I tillegg henger jeg etter med bokomtaler fra ferien.
Ingenting av dette er jeg nødt til å gjøre, men likevel gjør jeg det.
Jeg har 3 auk-er som venter på stell og plukk og denne hadde faktisk stukket av fra potta si og rotet seg i nabopotta.
Ja, da lærte jeg hvordan få brønnkarse til å formere seg.
Jeg har pakket ut Hellasinnkjøpet mitt.
Hjemmelagd olivensåpe.
Oregano og te.
Hvitløk.
Deilig med hjemmebakt brød med egg og ansjos.
Og melken med dato 12.08, ja den var like god som når jeg dro på ferie.
Fikk tre bøker fra Aschehoug. Usikker på om jeg får flere, for de har sagt at de vil ikke sende ut så mange lenger.
Jeg er nok på vei til å bli pensjonert og glemt, men får være glad jeg fortsatt kan reklamere litt for dem.
Jeg jobber ganske hardt for de bøkene, synes jeg selv.
Dette er historisk krim. Lagt i septemberstabel.
Gleder meg sykt til å ta fatt på denne. Her skal det testes utover høsten. Samme forfatter som boken Fisk til middag som jeg har brukt veldig mye. Jeg har foreløpig kun nådd å åpne den og sett på første oppskrift.Den har kommet inn på ukesmenyen.
Ja for meny må jeg ha. Det bare bobler inni meg av ideer til hva jeg skal lage, blant annet fullføre den asiatisk inspirasjonen.
Så er hun kjempepopulær med trilogien, basert på historien om hennes bestemor som dro til Amerika og arbeidet for den rikeste familien der, Vanderbiltfamilien.
Den nyeste romanen hennes er en feelgood med alvor, for det reven kjærlighetshistorie men fra Dynamittproduksjonen på Håøya under første verdenskrig der unge jenter ble tvangssendt for å arbeide med å lage sprengstoff.
Ellen og jeg har møttes flere ganger de siste årene på ulike bokmøter, så det var kjempegøy hun ville komme på besøk. Hun har holdt foredrag på biblioteket i kveld, så mer om det i morgen, for vi ville jo dit. Gave fikk jeg også. Heldig jeg.
Hun likte seg godt på bokrommet mitt.
Og stabelen her er septemberbøkene som jeg har fått presentert i dag.
Jeg likte den første boken, men den leste jeg i 2021 så jeg kan nok ikke si at jeg husker så mye av handlingen, men får håpe at det ikke er et must.
Fra omslaget:Vi følger her to tidslinjer i vokternes sin historie, handlingen alternerer mellom nåtid 1919 og gammel tid rundt 996 på en fornøyelig måte.
Kysten av Nord-Norge, år 1919
Russiske etterretningsoffiserer har i all hemmelighet reist til Nord-Norge. Samtidig har det tyske høyre radikale Thule-selskapet fattet stor interesse for hendelsene som skjer i Norge.
I Trondheim planlegger førsteinspektør Frank Larsen, Amanda og Victor å reise mot nord. Oppdraget for de alle er å lokalisere den guddommelige Kolja og finne de mystiske vokterne, et farefullt kappløp mot nord har startet.
Trondheim, år 996
Olav Tryggvason regjerer i Trøndelag, hans våpenbror Sviapotolk har ankommet fra Kiev-rus. De møtes alle i den store furuskogen ved Vassfjellet, en fiende stormer ut av skogen.
Det ropes om blodhevn, en kamp på liv og død er i emning. Vokterne sin opprinnelse avsløres. Deres ed som voktere medfører et langt større ansvar for menneskeheten, og den vil berøre mange mennesker århundrer senere.
Reisen mot nord er den andre, boken i serien om Vokterne.
Heather Morris, Et siste ønske
Leseeksemplar fra Aschehoug
Heather Morris har jeg lest alle hun har skrevet, til og med møtt henne til lunsj.
Nå er hun aktuell med ny bok langt fra temaet hun har skrevet før. Det blir spennende.
Jesse er 15 år. Hun er veldig glad i vennene sine, og i lillebroren sin. Hun er glad i foreldrene sine også, selv om de krangler veldig mye, nesten hele tiden. Aller mest liker hun å spille dataspill. Selv fra sykesengen, der hun tilbringer altfor mye tid
Alex er 29 år. Han har ikke så mye å være glad i, og helt ærlig tror han ikke han helt vet hvordan kjærlighet fungerer. Arbeidsbordet hans på jobb, som VR spilldesigner er tomt, litt slik som livet hans føles iblant.
Så kommer Jesse med ønske sitt. Enkelt: en VR-film som kan romme hele hennes liv, I tilfelle hun selv ikke er der for å leve det. Tilsynelatende umulig å konstruere, men kanskje Jesse kan få det til?
En gripende, sorgtung kjærlighetsfortelling, for leserne av John Greene og Jodi Picoult.
Charlotte McConaghy, Vill mørk kyst
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Fra omslaget:
Dominic Salt og hans tre barn bor på Shearwater, en liten øy ikke langt fra Antarktis. Den avsidesliggende øya, som er hjem for verdens største frøbank, var en gang full av forskere, men med stigende havnivå er Saltfamilien nå dens siste innbyggere. Frem til en kvinne skylles i land på mystisk vis under den verste stormen øya noensinne har vært utsatt for.
Etter hvert som stormene på Shearwater øker i styrke, må de alle bestemme seg for om de kan stole nok på hverandre til å beskytte de dyrebare frøene de har i varetekt før det er for sent – og legge fortidens tragedier bak seg for å skape noe nytt sammen.
Vill mørk kyst er en roman med overraskende vendinger, spenning og lidenskap. Det handler om de umulige valgene vi tar for å beskytte menneskene vi elsker, selv når verden rundt oss forsvinner.
Anette Hemming, Menneskedyret
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg har enda ikke fått lest debutboken til Hemming, Kartografen, men min bedre halvdel har lest den og likt den godt. Jeg vil derfor svært gjerne lese denne.
Fra omslaget:
En sen høstkveld forsvinner den kinesiske utvekslingsstudenten Jia sporløst i Oslo.
Politietterforsker Oda Pedersen får saken. Sporene leder henne til universitetet og evolusjonsbiologien. Snart avdekker Oda et miljø der instinktene styrer og kun de sterkeste av oss har rett til å leve.
