SKYHOPPING

 

Øyhopping er ganske populært

Man tar med seg ryggsekken og hopper fra øy til øy

Flotte land med mange øyer, som Hellas

Nydelig det

Jeg har ikke fått gjort det enda

Jeg driver med skyhopping jeg

 

 

Det er en ganske skiftende sort

Ja, sånn i humør ihvertfall

Ja, du kjenner vel til den rosa skyen

Det er jo den aller beste

Den vi leter etter hele tiden

Jeg elsker å seile rundt på en rosa sky

Det gjør jeg ganske ofte for tiden

Når jeg mediterer eller driver med healing, da seiler jeg på den

Kroppen blir herlig avslappet

Jeg er i min egen lille boble

Gårsdagen eksisterer ikke og morgendagen har slett ikke kommet

Jeg nyter det

 

Plutselig faller jeg ned fra den rosa

Jeg inntar en passende sittestilling på en litt hvitere en

Den er ganske grei den og, men litt mer jordnær

Kanskje den mest vanlige av dem

Den som inneholder husarbeid og matlaging

Lettskyet kalles det kanskje

Ja, når jeg kjenner etter føles den bittelitt grå

Litt kjedelig den skyen

Der er det både gårdag og morgendag og rutinearbeid

Jeg er ikke så glad i den bestandig, men den kommer nå likevel

Jeg må være takknemlig for at jeg har en sky å seile på

Den er faktisk ikke mer kjedelig enn det jeg bestemmer meg for at den skal være

Den kan egentlig være ganske fin 

 

Av og til går jeg på en litt grå sky

Den er litt fargeløs og kjedelig

Den er ganske jevn i fargen, lite variasjon

Da blir humøret litt nede

Jeg surrer litt rundt i ring der oppe på skyen

Er ikke helt tilfreds

Ofte vet jeg ikke hvorfor jeg er der

Plutselig er jeg bare kommet dit uten helt å skjønne hvorfor

Den skyen går det an å manipulere litt

Jeg kan faktisk male den med noen friske farger

Jeg kan invitere en god venn til en prat eller sette på litt musikk

Jeg kan og gå en tur og studere blomster og trær

Da blir den med ett litt lysere og lettere

 

 

Det hender seg også at jeg går på en mørk grå sky

Ja den kan være nesten svart

Det tordner og lyner rundt meg på alle kanter

Det er dramaskyen

Av og til forviller jeg meg over på en sånn

Jeg ser ikke bestandig at den kommer, så jeg blir ofte litt forvirret

De kommer ofte litt plutselig

Heldigvis varer de sjelden så lenge

De blir sakte, men sikkert lysere og så forsvinner de igjen

Ofte kan det likevel sitte igjen en bitteliten sky over hodet mitt

Den er for liten å sitte på, så den får sveve der litt til den forsvinner igjen

Vi kan faktisk blåse den bort når den blir liten nok

 

 

Ja, slik hopper jeg fra sky til sky

Jeg hopper flere ganger hver dag

Ja, heldigvis, den mørkeste treffer jeg ikke så ofte på

Jeg er ikke så god til å seile på den

Jeg har en tendens til å grave meg lit ned i den

Det blir vanskelig å holde hodet oppe så jeg får nytt utsikten

Det er mest av de hvite, men heldigvis kommer den rosa seilende oftere og oftere

Den er bare så nydelig

Jeg tror jeg vil lære meg å få den hit på kommando

Det går nemlig an

Jeg skal tilkalle den litt senere i dag

Jeg har bare en reise jeg må gjøre på en hvit en først

I dag

 

 

TÅLER DU KRITIKK

Kritikk er et stort og vanskelig tema

Det inneholder veldig mange elementer

Altfor mange til at man kan fange alle med få ord

Jeg er nå heller ikke kjent for å bruke få ord

Det er en av de tingene jeg får tilbakemelding om

Ofte kan jeg kvele folk med alle ordene mine

Jeg skriver så mye og så omstendelig til tider, at folk ikke gidder å lese

Det at jeg bruker mange ord, kommer også av kritikk

Jeg er blitt misforstått utallige ganger

Jeg tror folk ser hva jeg tenker og intensjonen bak ordene

Når de ikke har sett det, blir jeg såret

Derfor prøver jeg å kompensere med å skulle forklare meg i hjel

Det ender ofte opp med at  jeg bruker enda flere ord og det blir enda vanskeligere å lese

Jeg er klar over det,  men har  ikke greid å få endret det så langt

Jeg jobber med saken, men det blir det nok mange ord denne gangen også

 

