For meg å skulle snakke sånn til deg, er ikke bare enkelt.

Dette er ord tatt ned fra norn som har gått bort. Ta kontakt hvis du ønsker dine ord.

 

For meg å skulle snakke sånn til deg, er ikke bare enkelt.

Jeg var ikke en mann som utbroderte alt med de store ord

Ikke var jeg så glad i å snakke om følelser heller

Dere husker kanskje hvordan jeg gjemte meg bak en avis eller var veldig opptatt med noe, når deres mor ville diskutere noe jeg helst ikke ville uttale meg om

Nå går snart far ut, tenkte dere og smålo

Mens deres mor ristet oppgitt på hodet

 

Jeg har alltid tatt livet lett

Når jeg var yngre var det ofte tøffe tak, men jeg fant det best å ta alt som det kom

Jeg var ingen grubler

Jeg var en handymann, ikke en tenker

Jeg likte å ordne opp i det praktiske, for det falt lett for meg

Jeg tror dere barn følte dere trygge sammen med meg

Dere kunne senke skuldrene

Jeg visste dere gjorde så godt dere kunne og jeg var fornøyd med det

Du likte å sitte sammen med meg, hvis noe skulle repareres

Da spurte og grov du hvordan ting skulle gjøres

Du var en litt sånn hvorfor det, hvorfor det type, når du var mindre

Men så var det som om noe endret seg med årene og du ble mer stille og ettertenksom

Som om livet ble svært alvorlig for deg

Kanskje skulle jeg åpnet opp og snakket mer

Til meg kom dere for å finne ro, ikke for å snakke

Men jeg tror det var godt for dere også

For noen ganger ble det litt turbulent rundt dere og dere ble rimelig frustrert og følte dere hjelpesløs

Det er vel da jeg skulle grepet inn og sagt noen ord, ikke bare latt det pågå

Men husfreden var viktigst for meg, så jeg krøp litt inn i skallet mitt

 

Jeg var glad i blomster

Jeg var glad i å se på blomstene og fuglene

Se på livet i naturen, fisken som hoppet og fuglene som matet ungene sine

Selv om jeg ikke var noen fjellklatrer, likte jeg turene ut i naturen

Det ga meg energi og pågangslyst

Jeg fikk svarene jeg søkte der ute i stillheten og det ga meg ro

Det var ikke mye ro når jeg vokste opp

Det var en tung og vanskelig tid

Nettopp derfor satte jeg pris på å bli voksen og bestemme selv hvordan jeg ville ha det

Derfor ble det til at jeg rømte unna når jeg kanskje heller skulle grepet inn

 

Men vi hadde det for det meste fint

Det var heldigvis mest gode dager,  slik jeg vil huske de

Vi gjorde mye fint sammen

Stort juletre og  vi strevde med å få på plass lys og stjerne i toppen

Helt fra jeg var liten, likte jeg å holde på med ved

Det også var en av de tingene som ga med ro i sjelen

Hogge ved og stable, bære inn og fyre i ovnen

Og du var der og ville hjelpe som alltid

 

Jeg skulle gjerne vært der hos deg nå også

Du har også behov for å finne ro

Kanskje hjelper det deg, hvis du tenker på at jeg er der hos deg

At du kjenner nærværet mitt

Husker du vi så på tv, jeg kom til å tenke på Kruttrøyk.

Husker du den serien?

Og huset på prærien var jo så gøy

Det er mange gode minner

Når du leser disse ordene, kjenn at jeg er der hos deg

Står du fast i noe, spør meg.

Nå er det lettere for meg å gi råd

Du må bare tenke etter hva ville jeg gjort

Og det vet jeg at du gjør også, funderer på hvordan jeg ville fikset dette når noe blir ødelagt

 

Ta vare på deg selv, jenta mi

Ofye er du for streng med deg selv

Vær snill mot deg selv, ikke forlang for mye

Ved å være glad i deg selv blir dagen din bedre

Jeg forstår nå at jeg skulle snakket mer ut om ting, men som sagt fikk jeg det ikke til

Det beklager jeg

Lev godt, jenta mi, jeg er glad i deg

Takk for at du var meg så nær

 

 

 

 

Det er en fremmed energi her i dag

 


Det er en fremmed energi her i dag

Litt tung, tror det er noen som ikke har vært her før

Dette er en mann som ønsker å fortelle sin historie. Han sier:

 

Jeg var så altfor alvorlig i min tid på jorden.

Jeg var streng, ville ha kontroll på alt.

Nå ser jeg jo hvor dumt det var.

Jeg ser hvordan jeg påvirket alle rundt meg med mitt kontrollbehov

Det var som om jeg følte alt måtte være korrekt.

jeg var så redd for å gjøre feil.

Og jeg kan også se at det var innlærte mønstre fra mor og far.

og ikke at jeg dømmer dem, de gjorde også så godt de kunne.

Det er nok barnebarna som har lært meg mest.

det var de som gjorde at jeg forstod at det var lov å slappe mer av, at jeg ikke trengte denne kontrollen så mye som jeg trodde.

De var så lekne, trygge og tillitsfulle.

Godt var det også å se at mine barn var gode foreldre, mye mer forståelsesfulle enn jeg var.

Det var betryggende å se at jeg ikke hadde skadet dem med min strenge oppførsel.

