Eva Fretheim, Fuglekongen

Leseeksemplar fra Tiden forlag

 

Eva Fretheim, Dronningland

Dronningland var en bra etterforskingskrim og jeg var spent på Fuglekongen.

Jeg likte Fuglekongen enda bedre enn Dronningland. Ja, jeg likte den svært godt.

Den er velskrevet og den er lett å lese.

Hun kommer stadig med nye innspill så du grubler deg nesten ihjel på hvordan dette henger sammen. Og selv om du får flere og flere hint og blir mer og mer kjent med historien, fortsetter du å gruble. Ja det er faktisk fornøyelig hvor mye hjernen min hopper og danser for å klare å finne ut hva som har skjedd her. Og ja, jeg tipper på den ene og den andre, jeg er vel innom alle sammen til slutt, men hele sammenhenger før jeg ikke før det nærmer seg slutt og også da kommer hun med en overraskelse. Kanskje er ikke hele saken løst likevel.

Dette er rolig etterforskingskrim, ikke høyspenning, ikke makabert. Dette tror jeg alle vil like, ihvertfall hvis du liker et mysterie.

Genialt hvordan Fretheim bygger opp historien. Synes jeg.

 

 

Da Lars Ove Jansen – på folkemunne kjent som Love – blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro – og panikk. For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?

Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene – og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.

På sitt elegante, uanstrengte vis skriver Eva Fretheim frem et gripende psykologisk drama, og beviser for alvor hvorfor hun er en forfatter norske krimlesere bør kaste seg over.

 

Nå begynner jeg på denne på dagtid:

Hanne Gellein, Aldri være trygg

Leseksemplar fra Cappelen Damm

 

Bok 3 av Gellein. Den første syntes jeg var helt topp, den andre var jeg litt lunken til, da det ikke ble så spennende for meg, siden jeg kjente til historien bak. Jeg er ikke så glad i å følge morderen, men liker å fundere på hva som skjer.

Jeg er derfor svært spent på bok nummer 3.

 

Hanne Gellein, Alle fugler små

Hanne Gellein, Døden skal du lide

 

 

 

 

 

Aldri være trygg er en psykologisk krim med thrillerens heftige tempo. Hanne Gelleins tredje krimroman om rettspatologen Silje Andersen, der fortidens skygger er i ferd med å ødelegge livet for både Luca og Silje på hvert sitt grufulle vis.

Da Silje Andersen våkner opp, er hun lenket fast i en mørklagt og illeluktende kjeller. Hvordan ble hun fanget her, og hvem vil henne så vondt? Hun kjemper for å komme seg løs og i frihet, men hvordan skal hun klare det? Omverdenen tror hun har reist på ferie. Det er kun én person som er mistenksom nok til å undersøke – bestevennen Luca Stellander. Men nå sitter han varetektsfengslet etter at det har kommet nye opplysninger i en gammel drapssak.

Fem år er gått siden lederen i Nordisk Front ble drept, og et sentralt vitne hevder å ha sett at det var Luca som slo ham i hjel. Forgjeves har Luca Stellander forsøkt å ta avstand fra sin fortid i det høyreekstreme miljøet. Men nå henter skyggene ham inn. Hva skjedde egentlig den kvelden for fem år siden i Falstadskogen?

På senga:

Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense

Leseeksemplar fra forlaget Pitch

 

Denne kom som en overraskelse i postkassa og jeg aner ingenting om dette er noe for meg, men jeg er glad i historiske bøker. Dette er første bok i en trilogi.

 

Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet?

Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fornuftens skjøre grense er første bind og delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel, Per Torhaug, og hans roman Stubbebrytere.

 

 

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Myriam Bjerkli, Samiras død

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

Agnes Matre, Fritt vilt

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Randi Fuglehaug, Skallebank

 

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

I dag prøvde pensjonist-treneren å lure meg.

Og det selv om jeg hadde disket opp med vafler til han i går.

Jeg ble inspirert av ei på Facebook som stekte vafler.

Jeg tror ikke vi har hatt vafler her på flere år.

Er ikke sikkert vi har hatt det siden gubben skulle lage til barnebarna.

Skjønner egentlig ikke hvordan han kom på det.

Tror det er eneste gangen han har gjort det.

Vel, jeg var borte og han skulle steke vafler.

Æsj, sa barnebarnet, den er ikke god.

Ikke klag, sa faren hans, spis vaffelen din.

Helt til han selv tok en bit.

Gamlefar hadde nemlig hatt i salt istedetfor sukker.

