Jeg var frekk og det straffet seg

 

 

I går hadde vi det kjempegøy.

Gjengen var samlet til mat og pakkeleik.

Og jeg ble både hentet og kjørt hjem, snakk om luksus.

Var hjemme før midnatt, det er deilig å komme hjem, før en er helt kake.

5 pakker hver skulle vi ha med.

Meksikansk gryte, En mango cocktail ,Bakepakke kjeks, dusker til kofferten, En bok og 2 kvikklunsj, Smågodt, Et glass med lokk, Chilinøtter, Hurtiglim

og Håndsåpe. Det skal være under kr 30,- Men ofte har vi noe liggende, slik som jeg har bøker.

 

Først fikk vi deilig hjemmelagd lasagne.

 

Og så begynte showet.

Det skal jo være gøy så vi “sloss” om gavene.

Jeg var først til å få to like på terningene og med det, sikret jeg meg den gaven min venninne sa hun hadde lyst på.

Vi lo godt når det gikk opp for meg at jeg hadde tatt en av mine egne og visste derfor at det var ei pk superlim.

Slik er det når man skal være frekk.

Ja for først får vi ta pakker hver gang vi får to like, men vi får ikke åpne dem, før alle er utdelt.

Vi pakket så opp en etter en.

Jeg hadde vært heldig og fått mest pakker av alle.

Pannebåndene ble konstant stjålet, det ville vi alle ha.

Smågodt og chilimarmelade og påskeegg ble også stjålet hele tiden.

Gubben hadde også fått mange, blant annet hjemmelagd chilimarmelade og påskeegg med sjokolade.

Så begynte jo stjelingen og jeg fikk straff fordi jeg hadde vært så frekk i starten.

To ting satt jeg igjen med. Men heldigvis ting jeg hadde bruk for. Skje til å strø salt ute og topp til sprudlende vin.

Gubben hadde også ting jeg likte.salt og pepper og pommesfrites krydder. Og en kvesser til å lage grønnsakspiraler. Den blir gøy å prøve. Og en cognac til han selv.

Men sukk, de vennene mine stakk av med det meste.

Men det var vel til pass for meg som startet med å være frekk 😂😂

 

Etter mye latter og mye energi, dalte vi ned til kaffe og nyyyydelig kake. Havregrynsbunn med krem og karamellsaus.

Føler meg rik som har mange gode venner.

Snart skal dere få være med når vi drar til Gran Canaria.

 

I dag var nesten hele gjengen på Woldstadfjøset på søndagsbuffet.

Mye god mat.

Enkelte gikk på ski dit.

Neida, ikke jeg.

Gubben kjørte bare skiene deres hjem.

Og siden de bor oppe i bygda her, fikk vi litt utsikt.

 

Det er vakkert i Isfjorden.

Ikke verst å ha slik utsikt fra balkongen.

Men vi dro ned i bygda igjen.

Vi bor jo ved sjøen.

Slett ikke verst det heller.

Når vi var på cruise nå nettopp stønnet jo turistene over hvor vakkert det var med fjell og fjorder.

Mens vi satt der rolig og tenkte, jo da, fint her, men……

Vi er nok litt bortskjemt ja.

I dag

Hvordan gjør jeg det?

Ja, jeg tror at mange lurer på dette.

Hvordan klarer jeg å gjøre det jeg gjør det meste av dagen.

Og det ser ut til at jeg aldri blir ferdig heller.

Det er merkelige greier.

Kanskje er det som den kjerringa sa i går at jeg er lat.

For hvordan kan man gjøre ingenting og fortsette med dag etter dag.

Ja, det er faktisk ikke alltid så enkelt, for noe må man gjøre.

Lage mat, vaske klær, klappe katten, gå på do.

Ja enkelte ting slipper man ikke unna.

Men utenom det, går det greit.

Jeg er nemlig vant til det.

Gubben har nok en større utfordring med å klare det.

Han må derfor sendes ut i bygda på oppdrag.

