Jeg elsker pocketbøker av typen som selges i matbutikker og kiosker, men som ikke er romantisk kliss klass, men gode historier som rører hjertet mitt. Denne har jeg begynt på forrige måned og liker den godt. Den har ligget på nattbordet mitt for i august leste jeg bøker i serie. Nå skal jeg lese den først denne måneden.
Tenker du over hvordan du påvirker de du møter på din vei? På godt og vondt?
Jeg kommer til å skrive flere innlegg inspirert av denne romanen og den kommer nok langt opp på favorittlista i år.
En roman der du blir så inderlig glad i de som er med i historien. Og takk og lov for at det er et kapittel til slutt, som oppsummerer og lar oss få vite hva som skjer med personene i boken.
Dette er en slik leseopplevelse som setter spor hos meg.
En uforglemmelig roman om godhet og den styrken som finnes i vennskap, fra bestselgerforfatteren av Pay it forward.
Det er sommeren 1969, og fjorten år gamle Lucas Painter bærer en tung bør på sine skuldre. Storebroren er i Vietnam, foreldrene krangler konstant og kameraten Connor er deprimert. For å få et pusterom fra alt kaoset går Lucas lange turer.
En dag tar han veien inn i skogen. Der får han øye på en hytte som ligger for seg selv, med to digre hunder utenfor. Han blir skremt og løper, og hundene løper etter ham. Men de er ikke ute etter å ta ham, tvert imot, de bare elsker å løpe. Snart løper de sammen hver dag, og Lucas blir kjent med eieren, Zoe Dinsmore. Hun har isolert seg etter en tragisk hendelse, og har gitt opp alt. Hun vil ikke leve lenger.
Lucas øyner nå en mulighet for å hjelpe sine to venner. Det er enten den beste eller den verste ideen han noensinne har hatt, men Lucas kan ikke gi opp verken Zoe eller Connor.
En av de mange bøkene jeg irriterer meg over at jeg ikke har nådd å lese enda. Den første var utrolig spennende. Den likte vi veldig godt både gubben og jeg.
Jeg nådde så vidt å åpne denne, men har ikke fått lest den ferdig, men gleder meg til fortsettelsen.
Taus savanne er oppfølgeren til Sigbjørn Mostues Riverton-nominerte og neglebitende thriller Himmelen skal gråteblod, hvor vi møter helten Even Stubberud, leder for en topphemmelig antiterrorenhet. Der han i første bok ble involvert i en brutal flykapring, søker den pensjonerte spesialsoldaten nå en ny tilværelse i Kenya. Med et ønske om å gjøre bot for den brutaliteten han gjennom sin tidligere karriere har stått bak, skal han bidra i opplæringen av viltvoktere på savannen, for å stanse den nådeløse nedslaktingen av elefanter og annet dyreliv. Det skal imidlertid vise seg at det er sterke krefter som står bak krypskytingen – med forgreininger til en av verdens mektigste nasjoner.
Samtidig får Stubberuds tidligere sjef, Elna Husøy, leder for Forsvarets etterretningstjeneste, vite at regjeringen har besluttet å igangsette tidenes byggeprosjekt i Norge, finansiert av krefter hun for alt i verden ønsker å stå opp mot. Jobben blir ikke enklere da Stubberud starter en personlig vendetta i Nairobi, som truer med å kaste Norge inn i et diplomatisk mareritt. Det synes å være bare en utvei: Even Stubberud må dø.
Stefan Ahnhem, En helt annen historie
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette var ikke den Ahnhem vi er vant til. De tykke kolossene med fortettet spenning, fra første til siste side.
Det føles som en “må bare få ut en bok innen deadline”-bok. Starten er kjedelig. Hovedpersonen er kjedelig.
Og jeg er så lei av at mye av handlingen dreier seg om intriger blant etterforskerne.
Dette kunne vært så mye mye mer.
Men det skal sies at det tar seg opp etterhvert, men etterforskningen er for enkel. Ahnhem har skjemt oss bort.
Men jeg angrer ikke på at jeg leste den og det var fort gjort, bare 268 sider.
Men en ny er på vei nå i disse dager, Byttet og jeg håper den blir bedre. Men så leser jeg at det er en psykologisk thriller og det er jeg så dårlig på. Vel, jeg krysser fingrene.
En blogger blir funnet død på en av Stockholms finere hoteller. En erotisk lek som har gått for langt, eller en iscenesatt henrettelse? Saken havner på bordet til Fabian Risks tidligere kollega Malin Rehnberg. Hun har hentet seg inn etter hendelsene i Den niende graven tre år tidligere, og må nå kjempe mot sin nye sjef som ønsker å prioritere en pågående trafficking-sak. Når enda et mord skjer, tårner spørsmålene seg opp: Finnes det en kobling mellom ofrene? Er et større spill i gang? Og hva er stalkeren som insisterer på å blande seg inn i etterforskningen ute etter?
En helt annen historie kaster nytt lys over Fabian Risk-universet som har nådd ut til millioner gjennom bøker som Siste spiker og Den niende graven. Et perfekt sted å starte for nye Ahnhem-lesere – eller en fersk innfallsvinkel for alle som kjenner forfatteren fra før.
Kosekrim er en ny sjanger. Et drap, et mysterium å løse, men ikke blod og makabert men med en fin humor. Slik følte jeg Døden går på visning var.
Jeg småhumret over karakterene i boka, kontrasten mellom etterforskerne. Jeg storkoste meg hele boken igjennom og dette var en krim jeg kunne ta med på senga uten å få mareritt.
Nå har jeg to serier med De la Motte som jeg gleder meg til.
Han seiler opp som en stor favoritt her ja.
Jeg klarte å pønske ut hvem morderen var, men ikke hele historien bak mordet.
Anbefales til og med til de som ikke greier å lese krim. Men ikke til de som vil ha høyoktan spenning. Her er det rolig og grublende etterforsking.
Når stjernemegleren Jessie Anderson blir funnet myrdet i forbindelse med en visning i Österlen, blir den firkantede og litt urolige politibetjenten Peter Vinstor trukket inn i etterforskningen, selv om han egentlig bare er på ferie i området. Han får hjelp fra den lokale politiassistenten Tove Esping, som er uerfaren, men ambisiøs og våken. De irriterer seg over hverandre, men danner et motvillig vennskap i jakten på sannheten. Bak hagehekkene ved de idylliske stedene på Skåneslätten lurer en morder. Spørsmålet er bare hvem.
Døden går på visning er første del i Anders de la Mottes og Måns Nilssons krimserie Mordene på Österlen – hvor vakre miljøer og eksentriske karakterer møter ondskap og brå død.
Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne så veldig interessant ut, men det er den tykkeste denne måneden og det er en liten ulempe. Jeg liker de litt tynnere 😄
Denne leser jeg på senga, noen sider hver kveld og trenger tid, 900 sider. Men en fantastisk godt skrevet roman der vi går fortalt en historie gjennom generasjoner. Vi følger mest unge Ailey som blir fortalt historier fra generasjoner tilbake, fra før slavetiden og fremover i tid. Om rasisme blant afroamerikanere ettersom hvor mørk du er i huden. Samtidig følger vi Ailey som barn og ung. Jeg er nå på side 300 og liker denne romanen svært godt.
Denne bør leses av alle som liker gode romaner. Jeg tror tittelen skremmer vekk mange for det er vanskelig å forstå at dette er en god, historisk roman, når den heter kjærlighetssanger.
Anbefales varmt. Jeg skal ikke legge den bort før den er ferdig lest.
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
Valérie Perrin, De tre
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gleder meg.
Jeg har svært blandede følelser etter å ha lest De tre. For meg kunne dette vært en fantastisk roman, hvis sideantallet hadde vært 100 færre, minst.
Å skulle avsløre et av hovedpoengene i historien etter at du har fundert deg blå, i 400 sider, ødelegger det meste for meg.
Jeg holdt på å legge den bort mange ganger for jeg kjedet meg.
Nå kan ikke jeg røpe noe her, for du vil kanskje lese de 400 sidene selv, før du forstår mer av handlingen, men dette er ikke noe krimmysterie. Jo, egentlig legges det opp til det også. I og med at det står på omslaget at en bil blir funnet med en død person. Jeg kunne sagt mye om avsløringen der også, men det kan jeg jo heller ikke. Men for meg ble det et antiklimaks av dårlig lettvint løsning.
Det skal liksom være spennende med disse avsløringene, men ville jeg hatt det, kunne jeg lest en psykologisk thriller eller noe.
De første 400 sidene kunne vært mye bedre, med færre detaljer. Side på side med detaljer om en rekke personer som vi egentlig ikke har behov for å vite noe om.
Kill your darlings, er det noe som heter. Kutt sider. Og likedan, hoppingen i tid. Veldig forvirrende og for meg ødela også det mye av historien. Tenk om vi kunne få fulgt historien i en tidslinje, eventuelt med noen få tilbakeblikk på barndom.
Hadde romanen hatt 450 sider, da skulle jeg lovprist den, for grunnhistorien er veldig bra.
Er du en litt mer tålmodig leser enn jeg er, vil du sikkert elske alle 590 sidene 😀
Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.
Jenny Colgan, Bryllup på øya
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest og likt alle bøkene fra den lille øya Mure. Gleder meg derfor til å sluke denne. Det er både varme, alvor og humor i bøkene til Colgan og ikke gjennomsyret av hjerte og smerte.
Åpner du denne linken, finner du oversikt over de jeg har lest, med omtaler.
Jeg koste meg med Bryllup på øya, men det ble vel mye bryllup. Hvis du vil lese denne serien, anbefaler jeg sterkt å begynne fra bok 1.
Å lese denne frittstående, vil være en banal affære. Når du har lest flere av bøkene før og er blitt glad i personene, ja da er det noe annet.
