I dag var det marked og vi ruslet ut etter frokost.
Rart med julepyntingen og sommer, blir liksom feil for oss nordboere.
Jeg elsker å rusle rundt i gatene her.
Det er bare så fint, både til lands og til vanns.
Massevis av restauranter så man kan sitte og se på folket og slappe av.
Her kommer et knippe bilder fra den lille turen.
Se på det digre treet. Det er så flott.
Markedet er kjempestort. Det er boder overalt.
Og alle vil selge for enhver pris, selvfølgelig.
Det er jo levebrødet deres.
En var ekstra fornøyelig i dag. Han kjente nok igjen dialekten vår, for han ropte “Jeg har spist fiskeboller i Molde”.
Senere så jeg på en kjole og jeg dro på at den var for liten for meg, men nei den passet stooooooor amerikansk dame så den passet nok. Og den ville også passe en elefant 😂😂😂😂 Det ble ikke noe salg. 😂😂
Vi tok en pitstop på moloen.
På andre siden ser dere hotellet
Men disse tok kaka.
Jeg lo og lo og enda mer når jeg hørte de snakket finsk.
Se, sa jeg til gubben. Julenissene fra Finland er på kickoff før de skal dele ut julegavene 😂😂
Se på denne lille fine som står og skinner så fint alene.
Ny forfatter som blir med på ferie, det er jo kjekt. Jeg har sett fine omtaler av denne og den innfridde.
Jeg har sjelden lange omtaler og omtaler i feriemodus blir ihvertfall ikke lange.
Det var en annerledes og nydelig bok der en ung og en gammel, møtes på sykehuset og forteller hverandre om sine liv ved hjelp av malerier.
Vi møter også mange andre fine mennesker i denne romanen. En historie med mennesker som smyger seg inn i hjertet ditt.
Anbefales varmt og hjertelig til alle som elsker bøker med humor, livsvisdom, medmenneskelighet og varme.
Livet er kort. Ingen vet det bedre enn 17 år gamle Lenni. Men som hun snart vil finne ut, handler det ikke bare om hva du får ut av det livet du har, men også hvem du tilbringer tiden din med.
På sykehuset der hun er innlagt med uhelbredelig kreft, blir hun med i en kunstgruppe. Her treffer hun medpasienten Margot, en frisinnet 83 år gammel kvinne. De finner umiddelbart tonen, og det går opp for dem at de to til sammen har levd i 100 år.
For å hylle disse årene bestemmer de seg for å male episoder fra livet sitt: om å bli gammel og forbli ung, om å spre glede og oppleve vennlighet, om tapt kjærlighet og om å finne den rette.
Båndet mellom dem blir stadig sterkere, og det er tydelig at livet ikke er helt ferdig med Lenni og Margot ennå.
Den alvorlige minen er fordi jobben er krevende og det røyner på.
Dere ser her hvor krevende det er.
Men enkelte er blid likevel
Calamaris i dag også, frityrstekt denne gang.
Det pyntes til jul. Samarbeid. En holder trådene til pynten og en henger den på. Sysselsetting er fint.
I dag gikk vi opp på takterrassen.
Her er det deilige, tykke puter på solsengene.
Man skulle tro jeg var så polstret at jeg ikke blir berørt av harde solsenger, men slik er det nok ikke.
Utsikten er som på et cruiseskip.
På klippen der ligger Vistamar, dit skal vi i mars.
Suite Princess heter det nederste hotellet.
Der har vi vært flere ganger.
Anbefaler begge.
Det er all inclusiv hoteller, suite Princess er et voksenhotell.
Vi har ikke vært på badestranden enda, men det er fint å bade i sjøen ved hotellet.
Jeg har bare ikke fått kommet i gang, kroppen er ikke helt i slag, type ustabil.
Et underlig styr, en hel føljetong, har det vært med fruen og dynen. Først en diger dobbeldyne og da får fruen klaustrofobi. Hun må ha beina ut ett på hver side. Du verden hvor sær man blir. Hun fikk jo to dyner, men dagen etter hadde de tatt tilbake en, skrekk og gru. Men nå er alt i sin skjønneste orden og fruen får luftet tærne om natta og sover så godt.
Vi har størst balkong. Derfor samles vi alle her før middag til et glass sprudlende. På butikken kjøpte vi to flasker hver, inkl 2 glass, til 18.95.
De har vi merket med navn.
Hold deg unna vaskedame. Ikke ta glassene våre.
De har masse spennende tapas til middag, nye hver dag. Røkt sverdfisk, squash med tomat, grønnsaksamosa, stekt ost, potet med laks, skinke og ost og noe gulrotgreie.
Etter middag var planen å gå en tur ut for en kveldsdrink, men jeg måtte melde avbud. Kroppen min er ikke samarbeidsvillig. Jeg får være glad for det jeg får til. Og jeg skal ha et par timer sammen med Ruth Galloway og iPaden og det er et fornøyelig selskap. Jeg er svært glad i denne serien, så jeg og Ruth skal ha det hyggelig vi.
Det har vært lite krimlesing i høst, men i desember blir det flere.
Blant annet feriebøker.
Her kommer oppsummeringen.
De jeg har lest øverst.
De jeg ikke nådde lese, er nederst i innlegget.
Dette er Leseeksemplarer ,men jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese de.
Og ikke er det penger å tjene på å blogge heller, for de som tror det.