En hendelse barnebarnet ler godt av den dag i dag.

Husker når bestefar steker vafler.

Men i går ble det vafler.

Fryseren er full, men jeg greide å finne en pose tyttebær.

Så rørte jeg tyttebær og sukker sammen, i full fart.

Tyttebær og rømme på ble kjempegodt.

Han dro jo ut i dag tidlig til sin nye arbeidsplass, det argaste bilverkstedet.

Nei da, ingen ansettelse, bare noen oppdrag.

Så ringte han og fortalte at drivstoff var nå 18,60.

Ok sa jeg, da får jeg kaste meg rundt og kjøre utover.

Heldigvis skulle jeg uansett til legekontoret  litt senere.

 

Ja, der er han.

Fornøyd med å ha fått meg i aktivitet tidligere enn jeg hadde planlagt.

Prosjektet er å kle inn containerne og ha på port.

 

Hallo!! sa jeg.

Hvorfor skulle jeg komme for å fylle opp tanken.

Ja, hadde jeg ikke hatt bevis, ville han nok blånektet.

Jeg hadde nemlig full tank.

Han hadde glemt at han hadde fylt opp, etter at vi var i Kristiansund.

Eller var det bare et triks for å få rævva mi ut av stolen?

Ja, nå blir du uthengt igjen, sa jeg.

Ja, blir vel det, hørte jeg i det jeg kjørte videre.

Oppdrag blod fullført igjen.

Etter 1,5 måned begynner symptomene å dukke opp igjen, men prøver å vente så det går ca 2 mnd mellom.

Blir veldig trøtt og sliten, hodepine, verk i ledd, med mere. Da er tiden inne for å kvitte seg med litt jern.

Jeg var innom Rema, uten handleliste.

Må fylle opp kjøleskapet.

Hjernen min jobber når jeg handler.

I det jeg så granateple, hørte jeg broccolisalat.

Ja hørte inni hodet altså.

Jeg er ikke så glad i kokt broccoli, men rå i salat er ok.

Ok, uken må planlegges og da vil kroppen ha broccolisalat og da har jeg i granateple.

Og så finner jeg plutselig jordskokk.

Det er noe jeg kun har brukt en gang tror jeg.

 

 

Men jeg husker at jeg så en oppskrift på jordskokksuppe i denne boken.

 

Jordskokksuppe med kikertboller.

Kikerter er bra.

Det vil jeg lage, men uten estragon og koriander og fenikkelfrø.

Blir min egen versjon.

Og jeg funderer på om biter med stekt fisk blir godt i denne suppen.

Hmmmm, tenke, tenke.

Ja, slik jobber hodet på spreng for å sette opp meny for uken.

Prosjekt spise tommere fryseskap, har jo gått rett til hel…te.

For her er nye ledige hull, fylt opp igjen med fisk.

Men….. jeg har en plan.

Fritert kylling/scampi fredag eller lørdag.

Schnitzel (halv pris) med stekte poteter og broccolisalat onsdag.

I dag og i morgen spiser vi rester.

Torsdag, hmmm, da må det bli ei fiskeform i ovnen.

Jeg vet at inni det kaoset der, har jeg to skiver kveite av eldre årgang og en boks med noen biter kokt fisk.

Hmmm, og så var det den suppen da.

Onsdag fisk i form

Torsdag snitzel

Fredag jordskokksuppe med bacon kanskje, det høres godt ut.

Lørdag fritert kylling/scampi rester med ris og mango/avocado salat.

Søndag , da har jeg innmari lyst på bakte småpoteter med kryddersmør, og biff og salat.

Ja, slik kan det bli.

Eller ikke. Vi spikrer ikke, men høres bra ut.

Er det rart man blir sliten i hodet? Det jobber jo på spreng.

Selv om gubben mener det er som oftest helt tomt der oppe.

 

 

Og se.

Hylla har kommet opp.

Nå skal bøkene på plass.

Men ikke i dag.

I morgen tenker jeg.

Og så må jeg prøve å komme i gang med små spaserturer.

Det er ihvertfall tanken.

Oj, da ble jeg nesten utslitt.

De tankene røyner på ja.

 

Nå skal jeg lese.

I dag

 

 

 

 

Ann-Helén Laestadius, Straff

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Stjålet var en fantastisk roman, basert på virkelige hendelser. Jeg hadde derfor store forventninger til Straff.

Dette er gripende lesestoff. Jeg leste nettopp boken om crow Mary, der det handlet om overgrepene mot indianerne, som ble tvangssendt til internat og ikke fikk snakke språket sitt, ikke en gang beholde navnet sitt.

