Det er mange former for trim.

Jeg velger luksusvarianten.

Og du verden jeg er glad for å kunne utføre den.

Små økter i gangen med et herlig mål i sikte.

 

Hva snakker jeg om?

Pakking til ferie så klart.

Det er jo ikke noe annet som er i hodet mitt disse dagene.

 

Noen sier pakking, nei det er fort gjort.

Det forstår ikke jeg.

Man skal lete i alt som behøves for to personer i en uke.

Ja du tror vel ikke at gubben får pakke selv?

Å nei, kjerringa skal ha kontroll.

Han pakker briller og ladere og barbersaker og deodorant.

Resten tar pakkesjefen seg av.

 

Første oppgaven er rydding av reiseveske fra forrige tur.

Tja, var litt lagret, kan du si.

Den ble så tom at den datt  helt sammen av sjokk.

Utrolig hva jeg klarer å dra på.

 

 

Så begynner resten.

Solkremer, munnbind, skjorter og kjoler og undertøy og sko og bikinier og shortser og du all styrandes.

Bøker, ja for all del, mange bøker.

Det første vi gjør er å lage bibliotek

Ja, er ikke all verden for en uke da.

Men denne gangen skal vi ha med ekstra, så vi får gi bort.

 

 

Og så må vi, les gubben, ha Polly peanøtter og Friele frysetørret, til balkongen.

Og hold dere fast. Skoskei må vi ha med.

 

Og jeg må ha Jegermeisterglasset mitt.

 

Ja, det er ikke fort gjort dette.

Husk caps og solhatt.

Billetter, Euro og pass

Koronasertifikat, selv om vi ikke trenger det lenger, tar vi de med.

Hvem vet hva som skjer og ikke alle vil ha de på telefon.

 

Ekstra lading

Puh, trim ja. Rene treningsopplegget her.

Det er derfor jeg må begynne tidlig.

Akkurat nå er det middagspause.

Jeg fikk så vidt innvilget den nå

I dag

 

 

Husk kragen

Hva gjør jeg nå?

Ja, det er mandag igjen.

Gubben har stukket av igjen.

Kun meg og Tuttapus hjemme.

Hun går som vanlig rundt og skriker og leter etter han.

Det gjør ikke jeg.

Eller kanskje litt jeg også.

 

Om under et år nå så er han også hjemmeværende.

Han er nok litt urolig for om det skal bli passiviserende.

Men allerede hører jeg han snakke om hva han har planer om, så det går nok bra.

Dessuten blir jo hovedjobben hans å være tjener, unnskyld trener var det visst.

Det kommer jo til å bli krevende.

 

 

Slik som i dag når jeg stod opp.

Da var oppvaskmaskinen full av rene kopper.

Jeg gjorde han forsiktig oppmerksom på det i går kveld.

Du er vel klar over at maskina ikke er tømt, sa jeg.

Jeg prøvde ihvertfall å spørre forsiktig, men jeg er kanskje ikke så god til akkurat det.

Ja, svarte han.

Ja du gjør det vel før du drar?

Jeg mener om du står opp 4 eller kvart over, ja det spiller vel ingen rolle.

Nei, det går på ett ut, fikk jeg til svar.

 

Ja, her står jeg så opp 8.45 og maskina er fortsatt full av kopper.

Hva gjør jeg nå?

 

Allerede holder det på å fylle seg opp på benken.

 

 

Jeg tror jeg går ut og setter meg og leser.

Her sitter vi litt før jeg tar fatt på dagens oppgaver.

Tutta er enig.

Hun vil være ute hun også.

Jeg funderer litt på hvorfor han tror han vil få anledning til å bli passiv.

I dag

 

 

 

Jeg spør for en venn

Det er noe hun lurer fælt på.

Hun er glad i å lese.

Ja, jeg vil gå så langt at jeg vil si hun elsker å lese.

Hun sitter og ser på stabler av bøker hele dagen.

Og hun flytter bøker inn og ut av disse stablene,  samtidig som hun prater med dem.

 

Mai har hun selvfølgelig klart.

Det er bøker i serier hun følger.

