Dette ble for meg en fantastisk leseopplevelse. Det var beskrevet så ekte og levende at jeg følte jeg var midt i dramaet og jeg tenkte at dette er mer som å være på kino, for jeg så det foran meg.
Og det kunne absolutt vært et filmmanus. Ikke bare i det raset går, men hvordan de lever etterpå når alt skal bygges opp igjen.
Jeg hadde tårer i øynene mange ganger, for det føltes så ekte når følelsene til personer i boken ble beskrevet. Noen greide raskt å gå videre mens andre falt helt sammen.
Det var en teaser på slutten som speiler hendelser i neste bok. Nå er ikke jeg så glad i slike teasere som liksom er hemmeligheter du skal vente på, men jeg forstår hva det dreier seg om.
Jeg håper neste bok vil føles like ekte og at vi får følge hverdagslivet til innbyggerne i Gauldalen. Kjekt å høre om hvordan de livnærer seg når de har så lite, hva de gjør med klær, osv.
Fra omslaget:I 1345 ble Gauldalen rammet av en av de største naturkatastrofene i norsk historie. Et enorm ras stengte elva Gaula. Vatnet steg, og da demningen brast, gikk en voldsom flodbølge gjennom dalen. Hundrevis av mennesker mistet livet. Forfatteren Morten Bergums roman bygger på islandske annaler, som omtaler flodbølgen, og som anslår at over 500 mennesker ble tatt av flommen. Han har videre bygd på sagn som har gått om det som hendte og som er blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Romanens personer er diktet opp, men er omtalt slik en kunne tenke seg at livet i gauldalsbygdene kunne være på den tid ulykka tok så mange liv. Vatnet er en fortelling om tap og kjærlighet, tro og samhold, og om motet til å begynne på nytt.
Bok 2 i Karlssons serie fra Nord-Norge, området rund Bodø.
5 bøker er gitt ut og jeg tenkte å lese den serien i vinter, da jeg hadde fire av de ventende i hylla.
Dette er en velskrevet krim med fine betraktninger om landskapet på Kjerringøy, rene reklameplakaten. Selv om ikke alt helt stemmer med virkeligheten som forfatteren selv innrømmer bak i boken. Noe idyll er det derimot ikke i historien og dette er ingen bok hvis du ikke tåler at det er litt rått og brutalt. Nesten så skummelt at man ikke vet om man tør å besøke Kjerringøy.
Det er en etterforskningskrim og det er tøffe tak å være etterforsker ute i felten, når kroppen ikke helt er villig til å følge med. Og det er travelt, for det er ikke bare ett drap, men flere, det er folk uten øyne og et senter der de driver med tvilsomme behandlingsmetoder.
Jeg må bare innrømme at jeg ikke greide å løse krimgåten her, jeg ble fullstendig tatt på senga.
Det er en gjennomgående historie her også, men siden det er en stund siden jeg leste den forrige boken, husket jeg ikke helt den, men det går fint likevel. Hvis du begynner på bok en nå, har du mulighet til å lese de etterhverandre mens historien er fersk i minnet. Slik jeg skal gjøre nå med de neste, en hver måned.
Anita Ness har skrevet en fin omtale av denne boken:
En fjellvandrer kommer til en hytte som ikke står på kartet. Nysgjerrig bestemmer han seg for å undersøke stedet, men da han nærmer seg hytta, kommer en skikkelse mot ham; en mann uten ansikt.
I en privat havn på naturperlen Kjerringøy ved Bodø isbader Tuva Mjelde og to venninner. Brått blir den ene venninnen sittende fast i noe under vann. I siste liten klarer Tuva å få trukket henne løs, men noe annet følger med til overflaten: det ille tilredte liket av en mann. Omtrent samtidig med det uhyggelig funnet på Kjerringøy blir den unge Veronika Paulsen funnet død i en liten og stusslig leilighet i Bodø. Et tragisk selvmord eller et iscenesatt drap?
Snart skal sjefetterforsker Jakob Weber og tidligere Kripos-etterforsker Noora Yun Sande stå ansikt til ansikt med en ondskap de aldri har opplevd maken til.
I Kjerringøys vakre villmark skjuler det seg et mørkets hjerte. Jakob er sikker på én ting: Om ikke politiet finner og stopper morderen, vil vedkommende drepe
Og denne kom helt hjem i dag og den ser så fin ut.
