Overalt så vi sauer og kyr som gikk ute og beitet. Hva er vel herligere enn det.
Og i Valldal ventet den dyrebare lasten vi skulle ha med oss hjem igjen. Han er glad for at nå er det lov å spille fotball igjen og han er spent på om han kommer med på kretslaget.
Denne måneden har gått i rosa, svart og rødt for det meste.
Ja det startet helt tilfeldig, men ble litt morsomt for tullete meg med fargesortering.
Det var gruelig mange som skulle leses.
Jeg hadde nok ny rekord i april, 17 bøker.
Derfor trådde jeg til med 17 denne måneden også.
Det ble litt mindre krim enn vanlig, da jeg ville prøve å lese litt mer andre ting nå i sommer.
LIkevel ble det en stabel med variert lesestoff.
Det var kun en bok som ikke ble lest.
Jevnet med jorden får vente til høsten.
Jeg ble litt mettet av krig.
I tillegg kom Achehougs leseutfordring,
Kate Elizabeth Russell, Min mørke Vanessa.
Leseeksemplar fra Aschehoug
Den kom for sent til å være med i stabelen.
Jeg synes den var litt treg i starten. Man kunne klart seg med noen færre sider, men når den først kom i gang, var den veldig bra.
Den handler om hvor lett unge jenter kan manipuleres i sin søken etter å bli sett og elsket. Og vi vet jo at det også er slik med voksne mennesker. En viktig bok og en bok alle bør lese.
2000: Vanessa Vye er 15, hun er smart, ambisiøs, sårbar og lengter etter å bli voksen. På skolen møter hun den 42 år gamle karismatiske engelsklæreren Jacob Strane. Vanessa føler seg sett.
2017: Vanessa kontaktes av en annen av Stranes tidligere studenter, som har anmeldt ham for seksuelle overgrep og vil ha hennes støtte. Vanessa står overfor et umulig dilemma: Skal hun tie stille og holde fast ved troen på at det hun og Jacob hadde sammen, var noe vakkert? Eller er det slik at hun var et offer, blant mange andre ofre, for mannen hun elsket og aldri har klart å glemme?
Minner og traumer møtes mens Vanessa tenker tilbake på den voldsomme spenningen hun opplevde da kroppen hennes ble sett og tatt i bruk for første gang. Var det ikke ekte kjærlighet allikevel?
Ana Johns, Kvinnen i den hvite kimonoen
Leseeksemplar fra Anemone forlag
Vi skal til Japan i 1957 og Usa nåtid. Dette med å forflytte seg i tid og hele verden rundt, er noe av det jeg elsker med bøkene.
Fra godstolen min kan jeg reise over hele verden og det er både underholdende og lærerikt.
Midt i blinken for meg. Litt kjærlighet, men også historie og en gripende historie. Da amerikanerne kriget mot Japan, ble det født mange barn av japansk mor og amerikansk far. Dette var ikke godtatt hverken i Amerika eller i Japan, og disse mødrene og barna gikk en usikker fremtid i møte, da de ble utstøtt av begge land. Giftermål var heller ikke tillatt.
Anbefales varmt. Og det falt noen tårer mot slutten som ble en helt annen enn man kanskje forventet.
Inspirert av sin egen fars historie, tar forfatteren oss med på en spennende reise gjennom Japans historie og kultur. Japan, 1957: Sytten år gamle Naoko er på vei inn i et arrangert ekteskap som skal sikre familiens status i det tradisjonelle japanske samfunnet. Men Naoko har falt for en amerikansk soldat, en gaijin – og bringer skam over familien. Når det kommer for en dag at hun er blitt gravid, blir hun utstøtt og tvunget til å foreta et valg som får konsekvenser som vil skape bølger også i de neste generasjonene. USA, nåtid: Tori steller sin døende far og finner et brev som inneholder et fotografi av en kvinne i en hvit kimono. Hun bestemmer seg for å undersøke det som står i brevet, og legger ut på en reise som fører henne til en avsidesliggende landsby i Japan. Ana Johns har studert journalistikk og jobbet i reklamebransjen i mange år før hun bestemte seg for å bli forfatter. Kvinnen i den hvite kimonoen er under oversettelse til 17 språk, og den har ligget lenge på bestselgerlistene i Canada. Ana Johns bor i Indianapolis, USA.
Mark Sullivan, Under en brennende himmel
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Dette er bøker som selges i matbutikker, noen også i bokhandelen. De er lette å plukke med seg til helgehandelen. Mange tror at det er bare den letteste form av underholdningsbøker som selges her, men dette stemmer ikke.
Dette er en roman, basert på en sann historie, fortalt til forfatteren av hovedpersonen i boken, Guiseppe (Pino) Lella.
Han forteller om når han under andre verdenskrig fulgte jøder over fjellet fra Italia til Sveits og senere ble han sjåfør for en av de øverste nazistsjefene, der han rapporte til motstandsbevegelsen det han kunne få tak i av informasjon. Jeg holdt pusten og jeg tørket tårer. Dette var en sterk historie som det vil gå lenge før jeg glemmer.
En storslått fortelling om en ung manns utrolige mot i en av vår tids mørkeste epoker.
Pino Lella vil ikke ha noe med krigen eller nazistene å gjøre. Han er en helt vanlig italiensk tenåring, opptatt av musikk, mat og jenter. Men den ukompliserte hverdagen er snart over. Da hjemmet hans i Milano bombes, reiser Pino til onkelens gård på fjellet. Der hjelper han jøder med å flykte over Alpene til Sveits. Han forelsker seg også i den vakre enken Anna, som er seks år eldre enn ham.
Tilbake i Milano blir han vervet som tysk soldat, og atten år gammel blir han sjåføren til general Hans Leyers, Adolf Hitlers representant i Italia. Pino ser nå en mulighet for å spionere på nazistene, og blir trukket inn i krigens grusomheter. Hele tiden er han drevet av kjærligheten til Anna, og drømmen om det livet de to en dag skal dele …
Kinoaktuell! Filmatiseres av Pascal Pictures, med Tom Holland i rollen som Pino.
Nr 1 bestselger på Amazon – solgt over 600 000 bøker
Jenny Colgan, Den endeløse stranden.
Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal.
Lesetid hos Gyldendal er også noenlunde samme type bøker som Feelgoodbøkene hos Cappelen Damm. Bøker jeg liker godt.
Jeg var derfor spent på om nummer to ble like bra og den innfridde. Ja litt romantikk men også mer alvorlige temaer og lun humor. Rett og slett koselig lesestoff.
Den neste Lesetidboken jeg skal lese er Alice-nettverket
Flora MacKenzie har sakte begynt å tilpasse seg livet på Mure, den lille skotske øya som hun forlot i sin ungdom. Å bytte ut hektiske London med uendelige strender og vakker natur kjennes helt rett. Kafeen hun driver i det rosa huset ved stranden er blitt en suksess, og hun har funnet kjærligheten med Joel. Men hvorfor er det så vanskelig å komme ham inn på livet? Og hvorfor virker det som om han skjuler noe for henne?
Hanne Eik, Den gylne tigeren
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Dette er en roman jeg var svært spent på, debutbok fra Hanne Eik.
Dette var også en bok som var midt i blinken for meg.
Jeg tror dette er en roman som veldig mange vil like veldig godt og som nok blir solgt til mange land. Det lukter verdenssensasjon av den, for den er så annerledes, men likevel nær og fin og til ettertanke.
Det meste av handlingen er lagt til et Temiar, et ekte stammesamfunn i regnskogen i Malysia der Eik har besøkt urbefolkningen for å drive research til romanen. Hun skriver at hun har forsøkt etter beste evne å beskrive deres levemåte, tradisjoner og synspunkter på en nøyaktig måte og i tillegg brukt litt fri fantasi der kunnskap har kommet til kort, da det er en roman.
Eksotisk underholdningsroman om å møte det man frykter.
Singapore, 2014. I lang tid har Julie strevd for å holde fasaden, men ryktene om ektemannens sidesprang sprer seg stadig i omgangskretsen, og til slutt klarer hun ikke finne mening i alt som skjer. Hun blir reddet – av den minst sannsynlige redningsmann – og havner så langt unna sin vante verden hun kunne komme. Hvordan skal hun klare å finne tilbake til den hun er, i en dampende jungel full av truende dyr og ukjente mennesker?
Den gylne tigeren er en bok om å finne sin plass i en verden man ikke forstår. Om rikdommen i ulike kulturer og om magien i det mellommenneskelige. Det er en bok om kjærlighet. Og ikke minst: om en gyllen tiger.
Hanne Eik (f. 1980) er utdannet biolog og har bodd 3 år i Singapore. Hun er fra Stavanger, men bor nå i Molde med ektemannen og deres fem barn. Den gylne tigeren er hennes første roman.
Da er jeg klar for den første krimboken og et nytt bekjentskap, Robert Dugoni.
Robert Dugoni, Lysningen
Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag
.
Jeg har ikke lest noe av Robert Dugoni før, men dette var en solid etterforskingskrim. Ikke makabre detaljer, men en helt ordinær krim, slik veldig mange liker de.
Det var ikke vanskelig å komme inn i persongalleriet selv om dette ikke var første bok om drapsetterforsker Tracy Crosswhite.
Dette er ikke høyoktan spenning fra første til siste side, men en krim der historien bygger seg opp utover i historien.
