel er vi forsiktige for man kan jo likevel bli smittet.

Nå er vi snart klar for avreise til vår lille fredelige virusfrie boble.

Det kan se ut som om vårt hjemsted foreløpig har klart sommeren med masseturisme uten utbrudd.

Reisebrev. Første Tuifly til Rhodos, avreise

 

 

Reiser er for meg ferskvare.

Det er å nyte og oppleve i det det skjer.

Det er som om alle sansene danser og jeg føler meg levende.

Så levende at jeg kjenner jeg blir rørt ved tanken.

Alt i meg som menneske blir berørt.

Når vi så kommer hjem, ja da glemmer vi lett.

Da er det som om 14 dager på Rhodos var et lite blaff.

Og vi glemmer.

Vi kan snakke om tidligere reiser og husker ikke helt når det var eller hvor det var.

Derfor er disse reisebrevene fine for oss.

Vi kan se tilbake og mimre litt.

For hva er det vi vil huske.

Reisebrev. Første Tuifly til Rhodos, Dag 1

 

 

Først og fremst vil vi huske menneskemøtene.

Sissel og Stavros på Red Restaurant. Kjempekoselige mennesker.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 2

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 3

 

 

Laura fra Romania, på Vetobar

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 4

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 5

 

 

 

Dama som solgte meg kjole og ble så happy fordi vi var fra Norge, for hennes mor var svensk så hun var så stolt av at hun kunne tala lita svenska.

Han som strålte og viste oss verkstedet sitt hvor han lagde mange av de figurene som var utstilt. Og at jeg fant butikken igjen etter at jeg lot være å kjøpe den blå meditasjonsdama, første gang vi var på vandring.

Alle menneskemøter er utveksling av energi.

Men også de vi møtte som ikke møtte oss.

De to som hver dag åpnet supermarkedet rett overfor Vetobar. Og den gamle mannen som hengte opp sine klær.

Vi husker de som fylte fatene sine med kaker og vi husker det paret som bare drakk og aldri spiste.

Ja jeg er tykk og jobber litt med selvbildet, men kanskje er det ikke bedre enn å være for tynn heller. Vi husker de som lå flat på solsengen hver dag i 14 dager fra morgen til stengetid, uten å røre på seg, 34 grader i skyggen. Vi lurte fælt på hvordan de greide det og hvordan de orket. Samtidig lurte sikkert de på hvorfor vi ikke solet oss og hvorfor vi trasket gate opp og gate ned i varmen. Vi mennesker er forskjellig.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 6

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 7. (advarsel, sterke bilder)

 

 

Men kampen mot bølgene vil jeg nok huske.

Hjelpesløsheten når man ikke kommer seg på land men blir slått over ende gang på gang, men også seieren når man ikke gir seg og det går bedre neste gang. Det ble ikke så mye bading denne turen, men det var vi klar over på forhånd for stranden og bading, for oss, hører sammen med vennegjengen. Da er det gøy.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, DAG 8

 

 

 

Turene inn i gamlebyen har vært magisk. Vi vil nok huske han som solgte oss en drink og ei øl til 27 euro. Selv om vi nok betaler det i Norge, er prisnivået annerledes her. Men siden det er noe vi vil huske en stund, var det vel verd det.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 9

 

 

 

Vi husker også gatesangeren som sang Imagine av John Lennon mens vi hvilte på en benk ved en av inngangene til gamlebyen.

Herlig atmosfære her ved en av inngangene til gamlebyen

 

https://fb.watch/v/fZiIINkmG

Vi vil huske den lille familieeide restauranten, Oasis, som lå litt bortgjemt som en liten oase av god energi. 4 generasjoner sammen.

 

 

Vi bruker å ha “husdyr” når vi er på tur. På Mallorca var det maur på balkongen. Vi foret de helt til vaskedama kom med spray. I Torrevieja var det duer. I år har det vært katter. De har vi ikke klappet eller foret, men vi har tatt på oss vår fineste babysnakkstemme og koseprate med dem. Den rakkeren her hadde lurt seg på bordet i dag. Det har de ikke lov til men han klarte det usett.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 10

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 11. Hurra jeg vant.