Ikke bare for å holde han aktiv, men for at jeg lettere skal klare oppgaven det er å sitte i ro hele dagen.

 

Nå skal jeg boblebade.

Ja, man må holde seg ren i denne jobben også.

Spise brødskiva mi skal jeg, snart spist opp torskerognen.

Kanskje jobber jeg litt med lesestabel for mars.

utenom det, skal jeg lese om vikingenes herjinger.

Når jeg leser krim, liker jeg ikke for mye vold.

I disse bøkene er det så grufullt at jeg tar det ikke på alvor.

Merkelig hvordan man skiller det som føles mer virkelighetsnært mot det som er fjernt.

Jeg koser med meg tosken Palmatoke Ulv, som har store problemer med å være for storkjeftet.

Jeg har også pakket ferdig 10 små pakker for i kveld er det gjengmøte med pakkeleik.

Gleder meg til det.

 

Men selvfølgelig har ofte den humoren min en undertone.

Jeg har ikke sittet i en stol i 10 år fordi jeg ikke gidder noe annet.

Særlig om vinteren er jeg mye sliten.

Det kan nok se ut som jeg fyker hit og dit, når du leser bloggen.

Men bloggen viser slik jeg har lyst til å være.

I full fart på aktiviteter både her og der.

Alle timene en må hvile, kan man ikke hele tiden vise frem for det blir jo kjedelig.

Men jeg tar det likevel ofte med i historiene, av flere årsaker.

 

For det første, døm aldri noen som er syk, om du ser de friske.

Tro ikke at de kun later som.

Du treffer dem på de gode dagene.

Kanskje er det første dagen ut, etter å ha ligget med fibromyalgismerter i tre dager.

Kanskje har de vært nede i mørket i to uker men nå kjenner de det letter litt.

Kanskje har angsten vært så sterk at de ikke har vært utenfor døren på dagesvis men i dag greide de.

Kanskje har migrenen kommet og gått i lang tid eller me-en har slått en helt ut i en lang periode.

Dette ser ikke du.

 

For det andre, når man er satt litt tilbake av ulike grunner, er det viktig å ha fokus på det som er bra.

Jeg kan ikke være ute i noe aktiv jobb, men kan gjøre mye her hjemme.

Jeg er av de heldige når plager ble utdelt og kan være med på mye kjekt, blant annet reiser.

Det må være fokuset.

Jeg er takknemlig for at jeg har et godt liv.

Og hadde flere hatt fokus på det de har som er bra, istedetfor det som føles feil, ja da kunne mange hatt det mye bedre i hverdagen.

Tenker jeg.

I dag

 

Hel…..etes drittkjerring!!

Du er lat, sa sjefen min i dag.

Høyt og tydelig fikk jeg så øra flaggra.

Hersens drittkjerring sa jeg.

Du har ikke noe med å kjefte på meg.

Du skjønner at jeg har ansvaret for egen kropp og den roper HVILE.

Ja, den roper i munnen på drittkjerringa.

Og kroppen vinner.

Derfor har jeg en dag der jeg bare sitter i ro.

Ja, utenom at jeg bare må en liten tur for å hilse på småpikene mine.

I latskapens tegn, har jeg rotet bort halve dagen på township.

Jeg måtte ta meg selv i nakken nå og rive meg løs.

 

I dag må jeg lese.

Jeg holder på med vikingetokter og det er gøy.

Brødskive med torskerogn i dag og hjemmelagd juice.

Prøver så godt jeg kan å ha et fornuftig kosthold.

Ikke noe hjemmebakt brød, for mandag er det diett og hjemmebakt brød er det beste jeg vet, derfor vil jeg ikke at pensjonisten skal friste meg med brødskiver.

 

 

Menyen er planlagt, handleliste skrevet.

Pensjonisten blir delvis med.

Han kommer nok til å hoppe over smoothier og han vil nok spise noen knekkebrød, men varmrettene skal han få.