Vi følger to ulike krimsaker, en cold case og en ny.
Anbefaler gjerne Dugoni til de som liker solide, gode krimbøker.
Drapsetterforsker Tracy Crosswhite har et talent og en svakhet for å nøste opp i uløste kriminalsaker. Etter at hun selv i ung alder opplevde at søsteren ble myrdet, har Tracy gått hardt inn for å sørge for at andre pårørende får løst sakene sine.
I “Lysningen” prøver Tracy å løse en indianerjentes 40 år gamle, mistenkelige selvmord. Hun må grave dypt i historien til en liten landsby, og der finner hun mørke, ubehagelige hemmeligheter som ikke alle er interessert i at skal bli allment kjent. Kan Tracy holde løftet sitt til den døde jentas familie? Eller blir hun det neste offeret?
Elin Hansen, Ildtunger
Leseeksemplar fra forfatteren
Ildtunger ble plukket ut i Bookis sin Ulest konkurranse i mars.
I Ulest kan du gå inn og nominere ukjente norske forfattere som du mener burde få mer oppmerksomhet. De du nominerer blir med i hele konkurransen og selv om de ikke blir utplukket i en runde, kan de derfor komme med i neste.
Jeg gledet meg til å lese Ildtunger da det handlet om heksebrenningen i Norge på 1600 tallet. Jeg er jo en liten heks selv, så hadde helt sikkert blitt drept. De hadde nok ikke trodd meg når jeg sier at jeg har kun med det gode å gjøre, her er det ingen djevel å spore, selv om gubben nok synes han ser tendenser innimellom.
Romanen var bra den. Av og til ønsker jeg meg færre sider i en bok, her kunne jeg ønsket meg litt mer. Noen sider mer om hverdagen til hovedpersonen Siri, da jeg syntes den hoppet litt raskt frem uten at jeg fikk vite så mer om hva som skjedde i mellomtiden.
Det ble veldig veldig spennende etterhvert utover i boken. Jeg måtte lese den ferdig i går kveld så det ble litt mindre søvn i natt.
Fakta som står i etterordet bak i boken. Det er skrevet av historiker og forsker ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen :
Trollfolket som de ble kalt, var særlig kjent for anvendelse av grusom værmagi.( Det kan være de som er i aksjon nå for tiden, når det snør hver dag i mai.tilføyer jeg) I Norge har man navn på 750 anklagede trollfolk og 310 kildebelagte dødsdommer.
De historiske hekseprossessene kostet livet til minst 45000 mennesker i Vesten for flere hundre år siden og er dessverre ikke et avsluttet kapittel. Det er faktisk drept flere såkalte hekser de siste femti årene enn hva tilfellet var på 1500 og 1600 tallet. Dagens forfølgelse av hekser er verst i en del afrikanske land, men forekommer også i andre verdensdeler. Heksene i vår samtid blir oppfattet som minst like farlige som sine historiske forgjengere. De blir beskyldt for å fly om natten, spise barn og stå i ledtog med onde krefter. De kan skape seg om til dyr og de opptrer ofte i organiserte selskap med andre trollfolk. Som sine historiske søstre i Europa kan de lage uvær og skade markenes grøde.
Debutromanen min, Ildtunger, bygger på hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet, som var blant de verste i Europa. I dette fylket, som hadde rundt 3000 innbyggere på den tiden, ble minst 92 mennesker brent på bål, mange av dem etter først å ha blitt utsatt for tortur i form av blant annet vannprøven.
Året er 1621. Den nye trolldomsforordningen av 1617 kunngjøres på alle tingsteder i Vardøhus len. I Vadsø blir moren til ti år gamle Siri Pedersdatter anklaget for å ha inngått en pakt med djevelen. Som voksen må Siri kjempe mot et stadig sterkere trolldomsrykte. Heldigvis står Torvald ved hennes side. Han er hennes lyspunkt blant mennesker som vil henne vondt.
I etterordet skriver historiker og forsker ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen: «De aller fleste av dem som ble siktet, torturert og brent for trolldom, oppfattet ikke seg selv som hekser. Menneskene ble gjort til trollfolk.» Dette er noe jeg setter søkelys på i romanen og som avspeiles i tittelen Ildtunger.
Svein Petter Næss, Skjebnesteinen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Klar for en ny krim.Denne har jeg ventet på. Den første fra Næss, Den stille uke, var veldig bra og det hører jeg at også denne er.
Den første var veldig veldig bra og nummer to er like bra. Jeg koser meg virkelig med å lese Næss sine bøker.
De er behagelig å lese og de er spennende og umulig er det å forstå hvordan alt henger sammen, for her blir man lurt gang på gang. Alt ser noenlunde klart ut og så endevendes alt.
For de som ikke liker makabre utbroderinger, er boken kjempefin. Kvalitetskrim er dette. Nå er det bare å vente på neste.
Anbefales alle krimelskere.
Hvor langt vil du gå for å beskytte familien din?
En norsk student blir bortført i Edinburgh, og et døgn senere blir hun funnet nesten livløs i elva. Den unge kvinnen Amandeep er niesen til Kripos-etterforsker Harinder Singh, og han drar til Skottland for å bistå familien.
Harinder reiser som privatperson, men blir raskt involvert i etterforskningen. Litt vel mye, synes de skotske politikollegene. Han følger ikke instruks og går sine egne veier i jakten på gjerningspersonene.
Saken har forgreininger til Norge. Harinders kollega Rachel Hauge finner en sammenheng mellom bortføringen i Edinburgh og drapet på en tyster i narkomiljøet i Oslo et halvt år tidligere. Det fører både henne og Harinder på kollisjonskurs med to beryktede utelivsbaroner og tvillingbrødre som styrer sin del av narkotrafikken i byen.
Diane Setterfield, Det var en gang en elv
Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal
Diane Setterfield er en forfatter jeg vil prøve å følge. Jeg har lest to bøker av henne tidligere og begge har falt i smak, så jeg gledet meg til denne også.
Den trettende fortellingen, har jeg ingen blogg av, for det var før jeg ble blogger.
Det var en gang en elv, skuffet ikke. Setterfield skriver som et eventyr. Det handler om fortellingene som går fra munn til munn og stedet er hovedsaklig et gammelt vertshus ved Themsen.
Det var så morsomt for når jeg begynte å lese, falt jeg inn i en sånn fortellerstemmer inni meg.
Det var en gang…..
Det er eventyrlig fortalt om menneskene som bor ved elven.Utover i boken blir den også mer og mer spennende. Man funderer på hvordan alt henger sammen. Grensene mellom dette livet og neste er også litt flytende. Hva stemmer i de fortellingene som blir fortalt?
Noen sier at elven tok henne. Andre sier at den brakte henne tilbake til livet.
Det er en mørk midtvinterkveld på det gamle vertshuset ved Themsen. Stamgjestene underholder seg med å fortelle historier da døren plutselig går opp og en såret fremmed stiger inn. I armene holder han et druknet barn.
Flere timer senere begynner den døde jenta å røre på seg, får pusten tilbake og slår øynene opp.
Er det et mirakel?
Er det trolldomskunst?
Og hvem sitt barn er det?
Kjell Erling Bardal, Portåpneren
Leseeksemplar fra Fair forlag
Portåpneren var boken som vant den første Ulestkonkurransen og den har fått glimrende omtaler, så jeg er veldig spent på den. Jeg har ikke lest den første boken, Et blått sjal av bly, men det står de kan leses frittstående.
I siste runde skal de fem vinnerne i delfinalene stemmes over, så det blir en vinner igjen.
Har du bøker du har lest og vil selge er Bookis super. Du legger ut bøker for salg eller ber om de du vil kjøpe, så blir de hentet på døren og bragt de som skal kjøpe den. Jeg har selv testet og det gikk helt smertefritt.
Jeg trodde Portåpneren var en krim, men det er mer en roman med litt kriminelt innslag. Her er det religiøs sekt, en rømt blodtørstig varan, en filminnspilling, en mann som nok tar litt av spirituelt og ikke er helt på jorden, utenomekteskapelig romanser, med mere, ja her er det mye.
”Portåpneren”
er den frittstående oppfølgeren til Kjell Erling Bardals debutroman ”Et blått sjal av bly” som høstet mye ros da den ble utgitt i 2014. Denne gangen kommer det et helt filmteam til Helgeland og skal lage spillefilm av nettopp denne debutromanen. Det setter sine spor i lokalsamfunnet. Parallelt med dette dukker det opp en karismatisk og religiøs person som danner sin egen menighet kun bestående av seg selv og kvinner. Hvorfor denne karismatiske lederen dukker opp på akkurat Helgeland, har sine grunner.
Kjell Erling Bardal, født 1951 i Alstahaug i Nordland, debuterte som skjønnlitterær forfatter i en alder av 63 år. Nå fire år senere kommer han med ”Portåpneren” som er en frittstående oppfølger. Han begynte tidlig å interessere seg for litteratur, men etter en aktiv skriveperiode i ung alder, ble litteraturen ofret for en yrkesmessig karriere. Nå har han løsrevet seg fra byråkratiet og funnet tilbake til det han brenner for.
Når jeg har lest bok nummer to, skal jeg se serien på tv.
Jeg hadde litt vansker med å komme helt innpå Olive i første boken, eller rettere sagt, det var så mange personer å forholde seg til så jeg ble liksom ikke kjent med dem.