Jeg gjør det for å ha “jobbfølelse”, siden jeg er blitt parkert hjemme pga helsa.
Da er bøker og blogg gode å ha, for å skape dagene gode.
Her kommer de:
Sarah Morgan, Når lysene tennes.
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Ny forfatter for meg. Jeg gledet meg og jeg koste meg innmari. Oftest i bøker så er “rike” familier fremstilt som kalde og kyniske og de “fattige” er varme og fantastiske. Det er egentlig stygt hvordan mye blir satt i bås i bøkene. Hører aldri om noen som vraker en fattig og velger en rik, det er alltid omvendt.
Men i denne boken er det faktisk ikke sånn. Her er en hjertevarm familie. Bestemor, svigermor, på mange og åtti, er den som er morsomt. Hun kaller en spade for en spade. Her er det mange gode kommenterer, så jeg lo godt. Mor og svigermor er samt enig om at nå ønsker de seg svigerbarn. Men det er også ett av de samtaleemnene som er lite populær.
Mor er veldig opptatt av å gjøre sitt beste for sine tre voksne barn, men likevel går det nok litt skeis. Barna, som er voksne, er mest opptatt av hva de har av hemmeligheter og at det er mye som ikke skal sies høyt. Det går jo heller ikke så bra, når det røpes at sønnen har en kjæreste, han egentlig ikke har.
Før de møtes til julefeiring er begge parter, hver for seg, enig om at været er det eneste trygge samtaleemnet. Slik går det slett ikke.
Dette var fornøyelig, varmt og koselig og en helt topp julebok. Romantikk blir det også for de som liker det.
Fra omslaget:Familietid
Denne julen har Miller-søsknene ett mål: Å unngå familiens velmente spørsmål. Ross, Alice og Clemmie har hemmeligheter som de ikke vil dele, og ingen har planer om å være den som søkelyset treffer!
En ubuden gjest
Lucy Clarke skal feire jul alene, og slik det ser ut nå, kan det hende at hun mister jobben i tillegg, med mindre hun klarer å vinne kampen om en kjempestor kundekonto fra Ross Miller. Siden hun likevel skal en tur til Skottland, bestemmer hun seg for å levere pitchen sin direkte til ham, før hun reiser hjem til London. Hun vil tross alt ikke forstyrre Miller-familiens perfekte jul.
En jul de aldri vil glemme
Da Lucy dukker opp på den snødekte trappen, tror familien at hun er kjæresten til Ross. Innen misforståelsen er oppklart snør det tungt, og Lucy er værfast. Der roen skulle ha senket seg, bobler i stedet anspente følelser til overflaten og Lucy befinner seg midt i en familiekrangel i en familie som ikke er hennes …
Tracy Rees, Juleønsket
Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Juleønsket var en koselig julebok. Den er mer av den lette, tradisjonelle typen. Men koselig og varmt på alle vis. Ingen store overraskelser underveis og selvfølgelig en dose romantikk. En bok veldig mange julebokelskere vil sette pris på.
Jeg er jo litt kresen, når det gjelder denne sjangeren og jeg syntes til tider det ble litt gjentagende hjerte og smerte tanker. Jeg kunne tenkt meg enda mer handling, istedetfor å gjenta den samme problemstillingen. Hvor finner man en slik “voksen” åtteåring som forstår nesten mer enn de voksne?
Så litt mer action og problemløsning hadde gjort seg.
Men alt i alt den er godkjent. Den utløste ikke romantikkradaren min, så da er den godkjent julebok.
Tracy Rees, Mysteriet Amy Snow
Da må jeg jo bare ta med dette bildet av meg og Tracy Rees, tatt på feelgoodfestival i april.
Fra omslaget:NYHET fra Tracy Rees! Juleønsket er en koselig julefortelling fra samme sted i England som Den lille bokens hemmeligheter.
I den vakre landsbyen Hopley daler snøen ned, og glitrende lys settes opp overalt. Men Holly Hanwell har ingen julestemning …
Julen skal jo være den beste tiden på året, men tretti år gamle Holly føler ikke for å feire. Ikke etter at kjæresten forlot henne og allerede venter barn med en annen. Så Holly planlegger derfor en rolig jul alene.
Omtrent samtidig flytter Edward og hans åtte år gamle datter Eliza til Hopley for å etablere seg der. Holly er lærer og får Eliza i klassen. Hun forstår raskt at noe har gjort denne jenta så forsiktig og stille. Kanskje hun kan hjelpe henne?
Holly og Edward møtes for å snakke om Eliza. De får god kontakt, men til tross for gnisten som oppstår mellom dem, vet Holly at hun må beskytte seg selv. Hun bør i hvert fall ikke forelske seg denne julen. Men da har hun har ikke regnet med julens spesielle magi …
En fullstendig avhengighetsskapende feelgood-julelesning som passer perfekt for alle som liker Sarah Morgan og Carole Matthews.
Denne falt igjennom her hos meg. Jeg gledet meg til et julemysterie, men det kom først 90 sider før slutt og det ble aldri noe etterforsking, før vi fikk løsningen de siste sidene.
Jeg følte på et vis ingen varme, når jeg leste og jeg stusset over hvordan Pernilla Wibergs hotell ble nevnt flere ganger. Holst har vært konsulent for en annen forfatter, Camilla Davidsson, hvis bok jeg også har lest, og hvis jeg ikke husker feil var Wibergs hotell også nevnt der. Arrester meg hvis jeg tar feil. Det sier meg at dette er et sponset prosjekt. Sponset er greit nok, men ikke overdriv.
