Måned: september 2018

Jojo Moyes, Jenta som ble igjen

Reklame |

Jojo Moyes, Jenta som ble igjen

Ja, hva skal man si. Et helt halvt år, var en veldig bra bok,  på grunn av det alvorlige temaet den tok opp. Utenom det så var det  mest en kjærlighetsroman. Etter deg og Fremdeles meg, oppfølgerne til Et helt, halvt år, var jo enda mer feelgood. Lettlest underholdning uten de store, alvorlige temaene.

Jenta som ble igjen er en  helt annen type bok, mye mer kompleks historie, så det er vanskelig å sammenligne de og kanskje trenger vi heller ikke å gjøre det. Jo da romantikken er med her også, men den tar ikke hele boken. Akkurat passe etter min smak. Mye av handlingen og den mest spennende av den, er lagt til første verdenskrig i Frankrike.

Med Jenta som ble igjen, viser Moyes at hun virkelig kan skrive. Jeg er helt hektet fra første stund. Jeg begynner å falle av en bitte liten stund over midten, da romantikken slår til. Jeg er jo livredd for at det skal bli formye  hjerte, smerte, men så snur hun igjen og tar oss inn i en thriller uten like, der man må ombestemme seg mange ganger om hva man tror blir sluttresultatet.

For meg er det ikke historien til Liv, hovedpersonen som er mest spennende, men historien til Sophie, kvinnen på maleriet som Liv fikk i bryllupsgave av sin mann David.

Utrolig fengende og veldig bra skrevet bok. Ja, den seiler opp for meg som den beste Jojo Moyes har skrevet.

Wow, denne kommer til å selge bra, det er helt sikkert. Det er jo så mange som er glad i Jojo Moyes bøker og for meg har hun steget flere hakk opp på stigen som gode forfattere med Jenta som ble igjen.

Gled dere, dere som enda ikke har fått lest den. Løp og kjøp eller lån eller lytt eller hva dere måtte ønske og jeg misunner dere nesten, å ikke ha begynt på den enda.

Vil du lese omtalen om de andre bøkene til Moyes, får du linkene her:

Et helt halvt år og Den ene pluss en

http://lillasjel.blogg.no/1438940931_bker_lest_juli_2015.html

Etter deg:
http://lillasjel.blogg.no/1464783617_bker_lest_mai_2016.html

Fremdeles meg:
http://lillasjel.blogg.no/1517168304_fremdeles_meg_jojo_moyes.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion som også har sponset boken.

http://bastion.no/

Jenta som ble igjen

Ny, gripende roman fra Norges mestselgende forfatter: Jojo Moyes

Hva skjedde med jenta som ble igjen?

Allerede før hun har fylt 30 år, har Liv Halston opplevd å finne sitt livs kjærlighet, for så brått å miste ham. Det eneste hun sitter igjen med, er minnene, en stadig voksende bunke med regninger og sin aller kjæreste eiendel: et vakkert, gammelt portrett av franske Sophie, kalt Jenta som ble igjen.

Det er før politimannen Paul ramler inn i livet hennes, og Liv igjen øyner håp om en positiv fremtid. Men da alt hun holder fast ved plutselig står i fare for å bli tatt fra henne, må hun kjempe sitt livs kamp for det hun har kjært.

Gjennom maleriet Jenta som ble igjen blir to unge kvinner, skilt av et århundre, forent i sin indre styrke og tro på kjærligheten.

En uke med stor læring

 

En uke med stor læring

Det har det sannelig vært.

Det har vært STORE opplevelser og ny forståelse.

Og det rareste er at alt kommer som det skal, når jeg bare følger stemmen inni meg.

Det er så merkelig.

 

Det begynte forrige helg tror jeg når noe ga slipp i meg.

En frykt jeg ikke var klar over, sa bare poff og åpenbarte seg og forsvant.

Det hender seg at vi i vår utvikling må vente med å gå videre, for vi venter på at andre skal bli klar for det.

Det høres kanskje merkelig ut og dette gjør vi jo ubevisst.

Det er likedan som når noen går ut av et forhold og går inn i et nytt for tidlig.

Det er ofte noe som bør bearbeides først.

Slik er det også med den åndelige læringen.

Jeg kjente på kroppen en stor lettelse og en indre fred.

 

Jeg har hatt en aktivitet på Lillasjel denne uken.

