Du er ikke nødt til å forstå, men fint hvis du kan godta at sånn er det

 

 

Du er ikke nødt til å forstå, men fint hvis du kan godta at sånn er det.

Dette er en tanke som ofte kommer til meg.

Jeg sier den til meg selv men jeg håper også å nå ut til andre med den.

Ofte er vi så opptatt av at vi må forstå andre mennesker.

Først vil vi forstå dem og så skal vi hjelpe deg.

Vi skal komme med våre råd slik at de får det bedre.

Jeg selv er intet unntak.

Det ligger nok et ubevisst ønske i oss, at vi vil hjelpe

Og for å hjelpe, tror vi at vi trenger å forstå

 

Men det er ikke alt vi greier å forstå.

Ofte har vi ikke nok kunnskap og erfaring om hva det dreier seg om.

Selv har jeg en kombinasjon av utmattethet, lavt stoffskifte og insulinresistens.

Utmattetheten kom, fordi jeg har hatt så mange infeksjoner, helt fra jeg var baby, at immunforsvaret til slutt sviktet.

Av og til blir jeg lei av å høre at bare jeg begynner å trene, så blir alt bra.

Ja, jeg er ikke dum, jeg vet at bevegelse er ekstremt viktig for en kropp.

Derfor prøver også jeg å oppmuntre alle som trener, i å gjøre nettopp dette.

Og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det samme.

Jeg hører ofte, at klart man blir støl etter en trim, men det går jo over.

Og det er nettopp det som er forskjellen på en utmattet kropp og en frisk kropp,som trener.

Hos en utmattet kropp, går det ikke over, det blir heller verre.

Det kan gå måneder å komme seg igjen, der andre bruker noen dager.

Så ja, man må bevege seg, men ikke slik at det blir verre, man må kjenne grensen.

Og den er jo veldig, veldig usynlig og det tar år å lære seg å mestre.

 

I høst tråkket jeg over den grensen, og etter det har jeg helt vært tom for energi, veldig tom.

Slik at det å vaske et lite gulv eller sette på en vaskemaskin, er så slitsomt, at jeg må hvile etterpå.

Formen var på vei opp og jeg tenkte derfor at jeg måtte øke aktiviteten og gikk på en smell.

Jeg var på ferie nå nettopp og når man leser de lesebrevene, ser jeg grenseløst aktiv ut.

Men bildene lyver, for de viser ikke alt.

De viser ikke når jeg hviler to timer midt på dagen, en times tid på kvelden, og likevel må gå til sengs klokka 22.

De viser ikke, når jeg sitter på steiner, benker, trapper, overalt hvor det er mulig å slenge rævva nedpå.

Er vi i en kø, står gubben i kø, mens jeg sitter, og lurer meg inn når jeg har fått hvilt nok eller det er tid for å gå.

Kofferten var redningen, når jeg stod i immigrasjonskø, den ble stol.

Knærne er nemlig kjempevonde for tiden og jeg blir sliten av smertene og greier ikke  å stå.

Man må lære seg knepene, for jeg nekter å la meg stoppe.

Jeg har det privilegiumet at jeg kan reise og det fortsetter jeg med, for det er kjempeviktig for meg.

Så lenge jeg greier å komme meg avsted, så er nye impulser gull verd.

Jeg er derfor svært, svært takknemlig for at jeg har både helse og økonomi, til å reise, og en god hjelper som er med meg.

 

I likhet med de aller fleste som har kroniske sykdommer eller plager, så gidder vi ikke å prate om det hele tiden.

Det er ikke det jeg ønsker å blogge om.

Jeg ønsker å skrive om det som er fint, for jeg har så mye fint i livet mitt.

Men samtidig vet jeg at det er mange som sliter der ute.

Jeg får ofte meldinger og snakker med mange som har det vondt.

Av og til trenger de å få ut litt frustrasjon.

Man må ha en lufteventil, der man kan slippe ut litt av det som er tungt.

Da er det lettere å være positiv igjen etterpå.

Så møter du noen som forteller deg at noe plager dem, lytt til dem.