Samtidig holder den norske studenten Susanne seg i skjul med minner om en natt hun ønsker å glemme. Nå må hun søke dekning fra en mann, og fra sannheten om hva som skjedde den natten Jia forsvant.
Menneskedyret er en mørk og intens krim om begjær, skyld og det farligste dyret av dem alle:
mennesket.
Anders de la Motte, Nattjegeren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
En av mine mange favorittserier, selv om jeg blir litt lei av den røde tråden.
Fra omslaget! «Nattjegeren er tilbake. Han skal drepe oss alle.»
Ved en kirkeruin møter noen spøkelsesvandrere en ustabil fremmed, og Allehelgensaften ender med en voldelig død.
I et stort, ensomt hus ikke langt unna har en kvinne i årevis håndtert et barndomstraume ved å male illevarslende malerier. Men nylig har hun begynt å skimte en skikkelse på myren utenfor. Han ligner den maskerte skikkelsen som stadig dukker opp i maleriene hennes. Den hun kaller Nattjegeren.
Kort tid etter får Leo Asker vite at en antikk jernmaske, savnet etter et ran-drap på nittitallet, uventet er funnet i et dødsbo. Hva betyr funnet for den uløste saken, hvordan er de tre hendelsene forbundet, og kan Avdelingen for tapte sjeler finne ut sannheten selv om ingenting er som vanlig?
Martin Hill sliter med å unnslippe Prepper-Pers grep, og samtidig oppdage hans hevnplaner. Hva venter ham – og Leo?
Anders de la Motte er en av Sveriges mest leste spenningsforfattere. «Nattjegeren» er den fjerde delen i den kritikerroste Asker-serien.
Erica James, Veien hjem
Leseeksemplar fra Bonnier
Jeg har lest mange av Erica James også. Stort sett har jeg likt alle, Del det med skyene, er foreløpig favoritten.
For å finne veien hjem må man av og til starte på nytt …
Hope Hall var en gang et storslått gods, men er nå omgjort til luksusleiligheter. Her blir Cassie og Nina naboer og straks nære venner. Men de bærer begge på sorg. Cassie er lykkelig forelsket i Ben, men skyggen som hennes første ekteskap kaster, truer med å ødelegge lykken. Nina er enke og står foran et valg som kan knuse svigermorens drømmer.
Inn i livet deres trer Venetia, en livsglad 79-åring som bærer på en stor hemmelighet. Når Venetia åpner opp om sin egen bittersøte historie knyttet til Hope Hall, vokser vennskapet mellom de tre kvinnene og gir dem styrke til å møte fremtiden.
Sven Petter Næss, Svarte hull
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg liker svært godt bøkene til Næss.
Gleder meg til Osterøy krimfestival i september når han kommer dit.
Siri frykter for sitt liv. Eksmannen Richard er sluppet ut av fengsel etter å ha sonet tre år for grov vold mot henne. Da hennes overordnete blir funnet drept på jobben, forstår hun at hun trenger mer enn voldsalarm og besøksforbud for å være trygg. Siri hyrer den tidligere yrkessoldaten Amandeep Kaur for beskyttelse.
Men Amandeep har en fortid som er i ferd med å innhente henne. Samtidig som Richard løslates, ankommer en leiemorder Oslo. Oppdraget hans er å hevne et gammelt drap. Målet hans er Amandeep.
To kvinner jages av hver sin mann, politietterforsker Harinder Singh må jakte på dem begge
Jenny Ashcroft, Kjærlighetens ekko
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Jeg har lest to bøker av Aschcroft og har likt de godt. Det er ofte uventede hendelser, ikke så forutsigbart og det liker jeg. Det har vært litt romantikk men ikke altfor mye, det liker jeg også.
Kreta, 1936. Hvert år har Eleni reist til solvarme Hellas for å tilbringe sommeren hos bestefaren i strandvillaen der hennes nå avdøde mor vokste opp. Dette året besøker også en ung tysk mann ved navn Otto øya. De to møtes – og langt borte fra nazistenes Tyskland og den gryende borgerkrigen i Spania opplever de den lykkeligste tiden i sitt liv: en sommer der uskyld går tapt og kjærlighet oppdages.
Da øya i 1941 invaderes av tyskerne, møtes Eleni og Otto igjen. Men Kreta er ikke lenger det stedet de kjente. Mens Eleni kjemper for sitt andre hjemland, kjemper Otto for å okkupere det. Kjærligheten dem imellom er både forrædersk og farlig. Vil den ødelegge dem, eller vise seg sterk nok til å overleve krigens herjinger?
Hilde K. Kvalvaag, Kvinner som går
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Fra omslaget:
Kvinner som går er ein roman om vennskapets sterke og kompliserte plass i kvinners liv.
Tre venninner går frå sørkysten av England til nordenden av Skottland, med årlege etappar over tjue år.
Vi følger dei gjennom kriser i kjærleiksrelasjonar, med barna og med kvarandre. Ei har eit barn som blir psykisk sjukt, ei forelskar seg i ein ny mann, ei har ein utru mann.
Medan dei går tenker og snakkar dei, og kjem til innsikter som påverkar livet. Har ein det eigentleg bra? Kor fri er ein? Bør ein gå frå partnaren? Lever ein eit autentisk liv?
Hilde K. Kvalvaag har skrive ein roman om korleis kvinner handterer relasjonar til venninner, barn og menn, om lengsler og fridomstrong – og om gleda i det å gå. Dei er kvinner som går, men aldri frå kvarandre.
Tonny Gulløv, Øye for øye
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Jeg digger denne serien. Likevel henger jeg etter for det er tre bøker til etter denne. Grunnen til at de bruker å bli forbigått er enkel. Det er tykke bøker. 680 sider, veier nesten en halv kg.
Denne har kommet i pocket og koster bare litt over hundrelappen. Det er mye underholdning for pengene. Det er brutalt i vikingetiden, men jeg elsker den humoristiske beskrivelsen av hovedpersonen. Ulv Palnatoke kan nemlig være en tosk til tide og han innrømmer det selv.
Fra omslaget:
Del seks av Tusenårsriket, en storslått, frodig og forrykende vikingsaga – basert på virkelige hendelser.
