Farveldagen er over

Da er farveldagen over

Vi har sagt farvel til en vi var veldig glad i

En annerledes dag

En dag fylt med vemod, savn, sorg, men også masse kjærlighet og varme

Disse dagene kommer om vi vil eler ei

Vi rår ikke med dem

Det er større krefter som er i sving

 

Denne gang var det et fredelig farvel

Heldigvis

Det er ikke døden vi frykter mest

Det er sorgen og savnet etter de vi har kjær

Det er da vi må ha fokus på minnene

Vi må ha fokus på det vi har fått, ikke det vi har mistet

Vi må gjemme dypt inne i hjertene våre alt det som godt var

 

 

Det mennesket som nå ikke er her mer

Det gav meg så mye  kjærlighet

Stod opp og forsvarte meg når jeg fikk kritikk

Godtok med kjærlighet våre ulikheter

Så meg som den jeg var inni meg

Kanskje før jeg så det selv

Vi hadde en nærhet som vokste seg sterkere med årene

 

 

Det rare er at når jeg nå sitter her med savnet, er noe annerledes

Minnene er her istedet

Jeg ser for meg det som har vært

Nå er hun plutselig blitt ung igjen

I minnene er det full aktivitet

Den kroppen som var sliten, er borte

Sjelen er tilbake der den skal være

Hjemme

Tilbake i kjærlighet der vi skal være

Farvel og takk for alle gode minner

I dag

 

En annerledes dag

Dette er en annerledes dag

En helt annnerledes dag

Det er noen sånne i livet vårt

Det er dager som er full av følelser

Vemod, kjærlighet, sorg og smerte, alt på en gang

Vi styrer ikke disse dagene

De bare kommer

 

Vi bør ikke fortrenge noe disse dagene

Å holde inne er ikke noe lurt

Å legge følelser på lager er ikke noe alternativ

Vi vil ikke at det såre skal vokse seg stort inni oss

Det vi kan legge på lager er gleden

Gleden over det som har vært

Gleden over det som er blitt gitt oss av det gode

Gode minner som gjemmes i hjertet

 

Vi mennesker søker ofte de store bragdene i livet

De som skal gjøre oss berømte, sette spor etter oss

På sånne dager ser vi at man trenger ikke være berømt for å sette spor

Man kan bare være seg selv

Det vil si hvis man er fylt av godhet og kjærlighet

En indre varme og fred som de rundt deg suger til seg

Som gjør at de føler seg vel i ditt selskap

Det er nemlig det fineste av alt

Jeg er så takknemlig for at jeg har fått oppleve det

Dette er en annerledes dag

I dag

Hvem er det som sitter inni meg

 

Hvem er det som sitter inni meg

Denne prater hele tiden

Forteller meg alt hva jeg skal gjøre

Og ikke gjøre

Den forteller meg hva andre gjør også, og hva andre tenker

Og vettu, den lyver

Det er ikke sant alt den forteller meg

Noen ganger blir jeg lurt

Det er derfor en liten luring som sitter inni meg

Men som oftest er denne ganske så lur

Ja, lur som smart altså

Men det hender altså at den er en luring, som lurer meg

Da går jeg fem på og sitter der med skjegget i postkassen

Da blir jeg litt furten og irritert

Jeg liker ikke å bli lurt

Det lønner seg å lære denne å kjenne

Kjenne riktig så godt

Da klarer man bedre å forstå når man holder på å bli lurt

For som oftest er denne ganske så vis

Av og til blir du forundret over alt den vet

Hvor tar den det fra liksom, der inne i mørket

Har den tilgang til noe slags oppslagsverk der da

Og informasjon som er tilpasset akkurat meg

Som en søkemotor

Google frøken i arbeid

Langt inne i meg

Av og til vet denne bedre enn meg hva som er best

Det er ikke bestandig jeg har så lyst til å høre etter

Men jeg får mer og mer respekt, det kjenner jeg

Jeg oppdager at stort sett er det lurt å lytte

Det kommer noen veldig gode råd, både når det gjelder smått og stort

Men jeg er jo et aldeles, så innmari stort følelsesmenneske

Disse følelsene er av og til så store, at de putter bomull i ørene mine

Da hører jeg jo ikke stemmen som forteller meg fornuftige ting

Da begir jeg meg ut på en reise gjennom tårer og snørr og annet grums

Men så kviskrer den til meg igjen da, om og om igjen,helt til jeg lytter

Da faller jeg igjen til ro

 

