Hanne Gellein, Aldri være trygg

 

Hanne Gellein, Aldri være trygg

Leseksemplar fra Cappelen Damm

 

Bok 3 av Gellein. Den første syntes jeg var helt topp, den andre var jeg litt lunken til, da det ikke ble så spennende for meg, siden jeg kjente til historien bak. Jeg er ikke så glad i å følge morderen, men liker å fundere på hva som skjer.

Jeg var derfor svært spent på bok nummer 3. Jeg ble litt nervøs i starten at det skulle bli veldig rått, da det starter brått med at Sile er bortført av sin tidligere voldelige kjæreste Anders. Akkurat der røper jeg ikke noe, for det skjer i de første sidene.

Men hennes venn Luca er også ute i hardt vær, for et vitne påstår å ha sett han drepe lederen i Nordisk front. Utfordringen er at han var ruset i det drapet ble begått, så han husker ikke alt.
Hvem som er venn og hvem som er fiende, er derfor vanskelig å vite og det gjør at det blir ganske spennende.
Jeg er ikke så bergtatt som jeg var av den første boken, men likte den bedre enn nummer to. Jeg liker jo best etterforskingskrim, jeg er ikke så god på psykologisk spill. Her er det Luca som gjør det meste av etterforskingen for han er bekymret for hvor Silje er, samtidig har han politiet i hælene som vil han skal tilstå drap. Og hele sammenhengen er vanskelig å gjette. Jeg greide å gjette hvem som stod bak, men ikke hvorfor. Det var overraskende.
Samtidig er jeg ikke så glad i å lese om holdningene til Nordisk Front, uff, det går grøss nedover ryggen på meg.

Bra krim igjen av Hanne Gellein.

 

Hanne Gellein, Alle fugler små

Hanne Gellein, Døden skal du lide

 

 

 

 

 

Aldri være trygg er en psykologisk krim med thrillerens heftige tempo. Hanne Gelleins tredje krimroman om rettspatologen Silje Andersen, der fortidens skygger er i ferd med å ødelegge livet for både Luca og Silje på hvert sitt grufulle vis.

Da Silje Andersen våkner opp, er hun lenket fast i en mørklagt og illeluktende kjeller. Hvordan ble hun fanget her, og hvem vil henne så vondt? Hun kjemper for å komme seg løs og i frihet, men hvordan skal hun klare det? Omverdenen tror hun har reist på ferie. Det er kun én person som er mistenksom nok til å undersøke – bestevennen Luca Stellander. Men nå sitter han varetektsfengslet etter at det har kommet nye opplysninger i en gammel drapssak.

Fem år er gått siden lederen i Nordisk Front ble drept, og et sentralt vitne hevder å ha sett at det var Luca som slo ham i hjel. Forgjeves har Luca Stellander forsøkt å ta avstand fra sin fortid i det høyreekstreme miljøet. Men nå henter skyggene ham inn. Hva skjedde egentlig den kvelden for fem år siden i Falstadskogen?

 

 

Nå leser jeg:

Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense

Leseeksemplar fra forlaget Pitch

 

Denne kom som en overraskelse i postkassa og jeg aner ingenting om dette er noe for meg, men jeg er glad i historiske bøker. Dette er første bok i en trilogi.

 

Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet?

Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fornuftens skjøre grense er første bind og delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel, Per Torhaug, og hans roman Stubbebrytere.

 

 

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Myriam Bjerkli, Samiras død

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

Agnes Matre, Fritt vilt

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Randi Fuglehaug, Skallebank

Eva Fredheim, Fuglekongen

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Neida, ikke noe galt. Det er ikke blod

 

 

Neida, ikke noe galt. Det er ikke blod, men det er irriterende innimellom.

Jeg har noe som heter essensiell tremor.

https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/muskelrykninger/skjelvinger-essensiell-tremor

Sitat :Personer med essensiell tremor opplever ukontrollerbar skjelving i begge armer/hender. I tillegg kan det foreligge skjelving i hode, stemme eller andre kroppsdeler. Skjelvingen er vanligvis fraværende i hvile, men den blir tydelig ved aktivitet, for eksempel når armer og hender holdes ut fra kroppen. Andre eksempler er når man gjør fine håndbevegelser som å skrive, holde en kopp eller bruke skje. Skjelvingen vil ofte forverres ved emosjonelle situasjoner og ved fysisk tretthet.

 

 

Når jeg skulle bære fatet mitt, sammen med glasset med juice, skjelver jeg og glasset rister så jeg søler.

Det varierer veldig så denne gangen var jeg rolig i det jeg gikk, men plutselig rister hånden mer.

Jeg kan også få ufrivillige rykninger, som gjør at jeg kan rive ned glass, osv.

Derfor blir gubben og venner også, ofte utkommandert, når vi er på kafé.

Å bære en kopp, på et tefat, det kan jeg bare glemme.

Føttene skjelver også, så det er en utfordring når jeg må stå i ro.

 

Når jeg var på revyscenen, måtte jeg sitte eller gjemme beina bak noe, en gang en kirkemur, en annen gang et klesstativ.

Blir jeg nervøs eller sliten, forverres det.

Som her. Her sitter jeg og da går det bra.

Bilde lånt fra Åndalsnes avis. Sammen med Øystein Valde.

Synge i kor, ja, det ga jeg opp.

Å sitte og synge når andre står, nei det fikk jeg ikke til.

 

Men…. Det er ikke farlig, bare ofte irriterende.

Og derfor ble jeg irritert i dag.

Selv om det ikke nytter.

Siste bok denne måneden, kanskje blir den med inn i neste.

 

I går dro pensjonisten ut før 8 om morgenen.

Han kom hjem 16.30, spiste middag, ut igjen 17.00, kom hjem 19.00.

Men han nådde å få på plass bokhylla mi.

Nå har jeg fått alle bøkene på plass.

Når han kommer hjem, sitter han med telefonen og da leser han bloggen.

Hvis jeg vil gi beskjeder, skriver jeg de derfor her.

Jeg tror han angrer litt på at han har kommet hjem med så innmari mye fisk.

I går sa han at det er 1. mai onsdag, da skal vi vel ikke ha fiskegryte, du har skrevet det her.

Treneren prøver å lure meg

Tja, da må jeg vel omrokkere litt på menyen da.

Ja, da har du vel fri, sa jeg.

Nei, da skulle han pusse båt, så den er klar til de skal begynne å dorge etter laks og ørret.

 

Og siden jeg venter mye på å få opp uteteltet, kan jeg også nevne det her, så han leser det i fred og ro.

Det er vanskelig å sitte ute med iPad, midt i sola nemlig.

Derfor venter jeg med lengsel og smerte på å få flytte ut.

Ja ikke sånn bokstavelig da, jeg vil ikke reise min vei, men sitte ute de dagene det er varmt nok.

 

 

Ja, for jeg har bøker å lese.

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Her er den nye stabelen.

Jeg vil sitte ute, spille Township, skrive og lese.

Og jobbe med Lillasjel.

Både fjernhealinger og Lillasjelord kan gjøres ute.