Ulv Palnatoke drar til Skjalm Hvides gravferd på Sjælland. Det gjør også alle andre menn som betyr noe. Palnatoke befinner seg derfor blant flere personer han ikke kan utstå. De har heller ikke mye til overs for ham – den gale jarlen fra Fyn. I løpet av gravferden blir Palnatoke slått ned, bortført og kastet i et fangehull. Noen vil ham til livs, men det er ikke lett å si eksakt hvem siden hanhar flere fiender enn venner.
Til tross for sin iver, klarer likevel ikke fangevokterne å ta livet av ham. Og når hevnens time har kommet, holder ikke Palnatoke noe tilbake. Hver omgang juling skal hevnes med et dusin sverdhugg. Selv vil han gjerne ta et oppgjør med hele Sjælland, men Harald Blåtann motsetter seg det.
Øye for øye er den sjette boken i den spennende fortellingen om en tid i historien da danskene til stadighet lå i krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære.
Belle Burden, Fremmede
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Denne har jeg begynt på, men så fikk den ikke være med på ferie for det er kjærlighetssorg og det kan jeg ikke ha i ferien……men drap kan jeg ha. Hihi
Fra omslaget:
Fra omslaget!I mars 2020 navigerte Belle Burden gjennom pandemiens tidlige dager sammen med familien i sommerhuset på Martha’s Vineyard – de tente bål sent på ettermiddagen, drakk whisky sour og lagde stekt kylling. Så, uten noe forvarsel eller forklaring, annonserte mannen hennes gjennom tjue år at han forlot henne. Over natten forvandlet hennes omsorgsfulle og stødige partner seg til en mann hun knapt kjente igjen. Han gikk ut av samlivet deres som en skuespiller som går av scenen og river av seg kostymet.
Med urokkelig ærlighet og stor verdighet kartlegger Burden en vei gjennom kjærlighetssorg for å vise kraften til en kvinne som nekter å gi opp kjærligheten. Fremmede er en fantastisk, dypt rørende sidevender av en memoar som varsler ankomsten av et spennende nytt litterært talent.
Belle Burden er født i New York, gikk på Phillips Exeter Academy og Harvard College og tok sin jusgrad fra New York University School of Law. Hun er tidligere publisert i New York Times. Burden bor i New York City med sine tre barn. Hun jobber som advokat og spesialiserer seg på immigrasjonssaker for mindreårige.
Jorun Thørring, Heksehammeren
Leseeksemplar fra forfatteren
Denne gleder jeg meg veldig til. Det er så spennende tema for en som er en liten heks selv.
Fra omslaget:
ÅRET ER 1662, OG I FINNMARK HERJER TROLLDOMSFORFØLGELSENE …
Uværet raser i Makkaur når Marite Eiriksdatter tilkalles for å hjelpe en kvinne som ligger syk. Samtidig besøker hun en eldre mann, som like etterpå dør. Trolldomsmistanker begynner å spire rundt henne.
I et samfunn der sykdom, ulykker og uvær tolkes som djevelens verk, er frykten for trolldom sterk. Falske beskyldninger, angiveri og påstander om trolldom får ofte dødelige følger.
Marite og familien må flykte til Vadsø. Dit reiser også ekteparet Anna og Ambrosius Rhodius fra Christiania, forvist til Vardøhus festning av kongen. Anna er en dedikert heksejeger, og hun går nådeløst til verks i forfølgelsene. Hennes håndbok er “Heksehammeren”, en bok som beskriver kvinner som Djevelens disipler, svake og fordervede. Anklager og antall dødsdømte eskalerer. Marites fortid innhenter henne, og hun er nå i større fare enn noen gang.
Basert på historiske hendelser fra trolldomsprosessene i Finnmark, er “Heksehammeren” en roman om frykt, tro og overtro, men også kjærlighet og håp, og om kvinnenes kamp for overlevelse i en brutal tid.
Vivi Andersen, En engel til bords
Leseeksemplar fra forfatteren
Denne er jeg spent på. Psykologisk skrekk kan slå begge veier hos meg, fra intenst spennende til kjedelig, så vi håper på det første.
Fra omslaget:
Høsten 1960 blir elleve år gamle Nora kastet opp på loftet. Døren smeller igjen og en bil forsvinner i det fjerne. Tretti år senere reiser Nora og datteren Elise på ferie til huset der Augusta, Noras storesøster fortsatt bor. Augusta tar imot dem med åpne armer, og Elise kaster seg henrykt i tantens favn. Nora står derimot stivnet i forbauselse, med blikket festet på det runde loftsvinduet. Hva mente mannen hennes med advarselen: «Se deg aldri tilbake?»
En engel til bords er en roman på grensen til psykologisk skrekk – om et barns oppvekst i skyggen av morens psykiske lidelse og en streng, sekterisk kristendom. Gjennom Elises barnesinn møter vi en verden der djevelen, Gud og engler er like virkelige som mennesker. Historien veksler mellom Elises nåtid og morens fortid, og avslører hvordan vrangforestillinger og tro smelter sammen til et farlig univers barna ikke kan flykte fra.
Nina von Staffeldt, Skyggebjørn
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Krim fra Grønland høres spennende ut.
Fra omslaget:
Første bok i aktuell krimserie satt til Grønland. En forsvunnet forsker, glemte krigshemmeligheter og skjulte historie truer med å ryste dagens allianser. En prest og en politimann må avdekke sannheten før fortidens skygger får alvorlige konsekvenser.
Kort tid etter at presten Aviaq Kreutzmann vender tilbake til Grønland banker forskeren Ineqi Møller på døra med en oppsiktsvekkende oppdagelse: amerikanske planer for Grønland under andre verdenskrig. Når Ineqi plutselig forsvinner i Sør-Grønlands villmark, starter Kim Hammeken fra Nuuk politi en diskret etterforskning. Sporene leder fra støvete kirkearkiver i Nuuk til internasjonale maktspill – avsløringene ryster både fortid og nåtid. Skyggebjørn er første bok i serien om det uventede makkerparet Aviaq og Kim.
Dan Brown, Hemmelighetenes hemmelighet
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er også en som jeg gleder meg veldig til, men som har måtte vente fordi den har så mange sider. 684 sider. Det er nemlig sånn at når man ser hvor mange bøker som venter, så blir man ivrig og vil nå over flest mulig og da går de litt tynnere først.