Ja, det er helt frivillig,  men er glad han gjør det, så slipper jeg å tenke på å lage mat til han.

 

Men jeg hadde ikke fått hjernen til å våkne enda, før han kom med denne.

Vi fikk nemlig denne geniale ringeklokka til jul.

Vi kan se hvem som ringer og snakke med de.

Jeg har nemlig tenkt tanken at når jeg har healingkunde og det ringer på, vil jeg gjerne se hvem som kommer uten å måtte gå og åpne.

Nå ser jeg hvem det er og ikke nok med det, det er høytaler så jeg kan snakke med de fra iPaden.

Men…..

Så måtte vi ha en ringeklokke inne, for hvis ikke ringer det kun på telefon og iPad.

Den kom i posten i dag og gubben skulle installere og da involverte han jo den kjerringa som fortsatt halvsov i stolen.

Foreløpig har vi ikke fått det til, mulig vi må kalle inn assistanse.

Men så ringte heldigvis sønnen og rekvirerte gubben ut på oppdrag.

Freden i heimen senket seg og jeg kunne ta jobben med å være lat, inn på et dypere plan.

Det er jeg god på.

Det er så deilig å være skikkelig god til noe, synes jeg.

Man vokser på det.

 

 

 

Sammen med ringeklokka, kom denne i posten i dag.

 

 

Det fikk pensjonisten med seg.

Han fikk hilsen i boka.

Da ble han kry.

Hadde han vært av de som bruker å ha sterke fysiske reaksjoner, ville han nok jublet høyt og klappet.

Men nå er han ikke av den typen, så man må være god på å lese mennesker, for å forstå at han syntes det var svært hyggelig.

Jeg har kanskje ikke vist dere videoen der han åpner julegava si?

Tre dagers billett til formel 1 i Budapest.

Ja, jeg har det på film fir vi skulle jo filme begeistringen.

Å ja, skal vi dit, sa han.

Så når han nå nikker med hodet, du ser så vidt rykninger i munnviken som tolkes som et smil og sier, å ja, når jeg leser hilsenen, ja da vet Myriam at han var svært fornøyd.
Dere skal få se julegavevideoen en dag.

Nå skal jeg fortsette med det jeg er god på.

Ikke gjøre en dritt.

I dag

 

Dagen i dag ble innholdsrik

Se hvor fint solen skinner. Deilig.

 

 

Det er nesten snøfritt på balkongen.

Men vi er ikke trygg.

Plutselig kan det dale ned en meter eller to.

Men den smelter jo fortere nå når vi går mot vår.

I dag var jeg med en av trenerne mine til Vestnes.

Teodor på 10 år skulle til kontroll etter trekking av tenner.

Det var fint utover fjordene i dag.

 

Vi snakket om lunsj på Vestnes men vi droppet det.

Ingen av oss hadde lyst på mat.

Vel hjemme ringte jeg til gubben og sa at hvis han ikke strødde ned til huset, kom jeg meg ikke hjem.

Han hadde strødd påstod han, dessuten var han ikke hjemme.

Han var på kaffebesøk til Teodors matfar.

Vel, da ble jeg med dit jeg også og fikk både boller og kaffe.

 

 

Teodor var fornøyd med å være hjemme igjen.

Han var så rolig i bilen at når vi k9m til Vestnes, lurte vi på om han var gjenglemt hjemme.

Men heldigvis var han med.

Det hørte vi så snart bilen stoppet.

Vel hjemme lurer han nok mest på hva den svarte greia der er.

Så var det en som lurte på hvor vi hadde vært.

Litt fornærmet over ikke å få være med?

 

 

Hallo der.

Tror du at du kan bare sitte der eller?

Klappes hører du.

 

 

 

Siden jeg hadde planlagt blandaball til middag, ba jeg like godt de ned hit, så vi kan spise sammen.

