Denne kommer for salg i september og kan allerede bestilles.
Jeg har lest alle bøker Cecilia Samartin har skrevet. Mange av de ble lest før jeg begynte å skrive omtaler.
Og jeg elsket dem. Jeg syntes de var helt fantastiske.
De siste hun har gitt ut har imidlertid skuffet meg litt, nettopp fordi jeg har hatt så store forventninger.
Jeg var derfor veldig spent nå når hun har gitt ut en ny.
Denne gangen er hun tilbake på Cuba. Jeg liker godt å lese starten, hvordan hverdagslivet var i Cuba i midten av 80~tallet. Jeg koser meg med å høre de to venninnene samtale om hvordan livet var når de var unge, men blir også grepet. Hvordan de strevde for å ha mat på bordet. Turistene er der med velstand og penger, mens mannen på gaten, har ingenting.
Fidel Castro styrer landet med jernhånd. De som ikke lystrer, de får svi. Du må gå på tå hev og ikke stikke nesen frem, for plutselig kan du helt ut av det blå miste jobben eller tingene dine blir stjålet. Han dirigerer alt etter sitt eget velbefinnende. Når han befaler, sier du ikke nei.
Det føles veldig troverdig beruselsen når Laura plutselig får tak i penger og kan unne seg litt luksus. Når du ikke har noe, ikke mat, ikke kosmetikk, klær, alt du ser de besøkende strør rundt seg med, er det vondt. Men når du først får smaken på godene, er det svært vanskelig å unnvære de igjen.
Jeg likte også svært godt å lære om jungelen og alt den rommer av dyr og insekter. Tankevekkende den delen også.
Så kommer vi til siste delen, der de tre venninnene legger en plan. Og den planen kan jeg ikke røpe noe om. Det er litt av en røverhistorie. Men en morsom en.
Slutten er også svært overraskende og åpner for en fortsettelse.
Jeg likte boken godt, god underholdning, men så god som de første bøkene Samartin skrev, nei det er den ikke for meg.
For de som enda ikke har lest Cecilia Samartin, anbefaler jeg henne på det varmeste. Hun ble født på Cuba men flyktet til USA og bor utenfor Los Angeles.
Cuba står sterkt i hennes hjerte og noen av bøkene hennes har handling derfra, Drømmehjerte og Dona Maria. Andre bøker hun har skrevet er trilogien, Le Peregrino, La Peregrina og Los Peregrinos. Hun har også skrevet Salvodarena, der hovedpersonen flykter fra borgerkrigen i El Salvodor og Mofongo, om Sebastian som har hjertefeil og må stå og se på når de andre gutta spiller fotball. Hadde jeg ikke hatt så mange bøker i hylla som jeg enda ikke hadde lest, tror jeg at jeg ville startet forfra og lest alle om igjen, så glad er jeg i Cecilia Samartins bøker.
2016. Mens landet skjelver etter Fidel Castros død, sitter den 53 år gamle Laura i sin falleferdige leilighet i Havanna sammen med sin eldste venninne Anita. Endelig kan hun spørre: «Er det sant som det har blitt hvisket om i flere tiår, Laura, hadde du et forhold til Fidel?»
1985. Den unge Laura er resignert over en hverdag preget av fattigdom, politisk undertrykkelse og den evige forventningen om å spille rollen som den lykkelige innfødte. Et tilfeldig møte med en beruset utlending og et tyveri av en lommebok fører henne inn i en skjult verden av svartebørshandel og luksusgoder som utfordrer grensene mellom rett og galt.
Sammen med den gåtefulle og fryktløse Berta og den dypt religiøse svartebørsdronningen Graciela legger Laura en plan for å redde sin store kjærlighet. En plan så frekk at bare tre vanlige kvinner kanskje kan lykkes.
«Sterkere enn frykt» er en roman med medrivende karakterer, mange uventede vendinger og en svært overraskende
Jeg sliter litt med dette at jeg blir så passiv når jeg kommer hjem.
Men igjen og igjen kommer jeg frem til samme svar.
Diettrundene jeg har trigger utmattelsen i kroppen, derfor skal jeg ta livet med ro når jeg er hjemme.