Når jeg nå leste Olive igjen, falt jeg pladask. Jeg savner Olive nå når jeg er ferdig.
Det jeg liker så godt med disse bøkene er at de er så beskrivende for hvordan vi mennesker er. Vi er ikke perfekte individer.
Olive er svært gjenkjennende for meg, for jeg er så lik henne.
Jeg kan være ubehagelig direkte og uten filter for hva jeg sier. Jeg ser alt ut fra mit eget synspunkt og ønsker at alle var likedan som meg, for da kunne jeg lettere forstå dem.
Jeg humrer derfor godt over alle Olives uttalelser. De er ikke helt etter boken om høflighet bestandig men hun sier det hun mener og etter som årene går ser hun litt mer av det hun kunne sagt på en annen måte.
Hvordan lever man et ærlig liv? Jack Kennison sitter på bar, han er en gammel mann med en stor mage, han savner Olive Kitteridge. «Det hadde vært hyggelig om du ble», hadde han sagt. Men likevel hadde hun bare gått.
Det er ikke mange skikkelser i moderne litteratur som Olive Kitteridge: Den bryske, grovbygde, kantete, kloke mattelærerinnen fra en småby i Maine. Elizabeth Strout fikk Pulitzerprisen for den første boka om Olive. Nå er den gamle damen tilbake i en uavhengig romanfortsettelse. Hun har blitt pensjonist og enke, hun må finne ut av kjærligheten på ny, forsone seg med kroppens forfall og hjemmehjelperen som dytter på putene hennes. Men fortsatt får vi gjennom Olive se menneskene rundt henne i småbyen: deres tausheter og tilkortkommenhet, deres kjærlighet og forvirring, deres øyeblikk av innsikt eller nåde. Hvorfor er det så vanskelig å elske? Hvorfor klarer vi ikke å ta vare på sannheten når vi møter den? Hvordan lever man et ærlig liv?
Emma Rous, Barnepiken
Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal
Den var ikke kjempespennende, men mer sånn at man blir sittende og fundere. Den fengslet ihvertfall meg gjennom hele boken. Man får nye innspill hele tiden og kan gruble på hvordan alt henger sammen. Og det kan til og med være både ett og to og tre mord også, det får du finne ut mens du leser. Til å være debutroman, synes jeg Emma Rous har gjort en fin jobb.
Anbefaler den gjerne til de som vil ha et mysterie men ikke altfor hold pusten spenning.
Seraphine Mayes og broren Danny sies å være de første tvillingene som er født på Summerbourne House. Men samme dag som de ble født, kastet moren seg i døden, aupairen forsvant sporløst og landsbyen hvisket oppspilt om et stjålet spedbarn.
25 år gammel, og i sorg over farens bortgang, finner Seraphine et fotograf som er tatt like etter fødselen, der begge foreldrene poserer — med bare ett barn. Seraphine blir opphengt i tanken på at hun og Danny kanskje ikke er tvillinger likevel. Kanskje er hun ikke født den skjebnesvangre dagen? Og ligger det mer bak morens død enn hun har fått vite?
Hvorfor stakk den elskede barnepiken deres av? Hvor er hun nå? Og er det hun som sitter på nøkkelen til mysteriet?
En nervepirrende historie om lokal folketro, skjulte familiehistorier og de små og tilsynelatende ubetydelige beslutningene som kan få skjebnesvangre konsekvenser.
Stein Arne Nistad, Den tapte våren
Leseeksemplar fra Señorc forlag
Jeg leste den første boken i serien fra den andre verdenskrig i Norge, Seks dager i april, nå i april og den var utrolig spennende.
Nå var jeg klar for bok nummer to. Bok tre heter Askefall.
Den tapte våren var også bra.
Det er romaner, men basert på sanne historier, tidsvitner som forteller om det de har opplevd.
Men det er romaner, så noe er selvsagt oppdiktet.
Litt morsomt i alt det triste er at en av de omtalte, Synni, ble som nittenåring mor til Anni-Frid, som har tysk far og ble en av pophistoriens store idoler, som en av Abba.
Likedan som den mindre berømte bokbloggeren, som heller ikke hadde vært født hvis ikke krigen jagde hennes mor til Romsdalen så hun kunne møte hennes far. Så på grunn av krigen kan jeg derfor skrive bokomtaler.||
Nistad er god til å skrive, mange partier i boken er rene skjære poesien.
Den tapte våren» handler om vanlige folk og soldater og er en intens og dramatisk spenningsfortelling fra slaget om Ofotfjorden og beleiringen av Narvik i 1940. Romanen er oppfølgeren til publikumssuksessen «Seks Dager i april» av Stein Arne Nistad . «
I den nye romanen møter vi den tyske soldaten Heinrich, den kvinnelige sykepleierstudenten Elise og bondekona Elisabeth på gården Bakkan. De blir alle vevd inn i en historie som overgår fantasien. For dem er det eneste som teller å overleve og kunne leve videre med de umenneskelige utfordringene de utsettes for.
Narvik er på mange måter et Stalingrad i miniatyr
Da slaget om byen var over etter to måneder var byen nesten folketom, kai og jernbane var ødelagt, havna var en skipskirkegård og nesten 800 hus brent ned. Mellom åtte- og ti tusen mennesker døde i de mest omfattende og historisk ofte oversette krigshandlinger som har skjedd i Norge.
«Den tapte våren» er en selvstendig og avsluttende oppfølger til «Seks dager i april» som var inne på bestselgerlista første halvår 2015 (bok365.no). Romanen høstet strålende kritikk og er også en av de mest leste og beste likte bøkene ved norske biblioteker i 2015 (ref. eBokBib). I løpet av høsten/våren foreligger «Seks dager i april» i tysk oversettelse.
Anette Moe, Tause ofre
Leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold, Liv forlag
Anette Moe ønsker å fortelle historier om hva som kan foregå i hjemmene våre. Hvordan vi mennesker formes ut fra hva vi opplever og vokser opp med.
Vi får derfor følge flere familier. Alenemoren med en 5 årig datter, der mor er litt for glad i alkohol og barnevernet må gripe inn. Vaktmesteren som bor sammen med sin krevende mor. Karen som har bodd i huset, men bor nå på sykehjem. Den pakistanske familien med mor, far og en rebelsk tenåringsdatter.
Har de noe felles? Journalisten Fredrikke flytter inn i en leilighet og etterhvert begynner hun å grave i en gammel historie om en liten pike som forsvant.
Det er mye bra i denne boken og vi blir trukket inn i dramaene som foregår i de ulike familiene.
Det sies at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Hva foregår egentlig bak tildekte vinduer og lukkede dører i ditt eget nabolag? Hvilke hemmeligheter skjuler menneskene som bor så tett innpå deg? Fredrikke Sandøy er en journalist som higer etter forandringer i livet sitt. I håp om mer frihet, flytter hun fra barndomshjemmet sitt i Søgne til en bygård i Kristiansand sentrum. Men kanskje er ikke dette en god løsning likevel? Det er vanskelig å stifte nye bekjentskap og Fredrikkes nye naboer er svært tilbakeholdne. Skjuler de noe? Journalisten i henne vekkes, og det resulterer i at en trist historie til slutt rulles opp. Fredrikke blir stående an- sikt til ansikt med sannheten.
Simon Sebag Montefiore, Rød himmel
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne hadde jeg ikke hørt om så jeg aner ikke hva som venter.
Bra skrevet bok fra da Tyskerne prøvde å vinne over Russland under den andre verdenskrig. Russland taper terreng, mister tusenvis av menn og velger derfor å sette inn tropper med straffanger med løfte om at de får sin frihet hvis de går med i krigen og ofrer sitt blod.
Mange av de satt fengslet uten grunn.
Det ble litt for mye slagmark og krigshandlinger for meg men mange vil helt sikkert synes at boken er bra.
Rød himmel er en fengslende historie om lidenskap, mot og overlevelse hvor bedrageri er en konstant følgesvenn, og døden bare et hjerteslag unna.
Fengslet i Gulag for en forbrytelse han ikke har begått, slutter Benya Golden seg til en kosakkisk straffebataljon og blir overtalt til å kjempe mot nazistene. Han melder seg til det russiske kavaleriet, og på en varm sommerdag i juni 1942 blir han og hans medsoldater sendt ut på farlige oppdrag på motstandernes jord. Benya innleder et begjærfylt forhold til en italiensk sykepleier…
Nina Lykke, Nei og atter nei
En liten tynn sak jeg har kjøpt selv. I juni, juli og august har jeg bestemt meg for å lese mer av de jeg har kjøpt selv. Skal jeg fortsette å kjøpe bøker, må jeg lese noen av de. Akkurat nå er bokhylla for uleste bøker mer enn full.
Jeg har sett så mange omtaler om Lykke sin bøker hvor mesterlig de er. Dette er ikke en bok for meg. Jeg forstår ikke helt hvorfor disse enetalebøkene er så populære. Tre personer og alle like deprimerende. Side opp og side ned med tanker, gjerne destruktive, triste, negative. Er det slike liv folk lever siden de liker å lese denne type bøker. Og ingen slutt. Man får ikke vite hvordan det går.
For meg var dette bortkastet tid og kun til irritasjon. Jeg har ikke skrevet omtale.