 

Det var det med kritikk eller gode råd

Det er vel en forskjell på de to tingene

Likevel henger de sammen

Det går ikke noe klart skille mellom de to

Jeg har ofte vært sårbar overfor kritikk

Jeg har latt meg såre

Det er der det ligger

Det er en følelse som jeg selv har valgt

Ingen kan såre deg med ord hvis du ikke lar deg såre

 

 

Hva skal vi gjøre da

Skal vi slutte å komme med innspill til hverandre

Skal vi kun gi gode råd til de som spør om det

Det sies at man skal være mot andre som man vil andre skal være mot deg

Nettopp

Jeg vil ha innspill

Jeg føler det er en del av min utvikling

Jeg kommer derfor ofte med gode råd til mennesker rundt meg

Ja, om de er gode eller ei, det er jo opp til mottakeren å bedømme, men de er godt ment

Innspill som jeg tror de kanskje kan ha nytte av

Dessuten vet man ikke hvem som skal lære noe, kanskje er det jeg

Jeg tror at de er lik meg, at de vil ha det samme som jeg vil ha av andre

Det er de slett ikke bestandig

Noen blir dødelig fornærmet og tar det som personangrep

De blir så sinte at de kunne tenke seg å hoppe på deg

De går til angrep og forteller deg at kom ikke her og fortell meg noe

Jeg vet alt, så ikke prøv å lære meg noe nytt

 

 

Hvorfor skal vi være så redd for andres innspill

Hvorfor blir vi så sterkt berørt

Jeg øver på dette for tiden for jeg har behov for det

Når man står frem med ordene sånn som jeg gjør, da må man forvente kritikk

I tillegg har jeg stått frem som healer i et lite lokalsamfunn

Jeg vet at mange ikke er enig i det jeg står for

Jeg vet at mange ikke liker min væremåte

Derfor øver jeg på å stå i min egen kraft

At jeg klarer det bestandig, nei du slette tid, det gjør jeg ikke, men jeg øver

 

 

Når man får kritikk, eller gode råd, da kan man vurdere de

Høres det rimelig ut, kan det være noe å lære her

Eller er det noe jeg kan kaste

Det jeg vet er at jeg er ingen ekspert på noe som helst

Ingen er det

Uansett alder eller yrke

Vi er ikke allvitende

Vi utvikler oss hele tiden og er vi villig til å lære, ja da er det mye spennende i vente

 

 

Som tiåring plukket jeg gulrot hos en bonde

De skar gresset av alle gulrøttene med kniv

Jeg spurte hvorfor de ikke bare knekte det av samtidig som de plukket

Etter det gjorde de ikke noe annet, det var mye enklere

Det er ikke bestandig man vet hvem som er læremester og hvem som er elev

Vi lærer av hverandre

Hvis vi er ydmyke nok til det

Tror man at man er så feilfri at man ikke har behov for nye innspill

Da er man nok ute på en smal sti med lite læring

 

 

Jeg tar imot både gode råd og kritikk

Jeg vurderer de

Veldig mange av innleggene jeg skriver, kommer jo nettopp fra inspirasjon fra andre

Noen ganger må jeg tenke litt først, la de nye tankene modnes

Andre ganger går de rett i dass, for jeg har prøvd de før og forkastet de

Det er nemlig ingen som kan forlange at du skal etterkomme kritikken

Det blir helt og holdent opp til deg selv

Noen gode råd kan være dårlige råd

Kritikk kan være dårlig kritikk, og kan kastes med god samvittighet

Jeg var på skrivekurs med blant annet Tom Sterri i vinter

Han gav oss mange gode innspill til det å jobbe med revy

Han sa at vi skal bestandig lytte til innspill fra andre

Da skaper man et bedre produkt

Der er jeg og herr Sterri helt enig

I dag

 

ps. Jeg holdt hva jeg lovte, det ble mange ord

 

DET PERFEKTE

Hele tiden higer vi etter det perfekte

Ja, gjør vi ikke det

Vi ønsker å sveve på en sky av lykke

En sky der alt er bare skinnende perfekt

Ingen ubehagelige uforutsette hendelser

Ingen regninger vi må slite for å betale

Begrensninger vil vi ikke ha av noe slag

 

Vi vil ha et perfekt hjem, en perfekt helse, perfekt økonomi

Ja, kanskje det aldri blir perfekt nok

Vi kaver og sliter for å være perfekt selv også

Vi jobber og strever og er slett ikke fornøyd med å være sånn passe

Det var ei som spurte meg om det en gang

Hun sa: Mariann, hvorfor kan du ikke være fornøyd med å gjøre noe sånn passe

Hvorfor føler du at alt du gjør, må være så innmari perfekt

 