Treningsleirene jeg er på, som ikke er noe leir, bare gubben og gamla på tur, de gjør at jeg på en forsiktig måte får trent meg litt opp igjen.
Men kroppen er i endring. Jeg har ikke tatt astma medisin på nesten et år, blir ikke så lett tett.
Og når jeg kom hjem fra ferie nå, hadde jeg ikke lagt på meg.
Så jeg får fortsette å krype ned i godstolen med bøkene mine og gjøre de tingene jeg greier.
Jeg må bare stole på at det blir riktig.
Glad jeg har en mann som aldri kritiserer eller klager. ❤️
I dag kom han hjem med 4 kg fisk, sei og lysing.
Lysing er faktisk en innmari god fisk.
Den har liksom vært snakket ned her på bygda, som en ufisk man ikke vil ha.
Kolkjeft blir den ofte kalt her.
3 lysingmiddager til fryseren. Det er bra for det er stort sett bare sei der.
2 seimiddager, en i dag og en på onsdag.
3 runder fiskekaker, blanding lysing og sei.
Jeg synes det blir bedre enn de med bare sei.
Skal vise hva jeg mener er feil med den foodprocessoren.
Her ser dere hvordan jeg dekker til med et papir.
Farsen går nemlig oppover bollen og siden det ikke er tett her slik det er hos Braun sin, fylles røret med farse.
I tillegg blir det fiskebiter i farsen, ikke det at det gjør så mye, men det betyr at den ikke gjør jobben skikkelig.
Og for ikke snakke om det at det står at den skal kjøres kun ett minutt for så å ha et kvarter pause. Det er jo idiotisk. Denne skal stå under bollen og hvis jeg ikke har papir rundt, går farsen ned over denne , under den og ned i maskinen.
Rett og slett et idiotisk patent.
Derfor papir. Da går det bra. Kanskje kan jeg ta den med til sønnen så han kan lage en stopper på printeren.
Når jeg er ferdig skyller jeg alle delene ned i en sikt så ikke alt går i vasken.
Gode fiskekaker blir det. Og så enkle å lage.
Kjør 500 gr fisk, må være fersk, med nesten 1 ss salt og litt pepper. Når den er kjørt seig, ha i et egg. Når det er blandet, spe med 1.5 dl fløte. Og simsalabim verdens beste fiskekaker. Ikke et gram mel er i de.
Så er det bare å steke . 8 kaker blir det.
De sendes hit og dit. Pluss at jeg beholder noen til brødskiva.
Gjett hva som ble frokost.
Det er godt å være god på noe når man ikke får til alt. Og når det gjelder kostholdet, da er jeg god.
Sunt og variert og for det meste hjemmelagd. I dag selvfølgelig fersk sei.
I dag sei i gul karri. Først surrer jeg løk og som alltid følger jeg ikke oppskrift for jeg hadde paprika i kjøleskapet, derfor ble det med en paprika.
Deretter har jeg i hvitløk og ingefær, deretter tomater og gul karri.
Jeg har både gul og rød og grønn karri, pluss tom yum karri, som jeg ikke er helt sikker på når jeg skal bruke. I kokeboken her står det panangkarri, det må jeg forske på.
Fisken snus i mel og stekes. Jeg hadde litt lite fisk i dag og derfor ble den delt i mindre biter.
Ja du vet vel det at har vi mindre biter, tror vi det egentlig er mer enn det er. Lettlurt.
Ikke hadde jeg kokosmelk så jeg brukte fløte. Ikke hadde jeg salaten som stod i oppskriften, jeg brukte den jeg hadde. Jeg hadde i spinat. Det stod det ingenting om. Og hadde ikke fersk koriander, så jeg brukte frossen. Man tager hva man haver og det ble veldig godt. Jeg har som regel poteter til fisk, men det var veldig godt med ris til.
Resten av kvelden blir reprise fra i går.
Lese litt i denne:
Anders de la Motte, Nattjegeren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
En av mine mange favorittserier, selv om jeg blir litt lei av den røde tråden.
Jeg ville nok ønsket å ha de mer frittstående, uten Prepper Per.