Christoffer Holst selger som hakka møkk og har solgt over 200 tusen bøker så det er helt klart at veldig mange elsker bøkene hans. Lett feelgood.
Alle ingredienser er der for å skape en god julebok, romantikk, fine mennesker. Det er bare jeg som er litt vanskelig av meg. Les den og si hva du synes. Jeg ser allerede fine omtaler der ute.
Fra omslaget:
Kalde, hvite vinternetter er en koselig julebok med både krimelementer og feelgood-stemning fra unge, lovende Christoffer Holst.
FRA FORFATTEREN AV ÅRETS ROMAN OG ÅRETS FEELGOOD i Sverige med over 200 000 solgte bøker! «Wow, for en bok!» HELENS BOKTIPS
Det nærmer seg jul, og snøslapset i Stockholm er askegrått. Cilla Storm trives som kriminalreporter, men sliter med skrivesperre. Når vennene hennes Zacke og Jonathan inviterer
henne med til deres nye vinterhytte på fjellet, takker Cilla ja og gleder seg til å komme vekk fra storbyen og få ordentlig julestemning. Som en ekstra bonus blir også Cillas gode venninne, Rosie, med, og alt ligger til rette for en deilig julefeiring i et snødekket, idyllisk vinterparadis. Men allerede den første dagen blir en ung mann funnet død på det populære feriestedet, og det er Rosie som oppdager liket …
Gullungen er enda en fin roman fra Nisja. En oppvekstroman som er sår og vond, men også full av kjærlighet. En lillesøster som blir mobbet og storesøster prøver å passe på. Jeg har selv opplevd å bli revet opp med roten og flyttet på, for så å oppleve utrygghet. Heldigvis slapp jeg mobbing.
Og de som blir mobbet, prøver å skjule, for de er redd for konsekvensene.
Morsomt er det at Nisja legger historien hit til Isfjorden. Jeg lever meg så inn i det, at jeg tenker at sånn er det jo ikke oppe i dalen ned til Åndalsnes, men så våkner jeg opp og tenker at kjære deg, Mariann, det er fiksjon, ikke virkelighet.
Men når hun skriver at hun kjører gjennom bukta til Åndalsnes fra Isfjorden, så er det akkurat der i begynnelsen på bukta jeg bor. Nisja har gått på skole på Åndalsnes og har lagt handlingen hit i flere av bøkene sine. Jeg har også bodd i et hus oppe i dalen, som ristet i det trailerne kjørte forbi. Og kan derfor levende se huset for meg.
Dette er nok en roman alle vil like, uansett sjanger. Jordnært, sårt og fint, alt på en gang.
Hun har allerede fått fine omtaler med høye terningkast. Kanskje kjenner mange av oss oss litt igjen i utenforskapet Nisja snakker om. Det å bli stående utenfor gjengen. Lokket inn, for så å bli stengt ute igjen. Aktuelt tema fortsatt, dessverre.
Og det vi opplever som barn, former oss og følger oss inn i voksenlivet.
Da er det bare å glede seg til neste bok. Jeg har spådd at Nisjas forfatterskap brer seg utenfor landegrensene, så da får vi se om det skjer med denne fine romanen.
Fra omslaget:Gullungen av Gunn Marit Nisja er en rørende og realistisk oppvekstroman hentet fra en vestlandsbygd som rommer mye mer enn malerisk idyll.
“Er det virkelig her vi skal bo?” Dette er Heddas første tanke idet hun ankommer det gudsforlatte tettstedet Grodal. Faren er fortsatt på Østlandet. Hedda, femten år, har flyttet i forveien sammen med moren og lillesøsteren Diddi. Da hun ikke kommer overens med jentene i klassen, blir Hedda kjent med guttene i stedet, de tar henne med inn i en hittil ukjent og farlig verden. 25 år senere forsøker Hedda fortsatt å forsone seg med det som skjedde den sommeren …
Abdulrazak Gurnah, Svik
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Jeg leste en roman av Gurnah tidligere i år, Etterliv, og føyde han til i listen over, må lese flere av.
Jeg likte denne romanen også. Interessant, tankevekkende og lærerik. Om kvinnesyn og ulovlige kjærlighetsforhold, på Afrikas østkyst i to tidsepoker.
Det er barbarisk hvordan de europeiske landene duret frem og og tok seg til rette med den største selvfølgelighet og en nedlatenhet som er rett og slett flaut. Selv om mye fortsatt gjenstår og det ikke er fred i verden, går det tross alt fremover.
Dette er en saktelesings bok, selv om den ikke er tung å lese.
I 1899, i en landsby på Afrikas østkyst, er Hassanali på vei til moskeen for å gjøre alt klart til morgenbønnen. Men før han kommer så langt, ramler en engelskmann inn fra en sidegate og kollapser ved føttene hans. Hassanali får med seg mannen hjem, der han langsomt friskner til. Mannen viser seg å være Martin Pearce, forfatter, eventyrer og litt av en orientalist. Han forelsker seg i den vakre søsteren til Hassanali, Rehana, som har pleiet ham mens han lå syk.