Jeg synes nok dette var den svakeste av de og kanskje en som er skrevet for å flyte litt på suksessen med folket på Mure, men likevel koste jeg meg.
Liker du lette underholdningsbøker, da anbefaler jeg deg varmt Jenny Colgan, men begynn fra bok 1 og ikke hopp over noen.
Femte bok i Jenny Colgans suksesserie om Flora MacKenzie og innbyggerne på den lille øya i havet. Det er snart midtsommer. Olivia og Anthony planlegger Et Meget Ekstravagant Bryllup på hotellet på den lille øya Mure. Kokker, musikere og noe så outrert som en levende blomstervegg flys inn. Alt må være perfekt til den store dagen. Kanskje for perfekt? Samtidig gjør Flora alt hun kan for å ikke la bryllupet til Olivia og Anthony overskygge hennes egen store dag med Joel – og feiler totalt. Planleggingen går også på forholdet løs – for de greier ikke å enes om hvordan feiringen skal foregå. Og så er det Lorna og Said, som desperat forsøker å holde forholdet hemmelig for sønnene hans. Men når de bruker all sin tid på å beskytte guttene – hvem skal passe på dem?
Tonje Lissandrin, Brytninger
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Novellesamlinger. Jeg er egentlig ikke så glad i noveller eller diktsamlinger, eller kortromaner for den saks skyld, men Lissandrin har en del spennende å komme med og jeg liker det som er litt annerledes innimellom, ikke bare kjøre på det trygge. Brytninger har fått gode omtaler har jeg sett.
En kvinne våkner av to mannsstemmer. Hva skjer om hun følger dem? En lege er på vei til historiens første obduksjon og får en hodeløs opplevelse. Klarer kjendisen å komme seg ned fra fengselstaket? Hvem er speilbildet til kvantefysikeren? Og hvorfor står det «Ne fodias» på en gravstein i Venezia? Lyset bryter, bølgene bryter, menneskene bryter opp og ut. Gjennom Venezias kanaler, vestover mot vitenskapen, østover mot Adriaterhavet, sørover mot Roma og innover mot erkjennelsen. Dette er en novellesamling om menneskers flukt mot noe som ligner på frihet. Hvem er de?
David Diop, Slaveporten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Av en eller annen grunn, talte denne veldig til meg. Kanskje er det det flotte omslaget.
Jeg likte Slaveporten godt. Om en far som forteller sin livs opplevelse til sin datter, etter sin død, via dokumenter han har skrevet til henne og håper hun finner.
Det spennende med slike bøker er at man aner ikke hva som venter en på neste side.
Likevel hadde jeg nok ønsket meg litt mer om hvordan de levde og heller litt mindre om letingen etter Maram.
Liker du romaner fra et annet land i en annen tid enn vi lever nå, da anbefaler jeg Slaveporten og leser gjerne mer fra David Diop.
Fra omslaget:David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.
I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.
Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.
Anabelle Despard, Klappjakt på skygger
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg synes det er så spennende å lese bøker fra forfattere jeg ikke har hørt om før. Det er som å pakke opp en gave. Derfor er det nok at jeg synes nye bøker er ekstra spennende for jeg har ikke sett så mange omtaler av de enda.
Jeg likte denne boka godt så dette var en kjekk pakke å åpne.En datter som skriver om sin far, en far hun ikke kjente for hun ble sendt til Norge, mens faren bodde i England.
Romanen er skrevet på en humoristisk måte som jeg likte godt.
Sitat:
Jeg går ut. Det er blitt til en leteaksjon. Jeg finkjemmer blomsterbedene, spør gullfiskene om de vet noe, titter bak soluret. Ute på jordene går jeg manngard, helt alene. Jeg stikker i jorden med en kjepp, men det virker respektløst; jeg er på jakt etter skygger. Likevel denger jeg løs på busker og kratt, som om jeg var på engelsk klappjakt. Som om min far ville flakse opp som en stor fasan. En høyt dekorert fasan i uniform. Bare han? Hvor er min mor? Fløy hun som en svale høyt? Var hun en due som kurret ved hans side? Og hvor er de lekende barna med blå øyne og krøller?
Fra omslaget: I Klappjakt på skygger skriver Annabelle Despard seg tilbake i tiden, inn i livet til to foreldre hun ikke har kjent godt. Med vidd og varme settes en familie sammen igjen, brikke for brikke, som et puslespill.
Annabelle vokser opp i England, og som femåring mister hun sin mor. Ikke lenge etterpå blir hun sendt til Norge, mens faren blir igjen. Etter faren finnes mye dokumentasjon, men etter moren finnes lite.
Vi tas med, ikke bare til barndom og ungdomstid, men også til det å leve og skrive mellom to land og to språk. Kanskje først og fremst handler denne boka likevel om å bruke språket og litteraturen til å nærme seg sin egen familiehistorie.
Nadia Hashimi, Det himmelen lyser.
Jeg har lest alle av Hashimi. En forfatter jeg definitivt vil følge.
En ny gripende roman fra Hashimi. Velskrevet, spennende og griper deg om hjerterota.
Har du ikke lest noe av Hashimi før, anbefaler jeg henne varmt. Dette er ikke noe romantisk feelgood, det er dramatisk og bygd på virkelige hendelser.
Heldigvis møter Sitara, 10 år, gode mennesker som hjelper henne ut av Afghanistan.
Det er trist at et land som er i fin utvikling som både Afghanistan og Pakistan var, før opptøyer og uro og krigshissere, kom på banen, blir satt slik tilbake.
Selv om det er en gripende historie, er den ikke så vond og brutal som mange av bøkene fra andre verdenskrig er. Ikke noen makabre og grusomme beskrivelser for de som ikke greier å lese det.
Bøkene er frittstående så det er det samme hvilken rekkefølge du leser de
DER HIMMELEN LYSER er en hjerteskjærende, men likevel håpefull bok om å finne veien hjem – om Amerika og Afghanistan, tragedie og overlevelse, forsoning og tilgivelse, fortalt med Nadia Hashimis unike stemme.
KABUL, 1978: Ti år gamle Sitara tilhører en høyt respektert familie i Afghanistans hovedstad. Faren hennes er presidentens høyre hånd. Men Sitaras verden blir knust når kommunistene gjennomfører et kupp og myrder både presidenten og Sitaras familie. Det er bare Sitara som overlever. En vakt smugler henne ut av palasset, og hun havner hjemme hos en amerikansk diplomat som tar henne med til Amerika. I det nye landet får hun et nytt navn: Aryana.
NEW YORK, 2008: Tretti år etter den fatale natten i Kabul rystes Aryanas verden på nytt da en eldre pasient dukker opp på sykehuset der hun arbeider. Det er Shair, vakten som reddet henne den fatale natten da hun mistet alt. Møtet med Shair vekker mange følelser hos Aryana: sorg, raseri, et ønske om svar, og et ønske om hevn. For å få vite sannheten om det som skjedde, legger hun ut på reisen tilbake til Kabul – og til den barndommen hun elsket og mistet.
En strålende roman fra forfatteren bak bestselgerne Perlen som sprengte skjellet, Et hus uten vinduer og Når månen står lavt.
Tommy Ueland, Sofienbergmysteriet
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold
Denne ble jeg fristet til å lese, fordi det var så mange fine omtaler, men så er det meg og humor da. Jeg er jo gørr kjedelig og ler ikke av det andre ler av, så det var spennende å se hvordan dette ville gå.
Men dette var en bok jeg likte godt. Det er kosekrim med litt annerledes etterforskere, en ung gutt i rullestol med talevansker og hans bestefar på aldersheimen.
Slike personer du blir glad i og vil følge videre. Fritt for makabre detaljer og grov vold og du kan selv være med og løste mysteriet.
Jeg gleder meg til å følge gjengen videre og det er deilig med krimbøker som man koser seg med, ikke sitter og vemmes over hvor voldelig det er.
Jeg leste boken på toget og det var en ypperlig togbok.
Den pensjonerte drapsetterforskeren Edgar har endelig funnet roen på Sofienberg eldresenter. Hver dag får han besøk av barnebarnet Elliot, som sitter i rullestol. De to har et nært forhold og tilbringer tid sammen ved å se på gamle TV-serier og spise middag i kantinen med Berit og Alma. Berit er eldresenterets hypokonder og konspirasjonsteoretiker, og Alma er Norges første FBI-utdannede profilskaper. På en av sine daglige rusleturer kommer Edgar over en åpen dør. På innsiden, i godstolen, sitter et lik i en merkelig posisjon. Hva har skjedd? Det som begynner som en morsom adspredelse fra hverdagens kjedsommelighet for de fire amatørdetektivene, ender fort opp i en ekte jakt. Et sted der ute finnes en virkelig morder … *** «Sofienbergmysteriet» er den første boken i det som skal bli en humoristisk «feelgood» krimserie.
Ja, en slik bok som omfavner alt som har med leseglede å gjøre.
Jeg elsker Bjørnstad-bøkene. Likevel måtte den vente en stund, for den var så tykk, 672 sider.
Mens jeg leste, var det partier der jeg tenkte at huff, nå går det trått her. Jeg vurderte å legge den bort, men jeg greide bare ikke å gjøre det. Det var ingen andre jeg følte kunne erstatte den. Og når jeg er ferdig, tenker jeg at ikke et eneste ord kunne vært kuttet. Jeg skulle heller brukt enda lenger tid, konsentrert meg mer, vært mer tålmodig, for dette er en lese sakte bok.
Det handler om 1000 personer, ja slik føles det. Det går tid før jeg blir kjent med dem igjen. Det er lenge siden jeg leste bok to.
Men så skjer det som skjer i alle bøkene til Backmann, personene smyger seg inn i hjertet ditt og krever en plass. Både de gode og de onde. De onde har også sin historie å fortelle. Nesten alle ihvertfall.