Han kommer også til Osterøy krimfestival. Ja ikke Per, men forfatteren. Derfor vil jeg prøve å lese den ferdig.
Tirsdag skal vi på kjøretur, så da blir det lite lest,
Fra omslaget! «Nattjegeren er tilbake. Han skal drepe oss alle.»
Ved en kirkeruin møter noen spøkelsesvandrere en ustabil fremmed, og Allehelgensaften ender med en voldelig død.
I et stort, ensomt hus ikke langt unna har en kvinne i årevis håndtert et barndomstraume ved å male illevarslende malerier. Men nylig har hun begynt å skimte en skikkelse på myren utenfor. Han ligner den maskerte skikkelsen som stadig dukker opp i maleriene hennes. Den hun kaller Nattjegeren.
Kort tid etter får Leo Asker vite at en antikk jernmaske, savnet etter et ran-drap på nittitallet, uventet er funnet i et dødsbo. Hva betyr funnet for den uløste saken, hvordan er de tre hendelsene forbundet, og kan Avdelingen for tapte sjeler finne ut sannheten selv om ingenting er som vanlig?
Martin Hill sliter med å unnslippe Prepper-Pers grep, og samtidig oppdage hans hevnplaner. Hva venter ham – og Leo?
Anders de la Motte er en av Sveriges mest leste spenningsforfattere. «Nattjegeren» er den fjerde delen i den kritikerroste Asker-serien.
Jeg leser litt i denne:
Fra omslaget:
Det andre barnet er en gripende og frisk historisk roman fra 1700-tallets Norge og Danmark.
Året er 1795. Etter tragedien på Austad gård flykter Ella og søsteren Maria til Arendal, der de kan holde tidspunktet for Ellas nedkomst skjult. På Austad kjemper mennene med skyld, sykdom og tap, og den forviste broren, Nikolai, lengter fortsatt etter Ella. I København bygger fru Kanthaug et nytt liv på løgn og stjålne midler, mens fortiden nærmer seg fra alle kanter.
Med sterke kvinneskikkelser og en levende fortellerstemme vever Det andre barnet sammen kjærlighet, svik, tro og hevn, og viser hvordan ett barns skjebne kaster lange skygger over liv og slekter.
Sitronlunder, praliner, delikate bakverk – og et nytt mystisk dødsfall. Det er duket for en ny, herlig feelgood-krim fra Italia!
Den svenske historielæreren Hugo Lind har valgt å bli værende i Italia, og når reiseleder Lara Belmonte trenger en sjåfør til sin neste tur, stiller han selvsagt opp. Denne gangen har Belmonte Travels skreddersydd et luksusopphold på Amalfikysten for den velstående forretningsfamilien Byhlén. Ryktene svirrer: Er patriarken Gottfrid Byhlén endelig klar til å overlate roret i sitt konfektimperium? I så fall, til hvem? Og er det virkelig noen som er villig til å myrde for å sikre seg makten?
Intriger i Amalfi er en frittstående oppfølger til suksessen Mysteriet på Capri og bok to i serien Mord under solen.
Kanskje kroppen bare trenger hvile eller kanskje jeg bare er lat.
Det jeg derimot må prøve å gjøre og det jeg kan få til, er å lese.
Jeg leste ut denne i går.
Sven Petter Næss, Svarte hull
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg liker svært godt bøkene til Næss.
Dette er etterforskningskrim. Det er ikke makabert eller groteskt, men det er spennende.
Det er bra tempo gjennom hele boken, for her er det mye som skjer.
Det er velskrevet og enkelt å lese. Behagelig rett og slett.
Vil du ha en god etterforskningskrim anbefaler jeg Næss.
De kan leses frittstående for ja, du følger hovedpersonene, men det du trenger å vite om deres historie får du med deg.
Fra omslaget:
Siri frykter for sitt liv. Eksmannen Richard er sluppet ut av fengsel etter å ha sonet tre år for grov vold mot henne. Da hennes overordnete blir funnet drept på jobben, forstår hun at hun trenger mer enn voldsalarm og besøksforbud for å være trygg. Siri hyrer den tidligere yrkessoldaten Amandeep Kaur for beskyttelse.
