Nedstemt, slapp og småsur


Jeg sitter ute i blåsten.

 

Den gamleste og sprekeste av oss,  er på vedaskogen.

De to yngste er like late begge to.

Men jeg er ihvertfall ute.

Denne latsabben ligger på badet.

 

Etterhvert kom denne luskende også.

Det er fint å jobbe fra ute.

Jeg skriver Lillasjelord på bestilling og innimellom jobber jeg med presentasjonen av både juli og august lesing.

Jeg vil ha alt klart før ferien begynner.

 

 

Humøret er utrolig skiftende.

I det ene øyeblikket, særlig om morgenen,  er jeg nedstemt og oppgitt, men også med uro inni meg.

 

Jeg skrev litt her om dagen om dette merkelige med at man ønsker å reise, men samtidig har motstand mot å dra.

Da fikk jeg så fint svar fra en venn. Det ga meg denne forståelsen.

Jeg tror jeg har skrevet om det før også, men så glemmer man det igjen.

Når man har opplevd å få livet snudd opp ned som barn, vil kroppen motsette seg endringene.

Følelsen av at noe skal skje. Det er noe bra, så vi har gode forventninger og gleder oss, men vi mister også kontrollen.  Jeg hater jo endringer etter at vi flyttet flere ganger i min barndom. Jeg liker alt er stabilt, men eventyreren som fortsatt er i meg fra jeg var barn, har trosset seg frem.

 

Derfor får jeg dette indre stresset som koker inni meg. Redselen for å miste kontroll, ikke ha oversikt over hva som skjer. Jeg tenker jo ikke sånn bevisst. Alt bruker å gå bra, likevel blir jeg stresset. Særlig når kroppen ikke er helt i form.

I dag skal jeg sende iPad til Apple. Det stresser meg også. IPaden er jo livslinjen min på et vis, til den aktive delen av meg. Den holder meg i arbeid og lar meg ha kontakt med omverden. Den er derfor svært viktig for meg. Pluss at det var et hav av instruksjoner for å få den sendt. Heldigvis kom en venn innom i går og veiledet meg.

Men nå skriver jeg på den gamle. Jeg har fått Mail, tilgang til bilder, bank id, blogg og alt, så jeg har kontroll.
Nå må jeg bare slette alt og pakke den i esken jeg fikk levert på døren. Bra service hos Apple.

 

 

Kroppen er nok også litt stresset, for nå skal jeg straks i gang med ny diettrunde. Jeg ønsker å få gjennomført en fem dagers til, før ferietid. Deretter blir det opphold til slutten av august.

Denne gangen skal jeg kun bruke menyene på disse arkene. De har jeg skrevet ut fra gruppa jeg er i på Facebook. Det er en gruppe bare åpen for de som har kjøpt dietten på Balderklinikken eller vært med på fasteretreat, tror jeg. Tror ikke den er åpen for alle som har kjøpt boken. Jeg kjøpte jo dietten i 2018, 5 år før jeg startet og boka kom.

Dette blir den 12. runden.

Ingen av prøvene mine er forbedret, så igjen er nok tilstanden i kroppen min mer komplisert og vanskeligere å endre, enn legene tror. Men inni meg sier det ja, fortsett, så da gjør jeg det.

Jeg raser ikke ned i vekt som de gjør de som tar slankesprøyter, men litt snegler jeg med ned jeg også. 6-7 kg på 1,5 år. Det stopper opp i perioder.

Velvel.

Slik er det bare.

Selv om jeg blir nedstemt, slapp og småsur, er det ikke synd i meg.

Jeg har et godt liv på alle måter.

Det er jeg takknemlig for.

I dag

 

Ojoj, her ble det lurveleven

Noe må man finne på hver dag.

Kroppen hangler fortsatt, så det blir rolige ting på plakaten.

I går satt jeg ute til regnet plasket rundt meg og jeg måtte krype inn.

Jeg skulle velge ny bok.

De tre til venstre ble lagt bort foreløpig, får se hvor raskt jeg leser ut den som ble valgt.

Av og til blir jeg litt stresset, for jeg har nesten for mange jeg har lyst til å lese.

 

Denne vant,  så jeg skal begynne på den i dag.

Disse Leseeksemplarene kom i dag.

De må nok vente litt på å komme inn i stabel.

Her er det jo allerede stablet opp både juli, august og september, så skal noen inn, må noen ut.

Og når det skjer, ja da blir det ofte en høylytt diskusjon, for ingen vil jo ut av stabelen når de har fått utdelt en lesemåned.

Nye bøker er ekstra kjepphøy og høyrøstet.

Noen er så ny at det nesten ryker av dem.

I august blir det bøker i serier og september blir 2024 bøker igjen.

Jeg kalte julistabelen godt & blandet, men det skulle jeg jo ikke gjort.

Det ble et himla styr, for flere av de gamle oppfattet dette og de trengte seg inn.

Nå var det plutselig åpnet for alle liksom.