 

 

Nei, hvorfor skal det det

Hvorfor kan vi ikke være sånn passe

Det er jo det vi er, de fleste av oss

Vi får ikke til alt perfekt, uansett hvor mye vi higer etter det

Vi strever sånn med å være fornøyd med det vi gjør, at det går over styr for oss til tider

Vi blir syke, utslitt og utbrent

Av hva

Jo, nettopp ved å skulle holde oss oppe for enhver pris

Ved  å skulle yte maksimalt hele tiden

Og hvorfor

Jo, for å være gode nok

Og så kommer det siste spørsmålet

Hvem skal vi være gode nok for

Jo, er ikke det oss selv kanskje

 

Det er for oss selv vi ikke strekker til

Det er for oss selv vi higer etter det perfekte

Det er ingen andre som forlanger det av oss

Ja, kanskje noen forventer det av oss fordi vi selv legger opp til det

 

 

Jeg tror jeg har gitt opp

Jeg blir aldri perfekt

Det er faktisk innmari mye jeg slett ikke er noe flink til

Det er helt ok

Jeg tror det perfekte blir kjedelig i lengden

Det er ihvertfall det jeg prøver å trøste meg med 🙂

Er det virkelig det perfekte vi lengter etter innerst inne

 

Jeg bruker  mye bilder på Lillasjelsiden min på facebook og i bloggen

Det har gitt meg stor glede å sette tekst til de bildene

Via en annen blogger, Foreignerat50,  fant jeg denne fotosiden til Miki Asai

http://500px.com/mikichobi

Hun har noen nydelige bilder

Det slår meg at de er nærmest  perfekte

De er nesten så perfekt at de blir for perfekt

Hva hvis jeg fylte siden min med kun slike bilder

Skjønner dere hva jeg mener

Kanskje ikke alle gjør det

Noen ganger kan det perfekte bli så perfekt at det blir kjedelig, i  lengden

Vi vil ha variasjon i livet, ikke perfeksjon

Som menneske vil vi ikke dit

Ihvertfall ikke jeg

Jeg vil være sånne passe

I dag

 

 

 

FOR EN GLEDE

For en glede

For en takknemlighet

Livet er en velsignelse

Ja, jeg vet ikke alle føler det sånn

Det kan være tøffe tak

Det kan være mørke dager

Svarte som natten

 

Da er det ekstra viktig

Ekstra viktig å være takknemlig for de gode dagene

Nyte dem sekund for sekund

Ikke la de gå forbi oss uten at vi lar oss merke ved de

Pust dypt

En gang til

Kjenner du at du lever

Kjenner du hjertet ditt slå

Kjenner du sjelen din langt der inne

 

 

Sjelen din ja

Det er den som er deg

Du er ikke de gode eller de dårlige dagene dine

Du er mye mer enn det

Du er et levende skapende vesen

Du er helt enestående

Den eneste av sitt slag

Den eneste i hele verden

Det må da bety noe stort

Tenk det, den eneste i hele verden

 

Kjenner du at du lever

Pust dypt

Slipp ned skuldrene dine

La kroppen få noen sekunder til å kjenne at du er der

Se for deg hjertet ditt

Se for deg sjelen din

Det er det som er deg

Du lever

Du er et skapende menneske

I dag

 

SMÅ SMÅ BLOMSTER

Små små blomster

Bite bitte små

Er de ikke vakre

Små mirakler på vår vei

Ser vi dem

Eller tramper vi over dem med store støvler på

 

Uten å se verden rundt oss, durer vi frem

Frem mot de store målene i livet

De store drømmene

Vyer så store som fjell

Perfeksjon og jag etter lykken

Lykken som finnes der ute et sted

Langt langt borte

Så langt borte at vi kanskje må bruke hele livet på å lete etter den

 

 

Små små blomster

Bitte bitte små

Ser du dem

Det er der lykken ligger

Der ligger den, like foran nesen din

Det er det som er perfeksjon

Det perfekte du higer etter

Det ligger der allerede

 

Det perfekte

Hva er vel det

Annet enn livet selv

Å våkne opp til en ny dag

Hverdagsliv

Små mirakler rundt oss

Ser du dem

I dag

 

