Kjekt å kunne fylle fryseren med fisk og fiskemat.
4 biter lange og 3 fine rogn. Rogna ble vakuumpakka og dampet.
Klar for fryseren.
Kjerringa strever fælt for å få ut resten av beina.
Heldigvis er det filetert, så jeg har ikke noe å klage over.
Foodprocessoren lager fiskebolledeig av hyse . 1,5 kg.
1 kg fisk, 1 toppet ss salt og litt pepper, kjøres seigt. Tilsett to egg, bland ca 1 minutt, spe forsiktig med fløte. Jeg brukte litt over en boks på 1,5 kg. Man må bare ta litt og se etter om deigen er passe til å forme. Jeg spedde litt lite den første så jeg tok i litt mer veske og da ble det nesten for løst, så man må være forsiktig.
Jeg lagde fiskeboller som jeg frøs i noe av krafta den ble trukket i. Skal ikke koke, bare trekke.
Jeg vil ha hvit saus på og da er den krafta kjempegod i sausen, sammen med fløte.
Jeg bruker alltid fløte og vann, istedetfor melk, i sauser.
5 pk seifilet, 1 lange og 1 pk torsk, vakumert, klar for fryseren.
Middag.
Lettsaltet lange, saltet i går.
Etter middag kjørte vi til sønnen så de fikk litt seifilet, fiskeboller og seikarbonader.
Sitat: Det anbefales å opprettholde et variert kosthold med et tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, samt få i seg nok næring for å unngå undervekt. Du bør unngå et høyt alkoholinntak og slutte å røyke, da det er forbundet med økt risiko for osteoporose.
Spis fiber til alle dagens måltider. Fiber regulerer blodsukkeret ditt. …
Få inn nok av det sunne gode fettet. Fett påvirker nesten ikke insulinet i det hele tatt. …
Sørg for nok proteiner. …
Unngå sukker og mat som fort omdannes til sukker i kroppen. …
Ta vare på tarmen din!
Jeg spiser veldig lite sukker til hverdags, kun i ferier og selskap, men jeg kan definitivt spise mer fiber.
Det kan være et mål fremover. Bra jeg har bakt knekkebrød da.
Yoghurt og kefir hører jeg inni meg nå.
Jeg kan lage smoothie igjen, med yoghurt og bær.
Bær er bedre når du har insulinresistens enn frukt, for det er mindre sukker.
Travelt å planlegge alderdommen.
Å lære seg gode vaner er gull verd.
Næringsrik og nok mat er viktig, i tillegg til trening.
Måtte jeg bare komme mer i gang med trening, både å gå tur, styrke og yoga.
Jeg krysser fingrene.
I dag var det lettvint middag.
Litt Grønnkål, en bit squash, og en bit søtpotet, 1 chili, 1 potet, noen sukkererter, 1 løk, 1 grillpølse og noen skiver bacon i strimler, pluss en rest med blåmuggdip fra forrige helg. Salt og pepper.
Inn i ovnen 200 grader ca 30- 40 min.
Nå er jeg så fornøyd med meg selv.
Jeg klapper meg selv på skulderen ja.
Men hva gjør jeg til kvelden når jeg må velge mellom nystekte knekkebrød og brød?
Så gikk vi fra stasjon til stasjon for flere smaksopplevelser.
Jeg ble rimelig skeptisk til de gråsteinene.
Jeg tenkte jeg fikk ta en av de små for vi måtte putte den i munnen, sa hun.
Den smeltet jo i munnen så det var litt lureri ja.
Ikke alle disse var gråstein.
Det var en tynn deig som ble fylt med kyllinglevermousse og bjørkesirup.
De hadde kokt inn 400 liter bjørkesaft til 4,5 liter sirup
Så var det en bit fisk, som jeg ikke husker hva var.
Her er det rakfisk. Og den var så god at vi lurte til oss flere skjeer.
Ja vi fikk lov.
Morsom servering.
Siste stasjon var kvalkjøtt og kreps.
Ja, ikke sammen, men hver for seg.
Jeg kunne spist meg mett jeg, for det var så godt. Alle disse godbitene var sånne smaksbomber. Deilig.
Her er bordet vårt.
Bord for oss to.
Det er kjekt å møte nye mennesker, men jeg sparer litt energi når jeg ikke trenger å konsentrere meg om å konversere.
En av de blide, koselige menneskene som var med på å gjøre kvelden vår fin.
Vi følte oss veldig satt pris på.
Sjekk utsikten.
For en fantastisk plass.
En kveld her koster kr 2100,- pr person.
Da fikk vi sprudlende til velkomst og rabarbracider.
Alle smaksopplevelsene, forrett, hovedrett, dessert og kaffe med smågodt.
Vin til maten kommer utenom.
Her legges maten opp for servering.
Fjellørret, med asparges, syltet gammelagurk, ( en gammel sort) og kjørvel.
Loffen var så god at jeg nesten forspiste meg.
Med mye smør på, var det himmelsk.
Jeg kjøpte kokeboka for der er oppskriften på loff.
Smøret var Rørossmør.
Hovedrett var gårdsand, bryst og lår.
Servert med småpoteter, nykål, sellerirot og gulrotmos, med en skyssaus til.
Her begynte jeg å kjenne at nå begynte jeg å bli ganske så mett.
Vi spiste altfor fort sa Brimi.
Etter hovedretten, ble det pause.
Da fikk vi være med Arne på rommet.
Ja vinrommet.
Det ble tøyset mye med at her var det ikke reoler der alt lå pertentlig stablet.
Flere lurte på om han visste hva han hadde.
Det gjorde han helt sikkert.
