Hvorfor vil vi ha rett
Dette spørsmålet dumper ned i hodet mitt rett som det er
Jeg er jo en engasjert person
Ofte involverer jeg meg i diskusjoner
Jeg blir til tider veldig ivrig med å fortelle hva jeg tror og mener
Det blir som en drivkraft inni meg
Jeg durer avgåre, adrenalinet stiger og jeg blir revet med
Jeg lurer på hvorfor
Hvorfor er det så viktig å fortelle hele verden hva jeg synes og tror
Det er jo egentlig helt ubetydelig
Kan ikke andre mennesker få mene og tro hva de vil for meg
Jeg har jo ikke noe med det
Så hvofor blander jeg meg inn
Handler det om å bli sett
Har vi et ønske om at andre skal følge oss
Føler vi det godt inni oss hvis andre tror på det vi sier
Og motsatt
Hvis andre ikke tror på oss, de mener noe helt annet
Hva hvis vi faktisk tar feil
Får vi da en dårlig selvfølelse
Et trøkk i trynet
Føler vi da at vi ikke betyr så mye, at vi er mindre verdifull
Hvilke følelser inntar kroppen vår
Spennende tema
Det finnes ikke noe fasitsvar
Vi er alle preget av situasjoner og opplevelser under oppvekst
Noe erfart og noe lært
Hva er egentlig drivkraften vår når vi går ut og misjonerer for en sak
En ubetydelig sak eller en viktig sak
Ivrig legger vi frem våre argumenter
Vi vil så gjerne belære, vil vi ikke
Hva hvis vi så tar feil i det vi prøver å lære bort
Eller vi er i en situasjon vi har feilbedømt
At vi ikke har sett hverken oss selv eller virkeligheten sånn som den er
Klarer vi å innrømme det
Det kan også sitte langt inne
Vi kan til og med sette på oss skylapper og ikke ville se at vi tar feil
Hjernen vår lurer oss for at vi skal føle oss vel
Vi liker nemlig ikke følelsen av å ta feil
Vi liker ikke å bli lurt eller at vi har trodd på noe som ikke stemmer
Er det en alvorlig situasjon så er det jo forståelig
Men vi liker ikke å ta feil nrå det gjelder mindre ting heller
Gjør vi vel
I dag