Det er så mye kjærlighet i disse bøkene, kjærlighet til medmennesker. Han beskriver livet med alle sine aspekter.
Så sitter jeg der da, etter å ha kjempet meg gjennom 580 sider og gråter de siste hundre. Må har de blitt vennene mine. Jeg vil ikke skilles fra de igjen.
Ja jeg elsker disse bøkene, de små fremtidsvisjonene om hver enkelt person og skrekken når det ymtes om at noe vondt venter der fremme.
Det er som om Backmann ser inn i sjela på hver og en. Vidunderlig lesing som gjør meg svært takknemlig for at jeg har oppdaget dette vidunderlige universet som heter litteratur.
Vinnerne er siste del av Fredrik Backmans hyllede trilogi om hockeybyen Bjørnstad. De to første bøkene, Bjørnstad og Vi mot dere, nådde New York Times bestselgerliste og ble ensuksess-TV-serie på HBO. Vinnerne er en sterk, brutal og dypt rørende avslutning på historien om hockeybyen og folkene der.
Dette er en liten historie om store spørsmål: Hva er en familie? Hva er en hockeyklubb? Hva er et samfunn? Og hva er vi villig til å ofre for å beskytte det vi har? Det har gått to år siden alt skjedde, det som ingen vil tenke på. Alle har forsøkt å gå videre, men det er noe med denne delen av skogen som liksom aldri lar oss gjøre det. Vi bor et sted med sorg i hjertet og vold i luften, vi elsker historier med lykkelig slutt, men innerst inne visste vi alle hvordan det kom til å ende. Det begynner med en storm denne gangen, og slutter med en brann. Noen som har vært lenge borte, er på vei hjem. Noen skal begraves. Noen blir forelsket, noen drømmer om NHL og noen drømmer om hevn. Noen sover rygg mot rygg med sin beste venn, noen forsøker å redde ekteskapet sitt og noen forsøker å redde barna sine. Noen hater, noen slåss, noen tar et skytevåpen og går mot en ishall.
Så kommer de jeg ikke fikk lest.
Lisa Weeda, Aleksandra
Nå utgis det mange bøker fra Ukraina. Dette er den jeg velger meg ut. Jeg likte svært godt Det åttende livet, som den sammenlignes med.
Denne begynte jeg på, men jeg kom ikke inn i den. Det var forvirrende mange navn og jeg greide ikke å komme inn i historien, så til slutt la jeg den bort. Jeg vil ikke sammenligne den med Det åttende livet. Usikker på om jeg prøver på igjen.
En hjerteskjærende familiesaga som spenner over et helt århundre i Ukraina.
Forfatterens bestemor, Aleksandra, ble født i Donbass i 1924, og som 18-åring ble hun deportert fra Ukraina av nazistene og satt til å jobbe i den tyske krigsindustrien. Mange år senere, i skyggen av den russisk-støttede okkupasjonen av Øst-Ukraina, tar Aleksandras barnebarn seg over grensen for å oppsøke bestemorens fødested. Der «møter» hun – på fantasiens vinger – sin oldefar Nikolaj, som i 75 år har ventet på sin datters gjenkomst. Sammen legger de ut på en reise i tid og rom, på jakt etter slektninger som revolusjon, verdenskrig, hungersnød og til slutt den russiske okkupasjonen har spredd for alle vinder.
Aleksandra kom på nederlandsk i 2021, fikk strålende anmeldelser og gikk til toppen av bestselgerlistene. Romanen blir sammenliknet med Det åttende livet av Nino Haratischwili, som har slått veldig godt an blant norske lesere. Forfatteren Lisa Weeda er utropt til årets litterære talent av avisa Volkskrant. Aleksandra er nå under oversettelse til en lang rekke språk.
Louise Erdrich, Hjemsøkelsen
Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag
Nå er jeg skeptisk til spøkelseshistorier, men den ser litt morsom ut.
«Hjemsøkelsen» er en skarp og morsom spøkelseshistorie, og et svært relevant tidsbilde av det amerikanske samfunnet mellom november 2019 og 2020. En liten bokhandel i Minneapolis blir hjemsøkt av spøkelset Flora, som inntil nylig var butikkens mest irriterende kunde. Tookie har klart å få seg jobb i bokhandelen etter flere år bak murene, og må finne ut hvorfor Flora hjemsøker butikken. Samtidig prøver hun å forstå alt som skjer i løpet av dette året som blir hjemsøkt av sorg, forbløffelse, isolasjon og voldsomme demonstrasjoner. Spøkelseshistoriene er de drivende kreftene i denne frodige og rørende fortellingen fra en av USAs største nålevende forfattere. «Hjemsøkelsen er blant Louise Erdrichs mest magiske romaner.» – Washington Post
Amor Towles, Et spørsmål om dannelse.
Denne fikk jeg av Liv Gade, når vi var på besøk hos henne i vår.
Jeg gleder meg innmari til å lese denne. Han skriver utrolig bra. Bøker man må ha litt tålmodighet når man leser.
Ny bok fra forfatteren av En gentleman i Moskva. NEW YORK, NYTTÅRSAFTEN 1937. Katey Kontent, en 25 år gammel sekretær, og romvenninnen Evelyn Ross befinner seg på en jazzbar i Greenwich Village. De prøver å få tre dollar til å rekke så langt som mulig, da den fremgangsrike, verdensvante og sjarmerende bankmannen Tinker Grey kommer inn og setter seg ved nabobordet. Et tilfeldig møte som viser seg å bli et vendepunkt i livet for alle tre. Et spørsmål om dannelse er et skarpt portrett av en ung kvinne i mellomkrigstidens New York som plutselig blir kastet inn i overklassens sirkler. Med glitrende vidd forteller Amor Towles om hell og skjebnesvangre møter i en svunnen tid av glamour, drinker og omveltninger. Fylt med tiltalende karakterer og blendende beskrivelser, har romanen vunnet både lesernes og kritikernes hjerter.
Oates er en fantastisk forfatter og jeg har skaffet meg stort sett alle bøkene hennes. Dette er en spenningsroman, så det blir en ny side for meg.
Ostes er jo aktuell med en av sine eldre utgivelser som nå er oversatt til norsk, De der. Den står på leseplanen neste måned. Jeg har mange av henne jeg enda ikke har nådd å lese.
Fra omslaget:
På dørhåndtaket til rom nummer 6183 på Renaissance Grand Hotel henger skiltet: «OPPTATT! IKKE FORSTYRR». Hannah vet at det å ignorere advarselen og tre inn i rommet ugjenkallelig vil endre livet hennes.
I kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet, vikles livene til flere personer sammen – og med tragiske konsekvenser: Hannah, en velstående forstadsfrue og mor, gift med en fremstående lokal forretningsmann, har dratt til hotellet for å innlede en affære med en mystisk mann hun møtte på en veldedighetsgalla. Den tidligere barnehjemsgutten Mikey, en gatesmart småkjeltring, er ute på oppdrag for å gjøre opp for urett. I periferien av Detroit-eliten opererer seriemorderen, kjent som Barnevakten.
Barnevakten er en bitende anklage mot korrupte politikere, et oppgjør med fordekt rasisme og seksuell rovdyrmentalitet –en psykologisk spenningsroman som tar pulsen på det moderne USA slik bare Joyce Carol Oates kan.
Charlotte Weitze, Rosarium
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg måtte Google litt for å finne navnet på denne skogen det er snakk om her, Białowieska-skogen.
Det ser ut til å være en spennende leseopplevelse.
Rosarium er en slektsfortelling i tre deler, som strekker seg over 100 år og flere kontinenter.
I første del flykter Bror og Søster fra krigen inn i Bia?owie?askogen – Europas eneste urskog (og tidlig på 1900-tallet tsarens jaktmarker). Søster glemmer gradvis foreldrenes språk og begynner etter hvert å ligne mer og mer på det plantelivet som omgir henne – i så stor grad at huden hennes har et tydelig grønnskjær når tsarens sønn kommer over henne under en jaktutflukt.
I del to møter vi botanikeren Johanne, født Johannes, som arbeider med å samle planter fra ulike kontinenter for å bevise at urkontinentet Pangaea har eksistert. Han finner søsters barn innestengt i et kloster, sammen med en helt spesiell rose.
I tredje del møter vi Johannes barn og barnebarn på vei til USA for å feire Johannes 100-årsdag. Den eneste som må bli hjemme er oldebarnet Fine, hun er syk, huden hennes er begynt å bli grønn. Når resten av familien kommer fram til Johannes hus, er jubilanten forsvunnet. Og etter hvert som de leter er det som om gåten om Johanne, hennes vitenskapelige arbeid og familiens egentlige opphav, fortsetter å vokse seg større og villere.
Jeg har vel aldri grått så mye når jeg har lest en roman, som når jeg leste Et lite liv.
Jeg er derfor svært spent på Til paradis, særlig når jeg ser at noe av handlingen er lagt til 2093. Jeg liker jo ikke slike fremtidsvisjoner.
Til paradiser en modig, storslått roman som strekker seg over tre århundrer og tre alternative versjoner av det amerikanske samfunnet. Romanen er lagt til et hus i Washington Square Park i 1893, 1993 og 2093, og er en fortelling om familie, elskere, sykdom, tap og drømmen om å finne paradis. Det som forener karakterene i romanen, er de egenskapene som gjør oss til mennesker: Frykt. Kjærlighet. Skam. Lengsel. Ensomhet. Og ikke minst vårt inderlige ønske om å beskytte dem vi elsker – og smerten som oppstår når vi ikke er i stand til det.
Nadifa Mohamed, Mannen fra Tiger Bay
Leseeksemplar fra Aschehoug
Nominert til Bookerprisen i fjor denne også¨, der David Diop vant. Så da er det to fra den nominasjonen i lesestabelen denne måneden.