Det blir koselig

I dag

 

Kristina Ohlsson, Skoddehav

Kristina Ohlsson, Skoddehav

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Kristina Ohlsson, Stormvakt

Kristina Ohlsson, Isbryter

Dette er en serie som jeg ikke falt før helt med første bok, men etter andre bok var jeg der og nå gledet jeg meg til bok tre i denne serien.

Jeg er veldig glad i hovedpersonene i denne serien. Det er koselig å følge de.

I starten ble Skoddehav litt treg for meg, ble mange gjentagelser og da blir jeg litt lei. Men så tar det seg opp og blir riktig bra.

Overaskende vendinger og ikke enkelt å gjette sammenhengen.

Det er krimbøker for de som ikke liker det makabre, men vil ha vanlige krimgåter i et rolig tempo med litt fart på slutten.

 

 

Fra omslaget:

Sommeren er på sitt vakreste, havet glitrer, og August har dratt i gang en stor bakekonkurranse i Hovenäset. Idyllen brytes da været skifter. Tåken ruller inn, og en mann blir funnet hengt i stupetårnet på badeplassen.

Politietterforsker Maria Martinsson og hennes kollegaer skjønner fort at dette er snakk om en forbrytelse. Men hvem er mannen, og hvorfor blir han funnet død i Hovenäset?

Utredningen leder tilbake til den fryktelige sommeren i 1989, da Lydia Broman ble funnet drept og partert i fryseren i sitt eget hjem. Var det riktig gjerningsmann som ble dømt den angen? Hvor langt er noen villig til å gå for å bevare gamle hemmeligheter?

 

 

 

Februar:

Lesestabel februar, Tema bøker i serie

Kristin Hannah, Herfra til evigheten 

Jens Henrik Jensen, Gladiator

Marit Reiersgård, Paradisbakken

 

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

 

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Nå blir det ikke stort nok for han


Jeg fortalte i går om pensjonisten som fikk gamingstol.

Pensjonisten blir gaminghøvding.

Barnebarna himlet med øynene.

De reiste hjem i dag og savnet blir stort.

Håper vi får se dem igjen snart.

 

Nå plutselig, når han er hjemme og fyrer i ovnen hver dag, ja da er ovnen for liten plutselig.

Ny ovn måtte han ha og vi var heldig å få et godt tilbud.

 

Målstokken kom frem og det ble målt i alle retninger.

39 cm konstaterer han strålende fornøyd.

Ja, det er nesten så det brenner i øynene hans, slik som det vil gjøre i ovnen.

Ja for det er bredde i ovnen vi snakker om ja.

Det var bare 30 i den gamle visstnok.

Ja vidunderet får stå i garasjen til våren og vente på å få komme inn.

 

Den som fikk komme inn, var Tutta.

Når vi var på vei ut i bilen i dag, jeg måtte innom fastlegen igjen.

Da fikk hun plutselig et anfall og sprang ut.

Solen skinte, 5 grader, vår tenkte Tutta.

Men hun ble jo da utestengt, til vi kom tilbake.

Tenk for et dyreplageri.

Dere ser vel hvor fornærmet hun er.

En hel time ute i frisk luft, gud bedre, bare så vidt hun overlever.

Og hva sier hun?

Og når jeg endelig fikk komme inn, er det forsyne meg svart ovn.

Fyr opp matfar.

 

Angående fastlegen kom jeg med trusler i dag.

Han blir nemlig ny kommunelege og jeg er engstelig for kutt av pasienter.

Han trøstet meg med at de hadde ikke planer om å kutte, han skulle prøve å fortsette slik som før.

Men hvis han må kutte, er det en maskin som bestemmer hvem som må bytte lege.

Jeg truet han med at hvis jeg fikk en ny, skulle jeg plage de slik at de ikke ville ha meg og han måtte ta meg inn igjen.

Jeg orker ikke enda en gang å måtte forholde meg til en ny.

Forklare alt på nytt og håpe på vedkommende forstår og godtar.

Enn så lenge krysser jeg fingrene og håper det går bra.

 

 

 

 

I går når vi var i Molde, kjøpte vi fersk skrei, lever og rogn.

