En hilsen fra en farmor og en mormor

 

Lillasjelord fra en mormor og en farmor, som har gått videre i livet. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord eller fra noen som har gått over.
http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Eller sms 99467178

Jeg har bedt om å komme gjennom først

Og jeg er nok den som er staest og strengest av oss to, så da ble det sånn

Men tålmodig er jeg og det har jeg hatt nytte av, for jeg har ventet lenge på å få komme til orde

Du føler kanskje at jeg ikke var den du følte deg nærmest

Selv om du også var knyttet til meg var det nok noen du følte deg enda mer knyttet til

Men merkelig nok, er du mer lik meg

Ja du er kanskje mer lik meg enn du egentlig liker å tenke på

For jeg kunne nok være streng

Noen ganger visste du ikke helt hvor du hadde meg

Du prøvde deg litt forsiktig frem for å se om det kom en reaksjon

Når du var i ertehumør, strekte du grensene litt for å se hvor langt du kunne tøye strikken, før jeg sa at nå er det nok

Av og til så du skøyeraktig på meg, og fortsatte litt til

Men da hadde jeg et knep du ikke helt forstod

Jeg lot som jeg ikke så det og da ble du lei

 

Som deg, likte jeg at alt gikk rett for seg

Nøyaktighet og flid var det jeg gikk for

Kanskje var jeg for streng til tider

Det var ikke alle jeg gikk overens med for jeg kunne være sta når det var noe jeg ikke likte

Jeg banket i bordet og sa hvordan tingenes tilstand var og hvordan de skulle være

Det ble nok noen feider, som jeg ser nå, kunne vært unngått

Jeg kunne vært smidigere, litt mer ydmyk

Men jeg hadde blitt husjet og herjet med noen ganger i oppveksten og bestemte meg for at jeg skulle bestemme over meg selv

Det er ikke alle opplevelser fra min barndom, det er kjekt å minnes

Alt man opplever, former en, ja det vet du jo mye om

Jeg ser det er ikke så godt bestandig det du skal hanskes med også

Man ser alt tydeligere når man har det på avstand

Som om man ser det gjennom et vindu, fra utsiden

Da er det lettere å forstå hvorfor man blir som man blir og hvorfor man reagerer på ting

Har du en ring etter meg eller et smykke, liggende i en skuff skal tro

Et minne av noe slag du kan ta frem

Jeg var ikke den som snakket hele tiden, men når jeg gjorde det var jeg klar og tydelig

Folk visste hvor de hadde meg

Det var bestandig ordentlig rundt meg, jeg var opptatt av det, alt på sin plass

 

Under ovnen lå katten

Du likte å få gi den en skål melk

Du likte også å lukte på blomstene og springe etter sommerfuglene

Husker du når du klatret i det treet og falt ned

Du verden hvor fornærmet du var

Du hadde ikke slått deg så mye, men du var så sint fordi du falt

Var det katten du skulle ha tak i den gangen også, skal tro

Når du var liten, var du litt brå, så den var litt redd deg, men det bedret seg

Paradis likte du også, men også der ble du sint når du bommet

Du er liksom som meg, alt skal foregå på riktig måte, du liker ikke å feile

Hvis jeg skulle gi deg et råd, må det være å blåse en lang marsj i hva andre synes og gjør

Ikke ta alt så bokstavelig med lemp litt på kravene

Kast andres ord når du føler de sårer deg

Vi mennesker greier ikke bestandig å gjøre det rette til enhver tid

Jeg satte stor pris på stundene vi hadde sammen, selv om jeg kanskje ikke viste det så mye

Jeg liker å være deg nær

Takk for at du ville høre fra meg

Nå skal jeg slippe neste til, din mormor

 

 

Kjære deg, lille jenta mi

Vi fikk ikke så mange årene sammen du og jeg, men for meg var du et lite mirakel

Du var så tillitsfull og åpen mot meg bestandig, så lett og glad at du gjorde dagen min god

Det ligger en del hemmeligheter gjemt i vår familie

Slik var det mye når jeg vokste opp

Det var ikke alt som skulle frem i lyset, det skulle ties om

Det var med på å forme din mor og dermed deg

Det var som om et solskinn kom inn i rommet, hver gang du kom

Husker du sangene jeg lærte deg og reglene

Du kunne alt på rams

Vi satt ute på trappa og sang sammen

Det var som om jeg ble en annen sammen med deg, som om jeg ble et barn selv

Du likte å være der jeg var og ville gjerne hjelpe til

Du brukte også å sitte under bordet og leke med ei lita dukke du hadde

Var det en filledukke av noe slag? Der var ikke en fin dukke men du var veldig glad i den

Du dro den med deg rundt overalt

Du hadde lange samtaler med den der under bordet og jeg smilte for meg selv

Husker du det store bakstetrauet?

Du stod på en krakk for å nå opp på benken og en gang var du så nysgjerrig for du så ikke hva som var oppi, så du tok tak i kanten på det og det veltet, så melet skvatt til alle kanter.

Kjære vene, hvor sinna du ble, du var nesten utrøstelig

Det var en av de gangene vi bakte flatbrød eller lefse, for når vi stekte, fikk du sitte og se på

Nystekt flatbrød med smør på, husker du hvor godt det var

Det var mange fine stunder

Turene våre ute hånd i hånd, de glade og lette dagene, når vi kunne smile og le

Det var fristunder for meg som jeg minnes med glede

Det var altfor mye alvor og slit før i tiden

Det er ikke mulig for dere som lever i dag å forstår hvordan det var å vokse opp den tiden

Det var mye man måtte tåle og ikke alle taklet det like godt

Men det er over nå

Klipp den røde tråden til fortiden, la sårene gro, er mitt råd

Det er ikke alt som kan fikses så det blir bra igjen

Gled deg over at du har det godt og vit at for meg var du solen som varmet

Jeg er der når du ønsker mitt nærvær

Gled det over bildene av oss

Ta gjerne en titt på gamle bilder fra tiden jeg vokste opp, så skal jeg hviske deg i øret og fortelle deg hvordan det var

Hvis du vil, kan du nemlig høre meg fortelle

Jeg vet det er situasjoner der du har følt at jeg var der.

Min lille solstråle, ikke la deg såre av andres ord

De vet ikke bedre og forstår ikke hva de gjør, så prøv å slutt fred med det

Legg det bak deg og ta det ikke inn over deg.

Vær nøytral som om du ser det bare fra utsiden

Takk for at jeg fikk komme til deg

 

 

 

 

 

 

Snille lille jenta mi

 

For en ukes tid siden, snublet jeg over hjerter rundt omkring i huset.

Jeg er glad i deg også, sier jeg da.

 

I teen min er det logisk..Sitronmelisse har slike blad, dette var stort og tydelig. 💚

 

 

I sjokoladen min 🤎

På gulvet foran stolen der jeg sitter. 🖤

 

På gulvet på gangen når jeg kommer ned fra loftet🤍

For meg blir det da tydelig at noen ønsker kontakt.

 

Så daler det plutselig ned noen ord, fra en mor til en datter.

Delt med tillatelse

 

 

Snille lille jenta mi

Prøv å finne litt ro

Ikke strev slik med alt

Ikke kav deg opp med alt burde burde

Finn roen i bare å være

Jeg er der som før

Bruk meg, snakk med meg, bruk tankene mine

Du strekker deg hele tiden fremover i tid og det stresser deg veldig

Du strever også med alt som var

Og alt som ikke skjer

Du er på et vis overalt unntatt akkurat her og nå

Noe av det er en flukt fra smerter, det forstår jeg

Men drøm deg da heller bort i gode minner vi har sammen

Omfavn alle gledene

Vi har ikke valgt den letteste veien du og jeg

Men du skal ikke følge i mine fotspor

Du skal velge en annen vei

Du skal få den hjelpen jeg ikke fikk

Du skal derfor klippe trådene til min smerte

Nå med en gang

Du skal ikke bære den med deg videre

Du skal få hjelp så din vei blir lettere lille jenta mi

Du som bestandig har vært så nysgjerrig på livet

Du har ikke helt fått vist frem hvor vakker en blomst du er

Du som ville vite hvorfor blomstene luktet slik

Du husker kanskje ikke det men jeg husker

Du skal klippe trådene nå til min smerte

Dette skal du gjøre for ikke å bringe den videre

Dette blir din jobb i tiden som kommer

Let etter gledene

Små og store

Se lille vennen vokse og bli stor og gå inn i fremtiden

Det er lenge til vi møtes igjen lille jenta mi

Men jeg er der

Snakk med meg, lån tankene mine men klipp trådene til smerten

Hilsen mamma

For evig og alltid

 

 

 

Jeg var ikke den som skubbet meg frem

Dette er Lillasjelord fra den andre siden, tatt ned på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine ord fra noen. Jeg vil gjerne ha relasjon til vedkommende og når denne gikk bort. Send melding på Lillasjel

 

Jeg står her og venter på tur

Skal prøve å være klar og tydelig

Jeg stod ofte og ventet på tur

Jeg var ikke den som skubbet meg frem

Jeg var en tålmodig sjel

Jeg var ikke stille i den forstand at jeg ikke snakket, men jeg ropte ikke

Jeg følte at hevet jeg stemmen, hadde jeg tapt

Jeg likte de rolige og gode samtalene, ikke høylytte diskusjoner

Ble det for høyt lydnivå på diskusjoner følte jeg det ubehagelig

Da gikk jeg gjerne ut av rommet og tuslet med mitt og kom så inn igjen når det var blir fredelig igjen

 

Jeg likte å stelle for dere

Det ga meg stor glede

Jeg ville så gjerne hjelpe dere så godt jeg kunne

Det hendte seg at det ble misforstått

At noen følte jeg blandet meg inn i noe jeg ikke hadde greie på

De likte å gå sin egen vei, ville ikke ha innblanding

Jeg syntes det var svært vanskelig , å måtte stå utenfor å se på

Det var jo så klart og tydelig at det ble feil

Men likevel ville de ikke høre,hverken på meg eller andre

Men slik er det bare, hver og en må finne sin vei

Selv om det fører til at de går seg vill istedetfor

Det var vondt å måtte stå utenfor og se på dette

Jeg vet at du forstod og var enig med meg

Det var en trygghet i det, jeg følte meg ikke alene

 

Det er så mye en kunne tenke seg å gjøre om igjen

Men samtidig er det ikke slik det er

Man kan bare gjøre så godt man kan

Jeg angrer faktisk på at jeg ikke blandet meg mer inn enn jeg gjorde

Satte ned foten og sa at det finner jeg meg ikke i

Kanskje kunne jeg tatt min hatt og gått til tider

Istedetfor tiet jeg og fant meg i tingenes tilstand

 

Vi hadde et godt forhold du og jeg

Vi er egentlig litt like av vesen

Kanskje bør du lære av meg og heve stemmen litt

Finne mot til å si fra når du vet at noe er feil

Ikke tie det bort, slik jeg gjorde

Selv om det ikke blir endring, har du da ihvertfall sagt hva du mener

 

Du var et snilt barn

Du elsket å gjemme deg slik barn ofte gjør

Men du hadde ekstremvarianten

Du gjemte deg slik at vi ikke fant deg, stadig nye utspekulerte plasser

Og der brukte du å sovne, så vi ble bekymret for deg

Men etterhvert ble vi så vant til det, så vi tok ikke på vei om du ble borte en stund

Men av og til tenkte jeg at det kunne være skummelt

For hvis du hadde falt eller noe annet hadde skjedd deg, ville vi ikke lett etter deg på flere timer

 

Og for ikke å snakke om vitebegjærligheten din

Du snakket som en voksen

Så snart du kunne snakke, så gikk skravla

Du spurte og grov og du brukte slike vanskelige ord som unger på din alder ikke visste betydningen av

Ja du var en underlig skrue

Du elsket å ha servise og dekke på til kaffeselskap

Og der satt du og hadde lange samtaler med “fruene” du hadde på besøk

Du hadde nok sterke evner og var åpen

Vi skjønte det bare ikke den gangen at det ikke var fantasivenner du hadde der, men besøk av slekt og venner, som ikke var her lenger

Jeg vet at jeg tok meg i det noen ganger og lytte

For det var forunderlige samtaler til et barn å være

Men så lenge du satt der i fred og ro, ristet jeg bare litt på hodet og smilte inni meg

Du var så søt der du holdt på, som en voksen dame i et barns skikkelse

 

Ikke tenk på den siste tiden min

Det gikk bedre enn det kunne se ut for, for dere

Jeg fikk hjelp og ble egentlig ført over tidligere enn det dere kunne oppfatte

Men blir litt fjern i slike situasjoner og for meg var det helt fint

Du var der for meg og hjalp meg så mye og det er jeg deg evig takknemlig for

Jeg er også veldig stolt av den du er som menneske

Jeg ser at det kommer venner til deg med sine behov som de forventer at du gir dem svar på

De er så glade i deg og de stoler på deg og det varmer meg å se

Du vet egentlig at jeg er der

Ofte sukker du og tenker på at du savner meg og i de øyeblikkene står jeg der sammen med deg

Du spør meg også om råd og jeg svarer deg og jeg hører at du vet at det er meg

Likevel tviler du litt og tenker at du er bare lik meg

 

Fei litt foran døren din

Det er litt rusk og rask der, du ikke trenger å finne deg i at det er der

Ta litt hardt i, for noe av det sitter litt fast

Ja, du vet hva jeg mener, hvis du tenker deg litt om

Finn deg ikke i alt, slik jeg gjorde

Sett deg klare grenser

Du har så mange ønsker men så lar du de komme bak i rekken for andres ønsker

Gi deg selv gleder i hverdagen

Det tenker jeg ofte på, at det var så mye alvor

Vi skulle hatt mer latter og glede

Jeg ikke det at det var noe tungsinn, men vi skulle feiret livet mer, istedetfor å ha fokus på bekymringer

Så tenk litt på det i livet ditt også

Du er min lille engel, uansett hvor stor og voksen du er

Det er du til evig tid

Det er ikke noe farvel, for jeg er der hos deg, når du ønsker det

Jeg står der og vifter med kost og støvbrett, slik at du kan feie

Ja nå vil jeg ikke være for formanende, for det er jo ikke slik jeg er

Ha det bra så lenge, tenk på meg når du ønsker jeg skal være der

 

Gled deg over det du kan og ta vare på deg selv

 

Dette er Lillasjelord fra den andre siden, tatt ned på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine ord fra noen. Jeg vil gjerne ha relasjon til vedkommende og når denne gikk bort.

 

Dette er ikke så enkelt for meg

Å skulle sende ord via en annen

Ikke er jeg den som snakker mest og ikke er jeg den som roper

Jeg sier det som må sies

Jeg liker meg best i bakgrunnen

Det å få sysle med mitt

Det å få stelle i stand i ro og fred

Noe godt å spise

Særlig vafler

Du var så glad i vafler

Nystekte vafler med jordbærsyltetøy og rød saft

Men nå var du så takknemlig for alt du fikk

Det har du bestandig vært

Du så verdien i det jeg lagde i stand

Du så kjærligheten i meg

Vi hadde en så fin kontakt du og jeg

 

Når du var liten, hadde du en krakk

Der stod du slik at du kunne hjelpe til

Forkleet ditt var nesten like stort som jenta

Var det rødrutene det forkleet skal tro

Men du vokste jo til, men fortsatt ville du gjerne være der og hjelpe meg

Helt til det siste

Det var egentlig godt å gå

Jeg grudde litt på forhånd men det ble mye fredeligere enn jeg hadde trodd

Ja, ikke det at jeg fryktet, jeg var mett av dage, men likevel vet man ikke helt hva man går til

 

Jeg skulle gjerne vært der hos deg

Du har noen tøffe tak

Jeg er jo der, men ikke på samme måte som før

Jeg er ikke helt sikker på om du merker meg

Det er som om du senser noe, men ikke helt vet hva det er

Det er på  kjøkkenet ditt du kan merke meg best

Det er når du lager mat, særlig hvis du uffer deg når du er lei

Du er ikke altfor glad i å styre på kjøkkenet for tiden, du har nok fra før med andre ting

Jeg prøver å flytte på ting du bruker for at du skal legge merke til det

Men du tenker ikke over det, du bare blir frustrert

Kanskje blir det annerledes nå når du vet om det

 

I perioder skled vi litt fra hverandre

Du har hatt et hektisk liv og tiden strakk ikke bestandig til

Ha ikke dårlig samvittighet for det, det er bare tull av deg

Ha heller ikke det for den siste tiden

Ting blir som det blir, det gikk veldig fint

Blir du forresten aldri lei av få flytte på ting

Det er som om du ommøblerer hele tiden

Jeg er en som likte at tingene var som de var

Nei, bare la det være, la det stå sånn sa jeg når du kom med gode råd

Nye farger, nye gardiner og duker, nei, jeg var fornøyd jeg, akkurat som det var

det jeg var mest opptatt av var at det var fred rundt meg

Jeg likte ikke krangel og høye stemmer

Nå får dere være forlikt sa jeg, hvis jeg følte det gikk for langt

Men det var slett ikke alltid jeg ble hørt

Nå kan jeg le av det når jeg tenker tilbake, men jeg var ganske frustrert til tider

Jeg ristet på hodet og kunne ikke forstå at det var min familie

De var slett ikke lik meg, som helst lå unna diskusjoner

Jeg har liksom aldri sett vitsen i å hevde sin rett i ett og alt

Men av og til smilte jeg fint, hvis jeg så at det ble som jeg hadde trodd

Ja, var nå dette noe å lage styr om, sa jeg da

 

Ryggsekken din er tung for tiden, jeg ser du bærer tungt

Mye har du ristet av deg og det var nødvendig

Jeg var ikke den som ropte høyest men det betyr ikke at jeg mener man skal finne seg i urett

Da er det bedre å gå og det har du forstått

Jeg kan ikke spå fremtiden for deg kjære deg

Det er nå en gang sånn at man må ta dag for dag

Men du skal vite at jeg er der, du er ikke alene

Selv om du er så  vant til å ordne opp i alt, at du tenker ikke så mye på det

Egentlig er det som om du synes det er godt å kunne ordne opp i ting alene

Da får du det ihvertfall gjort, hører jeg du sier

Du slipper å være avhengig av noen andre

Du liker ikke det, du liker å være selvstendig

Husker du hvor sint du ble når noen lugget deg i håret

Da ble du som en krutt-tønne og du freste til dem

Jeg har ikke mer å si deg nå kjære deg

Jeg skal være der og hjelpe deg med å plukke gleder, for det er hva du har bruk for nå

Gled deg over det du kan og ta vare på deg selv

 

 

 

Kjære deg, kjære snille, vakre, vene, lille deg

 

 

Lillasjelord fra en som har gått ut av tiden. Ønsker du at jeg skal formidle ord fra noen som har gått bort, ta kontakt i melding på Facebook eller SMS 9946 7178.
Jeg vil gjerne ha navn og relasjon og når vedkommende gikk bort.

 

Kjære deg, kjære snille, vakre, vene. lille deg

Ja for meg er du enda den lille jenta du en gang var

Liten, freidig og frekk, veslevoksen til tusan

Du stakk nasa di borti alt, særlig der det var voksenprat

Du gjemte deg og tjuvlyttet når vi voksne snakket

Du var så gruelig nysgjerrig

Særlig hvis vi hadde selskap med gjester og du liksom skulle ha lagt deg

Da stod du der og sneik og hørte på oss

Når vi så beveget oss, måtte du gjemme deg i en fart, men vi så skyggen av deg i det du sprang

Du var et elskelig lite vesen, min lille blomsteralv var du

 

Ja jeg måtte gå når jeg gjorde

Slik er dette livet, våre dager er talte

Noe riktig tidspunkt er det aldri

Jeg vet at det er ting du angrer på

Ting som har gnaget deg

Ting som ble sagt og ting som ikke ble sagt

Vet du jenta mi, at det er bortkastet energi

Alle de tårene du har grått av den grunn, som er helt unødvendig

Vi kan ikke analysere alt vi gjør i tilfelle noen skal gå bort

Slik er det bare

Hvis du ser det sånn, er det alltids noe jeg også skulle tatt tilbake

Harde ord i det man blir frustrert og utålmodig, har lett for å komme hoppende ut før man tenker seg om

Alt slikt er gjemt og glemt

 

Det var ikke så dramatisk for meg å gå, som dere tror

Det er egentlig slik at ofte er det verre for den som er rundt en

I det man er på vei over, er det ingen dramatikk for den det gjelder

Husker du den røde lua du var så glad i

Husker du den gangen du ikke fant den og ble helt hysterisk

Til slutt var det katten som fant den for deg

Du fant katten der den lå og sov på lua di

Du hadde glemt den ute, mens du lekte i vårsola

 

Du vet at jeg er der når du ønsker kontakt

I det siste har jeg vært der mer, for å gjøre deg oppmerksom på hvem som er meg

Du har flere som er der og hilser på

Av og til er det nærmest kø for å være deg nære

Vi kommer når du tenker på oss

Og du er litt opptatt av oss som har gått bort

Kanskje er det nå på tide å holde litt mer avstand

Det er de levende du skal leve for

Ikke tenk så mye på alt som har vært, men hva som kan skje nå

Du har så mye bra foran deg

Det gror rundt deg av glede og kjærlighet

Du har bestandig smilt deg inn i hjertene til folk og det gjør du fortsatt

Du stråler en spesiell glede som gjør godt for de du møter

Og jeg er så inderlig stolt av deg

Mitt eget lille solskinn, det er hva du var og det er du fortsatt

 

Fisketur ja

Du og jeg på fisketur

Det var vel fint var det ikke

Og tur i skogen

Du verden hvor mange spørsmål den lille kroppen din rommet

Om himmel og jord og alle småkryp

Du tok dem opp og studerte dem nøye, før du forsiktig satte dem ned igjen

Så vinket du ha det bra til dem

Ja, du var en elskelig liten sjel, men også en krutt-tønne som eksploderte hvis noen ertet deg

Da satte du hendene i siden og ropte ut

Og ble du sint nok, gråt du og sprang og gjemte deg

Da var du så inderlig fornærmet

Særlig håret ditt var et irritasjonsmoment, hvis noen ertet deg med det

Da var lunta ekstra kort

Derfor var også det et gjennomgangstema for de som ville terge deg

 

Og så leste vi eventyr

Du satt på fanget eller ved siden av meg, med katten ved din side

Ofte var det vanskelig å lese fordi du også da måtte stille spørsmål

Du likte å ha noe å tvinne på mens du hørte på, hvis du ikke hadde pus der

Jeg håper du kjenner kjærlighetenergien når jeg er rundt deg

Jeg stryker deg over kinnet, kjenner du det

Og så napper jeg deg litt i håret, for fortsatt er det litt moro å erte deg

Lev livet ditt jenta mi, lev livet ditt

Fyll hver dag med glede

Jeg sender deg all min kjærlighet

I all evighet du og jeg

 

Ro ro ro din båt

 

 

Ord fra den andre siden. Å skrive ord fra noen som har gått bort uten å vite noen ting, er ikke enkelt. Det er lettere når man får bekreftelser underveis, at man er på riktig vei. Men det jeg vil vite er, hvilken relasjon man har til vedkommende og når denne gikk bort. Dette for å ha litt holdepunkt før jeg begynner å skrive. Heldigvis stemte ordene ganske bra. Hvis du ønsker å få tatt ned ord fra noen, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178

 

Ro ro ro din båt

Ja, slik er det vel

Vi ror båten vår som er livet vårt

Båten min var nok mer skakk-kjørt enn jeg ville vite av

Så simsalabim, så var det over

Eller egentlig visste jeg at det kom, sånn ubevisst

Ting vi har snakket om i det siste, tyder på det

Ofte er det som om vi snakker om det vi bærer på ubevisst

At vi får tegn som så bekreftes senere

Jeg ser nå at jeg har fått mange slike tegn

 

Hemmeligheter har jeg også, men de er mine

Ihvertfall så langt

Det er ikke alt vi bærer på, vi er nødt til å prate om

Vi bærer fortiden i en sekk på ryggen

Vi kan sette fra oss sekken uten at vi må studere innholdet

Jeg vet det er ting der jeg ikke ville ønsket å ha der

Noe kunne jeg også kvittet meg med, men jeg gjorde det ikke

All denne selvransakelsen som foregår i dag, er ofte unødvendig

Det er hva vi sier til vår egen hjerne, som teller

Sier vi kast det, gå videre, så er det faktisk mulig

Det var det jeg gjorde

 

Finn deg en lidenskap, anbefaler jeg

Finn noe du elsker å holde på med, noe der du kan bruke hele deg

Slik som det var med meg og sjøen

Et blikkstille hav, det var lykken på jord

Men også å bakse seg gjennom litt skikkelig uvær

Kjenne regnet og blåsten i ansiktet, kjenne at man er i ett med elementene

Det var min store lidenskap

 

Vær ikke avhengig av andre

Omfavn de som er rundt deg, som er glad i deg, men gjør deg aldri avhengig av noen

Stol på din egen indre kraft

Sier jeg som slett ikke greide det bestandig

Det er en del av mine indre hemmeligheter

Det var så mange som så opp til meg og søkte meg for hjelp

Det var så forundrerlig rart for meg for egentlig skulle jeg nok hatt hjelp selv

Men det som er det rare med mennesket er at det er lettere å hjelpe andre enn seg selv

Jeg hadde så lett for å hjelpe andre, men så vanskelig for å hjelpe meg selv

Derfor tok jeg på meg en lett fasade og det gikk helt fint

Jeg levde godt med det og jeg mestret livet og jeg grep de dagene jeg hadde

Og vips så var det over for denne gang

 

Livet er en reise vi mennesker har

Vi kjenner ikke morgendagen, heldigvis

Å gjøre det beste utav det en har, har vært min leveregel

Å gripe dagen og øyeblikkene

Være sin egen lykkes smed

Skape de gode dagene og de gode øyeblikkene

Ikke være så opptatt av hva alle andre gjør eller ikke gjør, det er egentlig klekkende likegyldig

Når jeg ser tilbake, er jeg glad for at jeg kunne være til hjelp

Det vil jeg nok fortsatt være fra her jeg er nå, bare på en annen måte

Jeg vil nok få mine oppgaver, mennesker å arbeide med, på akkurat samme måte som før

Livet er derfor ikke over, om kroppen er lagt bort

Det er bare en ny reise, med en splitter ny båt

Egentlig så er det ganske så tøft, og veldig spennende

 

Til deg vil jeg si, stå på egne bein

Kjenn din egen kraft og styrke

Ikke vær avhengig av noen

Elsk deg selv så høyt at du aldri er ensom

Ikke la noen andre fortelle deg hva du skal gjøre

Lær deg å kjenne stemmen inni deg

Det er kun du som kan vite hva som er riktig for deg, så ikke la andre få bestemme og dirigere

Nå er tiden inne til å la alle andre gå

Du har alt du trenger til å leve et godt liv

Når en dør lukker seg, vær klar over at det åpnes nye

De kan være både større og vakrere enn de du har gått gjennom før

Så ha tillit og stå støtt, det ordner seg

du står stødig på egne bein, vær ikke avhengig av noen andre

Takk for at du lot meg lære deg å kjenne

Det var ikke bare du som fikk skal du vite, jeg fikk også lærdom fra deg

Den bærer jeg  med meg for evig, så takk til deg

Smil til verden og den vil smile tilbake til deg

 

