Fritt vilt er en tradisjonell etterforskingskrim med et svært aktuelt tema.
Ungdommer i dag lever et liv, som for oss godt voksne, er helt uforståelig. Unger og ungdom blir tilbudt penger for å selge nakenbilder av seg selv. Mange selger også kroppen sin og utfører seksuelle tjenester mot betaling. Rusmidler av alle typer er lett tilgjengelig. Og dette oftest uten at foreldrene aner noe som helst.
De bruker et språk som kamuflerer budskapet så kun de innviede forstår. Kommunikasjonen som kan se helt troskyldig ut, er egentlig noe helt annet. Emojier er også blitt et eget “språk” og vi voksne blir lurt trill rundt.
Man rystes langt inn i sitt indre, når man tenker på hvilken verden vi lever i og hvordan dette vil fortsette å utvikle seg. Det er rett og slett skremmende.
Nå har jeg voksne barn, men fem barnebarn på full fart fremover. Skrekk og gru.
Denne krimboken kan leses om du ikke er så glad i krim, for det er ikke noe grotesk eller makabert og kanskje bør du lese den også, så du vet litt om hva som foregår rundt deg i samfunnet. Og særlig hvis du har barn eller barnebarn. Blir du lurt trill rundt? Er du godtroende?
Det er høyt tempo i Fritt vilt. Vi følger etterforskingen steg for steg. En ekstra utfordring får de med et forrykende uvær som fører til stengte veier og Alvsaker må til og med finne frem skiene. Sønnen hans Thomas, er også midt i sentrum for begivenhetene og kjæresten hans meldes savnet.
Anbefaler gjerne Matres bøker, også Fritt vilt og du er ikke nødt å begynne på bok 1. De kan leses frittstående, men er jo alltid fint å følge historien til hovedpersonene.
En ung gutt blir funnet drept i Hardangerbadet i Øystese sentrum. Samtidig meldes en femten år gammel jente savnet. Hun har ikke kommet hjem om kvelden, og ute raser en av vinterens kraftigste stormer. Enorme snømengder har falt på få dager, og det har gått flere store ras innover Hardangerfjorden. Flyplasser og fjelloverganger er stengt. Bygda er praktisk talt isolert fra omverdenen.
Drapsetterforskningen og den desperate leteaksjonen etter jenta strekker det lokale lensmannskontorets kapasitet langt utover bristepunktet. Og så begynner bygdedyret å røre på seg.
Langsomt avdekkes et ungdomsmiljø der småjenter selger nakenbilder, sårbare tenåringsjenter ruser seg, og omgås voksne menn. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker leder en etterforskning der sporene de leter etter, gjemmes unna i dysfunksjonelle familier der det å skjule egne synder synes viktigere enn å ta vare på sine nærmeste.
Fuglehaugs bøker liker jeg svært godt, for jeg synes Agnes er så festlig. Jeg liker hovedpersoner som jeg kan humre og le litt av. Gubben leser ikke disse, for de er på nynorsk og det er verst for han. Det er lett å lese Fuglehaugs nynorsk, så det er ingen hindring. Jeg gleder meg ihvertfall.
Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.
Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?
Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss.
Og på senga:
Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på internatskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge. Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
“Straff” er en fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Internatskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.
Denne gledet jeg meg veldig mye til, for den forrige, De uskyldige var helt fantastisk. Har du ikke lest den, anbefaler jeg den varmt. Jeg har derfor store forventninger.
De kan fint leses frittstående, for jeg husker ikke så mye av selve historien fra De uskyldige annet enn at jeg elsket å lese den. Jeg leser for mye til å huske alt jeg leser. Men jeg husker opplevelsen av å lese historien og for meg er det aller viktigst.
Jeg er jo veldig glad i Italia og har vært i Firenze og Hardeberg skriver så bra, at du kan lukte atmosfæren. Og selv om jeg hadde bare et par timer i byen, nådde jeg å se Medicipalasset og statuene som er beskrevet.
De fordømte ga meg akkurat den samme magiske leseopplevelsen. Jeg tenkte at er dette Norges nye Herbjørg Wassmo? Hardeberg er en forfatter som burde være obligatorisk for alle som elsker gode romaner.
I starten var jeg litt forvirret, for vi følger Eva og Sandra. Men når jeg oppdaget at Eva er mor og Sandra er datteren, ble det logisk.
Det er på et vis oppveksthistorien til både mor og datter.