 

 

Når vi var i Frankrike var det mye leven fra sirissene. Men hvor er de hen. Vi ser de ikke i trærne. Kan jeg ikke få se hvordan dere ser ut, sa jeg da i luften. Og plutselig satt det noen rett foran oss. Her er det også mye sirisser. Og vi kikket i trærne og så ingenting. Kan jeg ikke få se en av dere da, sa jeg. Og i går kveld hørte jeg et veldig til skrik og jeg skrek like høyt i det en siriss surret rundt meg og landet på rygg ved siden av meg. Jeg fikk forsiktig snudd den rundt og lurte på om den var død, men de er jo stille når det er mørkt og innimellom flyttet den litt på seg. Når vi gikk inn, overtok den stolen min og i dag tidlig hadde den funnet igjen kompisene sine og igjen hadde de party over oss.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 12

 

Vil vil huske de “rare” skyene som plutselig dukket opp og asken som dalte ned.
Brannen i Tyrkia. I dag ser vi ikke fjellene i Tyrkia for de er gjemt bak røyk. Vi hører det brenner i flere land. Libanon, Syria, også i Hellas og at mange av brannene er påsatt og det er så trist. Er det ikke nok med covid om ikke det skal ødelegges enda mer.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 13

 

Der har vært en helt magisk ferie. Flere har kommentert hvor lykkelig jeg ser ut på bildene og jeg er lykkelig og jeg er svært takknemlig for at lille meg , fra ei lita bygd, vokst opp uten annet enn bøkene å reise i, nå har helse og økonomi til å reise, både i bøker og i real life.
Nå gleder jeg meg veldig til å komme hjem til nye stabler med bøker. Bokblogg med augustbøkene ble forberedt før jeg dro og vil bli postet i kveld fra bilen.  En liten mjau som nok venter veldig og til å finne meg mat uten munnbind og hansker.

Nå drar vi, kjære gubben. Har du husket bind? Takk for turen og takk til alle dere som har fulgt oss.

Det har vært rørende med alle meldinger og kommentarer fra de som kjenner oss og de som ikke kjenner oss.

 

 

For de som liker skriveriene mine, kan jeg også røpe at jeg får en egen spalte i det nye nettmagasinet til Hverdagsnett.

Det kommer der et nytt magasin i morgen. Og tenk det er helt gratis og reklamefritt.

Anne Lise Johannesen gjør en fantastisk jobb med dette magasinet som kommer ut annenhver måned. Og tenk hun gjør det, kun fordi hun synes det er kjekt å ha noe å holde på med. Intervjuer, noveller, matoppskrifter, vinanbefaling, med mere.
Meld dere gjerne på så får dere beskjed når nytt magasin er tilgjengelig.

Jeg tror nytt nummer allerede er ute for abonnementer.

https://hverdagsnett.no/

 

 

Takk til reiseselskapet mitt, som bestandig venter tålmodig og som hjelper meg med alt jeg ber om.

 

Glad i deg. Gleder meg til neste tur. Men nå gleder vi oss mest til å komme hjem og til å møte barnebarna

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 13

 

Siste dag i paradis.

Jeg vet ikke hvilken farge det er i Paradis, men dette paradiset holder på å bli virusrødt.

De mørke skyene fra brannen i Tyrkia er borte, så de har nok fått kontroll på brannen så langt.

Det vi ser nå når det er kveld er at det øker på igjen, men fra en annen kant av landet.

 

Havet er rolig i dag men i dag blir det ikke bading. Vi vil en tur innom gamlebyen, snuse inn noen nye inntrykk og deretter spise lunsj hos Sissel og Stavros på Red restaurant, midt i byen. Stikker du innom Sissel med en norsk bok så får du et smil som kan smelte den mest gretne sjel i verden, det er jeg sikker på.

 

Hei, jeg gidder ikke se på dere, jeg må finne en plass å markere. Vi har ikke sett mange hunder, men de få vi har sett har gått løse. Men de enser ikke folk.

Mange steder graves det frem nye ruiner. De har nok en plan for mer restaurering.

 

 

Snuser litt her jeg, men det var ikke riktig plass og den riktige plassen var et tre litt lenger borte. Hver sine behov.

 

Hver gang jeg vandrer her glir jeg lett inn i en roman fra middelalderen.

 

Bøker som Havets katedral av Aldefonso Falcones eller Stormenes tid av Ken Follett.

Alle sanseinntrykk suges inn, lukter, smaker, syn og hørsel.

 

 

Jeg bytter ut alle de moderne menneskene med biskoper og nonner og handelsmenn med sine kjerrer og håndverkere og plutselig kommer det en av de finere som bæres på en stol, mens det springer en tjener ved siden av og vifter vedkommende for å avkjøle sin herskerinne.

