Ingress. Bokidioten synes all litteratur er god litteratur, så lenge du liker å lese den.
Bokidioten har vært på flere bokarrangement i høst. Nærmere paradis kommer ikke en bokidiot.
Jeg smiler fra øre til øre, ja nesten så smilet går nedover også, for jeg kjenner hvordan tærne krøller seg av å glede.
Jeg har to lidenskaper, bøker og cruiseferie. Det er en fellesnevner mellom de to og det er engasjementet, når man møter likesinnede.
Du kan møte en som reiser mye og dere snakker om det, men treffer du en som elsker cruise, møter du akkurat det samme engasjementet som når du møter en som elsker bøkene. Det bobler liksom inni en og det er en så berusende følelse.
Tankene går så lett til diskusjonen som ofte oppstår, om hva som er anerkjent litteratur.Det ble rabalder når prinsesse Ingrid Alexandra fikk en stabel bøker på sin 18 års dag og ingen krimbok, blant dem. Og jeg kan legge til, ingen såkalt lett underholdningsbok heller. De er på et vis ikke bra nok.
Det høres noen ganger ut, som om man bør se ned på de som liker å lese disse sjangrene.
Omslag med “dame med ryggen til”, er ofte omdiskutert i bokgruppene. Disse er det mange som ikke vil lese, for det skal visstnok være dårlig litteratur.
For det første stemmer ikke dette. Det er ofte velskrevne bøker, gjerne historisk drama, basert på virkelige hendelser, men bortsatt fra det, er det fantastisk at folk leser. Hva de leser, er helt ubetydelig. Det må bli opp til hver enkelt hva en liker.
Det man opplever på disse arrangementene er engasjementet forfatterne har, drivkraften deres for å skrive. De forteller om reaksjoner de får, at bøker, også såkalt lette underholdningsbøker, kan påvirke mennesker til å ta tak i livet sitt og endre det, og nettopp derfor, er også denne sjangeren,utrolig viktig. De når kanskje ut til nettopp de som trenger det. De som muligens ikke har hatt den letteste veien i livet, de som trenger inspirasjon, eller står ved et veiskille, usikker på hvor de skal gå videre, de som ikke trekkes mot den såkalte høyverdige litteraturen. De som kun vil slappe av, få tankeflukt fra verden rundt en.
Jeg ble veldig fascinert over Camilla Davidssons vei inn i forfatterskapet. Etter å ha møtt veggen, stod hun ved et veiskille og vurderte å utdanne seg til coach. Plutselig hører hun en stemme inni henne si, du skal skrive en bok. Det er som om noe faller ned over henne og hun får hele innholdet i boken, ned i hodet. I det hun skriver denne romanen, forstår hun at ved å skrive om fiktive menneskers liv, kan du også inspirere andre mennesker til å ta tak i sine liv. Hun forstod at det var hensikten bak hennes forfatterskap.
Denne drivkraften gikk igjen hos flere av forfatterne. De ønsket å inspirere og underholde, for også underholdningen i seg selv, er viktig. De fortalte om meldinger de fikk fra lesere at det trøstet og hjalp dem under isolasjonen coronapandemien førte oss inn i.
Vi må slutte å kritisere hva folk leser. Selv leser jeg mye. Det er ikke alt jeg liker. Slik er det og det er ok. Det jeg ikke liker, kan en annen elske. Og det er nettopp det som er så fantastisk. Litteraturen når ut til alle. Det viktigste vi kan gjøre, er å inspirere til lesing.
Finn dine favorittforfattere, uansett sjanger. Ikke bry deg om de som klager eller er uenig i valgene dine. Romaner, krim, feelgood, fantasy, humor, sakprosa, seriebøker, tegneserier, hva som helst, bare les.
Det utvikler deg, det stimulerer hjernen din, det mater sjela di, det gir deg lærdom, det får deg til å tenke, det gir deg tankeflukt, det mater følelseslivet ditt.
Ja, det åpner sansene dine og beriker livet ditt.
Bokidioten ble litt alvorlig i dag, men man kan ikke bestandig være morsom. Litteratur må tas på alvor.
Jeg er kresen når det gjelder julebøker, fordi jeg er ikke så glad i for mye hjerte/smerte. Derfor er jeg litt usikker på et par av bøkene, men jeg krysser fingrene for positive overaskelser. Jeg liker litt romantikk, men ikke sånn sukk, stønn og lengsel, side opp og side ned. Denne så ganske så koselig ut og den var veldig koselig. En stor positiv overaskelse ble det.
Den er litt lik den forrige boken jeg leste, En kjæreste til jul, men likevel helt annerledes.
Det handler om unge mennesker, sminke og party og dating, men på en helt annen måte enn i En kjæreste til jul. Selv om jeg ikke har peiling på sminke og ikke er på date, så koste jeg meg veldig med denne.
Det jeg vil berømme den aller mest for og jeg ser at det er en av kriteriene Byron hadde når hun skrev romanen, er at hovedpersonen bruker store størrelser i klær. Hun er moderne, tøff og sexy, selv om hun har litt mer på kroppen og i hvor mange romaner finner du det? Ofte gremmes jeg når jeg ser hvordan vi som har litt mer å bære på, omtales. Her forteller Shell hvordan hun måtte godta seg selv som den hun er. Det er fantastisk.
Det er en varme og en kjærlighet i denne romanen, som jeg også liker. Selvfølgelig er den forutsigbar, det er en julebok, de skal jo være litt lette og avslappende, men skrevet på en helt annen måte enn En kjæreste til jul.
Lizzie Byron er født i 1977, i London. Det rette navnet hennes er Tanya Byrne .Hun har skrevet en rekke YA-romaner og bidratt til flere novellesamlinger. Hun har også vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap.YA-romaner måtte jeg google og det er visstnok en betegnelse for bøker for unge mennesker i grenselandet mellom barn og voksen, så siden jeg likte denne godt, er jeg nok der jeg også.
En dag ved juletider er derfor en roman jeg anbefaler til alle som liker julebøker, unge og gamle, tykke og tynne, heterofile og bifile. Ja, for her omfavnes vi alle med alle våre ulikheter. Hurra, sier jeg.
Jeg liker også at hun drar frem at er noen ufordragelige, er det ofte en årsak bak, som vedkommende bærer på i ryggsekken sin. Det er noe vi alle bør huske på innimellom.
Fra omslaget:Shell Smith jobber i kosmetikkavdelingen i et gammelt og klassisk varehus, hvor folk kommer for å se årets juleutstilling og å møte julenissen. Stilig og fint, men litt for dyrt for folk flest, så derfor går det dårlig med butikken. Grunnleggerens barnebarn Callum dukker opp for å få varehuset på fote igjen. Det blir ingen enkel jobb ettersom de fleste foretrekker at ting forblir som før – særlig når det er jul. Shell derimot, blir ganske sjarmert av Callum. Men, så dukker ungdomskjæresten hennes, Nick, opp. På tross av at han knuste hjertet hennes når han sist dro sin kos, merker Shell at gamle følelser vekkes til live. Det blir misforståelser og forviklinger, og massevis av julestemning. Men, hvem kaprer Shells hjerte til slutt?
Nå skal jeg lese:
Anne Marie Ryan, Den beste julegaven
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg trodde dette var enda en norsk forfatter som hadde skrevet julebok, for det begynner å bli mange av dem.
Ryan er amerikaner, men bor i England, så slettes ikke norsk, men boken kan jo være bra. Den ser ihvertfall fin ut, synes jeg.
Den beste julegaven av Anne Marie Ryan.
Det er snart jul, og snøen laver ned i Cotswolds. Simon og Nora gleder seg til jul, selv om bokhandelen de driver er i økonomiske vansker.
Nora jubler innvendig da en eldre herre kjøper en bok hun har hatt stående i hylla i alle år. Dette salget er ikke nok til å holde butikken gående i det nye året, men det gir Nora en idé. Som en siste gave til beboerne i landsbyen sender Nora og Simon ut seks forskjellige bøker til folk som kan trenge en oppmuntring. På hver sin måte er disse bøkene med på å endre folks liv til det bedre, selv om det trolig er altfor sent å redde bokhandelen
En oppløftende juleroman for alle som elsker bøker.
3 julebøker av norske forfattere selges i min lille bokhandel. Der blir det endringer over nytt år. Jeg vil da presentere 3 nye bøker jeg liker godt hver måned. Dette er provisjonssalg for meg. Bøkene sendes deg direkte fra Ark og du betaler til dem, faktura eller vipps. Jeg velger selv hvilke jeg vil presentere og det er helt uavhengig forlag, så jeg er fortsatt helt nøytral. Følg linken, enklere er det ikke
Denne begynte jeg så vidt på før jeg dro på ferie, og kom ikke helt inn i den, men nå ville jeg gi den en sjanse. Jeg leste bare 50 sider og har sett fine omtaler, så er nok morsom.
Jeg tok fatt på den igjen nå og det er nok ikke boken for meg dette. Den skal være humoristisk og har sett omtaler av de som syntes den var morsom.
For meg er det ikke morsomt når det er om å gjøre for hele familien å bli fullest mulig julaften, blant annet. Og snakker man virkelig med sin mor om hvordan kjæresten er i senga? Og hvorfor er det så stor sak å se en mann naken at man går helt av hengslene? Det blir litt krampaktig liksom.
Nei, dette er nok ikke for gamle fruer med kjedelig humor. Ja, jeg skal ikke si det. Det er nok mange som vil finne den forfriskende.
Fra omslaget:Jul med familien – hva kan vel gå galt? 38 år gamle Emily har en jobb hun elsker, gode venner, en fantastisk kjæreste og ikke minst, en flott leilighet som befinner seg langt borte fra den sprø, ukonvensjonelle og invaderende familien hennes. Men da det blir slutt med kjæresten Robert en uke før jul, blir Emily desperat. Hva skal hun si til familien? Dette var året hun definitivt skulle få slippe utidige spørsmål fra foreldrene. For ikke å nevne de medlidende blikkene fra de yngre, godt gifte søsknene sine. Emily er fast bestemt på å ta med Robert hjem til jul, koste hva det koste vil, også selv om han ikke er den ekte Robert. Så hun søker hjelp hos party-naboen Evan, som stiller opp på kort varsel. Kan Emily håndtere Evan og familien, eller blir julen en katastrofe?
Leseeksemplarer og kjøpte, tekst under bildene er fra omslaget.
De jeg ikke fikk lest, flytter jeg nederst i innlegget, så kan dere lese om dem hvis dere ønsker det.
Claire Keegan, Småting som dette
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne lå og gjemte seg i en annen stabel, Tykke mursteiner, tynne fliser og den ble usynlig for meg, da den stabelen har vært der en stund og jeg har ikke fått presset den inn i tidskjemaet.
Jeg lastet den ned som e-bok først, fordi jeg leste den nyeste av Keegan, Tre lys og syntes den var så fin.
Så oppdaget jeg den i hylla og ble så glad, for jeg har vansker med å konsentrere meg når jeg leser e-bok. Dette er en tynn, liten sak men jeg har sett fine omtaler. Jeg ser den omtales som en julebok.