Juni har allerede for mange.

Til og med hun skjønner at mer enn 20 når hun ikke å lese.

Hun gruer seg til hun må ta det valget.

Stort sett leser hun 15~17 hver måned, sier hun selv.

 

Juli er pocketbøker og ferie.

Der fyker det bøker inn og ut.

Hun mumler for seg selv, å den skulle jeg lest og den har ventet så lenge og nå må denne få bli med.

August er selvfølgelig nesten i boks.

Det er bøker som ble utgitt i fjor som hun ikke nådde å lese.

September og oktober der har hun det åpent enda, sier hun.

 

Men så kommer det hun gjerne vil spørre om.

Jeg spør derfor for henne.

Er det for tidlig å begynne å plukke ut de bøkene som skal være med på ferie i november?

I dag

Nå er julestria startet for fullt her i huset.

Gubben har jo stukket av igjen.

Er det noen som roper hjelp, ja da er han ute av dørene før jeg står opp.

Jeg sov til 9.30 og siden jeg var litt grinete i går, turde han sikkert ikke vekke meg.

Stakkarn måtte spise frokost alene.

Min mor syntes litt synd i han, sa hun en gang.

Hun syntes han ble så herset med (dialekt for mast og kjeftet på)

Han ble sikkert også det, hun Hyacinth har aldri vært en stille mus og kan bli litt lettere irritabel på sin Richard.

Men da hevet svigermor stemmen, hun som aldri noensinne blandet seg inn i noe hun ikke hadde noe med.

Ingen kan herse med han, hørte jeg.

Ganske så høyt og tydelig.

Han gjør ingenting han selv ikke har bestemt seg for.

Jeg vet ikke om hun refererte til da han som gutt, stod rett opp og ned i åkeren i to timer.

Han hadde fått beskjed fra far om å luke, men det var en ordre han ikke fulgte.

Så heldigvis var hun ganske så trygg på at gubben hadde det bra.

 

Men i dag stakk han av igjen.

Heldigvis etter å ha satt på kaffe først.

Fadesen fra i går, ville vi ikke ha opp igjen.

Det begynte så bra, men…..

Julevasken må jeg nok ta alene.

Nå vet jeg at de fleste har ferdig pyntet julehus.

Slik er det jo ikke her.

Det heter jo at jula varer helt til påske.

Her i huset har påska vart helt til jul.

 

Her i huset er jo ikke noe som hos andre vettuge folk.

På bildet ser dere påskepynten min.

Den eneste av sitt slag.

Påsken kom og gikk likevel, selv med minimalistisk pynting.

Hvis jeg nå bytter den ut med et par nisser, blir det jul.

Juleblomst har jeg kjøpt.

Jeg er så glad i disse hvite asaleane.

Jeg underdriver vel litt, jeg må nok pynte litt mer.

Men juletre er det ikke sikkert det blir.

Han som poengterte at juletre måtte vi ha, han stikker av nemlig.

Men han har booket seg inn til middag både lille julaften og 1. juledag, så vi får se hva som skjer.

Lurt å bestille middag hos mor og far, for da slipper han å tenke på å handle selv.

Er nok en baktanke der, går jeg ut fra.

Men vi setter pris på det vi “gamlinger”.

Julevasken ja, nå glemte jeg den

Nå er det jo sånn at til jul i fjor, fikk jeg et lite vidunder i hus.

Ja, faktisk en tjener det også.

Og jeg er ikke sponset for å skryte av den.

Jeg satte på mopp, fylte på vann, bar den på vaskerommet, trykte på clean.

Så lagde jeg meg frokost.

 

 

Før

 

Vi har kasse til katten der for vi synes det er bedre hun går på do der istedetfor i blomsterbedet til naboen.

Og hun roter litt Tutta, jeg har ikke fått dressert henne helt.

Hun er like lite lydig som gubben er.

Ikke kan jeg heve stemmen heller til henne.

Nei, når hun blir snakket til, da er det med sånn dille,dulle, babystemme.

Næmmen, tittel du dæl du da tuppelutta, åh, søt ja, kurr kurr

Merkelige greier.