Stemmen i hjertet sa at nå skulle jeg trekke hver dag, noen som skulle  få Lillasjelord.

Drivkraften min rent rasjonelt, er å skape aktivitet, holde siden aktiv og for å få nye medlemmer.

Så viser det seg utover uken at det ligger så mye bak som jeg ikke aner noe om.

Ordene kommer akkurat til de som har behov for det og til akkurat riktig tid.

Noen ganger chatter jeg etterpå, hvis noen ønsker å snakke om noe.

“Tilfeldigvis” sier jeg at du ble trukket ut som nummer xx

Hmmm, sier vedkommende, det er noe ved det tallet.

Det viser seg å være et svært viktig tall, som har med det som står i ordene å gjøre.

Det kan bare ikke være tilfeldig.

Det er den eneste gangen jeg har sagt tallet som ble trukket ut.

På den måten kom et ekstra hjelpemiddel til å forstå ordene og situasjonen vedkommende var i.

Det er bare helt uforståelig at det går an.

Og enda mer uforståelig skulle det bli utover uken.

 

Det hender seg at jeg tilbyr meg å skrive til noen som ikke har spurt.

Det kan gå flere måneder fra jeg først tenkte tanken, til jeg tar kontakt.

Jeg kan være litt redd for å være påtrengende eller jeg føler selv at nei, ikke nå, eller det kan skje øyeblikkelig.

Jeg må jo først spørre om tillatelse.

I dette tilfellet var det en tanke jeg hadde for mange måneder siden, men som jeg da la fra meg.

Så kom den igjen nå, bare falt ned i hodet mitt at nå gjør du det.

Ja, det er det jeg tror, at jeg tenker dette selv.

Så viser det seg at det var akkurat nå, som var riktig tidspunkt.

Det var akkurat når ordene kom, at de skulle komme.

Dere tror kanskje jeg tuller nå, men jeg gjør ikke det.

Dere vet at jeg bruker å si det som er sant.

De kom faktisk akkurat på minuttet, når de skulle, for å treffe som de skulle.

Hadde jeg skrevet når jeg først tenkte det, ville nok ordene vært annerledes.

De ville heller ikke blitt tatt imot så sterkt som de ble.

Hvis jeg hadde prøvd å regissert dette, ville jeg ikke fått det til.

Og nei, jeg kan ikke forteller mer om situasjonen, for det er opp til den som fikk ordene.

Jeg har taushetsplikt og forteller ikke noe uten tillatelse.

Men å klare å sende avgårde ord til et menneske man aldri har møtt, på et tidspunkt som er akkurat på minuttet riktig, ja mer uforståelig kan det ihvertfall ikke bli.

Men jeg har opplevd det mange ganger før, at noen får ordene sine akkurat i det de har mest bruk for de.

De kan stå foran noe de har gruet seg til eller er i en vond situasjon.

Dette vet jo ikke jeg noe som helst om, når jeg skriver ordene og sender de.

For meg er det soleklart at her ligger det en regi bak, som er større enn noe.

Og en vanvittig kjærlighet og healing, for ordene forløser dypt i de som får dem.

 

Utover uken, slo det meg en tanke om at hmmm, ordene er blitt annerledes.

Jeg stusset litt over enkelte ord som kom og tenkte at noe er forandret.

Det kom nye ord, som jeg følte ikke hadde passet før.

Jeg vet ikke helt å forklare det, men tanken slo meg at noe var annerledes.

Vanligvis skriver jeg aldri i helga.

Helga er familietid og jeg sender ikke healing eller skriver Lillasjelord.

Men så fikk jeg alenetid på lørdag og tenkte at nå har jeg så mange å skrive at det hadde vært godt å få unna et par.

Men det ble bare en.

For det var så vanskelig å skrive, jeg måtte gang på gang konsentrere meg om å holde kontakten med ordene.

De daler jo ned i hodet mitt når jeg skriver.

Vanligvis fyker de ned så fort jeg greier å skrive dem.

Men nå slet jeg og jeg forstod det ikke, for i det jeg avtalte å skrive dem, følte jeg de allerede var på vei.

Det var flere dager siden og jeg trodde at dette skulle gå veldig greit.

Denne personen kjenner jeg litt og vet at vedkommende er åpen også, så denne skulle være lett å lese.

Ikke fant jeg sang og ikke fant jeg bilde, jeg strevde fælt før jeg kom i mål.