 

Det vi hadde sammen, var solid, godt og trygt

 

Ord fra den andre siden. Å skrive ord fra noen som har gått bort uten å vite noen ting, er ikke enkelt. Det er lettere når man får bekreftelser underveis, at man er på riktig vei. Men det jeg vil vite er, hvilken relasjon man har til vedkommende og når denne gikk bort. Dette for å ha litt holdepunkt før jeg begynner å skrive. Heldigvis stemte ordene ganske bra. Hvis du ønsker å få tatt ned ord fra noen, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178

 

Det vi hadde sammen, var solid, godt og trygt

Vi var sammensveiset

Vi behøvde ikke de store ordene

Ofte kunne vi bare være stille sammen

Noen ganger var det som om en av oss sa noe av en setning og den andre fullførte den

Jeg er ikke en mann som snakker så mye

Jeg har ikke alle de store, flotte ordene som noen strør rundt seg med

Jeg var rolig og sindig og måtte ha tid til å tenke hvis noe skulle bestemmes

Jeg var ikke så glad i raske beslutninger og store endringer

Jeg ville helst ha det akkurat som det var

Selv om vi ikke var helt like der, ble det likevel sjelden konflikter

Du kunne nok riste irritert på hodet og si noen ord i frustrasjon, men du visste at meg fikk du ikke endret

Jeg var bare den jeg var og jeg følte vi hadde det godt

 

Kanskje var det når det var tøffe tak at jeg skulle vært mer tilstede

Jeg lukket meg nok mye inne i meg selv når du hadde behov for å prate

Jeg er ikke noe god med sorg og smerte

Jeg har ikke ordene for de følelsene, da tiet jeg heller

Det hendte jeg gikk ut når jeg manglet ord

Det var som om følelsene satt fast inni meg

Det er nok også noe som var innlært fra barnsben av

Man skulle ikke fly rundt og grine eller snakke om ting, man skulle tie og fortsette som før

Jeg visste at det var ikke slik du ønsket det, men jeg greide ikke gjøre noe med det

Det satt som en propp inni meg og jeg stod fast i den

Det beklager jeg men jeg vet at du forstod

Du visste at jeg var ikke slik fordi jeg ønsket det

Du var tålmodig med meg, det var du virkelig

 

Vi hadde våre sorger vi måtte igjennom

Slik er nå engang livet for de fleste

Det var en periode hvor alt var så vondt at jeg visste ikke hvordan vi skulle greie å komme oss gjennom det

Men vi gjorde det, selv om det tok tid

Det var som om vi var endret etter det

Det var som om vi ble enda mer trygge sammen

Som om vi visste at bare vi stod sammen, så ville det gå bra

Men at det var tunge tak, ja det var det så sannelig

 

Du var alltid så glad i å ha det fint rundt deg

Du stullet og slelte og pyntet opp mens du nynnet for deg selv

Selv hadde jeg nok vansker med å se det

Om det var nye gardiner eller farger kommet i stuen, så gikk det meg hus forbi

Mye av det skapte du selv, du er jo svært kreativ når du tillater deg det

Kanskje er det noe jeg ønsker for deg at du skal bruke mer

Nå har du mulighet til det, så hvorfor ikke

Så kan jeg love deg å legge merke til det

Kanskje kan du tenke litt ekstra på meg da, så skal jeg prøve å gi meg til kjenne

Når du ser gardinene røre på seg uten at noen er der, da er det nok meg

 

Vi visste hvilken vei det bar men vi snakket egentlig ikke om det heller

Men vi visste at vi hadde ikke noe uforlikt

Det var en indre fred inni oss

Tryggheten i at det var oss to som hørte sammen

Jeg stryker deg over kinnet av og til, det vet jeg at du merker, for du tar hånda opp litt forundret

Jeg er takknemlig for det vi hadde sammen, det skal du vite

Jeg vet jeg skulle sagt det da, men det gjorde jeg ikke

Nå går du videre uten meg og du greier det fint

Du greier deg mye bedre enn du hadde trodd selv

Du har funnet en indre styrke og har mer tro på deg selv

Når du mestrer ting som jeg før gjorde, klapper jeg i hendene for deg

Jeg later som jeg ikke ser hvor frustrert du blir i det det står på og du ikke får til, men så blir det i orden og du blir stolt og fornøyd

Du er ikke noe glad i å spørre om hjelp men det vet du er bare tull

Husk du sa det til meg, når jeg hadde utfordringer, at jeg måtte be om hjelp

Nå er det din tur, så kom over den terskelen for du har mange å spørre som gjerne gir deg en hjelpende hånd

Prøv også å komme deg litt mer ut, vær litt mer sosial for det vil gjøre deg godt

Jeg vil gjerne takke deg for alle årene vi hadde sammen

Jeg er der når du tenker på meg, det vet jeg at du vet

Takk for alt du var for meg, i all evighet

 

 

Du og jeg, ja det var også litt av en historie, var det vel ikke

 

 

Ord fra den andre siden. Å skrive ord fra noen som har gått bort uten å vite noen ting, er ikke enkelt. Det er lettere når man får bekreftelser underveis, at man er på riktig vei. Men det jeg vil vite er, hvilken relasjon man har til vedkommende og når denne gikk bort. Dette for å ha litt holdepunkt før jeg begynner å skrive. Heldigvis stemte ordene ganske bra. Hvis du ønsker å få tatt ned ord fra noen, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178

 

Du og jeg, ja det var også litt av en historie, var det vel ikke

Vi seilet bokstavelig talt inn i livene til hverandre

Det passet slett ikke for noen av oss

Tidspunktet var helt feil

Likevel var det helt nødvendig

Vi måtte bare møtes, og tidspunktet ville aldri blitt riktig for oss to

Ikke visste vi at jeg måtte forlate alt heller

Eller kanskje visste jeg det egentlig, helt ubevisst

Det var som om jeg visste at noe ville skje

Som om jeg var en tidsinnstilt bombe på et vis

Kanskje var det derfor jeg prøvde å leve mest mulig på kortest mulig tid

Det var som om jeg aldri fikk nok av livet

Jeg ville ha mer og mer

Og så møttes vi

 

Sjelevenner er det noe som heter

Og ja vi er nok sjelevenner

Men vi var nok ikke klar over hva det innebar

Sjelevenner kjenner hverandre ut og inn, samtidig som de er der for å speile hverandre

Man får frem ting ved en selv som ikke bestandig er like hyggelig

Samtidig har man også de tingene som da er så store og fine at de rommer hele verden

Så intenst at hjertet nesten sprenges ut av kroppen

Da blir også sorgen like stor, når ulikhetene kommer frem

Det blir konflikter mellom den store altoppslukende kjærligheten og de delene man ikke kan enes om

To ulike personligheter som føler de deler samme hjerte og sjel

Altoppslukende og opprivende på samme tid

Samtidig helt nødvendig for vår personlige utvikling

Ja, både for meg og deg, selv om jeg måtte gå

Utviklingen fortsetter, erfaringen jeg gjorde meg, var viktig for meg

Det å oppleve kjærligheten var også viktig

Det bærer meg med meg for evig

Det er ikke alle forunt å få møte et menneske en betyr så mye for og som setter så stor preg på en, på kort tid

Det er jeg deg svært takknemlig for, min kjære

Min kjære vil du for alltid være, uansett situasjon

 

Du kan snakke med meg når du ønsker, men jeg kommer ikke til deg ubedt

Jeg respekterer din private sfære, for den er viktig for deg

Jeg vet du verdsetter det vi hadde sammen, men nå har jeg gått og du er der fortsatt

Du skal lære å leve livet ditt så det blir best mulig for deg

Prøv å dytte meg lenger inn i hjertet ditt, så du ikke føler meg så sterkt

Det betyr ikke at du glemmer meg eller jeg blir borte

Fortsatt er jeg bare en tanke unna deg

Men du skal ikke la det du og jeg hadde, bli til så stort et savn at du glemmer det du har i dag

Mennesket er skapende individer og du skal skape dagen din god

Du har et helt liv å leve og det skal være best mulig

Så prøv kjære deg å ha fokus på det som er godt rundt deg

Vær takknemlig for alt som blir gitt deg

Små øyeblikk av lykke du kan samle på

Prøv å se mer fremover, ikke dvel med fortiden

Ikke la meg bli det viktigste i livet ditt

Omfavn alt det andre du har, det som er der for deg

Det du og jeg hadde var øyeblikk, de tilhører evigheten

Det er øyeblikk av lykke som tilhører tiden som var

Den får vi ikke gjort noe mer med, men tiden i dag, er det du selv som rår over

Din egen lykke er det du skal skape

Det ønsker jeg deg så veldig sterkt

Jeg vil være din venn for alltid

I all evighet er jeg der

 

 

 

Det var ikke dette vi hadde planlagt

 

 

Ord fra den andre siden. Å skrive ord fra noen som har gått bort uten å vite noen ting, er ikke enkelt. Det er lettere når man får bekreftelser underveis på at man er på riktig vei. Men det jeg vil vite er hvilken relasjon man har til vedkommende og når denne gikk bort. Dette for å ha litt holdepunkt før jeg begynner å skrive. Heldigvis stemte ordene ganske bra. Hvis du ønsker å få tatt ned ord fra noen, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178

 

 

Ja, kjære deg, det var ikke slik det skulle gå

Det var ikke dette vi hadde planlagt

Alt vi fablet om at vi skulle gjøre sammen

Lite visste vi da om det som skulle skje og slik må det jo bare være

Det er vel aldri noe rett tidspunkt å gå på, det var det slett ikke nå heller

Du stod igjen med så mye uavklart

Det ble mye for deg å ta tak i, midt i sorgen

Men når du bare fikk summet deg, gikk det bra

Og du vokste på oppgaven

Du så at du mestret mer enn du var klar over

Og jeg stod og heiet i bakgrunnen, og var veldig stolt av deg

Hadde vi snakket om det på forhånd, ville vi nok ikke trodd det noen av oss

Det har vært tøffe tak for deg

Det var jo også til tider tøffe tak for oss sammen også

Vi har hatt vår motgang gjennom livet

Først hver for oss og så sammen

Men vi har nå tross alt hatt det godt

Det har vært rolig og trygt, en trygg havn

Vi var de rette for hverandre, det er det ingen tvil om

Selv om vi nok kunne være uenige i så mangt

Men slik vi ser det nå, er det bagateller

 

Alle turene vi hadde sammen

Latteren og gleden vi delte

Jeg er jo egentlig ikke en mann med store ord, men alt blir annerledes når man ser det utenfra

Man blir litt andektig og høytidelig på et vis

Jeg er jo den samme, men likevel annerledes

Hva ville jeg ønsket jeg kunne gjort annerledes

Ikke vært så opptatt av fornuft kanskje

Sluppet meg mer fri, vært mer leken

Det var som om leken forsvant i takt med alderen

Kanskje kunne jeg vært mindre streng, mindre opptatt av regler

Jeg likte nok å ha regien men jeg ser at det var du som likevel staket ut retningen og holdt kontroll med det meste