Fra omslaget :Tiger Bay, Cardiff, 1952 er et havnestrøk som syder av sjømenn og løsarbeidere fra alle himmelstrøk. Somaliske Mahmood Mattan er i tjueåra, stolt småkjeltring og gambler, far til to små gutter, og for tiden kastet ut hjemmefra av sin walisiske kone Laura. Men, han er ingen morder. Så når politiets søkelys faller på ham da en jødisk butikkinnehaver blir brutalt myrdet, fordi noen har sett en høy, mørkhudet mann forlate butikken, er han ikke altfor bekymret. For Mahmood har tro på at systemet i hans nye hjemland er grunnleggende rettferdig. Først når rettsaken mot ham nærmer seg slutten og renneløkka formelig dingler over hodet hans, innser Mahmood at han kjemper en håpløs kamp for å overleve.
Patrick Radden Keefe, Si ingenting
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne ble jeg oppmerksom på når jeg så at Lucinda Riley hadde lest den som research før den siste boken hun ga ut i søsterserien sin.
Ingen skal si at det ikke er variasjon i bunken denne gangen, det er gøy. Dette er nok en sterk bok.
Hva husker vi om konflikten i Nord-Irland? IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over tre tiår. Konflikten gikk under navnet The Troubles.
I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast, for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår.
I denne grundig oppbygde boken skriver ikke Patrick Radden Keefe bare om en brutal forbrytelse, han skriver også et levende portrett av en verden der hendelser som dette dessverre var ganske vanlige. Tragedien til et helt land fanges opp i en fengslende fortelling fortalt gjennom livet til noen få personer.
Si ingen ting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken. Ved å beskrive konflikten og vanlige menneskers mange tragedier er Si ingen ting en ekstremt fengslende og sterk fortelling om hvor langt folk er villige til å følge sin politiske overbevisning, og hvordan bygge opp igjen et samfunn i kjølvannet av en lang og blodig konflikt. Dette er sakprosa på høyeste internasjonale nivå.
Bent Raknes, tidligere politietterforsker, kanskje har du sett han i serien Operasjon lost boy, har både snekret programmet og er en inspirerende og behagelig intervjuer.
May Lis Ruus ble forhindret fra å komme, men da ble det intervju med 4 av krimforfatterne som var gjester, istedetfor.
Innlegget er skrevet i rasende fart innimellom og under intervjuene, så kvaliteten er deretter, beklager det. 😊
Førstemann ut er Svein Fammestad som snakker om etterforskingen av Lindåsdrapet i 1999.
Det skjedde to brutale drap. Det andre i Åsane, i år 2000. Det ble stor medieoppmerksomhet
Truls Guttormsen ble dømt for Lindåsdrapet. Han tok dessverre livet sitt, i fengsel.
Et ungt par skulle gå tur og gikk seg rett på et lik.
En død person ble funnet mandag kveld etter drapet.
De fant navnet på vedkommende, på et papir på personen.
De mener at det er ganske klart at en drapsmann har gått fri, fordi de fikk ikke bevisene på plass.
Telefonutskrifter passet ikke til forklaringene, alt raknet med mobilbruken og det løste saken, om enn ikke helt.
En som hadde falsk forklaring tilsto at han ble lurt til å gi et falskt alibi.
Men fortsatt vet de ikke nøyaktig hva som skjedde
De prøvde å få gjenopptatt saken, men høyesterett var ikke interessert i det
Motivet bak drapet mener de er hevn for å ha sladret om narkotikasmugling.
Så nyter vi en god middag og koselig selskap.
Jon Christian Møller
Han har 17 års fartstid i politiet, men avsluttet karrieren som etterforsker i politiet, 2017.
I tillegg har han vært diplomat i flere år.
Han har også jobbet med tilrettelagt avhør av barn
Han var involvert blant annet i Alvdalsaken.
Han har brukt av sine erfaringene i krimbøkene.
Otto Bjørkås er hovedperson. Noenlunde normal. Inspirert både av egen person og kollegaer.
Temaet er hjelpepersonell misbruker sin posisjon for å få seksuelle tjenester.
En sak som engasjerte han så mye at han ville skrive om det i en bok og valgte da spenningsroman.
Han har blant annet bodd ca 2 år på Haiti, der det er en voldtekstprosent på 50%. I leirene opp til 75%.
Et spesialteam i FN, jobbet i 9 år for å bedre situasjonen.
Dessverre har tilstandene på Haiti etter at FN trekte seg ut, blitt verre enn noengang.
En læreprosess å skrive en bok, skrive plott, bruke cliffhangere og riktig språk, byrogratspråk duger ikke.
Det funker ikke å feie problemene under teppet så dette er noe han vil fortelle om.
Fantastisk inspirerende å høre på og bøkene skal leses helt klart.
Dag 2
Harald Dahle.
Han var en av journalistene som måtte dekke Birgitte Tengssaken og han bodde i lokalområdet.
Egentlig er han lærer, men har jobbet i lokalradio, deretter nrk.
Mai, 1995 ble Birgitte Tengs drept.
Han hadde vært lærer i skolekretsen der Birgitte bodde, Kopparvikområdet på Karmøy, så han kjente godt miljøet der.
Dette berørte så mange familier.
Mange gutter hadde vært ute den kvelden. Mødrene lette etter spor.
Tømte vaskemaskin, lette etter blodige klær.
Det var det siste han snakket om på kvelden, første om morgenen
Snakket med politiet på direkten i radioen, hver morgen, radio 102
Når fetteren ble arrestert, eksploderte hele lokalsamfunnet. Noen trodde han var skyldig, andre var overbevist om at han var uskyldig.
Han valgte å følge fetterens kamp for renvasking.
Når coldcase gruppa tok opp igjen saken, var det et stort øyeblikk, 7.12.2016
Viktig å få sett på saken med nye øyne. Nå lekket ikke informasjon. Nå ble fetteren utenfor mistanke.
Fetteren har ikke fått den oppreisning han fortjente. Han har drapsstempel på seg selv om han er frikjent. Høyesterett vil ikke omgjøre saken. Fetteren måtte betale erstatning enda han har det svart på hvitt at han ikke har hatt noe befatning med drapet.
Faren til fetteren har stått på for sønnen. Han sier at en unnskyldning ville gjort godt.
En svært sterk historie. En søster mister sin datter. En bror har en sønn som blir dømt for drapet. Begge med sin store sorg. Familien er ødelagt. Og det triste er at slik er det fortsatt, selv om det nå er bevist at en helt annen var skyldig.
Ingen i politiet har stått frem og beklaget at de har tatt feil. Ingen har ryddet opp.
Hanne Rohde
Hun bestemte seg som 11 åring, når hun leste A-magasinets krimnoveller og fikk “stjerneadvokatforelskelske,” at hun skulle studere jus.
Men hun ble så skrekkslagen når hun skulle i retten, livredd for å si noe feil.
Så blir hun lokket til å søke lederutdanning og gjør det bra. Likevel leder flere små“tilfeldigheter” til at hun søkte en lederstilling.
Hun har ikke angret på valget om å bli politi. Hun jobbet på avdelingen for vold og seksualforbrytelser.
I 2014 sa hun at hovedpersonen Vilma ikke hadde noe av henne selv, men ser at det etterhvert er blitt mer. Og hun bruker av det hun har erfart. Bjarne, den andre etterforskeren, er satt sammen av egenskaper til politi”gutter” hun har møtt.
Hun begynner med hvem vil du drepe, hvorfor og hvordan og så lages karakterene.
Bare et barn, første krimbok. Ville det skulle være samfunnsviktig. Fiksjon tett på virkelighet. Redd barna rapporter fortalte om alle asylbarna som forsvinner. 969 asylbarn borte fra norske asylmottak. Finnes ikke systemer som fanger de opp.
Det du ikke vet, er bok 2.
Var redd ingen ville kjøpe boken, når det stod at det ble funnet et spedbarn i en fryser, men det har faktisk skjedd i virkeligheten. Den sakeninspirerte henne til å skrive Det du ikke vet.
Den nyeste Kjærlighetssvindel. Inspirert av sak der en kvinne overførte 12 millioner til en fremmed ukjent mann.
Hun har også skrevet Blålysserien, for barn mellom 9 og 14 år.
Aktuelle temaer, detektiver som inspirerer barna. Lærer bort litt om etterforsking.
Hun er utrolig inspirerende å høre på.
Rettsmedisiner Inge Morild
Hvordan blir du rettsmedisiner?
Lurte på hva han skulle bli, men en kompis inspirerte han til å søke medisinstudiet.
Syntes han var flink med fingrene, kanskje hadde plastikkirurgi. Men han ville bo i Bergen og der søkte de etter folk på patologen og han begynte der. Og etterhvert ble han rettsmedisiner.
Han har vært vært med på obduksjoner i alle de sakene som har vært omtalt her på møtet.
Han er svært erfaren. 11000 obduksjoner, av dem 250 drap
Han har vært involvert i obduksjoner blant annet i Kosovo, Bosnia. Thailand. Utøya. Manhattan, der det er 10 drap daglig.
Kriminalteknikerne undersøker den avdøde, fotograferer nøye. Plukker av klær og løse fibre. Så blir kroppen vasket og undersøkt. Møysommelig oppgave. Alle organer tas ut, undersøkes og settes inn igjen. Vevsundersøkelser av alle indre organer. Tar ut en bit, legger den i formalin natten over og så undersøkes den på nytt.
Birgitte Tengs obduksjonen tok 8 timer.
Det hender de avslører drap eller avklarer drap. Alle øyeblikkelig død, ukjent årsak, skal obduseres.