Best jeg ikke gjør det mer, men det var gøy da for det ble så stor variasjon og kjekt å få inn noen av de jeg har ønsket å lese så lenge.

Jeg bladde litt i me-boken til Lilledalen, Gjør ingen skade, og fikk gåsehud av mange av bildene i boken.

Nå har ikke jeg me, men likevel er mye likt.

Og dette bildet, der du er innestengt i en trang kjeller på et vis, mens verden vandrer forbi, og veien opp er stengt.

Det er sterkt.

Enkel og god middag.

Finn frem en kasserolle.

Kutt 5 poteter, 2 løk, 2 fedd hvitløk, 1 chili, 1 paprika, 1 boks hermetisk tomat.

La koke så lenge det passer deg, men minst til poteten er kokt.

Jeg lot den stå og godgjøre seg en time mens jeg ventet på pensjonisten.

Like før servering hadde jeg i 450 gr lyr i biter.

Blir ferdig på et øyeblikk.

Nydelig godt med flatbrød til.

Nam og så enkelt.

Kan jo også settes i ovnen istedetfor på plate.

I dag blir det rester av både det ene og andre.

 

Så har jeg bestilt grottetur i Budapest.

Ombestemmer jeg meg, er det enkelt å avbestille.

Man betaler ikke før det nærmer seg.

Tror ikke det blir kattemuseum.

 

 

Men det blir bøker i juli også.

Her stables det.

Noen inn og noen ut.

Det jobbes med presentasjon.

Jeg vil ha klar både juli og august.

Jeg venter på noen som er på vei og  som passer inn i auguststabelen, før jeg sier stopp.

Tenk hvilket lurveleven det blir her på bokrommet når jeg stenger for nye.

Det er slikt et sirkus for mange blir så skuffet.

 

Men nå? Nå er det healingarbeid.

Ta kontakt hvis du ønsker healing eller ord før ferien.

I dag

Noen er mer pinglete enn andre

Typisk junisommer.

Det var 13,5 grad når jeg gikk ut i dag.

 

Jeg hadde ikke lyst til å sitte inne så det ble på med fleece og varmeteppet på fullt.

 

 

I går hadde Tutta meditasjonsstund.

Hun satte seg på teppet, på fanget mitt.

Svartepus brukte å meditere sammen med meg.

Hun satte seg ved pc-en når jeg så på meditasjoner og var helt henført.

Tutta har begynt først nå.

 

Hun har nok funnet ut hvor deilig det er, tenker jeg.

Litt rart å se hvordan hun sitter der.

Men foreløpig ligger hun på badet i dag.

Det er for kaldt ute for pingla.

 

Da er det varme badet bedre ja.

Og blir det vind, må også jeg krype inn.

Vi får se om det klarner opp eller blir kaldere.

I går ble det stekt, panert lyr.

Pensjonisten kom med nesten 900 gr ren filet på mandag.

I går kveld fikk han valget om hva jeg skulle lage i dag.

Fiskesuppe, lyr i karrisaus, blandaball eller bacalaoinspirert.

Vanligvis sier han samme for han, men i går fikk han kniven på strupen og måtte velge et alternativ.

Da blir det noe tomatbasert i dag.

 

Neimen, se hvem som drister seg ut.

 

Og nå titter solen frem.

I går var det reiseplanlegging her.

Det tar tid og av og til litt frustrasjonsutbrudd.

Ikke alltid de nettsidene fungerer helt etter mitt ønske.

Vi skal på to turer i løpet av sommeren.

Har ikke lyst til å røpe alt riktig enda, men det blir et cruise til Middelhavet.

Tilfeldigvis var jeg inne og snoket litt, når jeg så at nå var det sushikurs.

Endelig.

Jeg har spurt på hver tur, men det har ikke vært noe etter Coronaen kom.

Men der var det og kun tre plasser igjen.

Så bra at jeg tittet inn akkurat da.

Det fine med cruise er jo at man kan se alle utflukter og bestille på forhånd.

 

Vi skal til den italienske riviera igjen

Santa Margeritha, å utbrøt jeg, der har jeg ikke vært.

Men….

Jeg husker ikke

For der har vi vært.

Jeg kjente meg igjen, når jeg så videoen.

https://lillasjel.blogg.no/cruise-i-middelhavet-celebrity-edge-dag-10-portofino-liguriakysten.html

Vi hadde noen fantastisk turer,  når vi var to uker på celebrity Edge i juli, 22.

Ett av de beste cruisene vi har hatt.

Gleder meg sykt til ny tur.

 

Tove i Cruise & Travel fikser det. Hun bestiller fly også.

https://www.cruise-travel.no/

Er du usikker, ta kontakt med henne.

 

Men hotell før reisene og parkering må jeg fikse og det er nå i boks.

 

 

Men først skal vi til Budapest, der gubben skal på formel 1.

Jeg har bestilt en times båttur på elven.