Femti år senere, rett før løsrivelsen fra det britiske imperiet, er det Amin som forelsker seg i Jamila, barnebarnet til Martin og Rehana. Gjennom fortellingen om to forbudte kjærlighetsforhold fra to tidsepoker utforsker Abdulrazak Gurnah de personlige og politiske konsekvensene av kolonialismen, kjærlighetens omskiftninger og fortellingens kraft.
Anette Bjergfeldt, Livet er fullt av flodhester
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne var en fornøyelse å lese. Jeg storkoste meg hele boken igjennom. Fornøyelig, trist og varm, alt på en gang. Og så forfriskende annerledes.
Her er det ikke forutsigbart, men eventyrlig og det er oppturer og nedturer og fargerike mennesker som byr på seg selv.
Så levende beskrevet at jeg ser det for meg. Til og med bikkja er herlig.
Dette er en underholdningsroman som det er umulig å ikke like, mener jeg. Anbefales veldig varmt. En slik roman der jeg blir så glad i personene at jeg vil ikke gi slipp på dem.
Fra omslaget:Livet er fullt av flodhester er en frodig og livsbejaende familiesaga om jakten på århundrets kjærlighet. Om å lide store tap og likevel prøve på nytt. I denne storslagne slektskrøniken følger vi tre generasjoner som bor under samme tak i København, med avstikkere til operaen i Paris og et sirkus utenfor St. Petersburg. Da den nyforelskede Hannibal kjøpte huset på Amager i København i 1921, drømte han om et hjem fyllt av opera, bohemer, malekunst og berusende kjærlighet. Men hans hustru, den russiske sirkusartisten Varinka, hadde et langt mer nøkternt syn på livet. Hannibals søken etter kunst og lidenskapelig kjærlighet ble dermed ført videre til hans tre barnebarn: den dødssyke Filippa og de talentfulle tvillingene Esther og Olga.
Dette var lett underholdning, slik mange liker en julebok skal være. Litt moro var det at det var tre menn med i bildet, vanligvis er det jo to. Hvem vil vinne til slutt? Men som vanlig er det jo en av de som er helt håpløs. Men fortsatt er vi spent på hvem av de to andre som er beste kandidat. Apropos det. Når kommer det en roman der det er menn som har hovedrollen. Menn som søker den store kjærligheten, ikke alltid en kvinne.
Litt gøy var det også at Alice, hovedpersonen, får i oppgave å veilede en forfatter som skal skrive en juleroman og der er handlingen ganske lik Alices sitt virkelige liv.
Alice sliter med sosial angst, etter å ha vært coronaisolert, noe mange dessverre kan kjenne seg igjen i.
For meg ble det litt lett, da jeg liker nok best bøker med litt mer alvor og dybde, men jeg er overbevist om at mange julebokelskere vil kose seg med denne romanen.
Jeg vil derfor kalle dette en tradisjonell romantisk julebok.
Fra omslaget:Alice jobber som redaktør i et stort forlag. På fritiden planlegger hun bryllup sammen med forloveden. Men så blir tilværelsen snudd opp ned. Først svikter forloveden henne, og deretter mister hun jobben.
Hun forsøker nytteløst å holde fasaden, som freelancer på hjemmekontoret. Nabojenta Poppy og katten Confucius, forsøker stadig å lokke Alice ut av ensomheten – vil de lykkes? Et nytt oppdrag dukker opp. Samuel Engman, kjent krimforfatter, trenger hjelp til en juleroman. Alice er skeptisk, men takker likevel ja til jobben, mest fordi hun er blakk. Julen nærmer seg og Alice må ta noen valg, og kan hun lære å stole på mennesker – og kjærligheten igjen?
Jenny Fagerlund, Den siste adventskalenderen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Dette er mer min stil. Jenny Fagerlund skuffer meg ikke. Veldig koselig julebok. Ganske tradisjonell, med sorg involvert, men likevel forfriskende annerledes, der Petra og niesen Charlie, må flytte fra Stockholm, når Petras søster, Charlies mor, går bort, til en leilighet ved et gartneri.
Og så mysteriet i det det dukker opp en adventskalender uten avsender. Masse juleforberedelser, sorgbearbeiding og frykt for å miste, koselige personer og et mysterie i tillegg. Jeg spekulerte fælt på hvordan dette kunne henge sammen og ble litt overrasket når løsningen kom, for den var heller ikke helt tradisjonell.
Og selvfølgelig litt romantikk. Denne gang uten konkurrenter.
Jeg koste meg gjennom hele boken og den ble lest ferdig i en sen nattetime.
Fra omslaget:Midt i en snøstorm ankommer Petra og hennes elleve år gamle niese Nypegården handelsgartneri. Et sted de aldri har besøkt, men som Petras søster fortalte om før hun døde, og ba Petra om å oppsøke dersom hun hadde problemer. Sakte begynner Petra og Charlie å venne seg til sin nye tilværelse, og Petra blir tilbudt jobb i det koselige gartneriet. De blir kjent med innbyggerne i den lille byen, men deres ankomst har vekket blandede følelser.
En morgen ligger en adventskalender utenfor døren. Den inneholder en fortelling om byens kunstner Lily, og hver luke avslører en ny detalj om henne. Petra innser snart at byens innbyggere skjuler noe for henne, og adventskalenderen er nøkkelen til svaret.
Veronica Henry, Jul i Strandhuset
Leseeksemplar fra Gyldendal.
Veronica Henry har skrevet manus til Hjartet på rette staden.