Jeg håper inderlig det blir mange utedager i mai.

 

 

Nå har jeg lastet ned Stikk ut appen.

Jeg har jo ikke gitt opp å gå turer.

Men funderer på om pensjonisten får tid.

Travel mann.

Bra han har ei blid og tålmodig kjerring.

I dag

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Da skriver vi mai måned.

Dagene flyr så fort forbi, at jeg føler jeg når ikke tak i dem.

Var ikke dagene lengre før? Og flere?

Denne måneden har jeg kun 16 bøker i stabelen.

Jeg prøver nemlig desperat å komme ned til et nivå der jeg greier å lese alle.

Men det skjer nok aldri.

For før bloggen er publisert har stabelen vokst, nå er det 17, De døde kommer til bryllup lurte seg inn.

Og jeg venter også på Victoria Hislops nyeste, så jeg kan like godt lime inn den her også.

Det blir 18 og igjen flere enn jeg vil nå å lese.

 

Det er altfor mange som frister.

Og det er dusinvis i hylla jeg gjerne ville hatt med.

I mitt hverdagslige liv her i godstolen, er arbeidet med bøkene, min store glede.

Selv om jeg innimellom blir lei av både å lese og skrive.

Tenk hvor kjedelig det er hvis alt av papirbøker forsvinner.

Gubben og jeg reiser jo gjerne på cruise og der har det alltid vært bibliotek.

På de nye skipene er det ikke lenger det.

De bruker heller plassen til andre ting, bøkene er redusert til en liten tralle der du kan legge fra deg de du har lest.

Og vi ser alle lesebrettene når vi vandrer rundt på dekk.

Ikke noe galt det, man ser jo fordelene, lettvint å reise med og miljøvennlig.

Men jeg har vansker med å lese e-bøker.

Jeg greier ikke å konsentrere meg, jeg faller ut.

Dessuten elsker jeg å se bøkene.

Men nå må jeg ikke prate meg bort.

Månedens stabel er nyheter.

Noen var med forrige måned også, da leste jeg kun de norske.

Denne måneden er det kun oversatte.

Leseeksemplarer, og teksten under bildene er fra omslagene.

Det er stor variasjon i temaer og tidsepoker, akkurat slik jeg liker det.

Krim, historiske romaner, feelgooddrama.

Hvis jeg bare kunne få finvær nå, så jeg får sitte ute i solen og lese.

Jeg skal ha en rolig måned hjemme, så da er det håp om mye lesetid.

Er det noen av disse du vil lese eller har lest?

Jeg hører gjerne fra deg og del gjerne bloggen min.

Kanskje flere blir inspirert ?

 

 

Sally Page, Historiesamleren

Leseeksrmplar fra Kagge forlag

 

Vær obs på at den ser nok annerledes ut i butikken enn hos meg for jeg har et Leseeksemplar.

 

 

 

Den hjertevarme romanen Historiesamleren gir et rørende portrett av vaskehjelpen Janice. Hun samler på livsfortellingene og hemmelighetene til de hun vasker hos, men strever med å finne nøkkelen til den låste døren i seg selv.

Hun vet at det er gjennom menneskers historier man virkelig lærer dem å kjenne. Fra den nyskilte Fiona og sønnen hennes, til den operasyngende Geordie og den grusomme Mrs. Jadajadajada og hunden Decius; Janice har et unikt innblikk i lokalsamfunnet gjennom jobben hun gjør i folks hjem.
Når hun begynner å vaske hos Mrs. B – en vanskelig og hyperintelligent kvinne i 90-årene – møter hun til sin overraskelse noen som vil høre hennes historie. Mrs. B er overbevist om at det er mer ved Janice enn hva øyet kan se. Hva er det hun skjuler? Og har ikke alle en historie å fortelle?

 

Efraim Pedersen, De døde kommer til bryllup

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Egentlig var stabelen ferdig, men så lå denne hylla og hoppet av Iver etter å få vist seg frem. Ja, så snill som jeg er, fikk den lov å være med.

Men jeg merket litt uro i stabelen, det er nok derfor den ikke er helt snorrett. Ikke alle likte at enda flere snek seg inn.

Særlig de som var i stabelen fra forrige måned. Jeg måtte love dem at de skulle få komme først, hvis ikke hadde kanskje stabelen veltet.

 

 

Fra omslaget:For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden samlet i én bok. Historiene ble opprinnelig fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927.

Efraim Pedersen skildrer på sitt særegne og poetiske vis mennesker og dyr med spesiell kraft, fiender som alltid er ute i ondt ærend, og forteller om de døde som fortsatt er nærværende. Synlige og usynlige vesener i naturen krever også sin plass i menneskenes liv. Drømmenes betydning er viktig, og varsler om både godt og vondt.

Historiene formidler kunnskap om en samisk virkelighetsforståelse som er ukjent for mange. De døde kommer til bryllup vil glede lesere med sine fantastiske historier og store fortellekunst.

 

Victoria Hislop, Arven

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Hislop  har begeistret meg stort og skuffet meg innimellom, men denne tror jeg er bra.

 

Victoria Hislop, De som er elsket

Victoria Hislop, Postkort fra Hellas

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

 

 

 

Fra omslaget:Storslått pageturner fra bestselgerforfatteren av Øya. Da Helena arver besteforeldrenes leilighet i Athen, blir hun
overveldet av minnene fra somrene hun tilbrakte der som barn på 1960-tallet.Bestefaren, en kald og ondskapsfull mann, var general i det brutale
militærdiktaturet, og mens hun vandrer gjennom de støvete rommene, oppdager hunen rekke verdifulle gjenstander og antikviteter. Hvordan kom de i bestefarenseie? Og til hvilken pris? Helenas ønske om å finne svar vokser i takt med fascinasjonen for arkeologi. En sommer tilbrakt med frivillige på en utgravning på en øy i Egeerhavet gir næring til ønsket om å beskytte de dyrebare fragmentene som er hentet opp fra den solbrente jorden – og å forstå opphavet til bestefarens samling.. Underveis forelsker hun seg i de trange gatene i Athen og innbyggerne der, som viser henne antikvitetshandelens mørke sider. Men vil hunnoensinne kunne veie opp for bestefarens handlinger?

 


S.A.Cosby, Alle syndere blør

Leseeksemplar fra Press forlag

 

Dette skal være en sterk historie jeg absolutt skulle lest.

 

Fra omslaget:Titus Crown er den første svarte sheriffen i Charon County i Virginia. En søvnig småby i sørstatene uten mye kriminalitet. Men etter mange år i FBI, vet Titus godt at selv om hjembyen hans virker idyllisk, så lurer det mange hemmeligheter under de kaprifoldekkede engene.

Et år etter at Titus tiltrådte blir en lærer drept på skolen av en tidligere elev. Eleven blir selv skutt ute på skoletrappen av betjentene til Titus. Eleven er svart, betjenten er hvit. Dette gjør ikke hverdagen enklere for Titus, spesielt når en radikal gruppe vil paradere for å feire byens sørstatshistorie.