Nå er det lesekø her på rett.
Fra omslaget:Anne Maria kommer til bygda med to små gutter og et håp om å gi dem en trygg fremtid. Men fortiden følger etter henne. Romaniblod kan ikke fornektes.
I møte med fordommer, maktkamp og en kvinne som gjør alt for å drive henne ut av bygda, lar hun seg ikke skremme. Hun vet at de skal bli værende, det har hun sett i et syn. Det er her barna skal vokse opp og slå røtter.
Men det er mer ved barna hennes enn det øyet kan se. Under månens lys våkner krefter hun ikke fullt ut forstår, og merkelige hendelser får henne til å innse at det finnes en arv i blodet deres som strekker seg langt dypere, og lenger tilbake, enn hun kunne forestille seg. Det skaper uro og en dyp visshet. Hun må passe på at barna velger den lyse veien. Og hun må velge trygghet fremfor kjærlighet.
Det er en fortelling om kjærlighet, familie, tilhørighet, og hemmeligheter som kan forandre alt.
Under Månen er en serie om familier som bærer med seg en arv i blodet. Denne arven kan slå ut både i mørke og lys. Det er hele tiden en kamp for enkelte sjeler. Skal de velge å ta imot kjærligheten fra sin familie eller følge i forfaderens fotspor?
Noen ganger er kjærligheten sterkere enn døden. Og noen ganger er det først når man mister den man elsker, at man forstår hvor langt man er villig til å gå for å beholde kjærligheten levende.
Serien strekker seg fra litt før 1900-tallet frem til våre dager, og den foregår i bygdenorge, men også i småbyer og etter hvert i hovedstaden.
Det er varme og dramatiske historier om kjærlighet, lengsel, familie, hemmeligheter og skjebnens usynlige bånd.
Jeg leste ut denne og den likte jeg så godt, omtale kommer.
Jeg satte brøddeig.
Og begynte på denne.
Men han luringen her hadde fyrt opp på stua og satt opp døra til hagestua og nå var det 20 grader her.
Det er litt fullt her pga vinterlagring men vi kom på det i dag at vi skal ta ut det digre bordet og la det stå utenfor stua så kan vi ta det inn når vi har selskap.
Vi fikk nemlig et mindre ett av naboen. Det kan vi sette inn hit.
Det blir koselig og vi får mer plass.
Tenk å sitte her til våren når lyset og solen kommer tilbake.
Jeg rigger meg til.
Men stolen må vaskes.
Den er grenseløst skitten.
Dette er den beste stolen for meg når jeg sitter og leser eller skriver.
Mye arbeid for Hobot å vaske vinduene.
Brødene ble kjempefine i dag.
Så dro vi på bursdagsfeiring. 4 år.
Pølse med brød fikk vi også så det blir ikke middagslaging i dag.
Men jeg skal lage meg bakt bris til kvelden for gubben skal på pub.
Det er litt snø i fjella men det er fint vær til å være november.
Heldigvis er det ikke verdens undergang at jeg ikke får fortalt verden hva jeg gjør på om dagen.
Det er faktisk ganske uvesentlig.
Likevel liker jeg dette, det gjør at jeg ser svart på hvitt at dagen min er bra.
Tirsdag kom gubben hjem med fisk igjen.
Hele 460 gr hyse.
Da ble det blandaball både på oss og nabokjerringa.
Jeg rasper 500 gr potet og en liten løk.
Så tar jeg det ut av bollen og har i fisken og ca 1 ss salt, litt mindre.
Jeg kjører fisken seig og har så i potet/løk.
Det tar ikke mer enn 10 minutt å lage blandingen.
Ikke noe mel, fløte eller egg, kun fisk, potet og løk og salt.
Så former jeg baller og lar de trekke i lettsaltet vann.
Jeg steker bacon, koker potet og kålrabi.
Jeg synes dette er ufattelig godt.
Tror jeg går for en ny runde neste uke, hvis jeg får fersk fisk, for den kan ikke være frosset først.
Nok til en middag til.
I posten app stod det at pakke var levert utenfor døren.
Og der var det også bilde av at den var levert.
Og innholdet var gledelig.
Jeg gaper over mer enn jeg kan tygge tror jeg.