Jeg håpte denne ikke er for lett for meg og det ble den slett ikke. Den ble ganske så perfekt, med en aktuell problemstilling, nemlig hvordan mor styrer i de fleste hjem uten at noen vet hva hun gjør og tar henne for gitt. Kanskje litt bedre i dagens samfunn der far hjelper mer til…eller?
Koselig og litt annerledes julebok, der mor rømmer fra huset og ingen vet hvor hun er. Koselig er det også dit hun kommer og de personene hun treffer der som har hver sin historie om hvorfor de rømmer fra hjemme.
Og litt romantikk blir det, akkurat passe i en julebok. Jeg er fornøyd.
Fra omslaget:Alle elsker julen, og Lizzy Kingham er intet unntak. Men i år føles det som om mannen og tenåringsbarna verken ser henne eller setter pris på henne. Både julegaveinnkjøp og pynting og matlaging er overlatt til henne å ta seg av. Og når hun plutselig befinner seg helt alene den kvelden de skal pynte juletreet, har Lizzy fått nok. De kan fikse sin egen jul!
Lizzy drar til favorittstedet sitt: bestevenninnens lille strandhus. I nabohyttene er det flere som har lagt problemer bak seg for å søke roen ved stranden. Lizzy fornekter seg ikke, snart blinker julelysene, lukten av gløgg blander seg med sjøluften, og fremmede blir til venner.
Hjemme i Pepperpot Cottage er familien desperat. Hvor er Lizzy? For det blir ikke jul uten henne. Klarer de å finne henne i tide, og overbevise henne om at hun betyr alt for dem, hver dag hele året?
Milly Johnson, Julestormen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
En kjempekoselig julebok, helt perfekt for meg. Og så annerledes plott.
6 personer må søke ly for den verste stormen i manns minne. Et eldre homofilt ektepar. En sjef og en sekretær. Mann og kone, som skal møtes for å skrive under skilsmissepapirer. De finner en stengt pub og førstemann som kommer dit, bryter seg inn. Merkelig nok finner alle veien dit, selv om adressen ikke vises på gps-en. Og det er mye som er merkelig. Puben er fylt opp med mat for hele julen.
Sammen må de lage mat, de spiller spill og vi får deres historier. Utrolig koselig. Passe dose romantikk for meg.
Varme og kjærlighet og julestemning, det vi ønsker oss i en julebok.
Så skal ikke jeg røpe slutten her, den må du lese deg til selv, for kanskje er ikke alt slik det ser ut. Er det julenissen som har vært på ferde skal tro.
Julestormen – ekte julehygge fra Sunday Times-bestselgerforfatter Milly Johnson!
Det nærmer seg jul og det snør. Mye. Dypt inne i Yorkshire Moors ligger en liten landsby, der en pub vil bli redningen for seks mennesker som tvinges til å søke ly …
Mary har i fire år forsøkt å få Jack til å legge merke til henne, men han ser henne bare som den effektive assistenten sin. Vil det å være innesnødd sammen med ham gi henne muligheten hun så lenge har ventet på?
Bridge og Luke skulle bare møtes i fem minutter for å signere skilsmissepapirene. Hvordan skal de holde ut å være innestengt sammen?
Charlie og Robin var på vei til et luksushotell i Skottland for å feire en helt spesiell jul. Men i denne puben vil de oppleve noe ganske annet, og kanskje enda mer spesielt …
En historie om å vite når man skal holde fast og når man skal gi slipp, om vennskap, kjærlighet og julens magi.
Nydelig, varm og full av inderlige følelser, Julestormen er den perfekte juleromanen!
Natalie Normann, Juleselskapet.
Leseeksemplar fra Bladkompaniet.
Denne er beklageligvis ikke med på bildet. Jeg skulle lage en ny stabel når den kom, men jeg glemte det.Men på dette bildet, fikk den være med.
Her er noen linker til tidligere blogger om julebøker.
Dette var også en koselig julebok. Litt som å se på en romantisk film fra gamle dager. Vi skal tilbake til 1890 og juleforberedelser i Haugesund.
Koselig for meg at jeg var i Haugesund for et par år siden og kunne se for meg hvor ting var hen. Å
For meg ble den veldig lett, det er nesten bare kos og lett romantikk, men jeg vet at mange elsker denne type bøker. Er du glad i serieromaner, vil denne absolutt falle i smak. Og jeg koste meg, jeg gjorde det, for det er tilbake i tid og man kan bare lene seg tilbake og slappe av.
Men kunne nok definitivt ønsket meg litt mer utfordringer, for at den skulle komme på topp.
Men det er viktig å huske at hva man liker, er så forskjellig. Jeg har mine preferanser, andre har sine. Jeg leser mye og er litt kresen. Jeg vil det skal gripe meg litt i hjerterota. Samtidig vet jeg om mange som ikke orker at det blir trist og vanskelig, særlig i julebøker, så det er bra det er noe for enhver smak.
Liker du lette, romantiske bøker fra gamle dager, da anbefaler jeg denne koselige juleromanen.
HAUGESUND, 1 890
Myrthild klamrer seg til håpet om at kjæresten Oscar, som falt på sjøen, på mirakuløst vis skal ha overlevd. I mellomtiden gjør hun alt hun kan for å skape julestemning i farens skipshandel, som hun nylig har overtatt …
Petrine elsker jobben som ekspeditrise i Borgens skipshandel og sniker seg til å lese de romantiske føljetongene de selger der. Drømmen er å treffe en mann som er like fantastisk som den kjekke greven i bladet.