Avslørte blant annet et dødsfall som viste seg å være kullosforgiftning. Kona hadde tent på en engangsgrill på soverommet. De fant søk etter rottegift og andre drapsmetoder, på pc-en.
Han møtte Anna Elisabeth Westerlund som kunne fortelle om saker som hun ikke kunne vite noe om. Hun testamenterte hjernen sin til han, ja etter sin død altså 😃 For hun mente denne egenskapen til å se ting, satt i frontlappen i hjernen. Men hjernen hennes var like normal som alle andre hjerner.
Enda en interessant samtale.
Fint å høre at en rettsmedisiner står frem og utelukker ikke at mange kan fornemme saker og ting, via det å lese energiene rundt det som har skjedd.
Til venstre min gode venninne Tone. Så glad hun vil være sammen med oss her. For tredje år på rad. Søndag skal vi være med henne hjem.
Til høyre forfatteren Myriam Bjerkli, som vi var i 60 års dag til i Larvik, i mars.
Men den skal være ulidelig spennende, så jeg må vurdere om jeg skal lese den ut.
Det er hårda bud her, enda det er bare opp til meg selv.
De to nederste kjøpte jeg nå for jeg ble så inspirert av Hanne Rohde og Jon Christian Møller.
Dette blir feriebøker.
Flere bøker må anskaffes for det var interessante forfattere, men vi får ta litt i gangen.
Rita Nilsen
Prøvde å ta livet sitt som seksåring. Et barn som ingen ønsket. Vokste opp hos besteforeldrene, i et fattig hjem. Skjønte hun var uønsket allerede som bitteliten.
Utsatt for et overgrep som seksåring, begynte bevisst med dop som 10 åring. Gatebarn og barneprostitusjon fra 12-14 år.
Ruste seg til hun var 34. Da utdannet hun seg og begynte å jobbe med rusmisbrukere.
Utesseksjonen så og visste hva som skjedde, men grep ikke inn.
Maridalssaken. De ble kjørt opp dit , fratatt skoa og måtte gå tilbake til byen, barbeint.
Rusfri fra 15-18 men så var det på kjøret igjen
Fikk ikke hjelp, for det stod i papirene at hun var behandlingsresistent.
Hun forteller om at det er mange overgrep som foregår i hjelpeorganisasjoner også her i landet.
Hun sier husk når dere leser boken at hun har ikke nobelpris i litteratur, men boken er skrevet for at det skal hjelpe andre som har vært i samme situasjon som henne.
Stående applaus for Rita.
Stående applaus når vi får hilse på Martin fra serien Lost boy.
Det er så viktig at vi får høre historiene.
Og det er så skummelt at det er så mye f..skap som foregår, på alle kanter rundt oss.
Myriam Bjerkli
Forlagssjef i Forlagshuset i Vestfold
I 2007 ga hun ut ungdomsbok på Gyldendal, deretter i 2009
Startet eget forlag i 2010.
2017 Lille Linerle, første krim
Bøkene begynner med at hun ser et bilde.
En liten jente som står på ei trapp og kikker ned. Der ligger en kurv kattunger. Når hun så de var død, lukket døren seg og hun er fanget.
Det er ikke slik boken begynner, men slik var bildet som inspirerte henne til den første krimboken.
Hun var i utgangspunktet ikke så glad i å ha med mye historie rundt etterforskerne.
Men hovedpersonen Håkon Håkonsen har fått mer og mer plass og nå er hun blitt mer glad i han.
Litt som å se film når hun skriver. Personene dukker litt opp på måfå og noen får hun lyst til å følge videre.
Har aldri noe fast plan og spør seg litt hvem og hvorfor
Synes research er kjedelig. Håkonsen bor i en leilighet hun selv hadde bodd i.
Grønnøyd monster. Der møter vi igjen noen av personene fra Engelens fall.
Mye sjalusi er drivkraften i boken.
Mest opptatt av dramaene mellom menneskene.
Bøkene hennes handler om overgrep, både mot barn og voksne.
Sterke, gripende bøker.
Hun er i gang med en ny bok. Det blir mest sannsynlig bok i februar/mars i neste år.
Mobbing, rasisme og menneskehandel blir temaet.
Selv ble jeg aller mest grepet av Lille Linerle og Elskede Emilie. Jeg har ikke lest grønnøyd monster.
Gunnar Staalesen
Alle “kjenner” vel Varg Veum
Staalesen er den eldste levende aktive kriminalforfatter i Norge.
Krimbøker kan fortelle noe om dagens problemstillinger i samfunnet.
Skrev først en roman og en novellebok, som ingen ville publisere.
Så skrev han en krimbok som kom på andre plass i en konkurranse Gyldendal lyste ut.
Inspirert av utenlandske forfattere som hadde enprivatdetektiv som hovedperson, og serien til svenske Sjövall og Walhø.
På 1970 tallet bestemte han seg for å prøve å lage en norsk privatdetektiv og skrive i en litt humoristisk tone.
Varg Veum begynner å jobbe i barnevernet, men måten hans å være på, gjorde at han ble bedt om å se seg om etter ny jobb.
I hver bok er det et tema han vil ha belyst.
2-3 ark håndskrevne ark som plott og så pleier han å vite hvordan det skal slutte.
Det er starten og så begynner han å jobbe frem boken ut fra det.
I den nyeste boken er det lakseoppdrett som er temaet.
Han ser scenarioer for seg visuelt, landskap, hus, fjell og fjorder, og så dikter han opp personene som høre til der.
Varg Veum er over 80, men han prøver å holde han i 60~årene. Like gammel som Jo Biden, ler han.
Jeg har lest bok 1 og 2 i Varg Veum-serien, og har mange av de i hylla. Men noen mangler og nå fant jeg tre av de.
Fortsatt mangler jeg bok 2-6, tror jeg, men jeg finner de nok.
Staalesen hadde med seg fruen. Koselig å treffe henne også. Noe av det som er koselig når vi er på krimhelg på Fjordslottet, er at det er et lite hotell og alle spiser sammen og etterpå mingler vi og kan bli kjent med hverandre. Mange kommer igjen år etter år og man møtes derfor igjen. Man blir en gjeng med felles interesse. En som kom alene fortalte at man føler seg ikke ensom her, for det er bare å sette seg sammen med noen og samtalen er i gang.
Søndag.
May Lis Ruus, som ikke kunne komme har gitt ut to bøker.
Alle mine barn kom hjem og Ta den ring og la den vandre.
Jon Undsgård.
Her måtte jeg låne et bilde fra Anne Lise, for jeg hadde ikke våknet skikkelig, så jeg glemte å ta bilde.
Han er utdannet biolog. Skrev flere faktabøker. Men så kom internett og faktabøker forsvinner.
Han ville gjerne skrive og valgte krimsjangeren for han liker det logiske og analytiske.
Han synes også det er spennende hvordan vi reagerer på situasjoner vi møter.
Av dyr er vi kommet kom ut i 2021.
Når våkner “dyret” i mennesket, hva skal til for å få oss til å reagere og hvordan reagerer vi? Handlingen foregår delvis i Afrika, 1870 tallet, delvis i Arendal i nåtid.
Manus til bok 2 er levert. Det skal bli en trilogi. Håper han 😄
Helge Thime Iversen
Han har gitt ut tre bøker og de er veldig forskjellige, selv om hovedpersonen, Njål, er den samme.
Første boken, X,ble det jaktet på en seriemorder. Den andre, Blodørn, er en “Agatha Christie” bok, der alt foregår i et hus.
Den tredje, Offiseren, er en thriller, de må prøve å avverge en terroraksjon i Norge.
Han har levert nytt manus og håper å få gitt ut den. Det er en mer ren etterforskningskrim, Influenseren.
Sist vi møtte han, avslørte han en hemmelighet til gubben. Han har aldri røpet den hemmeligheten til meg, men nå fikk vi alle høre den.
En youtuber blir skutt live under sending mens publikum ser på via skjermene sine. Njål ser på sammen med nevøen og må nå oppklare saken.
Den skal leses ja.
Geir Tangen
Han har åpnet en side som heter Krimlitteratur.com
Det er en side der det kommer anmeldelser hver dag, i tillegg til andre nyhetssaker som omhandler krimlitteratur.
Det vil også komme en podcast en gang i uken.
Vargtimen er den første i hans nye serie. Tema selvmord blant ungdom. Håpte at dette kunne skape en debatt om temaet og han er glad for at akkurat det skjedde. Han var svært opptatt av å behandle temaet respektfylt og det var tungt å skrive denne boken, for han måtte sette seg grundig inn i tanker og følelser hos ungdom som sliter psykisk.
Hundedager er den andre, tema vold i nære relasjoner. Hvor vanskelig å fange opp de som er utsatt for dette. Ideen kom med at han så et bilde inni seg av en liten gutt, somlå i ei skråning, midt i turområdet. Ingen meldte han savnet. Så startet han å skrive historien ut fra det.
Nattslangen heter neste bok. Han har foreløpig skrevet cirka 100 sider.
Agnes Matre
Iskald er bok to
Bengt Alvsaker, etterforskeren i serien. vinner en billett til triatlon i Hardanger.
Nummer 22 blir funnet drept, men det viser seg at det er to personer som har nummer to. Så hvem er drept og hva har skjedd?
Bok 3, Uvigslet jord. Ei dame skal pusse opp et hus og på tomta der, finner de et lik.
Temaet er homofili og at det var et tabu i små bygder på åttitallet. Bygdedyret kan være stort og stygt.
Ny bok, Fritt vilt.
Tema,utviklingen av det å være ungdom. Foreldrene vet ikke hva som skjer. Flinke elever med gode karakterer, tar extacy når helga kommer. Dop, mobbing, nakenbilder.
Utfordringene er mange.
Hardangerbadet, der finner de en gutt som er druknet. Det er snøvær, stengte veier. Så får de beskjed om at ei femtenårig jente ikke har kommet hjem i natt.