Men vinteren er lang og jeg skal være hjemme så jeg får vel tid å lese.
De som roper høyest blir lest først.
Gro Furrevik var på Osterøy og jeg syntes boken hennes hørtes spennende ut.
Fra omslaget:
To kvinner som begge har bånd til den ambisiøse politikeren Daniel Skarven forsvinner, og etterforskningen avdekker urovekkende forbindelser til Kosovo der mafiaen utnyttet krigstilstanden.
Psykiateren Carmen Wiese er en fersk profilerer i politiet i Bergen. Hun involveres i en etterforskning som setter både hennes faglige integritet og personlige grenser på prøve. Victoria Valkendorf, en frustrert småbarns mor fra Bergens øvre sjikt, har tiet lenge om hva hun opplevde da hun var soldat på Balkan. Sannheten truer nå med å rive livet hennes i stykker.
For hva gjør vi når vi har vært vitne til urett og hva er vi villige til å ofre for rettferdighet?
Gleder meg til bok 4 om Engel og Luna Fra omslaget:
Velkommen til Engel & Luna – en kosekrimserie fylt av mord, mysterier og makeløse cupcakes!
Like før jul reiser Engel til fjells for å oppleve Hessdalens mystiske lys – på forlaget Lux Obscuras regning. Hun gleder seg som et barn, men ganske snart skjer et mistenkelig dødsfall, og derfra går alt nedover. Telefonforbindelsene blir brutt, og en snøstorm truer med å stenge alle inne på høyfjellshotellet.
Blant forleggere, forfatterspirer, en sjaman og en karismatisk hotelleier må Engel navigere mellom UFO-er, ubehagelige hemmeligheter og utenomjordiske symboler.
Og som om ikke kaoset på fjellet er nok, er det i ferd med å ulme på hjemmebane også, der Adam passer Luna. Mens drapsmistanken sakte dreies mot Engel, tvinges hun til å lese menneskene rundt seg slik hun leser et kryptokryssord: mellom linjene.
Jeg har ikke fått lest bok 1, Jenta med georginene, enda men håper på desember.
Fra omslaget:
Andre del av den storslåtte serien “Blomsterdøtrene” – om fem kvinner, fem kontinenter og én stor hemmelighet
Soley har alt hun noen gang har drømt om: musikalsk suksess, penger, en kjekk kjæreste. Men selv om hun blir hyllet av fansen, føler sangeren seg mer alene på scenen enn noen gang før. Etter bestemorens død dukker det opp et oljemaleri på familieeiendommen – et maleri av en kvinne som ligner veldig på Soley. Hun må finne ut hvem denne kvinnen var og hvilken forbindelse de to har. Sporene fører henne til Island, og hun fordyper seg i historien til et land hun er dypere knyttet til enn hun noen gang kunne forestilt seg ante.
Og så liker jeg jo veldig godt historiske bøker:
Fra omslaget:
Historien husker Roma. Historien husker vikingene. Tiden imellom var så mørk og nådeløs at verden valgte å glemme den.
Europa, tidlig 400-tall. Det romerske imperiet krakelerer under den udugelige keiser Honorius. Joannes Claudius, sønn av en romersk general, sendes til rikets ytterkant, til et Britannia der lojalitet kjøpes med blod og keiserens navn ikke lenger gir beskyttelse. Samtidig, i det som en dag skal bli Norge, overlever den unge kvinnen Vivja massakren på sitt folk. Hun bærer på syner om ulvetid, endeløs vinter og en vandring som skal trekke hele folk sørover.
Når deres veier møtes, bindes de to sammen av nødvendighet og skjebne. Sammen flykter Vivja og Joannes mot Italia, uvitende om at rasende, gotiske styrker marsjerer mot Roma. Foran dem ligger en reise gjennom ulvetid og skjoldtid – der én verden dør og en ny blir født.
Vandringen er første bind i serien Skjoldtid – et episk historisk drama fra folkevandringstiden, de «mørke århundrene». Det fra denne tiden heltesagnene om Beowulf, kong Arthur, Sigurd Fåvnesbane og kong Atle oppstår. Det venter klimakatastrofe – Fimbulvinteren – samt en grusom pandemi, nådeløse etniske rensninger og en imponerende sivilisasjon som går i grus. Men i ruinene av Romerriket legges grunnlaget for et nytt Europa. Fortellingen utspiller seg også i Norden, der dramatiske hendelser kaster nytt lys over gåter som den dag i dag preger landskapet – som de mange bygdeborgene og den veldige Raknehaugen på Romerike.