Fra omslaget:Den velrenommerte symbolikkprofessoren Robert Langdon reiser til Praha for å lytte til en forelesning av Katherine Solomon, en fremstående forsker som Langdon nylig har innledet et forhold til. Katherine er i ferd med å gi ut en banebrytende bok om menneskelig bevissthet, som truer med å snu opp ned på århundrer med etablert kunnskap. Men et brutalt drap får reisen til å ta en kaotisk vending, og plutselig er både Katherine og manuskriptet forsvunnet.
Langdon innser at han er blitt mål for en mektig organisasjon som opererer i det skjulte, og han jages samtidig av en kallsindig overgriper som virker sprungen ut fra Prahas eldgamle mytologi. Mens spillebrettet utvides til London og New York, søker Langdon desperat etter Katherine – og etter svar. Det blir en jakt som fører Langdon til en sjokkerende oppdagelse om et topphemmelig prosjekt som for alltid skal forandre hvordan vi ser på den menneskelige bevisstheten.
Karen Forberg, Det andre barnet
Bok 2 i serien Miraklenes tid.
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg er svak for historisk drama og gleder meg til bok 2 i denne serien.
Det andre barnet er en gripende og frisk historisk roman fra 1700-tallets Norge og Danmark.
Året er 1795. Etter tragedien på Austad gård flykter Ella og søsteren Maria til Arendal, der de kan holde tidspunktet for Ellas nedkomst skjult. På Austad kjemper mennene med skyld, sykdom og tap, og den forviste broren, Nikolai, lengter fortsatt etter Ella. I København bygger fru Kanthaug et nytt liv på løgn og stjålne midler, mens fortiden nærmer seg fra alle kanter.
Med sterke kvinneskikkelser og en levende fortellerstemme vever Det andre barnet sammen kjærlighet, svik, tro og hevn, og viser hvordan ett barns skjebne kaster lange skygger over liv og slekter.
Sitronlunder, praliner, delikate bakverk – og et nytt mystisk dødsfall. Det er duket for en ny, herlig feelgood-krim fra Italia!
Den svenske historielæreren Hugo Lind har valgt å bli værende i Italia, og når reiseleder Lara Belmonte trenger en sjåfør til sin neste tur, stiller han selvsagt opp. Denne gangen har Belmonte Travels skreddersydd et luksusopphold på Amalfikysten for den velstående forretningsfamilien Byhlén. Ryktene svirrer: Er patriarken Gottfrid Byhlén endelig klar til å overlate roret i sitt konfektimperium? I så fall, til hvem? Og er det virkelig noen som er villig til å myrde for å sikre seg makten?
Intriger i Amalfi er en frittstående oppfølger til suksessen Mysteriet på Capri og bok to i serien Mord under solen.
Eva Fretheim, Kråketronen
Leseeksemplar fra Tiden
Jeg har likt godt de tre første bøkene i serien til Fretheim og gleder meg til en ny. Definitivt en serie jeg vil fortsette å følge.
Kvelden den unge kvinnen går gjennom isen, forandrer alt. For tjernet der hun drukner, ligger på ordførerens tomt. Og politietterforsker Vigdis Malmstrøm oppdager etter hvert at dette ikke er første gang et ungt menneske har mistet livet på akkurat denne måten – akkurat her.
Hvilke historier er det vi tviholder på for å overleve? Og hvor langt tilbake må vi gå for å nøste opp i alle løgnene som utgjør et liv?
I Kråketronen er det politiske maktspillet like overskridende som barndommens altoppslukende leker. Og med sin mesterlige psykologiske innsikt viser Eva Fretheim nok en gang hvorfor hun har tatt norske krimlesere med storm.
Julie Hastrup er en serie som blir lest av både meg og gubben. Det er tradisjonell etterforskningskrim.
Det har kommet enda en bok i handelen. Den heter Kryp.
Det er tøffe tak å være etterforsker Rebekka Holm. Hun roter seg stadig opp i livstruende situasjoner.
Enda godt vi vet at det er flere bøker i serien, så da trenger vi ikke være redd for at hun ikke overlever.
Nå drar hun med seg kjæresten Niclas også, han er svensk politietterforsker, når hun begynner å granske drapet på hans kone Magdalena.
Så her er det mye action. Full fart.
Men det er også en krimbok med til tider mange detaljer. Jeg er jo en type som leser fort og ønsker ikke lese historien om alle vi møter, hvis det ikke er relevant for historien. Jeg vet mange andre liker nettopp dette, for da blir det mer som en roman om ulike mennesker i tillegg til krimgåten.
Handlingen denne gang er lagt til Sverige og Finland.
Liker du krim. Kan jeg varmt anbefale serien til Julie Hastrup.
Det kan man med mange av pocketseriene fra Cappelen. Man får første bok gratis og deretter daler de ned i postkassen etter hvert som de blir utgitt. Selges også i kiosk og dagligvare i en periode mens de er ny. I tillegg til bokhandelen selvfølgelig. Gis ut rett i pocket.
Drapsetterforsker Rebekka Holm er sykemeldt etter et brutalt overfall og drar til Stockholm for å hvile ut sammen med sin svenske kollega og kjæreste Niclas Lundell. Men den fredelige miniferien blir til et mareritt. Niclas er opptatt med en privat etterforskning av omstendighetene rundt konas død, men han avviser Rebekkas tilbud om hjelp. Frustrert og nysgjerrig begynner hun å undersøke hva som egentlig skjedde da Magdalena Lundell døde. Etter hvert innser hun at Niclas har holdt tilbake viktig informasjon om ekteskapet sitt, noe som får Rebekka til å lure på om hun i det hele tatt kan stole på ham. Samtidig oppdager hun at journalisten Magdalena i all hemmelighet jobbet med en historie om savnede personer som møtte grufulle skjebner, og som alle kan knyttes til en livsfarlig person. Rebekka følger i Magdalenas fotspor som fører til Finland hvor hun blir fanget i det dødelige nettet til en gal morder …
Dette er sjette boken i den spennende krimserien med Rebekka
Julie Hastrup, Blodspor
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne leser gubben nå. Jeg måtte visst vente, men det klarer jeg.
Screenshot
Fra omslaget:
Et postbud gjør et makabert funn: I en villa i en koselig gate sitter fire personer rundt et pent dekket middagsbord – alle er drept. Og i Madrid sitter en gammel mann og lengter etter et liv som aldri ble noe av. Drapsetterforsker Rebekka Holm kaster seg over det usedvanlig uhyggelige puslespillet av en etterforskning – sammen med sin nye partner, som viser seg å ha hemmeligheter …
Da den døde familiens eneste gjenlevende datter forsvinner sporløst, kommer Rebekka og kollegaene på sporet av en grusom hemmelighet med forgreininger som ingen aner rekkevidden av. Hvem ville at familien skulle ta med seg den fryktelige sannheten i døden?