Rederdatteren Henriette er opp etter ørene forelsket i Myrthilds bror, Amandus. Men vil hennes mor godta en vanlig kontoransatt som datterens ektemann?
Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd
Leseeksemplar fra Fagervik forlag.
Ny bok fra Kjølner, er bestandig hyggelig. Nå har hun blandet krim og julebok. Det ser jeg flere forfattere gjør nå, så det kommer nok til å bli en ny trend.
Dette er det som kalles kosekrim. Husmorkrim var det noen som kalte det, når vi var på Osterøy, men den benevnelsen er jeg ikke enig i. Jeg tror både menn og kvinner, i alle yrker, kan like denne typen krim, ihvertfall hvis de ikke absolutt må ha full action. Ja, for det er et drap, men her finnes det ikke noe makabert. Litt Agatha Christie lignende.
Det er i samme stil som bøkene om privatdetektiv Olivia, småhumoristisk og koselig, men her har vi mange detektiver. En hel gjeng beboere og ansatte på Sjøfryd aldershjem.
Siden de er mange, tar det litt tid å komme inn i historien og bli kjent med denne brokete forsamlingen. Men når man først blir kjent med de, blir man jo glad i de.
Like spennende som mordetterforskingen, er den forelskede bestyreren Lea som har funnet drømmemannen. Eier av en lavendelgård i Grasse i Frankrike og sånn en innmari kjekk kar. Hmmmmm, kan det være kjærlighetssvindel eller dukker kjekkasen opp som en lekker julegave? Ja, her kan alt skje.I tillegg får vi juleforberedelser så vi nesten lukter når julekakene blir brent.
Morsomt er det at også noen av personene fra andre av Kjølners bøker dukker opp.
Kjempeunderholdende og koselig julebok fra Kjølner og jeg går ut fra at denne gjengen nok vil få flere mysterier å etterforske.
Den tidligere flyvertinnen Kitty jobber på nydelige Sjøfryd, et eldresenter bebodd av en gjeng originale eldre, trivelige ansatte og hjelpsomme gjengangere.
Julen nærmer seg med stormskritt, og storm er det også den natten stakkars Teddy faller ned i bølgene.
Noe muffens må det være med dødsfallet. Det mener iallfall selvoppnevnte Sjøfryds Snushaner, som setter seg fore å oppklare det mulige drapet.
Kitty, som på hjemmebane mater fisken Wanda, vil også finne ut hvem som rappet Colins elskede koi-er og lurer på om han mekker på lekre Jaguarer eller noe annet smekkert.
Og er råkjekke Ron, lavendeldyrker i Grasse og godhjertet flyktninghjelper, for god til å være sann?
Ting tyder på mye, men alt faller kanskje på plass når julen kommer, med et sammensurium av snushaner, gamere, norske kaker, islandsk hai, noe vakkert og noe britisk.
Alene sammen var en vidunderlig bok og jeg gleder meg derfor veldig til ny bok av Verghese.
Den har fått gode kritikker.
Dette er en vidunderlig leseopplevelse. Jeg har lest 400 av 700 sider og jeg vil lese den ut nå i desember. Denne kommer til å komme langt opp på pallen, når favorittbøkene skal kåres, ved nyttår.
Liker du velskrevne romaner fra andre land og tidsepoker, anbefaler jeg denne varmt. Egentlig en “må lese”, for alle som elsker bøker.
Dette er en slik roman som gjør at jeg takker meg selv for at jeg leser, for lesing av slike fantastiske historier, rører noe inni deg og livet ville blitt tommere uten. Og for ikke snakke om at vi utvider bevisstheten og tankegodset vårt så vi får en bedre forståelse for verden rundt oss.
Jeg gleder meg til å fortsette lesingen.
En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt.
Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner?
Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.
Rita Nilsen, Ekko
Leseeksemplar fra Prego Mobile forlag
Rita møtte jeg på krimhelg på Osterøy nå i høst. Hun hadde så sterk en historie at jeg skjønte at den boken må jeg lese. Hun minte oss på at det er hennes historie som fortelles og det er det viktige, for hun har ingen nobelspris i litteratur og vi måtte huske det.
Og dette er en sterk historie, men jeg hadde i deler av den, en utfordring med å henge med. Det ble mye hopping i tid og personer og ulike jobber Rita har, så jeg får ikke sammenhengen.
Jeg manglet også kunnskap om rusavhengige og hvilke utfordringer de har, så jeg faller litt av for jeg forstår ikke alt.
Det er litt synd, for det er viktige ting hun tar opp, nemlig dette at det er mange som jobber innen rusomsorg som utnytter systemet, meler sin egen kake og gjerne har en annen agenda og dermed motarbeider de som de egentlig skal hjelpe.
Det kommer mer og mer frem historier om at det er mye snusk og fanteri, i ulike hjelpeorganisasjoner.
Derfor er slike bøker viktige.
Rapport fra et tidligere gatebarn – en rystende virkelighet.
Rita Nilsen (61) ble misbrukt av en voksen mann før hun var 6 år, ti år gammel var hun på vei inn rusmisbruk.
Fra hun var 12 til 14 var hun i prostitusjonsmiljøet i Stenersgata i Oslo sentrum.