Kjøleskapet derimot, det kjefter jeg på.

Det begynner å pipe hvis døra står oppe.

Da blir jeg irritert og da får den høre det.

Du ser da vel for pokkern at jeg ikke er ferdig enda, smeller jeg i.

Men den hører ikke på meg den heller.

Det er derfor jeg tror det må være en mann inni der.

Han som sitter og lager isbiter og bråker noe innmari innimellom.

 

Nå.

Alle slike store interiørblogger har jo før og nå bilder.

 

Jeg hentet den fra vaskerommet og bar den til badet.

Klikket clean og gikk og satte meg og spiste frokost.

Nå har den vasket fra seg, lett etter dockingstasjon uten å finne den(høye dørstokker)

Jeg må vel derfor snart reise meg opp og flytte den ut på gangen.

Der må jeg nok flytte unna en stol.

Huff hvor slitsomt det er med julevask.

Jeg tror jeg må sette meg ned og lese litt.

I dag

 

 

HALLO. JEG HAR AKKURAT VASKET JEG

 

 

 

Der ble en liten svipptur til Åndalsnes i dag.

Det var pop up dag.

Noen av de som selger lokalprodusert inntok tomme butikklokaler med varene sine.

 

 

 

Jeg brukte aldri honning for noen år siden.

Nå bruker jeg det nesten hver dag.

Jeg har insulinresistens.

Det betyr at jeg har overproduksjon av insulin for kroppen får ikke helt til å forstå at den har nok.

Legger du på deg fra midjen og opp, med tynne bein, sjekk fastende insulin.

Det kan føre til sukkersyke.

Det har jeg til nå unngått, derfor er jeg til hverdags veldig flink med kostholdet.

Jeg skal heller ikke ha kunstig søtning, for da tror kroppen det er sukker og starter insulinproduksjon.

Det sa ihvertfall en lege til meg, så jeg ligger unna.

Men det ser ut til at en ts honning hver dag, ikke ødelegger noe.

Derfor bruker jeg det i ingefærteen min.

Jeg kjøper lokalprodusert honning, Isfjordhonning.

 

Dana var også der med sine produkter.

Dette visste jeg ikke, så takk for tips

Jeg kjøpte en pose til med urtete, for når kroppen min sier at det vil den ha, da hører jeg etter.

Jeg vil også teste ringblomstsalve for sår hud og Chilisalt hørtes fristende ut.

Kroppen min sa jo at den nå ville ha litt chili også.

Med hjertet som gps

 

 

 

Vi fant også noe veldig fint på Lillehvelvet, bakeriutsalget som åpnet i sommer.

Nemlig en flott gutt.

Av han kjøpte vi wraps til å spise når vi kom hjem.

Nam, de ser gode ut.

Han hadde akkurat erfart at bestemor hadde rett når hun sa at det var lurt å øve på hoderegning.

https://lillehvelvet.business.site/

Lille Hvelvet er en del av restaurangen Hvelvet, som ligger på andre siden av gaten.

https://www.hvelvetbistro.no/

Navnet hvelvet kommer nok av at det har vært bank i lokalet tidligere.

 

 

Nå er vi hjemme igjen og skal kose oss med lunsj.

 

 

Jeg har det travelt som vanlig.

Ja nå er jeg ironisk, hvis du ikke forstod det.

Jeg er jo bare ute på lufting en gang i uken vanligvis.

Da kjører gubben meg på Rema, så jeg får handlet inn til ukens matlaging.

Ellers forskanser jeg meg på bokrommet mitt, ivrig opptatt av å stable bøker.

Han nyter freden på stua.

Han er ikke av den typen som roper.

Det er jeg som har en stemme som hever seg i takt med humøret.

Min stemme kan ha en ganske så bra rekkevidde.

Ja jeg har hørt fra tunghørte, at også de hører meg ganske godt.

 

Men plutselig hører jeg fra stua høyt og tydelig.

Hva skjer, roper han.

Ja så høyt at jeg til og med hører det.

Vi har nemlig en god del, sånn god dag mann, økseskaft-samtaler.