Dette var en fin liten sak, som oser av kjærlighet til de som ikke har det så bra og takknemlighet for at man har det man trenger. De er tynne disse bøkene til Keegan, men det er en nerve i de som jeg liker. Jeg kunne selvfølgelig slik som i den første jeg leste, gjerne hatt en fortsettelse, men slik er det ikke. Jeg får derfor ikke vite hva som skjedde når Bill kom hjem til kone og barn med overaskelsen sin. Hva det var, nei, det røper jeg jo ikke. Les selv.
Keegan er en spesiell og fin forfatter å lese, synes jeg.
Fra omslaget:Det er jul i den lille irske byen New Ross, og kullhandleren Bill Furlong har det travelt med årets siste leveranser. Hjemme forbereder han høytiden med kona og de fem døtrene. Aller siste tur, på selve julaften, går til byens nonnekloster. Her møter Bill et menneske som virvler opp hans egen fortid, og som stiller ham overfor et moralsk dilemma. Skal han sikre seg og familien, eller lytte til sin egen samvittighet?
Småting som dette er en tidløs julefortelling om menneskelighet og mot.
Agnes Ravatn, Gjestene. Claire Keegan, Småting som dette
Leseeksemplar fra Samlaget
Jeg har lest en før av Ravatn, og jeg falt ikke helt for den,Dei sju dørene. Det er sjangeren som jeg synes er vanskelig. Det er litt sånn psykologiske spenningsromaner og jeg finner de ikke spennende, jeg er litt kjedelig av meg sånn. Nå kom denne i postkassa og jeg prøver gjerne igjen, for hun får veldig gode omtaler, Agnes Ravatn. Dette er også en tynn bok, så den blir nok raskt lest.
Beklager Ravatn, men du og jeg har bare ikke samme humor. Jeg greier ikke å le, det blir litt for dumt for meg. Jeg vet at dette er en høyst skattet forfatter, så det er nok ikke forfatteren det er noe galt med, det er nok heller meg som leser. For meg er det ulogisk å ikke skjønne at hvis man har vært hyttenaboer i årevis, vet man hvem som bor i hyttene. Og med det faller historien sammen for min del.
Fra omslaget«Hytta var ikkje så prangande og vulgær som eg hadde håpa, tvert imot var ho smakfull og diskret, i grånande tre, glas og naturstein. Ja, dette var – hm, sa eg og kom ikkje på noko. Eg hadde ønskt meg noko meir invaderande og blautkakeaktig kritikkverdig. Her var det ved første augekast ingenting Kai og eg kunne latterleggjere og håne og styrke alliansen vår på kostnad av, berre miljøvennlege materiale og ekstreme privilegium.» Karin og Kai takkar motvillig ja til å låne ei luksuriøs hytte ved Oslofjorden. Men Karin er ikkje noko skjergardsmenneske, og det som kunne ha blitt eit fint avbrekk frå kvardagen, blir i staden ei påminning om alt det ho ikkje har. I møte med hyttenaboane, eit kjent forfattarpar, kjem Karin i skade for å servere ei kvit løgn, og snart har ho og Kai vikla seg inn i noko dei ikkje så lett kan vikle seg ut av. «Gjestene» er ein roman om å samanlikne seg med andre og komme til kort.
Kerstin Ekman, Løpe ulv.
Agnes Ravatn, Gjestene. Claire Keegan, Småting som dette
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ekman er en av Sveriges mest kjente forfattere. Hendelser under vann, ser jeg veldig mange fine omtaler av. Den står i hylla og jeg har enda ikke fått lest den.
Jeg ble ikke helt fenget av Løpe ulv jeg. I starten kjedet jeg meg. Men etterhvert fikk jeg litt sansen for ekteparet, særlig kjærligheten mellom dem synes jeg var fin. Det som manglet for meg, var antall sider. Jeg ville hatt flere sider så jeg kunne bli skikkelig kjent med dem, da ville det nok passet meg mye mer. Når det er så få sider, blir det lett oppramsing for meg. Flere sider, mer historie og jeg ville nok likt den bedre. Aftenposten sier at dette er noe av det beste man kan lese i år, ja da tror jeg ikke hun har lest mye. Terningkast 6 i flere aviser og da må jeg bare undres hvorfor. Hva er det som gjør denne så sensasjonell? det må være noe jeg er for enkel til å forstå. En fin nok roman, men slett ikke årets beste for min del. 176 sider
Fra omslaget:Ulf Norrstig er 70 år, pensjonert skogvokter og formann i det lokale jaktlaget. Han har vært gift med læreren Inga i nesten fem tiår. De to trenger ikke alltid å snakke så mye, men deler kjærligheten til både bøkene og naturen. Et møte med en ulv, en tidlig morgen i skogen, viser seg å få store konsekvenser, ikke bare for Ulf, men for samtlige innbyggere i den svenske bygda.
Ekman gir leseren storslagne naturskildringer, en vakker kjærlighetshistorie og et skarpt blikk på vår tid og hvordan vi behandler naturen rundt oss, i denne korte fortellingen som vil bli stående som et hovedverk i hennes store forfatterskap.
“Løpe ulv” er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, Sveriges Radios Romanpris, Adlibrisprisen og kåret til årets beste bok av Dagens Nyheter, Sverige.
Randi Fuglehaug, Fallesjuke. Kerstin Ekman, Løpe ulv. Agnes Ravatn, Gjestene. Claire Keegan, Småting som dette
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Fuglehaug har jeg lenge vært nysgjerrig på for hun har fått gode kritikker og nå er jeg klar for bok 1. Bok 2, Tonedød, venter også i en annen stabel.
Ja, dette ble en vinner for meg. Jeg likte Fallesjuke og gleder meg til neste. Velskrevet. Den er på nynorsk, jeg leser mest bokmål, men hadde ingen problemer med å lese den. Fin nynorsk for meg.
Et svært annerledes plott, en kvinnelig fallskjermhopper som har fått fallskjermen sin ødelagt. Ingenting makabert og grotesk, men etterforskingskrim, med en journalist i hovedrollen.
Ikke høyoktan, intens spenning, men et bra driv i fortellingen. Overraskende vinklinger. Anbefales.
Fra omslaget:Ein fallskjermhoppar dundrar i bakken framfor hundrevis av sjokkerte tilskodarar under Ekstremsportveko på Voss. Undersøkingar viser at fallskjermen til den omkomne småbarnsmora Veslemøy Liland er tukla med, og drapsalarmen går. Kven ville henne til livs – og kvifor? Tidlegare VG-reporter, no heimflytta lokalavisjournalist Agnes Tveit vaknar opp frå ein yrkesmessig dvale då ho begynner å leite i si eiga ungdomstid etter svar. Snart oppdagar ho at den vakre vestlandsbygda skjuler mange mørke hemmelegheiter. Fallesjuke er ein roman om nære vennskap og djupe svik, om å bryte opp og om å vende tilbake
Camilla Davidsson, En liten toroms med potensiale. Randi Fuglehaug, Fallesjuke. Kerstin Ekman, Løpe ulv. Agnes Ravatn, Gjestene. Claire Keegan, Småting som dette
Leseeksemplar fra Aschehoug
Forfatter Camilla Davidsson, til venstre, fortalte hvordan hennes forfatterliv startet. En liten toroms med potensiale, er den første av hennes bøker som er oversatt til norsk. Hun jobbet innen markedsføring med lange dager og hardt press, i tillegg til å bli mor til tvillinger, gjorde det til at hun møtte den såkalte veggen. Hun stod ved et veiskille og fortalte at hun vurderte å bli coach, men plutselig var det som om det falt noe tungt ned i hodet hennes og hun hørte en stemme si, du skal skrive en bok. Og med det, kom hele innholdet til boken ned i hodet hennes og utmattelsen var med ett borte.
Hun vil gjerne gjennom bøkene sine, inspirere mennesker til å følge stemmen inni seg, ta tak i livet sitt og gjøre det best mulig. Det var svært inspirerende å møte henne.
Til høyre i bilde, redaktør Anne Margrethe Aandahl.
Liker du underholdningsbøker, vil du nok like denne. Selv om jeg er litt allergisk for kjærlighetsromaner, slo ikke denne ut med anfall. Det var ikke mer enn jeg kunne tåle godt, selv om jeg gjerne står over beskrivelser av stramme rumpeballer og magemuskler og hår på brystet.
Jeg koste meg med en toroms og anbefaler den gjerne til de som liker denne type bøker. En ganske perfekt feriebok når man skal kose seg og slappe av. Det kommer to bøker til, der vi følger andre i Sofias familie. De vil jeg gjerne lese.
Fra omslaget:Sofia er en storbyjente som stort sett vet hva hun vil med livet sitt. – i hvertfall er det det hun tenker om seg selv. Hun har en kjekk og framgangsrik kjæreste, en godt betalt jobb i finansbransjen og nylig har hun kjøpt et oppussingsobjekt på en fin adresse i Stockholm. Om det ikke hadde vært for at leiligheten måtte pusses opp, de lange jobbkveldene, hennes umulige sjef og skilsmissen til foreldrene, hadde nok alt vært fint.
Etter litt research leier hun oppussingsfirmaet med de beste referansene, men håndverkeren Arvid kommer seint, virker upålitelig og stiller alle slags merkelige spørsmål. Spørsmålene får Sofia til å tenke på andre måter enn før. Når hun sier ja til å gjøre ham en litt uvanlig tjeneste får det uventede konsekvenser.
Dette er en sjarmerende og inspirerende roman som beveger seg mellom Stureplan og snøtunge hytter i Dalarna, mellom fortvilelse og håp om nye begynnelser.
Patricia Wilson, En sommer i Hellas. Camilla Davidsson, En liten toroms med potensiale. Randi Fuglehaug, Fallesjuke. Kerstin Ekman, Løpe ulv. Agnes Ravatn, Gjestene. Claire Keegan, Småting som dette
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er nok i sjangeren jeg liker aller best på ferie, historisk drama. Gleder meg.
youtubeklipp fra Britannic hvis du åpner linken over.
Ja, dette er en feriebok for meg, eller egentlig en bok jeg ville kost meg med, uansett hvor jeg var. En roman, inspirert av virkelige hendelser, min favorittsjanger.
Jeg liker godt å finne filmer på YouTube og bilder fra det som skjedde, når jeg leser denne type bøker.
Det enorme sykehusskipet Britannic, som er Titanics søsterskip synker utenfor en øy i Hellas. De mener å ha gått på en mine, men noen har åpnet koøyene, for å få inn luft til lugarene og det gjør at skipet fylles raskt med vann og synker. Vi følger Gertie som verver seg og vil hjelpe skadde soldater. Handlingen på Britannic er bare en liten del av fortellingen.
Spennende og velskrevet bok, med handling fra første verdenskrig 1916 og nåtid oldebarnet Summer, 2019.
Fra omslaget:
En sommer i Hellas av Patricia Wilson er en fascinerede historisk roman med handling fra første verdenskrig og i dag.
