Continue reading “Alex Michaelides, Den tause pasienten”

Continue reading “Anna Bågstam, Skyggespillet”

Nikola Scott, Det sommeren skjulte

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Dette var den perfekte feriebok for meg. Litt historie, litt alvor. litt kjærlighet, men ikke for mye og spennende.
Feelgood slik jeg liker det. Dette er en bok som mange helt sikkert vil like.

 

 

Andre verdenskrig bryter ut. En kvinne sitter på hemmeligheter som er farlige for henne selv.

August 1939.
Ved idylliske Summerhill i Cornwall er sommeren på hell, og det brygger opp til krig. Foreldreløse Maddy får besøk av søsteren sin Georgina, som hun forguder. Georgina har også med seg en ny kjæreste, Victor. Maddy får en fornemmelse av at Victor ikke er den han gir seg ut for å være. Men hun har ingen anelse om hvilken fare som har kommet inn i livet deres.

Nåtiden.
Chloe er gravid, og selv om dette skulle være en periode preget av glede, er hun engstelig for hva fremtiden bringer. Tilfeldighetene bringer henne til Summerhill, og der besnæres hun av mysteriet hun hører om. Hva skjedde her før krigen?

Fortiden melder seg for henne på en måte hun ikke hadde forutsett. Og det hun finner, kan endre absolutt alt.

John Strelecky, Kafèen ved verdens ende, En fortelling om meningen med livet

Leseeksemplar fra Risk forlag.

Ja, dette er en liten bok, 123 sider og mange avsnitt, men koselig lesestoff.

Det handler rett og slett om å ta et blikk på livet sitt og analysere litt om hvor mye tid vi bruker på ting som ikke gjør oss lykkelige. Hvordan kan vi prioritere på bruke mer tid på det vi gjerne vil gjøre mer av, istedetfor å gå rundt bare og snakke om det og vente på at dagen skal komme.

Begynne i det små med små forandringer. Og det jeg kan skrive under på er at når du begynner å følge hjertet ditt, så skjer det mirakler. Når du har fokus på det du ønsker fremfor det du mangler. Da legger plutselig ting seg til rette for deg og på måter du ikke har kunne forestilt deg. Det er noen ganger jeg blir helt forundret, på en god måte ja.

Har hatt flere slike episoder bare nå etter nyttår, der ting løser seg på måter jeg ikke har forutsett etter at jeg begynte å fokusere på hva jeg ønsket fremfor det jeg ikke fikk til.

 

 

Omtale fra forlaget

En internasjonal bestselger – over 2 millioner solgte. Et møte på en kafé langt ute i ingenmannsland, blir vendepunktet for John, som er konstant stresset. Han har mistet kursen, både i livet og på reisen han er på, og skal egentlig bare ta en kort pause før han fortsetter videre. Det er da han oppdager tre spørsmål på menyen:

Hvorfor er du her?
Frykter du døden?
Er du fornøyd med livet ditt?

Disse spørsmålene kaster John ut på en utrolig indre reise. Den tar han med til både styrerom i reklamens mektige verden, og til kysten av Hawaii. På veien oppdager han en ny måte å se seg selv og livet sitt på, og han skjønner hvor mye man kan lære av en grønn havskilpadde.

 

 

 

 

Cesilie Holck, Til døds

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

En tynn liten bok som ikke er helt enkel å skrive omtale om, for meg.

Jeg synes mye av det er bra, men det er ikke alt jeg kan forstå rett og slett.

Hovedpersonen får besøk av sin far, som forsvant fra henne når hun var tenåring og forteller at han er døende av lungekreft. Han flytter så inn hos henne på hybelen.

Noe av det hun skriver, griper en sterkt.

Sitat:

Du var så nær mens du var døende. Bortgangen din kjenner jeg ut og inn.

Jeg visste akkurat hva fordøyelsen din tålte. Gulrøtter, ikke løk. Pærer, ikke epler. Loff, fiskeboller, kaviar og salami.

Jeg visste hva du trengte av medisiner mens du fortsatt bodde hjemme. At gnissing mellom venstre pekefinger og tommel betød at du trengte påfyll av morfin.

Jeg forstod det på skuldrene dine om du trengte søvn.

Så det på øynene dine om du ønsket å dusje.

Så på krumningen i ryggen din om du trengte å bæsje.

Jeg leste det i pannen din: Om du hadde dødsangst eller om du trengte saft.

Jeg visste når leppene dine måtte fuktes på dødsleiet.

Hvilken side du foretrakk å ligge på når lungene var i ferd med å kollapse. Jeg vet dato time for siste tannpuss.