Vet du ikke hva det betyr?

Jo, det er når vi hører noen si, noe helt annet enn det de egentlig sier.

Det betyr at vi begynner å bli gamle og tunghørte.

Ja jeg innrømmer det lett, gubben prøver å nekte på at det kan være tilfelle.

Ja han er jo enig i at jeg ikke hører, han derimot hører godt.

Ja slik er det nok i mange gode hjem rundt om.

Men dette hørte jeg, høyt og tydelig.

Hva skjer, ropte han.

 

Hæ, gaulte jeg tilbake.

Ja, det er et slikt rart lys ute her, hørte jeg.

Stadig like høyt.

Har det vært et utbrudd fra et atomkraftverk, ropte jeg.

Nei, dette er annerledes, hørte jeg fra det fjerne.

Jeg måtte da gå helt inn på stua, hele 15 meter, for å sjekke.

Å ja, han hadde rett. (Det er nemlig ikke alltid, men det er en annen diskusjon, og her i bloggen kan jeg bestemme at alt går til min fordel).

Det var et rart lys.

Etter dager og uker med høljeregn og hagl og snø og Gud bedre, ikke vet jeg alt som har falt ned fra himmelen, så titter solen inn.

Kanskje bare for å si at, haha, om en ukes tid forsvinner jeg og kommer ikke igjen før om 3 måneder.

Da ropte jeg tilbake til den.

Haha, vi reiser etter deg snart.

Om enn ikke 3 mnd, så ihvertfall to uker.

Der har vi bare et rom, så der trenger vi ikke rope.

I dag

 

Goddag mann økseskaft er et norsk språklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som nonsens eller som ikke besvarer spørsmålet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Goddag_mann_økseskaft

 

 

 

Uff, i dag blir det personlig, ja til og med litt pinlig.

Det er merkelig hvor flau vi er av alt som har med underliv å gjøre.

Egentlig ganske tåpelig, alt er jo en del av kroppen.

Jeg har jo fortalt at jeg har hatt en skranglete kropp i det siste.

To turer til legen.

Jeg fikk en infeksjon kun vi damer kan få, nemlig infeksjon i skjeden.

Jeg fikk medisin men når vi var på ferietur forrige uke, tok den seg opp igjen.

I og med at vi var på tur, prøvde jeg å ringe legekontoret men fikk ikke ny kur.

Oppsøke legevakta i Bergen orket jeg ikke og vips hadde jeg også urinveisinfeksjon.

Mandag var jeg hjemme igjen og kunne oppsøke lege og få ny kur.

 

Men….

Medisin for urinveisinfeksjon er pencillin, enkelt og greit.

For skjeden derimot, der er det stikkpiller.

Alle damer som har måtte bruke slike, vet at de kan være ganske så vanskelig å få på riktig plass.

Ja hvor de skal vet vi jo, men å få de godt nok inn, langt inn i det innerste.

De har nemlig ingen innføringshylse.

De har også et tykt lag med hardfett rundt.

Dette smelter ved varmen i kroppen.

Og her starter utfordringen.

Hvordan får man den glatte stikkpilleren dypt inn i det innerste, uten at den spretter ut igjen som en sprettball.

Og før den når å smelte.

Jeg er ingen akrobat.

Og jeg har stor mage og er stiv og støl og der skal jeg nå helt inni huttiheita med fingrene?

Bevæpnet med engangshansker prøvde jeg å krøke meg sammen i senga.

Men den skled unna så sleip som en ål.

Og den ble mindre og mindre.

Og jeg ropte jo i kjent stil, nei nei.

 

Nå skal det sies at vi har soverom på loftet.

Men vindu mot veien der folk ofte går tur.

Du er vel klar over, sier gubben, at det høres ganske så godt når du roper slik.

Går folk forbi, kan de jo tro du blir voldtatt.

 

Men nei, det er ikke det de ville trodd.

Jeg ropte nemlig: Jeg får den ikke inn.

Nei, nei, den faller bare ut.

Hjelp, jeg får ikke til.

Nå minker den.

Den blir mindre og mindre.

Hjelp!!