Godta at ok, sånn  har de det.

Ikke prøv å prakke innpå dem hva de må gjøre, for å få det bedre.

Man merker nemlig veldig fort kamuflerte antydninger i samtaler, at dette gjør vi,, så dette burde du også gjøre.

Selvfølgelig kan du komme med innspill, men vær obs når du får beskjed om at det er prøvd eller det virker ikke.

Det er da du må godta, uten å forstå.

Det er jeg sikker på at du klare veldig godt.

I dag

Lyset

Lyset

Finnes det noe vakrere

Lyset er selve livet

Vi kunne ikke leve i mørket

Om det så er bare en liten flamme

En bitteliten

Kanskje klarer den ikke å fortrenge alt det mørke

Men den holder oss i live

 

Den lille flammen inni oss, den er så livsviktig

Vi må gjøre det vi kan for å holde den levende

Vi må nøre oppunder den så den blir så sterk så mulig

Jo, større flammen er, jo bedre har vi det

Det fine er vi lyser opp også for de som ikke helt finne igjen sin egen flamme

Alle vet at vi kan tenne flere lys hvis bare et brenner

En flamme kan tenne opp mange bål

Det er fint å tenke på

Prøv nå i disse mørke måneder å være denne lille flammen

Selv om du føler din flamme er veldig liten nå i mørketiden, så vit at du likevel kan lyse opp

Det skal ikke bestandig så mye til

Et godt ord, gode tanker, et smil, en klapp på skulderen, kan gjøre underverker

Så vær en liten vandrende flamme

Da vil du merke at også din egen flamme brenner bedre

Den vil vokse seg sterkere

I dag

 

 

Josie Silver , En dag i desember

En dag i desember

Jeg har sett så mange fine omtaler om denne boken og gledet meg til å ta fatt, selv om det nok ringte noen alarmklokker også. De klokkene ringte høyere og høyere jo mer jeg leste, men jeg tenkte jo at alle de fine omtalene måtte bety at dette var en nydelig bok. Jeg glemte bare å ta i betraktning at jeg ikke liker for mye romantikk i bøkene jeg leser. Når jeg leser feelgood, liker jeg ja, litt romantikk, men bare litt, og så resten en god historie med menneskelige skjebner og historie.

For de som liker romantikk, romantikk, romantikk, ja da er dette boken for dere og jeg forstår nå at alle som har skrevet nydelige omtaler, elsker romantiske bøker.    Elsker du gammeldagse kjærlighetsromaner, ja da er dette boken for deg.

Her er anmeldelsen til Tine Sundal. Hun likte den

http://tinesundal.blogspot.com/2018/11/en-dag-i-desember-av-josie-silver.html

En dag i desember

Laurie er temmelig sikker på at kjærlighet ved første blikk ikke forekommer i virkeligheten. Det er bare på film slikt skjer, ikke sant?

Men så, gjennom en duggete bussrute en snøfylt desemberdag, ser hun mannen hun instinktivt skjønner er DEN ENE. Øynene deres møtes og det oppstår et øyeblikk av ren magi før bussen hennes kjører ut fra holdeplassen igjen.

Laurie tror ikke hun noen sinne vil se mannen igjen. Men på julefesten deres året etter, blir hun presentert for bestevenninnens nye kjæreste. Og der står han, selvfølgelig, mannen hun så fra bussen. Jack.

Laurie er bestemt på at det ikke kan bli de to. Men hva om skjebnen har andre planer? Hva om en dag i desember faktisk kom til å endre alt?

En dag i desember er den hjertevarmende og intenst rørende kjærlighetshistorien du har ventet på og ønsker å forsvinne inn i for alltid.

Josie Silver er en uforbederlig romantiker og er stolt over det! Hun møtte sin fremtidige ektemann da hun tråkket på foten hans på 21-årsdagen hans. Hun bor sammen med ham, deres to barn og en katt i en liten by i Midlands-regionen i Storbritannia.