1916 Da første verdenskrig bryter ut, melder den 18 år gamle sykepleieren Gertie seg raskt til tjeneste, og hun fryder seg over å bli sendt til Hellas på det enorme sykehusskipet Britannic, som er Titanics søsterskip. Hun ser for seg måneder med sol, blå himmel og kjekke menn, og går lykkelig om bord. Hun er uforberedt på krigens grusomheter. Skipet setter kursen mot Lemnos, men på veien dit skjer det en katastrofe.
2019 En dag kommer Summer, en ung dyrlege, over noen eiendeler som har tilhørt oldemoren, Gertie. Hun finner en sykepleieruniform fra første verdenskrig, og lydopptak av oldemorens dagbøker. Mens hun lytter til opptakene, forstår hun at oldemoren har tjenestegjort på et sykehusskip under krigen. Hun får høre om oldemorens hemmelige liv og tragedier, og sakte finner hun styrke til å konfrontere sin egen uhyggelige fortid.
Nita Prose, Stuepiken. Patricia Wilson, En sommer i Hellas. Camilla Davidsson, En liten toroms med potensiale. Randi Fuglehaug, Fallesjuke. Kerstin Ekman, Løpe ulv. Agnes Ravatn, Gjestene. Claire Keegan, Småting som dette
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne har jeg sett veldig mange liker godt og har ikke funnet noen som ikke liker den, så da tegnet det til å bli bra.
Bra og bra, hva skal man si, når man ikke kan slukke lyset og legge seg til å sove, når tiden er der og man har 90 sider igjen. Jeg måtte bare lese den ut, jeg greide ikke å la være. Dette var så forfriskende annerledes og så gøy.
Det er en krimbok, men ikke intens thriller, mer en ordthriller, for mye dreier seg om at denne stuepiken, ved navn Molly, er litt annerledes enn mange andre. Hun har vansker med å forstå det som er underliggende i samtaler og har en svært dårlig sosial iq. Hun har vansker med å forstå hva folk egentlig mener og tolker det derfor på sin egen måte, noe som gjerne blir helt feil. Dessuten er hun ekstremt naiv. Jeg humret og lo og storkoste meg hele boken igjennom. Den begynner litt forsiktig, så la deg ikke avskrekke av det, for det blir mer spennende etterhvert. Til slutt sitter man egentlig igjen som et spørsmålstegn og lurer på om hun egentlig forstår mer enn hun gir uttrykk for, for hun er ganske så slu også. Morsomt ja. Anbefales varmt både til de som liker krim og de som vanligvis ikke leser krim, for det drapet som foregår, er ikke makabert på noe måte.
Fra omslaget:
Stuepiken utforsker hva det betyr å være den samme som alle andre, men likevel helt annerledes. Og den avslører at mysterier kan løses ved å bruke hjertet.
Molly Gray er ikke som alle andre. Hun sliter med sosiale ferdigheter og misforstår ofte andres hensikter. Bestemoren var den som pleide å hjelpe henne med å tolke verden, hun kodet den om til enkle regler som Molly kunne følge.
Etter at bestemoren døde for noen måneder siden, har 25 år gamle Molly selv måttet navigere gjennom livets mange kompleksiteter. Heldigvis har hun den perfekte jobben. Hennes forkjærlighet for struktur og for å rydde og vaske, gjør henne ideell som stuepike. Hun finner stor glede i å iføre seg uniformen hver morgen, holde orden på trallen med minisåper og flasker og sørge for at værelsene på Regency Grand Hotel blir plettfrie.
Men Mollys ryddige liv blir snudd på hodet den dagen hun låser seg inn på suiten til den rike og beryktede Charles Black. Der hersker det et fullstendig kaos, og Mr. Black ligger i sengen – utvilsomt død. Før hun får sukk for seg, har hun selv blitt mistenkt for drapet. Plutselig befinner hun seg i et nett av løgner og bedrag, som hun ikke for sitt bare liv forstår hvordan hun skal komme seg ut av.
Heldigvis for Molly har hun noen på sin side som hjelper henne med å finne spor etter hva som faktisk skjedde med Mr. Black. Men vil de klare å finne den virkelige drapsmannen før det er for sent?
Alka Joshi, Hennapiken. Nita Prose, Stuepiken. Patricia Wilson, En sommer i Hellas. Camilla Davidsson, En liten toroms med potensiale. Randi Fuglehaug, Fallesjuke. Kerstin Ekman, Løpe ulv. Agnes Ravatn, Gjestene. Claire Keegan, Småting som dette
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Hennapiken skal være med på ferie og den blir prioritert, for den har ventet en stund.
Det var nemlig en fantastisk feriebok. Feelgooddrama på sitt beste, etter min smak.
Den unge piken Lakshmi, rømmer fra sin voldelige mann og blir ganske kjent som hennakunstner. Hun får flere og flere celebre kunder, men plutselig dukker en søster opp, som hun ikke visste om. Da starter utfordringene og kanskje blir det ikke så enkelt å bygge seg eget hus og tjene seg rik.
Dette var en slukebok for meg, perfekt for late dager der man bare skal slappe av. Litt romantikk, men bare bittelitt hjerte/smerte. Akkurat passe til meg.
Anbefales varmt til alle som liker historisk feelgooddrama. Fengende fra første til siste side. Også når du er hjemme i godstolen.
fra omslaget:
Sterkt og fengende portrett av en ung kvinnes kamp for å overleve i et samfunn som svinger mellom det tradisjonelle og det moderne. Hennapiken åpner en dør inn til en verden som er både frodig og fascinerende, sterk og grusom.
17 år gamle Lakshmi flykter fra sin voldelige ektemann til det pulserende 1950-tallets Jaipur, Den rosa byen. Med tiden blir hun en etterspurt hennakunstner og vinner fortroligheten til de velstående overklassekvinner. Men selv om hun kjenner til alle deres hemmeligheter, kan hun aldri røpe sine egne …
Lakshmi er kjent både for sine spesielle hennategninger og sine kloke råd, men hun må trå forsiktig, for mange misunner henne posisjonen hun har fått. Stygge rykter kan ødelegge hennes omdømme og levebrød.
Da ektemannen en dag plutselig dukker opp, står alt hun så omhyggelig har klart å bygge opp, i fare for å kollapse …
Marit Reiersgård, Jenta uten hjerte. Alka Joshi, Hennapiken. Nita Prose, Stuepiken. Patricia Wilson, En sommer i Hellas. Camilla Davidsson, En liten toroms med potensiale. Randi Fuglehaug, Fallesjuke. Kerstin Ekman, Løpe ulv. Agnes Ravatn, Gjestene. Claire Keegan, Småting som dette
Både gubben og jeg er enige om at Reiersgård skriver bra krim. Vi har begge likt de to første. Jenta uten hjerte ble derfor prioritert nå når vi var på ferie. Velskrevet og med jevn spenning og man kan fundere på hvem som er morderen.
Dette er krim jeg vet mange vil like svært godt. Det er ikke makabert og groteskt. Jeg vet mange liker ikke det.
Det er best å lese de kronologisk, for man følger hovedpersonene.
Vi har to bøker igjen i hylla. De døde vet og Paradisbakken. De døde vet, er pocket, så den blir nok med på neste ferietur.
To mysterier, onde intriger og skjebnesvangre fortielser. Politietterforsker Verner Jacobsen ligger søvnløs – dagen etter skal han begrave sitt eneste barn, en sønn død av kreft. Telefonen ringer, 14-årige Idunn Olsen er funnet drept i snøen ved den store obelisken ved steinbruddet i Lier. Mens Verner er på åstedet, får han melding om at bårebilen med sønnens kiste er stjålet og på vidvanke. Og snart begynner de første avhørene. Idunn hadde vært på vei fra en ungdomsfest dit politiet var innkalt. Ungdommene er merkelig tause om det som skjedde. Men blålysene går også i en annen retning denne tidlige vintermorgenen. Et hus like i nærheten av åstedet er nedbrent, og en eldre dame er omkommet. To mysterier, onde intriger og intense følelser i konflikt, en sak der etterforskerne Verner Jacobsen og Bitte Røed vil trenge all sin dristighet og dype innsikt i menneskesinnets irrganger
Peter May, Kritikeren. Marit Reiersgård, Jenta uten hjerte. Alka Joshi, Hennapiken. Nita Prose, Stuepiken. Patricia Wilson, En sommer i Hellas. Camilla Davidsson, En liten toroms med potensiale. Randi Fuglehaug, Fallesjuke. Kerstin Ekman, Løpe ulv. Agnes Ravatn, Gjestene. Claire Keegan, Småting som dette
kjøpt selv
Jeg var ikke overbegeistret for den første i denne serien, den ble litt forvirrende med en rekke navn og hendelser. Likevel må jeg bare lese det May skriver, for jeg liker godt det meste av det han gir ut. Jeg har bok 3, Blodets bånd, på vent i hylla,
Jeg likte ganske godt Kritikeren. Gubben likte den ikke så godt. Det er nemlig veldig mye om vin og vinproduksjon, som jeg syntes var litt interessant, men som kjedet han. Det var derfor ikke noe topp spenning fra side til side, så du blar heseblesende og ikke noe topp score, fra min side heller, men jeg likte å lese den og er klar for den tredje i Enzo-serien. Verd å lese synes jeg, men greit å ikke ha for store forutsetninger.
Den fryktede, amerikanske vinkritikeren Gil Petty blir funnet drept og bundet til et kors på en vingård i Frankrike. Iført en trekantet hatt og den seremonielle kappen brukt av brorskapet Den guddommelige flaskens orden, minner han om et fugleskremsel. Det er ett år siden Petty forsvant under en vinsmaking i Gaillac. Hud og hår er nå rødfarget av druesaft, og mye tyder på at han har blitt konservert i vin. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, skal igjen etterforske en av de sju mest kompliserte og uløste mordsakene i Frankrikes historie. Etterforskningen fører Enzo til Gil Pettys mystiske vinanmeldelser. Han oppdager at det bak fransk vinkulturs fredelige fasade finnes et miljø preget av forræderi, dobbeltspill og dødelig rivalisering. Her finnes også en som er villig til å drepe igjen for å forhindre at Enzo løser mordgåten.
Emilie Schepp, Hvite spor. Peter May, Kritikeren. Marit Reiersgård, Jenta uten hjerte. Alka Joshi, Hennapiken. Nita Prose, Stuepiken. Patricia Wilson, En sommer i Hellas. Camilla Davidsson, En liten toroms med potensiale. Randi Fuglehaug, Fallesjuke. Kerstin Ekman, Løpe ulv. Agnes Ravatn, Gjestene. Claire Keegan, Småting som dette
kjøpt
Emilie Schepp var også med til Gran Canaria i vinter og blir nok med oss på flere turer fremover, ja kanskje helt til Australia i 2024. Jeg har nemlig alle bøkene på vent.
Dette er en fantastisk spennende serie. Både gubben og jeg er skjønt enige. Det lønner seg å begynne med første boken, for nummer to er egentlig en fortsettelse fra den første. Noe er avsluttende, men så er det noe som er viktig forhåndshistorie, som er enklere å forstå, hvis du har lest første.