Men Amandeep har en fortid som er i ferd med å innhente henne. Samtidig som Richard løslates, ankommer en leiemorder Oslo. Oppdraget hans er å hevne et gammelt drap. Målet hans er Amandeep.
To kvinner jages av hver sin mann, politietterforsker Harinder Singh må jakte på dem begge
Fra omslaget! «Nattjegeren er tilbake. Han skal drepe oss alle.»
Ved en kirkeruin møter noen spøkelsesvandrere en ustabil fremmed, og Allehelgensaften ender med en voldelig død.
I et stort, ensomt hus ikke langt unna har en kvinne i årevis håndtert et barndomstraume ved å male illevarslende malerier. Men nylig har hun begynt å skimte en skikkelse på myren utenfor. Han ligner den maskerte skikkelsen som stadig dukker opp i maleriene hennes. Den hun kaller Nattjegeren.
Kort tid etter får Leo Asker vite at en antikk jernmaske, savnet etter et ran-drap på nittitallet, uventet er funnet i et dødsbo. Hva betyr funnet for den uløste saken, hvordan er de tre hendelsene forbundet, og kan Avdelingen for tapte sjeler finne ut sannheten selv om ingenting er som vanlig?
Martin Hill sliter med å unnslippe Prepper-Pers grep, og samtidig oppdage hans hevnplaner. Hva venter ham – og Leo?
Anders de la Motte er en av Sveriges mest leste spenningsforfattere. «Nattjegeren» er den fjerde delen i den kritikerroste Asker-serien.
Jeg leser denne:
Fra omslaget:
Det andre barnet er en gripende og frisk historisk roman fra 1700-tallets Norge og Danmark.
Året er 1795. Etter tragedien på Austad gård flykter Ella og søsteren Maria til Arendal, der de kan holde tidspunktet for Ellas nedkomst skjult. På Austad kjemper mennene med skyld, sykdom og tap, og den forviste broren, Nikolai, lengter fortsatt etter Ella. I København bygger fru Kanthaug et nytt liv på løgn og stjålne midler, mens fortiden nærmer seg fra alle kanter.
Med sterke kvinneskikkelser og en levende fortellerstemme vever Det andre barnet sammen kjærlighet, svik, tro og hevn, og viser hvordan ett barns skjebne kaster lange skygger over liv og slekter.
Sitronlunder, praliner, delikate bakverk – og et nytt mystisk dødsfall. Det er duket for en ny, herlig feelgood-krim fra Italia!
Den svenske historielæreren Hugo Lind har valgt å bli værende i Italia, og når reiseleder Lara Belmonte trenger en sjåfør til sin neste tur, stiller han selvsagt opp. Denne gangen har Belmonte Travels skreddersydd et luksusopphold på Amalfikysten for den velstående forretningsfamilien Byhlén. Ryktene svirrer: Er patriarken Gottfrid Byhlén endelig klar til å overlate roret i sitt konfektimperium? I så fall, til hvem? Og er det virkelig noen som er villig til å myrde for å sikre seg makten?
Intriger i Amalfi er en frittstående oppfølger til suksessen Mysteriet på Capri og bok to i serien Mord under solen.
En gave fikk vi i dag. Røykalaks. Gubben har satt garn i dag, så i morgen må jeg kanskje lage fiskekaker igjen.
Gleder meg til Osterøy krimfestival nå,i september, når han kommer dit.
Dette er etterforskningskrim. Det er ikke makabert eller groteskt, men det er spennende.
Det er bra tempo gjennom hele boken, for her er det mye som skjer.
Vi følger to historier samtidig.
Det er ikke proppfullt av unødvendige detaljer om hår og klær og makeup og interiør, kun det du har behov for å vite for å se for deg handlingen.
Det er velskrevet og enkelt å lese. Behagelig rett og slett.
Vil du ha en god etterforskningskrim anbefaler jeg Næss.