Dette er historien om hvordan verden slik man kjente den, tok slutt.
Og om menneskene som tross alle odds, vandret videre.
En liten tur til Åndalsnes.
Fint å se lyset som solen skaper.
Akkurat denne lille biten har sol året rundt.
Ikke så bredt felt som det er nå, men en liten bit.
Heimat bars det ganske raskt.
Det var ikke så mye jeg hadde bruk for denne uken heller.
Grønnsaker og melk og fløte, men det ble over 900,-
I går hadde vi kremet Bacongryte med gnocchi.
Noen rundstykker fra fryseren dryppes med olje, får litt krydder og 6 minutter i airfryer.
I dag har jeg lest over halvparten av denne boken, kun 212 sider, men dette er en av de mest spennende bøkene jeg har lest i år. Og det er ikke krim. Det er historien om menneskene i Gauldalen som opplevde en stor naturkatastrofe, et ras som tok med seg mange gårder og menneskeliv.
Så spennende at jeg har holdt pusten, gåsehud ned i tærne og tårer. Utrolig levende fortalt.
Leser den ut i morgen.
Denne har jeg lest ut, omtale kommer.
Fra omslaget:
En fjellvandrer kommer til en hytte som ikke står på kartet. Nysgjerrig bestemmer han seg for å undersøke stedet, men da han nærmer seg hytta, kommer en skikkelse mot ham; en mann uten ansikt.
I en privat havn på naturperlen Kjerringøy ved Bodø isbader Tuva Mjelde og to venninner. Brått blir den ene venninnen sittende fast i noe under vann. I siste liten klarer Tuva å få trukket henne løs, men noe annet følger med til overflaten: det ille tilredte liket av en mann. Omtrent samtidig med det uhyggelig funnet på Kjerringøy blir den unge Veronika Paulsen funnet død i en liten og stusslig leilighet i Bodø. Et tragisk selvmord eller et iscenesatt drap?
Snart skal sjefetterforsker Jakob Weber og tidligere Kripos-etterforsker Noora Yun Sande stå ansikt til ansikt med en ondskap de aldri har opplevd maken til.
I Kjerringøys vakre villmark skjuler det seg et mørkets hjerte. Jakob er sikker på én ting: Om ikke politiet finner og stopper morderen, vil vedkommende drepe igjen.
Denne koser jeg meg med på senga men tar den kanskje nedi morgen og leser den ferdig.
Fra omslaget:
Første bok i serien Drømmenes århundre – en storslått kvinnesaga om mot, kunnskap og kjærlighet.
Skåne, 1887. Godsdatteren Josefin trosser farens planer om ekteskap og reiser til London for å utdanne seg til sykepleier ved Florence Nightingales berømte sykepleierskole. I storbyen finner hun både vennskap, mening og et kall i livet – men også en kjærlighet som truer med å snu alt på hodet.
Tjuefem år senere flytter niesen Amalia til Lund for å studere zoologi. Hun drømmer om å bli forsker, men som kvinne må hun kjempe for å bli tatt på alvor i akademia. Samtidig undrer hun seg over den reserverte tanten hun bor hos, og begynner å ane at Josefin bærer på en hemmelighet fra fortiden.
Kall meg søster er en stemningsfull historisk roman om modige kvinner og kampen for å leve livet på egne premisser.
Det er faktisk godt å ikke ha planer i månedene fremover.
Jeg vil bare være i ro.
Jeg har nok å tutle med.
Jeg skal skrive matbloggen som er asiainsirert med minner fra turen og jeg skal ha en gjennomgang av neste cruise som er neste høst.
Langt frem ja, men å glede seg er viktig.
Det jeg planlegger mest i vinter er lesing.
Jeg får håpe jeg ikke plutselig går lei.
Denne skal leses ut i dag.
Jeg har planlagt å lese denne serien for jeg har to pocket også og de vil jeg ha med på ferie.
Vatnet begynner jeg på når jeg er ferdig med Karlsson.