Du og jeg, lik men ulik

 

 

Du og jeg, lik, men ulik

Å være venner er ikke bestandig så enkelt

Man har ulik bagasje man drar på

Det som for noen er en bagatell man kan blåse bort, kan for andre være tungt å høre

Noen er sensitive og tar inn andres følelser og ord,  mens andre tar inn kun det de ønsker og kaster resten

Man har ulike utfordringer og kan ha vansker med å forstå hverandre

Noen liker å gi gode råd, med et håp om å være til hjelp, mens andre ikke liker å få de

Noen temaer kan være såre for enkelte, mens andre ikke tenker over det

For når man er sammen, må alle få være seg selv

Og akkurat det er ikke så enkelt når man er ulik

Man kan ikke være konstant på tåhev og vokte hvert et ord man sier

For hva skjer da, jo da blir det oppkonstruert og uekte

Plutselig vil man da spille en rolle i et skuespill

Da slapper man ikke av lenger i andres selskap

 

Noen ganger finner man venner man føler man kan være helt seg selv sammen med

Med de vokser ikke på trær

Selv faller mye på plass i meg når jeg er på kurs på Arthur Findlay

Det er vel der jeg er mest den jeg egentlig er, inni meg

Ingen stiller krav til meg, men godtar meg som jeg er

Men hadde man møttes i en annen setting, kunne situasjonen blitt en annen

Situasjonen man er i, spiller også inn

Noen har venner som er helt annerledes på tomannshånd, enn når man er flere

Dagsformen spiller inn, om man er frisk eller syk.

Noen forandrer totalt adferd ved bruk av alkohol

 

Å greie å forstå hverandre bestandig, det er nesten umulig

Man må bare godta at man er forskjellig

Egentlig er det fint, for da kan en bare konsentrere seg om å være seg selv

Alle mennesker er jo ulike, mangfold er fint

Så får en være sammen med de, en føler en passer best sammen med

Det viktige er å la venner få være som de er

Ikke forvente at de skal endre seg, mer enn man ønsker at noen skal endre en selv.

Det er bestandig lettere å ønske seg hva andre skal si og gjøre, enn det å tenke på hva en selv gjør

Sånn er nok vi mennesker

Det er ihvertfall viktig å være sosial

Selv om det er i små porsjoner, gjør det godt for kropp og sjel

Nye impulser, energier, samarbeid, utveksling av ord og tanker

Takknemlig er jeg som har mange venner

I dag

 

 

 

 

 

 

 

Veldig ofte hater vi endring

 

Ofte kan vi ikke fordra endringer.

Vi liker at livet tusler avgårde slik det bruker.

Vi liker å ha kontroll.

Vi merket det godt nå når blogg.no gikk over til WordPress.

Mange holdt et øyeblikk på å gi opp hele bloggingen.

Særlig gjelder nok dette oss, som er litt oppe i årene, såkalt godt voksne.

Vi er ikke vokst opp med iPad i fanget fra vi var et år.

Det var ingen smarttelefoner når vi var små.

Vi hadde grå fasttelefon fra Telenor med ledning.

Den snakket vi i, det var det hele.

 

 

Det står derfor stor respekt av alle endringer vi har vært igjennom.

Og vi kommer etter når vi bare får litt tid på oss.

For min del, var jeg overlykkelig over å være ferdig med bildene fra havnene vi var innom i karibien.

Jeg ble flyttet i det vi hadde sjødag og da gadd jeg ikke sette meg inn i noe.

Dessuten var det ikke så viktig heller.

Om jeg blogger eller ei, har veldig liten betydning.

Jeg blogger jo mest for egen glede og utvikling.

Selv om jeg lyver kanskje litt når jeg sier det.

Jeg liker jo svært godt at andre også liker det jeg gjør.

 

 

Dette året pusset vi opp stuen.

I og med at jeg ikke er så glad i endring, gledet jeg meg ikke til den prosessen heller, i motsetning til mange som elsker å pusse opp.

Resultatet ble bra og jeg var stolt av meg selv.

Men det er mer en sommerlig stue, passer ikke så godt til julefargene.

Derfor måtte det endring til her også.

Denne endringen derimot, den koste jeg meg med.