Jeg var utrollig spent når jeg sendte de.

For jeg følte heller ikke at jeg skulle skrive de om igjen.

Etter at jeg hadde skrevet, ble jeg brått veldig fysisk sliten.

For tro ikke at man ikke blir sliten av dette arbeidet, man kan bli både fysisk og psykisk sliten.

 

Så sier vedkommende de forløsende ord: Jeg føler de kommer fra min kilde, den kilde jeg selv bruker når jeg kanaliserer.

Det går etterhvert opp for meg at det har vært læringen denne uken.

De rare ordene jeg ikke kjente igjen og nå ordene fra dennes kilde.

Jeg har tatt ned ord fra andre kilder enn de jeg er vant til.

Derfor blir jeg ekstra sliten, det er nye frekvenser som kroppen ikke er vant til.

De gir meg ulike kilder når jeg skal skrive for at jeg skal lære det.

Det er bare helt fantastisk.

Det kan hende jeg skal lære noe nytt i dag også.

Jeg venter på noen som skal lære meg å lage youtubeklipp.

Jeg har planer om å lage meg en youtubekanal.

Og er det meningen, ja da blir det, så vi får se hva som skjer.

Så sier hodet mitt at resten av dagen skal jeg lese for å koble av.

Takk kjære åndeverden for en begivenhetsrik uke, sier jeg

Og tusen takk til dere som tar imot Lillasjelordene og deler med meg.

Uten dere, ville det blitt null læring.

Takknemlig, veldig takknemlig for alle som jeg får møte sjel til sjel

I dag

 

 

 

Alle har sine livsoppgaver på jorden

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestillng. Ta kontakt her på Lillasjel hvis du ønsker dine personlige ord.

 

Alle har sine livsoppgaver på jorden

Noen tar på seg oppgaver før de kommer hit, som de ikke helt forstår hvor vanskelige de er

Du har tatt på deg en sånn oppgave

Det vi kan si til det er at du gjør det du skal og mer til

Du ser ikke helt hvor viktig brikke du er

 

Du gjør aldri forskjell på mennesker

For deg er de like gode alle som en

Noen ganger går du i en felle, for du tror så godt om alle

Du har ikke helt lært deg å skille mellom ekte og falskt enda

Kanskje skal du det ikke heller, fordi det er viktig for deg ikke å dømme noen

Det er som om du ser tvers gjennom dem og ser kjærligheten fra kilden som alle bærer dypt inne i seg

Du ser bak fasaden og alle rollene de spiller

Derfor kan de også kle seg naken for deg, blottlegge sine følelser for de føler seg trygg i ditt nærvær

Ja, ikke sånn bokstavelig, men sjelelig

 

Så kommer de du har mest utfordring med å møte

Det er de som prøver å heve seg over deg

Som mener at de er noe bedre, kan noe mer og er mer verdt

Da kan du falle i offerrollen, men du verden du er blitt mye flinkere

Som du sikkert har merket, er det nå flere og flere som kommer deg i møte

Mot tidligere når du møtte flest av dem som var nedlatende og skulle lære deg noe

Fellen de går i er at de tror de er lærer og du er elev

På en måte er det sånn fordi du skal lære deg ikke å føle deg under dem

Men samtidig er det du som er læreren fordi du ser veien fremover

Det er egentlig du som viser dem hvordan mennesker skal være

Fordomsfri og full av kjærlighet til dine medmennesker

Du møter de sjel til sjel

Og du spiller ikke en rolle

Jo av og til gjør du det, du prøver å spille en rolle, prøver å være en annen

Men mer og mer ser du at det går ikke, det gjør deg ulykkelig

Du må bare være den du er og så får andre godta det eller gå

 

Spirituelt svinger du på en høy frekvens

Du har lært deg å bruke de hjelpemidler som er nødvendig for å ha fred inni deg

Meditasjon, kontakten med kilden er ditt beste verktøy

Samtidig ser du ikke hvor flink lærer du er, at du går foran

Du lærer bort helt uten å tenke over at du gjør det

Bare ved å være deg, vise til hva du gjør, så føler andre etter

Dette er livsoppgaven din

Lære bort ved å være deg selv fullt ut

I det du prøver å være lærer bevisst, vil du tre inn i en rolle

Men ved å lære bort, ved å være deg selv, blir det helt naturlig for deg

De som forstår dette, som ser kjærligheten i deg, blir veldig spesielle for deg

Og de bærer du tett inntil brystet, de varmer hjertet ditt

Du gir enorme mengder kjærlighet, så pass på å fylle opp deg selv samtidig

 