Under etterforskningen av skoleskytingen avdekkes det forbindelser til forferdelige forbrytelser. En rekke forsvinninger ser også ut til å ha tilknytning til en sak som har dype, historiske spor i småbyens egne mørke fortid. Charon County er Titus sitt hjem og ligger hans hjerte nær når religion, tro og vold møtes, så er han nødt til å ta et voldsomt oppgjør.

 

Heather Morris, Søstre i soloppgang

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz

Heather Morris, Cilkas reise

Heather Morris, Tre søstre

 

 

Heather Morris skriver gripende historier om virkelige mennesker. Jeg grugleder meg til denne nye som jeg forstår vil få tårene til å renne.

Stort var det å bli invitert til Aschehoug for å spise lunsj sammen med Morris og høre historien bak bøkene. Da hadde hun bare så vidt begynt på denne nye.

Snakk om jubeldag

 

 

1942: Den japanske hæren erobrer Singapore. Øya står i brann, og mange av de utenlandske innbyggerne må flykte.
Den engelske musikeren Norah Chambers har allerede sendt datteren i trygghet, nå må hun selv komme seg unna. Sammen med en gruppe australske sykepleiere, får hun plass på skipet HMS Vyner Brooke. Men bare etter to dager til sjøs blir skipet bombet og senket.
Norah og venninnen Nestah, redder seg i land på en strand i Indonesia, men blir fanget og sendt til et enda verre sted enn det de forlot, de beryktede japanske krigsfangeleirene. Her råder sult og brutalitet, men også små glimt av håp, som når musikken fra Norahs “stemmeorkester” gir de andre fangene et øyeblikks flukt fra elendigheten. Og kanskje vil vennskapene kvinne i leiren bygger gi noen av dem håpet, styrken og kameratskapet de trenger for å overleve.
Dette er en historie om kvinner i krig: en roman om søsterskap, tapperhet og utholdenhet under de mørkeste omstendighetene.

 

 

Anne Stern, Jordmoren i Berlin

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Første bok i en ny serie og det går rykter om at den er veldig spennende. Oj, blir visst mye krim denne måneden. De norske vil nok bli prioritert. Men skal definitivt leses.

 

 

Berlin, 1920-tallet: En kvinne blir funnet død, druknet i elva Spree. Politiet tror hun har tatt sitt eget liv – men kan det stemme? Den unge jordmoren Hulda Gold er på jobb hos den druknedes nabo, som nekter å tro at det dreier seg om selvmord. Sammen med kriminalkommissær Karl North, trenger Hulda seg inn i byens skyggeside, steder der folk ikke gjerne snakker med politiet, og hvor grusomme hemmeligheter kan skjule seg blant stor nød.
Dette er den første boken om jordmoren Hulda Gold, en krimserie som utspiller seg i Berlin på 1920-tallet.

 

Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Siden det er mye krim, blir nok en feelgood bra. Her står det også Serie Forshammar 1. så da betyr det vel at det kommer flere sikkert.

 

 

Tommy Roos jobber på fabrikken i hjembyen Forshammar og har vært gift med ungdomskjæresten Martina i mange år. En gang var han byens store rockestjerne, men nå er de store drømmene lagt på hylla, og musikkambisjonene er erstattet med hus, Volvo og hund. Tommy synes selv at alt går greit, men under en samtale med en parterapeut slipper Martina bomben: hun vil skilles. Samtidig får Tommy nyheten om at fabrikken trues av utflagging til Estland, med hundrevis av arbeidsledige som resultat.
Tommys liv er i ferd med å kollapse fullstendig,. Men så møter han operasangeren Gunnel Aurell, en gang en internasjonalt kjent stjerne. Kan Gunnel hjelpe ham med å finne tilbake til sin egen stemme?
Dette er en roman om de store hendelsene i det lille livet. En slags powerballade i bokform, en sang om den mannen man ønsket å bli og den mannen man faktisk

 

Andrev Walden, Jævla menn

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Debutbok, kommer i handelen i midten av mai.

 

 

Fra omslaget:Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans.

 

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Feelgood fra Stockholm på 30~tallet høres underholdende ut.

 

 

 

Fra omslaget:Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.

 

Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Catherine Ryan Hyde, Bli her

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

Hyde skriver svært gripende bøker og jeg gleder meg veldig til denne, men….. Jeg liker godt å ha pocketbøker i juli måned, feriemåneden, så vi får se om den må vente. Nå blir vi ikke så mye på reisefot som vi vanligvis bruker å være, og her er det nå ferie hele året, så jeg har ikke bestemt meg enda om det blir pocketsommer denne gangen. Men jeg har to nye av Kelly Rimmer også, en annen av mine favoritter, som ligger på vent, så vi får se.

368 sider

 

 

Fra omslaget:NYHET fra Catherine Ryan Hyde: En helt vanlig gutt

I byen er det fullstendig kaos, samfunnet kollapser, og det er mye å være redd for.
Dette har Remy lært av sin far, som etter morens død tar med seg sønnen ut i villmarken, der de skal forberede seg på en kommende dommedag. Ingen andre vet hvor de er, matforrådet blir stadig mindre, og snart er det vinter. Remy er ensom og redd mye av tiden, og rett før han fyller 8 år, dør faren brått. Nå må han klare seg selv.

Annie er omsorgsfull mor til to adopterte tenåringer. En dag hører hun om en liten gutt som er funnet, og som virker helt vill. Han snakker ikke og er livredd mennesker. Annie ønsker å hjelpe, og er ikke den som gir opp lett, men vil hun klare å ta på seg denne oppgaven – og er det riktig med hensyn til de andre medlemmene i familien?

 

 

Susanna Alakoski, Londonjenta

Leseeksemplar fra Samlaget

 

Susanna Alakoski, Bomullsengelen

Jeg likte den første boka Bomullsengelen svært godt og er derfor spent på bok nummer 2 i serien.

378 sider

 

 

Andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om arbeid, liv og lengt.

Vi er i 1950-åra. Greta har forlate mamma Hilda og bomullsfabrikken i Vasa for eit betre liv. Ho arbeider som barnejente og pleieassistent i Stockholm til draumane tar henne til London.

Ho får jobb hos den intellektuelle familien Conley, er saman med andre barnejenter frå Sveits, lærer seg engelsk og treffer Elizabeth Taylor. Bomullsfabrikken og tekstilindustrien kjennest langt unna.

Heime i Vasa er Hilda framleis ein bomullsengel i ein industri stadig meir pressa av automatisering og konkurranse frå Sverige og fjerne land. Gretas bror Jonni jobbar på Algots i Borås og forelskar seg på fagforeiningsseminar. Lite anar Greta om kva framtida vil bringe, og kva konsekvensar det kan få å forlate heimbyen sin.

Londonjenta er andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om liv, arbeid og lengt for kvinnene i Finland og Sverige på 1900-talet. Dette er ei forteljing om arbeid, kjærleik og vennskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

 

 

Valérie Perrin, Glemt på en søndag

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Det er ikke ofte man ser en roman så lovprist og så slaktet som Perrins Å vanne blomster om kvelden. Jeg likte den godt.