Den forteller meg at jeg må stå i min egen kraft

Jeg må være meg selv, både på godt og ondt

Og da er det ikke mye ondt, det skal jeg forteller dere

Den forteller meg at det er bra nok det

Det er bra nok å være lille meg, selv når jeg vakler litt og er usikker

Jeg gjør så godt jeg kan, og det er visstnok godt nok det

Den sier også at det er derfor jeg er her

Her på jorden altså

Jeg er her for å være meg ,den ekte meg

Det tror jeg at jeg skal klare

I dag

Kom nå lille venn, vi skal ut og gå


Kom nå lille venn

Vi skal ut å gå

Ut å gå, hvor skal vi hen da

Vi skal ut å plukke blomster

Plukke blomster, hvorfor det

Bare fordi vi skal se hvor vakre de er

Vi skal lære å være tilstede i nuet

Det må man når man plukker blomster

 

Ser du, lille venn, hvor vakre de er

De finnes i alle størrelser, i alle farger og fasonger

Er de vel ikke fine

Jo, de er veldig fine

Mer som noen mirakler faktisk

Små, vakre mirakler

Men vi må ta oss tid til å se dem

Nyte dem, glede oss over dem

Du skjønner det , lille venn

 

Sånn som vi beundrer blomstene, skal du og beundre dine medmennesker

De er også mirakler

Hver eneste en av dem

Noen har fått litt hard medfart

De skal du stelle ekstra godt med, ta godt vare på

De har ikke hatt så gode vekstvilkår

Andre ser du , de breier seg ut, de tar litt stor plass

Bare la de få lov til det

Noen har behov for å vise seg litt mer frem

De behøver den oppmerksomheten vi gir dem for å trives

Og der borte der du noen små unnseelige, nesten usynlige

Gjør plass til dem også

De har så lett for å komme bort i mengden

Men se hvor vakre de er når de bare får den plass de fortjener

 

Ikke se ned på noen, lille venn

Beundre dem alle for de egenskapene de har

Vi er ikke alle skapt i samme form

Hverken blomster eller mennesker

Det må vi bestandig huske på

Ta godt vare på de, både de du liker godt og de du tar litt avstand fra

Det er lov til å beundre på avstand også, for det er noen som stikker litt

Mist likevel ikke respekten for deres egenart

Vi trenger dem alle

Alle har noe å lære oss på hvert sitt vis

Lærdom som føles godt og lærdom som svir litt

Noen har torner, vet du, så de er det greit å passe seg litt for

De har det for de trenger å beskytte seg

Alle er de der av en årsak, enten du tror det eller ei

Så trå varsomt, ta vare på dem så godt du kan

I dag

 

Kanskje skal jeg ha en skrivedag i dag

Kanskje skal jeg ha en skrivedag i dag

Det tenker jeg innimellom når jeg har litt tid å ta av

Likevel er det slett ikke bestandig at det blir sånn

Det er dager jeg har tid til å skrive, men ordene kommer ikke

Det har vært litt mer aktivitet nå, så jeg har hatt det litt travlere

Foreløbig har det ikke vært noe utfordring å få tid til å skrive

Jeg føler at jeg får litt hjelp

 

For litt over 14 dager siden, da hadde jeg skrivedager

Ordene haglet rundt meg liksom

Midt i kjøttkakesteikingen, må jeg springe

Springe til pc-en og skrive ned ordene

Da ramler de inn

Jeg ser de svever rundt meg

Tannpuss og så må jeg skrive et innlegg, før jeg finner senga

Du må se din storhet

 

Ut av dusjen i full fart, tuller håndduken rundt kroppen og raser bort til tastaturet

Alt handler om å føle

Eller senga er funnet, men ordene kommer så jeg må opp igjen

En gang for lenge, lenge siden fantes ikke ordet frykt

Et par dager strømmet det på

Jeg bare raste ned innleggene i full fart, bildene fikk komme senere

Ordene danset ned på tastaturet

Noen ganger flyr jeg høyt der oppe

Jeg tenkte at det var litt snålt

Jeg hadde jo mye tid å ta av, hadde ikke bruk for å lagre så mange utkast akkurat nå

Men så ringer telefonen og jeg blir bedt om å jobbe hele uka

Aha, da skjønner jeg

Og det ble to uker etterhverandre på jobb

70-80% av alle innleggene de siste ukene ble skrevet de dagene

 

Er det tilfeldig skal tro

Først får jeg masse inspirasjon, og så kommer opptatt dagene

Ganske så fascinerende egentlig

Av og til lurer jeg på om jeg skal fortsette å blogge

Alle har sikkert sånne dager

Man er ikke fornøyd med ordene

Føler de gjentar seg, at det må bli kjedelig

Men så kommer de ordene da, som ikke er planlagte

De som du kjenner du selv blir rørt av

De som du kjenner på kroppen, er grunnen til at du fortsetter å skrive

Jeg funderer derfor hvor de kommer fra

I dag

 

