Jeg har sluttet å puste

 

Jeg har sluttet å puste.

Heldigvis er det liv i meg enda.

Jeg tuller ikke.

Jo, kanskje litt.

Jeg puster, men jeg puster altfor dårlig.

 

Noen ganger tar det litt tid før noe går opp for meg.

Av og til er jeg så treg, at det går flere år.

Jeg tror jo at jeg tiltrekker meg det jeg trenger, men når jeg ikke hører etter, hjelper det ikke.

Nå håper jeg at jeg har våknet.

 

Allerede for flere år siden på kurs i England ble jeg fortalt av en av lærerne, at jobber du mye med transemeditasjon, må du huske å puste.

Når man er i transe, får man nemlig en veldig stille pust.

Det er så vidt brystkassa rører på seg.

Jeg er en som har en litt merkelig hjerne.(her er gubben veldig enig).

Jeg kan svinge veldig lett i bevissthetsnivå.

Når jeg hadde søvnregistrering, var legen veldig forundret.

Han sa at jeg våknet lett og ofte, men gikk rett ned i drømmesøvn igjen og det er ikke vanlig.

Jeg kan også drømme før jeg sovner, være så våken at jeg kan prate, for så å fortsette drømmen.

Lukker jeg øynene,  forsvinner jeg lett ned i transe.

Natural born transemedium, sa læreren.

En som svinger lett i bevissthetsnivåer.

Men…… det er kanskje derfor jeg puster for dårlig.

 

Oj, blir langt dette innlegget tror jeg, men det er ok, det er mest beregnet for meg selv.

Jeg skriver for å få klarhet.

Ofte får jeg “beskjeder” via bøkene jeg leser eller personer jeg møter.

I vinter var jeg mye syk og spurte hva skal jeg gjøre.

Flere ganger leste jeg om pust.

Jeg tok meg derfor sammen og prøvde å puste litt bedre.

Kanskje var det en av årsakene til at jeg var bedre når jeg var på Rhodos i mai.

Gubben har vel ikke sett meg så sprek på mange år.

Så kommer jeg hjem og faller sammen igjen.

 

 

https://www.humanharmony.no/

 

Stoffskiftet mitt har nå vært stabilt lenge.

Jeg har fått ned jernlageret. Det går fremover.

Den største utfordringen min, er at stressmestringen min er fraværende.

Så snart jeg skal noe lite, blir kroppen veldig stresset.

Så leste jeg om noen som hadde posttraumatisk stress etter en opplevelse i barndommen.

Jeg tenkte aha, jeg fikk stor sorg og livet snudd på hodet som 11 åring, når pappa døde.

Jeg blir enda berørt når jeg snakker om det, så det er noe ubearbeidet der.

Kanskje ligger det en propp der, tenkte jeg, jeg må ha en samtale med Lill Stella.

Vel så utsetter jeg det, i kjent stil, helt til jeg drømmer at hun sitter på kontoret og venter på meg.

Da bestiller jeg time. Der var jeg onsdag.

I går skjedde det egentlig mye, synes jeg

 

Vi kom raskt frem til det med stress.

Den gangen pappa døde, gikk livet mitt fra å være trygt til å bli utrygt og uforutsigbart.

Jeg måtte lære meg å ha kontroll og passe på meg selv og jeg visste at morgendagen kan være innmari skummel.

I morgen kan livet igjen være snudd opp ned.

Vi flyttet 3 ganger på 6 år og bare du nevner ordet flytte til meg, så får jeg panikk.

Jeg følte jeg ble revet opp med roten hver gang.

Alt var utenfor min kontroll.

Igjen og igjen, måtte jeg finne fotfestet.

Å komme inn i de tomme husene, var for meg et mareritt.

Mamma jublet og snakket om hvor fint alt skulle bli, mens jeg var fortvilt.

Det var umulig å finne ro.

 

 

Men som Lill Stella påpekte og som også Omdal, stoffskiftelegen min, sier, så er da allerede nervesystemet overbelastet.

I tillegg hadde jeg hatt jevnlige luftveisinfeksjoner, fra jeg var 3 mnd gammel baby.

Det ble for mye for kroppen og immunforsvaret svikter.

Ikke hjalp det på at jeg ikke ble trodd av helsevesenet heller.

Herlighet, det er så mye sorg lagret i alt dette, at nå renner det godt her.