Fra omslaget:I 1345 ble Gauldalen rammet av en av de største naturkatastrofene i norsk historie. Et enorm ras stengte elva Gaula. Vatnet steg, og da demningen brast, gikk en voldsom flodbølge gjennom dalen. Hundrevis av mennesker mistet livet. Forfatteren Morten Bergums roman bygger på islandske annaler, som omtaler flodbølgen, og som anslår at over 500 mennesker ble tatt av flommen. Han har videre bygd på sagn som har gått om det som hendte og som er blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Romanens personer er diktet opp, men er omtalt slik en kunne tenke seg at livet i gauldalsbygdene kunne være på den tid ulykka tok så mange liv. Vatnet er en fortelling om tap og kjærlighet, tro og samhold, og om motet til å begynne på
Jeg har lovt meg selv å lese ut serien om Ulv i vinter også. Tykke bøker:
Fra omslaget:
Del syv av Tusenårsriket, en storslått, frodig og forrykende vikingsaga – basert på virkelige hendelser.
Palnatoke er blitt landsforvist av kong Harald for å ha tatt livet av Gorm den Unge og en hel del andre i raseri over å bli ydmyket og mishandlet i et sjællandsk fangehull. Han befinner seg nå på Jómsborg, der han slikker sine sår mens de to små døtrene forsøker å muntre ham opp. Det varer imidlertid ikke lange før Palnatoke igjen tvinges til å ta sin rolle som krigsherre alvorlig og hjelpe storebroren i kampen mot de russiske fyrstene fra Kyiv og Holmgård.
Ulvetid er en fascinerende, humoristisk og barsk fortelling om en tid da danskene konstant lå i krig med hverandre og utallige andre folkeslag i jakten på rikdom, skaldenes lovprisning og evig ære.
Og så innimellom koser jeg meg med denne. Her har jeg også fire som skal leses utover vinteren.
Fra omslaget!Den første natten i det 20. århundre blir konsul Carl August Frimann brutalt slått ned og drept. Saken blir etterforsket og får sin tilsynelatende oppklaring. Men var det egentlig slik det skjedde? Med et fargerikt historisk bakteppe får leseren følge et knippe av personer og viktige hendelser i Gunnar Staalesens romantrilogi fra Bergen på 1900-tallet. Og bakom slynger hele tiden den uoppklarte mordgåten fra nyttårsnatten 1900 seg …
Denne koser jeg meg med på senga. Kjempefin
Fra omslaget:
Første bok i serien Drømmenes århundre – en storslått kvinnesaga om mot, kunnskap og kjærlighet.
Skåne, 1887. Godsdatteren Josefin trosser farens planer om ekteskap og reiser til London for å utdanne seg til sykepleier ved Florence Nightingales berømte sykepleierskole. I storbyen finner hun både vennskap, mening og et kall i livet – men også en kjærlighet som truer med å snu alt på hodet.
Tjuefem år senere flytter niesen Amalia til Lund for å studere zoologi. Hun drømmer om å bli forsker, men som kvinne må hun kjempe for å bli tatt på alvor i akademia. Samtidig undrer hun seg over den reserverte tanten hun bor hos, og begynner å ane at Josefin bærer på en hemmelighet fra fortiden.
Kall meg søster er en stemningsfull historisk roman om modige kvinner og kampen for å leve livet på egne premisser.
Denne kom i posten i går.
Penger kan skjules. Det kan ikke fortiden.
Ola Gullberg – Golden – er jussens rockestjerne. Advokaten de aller rikeste ringer når de vil holde formuene sine unna myndighetenes søkelys. Han er ekspert på skatteparadiser, anonyme selskaper og skjult eierskap. Golden sørger for at ingen får vite hvem som eier hva.
Nå fyller Golden seksti og vil trekke seg tilbake. Han har alt penger kan kjøpe. Bortsett fra et godt forhold til barna Tor og Maud. Det skal han endelig gjøre noe med. Men forsøket på å samle familien setter i gang en kjede av hendelser han ikke kan kontrollere. Samtidig truer en lekkasje med å avsløre forbindelser som aldri skulle kommet frem.
Golden har brukt et helt liv på å beskytte andres formuer. Nå er det hans eget livsverk som står på spill.
Så stikker venner innom på besøk, spent på å se utestua.
Fyttirakkern hvor jeg gleder meg til å sitte her til våren.