 

 

Ja dere har vel sett videoen over hvor superoverasket han ble da.

To netter på hotell og deretter skal vi bo en uke hos venner.

Håper de ikke blir veldig lei av oss, men det ble så lenge, fordi da ble flybillettene billigst.

Det er nok dyrt like før og like etter formel 1 løpet.

 

Men det er lenge til vi drar enda.

Som en ekte bokidiot, drar jeg med meg bøkene ut.

Obs jeg plikter å si at dette er Leseeksemplarer.

Det vil si at jeg har fått de fra forlagene, men er ikke pålagt eller betalt å lese de.

 

Jeg leste nemlig ut Ken Follett i går.

Jeg er klar for en ny bok.

 

Men jeg har noen sider igjen av denne,  som jeg har lest på senga.

Nydelig bok og jeg vil lese den ut.

 

Hun har akkurat kommet med ny bok.

Den blir med på ferietur til Budapest.

Det blir nok ikke mye lest i den ferien, når vi ikke er bare oss to.

 

Lars Mytting skal nå få ta over plassen på sengekanten.

Det blir nok hyggelig.

Men hva skal leses på dagtid?

Ja det er det store spørsmålet.

 

En av disse blir det.

Jeg har veldig lyst til å lese Oates, men etter to 600 siders, og så en “tykk” Mytting, er jeg litt usikker på om jeg orker to tykksaker.

Jeg skal se på de, føle på de, lese litt på baksiden og deretter ta den store beslutningen.

Hvilken blir neste bok ut.

Gubben, sier du?

Nei, han skulle kappe ved, når han fikk en telefon og så dro han avsted.

I dag

 

 

Pensjonisten flyr hit og dit

Det har vært en fin helg her.

Pus og jeg på balkongen.

Gubben er en flyvende fant som fyker hit og dit.

Når jeg stod opp i går, var ikke oppvaskmaskinen tømt.

Og på benken stod det skitne kopper.

Det går da ikke an.

Jeg er jo dronningen og kan ikke ta meg av slike oppgaver kan du skjønne.

Men jeg krøp til korset og startet utplukking.

 

 

Da stakk han innom.

Ja, det var nok til hans eget beste for jeg setter jo ikke riktig inn koppene i maskinen, så jeg ble husjet unna.

Uff ja, hvor skuffet jeg ble.

Han hadde vært på sjøen, så i dag blir det fersk lyr.

Jeg holder nesten ikke styr på han.

Han har øvelseskjøring med barnebarnet på motorsykkel.

Han er ute på fiske og han tar ned ved.

Han støper gulv på Nh verksted og hjelper sønnen med å sette opp bod.

Er det rart jeg blir sliten, sier nå jeg.

Og før han fauk ut igjen ropte han, jeg sier fra når jeg blir sulten.

Ja fredag hadde jeg jo middag klar 16.30, hvorpå han ringte 17.30 og sa han kom om to timer.

Ja, slik er livet her.

Lørdag ble det restemiddag.

Fra fryser og kjøleskap.

En bit biff som hadde lyst ut fra fryseren og parre seg med en svinekjøtt skive, fra kjøleskapet.

Den siste er siste rest fra grillparty forrige helg.

Sliten suksess med bare en liten tabbe denne gang.

 

Surret rødløk, chili, hvitløk, paprika.

En liten boks hermetisk tomat, fra forrige diett, har holdt biffen med selskap.

Det hadde også en rest krydderost.

Litt mango og avocado fra sushien.

Hvem vant

 

Lompene lå også i fryseren.
Smøres med osten, fylles, legges i form med ost på toppen.

 

Vi spiste bare 3, så har to tilgode.

Blir rester igjen i morgen.

 

Rabarbragrøt med epler.

Sammensuriumdessert med rabarbra med epler, pluss noen jordbær og krokanis.

 

Jeg hadde det også travelt i går.

Over 600 sider må leses ferdig.

 

 

 

Gubben var hjemkommen for kvelden og 19.12 spør jeg om vi skal ta en luftetur på Eggen.

Det var nemlig så nydelig lørdagskvelden..

 

Vi nådde 19.30 gondolen men der var det litt forsinkelse.

Det hadde vært Lyn i luften og når det lynet i en viss distanse fra gondolen, må de vente 15 minutt.

I tillegg var det en stor gruppe som hadde bestilt mat, som skulle opp, så første gondol var full.

De går bare hver halve time men er det kø, da går de med en gang,

Ikke mange som skulle opp nå.

Men det var for kald vind til å sitte ute.

 

Og restauranten var full.

Vi tok likegodt gondolen ned igjen vi.

Vi hadde fått litt luft under vingene og det var jo fint.

Og det var ikke de fine rosa skyene i kveld.

Men vi prøver en annen kveld vi.

Med årskort fyker vi jo opp og ned så mye vi vil.

 

Hjem igjen til denne.

Skal bli ferdig med den i dag er planen.

 

Og denne.

Men nå ringte pensjonisten.