 

Og noen ganger blir det litt krasj men litt glorete parasoller og strømledninger som henger og slenger.

 

 

 

Hvor mange butikker som finnes her i gamlebyen, ja jeg vet ikke om jeg kan telle så langt.

 

 

 

 

 

Denne restauranten hette den bortgjemte hagen og den var så bortgjemt at ingen hadde visst funnet den.

 

T-skjorte hvor gubben har sittet modell

 

Typisk gresk eller tyrkisk. Noen bord med karer på en liten kafé, som sitter og skravler, før de sykler hjem til kjerringa.

 

Sender noen varme tanker til Tyrkia og håper de får bukt med brannene.

 

 

Han triller is fra restaurant til restaurant.

 

Hurra. Da var vi her igjen. Litt vemodig, siste gang for denne gang.

 

Jeg måtte bare ha calamaris igjen. Tre ganger har jeg spist det her selv om de har en stor og omfattende meny så jeg hadde mye å velge i.

 

 

Og en strålende Sissel, så happy for å få noen nye bøker. Det blir stille om vinteren og da liker hun å lese.

Vi tok taxi ned til gamlebyen i dag. Jeg orket ikke gå ned, 36 grader. Og jeg sa fra at jeg ville ha taxi hjem. Men så mens vi venter på mat, sitter han supertreneren der og sier: Det er bare 600 m til Vetobar herfra.

Og dermed er det gjort, 600 m, jaja, det går vel det også. Etter mat og god drikke, stabler jeg meg på beina, instruerer knærne i hvordan de skal bevege seg og så luffer vi avgårde. Der ble jeg lurt igjen.

 

 

Denne hadde bare parkert foran oss på fortauet. Trafikken her er bare helt syk. Umulig å komme frem for noen i rullestol uten at de må ut i gaten.

 

Mye renovering. Jeg måtte holde fast i gubben så han ikke ble sugd inn.

 

Man må bestandig se ned, for plutselig er det et hull.

 

Det er innimellom vanskelig å tro på det øynene forteller en.

 

Det er mange cannabisbutikker her i byen, så enda godt det er en kirkebutikk også, for å veie opp litt.

 

 

 

Vi liker litt å betrakte omgivelsene og han eldre mannen der oppe, han vasker klær stort sett hver dag. I dag kom han ut med munnbind på. Vi funderte litt på den tangatruser som hang ytterst.

Henning Mankell fortalte at han brukte å betrakte mennesker og tjuvlytte til samtaler som inspirasjon til bøkene sine.

Skal tro hva han ville sagt om oss to.

 

Her er familie på tur, ungen sitter fremme uten belte, mor på lasteplanet.

 


Store dønninger i kveld.

 

Her ser vi at røyken  fra Tyrkia øker.

 

Symbolsk for ferien. Blå for det blå i det greske flagget, Ouzo, solbriller og i år, munnbind.

Har du husket å ta med deg bind har vært et gjentagende spørsmål.

 

 

Det går mot kveld, siste kveld.

 

 

Røyken fra Tyrkia øker dessverre.

 

Jeg må innrømme det kom et forferdelig hyl når denne sirissen valgte å komme skrikende og surret rundt meg her før den la seg til for å sove. Ja de har det så travelt med å holde et forferdelig leven om dagene at det er enda godt de trenger å hvile. (Hvis den ikke er død, men det finner vi ut i morgen)

 

Fruen hviler beina. Jegerflaska er tom. Gubben er bestandig med i bakgrunnen. Han er nå permittert i jobben som personlig trener, men han vil fortsatt være personlig tjener.

Vi sier god natt siste kveld på Rhodos.

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 12

0

De to ferieukene nærmer seg enden.

Jeg har ikke lest alle bøkene jeg hadde med.

To nye kom også til underveis.

De får bli med hjem igjen og vente på neste tur.

 

Det har vært lite aktivitet i dag.

Lite aktivitet gir få spennende bildet, men kroppen begynner å bli sliten.

Jeg hadde planer om en rolig formiddag med bading i havet etter lunsj.

Gubben synes det er litt gøy å se alle nye som kommer.

 

Det er rolig sjø i dag også.

 

Det er mye trafikk. Både den gule og røde bussen har stoppested her.

 

 

Et mål i dag var minibank. Deretter Vetobar.

Hver dag går den mannen der og vandrer frem og tilbake før åpning.