Ingrid og Jan har vært gift i et kvart århundre og bor med to sønner i en villa på Nordstrand. Guttene er store nok til å regnes som voksne, men oppfører seg som hotellgjester. For Ingrid har både familielivet og læreryrket mistet glansen. Jan, derimot, får opprykk til avdelingsdirektør i departementet og blir overmannet av en ny og energisk giv. Og av den langt yngre rådgiveren Hanne, som er i ferd med å bli akterutseilt på familiefronten. Det er på tide å ta grep.
«Nei og atter nei» er en skarp, morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet.
Per Kristian Olsen, Jevnet med jorden
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg håper jeg får tid til å lese alle jeg har i stabelen i mai, for Jevnet med jorden inngår i leseplanen min om å lese fra den andre verdenskrig. Jeg holder på med et prosjekt om evakueringen av Finnmark, da familien til min mor ble evakuert og jeg hadde slett ikke skrevet disse ordene hvis det ikke hadde funnet sted. Søsken av henne ble evakuert hit under krigen og hun kom selv etter krigen, og møtte min far.
Denne ble lagt til side, må vente til høsten.
Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.
Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.
Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge?
Så var det de to bøkene jeg leste i april i Bookisjuryen.
Espen Skjerven, Slakt
Leseeksemplar fra Pitch forlag
Espen Skjerven er utdannet jurist og jobber som dommer i Jæren tingrett. Slakt er hans debut som krimforfatter og vi håper det ikke blir med en bok for dette var ulidelig spennende.
En velskrevet krim med en hovedperson, Tom Grayston, som vi gjerne følger videre.
Det begynner å bli mange krimbøker med prostitusjon, overgrep og grov menneskehandel som tema, men dette var virkelig en av de bedre jeg har lest.
Jeg venter med spenning på neste bok om Tom Grayston.
Boken var nominert i Ulestkonkurransen til Bookis.com.
Møt krimforfatter Espen Skjerven 😄 En av seks nominerte forfattere valgt ut av juryen, som kan vinne andre delfinale av Ulest i juni! 📚🏆
Vinneren annonseres hos Bookis 1. Juni
Leserne har nominert debutromanen Slakt, og han forteller at det er spesielt motiverende for skrivingen videre:
«For en uventet og gledelig overraskelse! Tanken er å skrive spennende krimhistorier med samfunnsengasjement – inspirert fra mitt arbeid som dommer i Jæren tingrett og som tidligere politiadvokat i ØKOKRIM og Kripos. Leserne skal underholdes, samtidig som de kan reflektere over aktuelle problemstillinger og skjebner. Det betyr derfor ekstra mye at leserne av min debutbok “Slakt” ikke har slaktet boken. Tvert imot. Det er veldig motiverende for videre skrivearbeid. Tusen takk til den/de som har nominert meg.»
Investor Erik Hoff kjemper for sin uskyld i en brutal dobbeldrapssak i
Sandnes. Når politibetjentene Tom Grayston og Dagny Stokka undersøker
nye tips i saken, vikles de inn i en mørk underverden av prostitusjon,
overgrep og grov menneskehandel. Sannhet og tillit settes på prøve, og
grensen mellom skyld og uskyld viskes ut.
Slakt ble utgitt i august 2019 og er første bok i en krimserie om Tom Grayston. Han er ung og sporty, med en sterk rettferdighetssans og dyp lojalitet til familien.
Utdrag fra boken om hovedpersonen, Tom Grayston:
«Tom savnet tiden i Delta, men livet som politietterforsker i Sør-Vest politidistrikt var heldigvis ikke så kjedelig som de gamle kollegaene i troppen hadde sagt at det ville bli. Han jobbet med de mest alvorlige voldssakene, alt fra seksuelle overgrep til drap, og hadde gjort det i tre år. Før det hadde han jobbet med organisert kriminalitet i like lang tid. Han kunne ikke komme på et mer meningsfullt arbeid som kunne ha passet ham bedre, bortsett fra Delta. Etterforskningsarbeidet holdt ham fokusert og travel. Det var ikke bare higet etter at rettferdigheten skal skje fyllest, som trigget ham. Han likte jakten. Selv om han ikke innrømmet det til noen, knapt seg selv.»
Rannveig Marit Mindresunde, Glemte minner
Leseeksemplar gitt av forfatteren i forbindelse med Ulestkonkurransen til Bookis
Forfatteren skriver:
Glemte minner er en historie som har ligget i meg i mange år. Likevel tok det lang tid før jeg klarte å sette meg ned for å skrive den. Noen ting måtte graves frem og bearbeides før jeg kunne gå videre med det, samtaler måtte fi nne sted og historien ta form. Det eneste jeg hele tiden har vært sikker på, er at jeg skulle skrive den og føre den videre med vinden. Så en dag kom den til meg, stille og rolig hvisket den meg i øret og sa at tiden var inne. Jeg husker dagen da jeg bestemte meg, husker luktene og lydene, hånden min som hvilte stille mot bakken jeg satt på, lukten av sau, gress og sol. Bjørka, den store, tunge bjørka som jeg alltid har hvilt hendene mot mens jeg har skuet utover fjorden og fjellene. Med huset nedenfor som en evig majestet mot den voldsomme utsikten. De gamle, krokete epletrærne som med sine forsiktige epleblomster strakte seg mot den blå himmelen over meg. Fortiden, nåtiden og fremtiden; sammen ble alt dette til Glemte minner. En roman basert på en sann historie og faktiske hendelser. En historie om bunnløs sorg og stille kjærlighet, en historie som ikke ville bli glemt. Deler av boka omhandler en av norgeshistoriens største rasulykker, nemlig Lodalsulykkene i 1905 og 1936. Skildringene er langt på vei identiske med det som faktisk hendte i dalen. Likevel har jeg som forfatter tatt meg noen friheter. Dette gjelder i hovedsak navn på personer og informasjon av personlig karakter. Alle navn i boka er fi ktive, med unntak av noen få personer
Jeg likte denne boken godt.
Jeg har vært i Loen flere ganger og tenker da på denne forferderlige rasulykken, eller rettere satt ulykkene som tok så mange liv i ei lita bygd.
Romanen er svært vakkert skrevet, en del av det på et litt gammelt språk som hørte med til tiden handlingen er lagt til.
Jeg håper Mindresunde skriver flere bøker for hun har ordene som beskriver slik at vi lesere blir fengslet og berørt.
Sitat: Øyne kan fortelle en så mangt, så lenge man tør å møte blikket bak. Se personen bak øynene som ser. Lese mellom linjene. Gå lenger inn, møte den innerste tanken bak et smil som ikke helt når frem. Det er der man fi nner sannheten. Den virkelige sannheten, den vi ikke snakker om, den vi prøver å gjemme for våre medmennesker. Jeg så den, den mørke sorgen bak smilet hennes. Smilet som ikke nådde øynene.
Jeg har også bodd på Hotel Alexandra i Loen mange ganger og ikke visste jeg at hotellet var oppdøpt etter Alexandra, en dansk, britisk prinsesse.
1905, januar 15, første rasulykken.
31 år 8 mnd etterpå går det ett til, 13 sept 1936
134 liv i ei lita bygd
Sitat:
Hele tiden. Hele dagen, på ham. Under hver handling hun gjorde, lå tanken på ham. Når hun melket kyrne, hørte hun ham romstere i stallen. Den lune stemmen hans som godsnakket med hesten. Humringen til dyret som svarte ham med lave lyder. Lyden av høyet som ble løftet over gulvet. Frøene som falt stille gjennom luften og landet i en gyllen stripe langsmed veggen, og som hun stille sopte bort mens kyrne så på henne med blanke blikk. Lyden av vannet som traff bøtten ute i gangen. Dåve som plystret mens han ventet på at vannet skulle renne over kanten. Den stille forventningen i magen etter denne lyden.
Hvis du får tak i denne perlen av en roman, er du heldig. Den berørte meg langt inn i hjertet og det falt både en og to tårer.
Romanen omhandler ikke kun ulykken, men hverdagsliv, følelser, sorg og glede og kjærlighet. Anbefales varmt.
En kald søndagskveld i januar 1905 springer en ung kvinne på lette bein over broen på Vassenden og videre opp mot Sæten. Hun stopper ikke ved broen som så mange kvelder tidligere. – Noen få minutter senere er broen borte og hennes barndoms dal forandret for alltid. Bygder er utslettet, og 61 mennesker har sluttet å puste. Borte, som en stille fugl over ravnsvart vann. 31 år senere, i 1936, går en pike over vrakrestene av det som for noen få timer siden var varme stuer fulle av stille kjærlighet og gode stunder. Det er ingenting igjen. Livet blir aldri det samme for Rakel, den unge kvinnen som fylte 22 år den dagen da ravnen på ny lot vingespissene berøre vannet. I 2009 finner en ny pike minner og spor fra livet i dalen, og biter fra hennes egen fortid faller sakte, men sikkert på plass. Hun vet ennå ikke at den største sorgen fremdeles venter på henne, en sorg som forandret en hel generasjon, og som tar henne med på en mørk reise tilbake i tid. Tilbake til en fortid som krysser grenser, selv etter døden. – Denne piken er bokens forfatter … “Glemte minner” er en sann fortelling om stille kjærlighet, dyp sorg og evig tilhørighet. En bok om det å ikke få leve, men likevel sette varige spor. De kunne ikke vite, jeg skjønner det. De kunne ikke vite at et menneske lenge etter deres tid skulle gråte gamle tårer … Betegnelse: Romanen er inspirert av de store rasulykkene i Lodalen i Sogn og Fjordane i 1905 og 1936. Vi møter tre unge kvinner som på forskjellig vis berøres av disse ulykkene.