Noen gjorde nok litt mer opprør, mens noen prøvde hardt å gjøre meg fornøyd.

Flere barn, flere personligheter.

Sammen med min kone, var vårt største ønske at barna skulle få gode liv.

Vi tok det ansvaret bevisst så vi gjorde så godt vi kunne med den kunnskapen vi hadde da.

Det var både gode og vonde dager.

Ting skjedde og skapte uro og frykt.

Det endret oss nok også mer enn vi forstod.

kanskje førte det til at jeg følte enda sterkere at mister jeg kontrollen, vil mer skje.

Jeg må passe på, passe på, hele tiden.

Men livet går sin gang

Det ble flere av både oppturer og nedturer

Hele tiden handlet vi etter egen overbevisning om hva som var riktig og galt

Vi hadde den ryggsekken med lærdom som vi kunne hente fra

Gitt oss fra våre forfedre

Og nå vet vi jo at ikke alt det vi hadde lært, var riktig

Men vi gjorde så godt vi kunne

og så kom dagen da jeg ble alene

Egentlig hadde jeg vært alene en stund fordi hun var jo syk i flere år

Likevel vel det annerledes når hun gikk videre uten meg

I tillegg ble jeg mer og mer handlingslammet, ikke bare på grunn av ensomheten men også fysisk, da kroppen også ga mer og mer opp

Alt slitet vi hadde vært gjennom, hadde nok satt sine spor

Og når man sitter der alene og tenker, da forstår man jo mer og mer

Man har tid å reflektere over hva en har gjort og ikke gjort og burde gjort og ikke burde gjort

Etter at jeg ble alene, var vi likevel to, selv om den ene var usynlig

Vi hadde da faktisk noen av våre fineste samtaler da

Kontakten med barn og barnebarn ble også annerledes

Det ble mer nært og mildere, nå når jeg forstod mer hvordan de ofte har strevd med min væremåte

Men jeg vet heldigvis at de har forstått og godtatt

Det er jeg svært takknemlig for

Tapet av de som måtte gå før meg, var kanskje det som trekte mest kraft ut av meg

Men samtidig var det det som lærte meg mest og formet meg så jeg fikk mer fred inni meg og kunne kanskje da være lettere å omgås

For jeg ser jo det at barna var veldig glad i pappaen sin og ville meg bare det beste

Og det skal dere vite at der var også min intensjon

Tusen takk for alt dere gjorde for meg, alt dere var for meg og for oss to foreldre

Deres mor nikker og sier at hun er der og stryker kinnet deres, når dere legger dere til kvelden og hun vet at dere kjenner hennes nærvær

Det gjør også barnebarna, vern om dem, noen av dem trenger litt mer omsorg enn de andre, slik det er i en søskenflokk.

Farvel og takk, for må og vi sees igjen, til evig tid

Og takk for at jeg fikk si disse ordene.

Noen ord fra meg ønsker du

 

 

Dette er ord tatt ned fra en mor. Ta kontakt hvis du ønsker ord, enten personlige til deg selv eller fra noen som har gått bort. Jeg kan aldri gi garanti or at alt stemmer, jeg skriver kun det som kommer til meg.

Noen ord fra meg ønsker du

Det skal du få fra dypet av mitt hjerte, du min kjære

Selv om du vet at jeg snakket ikke mest eller høyest

Jeg var mest glad i stillheten og lyden av småfuglene som sang rundt meg

Og jeg hatet høye stemmer og ufred

Der er vi ganske lik du og jeg

Men nettopp derfor bærer vi det heller inni oss, noe som heller ikke er av det gode bestandig

Jeg ser nå at jeg burde nok tatt til motmæle til tider

Det var feil å tie, for da ga jeg egentlig samtykke til det jeg var imot

Og du var en av de jeg burde stått mer opp for

Du ble ikke bestandig rettferdig behandlet

Og du var ikke lite sint innimellom, når du ikke fikk lov det de andre fikk

Og det var ikke sant alt som ble sagt

Og i og med at jeg visste det, burde jeg tatt deg i forsvar

Det angrer jeg på

Samtidig ser jeg at det har formet deg til det fine mennesket du er i dag

Det har gitt deg styrke og du er svært modig

Ja modig har du alltid vært, aldri redd for å trå ut i det ukjente

Ikke latt deg holde tilbake av de som ikke tror du kan

Egentlig har også jeg det inni meg, men jeg stengte det inne

Jeg holdt det tilbake og med det ble jeg en annen versjon av meg selv enn det jeg kunne ha vært

Ofte kunne jeg se at ting kunne vært gjort på en annen måte

Også praktiske ting som mennene tok seg av og jeg så de kunne gjort annerledes

Men jeg sa ikke noe

Ikke det at det ville hjulpet, for de ville uansett ikke hørt på meg

Men dette gjorde at jeg nok ble tausere enn jeg burde vært

Du var slik du også som barn, du ble holdt tilbake, men heldigvis bestemte du deg for at nok er nok, og tok til motmæle

Og du er blitt sterkere og sterkere med årene, mer og mer trygg på deg selv og jeg er så stolt av deg

Mye av det du gjør og det du kan, får andre til å føle seg uvitende  i visse situasjoner

Enda møter du noen som gjerne ville sette deg på plass, men nå står du mye sterkere i deg selv og det skal mer til for at du faller