Jeg kan det døde ansiktet ditt utenat. Men jeg finner deg ikke.

 

Selv om boken har få sider, kan den ikke leses for raskt. Ofte leste jeg kapittel om igjen. Det er stort sett et kapittel på hver side. Hun skriver ut tankene sine og derfor kan det ofte føles litt rart, men samtidig riktig, for vi tenker jo så mye rart, ihvertfall gjør jeg det og skulle jeg skrevet ut alle mine tanker, ville det også sett merkelig ut mye av det.

Så  på en måte likte jeg boken og er glad jeg har lest den, for den vekket noen tanker i hodet og det liker jeg at lesingen gjør, samtidig så er det ikke en bok jeg vil huske til evig tid. Den ble litt for liten til at den helt krøp under huden på meg. Kanskje savner jeg å kjenne hovedpersonen bedre.

Holck kommer vi nok til å høre mer av og jeg vil nok også lese neste bok.

 

Yvonne har ikke hatt kontakt med faren siden tenårene. Da han igjen dukker opp, er det fordi han trenger et sted å dø. Han flytter inn på hennes hybel, og livet hennes handler etter hvert utelukkende om å tilfredsstille den dødssykes behov. Etter farens bortgang prøver Yvonne å finne tilbake til sine egne behov som menneske.

Til døds handler om en pårørendes trang til å skape et språk for døden i en altoppslukende sorg. Romanen er et forsøk på å grave frem en latent kjærlighet i en betent relasjon, med døden som redskap.

 

 

 

Jeg er  med på Aschehougs lesegruppe der vi skal lese en bok hver måned.

Januar var det en meget spesiell og hjerteskjærende bok, nemlig Syng, gravløse, syng.

Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng

Boken i februar er

Ta-Nehisi Coates, Vanndanseren

Leseeksemplar fra Aschehoug

Vil du være med så er siden Det må du lese

Vanndanseren var en svært spesiell leseopplevelse, fantastisk skrevet. At dette er en debutroman er ikke til å tro. En roman alle som er ute etter sterke leseopplevelser, bør få med seg.

Sitat:

De kjente navnet vårt og de kjente  foreldrene våre. Men de kjente oss ikke, for det å ikke kjenne oss var essensielt for å opprettholde makten. For å kunne selge et barn for nesa på barnets mor, må man bare kjenne den moren så overfladisk som overhodet mulig. For å kle av en mann, dømme han til å bli slått, flådd levende og deretter gnidd inn med salt, kan man ikke tenke på ham som en av sine egne. Man kan ikke se seg selv i ham, for i så fall trenger hånden støtte, og ens hånd må aldri bli støttet , for blir den det, vil Sliterne se at man ser dem, og dermed se seg selv. I dette øyeblikket av dyp erkjennelse er man ferdig, for da kan man ikke lenger styre slik man må. Da kan man ikke lenger forvisse seg om at tobakkshaugene blir dynget opp slik man forventer, at tappene stikkes inn i de samme haugene på nøyaktig rett tidspunkt, at plantene lukes og oplukkes med omhu, at avlingen kuttes og såfrøene velges ut og lagres at bladene blir værende på stilk, og at stilkene blir trædd på snor og hengt opp med passe mellomrom, slik at planten hverken mugner eller tørker ut, men modnes til Virginia-gullet som gir simple og dødelige menneser en plass i De fines panteon. Hvert eneste steg er avgjørende og må følges med den største påpasselighet, og det finnes bare en metode for å få et mennneske til å være så påpasselige med en prosess som ikke gir han noe tilbake, nemlig å ty til tortur, drap, lemlestelse, barnerov og skremsler.

 

Sitat:

Jeg tenkte på verdenshav og alle de oppdagelsesreisende jeg hadde lest om på de lange sommersøndagene i biblioteket, og jeg lurte på hva de følte i det de skrittet fra landjorda og opp på dekk, mens de så utover havet, på bølgene, som de måtte forsere for å nå ukjente riker. Jeg lurte på om frykten tok dem, om det hendte de ble fristet til å løpe hjem til kvinnene sine, kysse sine unge døtre og bli værende hos dem i den verdenen de kjente. Eller var de som meg, klar over at verden de elsket var usikker, at også den måtte forgå før tida, at endring var den eneste loven som gjaldt, at dersom de ikke seilte over havet, ville havet snart seile over dem? Så jeg var nødt til å dra, for min verden var i ferd med å forsvinne, hadde alltid vært det.