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
Leseeksemplar gitt av forfatteren i forbindelse med Ulestkonkurransen til Bookis
Forfatteren skriver:
Glemte minner er en historie som har ligget i meg i mange år. Likevel tok det lang tid før jeg klarte å sette meg ned for å skrive den. Noen ting måtte graves frem og bearbeides før jeg kunne gå videre med det, samtaler måtte fi nne sted og historien ta form. Det eneste jeg hele tiden har vært sikker på, er at jeg skulle skrive den og føre den videre med vinden. Så en dag kom den til meg, stille og rolig hvisket den meg i øret og sa at tiden var inne. Jeg husker dagen da jeg bestemte meg, husker luktene og lydene, hånden min som hvilte stille mot bakken jeg satt på, lukten av sau, gress og sol. Bjørka, den store, tunge bjørka som jeg alltid har hvilt hendene mot mens jeg har skuet utover fjorden og fjellene. Med huset nedenfor som en evig majestet mot den voldsomme utsikten. De gamle, krokete epletrærne som med sine forsiktige epleblomster strakte seg mot den blå himmelen over meg. Fortiden, nåtiden og fremtiden; sammen ble alt dette til Glemte minner. En roman basert på en sann historie og faktiske hendelser. En historie om bunnløs sorg og stille kjærlighet, en historie som ikke ville bli glemt. Deler av boka omhandler en av norgeshistoriens største rasulykker, nemlig Lodalsulykkene i 1905 og 1936. Skildringene er langt på vei identiske med det som faktisk hendte i dalen. Likevel har jeg som forfatter tatt meg noen friheter. Dette gjelder i hovedsak navn på personer og informasjon av personlig karakter. Alle navn i boka er fiktive, med unntak av noen få personer
Jeg likte denne boken godt.
Jeg har vært i Loen flere ganger og tenker da på denne forferderlige rasulykken, eller rettere satt ulykkene som tok så mange liv i ei lita bygd.
Romanen er svært vakkert skrevet, en del av det på et litt gammelt språk som hørte med til tiden handlingen er lagt til.
Jeg håper Mindresunde skriver flere bøker for hun har ordene som beskriver slik at vi lesere blir fengslet og berørt.
Sitat: Øyne kan fortelle en så mangt, så lenge man tør å møte blikket bak. Se personen bak øynene som ser. Lese mellom linjene. Gå lenger inn, møte den innerste tanken bak et smil som ikke helt når frem. Det er der man fi nner sannheten. Den virkelige sannheten, den vi ikke snakker om, den vi prøver å gjemme for våre medmennesker. Jeg så den, den mørke sorgen bak smilet hennes. Smilet som ikke nådde øynene.
Jeg har også bodd på Hotel Alexandra i Loen mange ganger og ikke visste jeg at hotellet var oppdøpt etter Alexandra, en dansk, britisk prinsesse.
1905, januar 15, første rasulykken.
31 år 8 mnd etterpå går det ett til, 13 sept 1936
134 liv i ei lita bygd
Sitat:
Hele tiden. Hele dagen, på ham. Under hver handling hun gjorde, lå tanken på ham. Når hun melket kyrne, hørte hun ham romstere i stallen. Den lune stemmen hans som godsnakket med hesten. Humringen til dyret som svarte ham med lave lyder. Lyden av høyet som ble løftet over gulvet. Frøene som falt stille gjennom luften og landet i en gyllen stripe langsmed veggen, og som hun stille sopte bort mens kyrne så på henne med blanke blikk. Lyden av vannet som traff bøtten ute i gangen. Dåve som plystret mens han ventet på at vannet skulle renne over kanten. Den stille forventningen i magen etter denne lyden.
Hvis du får tak i denne perlen av en roman, er du heldig. Den berørte meg langt inn i hjertet og det falt både en og to tårer.
Romanen omhandler ikke kun ulykken, men hverdagsliv, følelser, sorg og glede og kjærlighet. Anbefales varmt.
En kald søndagskveld i januar 1905 springer en ung kvinne på lette bein over broen på Vassenden og videre opp mot Sæten. Hun stopper ikke ved broen som så mange kvelder tidligere. – Noen få minutter senere er broen borte og hennes barndoms dal forandret for alltid. Bygder er utslettet, og 61 mennesker har sluttet å puste. Borte, som en stille fugl over ravnsvart vann. 31 år senere, i 1936, går en pike over vrakrestene av det som for noen få timer siden var varme stuer fulle av stille kjærlighet og gode stunder. Det er ingenting igjen. Livet blir aldri det samme for Rakel, den unge kvinnen som fylte 22 år den dagen da ravnen på ny lot vingespissene berøre vannet. I 2009 finner en ny pike minner og spor fra livet i dalen, og biter fra hennes egen fortid faller sakte, men sikkert på plass. Hun vet ennå ikke at den største sorgen fremdeles venter på henne, en sorg som forandret en hel generasjon, og som tar henne med på en mørk reise tilbake i tid. Tilbake til en fortid som krysser grenser, selv etter døden. – Denne piken er bokens forfatter … “Glemte minner” er en sann fortelling om stille kjærlighet, dyp sorg og evig tilhørighet. En bok om det å ikke få leve, men likevel sette varige spor. De kunne ikke vite, jeg skjønner det. De kunne ikke vite at et menneske lenge etter deres tid skulle gråte gamle tårer … Betegnelse: Romanen er inspirert av de store rasulykkene i Lodalen i Sogn og Fjordane i 1905 og 1936. Vi møter tre unge kvinner som på forskjellig vis berøres av disse ulykkene.
Bra skrevet bok men ikke en bok som passet meg for det var stort sett handling fra slagmarken når tyskerne gikk inn i Russland.
Jeg tåler å lese om krig men det ble for mye krig for meg men ikke noe galt med boken.
Det har kun med meg som person å gjøre, hva jeg liker å lese.
Rød himmel er en fengslende historie om lidenskap, mot og overlevelse hvor bedrageri er en konstant følgesvenn, og døden bare et hjerteslag unna.
Fengslet i Gulag for en forbrytelse han ikke har begått, slutter Benya Golden seg til en kosakkisk straffebataljon og blir overtalt til å kjempe mot nazistene. Han melder seg til det russiske kavaleriet, og på en varm sommerdag i juni 1942 blir han og hans medsoldater sendt ut på farlige oppdrag på motstandernes jord. Benya innleder et begjærfylt forhold til en italiensk sykepleier…
Utvelgelsen denne måneden var helt uten dramatikk.
Ja utenom Øystein Wiik, som mente at han hadde ventet lenge nok.
Forfatteren selv har jeg ikke vært i kontakt med, men boken sa tydelig fra.
Den ropte alt den var god for; Du velger røde bøker. Jeg er rød og jeg har ventet i månedsvis.
Ja vel, svarte jeg. Du må være klar over at det kommer fire til som skal inn i stabelen og alle fire har prioritet før deg, men kommer jeg så langt, skal du få være med.
Da la den seg godt til rette og var stille.
Jeg sa ingenting om at det er liten sjanse for at alle blir lest.
Heller ikke noe om at det nok blir lenge til neste runde med røde bøker.
Jeg vet når jeg skal holde kjeft.
Det kommer nemlig tre bøker som er utvalgt i Bookis sin Ulestkonkurranse. De er Foreløbig hemmelig og omtale kommer ikke før de er presentert og Bookisfølgere har stemt.
Jan-Philip Sendker, Kunsten å følge hjertet
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Den fjerde jeg håper å lese er denne. Jeg elsket de to første bøkene, Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den du er. Den første la jeg igjen i Torrevieja og det angrer jeg på for de to vil jeg lese om igjen. Det er en trilogi men kan utmerket leses frittstående.
Dette er slike bøker som mange trykker til sitt bryst, mens andre finner de kjedelig.
De som liker de første bøkene til Paulo Coelho, Alkymisten og Ved elven Piedra jeg satt og gråt, vil nok også like disse.
Det er bøker for de som føler, som prøver å følge hjertet.
Jeg gleder meg veldig til å lese. Jeg tror den er på vei, da jeg fikk melding fra posten om at det kommer en pakke fra Sentraldistribusjon.
Kunsten å følge hjertet er den tredje boken i Jan-Philipp SendkersBurma-trilogi.
Tolv år gamle Bo Bo bor sammen med onkelen sin i Kalaw, en by i Burma. Faren kommer for å besøke ham en gang i året, mens han knapt kan huske moren sin.
En dag begynner onkelen å fortelle historien om Bo Bos mor. Han forteller at hun har vært syk i mange år, og at det er derfor hun ikke kan være sammen med sønnen sin. Da bestemmer Bo Bo seg for å reise fra Kalaw og finne foreldrene sine, for han er sikker på at han kan helbrede sin mor.
Som i alle sine bøker undersøker Jan-Philipp Sendker i hvilken grad kjærligheten mellom mennesker kan overvinne grenser. Samtidig gir han leseren et interessant innblikk i den burmesiske kulturen.
Alle bøkene i trilogien kan leses hver for seg.
Holly Ringland, Alice Harts fortapte blomster
Leseeksemplar fra Armada forlag, Strawberry publishing
Alice Hart er også en roman som har stått lenge på ønskelisten og var en stor glede å få i hus.