De kan leses frittstående for ja, du følger hovedpersonene, men det du trenger å vite om deres historie får du med deg. Det er ikke slik som i mange krimbøker at like mye av handlingen er om hovedpersonenes privatliv. Her er det litt, for meg akkurat passe. Men selvfølgelig er fint å lese de kronologiske.
Siri frykter for sitt liv. Eksmannen Richard er sluppet ut av fengsel etter å ha sonet tre år for grov vold mot henne. Da hennes overordnete blir funnet drept på jobben, forstår hun at hun trenger mer enn voldsalarm og besøksforbud for å være trygg. Siri hyrer den tidligere yrkessoldaten Amandeep Kaur for beskyttelse.
Men Amandeep har en fortid som er i ferd med å innhente henne. Samtidig som Richard løslates, ankommer en leiemorder Oslo. Oppdraget hans er å hevne et gammelt drap. Målet hans er Amandeep.
To kvinner jages av hver sin mann, politietterforsker Harinder Singh må jakte på dem begge
Anders de la Motte, Nattjegeren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
En av mine mange favorittserier, selv om jeg blir litt lei av den røde tråden, PrepperPer.
Fra omslaget! «Nattjegeren er tilbake. Han skal drepe oss alle.»
Ved en kirkeruin møter noen spøkelsesvandrere en ustabil fremmed, og Allehelgensaften ender med en voldelig død.
I et stort, ensomt hus ikke langt unna har en kvinne i årevis håndtert et barndomstraume ved å male illevarslende malerier. Men nylig har hun begynt å skimte en skikkelse på myren utenfor. Han ligner den maskerte skikkelsen som stadig dukker opp i maleriene hennes. Den hun kaller Nattjegeren.
Kort tid etter får Leo Asker vite at en antikk jernmaske, savnet etter et ran-drap på nittitallet, uventet er funnet i et dødsbo. Hva betyr funnet for den uløste saken, hvordan er de tre hendelsene forbundet, og kan Avdelingen for tapte sjeler finne ut sannheten selv om ingenting er som vanlig?
Martin Hill sliter med å unnslippe Prepper-Pers grep, og samtidig oppdage hans hevnplaner. Hva venter ham – og Leo?
Anders de la Motte er en av Sveriges mest leste spenningsforfattere. «Nattjegeren» er den fjerde delen i den kritikerroste Asker-serien.
Karen Forberg, Det andre barnet
Bok 2 i serien Miraklenes tid.
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg er svak for historisk drama og gleder meg til bok 2 i denne serien.
Jeg leser denne på.senga, og koser meg veldig, men det er en lese sakte bok og jeg får lest for lite om kvelden, så nå vil jeg bytte på med De la Mottw, i løpet av dagen.
Og jeg må.skjerpe meg og lese litt mer for det er så mye spennende som venter.
Fra omslaget:
Det andre barnet er en gripende og frisk historisk roman fra 1700-tallets Norge og Danmark.
Året er 1795. Etter tragedien på Austad gård flykter Ella og søsteren Maria til Arendal, der de kan holde tidspunktet for Ellas nedkomst skjult. På Austad kjemper mennene med skyld, sykdom og tap, og den forviste broren, Nikolai, lengter fortsatt etter Ella. I København bygger fru Kanthaug et nytt liv på løgn og stjålne midler, mens fortiden nærmer seg fra alle kanter.
Med sterke kvinneskikkelser og en levende fortellerstemme vever Det andre barnet sammen kjærlighet, svik, tro og hevn, og viser hvordan ett barns skjebne kaster lange skygger over liv og slekter.
Dette er andre bok i serien Miraklenes tid
Anders og Anette de la Motte, Intriger i Amalfi
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg skulle også lest denne nemlig før Osterøy så jeg kan fortelle De la Motte at jeg har lest alle bøkene hans.
Jeg har likt alle bøker De la Motte har skrevet. (Nei, jeg sier nok ikke noe om det. )
Sitronlunder, praliner, delikate bakverk – og et nytt mystisk dødsfall. Det er duket for en ny, herlig feelgood-krim fra Italia!