14 år gammel flyttet hun til et telt på Ekebergsletta. Dette året ble hun registrert som et av de første gatebarna i Oslo.
I sin nye bok «Ekko – i helvete finnes ingen solidaritet», forteller Rita Nilsen direkte og usminket om sitt liv.
Men hun tar også et oppgjør med organisasjonene som arbeider blant rusmiddelavhengige og deres pårørende.
Hun har mye på hjertet og legger ikke så mye som en trikkebillett imellom når hun forteller – levende, engasjert og sterkt.
Hun vet hva hun skriver om; hun har selv vært der.
– Da jeg kom i puberteten, var jeg godt innrøyka og hadde drukket såpass mye at jeg ikke spydde lenger når det begynte å svinge litt i hue.
Jeg følte bare ro og at jeg var hel. Da hadde jeg allerede levd som en vagabond i et par tre år rundt om i ulike miljøer over hele Oslo.
Likevel ble jeg alltid bare en fremmed gjest, og jeg etablerte meg aldri som et fast gjengmedlem.
Omsider gikk det bra med Rita. Hun kom seg ut, opp og frem.
Etablerte en egen stiftelse, tok utdannelse og hjelper i dag andre som jobber med å komme seg ut av rusmiddelmisbruk og destruktivt levesett.
Men etter 25 år som rusfri og hjelper, skjer det noe hun aldri i sin villeste fantasi ville trodd skulle skje. Noe som kunne sendt henne rett tilbake dit hun kom fra.
Hennes bok er et rystende dokument som ikke bør gå storsamfunnet forbi. Til det er det rett og slett for viktig.
Kristin Harmel, Datteren i Paris
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Harmel svikter ikke. Enda en altoppslukende bok fra Paris, andre verdenskrig. Umulig å legge fra seg før den var ferdig lest.
Det handler om de som måtte sende barna sine bort for at de skulle være trygge.
Hvordan traumene forfølger en og det er vanskelig å leve videre.
Jeg liker å lese forfatterens merknader bakerst i boken, men gjør ikke dette før etter at boken er lest, for her røpes noe av handlingen som er svært viktig. Det gjorde ikke meg så veldig mye, men jeg tror det vil ta bort mye av spenningen fir mange.
Dette er Kristin Harmel på sitt beste, synes jeg. Jeg har likt alle bøkene hun har skrevet, noen dog litt mer enn andre. Hun er i denne romanen tilbake i den lille landsbyen hun var i Boken med glemte navn, men bøkene er ikke i serie, så de kan leses frittstående
To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover.
Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres.
Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus.
Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.
Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn
Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.
Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.
Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.
Jeg begynte på denne og den virket å være fantastisk…….men….
Jeg kjente jeg greide ikke mer krig denne måneden, så den må også flyttes til en annen måned, neste år. Alt til sin tid.
Fra omslaget:Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.
Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.
De bergtatte er en av favorittkrimbøkene mine i år. Jeg krysser fingrene for at Glassmannen er like bra.
Denne gleder jeg meg sånn til og har flyttet den til desember.
Fra omslaget: Ny bok i Anders de la Mottes bestselgende serie.
Politietterforsker Leonore Asker har så vidt funnet seg til rette som leder for Avdelingen for fortapte sjeler da hennes far tar kontakt etter flere års taushet. Han har politiet i hælene etter funnet av et lik, og forlanger Leonores hjelp. Hun går motvillig med på å hjelpe ham, og innser at hun vet hvem den døde er. Er faren så uskyldig som han hevder? Samtidig flytter Leonores gamle venn Martin Hill til et avsides gods for å skrive biografien til en mektig næringslivstopp, men oppdager fort at stedet har flere historier – om mystiske lysskjær og lik som mangler øyne.
Mens Asker og Hill nøster i virvaret av tråder, stiger en skikkelse frem fra mørket. En som har sovet lenge og gjør seg klar til å stille sin sult.
Glassmannen er andre bok i Anders de la Mottes bestselgende serie om Avdelingen for fortapte sjeler, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende.
Elif Shafak, Fikentreet
!eseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har to bøker av Shafak i hylla, men enda ikke fått lest de.
Det var litt rart for meg å lese de første linjene, I 1974 invaderte Tyrkia den nordlige delen av Kypros.
Vi var nemlig var på Kypros i sommer og i sjøen rett utenfor solsengene våre hørte vi denne setningen på høytaler flere ganger daglig. Dette fordi sightseingbåtene snudde akkurat der, for de fikk ikke gå nærmere den tyrkiske grensen.
Jeg elsker å reise. Alle som følger bloggen min vet det. Men husk at man også kan “reise” i bøkene. Både geografisk og i tiden.
Fikentreet måtte flyttes til 2023 stabel, i 2024 og det irriterer meg, men det står så mange i kø og det er jo i og for seg en ren lykke.
Fra omslaget: Den tyrkisk-britiske forfatteren Elif Shafak har med Fikentreet skrevet sin kanskje mest ambisiøse og komplekse roman. Den spenner over fire tiår og flere kulturer, med handling lagt til Kypros og London.
I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.
Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.
Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.
Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende.
Jan Erik Vik, Døde øyne ser ikke
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag
Litt krim må jeg ha innimellom i stabelen. Døde øyne ser ikke, har fått mange gode omtaler. Jeg har ikke lest den første, men det står de er frittstående så da går det nok bra.
Jeg følte ikke for krim denne måneden. Denne blir derfor flyttet til desember så får vi se hvor mange krimbøker som da blir lest.