Det er også teasere, både i historien og med hovedpersonene, ikke bare de kriminelle, men også med etterforskerne. Jeg liker best når det ikke er så mange teasere, men slik er det her, selvfølgelig for at man skal kjøpe neste bok.
Den aller nyeste kom i høst, Bjørnen sover, bok 7. Det blir en stund før jeg kommer dit, men heldigvis har jeg alle. Schepp blir nok med i kofferten på alle ferieturer fremover, ihvertfall de som er i pocket, siden vi begge synes de er spennende.
Hovedpersonen og etterforskeren Jana Berzelius, er en svært spesiell person, med en svært spesiell bakgrunnshistorie. Det er den historien som går som en rød tråd gjennom
En iskald vinternatt stopper et ekspresstog på sentralstasjonen i Norrköping. En ung kvinne er funnet død på toget. Fingrene hennes er blodige, og det drypper hvitt skum fra munnen hennes. Men hun var ikke alene. Hun reiste sammen med en venninne, som nå er sporløst forsvunnet.
Advokaten Jana Berzelius blir satt på saken sammen med politiet. Men det går ikke lang tid før etterforskningen blir mer personlig enn hun hadde tenkt seg. Da kriminalbetjent Henrik Levin og hans kollega Mia Bolander kommer over de første sporene, skjønner Jana at mistanken peker mot en mann som hun helst vil glemme – en mann som vet altfor mye om henne. For å beskytte seg selv og sin fortid må hun finne den mistenkte før politiet gjør det.
Elly Griffiths, Jenta under jorden og Løgnens hus. Emilie Schepp, Hvite spor. Peter May, Kritikeren. Marit Reiersgård, Jenta uten hjerte. Alka Joshi, Hennapiken. Nita Prose, Stuepiken. Patricia Wilson, En sommer i Hellas. Camilla Davidsson, En liten toroms med potensiale. Randi Fuglehaug, Fallesjuke. Kerstin Ekman, Løpe ulv. Agnes Ravatn, Gjestene. Claire Keegan, Småting som dette
Jeg har sett fine omtaler om denne serien av bokelskere som har lest den på engelsk. Nå oversetter Cappelen Damm de til norsk og jeg var veldig spent.
Av og til lurer jeg på hvorfor jeg faller pladask for noen bøker, mens andre er jeg mer lunken til. Jeg kan klage på noe i en bok og elske det samme i en annen. Slik jeg ikke liker for mange detaljer, men likevel elsker Galbraith, som er så innmari detaljert og i tillegg 900 sider, som jeg heller ikke liker. Det er merkelige greier. Noen ganger kan vi ikke sette helt fingeren på hvorfor vi liker så godt en bok og liker ikke en annen, enda de kan være ganske lik.
Rut Galloway ble jeg veldig glad i etter få sider. Hun er en enstøing, ikke helt fornuftig heller innimellom, som vi vil finne ut etterhvert, men jeg trykket henne inn til mitt hjerte, som en god venn. Livredd for at noen skal gjøre henne noe. Katteelsker som meg selv, det er et pluss.
Spennende er det også. Til tider veldig spennende. Stakkars Ruth. Enda godt jeg vet at Griffith har skrevet mange bøker i denne serien. Griffith er et psevdonym. Dominica de Rosa heter hun egentlig.
Hun har utgitt flere serier. Bok 3 og 4 i Gallowayserien vil bli utgitt i Norge på nyåret og jeg gleder meg allerede. Jeg må vel vente til april likevel, til jeg skal ha tema bøker i serier. Jeg er jo litt rar. Kjører tema hver måned. Jeg leser mer når jeg gjør det sånn og mange synes det er kjekt å lese de samle-bloggene, så da blir det sånn.
De utgis i pocket, ca 300 sider, fantastiske feriebøker. Gubben har lest den første og han likte den. Jeg lurte meg til å lese den andre når han dro på jobb igjen, så nå ligger den på hodeputen hans og venter på at han skal komme hjem.
Annerledes plott, med en rettsarkeolog i hovedrollen. Lærerikt også, for hun skriver mye om skikker flere hundre år tilbake.
Politioverbetjent Nelson, er en særing han også. Og mange andre spennende personer får vi møte. Slik det ofte er i engelske krimserier. De er sjelden striglet i dresser alle i de seriene, slik de gjerne er i de amerikanske. Jeg håper inderlig det blir TV-serie av denne krimserien. Jeg ser for meg Vera fra krimserien ved samme navn, bare litt yngre, sammen med Columbo. Ler bare ved tanken. Det hadde vært gøy.
Anbefaler varmt Ruth Galloway. Det er ikke grotesk og makabert beskrevet, men det er bein og knokler. God lesing. Gled deg. En serie å bli glad i.
fra omslaget:
Da politiet finner menneskerester utenfor King’s Lynn i Norfolk, mistenker man at det er levningene etter Lucy Downey, en jente som ble kidnappet ti år tidligere. Da rettsarkeolog Ruth Galloway undersøker knoklene, viser det seg – til politioverbetjent Harry Nelsons skuffelse – at de mer enn tusen år gamle.
Helt siden Lucy ble kidnappet har Nelson mottatt mystiske brev med referanser til rituelle ofringer. Da enda en jente forsvinner og Nelson mottar et nytt brev, ber han Ruth om hjelp til å tolke brevene. Kan det virkelig være en sammenheng mellom kidnappingen av Lucy for 10 år siden og jenta som er forsvunnet nå?
Snart viser det seg at Ruth er i livsfare fordi hun hjelper politiet, og jakten på kidnapperen blir en kamp mot klokken både for den forsvunne jenta og for Ruth.
Dette er første bok i den spennende serien med arkeolog Ruth Galloway og politioverbetjent Nelson.
Elly Griffiths, Løgnens hus
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Løgnens hus er bok nummer to.
Fra omslaget:
Under en utgravning i Norfolk blir det funnet et skjelett i en vegg. Arkeolog Ruth Galloway, som er ekspert på knokler, vurderer at skjelettet muligens er et offer til guden Janus. Under romertiden var det nemlig vanlig å begrave ofrene til denne guden nettopp i vegger og dører. Snart blir Ruth tilkalt til en byggeplass der man har gravd frem et skjelett fra et barn.
Politoverbetjent Harry Nelson, som mer enn gjerne samarbeider med Ruth Galloway, får ansvar for saken. Er det noen sammenheng mellom funnene? Og hvorfor denne koblingen til romersk mytologi?
På toppen av alt er Ruth Galloway blitt gravid, og Harry Nelson er den lykkelige faren. Nelson, som har kone og barn hjemme.
Løgnens hus er andre boken i suksesserien med Ruth Galloway og Harry Nelson.
Så kommer de som må vente. Noen er flyttet til desember. Noen må vente til neste ferie og for noen er fremtiden uviss. Sånn er det her i lesehuset mitt. håper du fant noe du har lyst til å lese.
Emilie Schepp, Skjult Agenda
fått av en venn
Bok tre i serien nådde vi ikke å lese denne ferien, skal få bli med på neste. På tide å bestille snart.
Fra omslaget:En utspekulert morder passer på å skade ofrene sine når en utvalgt ambulansesykepleier er på vakt. Ambulansesykepleieren Philip får det ene utrykningsoppdraget etter det andre der han kjenner de alvorlig sårede personene. Når ytterligere en person blir funnet svært skadet, begynner sannheten å gå opp for ham. Det virker som om han er fellesnevneren for det hele. Hvordan kan han finne sammenhengen før flere blir drept eller skadet? Når statsadvokat Jana Berzelius kobles på saken sammen med politiet, begynner også hun å ane et ubehagelig mønster. Det som først ser ut til å være en engangshendelse, vokser til noe betydelig større. Hvem står bak de grusomme drapene? Sammen med politiinspektør Henrik Levin og betjent Mia Bolander er Jana fast bestemt på å komme til bunns i den fryktelige saken. Samtidig blir hun oppsøkt av en person fra sin egen fortid, som tvinger henne å gå langt utenfor lovens grenser. Skjult agenda er Emelie Schepps tredje bok om statsadvokat Jana Berzelius.
Rosanna Ley, Appelsinlunden
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg må snart bestille meg ny ferie, så denne får bli med i kofferten
Fra Hellas til Spania, Feelgood på ferie, avslappende
Holly elsker appelsiner, og hun elsker å lage appelsinmarmelade. Nå har hun endelig sjansen til å bytte ut en stressende jobb i storbyen med en drømmejobb i Dorset. Hun åpner “Bitter appelsin”, en liten butikk som hyller sitrusfrukten som alltid har inspirert henne.
Hollys mor Ella har alltid likt seg i Sevilla. Så hvorfor nøler hun når Holly inviterer henne med på tur for å handle inn produkter til butikken? Hva er hun redd for? Har det noe å gjøre med den gamle oppskriften på spansk appelsinkake som Ella har holdt skjult for familien i alle år?
Sevilla er en by full av sol og appelsiner, men livet der kan også være bittersøtt. Vil kjærligheten overleve appelsinlundens mange hemmeligheter?
Kristin Hannah, De hjemvendte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Flyttet til desember, håper jeg når å lese den da
Jeg leser alt jeg kommer over av Hannah, kun en som har falt igjen her, de andre har vært utrolig bra.
De hjemvendte av Kristin Hannah gir et dypt og realistisk innblikk i hvordan et militært yrke påvirker en familie og et ekteskap.
Alle ekteskap har et bristepunkt. Alle familier har sine sår. All krig har en pris …
I likhet med mange ektepar har Michael og Jolene Zarkades en slitsom hverdag med barn, karriere, regninger og oppgaver … og det mens deres tolvårige ekteskap er i ferd med å gå i oppløsning. Da Jolene attpåtil blir sendt ut i militært oppdrag og etterlater forsvarsadvokaten Michael hjemme, helt uten erfaring i å ta seg av de to døtrene, går det fra vondt til verre. Som mor er det tøft for Jolene å reise fra familien, men som soldat styres hun av plikten. I brevene hun sender hjem, later hun som at alt er i orden, for å skjerme familien. Krigen kommer til å endre Jolene mer enn noen av dem kunne se for seg, og da tragedien inntreffer, må Michael kjempe sitt livs kamp for familien sin …
Jan Mehlum, Kalde hender
Fått av venn.
Jeg har så vidt begynt på serien til Jan Mehlum og tar derfor med to av de i kofferten.
