Nikola Scott, Det sommeren skjulte

Nikola Scott, Det sommeren skjulte

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Dette var den perfekte feriebok for meg. Litt historie, litt alvor. litt kjærlighet, men ikke for mye og spennende.
Feelgood slik jeg liker det. Dette er en bok som mange helt sikkert vil like.

 

 

Andre verdenskrig bryter ut. En kvinne sitter på hemmeligheter som er farlige for henne selv.

August 1939.
Ved idylliske Summerhill i Cornwall er sommeren på hell, og det brygger opp til krig. Foreldreløse Maddy får besøk av søsteren sin Georgina, som hun forguder. Georgina har også med seg en ny kjæreste, Victor. Maddy får en fornemmelse av at Victor ikke er den han gir seg ut for å være. Men hun har ingen anelse om hvilken fare som har kommet inn i livet deres.

Nåtiden.
Chloe er gravid, og selv om dette skulle være en periode preget av glede, er hun engstelig for hva fremtiden bringer. Tilfeldighetene bringer henne til Summerhill, og der besnæres hun av mysteriet hun hører om. Hva skjedde her før krigen?

Fortiden melder seg for henne på en måte hun ikke hadde forutsett. Og det hun finner, kan endre absolutt alt.

Vi tenker ikke likt

 

Har dere hørt den nye reklamen til xxl?

Den surrer og går hele tiden.

De reklamerer med så fulle varelager at de må selge ut.

Det gir meg blogginspirasjon.

Temaet blir at vi må innse at vi har ulik tankegang.

Hva tenker hun på i dag da spør du deg selv.

 

Jo nå skal du høre sier hun med annerledestankene sine.

Xxl vil at vi skal springe dit og handle fordi de har salg.

Det er jo budskapet.

Det er ikke slik jeg tolker det.

 

Hvis det er som de sier i reklamen at de har kjøpt inn så mye at de ikke har plass til mer, hva tyder det på?

Jo for det første kan de ikke ha solgt mye.

Hadde de solgt mye ville jo ikke lagrene vært fulle.

For det andre må jo det være gammelt det de har på lager, hvis de trapper lagrene fulle og ikke får solgt noe.

Vi vil vel ikke ha det som er utdatert.

I og med at de kjøper mer enn de selger tyder det på dårlige innkjøpere som ikke har kontroll.

Kan vi da stole på dem?

Det må da være en grunn til at varene ikke selges.

Og dårlig økonomisk styring har de også som kjøper inn store kvanta de ikke selger.

Varene må jo betales for.

Alt i alt, for meg en reklame som ikke frister til å kjøpe noe som helst.

 

Hva med deg?

Blir du fristet?

Ja for det er noe jeg vil frem i dette innlegget også.

……som vanlig ja.

Vi tenker ulikt.

Vi oppfatter situasjoner forskjellig.

Det må vi huske og det må vi akseptere.

I alle situasjoner.

Det jeg kan synes er teit, kan være helt fint for deg.

Og omvendt.

Da må vi respektere det.

Og er vi uenige, ja da kan du ikke kalle meg sta og egen.

Du er jo likedan selv.

Respekter de som er uenige med deg.

De har like rett på sin mening som du har på din.

I dag

 

 

John Strelecky, Kafèen ved verdens ende, En fortelling om meningen med livet

John Strelecky, Kafèen ved verdens ende, En fortelling om meningen med livet

Leseeksemplar fra Risk forlag.

Ja, dette er en liten bok, 123 sider og mange avsnitt, men koselig lesestoff.

Det handler rett og slett om å ta et blikk på livet sitt og analysere litt om hvor mye tid vi bruker på ting som ikke gjør oss lykkelige. Hvordan kan vi prioritere på bruke mer tid på det vi gjerne vil gjøre mer av, istedetfor å gå rundt bare og snakke om det og vente på at dagen skal komme.

Begynne i det små med små forandringer. Og det jeg kan skrive under på er at når du begynner å følge hjertet ditt, så skjer det mirakler. Når du har fokus på det du ønsker fremfor det du mangler. Da legger plutselig ting seg til rette for deg og på måter du ikke har kunne forestilt deg. Det er noen ganger jeg blir helt forundret, på en god måte ja.

Har hatt flere slike episoder bare nå etter nyttår, der ting løser seg på måter jeg ikke har forutsett etter at jeg begynte å fokusere på hva jeg ønsket fremfor det jeg ikke fikk til.