Du har gått en tung, og vanskelig vei i årene som har vært

Det har vært mange  kneiker der, men også enorm glede og stolthet

De tøffe takene, sviket av de som ikke har forstått eller gått bak ryggen din, har satt sine spor

Men samtidig har du klart deg uten å lukke hjertet ditt

Du holder det åpent for alle som vil lære deg å kjenne

Du er for full av kjærlighet til å stenge noen ute

Men du må jobbe mer med ikke å dra deg selv ned, på grunn av andres misoppfatninger

Stol mer på deg selv og din indre kraft

Du står stødigere på beina enn noen gang

Du er en vakker kilde til kjærlighet, fra kilden til dine medmennesker

Det var våre ord til deg

 

Du har en vakker sjel, og et varmt, godt hjerte

Du vil ingen noe vondt, hverken kongen eller hattemakeren eller smeden

Du er glad i dem alle og forstår ikke dem som vil noen noe vondt

Du hever deg ikke over noen, men alle er dine likemenn

Jobb enda mer med selvfølelsen din

Andres ord, er nettopp det, andres ord

Det behøver ikke være sannhet i de

Kast de over skulderen og gå videre i trygg forvissning om at du er god nok akkurat som du er

For det er jobben din, det å være deg

Walk in beauty, du vakre sjel på jorden

Takk for jobben du gjør med å møte dine medmennesker i kjærlighet

Lille venn, vær tålmodig

Noen ganger kommer det ord til meg også og det føles fint.

 

Lille venn

Vi ser du strever

Du har så mange ønsker

Du vil så gjerne være aktiv 

Og du vil det skal skje øyeblikkelig, men det er ikke mulig

Du har en fysisk kropp som er i sterke energier samtidig som den skal fysisk endres 

Ja, den skal bli frisk men det må ta tid

Du må ha tålmodighet og vi ser du prøver

Det er ikke så lett å holde seg i ro når man ønsker å være i bevegelse

 

Den indre drivkraften din er stor, det ser vi

Du vil så mye av det som godt er

Du trenger også fysiske oppgaver for å lære kroppen å være mer aktiv

Vær derfor ikke redd for de periodene du trenger hvile

Du har lært deg å kjenne bedre nå

Du vet hva som skal til

Du lærer deg å stoppe i tide

Du dytter litt og så stopper opp og det er bra

Du ønsker alt på en gang, både fysisk aktivitet og spirituelt arbeid

Du gjør begge deler og det er fremgang på begge fronter

 

Vi ser jo hvor gjerne du vil

Men du ser ikke alt du får til

Det er ditt åndelige arbeid som er viktigst for deg, derfor får du mest av det

Å være i sterke energier, både fra åndeverden og fra levende mennesker, er slitsomt for en noe redusert kropp

Men siden du så inderlig vil, får du oppgaver og det ser du selv

Du får de oppgaver som er tilrettelagt deg og ditt vesen

Vi ser du funderer på de oppgaver du føler du ikke mestrer

Det er feil at du ikke mestrer de, det er bare at det er ikke alt du ser effekten av

Det har sin nytteverdi det du gjør, du vet det bare ikke

En dag vil du forstå, så fortsett bare du med det du gjør

Det du tenker er riktig, så gi deg ikke

Healing er bra og det hjelper, men noen ganger vises ikke resultatet øyeblikkelig 

Du forstår dette egentlig, du blir bare litt frustrert innimellom, det er helt naturlig

 

Så pass på å hvile når du kjenner det er nødvendig 

Hvilen er en del av din utvikling

Du har evnen til å glede deg, også i hvileperioder og det er viktig for helbreden din

I glede er det gode healende energier

Glede er noe du kan skrive mer om, for det har mange behov for å forstå

Små øyeblikk av glede skaper gode helbredende reaksjoner i kroppen

Mye mer enn mennesker forstår

Du ser din egen utvikling

Du har hatt en enorm spirituell vekst de siste årene

Du har åpnet opp i ekspressfart

Du er så engasjert og ivrig og hele tiden lytter du og forstår hva du må gjøre

Slik som nå når du vet at din kreativitet skal få utvikle seg mer

Dette for at du skal få slippe deg mer fri fra hjernens funderinger

Det er ordene som er ditt verktøy, men fargene vil også bli viktigere i tiden som kommer