Fra omslaget:Psykiateren Mona Jones er særdeles anerkjent innen sitt fagfelt, men like beryktet for sin utsvevende omgang med menn. Når en ung eiendomsmegler blir funnet drept, trekkes hun ufrivillig inn i saken, ettersom hun nylig har hatt et kort, men lidenskapelig forhold til ham. Etterforsker Emil Ribe blir satt til å løse drapsgåten, som etter hvert også omfatter et nytt drap. Og han møter på flere utfordringer. En av dem er at han selv har hatt en het affære med den karismatiske Mona Jones.
Døde øyne ser ikke er en nervepirrende krimthriller om relasjoner, drifter, fortidens spøkelser og høyt psykologisk spill.
Romanen er frittstående, men karakterene er kjente for dem som har lest En grav å gå til.
Mélissa de Costa, Alt det blå på himmelen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne måtte flyttes på igjen. Gleder meg til å lese, men når bare ikke over alle. Skal flytte alle 2023 bøkene over i en ny stabel. April kanskje?
EN DEBUTROMAN FULL AV FØLELSER
Ung mann, 26 år, forventet levetid to år fra nå pga. diagnose tidlig alzheimer, klar for å dra ut på en lengre reise. Ønsker selskap på mitt siste eventyr. Kjønn er uvesentlig.
Émile har bestemt seg for å flykte fra sykehuset og all omsorgen fra familie og venner, og legger ut en annonse hvor han søker reisefølge. Til hans store overraskelse er det noen som svarer. Tre dager senere, ved bobilen han har leid i all hemmelighet, møter han Joanne, en ung kvinne med en stor, svart hatt, som bare har med seg en ryggsekk og som ikke oppgir noen grunn til å ville bli med på tur.
Og dermed legger de ut på en vakker reise. På hvert stopp – hvor de blir kjent med både hverandre og med fremmede – utvikles glede, frykt, vennskap og kjærlighet som sakte, men sikkert bryter ned Émiles smerte.
Shaunna J. Edvards og Alyson Richman, Som en rød tråd
Fra omslaget: En kraftfull roman, løst inspirert av forfatternes familiehistorier, som kommer til å sitte i leseren i lang tid.
New Orleans, 1863. En ung kvinne har i all hemmelighet funnet en genial måte å bistå i borgerkrigen på: Stella broderer kart på stoffrester, og hjelper på den måten slaver med å rømme og finne veien til nordstatshæren. Men arbeidet er farlig, for Stella er bundet til en mann som ikke ville nølt med å drepe henne dersom han hadde visst om virksomheten hennes.
Samtidig, i New York, lapper en jødisk kvinne sammen et teppe til mannen sin, en soldat fra nord stasjonert i Louisiana. Lily er engasjert både politisk og i syklubben: De lager bandasjer og varme tepper til soldatene de alle håper skal komme trygt hjem. Men når ektemannen ikke gir lyd fra seg på flere måneder, beslutter Lily å legge ut på den lange reisen sørover for å lete etter ham.
Veiene deres krysses når disse to kvinnene risikerer alt for kjærlighet og frihet under den brutale borgerkrigen. Det uventede møtet lærer dem at selv de skjøreste tråder kan redde liv.
Fra omslaget:Kodenavn Safir er inspirert av virkelige hendelser, og er en sterk roman om kjærlighet, familie og en ung kvinnes utrolige kraft i en vanskelig tid.
1942: Hannah Martel klarer med nød og neppe å flykte fra nazistene etter at forloveden blir drept i et angrep. Hun kommer seg om bord på et skip som skal til Amerika, men blir nektet å gå i land. I sin desperasjon reiser hun til sin kusine Lily, som bor i Brussel. Hannah er fremdeles i livsfare og vil gjøre alt for å komme seg vekk fra Europa. Snart har hun ikke annet valg enn å oppsøke undergrunnsmiljøet hun helst ville ha lagt bak seg.
Hannah blir med i et hemmelig motstandsnettverk ledet av en mystisk kvinne ved navn Micheline og hennes bror Mateo. Men en stor feil gjør at Lilys familie blir arrestert og plassert på toget til Auschwitz, og Hannah står brått i en voldsom lojalitetskonflikt. Hvor mye er hun villig til å ofre for å redde dem hun elsker?
Fra omslaget:Wien, 1938: Samuel Adler er fem år gammel da faren forsvinner under Krystallnatten. Denne natten mister familien alt, og for å redde sønnen skaffer Samuels mor ham en plass på et tog fra det nazi-okkuperte Østerrike til England. Han går om bord alene, og med seg har han ikke annet enn et klesskift og fiolinen sin.
Arizona, 2019: Åtti år senere går Anita Díaz og moren hennes om bord på et annet tog, på flukt fra El Salvador til USA. Men ved ankomst blir de skilt fra hverandre, og syv år gamle Anita befinner seg plutselig alene i en flyktningleir for barn. Mens en ung sosialarbeider prøver å spore opp moren hennes, søker Anita trøst i en magisk fantasiverden.
Vinden kjenner mitt navn er både aktuell og tidløs – en roman om skjebnene til de mest uskyldige ofrene for krig og flukt: barna. På gripende vis skildrer Allende barns utrolige evne til å finne trøst i fantasien, musikken og fortellingene – også når virkeligheten er som mørkest.