Kathleen Grissom, De kalte henne Crow Mary

Akkurat det samme skjedde med samebarna. Det er helt hårreisende.

Romanen er fiksjon, men basert på virkelige hendelser. Det triste er at vi vet at det var slike onde mennesker, som husmoren her, overalt. Folk som liker å bruke makt, som ikke eier medmenneskelighet og som ikke ser, selv etter 50 år, hva de gjorde feil.

Men det handler ikke kun om skolen, men hele samfunnet og tro bare ikke at det er slutt. Alltid er det noen vi liker å se ned på og hundse og slenge skit etter. Ja, det er vel ikke mange av oss som kan si at vi kun er godhet tvers igjennom.

Man skal ikke være mye på sosiale media for å se det.

Så får vi disse bøkene som lærer oss hvordan vi som voksne er preget av vonde opplevelser når vi vokste opp. Og det er ikke innforstått at vi ved å ha lært dette, ender opp snille og gode. Nei, ofte er vi full av hat, frykt og vonde tanker og det fører til nye overgrep, vold og hets eller avhengighet av rusmidler, for å prøve å rømme unna våre blødende sår.
Derfor må vi fortsette å lese og lære. Det er den eneste vi kan gjøre.

Begge Læstadius sine bøker, Stjålet og Straff,  bør leses av alle som liker velskrevne romaner.

Jeg anbefaler de varmt.

Nå har vi vel ikke lov til å kalle noen samer eller indianere lenger, for det skal være krenkende. Men jeg forstår ikke dette. Er det ikke mer krenkende at det skal være krenkende å bli kalt same eller indianer eller aboriginer eller maori? Hvis vi kaller alle urfolk, vil jo identiteten deres etterhvert hviskes bort og de vil bli usynliggjort. Da får det jo motsatt effekt. Da vil vi jo oppnå det de prøvde tilbake i tid, å nekte dem å bruke sine navn. Forstå det den som kan.

 

 

 

Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på internatskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge. Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
“Straff” er en fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Internatskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.

 

Denne vil jeg lese på dagtid:

Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense

Leseeksemplar fra forlaget Pitch

 

Denne kom som en overraskelse i postkassa og jeg aner ingenting om dette er noe for meg, men jeg er glad i historiske bøker. Dette er første bok i en trilogi.

 

Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet?

Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fornuftens skjøre grense er første bind og delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel, Per Torhaug, og hans roman Stubbebrytere.

 

Nå begynner jeg på denne på dagtid:

Hanne Gellein, Aldri være trygg

Leseksemplar fra Cappelen Damm

 

Bok 3 av Gellein. Den første syntes jeg var helt topp, den andre var jeg litt lunken til, da det ikke ble så spennende for meg, siden jeg kjente til historien bak. Jeg er ikke så glad i å følge morderen, men liker å fundere på hva som skjer.

Jeg er derfor svært spent på bok nummer 3.

 

Hanne Gellein, Alle fugler små

Hanne Gellein, Døden skal du lide

 

 

 

 

 

Aldri være trygg er en psykologisk krim med thrillerens heftige tempo. Hanne Gelleins tredje krimroman om rettspatologen Silje Andersen, der fortidens skygger er i ferd med å ødelegge livet for både Luca og Silje på hvert sitt grufulle vis.

Da Silje Andersen våkner opp, er hun lenket fast i en mørklagt og illeluktende kjeller. Hvordan ble hun fanget her, og hvem vil henne så vondt? Hun kjemper for å komme seg løs og i frihet, men hvordan skal hun klare det? Omverdenen tror hun har reist på ferie. Det er kun én person som er mistenksom nok til å undersøke – bestevennen Luca Stellander. Men nå sitter han varetektsfengslet etter at det har kommet nye opplysninger i en gammel drapssak.

Fem år er gått siden lederen i Nordisk Front ble drept, og et sentralt vitne hevder å ha sett at det var Luca som slo ham i hjel. Forgjeves har Luca Stellander forsøkt å ta avstand fra sin fortid i det høyreekstreme miljøet. Men nå henter skyggene ham inn. Hva skjedde egentlig den kvelden for fem år siden i Falstadskogen?

 

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Myriam Bjerkli, Samiras død

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

Agnes Matre, Fritt vilt

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Randi Fuglehaug, Skallebank

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Hvor er pensjonisten?

Ja, si det.

Vi var i 50 års dag i går kveld og vi spiste frokost sammen i dag.