 

 

Omtale fra forlaget

En internasjonal bestselger – over 2 millioner solgte. Et møte på en kafé langt ute i ingenmannsland, blir vendepunktet for John, som er konstant stresset. Han har mistet kursen, både i livet og på reisen han er på, og skal egentlig bare ta en kort pause før han fortsetter videre. Det er da han oppdager tre spørsmål på menyen:

Hvorfor er du her?
Frykter du døden?
Er du fornøyd med livet ditt?

Disse spørsmålene kaster John ut på en utrolig indre reise. Den tar han med til både styrerom i reklamens mektige verden, og til kysten av Hawaii. På veien oppdager han en ny måte å se seg selv og livet sitt på, og han skjønner hvor mye man kan lære av en grønn havskilpadde.

 

 

 

 

Du er som en dyp, dyp brønn, fylt med universell visdom

 

Du er som en dyp, dyp brønn, fylt med universell visdom

Men du har så vidt tatt opp et par spanner

Der nede i dypet av deg selv, hviler det mye kunnskap og mye vakker poesi

Ja, det kan nok høres ut som store ord men sånn er det

 

Dere mennesker liker ikke de store ordene

Det skal være jordnært og beskjedent

Dere holder dere tilbake med all deres visdom

Dere lytter til andre fremfor å lytte innover til dere selv

Eller få inspirasjon fra de som er rundt dere som hjelpere

 

Dere tror ofte lite på det som kommer til dere

Dere vifter det bort og tenker at nei, det kan ikke stemme

Ofte har dere spirituell kontakt men forstår det ikke

Det blir bare så uvirkelig og fjernt for dere at dere vil ikke tro

Hadde dere bare visst hvor mye dere kan skape

Hadde dere bare sett omfanget av deres ord og gjerninger

Ja dere vet hvor langt en bølge kan nå utover havet

Akkurat slik kan deres tanker gå

Dere sender ut energier og når deres medmennesker

Dere har hele tiden valg over hva dere vil sende ut

Ofte velger dere det negative, det som går på lave frekvenser

Dere glemmer at dere er medskapere

Dere glemmer den frie viljen

At dere kan velge å sende kjærlighet

Dere forstår ikke at dere kan sende høyfrekvente kjærlighetsenergier inn i konflikter

Uløste situasjoner kan trylles bort

Dere står der med løsninger dere ikke har kunnet forestilt dere

Men ofte velger dere heller å grave dere ned i konflikten

Dere gir den derved styrke

 

Så våkne opp

Se all visdommen du har tilgang til

Tro på dine evner

Nå er tiden da menneskene våkner opp igjen etter å ha vært avstengt i hundrevis av år

Enda forstår dere ikke hvilke mektige krefter dere har

Men de vil vise seg i de neste generasjoner

Så vær med og så frøene

Da setter du spor, kjærligheten skal sendes ut

Åpne hjertet ditt

I dag

 

Klarer du å herme etter denne lille skapningen som vet hva den må gjøre

 

Se på denne fantastiske edderkoppen.

Se hvordan den spinner sitt nett.

Tenk deg at du spinner ditt nett på samme måte.

For hvert menneske du møter, for hver en tanke du sender ut, så får du en ny knute i nettet ditt.

Menneskemøter sjel til sjel

Du spinner og spinner hele livet ut

 

Noen ganger blir nettet ditt rasert, akkurat slik vi river ned edderkoppen sitt.

Jeg observerte en edderkopp i sommer ute på balkongen.

Hver natt lagde han et nytt nett, på akkurat samme sted.

Igjen og igjen.

Hvordan vet han hvordan det skal gjøres?

Vi mennesker vet hvordan vi skal spinne gode nett av kjærlighet.

Likevel får vi det ikke bestandig til.

Så tenk at du er en liten edderkopp.

Se for deg nettet ditt og spinn deg nye tråder hver dag.

Tråder av godhet og omsorg og gode energier

På den måten setter du spor etter deg, spor av kjærlighet

Vær like flittig som denne lille edderkoppen

I dag

https://www.facebook.com/100003344788113/posts/1897058610415613/

 

Posted by Kanno Hisao on Tuesday, September 18, 2018

Cesilie Holck, Til døds

Cesilie Holck, Til døds

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

En tynn liten bok som ikke er helt enkel å skrive omtale om, for meg.

Jeg synes mye av det er bra, men det er ikke alt jeg kan forstå rett og slett.

Hovedpersonen får besøk av sin far, som forsvant fra henne når hun var tenåring og forteller at han er døende av lungekreft. Han flytter så inn hos henne på hybelen.