 

Jeg vet at mange syntes januarboken Syng, gravløse, syng var veldig vond å lese. Denne er annerledes. Ja her er det også vonde situasjoner som blir beskrevet, men på en annen måte. Alle som har lest bøker fra slavetiden, vet jo litt om hva som foregikk, at det var tøffe tak og man får vonde beskrivelser,  men det meste av handlingen i romanen, er om undergrunnen, de som jobbet for å fri slavene.

Historien er inspirert av sagaen fra virkeligheten om William og Peter Still og familien deres.

 

 

Sensasjonell debut fra en av USAs sterkeste stemmer. Rundt 1850 blir Hiram Walker født som slave på en tobakksplantasje i Virginia. Faren er den hvite plantasjeeieren, som solgte Hirams mor da sønnen var ganske liten. Selv om Hiram har fotografisk minne, har han bare noen få, uklare minner om moren. Blant annet at hun var den aller beste og mest grasiøse vanndanseren. Hiram flyttes fra slavekvarteret inn i hovedhuset for å passe på sin fordrukne og ubrukelige hvite halvbror Maynard, han som skal arve den etter hvert forfalne plantasjen. Hiram møter Sophia, sammen vil de flykte fra sørstatenes undertrykkelse og slaveri til friheten i nord. Hiram går med i antirasismearbeidet og motstandsbevegelsen og hans indre og ytre reise er betagende, voldsom, vakker og preget av magiske hendelser.

Robert Galbraith, Hvit død

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Ja den som klarer å forstå hvordan denne historien henger sammen, ja den er god. Dette er kompliserte saker.

Galbraith, psedonym for J.K. Rowling, har en spesiell skrivestil, nemlig småpratende og detaljert. Vanligvis liker jeg krimbøker uten altfor mye detaljer, men Galbraith har en måte å skrive på, som likevel fenger meg. 680 sider kunne nok likevel blitt kuttet noe ned, men samtidig skaper skrivestilen en stemning i boken der man koser seg. Den er underholdende.

Selve plottet er originalt og så komplisert at man greier ikke å finne ut hvordan alt henger sammen før historien nøstes opp på slutten.

Av en eller annen grunn begynner hvert kapittel med et sitat fra Ibsens Rosmersholm. Jeg spekulerer litt hva betydningen er av det. I Rosmersholm, første akt blir det henvist til Den hvite hesten og at det skal symobolisere at noe forferdelig er i ferd med å skje. Hvis noen vet hvorfor disse sitatene er med, tar jeg gjerne imot tips. Ellers leste jeg sitatet som en fortsettelse på forrige kapittel om hvordan historien til Robin utarter seg, men ikke vet jeg om det blir riktig heller.

De tre første bøkene i serien om Strike er filmet og kan sees på Hbo og de er bra synes jeg. For meg hjelper det når jeg leser bøkene for skuespillerne synes jeg passer til rollene.

Festlig lesing er det og jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen. Ingen makabre detaljer for de som ikke liker det. Ikke høyoktan spenning, men mer et funderende mysterium, så man spekulerer når man leser og småhumrer litt over karakterene, som det er rimelig mange av, så man må holde tunga beint i munnen. Man får små clue utover i boken, så de som har konsentrasjon nok, jeg har ikke, kan kanskje klare å huske de og pusle de sammen. Hvis ikke får de forklaringen på slutten.

 

Her kan du lese litt fra boken

https://issuu.com/cappelendamm/docs/hvit-dod-robert-galbraith

 

Hvit død er en klassisk krim med moderne vri, et gripende mysterium, en ekte pageturner og en spennende fortsettelse på historien om Cormoran Strike og Robin Ellacott.

En plaget ung mann ved navn Billy ankommer privatdetektiv Cormoran Strikes kontor. Billy ber om hjelp til å etterforske en forbrytelse han mener han var vitne til som barn. Han virker svært desorientert, men likevel er det noe ærlig og oppriktig med Billy og hans historie, synes Strike. Før han får stilt flere spørsmål, styrter Billy panisk ut av kontoret.

Strike og hans tidligere assistent Robin Ellacott – nå forretningspartner – forsøker å komme til bunns i Billys sak. Det fører dem på en kronglete sti gjennom Londons bakgater, via de innerste sirklene i parlamentet, til en vakker, men dyster herregård på landsbygda. Samtidig er Strikes privatliv langt fra enkelt. Strike har mer enn noensinne bruk for Robin, men forholdet dem imellom er mer innviklet enn som så ….

Romanen er skrevet af J.K. Rowling under pseudonymet Robert Galbraith. J.K. Rowling er forfatter av Harry Potter-serien og Den tomme stolen.