Men det er vel et ledd i det hele, å få løsnet proppen og få det ut.

De årene jeg ikke ble trodd, er nesten det aller verste.

Å kjenne at kroppen svikter deg, hele tiden få infeksjoner, være utslitt og så bli møtt med: Du må skjønne det Mariann at vi alle har tunge dager på jobb noen ganger.

Ja, for i h….te, men ikke hver eneste dag, feber og pencillin, tom barnesykdommene fikk jeg.

Røde hunder, vannkopper, munn og håndsyke, 3 pencillinkurer etterhverandre for halsbetennelser, det gikk i ett.

Og kroppen sviktet gang på gang og ingen hjelp å få.

Vel, Lill Stella har rett.

Kroppen min er helt opp i frykt og panikk konstant.

 

Nå har jeg jobbet mye med meg selv de siste årene.

Det blir nå vist meg, som bilder i hodet, at det er ikke rart jeg reagerte så sterkt hver gang jeg fikk kritikk.

Jeg sa til Lill Stella at jeg kom aldri opp til topps, der jeg ble helt lammet, men jeg innser jo det nå, at det ble jeg.

Når jeg fikk kritikk, ble jeg slått helt ut.

Jeg kunne grine i tre dager over en bagatell.

Det var som om bakken igjen åpnet seg og jeg falt på nytt.

Igjen måtte jeg “flytte inn i et nytt hus”.

Det var slik det føltes. Jeg var ikke bra nok, jeg hadde ikke kontroll, jeg måtte omstille meg igjen.

Uansett hva jeg gjorde og prøvde, så føltes det som om det ikke var nok.

 

 

I det jeg skriver dette, kommer det opp stadig nye hendelser.

Det er nettopp derfor jeg oppfordrer folk til å skrive.

Man forstår mer og mer, ser sammenhengene.

Jeg ser hvor mye psykisk stress jeg har lagret opp gjennom årene.

Likevel har jeg jobbet og jobbet med det.

Jeg har lært meg at det å være meg, må være nok.

Ta meg som jeg er eller la meg gå.

Jeg har det trygt og godt hjemme med verdens beste famile.

Selv om jeg er trygdet, har vi god økonomi, takket være mannen.

Og fyttirakkern, der kom et stresselement til opp i det hele.

 

 

Økonomi.

Alle årene med nytt hus og små barn og dårlig økonomi.

Der vi hadde så lite igjen når det faste var betalt, at en barnebursdag kunne velte lasset.

Det er en av grunnene til at jeg elsker å reise.

En liten tur for å besøke familien, var det vi kunne unne oss de første årene.

Det er stress det, å ikke ha penger.

De som sier at lykken ikke er penger, vet ihvertfall ikke hvor strevsomt det er å ikke ha nok.

Og der fikk jeg enda en ting som var en psykisk belastning.

Vår eldste hadde det som da ble kalt barneastma.

Kanskje på grunn av sin stressete mor, hva vet jeg.

Hver måned ble han syk.

Jeg trillet han i vogn ofte hele natten, så han skulle få sove.

Han hostet og hostet og hev etter pusten og alle som har barn, vet hvor forferderlig det er når barna er syke.

Noen ganger måtte vi ha lege nattestid.

Jeg husker en gang etter at yngstemann ble født, da måtte jeg be naboen sitte barnevakt men jeg kjørte til legen.

Jeg var jo mye alene den gangen også for gubben pendlet jo.

Oj, psykisk stress ja.

Er det rart det henger seg opp, at nervesystemet blir overbelastet, når det allerede var det som barn.

 

 

Nå har jeg skrevet og skrevet og blir for langt tror jeg, for å interessere andre enn meg selv.

Men dette er et typisk eksempel på hva som skaper sykdom.

Jeg er tilbake hos Lill Stella og vi snakker pust, på slutten av timen.

Selvfølgelig.

Når jeg ikke puster nok, klarer jeg ikke å puste ut stresset.

Vel nå hører jeg etter omsider.

Jeg øver på å puste.

Det er sommer og igjen snart ferie.

Jeg er voksen og har noenlunde kontroll.

Morgendagen har jeg fortsatt ikke kontroll på, det har ingen.

Men akkurat nå er alt rolig både foran og bak meg.

Jeg får gjøre som Tutta, flytte inn og ut av solen og gjøre så godt jeg kan.