 

Så gikk dere forbi oss mellom 23.05 og 23.09 i går kveld:

Det skjedde ikke noe spennende.

Det vil jeg bare si fra om.

I dag

 

Downsizing av hus?Nei takk!!

Det er blitt så populært nå å selge husene sine og kjøpe seg en mindre leilighet istedenfor. Jeg skulle absolutt ha fått litt mindre kropp å holde styr på,  men mindre  hus nei, absolutt ikke.

Vi besøkte venner som har solgt sin store enebolig på landet og flyttet inn i en leilighet, i en blokk, med bygging av dusinvis av blokker hvor du enn ser og der polsk språkundervisning hører med til prisen. Og polske bygningsarbeidere er ikke av den stille typen. De prater fra de kommer til de går igjen.  og roper og skriker, så nå snakker vi nesten språket flytende. Ja, uten å forstå hva vi sier selvfølgelig. Men innimellom kommer noen engelske gloser som I hate my job og også noen mindre fine tyske, uegnet på trykk.

Ja bildet viser bordpynten de tar seg plass til. Det er ikke den største jeg har sett liksom, men mer plass har de ikke. Gardiner er et tilbakelagt fenomen fra oldtiden. Her er det så smalt at skal du ha gardinstenger må du ha slike som festes inni vinduet. Men nå kalles det ikke gardiner lenger. Nå heter det screening. Hvite vegger du trekker ned så du stenger alt lys ute. Kunne spart seg utgiften til vinduer også, spør du meg. Hadde vært nok med en ventil på veggen, så de ikke ble kvalt av mangel på friskluft. Ville gitt mer veggplass.

Hage vet du, det er også et fremmedord. Noen blomster på verandaen, det er hagen. Akkurat det kunne passet meg da, som kun kan ha blomster som roper om hjelp når de holder på å dra sitt siste sukk. Vertinnen prøvde fortvilt å få meg til å forstå at disse blomstene hennes tok imot vann, når jeg likevel satt hele dagen, midt i floraen, men hun snakket for døve ører.

Så skulle jeg varme noen rundstykker litt, for etter tre dager var de blitt litt hard kan du si. Vi skjønte jo tegninga egentlig før vi dro hjemmefra, så vi stoppet og kjøpte noen sånne nydelige ostebriks. Hjemmebakte brød som vi er vant til, det forstod vi jo at vi måtte vinke farvel til. Store kjøkkenmaskiner til elting av brøddeig, haha.

Men slike ostebrød blir jo hard som stein, ja så hard at jeg tror jeg skal tipse noen krimforfattere jeg “kjenner”, om at de kunne brukes som mordvåpen i deres neste bok. Men hvis du har de litt i mikroen vettu, da blir de god som ny.

Mikrobølgeovn.? Det tar plass. Glem det. Her får man være glad man har benkeplass nok til å få smør på den ostebriksen. Ja det ble tendens til kø her en morgen når gubben og jeg var så dum at vi prøvde å lage oss frokost samtidig. Her er det plass til kun en av gangen, det forstod vi raskt. Heldigvis var jeg allerede på plass foran brødfjøla, for jeg må innrømme at han nok har en dose eller to, kanskje helt opp til fem, mer tålmodighet enn meg.

Kjøleskap/fryser, ja det er jo mer som en vits. Et bittelite innebygd kjøleskap, med en minifryser under. Nesten jevngodt med de kjølebagene dere vet, de med strømforsyning. Et par slike, en til kjøl og en til frys, hadde gjort samme nytten.

Her om dagen, før jeg dro, kjøpte jeg 8 pk karbonadedeig. Utgått på dato, da må fruen hamstre. Egentlig skulle jeg kjøpt flere, men det er fullt hos meg også, serru. Fryseskap, kombiskap, 2 ekstra kjøleskap, et med fryser på toppen. Oj jeg glemte å nevne den lille fryseren som fylles hver høst med lammekjøtt. Ja og noen dusin bokser elgkraft.

Langtidskokt kraft er utrolig sunt for kroppen.

Mye bedre enn sånne de reklamerer med, colargol ett eller annet. Ser han charter Svein reklamerer for det. Han har visst mer tro på det enn både munnbind og vaksine. Jeg har jo løst mysteriet med hvorfor det er så mye smitte I disse tettbygde blokkstrøk. Smitten brer seg jo seg mellom leilighetene, både på inn og utpust.

Angående kjøttkraften, har ikke merket så mye til effekten enda, selv om det ligger 3 dusin poser i den lille fryseren, pluss litt i kombien oppe, der de ligger så jeg har de lett tilgjengelig, hvis jeg nå en gang skulle slumpe til å huske at de er der.

Ja for når jeg lager saus, husker jeg som regel på de, etter at jeg har brukt en buljongterning, men kjekt å ha liggende, derfor trenger jeg fryserplass

Og så jeg som er så nysgjerrig av meg. Hvordan skulle det ha gått. Nede på ene siden har de middagsselskap. Skal tro hvem som er der ? Å ja hun ja, hun var nå her i forrige uke også, sikkert en gammel tante for hun er litt opp i årene. Men han der har jeg aldri sett her før. Hm ung, kanskje ny svigersønn? Nå ja, de er jo ute før de når å komme inn. Sikkert en ny en neste uke. Kanskje er det en sånn Tinderdate. De er visst så populære. Ja ikke at jeg vet noe om det som har dratt på den samme gamle i over 40 år. Slutt på det vet du. Sølvbryllupskort solgte jeg på åttitallet, det var til gamle gråhårede og rynkete folk. Slike kort blir en saga blott vet du.

Dessuten er de unge de som har vært gift i over 25 år i dag, 40 år vi, vi er da slett ikke gamle.

Selv om jeg må innrømme at navn er blitt en liten utfordring. Hun, vet du, hun som jobber der vet du. Å fillern. Der han jobber han som er bror til henne som bor oppi bakkan her. Hun er gift med han som jobbet på Statoil før i tiden. Ja vet det heter. Cirqlue q nå, jeg er ikke så bortreist

Men det luktet grillmat flere ganger i løpet av dagen. Det hadde jeg vansker med å forstå, for hvor hadde de plass til grill? Jeg måtte spørre vertskapet om jeg skulle spandere på dem en slik engangsgrill. Men tror dere det gikk an? Neida, ikke lov med kull. Det oser mer, forstyrrer naboene.

Dessuten har de grill på hytta. Hæ? Jo på hytta, der har de plass. Stor grill og kjøleskap og en diger fryser. Skal de oppbevare noe i fryseren og trenger noe til middag, kjører de bare 1,5 time hver vei for å hente det. Det var visst ingen problem i det hele tatt

Og middagsinspirasjon. Ja det strømmer lukter på fra alle kanter, så det er bare å ta seg en tur ut på balkongen og finne ut hvor den beste lukten kommer fra og  smugkikke hva de lager.

 

 

Ja her vet man det meste. Ikke har de plass til klær, for det kom nettopp en ut i nettoen,  på sin balkong. Han hadde nok ikke plass til klesskap for han kom ut uten klær,  for å ta inn de han hadde på tørkesnora. Ja snor og snor. Jeg har jo god plass ute til mange tørkesnorer, nok til 4~5 maskiner med vask. Men som dere ser på bildet, er det ikke stort de vasker. Trenger jo ikke det når de likevel ikke har plass til å lagre dem.

Alt de må tenke på. Sokkene er så små at de dekker ikke åklakulene en gang og langbukser, nei det trenger du ikke tenke på. Her går det kun i korte shorts.

Det er jo bra de kan ha lite lagret for når man selger digre eneboliger i flere etasjer med dobbeltgarasje, må man jo betale flere millioner ekstra for å krympe inn i en liten leilighet, særlig hvis du vil bo så tett inntil naboene at du kan høre den minste lille fjert. Slutt på alle unødvendige innkjøp. 

Nei gubben og jeg er skjønt enige om at noe downsizing av hus til leilighet, det blir umulig. Vi må ha luft rundt oss oss. Og luft er noe vi har mye av begge to. Vi blir bare ikke enige om hvem som har mest, men det passer seg ikke med naboer så tett innpå oss, når den luften skal ut. Da ville vi uansett blitt uten naboer innen kort tid.