Jeg skal bli flink til å lytte

Nå har jeg bestemt meg

Jeg må slutte å være så skeptisk

Jo, litt må jeg være, tror ikke på alt jeg heller

Mye humbug finnes det

Men jeg må lære meg å stole på meg selv

Det jeg får ned i hodet mitt, er ikke bestandig røl og tull

Jeg er bestandig så redd for det

Har nok fått hørt det fra barnsben av

 

Under en healing bestemte jeg meg for å lytte

Koble ut helt meg selv og bare være tilstede

Jeg er jo bare en kanal

Jeg åpner healingkanalen

Utover det har jeg ingen myndighet til å sende energiene et bestemt sted

Ikke hvordan de skal virke heller

Men jeg får oftere og oftere opp ting

Derfor må jeg lytte og stole på meg selv, at det stemmer

Også det som høres rart ut

 

Denne gangen satt jeg noen minutter i stillhet

Jeg går inn i lett transe

Det høres kanskje rart ut, men da er jeg tilstede men samtidig litt fjern

Jeg hører og kan snakke, men har vansker med å få opp øynene

Så sier stemmen, at nå er det ute av dine hender

Akkurat den setningen har kommet flere ganger i det siste

Det er som om jeg får beskjed om at nå er kanalen åpen

 

Plutselig føler/Hører jeg noen si, at det sterkt lys vil komme over oss

Som en portal, der det strømmer ned lys, som i regnbuefarget regn

Det blir skarpere og skarpere

Så sier stemmen at jeg skal se opp for det er noe jeg skal observere

Klienten har sovnet og jeg tenker at da får jeg se

Og hva ser jeg, jo fingrene hopper og muskler hopper

Over hele kroppen kommer små rykk

Det er kanskje helt normalt når vi sover, hva vet jeg

Det er kanskje muskelspenninger som slipper

Samtidig får jeg en følese av popcorn som popper

Det er som om muskelspenninger popper opp som popcorn i gryta

Så plutselig brer de seg utover og blir som dråper, regnbuefargede dråper, som flyter utover

Det var riktig så fascinerende

Nå skal jeg bli flink til å lytte

I dag

 

Har du tenkt på en sak

Har du tenkt over hva du bruker facebook til

Eller bloggen din eller instagram eller snap eller eller

Hvordan ser de ut i ansiktet de som leser det du skriver

I dag la jeg ut status at jeg blir bestemor igjen

Det er en gladstatus,som sikkert mange leser i glede

Av og til har jeg noen sånne småhumoristiske

Som da jeg satt og så på tv og lurte på om strømmen var gått, for det var så mørkt rundt meg

Tok du den eller

Noen lo, mens andre forstod den ikke helt

Noen ristet sikkert på hodet over hvor teit jeg er

Jeg legger ut bilder fra ferier

Det gjør jeg for å vise at jeg koser meg

Hvilke reaksjoner får man på det

Jo noen gleder seg sikkert på mine vegne

Andre blir kanskje sure og gremmes over alt jeg reker

Når det gjelder blogg, får jeg deg kanskje til å tenke litt over ting

Slik som nå

Tenker du over hvordan du setter spor etter deg

Hva vil du med ordene dine

Hvordan ønsker du at den som leser det du legger ut, skal reagere

Ser du for deg ansiktene

Der de sitter med kaffekoppen eller colaen eller ingenting, og leser dine ord

Akkurat dine ord

Smiler de, ler de, gråter de fordi de er rørt, blir de irriterte, sinte, lei seg, såret

Neste gang du publiserer noe, enten her eller der eller der eller der eller

Se for deg de som ser det du sender ut

Tenk litt over hvordan du påvirker andre

I dag

Alt handler om å føle

Kjære venner

Alt handler om å føle

Følelsene våre

Takk og lov at vi har dem

De får oss til å kjenne at vi lever

At vi lever på den største måten vi kan

At vi virkelig kjenner at vi er i live

 

Jeg tror de som mangler følelser, har et trist liv

Uten inderligheten man kjenner i hjertet

Uten å klare å kjenne på gleden som kommer helt fra sjelen

Uten å noengang la seg berøre

Uten å kunne kjenne kroppen reagere følelsesmessig på kunst, musikk, lyd,bilder

En tone som treffer en nerve i deg, som gjør at tårene renner

Du kjenner en gjenkjennelse i kroppen din

Er det en gjenkjennelse fra kilden vi kommer fra

Vi minnes farger, vi minnes lyd, vi minnes rytmen

Vi minnes kjærligheten alt dette forbindes med

 