Easy living står det på bordet der Tutta liker å ligge på hylla

Akkurat nå har vi det godt.

Jeg puster dypt, inn og ut, sender stresset ut av kroppen.

Du kan vel ikke være stresset du som ikke gjør noe, får jeg gjerne høre.

Jo, det kan en absolutt.

Man man bære på store mengder indre stress.

Jeg puster det ut

I dag

 

ps. Og hvis du tror jeg tuller når jeg sier at beskjedene blir gitt meg, så se hva jeg leste i boken min etter møtet med Lill Stella.

 

 

Chris Whitaker, Vi begynner med slutten

Chris Whitaker, Vi begynner med slutten
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Fine omtaler, var  litt spent. Det tok litt tid med denne romanen før jeg ble hektet men etter det, ble det en del tårer. Det er spennende, veldig spennende.

Det er  både en oppvekstroman og en krim.

Det er også hjerteskjærende. Likevel synes jeg vel at det blir vel mye drama til tider, på slutten. Noe kunne vært gjort enklere for å bli mer realistisk, synes jeg. Men alt i alt en god bok som jeg gjerne anbefaler.

Det er vanskelig å legge den fra seg når man kommer et stykke uti. Overaskende vendinger er det også.

Fra omslaget:Rett eller galt? Livet leves et sted midt imellom. Duchess er 13 år gammel og følger bare sine egne regler. Iher- dig beskytter hun sin fem år gamle bror Robin, samtidig som hun passer på moren sin, Star. Politisjefen Walk har bodd hele livet i den californiske kystbyen der han og Star vokste opp. Han plages med det som skjedde da han som ung måtte vitne i saken som sendte bestevennen, Vincent King, i fengsel på livstid. Walk gjør alt han kan for å beskytte Star, Duchess og Robin. Men er det nok? Nå, 30 år senere, slipper Vincent ut av fengsel. Men hva er det egentlig som venter ham på utsiden? Vi begynner med slutten er en roman helt utenom det vanlige om to typer familier – de vi fødes inn i, og de vi selv skaper. 

 

 

 

Nå leser jeg:

Jan-Philip Sendker, Hele verdens tårer

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Det kom en ny Sendker i postkassa mi. Den fløy rett forbi alle som ventet.

Jan-Philipp Sendkers nyeste roman HELE VERDENS TÅRER er en universell kjærlighetshistorie som lærer oss hva som teller i møtet med katastrofen: mot til å møte frykten, viljen til å forandre og ubetinget tillit til den du elsker.

Foreldrene til 18 år gamle Niri arbeider som tjenere i huset til en velstående forretningsmann, og familien lever et stille, trygt og beskjedent liv. Men da pandemien rammer, blir foreldrene sagt opp over natten, og familien står plutselig på randen av den dypeste fattigdom. Den veloppdragne Niri klarer ikke å sitte stille og vente på bedre tider mens søsteren sulter og familien langsomt går til grunne. Om natten sniker han seg ut i gatene, forbi de patruljerende sikkerhetsvaktene og tilbake til villaen for å få tak i det de trenger for å overleve. I villaen blir han oppdaget av barndomsvenninnen Mary, men i stedet for å anmelde ham, bestemmer hun seg for å hjelpe.

 

Juni:

 

Lesestabel juni, Tema nyheter 2022

Ingrid Berglund, Den svarte svanen

S.Kirk Walsh, Elefantpasseren i Belfast

Elizabeth Strout, Åh, William

Amor Towles, Lincoln Highway

Kathryn Hughes, Minneskrinet

Tidsfikserne og Vikingene

Hadley Freeman, Den jødiske familien Glass

Carmen Korn, Oppbruddstid. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jenny Lecoat, Hedys krig

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.

 

 

 

Humbug og fordømrade tull

Det er en ting jeg aldri slutter å undre meg over, dette behovet for å ytre negativitet, der det slettes ikke er nødvendig.

Og i full offentlighet.

Og i neste omgang lurer vi på hvorfor barna er så stygge mot hverandre i sosiale media.

Jeg har ofte gratis healing på Lillasjel.

Ikke så ofte lenger, men innimellom, må noen klage.

Jeg skriver det sånn:

Gratis fjernhealing til ALLE som skriver i kommentarfeltet onsdag dato 2022 , kl 21.30 . Noen har lyst til å vippse noen kr og det setter jeg selvfølgelig pris på, 9946 7178, men det er ikke noe du skal føle at du må.