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

De tre var jeg derimot mer lunken til:

Valérie Perrin, De tre

Derfor er jeg svært spent på å lese debutboken hennes, Glemt på en søndag. Jeg ser at den får også både gode og dårlige omtaler.

320 sider.

 

 

 

Fra omslaget: Å vanne blomster om kvelden-forfatter Valérie Perrins debutbok Glemt på en søndag vant bl.a. Bokhandlerprisen i Frankrike og er solgt til 20 land. Den rommer både humor og nostalgi, og Perrin har selv sagt at den er hennes mest poetiske bok.

Glemt på en søndag handler om hvordan fortiden påvirker nåtiden, og hvordan uforløst kjærlighet kan skape dype arr.

Vi møter 21 år gamle Justine som har bodd sammen med besteforeldrene og fetteren Jules helt siden foreldrene døde. Hun jobber på et aldershjem og bruker mye av dagen på å stelle og høre på fortellingene til de gamle. Hun kommer særlig tett på den nesten 100 år gamle Hélène og bestemmer seg for å skrive ned livshistorien hennes i en blå notisbok.

Mens Justine hjelper Hélène med å bearbeide minner om både kjærlighet og krig, inspirerer Hélène Justine til å ta et oppgjør med fortidens hemmeligheter og til å takle hennes livs store tap.

Men én dag begynner de pårørende å motta mystiske telefonsamtaler fra aldershjemmet, og alt blir snudd på hodet.

 

Mikki Brammer, Ting vi angrer på

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Noe vi kommer til å få mer av er bøker om døden, da det nå begynner å bli et tema som ikke lenger skal ties om. Heldigvis. Vi har behov for å snakke om hele livet også den delen der vi forlater dette livet. Og for ikke å snakke om sorgprosessen for de som er igjen.

336 sider.

 

Fra omslaget:Ting vi angrer på er en hjertevarm, klok og humoristisk roman som tar tak i et av de mest tabubelagte emner i den vestlige verden – døden – og forvandler den til en hyllest til livet.

Clover Brooks har alltid følt seg tettere knyttet til de døende enn til de levende. Da hennes elskede bestefar dør alene mens Clover er ute og reiser, begynner hun å arbeide som sjelesørger i New York og dedikerer livet til å hjelpe folk gjennom deres siste tid på jorden.

Clover tilbringer så mye tid med de døende at hun ikke har mye tid til overs til seg selv – helt til hun bestemmer seg for å forlate New York for å finne den gamle flammen til en av klientene sine. Reisen tvinger Clover til å tenke over hva hun ønsker for sitt eget liv … og om hun våger å åpne opp for nye vennskap og ny kjærlighet.

Ting vi angrer på er Mikki Brammers debutbok, og er så langt solgt til 32 land.

 

Tina Frennstedt, Det siste bildet 

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Tina Frennstedt, Forsvunnet

Tina Frennstedt, Nedtelling 

Tina Frennstedt, Skjærsild

 

Bok 4 gleder jeg meg til. Enda er det flere nye krimbøker jeg skulle hatt med, men de må vente. Jeg følger for mange serier. Jeg er blitt litt flinkere til å la være å begynne på nye, men fremdeles har jeg vansker med å la være.

 

 

Fra omslaget:

Nervepirrende og overraskende – basert på virkelige hendelser.
En ung kvinne forsvinner sporløst på vei hjem fra en kveld på byen i København. Seks år senere dukker et bilde av henne opp på nettet. Hun sitter i en ukjent bil, med rufsete hår og et stresset blikk. Kort tid etter blir det lagt ut et nytt bilde, denne gangen av en kvinne som hadde vært savnet i sytten år. Kvinnenes skjebner kobles overraskende til en kjent skuespillerinnes flytting til Österlen. 
Tess Hjalmarsson, lederen for Skånes Cold Case-gruppe, er tatt ut av stillingen sin på grunn av en feil. Men da profiler Carsten Morris ber om hennes hjelp, blir hun kastet inn i den dramatiske etterforskningen rundt bildene og de savnede kvinnene.

 

 

Ruth Kvarnström-Jones, De fabelaktige kvinnene på Grand Hôtel

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Ny serie som jeg er svært spent på for jeg er jo veldig glad i historiske bøker, men liker ikke for mye hjerte/smerte så håper denne vil passe meg.

 

 

Ruth Kvarnström-Jones er født i Storbritannia, men har bodd i Sverige i 35 år. Hun har tidligere utgitt Halllenholm-serien på svensk, men dette er den første boken på norsk. De Fabelaktige kvinnene på Grand Hôtel er den første boken i den nye serien Stockholms Perler, der vi får møte historiens kvinner i noen av Stockholms mest spektakulære bygninger. Serien har allerede blitt en internasjonal snakkis og rettighetene er foreløpig solgt til åtte land.


Året er 1901 og Stockholm er en by i endring. Mens de rike drømmer om større boliger, vakrere utsmykninger og det beste av tekniske nyvinninger – drømmer de fattige om mat til familien og en rimelig lønn å leve av.
Det legendariske Grand Hôtel er en juvel i den svenske hovedstadens krone. Men hotellet er i økonomisk knipe, og de dresskledde herrene i styret har kommet fram til at de trenger en helt spesiell kvinnes talent for å redde hotellet: Wilhelmina Skogh. Hun eier en rekke fremgangsrike hotell langs de svenske jernbanene. Men hun er like fryktet som respektert som leder.
Den unge Ottilia forlater den lille byen Rättvik, for å jobbe ved det myteomspunne hotellet. Sammen med flere andre kvinner må hun kjempe mot urettferdigheter og hindringer i en mannsdominert bransje. Kvinner forventes å ta seg av hjemmet – men hva er et hotell om ikke et hjem?

 

Rebecca Makkai, Jeg har noen spørsmål til deg

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Det er veldig mange spennende romaner denne måneden, av forfattere jeg aldri har hørt om før. Kagge forlag gir ut utrolig mye nytt og spennende for tiden og det er en glede for en leselysten bokblogger.

 

Fra omslaget:

Jeg har noen spørsmål til deg er en intens pageturner og en litterær triumf, og en New York Times bestselger.

Den prisbelønte forfatteren Rebecca Makkais fjerde og mest bemerkelsesverdige roman så langt, er en besnærende og brennaktuell roman, som både er et fengslende mysterium, en undersøkelse av kollektiv hukommelse, og historien om én kvinnes oppgjør med fortiden.

Bodie Kane, en vellykket lærer i filmhistorie med en anerkjent podkast, har lagt fortiden bak seg. Hun vil helst ikke tenke på familietragedien som preget ungdomstiden, og de fire stort sett ulykkelige årene på en internatskole i New Hampshire, der medeleven Thalia Keith ble drept. Omstendighetene omkring drapet og dommen mot en trener på skolen, Omar Evans, blir fortsatt heftig diskutert på nettet.

 

Natasha Lester, En ny verden

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag

 

Lester er en av mine favoritter når det gjelder historiske romaner, basert på virkelige personer. Jeg har likt svært godt alle hennes bøker. Jeg gleder meg derfor veldig mye til å lese denne nye. Vil bli prioritert.