En 15 år gammel skinhead oppsøker tønsberg-advokaten Svend Foyn, men forsvinner ut av kontoret uten å ha sagt et ord. Noen timer senere blir gutten – Elvis Kristiansen – funnet død, overkjørt av toget. Foyn klarer ikke å slå seg til ro med at det var et uhell. Hva var det gutten ville ham? Jo mer Foyn undersøker i Elvis’ historie, dess mer innfløkt virker saken. Her er tråder til hendelser i fortiden så vel som til organisert kriminalitet og overgrep mot barn. KALDE HENDER er en frittstående fortelling og den andre boken i serien om Svend Foyn. Boken fikk Rivertonprisen for beste norske kriminalroman i 1998. “Det er så man kjenner kruttrøken rive i nesen” Aftenposten
Jan Mehlum, Det annet kinn
Fått av en venn
Bok 3
Fra omslaget:Anna Löwe var en gang Svend Foyns store lidenskap. Nå er hennes mann, overlegen Sten Löwe, sporløst forsvunnet. Politiet har henlagt saken, og hun oppsøker sin gamlekjæreste og ber ham forsøke å finne ut hva som kan ha skjedd. Det viser seg snart at Löwe ikke er den eneste personen i området som er blitt borte på uforklarlig vis i løpet av de siste årene. Og flere forsvinninger følger. “En fullblods kriminalroman” Aftenposten “Jan Mehlum er så desidert et friskt og elegant tilskudd i den norske krimfloraen” Dagsavisen DET ANNET KINN er en frittståede fortelling og den tredje boken i serien om Svend Foyn fra Rivertonprisvinner Jan Mehlum.
Anette Hemming, Kartografen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Kartografen ser spennende ut og jeg gleder meg.
Anette Hemming (f. 1990) er fra Bærum. Hun har studert ved Handelshøyskolen BI og jobber med web og digital markedsføring. Kartografen er hennes debut som forfatter.
Fra omslaget
I et velstående nabolag i Bærum forbereder den nyskilte tobarnsmoren Lisbet en helt vanlig frokost da hun oppdager et håndtegnet kart festet på kjøkkenvinduet. Kartet viser rommet hun befinner seg i, og er markert med et rødt kryss. På baksiden er det størknet blod. Dagen etter blir hun funnet drept på sitt eget kjøkken.
Ikke lenge etter drapet mottar Lisbets eksmann og andre i hennes omgangskrets mystiske kart. Snart tikker det også inn tekstmeldinger til sønnen Mikkels telefon, signert hans avdøde mor.
Etterforsker John Persvik sliter med å finne et motiv og en mulig drapsmann, men så hevder en lokal dranker at han kan ha vært vitne til noe drapsnatten.
Geir Svardal, Ingen skal få se at jeg gråter
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er nok ikke en koselig feriebok, så denne vil jeg lese før jeg drar på tur. Ikke noe kos på solsengen, kan jeg tenke meg, men en bok jeg likevel ser frem til å lese, da jeg liker historiske bøker.
Fra omslaget:Onsdag 25. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi. Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord». Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943.
Lucy Diamond, Midnattsløfte
Leseeksemplar fra Aschehoug
Lucy Diamond fikk jeg møte når jeg var på Afternoon Tea i Aschehoughagen nå i høst
Dette er lette underholdningsbøker, avslappende i ferien eller når du vil bare kose deg. Jeg leste Julekort fra strandkafeen i oktober, så nå må denne vente litt.
Fra omslaget:
Det er nyttårsaften og Gemma og Spencer har invitert til fest. Musikk, mat og sjampanje – og huset fullt av venner. Hjemmeværende Gemma skammer seg over å «bare» være mamma – men denne kvelden vil hun bare nyte. Blant gjestene er Caitlin som nettopp har mistet moren sin og slått opp med den utro kjæresten, og Saffron som jobber som PR-agent i London, men som har rømt byen for å fordøye noen høyst uventede nyheter.
Gemma, Caitlin og Saffron finner hverandre over rause drinker og nyttårsforsetter mens de knekker lykkekaker. Vennskapet som oppstår, er umiddelbart og det nye året lover godt.
Det varer ikke lenge. Før januar er over har livet floket seg enda mer til for alle tre. Kan vennskapet styrke og inspirere dem til å komme videre?
Bonnie Garmus, Leksjoner i god kjemi
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Flyttet til desember
Dette er en av de romanene, som blir spådd til en av høstens store. Jeg er bestandig skeptisk når en bok blir oppropt til storsuksess, men jeg så nettopp en omtale fra ei som ikke liker, for “lette” underholdningsbøker og hun sa hun ble sjarmert og likte den godt. Den skal derfor leses i oktober eller november. Den lå i oktoberstabel men ble skubbet bort av julebøkene, så nå må jeg få lest den i november, jeg er jo nysgjerrig.
Elizabeth Zott er ingen gjennomsnittlig kvinne. Faktisk ville hun ha vært den første til å poengtere at det ikke finnes noe slikt som en gjennomsnittlig kvinne. Men dettte er 1960-tallet, og forskningsmiljøet rundt Elizabeth ligger ikke akkurat i front når det kommer til likestilling. Seksuell trakassering er regelen mer enn unntaket, og når Elizabeth forsvarer seg, får det store konsekvenser for karrieren hennes.
I stedet for å si opp jobben fordyper Elizabeth seg stadig mer i sitt forskningsprosjekt, og ignorerer kollegaene sine etter beste evne. Mye forandrer seg når hun treffer Calvin, som er en klassisk vitenskapsnerd: kunnskapsrik, klønete, snill og påståelig. Mellom Calvin og Elizabeth oppstår den type kjemi som gjør at alle andre blir småkvalme av misunnelse.
Men livet gjør sine krumspring, og tre år senere er Elizabeth ugift alenemor og – snodig nok – stjerne i et populært kokkeprogram på TV. Hennes unike tilnærming til matlaging («Ta en halvliter H2O og tilsett en klype natriumklorid») viser seg å bli revolusjonerende for kvinner over hele Amerika. For ikke bare lærer hun amerikanske kvinner å lage mat. Hun lærer dem også grunnleggende kjemi og hvordan de kan endre sine liv. Hun lærer dem at kvinnens rette plass ikke nødvendigvis er på kjøkkenet, men ute i verden.
Libby Page, Tilbake på øya
Leseeksemplar fra Gyldendal
Libby Page, derimot er ferielektyre. Jeg har lest en av henne før.
Fra omslaget:Lorna elsker tenåringsdatteren Ella over alt på jord, og den verden de to har skapt sammen, er alt hun behøver. Etter nesten tjue år i London reiser hun og datteren tilbake til The Isle of Kip, en øy helt ytterst i det skotske havgapet. Stedet der hun vokste opp, men som hun ikke har sett på tjue år.
Alice elsker samholdet på Kip, yogatimene som samler kvinnene på øya, det sterke fellesskapet i et røft landskap der alle er avhengige av hverandre. Men skolen står i fare for å måtte legge ned, og det truer hele øysamfunnet. Når Lorna vender tilbake, håper Alice på en ny begynnelse for øya og beboerne. Selv om det betyr at en dør inn til fortiden må åpnes på ny.
Roy Jacobsen, De uverdige
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne kom ikke med som planlagt i oktober, men jeg har den uinnbundet som leseeksemplar så da får den bli med igjen her.
Fra omslaget:I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien. Dette er en Roy Jacobsen-roman av aller beste merke. De uverdige er både brutal og underholdende, en klok perle av en fortelling, skrevet av en forfatter på hjemmebane.
Knut Faldbakken, Natthagen
kjøpt
Denne har ventet så lenge i hylla at jeg tror den var lei av å stå der.
Jeg har lest flere av Faldbakken, men slett ikke alle og det er noen år siden, så jeg husker ikke. Denne var også med på ferie i sommer og da jeg er redd det blir litt for få krimbøker, lurer vi denne med i kofferten. Vi skal nemlig på tur nesten en uke i Norge også før vi drar til Miami. Tenk så forferderlig hvis det skulle bli for få bøker med. Hutttetu.
Daniel Joner vender tilbake til Hamar for å selge dødsboet etter moren. Etter et tretten år langt fengselsopphold har han avskåret all kontakt med hjembyen. Han ønsker å gjøre visitten kort, kun ordne det praktiske etter dødsfallet og så forlate byen. Noe tvinger ham likevel til å bli, fortidens skygger tar tak i ham og holder ham tilbake.
Lettvint mistanke
På en joggetur ved Furuberget, et idyllisk friluftsområde ved Mjøsas bredd, kjenner Daniel at undertrykte lidenskaper fremdeles lokker: 12–13 år gamle jenter som soler seg, fniser og ler innbydende mot de større guttene. Samtidig frykter han øyeblikket da noen skal kjenne ham igjen og huske den opprivende saken han ble dømt for. Han har sittet inne i tretten år, men nekter fortsatt all skyld. I alle fall for det han ble dømt for. Den første som kjenner Daniel igjen er hans energiske ekskone Greta. Stemningen dem imellom er glitrende beskrevet – man kan vel knapt forestille seg noe mer ubekvemt enn et møte mellom en dømt overgriper og hans fraskilte kone.
Deja vu
Når en ung jente blir funnet død, blir Daniel den opplagte mistenkte. Men er han skyldig? Og var han det den gangen for flere år siden? Ingenting er avklart eller innlysende i hendene på en så rutinert forteller som Faldbakken. Etterforsker Jonfinn Valmann møter atskillig motvilje på politikammeret da han sammenbitt fortsetter å etterforske andre spor, lenge etter at alle har slått seg til ro med at det er den kjente pedofile som er gjerningsmannen. At han selv har sett gjerningsmannen like ved jentene på et svært aktuelt tidspunkt, har han ikke nevnt for noen. Han aner at det finnes en annen løsning, skjult under det tilsynelatende opplagte.
Ungdommens uskyld
13 år gamle Hanna Dahl skulle ha vært på stranda med venninnene Anniken og Mildred hele dagen. Der spiller de ut hele registeret av sin rudimentære, nyvunne kvinnelighet, de ler og flørter, og gjør avtaler med eldre gutter. Men ifølge venninnene dukket Hanna aldri opp, og foreldrene meldte henne savnet da hun ikke kom hjem etter trening. Foreldrene befinner seg naturlig nok i fritt fall. Valmann synes det er noe som skurrer i forholdet mellom jentene. Han begynner å ane at det ikke er et spørsmål om hvorvidt jentene holder noe tilbake, men at det snarere handler om hvor mye de juger. Og vet de noe som kan knyttes til gjerningmannen?
«Skikkelig god»
Knut Faldbakken har gjennom hele sitt forfatterskap vært opptatt av menneskenes mørke sider. I Natthagen utforsker han de mest skremmende krokene med stor innsikt og uhyggelig dristighet. Faldbakken gir et nyansert portrett av en mann som trekkes mot jenter som er altfor unge, en dømt pedofil, en mann som fortjener samfunnets forakt og hat. Men Faldbakken portretterer ham på en måte som framstiller også en utstøtt som Daniel Joner som et komplekst menneske, ikke som et overflatisk skremmebilde. Det dreier seg om skyld og soning, om relasjoner så tette og om lyster så sterke at det bare er en forfatter av Faldbakkens kaliber som kan skrive om dette på en troverdig måte, uten at det bikker over i det spekulative. Natthagen er, som en anmelder skrev, rett og slett «skikkelig god.»
De må derfor ligge unna i dag, for i dag er det om mat.
Alenemat.
Jeg er jo alene for tiden og har full forståelse for de som alltid lager mat til en, for det kan bli kjedelig.
Det er enkelt å ty til noe lettvint, noe ferdig.