Du har nå forstått at selv om du vet hvilket pensum du skal inn i, så skjer det ikke øyeblikkelig 

Dette fordi igjen er det frekvenser du skal åpne opp for og det skjer gradvis

Gled deg nå over det du har og det du gjør

Du er der for mange og det gleder både dem og oss, for ikke å snakke om deg selv

Dette er selve livsoppgaven din og du forstår det

Hele livet har du gått i skole for å lære

Alt du har erfart og følt, har du nå nytte av

Evnen til å sette seg inn i hvordan andre mennesker har det

Du gir, samtidig som du ser at du får det du gir, du tappes ikke

Men energifrekvensene er til tider høye og kroppen må bli vant til det

Det lærte du mye om i sommer

Du så at du var så vant til å være på høyere frekvens at du merket det ikke lenger mens du skrev ordene

Slik vil det også bli med ordene fra den andre siden 

De kommer med en annen intensitet, men du vil bli vant til dem også

 

Vær ikke så redd, det vil gå bra

Legg bort bekymringene dine, det har vi sagt

Du ser selv at det du bekymrer deg for, det går bra

Alt blir som det skal

Du er der for dine 

Du er der for de som blir ledet til deg

Det er våre ord til deg

I dag

Lisbeth Pettersen, La meg ikke huske

Lisbeth Pettersen, La meg ikke huske

Nina har hukommelsestap etter en bilulykke. 3 menn blir kidnappet og innesperret sammen, med begrenset med mat. Boken var for meg veldig spennende de første 200 sidene, men så dabbet interessen min.

Det ble for mye gjentagende bagateller om dobesøk, dusjing, te og kaffedrikking. Når tre menn er innesperret og ikke vet hvem som har buret dem inne og hvor lenge de blir værende der og om de sulter ihjel, eller om noen kommer og dreper dem, forventer jeg litt mer drama liksom, mer spenning.

Jeg synes det blir for lite spenning med Nina også, noen truer henne på livet, men hva skjer det så?

Jeg skal ikke røpe noe her, men jeg ble rett og slett uinteressert i om hovedpersonene ville overleve eller ei og det er ikke en god ting når man leser en bok.

Men ideen er kjempebra den, så kanskje det bare mangler litt regi og litt mer bearbeiding, så ville det vært en kjempespennende bok for meg.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Juritzen som også har sponset boken

La meg ikke huske

Lisbeth Pettersen

KLIMAFORSKER NINA BERGER, 41 år, våkner på Ullevål sykehus med hukommelsestap etter en kollisjon. Når hun kommer hjem, finner hun leiligheten endevendt, men ingenting er stjålet.

Tre menn blir bedøvet, kidnappet og våkner opp innestengt i en kjeller. Christian Falchner og Georg Moen er finanstopper, Bjørn Gran er sjef for oljeselskapet Noroil.

Vil Nina få hukommelsen tilbake slik at hun kan stå opp mot det som truer henne? Vil de tre mennene i kjelleren bli reddet?

LA MEG IKKE HUSKE er en thriller med høyt spenningsnivå, en sterk kvinne og en truet maktelite. Denne thrilleren vil overraske deg.

Alle mennesker har et indre lys

Lillasjelord skrevet på bestilling. Ønsker du å få dine personlige ord, ta kontakt på Lillasjel på facebook.

 

Alle mennesker har et indre lys

Noen er det som stråler mer enn andre

Disse menneskene blir man lett tiltrukket av

De fungerer som magneter på et vis

Når du er i deres nærhet, føler du deg bedre selv

Det er som om strålene også når deg

Du er et sånt menneske

Du stråler sterkt fra ditt indre

Du er ikke helt klar over det selv hvor mye du stråler

 

Veien dit du er i dag, har ikke vært enkel

Du føler nok ikke at det kun har vært en vandring i lyset

Det har vært tøffe tak

Du har vært nødt til lå ta ekstra tøffe beslutninger

Beslutninger som også har gått utover andre

Men det har vært tvingende nødvendig

Og de ser det selv i dag at det var rette veien å gå

Men det var tøft mens det stod på

Det var tider du følte det veldig tungt

 

Men så i ettertid når du har fått bearbeidet dette, har du tillat deg mer å stråle