Natasha Lester, Den franske fotografen

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Natasha Lester, Alix St. Pierres Tre liv

 

 


Dette er en engasjerende og følelsesfull roman inspirert av virkelige hendelser, fra bestselgende Natasha Lester som har solgt over 75 000 bøker i Norge.

Manhattan, 1922: Evelyn forlater sin konservative familie for å forfølge den usannsynlige drømmen om å bli en av landets første kvinnelige fødselsleger.

For å finansiere utdannelsen kaster hun seg inn i det famøse Broadway-showet Ziegfeld Follies som danser, og risikerer dermed sitt gode navn og rykte. Må hun vende familien ryggen for godt og ofre sjansene til den store kjærligheten – alt for å oppnå det tilsynelatende umulige?

 

 

 

Jeannette Walls, Herfra og til månen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har lest tre bøker av Walls før. Dette er omtaler fra den første tiden jeg blogger bøker. Da hadde jeg kun månedsoversikter.

Krystallslottet og Sølvstjernen:

Bøker lest november 2016

Ville hester:

Bøker lest juli 2017

Walls skriver fra eget liv og fra bestemorens og bøkene er fantastiske. Jeg er derfor utrolig spent på denne.

 

Fra forfatteren av bestselgeren Krystallslottet kommer en høydramatisk og gripende roman med handling lagt til den amerikanske forbundstiden.

Sallie er datteren til den karismatiske Duke Kincaid, en stor mann med mye makt i en liten by. Sallie vokser opp i Virginia på 1920-tallet, midt i den amerikanske forbudstiden. Familien har tjent store penger blant annet på ulovlig brennevinshandel. Hun husker lite av moren som døde tidlig, og faren har giftet seg på nytt og fått sønnen Eddie.

Sallie ligner sin far, hun er skarp og ressurssterk, mens Eddie er som sin mor – skjør og engstelig av natur. Når Sallie prøver å få Eddie til å bli litt tøffere, blir han utsatt for en ulykke, og Sallie blir kastet på dør.

Ni år senere kommer hun tilbake, fast bestemt på å kreve sin plass i familien. Det viser seg å være vanskeligere enn hun trodde, men med hevet hode tar hun tak i hemmelighetene og skandalene som skjuler seg i det store huset.

Du kommer til å falle pladask for Sallie, en temperamentsfull, uredd kvinne som nekter å bli satt i bås.

 

Eva Fredheim, Fuglekongen

 

Eva Fretheim, Fuglekongen

Leseeksemplar fra Tiden forlag

 

Eva Fretheim, Dronningland

Dronningland var en bra etterforskingskrim og jeg var spent på Fuglekongen.

Jeg likte Fuglekongen enda bedre enn Dronningland. Ja, jeg likte den svært godt.

Den er velskrevet og den er lett å lese.

Hun kommer stadig med nye innspill så du grubler deg nesten ihjel på hvordan dette henger sammen. Og selv om du får flere og flere hint og blir mer og mer kjent med historien, fortsetter du å gruble. Ja det er faktisk fornøyelig hvor mye hjernen min hopper og danser for å klare å finne ut hva som har skjedd her. Og ja, jeg tipper på den ene og den andre, jeg er vel innom alle sammen til slutt, men hele sammenhenger før jeg ikke før det nærmer seg slutt og også da kommer hun med en overraskelse. Kanskje er ikke hele saken løst likevel.

Dette er rolig etterforskingskrim, ikke høyspenning, ikke makabert. Dette tror jeg alle vil like, ihvertfall hvis du liker et mysterie.

Genialt hvordan Fretheim bygger opp historien. Synes jeg.

 

 

Da Lars Ove Jansen – på folkemunne kjent som Love – blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro – og panikk. For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?

Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene – og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.

På sitt elegante, uanstrengte vis skriver Eva Fretheim frem et gripende psykologisk drama, og beviser for alvor hvorfor hun er en forfatter norske krimlesere bør kaste seg over.

 

Nå begynner jeg på denne på dagtid:

Hanne Gellein, Aldri være trygg

Leseksemplar fra Cappelen Damm

 

Bok 3 av Gellein. Den første syntes jeg var helt topp, den andre var jeg litt lunken til, da det ikke ble så spennende for meg, siden jeg kjente til historien bak. Jeg er ikke så glad i å følge morderen, men liker å fundere på hva som skjer.

Jeg er derfor svært spent på bok nummer 3.

 

Hanne Gellein, Alle fugler små

Hanne Gellein, Døden skal du lide

 

 

 

 

 

Aldri være trygg er en psykologisk krim med thrillerens heftige tempo. Hanne Gelleins tredje krimroman om rettspatologen Silje Andersen, der fortidens skygger er i ferd med å ødelegge livet for både Luca og Silje på hvert sitt grufulle vis.

Da Silje Andersen våkner opp, er hun lenket fast i en mørklagt og illeluktende kjeller. Hvordan ble hun fanget her, og hvem vil henne så vondt? Hun kjemper for å komme seg løs og i frihet, men hvordan skal hun klare det? Omverdenen tror hun har reist på ferie. Det er kun én person som er mistenksom nok til å undersøke – bestevennen Luca Stellander. Men nå sitter han varetektsfengslet etter at det har kommet nye opplysninger i en gammel drapssak.

Fem år er gått siden lederen i Nordisk Front ble drept, og et sentralt vitne hevder å ha sett at det var Luca som slo ham i hjel. Forgjeves har Luca Stellander forsøkt å ta avstand fra sin fortid i det høyreekstreme miljøet. Men nå henter skyggene ham inn. Hva skjedde egentlig den kvelden for fem år siden i Falstadskogen?

På senga:

Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense

Leseeksemplar fra forlaget Pitch

 

Denne kom som en overraskelse i postkassa og jeg aner ingenting om dette er noe for meg, men jeg er glad i historiske bøker. Dette er første bok i en trilogi.

 

Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet?

Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fornuftens skjøre grense er første bind og delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel, Per Torhaug, og hans roman Stubbebrytere.

 

 

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Myriam Bjerkli, Samiras død

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

Agnes Matre, Fritt vilt

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Randi Fuglehaug, Skallebank

 

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Treneren prøver å lure meg


I dag prøvde pensjonist-treneren å lure meg.

Og det selv om jeg hadde disket opp med vafler til han i går.

Jeg ble inspirert av ei på Facebook som stekte vafler.

Jeg tror ikke vi har hatt vafler her på flere år.

Er ikke sikkert vi har hatt det siden gubben skulle lage til barnebarna.

Skjønner egentlig ikke hvordan han kom på det.

Tror det er eneste gangen han har gjort det.

Vel, jeg var borte og han skulle steke vafler.

Æsj, sa barnebarnet, den er ikke god.

Ikke klag, sa faren hans, spis vaffelen din.

Helt til han selv tok en bit.

Gamlefar hadde nemlig hatt i salt istedetfor sukker.

En hendelse barnebarnet ler godt av den dag i dag.

Husker når bestefar steker vafler.

Men i går ble det vafler.