Noe av det hun skriver, griper en sterkt.

Sitat:

Du var så nær mens du var døende. Bortgangen din kjenner jeg ut og inn.

Jeg visste akkurat hva fordøyelsen din tålte. Gulrøtter, ikke løk. Pærer, ikke epler. Loff, fiskeboller, kaviar og salami.

Jeg visste hva du trengte av medisiner mens du fortsatt bodde hjemme. At gnissing mellom venstre pekefinger og tommel betød at du trengte påfyll av morfin.

Jeg forstod det på skuldrene dine om du trengte søvn.

Så det på øynene dine om du ønsket å dusje.

Så på krumningen i ryggen din om du trengte å bæsje.

Jeg leste det i pannen din: Om du hadde dødsangst eller om du trengte saft.

Jeg visste når leppene dine måtte fuktes på dødsleiet.

Hvilken side du foretrakk å ligge på når lungene var i ferd med å kollapse. Jeg vet dato time for siste tannpuss.

Jeg kan det døde ansiktet ditt utenat. Men jeg finner deg ikke.

 

Selv om boken har få sider, kan den ikke leses for raskt. Ofte leste jeg kapittel om igjen. Det er stort sett et kapittel på hver side. Hun skriver ut tankene sine og derfor kan det ofte føles litt rart, men samtidig riktig, for vi tenker jo så mye rart, ihvertfall gjør jeg det og skulle jeg skrevet ut alle mine tanker, ville det også sett merkelig ut mye av det.

Så  på en måte likte jeg boken og er glad jeg har lest den, for den vekket noen tanker i hodet og det liker jeg at lesingen gjør, samtidig så er det ikke en bok jeg vil huske til evig tid. Den ble litt for liten til at den helt krøp under huden på meg. Kanskje savner jeg å kjenne hovedpersonen bedre.

Holck kommer vi nok til å høre mer av og jeg vil nok også lese neste bok.

 

Yvonne har ikke hatt kontakt med faren siden tenårene. Da han igjen dukker opp, er det fordi han trenger et sted å dø. Han flytter inn på hennes hybel, og livet hennes handler etter hvert utelukkende om å tilfredsstille den dødssykes behov. Etter farens bortgang prøver Yvonne å finne tilbake til sine egne behov som menneske.

Til døds handler om en pårørendes trang til å skape et språk for døden i en altoppslukende sorg. Romanen er et forsøk på å grave frem en latent kjærlighet i en betent relasjon, med døden som redskap.

 

 

 

Det er som om hjelperne dine står rundt deg og nærmest roper til deg

 

Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få skrevet dine personlige ord. Du bestemmer selv om de skal postes i bloggen. Send en melding til Lillasjel på facebook eller sms 99467178

 

Det er som om hjelperne dine står rundt deg og nærmest roper til deg

Vi er her, du hører oss, men du forstår ikke at det er oss

De vil så gjerne lede deg videre

Du vil du også, men så blir du forvirret samtidig

Du tror du surrer i eget hode

Du blir nesten stresset av alle tankene der

Du rister på hodet og er lei av å prate med deg selv, sier du

Det er bare det at du prater ikke med deg selv, du kommuniserer både med de som har gått bort og de som vil være deg til hjelp

Du er så åpen og klar for å utvikle deg

Du blir litt engstelig når dette nå fortelles deg, litt stresset og litt skeptisk også

Hva er nå dette for tull, men bare vent å se

Små biter vil bli lagt på plass foran deg

Det er som om det brøytes en sti foran deg og du vil bli ledet dit uten nesten å forstå hvordan du har kommet dit

Når du så begynner å lære og forstå, vil du føle stor glede og takknemlighet

Da vil du få mange åpenbaringer der du forstår ting som har skjedd før

Og husk at alt skjer i ditt tempo, det er ikke noe du skal skynde på

Så ta det bare rolig, ikke noe blir tredd ned over hodet ditt før du er klar

Du skal bare begynne å bli litt mer oppmerksom på hva som skjer rundt deg

Sansene dine utvikler seg mye for tiden, derfor må du lære litt mer om de

Det vil dukke opp muligheter foran deg

Vær obs på de og grip de

Vær ikke redd for ikke å mestre, bare sug til deg lærdom og ha tillit til at ting ordner seg

Det vil gå i etapper, akkurat som semestre på universitetet med hvile imellom læringene

Vær spesielt oppmerksom på mennesker du møter og samtalene dere mellom

 