Jeg leste et par omtaler i bokgruppene og tror at dette må være en bok som passer meg, derfor stor forventning og høyt oppe i stabelen.
Å lage disse stablene er nesten som julaften når jeg var barn, nårjeg sorterte julegavene etter hvor spennende de så ut.
Når jeg lager bokstabler, har de jeg har gledet meg aller mest til, en tendens til å ligge øverst, men samtidig sorteres de for å få variasjon, ikke flere krim i rekkefølge eller bare feelgood.
Dette er den dramatiske og medrivende historien om ni år gamle Alice Hart som vokser opp på en avsondret gård ved Australias kyst. Alice mister foreldrene sine under grusomme omstendigheter der hun selv nesten setter livet til. Dette fører til at hun slutter å snakke, blir skilt fra lillebroren og sendt for å bo hos farmoren, June. June driver en blomstergård hvor det jobber en rekke kvinner med ulike og vanskelige historier bak seg. Det er disse, sammen med June, som skal lære Alice blomsterspråket som gjør det mulig å si noe om det det er umulig å snakke om. Men Alice skjønner etterhvert at det er ting i fortiden som hun ikke får vite noe om, og at hun blir nødt til å finne ut av hemmelighetene om henne selv.
Denne nydelige og berørende fortellingen er solgt til ikke mindre enn 29 land. Det er en usedvanlig og vakker bok, hvert kapittel er illustrert med en australsk blomst og de egenskapene blomsten symboliserer. Holly Ringland vant den store australske bokprisen for 2019 med sin debutroman.
Ringland vokste opp halvvill og barbeint i morens tropiske hage nord i Australia. Da hun var ni år gammel reiste familien rundt til nasjonalparkene og levde i bobil i to år. Det gav støtet til forfatterens interesse for ulike kulturer og historiefortellinger.
Merete Junker, Jenta med ballongen
Kjøpt selv, ikke reklame
Jeg har kjøpt alle fem bøker Merete Junker har skrevet. Hun kommer med en ny til høsten, derfor har jeg en plan om å lese de første, før det kommer en ny.
Jeg håper derfor at de faller i smak. Bøkene fås i pocket og jeg har sett priser helt ned i kr 49,-. Selv kjøpte jeg de på nett på Platekompaniet, 3 for 250,-
Snart mottar alarmsentralen en melding fra kvinnen med hunden. Hun har falt stygt og trenger bistand. Da hjelpemannskapet kommer frem, finner de henne kvalt med en punktert ballong plassert på brystet. Og da NRK-journalisten Mette Minde begynner å motta anonyme brev som angår den døde kvinnens arbeidsplass, blir det åpenbart at den fredelige småbyen ulmer av fordekte sannheter.
«Åh, vad jag tyckte om boken!!! Fantastiska personporträtt och en stark känsla for spänning.»
Camilla Läckberg
Toril Brekke, Klangen av frihet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Klangen av frihet er siste boken i en trilogi. Jeg har likt godt de to første og gleder meg til å føle Agatha igjen.
Tredje og siste bok om oppvekst i Oslo på 1960-tallet. Agathe får endelig svar på hvem faren er, et svar hun ikke vil ha.
Trilogien om Agathe og den vakre pianistmora er et verk om å vokse opp i Oslo på 1960-tallet, om overgrep og om utfordringene ved å bli voksen.
I den første boka, Alle elsket moren din, svikter moren Agathe – for til slutt å forlate henne og familien helt. I Kobrahjerte opplever vi hvordan Agathe streber etter voksenlivet for å forstå hva det vil si å være kvinne, og for å forstå hvorfor mora er som hun er.
I Klangen av frihet får vi svarene. Agathe er blitt atten år og tar det siste skoleåret på det nystartede Forsøksgymnaset i Oslo. Det er slutten av 1960-tallet, en ny tid er i emning, Vietnamkrigen får ungdom til å engasjere seg, feminismen gjør seg gjeldende. Agathe forsøker å være fri, politisk aktiv og lykkelig, men innhentes igjen av det spørsmålet som alltid har ridd henne, hvem er far?
Amanda Prowse, Anna
Leseeksemplar fra Aschehoug
Alle som følger mine omtaler, vet at jeg er veldig glad i Amanda Prowse sine bøker. Jeg har lest alle hun har gitt ut på norsk unntatt En juledrøm. Den må jeg få tak i.
Etter hva jeg har forstått er dette første bok i en serie på tre, der neste bok Theo, kommer i slutten av juli.
Prowse sine bøker blir gitt ut i pocket og det gjør at de er rimeligere i innkjøp når de er ny.
Det er minst to sider av enhver kjærlighetshistorie …
Anna vokste opp med en kjærlig, varm og vidunderlig mor og en tøff storebror. Det var lite med penger, men de hadde hverandre. Så raknet alt. Resten av oppveksten måtte Anna klare seg selv.
En dag blir Anna stående fast i heisen med Theo. Han kommer fra en rik og mektig familie – men vokste opp uten kjærlighet og nærhet. Anna drømmer om barn og familie. Theo sliter med minner fra barndommen og med en stor hemmelighet han ikke klarer å dele med Anna.
Løvetannbarnet Anna og rikmannssønnen Theo, to mennesker fra helt ulike verdener – kan de likevel bygge en felles framtid? Kan kjærlighetens deres overleve fortidens hemmeligheter?
Rita Hals Gentekos, Barbro
Boken har jeg fått i gave fra forfatteren
Å skulle lese og skrive omtale om bøker som er gitt av forfatteren, er bestandig nervepirrende. Man vet jo at dette betyr veldig mye for den som har skrevet boken og man har slett ikke lyst til å skuffe vedkommende. Samtidig må man være ærlig, hvis ikke er det ikke noe hensikt å skrive omtaler. Da kunne man jo bare kopiert fra nett og det ville jo bli kjedelig.
Rita har skrevet romanen basert på en sann historie om healeren Barbro. Hun sier:
Det viktigste for meg er at hun blir forstått og renvasket. Hun har virkelig levd, blitt misforstått og mobbet, bare fordi hun var klokere, hadde temperament og evner som de andre i bygda ikke hadde. Misunnelse kan forårsake mye vondt, og hun fikk et dårlig ettermæle. Den kontakten jeg følte med henne, påla meg å renvaske henne. Så det er det som er det primære med denne boken.
Jeg er visst inne i en “heksestim”, for dette blir tredje boka på kort tid, jeg leser om hekser og forfølgelse.
Sagnet om Barbro i Poddeloptet, også kalt heksa fra Herad, har levd i mange år. Selv den dagen i dag snakkes det om henne. Gruppeturer opp til Poddeloptet og til hulene hun gjemte seg i, blir også arrangert hver sommer. Rita Hals Gentekos har valgt å fortelle Barbros historie fordi hun har ønsket å gi henne et bedre og mer rettferdig ettermæle. Hun har skildret henne slik hun har følt at hun var, slik hun tror at alle begivenhetene skjedde. For å gjøre boka så riktig og autentisk som mulig har ekteparet Gentekos lett i arkiver, historiebøker, avhandlinger og på internett etter sannheten om Barbro. Rita har også snakket med folk fra Barbros bygd, Herad, som har fortalt sin versjon av den berømte historien. Boken forteller om en av de aller mørkeste tidsepoker i vår historie. Da troen på trolldom og trollfolk var sterk og levende, og mange kvinner og noen menn, ble levende brent, utelukkende på mistanker om “hekseri”. Boka skildrer også hva sladder og bygdesnakk kan føre til. Hvilke fatale følger det kan få for den utsatte. Og hvor lite det skal til før det går galt, fryktelig galt.
Tina Frennstedt, Forsvunnet
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Tina Frennstedt (f. 1969) er en av Sveriges fremste kriminalreportere. Hun har spesialisert seg på «cold cases» og skildrer politiarbeid med stor troverdighet. Hun har tidligere gitt ut dokumentarromanen Diplomattdatteren.
Ny serie! Tina Frennstedt blander fiksjon med virkelighet i Forsvunnet.
1992. En 19 år gamle kvinne forsvant en natt på Österlen. Saken ble aldri løst.
16 år senere herjer en serievoldtektsmann i Malmö. I begynnelsen famler politiet i mørket, men DNA-spor peker mot den gamle forsvinningssaken.
Tess Hjalmarsson, kriminalinspektør og sjef for Skånes Cold Case-gruppe, tar saken. Hun brenner for uoppklarte saker, ikke minst for å kunne gi de pårørende svar på hva som skjedde. På hjemmefronten sliter hun med savn etter sin eksdame, en sjalu samboer og barnelengsel. Tilværelsen kompliseres ytterligere når hun havner midt i et grusomt katt-og-mus-spill som voldektsmannen driver med politiet. Og han har Tess i siktet.
Boken er inspirert av virkelige hendelser som utspilte seg i Malmö og Skåne i 1992.
«Nærvær, spenning, empati, engasjement, smart plot – alt finnes her, og det lover godt for fortsettelsen.»
Skånska Dagbladet
Ruta Sepety, Taushetens pris
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Jeg er veldig glad at jeg får denne type bøker, for de blant mine favorittbøker. Jeg synes også det er fint å få reklamere litt for bøker som er lett tilgjengelig, både i bokhandel og i matbutikker og vise at det er ikke bare romantisk suppe, som selges der, men gode romaner, slik som den jeg leste i mai, Under en brennende himmel, basert på en sann historie om jobben motstandsbevegelsen gjorde under krigen i Italia.