Nå forlanger han middag.

Da må jeg hive meg i gang og steke fisk.

I dag

 

 

Jeg husker ikke

Jeg snakket om det å være i nuet.

Jeg skal bare……….

 

Vi har reist mye de siste årene.

Vi husker ikke alltid hvor eller når.

Kanskje husker vi situasjoner, men ikke lokalasjon.

Vi er jo mye på cruise og da er vi innom mange havner.

 

 

I vinter var vi i Australia og New Zealand.

En fantastisk reise.

Jeg tenkte før jeg dro at nå skal jeg suge inn hvert øyeblikk.

Være tilstede.

Jeg prøvde jo det jeg kunne, men hva skjer når vi kommer hjem?

Plutselig er alt fjernt.

Vi husker ikke navn på havner eller hva som var hvor.

Vi greier ikke gjenoppleve hendelsen.

Jeg skulle så gjerne spolt tilbake og sett det i reprise.

Vi så et par programmer fra Sydney havn og da fikk vi litt flashback.

Det å seile ut fra Sydney, med Harbor Bridge bak oss og passere operahuset.

Heldigvis hadde vi to cruise ut fra Sydney, så to ganger fikk vi denne nydelige opplevelsen.

 

 

Og etter å ha sett filmen min, kom dette bildet opp.

Lignende bilder, både mine og andres.

Jeg har en YouTube kanal.

Det er ikke så mye spennende der enda, men abonner gjerne, da blir jeg glad.

Har du mange subscribers, spurte 8- åringen meg her forleden.

De er litt imponert over at bestemor har YouTube kanal.

Bare 24 måtte bestemor innrømme.

Du kan jo tjene penger sier han lille smartingen.

Jeg er nok langt fra det måtte jeg fortelle han, så enkelt er det ikke 😀

https://www.youtube.com/@lillasjel6513

 

 

Men nå er denne turen minner.

Kun minner

Nå drar vi på nye turer, skaper nye minner.

 

Likedan er det med bøkene.

Jeg leser ca 150 bøker i året.

Jeg reiser i historier også.

Fra mange land og tidsepoker.

Jeg synker inn i andres opplevelser.

Men husker jeg alt?

Nei, langt i fra.

Likevel er titler og forfattere noe jeg har vært god på.

Stort sett vet jeg hva jeg har og hva jeg har lest.

Trist merker jeg at nå svekkes dette også.

Sa du en tittel, visste jeg forfatteren.

Sa du forfatteren, kunne jeg gi deg titlene.

Nå sier jeg ofte hmmmm, jeg vet det, men….

Hukommelsen svekkes med alderen.

 

 

Så hva gjør man?

Jo man lever i nuet.

Man er i opplevelsen i det det skjer.

Vi vet at kroppen husker alt vi har opplevd som barn.

Slik vil den fortsette å huske.

For å få et rikt liv, er opplevelser viktig.

Ved å oppleve, utvider vi bevisstheten vår.

Det jeg liker å kalle tankegodset vårt, det øker i bevissthet.

Vi lærer oss å se utenfor vår egen lille sfære av trygghet.

Derfor liker jeg å reise.

Derfor liker jeg å lese.

Jeg lærer mennesker å kjenne, både i nåtid og fortid.

Jeg tror reisene, både de fysiske og de verbale, for oss til å forstå mer.

 

 

Så selv om du ikke husker alt, ikke kan ramse opp alt du har gjort eller lest.

Tenk at du likevel har bidratt til mer forståelse om verden rundt deg.

Den kunnskapen har en verdi.

Den vil også gå i arv som alt annet vi etterlater oss.

Det er spor som blir igjen etter oss når vi går videre.

Og tro bare ikke at vi da slutter å inspirere.

Neida, da lærer vi oss andre metoder.

Det sier den som ga meg disse ordene å skrive ned.

Så ikke stress, vær i nuet, lev livet ditt så godt du kan.

I dag

Snart drar vi ut på nye eventyr 😍

Hvem vant

Det er ofte krig her i huset.

Egentlig bare gubben og katten som er fredelig.

De er egentlig ganske tause begge to.

Det er stort sett enveiskommunikasjon slik bildet viser.

I går var det krig om middagsmenyen.

Hodet ville ha sushi mens kroppen ville ha fred.

Hvem vinner?

 

 

Likedan som når jeg nesten ikke kom meg hjem fra tur og sleit meg så ut at kroppen til slutt ble syk, ja slik ble det i går også.

Var redd jeg ikke greide å komme meg hjem igjen

Hoder vant, viljen var sterkest.

Men i går gikk det ganske bra.

Jeg startet forberedende tidlig, hvilte og så rullet.

Og jeg lagde de store for det er mye enklere.

Jeg  brukte hele noriark istedetfor halve for da er de mye lettere å rulle.

Men de blir egentlig for store.

Jeg er ikke storkjefta nok.

Nå fikk gubben bevis.