Den svenske historielæreren Hugo Lind har valgt å bli værende i Italia, og når reiseleder Lara Belmonte trenger en sjåfør til sin neste tur, stiller han selvsagt opp. Denne gangen har Belmonte Travels skreddersydd et luksusopphold på Amalfikysten for den velstående forretningsfamilien Byhlén. Ryktene svirrer: Er patriarken Gottfrid Byhlén endelig klar til å overlate roret i sitt konfektimperium? I så fall, til hvem? Og er det virkelig noen som er villig til å myrde for å sikre seg makten?
Intriger i Amalfi er en frittstående oppfølger til suksessen Mysteriet på Capri og bok to i serien Mord under solen.
Veldig sjelden jeg følger de slavisk, gjør som regel mine egne vrier, men elsker å få tips og ideer.
Men jeg er også svært kresen når det gjelder kokebøker.
Jeg kan ikke fordra når det er side opp og side ned med uvesentlige bilder.
Nettopp derfor er Vollans kokebøker helt perfekt.
Det er oppskrift på ene siden, stort bilde av retten på andre siden.
Og det er maaaaaange oppskrifter i boken.
Hver ukedag har sitt tema men jeg spiser gjerne mandag på torsdag jeg eller fisketirsdag på mandag, onsdag og fredag.
Her er det bare å gjøre som en selv vil.
Jeg fikk jo den forrige boken fra Frisk forlag, Fisk til middag.
Den har jeg brukt veldig mye.
Det er sykt mange gode fiskeretter i den og oppskriftene er lette å følge.
Det er enkel, god mat, lagd fra bunnen av, uten de stor komplikasjonene.
Litt om forfatteren:
Selv handler jeg en gang i uka, lager meg ukesmeny og all mat fra bunnen av.
I denne boka får du tips hvis du ønsker å gjøre det.
Eller gjøre som meg, bla i den og bli inspirert.
I dag foreksempel hadde jeg tatt opp fra fryseren seifilet.
Sei i gul karri hørtes godt ut.
Jeg hadde til og med gul karri. Gikk ut på dato i 2014.
Slikt bryr ikke jeg meg om. Den er helt sikkert like god.
Så ombestemte jeg meg og lagde heller en fiskeform med sei. Den gule karrien kan jeg lage mandag.
Jeg lette og lette i kjøleskapet etter pakken med sei jeg tok fra fryseren i går.
Bare for å finne den i fryseskapet. Sukk, distré ja.
Jeg puttet fisken ett minutt i mikroen.
Da fikk jeg delt den opp.
Så saltet jeg den mens jeg gjorde klart resten.
Jeg hadde både paprika og purre og sitron jeg.
Men hvis du lager deg en ukesmeny er det jo lett å se hva du trenger å handle og bor du i en by med matleveranser til heimen, ja da er det jo enda enklere.
Denne serien er om en helt spesiell viking, nemlig Ulv Palnatoke. Han er en stor tosk og han innrømmer det selv og det er det som gjør disse bøkene fornøyelige for meg. Han forteller sin historie om alt han har vært med på. Han har nemlig et grusomt sinne i seg og det er ikke bestandig så lurt av han å la det styre han. Noe han forstår selv. Han lar derfor andre, mer vettuge folk, ta ordet for seg og prøver å holde seg unna. Noe han ikke alltid klarer.
Bare noen få sider. Haha
Disse er lagt i oktoberstabel.
Denne skal ha en gjennomgang. Kun sett på første oppskrift og det blir middag i dag, pasta med kikerter.
Disse skal leses først.
Snekkeren i gang med å avstive hyller.
Moderne bokhyller er ikke sterke nok for bøker.
Så har jeg hatt en gjennomgang av mine urter og diverse andre vekster.
Persillen ser litt tufs ut når den ikke er blitt plukket av på to uker.
Den liker at du røsker litt i den.
Det samme med sitronmelissen. Det ser til at også den liker at jeg er hjemme og har bruk for den.
Basilikumen har det verst. Jeg skulle ha plukket før jeg dro.
Når man plukker disse urtene, får de fart på seg og produserer mer.
Det var mye å renske opp i basilikumen.
Og det var ikke så mye å høste som det var sist. Men kjære vene, den er et år gammel snart og jeg har plukket den 6-7 ganger, så den har gitt meg mye.