Historien og forståelsen vokser og vokser jo mer du leser.
Og det handler for meg mest av alt, om hvordan vi blir den vi blir, basert på det vi har opplevd.
Og om hvordan vi oppfatter ting som barn, mens virkeligheten er en helt annen.
Mer og mer avdekkes av Evas historie, og vi forstår hvorfor Eva ikke ble den moren Sandra hadde ønsket seg og hvordan hun selv er blitt den hun er.
Og det er så nydelig skrevet at jeg ofte tenkte, hvordan får hun det til? Hvordan klarer hun å forfatte en slik historie og bygge det opp på en så fantastisk måte.
Det er ikke mange forfattere i Norge som greier å skrive så bra. Ja, det er min påstand.
Det er rett og slett magi. Terningkast 7 minst.
«
Fra omslaget!Noe kaldt ilte nedover ryggen hennes, og før han rakk å si mer, visste hun at hun var fremme ved kilden. Det var her hun skulle male. Verdens første renessansebygning. Så vakker at det var til å gråte av, tenkte hun, og overrasket seg selv. Gjenfødelse, mumlet hun. Nytt liv.»
Eva tilbringer sommeren 1960 i Firenze, omgitt av den evige kunsten, men hva er det hun reiser fra, og hva skjedde egentlig da hun var liten, da det var krig i Norge?
Flere tiår senere legger Sandra ut på en helt annen reise sammen med sønnen Daniel. En avgjørelse må tas, og hun søker hjelp i både nåtid og fortid.
De fordømte handler om relasjoner mellom mennesker. Om den skjøre tilliten og den kompliserte kjærligheten, og om sårene vi bærer med oss, enten vi vet det eller ikke. Boken tar også for seg skyldens natur, og hvor vanskelig det kan være å tilgi.
I denne frittstående oppfølgeren til De uskyldige møter vi mennesker som strever med livet og med rollene de er tildelt. Hvordan forstår vi egen og andres historie? Og sannheter, er de absolutte?
Vi beveger oss fra Firenzes gater til en strand i Norge, og mens måkeskrikene overdøver både stemmer og hammerslag, nøstes fortellingen opp – og danner et bilde som alltid inneholder mer enn det vi først trodde.
Fuglehaugs bøker liker jeg svært godt, for jeg synes Agnes er så festlig. Jeg liker hovedpersoner som jeg kan humre og le litt av. Gubben leser ikke disse, for de er på nynorsk og det er verst for han. Det er lett å lese Fuglehaugs nynorsk så det er ingen hindring. Jeg gleder meg ihvertfall.
Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.
Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?
Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss.
Stjålet er og filmatisert men jeg har ikke sett filmen enda.
Stjålet var en fantastisk roman basert på virkelige hendelser. Jeg har derfor store forventninger til Straff. Og den er så bra at jeg må legge meg tidligere så jeg får lest den ut.
Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på internatskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge. Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
“Straff” er en fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Internatskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.
Ja de fleste får jo grått hår når de blir godt voksne.
Jeg blir mørkere jeg.
Og håret blir flatt og tungt og livløst, så da får jeg bleke det litt.
Det var lite vårfølelse i dag.
3 grader.
Pensjonisten har fyrt opp i ovnen.
Er av hurtigruteskipene er på besøk i dag.
De som har tatt gondolen, må være skuffet for de ser ingenting
Før.
Etter. Nå er jeg fornøyd.
På Rema hadde de mye nedsatt pris og dato.
Men fiskekaker? Nei, tror jeg har nok.
Nakkekoteletter kunne jeg tenkt meg, men fryseren er full.
Dessuten var det nedsatt bare 35 %, ikke 50.
Et kjempeløft tips hos Kalorismart på insta.
Bruk en eggekartong.
Dekk med plast.
Legg på laks, grønt, kremost, ris, noriark.
Så settes de kaldt, sikkert så de får “sette” seg litt.
Så snus de.
Gjett om jeg skal teste dette.
Dagene suser avgårde.
Forstår ikke helt hvor de blir av.
Planen var å lese en bok i dag, men nå er det allerede kveld.
Jeg har to bokomtaler å skrive og 2 suppeblogger, fiskesuppe fra i går og kyllingsuppe i dag.
Men tror tror jeg velger lesingen, så får jeg ta bloggingen igjen i morgen.
Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.
Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?
Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss.
Nå dropper jeg tv noen timer og koser meg med denne.