Boken kommer i februar.
Takk til denne herlige gjengen ved bordet.
Kjekt å møte andre bokinfluensere.
Bakerst Ingunn, Instagram, Ingunnsbokglede
Anne Lise, Hverdagsnett
Hilde, Hildesbokhylle
Og meg, Lillasjel. Et rart navn på bokblogg? Ja, navnet kom til meg i en drøm før jeg startet å blogge. Og jeg har ikke en ren bokblogg. Jeg blogger om det meste. Bøker, reiser, det spirituelle, mat og annet vissvass som kommer til meg.
Vi takker Bent Raknes for jobben har gjør og gleder oss allerede til neste år.
Alt fra dramatiske romaner og krim, til lettere feelgood.
Jeg blir mye på reise første halvdel, så jeg når nok ikke å lese alle.
Dette er typisk nylig utgitt, for de er litt utålmodige.
Det er som om stabelen dirrer litt.
Du vet slik du er selv når det kribler i magen av spenning.
Men jeg har lovt de på ære og samvittighet at de jeg ikke når å lese denne måneden, de skal få bli med neste måned.
Det blir ihvertfall to måneder med nyheter.
Dette er leseeksemplarer fra forlagene, men jeg er ikke pålagt å lese de.
Jeg har heller ikke noe betaling for å lese, så jeg forholder meg helt nøytral.
Det viser jo også omtalene mine.
Det er slett ikke alt jeg roser opp i skyene.
Bilder hentet fra nettet, tekst under bildene er fra omslagene.
Klar, ferdig, gå, her er de.
Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne er med fra forrige måned. Det er en av årets, så den er bevilget plass. Jeg leser den nemlig på senga hver kveld og det er en sann glede. En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
Aleksandar Hemon, Verden og alt den rommer
Ny forfatter for meg, men ser spennende ut. Jeg sier jeg skal følge færre krimserier, men så øker det på med romanforfattere, så panikken blir nok like stor for at jeg ikke når alle jeg har lyst til å lese
Da erkehertug Franz Ferdinand ankommer Sarajevo en dag i 1914, er Rafael Pinto travelt opptatt med å male urter og trille piller i apoteket han har overtatt etter faren. Det var ikke dette han drømte om den gangen han som ung student levde et utsvevende liv i Wien.
Så eksploderer verden i krig. Pinto blir sendt til skyttergravene, og det eneste han har å leve for, er oppmerksomheten fra medsoldaten Osman. Han er en karismatisk historieforteller som blir Pintos beskytter og elsker.
Sammen flykter de fra skyttergravene, overlever den sikre død og blir kjent med spioner og bolsjeviker. Mens de flykter over fjell og gjennom ørkener, fra én verden til en annen, hele veien til Shanghai, er det kjærligheten til Osman som holder Pinto oppe.
Verden og alt den rommer er en besettende, trist, øm og vakker roman som strekker seg over tiår og over flere kontinenter, og er Aleksandar Hemon på sitt aller beste.
Jeg ble ikke helt blåst av banen av den første i denne serien, Det siste stykket hjem, men nok til at jeg gir Karlsson en sjanse til. Mange fine omtaler har han fått.
Fra omslaget:En fjellvandrer kommer til en hytte som ikke står på kartet. Nysgjerrig bestemmer han seg for å undersøke stedet, men da han nærmer seg hytta, kommer en skikkelse mot ham; en mann uten ansikt.
I en privat havn på naturperlen Kjerringøy ved Bodø isbader Tuva Mjelde og to venninner. Brått blir den ene venninnen sittende fast i noe under vann. I siste liten klarer Tuva å få trukket henne løs, men noe annet følger med til overflaten: det ille tilredte liket av en mann. Omtrent samtidig med det uhyggelig funnet på Kjerringøy blir den unge Veronika Paulsen funnet død i en liten og stusslig leilighet i Bodø. Et tragisk selvmord eller et iscenesatt drap?
Snart skal sjefetterforsker Jakob Weber og tidligere Kripos-etterforsker Noora Yun Sande stå ansikt til ansikt med en ondskap de aldri har opplevd maken til.
I Kjerringøys vakre villmark skjuler det seg et mørkets hjerte. Jakob er sikker på én ting: Om ikke politiet finner og stopper morderen, vil vedkommende drepe igjen.
Nhu Diep, Ild, tenner, vann, tunge
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne så spennende ut og må inn på leselista.
Fra omslaget: Ild, tenner, vann, tunge er en fortelling om å hevde sin frihet, men samtidig lengte hjem. Om å stå i spagat mellom behovet for avstand og et brennende ønske om tilhørighet. Og om forsøket på å finne fred med sin historie.
I 1978 blir Ba, Má og deres ti barn plukket opp på havet utenfor Vietnam av et norsk tankskip. Familien har mistet alt og er på flukt. Nå skal de starte et nytt liv i Moss. Et strengt hierarki, vold og høye krav preger oppveksten til N og søsknene, mens foreldrene jobber så hardt de kan for å få endene til å møtes.
N får med seg mange sår fra barndommen, og som voksen har hun mye å finne ut av. Hvordan har oppveksten preget henne? Hvem er hun, hva kan og vil hun, og ikke minst: Hvilken plass skal familien ha i livet hennes? Svarene er ikke opplagte, men for N fremstår det som livsviktig å lete etter dem. Ikke minst når en utenkelig krise brått rammer henne og familien.
Jeg ble ikke født i dette livet, jeg kom fra et annet. Jeg har ikke bare denne historien, jeg bærer også på mine foreldres og mine forfedres historier, et helt dynasti.
Lotta Elstad, Xania
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne ser utrolig spennende ut.
Fra omslaget:Xiania 1 er et glamorøst og gjørmete drama om smugling, kvinnefrigjøring, dans, fyll, dotømmerstreik og forelskelser i 1922.
Klara (19) tar toget fra Hamar til Kristiania (Xiania) for å få hjelp med en uønsket graviditet. For å si det med hennes ord: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.»
I hånda har Klara en lapp med en adresse til madam Zavarella i Elvegata 2 på Vaterland. Etter en abort som nesten koster Klara livet, får hun en usedvanlig jobb hos den eksentriske og velhavende Freddi på Bygdøy. Klara beveger seg mellom to verdener: overdådig fest og fyll i Freddis villa og myldrende Vaterland der søpla og pengene flyter om hverandre.
Madam Zavarella organiserer fosterfordrivelser i kjelleren under en hatteforretning. Den revolusjonære sønnen hennes Matteo er med i Petrograd-gjengen på Kampen og kjører Klara i bil til hvor det skal være. Klara selv søker lykke og ulykke, hun forelsker seg selvsagt i feil mann. Bli med til Elvegata, Rødfyllgata, Pølsesunden og Det tredobbelte helvete – en sydende del av hovedstaden som ikke fins lenger.
Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn
Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.
Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.
Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.
Fra omslaget:Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.
Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.
Erica James, Den bortgjemte hagen
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg leser alle bøkene Erica James gir ut. De aller fleste har jeg likt godt. Hun skriver fine underholdningsbøker.
Fra omslaget: Dette er en av Erica James’ beste romaner hittil: En dypt fengslende historie om familiehemmeligheter og kjærlighet! Vakre Larkspur House er omgitt av en magisk hage, skapt av den anerkjente hagedesigneren Elfrida. Sammen med sin livsglade venninne Bess driver hun den majestetiske eiendommen. I London opplever unge Libby sitt verste mareritt da hun finner forloveden i seng med bestevenninnen, bare uker før de skal gifte seg … I sin fortvilelse rømmer Libby til sin grandtanten, i håp om å finne en måte å komme til hektene på. Libbys ankomst til Larkspur House bidrar imidlertid til å rive opp i Bess og Elfridas fortid, og før de to kvinnene kan hjelpe Libby med å stake ut en ny kurs, må de tak i sine egne uuttalte hemmeligheter og tapte kjærlighet …
Caroline Säfstrand, Sannheten om østersjenta
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Säfstrand liker jeg svært godt og jeg gleder meg veldig mye til å lese Østersjenta.
Fra omslaget:En hjertevarm roman fra Sveriges feelgood-dronning, Caroline Säfstrand! Den aldrende forfatteren Inez bestemmer seg for å gjøre to ting: å rydde ut av huset og skrive sin siste bok. Men denne gangen blir det ingen roman, snarere en personlig bekjennelse fra sin yngre dager: sannheten om østersjenta. Da Inez faller og skader seg, blir hun tvunget til å ta imot hjelp av den unge vaskehjelpen Meja. Møtet mellom Inez, som må ta et oppgjør med fortiden, og Meja, som søker kjærligheten og en fremtid, får uforutsette konsekvenser. Vil de to kvinnene, til tross for forskjellene, være i stand til å hjelpe hverandre? En rørende og lun roman om vennskap, kjærlighet, mot og bekjennelser fra bestselgende Caroline Säfstrand, som har solgt over 300 000 bøker i hjemlandet.
Lisa Strømme, Både vinter og vår
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Ny forfatter for meg, ser ut til å være noe jeg vil like godt
Fra omslaget:Bergen, 1905. Dagny Jensen er en verdensberømt sangerinne med en strålende karriere. Da stjernen trer ut på scenen under åpningen av Bergens storslåtte nye teater, har hun hele nasjonens øyne på seg. Dagny skal opptre med Edvard Griegs sanger fra Peer Gynt, musikk hun har et mer enn nært forhold til. Hver tone bringer frem minner, hver sang har en historie. Musikken tar henne tilbake til Hardangerfjordens ville landskap der troll og folkeeventyr formet livet hennes – men også etterlot dype arr. Musikken vekker smerten og truer med å ødelegge alt hun har lært seg å elske. Hardanger, 1875. Fjorten år gamle Dagny løper som en hulder rundt i fjellet med hele livet foran seg. Men en dag rives livet i stykker, og hun blir stum. Hun rømmer opp i fjellene og søker ly og trøst hos et eldre ektepar, Nina og Edvard Grieg. Han strever med å fullføre musikken til Peer Gynt. De sørger over å ha mistet et barn, og forholdet deres er anspent og skjørt. De tre finner sammen i den bunnløse sorgen, og gradvis viser den vakre musikken dem vei ut av mørket.