Fryseren er full, men jeg greide å finne en pose tyttebær.

Så rørte jeg tyttebær og sukker sammen, i full fart.

Tyttebær og rømme på ble kjempegodt.

Han dro jo ut i dag tidlig til sin nye arbeidsplass, det argaste bilverkstedet.

Nei da, ingen ansettelse, bare noen oppdrag.

Så ringte han og fortalte at drivstoff var nå 18,60.

Ok sa jeg, da får jeg kaste meg rundt og kjøre utover.

Heldigvis skulle jeg uansett til legekontoret  litt senere.

 

Ja, der er han.

Fornøyd med å ha fått meg i aktivitet tidligere enn jeg hadde planlagt.

Prosjektet er å kle inn containerne og ha på port.

 

Hallo!! sa jeg.

Hvorfor skulle jeg komme for å fylle opp tanken.

Ja, hadde jeg ikke hatt bevis, ville han nok blånektet.

Jeg hadde nemlig full tank.

Han hadde glemt at han hadde fylt opp, etter at vi var i Kristiansund.

Eller var det bare et triks for å få rævva mi ut av stolen?

Ja, nå blir du uthengt igjen, sa jeg.

Ja, blir vel det, hørte jeg i det jeg kjørte videre.

Oppdrag blod fullført igjen.

Etter 1,5 måned begynner symptomene å dukke opp igjen, men prøver å vente så det går ca 2 mnd mellom.

Blir veldig trøtt og sliten, hodepine, verk i ledd, med mere. Da er tiden inne for å kvitte seg med litt jern.

Jeg var innom Rema, uten handleliste.

Må fylle opp kjøleskapet.

Hjernen min jobber når jeg handler.

I det jeg så granateple, hørte jeg broccolisalat.

Ja hørte inni hodet altså.

Jeg er ikke så glad i kokt broccoli, men rå i salat er ok.

Ok, uken må planlegges og da vil kroppen ha broccolisalat og da har jeg i granateple.

Og så finner jeg plutselig jordskokk.

Det er noe jeg kun har brukt en gang tror jeg.

 

 

Men jeg husker at jeg så en oppskrift på jordskokksuppe i denne boken.

 

Jordskokksuppe med kikertboller.

Kikerter er bra.

Det vil jeg lage, men uten estragon og koriander og fenikkelfrø.

Blir min egen versjon.

Og jeg funderer på om biter med stekt fisk blir godt i denne suppen.

Hmmmm, tenke, tenke.

Ja, slik jobber hodet på spreng for å sette opp meny for uken.

Prosjekt spise tommere fryseskap, har jo gått rett til hel…te.

For her er nye ledige hull, fylt opp igjen med fisk.

Men….. jeg har en plan.

Fritert kylling/scampi fredag eller lørdag.

Schnitzel (halv pris) med stekte poteter og broccolisalat onsdag.

I dag og i morgen spiser vi rester.

Torsdag, hmmm, da må det bli ei fiskeform i ovnen.

Jeg vet at inni det kaoset der, har jeg to skiver kveite av eldre årgang og en boks med noen biter kokt fisk.

Hmmm, og så var det den suppen da.

Onsdag fisk i form

Torsdag snitzel

Fredag jordskokksuppe med bacon kanskje, det høres godt ut.

Lørdag fritert kylling/scampi rester med ris og mango/avocado salat.

Søndag , da har jeg innmari lyst på bakte småpoteter med kryddersmør, og biff og salat.

Ja, slik kan det bli.

Eller ikke. Vi spikrer ikke, men høres bra ut.

Er det rart man blir sliten i hodet? Det jobber jo på spreng.

Selv om gubben mener det er som oftest helt tomt der oppe.

 

 

Og se.

Hylla har kommet opp.

Nå skal bøkene på plass.

Men ikke i dag.

I morgen tenker jeg.

Og så må jeg prøve å komme i gang med små spaserturer.

Det er ihvertfall tanken.

Oj, da ble jeg nesten utslitt.

De tankene røyner på ja.

 

Nå skal jeg lese.

I dag

 

 

Ann-Helén Laestadius, Straff

 

 

Ann-Helén Laestadius, Straff

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Stjålet var en fantastisk roman, basert på virkelige hendelser. Jeg hadde derfor store forventninger til Straff.

Dette er gripende lesestoff. Jeg leste nettopp boken om crow Mary, der det handlet om overgrepene mot indianerne, som ble tvangssendt til internat og ikke fikk snakke språket sitt, ikke en gang beholde navnet sitt.

Kathleen Grissom, De kalte henne Crow Mary

Akkurat det samme skjedde med samebarna. Det er helt hårreisende.

Romanen er fiksjon, men basert på virkelige hendelser. Det triste er at vi vet at det var slike onde mennesker, som husmoren her, overalt. Folk som liker å bruke makt, som ikke eier medmenneskelighet og som ikke ser, selv etter 50 år, hva de gjorde feil.

Men det handler ikke kun om skolen, men hele samfunnet og tro bare ikke at det er slutt. Alltid er det noen vi liker å se ned på og hundse og slenge skit etter. Ja, det er vel ikke mange av oss som kan si at vi kun er godhet tvers igjennom.

Man skal ikke være mye på sosiale media for å se det.

Så får vi disse bøkene som lærer oss hvordan vi som voksne er preget av vonde opplevelser når vi vokste opp. Og det er ikke innforstått at vi ved å ha lært dette, ender opp snille og gode. Nei, ofte er vi full av hat, frykt og vonde tanker og det fører til nye overgrep, vold og hets eller avhengighet av rusmidler, for å prøve å rømme unna våre blødende sår.
Derfor må vi fortsette å lese og lære. Det er den eneste vi kan gjøre.

Begge Læstadius sine bøker, Stjålet og Straff,  bør leses av alle som liker velskrevne romaner.

Jeg anbefaler de varmt.

Nå har vi vel ikke lov til å kalle noen samer eller indianere lenger, for det skal være krenkende. Men jeg forstår ikke dette. Er det ikke mer krenkende at det skal være krenkende å bli kalt same eller indianer eller aboriginer eller maori? Hvis vi kaller alle urfolk, vil jo identiteten deres etterhvert hviskes bort og de vil bli usynliggjort. Da får det jo motsatt effekt. Da vil vi jo oppnå det de prøvde tilbake i tid, å nekte dem å bruke sine navn. Forstå det den som kan.

 

 

 

Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på internatskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge. Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
“Straff” er en fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Internatskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.

 

Denne vil jeg lese på dagtid:

Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense

Leseeksemplar fra forlaget Pitch

 

Denne kom som en overraskelse i postkassa og jeg aner ingenting om dette er noe for meg, men jeg er glad i historiske bøker. Dette er første bok i en trilogi.

 

Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet?

Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fornuftens skjøre grense er første bind og delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel, Per Torhaug, og hans roman Stubbebrytere.

 

Nå begynner jeg på denne på dagtid:

Hanne Gellein, Aldri være trygg

Leseksemplar fra Cappelen Damm

 

Bok 3 av Gellein. Den første syntes jeg var helt topp, den andre var jeg litt lunken til, da det ikke ble så spennende for meg, siden jeg kjente til historien bak. Jeg er ikke så glad i å følge morderen, men liker å fundere på hva som skjer.