 

 

Han venter på denne karen her, som akkurat har parkert.
Så gjør de seg klar til å åpne butikken.

 

I dag ble det Eva green apple, frisk og god.

 

 

Sjekk de basilikumene. Mine blir mini i forhold 🙂

 

Her har de mynte til mojitos.

 

 

I dag fant jeg en kjole på vei til baren.

På vei hjem, kjøpte vi litt haloumi og feta.

 

Plutselig ble skyene så merkelige.

 

 

Det var blitt så mye vind igjen og min kropp orket ikke noe badestrand, så det ble en dupp i bassenget.

 

I dag ble jeg fristet til dessert for disse så gode ut og det var de også.

 

Skyene ble mer og mer merkelige.

 

Solen er bare en rød prikk i skyene.

 

Det drysser aske rundt oss og vi blir irritert for det må jo være noen som røyker på verandaen.

Det er brann i Tyrkia, er det noen som sier.

Selvfølgelig, nå ser vi det. Det er røyk, ikke skyer, huffa meg.

 

 

 

Kun en dag igjen. Da skal vi en siste tur inn i gamle byen og vi skal spise lunsj på Red.

 

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 11. Hurra jeg vant.

 

Vi er jo cruiseidioter begge to.

Jeg tror jeg var det fra jeg var barn, mens gubben og barna ble frelst etter første cruise med SS Norway i 1998.

Vi skulle ha 14 dager i Middelhavet i fjor, kansellert og flyttet til 15 dager i år.

Flere av skipene er i gang igjen, slik som Celebrity Apex som vi ønsket velkommen nå i dag før frokost.

Skipet vi skulle reist med, ligger fortsatt i opplag.

Nå har vi igjen fått byttet til 15 dager neste år.

Et 7 dagers og et 8 dagers, fra Venezia.

Vi roper derfor begeistret hurra for alle skipene som har kommet i fart igjen.

 

 

Jeg skal skrive litt om maten på hotellet vi bor.

Hotellet er veldig bra.

Fine rom, fine bad og gode senger.

Det er god mat.

Mange gode rundstykker til frokost, slik som disse med ost inni.

Frukt, kornblandinger, yoghurt, masse søte kaker.

Jeg savner skikkelige omeletter og god eggerøre.

Omelettene er tynne som pannekaker og eggerøre er lys gul og lite fristende.

Og nå er vi over på den eneste matseksjonen som ikke får topp score, nemlig grillseksjonen.

Mer om den når vi kommer til lunsj.

 

Her er balkongen vår. Den er helt grei. Sol på ettermiddag så vi koser oss ofte her om formiddagene.

 

 

Havet er roligere i dag. Jeg må ha litt mer hvile så det blir ikke mye gåing.

Målet i dag blir derfor å klare å bade.

Og få et annet og bedre resultat enn forrige forsøk.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 7. (advarsel, sterke

 

 

 

Jeg har en utfordring og det er at jeg når ikke ned.

Når jeg sitter  på stoler er de ofte så høy at jeg dingler med beina.

Det er slitsomt for man får ikke hvile.

 

 

Det har gått ganske bra til nå, men nå hovner de opp og er stive.

Men nå er var det 34 i ettermiddag.

Vi ble fortalt at myggen er skummel om kveldene nå når det er så varmt, men vi snorker jo klokka 22 så det er ikke noe problem.

Gode sko. Hold pusten. Ta det med ro. Gå forsiktig.

Jeg ser jo ikke der jeg går at lappen stikker opp av buksa. Uvesentlig, jeg har viktigere oppgave foran meg.

 

Vannet er bare deilig. Sørlige Egeerhavet.

 

 

Herlig. I dag var det lett.

Hurra!!!

Er det rolig vil jeg ha en ny dag på stranden i morgen.

 

Disse skoene er bare så god, selv om de har hull på tåa. Sketchers, kjøpt i Gibraltar.

 

Der kom det jaggu det en ulv.

 

 

Ekteparet Tokle på ferie.

 

 

Alle steinene er så fine. Det er som kunsteverk. Vakkert.

 

 

En liten en før lunsj.

 

Ja kommer, skal bare lese ut kapittelet først.

 

Lunsj. Grillspyd av svin. Jeg stod sikkert 20-25 min i kø. Første gangen jeg har orket.
Grillseksjonen er det eneste i spisesalen som ikke holder mål. Helt talentløst faktisk.

Ofte legger de kun på noen få biter av gangen.