Dette er sjuende bok i den spennende krimserien med Rebekka Holm.
Julie Hastrup, På villstrå
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Og så venter denne.
Screenshot
Fra omslaget:
Når sorgen truer med å rive alt i stykker, kan grensen mellom kjærlighet og hevn bli faretruende uklar.
Johanna Ejbys mister sin lille datter under en ferie i Italia, og livet hennes ligger i ruiner. For å håndtere smerten begynner hun i en sorggruppe for mennesker med komplisert sorg. Men da en ny ung kvinne trer inn i gruppen, følger hun ikke bare med seg sin dype sorg – hun bringer også med seg et mørkt og smittende hevnbegjær.
Samtidig kjemper drapsetterforsker Rebekka Holm med å akseptere at kjæresten, Niclas, etter et brutalt drapsforsøk, kanskje aldri blir den samme igjen. Midt i denne personlige krisen blir hun kontaktet av en barndomsvenn: Sønnen hans, Elias, har mottatt truende brev og anonyme oppringninger. Merkelig nok har Rebekka selv også begynt å få mystiske tause telefoner. Da Elias plutselig forsvinner sporløst, kastes Rebekka inn i en kamp mot både tid og krefter som hun ikke aner rekkevidden av.
I sorggruppen vokser hevnbegjæret til et farlig klima av hemmeligheter og mistenksomhet – helt til det kulminerer i ulykker, desperasjon og blodig handling.
På villstrå, den åttende frittstående boken i Rebekka Holm-serien, er en psykologisk sterk, intens og urovekkende krimroman om sorgens mørkeste sider, om hevn og selvtukt – og om hvor lite vi egentlig vet om de menneskene vi tror vi kjenner.
Nå leser jeg:
Cecilia Samartin, Sterkere enn frykt
Leseeksemplar fra Juritzen forlag.
Denne kommer for salg i september og derfor ikke i pocket foreløpig.
Fra omslaget:
2016. Mens landet skjelver etter Fidel Castros død, sitter den 53 år gamle Laura i sin falleferdige leilighet i Havanna sammen med sin eldste venninne Anita. Endelig kan hun spørre: «Er det sant som det har blitt hvisket om i flere tiår, Laura, hadde du et forhold til Fidel?»
1985. Den unge Laura er resignert over en hverdag preget av fattigdom, politisk undertrykkelse og den evige forventningen om å spille rollen som den lykkelige innfødte. Et tilfeldig møte med en beruset utlending og et tyveri av en lommebok fører henne inn i en skjult verden av svartebørshandel og luksusgoder som utfordrer grensene mellom rett og galt.
Sammen med den gåtefulle og fryktløse Berta og den dypt religiøse svartebørsdronningen Graciela legger Laura en plan for å redde sin store kjærlighet. En plan så frekk at bare tre vanlige kvinner kanskje kan lykkes.
«Sterkere enn frykt» er en roman med medrivende karakterer, mange uventede vendinger og en svært overraskende slutt.
Og denne jeg begynte på før jeg dro på ferie:
Lorna Cook, Den glemte landsbyen
Leseeksemplar fra Bonnier
Lorna Cook er et ganske nytt navn for meg, men jeg likte godt den jeg leste av henne.
Jeg trodde dette var en fortsettelse, men dette er en roman som er noen år gammel.
Det kommer en ny som er bok 2 i serien jeg begynte på, Den gylne drømmen, Serien heter Husets hemmeligheter.
Fra omslaget:Kan en hemmelighet fra fortiden endre fremtiden? 1943: Verden er i krig, og beboerne i den lille landsbyen Tyneham blir nærmest over natten bedt om å overlate hjemmene sine til den britiske hæren. Like før utflyttingen fører en forferdelig handling til at tre av beboerne forsvinner for alltid. Nåtid: På ferie i Dorset kommer Melissa over et mystisk fotografi av en kvinne som en gang levde i Tyneham, og hun blir fast bestemt på å finne ut mer om hennes historie. Men den glemte landsbyen skjuler en grusom hemmelighet, og Melissas leting etter sannheten vil endre livet hennes på måter hun aldri kunne forestille
Og så hadde jeg med på ferie en ny bok om Ruth. Ruth og jeg er blitt kjempegode venner og jeg er sikker på at hun liker meg like godt som jeg liker henne.
Ruth kan også abonneres på. Den lå også klar for juni men jeg kom ikke så langt.
Nå freste jeg gjennom Nattfalkene og gubben freste igjennom den etter meg, i racerfart til han å være.
Begge likte den svært godt og vi greide ikke legge den fra oss, så vi ble kanskje litt fraværende. Men det er lov i ferien det.
Griffitts har klart å gripe tak i oss enda en gang, jage oss inn i handlingen så vi glemmer tid og sted.
God etterforskningskrim uten å være makaber eller grotesk, men likevel. spennende, bok etter bok.
Fantastisk feriebok og gratulerer til de som kommer til hotellet etter oss for der ligger den og venter for å lage spenning til enda en feriegjest. De kan leses frittstående. Det er avsluttende historier hver gang, men samtidig er det jo halve moroa å følge med på historien til de koselige menneskene i serien.
Fra omslaget:I den mørke natten på stranden i Norfolk er en liten gruppe folk med metalldetektorer ute for å søke eventyr – men oppdager noe ingen har kunnet forutsi: liket av en ung mann, skjult i sanden. Samtidig dukker en gjenstand fra bronsealder opp, og arkeolog Ruth Galloway kastes direkte inn i en sak som kobler fortidens mysterier til samtidens farer. Kriminalinspektør Harry Nelson tror først at liket på stranden handler om en tragisk ulykke, men det tar ikke lang tid før enda et mystisk dødsfall ryster lokalsamfunnet. Sporene leder mot Black Dog Farm, et sted hvor lokale sagn forteller om en spøkelseshund – en uhyggelig budbringer til dem som skal dø. Ruth er sjelden den som lar seg skremme, men Black Dog gir henne gåsehud …
Nattfalkene er den trettende delen i Elly Griffiths’ bestselgende krimserie om rettsarkeologen Ruth Galloway.