Nå kan ikke jeg hjelpe dem, for jeg er jo bare periodevis alene, derfor er det nok lettere for meg å finne på noe.
Det første jeg gjorde var å fylle opp kjøleskapet med masse grønnsaker.
Når jeg er alene, bruker jeg noen ingredienser til alt, så de ikke blir ødelagt.
Jeg lager gjerne mat til flere dager, så jeg kan varme opp dagen etter.
Jeg lager kun mat som er enkel å lage og ikke tidkrevende.
Å kutte grønnsaker er fort gjort. Tomater, paprika, chili, hvitløk, vårløk, mango og avocado, sitronsaft, salt og pepper.
20~25 min 180 grader. Samtidig finner jeg et par brødskiver fra fryseren, har på litt olje og krydder og putter de også i ovnen. Ca 13 minutt.
Middag til to dager, lettvint og masse smak.
Har du ikke liker scampi, bruk fisk av ett eller annet slag, fiskepudding, fiskeboller, crabsticks, mange muligheter. Eller kjøtt. Eller kun grønnsaker, for den del.
Jeg lagde syltaflesk for et par dager siden. Da fikk jeg kraft, for jeg lot svineribbe trekke en time på ovnen. I tillegg lå disse soppene på benken og ropte om hjelp.
De surret jeg i går sammen med hvitløk. I dag blir det suppe med sopp og pasta. Jeg har en pose med rotgrønnsaker i fryseren. Tror jeg vil bruke litt av de. Kjøttkraften holder seg noen dager, så da kan jeg lage suppe med gulrot, kål og pølse, om noen dager.
I går lagde jeg regnbueruller, inspirert av kokeboken, Nordisk sushi
Så lettvint. Jeg liker å bruke noriark, for det gir litt ekstra smak til fisken.
Jeg lagde chili og hvitløksmajones. Majones, hvitløk, chili, sitronsaft, persille, salt og pepper.
Toppet med litt lodderogn. Kjempegodt.
Jeg baker også brød, selv om det er bare meg hjemme. Jeg fryser de i halve eller i skiver. Det er mindre arbeid for meg å bake brød enn å måtte ut med bilen og kjøre på butikken. Mikseren gjør jo jobben. Jeg trenger bare å putte i mel og veske og la de stå, og så kna de ut og ha de i former.
Hjemmebakt brød er mye bedre for kroppen, det er jeg overbevist om.
Utenom suppe, har jeg ikke planlagt så mye mer. Jeg har et par grillskiver og noe bacon. De kan jeg ha i suppa i dag. Det var lurt. Jeg har snitzel i fryseren. Det blir en dag med stekte airfryerpoteter og salat. Og resten av laksen, fra regnbueruller. Det blir laks i morgen.
Jeg fant en pk bacon i kjøleskapet, gikk ut på dato i oktober, like fint. Og en pose med noen purreløksrester i fryseren.
Lar noen eggnudler koke med et par minutter.
Ja, sulter ihjel, det gjør jeg ikke.
Jeg har sett fine omtaler om denne serien av bokelskere som har lest den på engelsk. Nå oversetter Cappelen Damm de til norsk og jeg var veldig spent.
Av og til lurer jeg på hvorfor jeg faller pladask for noen bøker, mens andre er jeg mer lunken til. Jeg kan klage på noe i en bok og elske det samme i en annen. Slik jeg ikke liker for mange detaljer, men likevel elsker Garbraith, som er så innmari detaljert og i tillegg 900 sider, som jeg heller ikke liker. Det er merkelige greier. Noen ganger kan vi ikke sette helt fingeren på hvorfor vi liker så godt en bok og liker ikke en annen, enda de kan være ganske lik.
Rut Galloway ble jeg veldig glad i etter få sider. Hun er en enstøing, ikke helt fornuftig heller innimellom, som vi vil finne ut etterhvert, men jeg trykket henne inn til mitt hjerte, som en god venn. Livredd for at noen skal gjøre henne noe. Katteelsker som meg selv, det er et pluss.
Spennende er det også. Til tider veldig spennende. Stakkars Ruth. Enda godt jeg vet at Griffith har skrevet mange bøker i denne serien. Griffith er et psevdonym. Dominica de Rosa heter hun egentlig.
Hun har utgitt flere serier. Bok 3 og 4 i Gallowayserien vil bli utgitt i Norge på nyåret og jeg gleder meg allerede. Jeg må vel vente til april likevel, til jeg skal ha tema bøker i serier. Jeg er jo litt rar. Kjører tema hver måned. Jeg leser mer når jeg gjør det sånn og mange synes det er kjekt å lese de samle-bloggene, så da blir det sånn.
De utgis i pocket, ca 300 sider, fantastiske feriebøker. Gubben har lest den første og han likte den. Jeg lurte meg til å lese den andre når han dro på jobb igjen, så nå ligger den på hodeputen hans og venter på at han skal komme hjem.
Annerledes plott, med en rettsarkeolog i hovedrollen. Lærerikt også, for hun skriver mye om skikker flere hundre år tilbake.
Politioverbetjent Nelson, er en særing han også. Og mange andre spennende personer får vi møte. Slik det ofte er i engelske krimserier. De er sjelden striglet i dresser alle i de seriene, slik de gjerne er i de amerikanske. Jeg håper inderlig det blir TV-serie av denne krimserien. Jeg ser for meg Vera fra krimserien ved samme navn, bare litt yngre, sammen med Columbo. Ler bare ved tanken. Det hadde vært gøy.
Anbefaler varmt Ruth Galloway. Det er ikke grotesk og makabert beskrevet, men det er bein og knokler. God lesing. Gled deg.
fra omslaget:
Da politiet finner menneskerester utenfor King’s Lynn i Norfolk, mistenker man at det er levningene etter Lucy Downey, en jente som ble kidnappet ti år tidligere. Da rettsarkeolog Ruth Galloway undersøker knoklene, viser det seg – til politioverbetjent Harry Nelsons skuffelse – at de mer enn tusen år gamle.
Helt siden Lucy ble kidnappet har Nelson mottatt mystiske brev med referanser til rituelle ofringer. Da enda en jente forsvinner og Nelson mottar et nytt brev, ber han Ruth om hjelp til å tolke brevene. Kan det virkelig være en sammenheng mellom kidnappingen av Lucy for 10 år siden og jenta som er forsvunnet nå?
Snart viser det seg at Ruth er i livsfare fordi hun hjelper politiet, og jakten på kidnapperen blir en kamp mot klokken både for den forsvunne jenta og for Ruth.
Dette er første bok i den spennende serien med arkeolog Ruth Galloway og politioverbetjent Nelson.
Elly Griffiths, Løgnens hus
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Bok 2
.
fra omslaget:
Da politiet finner menneskerester utenfor King’s Lynn i Norfolk, mistenker man at det er levningene etter Lucy Downey, en jente som ble kidnappet ti år tidligere. Da rettsarkeolog Ruth Galloway undersøker knoklene, viser det seg – til politioverbetjent Harry Nelsons skuffelse – at de mer enn tusen år gamle.
Helt siden Lucy ble kidnappet har Nelson mottatt mystiske brev med referanser til rituelle ofringer. Da enda en jente forsvinner og Nelson mottar et nytt brev, ber han Ruth om hjelp til å tolke brevene. Kan det virkelig være en sammenheng mellom kidnappingen av Lucy for 10 år siden og jenta som er forsvunnet nå?
Snart viser det seg at Ruth er i livsfare fordi hun hjelper politiet, og jakten på kidnapperen blir en kamp mot klokken både for den forsvunne jenta og for Ruth.
Dette er første bok i den spennende serien med arkeolog Ruth Galloway og politioverbetjent Nelson.
Svisj, svusj, så er året omme og den siste måneden har kommet.
Det blir bøker utgitt i 2022, inkludert noen julebøker.
Jeg leste flere julebøker i november, men har noen igjen.
Jeg har hatt en pause i juleboklesingen mens jeg har vært på ferie.
Jeg må hele tiden ha variasjon for jeg blir lei hvis jeg leser kun en sjanger over tid.
Det har vært lite krangling denne måneden også.
Det har egentlig vært lite krangling hele dette året, kun noen små utbrudd.
Jeg forstår jo at de blir lei av å vente, men jeg når ikke å lese alle.
Jeg gjør så godt jeg kan.
Jeg snakker med de, beroligende og prøver å angi en tidsfrist.
Noen får være med på ferie og de får bli med hjem igjen.
Jeg legger ikke igjen bøker der jeg vet de blir kastet.
Da gir jeg dem heller bort til en ny bokelsker så jeg vet at de vil bli satt pris på.
Jeg duller og steller med dem alle, så godt jeg kan.
Noen har ventet i årevis.
De er faktisk de mest fredelige av dem alle.
Nykommerne er litt mer bråkjekke og høy på seg selv.
Men etterhvert faller roen over dem også.
De setter pris på å stå der og bli beundret.
Det er leseeksemplarer denne måneden.
Tekst under bildet er hentet fra omslagene.
Jeg ser ikke noe vits i å bruke tid å skrive om hva bøkene handler om, når det allerede står på boken.
Jeg skriver kun hva jeg liker og ikke liker og omtalene blir postet etterhvert som jeg leser.
På slutten av måneden, presenteres alle så på nytt i en samleblogg.
Lene Lauritsen Kjølner, Jul på Petronellas pensjonat
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Jeg er veldig glad i alle Kjølners bøker. De har en humor og varme i seg, som jeg liker svært godt. Dette er lett underholdning, kun til avslapping og kos og jeg gleder meg.
Petronella er ikke helt ferdig med juleforberedelsene enda, så hun nådde ikke være med på bildet.
Fra omslaget:Petronella lever og ånder for pensjonatet sitt i Nordbyen i Tønsberg. Men paradiset er ikke perfekt. Ektemannen Sofus, en arkeolog som er i Egypt hos sine elskede kattemumier, elsker i tillegg alt som har puls og høye hæler. Petronella fortviler over forventninger og mislykkede kaker. Alt mens venninnen Felicia er en fri sjel og lever blant tarotkort og glassdomer. For er det ikke julespillet eller slekt som forlanger Petronellas oppvartning, så er det en utbygger som vil ødelegge idyllen hennes – eller en datter hvis verden faller i grus. Petronella er litt curling-alt-mulig, så hun grubler og tar imot utstillings-pepperkakehus av all slags design, koker oksetunge og handler julegaver på Felleskjøpet. Og så kommer Caravaggio, som maler så fint, inn livet hennes. Men hvem er utbyggeren – bare en vanlig Preben eller en mystisk Lucifer?
Helene Holmström, Flammer, snø og stjerner
Leseeksemplar fra Bonnier Norge
Denne var litt forsinket i posten, så jeg fikk heller ikke denne med i stabelen, men leses skal den.
Er noen juletradisjoner til for å brytes?
Nora kjemper hardt for å redde det kjære konditoriet sitt fra konkurs. Da kjendisbakeren Henrik Eklund vil spille inn det populære juleprogrammet sitt hos henne, er det en sjanse hun ikke har råd til å si nei til. Men uviljen øker når TV-teamet dundrer inn i lille Västervik, og Henrik vil endre på alle de tradisjonene Nora har strevet for å bevare.