Det er gratis.

Noen melder seg ikke på, hvis de ikke får betale, derfor skriver jeg det sånn.

 

Jeg skriver ALLE med store bokstaver for å poengtere at skriver du en kommentar, da er du med.

Om du skriver, nei takk eller fordømrade tull eller lureri, ja da er du likevel med.

Det står klart og tydelig i teksten.

Hold deg unna hvis du ikke tror.

Jeg respekter at folk ikke tror på healing, men for meg er det et godt arbeidsredskap for ro i kroppen.

Hvis du ikke føler det sånn, respekter at andre føler det annerledes.

Nå var det healing i går kveld.

I dag kom dette bildet i tillegg til kommentar.

Og de som kommenterer, tenker de på at de gjør dette i all offentlig?

Alle de 5300 som er mine følgere og eventuelt andre som er inne på min side, ser det de skriver.

De ser at her er det et menneske som ikke viser respekt for andres tro.

I så stor grad at de må til og med kommentere det med et stort grønt, veldig synlig bilde.

Det var 150 andre som sa ja takk og til disse måtte man fortelle at det var humbug og fordømrade tull.

Så tenk litt over hva du skriver i sosiale media.

Er det en offentlig diskusjon, ja da er det åpent for å si sin mening.

Men gå heller ikke da til personangrep, husk det, hold deg til sak og det du selv føler er riktig.

På din egen side poster en jo det en ønsker.

Men også der, hold deg til sak, vær forsiktig med å rakke ned på mennesker du ikke vet hva de har i bagasjen sin.

Vi er ikke her for å dømme hverandre.

Vær ikke den som sprer negativitet.

Det er min oppfordring

I dag

 

Ps. Siden kommentaren og bildet ble postet offentlig, bruker jeg det som inspirasjon til dette innlegget. Uten å nevne navn selvfølgelig.

 

I går skjedde det egentlig mye, synes jeg

I går skjedde det egentlig mye, synes jeg.

Ja,  jeg synes jo det da, som ikke er vant til sånne begivenhetsrike dager.

Først måtte jeg vinke til småttisene mine.

Det er jo bestandig vemodig.

Men koselig når de ruller ned vinduet begge to og roper kos.

Da blir jo bestemor rørt.

Slikt varmer et bestemorhjerte.

 

Jeg dro så til byen, det vil si Åndalsnes, for å hente grønnsakkassa mi.

Dagens kasse, nummer 2

 

 

Jeg hadde også en time med Lill Stella Høslom

https://www.humanharmony.no

Jeg har lyst til å lufte litt de opplevelsene jeg hadde når jeg var barn.

Pappaen min døde jo brått når jeg var 11 år.

Men dette skal jeg skrive mer om i et annet innlegg.

Jeg hadde også et annet ærend i går.

Jeg har ikke strikket på flere år men nå tilsier situasjonen i familien at jeg tar strikkepinnene fatt.

❤️

 

På Åndalsnes har vi i årevis kunnet parkere hvor vi ville.

Det er det slutt på.

I tillegg varierer disse tidene vi kan parkere på de ulike stedene.

Det tenkte jo ikke jeg på.

Jeg trodde det var tre timer jeg.

Det gjorde at jeg fikk min aller første bot.

Og jeg tenker på han som spurte meg om parkering her forleden.

Gå inn på Norli sa jeg og kjøp en parkeringsskive, så kan du stå i tre timer.

For håpe det ikke var kontroll den dagen eller at han var flinkere enn meg og leste det som stod på skiltet.

 

 

I dag måtte jeg igjen til Åndalsnes, er bare 5 min å kjøre.

Jeg skulle ta blodprøver.

Det gjør jeg 14 dager før jeg har telefontime hos Lars Omdal på Balderklinikken.

Jeg har en sjekk ca hver 3. måned.

Når jeg var der, spurte jeg om det var sendt ny henvisning til gynokolog.

Det ble nemlig sendt tidlig i vår,  men når jeg ringte og sjekket, var det nedlagt.

Vel, da hadde det blitt en stund å vente.

Nå var det sendt ny henvisning til en annen.

Jeg ringte de og hun sa at de hadde nesten ikke timer igjen, kun noen få fra midten av juli.