En dag jeg ville ha kylling, spurte dama som stod der hvor mange biter man ville ha og så la hun kun på de.

Stort sett kyllingfilet, en dag lam, en dag kebab, et par dager grillspyd, kyllingburgere så jeg en dag.

Det vil si hvis du har tålmodighet til å se at han står og klapper med en stekespade på kjøttbitene.

En par dager tenkte vi at vi skulle være lur og gå med en gang de åpnet.

Hva møtte oss?

Jo, tom stekeplate.

Hundrevis av mennesker skal ha mat og du er ikke i gang med stekingen når restauranten åpner.

De skulle jo hatt bakker av mat klar når folk strømmer på.

Det de har som er ferdig er Gyros av kylling.

Ofte er det tomt også.

Så skaver de av noen biter, nok til et par mennesker.

De har også kylling eller svinekjøtt i biter.

Det er sen samme maten både til lunsj og middag.

Oftest er køen så lang at vi gidder bare ikke stå der.

Når du når frem, er det jo tomt og du må vente enda lenger.

Talentløst.

Heldigvis fungerer de andre seksjonene veldig bra.

Gryteretter, nydelige salater og små kalde retter, plenty kaker og desserter.

Og alt er velsmakende.

 

Etter mat spaserer vi bort til Vetobar. Vetobar spesial med jordbær. Nam.

 

 

Det er ikke bare jeg som er gal i familien.

Jeg ligger og slapper av og hviler beina.

Der kommer han med den nye t-skjorta si og trer hempen til prislappen min, for å klippe den av.

Bra jeg kan brukes til noe, sier jeg

 

 

Så går han igjen og jeg får beholde lappen. De gærne har det godt .

 

 

Jeg var ikke sulten i kveld og køen var så lang bort til kjøttbitene at jeg gadd ikke.

I dag fikk jeg beskjed om å ha på hansker, det hadde jeg glemt. Da fikk jeg se at de passer på. Det er bra.

 

 

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 10

 

 

Dagens mål er gamlebyen. Gubben har plottet inn korteste vei på googlemaps.

Nei, det har han ikke, for først må vi innom Vetobar og sjekke om de åpner supermarkedet på riktig måte.

Mens vi avslappet inntok våre forfriskninger, Apple daiquiri og en iskald Mythos, fikk de låst opp alt på supermarkedet på andre siden av gaten.

Den greske taveraen derimot, har vært stengt i dagesvis.

Kanskje er vi for tidlig ute.

Jeg har sendt et ønske ut i luften om at jeg finner igjen butikken fra første besøk i gamlebyen.

Er det stor sjanse for det? Nope.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Dag 2

 

 

Frøkenen som serverer oss forteller at om sommeren, jobber hun i denne baren hver dag fra 08 til 16.

Er du ferdig så tidlig, spør jeg.

Nei, da drar hun til en annen restaurant 15 km unna.

Der har hun ikke fast arbeidstid, klokken kan bli 23.00 eller 03.00.

Hårda bud.

De må jobbe alt de kan for om vinteren stenges det ned.

 

 

Vi må på nøttejakt før vi drar hjem for disse nøttene er bare så innmari god. Vi får noen poser på hotellet også som er så gode.

 

 

Hva den innretningen skal være godt for, det er jeg usikker på.

 

 

Gubben leder oss trygt og sikkert inn i gamlebyen. Det er ikke så langt å gå, sier han.

Snakk for deg selv, sier jeg og lurer meg til pause på hver en benk jeg finner.

01.00 i natt var det 31 grader fortalte vår venninne på Vetobar.

Hvis du vil se film:

Herlig atmosfære her ved en av inngangene til gamlebyen

 

Boblejakker og ullskjerf? Nei, tror ikke det. Sist vi sjekket var det 33 grader.

 

Ikke alt er like fint. Men hver sin smak. Noen synes nok dette passer godt midt i gamlebyen.

 

Se hva jeg fant, butikken min.

Skulle vi handle måtte vi opp trappen. Det var derfor jeg hadde valgt å gå videre første dagen.

Katten, som visstnok var the boss.
Ja han leet  ikke på øynene om vi kom trampende.

Kunstneren var svært snakkesalig og glad for besøk.

Han fortalte fem ganger at figuren jeg ønsket meg var håndlagd og håndmalt og han la sjela si i arbeidet.

Jeg kjøpte den blå dama som sitter og mediterer.

Blå farge gjør en yngre sa han.

Ja takk, det trenger jeg sa jeg.