Jeg liker svært godt bøker med historisk innhold og er allergisk mot for mye hjerte, smerte, så jeg håper denne romanen faller i smak.
Madrid, 1957. Under det fascistiske diktaturet til general Franco skjuler Spania en mørk hemmelighet. Samtidig strømmer det på med turister og utenlandske forretningsmenn, som alle kommer for å nyte av Spanias solskinn og vin. Blant dem er attenårige Daniel Matheson, sønn av en oljemagnat fra Texas, som ankommer Madrid sammen med sine foreldre. Interessen for fotografering – og skjebnen – gjør at han møter Ana. Hun er stuepike på hotellet der han bor, og kommer fra fattige kår. Daniel ivrer etter å ta bilder av nabolaget hennes, men forstår ikke at han på den måten utsetter Ana og familien hennes for stor fare … Ruta Sepetys belyser på mesterlig vis historiens mørkeste sider, i denne episke, hjerteskjærende romanen om identitet, uforglemmelig kjærlighet, krigens konsekvenser og voldshandlingene som ble tiet i hjel i etterkrigstidens Spania.
«En rørende fortelling, som blir enda sterkere fordi den er basert på reelle, mindre kjente, hendelser i historien. (…) En fengslende, skarp og opplysende historisk roman.» BOOKLIST, starred review
«Troverdige, komplekse karakterer som er på vei inn i voksenlivet, og som stiller de spørsmålene vi alle må svare på om vår plass i verden. (…) En storslått roman. Kirkus STARRED REVIEW **
“Denne høstens mest oppsiktsvekkende historiske roman!” Refinery 29
“Denne gripende, uforglemmelige historiske romanen gir et minneverdig portrett av Francos Spania.» —Publishers Weekly, *STARRED REVIEW*
Nina Wähä, Testamente
Leseeksemplar fra Pax forlag
Jeg har sett gode omtaler av denne og syntes den så spennende ut
Vinner av Sveriges Radio romanpris 2020
Den finsk-karelske storfamilien Toimi slår seg ned i Tornedalen rett etter andre verdenskrig. Familien Toimi består av mor Siri, far Pentti og deres 14 unger, hvorav tolv vokser opp. Da eldstedatteren Annie blir gravid, reiser hun motvillig hjem til gården. Hverken foreldrene eller søsknene er særlig glad for å se henne. Wähä zoomer så inn på hvert enkeltindivid i søskenflokken og forteller deres historie. Slik rulles fortellingen om en dysfunksjonell familie i 1980-årenes grenseland mellom Sverige og Finland opp. Omdreiningspunktet i romanen er den lunefulle faren Pentti, som alle følger med et vaktsomt blikk, og så er det denne store familiehemmeligheten som ingen av dem kan unnslippe. Er man ansvarlig for sin families synder? Kan man egentlig gjøre noe for å forandre historien? Kanskje man kan skrive den om? Dette er spørsmål som Nina Wähä stiller i sin nye roman Testamente, et familieepos av de sjeldne.
OMTALE
«Spenstig familiekrønike. Underholdende og innholdsrikt familieepos, fullt av fortellerglede og finsk fjernsynsteater.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Et av de nye stjerneskuddene i svensk litteratur er verd å feire. Folkelig historie i en hovedsakelig litterær innpakning. Denne romanen er noe for alle. Den kan bli manges favoritt, slik bl.a. John Irving og Nina Lykke og Mikael Niemi er blitt manges favoritt. Romanen går livet inn på klingen, forstørrer detaljer eller sider ved det og viser frem noe som, uansett hvor merkelig det er, oppleves autentisk. Frodig, og en troverdig balansering mellom nært og fjernt, godt og ondt.» Vidar Kvalshaug, BOK365.no
«Denne frodige fortellingen om brann og mord og livsmestring i en tolvbarnsfamilie fester kloa fra første setning, og nagler leseren fast gjennom flere hundre sider… Oversetter Monica Aasprong har gjort en god jobb med oversettelsen av denne underholdende familiekrøniken, som anbefales også for norske lesere.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
Heather Morris, Cilkas reise
Leseeksemplar fra Aschehoug
Mange har nok lest Tatovøren i Auschwitz. En sterk og sann historie.
Nå kommer en ny sann historie, historien om Cilka. Dette er nok enda en bok der man må legge følelsene igjen utenpå. Lese men ikke føle.
Jeg har lest en del bøker fra krig i det siste og etter Simon Sebag Montefiore, Rød himmel, som er fra slagmarken i Russland, tenkte jeg at nå skulle jeg ha fri fra krigshandlinger til høstmørket setter inn, men jeg ser at det blir med noen denne måneden også.
Cilkas skjønnhet reddet livet hennes – men ble også hennes skjebne.
Cilka Klein var bare 16 år da hun i 1942 ble sendt til Auschwitz. Hun var så vakker at hun ble tatt til side, og leirkommandanten
brukte henne til sine private behov. Cilka overlevde Auschwitz, men da russerne frigjorde leiren i 1945 ble hun dømt for å ha
samarbeidet med den tyske fienden. På nytt ble hun stuet sammen med desperate kvinner og barn. Denne gangen var målet Sibir.
Cilka var 18 år da hun havnet i den brutale Gulag leiren i det øde Sibir. I denne ubeskrivelig mørke tilværelsen, i enda et terrorregime, finner Cilka en utrolig styrke i seg selv. Hun er sterk nok til å hjelpe andre i leiren og til selv å komme gjennom enda et helvete.
Dette er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz», og fortellingen er basert på virkelige hendelser.
Jodi Picpoult, Hjertets valg
kjøpt selv
Picoult er en av mine favorittforfattere, enda jeg har lest kun to bøker av henne Foreløbig.
Hun skriver helt fantastisk og det som er så bemerkelsesverdig med hennes bøker, er at hun beskriver en sak fra to sider.
Jeg har Ensom ulv og Nitten minutter stående i hylla på vent. Alle disse tre kjøpte jeg på Platekompaniet, 3 for kr 250. Dette er tykke bøker, så det er mange timer underholdning for en billig penge.
Junes datter trenger et nytt hjerte. Det eneste som passer, tilhører en morder.
Shay Bourne er den første på flere tiår som blir dømt til døden i New Hampshire. Han er funnet skyldig i et kaldblodig drap på en politimann og stedatteren hans. Etter elleve år i fengsel, nærmer hans siste dag seg. Så får han se en nyhetsnotis om en liten jente som desperat trenger et nytt hjerte.
Junes ektemann og datter ble drept av Shay Bourne, og June har vært overbevist om at hennes største ønske er at han skal dø. Helt til hennes gjenlevende datter havner på sykehuset, og hun innser at det er noe hun ønsker mer enn det: at Claire skal få leve. Shay Bourne tilbyr Junes datter et mirakel – en ny sjanse. Men til hvilken pris?
Øystein Wiik, Tredje gang du dør
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg har ikke lest alle bøkene Wiik har skrevet, men flere av de. Nå har han byttet ut hovedpersonen så vi får se hva jeg synes om denne.
I et desperat forsøk på å sikre sin døvblinde datter Maries fremtid, presser den fallerte skuespilleren Hauk Alving sin rike elskerinne for millioner. Det blir skjebnesvangert.
I stedet for penger får Alving torpedo Kalle Helgesen på nakken, og i et brutalt angrep dreper Alving torpedoen i selvforsvar. Han kvitter seg liket, og skjuler drapet ved selv å utgi seg for å være Helgesen. Slik blir han involvert i et hemmelig nettverk ledet av en viss Mentor Ferrara, som tjener store penger på illegal organhandel og etnisk rensing på et svært utspekulert vis. Hauk Alving bestemmer seg for å ta kampen opp mot den hensynsløse Ferrara. Men er det en kamp han kan ha noen sjanse til å vinne?
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset Vestfold
Anette Moe ønsker å fortelle historier om hva som kan foregå i hjemmene våre. Hvordan vi mennesker formes ut fra hva vi opplever og vokser opp med.
Vi får derfor følge flere familier. Alenemoren med en 5 årig datter, der mor er litt for glad i alkohol og barnevernet må gripe inn. Vaktmesteren som bor sammen med sin krevende mor. Karen som har bodd i huset, men bor nå på sykehjem. Den pakistanske familien med mor, far og en rebelsk tenåringsdatter.
Har de noe felles? Journalisten Fredrikke flytter inn i en leilighet og etterhvert begynner hun å grave i en gammel historie om en liten pike som forsvant.
Det er mye bra i denne boken og vi blir trukket inn i dramaene som foregår i de ulike familiene.
Likevel ble jeg ikke helt betatt. Det ble litt gjentagende oppramsing for meg. Jeg kunne ønsket meg at forsvinningssaken kom litt tidligere og fikk litt mer plass og kanskje litt mindre hverdagsdrama, men det er min smak.
Jeg tror veldig mange vil like godt Tause ofre og problemstillingene er dessverre veldig aktuelle.