Det passer fint sa jeg, siste uka i juli, og ikke altfor tidlig på dagen, har du noe da?

Hun studerte listene sine og utbryter, ja men vi har sendt brev til deg om time.

Å sier jeg, det har jeg ikke fått, når er det?

Litt panikk øyeblikkelig at jeg har mistet timen eller at det ikke passer å kjøre til Ålesund.

25. juli, klokken 11.

Det er så typisk meg.

Jeg får jo det jeg bestiller, helt supert.

 


Når jeg nå var på Åndalsnes, stakk jeg innom Hvelvet og kjøpte frokost.

Nå skal Tutta og jeg, kose oss her i dag, mens vi venter på han vi er så glad i.

Jeg skal skrive omtale av Vi begynner med slutten.

Og jeg skal lese ut Hele verdens tårer.

Jeg har lest ca 100 sider og det er hjerteskjærende hvordan coronaen rammet de fattigste.

Vi her i Norge har jo sluppet veldig billig unna.

 

 

Morsomt var det at dronninga stilte opp på selfie i går når jeg ba henne 😀

Vi setter varmeteppet på full styrke og nyter dagen ute.

Overskyet og 15 grader

Det blir nok en fin dag.

I dag

 

Dagens kasse, nummer 2

Jeg synes de grønnsakskassene fra Avdem Gardsgrønt var så spennende at jeg kjøpte ei ekstra uke.

Man kan abonnere hver eller annenhver uke og jeg tenkte at hver uke ble for mye.

Da er det fint at man kan bestille ekstra de ukene man ønsker,  så fremt de har igjen.

Første uke:

Da kom første forundringspakken. Spennende

Vårløk er fint. Det bruker jeg mye. Denne skal i salat og i ovnsbakte scampi.

 

De var utsolgt for reddiker og lurte på om jeg ville ha rabarbra og det vil jeg.

Da blir det lun rabarbrakompott og krokanis i helga. Jeg skal ha i epler også, for jeg har så mange epler jeg må bruke opp. Vanligvis bruker jeg rabarbra og jordbær.

 

 

Etterskudd har jeg ikke brukt før. De skal jeg bruke i salat og på brødskiva.

Jeg har igjen litt Løpstikkesuppe fra forrige uke som jeg må spise opp snart.

Da kan jeg ta på erteskudd.

Det blir lunsj i morgen.

Løpstikkesuppe med pak choi

 

 

Mizunamix.

Dette er en salat jeg ikke tror jeg har spist før.

Det er jo dette jeg og kroppen min synes er så gøy.

Alt nytt den ikke har fått før, jubler den over.

Å spise variert er utrolig viktig for å holde kroppen frisk.

Jeg liker bildet Berit Nordstrand snakket om, alle tarmtottene som sitter rundt et bord og de som ikke er mette, de roper.

 

 

Neper. Disse skal være søte og anbefales å spise rå. Det grønne kan også spises.

Det er oppskrift på nepe tatziki så det skal jeg prøve å lage.

Kanskje skal jeg lage biffstrimler i pitabrød med salat og nepetatziki.

Jeg har også funnet en annen oppskrift med maineper.

Jeg må bare få prøvd å kombinere de to.

Fortsettelse følger.

 

 

Russisk estragon.

Jeg har lagd bernaisesaus en gang i mitt liv. Det er den eneste befatningen jeg har hatt med estragon.

Nå har jeg googlet og det meste er med fransk estragon.

Jeg har funnet noen oppskrifter, brukt hjernecellene litt, de jeg har fått opp og gå ihvertfall.

Tror jeg har satt sammen en meny for dagene som kommer.

 

Kinakål kan jo brukes til det meste.

 

Menyen blir.

Torsdag: Rester av grillmat med stekte poteter og salat

Fredag. Ovnsbakt laks i fløtesaus med stekte poteter med estragon og fetaost, med nepecarpaccio

Lørdag skal vi på grilling,  men jeg skal lage kyllingspyd og scampipakker.

Søndag blir det biffstrimler med kinakål, gulrøtter, neper og nepetatziki

Eller noe helt annet.

Det får vi se når tiden kommer.

Ikke

I dag

I dag var vi rett og slett veldig uenig

Jeg har funnet frem varmepleddet mitt.

I går var det så kaldt og vått at jeg måtte sitte inne.

Sommeren blir utdelt bare i noen timer av ganger her i år.

