Joyce Carol Oates, Mitt liv som rotte

Joyce Carol Oates, Mitt liv som rotte

Leseeksemplar fra Pax forlag

 

Jeg har ikke lest noe av Oates før. Jeg har en til i hylla, Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte, men har ikke lest den enda. I utgangspunktet var jeg gruelig skeptisk. Foreslått til Nobels litteraturpris flere ganger, er vel noe rart noe.

Jeg sier Wow, for en bok. Wow,wow,wow, les,les,les. Helt fantastisk skrevet.
Side 43 ble jeg for alvor opprørt, side 56 var jeg forbannet så det holdt.

Og resten av boka ble ikke lagt fra seg før jeg lukket øynene 00.22.

Det var ikke aktuelt å legge den fra seg. Og slutten, ja wow. Der fikk du den.

Dette må bare bli noe av det beste jeg har lest i år og enda en forfatter jeg må lese mer av.

Nå gleder det meg at jeg har en til på lur.

 

Sitat:

Siden det var umulig at de kunne gjort det, noe så forferdelig, ble det til at De har ikke gjort dette forferdelige. Fordi Det kan ikke være mulig ble det sagt Det er ikke mulig. Var ikke mulig.

Fordi De ville ikke lyve for oss ble det sagt. De løy ikke for oss. Sønnene våre. 

Sitat:

Overfor de voksne var jeg forsiktig med ikke å fornærme. Jeg var høflig, “moden”. Jeg ga et usvikelig inntrykk av å være samarbeidsvillig. Jeg hadde fanget opp fra Mr. Sandman det faktum – (Jeg tvilte ikke på at det var et faktum) – at mennesker i maktposisjoner vil ha deg til å være enig med dem, uansett hva de sier, og det er alt de vil ha – enighet, ettergivenhet. De voksne i verden kontrollerte så mye av livet mitt at jeg kunne ikke gjør de til fiender.

Sitat:

I redselstransen har du ikke pustet på en stund. En av de beroligende fantasiene du har hatt etter at du havnet i eksil, har vært at du er en myk, beinløs skapning, beskyttet inni et skjell, og det er (kanskje) et vakkert rillete skjell som ligger kamuflert i tangomgivelsene, slik at det ikke er synlig for rovdyr, og skapningen kan heller ikke høre noe av verden utenfor, der den konsentrerer seg om sine egne hjerteslag og sitt eget strømmende blod…. For denne fantasien trenger du bare å lukke øynene på skolen, i klasserommet. Og når du er alene.

Men det er ikke mulig å flykte, du er ikke alene nå.

Fanget på rommet ditt (i andre etasje). I huset sammen med mennesker som så gjerne vil overvinne deg, besudle deg, og hvis du blir besudlet, må du drepes, for han kan ikke risikere at du sladrer på ham;det er livsfarlig for offeret å sladre. 

Sitat:

Det er dette som er den store svakheten – å ville bli likt, elsket. Du gir opp all stolthet når du vil bli likt, elsket

 

Forfatteren har undervist i skrivekunst i 36 år og underviser fortsatt og dette er stor skrivekunst.

Jeg vil også nevne oversetter Hilde Lyng, som har gjort en fantastisk jobb med å oversette dette mesterverket.

 

 

 

Hva veier tyngst: Å være lojal mot familien eller å gjøre det som er moralsk riktig? I Mitt liv som rotte følger vi Violet Rue Kerrigan, en ung kvinne som ser tilbake på et liv i eksil fra familien. Da hun i en alder av tolv oppdager at brødrene har begått en alvorlig forbrytelse, dras hun mellom sin rettferdighetssans og lojaliteten mot familien. Avgjørelsen hun tar, forandrer livet hennes for alltid. Gjennom en serie hendelser betrakter Violet omstendighetene som gjør at hun går fra å være det høyt elskede yngste barnet i ungeflokken på sju, til å bli tysteren og «rotta» som angir sine egne brødre og sørger for at de blir arrestert og dømt. Oates’ nye roman tar for seg temaer som rasisme, kvinne hat, familie, lojalitet, seksualitet og identitet. Violets fortvilte kamp for å bryte familieforbannelsen og finne sin egen identitet på utsiden av familien, skildres med melankoli og kraft

 

Nå leser jeg:

Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Simensen er debutant og etter det jeg kan se fra de første omtalene, blir det suksess. I tillegg til de omtalene jeg har sett i bokgruppene, har jeg også fått melding fra andre bokvenner at denne må leses.
Det står psykologisk krim og de har jeg litt vansker med, så derfor er jeg spent.

 

 

 

 

Tro meg når jeg lyver er en psykologisk krimroman som spenner et vidt lerret fra øst i landet til ytterst i vest.

Politimannen Lars Lukassen ser muligheten til en permanent forfremmelse idet han må rykke ut til likfunnet av en tidligere klassekamerat. Situasjonen på politistasjonen i Hønefoss forverres da en uhyggelig skikkelse oppsøker barn og deler sine mørke hemmeligheter. Samtidig kommer læreren Johanna Brekke til byen for et vikariat. Lars blir raskt

tiltrukket av henne. Men hva er det Johanna rømmer fra, og hvem er venn og hvem er fiende i jakten på sannheten?

 

 

September:

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg