Bok kjøpt etter anbefalinger på bokgruppene. Når noen anbefaler en bok, lagrer jeg bildet av boken, så jeg skal huske den. Ofte legger jeg de inn i bokelskere.no under en bokhylle som heter Skal kjøpe.
Dette var en fin bok, jeg likte den godt. Det jeg ser er at forfatterne nok stjeler ideer fra hverandre for jeg lurte på om jeg hadde lest boken før, for det var situasjoner som virket kjent. Men jeg tror ikke jeg har lest den.
Barn blir knyttet til de som tar seg av dem. Det er nok mange barn rundt om i verden som knytter seg til barnepikene sine og savner dem når de reiser igjen.
Elisabeth savner Mattie og når hun selv blir voksen, må hun ta avgjørelser om hun skal ha slaver i husholdningen og hvem hun vil gifte seg med. Hvilke holdninger kan hun leve med?
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm
Bare sekunder etter at Lisbeth Wainwright er blitt født på en diger plantasje i Virginia, blir hun overlatt til Mattie, en av plantasjens slaver som skal være amme for barnet. Fra da av opptrer Mattie som stedfortreder for Lisbeths mor. Hun mater henne, synger henne i søvn og trøster henne om natten. Men det å være mor for Lisbeth, har revet Mattie bort fra hennes egen tre måneder gamle baby, Samuel, som er igjen i slavekvarteret.
Bildet under viser hvordan historien kom til forfatteren.
Det synes jeg er mye, men jeg vet om de som leser det dobbelte.
Ja, nå har ikke jeg noe mål om det, men lesingen er blitt enda viktigere for meg i året som gikk.
Mange kan ikke fordra bokblogger.
De vil ha kun et bilde av boken med tekst over.
Det er jo greit nok, men noen blir så irriterte av å se bokblogger at de prøver å bli kvitt dem og det skjønner jeg ikke.
De kan jo bare scrolle forbi, de er ikke pålagt å åpne dem.
Det er mange som tror at hvis de åpner en blogg, så tjener bloggeren penger.
Det stemmer ikke med virkeligheten.
Det er ikke sånn at om du ser en reklame så betyr det at man tjener på de.
Hvis vi får en bok gratis, sier markedsføringsloven at den skal merkes med reklame, selv om man ikke får betalt.
Fortsatt diskuteres det om tolkning av disse lovene da bokomtaler før ikke har vært sett på som reklame.
Når du går inn på facebook, er det reklame, du er jo ikke betalt for å være der.
Når du spiller spill dukker det opp reklame, dette for at spillet skal være gratis.
Mange deler fra facebooksider som er lagt kun for reklameinntekter uten at de tenker over det.
Det protesterer de ikke på, men de tror at bokbloggerne tjener seg rike.
De tror at man ikke ville brukt tid på å blogge hvis man ikke fikk penger for det.
Det er der de tar grundig feil.
For min egen del, blogger jeg fordi det gir meg noe å fylle dagen med.
Bøker og reiser er mine lidenskaper i livet, derfor blogger jeg gjerne om det.
Det å se at man inspirerer, gir en glede tilbake.
Den gleden er det man søker.
Derfor er det nok kun de som er mest engasjert som blogger bøker.
Timesvis med arbeid, uten lønn, ikke mange som gidder.
Men jeg gidder fordi jeg liker det.
Kommentarene om at folk er glad for tips, det varmer når man er ufrivillig hjemmeværende.
Så jeg vil gjerne takke alle som leser mine bokblogger.
Det betyr mye mer for meg enn dere er klar over.
Januarstabelen er klar. Det er kanskje litt for mange bøker der til at jeg når over alle, men jeg fikk ikke til å ta ut flere.
Det er krim, romaner, feelgood, selvutvikling, fra virkeligheten, ja litt av hvert.
Anna Bågstam,Øyevitnet
Leseeksemplar fra Panta forlag
Den har fått gode omtaler, ble med på ferie men jeg nådde ikke å lese den. Jeg bruker mye tid, også på ferie til å blogge og da blir det mindre lesetid.
Et fredfullt tettsted med forræderisk natur. Et drap som ryster alle … Dagen etter at Harriet Vesterberg flytter inn i farens hus, i det idylliske tettstedet Lerviken ved Öresund, blir en kvinne funnet brutalt drept, med øyelokkene teipet opp, kun et steinkast unna. Plutselig er Lerviken langt fra den idyllen hun husker fra barndommens somre. Med et havarert kjærlighetsforhold bak seg ser Harriet fram til en ny start som etterforsker hos politiet i Skåne. Men hun forstår raskt at hun ikke er så velkommen på stasjonen som hun hadde ventet, og at ikke alle setter like stor pris på ideene hennes. Hun bestemmer seg for å gå sin egen vei i etterforskningen, men den leder henne inn på et spor som hun snart desperat angrer på at hun begynte å følge. Kan morderen være en hun kjenner?
«Øyevitnet» er en annerledes og pulserende krimroman, full av uventede vendinger. Dette er første bok i en ny og spennende krimserie: «Mordene i Lerviken», som utspiller seg i Öresund i Skåne
Jeg prøver å bytte mellom krim og roman for jeg synes det er lettere enn å gå fra ene krimromanen til en ny.
Jeg fikk Pam Jenoff, Stjerner over Paris,, ny forfatter for meg, med Cappelen. Jeg kjøpte derfor selv en annen bok av Jenoff som jeg har sett har fått gode omtaler. Jeg bruker mye tid i bokgruppene og lar meg inspirere av andre bokinteresserte. Jeg vil derfor lese Skjulestedet først, selv om de er frittstående. Også fordi jeg prøver hver måned å ha med bøker jeg selv har kjøpt. Selv om jeg får bøker, kjøper jeg også bøker, derfor har jeg en hel reol full av kjøpte, uleste bøker. For å ha samvittighet til å kjøpe flere, må jeg jo også lese noen.
Pam Jenoff, Skjulestedet
På New York Times’ bestselgerliste
Seksten år gamle Noa er forvist fra hjemmet sitt i Nederland etter at hun ble gravid med en tysk soldat og tvunget til å gi fra seg barnet. Hun bor på et lite rom i stasjonsbygningen på en jernbanestasjon som hun vasker for å få penger til å overleve.
Da hun oppdager en vogn som inneholder jødiske spedbarn som skal sendes til en konsentrasjonsleir, blir hun minnet på barnet som ble tatt fra henne. I et øyeblikk som vil endre totalt kursen på livet hennes, tar hun et av spedbarna og flykter inn i vinternatten.
Så kommer en jeg har ventet på, nemlig Stefan Ahnhem, femte boken om Fabian Risk, x måter å dø på. Jeg grøsser allerede for her kommer nok igjen mye spenning.
Boken er et leseeksemplar fra Aschehoug og her er det de skriver om Ahnhem. Gleder meg til å se filmene.
Stefan Ahnhem har vært manusforfatter innen film og TV i mer enn 20 år. Han har blant annet skrevet manus til noen av Sveriges mest populære krimserier som Wallander og Irene Huss. Offer uten ansikt er hans første bok, og den første i serien om Fabian Risk. Boken har hatt stor suksess i Sverige og Danmark.
Offer uten ansikt ble Sveriges mestselgende debut i 2014, og vant også Crimetime Specsavers Award. Den niende graven vant den tyske krimprisen MIMI for 2016. Nordisk Film har kjøpt tv-rettigheter til de fire første bøkene om Fabian Risk.
Femte bok i suksesserien om Fabian Risk begynner i sekundene etter slutten på «Motiv X». Stefan Ahnhem bygger videre på sitt mektige kriminaleops og den stadig ekspanderende verdenen han har skapt omkring Risk og kollegene hans rundt Øresund. Tidlig på sommerkvelden legger en gummibåt ut fra Råå havn. Om bord sitter en mann med et sverd fastspent på ryggen. Oppdraget hans er diktert av terningen: Et menneske skal dø. Hvem?
Jeg leste Jesmyn Ward, Det som reddes kan, men jeg var ikke overbegeistret. ja, en bra bok, men den kunne vært bedre, synes jeg. Det står at det skal handle om orkanen Kathrina, men handlet mest om hunder.
Likevel har jeg stor tro på forfatteren og gleder meg til Syng, gravløse, syng. Den har jeg fått låne som leseeksemplar hos Norli, Åndalsnes, som jeg har et samarbeid med. De får dele mine omtaler og jeg kan få låne leseeksemplarer av dem.
En tidløs roman om familie, rase og klasse – allerede en moderne klassiker.
Jojo er 13 år og prøver å forstå hva det vil si å være en mann. Han mangler ikke rollemodeller: Den svarte morfaren Pop, den hvite farfaren Big Joseph og faren Michael. Leoni er svart, hun elsker Michael og ønsker å være en god mor for barna deres, Jojo og lille Kayla. Rusavhengig og konfliktsøkende som hun er, klarer hun ikke å sette barna foran egne behov. En dag stabler hun Jojo, Kayla og en venninne inn i bilen, de skal nordover og hente Michael som har sonet ferdig i fengsel. Bilturen gjennom det nesten mytiske sørstatslandskapet blir en roadtrip ut av helvete. Språket dirrer i fortellingen om denne både kjærlighets- og konfliktfylte familien på landsbygda i Mississippi. De levende og de døde omgås i en roman om fedrenes misgjerninger, vold og kjærlighet.
Etter å ha lest noen fine diktbøker og sett at det kan være sterke historier, vil jeg nå lese Sondre Bjørgums nyeste, Uten dekning, som handler om det å miste noen gradvis til demensen. Sondre har gitt ut en diktsamling tidligere, Fyrste gongen me møtest som snø. Han har også gitt ut en barnebok. Leseeksemplar fra Aschehoug.
Utan dekning er ei diktsamling om å mista nokon gradvis – heilt til dei er borte. Ein son opplever at mora får demens. Gjennom fem kapittel, sett gjennom sonen, skildrast det såre, det tragiske, men og det surrealistiske og komiske i situasjonar som oppstår når logikken endrar seg.
Jeg og en venninne, var så heldig at vi vant hver vår bok på instagram, av Ellen Vahr, Våg livet. Jeg har lest de to romanene hennes, Gaven og Miss Marie og gleder meg til å lese en annen type bok av henne, nemlig en selvutvilingsbok.
Bærer du på drømmer du ønsker å virkeliggjøre, men mangler
mot til å sette dem ut i livet? Mangler du styrke til å være tro
mot deg selv og drømmene dine?
Denne boken kan hjelpe deg til å mestre frykten som ofte
hindrer deg i å leve drømmen ut.
I Våg livet får du essensielle spørsmål som gir deg muligheten
til å finne dine egne svar. Du vil bli guidet stødig opp trappene
til stupebrettet, gjennom frykten, men hoppet må du gjøre selv
– når du er klar for det! Boken er en invitasjon til deg som
ønsker å finne ditt livsmål, bruke hele ditt potensial og gjøre
det du elsker.
Her får du hjelpen du trenger til å foreta bevisste valg og
finne din personlige styrke.
Ellen deler sin egen historie med leseren. Hun forteller ærlig
og åpenhjertig om hvordan hun fant mot til å virkeliggjøre sin
drøm – og styrke til å bli stående i den og lykkes!
Da ligger bok to av Jenoff og venter i stabelen, Stjerner over Paris. Av en eller annen grunn gleder jeg meg ekstra til denne så da håper jeg forventningene blir oppfylt. Leseeksemplar fra Cappelen.
Romanen er inspirert av virkelige hendelser, og Pam Jenoff har skapt en altoppslukende fortelling om mot og søsterskap.
1946, Manhattan: En morgen Grace Healey går gjennom Grand Central Terminal på vei til jobb, finner hun en forlatt koffert under en benk. Hun klarer ikke å motstå fristelsen til å åpne den, og oppdager et knippe fotografier av ulike kvinner. På impuls tar hun med seg bildene og forlater stasjonen.
Det viser seg at kofferten tilhørte en kvinne ved navn Eleanor Trigg, leder av et nettverk med kvinnelige hemmelige agenter som ble sendt fra London under krigen. Noen av disse kvinnene kom aldri tilbake, og deres skjebne er et mysterium. Grace bestemmer seg for å forsøke å finne ut sannheten om dem.
Da er jeg klar for krim igjen, dansk krim, A. J. Kazinski.
Jeg har lest alt av de.
Fra siden til Gyldendal, som også har gitt meg boken som leseeksemplar:
A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.
Den siste gode mann utkom i 2011 og var deres første bok om gisselforhandler Niels Bentzon ved Københavnpolitiet. Boken ble solgt til 11 land allerede før utgivelsen i Danmark, blant annet England, USA og Japan. Filmrettighetene er solgt til Zentropa, der Lars von Trier er deleier.
En hellig allianse, en frittstående thriller, kom på norsk i mars 2014. Den ble en stor suksess i Danmark og solgte 20 000 eksemplarer på kort tid.
Flere bøker om gisselforhandler Niels Bentzon: Søvnen og døden utkom på norsk i 2013, Den gjenfødte morderen i 2016, Drømmetyderens død i 2017 og Miraklenes natt i 2019.
Hvordan endte jeg opp her? spør gisselforhandler Niels Bentzon seg selv. Hans elskede kone, Hannah Lund, er dødssyk. Hun forlater Danmark i jakten på en mirakuløs helbredelse, og Niels står alene tilbake med ansvar for tvillingene de har sammen. Samtidig må han etterforske en spektakulær drapssak.
En 33 år gammel gymnaslærer blir funnet myrdet. Det som først ligner et brutalt knivoppgjør, viser seg å være startskuddet til en sak med tråder tilbake til Jesu lidelse og død på korset i Jerusalem for 2000 år siden. Gymnaslæreren har blitt korsfestet. Korset er fjernet, og tilbake er bare hullene i hendene og en mystisk tegning på veggen.
For å stanse morderen trenger Niels Hannahs hjelp. Hun må trosse døden og forfølge sporene som peker i retning av Via Dolorosa, Lidelsens vei, gjennom de smale trange gatene i Jerusalem – miraklenes by.
En annerledes bok har fått plass i stabelen for januar, nemlig Jenta med den grønne skjorta,
Et leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold
Dette er en roman om Arisa Dizdarevic’ som sammen med familien sin kom som flyktning til Norge i 1993. Vi følger henne fra hun blir født i Jugoslavia på slutten av syttitallet til hun som 35-åring lever som en helt vanlig trebarnsmor i Norge. Boken er ingen dokumentar, men Arisas egne erindringer av sin barndoms historie, fritt gjenfortalt og omskrevet til romanform av forfatter Heidi Auensen.
Da jugoslaviske Arisa var åtte år, sluttet hun plutselig å vokse, og hun måtte forberede seg på å leve et annet liv enn hun hadde håpet og ønsket. For resten av livet i en åtteårings kropp.
Som i en lang og bratt trapp, trinn for trinn, til slutt bare en stige, klatret jeg motvillig oppover mot erkjennelsen av at det faktisk ville være en mulighet for at livet mitt ble akkurat slik. At jeg aldri skulle bli som de andre. Jeg ville alltid være en outsider, en raring, en patuljak som ikke engang var en riktig dverg. Og dermed kunne det virkelig komme til å skje, at jeg aldri, i hele livet mitt, ville komme til å bli en person som en annen person kunne elske.
Det skulle likevel ikke bli den største utfordringen Arisa opplever. Da borgerkrigen startet i Jugoslavia, måtte hun flykte sammen med familien sin. De hadde feil tro.
Barndommen var over. Bekymringene over hvor stor eller liten jeg var, eller om jeg noen gang kom til å bli større, var borte. Ingen mobbet meg for størrelsen lenger; jeg merket det i alle fall ikke, for vi brydde oss ikke lenger om luksusproblemer. Vi hadde annet å tenke på. Det var krig. Jeg snudde meg en siste gang og så oppover stien, tok kofferten min i den ene handa og tante i den andre. Husene våre forsvant i skumringen. Flokken av mennesker begynte langsomt å bevege seg mot bussene som stod og ventet nede på den store hovedveien. Ingen lys var på, og bare det mørke omrisset av hjemmet vårt var synlig. Alt vi eide, var gjemt eller pakket inn. Alt vi heretter skulle eie, var hverandre og det vi hadde klart å pakke ned i fire kofferter og en gammel sekk.
Camille Grebe har kommet med ny krim. Jeg leser alt hun har skrevet. Skyggejegeren er et leseeksemplar fra Gyldendal.
En februarnatt i 1944 blir en kvinne funnet fastspikret til gulvet i leiligheten sin i Stockholm. 30 år senere blir ytterligere en kvinne funnet på samme måte.
Jakten på morderen får skjebnesvangre konsekvenser for de tre politietterforskerne som arbeider med sakene. Britt-Marie på 1970-tallet, Hanne på 1980-tallet og Malin som er politietterforsker i dag.
Skyggejegeren er en original og dyktig iscenesatt kriminalroman om den ukuelige driften mot å forstå seg selv, men også et stykke samtidshistorie som strekker seg fra andre verdenskrig og frem til i dag.
Camilla Grebe er en av de mest prisbelønte og kritikerroste krimforfatterne i Sverige i dag. Hun ble tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske krim i 2018 og Svenska Deckarakademin har kåret Skyggejegeren til Sveriges beste krim i 2019.
I desember leste jeg Sofia Lundberg, Den røde adresseboken. Det var en nydelig leseeopplevelse. Jeg gleder meg derfor til å lese den nyeste, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte. Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Elin er en fremgangsrik fotograf i New York, hun er gift med Sam og sammen har de en 17 år gammel datter. En dag får hun brev fra barndomsvennen Fredrik, han som var hennes livbøye under den fattige oppveksten på Gotland. Brevet minner henne på den fortiden hun har gjort alt for å fortrenge, og som ikke engang hennes nærmeste kjenner til.
Med dette uventede livstegnet kommer minnene tilbake, og hun fylles med skam over det hun en gang gjorde, det som fikk henne til å flykte og aldri mer vende tilbake.
Chris Tvedt er en norsk krimforfatter jeg liker veldig godt. Dessverre mistet jeg han noen år,fikk ikke med meg at det var kommet nye, så jeg vet det er noen av de gamle jeg ikke har lest, men de første og de siste har jeg lest. Gleder meg derfor til den nyeste, Formildende omstendigheter. Leseeksemplar fra Gyldendal
En natt Mikael Brenne vekket av en telefon. Det er en klient, Nina Sunde, som ringer, og hun er livredd. Noen har tatt seg inn i huset hennes. Da Mikael kommer frem er det for sent. I stuen ligger Ninas eks-mann, skutt. Det ser ut som et soleklart tilfelle av nødverge og Mikael kjenner seg trygg på at han skal få Nina frikjent. Men det viser seg at hun ikke har fortalt sannheten. Bak løgnene kommer en annen historie til syne, så grusom at ingen tror på den. Og selv om den skulle være sann, innser Mikael at det ikke er sikkert at det vil hjelpe Nina Sunde. For hvor går egentlig grensen? Når er det lov å drepe et annet menneske?
Etter krim, legger jeg en feelgood i stabelen, Rhys Bowen, Jenta fra Toscana. Jeg liker godt feelgood men det er nok også den sjangeren der jeg er mest kresen. Blir det for mye hjerte, smerte, lengsel, ja da faller jeg av. Jeg liker godt historier tilbake i tid, og denne er fra 1944 og Italia, så det virker lovende. Leseeksemplar fra Bastion.
En herlig, historisk kjærlighetsroman fra Italia under andre verdenskrig, for alle som elsker Santa Montefiore og Virginia Baily.
I 1944 nødlander den britiske bombeflypiloten Hugo Langley i det tysk-okkuperte Toscana. Nesten tretti år senere, finner datteren hans et mystisk brev blant papirene som Hugo etterlater seg. Et brev som skal få livet hennes til å ta en overraskende vending. Joanna bestemmer seg for å reise til Italia, for å nøste opp i farens hemmelighetsfulle fortid.
Etter feelgood kommer krim igjen og hvis jeg ikke når disse i januar, flyttes de først i køen for februar, så enkelt er det.
Jeg har lest kun en bok av Trude Teige tidligere og jeg likte den svært godt. Aldri Tilgi er hennes nyeste og det er et leseeksemplar fra Aschehoug som jeg ser frem til. Jeg skal prøve å lese flere av de hun har gitt ut tidligere, blant annet Mormor danset i regnet som jeg ser har fått fine omtaler. Det er ikke en krim, men en historisk roman om de såkalte tyskerjentene.
Trude Teige (f. 1960) er utdannet oversetter og journalist. Hun har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. I 2002 debuterte hun med den historiske romanen “Havet syng”, oppfølgeren “Lene seg mot vinden” kom to år senere. Teige har til nå skrevet fem populære krimromaner om TV-journalisten Kajsa Coren, alle har vunnet mange lesere: “Noen vet” (2009), “En hjelpende hånd” (2010), “Svik” (2012), “Jenta som sluttet å snakke” (2014) og “Pasienten” (2017). “Jenta som sluttet å snakke” var nominert til Bokhandlerprisen og er solgt til Tyskland og Russland. “Pasienten” ble nominert til både Bokhandlerprisen og Rivertonprisen. Til sammen har bøkene om Kajsa Coren solgt i mer enn 160 000 eksemplarer. Den historiske romanen, “Mormor danset i regnet” fra 2015, handler om unike krigsopplevelser sett gjennom øynene til en tyskerjente, den er inspirert av faktiske personer og hendelser og ble en suksess da den kom. Den ble også nominert til Bokhandlerprisen. Trude Teige er president i Rivertonklubben.
Før den nye justisministeren skal gå på Stortingets talerstol for første gang, mottar han en tekstmelding fra en som kaller seg Hevneren. I Kanal 4 blir en profilert sjef beskyldt for seksuelle overgrep, like etter mottar også han en trusselmelding.
Samtidig blir det funnet en død mann på en forfallen gård i Asker. Under arbeidet med å identifisere mannen, oppdager politiet en torturinnretning som nylig har vært i bruk på låven. Hvem er den døde mannen? Og hvem stammer blodet på låven fra?
Journalisten Kajsa Coren arbeider med en TV-dokumentar om #Metoo i Norge. Alt tar en uventet vending da politiet får en forsvinningssak å oppklare, og Kajsa oppdager en sammenheng mellom den, justisministeren og den døde på gården.
Jeg har litt dårlig samvittighet(bare tull, bare en skrivemåte) for alle de bøkene som venter i reolen for uleste bøker. Der er blant annet to bøker av en kjent norsk forfatter som jeg enda ikke har lest noe av, nemlig Linn Ullmann. Det får bli det eneste nyttårsforsettet jeg har i år, lese de to av henne. Det dyrebare og De urolige. Jeg åpner det dyrebare og finner dette:
Når i all verden har jeg fått signaturen til Linn Ullmann? Beklager men det kan jeg ikke huske. Jeg har ihvertfall ikke møtt henne, men en koselig overaskelse det da, selv om jeg egentlig ikke er så opptatt av signaturer, så var det litt gøy. Boken har jeg kjøpt selv og da er det ikke reklame. Er ikke det tullete? Hvis jeg får boken gratis, men er ikke pålagt eller betalt å skrive om den, da er det reklame, men ikke hvis jeg har lånt den, fått den som gave fra en venn eller kjøpt den selv.
Jon Dreyers liv er i ferd med å rakne. Det store litterære prosjektet hans skulle vært fullført for flere år siden. Han kjemper med skrivesperre og er stadig utro. Alt begynte da nitten år gamle Mille forsvant uten et spor, for så å bli funnet død to år seinere. Jons kone, Siri Dreyer-Brodal, er en dreven kokk og restaurantinnehaver som har sine egne stridigheter å overkomme. Ikke bare er hun gift med en troløs mann, men hvordan skal hun forholde seg til den sterke og utrøstelige moren, Jenny Brodal, som begynner å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til den lenge planlagte 75-årsfeiringen? Og verken Jon eller Siri aner hvordan de skal håndtere den uforutsigbare og uregjerlige datteren Alma.
Milles forsvinning og uvissheten om hva som skjedde, preger alle som var berørt av henne. Gradvis avdekkes en historie om kjærlighet og grådighet, om hemmelige liv og smertefulle forbindelser. Linn Ullmann har skrevet en besettende, beksvart og humoristisk roman om sorg og overlevelse, om en familie som blir offer for sine egne hemmeligheter og om en brutal forbrytelse.
Det dyrebare er en fortelling om å fortelle: om hvordan liv uopphørlig diktes opp og om.
Da har jeg brukt nesten tre timer nyttårsaften med bokinspirasjon, til meg selv men forhåpentligvis også til noen andre. Jeg gleder meg til å begynne på bunken i morgen.
Først skal jeg lese ut Gule krokus om våren, på årets siste dag. I morgen vil jeg ha en gjennomgang av bøkene lest i desember. Jeg koser meg.
Det vil si at det dukker opp ord og bilder og mennesker, som bekrefter det du nettopp har jobbet med.
En venn hadde lyst til å dra på Arthur Findlay på transekurs.
Jeg lette derfor gjennom kursprogrammet for å finne hvilke kurs de hadde i transehealing.
Da kom jeg over et kurs som så så spennende ut at jeg bare tenkte at dette må jeg på.
Første bekreftelsen for meg på at det er riktig for meg, er at kurset er på det tallet som for meg er det aller viktigste bekreftelsestallet, nemlig 2009, som er min bursdag.
Egentlig snakket vi om å dra på tur, jeg og gubben, den uken, men han har ikke nok ferie til både en uke i september og to i november, derfor ble vi enige om å prioritere to i november.
Derfor har jeg også mulighet til å dra den uken.
Etterpå har det haglet inn med doble tall, klokker som viser 11.11 osv
Når jeg snakker om bursdager har jeg et par morsomme historier.
Den ene har jeg fortalt før, om da jeg var på Arthur Findlay, norsk uke sammen med ei som har bursdag på samme dag som meg.
Vi satt i gruppen og så ble dette nevnt, hvorpå ei tredje spør om hvilken dato det er.
Da viser det seg at også hun har bursdag den dagen.
Tre personer av 19 norske på et kurs i England, har bursdag på samme dag.
Hvor stor prosent sannsynlighet har det?
Her en dag snakket jeg med ei som hadde blitt vekket til samme tid, flere netter etterhverandre
Jeg sa at muligens er det en oppvåkning, at du nå må begynne å ta tak i utviklingen din.
Jeg fortalte at første gang jeg kjente energier var på bursdagen min, 2009 2009 og at det var derfor et sterkt tall for meg.
Jeg fortalte også om da vi var tre på samme kurs med samme dato.
At det tallet er for meg bekreftelse på at jeg er på riktig vei.
Det var da hun gispet og sa at klokkeslettet hun blir vekket på hver natt, er bursdagen hennes.
Da spør jeg jo om det kan være tilfeldig.
Hvorfor kommer jeg inn på mine bursdagstall uten å ane dette.
Med det hjelper jeg henne å forstå.
Jeg ante jo ikke dette i forkant.
Så over til fuglene mine.
I fjor hadde jeg denne selsomme opplevelsen den dagen vi kom til Gardermoen etter å ha vært på cruise.
Jeg tenkte kanskje det var et sendebud fra en mor som takket fordi hun fikk fortalt om sitt nærvær.
Skuffelsene lar jeg gå forbi, mens jeg hyller de aller beste, som jeg gjerne anbefaler.
Jeg er også forsiktig med å skrive så mye negativt, om det jeg ikke liker, for smaken er så forskjellig.
Jeg reagerer negativt på mye som andre ikke en gang lar seg merke med.
Det er dette som er så spennende med bøker at det jeg elsker, kan det være at du ikke kan fordra
Jeg er fornøyd med å ha lest 32 bøker flere enn i fjor, selv om det selvfølgelig ikke er noe mål å lese flest mulig.
Bøkene er likevel noe jeg har gjort til en ubetalt jobb, fordi den jobbfølelsen gjør godt når man er ufrivillig blitt hjemmeværende.
Mine favoritter kommer her i tilfeldig rekkefølge da topp fem kommer senere.
Det min liste viser er at de små forlagene plukker ofte opp gode bøker.
12 av 20 bøker kommer fra de mindre forlagene.
Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz
Dette er en roman basert på en virkelig historie, fortalt av den som opplevde det til Heather Morris. Egentlig tenkt som film, men som omsider ble til en roman og takk for det. Dette er en roman som mange allerede har lest og alle har skrevet bra om. En sterk historie fra Auschwitz om hva de valg de måtte ta, skulle de klare å overleve.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra aschehoug og boken har jeg fått som et leseeksemlar.
Kan man finne kjærlighet på et så brutalt og grusomt sted som i Auschwitz? Dette er en utrolig sterk historie, basert på virkelige hendelser. Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita. Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem. Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig – også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan livet deres sammen begynte.
Karina Sainz Borgo, Det ble natt i Caracas
Det ble natt i Caracas er enda en av de bøkene som satte sterke spor hos meg, men som jeg har sett få omtaler av. En svært gripende bok om situasjonen i Venezuela, også en lærerik bok om et land vi ikke hører mye om.
Det er en roman, men forfatteren skriver så intenst at den føles som ekte. En del av situasjonene er også hentet fra virkelige historier.
Det er rått, en brutal virkelighet, en ondskap, som vi som bor på denne fredelige plett på jord, ikke kan forstå.
Vi skylder dem ihvertfall å sette oss litt inn i hva de går igjennom og vi forstår de som prøver å rømme der fra.
Bilde og tekst under bildet, er fra Kagge forlag og boken er et leseeksemplar. Jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese den.
Med gripende intensitet, skildrer Det ble natt i Caracas en kvinnes desperate kamp for å overleve i dagens Venezuela.
I Caracas står Adelaida Falcon ved en åpen grav. Her gravlegger hun sin mor, den eneste familien hun noen gang har hatt. Adelaidas tilværelse er rasert, for samtidig som moren har blitt syk og gått bort, er samfunnet rund i ferd med å gå i total oppløsning. Brutale bander råder, og snart blir hjemmet hennes okkupert. Adelaida kastes for alvor ut i kampen for overlevelse i et land der vold og anarki råder, og der innbyggerne blir satt opp mot hverandre. Men skjebnen gir henne et grusomt valg – en mulighet til å unnslippe.
Karina Sainz Borgos kraftfulle debutroman er både skremmende, frodig og mørk. Historien minner oss om hvor raskt den verden vi kjenner kan forvitre – og om hvor sterk menneskets overlevelsesdrift kan være.
Silje Engbråten, Bestefars lange armer
Til og med en diktbok har kommet blant mine favoritter og jeg leser veldig lite diktbøker. Dette var en sterk bok om bestefars overgrep. Det falt både en og to tårer her. Tenk at man kan skrive så sårt og vakkert om noe så vondt. Anbefales.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlagshuset Vestfold
Silje Engbråtens diktsamling “Bestefars lange armer” forteller en rystende historie om overgrep. Men disse diktene handler om noe mer: De handler om å finne styrke til å komme videre. Og om at kjærlighet finnes, tross alt.
Anne Østby, Havsang
Anne Østby sniker seg også med på favorittlisten da jeg likte svært godt hennes bøker om de godt voksne kvinnene som starter sjokoladefabrikk sammen på Fiji. Herlig at det skrives bra feelgood med alvor ispedd av norske forfattere og ikke med unge vellykkede karrierekvinner, men godt voksne damer. Herlige bøker og jeg digger de. De bør leses fortløpende da det er fortsettelse av historien.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Maraia er snart atten år. Navnet hennes betyr «Havets stjerne». I Maraias eget hav er stjernen blå, med fem armer: for dypet, stillheten, sangen, frykten og motet. En frittstående oppfølger til den internasjonale suksessromanen Biter av lykke.
I godt voksen alder forlot Ingrid, Sina, Lisbeth og Maya Norge til fordel for venninnen Kats kakaoplantasje på Fiji. Med varm sand mellom tærne og blomster bak øret kjempet, elsket og slet de seg fram til biter av lykke.
Det er Maraia som skal arve plantasjen og sjokoladefabrikken. Alt er for henne. Men Maraia må følge sin egen vind. Hun hører havsangen – den som både kan lokke mildt i måneskinnet og brøle i grusom og grådig storm. På Fiji er havet både venn og fiende.
Da en uventet invitasjon bringer de norske kvinnene og deres fijianske venner til Norge, er det duket for både friske kulturkollisjoner og følelsesladede møter med fortiden. Og for Maraias del gir turen ny innsikt om hva som skal komme til å forme fremtiden hennes.
En bok om å ta grep om eget liv, om ansvaret for dem som kommer etter, og om at man ikke kan være noe for andre før man er noe for seg selv.
Erling Greftegreff, Liten jente forsvunnet
Jeg har lest to bøker av Greftegreff i år, Liten jente forsvunnet og Trekkfuglene. Jeg likte begge bøkene svært godt og synes han fortjener å være med blant mine favoritter i år.
Jeg har fått bøkene av Liv forlag, men har ikke noe avtale om at jeg må skrive om de, eller like de.
Da en liten jente, Susanne, plutselig forsvinner fra utelek i barnehagen, blir det slått full alarm. De eneste vitnene til forsvinningen er to jevnaldrende barn, som beskriver en ukjent mann, som kontaktet dem og ga dem godteri. Oppslukt av godteriet, la de ikke merke til at lille Susanne plutselig ikke var der lenger. En storstilt leteaksjon blåses i gang, men ender resultatløst. Saken overlates til etterforskerne ved etterforskningsavdelingen på Hønefoss politistasjon, med Wilhelm Gran som hovedetterforsker.
Det er med tungt hjerte Wilhelm innlater seg på saken, han innser hva som vil følge, av press fra alle kanter, samt et tyngende ansvar om å finne jenta. Kort tid etter, dukker en ung, anonym kvinne opp, død, drept, på en belastet adresse i byen. Under etterforskningen av drapet, dukker det plutselig opp forbindelser til Susannes forsvinning, som overrasker alle. Finnes det et nettverk der ute, som systematisk bortfører små barn?
Fredrik Backman, Folk med angst
Jeg trykker Backman tett inntil hjertet, for en fantastisk forfatter. Igjen har han greid å skrive en bok med humor men samtidig alvor og som mesterlig beskriver oss mennesker. Et underlig plott, der en fortvilt bankrøver prøver å røve en kontantløs bank og ender opp med å ta gisler under en visning i en leilighet.
Du verden hvor heldig man er den som elsker å lese bøker.
Folk med angst er en komedie om et gisseldrama på en visning. En mislykket bankraner låser seg inne sammen med en overentusiastisk eiendomsmegler, to bitre Ikea-misbrukere, en høygravid kvinne, en suicidal mangemillionær og et kaninhode. Til slutt gir raneren opp og frigir alle gislene, men når politiet stormer leiligheten er den tom …
I en serie dysfunksjonelle vitneavhør etterpå får vi høre alles versjon av hva som egentlig skjedde. Derfra utvikler det seg til et klassisk puslespill-mysterium rundt spørsmålene: Hvordan lyktes raneren med å flykte? Hvorfor er alle så sinte? Og hva er det egentlig som er feil med folk nå for tiden?
Fredrik Backman er tilbake i storform!
Victoria Hislop, De som er elsket
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Hislop har denne gangen ikke gitt ut noen lett feelgood men en mesterlig skrevet bok fra krig og ufred i Hellas, en sterk leseopplevelse som jeg gjerne anbefaler.
Ny, frodig familiesaga fra Victoria Hislop. En nydelig historie om kjærlighet, splittelse og forsoning.
Athen, 1940. Themis er 14 år idet Tyskland okkuperer Hellas. Okkupasjonen lammer landet og fører til mat- mangel og store lidelser i befolkningen. Deretter splittes innbyggerne ytterligere av borgerkrig.
I Themis’ egen familie er de politiske motsetningene bitre og ødeleggende. Familiemedlemmene står på hver sin side i konflikten.
Themis slutter seg til den kommunistiske hæren. Innen hun blir tatt til fange og sendt i fengsel på øya Makronisos, har hun hatt et kort kjærlighetsforhold til kapteinen for den militære enheten. Hun oppdager senere at hun er gravid, og sønnen fødes i fangenskap. Hun får hjelp av Aliki, en kvinnelig medfange som fikk sin egen sønn fratatt etter fødselen. Themis forstår at de hjerteskjærende historiene deres er sammenfiltret på en måte som hun ikke en gang kan snakke om, og når Aliki dør, bestemmer Themis seg for å finne gutten Aliki mistet.
Therese Lund Stathatos, Det vi ikke sier
Reklame, et leseeksemplar fra Panta forlag
Det sies at bok nummer to er en vanskelig bok å skrive, særlig hvis bok nummer en er en suksess, men jeg synes bok nummer to, Det vi ikke ser av Therese Lund Stathatos, er nesten enda bedre enn debutboken, Min ulydige mor.
For de som liker gode romaner av norske forfattere, er dette bøker de må få med seg.
Vi følger Helen gjennom et liv fullt av kontraster. Hun er tilbake på den greske øya Kefalonia. Hun kjemper for å gå inn i rollen som mor til lille Christina. Christina er datteren til ektemannen, Georg, og Helens avdøde venninne Greta. Et produkt av utroskap. Helen ønsker å elske Christina, men vet ikke hvordan. Christina er et vanskelig barn. Helen er en vanskelig mor. Georg er usikker på hvordan han skal takle situasjonen. Angelika, den kloke nabokvinnen med en smertefull fortid, blir til tider skytsengelen til en familie som sliter, men reiser seg igjen, gang på gang. De blir også kjent med den sprudlende malerinnen, Katharina, og den melankolske gitaristen, Carlo. Familien blir hardt rammet av den greske gjeldskrisen. Det fører dem til Norge og Helens foreldre. Her kan de gi Christina et trygt hjem, men klarer de å finne sammen som familie? Helen forsøker å navigere mellom de viktigste personene i livet sitt, mellom stolthet og ydmykelse, hun forsøker å tie i hjel alt som er ubehagelig. Direkte og engasjerende, med et imponerende persongalleri. Det er umulig å ikke la seg berøre
Alice Zeniter, Kunsten å miste
Kunsten å miste er en roman jeg har sett få omtaler av og det er så synd for dette er en mesterlig skrevet bok om temaer det ikke er skrevet så mye om, nemlig etterkommerne av de som rømmer fra krig og terror og som ikke har kunnskap om bakgrunnen til sine foreldre og besteforeldre. En bok å lære noe av samtidig som den er veldig bra skrevet.
Bilde og tekst under bildet har jeg hentet hos Aschehoug og boken er et leseeksemplar.
Naïma arbeider på et fint galleri i Paris og lever stort sett et spennende liv. En dag ber sjefen hennes henne om å reise til Algérie. Plutselig går det opp for henne hvor lite hun vet om familiens historie og landet de en gang forlot. Det har aldri vært noe annet enn et bakgrunnsteppe uten betydning. Bestfar Ali var fjellbonde i Algerie, og ble tvunget ut av landet da franskmennene tapte krigen. Slik var det for mange algeriere, som hadde samarbeidet med okkupantene. De ble kalt harkier. I Frankrike ble de satt i leire, før de befolket de nybygde drabantbyene og måtte ta til takke med de dårligste jobbene. Tre generasjoner senere er alt endret, men hvordan skal man kunne forstå sin egen historie når ingenting er blitt fortalt. Alice Zeniter har skrevet en kraftfull og modig fortelling som er mer aktuell enn noen gang. Den handler om å være fengslet av sin fortid. Men også om friheten til å være seg selv, utover både sosiale og private stengsler.
Susanne Skogstad, Svartstilla
Ja hvem skulle trodd at jeg som egentlig ikke liker så godt å lese på nynorsk har med en bok på nynorsk blant mine best likte i 2019. Dette var en svært vakker bok rett og slett. Mesterlig skrevet av en ung debutant.
Boka er et leseeksemplar som jeg har fått låne på Romsdal Libris
I Svartstilla har den unge forfattaren valt den gamle kvinnas perspektiv for å skrive om kjærleik, einsemd og om lengsel etter å høyre til. Gjennom den gamle kvinnas sorg får lesaren innblikk i ei uendeleg sterk forteljing om stor kjærleik – og om den stilna som oppstår når eit liv brått tek slutt. I det store minnearbeidet ho står ovanfor ser den gamle kvinna tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Korleis ho elska han som er borte. Gjennom denne erindringa skildrar forfatteren eit liv og ein familie mange kan kjenne seg att i. Skarpt og presist teiknar ho opp eit menneskeliv med all den sårheit og styrke som livet sjølv kan kreve. Svartstilla er ein liten, men likevel stor roman, om store spørsmål om kva eit menneskeliv er, kva kjærleiken er verdt, og kva den kostar. I den gamle kvinna sin kamp for å halde fast på den store sorga skildras og menneskes søken etter meining i ei stadig meir opplyst verd. Susanne Skogstad er fødd i 1992 og bur i Oslo, men vaks opp på Eid i Nordfjord. Svartstilla er hennar debutbok. Ho går på manuslinja på Westerdals.
Mikael Niemi, Koke bjørn
Dette er en meget spesiell krimbok, ja det er nesten en krimbok og en historiebok i ett. Noe av det beste jeg har lest av spenningsbøker. En blanding av Sherlock Holmes og Læstadius og mesterlig skrevet.
Det ble prosten som gjorde funnet. Et godt stykke ut i det sviktende dynnet satte han to fingre for munnen og ga fra seg et gjennomtrengende plystresignal, som han hadde lært seg i ungdommen i Kvikkjokk. Jeg satte straks kursen mot stedet der han sto. Vannet var kullsvart, opp av overflaten stakk en hesjestaur. Prosten tok tak i stauren og rugget på den. I det mørke slammet vaiet noe lyst, noe som minnet om høy. Men så forsto jeg at det var hår.
Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.
Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest
Delia Owens, Der krepsene synger
Jeg har lest noen oppvekstromaner i år som har kommet med på favorittlista. Dette er en av de beste i år.
Om barnet som blir overlatt til seg selv det meste av dagen og må finne måter å livnære seg på, da en alkoholisert far ikke er til å stole på. Denne romanen setter spor, det er helt sikkert.
Hvor lenge kan hun beskytte hjertet sitt? Ryktene om «Marsklandsjenta» har hjemsøkt Barkley Cove, en stille småby på kysten av North Carolina. Så da kjekke Chase Andrews blir funnet død høsten 1969, retter lokalbefolkningen øyeblikkelig mistanken mot Kya Clark, den forlatte jenta som bor alene i villmarken. Men Kya er ikke slik de tror. Hun er følsom og intelligent, og har overlevd i årevis alene ute i marsklandskapet hun har gjort til sitt hjem. Der har hun funnet vennskap hos måkene og lært om livet av sandens bevegelser. Men det kommer en tid da Kya lengter etter å elske og bli elsket. Da to gutter fra byen blir fengslet av hennes ville skjønnhet, åpner Kya seg for et nytt kapittel i livet, helt til det utenkelige skjer. Der krepsene synger er en ode til det naturlige liv, en hjerteskjærende oppvekstroman og en overraskende fortelling om et mulig drap. Owens minner oss om at vi alltid vil være formet av det barnet vi engang var, og at vi alle er offer for de vakre og voldsomme hemmelighetene naturen skjuler.
Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet
Dette er også en oppvekstroman av de sjeldne og jeg ser at mange har likt denne i løpet av året. Boken er basert på forfatterens egne opplevelser, noe som gjør det ekstra sterkt å lese.
Vil du vite mer om den, kan du åpne linken til omtalen.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.
Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018
Rosa Ventrella, Historien om en anstendig familie
En oppvekstroman fra Sør-Italia, veldig bra skrevet. En forfatter jeg gjerne leser mer av.
Bildet og tekst under bildet er hentet fra Vimostad Bjørke og boken er et leseeksemplar.
Rosa Ventrella, Historien om en anstendig familie
1980-tallet. Somrene i det gamle Bari foregår i smugene mellom hvitmalte murvegger. Ungdommen møtes i de labyrintiske stredene som dufter av opphengt klesvask og putrende tomatsaus. Maria vokser opp sammen med sine to eldre brødre, Giuseppe og Vincenzo. Hun er liten og mørk, med stor munn og smale øyne som gnistrer som nålespisser. Hun er lidenskapelig, trassig og uforskammet, i besittelse av en villskap som skiller henne fra de andre jentene i bydelen. Der hun bor og lever er vold dagligdags; det er vanskelig å unnslippe den. Det eneste faste punkt i barne- og ungdomsårene er Michele, sønn av den mest ulykksalige familien i hele det gamle Bari. Vennskapet mellom Maria og Michele blir stadig sterkere til tross for fiendskapet mellom familiene deres, og til tross for alle slag livet gir. Så utvikler det broderlige vennskapet seg til intens kjærlighet. En kjærlighet som selv om den er umulig, fungerer som en beskyttelse mot resten av verden og mot forfallet som omgir dem.
Martin Bakkejord Skolbekken, Lasse Lønnebotn, En halv meter lavere, et hode høyere
En bok om hvordan livet kan bli snudd opp ned på et øyeblikk og hvordan din beste venn kan bli helten i ditt liv og gjøre akkurat de rette tingene uten å vite egentlig hva som må gjøres. Historien gjorde et sterkt inntrykk på meg.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad og Bjørke og boken er et leseeksemplar.
Martin Bakkejord Skolbekken, Lasse Lønnebotn, En halv meter lavere, et hode høyere
Hvordan fortsetter du livet etter et traume? Hvordan finner du ny mening når du har mistet det viktigste du hadde?
Denne boka vil handle om Martin Bakkejord Skolbekken, en 22 år gammel bilselger og fotballspiller som i fjor sommer var sammen med fire kamerater på ferieøya Kos da de havnet midt i et jordskjelv. I flukten fra bygninger som kollapset, fikk han en murvegg over seg og skadet beina stygt. Kort tid etter måtte han amputere begge beina rett under knærne.
Lasse Lønnebotn har skrevet denne boken i samarbeid med Martin Bakkejord Skolbekken. Lønnebotn har lang fartstid som journalist i blant annet VG, Dagbladet Magasinet og A-magasinet. Han er utdannet statsviter og journalist, og er også lidenskapelig opptatt av norsk fotball.
Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige
De uskyldige er en roman som blir anbefalt av flere og flere. Jeg har ikke sett en eneste negativ omtale. Den er fantastisk skrevet og du føler det som om du går i de brosteinsbelagte gatene i Firenze.
Bildet er hentet fra Haugen bok, teksten under fra Forlagshuset Vestfold og boken er et leseeksemplar.
“Vi er heldige, sa han, og stirret ut i luften, – som kan bo akkurat her! Som kan gå på disse brosteinene som er tråkket flate og glatte gjennom hundrevis av år, av mennesker med evigheten som mål og hele verden som perspektiv.”
Sandra leter etter faren sin, en jakt som fører henne fra en liten bygd på Vestlandet til Firenze i Italia, byen som er hennes eneste spor. Men, søket etter faren skal vise seg å avsløre sjokkerende hemmeligheter om begge foreldrene. Under buegangene i Europas aller første barnehjem opplever Sandra hvordan historie og nåtid henger sammen, hvor sterkt båndet mellom mor og barn kan være.
For parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, en oppvakt jente i frigjøringskrigens Italia, en tid da muligheter og begrensninger går hånd i hånd. Mest av alt ønsker hun seg utdannelse, men følgene vil bli skjebnesvangre for henne – og for Sandra. Er det mulig å stole på et annet menneske?
De uskyldige handler om livsvalg og tilhørighet, om mysterier og håp. Bli med inn i inn i de trange gatene i en av de viktigste italienske renessansebyene i denne gripende slektsromanen som portretterer både skjørheten og styrken i det å være en familie.
Chanel Cleeton, Neste år i Havanna
Chanel Cleeton, Neste år i Havanna
Første bok i en planlagt serie. Handlingen lagt til Cuba, både før og etter Castro og i nåtid. Veldig bra skrevet for vi får et innblikk i forholdene, både for de fattige og de rike, de som kjempet for Castro i håp om å få mer demokrati og de som kjempet imot.
Jeg likte svært godt denne boken og er helt sikker på at mange andre også vil gjøre det. Anbefales på det varmeste.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
Havanna 1959: Nitten år gamle Elisa Perez tilhører sosieteten på Cuba. Det innebærer at hun i stor grad er skjermet for landets voksende politiske opprør. Helt til hun innleder et hemmelig forhold til en lidenskapelig revolusjonær.
Miami 2017: Marisol Ferrera vokste opp med de romantiske fortellingene om Cuba fra bestemoren, og Elisas siste ønske var at barnebarnet skulle strø asken hennes i det landet hun elsket så høyt.
Når Marisol kommer til Havanna, opplever hun store kontraster i det vakre, men politisk ustabile landet. Og etter hvert som familiens historie kommer for en dag, forstår hun hva mot og tapperhet betyr.
Amanda Prowse, Hva har jeg gjort
Jeg har lest 4 bøker av Amanda Prowse i år og jeg liker bøkene hennes svært godt.
Hun forteller svært realistisk om hva som kan skje i helt vanlige familier. Det er ikke uten grunn at hun blir kåret som dronningen av hverdagsdrama. Her er det ikke prinser og hertuger, men helt vanlige mennesker og hun beskriver det så godt at vi kjenner oss igjen.
Hva har jeg gjort, er defintivt den beste jeg har lest av henne. Den starter med at hovedpersonen ringer politiet fordi hun har drept sin mann. Så nøstes det opp utover i boken hvordan mannen har mishandlet henne i årevis men hun har holdt det skjult, for både barn og annen omgangskrets.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug som også har sendt meg boken som et leseeksemplar
Tilsynelatende lever de et perfekt liv. Han er rektor og tilbringer dagene med å disiplinere uregjerlige tenåringer på det prestisjefylte Mountbriers akademi. Hun er en oppofrende hustru og mor og tilbringer dagene med husarbeid og baking. Om ettermiddagen kommer mannen hjem og gir komplimenter til sin kone, før han setter seg til middagsbordet sammen med de to barna. Alle kunne tenkt at der sitter en virkelig lykkelig familie uten en eneste bekymring i verden. Men det ingen vet, er at Kathryn er fanget i et mareritt. Snart skal hun gjøre noe som setter familiens tilværelse på hodet – noe bare en virkelig desperat kvinne kan drives til.
Maria Sand, Malurtveien 10
En bok om hvordan frykt og angst kan sette seg i kroppen og videreføres til generasjonene som kommer etter en.
Fantastisk skrevet rett og slett.
For fyldigere omtale, kan du åpne linken hvis du ønsker det.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Oktober forlag
Fra vinduet ser jeg: Mamma som får mer vin i glasset av mormor, de sitter i fluktstolene, morfar går i ring over terrasseplankene, gestikulerer, han har så god stemme, bruker diafragmaet, dytter fra på konsonantene, spytter i slutten av hvert ord, han sier ting om pappa. Og mamma ligger over bordet, albuene hennes er vinger ut fra hodet, skuldrene rister, mormor nærmest mater henne med vin, hvisker trøst inn i øret hennes, mens morfar går og går og snakker og snakker og ingen, bortsett fra meg, som står her oppe i vinduet, hører på hva han sier. Hill deg, Maria surrer oppi hodet.
De voksne i Mis familie krangler og elsker og forlater hverandre og trygler om tilgivelse. Hver søndag leser morfar katekismen hjemme i Malurtveien, hvor Mi bor når moren er på turné. Mis far har stilt klokka etter Amerika-tid, han venter på telefon fra Hollywood. Mi er forberedt på katastrofe. Hun har vokst opp med fortellingene om ulykke, den slo inn i familien på 1920-tallet da Mis oldemor var nygift, og har ikke sluppet taket siden. Man må passe seg for bilene, for vannet, aldri se fremmede i øynene. Nå er det Mi som skal være den voksne. Under senga har hun en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret – at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare. Leo ligger som et fjell under dyna, aldri er han nær nok for henne, aldri tilstrekkelig oppmerksom. Men endelig ser katastrofen ut til å ramme også dem.
Malurtveien 10 er en medrivende roman om en katolsk familie i fem generasjoner, om ulykkene som sendes videre og bølger gjennom dem alle, og om å være den som hele livet påtar seg å avverge den neste.
Sara Stridsberg, Kjærlighetens Antarktis
Sårt, vondt og vanvittig bra beskrevet. En annerledes bok, som grep meg veldig.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.
En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.
Hun er en ettertraktet modell men også narkoman og alkoholiker.
Vi får følge hennes kamp for å bli kvitt avhengighet og også finne sine forfedres historie.
Det som slår meg når jeg leser Rileys bøker er at ideene er ofte veldig bra og at de ideene kan bli kjempebra bøker, men jeg blir lei av at store deler av bøkene er dårlig skrevet.
Det er stadige gjentagelser, istedetfor å forklare ting på ulikt vis. Når Electra er narkoman, er det mange måter å fortelle om misbruket på, uten å måtte skrive om og om igjen de samme setningene.
Så dro hun en stripe kokain, så tok hun to og så en ny og så en ny, side opp og side ned. Og så drakk hun vodka og så skjenket hun en ny vodka og en ny og en ny, etter hundre sider har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg hadde lest nettopp de setningene. En god forfatter forteller historien uten å gjenta de samme setningene hele tiden.