Jeg har prøvd å holde meg til grått og sølv og hvitt, men bare små innsmett av rødt.

Vanligvis ville ikke jeg pyntet før julen er her, men jeg skal ha julebord i kveld, derfor tjuvstartet jeg.

Dessuten reiser vi bort juledagene så vi dropper juletre.

Jeg er ikke så glad i juleståket lenger, jeg føler det er oppbrukt.

Derfor blir det nå enklere i årene som kommer.

 

 

Så endring kan være så mangt.

Noen setter vi pris på, mens andre prøver vi å unngå.

Blir vi overveldet og føler vi mister kontroll, da liker vi sjelden.

Ofte er vi også redd endring, fordi det nye er ukjent for oss.

Til og med ved egen helse, kan man være redd endring.

At man er redd for å bli verre, kan en skjønne.

Men man kan også være redd for bedring, merkelig nok.

Derfor kan vi holde igjen ubevisst, for vi vet ikke helt hva som venter oss.

Vi vet ofte om endringer vi kan gjøre, som vil gi oss et helsemessig løft, likevel velger vi å la være.

Vi er redd for hvilke krav som da blir stilt oss og om vi mestrer.

Uansett endring, er det best å lene seg litt tilbake og ta livet med ro.

Det meste ordner seg når vi får litt tid på å omstille oss.

Jeg tenker ofte at det andre får til, ja det må det være mulig for meg å få til også.

Vær bare litt tålmodig med meg, så kommer jeg etter.

I dag

 

Pinnekjøtt og poteter står klar. Det er spleiselag, så gjestene kommer med svineribbe, kålrabistappe,surkål, rødkål,  gløgg og dessert,  med premie til riskremen. Bordene er dekket.  Vi er klar til å ta imot gjestene.

 

 

 

 

 

 

Syltaflesk som lager seg selv, ihvertfall nesten

 

Ei venninne av meg fant et blogginnlegg der det var oppskrift på Syltaflesk lagd med sousvide. I første omgang tenkte jeg nei, for jeg prøvde meg på ribbe en gang i sousvide og syntes den ble for bløt.

Men i og med at formen for tiden ikke er noe å skryte av og syltaflesk er en av de få tingene jeg lager til jul, ja da ga jeg det sjansen og det var stor suksess.

Her er en link til inspirasjonen

http://reisefot1.no/index.php?name=Mat_og_vin%2FJulesylte.html

Jeg delte ribba i to deler. Jeg hadde to ribber, en vanlig og en litt mindre, uten bein. jeg krydret. Jeg liker den best plain, bare salt og pepper og gelatinpulver.

Jeg la så bitene sammen og vakuumerte de.

65 grader, 20 timer

Ferdig.

Jeg åpner posene og legger litt press på, men egentlig trenger den ikke å presses så mye, for det er jo ikke mange biter som skal limes sammen, slik det var før i tiden.

Pakket og klar for fryseren. Billig og godt pålegg.

 

Fletteloff, enkel å bake

Jeg bruker vanligvis ikke oppskrift når jeg lager mat, men når jeg baker må jeg ha oppskrift

Jeg garanterer ikke at alle mine arbeidsmetoder stemmer med ekspertenes, så følger du mine oppskrifter er det på eget ansvar

Det er ikke vits i å søke om erstatning hvis jeg har drevet med feil rådgivning:)

Her går det etter gammel vane og hva som har funket for meg

I gamle dager, før internettets inntreden, da samlet jeg på kokebøker

Jeg har en serie kokebøker fra Hjemmets kokebok klubb, deriblant en som heter Gjærbakst

Der er en loffoppskrift som er innmari god og enkel

Jeg har både kenwoodmikser,  foodprocessor og stavmikser

Jeg lager hjemmelagd mat og det skal skje fort

Jeg er ikke noe fancy kokk, det skal være enkelt og ikke ta for lang tid

Da er jeg avhengig av mine gode hjelpere

Formloff

3 store loff

Tilbereding 20 min

forheving ca 50 min

Steketid 40-45 min 220 grader

Nederst i ovnen

100 gr smør

1,2 liter skummet melk( jeg blander lettmelk og vann)