Akkurat nå er det 13 grader og kald vind.

Men jeg måtte bare sitte litt ute.

Hvor lenge vet jeg ikke.

 

Jeg må egentlig inn og dusje, men sitter her og sløver.

Jeg har et par ærender i dag.

Jeg skal hente meg ny grønnsakkasse.

Da kom første forundringspakken. Spennende

Egentlig abonnerer jeg hver annen uke, men det er mulig å kjøpe ekstra hvis de har igjen.

Jeg synes dette er så inspirerende at jeg vil gjerne det.

Jeg har også en annen avtale i dag som er litt spennende.

Det kan være jeg skriver om det senere, hvis det føles riktig.

 

 

 

Vi er blitt alene hjemme igjen Tutta og jeg.

Vi har jo hatt besøk noen dager.

Jeg har kost meg med barnebarnbesøk.

Det har ikke Tutta.

Hun har kommet luskende sent på kvelden når huset er blitt stille.

I dag derimot “visste” hun nok at de skulle dra, for i dag var hun her i det de dro.

Nå har hun hatt seg en runde innom alle rom og sjekket tilstanden.

Og hun har gjenerobret balkongen som sitt område.

 

 

Jeg spurte pent om hun kunne stille opp på en selfie.

Det tok litt tid før hun skjønte hva jeg mente,  men da stilte hun opp.

For meg er det vemodig å se de dra igjen.

Heldigvis er det ikke så lenge til vi får se de igjen.

 

Det nærmer seg ferie her nå.

I mellomtiden er bøkene til stor glede.

Det kom pakke i dag og to av de har jeg ventet på og de skal få snike seg inn foran alle andre.

Sendker er en av de jeg leser alt av og Palladino sin har jeg også gledet meg til.

Leseeksemplarer

Jeg skal lese ut Vi begynner med slutten, nå i ettermiddag.

Men først må jeg en liten tur til Åndalsnes.

I dag

 

Å passe inn, hva betyr det?

 

Å passe inn, hva betyr det?

Mange føler seg annerledes.

De føler de ikke passer inn.

Men vet du at hvis ingen tør å være annerledes, blir det ingen utvikling.

Vi kan ikke alle være likedan.

Tenk hvor kjedelig verden da ville blitt?

 

Hvis alle går på rekke på samme stien.

Hvem skal da tråkke nye stier?

Det vil bli gudsjammerlig kjedelig.

Tror du det vil bli nytenking?

Vil vi få ny utvikling?

Nei vi ville vært i steinalderen fortsatt.

 

Tenk hadde du vært en av de store oppfinnerne.

Telefonen, flyene, ja alle teknologiske oppfinnelser.

Nå lastet jeg nettopp ned en app som oversetter det jeg sier, til et valgfritt språk.

Og en app der jeg kan øve på 33 ulike språk.

Nå sier du kanskje at du ikke finner opp noe som helst.

Nei, det er helt ok.

Men tør å ha annerledes tanker enn alle andre.

En tanke må sendes ut i luften,  før flere kan plukke den opp.

Og du føler kanskje du ikke passer inn, men kanskje det er de andre som ikke passer inn hos deg.

Så ikke vent på at jeg eller andre skal være enig med deg.

Vær deg selv, ha egne tanker.

Ikke følg slavisk en guru eller flokk.

 

Vi er ikke nødt til å være enige om alt.

Det er fint å være uenig,  for da kan vi utveksle synspunkter.

Ikke noe er så inspirerende som det.

Men husk å respektere de som ikke er enig med deg.

Møt dem med samme respekt du selv ønsker deg.

Vær deg selv.

Husk vi alle er unike.

Selvfølgelig passer du inn.

Kanskje er du en av de som går i front.

Da ser du ikke de som kommer bak deg.

Det har du ikke tenkt på?

I dag

Hvem har du vært sammen med?

Jeg skriver blogg hver dag.

Dette for å skape en rutine, innhold i dagen.

Ofte vet jeg ikke hva jeg skal skrive, men jeg begynner bare med noe tull og så kommer ordene.

Det som ikke er like moro bestandig er at ofte blir jeg trigget i en situasjon før ordene kommer.

Ord kan være vanskelig.

Det kan være innmari irriterende.

Det betyr at jeg ofte må ta et oppgjør med egne følelser.