Mango, avocado og agurk. De to første var for umodne og hadde ikke nok smak.

Chili/hvitløksmajones

Lakserøre. Laks, vårløk, majones, scirachasaus, salt, pepper, sitron.

 

Ris først, svarte sesamfrø.må bruke vann på fingrene.

Her ser dere hvor mye vanskeligere det blir med halve ark.

Men de blir mye bedre.

Jeg friterte reker, delte de i to. Hadde på chilimajo, grønnsaker.

Rullet sammen.

Skulle skjært de tynnere.

toppet med lakserøre og en liten jordbærbit. Den lille jordbærbiten gjør det hele mye bedre og friskere.

 

Om vi spiste opp alt? Nei.

 

Det ble lunsj i dag.

 

 

 

Mette ble vi.

Sushi ble det.

Noen ganger må man fire på kravene.

Pus og jeg  er ute i dag.

Jeg skal bare……….

 

Men nå er det resteburritos som skal i ovnen.

Isabel Allende, Vinden kjenner mitt navn

Isabel Allende, Vinden kjenner mitt navn

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Isabel Allende, Violeta

Isabel Allende, Den japanske elskeren

Isabel Allende, Over havet

Isabel Allende, Etter vinteren

Isabel Allende, Et portrett i sepia

Isabel Allende, Inés jeg elsker deg

Isabel Allende, En lykkens datter

 

Blogg med feil overskrift, handler om de bøkene av Allende jeg til da hadde lest:

BØKER LEST I AUGUST 2013

 

Skal jeg nevne kvinnelige favorittforfattere, kommer Isabel Allende høyt oppe, selv om hun de siste årene har fått følge av flere.

Mange av de har vært helt fantastiske og den første jeg leste for mange år siden, var Øya under havet.

Jeg har ikke lest alle hun har skrevet, det er for stor pågang av nyere bøker her, men før eller siden må jeg få tak i de.

 

Vinden kjenner mitt navn er også en svært sterk historie, der en gammel mann møter et barn som møter den samme livskrisen som han selv hadde,  når han var på samme alder, nemlig å måtte bli sendt bort, alene, uten sine foreldre.

Men…. Denne gangen føler jeg meg litt snytt. Er det et manus som måtte ut innen en tidsfrist? Under 300 sider. Jeg føler jeg ville hatt mye mer. Mer om hva Samuel opplevde som barn. Mer om flukten til Anita og moren. Mer om hva som skjedde videre med moren.
Amerikansk jord av Jeanine Cummins, handler om flukten på toppen av togene for å komme seg til USA.

Jeanine Cummins, Amerikansk jord

Å ja, en sterk historie men jeg ville hatt mer for å bli skikkelig grepet av historien. Kunne vært 500 sider og det ville vært helt bedre. Ofte vil jeg gjerne kutte sider, her ville jeg hatt mer.

Absolutt en roman du bør lese. Allende skriver alltid bra.

 

 

Fra omslaget:Wien, 1938: Samuel Adler er fem år gammel da faren forsvinner under Krystallnatten. Denne natten mister familien alt, og for å redde sønnen skaffer Samuels mor ham en plass på et tog fra det nazi-okkuperte Østerrike til England. Han går om bord alene, og med seg har han ikke annet enn et klesskift og fiolinen sin.

Arizona, 2019: Åtti år senere går Anita Díaz og moren hennes om bord på et annet tog, på flukt fra El Salvador til USA. Men ved ankomst blir de skilt fra hverandre, og syv år gamle Anita befinner seg plutselig alene i en flyktningleir for barn. Mens en ung sosialarbeider prøver å spore opp moren hennes, søker Anita trøst i en magisk fantasiverden.

Vinden kjenner mitt navn er både aktuell og tidløs – en roman om skjebnene til de mest uskyldige ofrene for krig og flukt: barna. På gripende vis skildrer Allende barns utrolige evne til å finne trøst i fantasien, musikken og fortellingene – også når virkeligheten er som mørkest.

 

 

 

På dagtid leser jeg nå:

 

 

Ken Follet, Lysets rustning

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg elsker de historiske bøkene til Follett. Nå kommer en etterlengtet oppfølger av Stormenes tid serien. Jeg kjenner det kribler i hele meg.

 

Ken Follett, Aftentid og morgengry

Den evige ilden, Ken Follett

 

 

 

Fra omslaget:England 1770. Oppfinnelsen av «spinning Jenny» varsler en ny æra innen produksjon og industri. I løpet av bare én generasjon endret vevemaskinen menneskers liv fundamentalt. Verden er i opprør, inkludert i Kingsbridge. Maskiner gjør det tradisjonelle manuelle arbeidet til veverne overflødig – og farlig. En arbeider dør i en arbeidsulykke forårsaket av uaktsomhet, og etterlater seg enke og barn. En ung kvinne sliter med å finansiere skolen hun driver for barn fra fattige familier. En velvillig ung mann får en uventet arv. En annen beskytter hensynsløst sin rikdom, uansett hva det koster.