Du hadde en større evne til å ha oversikt enn meg

 

Jeg ønsker for deg at du vil slippe litt mer taket

Finne litt tilbake til lekenheten vi hadde i ungdommen

Ikke ta alt fullt så alvorlig

Vi skulle gjort det mye mer sammen også

Verdsatt tiden vi hadde sammen

Vær så snill å ikke bekymre deg for mye

De som kommer etter oss, må lære seg å ta ansvar selv

Akkurat slik som du og jeg måtte

Jeg tusler litt rundt deg når du tenker på meg

Det er som om du ser tøflene mine fortsatt

Du føler også til tider at du hører meg

Og kanalene på tv har en tendens til å stå der jeg ønsker dem

Har du lagt merke til det

Lyset på badet som blinker

Når du ser sommerfuglene flyr rundt nesen din

Men jeg vil ikke være pågående, for det er ikke slik jeg er

Jeg er jo en rolig og sindig person, kanskje heller ikke så veldig romantisk av meg

Ja, du ler nok nå for det ble vel litt lite romantikk i hverdagen

Husk at kjærligheten ikke bare hører ungdommen til

Hold hjertet ditt åpent, lev livet ditt fullt ut

Og bry deg ikke så hardt om hva de unge sier, de ser jo annerledes på det med alder

Inni deg er du fortsatt ung

Ja, livet ble annerledes enn vi planla sammen

Men samtidig er det tid for deg å blomstre mer

Slappe av, være deg selv og  få ny lærdom, som du kanskje ikke ville hatt om vi var sammen

Så senk skuldrene dine, kjære deg

Grip livet ditt, gjør det til ditt eget, det ønsker jeg så sterkt for deg

Så snakkes vi. kjære, jeg er der når du ønsker det

 

Sangen var jeg i tvil om når jeg følte den skulle være med, men det ble helt riktig

 

 

 

I tusener av år har jeg elsket deg

Dette er ord fra den andre siden. Ønsker du å få ord fra noen som har gått bort, send melding på Lillasjel på facebook eller sms 9946 7178

Å forløse følelser er ingen enkel sak, det er tøffe tak. I dag kom denne sangen til meg flere ganger,før ordene kom og tårene kom i store fosser. Jeg har vært filleristet mentalt etter nyttår, nok for å forberede meg til kurset jeg skal på nå snart. Jeg skal fortelle flere episoder senere og linke de opp mot hverandre for å vise gangen i hvordan det blir jobbet med oss, men først disse ordene som jeg i tårestrømmen sterkt følte var fra min far som gikk bort da jeg var 11 år.

 

Jeg har ventet og ventet

Ventet på at dette skulle skje

Endelig min lille pike, er du der

Endelig

Å du har jobbet så hardt

Jeg har vært der hele tiden, ved din side

Jeg har tørket tårer mange ganger

Tro du bare ikke at jeg ikke har sett hvor mye du har slitt

Men jeg har visst at noe godt ventet der fremme

At du en dag skulle finne deg selv

 

At du skulle se solen i ditt hjerte

At du skulle bruke ditt fulle potensiale

At du skulle se hvor høyt elsket du er og bestandig har vært

Endelig er du der

Nå er det bare små humper igjen, det meste og verste er overstått nå

Jeg har holdt deg i hånden

Jeg har dyttet deg i ryggen når det har vært nødvendig

Jeg har holdt deg tilbake når du har prøvd for hardt

Hele tiden har jeg vært der hos deg, du elskede barn

Jeg måtte gå og du vet at det var slik det måtte være

Du har hatt en stri reise

Mye alene har du gått

Stanhaftig har du stått på og kjempet

Innimellom er det som om du har vært helt alene

LIkevel har du aldri gitt deg

Du har en sterk indre drivkraft i deg

Du har en enorm uselvisk kjærlighet

Det er ikke det du kaller det selv, du tror du er dradd  frem av egoistiske grunner

Men det er fordi du ikke ser lyset i deg

Du ser bare gulrøttene som henger foran deg

Du trekkes mot de, de er belønningene dine for jobben du gjør

Men den indre drivkraften din er kjærlighet

 

Du ser nå det hele så tydelig

Hvis jeg ikke hadde gått når jeg gjorde, ville ditt liv blitt annerledes

Du ville ikke nådd frem til din livsoppgave

Sorgen og savnet har formet deg

Du har lagret følelsene i kroppen din i årevis

Alt har du holdt inne for du har ikke visst hvordan du skulle gi slipp

Du har vært så alene helt fra du var barn

Det nytter ikke å ha mennesker rundt seg, når man likevel er ensom inni seg

Men du ser det nå, veien du har gått alene, har hatt sin misjon

Siste tiden har du forløst de store blokkeringene du har hatt fra du var barn

Du har selv sett omformingen fra det du trodde du var, til det du faktisk er

Men lett har det ikke vært, det skal være sikkert

Nå er vi her begge to for deg

Endelig får  man vel si, endelig har du oss begge

Vi har prøvd å vise deg hver på vår måte at du er elsket

Men vi forstår at handlinger betyr mer enn ord og at vi ikke har nådd frem med det budskapet

Men nå vet du det og du forstår hvorfor

Nå skal du senke skuldrene

Du skal jobbe mer med å være deg selv

Du ser nå at du bare må være litt annerledes enn de fleste rundt deg

Du trasker og går på stier som for de er ukjente

Slik er det bare på din vei

I mange tusen år har vi elsket deg og vi vil fortsatt elske deg i tusener av flere

Min lille pike, min lille skatt, nå er du der

Og vi er her sammen med deg, til evig tid