Jeg er derfor svært spent på bok nummer 3.

 

Hanne Gellein, Alle fugler små

Hanne Gellein, Døden skal du lide

 

 

 

 

 

Aldri være trygg er en psykologisk krim med thrillerens heftige tempo. Hanne Gelleins tredje krimroman om rettspatologen Silje Andersen, der fortidens skygger er i ferd med å ødelegge livet for både Luca og Silje på hvert sitt grufulle vis.

Da Silje Andersen våkner opp, er hun lenket fast i en mørklagt og illeluktende kjeller. Hvordan ble hun fanget her, og hvem vil henne så vondt? Hun kjemper for å komme seg løs og i frihet, men hvordan skal hun klare det? Omverdenen tror hun har reist på ferie. Det er kun én person som er mistenksom nok til å undersøke – bestevennen Luca Stellander. Men nå sitter han varetektsfengslet etter at det har kommet nye opplysninger i en gammel drapssak.

Fem år er gått siden lederen i Nordisk Front ble drept, og et sentralt vitne hevder å ha sett at det var Luca som slo ham i hjel. Forgjeves har Luca Stellander forsøkt å ta avstand fra sin fortid i det høyreekstreme miljøet. Men nå henter skyggene ham inn. Hva skjedde egentlig den kvelden for fem år siden i Falstadskogen?

 

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Myriam Bjerkli, Samiras død

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

Agnes Matre, Fritt vilt

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Randi Fuglehaug, Skallebank

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Hvor er pensjonisten?

Hvor er pensjonisten?

Ja, si det.

Vi var i 50 års dag i går kveld og vi spiste frokost sammen i dag.

Men utenom det, glimrer han med sitt fravær.

Han stakk så vidt hodet inn for døra nå.

Har du ikke kommet deg ut enda?

Nei, holder på med bokblogg.

Og tar bilde av katten?

Ja, skal ha blogg om hvor pensjonisten er, hvor jeg er og hvor katta er.

Å ja, jeg sliper båt, ha det.

 

Ja, slik går dagene her.

Jeg sitter blant bokstablene mine eller ute.

Men det er en sur, kald vind.

Derfor ligger katta i dusjen.

 

Jeg forbereder bokblogg til den 30.

Fast tradisjon den siste i hver måned.

Hemmelig frem til da, hva jeg presenterer.

Litt moro må man ha, les må jeg ha.

 

Fredag var siste dag på sjøen, sa han.

Men tror dere på det?

I går kveld overhørte jeg nemlig en samtale.

Han skulle til å dorge etter laks og ørret nå.

Hæ?

Laks og ørret er jo supert, men hvor skal de lagres.

Alle små hull vi har spist ut av fryserne, er jo allerede full av fisk.

I går lagde jeg blandaball.

Har gjemt noen som vi skal ha i morgen, noe gikk i fryseren.

Men tenk vi fikk plass til to brød også.

I dag blir det kyllingsuppe, her er det nok igjen til tirsdag også.

 

Kyllingsuppe med linser, karri og chorizo

 

 

Blandaball lager man på få minutter.

500 gr poteter, 1 løk raspes.

 

Ta det ut av bollen.

Kjør 500 gr fisk, jeg hadde lyr, seigt sammen med 1/2 ss salt.

Ha i poteten og løken og bland godt.

 

 

Form baller og la de trekke.

De blir raskt ferdig, ca 30 min.

Jeg glemte å sjekke.

Når jeg husket det, hadde vannet kokt og bollene blåst seg opp så de var digre

 

Men når jeg tok de ut, falt de sammen.

Men de var nydelige, lette og gode.

Jeg hadde potetene i samme kjelen.

De måtte ha litt mer tid.

De svarte flekkene er fordi jeg brukte rødløk, det var tomt for vanlig løk.

Det var himla godt. 11 blandaballer av 500 gr fisk, 500 gr potet og 1 løk.

Jeg har som mål å lese alle Kristin Hannahs bøker.

De aller fleste er nemlig svært gripende.

Disse kjøpte jeg brukt. Dette blir feriebøker.

Nå skal jeg lese ut disse to.

Noen sider igjen i hver.

Straff har jeg lest på senga, Fuglekongen på dagtid.

Leseeksemplarer.

 

Slik skal jeg gjøre det med disse to også.

Gellein er krim og sikkert skummel, så den kan jeg lese på dagtid.

Torhaugs er historisk, første bok i en trilogi, den vil bli på senga.

Må vel legge meg tidlig hvis jeg skal få lest den ut i april.

Slik blir dagen min.

Pensjonisten, ja han er som vanlig sporløst forsvunnet.

I dag

 

 

Randi Fuglehaug, Skallebank

 

 

 

Randi Fuglehaug, Skallebank

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Randi Fuglehaug, Fallesjuke

Randi Fuglehaug, Tonedød

Fuglehaugs bøker liker jeg svært godt, for jeg synes Agnes er så festlig. Jeg liker hovedpersoner som jeg kan humre og le litt av. Gubben leser ikke disse,  for de er på nynorsk og det er verst for han. Det er lett å lese Fuglehaugs nynorsk, så det er ingen hindring. Jeg gleder meg ihvertfall.

Agnes greide det igjen hun. Jeg storkoste meg. En mer utradisjonell krimetterforsker finner du vel ikke? Ja nå er hun ikke etterforsker heller, hun er journalist. Og hun sniker seg innpå intervjuobjekter og tar i bruk alle knep. Hun greier ikke å holde tyst om konfidensielle ting og hun ligger seg til nye tips, for å være den som kommer først ut med nyheter.

Og ideen med å legge hodet til en politiker midt blant alle sauehovuder, ja den er både bestialsk og morsom på en gang.

Og valgresultatet hun sikter til som ikke foregikk som det skulle, men der kommunestyret ble satt sammen på en måte der ingen velgere ble tatt på alvor, ja det må være inspirert av et kommunevalg her i Rauma for noen år siden, der sp fikk mest velgere, men H fikk ordføreren og Ap, Vara.

Og hvordan det hele hang sammen, ja det skjønte jeg slett ikke, før på slutten der løsningen kom.

Det var nemlig mange som kunne tenkt seg å kutte hodet av ordføreren.

Har du ikke lest Randi Fuglehaug enda, da har du mye underholdning å vente.

Bøkene er på nynorsk men de er lette å lese, også for en bokmålleser.

De kan leses frittstående, men begynn på bok 1 Fallesjuke for å lære Agnes å kjenne.

Og jeg likte slutten. Men spørs hvordan det går neste gang Agnes trenger tips fra en mann. 🤪

Gleder meg til neste nok.

Kompani Lauritzen har jo flyttet fra Rauma til Voss og det går vel rykter om at ikke alle liker det i Voss og vi i Rauma, savner dem, så kanskje det er der neste drama utspiller seg? Jeg gleder meg til neste bok av Fuglehaug.

 

 

 

Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.

Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?

Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss.