Men jo mer de omgås, baker lussekatter og arrangerer gløggkvelder, desto nærmere kommer Nora den karismatiske stjernebakeren. Og alt er kanskje ikke som det først ser ut til? Snart står mer på spill enn vellykket julebakst og høye seertall …
Flammer, snø og stjerner er en varm juleroman om en strevsom TV-innspilling, et uventet kyss og en hundre år gammel surdeig.
Lizzie Byron, En dag ved juletider
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg er kresen når det gjelder julebøker, fordi jeg er ikke så glad i for mye hjerte/smerte. Derfor er jeg litt usikker på et par av bøkene, men jeg krysser fingrene for positive overaskelser. Jeg liker litt romantikk, men ikke sånn sukk, stønn og lengsel, side opp og side ned. Denne ser ganske så koselig ut.
Fra omslaget:Shell Smith jobber i kosmetikkavdelingen i et gammelt og klassisk varehus, hvor folk kommer for å se årets juleutstilling og å møte julenissen. Stilig og fint, men litt for dyrt for folk flest, så derfor går det dårlig med butikken. Grunnleggerens barnebarn Callum dukker opp for å få varehuset på fote igjen. Det blir ingen enkel jobb ettersom de fleste foretrekker at ting forblir som før – særlig når det er jul. Shell derimot, blir ganske sjarmert av Callum. Men, så dukker ungdomskjæresten hennes, Nick, opp. På tross av at han knuste hjertet hennes når han sist dro sin kos, merker Shell at gamle følelser vekkes til live. Det blir misforståelser og forviklinger, og massevis av julestemning. Men, hvem kaprer Shells hjerte til slutt?
Joanna Bolouri, En kjæreste til jul
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Denne begynte jeg så vidt på før jeg dro på ferie, og kom ikke helt inn i den, men nå skal jeg gi den en sjanse. Jeg leste bare 50 sider og har sett fine omtaler så er nok morsom.
Fra omslaget:Jul med familien – hva kan vel gå galt? 38 år gamle Emily har en jobb hun elsker, gode venner, en fantastisk kjæreste og ikke minst, en flott leilighet som befinner seg langt borte fra den sprø, ukonvensjonelle og invaderende familien hennes. Men da det blir slutt med kjæresten Robert en uke før jul, blir Emily desperat. Hva skal hun si til familien? Dette var året hun definitivt skulle få slippe utidige spørsmål fra foreldrene. For ikke å nevne de medlidende blikkene fra de yngre, godt gifte søsknene sine. Emily er fast bestemt på å ta med Robert hjem til jul, koste hva det koste vil, også selv om han ikke er den ekte Robert. Så hun søker hjelp hos party-naboen Evan, som stiller opp på kort varsel. Kan Emily håndtere Evan og familien, eller blir julen en katastrofe?
Anne Marie Ryan, Den beste julegaven
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg trodde dette var enda en norsk forfatter som hadde skrevet julebok, for det begynner å bli mange av dem.
Ryan er amerikaner, men bor i England, så slettes ikke norsk, men boken kan jo være bra. Den ser ihvertfall fin ut, synes jeg.
Den beste julegaven av Anne Marie Ryan.
Det er snart jul, og snøen laver ned i Cotswolds. Simon og Nora gleder seg til jul, selv om bokhandelen de driver er i økonomiske vansker.
Nora jubler innvendig da en eldre herre kjøper en bok hun har hatt stående i hylla i alle år. Dette salget er ikke nok til å holde butikken gående i det nye året, men det gir Nora en idé. Som en siste gave til beboerne i landsbyen sender Nora og Simon ut seks forskjellige bøker til folk som kan trenge en oppmuntring. På hver sin måte er disse bøkene med på å endre folks liv til det bedre, selv om det trolig er altfor sent å redde bokhandelen
En oppløftende juleroman for alle som elsker bøker.
Jojo Moyes, Hestekunstneren
Leseeksemplar fra Bastion forlag, Bonnier Norge
Moyes leser jeg nesten alt av og liker henne ganske godt
Fra omslaget: En klassisk og rørende roman fra verdensfenomenet Jojo Moyes I et lite hjørne av London lærer Henri barnebarnet Sarah og hesten hennes å trosse tyngdekraften – akkurat som han selv gjorde i Frankrike femti år tidligere. Men da katastrofen inntreff er, blir fjorten år gamle Sarah overlatt til seg selv. For advokaten Natasha tar livet også en brå og uventet vending. Hun blir tvunget til å dele hus med sin karismatiske eksmann Mac, samtidig som karrieren hennes utfordres. Når Natasha og Sarahs veier tilfeldigvis krysses, ser Natasha en sjanse til å ordne opp. Men hun vet ikke at unge Sarah holder på en hemmelighet som vil forandre livet til alle tre … Hestekunstneren er en vakker historie om kjærlighetens styrke, og hvordan selv de minste valg kan forandre alt …
Kristin Harmel, Skogens usynlige stjerner
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Harmel er en annen forfatter som jeg er veldig glad i , en av de beste for meg når det gjelder historisk feelgooddrama. Jeg har lest alle hun har gitt ut.
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Jeg har lest de to første av Skjerven og likt de svært, svært godt. Jeg har derfor gledet meg til bok nummer tre, Kleptokratiet, som har fått strålende kritikker.
Skerven var en av forfatterne som var med på krimhelg på Osterøy nå i høst.
Fra omslaget:«Den norske miljø- og menneskerettighetsforkjemperen Sofie Christensen er fast bestemt på å avdekke konsekvensene av oljevirksomheten til et norskeid selskap i regnskogen i Den demokratiske republikken Kongo. Samtidig ber en avhopper fra en beryktet opprørsgruppe Christensens svenske kollega, Anna Hagberg, om hjelp til å finne sønnene hans. Kort tid senere blir kvinnene angrepet i leiligheten deres i Kinshasa. Avhopperen og en fremmed mann blir drept. Kvinnene blir arrestert for drap. Politioverbetjent Tom Grayston og makkeren Chris Møller i Kripos får i oppdrag å reise til Kongo for å undersøke saken. Det blir starten på en sak de aldri kommer til å glemme. “Kleptokratiet” er en spenningsroman med internasjonal kriminalitet som tema. Det er den tredje romanen i serien om politimannen Tom Grayston
Deborah Levy, Sånt jeg ikke vil vite
Premie
Denne vant jeg i en instagramkonkurranse, hos Solum Bokvennen. Liker egentlig ikke korte bøker, men det er spennende å få i hus noe man ellers ikke ville plukket selv, for ofte har det gitt meg store, positive overraskelser.
Fra omslaget:Første av tre selvbiografiske essays fra den britiske suksessforfatteren Deborah Levy. «Sånt jeg ikke vil vite» er Levys selvbiografiske essay med inspirasjon fra George Orwells klassiske essay «Why I write». Orwell skriver om en forfatters motiver for å skrive, og med dette som utgangspunkt utforsker Levy egen skriving og kvinnelighet. Hun skriver om oppveksten i Sør-Afrika, om tenårene i England og om hvordan en ung kvinne må gjøre krav på sin plass i omverdenen – og forme den etter eget behov.
Kelly Rimmer, Barna fra Warszawa
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har ikke lest alt av Rimmer, men det jeg har lest, har jeg likt svært godt, håper derfor å få lest alle etterhvert. Gleder meg veldig til denne og til Kristin Hannah, også en av favorittene mine.
Kanskje jeg må ønske meg flere av Rimmer til jul 😊 Det er et hint til julenissen. Jeg har vært snill.
Fra omslaget: Inspirert av en kvinne som reddet tusener av jødiske barn under andre verdenskrig. Dette er boken vi har ventet på fra Kelly Rimmer siden bestselgersensasjonen Alt det vi ikke kan si.
Våren 1942 er Elzbieta Rabinek oppmerksom på den økende uroen rett utenfor hjemmet hennes i Warszawa. Hun liker ikke tyskerne som patruljerer i gatene og som ilegger dem portforbud. Bortsett fra det har hun ikke tenkt så mye på hva som skjer bak veggene som omringer hennes jødiske naboer. Hun kjenner godt til tyskernes brutalitet, og skjuler derfor sin identitet.
Naboen Sara er sykepleierske i gettoen. En dag hun blir med henne dit, kommer Elzbieta for første gang ansikt til ansikt med krigens grusomme virkelighet. Hun møter også jevnaldrende Roman, og et skjørt, men dypt vennskap vokser fram mellom dem. Da Romans foreldre tvinges til å velge mellom å gi fra seg hans nyfødte søster eller se henne sulte, får han nok, og blir med i den jødiske motstandsbevegelsen. Men hans overmot vekker tyskernes oppmerksomhet, og på den måten setter han Elzbieta og familien hennes i stor fare …
Kristin Hannah, De hjemvendte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg leser alt jeg kommer over av Hannah, kun en som har falt igjennom her, de andre har vært utrolig bra. Denne skulle jeg lese i november, men det ble ikke, så den skal lese nå i desember.
De hjemvendte av Kristin Hannah gir et dypt og realistisk innblikk i hvordan et militært yrke påvirker en familie og et ekteskap.
Alle ekteskap har et bristepunkt. Alle familier har sine sår. All krig har en pris …
I likhet med mange ektepar har Michael og Jolene Zarkades en slitsom hverdag med barn, karriere, regninger og oppgaver … og det mens deres tolvårige ekteskap er i ferd med å gå i oppløsning. Da Jolene attpåtil blir sendt ut i militært oppdrag og etterlater forsvarsadvokaten Michael hjemme, helt uten erfaring i å ta seg av de to døtrene, går det fra vondt til verre. Som mor er det tøft for Jolene å reise fra familien, men som soldat styres hun av plikten. I brevene hun sender hjem, later hun som at alt er i orden, for å skjerme familien. Krigen kommer til å endre Jolene mer enn noen av dem kunne se for seg, og da tragedien inntreffer, må Michael kjempe sitt livs kamp for familien sin ..
Øyvind Vågnes, Ei verd utan hestar
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Jeg så en fin omtale av denne og kjente inni meg at den må jeg lese. Jeg blir jo ofte inspirert av det andre leser, det er det som er så fint med å dele leseopplevelser.
Fra omslaget:Han står andlet til andlet med fienden. Alt mot har forsvunne. Det er berre frykta att. Vil han klare seg i kampane? Og kvifor drog han eigentleg til Amerika?
140 år seinare er Torjus Knudsen på reise med sonen sin til USA. Tord skal delta på 140-årsmarkeringa for slaget ved Chickamauga, der tippoldefaren hans slost. Torjus forstår lite av sonens interesse for fortida. Sjølv veit han at reisa vil kunne føre han tilbake til dottera han fekk med ei anna kvinne, og det før det er for seint.
Åra går. Chloe er i Noreg for første gong. Saman med mor si, Susan, skal ho i ei gravferd i Bergen. Torjus er rett nok morfaren hennar, men ho har berre treft han ein gong. Susan ønskjer å gjere rekneskap med fortida, men først må gamle løyndomar mellom mor og dotter fram.