Men utenom det, glimrer han med sitt fravær.

Han stakk så vidt hodet inn for døra nå.

Har du ikke kommet deg ut enda?

Nei, holder på med bokblogg.

Og tar bilde av katten?

Ja, skal ha blogg om hvor pensjonisten er, hvor jeg er og hvor katta er.

Å ja, jeg sliper båt, ha det.

 

Ja, slik går dagene her.

Jeg sitter blant bokstablene mine eller ute.

Men det er en sur, kald vind.

Derfor ligger katta i dusjen.

 

Jeg forbereder bokblogg til den 30.

Fast tradisjon den siste i hver måned.

Hemmelig frem til da, hva jeg presenterer.

Litt moro må man ha, les må jeg ha.

 

Fredag var siste dag på sjøen, sa han.

Men tror dere på det?

I går kveld overhørte jeg nemlig en samtale.

Han skulle til å dorge etter laks og ørret nå.

Hæ?

Laks og ørret er jo supert, men hvor skal de lagres.

Alle små hull vi har spist ut av fryserne, er jo allerede full av fisk.

I går lagde jeg blandaball.

Har gjemt noen som vi skal ha i morgen, noe gikk i fryseren.

Men tenk vi fikk plass til to brød også.

I dag blir det kyllingsuppe, her er det nok igjen til tirsdag også.

 

Kyllingsuppe med linser, karri og chorizo

 

 

Blandaball lager man på få minutter.

500 gr poteter, 1 løk raspes.

 

Ta det ut av bollen.

Kjør 500 gr fisk, jeg hadde lyr, seigt sammen med 1/2 ss salt.

Ha i poteten og løken og bland godt.

 

 

Form baller og la de trekke.

De blir raskt ferdig, ca 30 min.

Jeg glemte å sjekke.

Når jeg husket det, hadde vannet kokt og bollene blåst seg opp så de var digre

 

Men når jeg tok de ut, falt de sammen.

Men de var nydelige, lette og gode.

Jeg hadde potetene i samme kjelen.

De måtte ha litt mer tid.

De svarte flekkene er fordi jeg brukte rødløk, det var tomt for vanlig løk.

Det var himla godt. 11 blandaballer av 500 gr fisk, 500 gr potet og 1 løk.

Jeg har som mål å lese alle Kristin Hannahs bøker.

De aller fleste er nemlig svært gripende.

Disse kjøpte jeg brukt. Dette blir feriebøker.

Nå skal jeg lese ut disse to.

Noen sider igjen i hver.

Straff har jeg lest på senga, Fuglekongen på dagtid.

Leseeksemplarer.

 

Slik skal jeg gjøre det med disse to også.

Gellein er krim og sikkert skummel, så den kan jeg lese på dagtid.

Torhaugs er historisk, første bok i en trilogi, den vil bli på senga.

Må vel legge meg tidlig hvis jeg skal få lest den ut i april.

Slik blir dagen min.

Pensjonisten, ja han er som vanlig sporløst forsvunnet.

I dag

 

 

 

 

 

Randi Fuglehaug, Skallebank

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Randi Fuglehaug, Fallesjuke

Randi Fuglehaug, Tonedød

Fuglehaugs bøker liker jeg svært godt, for jeg synes Agnes er så festlig. Jeg liker hovedpersoner som jeg kan humre og le litt av. Gubben leser ikke disse,  for de er på nynorsk og det er verst for han. Det er lett å lese Fuglehaugs nynorsk, så det er ingen hindring. Jeg gleder meg ihvertfall.

Agnes greide det igjen hun. Jeg storkoste meg. En mer utradisjonell krimetterforsker finner du vel ikke? Ja nå er hun ikke etterforsker heller, hun er journalist. Og hun sniker seg innpå intervjuobjekter og tar i bruk alle knep. Hun greier ikke å holde tyst om konfidensielle ting og hun ligger seg til nye tips, for å være den som kommer først ut med nyheter.

Og ideen med å legge hodet til en politiker midt blant alle sauehovuder, ja den er både bestialsk og morsom på en gang.

Og valgresultatet hun sikter til som ikke foregikk som det skulle, men der kommunestyret ble satt sammen på en måte der ingen velgere ble tatt på alvor, ja det må være inspirert av et kommunevalg her i Rauma for noen år siden, der sp fikk mest velgere, men H fikk ordføreren og Ap, Vara.

Og hvordan det hele hang sammen, ja det skjønte jeg slett ikke, før på slutten der løsningen kom.