Du føler egentlig at du er klar for nye oppgaver

Du har så mye å gi og føler at du stanger litt hodet i veggen og ikke får brukt deg selv

Det er roligere rundt deg og du har tid til å tenke mer

Du har litt liten tro på deg selv

Du føler deg så alminnelig

Du ser ikke visdommen du bærer inni deg

Du ser ikke skattekisten din med kreativitet

Det er som om du har lukket deg litt og tenker at du har ikke noe å bidra med lenger

Og det er så veldig veldig feil

Du har veldig mye å bidra med, du ser det bare ikke selv

Du ser ikke hvor god du er til å lytte til andre

Hvordan du stryker de over kinnet og trøster

Hvordan du hever stemmen litt når noen blir fordømmende overfor andre

Du vil gjerne være på de svake sin side, du vet at noen trenger styrken din

For du har mye styrke og kraft i deg, stor gjennomslagskraft

Når du bestemmer deg for noe, da kjører du på, da er du bestemt og tydelig

Det er på tide du ser at du fortsatt og kanskje enda mer enn før, har mye å by på

At det nå er tiden til å blomstre enda mer enn du noengang har gjort

Du har noen terskler du må trå over, du må hente litt mot fra ditt innerste til å komme i gang

Men når du først har kommet i gang, ja da blir du ustoppelig

Og det vil føre til at du blomstrer av glede og du river deg i håret over ikke å ha forstått det tidligere

Men det er en modningstid for alt og vi skal førl oss klar før vi starter denne reisen du nå skal ut på

 

Så si ja inni deg

Kast frykt og skepsis bort

Eller litt skepsis skal du beholde, for du skal ikke tro på det noen sier, hvis det ikke føles riktig for deg

Du skal ikke la deg prate rundt og overtales når noe føles feil

Hvis noe føles feil, da skal du vente……..og vente…… og vente

Du skal kjenne bekreftelsen inni deg på at det er riktig, før du setter i gang med noe

For mange er ute etter å spre sin sannhet og ikke alt er nettopp det

Mange mener å sitte på en fasit, uten at det er tilfelle

Derfor skal du beholde skepsisen din og ikke gape over for mye på en gang

Ikke la det komme en lurendreier og få deg inn på tanker som ikke medfører riktighet

Du er nemlig veldig snill av deg, derfor har du lett for å tro at alle andre er det også

Du klarer ikke helt å se for deg, at noen du møter på din vei, kun er ute etter å mele sin egen kake

Det melet vil du ikke ha

Derfor skal du være rolig og ikke kaste deg uti noe, uten at du er helt sikker

Samtidig har hjernen en tendens til å lure oss

Den sitter der og dømmer alt vi gjør ut fra tidligere erfaringen

Det er derfor noen ganger litt vanskelig å skille mellom det sanne hjertet og den luraktige hjernen

Så det er viktig å ikke la hjernen stoppe deg i det som er riktig

Akkurat dette kan være vanskelig, å vite om det er motstand i deg selv eller om det er sunn skepsis

Men vit at det som er riktig for deg, dit kommer du, så lenge du har sagt ja til det inni deg og er obeservant

Skulle du gå feil, er det ikke noe krise, det er nemlig ved feiltakene man lærer mest

Det kan også være at du blir vist feil, så du skal kjenne på det og dermed lære å kjenne når det er riktig

I tillegg til at det kan være mennesker du skal møte eller bare bli vist hva du ikke skal gjøre

Så gå på med frisk mot og åpen sinn

Vi gleder oss til samarbeidet

Det var våre ord til deg

 

Dette ble kanskje litt store ord for deg

Du er ikke den som strør rundt deg med de, du er en forsiktig sjel, jordnær og fin på alle måter

Det er kanskje også nye tanker for deg, som kan virke avskrekkende

Men la de bare synke inn i deg, og se hva som skjer

Legg litt mer merke til tankene dine fremover

Skriv de gjerne ned

Jobb også litt med fargeenergier, de vil forløse noe gammelt du drar på i ryggsekken din

Se for deg at du bader i den fargen som dukker opp i hodet ditt og bytt til neste farge hvis det kommer flere

Vær gjerne med på meditasjoner og healinger, for det vil gi deg ro og åpne deg enda mer

De finner du mange av i sosiale media, mange som er gratis og lett tilgjengelig når det passer deg

Omfavn den du er og vær glad i deg selv

Du skal ikke strebe etter å være annerledes, du skal være deg

Du er et fint, varmt menneske og det takker vi deg for

De er heldig de som har deg i sin nære krets

 

Ta-Nehisi Coates, Vanndanseren

Jeg er  med på Aschehougs lesegruppe der vi skal lese en bok hver måned.