1pk fersk gjær

Nesten 1 ss salt

1ts sukker

ca 2 kg hvetemel

Smelt smøret i mikroen, ha i væsken og varm til ca 37 grader

Her i huset er tørrgjær forbudt ved lov, så jeg bruker kun fersk gjær

Ha væsken i bakebollen, rør ut gjæren, ha i salt,sukker og ha så i hvetemel litt i gangen

Hemmeligheten med all gjærbakst er å ikke ha for mye hvetemel i

Ha i litt etter litt til deigen slipper, men ikke er helt fast

Heller for lite mel enn for mye, du kan justere melmengden når du baker ut

Du skal kunne bake den ut, uten å ha for mye mel på bordet, men du må ha litt

Kjør deigen litt mellom hver gang du har nedi mel så melet blir eltet inn


Ferdig til heving

Siden jeg er husmor av gamlesorten,  bruker jeg å legge tomme smørpapir i fryseren og så bruker jeg dem til å legge oppå brøddeiger

Da holder den seg myk og fin under heving

Heves ca 50 min


Restene av smøret fra smørpapiret har smeltet så fint på deigen

Kna deigen litt sammen med hendene, ikke for mye for da blir den seig, bare så du får ut litt luftbobler

Jeg deler deigen i 3, juster med litt mel så den ikke klistrer i benken

Nå trykker jeg bare deigen ut med håndflatene, lengde brødformen

Nå kan du brette inn inn sidene så den passer inn i formen eller

Siden det er jul, kan vi flette den.

Som jeg har nevnt før, er det ikke fancy greier her, det skal gå fort

Jeg snitter derfor opp leiven min i tre deler og fletter på 20 sekunder

Vinner ikke noe premie i bakekonkurranser, men toppers til hjemmebruk

Dessuten hvem ser flettene når brødet blir oppskjært:))

Pensler med egg eller fløte eller melk, jeg strør på sesamfrø

Her kan brukes alle frø du liker eller ingen frø

Etterheves 30 min

220 grader 40-45 min

De er supergode

Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

 

 

A for Anbefaler på det varmeste romanen Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger 

B for Bokhandelprisen som er vel fortjent

C for Celebration av et mesterverk av en roman

D for Debut som er synonymt for gjennombrudd som romanen er for Stranger

E for hvor Elegan,  Stranger sjonglerer med personer og tidsperspektiv 

F for FANTASTISK 

G for Grusomt å lese, men likevel vakkert beskrevet, som poesi

H for Hitler, som har påført så mange smerte men også gitt meg liv, siden min mor kom til Romsdalen fra Finnmark etter krigen og møtte min far

I for Intensiteten det blir i ordene, når de favner det gode og det vonde med samme bokstav

J for Judas, se forræder 

K for Krig, som er så destruktivt og likevel aldri tar slutt men også K for kjærlighet. 

L for Likegyldighet som er en felle vi aldri må falle i

M for Menneskeverd 

N for Nyskapende, innovativ måte å skrive en roman, ved å gjøre det til et leksikon i lys og mørke

O for Obligatorisk som roman bør bli i litteraturundervisningen

P for Puste, for det glemmer man nesten å gjøre i de mest intense, vonde partiene i boken

Q for Quilt, for et lappeteppe i flere lag, tråklet sammen. like vakkert, som Stranger har tråklet sammen ordene i boken. 

R for respekt for våre medmennesker

S for Simon Stranger

T for tapperhet, T for trist, T for tragisk og T for takk til alle som gjorde en innsats under krigen og takk til forfatteren av denne historien, som er så trist,  men også så inderlig vakkert skrevet

U for ufred, som det enda er altfor mye av i verden i dag

V for Viktigheten av å lære de unge om  fred, nestekjærlighet og omsorg.