Nå begynner du å nærme deg hvem du egentlig er

Du tillater deg å blomstre på en annen måte

Men enda holder du tilbake

Du merker det i kreativiteten din at noe stopper deg

Du får på et vis ikke helt kontakt med sjelen din

Det er enkelte blaff der du føler du når inn, men så lukkes det igjen

Det er gammel frykt

Frykt for represalier hvis du viser hvem du er fullt ut

Du tør ikke vise alt, for det har før fått konsekvenser

Prøv å bestem deg for at nå er det lov

Si til sjelen din at nå ønsker du samarbeid

Nå vil du ha tettere kontakt, med både deg selv og lyset, som er kilden bak det hele

Når du får den kontakten sterkere, vil du oppdage at kreativiteten din blomstrer mer

Ja, for du er veldig kreativ, det vet du godt

Du har sterke farger i deg, et sterkt bilde av det du skal skape

Nå vil det komme tydeligere frem i lyset

Og du verden hvilken glede det vil gi deg

Det vil være en missing link som du virkelig har savnet

Det vil gi deg en sterkere trygghet og integritet

Du vil kunne stå med beina trygt samlet på jorda og sette dine grenser

Du vil kaste andres ord over skulderen som om de ikke eksisterte

Du vil vite veien din  og du vil gå den med stor selvsikkerhet

Og hva vil da skje, jo lyset ditt vil bli enda sterkere

Og du vil bli lykkeligere og skape deg en enda bedre hverdag

 

Vær ikke så redd for følelsene dine

Du kan bruke de når du er kreativ

Du kan bruke de i møte med mennesker

Det du selv erfarer, kan andre nyte godt av

Så omfavn det du føler

Er du nede, så tillat deg det, for du vet at du reiser deg igjen når tiden er inne

Ikke tro at du må fly så høyt hele tiden

Alt har sin blomstringstid og alt har sin hviletid

Ikke tenk at du må gå på tåhev hele tiden

Og se ikke på alt som tilfeldigheter

De du skal treffe, kommer deg i møte

Det som skal bli gitt deg av lærdom, det kommer akkurat til riktig tid

Det er en plan for det som skal skje

Når du sier ja takk til hjelp, vil du få hjelp

Da vil du oppdage hvordan alt legger seg mirakuløst til rette foran deg

Det vil bli en god tid

Det vil bli fine vakre eventyr med ny utvikling og læring

Det var våre ord til deg

 

Vi vil takke deg for jobben du gjør for andre med ditt lys

Du hjelper dem bare ved å være den du er

Du ser dine medmennesker og du viser dem omtanke og kjærlighet

Du er ikke fordømmende men lyttende og forståelsesfull

Men du banker i bordet når du møter urett

Da står du opp for de som er svake og trenger deg

Du er et vidunderlig fint menneske

Du skal være stolt av deg selv og den du er

Nå er tiden inne til å gi deg over og bare være deg selv

Du skal ikke endre noe, gjøre noe bedre, bare være

Du er en vakker, skinnende diamant

Vi takker deg du nydelige menneske for alt du er og alt du gjør

Takk

Noen ganger er det store overtalelser som skal til

 

Alle dere som følger bloggen min, har nok ikke unngått å høre hvor dårlig jeg liker husarbeid.

Dere vet nok også hvor kry jeg er fordi jeg har vasket 27 skuffer og 11 skap på kjøkkenet.

Som vanlig, ble jeg litt for ivrig og ville bli ferdig.

Noe som igjen straffet seg med betennelseslignende tilstander i kroppen.

Jeg kaller det slimhinner går bananas.

Jeg mister krefter og må hvile.

Noen henter seg lett inn igjen når de er sliten.

Min kropp trenger tid. 

Jeg vet st mange av mine lesere vet hva jeg snakker om.

De har følt det på kroppen selv.

 

Nå har jeg slappet av to uker og begynner å komme meg igjen.

Da starter jobben på nytt med å lokke og lure hjernen til å komme i rett modus.

Jeg skal jo vaske ned kjøkkenet, så nå stod taket for tur.

Jeg er en mester når det gjelder unnskyldninger.

Mandag fikk jeg massasje av ryggen.

Det var deilig og da må jeg jo hvile resten av den dagen.

I går husker jeg slett ikke hvilke unnskyldninger jeg brukte, Lillasjel, kanskje.