Han pakket den så godt inn at jeg tror den tåler å bli sendt til månen.

Gubben passet på veska mi mens vi var der.

Jeg hørte nemlig han gryntet noe om at jeg kunne veive ned noe, ja gubben altså.

Lykkelig gikk vi(jeg) videre.

Ikke alle i reisefølget var like berørt.

 

 

Obs reinsdyr.

 

Jeg liker jo å lese bøker fra en svunnen tid, hundrevis av år tilbake.

Når en går her i gamlebyen er det som om en vandrer midt inne i en roman fra middelalderen.

 

Vi hadde enda et mål i dag, nemlig Oasis.

https://fb.watch/v/fZiIINkmG/

Her satt vi også første dagen
Vi gikk oss litt bort og havnet tilfeldigvis her i denne fredelige oasen.

Typisk familiebedrift.

Oldefar, besteforeldre, to voksne døtre og et lite forgudet barnebarn.

Åpner du linken, kan du faktisk føle energien som var der.

Nydelig.

 

 

Nå vil fruen hjem og spise lunsj.

 

 

Gyros igjen. Den grillseksjonen de har her på hotellet, krevet et eget innlegg, men gyrosen er god.

Jeg var så sliten når jeg stod i kø at føttene skalv, så han foran meg, sendte meg foran seg.

 

Etter noen timers hvil på rommet, smakte middagen i ala carte restauranten godt.

Ravioli, biff og karamellpudding.

Mett og trøtt og svært fornøyd med enda en vakker dag.

 

 

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 9

I dag ble det et oppdrag vi sjelden begir oss ut på når vi er på ferie.

Nemlig shopping.

I alle år har jeg bestandig pakket rikelig med klær.

Jeg kan ikke fordra å ha med meg for lite.

Og tro meg, jeg har fått hørt det(med et smil) .

30 grader i skyggen og ingen cruisevaskepose.

Dyvåt av svette hver dag.

Jeg skulle ikke plukket ut igjen de kjolene jeg hadde lagt i kofferten.

Gubben får jo med seg bare en liten snipp av koffertene.

Den snippen ble for liten i år og vi må ut på shopping.

 

Vi durer avgårde etter frokost.

Husene ved siden av hotellet, er pusset opp.

Det kan se ut som dette også er  på vei til å bli fornyet.

 

Veien til Vetobar som bestandig er første pitstop, er bort hit.

Hotellet er litt etter den tredje lysmasta der.

 

Over en rundkjøring og så noen meter til, så er vi der.

 

Lemon daiquiri blir testet i dag. Mythos på shopperen.

 

Mens vi slapper av, betrakter vi omgivelsene.
Ser dere posen som ligger på toppen der, det er baguetter.

Nede til høyre, er en pose med brød.

Det er nok faste som kommer innom for de får et par baguetter eller et brød i hånden, betaler med noen mynter og går igjen.

Butikken har nemlig ikke åpnet helt enda.

 

 

Her plukkes beskyttelsesveggene bort og isdisken åpnes.

Straks klar for å åpne.

 

 

Sjekk den kurvbilen.

Skal tro på up ville sagt i Norge.

 

Trafikken er noe for seg selv.

Til høyre, ved veggen her, er fortauet.

 

 

Og ved forbudt å stoppe skiltet, er det en hel rekke parkert.

 

Se her ja, du verden for et utvalg.

 

Han som ikke ville prøve, han prøver.

 

Anbefaler gjerne Yellow. God service. 4 t-skjorter, 5 par ankelsokker, 53 euro

 

 

Hit skulle vi ikke.

 

Og mine kg får ikke plass inni de lappene der, den til høyre er til og med lodden.

 

Skal det være gyros? Vi spiser det på hotellet men tror ikke jeg har tatt sjansen her i gata.

 

 

Mye trafikk i dag. Shopperen i farta.

 

 

Tibake til Vetobar og vår nye venninne.

Hun er fra Romania.

Det virker som om det er mange fra Øst-Europa som jobber her i Rhodos by.

 

Sexy Lady, vodka, Grand marnier og ananasjuice

 

Gubben insisterte på å få vise frem hvor kald ølen hans var.

 


Så tuslet vi hjem til lunsj og ut på solseng.

Eller skyggeseng for vi orker ikke sola.

Det er de som har ligget på samme plass midt i solsteiken i 9 dager.

Heldigvis er vi enige der også.

Det var litt morsomt for det var ingen senger ledige.