Det er litt merkelig for etter tragedien på utøya kom vi også til Oslo etter endt ferie, midt under minnestunden.
I det jeg satte meg i flysetet og fikk en flaske vann, dukket det opp tre hjerter på servietten min.
Ble ikke helt på riktig plass de strekene mine.
Det ene hjertet dedikerer jeg til kongen.
Men det skjedde en annen rar synkronitet i går.
Yngste sønn er far til jubilanten og ville gjerne overraske med oppmøte.
Var kanskje bare meg som trodde det var en overraskelse for det var visst ingen hemmelighet.
han tok fly nedover og ville sitte på med oss opp igjen.
Jeg bestilte derfor hotell til han på raddison blu, der vi skulle bo.
Jeg tenkte nemlig det var lettere å booke inn der, la bilen stå hos Dalen og ta toget inn.
Men så sier han at siden samboer og de minste to, ikke kunne være med denne gang, ville han hjem igjen med nattbussen.
Det var da mor fikk den briljante idéen om at da kan vi hente bilen, kjøre inn til Oslo og så kjøre hjem etter middagen.
Er jeg ikke lur?
Han gruer seg jo ikke hverken til å kjøre inn i Oslo eller kjøre hjem om natta.
Det gjør nemlig vi.
Vel, vi startet turen inn til byen, litt usikker på om vi ville finne parkering i og med at byen er fullmakt mennesker som vil ta farvel med kongen.
Fra den andre siden av byen kommer min eldste sønn med sin familie.
De var også usikker på om de ville komme for de også regnet med at det var kaos i byen.
Men jeg ble veldig glad når jeg hørte at også de kom.
Og de var også på vei inn til byen.
Og uten å vite om det på forhånd, hadde de to sønnene mine valgt samme parkeringshus.
Og ikke bare det, men vi ankom parkeringshuset med to minutters mellomrom.
Og kunne parkere ved siden av hverandre.
Det er godt gjort det. Vi hadde god tid til middagen skulle begynne og de ønsket å gå opp mot slottet. Jeg hadde avsluttet en to ukers treningsleir og var usikker på formen.
Men jeg var jo nysgjerrig jeg også og når jeg nå hadde sjansen, så ville det være fint.
Og kjekt å oppleve det sammen.
Så vi la i vei oppover bakken.
Min svigerdatter med større mage enn meg, for hun bærer vårt sjette barnebarn.
Denne tupperlura var også ute og gikk tur. Du verden hun var diger. Dobbelt så stor som måsene som holder til rundt oss.
Mine to. ❤️ Så kjekt vi kunne møtes. Så mitt andre hjerte går til disse to og deres familie. Du verden hvor takknemlig jeg er.❤️❤️❤️
Mye folk som strømmer på hele tiden.
Små og store med blomster og tegninger.
De venter på at kronprinsen skal tale.
Sønnen fikk melding fra en kompis som så oss på tv.
Jeg tenker.
Nå har vi vist kjærlighet, fellesskap og solidaritet under fotball-vm. Nå viser folket seg samlet og støttende igjen.
Hvorfor kan vi ikke være sånn hele tiden.
Støtte og oppmuntre hverandre istedenfor for å slenge dritt og tråkke på folk.
Det koster så lite å være snille og respektere hverandre.
Det er på den måten vi kan skape et godt samfunn med medmenneskelighet og varme.
Garden stod vakt og passet på at veien var klar.
Så tuslet vi ned igjen til restauranten for å vente på jubilanten.
Er han ikke fin? ♥️Mitt eldste barnebarn, 18 år.
På rekruttskole for å gå inn som lærling i Sjøforsvaret.
Du verden hvor stolt vi er av han og så kjekt at vi skulle lande i Oslo akkurat på bursdagen hans og at han hadde fått fri på dagen sin og bestemt seg for å reise fra Stavanger til Oslo for å feire. At det går an at alt klaffer sånn helt perfekt.
Så mitt tredje hjerte går til han.
Og en liten bit av det hjertet går også til den halvdelen av hans familie som arrangerte denne middagen.
Koselig å kunne møtes.
Jeg har spist lammecarré hver gang jeg har vært på Hereford.
Godt var det denne gangen også.
Jubilanten er storfornøyd og det er også søsknene hans.
Han har tre mindre søsken på mors side og to på fars, så 4 småsøstre og en bror.
Det blir mange for storebror å passe på.
Etter middag kjørte vi hjem.
Vi var hjemme klokka 4 i natt.
Utenom en tur for å kjøpe mat, siste helga det er søndagsåpent og en liten tur for å si hei til de tre som ikke kunne møtes i Oslo, har dagen vært tilbrakt i godstolen med bloggskriving.
Jeg har to bokblogger igjen å skrive og ei bok jeg vil lese ferdig.
Og mer skriving i morgen når septemberbøkene skal presenteres og så får jeg storfint besøk i morgen.
Dette er bøker jeg koser meg veldig med når jeg er på ferie.
Jeg var på butikken i dag og så Døden venter i Durham i hylla. Dette er bøker som blir gitt ut rett i pocket og i perioder er i salg i kolonial og kiosker, i tillegg til bokhandelen og du kan abonnere og få første bok gratis.
Dette er ikke høyoktan spenning men en passe nerve er det. Du er med hele veien og kan fundere på hvordan alt henger sammen.
Og jeg gjettet ikke riktig på noen av de to bøkene.
Det er mye dialog i bøkene og det blir innimellom litt mye prat og mindre handling, men igjen gir dette det opplysninger for å trigge detektiven i deg. Greier du å forstå sammenhengen, avslører du morderen?
Det er også en lun humor i feelgoodkrimen til Helen Cox.
Fra omslaget:
Mord på myrene er en klassisk, men moderne engasjerende krim full av intriger, psykologisk spenning og velskrevne karakterer.
Da en kvinne blir funnet drept i den avsidesliggende landsbyen Irendale på de ville Yorkshire-heiene, vekkes gamle spøkelser til live. For kriminalbetjent Malcolm Halloran er det en personlig tragedie som kaster lange skygger over etterforskningen – mordet minner skremmende mye om drapene på hans egen kone for noen år siden.
Bibliotekar og amatørdetektiv Kitt Hartley og Malcolm Halloran setter kursen mot Irendale for å hjelpe det lokale politiet. Med ledetråder i form av runesymboler og et puslespill av gamle hemmeligheter, må de nøste opp i et mysterium som utfordrer dem på alle fronter. Kan morderen være en copycat, eller skjuler det seg en medskyldig som opererer fra innsiden?