Så får vi se om den kvikner litt til eller om jeg må så nytt når jeg kommer hjem fra Osterøy.
Jeg hadde i litt soltørket tomat denne gangen, for å prøve en liten vri.
Så det ble nå en liten boks igjen.
Det var oppskrifter med pesto i den nye kokeboken så det kommer nok på menyen neste uke.
En som hadde trivdes når jeg var borte, det var brønnkarsen.
Egentlig sådde jeg brønnkarse bare for å bruke opp frøene, for sist ble den så tuslete og det var den før jeg dro også.
Nå hadde den bredt seg utover og til og med gravd seg ned i nabopotta.
Så da vet jeg at her er det enkelt å ta stiklinger.
Nå har brønnkarsen fått egen potte så får vi se hva den sier til det.
Salatstiklingene mine liker seg ikke utenfor auk-en, så nå fikk de komme i lyset der.
Sist jeg sådde salat fikk jeg mye, men nå har det gått tregt.
Sitrongresset liker seg ikke. Vil ikke vokse.
Det er dårlig med avling på både chili og tomater.
En bitteliten stakkar.
Salaten som står på vaskerommet begynner å komme seg. Den var bare noen små tuster når jeg dro. Tydelig at plantene liker seg bedre i auk-lyset.
Litt tomater blir det vel.
Middagen i går var enkel, men god.
Stekte poteter i bunnen av airfryer. Røkte kotelett på toppen.
Poteter med olje og krydder.
ca 15 minutter, så snur jeg og tror det stod ca 12 minutter til.
Det var nydelig blomkål på butikken nå. Så tilbehøret ble lys saus med blomkål og spinat.
Og jeg vasker klær og vasker klær. Om en uke er vi på farten igjen.
Det venter et arbeid med å få de i skapene. Og jeg har trekt på rent på sengene. Takk og lov.
Og lagd meg te med ingefær igjen.
Og frokostseremonien er også i gang.
Jeg skal jo ha all verdens dill og dall på brødskiva.
Og lesser på.
Så gubben er ferdig å spise før jeg har begynt.
Brødskive uten smør med syltetøy går raskt.
Akkurat nå er det nydelig, men bare 13 grader.
Men det er i det minste sol.
Fjellene har så vakre linjer mot himmelen når det er høst.
Ja for høsten har kommet uten at vi har hatt sommer her.
Men vakkert er det her.
Hverdagen min fortsetter. Jeg hadde besøk i går og får besøk nå.
Jeg må ta fatt på kleshaugene og jeg må vaske vinduer.
Ellen og jeg har møttes flere ganger. Jeg liker godt bøkene hennes.
Første gang vi møttes var i Trondheim på høstmøte og tenk at det husket hun og ikke jeg. Da ble jeg imponert. Det var nok ett av de aller første bokmøtene mine.
Deretter gikk turen til Aschehoug, hvor jeg, sammen med 3 andre, hadde fått en eksklusiv innbydelse til å møte Aschehoug forfatterne som skal på feelgoodfest. Det var utrolig koselig å møte dem.
Fra venstre Ellen Vahr, Ruth Kvarnström-Jones og Cecilia Klang.
Stor stas å få et eksklusivt møte med forfatterne. Når man jobber iherdig for å fremme bøker, er det stor inspirasjon å få møte forfattere.
Man jobber jo gratis. Ingen betaling for å blogge. Man betaler reise og opphold selv.
Betalingen er at man får bøker (kunne lånt de på biblioteket) og det er fint at noen ser hvor mye jobb man legger ned i dette med å spre leseglede.
For meg er nemlig lesing ekstremt viktig. Det øker bevisstheten vår, lærer oss å forstå våre medmennesker og det er mat for hjernen.
Noen sier blogg er gammeldags og blir ikke lest, men likevel fortsetter jeg med bloggen.
Der kan jeg utfolde meg med masse bilder og tekst. På Instagram er det ikke mange ordene du kan skrive. En annen ting er at googler du en boktittel er det blogger som kommer opp, ingen Instagram.
Derfor vil jeg fortsette i bloggformatet.