Samtidig som Englands herskere forsøker å forme kongeriket til en dominerende handelsmakt, legger Napoleon Bonaparte en storslått plan for å ta over verden. Plutselig er det krig i Europa, og alt er i forandring. Vil folk være i stand til å finne veien i den nye verden og reise seg fra krigens aske?

For over tretti år siden ga Ken Follett ut sin mest populære roman, Stormenes tid. Den femte boken i den banebrytende Kingsbridge-serien tar deg nok en gang rett til hjertet av historien. Det er Ken Folletts mest ambisiøse verk til nå, og skildrer på en mesterlig måte de omfattende endringene som rystet Europa på 1800-tallet.

 

 

 

På senga leser jeg:

Mélissa de Costa, Alt det blå på himmelen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

 

EN DEBUTROMAN FULL AV FØLELSER

Ung mann, 26 år, forventet levetid to år fra nå pga. diagnose tidlig alzheimer, klar for å dra ut på en lengre reise. Ønsker selskap på mitt siste eventyr. Kjønn er uvesentlig.

Émile har bestemt seg for å flykte fra sykehuset og all omsorgen fra familie og venner, og legger ut en annonse hvor han søker reisefølge. Til hans store overraskelse er det noen som svarer. Tre dager senere, ved bobilen han har leid i all hemmelighet, møter han Joanne, en ung kvinne med en stor, svart hatt, som bare har med seg en ryggsekk og som ikke oppgir noen grunn til å ville bli med på tur.

Og dermed legger de ut på en vakker reise. På hvert stopp – hvor de blir kjent med både hverandre og med fremmede – utvikles glede, frykt, vennskap og kjærlighet som sakte, men sikkert bryter ned Émiles smerte.

 

 

Juni:
Lesestabel juni 2024, utgitt 2023

Tone Hammer Fiskvik, Tulis Tidsfilur

Elin Hansen, Fremmed

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Jeg skal bare……….

 

Det er heldigvis balkongvær igjen for meg og pusilusken.

Og jeg sitter her og grubler som vanlig.

Tankene mine tar aldri ferie.

De kaller det vel en høysensitiv hjerne.

 

Ung mann, 26 år, forventet levetid to år fra nå pga. diagnose tidlig alzheimer, klar for å dra ut på en lengre reise. Ønsker selskap på mitt siste eventyr. Kjønn er uvesentlig.

Émile har bestemt seg for å flykte fra sykehuset og all omsorgen fra familie og venner, og legger ut en annonse hvor han søker reisefølge. Til hans store overraskelse er det noen som svarer. Tre dager senere, ved bobilen han har leid i all hemmelighet, møter han Joanne, en ung kvinne med en stor, svart hatt, som bare har med seg en ryggsekk og som ikke oppgir noen grunn til å ville bli med på tur.

Og dermed legger de ut på en vakker reise. På hvert stopp – hvor de blir kjent med både hverandre og med fremmede – utvikles glede, frykt, vennskap og kjærlighet som sakte, men sikkert bryter ned Émiles smerte.

 

 

Jeg leser denne boka på senga.

I går kveld leste jeg om det å være tilstede i nuet.

Jeg tror jeg aldri er det.

Jeg er tusen plasser i hvert sekund.

 

Mens jeg skriver, tenker jeg på to innlegg til jeg har lyst til å skrive i dag.

Og da dukker det opp en bokomtale som venter også.

Jeg kjenner stresset inni meg og det er bare idiotisk.

Dette er ikke ting jeg må gjøre, likevel stresser tankene kroppen.

Jeg tenker på måltider i dag, ja jeg har ikke kommet til frokosten enda.

Rester fra i går, noe til middag, ja jeg vet hva, og til kvelds bare må jeg ha bakt brie, for det roper kroppen etter.

Jeg tar inn trafikkstøy og fuglekvitter.

Jeg tenker på boken jeg leser på dagtid, må få lest mer i dag, det har gått sent.

Jeg tenker på reiser i tiden fremover, nå er alle i år planlagt, men må bestille parkering og hotell.

Skal jeg skrive, tenker jeg, skal bare spille ferdig dette først, vente ni minutter, men når de minuttene er borte, da må jeg vinne den neste kampen.

Så må jeg absolutt sende en melding til en venn før jeg glemmer det, det må skje i akkurat dette sekundet.

Alt dette romsterer i hodet samtidig.

Det er som en tørketrommel som går rundt og rundt og tankene går i loop.

Og tankene sloss om plassen.

Det er en kamp der de bryter seg frem, for å komme først, for å være den som er mest fremtredende.

Er det rart man blir sliten?

Og den logisk tenkende delen av hjernen, vet jo at dette er bare idioti.

 

Men i det jeg skriver, kommer svaret.

Slik det ofte gjør når en skriver.

Samme problemstilling som jeg har skrevet om før.