Men jeg ser at enda stikker det litt i deg, dette at du ikke skal stikke hodet for mye frem

Bry deg ikke om dem, la dem bare få gneldre

Hør at jeg står står bak deg og ler, når det skjer

 

Vi hadde et godt forhold du og jeg

Jeg tror du forstod hvorfor jeg ikke alltid klarte å ta deg i forsvar, så du dømte meg aldri

Vi arbeidet ofte sammen, en liten og en stor

Vi var samstemte og lavmælte og da hadde vi det godt

Mest av alt likte vi bakingen når vi kunne kose oss sammen etterpå, bare vi to

Og så blomstene, ja du var nå med, men de var nok mer mine hjertebarn enn dine

Men det var aldri nei i din munn når jeg ba om hjelp

Du og jeg, en liten og en stor

Så flyttet du ut og savnet for meg ble stort og jeg følte meg litt forlatt

Kanskje ga jeg deg følelsen av at du hadde sviktet meg

Jeg ser det nå i ettertid

Jeg ville nok helst hatt deg der hele tiden, som om jeg ikke var helt hel når du ikke var der

Det var ingen som kunne erstatte det du var for meg

Du hadde en egen plass i hjertet mitt selv om det kanskje føles urettferdig for de andre

Men nå er det viktig at du husker kun det gode

Ikke fortsett å gjøre ting du egentlig ikke er så glad i, på grunn av meg

Du skal være deg selv, fylle dagene dine med glede

Det er travelt nok om du ikke skal ha dårlig samvittighet for alt det gamle

 

Da har jeg klart å gi deg noen ord jeg håper vil føles riktig inni deg

Slutt fred med de som ikke vet bedre, er er ord jeg også kan gi deg

Men samtidig hold ikke alt inne slik jeg gjorde

Og tenk på meg når du gjør ting vi brukte å gjøre sammen

Da kan du kjenne nærværet mitt fortsatt

Rett deg opp i skuldrene, hold blikket fremover og vær stolt av den du er

Det skal du vite at jeg er, kjæreste deg

 

 

 

Kjærligheten til deg og det å være familie, er det som nå opptar meg

 

 

Dette er ord fra noen som ikke lenger vandrer på jorda sammen med oss. Å ta ned slike ord er veldig rørende,  men også veldig vanskelig, for jeg blir så redd for å gjøre feil. Jeg kjenner jo ikke disse menneskene og vet ikke hva de har vært gjennom. Og når de første ordene kom, stoppet jeg meg, men ordene kom så klart og tydelig og jeg forstår at dette er en av de “gavene” jeg har fått. At noen kan være så nær meg i energiene at de gir meg ord. Så på et vis deres ord gjennom min skrivemåte. Kanskje er der derfor jeg drar til Arthur Findlay også, for at jeg skal åpne meg enda mer. Jeg vet ikke.Jeg følger bare hjertet.


Jeg har prøvd å nå deg

Alt ble så feil

Jeg er ikke en en person med store ord

Nei, mer en person uten ord

Jeg er ikke av de snakkesalige akkurat

Derfor fikk vi heller aldri snakket skikkelig sammen

Jeg klarte ikke sette ord på det jeg følte

Ikke det jeg opplevde heller

Derfor gikk alt så galt

Så veldig galt

Men nå er det vel slik livet er, påstår de vise

Ja, jeg har nok ikke vært en av de heller

Men det skal du vite, at jeg gjorde så godt jeg kunne

Og du vet jeg var veldig glad i deg

Du er den personen som åpnet meg mest av alle

Du vekket noe i meg som andre ikke hadde gjort før

Og du hadde så klokkeklar tillit til meg, noe jeg aldri hadde opplevd før

Det var som om du var inni meg, på et vis

Du forstod hvordan jeg hadde det

Selv om du var helt annerledes selv

Men det ble ikke nok tid, i det det endte som det gjorde

Og du ble den som led, ja, sammen med resten av familien

Men nå vil ikke jeg at situasjonen når jeg forlot deg, skal være det som er viktigst i ordene jeg vil gi deg

Det er det vi hadde sammen som er i mitt hjerte, nå når jeg endelig når deg

Du nådde meg på en måte ingen andre hadde gjort

Og jeg tror jeg nådde deg også, på samme vis

Vi hadde et felleskap som vi begge hadde savnet og lengtet etter

Som om vi var sjelevenner, en indre trygghet

Vi var så like på mange vis, derfor kunne vi forstå hverandre, uten de store ordene

Vi likte oss best når det var stille rundt oss, for da ble vi rolige inni oss

Da var det oss to og inni den tosomheten fikk vi fred

Men så ble vi akkurat på samme måte urolige inni oss, av alt som skjedde utenfor oss

Vi var ikke så gode til å takle stress og konflikter

Og i og med at du var flinkere til å sette ord på ting enn meg, trekte jeg meg unna eller fikk ikke til å svare og det ble lett misforståelser

Det var ikke enkelt å vokse opp

I dag er det så mange bokstaver man kan sette på mennesker og jeg ville nok fått noen

Det ble vanskelig for meg å takle ting, jeg følte meg ofte så ensom inni meg selv, så hjelpesløs