Men på insta er jeg @marianntokle hvis noen vil følge meg der.
Ellen Vahr er nok mange kjent med som forfatter av Idle hour trilogien, om Vahrs bestemor, som dro til usa og fikk arbeid hos en av de rikeste familiene i USA, på den tiden.
Bøkene har ligget på toppen av salgslistene i lang tid.
Borte fra verden var veldig fengende.
Det er høyt tempo, vanskelig å legge fra seg.
Dette er en roman, men basert på virkelige hendelser fra første verdenskrig, fra produksjonen av sprengstoff på Håøya utenfor Oslo.
Prostituerte og kvinnelige fanger ble sendt dit, for å utføre dette farlige arbeidet.
De var fanget på øya, uten mulighet til å komme seg derfra.
De ble svært dårlig betalt, dårlige arbeidsforhold, lange dager og utnyttet på alle vis, så mange ble gravid.
Her er det historie, drama, sorg og kjærlighet.
Dette er en roman jeg tror veldig mange vil like, både hun og han og hen.
Jo da, her er romantikk nok for de som vil ha en kjærlighetshistorie, men det er så mye mer enn det.
Penger og profitt er også her viktigere enn menneskeliv.
Jakob har et arr over kinnbeinet og en drøm om å få tilbake farfarens pantsatte lommeur. Barndomsvenninnen Edith bærer sine arr på innsiden – hun soner åtte år for barnemord.
På Håøya i Oslofjorden pakker 60 unge kvinner livsfarlig sprengstoff om dagen, og tvinges til prostitusjon om natten.
Med den russiske revolusjonen og første verdenskrig som bakteppe, møtes Edith og Jakob igjen og romanen tegner opp et intenst drama om frihet, tilgivelse og troen på et bedre liv. Det handler om å leve fritt og sant – og om hva det koster å bli den man er.
Borte fra verden er en storslått roman om kjærlighet, krig og kvinneliv – inspirert av den virkelige historien om sprengstoffabrikken på Håøya under første verdenskrig.
Mandag denne uken fikk jeg storfint besøk hjemme på bokrommet mitt.
Da kom Ellen Vahr og mannen på kafébesøk før hun skulle holde foredrag på biblioteket på Åndalsnes. Rauma folkebibliotek.
Kjempekjekt med besøk. ❤️
Gubben og jeg måtte jo få med oss foredraget.
Hun viste bilde fra skrivestua sim men kunne fortelle at på bildet hadde hun pyntet seg for fotografen. Dette var langt fra slik det var i virkeligheten. Hun var nok mer avslappet i klesstilen når hun var alene.
Første bøkene hun ga ut var selvhjelpsbøker.
Så fikk hun ideen om å skrive en roman om sin tippoldemor. Anne Brandfjell.
Moro var det at på Åndalsnes fikk hun møte to damer til som hadde Anne som tippoldemor.
Anne Brandfjeld var en kjent ‘klok kone’ som de kalte det den gang.
Da hadde hun fått smaken på å skrive historiske romaner, basert på virkelige personer.
Hun gikk i gang med å.skrive historien til sin bestemor som dro til Amerika og fikk arbeid hos den rikeste familien der, Vanderbilt. Dette blir tre bøker sa forlaget.
Og det er blitt en stor salgssuksess. Over 120000 bøker solgt.
Etter en slik suksess er det ikke enkelt å begynne på.et nytt, men da hun fikk høre om de unge jentene som ble tvangssendt til Håøya for å lage dynamikk, ja da visste hun at det var en historie som måtte fortelles. Gatepiker og fanger, jenter 14-16 år ble sendt til denne øyen og der måtte de være. I dag er Håøya rene idyllen, men å jobbe med å lage dynamitt, kna nitroglyserin, uten noe form for beskyttelse, ja det er ingen idyll.
Men det er en kjærlighetshistorie også, så det er ikke bare om fabrikken.
En veldig fin historie er det.
Den ble gitt ut i januar nå i år.
Så vil du lese gode historiske romaner, som også koselige å lese, da anbefaler jeg Ellens bøker.
Når hun var her hos meg satte hun denne boken frem.