 

På dagtid begynner jeg på denne!

Eva Fredheim, Fuglekongen

Leseeksemplar fra Tiden forlag

 

Eva Fretheim, Dronningland

Dronningland var en bra etterforskingskrim og jeg er spent på Fuglekongen.

 

 

Da Lars Ove Jansen – på folkemunne kjent som Love – blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro – og panikk. For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?

Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene – og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.

På sitt elegante, uanstrengte vis skriver Eva Fretheim frem et gripende psykologisk drama, og beviser for alvor hvorfor hun er en forfatter norske krimlesere bør kaste seg over.

 

Og på senga:

 

 

Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på internatskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge. Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
“Straff” er en fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Internatskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.

 

 

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Myriam Bjerkli, Samiras død

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

Agnes Matre, Fritt vilt

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Jeg har skrevet veldig lite om det jeg egentlig gjør mest.

Jeg er litt rar, det er vel de fleste som kjenner meg, enig om.

Jeg sier og gjør mye rart, også i bloggen.

Det rareste er at jeg har skrevet veldig lite om det jeg egentlig gjør mest.

Nemlig healing og readinger.

 

 

Jeg sender fjernhealing på bestilling.

Jeg har healinger her hjemme og via Messenger samtale.

Og jeg skriver Lillasjelord.

Da får jeg navnet til personen og et profilbilde.

Ut fra det skriver jeg om personens liv.

Ordene bare daler ned, så raskt jeg greier å skrive dem.

Det kan handle om noe de står i akkurat nå eller ting som holder dem tilbake i livet.

Jeg er ingen spådame, så kom ikke til meg med spørsmål om hva som venter deg.

Det skal vi ikke vite.

Ingen skal ta avgjørelser for deg.

Noen av ordene poster jeg i bloggen.

Det er jo frivillig, jeg må ha tillatelse.

Alt dette er ting jeg kan gjøre fra her jeg sitter i godstolen.

Ja, har jeg healingbesøk, får kunden låne stolen. 😊

 

Så hvorfor skriver jeg lite om dette.

Jeg vet ikke helt.

Eller det er jo ikke så rart, for jeg kan jo ikke fortelle om det.

Jeg har taushetsplikt, utleverer ikke noen.

Men jeg  må komme i gang igjen på Lillasjelsiden min.

Jeg hadde aktiviteter der før og jeg har som regel meditasjonskvelder vår og høst, men nå har jeg vært rolig.

Jeg var to ganger i England på kurs i fjor og jeg bar reist mye, så kanskje har jeg hatt behov for ro.

I år blir det roligere.

Jeg skal til England igjen i oktober.

Lurer på om det blir 10. gang. 9 eller 10.

 

Fortsatt er det mange som tror healing er en tryllestav.

Slik er det langt fra.

Jo da, enkelte ting kan forsvinne raskt, som enkle betennelser men mye tar tid.

Og ikke alt kan fikses, det vet jeg jo fra meg selv.

Men det gir en ro i kroppen som gjør godt.

Lovnader eller garantier kan ikke gis.

Ofte får jeg opp ting i vedkommendes liv, gjerne barndom, der “alt” startet.

For ofte kommer plagene våre fra tidligere opplevelser.

Noen blir litt nervøs for at jeg skal “se” de med en gang jeg møter noen.

Slik er det ikke.

Jeg går ikke rundt og leser folk uten tillatelse.

Jeg blir glad inni meg når det går fremover med de som har fått healing.

Det er godt å kunne være til hjelp.

 

Jeg må derfor ta meg sammen og være mer aktiv så folk ser at jeg er her.

Før hadde jeg livesendinger på Lillasjelsiden, det har jeg ikke hatt på aldri så lenge.

Og andre små aktiviteter.

Derfor har jeg lagt ut en liten en i dag.

Jeg kan kun svare noen få, i dag og i morgen, så alle får ikke svar.

Men vil noen ha egne ord eller healing, er det bare å bestille.

Nå blir jeg her stort sett hjemme i ro hele mai og juni.

Kanskje vi sees eller snakkes?

I dag

 

 

Siste dag i den jobben, for nå

På et vis gleder jeg meg stort over rolige dager for tiden.

Jeg føler jeg har behov for det.

Men jeg tenker også, hva i all verden skal jeg skrive om hver dag.

Det må da bli gørr kjedelig.

Hva skal jeg finne på liksom.

Vi får ta det som det kommer, tenker jeg.

Nå var det siste fiskedag for gubben for denne gang og jeg ga bort det meste.

Ikke noe mer fiskematlaging på lenge.

Jeg fant plass i fryseren til et par pakker filet og jeg skal lage blandaball i dag.

Det er kjekt å kunne glede andre med litt fersk fisk også.

 

Jeg må bake brød.

Jeg håper de får plass i fryseren.

 

Jeg tok en gjennomgang i frukt og grønnsaksskuffer.

Jeg ville lage juice.

Klart for å kjøre gjennom juicepressen.

 

 

Så er det frokost og jeg pønsker litt på dagen i dag.

Skallebank skal ha omtale og så skal jeg begynne på enten Fretheim eller Gellein.

Torhaug skal jeg lese på senga, når jeg er ferdig med Læstadius, Straff, som jeg holder på med.

Leseeksemplarer på bildene i dag.

 

 

Jeg skal også få litt inspirasjon fra disse tre kokebøkene.

Butterchicken, blant annet, står for tur.

Jeg elsker å bla i kokebøkene for å få inspirasjon.

Og nå får jeg snart en splitter ny klippfisk bok.

Det passer jo godt når jeg nettopp har vært på Ringholmen, der klippfisk produksjonen startet i Norge.

 

På og langs bøljan blå

Gleder meg. Jeg har klippfisk i fryseren jeg. Selvfølgelig 😊

 

 

I går var jeg særs heldig med middagen.

Suksess ble det.

Jeg oljet og krydret poteter. Fries program AirFryer.

Jeg hadde lange i går som jeg saltet litt om morgenen.

Snudde den i mel, så egg og så panko.

Så stekte jeg i olje.

Jeg krydret med noe gammelt fiskekrydder jeg fant i en boks.

 

 

Men det var grønnsakene som fikk premien.

Blomkål, purre, hvitløk, chili, blomkål.

Så blandet jeg inn spinat og persille.

 

Men det geniale var en ide som dukket opp i hodet.

En dusj sursøt saus over grønnsakene.

 

Wow. Det smakte himmelsk sammen med fisken.

Når jeg lagde mat i går, kom tanken om å ha eplesyltetøy sammen med fisken.

Og det var så gøy når jeg senere så bilde på fb at en venn hadde prøvd nettopp det og det var kjempegodt.

Vi hadde plukket ned samme tanken.

 

Dette ble bare supergodt.

Været er også fint.

Det er kaldt, men mulig å sitte i solen, så jeg får ta med en bok ut.

 

Denne kom i postkassa i dag.

Den blir med i maistabelen.

Snakk om jubeldag

Enda sitter minnet om møtet med henne sterkt i minnet.

Det var en stor jubeldag ja.

 

Blir du sulten?