Og det var der du kunne gi meg det jeg søkte

Og selv om det var litt, til tider, litt mye, humpete vei, er det kjærligheten jeg vil huske

Kjærligheten til deg og det å være familie, er det som nå opptar meg

Det er det jeg vil prente inn i deg, husk kjærligheten vi hadde

La ikke fokuset ditt være på det som var vondt, men på den følelsen vi hadde inni oss når vi hadde det godt

Det er den jeg ønsker du må huske

For den kan du bruke i hverdagen

Den er inni hjertet ditt

Du har stengt hjertet ditt etter alt det vonde som har skjedd deg

Ingen kan påstå at du har hatt et enkelt liv, det har vært tøffe tak, gang på gang

Derfor er det viktig å kjenne på denne kjærligheten i hjertet ditt

Og åpne det opp og ta inn kjærligheten fra de som er glad i deg

Da vil du kunne finne den roen igjen, den vi hadde det i de gode stundene sammen

Nå vet du at jeg er der, jeg følger med dere og sender dere all den godhet og varme som det er mulig å sende

Nå har du muligheten til å skape deg et godt liv og det ønsker jeg så sterkt at du får

Ta i mot kjærligheten, den er viktigst

Sender et kyss og en klapp på rævva, fra meg

 

 

Fra en mor

Snille lille jenta mi

Prøv å finne litt ro

Ikke strev slik med alt

Ikke kav deg opp med alt burde burde

Finn roen i bare å være

Jeg er der som før

Bruk meg, snakk med meg, bruk tankene mine

Du strekker deg hele tiden fremover i tid og det stresser deg veldig

Du strever også med alt som var

Og alt som ikke skjer

Du er på et vis overalt unntatt akkurat her og nå

Noe av det er en flukt fra smerter, det forstår jeg

Men drøm deg da heller bort i gode minner vi har sammen

Omfavn alle gledene

Vi har ikke valgt den letteste veien du og jeg

Men du skal ikke følge i mine fotspor

Du skal velge en annen vei

Du skal få den hjelpen jeg ikke fikk

Du skal derfor klippe trådene til min smerte

Nå med en gang

Du skal ikke bære den med deg videre

Du skal få hjelp så din vei blir lettere lille jenta mi

Du som bestandig har vært så nysgjerrig på livet

Du har ikke helt fått vist frem hvor vakker en blomst du er

Du som ville vite hvorfor blomstene luktet slik

Du husker kanskje ikke det men jeg husker

Du skal klippe trådene nå til min smerte

Dette skal du gjøre for ikke å bringe den videre

Dette blir din jobb i tiden som kommer

Let etter gledene

Små og store

Se lille vennen vokse og bli stor og gå inn i fremtiden

Det er lenge til vi møtes igjen lille jenta mi

Men jeg er der

Snakk med meg, lån tankene mine men klipp trådene til smerten

Hilsen mamma

For evig og alltid

 

En hilsen fra en farmor og en mormor

 

Lillasjelord fra en mormor og en farmor, som har gått videre i livet. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord eller fra noen som har gått over.
http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Eller sms 99467178

Jeg har bedt om å komme gjennom først

Og jeg er nok den som er staest og strengest av oss to, så da ble det sånn

Men tålmodig er jeg og det har jeg hatt nytte av, for jeg har ventet lenge på å få komme til orde

Du føler kanskje at jeg ikke var den du følte deg nærmest

Selv om du også var knyttet til meg var det nok noen du følte deg enda mer knyttet til

Men merkelig nok, er du mer lik meg

Ja du er kanskje mer lik meg enn du egentlig liker å tenke på

For jeg kunne nok være streng

Noen ganger visste du ikke helt hvor du hadde meg

Du prøvde deg litt forsiktig frem for å se om det kom en reaksjon

Når du var i ertehumør, strekte du grensene litt for å se hvor langt du kunne tøye strikken, før jeg sa at nå er det nok

Av og til så du skøyeraktig på meg, og fortsatte litt til

Men da hadde jeg et knep du ikke helt forstod

Jeg lot som jeg ikke så det og da ble du lei

 

Som deg, likte jeg at alt gikk rett for seg

Nøyaktighet og flid var det jeg gikk for

Kanskje var jeg for streng til tider

Det var ikke alle jeg gikk overens med for jeg kunne være sta når det var noe jeg ikke likte

Jeg banket i bordet og sa hvordan tingenes tilstand var og hvordan de skulle være

Det ble nok noen feider, som jeg ser nå, kunne vært unngått

Jeg kunne vært smidigere, litt mer ydmyk

Men jeg hadde blitt husjet og herjet med noen ganger i oppveksten og bestemte meg for at jeg skulle bestemme over meg selv

Det er ikke alle opplevelser fra min barndom, det er kjekt å minnes

Alt man opplever, former en, ja det vet du jo mye om

Jeg ser det er ikke så godt bestandig det du skal hanskes med også

Man ser alt tydeligere når man har det på avstand

Som om man ser det gjennom et vindu, fra utsiden

Da er det lettere å forstå hvorfor man blir som man blir og hvorfor man reagerer på ting

Har du en ring etter meg eller et smykke, liggende i en skuff skal tro

Et minne av noe slag du kan ta frem

Jeg var ikke den som snakket hele tiden, men når jeg gjorde det var jeg klar og tydelig

Folk visste hvor de hadde meg

Det var bestandig ordentlig rundt meg, jeg var opptatt av det, alt på sin plass

 

Under ovnen lå katten

Du likte å få gi den en skål melk

Du likte også å lukte på blomstene og springe etter sommerfuglene

Husker du når du klatret i det treet og falt ned

Du verden hvor fornærmet du var

Du hadde ikke slått deg så mye, men du var så sint fordi du falt

Var det katten du skulle ha tak i den gangen også, skal tro

Når du var liten, var du litt brå, så den var litt redd deg, men det bedret seg

Paradis likte du også, men også der ble du sint når du bommet

Du er liksom som meg, alt skal foregå på riktig måte, du liker ikke å feile

Hvis jeg skulle gi deg et råd, må det være å blåse en lang marsj i hva andre synes og gjør

Ikke ta alt så bokstavelig med lemp litt på kravene

Kast andres ord når du føler de sårer deg

Vi mennesker greier ikke bestandig å gjøre det rette til enhver tid

Jeg satte stor pris på stundene vi hadde sammen, selv om jeg kanskje ikke viste det så mye

Jeg liker å være deg nær

Takk for at du ville høre fra meg

Nå skal jeg slippe neste til, din mormor

 

 

Kjære deg, lille jenta mi

Vi fikk ikke så mange årene sammen du og jeg, men for meg var du et lite mirakel

Du var så tillitsfull og åpen mot meg bestandig, så lett og glad at du gjorde dagen min god

Det ligger en del hemmeligheter gjemt i vår familie

Slik var det mye når jeg vokste opp

Det var ikke alt som skulle frem i lyset, det skulle ties om

Det var med på å forme din mor og dermed deg

Det var som om et solskinn kom inn i rommet, hver gang du kom

Husker du sangene jeg lærte deg og reglene

Du kunne alt på rams

Vi satt ute på trappa og sang sammen

Det var som om jeg ble en annen sammen med deg, som om jeg ble et barn selv

Du likte å være der jeg var og ville gjerne hjelpe til

Du brukte også å sitte under bordet og leke med ei lita dukke du hadde

Var det en filledukke av noe slag? Der var ikke en fin dukke men du var veldig glad i den

Du dro den med deg rundt overalt

Du hadde lange samtaler med den der under bordet og jeg smilte for meg selv

Husker du det store bakstetrauet?

Du stod på en krakk for å nå opp på benken og en gang var du så nysgjerrig for du så ikke hva som var oppi, så du tok tak i kanten på det og det veltet, så melet skvatt til alle kanter.

Kjære vene, hvor sinna du ble, du var nesten utrøstelig

Det var en av de gangene vi bakte flatbrød eller lefse, for når vi stekte, fikk du sitte og se på

Nystekt flatbrød med smør på, husker du hvor godt det var

Det var mange fine stunder

Turene våre ute hånd i hånd, de glade og lette dagene, når vi kunne smile og le

Det var fristunder for meg som jeg minnes med glede

Det var altfor mye alvor og slit før i tiden

Det er ikke mulig for dere som lever i dag å forstår hvordan det var å vokse opp den tiden

Det var mye man måtte tåle og ikke alle taklet det like godt

Men det er over nå

Klipp den røde tråden til fortiden, la sårene gro, er mitt råd

Det er ikke alt som kan fikses så det blir bra igjen

Gled deg over at du har det godt og vit at for meg var du solen som varmet

Jeg er der når du ønsker mitt nærvær

Gled det over bildene av oss

Ta gjerne en titt på gamle bilder fra tiden jeg vokste opp, så skal jeg hviske deg i øret og fortelle deg hvordan det var

Hvis du vil, kan du nemlig høre meg fortelle

Jeg vet det er situasjoner der du har følt at jeg var der.

Min lille solstråle, ikke la deg såre av andres ord

De vet ikke bedre og forstår ikke hva de gjør, så prøv å slutt fred med det

Legg det bak deg og ta det ikke inn over deg.

Vær nøytral som om du ser det bare fra utsiden

Takk for at jeg fikk komme til deg

 

 

 

 

 

 

Snille lille jenta mi

 

For en ukes tid siden, snublet jeg over hjerter rundt omkring i huset.

Jeg er glad i deg også, sier jeg da.

 

I teen min er det logisk..Sitronmelisse har slike blad, dette var stort og tydelig. 💚

 

 

I sjokoladen min 🤎

På gulvet foran stolen der jeg sitter. 🖤

 

På gulvet på gangen når jeg kommer ned fra loftet🤍

For meg blir det da tydelig at noen ønsker kontakt.

 

Så daler det plutselig ned noen ord, fra en mor til en datter.