Det er koseligere å jobbe med Lillasjel enn å vaske og de som har bestilt ord, venter jo på de.

Healingbesøk hadde jeg i går ja, det er gyldig grunn til unnasluntring av husarbeid.

Og så har lille snuppeduppen kommet til bestemor etter skolen denne uken.

Se der ja, da har jeg jo gyldige grunner til at taket må vente 

 

 Bare en blogger tar bilde av vaskebøtta si 

 

 

Men i går kveld bestemte jeg meg at onsdag skal taket vaskes

Men tro nå ikke at det er så lett.

Det er først ingefærte og iPad, så frokost.

Jeg nyter å kunne våkne sakte til liv om formiddagen.

Da fungerer jeg bedre utover dagen.

Men så fikk jeg et anfall.

Før du får kaffen din Mariann, skal du ha begynt på takvasken.

Ok, bøtte, mopp, vann, klar, ferdig, gå.

Ihvertfall ei rekke, wow ferdig halve, orker jeg resten, ja vil bli ferdig.

Simsalabim kjøkkentak  ferdig vasket.

Og siden jeg nå har vann klart, skal jeg ta ihvertfall gangen etter kaffen.

Belønningen ?

Ja den var at plutselig midt i uværet, skinner solen inn til meg.

Jeg tar med meg kaffe og iPad og pledd ut og skriver blogg.

Det var deilig, mange dager siden nå.

En herlig dag

Her sitter jeg til jeg fryser inn igjen 

I dag

 

PS. Tak gang, vindfang og bad ferdig og jeg er glad 🙂 

Noen ganger når jeg skriver Lillasjelord blir jeg veldig rørt

 

Noen ganger når jeg skriver Lillasjelord blir jeg veldig rørt

Denne gangen ble jeg så rørt at jeg gråt

Det er så merkelig hvordan man blir ledet

I går publiserte Eva-Christin Hillestad  et bilde på facebook

Det er for meg det vakreste jeg har sett hun har malt

Og jeg har sett mange hundre bilder, for jeg blar i de rett som det er for å få inspirasjon

Hun er en av de kunstnerne jeg har brukt mest på Lillasjel

https://www.facebook.com/EvasAkvareller/

 

Jeg skrev teksten og den ble rett så vakker

Ordene som kom var så fine og de kom så lett

Det måtte være en person som er åpen og lett å lese

Jeg bruker å sende med et bilde til inspirasjon

Jeg visste derfor før jeg begynte å skrive at Evas bilde var det jeg skulle bruke

Jeg skrev derfor tekst på bildet før jeg begynte på Lillasjelordene

 

Etter at ordene var ferdig skrevet, gikk jeg inn på Youtube for å finne sang

Jeg bruker intusjonen min for å finne den riktige

Jeg åpner youtube og der ligger et klipp

Jeg leter ikke, det bare er der av en eller annen grunn

Det var ingen sang

Det var en historie om den svenske unge kvinnen Jonna Jenton

Hun forteller om sitt liv fra hun flyttet til et lite hus i en bitteliten bygd i Nord- Sverige

Og det er så vakre bilder i det klippet

Og midt i begynner jeg å gråte

Det er noe som griper meg så inderlig

Og det er så vakkert

Det er som om jeg når en kilde til alt som er

Den kilden vi alle, en gang kommer fra

Så det ble ingen sang,  det var ikke noe mer å tenke på

Det føles så inderlig riktig

Og det gjør det før vedkommende som skulle ha ordene, vet at de er skrevet

Sukk, Jeg elsker å få skrive Lillasjelord

I dag

Jeg legger til et klipp til av Jonna Jinton, nydelig

Lars Saabye Christensen, Byens spor

Lars Saabye Christensen, Byens spor

Da har jeg lest første bind i det som skal bli en trilogi, Byens spor. Den neste boken er også utgitt og heter Byens spor, Maj.

Maj er en av hovedpersonene i boken. Hun og mannen Ewald og sønnen Jesper.

Handlingen er lagt til Oslo, fra etter krigen 1947.

Vi følger også arbeidet til de lokale Røde kors foreningene. Morsomt å se hva alt kostet den tiden.

Dette er en hva jeg vil kalle, en fin fortelling. Det er koselig lesestoff, nostalgisk og det er nesten så vi både lukter og smaker av byens spor i boken. Det er hverdagslivet som er skildret og boken er mesterlig skrevet. Anbefales og jeg gleder meg til neste.