Hvordan jeg reagerer på noe og hvordan jeg skal respondere.

I og med at jeg har “store” følelser, kan det merkes godt, men ikke av det gode slaget.

 

Jeg kan bli irritert eller nedstemt, skuffet eller sint, ikke akkurat hyggelig,  når man sitter her og prøver å skape en god dag.

Like ofte forstår jeg at ordene har en hensikt.

Ikke bare er det jeg som må jobbe, men det skal også treffe noen andre, som føler det samme.

Og det er jo det som er kjernen i min blogg.

Jeg blogger ut fra hva jeg føler.

Jeg setter ord på det.

Og ved at jeg gjør det, som får ordene, vil også andre få det samme budskapet.

Hvem som har behov for å høre de, det vet ikke jeg.

Jeg må bare få de ned.

Ja, etter at jeg har ristet av meg litt frustrasjon og forstår hensikten bak.

 

Det å forstå hvor mye vi påvirker vår egen dag, det er nemlig innmari vanskelig.

Det er så mye bedre å skylde på alle andre.

Men egeninnsikt er utrolig viktig, hvis vi skal lære oss å skape dagen god.

Og jeg har sagt ja, høyt og tydelig inni meg, til å gjøre denne “jobben”.

Jeg kan derfor ikke klage, men klappe, når disse følelsene igjen raser gjennom meg.

Og jeg tar jo også til meg andres, når jeg jobber med Lillasjelord og healing.

Hvis de strever med noe som er gjenkjennelig for meg, vil det forsterkes hos meg.

(de to siste linjene der, har jeg ikke tenkt på, aha igjen)

For det var tilfellet i dag.

 

Slik er det å jobbe tett inntil andre mennesker energimessig.

Husk å spørre deg selv om det, hvis humøret ditt plutselig skifter.

Hvem har du vært sammen med?

Hva snakket dere om?

Er det dine følelser du kjenner på eller forløser du for noen andre?

Hmmmm, ja, nå har jeg sett hva sim ligger bak.

Jeg kan derfor la det gå for denne gang.

Jeg ber om å få rensing.

La ren energi med høy frekvens komme inn gjennom kronechakra, rense kroppen min og gå til jord.

Jeg tar meg noen minutter med øynene igjen og kjenner at jeg igjen kommer på plass.

Takk

I dag

 

Jenny Lecoat, Hedys krig

Jenny Lecoat, Hedys krig
Leseeksemplar fra Aschehoug
Basert på virkelige hendelser, det bruker å slå an hos meg. Krysset bare fingrene for at det ikke ble for mye hjerte/smerte så allergien min blusser opp. Jeg kan ikke for det, men kjærlighetshistorier kjeder meg så inderlig hvis det er bare det det dreier seg om.
Dette ble ikke kjedelig i det hele tatt. Ja, det er en kjærlighetshistorie, men det er så mye mer. Romanen er basert på historien til virkelige mennesker og det er utrolig spennende å lese den. Vil du ha en historisk roman, som er gripende uten å være supervond å lese, anbefaler jeg virkelig Hedys krig. Jeg ble så hekta at jeg måtte bare lese den ut. Ny lærdom var det også å høre om at øya Jersey var okkupert av tyskerne. Jeg tror faktisk ikke at jeg har lest noen bøker fra Jersey.
Dette er en type bok som er av mine favorittbøker å lese. Selv om det er fiksjon og vi må ha det i tankene så det også mye av det som er virkelige hendelser.
Definitivt en av bøkene du bør lese hvis du er glad i gode romaner.
Bilder hentet fra denne artikkelen
 
Hedy Bercu
Venninnen Dorothea

Fra omslaget:I juni 1940 blir de britiske kanaløyene okkupert av tyskerne. Hedy Bercu er en ung jødisk kvinne fra Wien som flyktet fra nazistene til Jersey to år tidligere. Men denne gangen kommer hun seg ikke unna.

Hedy er redd. Hun vet hva nazistene gjorde mot jøder i Østerrike, og frykter for sitt liv. Hun gjør det hun kan for å skaffe mat, overleve okkupasjonen og unnslippe konsentrasjonsleirene. Hun skjuler identiteten sin og får jobb som oversetter for tyskerne, ettersom hun er en av de veldig få på øya som kan tysk. Denne jobben gjør det også mulig for henne å bidra i motstandsarbeidet. Motvillig faller hun for den tyske løytnanten Kurt, som har blitt forelsket i henne. De vet begge at forholdet setter deres liv i fare, men kjærligheten gjør dem modige.