Jeg bruker jo å bestille det jeg ønsket.

Jeg sa derfor ut i lufta at jeg ønsker at noen går nå.

Jeg satte meg på en stol og ventet.

5 min etter reiste et par seg og gikk.

Og det var selvfølgelig den plassen i skyggen jeg ønsket meg.

 

Veldig god sprudlende. Ikke for tørr og ikke for sprudlende, bare forfriskende.

 

Vi har bestilt i Alacarte-restauranten i dag og i morgen.

Tomatsuppe, Kalvesteik og sitronterte.

Men i dag er jeg så sliten og hoven i beina, at det smakte ikke med mat.

 

Litt kjedelig for gubben, men det ble rett opp på balkongen.

Så får jeg se hvor lenge jeg holder ut.

Pute under rævva, pute under beina, det lindrer litt en sliten kropp.

 

 

Men solnedgangen er like vakker som hver kveld.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, DAG 8

 

 

 

Første uken er til endes og vi begynner på uke to.

Det blir ikke all verdens spennende bilder hver dag.

Nå er vi blitt litt kjent og går litt de samme gatene.

Nå er vi også kommet så langt at en dag går over i en annen, uten at vi helt griper tak i de.

Det kalles ferie.

I dag ble jeg servert en liten jeger på balkongen før arbeidsdagen startet.

 

 

Jeg tuller litt nå men det er litt alvor også.

Jeg skal ut og bevege meg igjen.

I går skulle være hviledag men det ble en litt skremmende og utmattende opplevelse istedetfor.

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, dag 7. (advarsel, sterke bilder)

I dag kunne jeg kanskje badet for i dag var det roligere.

Men i dag var det ny treningsrunde.

Målet i dag var havnen for der hadde fruen observert restauranter med gode puter.

Dit skulle jeg i dag.

 

Første stopp var Vetobar for der føler vi oss hjemme.

Hyggelig betjening, gode drinker og gode stoler og bare 400 m å gå.

 

 

Jeg viser dere mange fine bilder fra Rhodos by, men i dag skal dere få også det som ikke er så lekkert.

Det er store kontraster her.

Det kan se ut som mye er renovert her.

Mange hus er pusset opp, andre er under oppussing mens mange er preget av forfall.

Bildene i dag viser derfor alle sider av byen.

 

 

 

 

Jeg er fascinert over alle de vakre trærne.

De er som kunstverk.

Røttene snurrer seg rundt stammene.

De er så vakre.

 

 

Mange bruker bilene sine som utsalgssted, særlig de som selger frukt og grønnsaker.

Denne damen selger kurver.

 

Vi klager over drivstoffprisene, men tenk på de lave lønningene de har her og for ikke å snakke om nå under coronaen når alt har vært stengt.

 

Dagens mål er nådd. Fruen er fornøyd.

Men hva skjer?

Vi skulle ta taxi hjem, men nå ymter treneren om et lite besøk på Red igjen.

Og jeg lar meg lure, enda det er en omvei.

Jaja, da får vi ta taxi derfra.

 

Mein Schiff 5 ligger i havnen i dag men dit bort skal jeg definitivt ikke, ikke i dag.

 

Mange steder ser det ut som det har vært utgravinger.

 

 

Se den belønningen da. Nydelig strawberry daiquiri.

Og tror du ikke jeg ble lokket til å gå hjem.

Og jeg gikk i ett, uten å ha benkepause.

Vel hjemme, fikk jeg to timers pause.

 

Sprudlende før middag er godt.

 

Ble en litt merkelig kombinasjon, men jeg måtte bare ha litt mer sushi. Og så ser de dessertene så fristende ut, men de er ofte skuffende.

 


Ikke bare jeg som er trøtt og sliten

 

 

 

Sigbjørn Moestue, Himmelen skal gråte blod

Sigbjørn Moestue, Himmelen skal gråte blod

Leseeksemplar fra Norli Åndalsnes

Dette tenkte  jeg ble en perfekt bok for gubben. Han leser jo snart mer enn meg i ferien så jeg sliter med å henge med. Jeg må jo lese de han har lest så vi slipper å ha de med hjem igjen. Han syntes denne var spennende.

Jeg syntes også den var svært spennende. Kanskje litt usannsynlig, men det bryr jeg meg ikke om så lenge jeg blir så engasjert at jeg bare må lese den ut. Original vri med den copiloten. Ja jeg sier ikke hvem, men det ga litt ekstra hjertevarme med i thrilleren.