Det var nemlig mange som kunne tenkt seg å kutte hodet av ordføreren.

Har du ikke lest Randi Fuglehaug enda, da har du mye underholdning å vente.

Bøkene er på nynorsk men de er lette å lese, også for en bokmålleser.

De kan leses frittstående, men begynn på bok 1 Fallesjuke for å lære Agnes å kjenne.

Og jeg likte slutten. Men spørs hvordan det går neste gang Agnes trenger tips fra en mann. 🤪

Gleder meg til neste nok.

Kompani Lauritzen har jo flyttet fra Rauma til Voss og det går vel rykter om at ikke alle liker det i Voss og vi i Rauma, savner dem, så kanskje det er der neste drama utspiller seg? Jeg gleder meg til neste bok av Fuglehaug.

 

 

 

Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.

Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?

Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss.

 

På dagtid begynner jeg på denne!

Eva Fredheim, Fuglekongen

Leseeksemplar fra Tiden forlag

 

Eva Fretheim, Dronningland

Dronningland var en bra etterforskingskrim og jeg er spent på Fuglekongen.

 

 

Da Lars Ove Jansen – på folkemunne kjent som Love – blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro – og panikk. For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?

Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene – og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.

På sitt elegante, uanstrengte vis skriver Eva Fretheim frem et gripende psykologisk drama, og beviser for alvor hvorfor hun er en forfatter norske krimlesere bør kaste seg over.

 

Og på senga:

 

 

Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på internatskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge. Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
“Straff” er en fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Internatskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.

 

 

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Myriam Bjerkli, Samiras død

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

Agnes Matre, Fritt vilt

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Jeg er litt rar, det er vel de fleste som kjenner meg, enig om.

Jeg sier og gjør mye rart, også i bloggen.

Det rareste er at jeg har skrevet veldig lite om det jeg egentlig gjør mest.

Nemlig healing og readinger.

 

 

Jeg sender fjernhealing på bestilling.

Jeg har healinger her hjemme og via Messenger samtale.

Og jeg skriver Lillasjelord.

Da får jeg navnet til personen og et profilbilde.

Ut fra det skriver jeg om personens liv.

Ordene bare daler ned, så raskt jeg greier å skrive dem.

Det kan handle om noe de står i akkurat nå eller ting som holder dem tilbake i livet.

Jeg er ingen spådame, så kom ikke til meg med spørsmål om hva som venter deg.

Det skal vi ikke vite.

Ingen skal ta avgjørelser for deg.

Noen av ordene poster jeg i bloggen.

Det er jo frivillig, jeg må ha tillatelse.

Alt dette er ting jeg kan gjøre fra her jeg sitter i godstolen.

Ja, har jeg healingbesøk, får kunden låne stolen. 😊

 

Så hvorfor skriver jeg lite om dette.

Jeg vet ikke helt.

Eller det er jo ikke så rart, for jeg kan jo ikke fortelle om det.

Jeg har taushetsplikt, utleverer ikke noen.

Men jeg  må komme i gang igjen på Lillasjelsiden min.

Jeg hadde aktiviteter der før og jeg har som regel meditasjonskvelder vår og høst, men nå har jeg vært rolig.

Jeg var to ganger i England på kurs i fjor og jeg bar reist mye, så kanskje har jeg hatt behov for ro.

I år blir det roligere.

Jeg skal til England igjen i oktober.

Lurer på om det blir 10. gang. 9 eller 10.

 

Fortsatt er det mange som tror healing er en tryllestav.

Slik er det langt fra.

Jo da, enkelte ting kan forsvinne raskt, som enkle betennelser men mye tar tid.

Og ikke alt kan fikses, det vet jeg jo fra meg selv.

Men det gir en ro i kroppen som gjør godt.

Lovnader eller garantier kan ikke gis.

Ofte får jeg opp ting i vedkommendes liv, gjerne barndom, der “alt” startet.

For ofte kommer plagene våre fra tidligere opplevelser.

Noen blir litt nervøs for at jeg skal “se” de med en gang jeg møter noen.

Slik er det ikke.

Jeg går ikke rundt og leser folk uten tillatelse.

Jeg blir glad inni meg når det går fremover med de som har fått healing.

Det er godt å kunne være til hjelp.

 

Jeg må derfor ta meg sammen og være mer aktiv så folk ser at jeg er her.

Før hadde jeg livesendinger på Lillasjelsiden, det har jeg ikke hatt på aldri så lenge.

Og andre små aktiviteter.

Derfor har jeg lagt ut en liten en i dag.