I den forrige boken Sommerfuglrommet, ødela også dette boken for meg. Da var det whisky, champagne og vin. I solsøsteren, er det kokain, vodka og gin som dominerer i store deler av boken. Det er klart at skal man fortelle om et misbruk må man fortelle om hyppig inntak men i Sommerfuglrommet var ikke alkolisme et tema en gang, så det var helt unødvendig.
Hvorfor i all verden skal det gjøre historien bra for meg at han skjenket henne to målebeger gin, eller at hun var så glad for å få hjelp, blant annet til å skjenke gin. Er det så mye arbeid å skjenke gin til to personer? Det blir bare helt teit liksom.
Sitat: Hun hadde måttet klare seg alene så lenge og nå oppdaget hun at det var en enorm lettelse i å ha en mann i huset. De småtingene han hadde gjort, som å skjenke ginen, smøre kjøkkendøren som pep så skrekkelig på henglene, og til og med kaste seg over ugresset, hadde vært som en lindrende balsam på cecilys vanligvis så uavhengige sjel.
Sitat:
Gin? foreslo Bill da ytterdøren lukket seg etter Stella. Han reiste seg uten å vente pål svar. Jeg har vært i det dere kaller et brennevinsutsalg, og tanket opp beholdningen, sa han og holdt opp en flaske som han hentet i skapet. Han skjenket i glassene, tilsatte tonic og is og plasserte det ene foran Cecily. Skål!
Skål, tror jeg. Cecily smakte på brygget og tok en stor slurk.
Sitat:
Har du lyst til å gjøre kål på resten av ginen vår? spurte Cecily og fikk med ett dårlig samvittighet fordi hun hadde ofret så få tanker på ham.
Sitat:
Jeg trenger en drink til… Han forsvant for å hente mer gin.….
Jaha sa Bill da han kom tilbake. Han satte seg rett overfor henne og tok en slurk av drinken.
Sitatene er bare et bittelite utvalg av alle de som er relatert til alkohol i boken og kun et fåtall av dem, har noe referanse til handlingen. For meg blir det bare ordfyll, haha, det var rette ordet.
Jeg har ikke noe greie på litteratur og utgivelser men jeg tenker at bøkene kommer for tett. Må hun gi ut to bøker i året? Hver bok skulle vært mye mer kritisk gjennomarbeidet og da ville de vært kjempebra. Hundre sider mindre pjatt som ikke tilfører historien noe som helst. De er ikke nødt til å ha 6-700 sider.
Uten å røpe noe fra boken om bakgrunnen til Electra, så kunne forhistorien vært mye mer historisk og geografisk beskrevet. Det er mye å ta tak i både fra bakgrunnen og fra rusproblematikken, som kunne gjort boken mye mer spennende.
……..for meg
Jeg vet at tusen på tusen, elsker disse bøkene akkurat som de er og at ikke alle er like kritisk som meg.
Men jeg også liker dem, jeg elsker historien om de syv søstrene og spenningen med å finne historien deres, men de kunne vært mye mye bedre skrevet.
Nå får vi vente et år på søster nummer sju og det blir spennende for henne kjenner vi jo ikke.
Electra D’Aplièse er kvinnen som har “alt” – skjønnhet, rikdom og en lekker leilighet i New York – og hun er en av verdens toppmodeller. Men under den perfekte overflaten har Electras allerede skjøre sinnstilstand blitt rystet av dødsfallet til hennes far, Pa Salt, milliardæren som adopterte sine døtre fra ulike deler av verden. Solsøsteren er bok 6 i serien om De syv søstre.
Jeg har tatt steget videre med Lillasjel og registrert enkeltmannsforetak.
Det blir spennende å se om Lillasjel fortsetter å vokse.
Produkter jeg har å tilby.
Priser fra 01.01.2020 (samme som 2019)
Lillasjelord.
Dette er personlige ord jeg skriver på bestilling. Det eneste jeg trenger er navn og gjerne et bilde, da jeg liker å se den jeg skriver til.
Blir Lillasjelord gitt som gave, trenger jeg tillatelse fra personen som skal ha ordene og en adresse å sende de, enten på facebook eller mail. Ordene er jo konfidensielle. Den som gir ordene får i utgangspunktet ikke se dem. I så fall må den som får ordene, sende dem. Jeg gjør det ikke, da det er mellom meg og den som får ordene. Etter at vedkommende som bestiller ordene, har lest de, spør jeg om de kan postes anonymt i bloggen og gjør da det, med de som jeg får tillatelse til å dele. Føler du for å si nei, er det helt ok.
Lillasjelord fra den andre siden begynte jeg med for ca et år siden. Da tar jeg ned ord fra noen som har gått bort. Jeg liker også da å ha et bilde å se på, men er ikke avhengig av det. I tillegg liker jeg å ha hvilken relasjon du har til den du ønsker kontakt med, hvis du da ikke ønsker å ta ned fra den som tilfeldig dukker opp.
Lillasjelord er mer krevende for meg energimessig, tar også forbehold om detaljfeil, da jeg kan bomme på enkelte detaljer, for jeg tolker jo det som kommer til meg og da kan jeg tolke litt feil. Det er lettere når man har personen foran seg og kan få bekreftelser underveis.
En time der vi snakker sammen, du får healing og jeg forteller hva jeg får opp, mens vi snakker eller vi kan være stille under healing, alt etter hva du ønsker selv.
Her er det også mye opp til kunden å bestemme hva denne ønsker. Vi kan også ta ned noen som har gått bort.
Ca 45-60 min, kr 500,-
Fjernhealing
Jeg har som regel gratis fjernhealing på Lillasjel på tirsdagsskveldene.
Mange liker likevel å ha sin egen, kun med fokus på dem.
Noen forundres over det med fjernhealing, at det virker, men healing er energiarbeid, og energiarbeid jobber etter intensjon, ikke via ledning, så om man snakker i telefon, er tilstede fysisk eller healer på avstand, går på ett ut. Tenk bare på alle Snåsamannen har hjulpet på telefon., uten å kjenne de eller være tilstede.
Jeg sender til avtalt tid, ca 20 min. Du setter deg ned og tar imot så fremt du har mulighet til det.
Fjernhealing kr 350,- Jeg sender da to ganger, med noen dagers mellomrom, til en tid vi avtaler,
Healing, Energiøvelser, readinger, hjemmebesøk
De som ønsker å komme hjem til meg, er hjertelig velkommen.
Hjemmebesøk, kr 500,-
Energivask av boliger og områder.
De som omgir seg med tung energi og ønsker å få renset.
Jeg renser hjemmefra, ingen ekstrakostnader kommer til.
Mange er redde når de kjenner energier, så det første vi jobber med, er å legge bort frykten for det er ingenting å være redd.
Energirens kr 1200,-
For de som bare ønsker å følge meg har jeg siden min på facebook.
I fjor åpnet jeg for at også medlemmene kunne øve på skriving og det var populært.
Det vil derfor bli mer øvelser, der alle kan få utfordre seg selv litt.
Jeg er svært takknemlig for alle som deler, liker og tar kontakt.
Kontakten med de som følger meg, er noe jeg setter svært høyt, så vær ikke redd for ta kontakt.
Etter nyttår hadde jeg noen omganger med meditasjonskurs. Det har jeg planer om i 2020 også, men det er ikke bestemt enda. Youtubekanal er fortsatt i tankene mine, men om det blir, ja det gjenstår å se. Jeg må ha litt hjelp til utforming osv.
I mai drar jeg tilbake til Arthur Findlay på kurs.
Denne gangen skal jeg på Spirit art and altered states,utvikle kreativiteten min mer, tørre slippe meg mer løs.
Jeg har nemlig en tendens til prestasjonsangst, for jeg vil så gjerne gjøre ting riktig. Da blir jeg nervøs og da stenger jeg av og derfor trenger jeg å øve.
Vil du være med, ta gjerne kontakt og jeg hjelper deg med bestillng