Fortellingen om Hedy og Kurt er basert på virkelige hendelser på Jersey under andre verdenskrig.

 

Jenny Lecoat vokste opp på Jersey. Besteforeldrene på begge sider var aktive i motstandskampen, og deler av deres fortelling inspirerte forfatteren til å skrive denne boka. Lecoat flyttet etter hvert til Storbritannia og har arbeidet som standup-komiker, skuespiller, skribent og manusforfatter.

 

Nå leser jeg:

Chris Whitaker, Vi begynner med slutten
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Fine omtaler, er litt spent
Fra omslaget:Rett eller galt? Livet leves et sted midt imellom. Duchess er 13 år gammel og følger bare sine egne regler. Iher- dig beskytter hun sin fem år gamle bror Robin, samtidig som hun passer på moren sin, Star. Politisjefen Walk har bodd hele livet i den californiske kystbyen der han og Star vokste opp. Han plages med det som skjedde da han som ung måtte vitne i saken som sendte bestevennen, Vincent King, i fengsel på livstid. Walk gjør alt han kan for å beskytte Star, Duchess og Robin. Men er det nok? Nå, 30 år senere, slipper Vincent ut av fengsel. Men hva er det egentlig som venter ham på utsiden? Vi begynner med slutten er en roman helt utenom det vanlige om to typer familier – de vi fødes inn i, og de vi selv skaper. 

 

Juni:

 

Lesestabel juni, Tema nyheter 2022

Ingrid Berglund, Den svarte svanen

S.Kirk Walsh, Elefantpasseren i Belfast

Elizabeth Strout, Åh, William

Amor Towles, Lincoln Highway

Kathryn Hughes, Minneskrinet

Tidsfikserne og Vikingene

Hadley Freeman, Den jødiske familien Glass

Carmen Korn, Oppbruddstid. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.

 

 

 

Wow, spektakulært

 

 

Her har det vært familiedag i dag.

Hele min lille flokk samlet.

Nesten ihvertfall. Det var ei som manglet.

 

Oberst Lauritzen ventet på at vi skulle ta Romsdalsgondolen.

 


Vi venter på onkel og nyter utsikten til Isfjorden.

 

Ved denne kaia legger de store cruiseskipene til.

 

 

De er så store at kaia måtte forlenges. Derfor måtte de støpe en dykdalb og den har gubben vært med og støpt.

Obersten var litt stram i maska.

Moro å ta imot den når den kommer, synes gutta.

Gutta koser seg.

 

Det var fint besøk på Eggen restaurant i dag. Legehelikopteret hadde kaffepause.

 

Det var masse folk på Eggen restaurant i dag også. Heldigvis ble det et ledig bord ute når vi kom ned igjen. Vi måtte jo ha is og de berømte Eggen-kanelsnurrene, som de har sagt de skal selge 15000 av. Det kan vel ikke bli noe problem å nå det målet.

Vi måtte jo gå en tur og se på helikopteret.

Er ikke det spektakulært eller?

 

Tenk at de kan lande her.

 

Det er jo helt sykt.

 

En opplevelse jeg kommer til å huske lenge.

 

Min lille flokk på vei ned til is og kaffe.

Mens helikoptergjengen er ferdig med sin pause.

 

Der letter de og gir oss en fantastisk oppvisning.

 

 

De svinger seg rundt restauranten, før de stuper ned mot sjøen mens de vinket.

Klikk på linken og se helikopter stupe

https://www.facebook.com/658486989/posts/pfbid016khAKhnAd4XYJxNChko7GhA82XAYPXyxVWYZv1urmeDrhdtNB33te8C8Sfxvmnil/

Og vips er det bare en liten prikk.

 

Hjem for å grille.

Padron, champignon, hvitløk, chili, purre, olivenolje

Testet ut en ny potetrett. Kokte småpoteter. Knuste de med gaffel. Hadde på gressløk, hvitløk, chili, olje, basilikum, salt og pepper, mozzarella. 12 min 200 grader. Ble smellende god, skal gjentas.

Jeg hadde leid inn kokk for anledningen eller rettere sagt fødte jeg han for 36 år siden ❤️

Koselig dag har det vært.