Jeg likte svært godt Et bedre mennesker, for den var så oppfriskende annerledes. Jeg ser at Oppussingsprosjektet er en oppfølger og jeg har ikke lest den første, men jeg håper det går bra likevel. Det står at den er frittstående men foregår i samme miljø. Er visst blitt en greie dette. Jenny Colgan har også gjort dette i sin nyeste serie. Nye personer og historier, men samme miljø. Og Elisabeth Strout gjør det også. Er litt fint synes jeg. Moro å møte igjen personer som bikarakterer i nye historier. Ofte blir man jo glad i disse fiktive menneskene og da er det kjekt å følge de litt videre.
Fra omslaget:Susanne har brutt ut av ekteskapet med Erik og jobben i et arkitektfirma i Stockholm. Et frilansoppdrag i Grävinge – på den svenske landsbygda – blir for Susanne en mulighet til å begynne på nytt, men viser seg snart å være langt mer komplisert enn hun trodde. Å tegne om en gammel skofabrikk til et luksuriøst konferansehotell lyder som et drømmeoppdrag for en arkitekt. Susanne flytter inn i leiligheten over en nedlagt butikk i det fraflyttede tettstedet, og møblerer det med fargerike loppermarkedfunn. Men så avslører oppdragsgiveren Hans Lindgren at også alle arbeiderboligene langs Fabriksgatan skal bygges om, og at leietakerne skal kastes utkaste ut om kort tid. Og dette skal i det lengste holdes hemmelig for dem som bor der. En av dem er Ingegerd, som har bodd i Grävinge hele sitt liv og som inviterer Susanne på kaffe og sukkerkake og sylskarpe iakttakelser. Conny bor også der, han som vever bilinteriør på fritiden og er femten år yngre enn Susanne, men som får henne til å le mer enn hun har gjort på veldig, veldig lenge. Jo bedre Susanne lærer å kjenne sine nye naboer, desto mer umulig blir oppdraget. Hun trenger desperat jobben, men hvordan skal hun kunne forråde sine nye venner? En herlig feelgoodroman om vennskap, interiør og å finne tilbake til seg selv. ** Eli Åhman Owetz er en svensk forfatter og journalist, og har tidligere skrevet flere feelgood-romaner med stor suksess. De utspiller seg alle sammen i landlige Roslagen, der hun nå bor på gården hun vokste opp på. Den store kjærligheten er frittstående og kom ut på norsk i 2021. Romanen vant andreplass i kategorien Årets bok under Bonniers prisutdeling høsten 2020 og ble nominert til Storytel Awards. Oppussingsobjektet er en en frittstående fortsettelse i samme miljø
Joyce Carol Oates, De der
Leseeksemplar fra Pax forlag
Oates er en fantastisk forfatter. Jeg leste Mitt liv som rotte og var solgt. Jeg har alle bøkene hennes i hylla, men ikke fått lest alle. Den eneste tykke boka denne måneden. Utenom denne er det mest, lese på en dag, bøker.
Dette er en eldre roman som nå er gitt ut på norsk. Gleder meg. Den skal visstnok være sensasjonelt bra,
Fra omslaget:«de der» følger en familie i Detroit gjennom tre tiår, fra de harde 1930-årene til de blodige raseopptøyene i 1967. Den unge moren Loretta Wendall lever i fattigslige kår, og datteren Maureen og sønnen Jules må tidlig kjempe for å overleve. Maureen ønsker seg bort fra volden som omgir dem, men det er ikke bare lett å unnslippe. Jules går sine egne veier, men stadig i en spiral av vold og overgrep.
«de der» er en gripende roman om kjærlighet, klasse, makt, etnisitet og hva mennesker kan være i stand til når de blir presset til det ytterste.
Ragnhild Nilsen, Fra Tornedalen til Havlandet.
Leseeksemplar fra Ruija forlag
Denne gleder jeg meg så til. Min mor som også heter Brita, oppkalt etter sin mormor, hadde en mor som var kvensk og kom til Vest-Finnmark. 90 minutters kjøring fra Alta.
Jeg elsker derfor slike romaner og takker min bokvenn, som tipset meg om denne.
Jeg likte også godt romanen til Ingeborg Arvola, med samme tema
Fra omslaget:Kritikerrost roman! Les anmeldelse i avisa Nordlys ved forfatter Irene Larsen her. Året er 1866, og vi befinner oss i Kukkola. Det er urolige tider, uår og nød, og mange søker et nytt og bedre liv i Norge. Brita Salomonsdatter legger ut på vandring til Alta, og drar videre med båt til Målsnes. Her blir hun tjenestepike hos den langt eldre handelsmannen Fredrik Konrad Hansen. De blir gift og får etter hvert fem barn.
Brita bruker sang og fortellinger hjemmefra for at barna skal bli kjent med livet til sine kvenske slektninger. Vi møter naboer og venner som er viktige for Brita, men som også gjør livet hennes komplisert, og vi blir kjent med Målsnes som handelssentrum og åsted for historiske begivenheter. Som husfrue får Brita noen gode år, før livet hennes endres dramatisk.
Abdulrazak Gurnah, Svik
Jeg leste en roman av Gurnah tidligere i år, Etterliv, og føyde han til i listen over, må lese flere av.
I 1899, i en landsby på Afrikas østkyst, er Hassanali på vei til moskeen for å gjøre alt klart til morgenbønnen. Men før han kommer så langt, ramler en engelskmann inn fra en sidegate og kollapser ved føttene hans. Hassanali får med seg mannen hjem, der han langsomt friskner til. Mannen viser seg å være Martin Pearce, forfatter, eventyrer og litt av en orientalist. Han forelsker seg i den vakre søsteren til Hassanali, Rehana, som har pleiet ham mens han lå syk.
Femti år senere, rett før løsrivelsen fra det britiske imperiet, er det Amin som forelsker seg i Jamila, barnebarnet til Martin og Rehana. Gjennom fortellingen om to forbudte kjærlighetsforhold fra to tidsepoker utforsker Abdulrazak Gurnah de personlige og politiske konsekvensene av kolonialismen, kjærlighetens omskiftninger og fortellingens kraft.
Jan Erik Vik, Døde øyne ser ikke
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag
Litt krim må jeg ha innimellom i stabelen. Døde øyne ser ikke, har fått mange gode omtaler. Jeg har ikke lest den første, men det står de er frittstående så da går det nok bra.
Fra omslaget:Psykiateren Mona Jones er særdeles anerkjent innen sitt fagfelt, men like beryktet for sin utsvevende omgang med menn. Når en ung eiendomsmegler blir funnet drept, trekkes hun ufrivillig inn i saken, ettersom hun nylig har hatt et kort, men lidenskapelig forhold til ham. Etterforsker Emil Ribe blir satt til å løse drapsgåten, som etter hvert også omfatter et nytt drap. Og han møter på flere utfordringer. En av dem er at han selv har hatt en het affære med den karismatiske Mona Jones.
Døde øyne ser ikke er en nervepirrende krimthriller om relasjoner, drifter, fortidens spøkelser og høyt psykologisk spill.
Romanen er frittstående, men karakterene er kjente for dem som har lest En grav å gå til.
Stian M. Landgaard, Portrett i flammer
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag
Her aner jeg ikke hva jeg går til. Vil jeg like eller ikke? Morsomt å utfordre seg selv litt.
Fra omslaget: Slik begynner forholdet mellom maleren Arnold Krag og hans unge modell på Isle of Wight høsten 1974. Et portrett blir unnfanget i løpet av tre måneder med stjålne møter og forbudt kjærlighet. Så må han reise tilbake til Norge, men de ser begge frem til å treffes igjen til våren. Nesten femti år senere sitter Arnold på et sykehjem i Oslo når han mottar et brev som spør:
Hvorfor kom du ikke tilbake?
Portrett i flammer er en roman om kunstens kamp mot menneskets forgjengelighet, og om de endelige valgene vi tar.
Oskar Stein Bjørlykke, Litle meg
Leseeksemplar fra Samlaget
Denne ba jeg om for jeg syntes den så så fin ut. Jeg liker jo bedre historiske romaner enn samtidsromaner.
Fra omslaget:Nær og poetisk barndomsskildring. «Eg stod og heldt hendene for auga. Opna dei, lukka dei, så det lynte og lyste, og fargane kom. Eller eg saup inn lufta og merka luktene. Kjende på ting, og det kitla. Smaka også, med tunga, som kunne frysa fast i kaldt jern. Eller eg stod der og høyrde slaget frå klokka på storestova. Den som vi kjøpte med pengar etter mortante Ingrid, som mor var så glad i, men som døydde så brått ein sommar. Ein så inderleg fin klang når den klokka slo.» Heine Bakke blir fødd 3. januar 1939 og veks opp i den vesle bygda Hadlo på Vestlandet. Barndomen hans blir prega av både krig og fred, vonde og gode erfaringar, men det er likevel dei store og små sansingane i kvardagen som gjer størst inntrykk på Heine. Gjennom eit ope og undrande barneblikk teiknar Bjørlykke eit nært og poetisk portrett av ein gut, ein familie og ei vestlandsbygd og gir eit annleis og levande bilete av norsk historie frå 1940- og -50-åra.
Gøril Emilie Hellen, Hundreogtretten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har sett så mange fine omtaler om denne så jeg gleder meg. Ny forfatter for meg.