KOM KOM

Kom kom

Nå er det på tide å komme ut av hiet ditt

Din lille selvlagde boble

Det lille rommet som kun er ditt

Det rommet der du kan stenge ute resten av verden

Nå er det på tide å kakke hull på skallet

Ta fatt på resten av livet ditt i frihet

Kom kom

Nå er det på tide å titte ut

Ta mot til deg

Det er ikke så farlig som du tror

Ta deg en liten titt i dørsprekken først

Se det herlige lyset

Pust inn den deilige vårluften

Kom kom

Nå er det på tide å vende tilbake til verden

Vi er ikke skapt til et liv i ensomhet

Verden venter på deg

Se smilene som møter deg

Se menneskene rundt deg

Se hvor vakre de er

Kom kom

Det er ikke farlig

Vi venter på deg du skjønne

Du skjønne sjel som gjemmer deg så langt der inne

Kom kom

Vi venter på deg

Sammen skal vi erobre verden du og jeg

Kom kom

I dag

TENK AT JEG EN GANG

Tenk at jeg en gang var så fordømmende

Tenk at jeg en gang trodde jeg visste

Jeg trodde jeg visste hvordan det var å gå i dine sko

Hvordan kunne jeg vel vite

Hvordan kunne jeg vel tro

Det var ikke din vei jeg gikk, det var min

Det var mine sko jeg skulle lære å kjenne

Ikke dine

 

Hvordan kunne jeg tro at jeg visste

Jeg kunne da vel ikke vite

Jeg kunne ikke vite hvordan det var å gå i dine sko

Jeg kunne ikke vite hvordan det var å være deg

Jeg har min historie

Jeg har mine opplevelser

Jeg har hatt min sorg

Det er alt jeg trenger å vite

 

 

 

Hvordan kunne jeg tro at jeg visste

Jeg vet fortsatt ikke

Jeg vet ikke hvordan det er å gå i dine sko

Jeg har ikke prøvd dem

Jeg skal heller ikke prøve dem

Det er dine oppgaver

Det er din lærdom

Hvordan kunne jeg være så fordømmende

 

Jeg kan ikke dømme deg

Jeg vet ikke hvilket liv du har tatt på deg å leve

Jeg vet ikke hva du skal lære

Jeg vet ikke hvilke oppgaver du har her på jorden

Jeg vet ikke

Hvordan kan jeg da være så fordømmende

 

Jeg er ikke kommet til jorden for å dømme

Jeg er ikke kommet hit for å vite bedre enn deg hvilken vei du skal velge

Jeg har min vei å gå

Jeg har nok med å tråkle meg frem på igjengrodde stier

Finne meg en sti gjennom krattskog og kvist

Du har større hindre du skal forsere

Du har større skoger å utforske

Du går deg vill og jeg kan ikke hjelpe deg

Du må finne veien selv

 

 

Jeg er ikke kommet til jorden for å dømme

Hvem er vel jeg som kan stille meg til doms over deg

Ydmykt trekker jeg meg tilbake

Jeg trodde jeg gikk foran deg

Jeg tok feil

Det er du som er den sterke

Det er du som leder an

Jeg er her

Ser du det

Jeg er her når du trenger meg

Jeg er ved siden av deg

Jeg ser ikke ned på deg lenger

Vi er jevnbyrdige

Vi har hver våre oppgaver på jorden

Hver våre spor vi skal sette

Hver våre sko

Tenk at jeg en gang kunne være så fordømmende

Jeg respekterer dine valg

I dag

 

TO SVINEKOTELETTRETTER SAMTIDIG

Panert svinekotelett med grønnsaker og bønner

Utgangspunktet er to pk svinekoteletter. Vi er bare to her i huset, men ofte dukker det opp ulver som skal fores, og da stiller husmoren opp. Denne dagen avlyste alle ulvene turen om mors kjøkken. Det ble derfor planlagt to middager istedet for en, så kunne vi ha en på lur senere i uken.

Et dypdykk i en av grønnsakskuffene, hmmm, skal vi se, epler og bananer, nei,de får vente

Gul paprika, purreløk, champignon, gulrøtter. Den ene delen gjøres klar for ovnssteking, den andre for pannen

To pk ferdigkokte bønner, vellagret i fryseren, får se dagens lys en stakket stund

Svinekotelettene som skal i ovnen, brunes litt på begges sider og krydres

Deretter inn i ovnen, på toppen av grønnsakene, 170 grader ca 30 min. Sjekk ved beinet om de er stekt, må kanskje ha litt lenger tid.