Helen Cox, Døden venter i Durham
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
I denne boken vet vi ikke helt om vi har et mord eller om den som har savnet, har vært så skrent av noen at vedkommende har reist frivillig og ikke tør å fortelle hvor de er.
Anbefaler disse til alle som liker Agatha Christie lignende etterforskningskrim som kun er avslappende og koselig lesing, ikke grotesk på noe vis.
Dette er Bok 4.
Fra omslaget:Da bibliotekar og fersk privatdetektiv Kitt Hartley besøker sin tidligere assistent Grace i Durham, tar besøket en mørk vending da hun snart blir opptatt et uoppklart drap. Ett år tidligere forsvant studenten Jodie Perkins sporløst etter et direktesendt studentradioprogram ble brutalt avbrutt av et øredøvende skrik. Politiet mistenker at Jodie ble drept, selv om liket aldri ble funnet. Fast bestemt på hjelpe til i en av Kitts etterforskninger, overtaler Grace henne til å bruke sin ferske utdanning som privatetterforsker til å grave i saken. Men jo nærmere de kommer sannheten, desto tydeligere blir det at noen er villige til å gjøre alt for å holde fortiden begravet. Kan Kitt og Grace avsløre hva som egentlig skjedde med Jodie – før noen sørger for at de tier for godt?
Etter en stresset skal-reise-kropp, natt, er vi klar for hjemreise.
Vi gleder oss til å treffe våre sønner med familie i Oslo. Selv om vi manglet noen.
Vi skal feire 18 års dag.
Vi forlater Kardamili der himmel og hav har samme farge og matcher den lokale steinen som er brukt i alle hus her.
En liten brannbil har de også.
Vi kjører forbi parken der vi har gått så mange ganger.
Og der de hadde så gode grillspyd og kattungen skeit i blomsterkassa.
Vi passerer den tørre elven vi har krysset flere ganger på vei til den lange stranden.
Og vi begir oss oppover i høyden.
Skarpe svinger opp og ned, og opp igjen og ned igjen, fra landsby til landsby.
På vei til Kalamata.
Overalt er det oliventrær
Oliventrær og steinmurer
Overalt oliventrær og stein
Det er stein overalt og jeg kom til den konklusjonen at de nok lager murer av steinene for å skape plass for oliventrærne.
1 time 15 minutter ca til flyplassen og vi passerer mange små byer.
Vi ser mange nye hus, mange gamle hus, velstelte hus og litt mer slitte hus.
Fellesnevner stein.
Opp bakker, ned bakker, sving venstre, sving høyre
Det var mange av disse trærne, usikker på hvilken type det er. Må google.
Et sted var det pyntet langs veien med busker som blomstret.
Oliventrær
Oliventrær
Ja du har skjønt det nå? Ja, oliventrær.
Der ser vi Kalamata. 70000 innbyggere.
Kirker har vi også sett flere dusin av. I alle størrelser.
Vi nærmer oss Kalamata
Og vi forstår at det nok er her vi skulle vært.
Lange strender med litt mindre størrelse på steiner.
Endeløse rekker med solsenger i alle typer, også de med tykke madrasser og parasoller. Og kafeer overalt.
Her kunne jeg klart å bade.
Store badeanlegg for barn.
Ja her hadde det vært mye å utforske.
Flyplassen derimot, den er ikke noe å skryte av.
Vi var nok heldig med ankomsttid, for det gikk ganske raskt.
Kun 4 innsjekkskranker. Ingen selvinnsjekk og bagdrop.
To sikkerhetskontroller, to bittesmå avgangshaller med kun en taxfree butikk, ingen andre kiosker og butikker.
Når vi kom stod det Heraklion på avgangsskiltet. Når vi dro, stod det fortsatt Heraklion og høytaleranlegget skrapte slik at ingen hørte hva som ble sagt.
Men… Apolloguiden ga oss gode instruksjoner på forhånd og det gikk greit. 25 minutter forsinket dro vi avsted.
Og hjem kom vi.
Vi takker for oss og reiser gjerne med Apollo igjen.
Når regnet kommer for fullt, vil disse fylles med vann.
Det var mange ledige solsenger i dag for vi er tidlig ute.
Men jeg må slå fast at jeg har ikke krefter nok til å forsere steinene og komme meg ut i vannet og har heller ikke lyst til å ligge på disse sengene. Så noe bading ble det ikke annet enn i bassenget.
Etter et glass hjemmelagd lemonade og en flaske øl, går vi hjem igjen, før det blir altfor varmt.
Det blir noen pauser på kjerringa, så varmt at jeg er klissvåt i både hår og klær.
Og gubben venter tålmodig
Vi stopper ikke her. Her satt vi første dagen vi gikk denne veien.
Da snudde vi her og gikk hjem igjen.
Her var det mange hvite t-skjorter.
Farvel stranden.
Vi går sjøveien hjem igjen.
Hadde ikke vært dumt med en takterasse her.
Og så er det å starte oppover igjen den lange bakken til hotellet.
Den hvite bygningen man ser så vidt øverst til høyre er der vi har spist oftest.
Og foran bilene som er parkert er benkene der jeg har hvilt hver eneste gang.
Bakken er dobbelt så lang som dette, men brattest her nede.
Og vi tenkte gå ned igjen i kveld til sentrum for å spise middag, men jeg orker ikke.
Etter turen i går lå vi litt ved bassenget.
Småpipene vil også avkjøle seg.
Vet ikke hvor sunt det er med klorvann men de finner nok ikke andre vannkilder.
Morsomme knopper på de blomstene, ser ut som tyggegummikuler.
I går ble jeg innvilget en ny asjett, sa gubben. Av og til er han veldig raus.
Vi gikk ut igjen på kvelden til den nærmeste restauranten for å spise middag.
De vokser olivene nå ja.
Jeg tror de klipper av de greinene det er oliven på og jeg funderer da på om de greinene som ligger der, har ligget der siden i fjor.
Vakker kveld er det.
Fint å spise mens solen går ned.
Jeg bestilte fried calamari som jeg fikk første kvelden, for det er de beste blekksprutringene jeg har fått.
Og jeg spiste for mye, så ble helt stinn i magen.