Full fart fra første til siste side. Hurra fra både meg og gubben.

 

 

 

Himmelen skal gråte blod er en thriller-reise av de sjeldne. Sigbjørn Mostue har skrevet en forrykende fortelling som også griper oss i hjerterøttene – noen ganger må man tape alt, for å vinne det viktigste.

Den kreftsyke, tidligere spesialsoldaten Even Stubberud skal på sitt siste oppdrag: en enkel eskortetjeneste av en terrorist til Somalia. Flyet fra Oslo blir tatt over av kaprere, og terroristen satt fri. Den eneste som kan redde 245 passasjerer fra den visse død er en ubevæpnet, syk mann uten noen kunnskap om det å fly.

 

Nå skal jeg lese:

Muna Shehadi, Rosalinds løgner

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Første bok i en trilogi, Fortunas døtre. Bok nummer to, Eves  sannhet er også utgitt.


Tre søstre, tre hemmeligheter, tre fortellinger.

Etter at den berømte filmskuespilleren Jill Croft har gått bort, gjennomgår de tre døtrene hennes, Rosalind, Eve og Olivia morens etterlatte papirer. De oppdager at hun hadde en stor hemmelighet, noe som setter hele deres eksistens i et nytt lys. De tre kvinnene reagerer veldig ulikt – hvem var moren egentlig? Rosalind ønsker umiddelbart å få vite sannheten om hvem hun er og hvem moren var. Søstrene er mer skeptiske til nyheten og vil at alt bare skal fortsette som før.
Dette er bok én i trilogien Fortunas døtre. En roman for alle som liker å lese Lucinda Riley og Santa Montefiore. Historien om de tre søstrene fortsetter med Eves flukt og Olivias avsløring.

 

 

 

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

 

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

Roar Ræstad, Sovende hunder

Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

 

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Så ut til at dette er en bok som passer meg. Jeg liker lettlest i ferien, men samtidig en bra historie, ikke bare pjatt. Jeg vil bli berørt.

Og jeg ble berørt. En fin historie som jeg bare måtte lese ferdig før jeg kunne sove.

En litt annerledes historie om en liten småby i USA etter terroren i Twin Tower.

En litt hektisk og lettvint slutt trekker bittelitt ned, men en bok jeg virkelig koste meg med og leste ut raskt.

Perfekt feriebok.

 

 

Jeg var på full fart ut av døren da telefonen ringte. Det var bare flaks at jeg valgte å ta den.

New York, 11. september 2001

En telefonsamtale gjør at Russell Ammiano kommer for sent på jobb. Det redder livet hans. Byen han elsker er midt i en ufattelig tragedie, men Russel må reise vekk derfra, hjem til Kansas.
Broren hans trenger hjelp.

Kansas, 14. september 2001

Ben Ammiano er mentalt tilbakestående, og avhengig av faste rutiner. Enhver endring stresser ham. Nå har broren kommet tilbake, og Bens enkle, ryddige verden er snudd på hodet.

I en fortelling som er like hjerteskjærende som oppløftende, må to brødre begrave fortiden og lære av hverandre, hvis de skal klare å overleve.

“Inspirerende og oppløftende.” Booklist

” … en skikkelig åpenbaring fra Hyde … (om) magien som finnes i folks følelser.” San Francisco Chronicle

 

Nå leser jeg:

Sigbjørn Moestue, Himmelen skal gråte blod

Leseeksemplar fra Norli Åndalsnes

Dette tenkte  jeg ble en perfekt bok for gubben. Han leser jo snart mer enn meg i ferien så jeg sliter med å henge med. Jeg må jo lese de han har lest så vi slipper å ha de med hjem igjen. Han syntes denne var spennende.

 

 

 

Himmelen skal gråte blod er en thriller-reise av de sjeldne. Sigbjørn Mostue har skrevet en forrykende fortelling som også griper oss i hjerterøttene – noen ganger må man tape alt, for å vinne det viktigste.

Den kreftsyke, tidligere spesialsoldaten Even Stubberud skal på sitt siste oppdrag: en enkel eskortetjeneste av en terrorist til Somalia. Flyet fra Oslo blir tatt over av kaprere, og terroristen satt fri. Den eneste som kan redde 245 passasjerer fra den visse død er en ubevæpnet, syk mann uten noen kunnskap om det å fly.

 

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

 

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

Roar Ræstad, Sovende hunder

Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte

 

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share