Januar var det en meget spesiell og hjerteskjærende bok, nemlig Syng, gravløse, syng.

Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng

Boken i februar er

Ta-Nehisi Coates, Vanndanseren

Leseeksemplar fra Aschehoug

Vil du være med så er siden Det må du lese

Vanndanseren var en svært spesiell leseopplevelse, fantastisk skrevet. At dette er en debutroman er ikke til å tro. En roman alle som er ute etter sterke leseopplevelser, bør få med seg.

Sitat:

De kjente navnet vårt og de kjente  foreldrene våre. Men de kjente oss ikke, for det å ikke kjenne oss var essensielt for å opprettholde makten. For å kunne selge et barn for nesa på barnets mor, må man bare kjenne den moren så overfladisk som overhodet mulig. For å kle av en mann, dømme han til å bli slått, flådd levende og deretter gnidd inn med salt, kan man ikke tenke på ham som en av sine egne. Man kan ikke se seg selv i ham, for i så fall trenger hånden støtte, og ens hånd må aldri bli støttet , for blir den det, vil Sliterne se at man ser dem, og dermed se seg selv. I dette øyeblikket av dyp erkjennelse er man ferdig, for da kan man ikke lenger styre slik man må. Da kan man ikke lenger forvisse seg om at tobakkshaugene blir dynget opp slik man forventer, at tappene stikkes inn i de samme haugene på nøyaktig rett tidspunkt, at plantene lukes og oplukkes med omhu, at avlingen kuttes og såfrøene velges ut og lagres at bladene blir værende på stilk, og at stilkene blir trædd på snor og hengt opp med passe mellomrom, slik at planten hverken mugner eller tørker ut, men modnes til Virginia-gullet som gir simple og dødelige menneser en plass i De fines panteon. Hvert eneste steg er avgjørende og må følges med den største påpasselighet, og det finnes bare en metode for å få et mennneske til å være så påpasselige med en prosess som ikke gir han noe tilbake, nemlig å ty til tortur, drap, lemlestelse, barnerov og skremsler.

 

Sitat:

Jeg tenkte på verdenshav og alle de oppdagelsesreisende jeg hadde lest om på de lange sommersøndagene i biblioteket, og jeg lurte på hva de følte i det de skrittet fra landjorda og opp på dekk, mens de så utover havet, på bølgene, som de måtte forsere for å nå ukjente riker. Jeg lurte på om frykten tok dem, om det hendte de ble fristet til å løpe hjem til kvinnene sine, kysse sine unge døtre og bli værende hos dem i den verdenen de kjente. Eller var de som meg, klar over at verden de elsket var usikker, at også den måtte forgå før tida, at endring var den eneste loven som gjaldt, at dersom de ikke seilte over havet, ville havet snart seile over dem? Så jeg var nødt til å dra, for min verden var i ferd med å forsvinne, hadde alltid vært det.

 

Jeg vet at mange syntes januarboken Syng, gravløse, syng var veldig vond å lese. Denne er annerledes. Ja her er det også vonde situasjoner som blir beskrevet, men på en annen måte. Alle som har lest bøker fra slavetiden, vet jo litt om hva som foregikk, at det var tøffe tak og man får vonde beskrivelser,  men det meste av handlingen i romanen, er om undergrunnen, de som jobbet for å fri slavene.

Historien er inspirert av sagaen fra virkeligheten om William og Peter Still og familien deres.

 

 

Sensasjonell debut fra en av USAs sterkeste stemmer. Rundt 1850 blir Hiram Walker født som slave på en tobakksplantasje i Virginia. Faren er den hvite plantasjeeieren, som solgte Hirams mor da sønnen var ganske liten. Selv om Hiram har fotografisk minne, har han bare noen få, uklare minner om moren. Blant annet at hun var den aller beste og mest grasiøse vanndanseren. Hiram flyttes fra slavekvarteret inn i hovedhuset for å passe på sin fordrukne og ubrukelige hvite halvbror Maynard, han som skal arve den etter hvert forfalne plantasjen. Hiram møter Sophia, sammen vil de flykte fra sørstatenes undertrykkelse og slaveri til friheten i nord. Hiram går med i antirasismearbeidet og motstandsbevegelsen og hans indre og ytre reise er betagende, voldsom, vakker og preget av magiske hendelser.