De andre kotelettene snus først i hvetemel, deretter i egg og så i brødrasp,før de stekes

Deretter får grønnsakene et lite surr surr i pannen i fettet som kotelettene er stekt i

De stekte, panerte får hvile seg i ovnen mens de venter på grønnsaker

Saftig og godt ble det

Servert med kokte poteter

Og her ble middagen senere samme uke, to middager samtidig, brilliant

 

Advarsel: Alle mine oppskrifter er egentlig ikke oppskrifter, kun ideer til inspirasjon

Jeg er selvlært, så jeg har nok en del teknikker som en faglært kokk vil rynke på nesen av

Det følger derfor ingen garantier med om et vellykket resultat

Når jeg lager mat, bruker jeg sjelden oppskrift, jeg tar hva jeg har

Bytt derfor gjerne ut ingredienser med hva du selv liker eller har for hånden

Jeg lager stort sett vanlig hverdagsmat, så det er lite fancy og innovative oppskrifter hos meg

 

 

HVORFOR ER VI SÅ REDDE FOR HVERANDRE

Hvorfor er vi så redde for hverandre

Hvorfor er vi så redde for å møte det som er sårt

Alvorlig sykdom, både  psykisk og fysisk, dødsfall

Traumatiske opplevelser og andre tøffe tak

Vi skygger unna

Vi vender ryggen til

Vi vender ryggen til våre medmennesker

 

Sjel til sjel blir for nært

Vi vet ikke hva vi skal si

Vi vet ikke hva vi skal gjøre

Det er lettere å gjøre seg usynlig

Hvorfor er vi sånn vi mennesker

Hvorfor er vi så redde det som er vondt å smake på av følelser

 

Hva kan skje om vi hopper uti det

Hva kan skje om vi tar kontakt med noen som har tøffe tak

Kanskje gråter vi sammen med dem

Hva så, er ikke det ok

Kanskje velger vi feil ord, sier noe galt

Det er menneskelig

Det er bedre å velge noen ord som føles feil, enn ingen ord

 

Hvorfor er vi så redde for hverandre

Hvorfor er vi så redd det som er sårt og vanskelig

Vi er jo bare mennesker

Tenk om vi kunne møte hverandre i sårheten

Om vi så bare sa Hei

Et klapp på skulderen

En liten kake eller sjokoladebit levert på døren

En liten hilsen på facebook eller sms

Tenker på dere

 

Det skal ikke så mye til

Hvorfor er vi så redde

Vi er så redde for det som er sårt

Det hører jo livet til

Ikke være så redd  lenger

Vær et medmenneske

Vis at du er der

Se de som har en sårbar tid

Det koster så lite

Kun litt mot

Ikke vær så redd lenger

Vi er bare mennesker alle sammen

I dag

 

RASTLØS PÅ LETING ETTER HVA?

Noen ganger er jeg rastløs

Kroppen vil liksom ikke falle til ro

Den er litt forvirret

Den vil liksom ikke være tilfreds

Merkelige greier

Ja, jeg kjeder meg ikke

Jeg er bare litt urolig, ja rastløs

 

Merkelig følelse egentlig

Man vil så mye, men likevel ingenting

Man vil ingenting, men likevel så mye

Man har så mye å gjøre, men ingenting kommer man i gang med

Man prøver ditt og prøver datt

Leser noen sider i en bok, men nei, klarer ikke å konsentrere seg

Man ser litt på tv, men faller bort i tanker

Man tenker, men likevel er det ikke tanker der

Kroppen kribler på et vis

Den vil , men vil ikke

 

 

Rastløs

Hvorfor blir man det

Det kommer ofte når man har gledet seg til ferie

Man har gledet seg til late dager og ingenting skal skje

Så sitter man der og tenker at nå skal vi nyte dagene

Dagene der vi ikke skal gjøre noe som helst

Bare slappe av

Lese en bok, se på tv, bare sløve

Så slår det til

 

 

Merkelig fenomen

Men fint også

Man kjenner at man lever

Jeg lar meg synke bak i stolen

Jeg lukker øynene og lar tankene gli forbi

Jeg siger hen i nettopp ingenting

Og se hvem dukker opp der inne

Jo, det er freden

Da først kjenner jeg freden senker seg i kroppen min

 

 

Se der er du ja, sier sjelen

Du har vært borte en stund

Jeg kjenner ting faller på plass

Jeg er der jeg skal være

Litt stillhet og litt ro

Det kan kjennes litt merkelig ut, men kroppen ønsker det

Sjelen ønsker det

Det er da du finner deg selv igjen

Langt inni der

Bortenfor all støy

Der er du

I dag