Jeg kan kun svare noen få, i dag og i morgen, så alle får ikke svar.

Men vil noen ha egne ord eller healing, er det bare å bestille.

Nå blir jeg her stort sett hjemme i ro hele mai og juni.

Kanskje vi sees eller snakkes?

I dag

 

 

På et vis gleder jeg meg stort over rolige dager for tiden.

Jeg føler jeg har behov for det.

Men jeg tenker også, hva i all verden skal jeg skrive om hver dag.

Det må da bli gørr kjedelig.

Hva skal jeg finne på liksom.

Vi får ta det som det kommer, tenker jeg.

Nå var det siste fiskedag for gubben for denne gang og jeg ga bort det meste.

Ikke noe mer fiskematlaging på lenge.

Jeg fant plass i fryseren til et par pakker filet og jeg skal lage blandaball i dag.

Det er kjekt å kunne glede andre med litt fersk fisk også.

 

Jeg må bake brød.

Jeg håper de får plass i fryseren.

 

Jeg tok en gjennomgang i frukt og grønnsaksskuffer.

Jeg ville lage juice.

Klart for å kjøre gjennom juicepressen.

 

 

Så er det frokost og jeg pønsker litt på dagen i dag.

Skallebank skal ha omtale og så skal jeg begynne på enten Fretheim eller Gellein.

Torhaug skal jeg lese på senga, når jeg er ferdig med Læstadius, Straff, som jeg holder på med.

Leseeksemplarer på bildene i dag.

 

 

Jeg skal også få litt inspirasjon fra disse tre kokebøkene.

Butterchicken, blant annet, står for tur.

Jeg elsker å bla i kokebøkene for å få inspirasjon.

Og nå får jeg snart en splitter ny klippfisk bok.

Det passer jo godt når jeg nettopp har vært på Ringholmen, der klippfisk produksjonen startet i Norge.

 

På og langs bøljan blå

Gleder meg. Jeg har klippfisk i fryseren jeg. Selvfølgelig 😊

 

 

I går var jeg særs heldig med middagen.

Suksess ble det.

Jeg oljet og krydret poteter. Fries program AirFryer.

Jeg hadde lange i går som jeg saltet litt om morgenen.

Snudde den i mel, så egg og så panko.

Så stekte jeg i olje.

Jeg krydret med noe gammelt fiskekrydder jeg fant i en boks.

 

 

Men det var grønnsakene som fikk premien.

Blomkål, purre, hvitløk, chili, blomkål.

Så blandet jeg inn spinat og persille.

 

Men det geniale var en ide som dukket opp i hodet.

En dusj sursøt saus over grønnsakene.

 

Wow. Det smakte himmelsk sammen med fisken.

Når jeg lagde mat i går, kom tanken om å ha eplesyltetøy sammen med fisken.

Og det var så gøy når jeg senere så bilde på fb at en venn hadde prøvd nettopp det og det var kjempegodt.

Vi hadde plukket ned samme tanken.

 

Dette ble bare supergodt.

Været er også fint.

Det er kaldt, men mulig å sitte i solen, så jeg får ta med en bok ut.

 

Denne kom i postkassa i dag.

Den blir med i maistabelen.

Snakk om jubeldag

Enda sitter minnet om møtet med henne sterkt i minnet.

Det var en stor jubeldag ja.

 

Blir du sulten?

 

Agnes Matre, Fritt vilt

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Vi leser begge alle Matre sine bøker,  her i huset. Jeg har igjen de to første som ikke er om Alvsaker, men de står i hylla og venter

 

Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre

Agnes Lovise Matre, Iskald

Agnes Matre, Uvigslet jord 

 

Ikke i serien:

Agnes Matre, Til døden

Fritt vilt er en tradisjonell etterforskingskrim med et svært aktuelt tema.

Ungdommer i dag lever et liv, som for oss godt voksne, er helt uforståelig. Unger og ungdom blir tilbudt penger for å selge nakenbilder av seg selv. Mange selger også kroppen sin og utfører seksuelle tjenester mot betaling. Rusmidler av alle typer er lett tilgjengelig. Og dette oftest uten at foreldrene aner noe som helst.
De bruker et språk som kamuflerer budskapet så kun de innviede forstår. Kommunikasjonen som kan se helt troskyldig ut, er egentlig noe helt annet. Emojier er også blitt et eget “språk” og vi voksne blir lurt trill rundt.

Man rystes langt inn i sitt indre, når man tenker på hvilken verden vi lever i og hvordan dette vil fortsette å utvikle seg. Det er rett og slett skremmende.