W for Wasabi, som er sterke saker, som man må være forsiktig med så man ikke får for mye i gangen, slik det kan være lurt å lese romanen sakte, i små porsjoner, så det ikke blir for vondt

X for X-faktoren vi alle kan være i møte med våre medmennesker, et smil, en klapp på skulderen, noen gode ord, som kan være akkurat det noen trenger på sin vei

Y for Ydmykheten vi bør vise, når vi møter de som har gått eller går gjennom, tøffe tak

Z for Zero, for  0 toleranse for fysisk og psykisk skade på andre mennesker

Æ for Ære, all ære til Stranger for et mesterverk av en roman, det finnes ikke makan i hele verden

Ø for Ønske om fred i verden

Å for Året 2018 når Simon Stranger gir ut Leksikon om lys og mørke.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

Vinner av Bokhandlerprisen 2018!

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

Ikke bare skriver han vakkert, men han leser vakkert også. Jeg var så heldig jeg fikk høre han live under bokmøtet til Aschehoug nå i høst.

Høstmøte Aschehoug:

https://lillasjel.blogg.no/1539790395_hst_2018_aschehoug.html

 

 

Uten mørke finnes ikke drømmer

 

I dag har jeg vært hos frisøren min.

Mens jeg venter på henne, ser jeg disse ordene lyse mot meg.

Ingrid frisør sier at det passer jo godt å skrive om i dag når det er Lucia-dagen

Det var jeg enig i, men egentlig passer det hele året.

Uten mørke,  ville vi ikke gledet oss over lyset.

Uten de tunge dagene, ville vi ikke satt pris på de gode dagene.

Hadde vi hatt alt vi ønsket hele tiden, ville vi tatt alt for gitt.

Drømmene våre er viktige.

De er skapende tanker med gode energier.

Takknemlighet er det viktigste av alt.

Være glad for det vi har.

I dag

Klarer du å sitte i ro i disse dager

 

Greier du å ta livet med ro i denne tiden når alle er opptatt av jul.

Jeg prøver men det er slett ikke enkelt.

Det er nemlig ganske kaotisk rundt meg.

Vi kom hjem fra ferie lørdag.

Om natten gikk slimhinnene mine helt bananas.

Overgangen fra 30 varmegrader og 11 netter aircontition, en dag på flyplass, ni timer fly, 6 timer bil og minusgrader, 6 timers tidsforskjell, vel vel.

Med dårlig stoffskifte i tillegg, måtte det vel gå sånn.

Mandag dro vi til Halden, opp igjen tirsdag, nye 14 timer i bil.

Men forkjølelse er en bagatell og det går over.

Utfordringen er å sitte i ro når alle snakker om jul.

Ja det virker som om de fleste også har begynt på julen, mens jeg bare har kommet til den 12. Desember.

Lørdag skal vi ha julebord her, da blir vi 10 til bords.

Akkurat nå er det ganske så mye rot her og hauger med skitne klær.

Jeg tok meg en liten ryddeøkt når jeg stod opp, men så var det stopp.

 

Nå skal jeg sitte i ro resten av dagen, stort sett i hvertfall.

Jeg forstår vel egentlig ikke hvorfor julen skal være så viktig.

Hvorfor skal man bake mange sorter kaker og vaske i skuffer og skap.

Hvorfor pynter vi hele huset med julestasj.

Tradisjon sier du kanskje.

Ja det er tradisjon, men for meg er den oppbrukt blitt.

Jeg har ikke behov for det lenger.

Jeg vet jeg var så sint på min mor, som ikke ville ha julepynt lenger.

Akkurat som hun sa, forstår jeg det nå når jeg er eldre.

 

Og julen skiller veldig mellom fattig og rik.

Ikke enkelt i dag med all fråtsingen, hvis du har lite å rutte med.

Jeg spør meg om det er dette som er julens budskap.

Julepyntet hus fra tidlig i november.

Det er litt sånn julehysteri og julen er egentlig flyttet en måned.

Når den først kommer, ja da er den for de fleste over, merkelige greier.

Jeg håper å få lagd syltaflesk og flatbrød og brente mandler, kanskje i løpet av neste uke.

Og blir det ikke, ja da tror jeg det blir jul likevel.

I dag skal jeg ihvertfall ta livet med ro.

Det har kroppen bestemt og jeg skal høre etter.

I dag