Dette er boken for de som liker vanlige, gammeldagse romaner, fine fortellinger.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken er en gave fra en venn, ikke sponset.

https://www.cappelendamm.no/_byens-spor—ewald-og-maj-lars-saabye-christensen-9788202562113

Byens spor er første bind i en trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag å lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors.

Bli med når vi legger øret inntil konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten på Bristol, høre telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte i Røde Kors, hør glassen klirre på Bristol. Høre lyden av hvinende bremser.

Jeg er på vandring

 

Jeg er på vandring gjennom en sti i skogen

Jeg blir sliten og setter meg ned

Jeg ser meg bak der jeg kom fra

Jeg ser jeg har forsert mangt et hinder for å komme dit jeg er nå

Akkurat der jeg nå er, er det ganske så lyst og vakkert

Kun noen små skyer på himmelen

Kun noen små steiner jeg kan snuble i

Kun noen få skygger som jeg er litt bekymret for 

 

Men når jeg ser på veien jeg har gått, ja da ser jeg at den ser noe kronglete ut 

Det er noen høydemeter å slite seg opp dit jeg er nå

Herfra har jeg bedre utsikt enn jeg hadde der nede

Akkurat nå er det som om jeg sitter på et lite fjell, så jeg ser ganske godt

Det er mange ganger underveis at jeg har stått bom fast

Jeg har ikke kommet videre

Jeg har grått og jeg har ropt av frustrasjon

Jeg har mistet turkamerater underveis som måtte gi opp å bli med videre på turen

Det har jeg sørget over

Noen har jeg gått fra for jeg har følt at vi hadde ikke noe felles mål

Man endrer seg på en slik lang vandring

Man er ikke den samme som når man startet

De man da gikk sammen med og som kanskje hadde samme tempo, de endret hastighet

Noen vil gå raskere, noen ville gå saktere, mens andre stoppet opp og ville ikke gå sammen med deg lengre

Det må man bare akseptere og respektere

Men så er det de som har gått ved din side hele veien

Og for ikke å snakke om alle man møter underveis

Fine turkamerater med felles interesser

Noen har gått videre på nye veier, noen stikker innom av og til, mens andre er trofast ved din side 

De er lett å be om hjelp når du må rydde litt vei for å komme frem

 

Det er ikke så lett å se hvor stien går videre

Det ser ganske lyst ut der fremme, men jeg ser ikke så langt

Det ser ut som det er noen svinger jeg ikke kan se bak

Jeg aner at det er noen dype daler og flere høye fjell

Men det er foreløbig så uklart

Det er som om stien er tåkelagt

Men slik har det vært tidligere på turen også

Når jeg har prøvd å se fremover, er det som om det har ligget en tåke der

I starten bekymret jeg veldig for nettopp dette

Når jeg så nærmer meg er det som om tåken letter og jeg ser veien foran meg ganske så klart

Derfor er jeg ikke nå så bekymret, men litt urolig blir man når man ikke helt har kontroll over terrenget

Været er jo også en utfordring på lange turer

Det har vært både storm, lyn og torden 

Trær har stengt veien og det har vært vanskelig å passere

Men du verden hvor mange solskinnsdager det har vært

Stort sett har det vært nydelig turvær

Litt ruskevær må man bare regne med

 

Så nå sitter jeg her og spiser litt niste og nyter kaffen min

Fuglene synger rundt meg

Stort sett føler jeg fred, bare litt uro i magen 

Jeg må nok innrømme at jeg gjerne ville hatt kontroll over det som er bak neste sving

Men det er umulig å se

Jeg har brukt kikkert, men heller ikke den ser bak svingen eller hva som skjuler seg bak bakketoppen

Det er nettopp dette som gjør turen spennende

Man må takle det som kommer, stole på at man kommer seg frem

Jeg er ikke sikker på hvor langt jeg skal gå heller

Det må jeg også ta som det kommer

Kanskje kommer jeg ut på store vidder der det er lett å gå

Men det kan også hende jeg møter et fjell det er umulig å komme over

Eller et hav så stort at det ikke kan forseres uten båt

Alt dette vet jeg ikke noe om, her jeg sitter og hviler

Men akkurat nå nyter jeg turen

Jeg har det godt og er fornøyd 

I dag