Tenk når solen igjen kommer tilbake.
Nå blir det vinterlagring av grill, møbler og putekasse.
Gubben slipper å dra alt ned i kjelleren.
Takk og lov at Hobot vil vaske vinduene som vil fort bli skitne av sjø og veistøv.
Da kan jeg sitte og lese mens vinduene vaskes.
Jeg skal så spirer igjen.
Jeg fikk ikke helt dreisen på de bittesmå.
Liker bedre de som er større.
Veldig lettvint, bare å ha i vann og strø frøene over.
I går skulle vi egentlig til Molde og da ville jeg kjøpe sushi.
Gubben skulle til øyenlegen.
Men så ringte de og sa at timen ble avlyst pga sykdom.
Da krøller jeg meg ned i stolen min og sukket fornøyd med å få være i ro.
Men middag må jeg lage.
Min egen idé.
Pastinakk, sellerirot, løk, potet, polkabete og spinat, kuttes og legges i form.
Salt, pepper og paprika og olivenolje.
Inn i ovnen 25 min.
Jeg salter sei, samme hvilken fisk du bruker.
Etter 25 min legger jeg fisken på toppen og lar det stå 25 minutter til.
Så lite jobb, så enkelt.
Så rørte jeg sammen bang bang saus, majones, sciracha og søt chilisaus
En svinefilet kr 70,- utgått på dato selvfølgelig. Er ikke mange middager her som er full pris middager.
Inn i kjøleskapet.
Egentlig hadde jeg ingen planer om å gjøre noe. Tenkte jeg bare skulle panere kyllingen, for jeg gadd ikke styre med de oppskriftene. Det er mer jobb å lage mat etter oppskrift enn bare å slenge sammen noe.
Men så truet jeg meg selv til å lage en kopp te med fersk ingefær for det vil kroppen ha. Jeg tenkte at rabarbrate passer i dag, men så roper stemmen inni meg at den heller vil ha greske urter. Rabarbra sier jeg, greske urter sier det i hodet og gjett hvem som vinner. Greske urter ble det.
Men….. det var når jeg hadde begynt på teen, at jeg plutselig begynte å marinere kjøtt.
Slik er det. Bare jeg tar det første lille steget, kommer jeg i gang med litt til.
Ja, overdriver ikke, bare litt til.
Da ble det kjøtt til marinering og så lagde jeg teen ferdig.
Og der kom gubben hjem.
2 kolkjeft(lysing) og en sei. 2 kg.
Fordeles i porsjoner på 500 gr.
32 fiskekaker. Halvparten deles med båteier denne gang.
Og endelig ble det frokost.
Nystekte fiskekaker på brødskiva.
Mange vil ikke ha kolkjeft men det er jaggu det den beste fisken både til fiskekaker og alt annet.
Fiskekakene blir superluftige.
Jeg hadde ca 380 gr kolkjeft og 120 gr sei.
I hver porsjon. Knapt 1 ss salt, ett egg, 1,5 dl fløte.
Klar for steking av kylling.
Jeg hadde kjøpt feil søtpotetmel. Dette er finmalt, det skulle være kornete.
Men jeg blandet med litt panko.
Litt annerledes på smak med den marineringen, men godt.
Det er rart, men ofte med asiatisk mat, så vokser smakene på et vis, så det blir bedre og bedre for hver bit. Ja helt til du er mett selvfølgelig.
Jeg lagde mitt eget tilbehør. Ris og en frisk salat.
Søndag puttet jeg svinefileten i ovnen.
Sammen med ris, spinat, vårløk, paprika, chili og mais.
Det var foreslått pakchoi men det hadde jeg ikke så jeg tok det jeg hadde.
Så puttet jeg formen i ovnen til risen var ferdig, ca45 minutt.
Men nei, dette vil ikke bli gjentatt. Kjøttet var gørr kjedelig på smak.
Ute kom det igjen tåke sigende som et teppe over fjorden.
Det er litt stilig.
18.11 skal jeg være vertinne på tuppervareparty.
Hvis du bor i området og har lyst til å komme så bare si fra.
Jeg blir glad for hver og en som kommer jeg.
I dag
ps og kan du ikke komme, men vil bestille så bare si fra så melder jeg deg katalogen og du kan sende bestilling.