Fra omslaget: Hundreogtretten handler om familie og grenser og det å leve i skyggen av en annen, en som har en sterk overbevisning om hva som er rett og galt.
Irene har to bonusbarn og et barn med Peder, som jobber som lege for Leger uten grenser. De lever et travelt, moderne familieliv med dine og mine barn – helt til det yngste barnet brått dør. For den idealistiske legepappaen Peder er organdonasjon det eneste riktige etter det tragiske tapet, noe han overbeviser Irene om. Men det er som om Irene ikke får fred til å sørge, som om hun står fast i et slags hvileløst etterpå. Etter hvert tvinges også Peder til å møte seg selv i den moralske og følelsesmessige spagaten de står i.
Hundreogtretten er en vakker, poetisk og tankevekkende roman – fra forfatteren av Portnerboligen.
Heidi Mittun-Kjos, Jenter i trær
Leseekdemplar fra Tiden forlag
Enda en ny norsk forfatter for meg. Jeg har ikke lest hennes første roman,Områder.
Fra omslaget:Tante Magni skal begraves på øya hun kommer fra. Det er oppdraget hun har gitt seg selv. Med urna i bagasjen reiser hun tilbake til huset hvor hun tilbrakte barndommens somre. I et forsøk på å gjenopprette gammel urett blir hun konfrontert med slekters gang og ugagn, hvor familien i generasjoner har ført en ujevn kamp mot vilkårene de er gitt. Å bryte med dem skal vise seg å være noe av det vanskeligste som finnes.
Jenter i trær er en vilter, fandenivoldsk og sanselig fortelling om barn som vokser opp, barn som gjemmes og barn som aldri finnes. Det er en roman om tap og ensomhet, men også om øyeblikkene av oppbrudd og frihet som åpner for et annet liv.
Heidi Mittun-Kjos (f. 1972) debuterte som forfatter i 2021 med den kritikerroste romanen Områder av særlig betydning. Jenter i trær er hennes andre bok.
Anette Bjergfeldt, Livet er fullt av flodhester
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er mange underholdningsbøker denne måneden, ikke kun drama og krim. Denne har jeg gledet meg til siden i sommer. Den har fått fine omtaler.
Fra omslaget:Livet er fullt av flodhester er en frodig og livsbejaende familiesaga om jakten på århundrets kjærlighet. Om å lide store tap og likevel prøve på nytt. I denne storslagne slektskrøniken følger vi tre generasjoner som bor under samme tak i København, med avstikkere til operaen i Paris og et sirkus utenfor St. Petersburg. Da den nyforelskede Hannibal kjøpte huset på Amager i København i 1921, drømte han om et hjem fyllt av opera, bohemer, malekunst og berusende kjærlighet. Men hans hustru, den russiske sirkusartisten Varinka, hadde et langt mer nøkternt syn på livet. Hannibals søken etter kunst og lidenskapelig kjærlighet ble dermed ført videre til hans tre barnebarn: den dødssyke Filippa og de talentfulle tvillingene Esther og Olga.
Elif Shafak, Fikentreet
Jeg har to bøker av Shafak i hylla, men enda ikke fått lest de.
Det var litt rart for meg å lese de første linjene, I 1974 invaderte Tyrkia den nordlige delen av Kypros.
Vi var nemlig var på Kypros i sommer og i sjøen rett utenfor solsengene våre hørte vi denne setningen på høytaler flere ganger daglig. Dette fordi sightseingbåtene snudde akkurat der, for de fikk ikke gå nærmere den tyrkiske grensen.
Jeg elsker å reise. Alle som følger bloggen min vet det. Men husk at man også kan “reise” i bøkene. Både geografisk og i tiden.
Den tyrkisk-britiske forfatteren Elif Shafak har med Fikentreet skrevet sin kanskje mest ambisiøse og komplekse roman. Den spenner over fire tiår og flere kulturer, med handling lagt til Kypros og London.
I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.
Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.
Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.
Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende.
Dette var ikke den Ahnhem vi er vant til. De tykke kolossene med fortettet spenning, fra første til siste side.
Det føles som en “må bare få ut en bok innen deadline”-bok. Starten er kjedelig. Hovedpersonen er kjedelig.
Og jeg er så lei av at mye av handlingen dreier seg om intriger blant etterforskerne.
Dette kunne vært så mye mye mer.
Men det skal sies at det tar seg opp etterhvert, men etterforskningen er for enkel. Ahnhem har skjemt oss bort.
Men jeg angrer ikke på at jeg leste den og det var fort gjort, bare 268 sider.
Men en ny er på vei nå i disse dager, Byttet og jeg håper den blir bedre. Men så leser jeg at det er en psykologisk thriller og det er jeg så dårlig på. Vel, jeg krysser fingrene.
En blogger blir funnet død på en av Stockholms finere hoteller. En erotisk lek som har gått for langt, eller en iscenesatt henrettelse? Saken havner på bordet til Fabian Risks tidligere kollega Malin Rehnberg. Hun har hentet seg inn etter hendelsene i Den niende graven tre år tidligere, og må nå kjempe mot sin nye sjef som ønsker å prioritere en pågående trafficking-sak. Når enda et mord skjer, tårner spørsmålene seg opp: Finnes det en kobling mellom ofrene? Er et større spill i gang? Og hva er stalkeren som insisterer på å blande seg inn i etterforskningen ute etter?
En helt annen historie kaster nytt lys over Fabian Risk-universet som har nådd ut til millioner gjennom bøker som Siste spiker og Den niende graven. Et perfekt sted å starte for nye Ahnhem-lesere – eller en fersk innfallsvinkel for alle som kjenner forfatteren fra før.
Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gledet meg.
Jeg har svært blandede følelser etter å ha lest De tre. For meg kunne dette vært en fantastisk roman, hvis sideantallet hadde vært 100 færre, minst.
Å skulle avsløre et av hovedpoengene i historien etter at du har fundert deg blå, i 400 sider, ødelegger det meste for meg.
Jeg holdt på å legge den bort mange ganger for jeg kjedet meg.
Nå kan ikke jeg røpe noe her, for du vil kanskje lese de 400 sidene selv, før du forstår mer av handlingen, men dette er ikke noe krimmysterie. Jo, egentlig legges det opp til det også. I og med at det står på omslaget at en bil blir funnet med en død person. Jeg kunne sagt mye om avsløringen der også, men det kan jeg jo heller ikke. Men for meg ble det et antiklimaks av dårlig lettvint løsning.
Det skal liksom være spennende med disse avsløringene, men ville jeg hatt det, kunne jeg lest en psykologisk thriller eller noe.
De første 400 sidene kunne vært mye bedre, med færre detaljer. Side på side med detaljer om en rekke personer som vi egentlig ikke har behov for å vite noe om.
Kill your darlings, er det noe som heter. Kutt sider. Og likedan, hoppingen i tid. Veldig forvirrende og for meg ødela også det mye av historien. Tenk om vi kunne få fulgt historien i en tidslinje, eventuelt med noen få tilbakeblikk på barndom.
Hadde romanen hatt 450 sider, da skulle jeg lovprist den, for grunnhistorien er veldig bra.
Er du en litt mer tålmodig leser enn jeg er, vil du sikkert elske alle 590 sidene 😀
Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.
I det jeg rotet litt rundt i fryseren, fant jeg en liten bit hjemmebakt til, men da får jeg spare den.
Men dette er frokosten i går og den var god.
Bokstabelen skal vise at jeg er inne i en liten lesekrise.
Forslag fra stavekontroll om lederkrise, men det er det ikke.
Ingen må gå. Å ja, det er bare meg her ja.😂😂
Det er slutten av måneden.
Lesestabelen har krympet, men så gikk jeg på en liten smell.
Ingen av bøkene jeg hadde igjen denne måneden, var den riktige.
Når jeg leser, må jeg få en godfølelse i kroppen når jeg begynner på boken.
Jeg plukker frem bok etter bok og prøveleser.
Men jeg orker ikke for vondt, ikke å konsentrere meg, det må flyte lett.
Og ingen tjukkaser.
Det betyr ikke at boken ikke kan være bra, den passer bare ikke akkurat nå.
På senga leser jeg en på 900 sider og koser meg med noen sider hver kveld, men jeg vil ikke lese kun den, hele dagen.
Så jeg plukker frem og legger bort.
Det har jeg gjort i tre dager nå.
Disse to lå høyt oppe i vurderingene.
Gubben har lest de og jeg skulle derfor fått de unna.
Jeg begynte på Ingen kjenner mitt navn og tenkte yes, den skal leses.
Men i det jeg ser bildet av stabelen , jeg har nemlig begynt å jobber med presentasjonen av månedens leste, da går det opp for meg at Klappjakt på skygger er ikke her.
Da starter jeg klappjakt, haha.
Jeg husker den var med i kofferten til Trondheim og tror du vel ikke at der hadde den stukket seg vekk i ei lomme.
Den skal jeg lese i kveld.
Og deretter krim……tror jeg
På matfronten er det også litt så som så.
Jeg tar opp bokser fra fryseren og aner ikke hva som er i dem.
Hmmmm, hva er dette?
Noen minutter i airfryer og jeg har nydelig klippfiskgryte med pesto.
Det var i går.
I dag var det enda mer diffust.
Ser at det er noe kjøtt ja.
Grønnsaker kanskje i den lille boksen.
2 scampi. Da ble det surf and turf.
Scampien spiste jeg som suppe, nydelig
Begge deler i airfryer samtidig, det går fint.
Da ble det middag, men det kjøttet var ikke noe å snakke høyt om.
Det var tørt og kjedelig.
Slik ser dagen ut, innimellom Lillasjeljobbing.
Jeg må få ut en bokblogg og jobbe mer med månedspresentasjon.