Det sies at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Hva foregår egentlig bak tildekte vinduer og lukkede dører i ditt eget nabolag? Hvilke hemmeligheter skjuler menneskene som bor så tett innpå deg? Fredrikke Sandøy er en journalist som higer etter forandringer i livet sitt. I håp om mer frihet, flytter hun fra barndomshjemmet sitt i Søgne til en bygård i Kristiansand sentrum. Men kanskje er ikke dette en god løsning likevel? Det er vanskelig å stifte nye bekjentskap og Fredrikkes nye naboer er svært tilbakeholdne. Skjuler de noe? Journalisten i henne vekkes, og det resulterer i at en trist historie til slutt rulles opp. Fredrikke blir stående ansikt til ansikt med sannheten.
Nå skal jeg lese Simon Sebag Monetefiore, Rød himmel
Espen Skjerven er utdannet jurist og jobber som dommer i Jæren tingrett. Slakt er hans debut som krimforfatter og vi håper det ikke blir med en bok for dette var ulidelig spennende.
En velskrevet krim med en hovedperson, Tom Grayston, som vi gjerne følger videre.
Det begynner å bli mange krimbøker med prostitusjon, overgrep og grov menneskehandel som tema, men dette var virkelig en av de bedre jeg har lest.
Jeg venter med spenning på neste bok om Tom Grayston.
Boken var nominert i Ulestkonkurransen til Bookis.com.
Møt krimforfatter Espen Skjerven 😄 En av seks nominerte forfattere valgt ut av juryen, som kan vinne andre delfinale av Ulest i juni! 📚🏆
Vinneren annonseres hos Bookis 1. Juni
Leserne har nominert debutromanen Slakt, og han forteller at det er spesielt motiverende for skrivingen videre:
«For en uventet og gledelig overraskelse! Tanken er å skrive spennende krimhistorier med samfunnsengasjement – inspirert fra mitt arbeid som dommer i Jæren tingrett og som tidligere politiadvokat i ØKOKRIM og Kripos. Leserne skal underholdes, samtidig som de kan reflektere over aktuelle problemstillinger og skjebner. Det betyr derfor ekstra mye at leserne av min debutbok “Slakt” ikke har slaktet boken. Tvert imot. Det er veldig motiverende for videre skrivearbeid. Tusen takk til den/de som har nominert meg.»
Investor Erik Hoff kjemper for sin uskyld i en brutal dobbeldrapssak i
Sandnes. Når politibetjentene Tom Grayston og Dagny Stokka undersøker
nye tips i saken, vikles de inn i en mørk underverden av prostitusjon,
overgrep og grov menneskehandel. Sannhet og tillit settes på prøve, og
grensen mellom skyld og uskyld viskes ut.
Slakt ble utgitt i august 2019 og er første bok i en krimserie om Tom Grayston. Han er ung og sporty, med en sterk rettferdighetssans og dyp lojalitet til familien.
Utdrag fra boken om hovedpersonen, Tom Grayston:
«Tom savnet tiden i Delta, men livet som politietterforsker i Sør-Vest politidistrikt var heldigvis ikke så kjedelig som de gamle kollegaene i troppen hadde sagt at det ville bli. Han jobbet med de mest alvorlige voldssakene, alt fra seksuelle overgrep til drap, og hadde gjort det i tre år. Før det hadde han jobbet med organisert kriminalitet i like lang tid. Han kunne ikke komme på et mer meningsfullt arbeid som kunne ha passet ham bedre, bortsett fra Delta. Etterforskningsarbeidet holdt ham fokusert og travel. Det var ikke bare higet etter at rettferdigheten skal skje fyllest, som trigget ham. Han likte jakten. Selv om han ikke innrømmet det til noen, knapt seg selv.»
Elisabeth Naustdal Stormark er et navn du kan merke deg.
Makan til inspirerende dame skal du lete lenge etter.
Hun finner inspirasjon i naturen og komponerer musikk, maler bilder og skriver dikt.
Hun følger hjertet og når noe føles riktig for henne, da gjør hun det uansett hva andre sier.
Jeg er ofte så fornuftsdrevet så jeg har mye å lære av henne.
I boken er det malerier, inspirerende ord og dikt.
Elisabeth jobber også med healing.
Så la oss inspirere og følge hjertet alle sammen.
Ta kontakt med Elisabeth hvis du ønsker bok eller CD.
Og jeg er ganske så stolt over å takkeord inni en bok for første gang.
Det betyr at kanskje jeg med Lillasjel også inspirerer litt og det gleder meg stort.
Jeg er så heldig at jeg har en av hennes CD-er også.
Nydelig meditasjonsmusikk.
Torhild, søsteren til Elisabeth har lagd denne videoen.
Vil reklamere litt for min søster Elisabeth Naustdal Stormark nye cd. En liten introduksjons får dere her. Del gjerne med venner og kjente🎶😊Husk slå på lyd.🎶
Det er romaner, men basert på sanne historier, tidsvitner som forteller om det de har opplevd.
Men det er romaner, så noe er selvsagt oppdiktet.
Litt morsomt i alt det triste er at en av de omtalte, Synni, ble som nittenåring mor til Anni-Frid, som har tysk far og ble en av pophistoriens store idoler, som en av Abba.
Likedan som den mindre berømte bokbloggeren, som heller ikke hadde vært født hvis ikke krigen jagde hennes mor til Romsdalen så hun kunne møte hennes far. Så på grunn av krigen kan jeg derfor skrive bokomtaler.||
Nistad er god til å skrive, mange partier i boken er rene skjære poesien.
Sitat:
Når begynner egentlig en krig? Som slutten på en lang rekke valg, en opptrapping over dager og måneder? Eller som en plutselig hendelse som kommer ingensteds fra? Det var ikke det at det ikke hadde vært signaler. Hotellet i byen var fullt av folk med fremmede stemmer og språk. Folk som ikke hørte til her.
Men var de en del av en krig?
Kanskje en forberedelse eller et forsvar, de som skulle hindre den i å komme? En del av noe som skulle bringe verden en omdreining videre til en mer fredfull utgave av seg selv eller motsatt? En del av de som skulle forkulle fremtiden?
For Elise kom krigen som en ukjent lyd gjennom stormen. Lyder fra menn som marsjerte i gatene. Svake lyder som vinden skjulte blant sine egne lyder, men som likevel var der, og som forstyrret Elise der hun sov seg gjennom den urolige natta, slik at hun kastet seg rundt uten å forstå at det var lyden av krig hun hørte.
Søvnen bar henne på urolige hender ennå et par timer, før et par tunge drønn kom drivende med vinden og vekket henne. Hun ble liggende overrasket med oppsperrede øyne og lytte etter mer, men det var bare stormen hun hørte. Så, plutselig og uten forvarsel, flere drønn, tunge og skremmende, som måtte vekke opp hele byen.
Oppkavede stemmer i huset, folk som løp ut i gatene for å forstå hva som pågikk, tunge trinn i trappa, en dør som smalt i, og opphissede stemmer med spørsmål uten svar. Men fortsatt var krigen forkledd, den var en del av vinden og de tunge snøbygene som sveipet gjennom gatene og virvlet opp snøen som allerede hadde falt. Noen ganger som et kav av hvitt, vind og snø som skjulte det som sto på og det som skulle komme om bare litt. Om noen få øyeblikk skulle det komme, for det som drev gjennom natta, var lyden av krig.
Sitat:
Hun visste vel bedre enn noen hva et liv var! Sju ganger hadde hun båret det frem, det som begynner som et skjult mysterium langt der nede. Et mysterium som vokser seg sterkere, først som en svak berøring som kanskje er der eller ikke. Så mer kraftfullt når det nye livet former seg, vokser med en egen vilje som til slutt fyller all plass – også seg selv. Mysteriet som til slutt krysser selvstendighetens barriere, barrieren som er smerte og skrik helt til mysteriet lar lufta fylle lungene, smaker på den, føler den for så skrike ut sin rett til å finnes.At det har rett til å leve. For henne var dette både det mest menneskelige og det mest gudommelige. Det å bære frem mysteriet til den nye uskylden, håpet som skulle oppfylle jorden slik at slekter kunne følge slekters gang.
Bok nummer tre i serien, som kan leses frittstående heter Askefall og jeg håper på å få med den i neste måneds bokstabel. Hvis ikke kan det hende den blir høstlesing, det får vi se etterhvert.
Den tapte våren» handler om vanlige folk og soldater og er en intens og dramatisk spenningsfortelling fra slaget om Ofotfjorden og beleiringen av Narvik i 1940. Romanen er oppfølgeren til publikumssuksessen «Seks Dager i april» av Stein Arne Nistad . «
I den nye romanen møter vi den tyske soldaten Heinrich, den kvinnelige sykepleierstudenten Elise og bondekona Elisabeth på gården Bakkan. De blir alle vevd inn i en historie som overgår fantasien. For dem er det eneste som teller å overleve og kunne leve videre med de umenneskelige utfordringene de utsettes for.
Narvik er på mange måter et Stalingrad i miniatyr
Da slaget om byen var over etter to måneder var byen nesten folketom, kai og jernbane var ødelagt, havna var en skipskirkegård og nesten 800 hus brent ned. Mellom åtte- og ti tusen mennesker døde i de mest omfattende og historisk ofte oversette krigshandlinger som har skjedd i Norge.
«Den tapte våren» er en selvstendig og avsluttende oppfølger til «Seks dager i april» som var inne på bestselgerlista første halvår 2015 (bok365.no). Romanen høstet strålende kritikk og er også en av de mest leste og beste likte bøkene ved norske biblioteker i 2015 (ref. eBokBib). I løpet av høsten/våren foreligger «Seks dager i april» i tysk oversettelse.