Da er det bare å si, hjelp hvor jeg er mett.

Og trøtt ja.

Snork

I dag

Pensjonisten blir gaminghøvding.

 

Det ble en liten utflukt på pensjonisten og meg i dag.

Han skulle på sjekk for øynene.

Han hadde nemlig høyt blodsukker for norn år siden, ja omtrent som det jeg har hatt i 15 år.

Da ble han innkalt til øyesjekk.

Selv om legen sa senere at han ikke hadde diabetes.

 

Jojo, forskjell på folk.

Jeg har aldri blitt innkalt men egentlig får jeg være glad for det, for det betyr at jeg ikke har noe diabetes.

Jeg får håpe jeg klarer å holde meg unna.

 

Bilde Julie Bjørneboe Lie

Siden vi var på bytur, tenkte jeg at vi måtte innom Bohus.

Jeg skulle hatt et par bokhyller, er litt fullt serru.

Men de hadde ikke bokhyller på lager.

Ekspeditøren lurte på om det var lenge siden jeg hadde kjøpt de forrige.

Vi har nemlig planer om å bygge i høyden.

De var nemlig litt endret.

 

 

Hvor lenge er lenge, måtte jeg spørre.

Jeg er jo ikke den som er størst i endring av interiør.

Men hun fant meg på dataen, ikke bare med en konto, men to, du store min, sa jeg.

Vi får planlegge litt, for bilen må inn på Bavaria en tur og jeg har en gratis synskontroll til gode hos specksavers.

Det tok visst en ukes tid å få de på lager.

 

 

Men jeg kjøpte meg nattbord til leserommet mitt.

Ja, kanskje jeg sovner?

Eller healingkundene sovner kanskje?

Men nei, har ikke bruk for nattbord, men et lite bord med et par skuffer er fint, særlig til halv pris.

Kanskje har jeg sjanse til å få bordet mitt ryddigere?

Man kan alltids håpe.

 

 

Det første jeg gjorde, var å sette litt pynt på det.

Jeg pyntet med det fineste jeg vet om.

Der var det jo plass til minst en bokstabel.

 

 

Og gamle pensjonisten, han fikk seg gamingstol.

Ja, nå tror jeg nok ikke han blir noen gamer.

Jeg fleipet med barnebarna, bestemor har YouTubekanal og bestefar har gamingstol, hvordan skal dette ende?

Nei da, den ble kjøpt, fordi han trenger en stol foran pc-en og denne så bra ut og var til halv pris.

Har jo en baktanke om hvor fredelig det blir inne hos meg, hvis jeg klarer å holde han opptatt på naborommet.

 

 

Og vi kjøpte fisk.

Fersk fisk er mangelvare på Åndalsnes.

I morgen blir det skrei, lever og rogn.

Og hyse så jeg kan lage blandaball igjen.

Det er bare så sykt godt, synes jeg.

Hyse koster over 230 for kg-en, det er helt rått.

Men når jeg lager blandaball, blir det minst tre middager av 600 gr fisk.

Og en potte sitronmelisse for på tema har de kun i boks.

Når en kopp te blir til en treretter

Jeg bruker det i teen min.

 

Bra det ikke jeg som skal skru sammen det nattbordet.

Jeg må bare innrømme at da hadde det kommet så mange stygge verbale utbrudd at naboene hadde blitt skremt.

Best å sette den tålmodige til det arbeidet.

I dag

Gaminghøvdingen.

 

 

Da røpes hemmeligheten

 

Her kommer en oversikt over neste langtur vi har planlagt.

Ja så veldig hemmelig har det ikke vært, vi har sagt at neste langtur blir Asia.

Her får dere en oversikt over byer og land.

Når man reiser på cruise er det som å reise på  ferie med en flytende småby.

God mat og service og man fraktes avsted uten å måtte løfte en finger.