Delt med tillatelse

 

 

Snille lille jenta mi

Prøv å finne litt ro

Ikke strev slik med alt

Ikke kav deg opp med alt burde burde

Finn roen i bare å være

Jeg er der som før

Bruk meg, snakk med meg, bruk tankene mine

Du strekker deg hele tiden fremover i tid og det stresser deg veldig

Du strever også med alt som var

Og alt som ikke skjer

Du er på et vis overalt unntatt akkurat her og nå

Noe av det er en flukt fra smerter, det forstår jeg

Men drøm deg da heller bort i gode minner vi har sammen

Omfavn alle gledene

Vi har ikke valgt den letteste veien du og jeg

Men du skal ikke følge i mine fotspor

Du skal velge en annen vei

Du skal få den hjelpen jeg ikke fikk

Du skal derfor klippe trådene til min smerte

Nå med en gang

Du skal ikke bære den med deg videre

Du skal få hjelp så din vei blir lettere lille jenta mi

Du som bestandig har vært så nysgjerrig på livet

Du har ikke helt fått vist frem hvor vakker en blomst du er

Du som ville vite hvorfor blomstene luktet slik

Du husker kanskje ikke det men jeg husker

Du skal klippe trådene nå til min smerte

Dette skal du gjøre for ikke å bringe den videre

Dette blir din jobb i tiden som kommer

Let etter gledene

Små og store

Se lille vennen vokse og bli stor og gå inn i fremtiden

Det er lenge til vi møtes igjen lille jenta mi

Men jeg er der

Snakk med meg, lån tankene mine men klipp trådene til smerten

Hilsen mamma

For evig og alltid

 

 

 

Jeg var ikke den som skubbet meg frem

Dette er Lillasjelord fra den andre siden, tatt ned på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine ord fra noen. Jeg vil gjerne ha relasjon til vedkommende og når denne gikk bort. Send melding på Lillasjel

 

Jeg står her og venter på tur

Skal prøve å være klar og tydelig

Jeg stod ofte og ventet på tur

Jeg var ikke den som skubbet meg frem

Jeg var en tålmodig sjel

Jeg var ikke stille i den forstand at jeg ikke snakket, men jeg ropte ikke

Jeg følte at hevet jeg stemmen, hadde jeg tapt

Jeg likte de rolige og gode samtalene, ikke høylytte diskusjoner

Ble det for høyt lydnivå på diskusjoner følte jeg det ubehagelig

Da gikk jeg gjerne ut av rommet og tuslet med mitt og kom så inn igjen når det var blir fredelig igjen

 

Jeg likte å stelle for dere

Det ga meg stor glede

Jeg ville så gjerne hjelpe dere så godt jeg kunne

Det hendte seg at det ble misforstått

At noen følte jeg blandet meg inn i noe jeg ikke hadde greie på

De likte å gå sin egen vei, ville ikke ha innblanding

Jeg syntes det var svært vanskelig , å måtte stå utenfor å se på

Det var jo så klart og tydelig at det ble feil

Men likevel ville de ikke høre,hverken på meg eller andre

Men slik er det bare, hver og en må finne sin vei

Selv om det fører til at de går seg vill istedetfor

Det var vondt å måtte stå utenfor og se på dette

Jeg vet at du forstod og var enig med meg

Det var en trygghet i det, jeg følte meg ikke alene

 

Det er så mye en kunne tenke seg å gjøre om igjen

Men samtidig er det ikke slik det er

Man kan bare gjøre så godt man kan

Jeg angrer faktisk på at jeg ikke blandet meg mer inn enn jeg gjorde

Satte ned foten og sa at det finner jeg meg ikke i

Kanskje kunne jeg tatt min hatt og gått til tider

Istedetfor tiet jeg og fant meg i tingenes tilstand

 

Vi hadde et godt forhold du og jeg

Vi er egentlig litt like av vesen

Kanskje bør du lære av meg og heve stemmen litt

Finne mot til å si fra når du vet at noe er feil

Ikke tie det bort, slik jeg gjorde

Selv om det ikke blir endring, har du da ihvertfall sagt hva du mener

 

Du var et snilt barn

Du elsket å gjemme deg slik barn ofte gjør

Men du hadde ekstremvarianten

Du gjemte deg slik at vi ikke fant deg, stadig nye utspekulerte plasser

Og der brukte du å sovne, så vi ble bekymret for deg

Men etterhvert ble vi så vant til det, så vi tok ikke på vei om du ble borte en stund

Men av og til tenkte jeg at det kunne være skummelt

For hvis du hadde falt eller noe annet hadde skjedd deg, ville vi ikke lett etter deg på flere timer

 

Og for ikke å snakke om vitebegjærligheten din

Du snakket som en voksen

Så snart du kunne snakke, så gikk skravla

Du spurte og grov og du brukte slike vanskelige ord som unger på din alder ikke visste betydningen av

Ja du var en underlig skrue

Du elsket å ha servise og dekke på til kaffeselskap

Og der satt du og hadde lange samtaler med “fruene” du hadde på besøk

Du hadde nok sterke evner og var åpen

Vi skjønte det bare ikke den gangen at det ikke var fantasivenner du hadde der, men besøk av slekt og venner, som ikke var her lenger

Jeg vet at jeg tok meg i det noen ganger og lytte

For det var forunderlige samtaler til et barn å være

Men så lenge du satt der i fred og ro, ristet jeg bare litt på hodet og smilte inni meg

Du var så søt der du holdt på, som en voksen dame i et barns skikkelse

 

Ikke tenk på den siste tiden min

Det gikk bedre enn det kunne se ut for, for dere

Jeg fikk hjelp og ble egentlig ført over tidligere enn det dere kunne oppfatte

Men blir litt fjern i slike situasjoner og for meg var det helt fint

Du var der for meg og hjalp meg så mye og det er jeg deg evig takknemlig for

Jeg er også veldig stolt av den du er som menneske

Jeg ser at det kommer venner til deg med sine behov som de forventer at du gir dem svar på

De er så glade i deg og de stoler på deg og det varmer meg å se

Du vet egentlig at jeg er der

Ofte sukker du og tenker på at du savner meg og i de øyeblikkene står jeg der sammen med deg

Du spør meg også om råd og jeg svarer deg og jeg hører at du vet at det er meg

Likevel tviler du litt og tenker at du er bare lik meg

 

Fei litt foran døren din

Det er litt rusk og rask der, du ikke trenger å finne deg i at det er der

Ta litt hardt i, for noe av det sitter litt fast

Ja, du vet hva jeg mener, hvis du tenker deg litt om

Finn deg ikke i alt, slik jeg gjorde

Sett deg klare grenser

Du har så mange ønsker men så lar du de komme bak i rekken for andres ønsker

Gi deg selv gleder i hverdagen

Det tenker jeg ofte på, at det var så mye alvor

Vi skulle hatt mer latter og glede

Jeg ikke det at det var noe tungsinn, men vi skulle feiret livet mer, istedetfor å ha fokus på bekymringer

Så tenk litt på det i livet ditt også

Du er min lille engel, uansett hvor stor og voksen du er

Det er du til evig tid

Det er ikke noe farvel, for jeg er der hos deg, når du ønsker det

Jeg står der og vifter med kost og støvbrett, slik at du kan feie

Ja nå vil jeg ikke være for formanende, for det er jo ikke slik jeg er

Ha det bra så lenge, tenk på meg når du ønsker jeg skal være der

 

Gled deg over det du kan og ta vare på deg selv

 

Dette er Lillasjelord fra den andre siden, tatt ned på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine ord fra noen. Jeg vil gjerne ha relasjon til vedkommende og når denne gikk bort.

 

Dette er ikke så enkelt for meg

Å skulle sende ord via en annen

Ikke er jeg den som snakker mest og ikke er jeg den som roper

Jeg sier det som må sies

Jeg liker meg best i bakgrunnen

Det å få sysle med mitt

Det å få stelle i stand i ro og fred

Noe godt å spise

Særlig vafler

Du var så glad i vafler

Nystekte vafler med jordbærsyltetøy og rød saft

Men nå var du så takknemlig for alt du fikk

Det har du bestandig vært

Du så verdien i det jeg lagde i stand

Du så kjærligheten i meg

Vi hadde en så fin kontakt du og jeg

 

Når du var liten, hadde du en krakk

Der stod du slik at du kunne hjelpe til

Forkleet ditt var nesten like stort som jenta

Var det rødrutene det forkleet skal tro

Men du vokste jo til, men fortsatt ville du gjerne være der og hjelpe meg

Helt til det siste

Det var egentlig godt å gå

Jeg grudde litt på forhånd men det ble mye fredeligere enn jeg hadde trodd

Ja, ikke det at jeg fryktet, jeg var mett av dage, men likevel vet man ikke helt hva man går til

 

Jeg skulle gjerne vært der hos deg

Du har noen tøffe tak

Jeg er jo der, men ikke på samme måte som før

Jeg er ikke helt sikker på om du merker meg

Det er som om du senser noe, men ikke helt vet hva det er

Det er på  kjøkkenet ditt du kan merke meg best

Det er når du lager mat, særlig hvis du uffer deg når du er lei

Du er ikke altfor glad i å styre på kjøkkenet for tiden, du har nok fra før med andre ting

Jeg prøver å flytte på ting du bruker for at du skal legge merke til det

Men du tenker ikke over det, du bare blir frustrert

Kanskje blir det annerledes nå når du vet om det

 

I perioder skled vi litt fra hverandre

Du har hatt et hektisk liv og tiden strakk ikke bestandig til

Ha ikke dårlig samvittighet for det, det er bare tull av deg

Ha heller ikke det for den siste tiden

Ting blir som det blir, det gikk veldig fint

Blir du forresten aldri lei av få flytte på ting

Det er som om du ommøblerer hele tiden

Jeg er en som likte at tingene var som de var

Nei, bare la det være, la det stå sånn sa jeg når du kom med gode råd

Nye farger, nye gardiner og duker, nei, jeg var fornøyd jeg, akkurat som det var

det jeg var mest opptatt av var at det var fred rundt meg

Jeg likte ikke krangel og høye stemmer

Nå får dere være forlikt sa jeg, hvis jeg følte det gikk for langt

Men det var slett ikke alltid jeg ble hørt

Nå kan jeg le av det når jeg tenker tilbake, men jeg var ganske frustrert til tider

Jeg ristet på hodet og kunne ikke forstå at det var min familie

De var slett ikke lik meg, som helst lå unna diskusjoner

Jeg har liksom aldri sett vitsen i å hevde sin rett i ett og alt

Men av og til smilte jeg fint, hvis jeg så at det ble som jeg hadde trodd

Ja, var nå dette noe å lage styr om, sa jeg da

 

Ryggsekken din er tung for tiden, jeg ser du bærer tungt

Mye har du ristet av deg og det var nødvendig

Jeg var ikke den som ropte høyest men det betyr ikke at jeg mener man skal finne seg i urett