Han likte å kjøpe vin fra små forhandlere, som var ildsjeler, lidenskapelig opptatt av det de holdt på med.
Noen av de måtte snus på innimellom, passes godt på.
Jeg så noen kasser fra Chateau Margaux
i 1998 når vi var på vårt første cruise, var vi på vinutflukt.
Da kjørte bussen opp til denne vingården og de fortalte at det var ett av de mest kjente i området der.
Jeg måtte ta med iPaden for å ta bilder, på vei til toalettet.
Jeg kunne gått her og sukket henført i timesvis.
Og jeg skvatt og trodde jeg falt ned i et hull.
Til og med inne på toalettet var det flott.
Fuglene finner vi også her.
Fugler og gevir, overalt, alt fra naturen.
Så ble vi invitert inn i osterommet.
Enda var det flere brett med ost å velge blant.
Hver og en fikk oster etter egne preferanser.
Jeg greier ikke å huske hvilke oster jeg fikk og hvor de kom fra.
Så fikk vi brød, rabarbra og solbærsyltetøy.
Sa jeg at jeg var mett etter hovedretten?
Det rare er at spiser du litt ost, føles du mindre mett.
Merkelige greier.
Jeg tok til og med litt gammelost, men nei, likte ikke.
Brie og camembert og mild blåmugg, falt mest i smak.
Og med rabarbra på.
Og der stilte naturen opp med eget pride flagg.
Og mens solen var på vei ned, fikk vi verdens nydeligste dessert.
Jeg sa det etterpå at jeg tror jeg gjemmer fatet og sier at jeg har ikke fått, så jeg får en til.
Da hadde jeg glemt hvor mett jeg var.
Dette var deilig forfriskende, litt sånn sursøtt.
Rømmemousse, med trekk av hvit sjokolade, med rabarbrasaus, ristet havre, rabarbra og jordbær.
Så fikk vi æren av å åpne kaffeserveringa.
Med smågodt til.
Terning med karamellisert brunost, sjokolademousse med gran, (tror jeg, hvis jeg ikke husker feil) og en sprø deilig vannbakkels, der jeg slett ikke husker hva den var fylt med, men den var god. Best av de tre.
Og så var kveld over, men……..
Arne Brimi får siste ordet.
Vi takker for opplevelsen, både til barna våre som ga oss denne flotte gaven og vertskapet på Vianvang.
Siste bloggdel, blir bilder fra Brimi Fjellstugu og hjemveien.
Vianvang, det gamle og nålevande ordet i fjellet for Fjelldronning, Bergfrue, Saxifraga Cotyledon på latin om ein vil. Fjelldronninga mi vart til Vianvang, og er det framleis; – det var min draum, og vart til, og er min draum framleis. For ingenting kan stoppast, ikkje eingong i ein draum.
Draumen starta med det fyrste spadetaket i 1998, då Vianvang såg si gryning. Men Vianvang skal aldri verta heilt ferdig – draumen om noko nytt som kryssar meir enn eit tusenårs-sekiel skal alltid leva her, det evige innan matkunst frå det naturleg naturlege, det skal halda fram.
Draumen om å gjera noko heilt spesielt med eit måltid, for ei oppleving for kvar og ein einskild gjest. For ein gong som for fleire gonger, for noko å leva lenge på. Støtt skal det vera godt å hugsa å ha opplevd å ha vore her. Støtt skal det vera godt å lengta att til min del av dette landet. Støtt skal det vera godt å koma att.
Så får vi hver vår skei med skrapaost.
Det var ost smeltet på bålet og så raspet han tørket og spekket reinshjerte over.
Gi meg denne osten og den loffen vi fikk senere, så hadde jeg allerede vært fornøyd jeg.
Nei, ikke helt, det var den aspargessuppa og desserten, den kommer jeg tilbake til.
Og rakfisken, kvalkjøttet, kreps og gråstein.
Det var den ene smaksopplevelse etter den andre.
Det kommer i neste innlegg.
Vi kikker innom huset som rommer konferanse/kurs avdeling.
Kunne vært utrolig morsomt å bli med på et av matkursene Brimi holder.
Utsikten. Kjære vene.
Vakkert.
Jotunheimen viser seg fra sin.beste side.
Hadde ikke vært meg i mot å gå på kurs her nei.
Se på alle detaljene i interiøret.
Er det ikke flott?
Tenk hvis alt var sterilt hvitt? Kjedelig
Men det er litt rart hvor nostalgisk vi blir over alt det gamle.
Vi ville jo ikke hatt det i dag, på våre kjøkken.
Så går vi inn på Vianvang.
Her kokes kaffen vår.
Tokle har fått eget bord.
Men det er ikke klart for å sette seg enda.
Først skal vi gjennom ulike stasjoner med godbiter.
Laks marineres. Soyasaus, hvitløk, chili, olivenolje, sitron, pepper. Jeg salter ikke siden det er salt i soyasausen.
Kyllingstrimler, spinat, paprika, vårløk, pinjekjerner hvitløk, chili, olje, sitron og på toppen mozarella. Salt og pepper selvfølgelig. Skulle være persille hadde jeg tenkt men den glemte jeg til jeg hadde pakket den inn og da gadd jeg ikke.
Serveres med bakte småpoteter og kryddersmør.
I tillegg har jeg ytrefilet og en flintsteik, for gutta liker nok best kjøtt.
Gjestene har med seg grønnsaker, focaccia og dessert.
Noen vil vi savne sårt i kveld, men slik er livet.
Vi koser oss sammen vi venner så godt vi kan.
Godt er det alltid å møtes.
Sammen kan vi senke skuldrene og bare være oss selv.