 

Vil du på cruise, får du hjelp hos Tove Nord:

https://www.cruise-travel.no/contact

 

 

 

Det er to år til vi drar, så det vil nok komme like mye mas om denne som før vi dro til Australia.

Tid for å se tilbake

Gleden av å glede seg, er nemlig viktig for meg, for den skaper gode følelser inni meg.

Du må ikke glede deg for mye, sa alltid min mor. Du blir så skuffet hvis det ikke blir.

Bullskitt sier jeg.

Blir det ikke, da er det ikke meningen, men jeg har ihvertfall har gleden og forventningens boblene inni meg.

Hva som skjer de to neste årene, det aner vi ikke.

Men enn så lenge gleder jeg meg.

De fleste av byene og landene er ukjente for meg, så i det jeg skriver denne bloggen, får jeg det første smugkikket inn i hvor jeg skal.

Senere skal jeg kose meg med å se på utflukter, men det er for tidlig enda.

Vi starter i Singapore og da gjør vi som i Sydney, kommer to netter før.

Ja, etter å ha sett bare noen minutter på YouTube, frister det med tre netter før, for det ser ut til å være en fantastisk annerledes by.

 

Det ser ut til å være en by midt i et dataspill, noe så fantastisk.

Ja, to hele dager må vi ha her.

 

Første havn etter to avslappende sjødager er Benoa på Bali.

Ser ut til å være en litt ubestemmelig havn dette. Har sett mange YouTube klipp, men ikke noe wow.

 

Jeg prøvde undervannsbåt på  Barbados  for jeg har så lyst til å se ned i sjøen. Vi meldte oss på snorkletur i Mexico men det greide jeg ikke. Fikk klaustrofobi av utstyret. Gubben måtte gi seg også for det var uvant å puste med slange over munnen. Jeg har sett dette seawalkerutstyret og tenkt at kanskje kan dette være noe å prøve.

 

Celukan bawang, finner jeg heller ikke noen fine klipp fra.

 

Nestled along North Bali’s pristine shores, Celukan Bawang is home to lush landscapes, ancient traditions and a maritime heritage. Explore coral gardens while snorkeling in clear waters or seek serenity at Gitgit Waterfall in the heart of the rainforest. The sacred temples here offer insight into Bali’s spiritual soul, while bustling markets make it easy to immerse yourself in the area’s vibrant culture and daily life. As the sun sets, savor Balinese cuisine’s symphony of flavors at street food stalls and busy cafés — it’s one of the best things to do in Celukan Bawang, Indonesia. This port isn’t just a stop — it’s an authentic Balinese experience, where natural beauty and culture intertwine.

Vi må vel på tur tenker jeg. Inn i en ny regnskog.

Verdens eldste, i Australia har vi jo jo vært.

Celebrity Edge, Australia, Jan 24, dag 17

 

Så er vi i sjøen igjen to dager, på vei til Malaysia

Port klang

 

 

Penang i Malaysia ser helt fantastisk ut.

Wow, jeg skal glede meg i to år.

 

 

Det første cruiset har Phuket i Thailand, som siste havn.

 

 

Da er vi ferdig med 11 dagers cruise og er tilbake i Singapore.

Fra tidligere erfaring med back to back, er det usikkert om vi tilbringer dagen i byen eller om vi blir ombord.

Kommer litt an på hvor godt innsjekking foregår.

Vi må ut av skipet for så å gå på igjen for skipet skal alltid være tomt før neste seiling.

Kun i Roma har vi opplevd å slippe å gå gjennom passkontroll på land.

Men en paraplydrink og fin utsikt, er en dag ombord med få passasjerer, svært deilig.

 

Ho chin Mihn, Vietnam

Både Malaysia og Vietnam ser flott ut.

Blir nok noen fine inn og utseilinger.

 

 

Nha Trang

 

https://www.youtube.com/watch?v=72__Mdioty8

Hong kong.

 

Taipei, Taiwan

 

 

Og så er det Japan.