Gubben spiste innbakt kylling.
Fargene kommer mer og mer
Det var bursdagsfeiring her i dag, mange barn og de hadde buffet.
Utsikten fra rommet vårt.
Jeg sovnet før halv 10 i går kveld. Jeg er kjempesliten, ikke mye mer viljestyrke å finne.
De melder om ekstremvær, 30 grader men det har jo vært like varmt hvert år vi har dratt til varmere strøk.
Et år dro vi fra 40 grader i Tyrkia til 8 på Gardermoen. Det er de siste årene de har begynt å snakke om at det er ekstremvær.
Planen i dag var bassenget, en lunsj her og så til byen på kvelden.
Det begynte etter plan.
Men vi fant ikke noe som fristet på hotellmenyen så vi ruslet ned til vår vanlige restaurant nede i bakken.
Vi kjøpte lokal grillost, talagani. Det var innmari godt.
Jeg tenkte å finne sånn ost på supermarkedet i sentrum, men når kvelden kom, orket jeg ikke gå.
Det blir ikke mer mat. Det er ingenting jeg har lyst på og kroppen vil hvile.
Vi forlater stamrestauranten vår for siste gang.
Jeg fikk et tøynett med bilde av restauranten i gave siden vi hadde vært der så mange ganger.
Nå er koffertene nesten ferdig pakket og vi er klar for hjemreise.
En tur innom Oslo i morgen for å feire 18 års dag.
Kirker er de opptatt av, i hvert fall de som levde for noen år siden.
Så er vi der.
For oss ser det veldig idyllisk ut.
De har lovt guiden å låse opp kirken for oss.
Her har de også en spesiell type oliventre, som finnes her og i Aten.
Når du dør, må du begraves, ikke kremeres for da kommer ikke kroppen til himmelen.
Fruen selv er veldig fornøyd med å være på eventyr.
For en kirke. Maleriene er malt på steinene.
Fantastisk.
Helt utrolig.
Tenk skulle man hatt noen til å malt en hel kirke i dag.
Hadde kostet mange millioner.
Fruen hviler når hun kan, suger inn inntrykk, det er dette som gjør at hun føler seg levende.
Suge inn inntrykk fra små og store steder, over hele verden.
Man blir lykkelig av å få sånne muligheter.
Men ville jeg bodd her? Nei. Det er jeg altfor rastløs til. Men å besøke. Nydelig.
Kirken er gammel. Elektrisitet er ikke det, men tenk skulle vi klart oss uten.
Her sitter de ute på balkongen og koser seg.
En til som koser seg. Du verden så glad jeg er at vi begge liker å dra på slike turer. Opplevelser sammen er gull verd.
Jeg funderer på om det er en slags frukt på denne kaktusen. Vi så mange av den. Eller om det er nye blader.
Jeg må spørre assistenten min, frøken google
Dette er en stor fikenkaktus (Opuntia ficus-indica) som er full av modne, spiselige frukter.
Om fikenkaktusen
Navn: Planten kalles fikenkaktus på norsk og fragosiko (φραγκόσυκο) på gresk. Den stammer egentlig fra Mexico, men vokser nå over hele Middelhavsområdet.
Fruktene: Fruktene som henger på kaktusen, er gule og oransje. De er søte og saftige, og modnes på sensommeren.
Bruk: Både fruktene og de unge bladene kan spises, men du må fjerne skallet og piggene først.
Viktig forsiktighet
Pigger: Kaktusen har både store pigger og bittesmå, hårlignende pigger (glochider) som er vanskelige å se.
Håndtering: Ikke ta på planten eller fruktene med bare hender. Bruk tykke hansker eller en tang.
Når regntiden kommer, da fylles kanalene med vann. Mellom oktober og mars, som regel mest i desember.
Vi får se en olivenmølle der de presser oljen ut av olivene.
Det er en møysommelig prosess å behandle oliven slik at den kan spises.
De tar med olivene i sekker til den som presser og de betaler i form av 10% av oljen.
I gamle dager brukte de esler. Her er kroken de festet eselet i når de skulle snurre pressen rundt.
I dag er det mekanisk.
Fra google:
Etter plukking blir oliven enten presset til olivenolje eller bearbeidet til spiseoliven (bordoliven), ettersom ferske oliven er bitre og uspiselige.
1. Sortering og oppbevaring
Rensing: Blader og kvister fjernes raskt etter at olivenene er plukket.
Tid til behandling: Oliven som skal bli til olje (særlig ekstra virgin), bør presses innen 24 til 48 timer for å unngå gjæring og oksidasjon.
2. Produksjon av olivenolje
Knusing: Olivenene knuses til en puré (inkludert steinene).
Elting (malaxering): Puréen røres forsiktig i 20–40 minutter for å frigjøre oljedråpene.
Separering: En sentrifuge skiller oljen fra vann og fast avfall (pressrestene).
Kaldpressing: For å beholde den beste kvaliteten (extra virgin) brukes det mekaniske og kalde metoder uten kjemiske løsemidler.
3. Behandling til spiseoliven (lut- og saltvannsmetoden)
Utluting: Ferske oliven inneholder det bitre stoffet oleuropein. De legges ofte i en mild lutløsning (kaustisk soda) i noen timer eller dager for å fjerne bitterheten raskt, eller skylles i vann i flere uker. Ps. Eddik sa guiden
Vanning: Hvis man ikke bruker lut, må olivenene bløtlegges i vann som skiftes daglig i 30 dager.
Saltlake: Etter bitterstoffene er borte, legges olivenene i saltlake (ofte tilsatt sitron, urter eller hvitløk) der de gjærer og modner i alt fra et par måneder til et halvt år.
Så får vi en lett typisk Mani lunsj, servert med rosévin.
En merkelig kombinasjon synes vi. Tomater, oliven, potet, rødløk og….appelsin! servert med brød og fetaost. Til det fikk vi en lun potetomelett. Stekt som en omelett men med poteter.
Et digert fantastisk flott tre er parasoller mot solens steking.
Det var et lite kapell der også. Fint.
De gleder seg nok når vannet strømmer på, for de har ikke tilgang på vann her oppe.
Vi takker for oss og begir oss på hjemveien.
Oliven
Det er steinmurer overalt. Jeg lurer på om det er fordi de en gang måtte rydde bort stein for å plante trær?
overalt er det steinmurer, både i og utenom bebyggelse.