Marissa Stapley, Ting å finne på når det regner

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Ting å finne på når det regner er type feelgood, og har egentlig alle ingredienser som skal til for å være en bra feelgood, men for meg ble det noe som ikke helt falt på plass denne gangen.

Det fine med den er at den viser at vi alle har feiltrinn i bagasjen og ofte ødelegger den for nåtiden også. Vi holder tilbake når vi egentlig skulle sagt alt som det var i starten. Vi tier for vi er redd for å ødelegge, men løgnene ødelegger mer enn noe.

I starten er den hoppende fra person til person, vanskelig å se om det er nåtid eller fortid og følelsene kommer liksom ikke frem, som om Stapley har historien inni seg, men forteller liksom ikke alt. Jeg får rett og slett ikke helt taket på den.

Men nå er jeg kresen på feelgood og jeg er sikker på at mange vil like den godt.

 

 

Hjemme er kanskje der hvor hjertet ditt er, men noen ganger må det både kjærlighet, tilgivelse og vilje til for å reparere et knust hjerte.

Mae har tilsynelatende alt på stell. Hun har en flott kjæreste som elsker henne, en fremgangsrik jobb i firmaet hans og en stilig leilighet i New York. Men alt rakner den morgenen hun våkner og oppdager at det hele var bygd på løgner og at kjæresten er en svindler.

Det er bare ett sted Mae kan dra: hjem til Alexandria Bay, den lille byen der hun vokste opp sammen med besteforeldrene. Men ingenting er som det pleier å være der heller. Mae oppdager at bestemoren er begynt å bli dement, og bestefaren har flyttet ut som følge av en stor hemmelighet bestemoren aldri hadde ment å avsløre. Hun treffer også ungdomskjæresten Gabe, som sliter med et gammelt traume som fortsatt hjemsøker ham.

Bjørn Andreas Bull-Hansen, Jomsviking, Vinland

Leseeksemplar fra Gyldendal

Dette er bok to i serien Jomsviking og det er best å lese de fortløpende.

Dette er bøker som er fantastiske historier, men det er ikke for de sarte. Dette er så bloddryppende og makabert at man må la følelsene være igjen utenpå.

Liker du spennende krim, anbefaler jeg Jomsvikingbøkene, selv om det er historiske romaner, ikke krim. De er veldig spennende.

Det er mange navn og mange detaljer og hjernen min får ikke med seg alt, men det gjør ikke noe, for handlingen får jeg med meg.

Det må være uendelig mange timer med research bak denne serien.

Lærerikt er det også å lese bøker fra Vikingetiden.

Anbefales for de som tåler blod og gørr og action.

 

Torstein og hans familie flykter vestover for å slippe unna hevn fra Olav Tryggvasons menn etter slaget ved Svolder. Han er blitt høvding for en gruppe jomsvikinger og søker etter de sagnomsuste lerkeskogene på den andre siden av havet. Nå vil han gjøre seg rik på skipsbygging og skape en fremtid for seg og sine.
Men Torstein, krigeren som en gang var trell, skal snart måtte kjempe for livet og for å gjenforene sin familie.

I Vinland får vi et unikt innblikk i tilværelsen til Nord-Amerikas første nybyggere, og i konflikten som utviklet seg mellom dem og de mektige indianske stammesamfunnene. Her møter vi også historiske personer som Eirik Raude, hans datter Frøydis og hans sønn Leiv, samt ladejarlen Eirik Håkonson.

Dette er den andre boken i Jomsviking-serien, men den kan også leses som en frittstående fortelling. Den første boken, Jomsviking, gikk rett inn på de norske bestselgerlistene. Den har til nå et samlet opplag på 40 000, og er under utgivelse i åtte land.

 

 

Jeg fikk pakke i posten på fredag.

Ni nye bøker.

Har du ikke nok bøker, kom det så tørt fra gubben.

Bra han er en tålmodig sjel, som er villig til å betale for de,

Jeg har jo ikke store lønnen, jeg som er minsteufør.

Det er nemlig pocketsalg hos Platekompaniet, tre for 250,-.

Dere vet hvordan dette foregår?

Det går liksom aldri opp i tre, så du må hele tiden ha flere, ikke sant?

 

Jeg ønsket meg de fem Merete Junker har skrevet, for hun får så fine omtaler i bokgruppene.

Jeg nærmest bor i de gruppene, ja mange blir nok lei av meg.

Slik er det vel med avhengighet, man kan miste litt gangsynet.

Ja, det var de første fem, men da manglet jeg en til seks.

Da fant jeg to av Jodi Picoult og hun har allerede etter to bøker, blitt en av mine favorittforfattere.

Hun skriver bare helt fantastisk og ulikt alle andre.

Hun tar for seg aktuelle temaer og så presenterer hun de, fra ulike synsvinkler.

De to jeg har lest, er om rasisme og nazisme.

Jodi Picoult, Historiefortelleren

Jodi Picoult, Det store i det lille

 

 

Som jordmor er det Lacy Houghtons jobb å ta imot nye liv. Hun hadde ikke ventet at sønnen hennes skulle ta liv. Men det er akkurat det han gjør en marsmorgen, da han går inn på en skole med våpen i stedet for bøker og dreper ti mennesker. Det tar nitten minutter

Lacy grubler på når hennes sjenerte 17 år gamle sønn ble forvandlet til et monster. Og er det hennes feil? Hun går gjennom fortiden for å lete etter spor, og begynner å innse at til tross for – eller kanskje på grunn av – alle hennes forsøk på å være en god mor, har hun egentlig aldri kjent sin egen sønn.

Når naturverneren Luke Warren blir skadd i en bilulykke og havner i koma, konfronteres familien med et etisk dilemma. Datteren Cara håper på et mirakel, og vil gjøre alt for å holde faren i live. Sønnen Edward kan ikke forestille seg at en mann som en gang levde blant ulver, kan få et verdig liv som pleiepasient. Men Edward har ikke snakket med faren sin på seks år, så hvordan kan han bestemme på farens vegne? Til slutt må de velge: Skal de holde Luke i live? Eller skal de la ham slippe?

 

I tillegg står Hjertets valg i hylla fra før og venter å bli lest. Jeg kjenner det kribler av forventning. Jeg når bare ikke over alle jeg gjerne vil lese.

 

Junes datter trenger et nytt hjerte. Det eneste som passer, tilhører en morder.

Shay Bourne er den første på flere tiår som blir dømt til døden i New Hampshire. Han er funnet skyldig i et kaldblodig drap på en politimann og stedatteren hans. Etter elleve år i fengsel, nærmer hans siste dag seg. Så får han se en nyhetsnotis om en liten jente som desperat trenger et nytt hjerte.

Junes ektemann og datter ble drept av Shay Bourne, og June har vært overbevist om at hennes største ønske er at han skal dø. Helt til hennes gjenlevende datter havner på sykehuset, og hun innser at det er noe hun ønsker mer enn det: at Claire skal få leve. Shay Bourne tilbyr Junes datter et mirakel – en ny sjanse. Men til hvilken pris?

 

 

Jeg elsker slike bøker som er gripende historier og samtidig  handler om aktuelle temaer og får meg til å tenke.

 

Merete Junker er en krimforfatter som har gått under radaren min. Jeg innbilte meg at jeg visste mye om forfattere før jeg økte mengden leste bøker, men der tok jeg grundig feil. Ikke en gang de norske, har jeg kontroll på. De er så mange flere enn jeg innbilte meg.
Når det gjelder krim, prøver jeg å holde meg til det nordiske, for jeg vet at jeg når ikke over mer, men noen unntak er det, som Peter May og William Shaw.

Junker har jeg sett veldig mange har likt, så da gleder jeg meg til å lese de.

Jenta med ballongen er den første til Junker. Til høsten kommer hun med en ny, så disse fem skal leses før den tid.

 

Siden det var to av Picoult, var jeg oppe i 7 bøker og da måtte jeg jo bare ha to til.

Emilie Schepp er en forfatter jeg også ser mange omtaler av, men hun er en litt sånn elsk og hat forfatter, ut fra omtalene. Noen er helt hekta og elsker de, mens andre legger de fra seg og gidder ikke lese mer. Det gjør at jeg blir innmari nysgjerrig. Jeg kjøpte derfor de to første, men de kommer nok ikke først i lesekøen.

Det var ni nye bøker og i og med at jeg har kjøpt de selv, (les gubben), trenger jeg ikke å merke med reklame.
Dumme regler synes jeg. Hvis jeg får boken gratis, må  jeg merke med reklame, i følge markedsføringsloven. Kjøper jeg de selv, er det ikke reklame.

Jeg åpnet også en Gruppe på fb, Bokinspirasjon for alle. Jeg ble litt lei av at det er så mange regler i gruppene om hva som er lov og ikke lov, derfor tenkte jeg at det var fint med en gruppe der alle er velkomne og kan publisere det de ønsker når det gjelder temaet bøker.
Bilder, artikler, omtaler, blogger, forfattere, lesere, alt som kan inspirere til lesing. Her kan du elske en bok eller hate den. Det eneste som ikke er lov er uhøflighet og personangrep.

Velkommen og del den gjerne.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share