 

Ja det er faktisk en som gjør mindre enn meg.

 

Kanskje jeg skulle se litt på den pusen inni vinduet der, nydelig pus

 

 

Æsj, vann fra himmelen, liker ikke, jeg gjemmer meg under tak.

 

 

Eller jeg kan gjemme meg bak gardina og se  fuglene. De holder er hels……s leven.

 

 

Det er så lyst, best å dekke over øynene. Må sove serru.

 

 

Gjør jeg ikke noe sier du? Bare er på balkongen hele dagen. Hvem er det som har oversikten da? Ikke du der du sitter ihvertfall.

 

 

Vann må jeg ha, helst utevann, det er definitivt best.

 

 

Å ja du skal kose deg og her ligger jeg uten hverken vått eller tørt.

 

 

Jeg måtte prøveligge en flekk her borte. Den tror jeg ikke jeg har prøvd før.

Og slik går nå dagene.

Egentlig ganske travelt spør du meg.

Og du som påstår at jeg ikke gjør noe.

Hørt slikt tullprat.

I dag

 

Jeg ble litt bekymret i dag.

Jeg fant nemlig barnåler i kjellertrappen.

Ja inne altså.

Hadde det vært ute, ville det ikke gått så hardt innpå meg.

Mem inne, ja, det var bekymringsverdig.

For hva kan vel årsaken være?

 

Det er en trapp av heltre.

Litt usikker på om det er furu eller gran.

Men det var nåler av furu.

Jeg grublet derfor litt på om den hadde begynt å vokse.

Ja trappen altså.

Nye greiner med barnåler.

Ja for den skulle nok vært lakket om igjen.

Den er litt slitt den lakken.

Ja den er på enkelte steder helt forsvunnet.

Men er det nok til at det lages nye barnåler skal tro.

Vi vet jo at det vokser trær på hodet til et troll, så kanskje kan det også det i trappen.

Nå har jeg hørt at jeg kan også være mer som en heks, så kanskje det er slik det henger sammen.

Nei det høres litt søkt ut det.

Jeg skrinla ganske raskt den tanken.

Nå er du helt ute på jordet frue, sa jeg til meg selv.

Og denne gangen hørte jeg faktisk etter.

Men hvor kommer da barnålene fra?

 

Fra veden kanskje?

Vi bærer jo opp ved fra kjelleren.

Men det er vel ikke furu?

Nei, det er vel mest bjørk og or og selje.

Ikke trær med barnåler?

Da skulle det vel vært visne blader og det fant jeg ikke.

Hmmm, ja dette var mer som et mysterium.

 

Når jeg tenker meg godt om, så erindrer jeg noe om en furu jeg så på stua.

En jeg hadde betalt flere hundre kroner for.

Jeg fylte på med juggel og lys og krimskrams.

Der stod den i tre uker.

Svært iøynefallende i stua stod den.

Det husker jeg godt.

Kan den furua ha satt avleggere i trappen?

Er det et forsøk fra gubben på å avle frem egne tre?

Men da ville vel han sagt noe?

Ja det kan vel være likedan på samme måten som når han sier han hører det han vil høre.

For så å spørre om det jeg akkurat har fortalt.

Nei, han er ikke glad i hagearbeid så det kan ikke være årsaken bak.

Etter å blitt jagd ut i hagen for å luke og plukke visne blomster både titt og ofte i barndommen, har han en aversjon mot dyrking.

Den gangen jeg var på rehabilitering i fire uker, var alle blomstene mine visnet når jeg kom hjem.

Vanning av blomster er ikke et tema som dukker opp i hans hjerne.

Hmmm, litt av et mysterie dette

Ja for det kan vel aldri være manglende renhold.

Vi skriver visst april nå.

Det påstår ihvertfall kalenderen, nesten midt i april faktisk.

Nei, dette må jeg gruble litt mer på.

Det dumme er at bevisene ble borte når jeg vasket trappen.

I dag