Nå har jeg voksne barn, men fem barnebarn på full fart fremover. Skrekk og gru.

Denne krimboken kan leses om du ikke er så glad i krim, for det er ikke noe grotesk eller makabert og kanskje bør du lese den også,  så du vet litt om hva som foregår rundt deg i samfunnet. Og særlig hvis du har barn eller barnebarn. Blir du lurt trill rundt? Er du godtroende?

Det er høyt tempo i Fritt vilt. Vi følger etterforskingen steg for steg. En ekstra utfordring får de med et forrykende uvær som fører til stengte veier og Alvsaker må til og med finne frem skiene. Sønnen hans Thomas, er også midt i sentrum for begivenhetene og kjæresten hans meldes savnet.

Anbefaler gjerne Matres bøker, også Fritt vilt og du er ikke nødt å begynne på bok 1. De kan leses frittstående, men er jo alltid fint å følge historien til hovedpersonene.

 

 

En ung gutt blir funnet drept i Hardangerbadet i Øystese sentrum. Samtidig meldes en femten år gammel jente savnet. Hun har ikke kommet hjem om kvelden, og ute raser en av vinterens kraftigste stormer. Enorme snømengder har falt på få dager, og det har gått flere store ras innover Hardangerfjorden. Flyplasser og fjelloverganger er stengt. Bygda er praktisk talt isolert fra omverdenen. 

Drapsetterforskningen og den desperate leteaksjonen etter jenta strekker det lokale lensmannskontorets kapasitet langt utover bristepunktet. Og så begynner bygdedyret å røre på seg.

Langsomt avdekkes et ungdomsmiljø der småjenter selger nakenbilder, sårbare tenåringsjenter ruser seg, og omgås voksne menn. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker leder en etterforskning der sporene de leter etter, gjemmes unna i dysfunksjonelle familier der det å skjule egne synder synes viktigere enn å ta vare på sine nærmeste.

 

Nå leser jeg på dagtid:

 

 

Randi Fuglehaug, Skallebank

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Randi Fuglehaug, Fallesjuke

Randi Fuglehaug, Tonedød

Fuglehaugs bøker liker jeg svært godt, for jeg synes Agnes er så festlig. Jeg liker hovedpersoner som jeg kan humre og le litt av. Gubben leser ikke disse,  for de er på nynorsk og det er verst for han. Det er lett å lese Fuglehaugs nynorsk, så det er ingen hindring. Jeg gleder meg ihvertfall.

 

 

 

Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.

Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?

Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss.

Og på senga:

 

 

Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på internatskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge. Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
“Straff” er en fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Internatskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.

 

 

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Myriam Bjerkli, Samiras død

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Jeg skriver bokmål, men snakker dialekt.

Når I e klar, betyr ikke det i dag at jeg står parat liksom.

Nei det betyr at jeg er sliten.

Og hvis jeg er fole klar, da er jeg veldig sliten.

For det er jeg.

Derfor bestilte jeg blodtapping til mandag og derfor skal jeg ta livet med ro i dagene fremover.

Så kan du jo si, det gjør hun vel hver dag.

Da må du huske at det er ulike målestokker for ulike mennesker, med ulike tilstander i kroppen.

Når jeg er trøtt klokka ett, når jeg sov til 8, og verker i kroppen så jeg blir sliten av å sitte, da e I klar.

Men humøret, det er tipp topp på alle språk.

Jeg har det godt.

 

 

Er ikke rart at jeg er klar, for min bedre halvdel drar ut på sjøen 5.30 om morgenen.

Han stikker jo av med all utholdenhet.

Det blir ingenting igjen til meg.

Men det er bra han er frisk og rask.

Og i dag var det en sei og ei lange og 3 kg lyr.

Jeg la i fryseren 2 pk sei og 3 pk med lyr.

Langen saltet jeg og skal gjøre ett eller annet med til middag.

Ovnsform, tror jeg, med grønnsaker.

 

Så lagde jeg 4 runder fiskekaker, av 2 kg lyr.

De ble superfine.

Pakker på fem, inn i fryseren med de.

Vi skal ta med oss fiskemat til Halden, når vi drar dit, om en måneds tid.

De ville ha fiskekaker og fiskeboller.

Jeg satte ned avskjæret til katta.

Vel, katter har et annet kosthold i dag.

Hun kastet seg ikke over den rå fisken.

Hun gikk.

Jeg gjorde fra meg fiskekakesteking, før jeg satte meg ned med frokosten.