Vær bare klar over at alt du opplevde som barn, det styrer deg fortsatt.

Du handler ubevisst uten at du er klar over det.

 

Jeg har en aktiv hjerne.

Den jobber på høygir.

Temaet er kontroll.

Og igjen mens jeg skriver, tenker jeg på utgangspunktet for temaet, være i nuet.

Slik flyr tankene.

 

Men jeg har lært meg fra jeg var bitteliten at jeg kan ikke være i nuet.

Jeg må følge med.

Jeg må ha kontroll.

Jeg må passe på.

Morgendagen er ikke trygg, uventede ting skjer, jeg må være forberedt.

Derfor greier ikke jeg å være i nuet.

Kanskje vil jeg aldri greie det.

Uansett hva jeg opplever, suger jeg inn tegn.

Bilder jeg ser, ord jeg hører, alt jeg oppfatter hos mennesker jeg møter.

Dette pusler hjernen min sammen, så jeg får sammenhengen, et klart bilde av situasjonen.

 

Gutta trodde en gang de skulle overraske oss, de skulle dukke opp ved middagsbordet, på et cruise.

Det gikk ikke.

Jeg hadde avslørt de lenge før.

Egentlig ved første tegnet, en setning, … I år har jeg lyst på en ordentlig ferie.

Hmmmmm, så begynner tankespinningen.

Han har ikke sagt noe om hvor, men har ferie samtidig med oss, hmmmm

Tiden går, men hører ikke mer om ferie, hmmm, unormalt.

Mer ting ble sagt, husker ikke alt, bittesmå ting.

Men så åpnet en dataskjerm seg foran meg, og på ett av vinduene, så jeg cruisefanen.

hmmmmmm, må ha søkt på cruise ja.

Men det avgjørende var når eldstemann forsnakket seg noen dager før avreise og fortalte at yngstemann var på shopping i Ålesund.

Der kom den, da visste jeg.

De måtte ha noen nye klær.

Slik jobber hjernen min.

Jeg sa at hadde dere vært med på cruise, kunne jo jeg spandert utflukt på Ferrarimuseet.

Da sprakk bobla.

FERRARI

Men gubben vet dere, han ante ikke noe, før 4~åringen kom springende mot han på flyplassen og ropte bestefar så det hørtes over hele flyplassen. Da ble bestefar rørt.

Det hører med til den historien at 4-åringen ble fornærmet på bestefar dagen før, for den lille fortalte at han også skulle på cruise, men bestefar trodde ikke på han. 😊

Bestefar har en rolig hjerne, han grubler ikke, han tar det som det kommer.

 

Jeg kan lære meg å ha små øyeblikk.

Jeg vet jeg kan meditere, for det er vel da jeg har mest fred inni meg.

Når jeg går ned i transen.

Jeg er på vakt da også, for jeg hører lydene rundt meg.

Det er svært sjelden jeg går så dypt at jeg får helt fred.

Jeg bruker det jo bevisst under healing.

Men også da kan jeg snakke samtidig som jeg ser bilder og får ord.

Jeg er ganske god på å se hva folk har opplevd.

Og det går opp for meg nå at nettopp da har jeg bruk for å kunne se ting i en sammenheng.

Jeg vet hva de har opplevd uten at det er sagt og jeg pusler de bitene sammen og får det frem i lyset, så vedkommende kan få det bedre.

Det er kanskje noe av det jeg er best på når det gjelder healing.

For vi har ikke bare vårt eget, vi arver også fra våre foreldre, besteforeldre, osv.

Vi arver energiene, de følger oss, helt til vi får renset de.

 

Selvfølgelig ble bloggen mye lengre enn jeg hadde tenkt.

Men jeg tar ikke bort noe.

Jeg trengte å forstå meg selv litt mer.

Jeg har bruk for å være den jeg er.

Selv om det er slitsomt med en hjerne som spinner like fort som den motorsykkelen som nettopp dro forbi på veien og lagde støy.

Skal jeg klare å meditere oftere?

Jeg sier det til andre, ta 5 min innimellom.

Jeg burde klare det selv også.

5 minutter er alt jeg ber om, dier kroppen.

Har ikke tid, tenker jeg.

Er vel ikke det tåpelig?

Jeg har hele dagen foran meg.

I dag

 

Men….. jeg må bare…

 

Hvem vinner?

Vi er så rar vi mennesker

Når solen skinner og været er nydelig, tror vi det skal vare for alltid

Vi klarer ikke å forestille oss at det blir uvær igjen

Dette er nok litt viktig også

Ikke la det tunge overskygge det lyse, når det lyse er her

Ikke ta de tunge dagene på forskudd

Men at de kommer, det vet vi

Litt regn og vind og kalde dager, det hører med her oppe i nord

Vi velger det når vi velger å bo her

Og når man kommer hjem fra turer til varmere strøk, trekker man inn den friske luften her hjemme

 

Det er vanskelig å få alt perfekt i livet

Ikke vil vi vel ha det heller

Da ville vi vel ikke sette pris på de gode dagene heller

Da ville vi ta det for gitt

De som bor i land der det er varmt hele tiden,de sitter lite ute i solen

De dekker seg til og de tilbringer tiden i skyggen

Ikke forstår de helt denne gå tur trenden vi nordmenn har heller

 

Så nå når jeg er hjemme, får jeg nesten panikk ved tanken at jeg igjen skal ut og reise om noen dager.