Hva da med de som ikke kjenner dette

De som ikke har disse følelsene

Jeg merker jeg skriver fortere, jeg er ute av den beroligende rytmen

Fingrene går i en annen hastighet, hissigere, sintere

De mangler dette vare, fine, følelelsespekteret

De mangler empatien

De kjenner ikke sårheten, de ser ikke hvordan de skader en annens sjel

De har gått seg vill i mørke energier

De jager etter den fysiske tilfredstillelsen av makt og begjær, hevn, drap, vold og det å skade

De har mistet følelsene eller kanskje har de ikke hatt de

Hvor trist det er

Så veldig trist

Trist for dem og trist for oss, som møter dem

Har de aldri hatt dem skal tro, de gode kjærlghetsfulle følelsene

Eller har de hatt dem for så miste dem

 

Tenk om jeg hadde mistet følelsene mine

Hva ville jeg da ha vært

Hva ville det ha vært igjen av meg

Jeg kjenner igjen skrivingen blir annerledes

Jeg kjenner igjen følelsene kommer i fingrene

Fra hjertet ,fra sjelen

En annen rytme, jeg svinger i en rytme, en god rytme

Alt handler om å føle

I dag

En følelse av fred

 

Jeg sitter med en følelse av fred inn imeg

En kjærlighet varmer kroppen min

Jeg tenker på en spesiel i dag

En som har stått meg nær

En som aldri har skapt ufred på sin vei

Hvor fint er ikke det

Hvilket vakkert spor å sette etter seg

Å bli husket med kjærlighet og varme

Vi har så lett for å dømme hverandre

Vi har så lett for å fortelle hverandre hvordan ting burde gjøres

Sett fra våre egne øyne

Vi er så rar vi mennesker på den måten

Vi ser hva andre gjør, men ikke hva vi selv gjør

Da tar vi bind for øynene

 

Hva med å være et menneske med toleranse

En som tåler at andre ikke er lik oss selv

At jeg godtar at du ser ting på en annen måte, uten at jeg dømmer deg

Nå snakker vi ikke om ondskap og ugjerninger

Kun det daglige livet vårt

Når vi omgås i hverdagen

Vi har så lett for å peke en finger når vi er uenig i andres avgjørelser

Tenk om vi kunne omgås mer med kjærlighet og varme

Et godt medmenneskelig fellesskap

Et menneske jeg har vært veldig glad i, har sagt adjø

Det er så fint å kunne si farvel med kjærlighet

Vi har ikke hatt et eneste uforlikt ord

Vi må ikke utføre de store bragdene for å bli husket

Vi må ikke leve livet stort eller gjøre de store oppdagelser

Alt vi trenger er å leve i ro og harmoni med våre omgivelser

Akkurat som den vi er

I dag

Du må se din storhet

Lille venn

Skal du se din storhet må du tro

Du må tro at du kan

Du må slippe det som begrenser deg

Kroppen din skriker av prestasjonsangst

Den stritter imot

Den holder deg igjen

Det er som om du er surret fast til jorden med tjukke kjettinger

Helt ute av stand til å komme deg løs

 

Du må se din storhet

Du må se hva du kan

Du må løsrive deg fra tidligere mønstre

De innlærte grunnsetninger som er blitt programmert i deg

Du har hele tiden blitt holdt tilbake

De har prøvd å innbille deg at du ikke kan

Kalt deg en eventyrer, full av fantasi

Lille venn

Det er ikke fantasier

Det er virkelighet

 

Det er en virkelighet som ikke er åpen for alle

Ikke foreløbig

Noen må gå veien først

En etter en vil så følge på

Du må bare fortsette å gå

Men du verden hvor du tviler

Hvorfor gjør du det

Hva har du å tape

 

Se nå din egen storhet

Slipp deg løs

Kutt lenke etter lenke i dine innbilte kjettinger

Du er ikke alene, du ser det

Du knytter kontakter, det er hjelp å få når du står fast

Dere er mange som går samme vei

Du må bare tro

Tro hører du

La nå tvilen din gå

Vær i flyt

Det er når du er i flyt at du flytter deg fremover

Du må ikke vite alt, her og nå

Du må bare ha tillitt

Klipp nå lenkene dine

Slipp ut vingene dine

Stol på det som kommer til deg

Du kan mye mer enn du tror

I dag