Nagasaki

 

Siste havn på denne reisen er Kagoshima

 

Det er et mye mindre og gamlere skip vi reiser med denne gang.

Her er det bare en hovedrestaurant.

Det spiller ingen rolle for oss for vi brukte bare den ene på Edge også, enda vi hadde 4 å velge mellom.

Kun de første dagene byttet vi litt på.

 

Millenium har ca 2000 passasjerer

Mange er veldig glad i disse mindre skipene,  for servicen er ofte svært god, for den blir mer personlig.

Man blir mer kjent med de som jobber der.

 

Vel, det var første smakebit.

Så blir det nok fred en stund fremover, til jeg begynner å studere utflukter.

Nå må vi spare fremover,  for nå er vi to hjemmeværende.

Noen turer er bestilt og betalt, slik som den vi skal på til Gran Canaria snart.

En tur til Budapest blir det i juli, når gubben skal på formel 1 løp.

Mer har vi foreløpig ikke planlagt.

Vi må gå oss til litt hjemme fremover, finne oss til rette i pensjonistlivet.

I dag

 

 

Vi koser oss

 

Endelig var den her.

Hvem?

Solen.

Den gjemmer seg bak fjellene i begynnelsen av november og kommer ikke tilbake for ca 11.februar.

Den har derfor vært her en stund, men det har vært skyet så vi har ikke fått sett den.

 

 

Allerede kommer den tilbake tre ganger, i ulike skar, så den har nok vært her en stund.

Når man blir eldre får man en lengsel etter lyset.

Vi vet at det gjør godt for kroppen vår.

Mange med stoffskifteutfordringer er dårlige om vinteren.

Det blir viktigere med at solen snur, enn å styre med julen.

Derfor er det deilig å reise bort om vinteren, når en har mulighet til det.

 

Familiemiddag i dag. Lasagne.

LASAGNE HJEMMELAGD

Praktisk når man blir mange til bords.

Den nest yngste vil helst ha makaroni.

Ikke lett å forhandle med en ett-åring så hun får ønsket sitt oppfylt.

 

Jeg tror maten falt i smak, for det var veldig stille rundt bordet.

 

Lasagne er jo mat som de fleste liker.

Vi koser oss.

I dag

 

Å nei da, slik skal det ikke bli

Ja bloggen har fått ny kategori, Mitt liv med pensjonisten.

Dette ser pensjonisten ut til å like godt.

Tror han synes det er gøy å være litt i fokus.

Men dette er min blogg, så han må ikke innbille seg at han skal på kuppe den helt.

Jeg tror han har fått den tanken, særlig etter at jeg var i avisa.

I går kom han jaggu det inn i mi private bule og slengte seg ned.

Nå er gode råd dyre.

Alle tips til hva jeg kan sette han i gang med, mottas med takk.

 


Og der kom jeg i avisa, huttetu

Han var litt overrasket over å se at det var bilde av han også i avisen, men det var kanskje da ideen slo han.

Ja for han kaster seg i gang med oppgaver og jeg lurer på om det er fordi han vet at da er jeg frempå og tar bilder.

Her er han i gang med å reparere karusellen i ene hjørneskapet.

Han er jo handyman, ikke mye han ikke greier å fikse.

Og han fikset karusellen. Flink.

 

Det luktet vår her i går.

Mildt og fint.

Vi mangler bare den blå himmelen så vi kan ønske solen tilbake, for nå er den her.

Tutta ville ut.

For en sensasjon.

Hun har ikke vært ute på over to måneder.

Gleder meg sånn til deilige dager ute.

Det gjør Tutta også.

 

Men nå er det håp om at freden senker seg, for han har fått opp pc-en sin.

Hvis jeg er musestille nå, så kan det være det blir fred en stund.

Vi venter på gutta fra Halden.

Det var så dårlig føre og mye trafikk i går at de overnattet  på Lillehammer.

Det var et klokt valg.

Det var deilig å legge seg i går kveld og ikke være urolig for dem.

Vi gleder oss veldig mye.

I dag