Jo da, det er mange dager enda.

Men akkurat nå vil jeg ikke.

Jeg vil bare være i ro.

Så hvorfor er jeg ikke det da, hvis det er det jeg lengter etter.

Nei, det er som om jeg er spaltet.

En del av meg vil være hjemme, men en annen del vil ut på eventyr.

Og noen ganger sloss de med hverandre.

Kanskje er det ekstra når jeg ikke er i form.

Når det å sette på vaskemaskin er mer enn nok.

 

 

Jeg ønsket med sushi i dag.

Men nei, det må jeg droppe.

Tror jeg.

Kanskje hvis formen bedrer seg litt utover dagen, for jeg har ikke lyst på plan b, som er resteburrito.

Det har jeg egentlig planlagt til i morgen.

Men hvis jeg ikke orker å rulle sushi.

Hodet sier sushi, sushi, men kroppen sier orker ikke.

Så da er de ikke enig nå heller, hodet og kroppen.

Skal tro hvem som vinner.

Jeg har en mistanke.

I dag

 

 

 

Her foregår det litt av hvert, noe rarere enn hos andre

Her forsvinner dagene i en fei, ved hjelp av et tastetrykk.

Eller det blir vel noen tusen av de, hver dag.

Jeg har vært inne her og bestilt meg en utflukt, men ikke til vatikanmuseene som bildet viser.

Jeg ville bare anbefale dette hvis du skal på tur.

Vi bestilte nemlig her når vi var i operaen i Sydney, omvisning med lunsj.

Sydney, del 2

Alt er veldig profesjonelt.

Du betaler ikke før dagen før, hvis du ikke vil det og du kan avbestille når som helst.

Nå skal jeg se på turer i Budapest, blant annet.

Gubben skal jo på formel 1.

 

Så har jeg meldt meg hos Norstat for markedsundersøkelser.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å gidde å svare på så mange undersøkelser, men plutselig hadde jeg registrert meg.

Så kan jeg melde meg ut hvis jeg angrer eller ikke gidder mer.

Auk-en min må jeg visst vente litt på, men supert at de gir beskjed.

Gleder meg til å prøve den.

 

Sånn ser den ut.

Håper jeg får det til, så jeg kan fråtse i urter, på en lettvint måte.

Men siden vi blir noe på reisefot, må jeg tenke litt på, når jeg skal sette den i gang.

 

Jeg har svinekjøttrester fra grillparty i helga.

Da dro jeg frem disse gryterettene og vil prøve Tikka masala.

 

Tror det er like bra jeg ikke ser utløpsdato.

Men det står best før…… tror det er 2013.

Det blir spennende.

 

Jeg skal teste de nye kasserollene fra Eva solo, som jeg kjøpte på Kitchn i går.

På kveldstid ser vi litt på denne serien for tiden, om sjeferhunden Red på oppdrag.

Rolig krimserie, kanadisk, avsluttende episoder, avslappende.

 

 

Denne mangler omtale, men mulig det utsettes til i morgen.

I dag er det mulig jeg strekker meg så langt at jeg setter på en vaskemaskin.

Garderoben har hauger med klær og skjorter skal strykes, men så langt strekker jeg det ikke.

Jeg vil slappe av til det er mulig å puste igjen.

Hoster ikke mye nå, men nesetetthet, fin unnskyldning til å være lat.

Og så må jeg ta fatt på denne, har ikke fått begynt mer enn de første sidene.

 

Jeg har jobbet med healing i dag også.

Og med mitt yndlingstema, nemlig hvordan vi arver opplevelser fra våre forfedre.

Når jeg jobber med mennesker, kommer det ofte opp ord og bilder, fra foreksempel besteforeldre.

Dette har jeg gjort en del i vinter, plukket opp historier og renset energiene i opplevelsene.

Ja, vet det høres rart ut, men det foregår likedan som når man renser hus.

Det er jo egentlig akkurat det samme som foregår.

Vi reagerer på energiene som er i huset.

Akkurat likedan kan vi reagere med å ha mye frykt i oss, som vi har arvet fra foreksempel bestemor.

Og så, hvordan vet jeg ikke, plukker jeg det opp, ved at det simpelthen faller ned i hodet mitt og jeg kan spørre den jeg jobber med, om dette kan stemme. En dialog må til.

Jeg tror vi må klippe energitråder til de som har gått før oss.

Når det så blir renset, blir ting lettere….. tror jeg.

Spennende arbeid er det.

Svært givende.

I dag