I dusjen hadde jeg også vært.

Derfor bilde med vått hår, dårlig med styling her, før selfie.

Fritt vilt skal få omtale i dag, spennende tema.

Så skal jeg begynne på Fuglekongen, men det blir nok ikke før i morgen.

Jeg har enda ikke lest ut Skallebank.

Der de finner ordførerens hode sammen med smalahovene.

Digger Fuglehaug.

Morsomt var det også at hun nok har funnet inspirasjon til et valgresultat her i Rauma, for noen år siden.

Sp hadde vunnet valget og var på vei til møte, da de får vite at det blir en annen konstellasjon, avgjort på bakrommet, der H får ordfører og Ap Vara.

Ingenting ble som velgerne hadde valgt.

Denne skal leses ut i dag.

Mai planlegges. Ikke ferdig. Noen til er på vei.

Det blir nok for mange igjen, men hva gjør vel det?

Etter å ha lest bloggen i går, turde han nok ikke annet enn å begynne på bokhylla mi.

Siste innspurt.

Da har den kommet hit.

Så går vi se når den kommer på plass.

 

 

Men det haster heller ikke.

Han skal nemlig ut på fiske igjen 5.30 i morgen tidlig.

Og det kan være jeg må spare på kreftene, til jeg får se resultatet av den fangsten.

Er ikke akkurat i stable bøker form i dag.

Fiskekakesteking får være nok.

Selv dro han avsted igjen og han sendte denne snapen.

Han er i full fart, jeg holder meg til sakte fart.

Men vi har det bra begge to.

I dag

 

Dagens viktigste begivenheter.

Det er nesten så jeg ler av mine egne vitser her, så dum er de.

Her er det absolutt ikke noe viktig som skjer.

Eller kanskje er det det?

Jeg har også i dag skapt meg en innholdsrik og fin dag.

Dagen startet med en av de store gledene en bokblogger får, nemlig nye bøker overraskende i postkassa.

Jeg elsker å få bokpakker og må innrømme at de blodferske som enda ikke er i handelen, er ekstra spennende.

Som en gave ingen har åpnet enda.

Den skal få være med i bokstabelen for mai.

 

 

Frokosten inntas, mens dagen planlegges.

Jeg får ikke lest alt jeg ønsker denne måneden heller.

Allerede har flere havnet i stabel for mai.

Leseeksemplarer.

 

Jeg leser Skallebank.

Omtaler skal skrives av De fordømte og Fritt vilt.

Den siste får dere i morgen.

 

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

 

Like fullt som fryseskapet, om enn ikke fullere, er ris og pastaskuffen min.

Her må jeg og spise det ryddigere.

Her er det mye gammelt.

Dette er fullt av små pastaringer. Sikkert hundre år gamle.

Dette glasset blir førsteprioritet.

Det kan jeg bruke i kyllinggryta i dag.

Ja ikke glasset, men pastaen.

Men en dag er ikke nok.

Allerede tenker jeg, aha, i fiskegrateng også. En dag.

Kylling og kraft fra i går.

Kyllingsuppe med linser, karri og chorizo

Tine naturell. Fryst når vi dro på ferie.

Fantastisk i saus må du vite.

Spinat, purre, blomkål, chili, hvitløk, (persillen ble ikke brukt, var grønt nok)

Jeg brukte ikke all spinaten eller blomkålen eller purren.

Det som er igjen må i nye retter.

 

Koker pasta i kyllingkraft.

Surrer hvitløk, chili, purre i smør. Så har jeg i grovhakket spinat, nesten hele pakka.

drysser over mel, rører inn ost og kraft og lar det koke.

har så i blomkålen som får noen minutter, saltes og pepres.

Kyllingen skal i til slutt og må ikke koke, for da smuldrer den opp.

Mer gammelt brød fra fryseren, blir aldri tomt.

Nydelig mat.

Kanskje jeg snart kan få plass til et par brød i fryseren igjen.

 

 

MasterChef og Kompani Lauritzen, kaffe og jordbær med vaniljesaus.

Sa jeg at pastaen var hundre år. Vaniljesausen var best før mai 2022.

 

Hvor er gubben?

Jo i dag hadde han spurt seg fri fra den frivillige vaktmesterdugnaden sin en time, for å sette garn.

Ikke bare ett, men to garn.

Skrekk og gru, hva venter meg i morgen?

5.30 skal de på sjøen. Herre jemini, de er gal.

Og hva med bokhylla mi?

Jojo, jeg får vente tålmodig jeg.

I dag