Da er det bedre å gå og det har du forstått

Jeg kan ikke spå fremtiden for deg kjære deg

Det er nå en gang sånn at man må ta dag for dag

Men du skal vite at jeg er der, du er ikke alene

Selv om du er så  vant til å ordne opp i alt, at du tenker ikke så mye på det

Egentlig er det som om du synes det er godt å kunne ordne opp i ting alene

Da får du det ihvertfall gjort, hører jeg du sier

Du slipper å være avhengig av noen andre

Du liker ikke det, du liker å være selvstendig

Husker du hvor sint du ble når noen lugget deg i håret

Da ble du som en krutt-tønne og du freste til dem

Jeg har ikke mer å si deg nå kjære deg

Jeg skal være der og hjelpe deg med å plukke gleder, for det er hva du har bruk for nå

Gled deg over det du kan og ta vare på deg selv

 

 

 

Kjære deg, kjære snille, vakre, vene, lille deg

 

 

Lillasjelord fra en som har gått ut av tiden. Ønsker du at jeg skal formidle ord fra noen som har gått bort, ta kontakt i melding på Facebook eller SMS 9946 7178.
Jeg vil gjerne ha navn og relasjon og når vedkommende gikk bort.

 

Kjære deg, kjære snille, vakre, vene. lille deg

Ja for meg er du enda den lille jenta du en gang var

Liten, freidig og frekk, veslevoksen til tusan

Du stakk nasa di borti alt, særlig der det var voksenprat

Du gjemte deg og tjuvlyttet når vi voksne snakket

Du var så gruelig nysgjerrig

Særlig hvis vi hadde selskap med gjester og du liksom skulle ha lagt deg

Da stod du der og sneik og hørte på oss

Når vi så beveget oss, måtte du gjemme deg i en fart, men vi så skyggen av deg i det du sprang

Du var et elskelig lite vesen, min lille blomsteralv var du

 

Ja jeg måtte gå når jeg gjorde

Slik er dette livet, våre dager er talte

Noe riktig tidspunkt er det aldri

Jeg vet at det er ting du angrer på

Ting som har gnaget deg

Ting som ble sagt og ting som ikke ble sagt

Vet du jenta mi, at det er bortkastet energi

Alle de tårene du har grått av den grunn, som er helt unødvendig

Vi kan ikke analysere alt vi gjør i tilfelle noen skal gå bort

Slik er det bare

Hvis du ser det sånn, er det alltids noe jeg også skulle tatt tilbake

Harde ord i det man blir frustrert og utålmodig, har lett for å komme hoppende ut før man tenker seg om

Alt slikt er gjemt og glemt

 

Det var ikke så dramatisk for meg å gå, som dere tror

Det er egentlig slik at ofte er det verre for den som er rundt en

I det man er på vei over, er det ingen dramatikk for den det gjelder

Husker du den røde lua du var så glad i

Husker du den gangen du ikke fant den og ble helt hysterisk

Til slutt var det katten som fant den for deg

Du fant katten der den lå og sov på lua di

Du hadde glemt den ute, mens du lekte i vårsola

 

Du vet at jeg er der når du ønsker kontakt

I det siste har jeg vært der mer, for å gjøre deg oppmerksom på hvem som er meg

Du har flere som er der og hilser på

Av og til er det nærmest kø for å være deg nære

Vi kommer når du tenker på oss

Og du er litt opptatt av oss som har gått bort

Kanskje er det nå på tide å holde litt mer avstand

Det er de levende du skal leve for

Ikke tenk så mye på alt som har vært, men hva som kan skje nå

Du har så mye bra foran deg

Det gror rundt deg av glede og kjærlighet

Du har bestandig smilt deg inn i hjertene til folk og det gjør du fortsatt

Du stråler en spesiell glede som gjør godt for de du møter

Og jeg er så inderlig stolt av deg

Mitt eget lille solskinn, det er hva du var og det er du fortsatt

 

Fisketur ja

Du og jeg på fisketur

Det var vel fint var det ikke

Og tur i skogen

Du verden hvor mange spørsmål den lille kroppen din rommet

Om himmel og jord og alle småkryp

Du tok dem opp og studerte dem nøye, før du forsiktig satte dem ned igjen

Så vinket du ha det bra til dem

Ja, du var en elskelig liten sjel, men også en krutt-tønne som eksploderte hvis noen ertet deg

Da satte du hendene i siden og ropte ut

Og ble du sint nok, gråt du og sprang og gjemte deg

Da var du så inderlig fornærmet

Særlig håret ditt var et irritasjonsmoment, hvis noen ertet deg med det

Da var lunta ekstra kort

Derfor var også det et gjennomgangstema for de som ville terge deg

 

Og så leste vi eventyr

Du satt på fanget eller ved siden av meg, med katten ved din side

Ofte var det vanskelig å lese fordi du også da måtte stille spørsmål

Du likte å ha noe å tvinne på mens du hørte på, hvis du ikke hadde pus der

Jeg håper du kjenner kjærlighetenergien når jeg er rundt deg

Jeg stryker deg over kinnet, kjenner du det

Og så napper jeg deg litt i håret, for fortsatt er det litt moro å erte deg

Lev livet ditt jenta mi, lev livet ditt

Fyll hver dag med glede

Jeg sender deg all min kjærlighet

I all evighet du og jeg