Ei verd utan hestar spenner eit stort lerret. Romanen beveger seg frå den amerikanske borgarkrigen via atomsprengingane i Nevada-ørkenen, til vår eiga samtid. Det er ein roman om historia, og korleis vi forstår ho. Men det er òg ei forteljing om tida sjølv, og korleis vi kan og må førestille oss ei anna verd i tida som kjem.
Bonnie Garmus, Leksjoner i god kjemi
Dette er en av de romanene, som blir spådd til en av høstens store. Jeg er bestandig skeptisk når en bok blir oppropt til storsuksess, men jeg så nettopp en omtale fra ei som ikke liker, for “lette” underholdningsbøker og hun sa hun ble sjarmert og likte den godt. Den skal derfor leses snart.
Elizabeth Zott er ingen gjennomsnittlig kvinne. Faktisk ville hun ha vært den første til å poengtere at det ikke finnes noe slikt som en gjennomsnittlig kvinne. Men dettte er 1960-tallet, og forskningsmiljøet rundt Elizabeth ligger ikke akkurat i front når det kommer til likestilling. Seksuell trakassering er regelen mer enn unntaket, og når Elizabeth forsvarer seg, får det store konsekvenser for karrieren hennes.
I stedet for å si opp jobben fordyper Elizabeth seg stadig mer i sitt forskningsprosjekt, og ignorerer kollegaene sine etter beste evne. Mye forandrer seg når hun treffer Calvin, som er en klassisk vitenskapsnerd: kunnskapsrik, klønete, snill og påståelig. Mellom Calvin og Elizabeth oppstår den type kjemi som gjør at alle andre blir småkvalme av misunnelse.
Men livet gjør sine krumspring, og tre år senere er Elizabeth ugift alenemor og – snodig nok – stjerne i et populært kokkeprogram på TV. Hennes unike tilnærming til matlaging («Ta en halvliter H2O og tilsett en klype natriumklorid») viser seg å bli revolusjonerende for kvinner over hele Amerika. For ikke bare lærer hun amerikanske kvinner å lage mat. Hun lærer dem også grunnleggende kjemi og hvordan de kan endre sine liv. Hun lærer dem at kvinnens rette plass ikke nødvendigvis er på kjøkkenet, men ute i verden.
Lill Heidi Opsahl, Glassdronningen
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Denne kom overaskende i posten, en av de store gledene når man bruker mye tid på å skrive om bøker man leser. Plutselig er det julaften med pakke. Jeg er glad i historiske bøker og denne gleder jeg meg til. Måtte jeg bare få lest alle jeg ønsker i desember. Det er ferietid og ikke så mye alenetid og da blir det mindre lest.
Fra omslaget:Storbondedatteren Katarina Sigurdsdatter møter den kommende kong Håkon V Magnusson under en reise til Oslo. Det blir begynnelsen på et forhold med sterke følelser, skuffelser og svik. I bakgrunnen tar de nordiske landene form, og Katarina blir del av et brutalt maktspill og stadig skiftende allianser. I sentrum står svensekongens bror, hertug Erik av Södermanland, en navngjeten ridder og den største renkespilleren rikene har sett. Imens bygges den lille Mariakriken i kongsgården om til en gravkikre for Sverreætten, og glassmakere fra Notre Dame i Paris kommer for å lage praktfulle glassmalerier det vil gå gjetord om på kontinentet. Glassdronningen er en historisk roman lagt til 1300-tallets begynnelse. Vi får et innblikk i konfliktene som formet Norge, Sverige og Danmark. Her møter vi også historiske personer, både konger og dronninger, abbedisser og mennesker av lavere byrd. Romanen er inspirert av virkelige hendelser.
Richard Osman, Kulen som bommet
Leseeksemplar fra Gurli Berg forlag
Jeg har lest den første i denne serien, men jeg falt ikke helt for den, kanskje jeg bare ikke tok meg tid til å bli kjent med persongalleriet. Jeg har ikke lest bok to, men siden den tredje dukket opp her uanmeldt, vil jeg prøve å få lest den, for jeg ser veldig mange liker disse bøkene svært godt.
Fra omslaget:Det er en helt vanlig torsdag, men trøbbel er aldri langt unna når de fire hobbydetektivene i Torsdagsmordklubben – Joyce, Ibrahim, Ron og Elizabeth – møtes i all hemmelighet for å løse mordsaker. Denne gangen etterforsker de mordet på Bethany Waites, en TV- reporter som var på sporet av en enorm momssvindel, da bilen hennes forsvant utfor en klippe i nattens mulm og mørke. Liket ble aldri funnet, og momssvindelpengene er sporløst forsvunnet. Men så dukker en ny motstander opp, og målet er å drepe … eller å bli drept. Og mens kalde spor blir glovarme, strever Elizabeth med kjærligheten (og en pistol), og Joyce, Ron og Ibrahim jakter på ledetråder med nye og gamle venners hjelp. Men kan gjengen løse mysteriet og redde Elizabeth og Joyce før morderen slår til igjen? Dette er den tredje boken i serien om Torsdagsmordklubben.
David Diop, Slaveporten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Av en eller annen grunn, taler denne veldig til meg. Kanskje er det det flotte omslaget.
Fra omslaget:David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.
I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.
Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.
Anabelle Despard, Klappjakt på skygger
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg synes det er så spennende å lese bøker fra forfattere jeg ikke har hørt om før. Det er som å pakke opp en spennende gave. Derfor er det nok at jeg synes nye bøker er ekstra spennende for jeg har ikke sett så mange omtaler av de enda.
Fra omslaget: I Klappjakt på skygger skriver Annabelle Despard seg tilbake i tiden, inn i livet til to foreldre hun ikke har kjent godt. Med vidd og varme settes en familie sammen igjen, brikke for brikke, som et puslespill.
Annabelle vokser opp i England, og som femåring mister hun sin mor. Ikke lenge etterpå blir hun sendt til Norge, mens faren blir igjen. Etter faren finnes mye dokumentasjon, men etter moren finnes lite.
Vi tas med, ikke bare til barndom og ungdomstid, men også til det å leve og skrive mellom to land og to språk. Kanskje først og fremst handler denne boka likevel om å bruke språket og litteraturen til å nærme seg sin egen familiehistorie.
Jeg går ut. Det er blitt til en leteaksjon. Jeg finkjemmer blomsterbedene, spør gullfiskene om de vet noe, titter bak soluret. Ute på jordene går jeg manngard, helt alene. Jeg stikker i jorden med en kjepp, men det virker respektløst; jeg er på jakt etter skygger. Likevel denger jeg løs på busker og kratt, som om jeg var på engelsk klappjakt. Som om min far ville flakse opp som en stor fasan. En høyt dekorert fasan i uniform. Bare han? Hvor er min mor? Fløy hun som en svale høyt? Var hun en due som kurret ved hans side? Og hvor er de lekende barna med blå øyne og krøller?
Marilynne Robinson, Gilead
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
En veldig kjent amerikansk forfatter som jeg aldri har hørt om og som jeg er spent på å lese
Fra omslaget:
Marilynne Robinson er amerikansk litteraturs Grand Old Lady. Hennes mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten, kretser først og fremst rundt livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker, samt deres mer eller mindre skakkjørte forfedre og etterkommere. Den ytre og iblant dramatiske historien er ikke fraværende, men den er heller ikke et poeng i seg selv. I Gilead som overalt ellers utfolder livet seg, men det forfatteren bruker sine formidable litterære evner til å utforske, er hvorfor og hvordan. Hva er kreftene som driver mennesker til å velge rett eller galt? Hva kan forklare vår lojalitet mot medmennesker, vår evne til tilgivelse, til nestekjærlighet og til innsikt i egne feil og mangler? Hvor tungt veier våre synder og forbrytelser? I hvor mange generasjoner? Og hvor trygt hviler vi egentlig i Guds hånd?
Gilead, den første romanen i suiten, er både en lovsang og en klagesang – til Gud, til livet og til slekten som gjorde livet mulig. I 1956 nærmer pastor John Ames seg slutten av sin jordiske tilværelse, og han påbegynner et brev til sin unge sønn, en beretning om ham selv og hans forfedre. Ames en sønn av en predikant fra Iowa og barnebarn av en prest som i sin ungdom fikk et syn av Kristus bundet i lenker, og dro vestover til Kansas for å kjempe mot slaveriet. Ames’ brevroman er en historie om helligholdte, vanskelige og vonde familiebånd, men også om livet som et makeløst og forunderlig mirakel. Alltid feilbarlig, ofte dypt urettferdig, naget av tvil og skam, men likefullt mirakuløst bare i kraft av å være livet.
Nadifa Mohamed, Mannen fra Tiger Bay
Leseeksemplar fra Aschehoug
Nominert til Bookerprisen i fjor denne også¨, der David Diop vant. Så da er det to fra den nominasjonen i lesestabelen denne måneden.
Fra omslaget :Tiger Bay, Cardiff, 1952 er et havnestrøk som syder av sjømenn og løsarbeidere fra alle himmelstrøk. Somaliske Mahmood Mattan er i tjueåra, stolt småkjeltring og gambler, far til to små gutter, og for tiden kastet ut hjemmefra av sin walisiske kone Laura. Men, han er ingen morder. Så når politiets søkelys faller på ham da en jødisk butikkinnehaver blir brutalt myrdet, fordi noen har sett en høy, mørkhudet mann forlate butikken, er han ikke altfor bekymret. For Mahmood har tro på at systemet i hans nye hjemland er grunnleggende rettferdig. Først når rettsaken mot ham nærmer seg slutten og renneløkka formelig dingler over hodet hans, innser Mahmood at han kjemper en håpløs kamp for å overleve.
De biokjemiske mekanismene bak hemokromatose er ikke fullstendig klarlagt, men det synes klart at det leverproduserte proteinet hepcidin spiller en nøkkelrolle i patogenesen. Jernoverskudd kan også være sekundært til annen sykdom, som β-talassemi og andre tilstander som krever hyppige blodtransfusjoner over lang tid. Behandlingsmålet er å holde plasma-ferritin i størrelsesorden 20 – 50 µg/l.
Metabolsk syndrom er insulinresistens, som jeg har hatt i mange, mange år.
De hyppigste årsaker til sekundær hemokromatose er β-talassemi, sideroblastanemi, hemolytiske anemier, kronisk hepatitt C, alkoholisk siderose, porphyria cutanea tarda, metabolsk syndrom samt alle tilstander som krever hyppige blodtransfusjoner over lang tid.
Men jeg kan ta feil.
Det jeg vet helt sikkert, er at mange ville gladelig byttet med meg.
Jeg har en kropp som kan bevege seg.
Jeg kan sette meg og hvile og gjøre arbeid med iPaden min.
Jeg har ingen smerter når jeg sitter her.
Ikke har jeg noe som er livstruende.
Så jeg må anse meg som svært, svært heldig, her jeg sitter omringet av bøker og gode energier.
