Her har det vært innbrudd.

Eller tyven kom seg inn uten synlige bevis.

Ingen ting er ødelagt.

Ofte ser vi at det står i avisen at tyven er en kjenning av politiet.

Det tror jeg ikke denne tyven er, så langt jeg vet ihvertfall.

Men jeg vet veldig godt hvem det er.

Vi er til og med glad i denne personen, selv om han gjentatte ganger tar seg til rette med en soleklar selvfølgelighet.

Det er slettes ikke første gangen, men det er en stund siden sist.

Han benyttet seg av at gubben var litt opptatt.

Da snoket han litt rundt, for å finne noe han kunne bruke.

Dette tyveriet skjedde på høylys dag.

Gubben var jo faktisk hjemme.

Når jeg spurte han, kunne han ikke helt svare for hva som var borte.

Er ikke det typisk?

Han har jo ikke det ringeste aning om hva vi har og ikke har.

Stort sett har jeg oversikt, men kanskje ikke helt.

Jeg er litt usikker faktisk, men tror ikke jeg orker noen gjennomgang.

Det har ikke noe for seg å anmelde det heller.

Ikke har vi bevis og vi vet jo at det meste blir henlagt.

 

Men litt hadde han kontroll på, gubben.

Det som forsvant var ikke av det mest verdifulle vi hadde.

Det var bruksting som lett kan kjøpes inn igjen.

 

En pose potet, en boks creme fraîche, (sikkert utgått på dato) og noen frosne grønnsaker.

Egentlig er det litt kos at denne tyven kommer.

Mye kos faktisk.

Vi blir glad hver gang han kommer og vil stjele litt.

Jeg vet han er litt bekymret for at vi skal bli skrøpelig med alderen og han må ta seg av oss.

Så jeg får passe på å fylle opp alle kjøleskap og frysere, så han kommer ofte.

Er nemlig veldig glad i han.

Slik vi er i hele familien vår.

I dag

 

 

 

 

 

Jeg er jo ferdig med perioden med små barn som maser.

Nå viser det seg at jeg har en tenåring i hus, som er mer masete enn noen andre.

Eller er man ikke tenåring når man er katt og 15 år kanskje?

Det er vel noe som heter katteår.

Kanskje er vi gamle damer begge to.

Hun maser ihvertfall mer enn meg.

 

Det er kaldt ute.

Gubben har dratt på jobb igjen, så Tutta og jeg er hjemme alene.

Hun mjauer til jeg følger henne til matfatet. Der spiser hun to biter og er forsynt. Ja jeg blir ikke stående der. Det er nok å følge henne dit.

 

Hun må ut nødvendige ærend, men skal inn igjen, ganske så momentant. Se på det blikket, hvis du ikke åpner døra med en gang. Det er mord i det blikket der.

 

 

Matfar var hjemme i helga.

Da ble det fyrt i ovnen.

 

Jeg gidder ikke å fyre,  for jeg er ikke på stua når jeg er alene.

Jeg sitter på rommet mitt og det er varmt nok, med varmepumpa på.

Pluss et pledd over mine bare bein.

Merkelig nok, vil hun ikke inn hit.

Hun står på dørstokken og mjauer.

 

Hun gikk bort til ovnen og satte seg ned, men når jeg ikke ville fyre, da satte hun seg i gangen og er sur. Jeg har åpnet døra til badet og lagt et håndkle der som teppe. Det er faktisk ikke synd på henne, men hun synes det selv.

 

Stakkars meg, sier hun. Det er så synd i henne.

Vel, jeg vant denne runden. Hun gadd ikke å se på meg engang. Verre er det at jeg må i dusjen 😂😂 Når jeg skrur på vannet, da ligger hun ikke lenger ved siden av den. Men i fjor vinter, lå hun mye inne i dusjen. Vi får se om hun husker det i år.

Men en ting er vi enige om Tutta og jeg. Neste vinter skal vi kose oss, for da blir det noen som fyrer i ovnen hver eneste dag. ❤️

Ser dere hva dette er?

Jo ganske innlysende.

En tom kaffekopp.

So what?

Ja, hallo, den er tom.

 

Nå har jeg gått her (lest sittet for det meste) hele uken og strevd med litt av hvert.

Jeg har vasket klær og lagd mat.

Ja slik du hører Gjertrud i the Julekalender, når hun legger ut om julepynten.

Og kuler og guirlander og glitter.  Ooooolaf!!!

Ja nå har jeg strevd med alt alene hele uken.

Jeg har sluppet katten ut og inn, utallige ganger.

Og jeg har lagt den stor kasserolle ertesuppe(prøvd å la være å tenke på konsekvensene, hadde kanskje vært bedre å lagd den sent søndagskveld, gubben drar 04.30 om morgenen, ja i tilfelle er større gassutslipp, mener jeg)

Men nå er det torsdag, gubben har kommet i hus og suppen er servert.

 

Og her sitter jeg da og venter.

Og venter

Og venter.

Og ingenting skjer.

Kaffekoppen er like tom, enda jeg satte selv på trakteren mens gubben enda slurpet i seg alskens ingredienser til  gassangrep.

Kan man ikke forvente servering her?

Hallo, tom kopp

 

Tror jeg henter den selv jeg.

Kanskje noen har jobbet litt mer enn meg.

Han trenger nok å samle styrke til de kommende eksplosjoner.

I dag

 

 

Til minne om en annen god mann, Nils Arne Eggen

Det er mange former for trim.

Jeg velger luksusvarianten.

Og du verden jeg er glad for å kunne utføre den.

Små økter i gangen med et herlig mål i sikte.

 

Hva snakker jeg om?

Pakking til ferie så klart.

Det er jo ikke noe annet som er i hodet mitt disse dagene.

 

Noen sier pakking, nei det er fort gjort.

Det forstår ikke jeg.

Man skal lete i alt som behøves for to personer i en uke.

Ja du tror vel ikke at gubben får pakke selv?

Å nei, kjerringa skal ha kontroll.

Han pakker briller og ladere og barbersaker og deodorant.

Resten tar pakkesjefen seg av.

 

Første oppgaven er rydding av reiseveske fra forrige tur.

Tja, var litt lagret, kan du si.

Den ble så tom at den datt  helt sammen av sjokk.

Utrolig hva jeg klarer å dra på.

 

 

Så begynner resten.

Solkremer, munnbind, skjorter og kjoler og undertøy og sko og bikinier og shortser og du all styrandes.

Bøker, ja for all del, mange bøker.

Det første vi gjør er å lage bibliotek

Ja, er ikke all verden for en uke da.

Men denne gangen skal vi ha med ekstra, så vi får gi bort.

 

 

Og så må vi, les gubben, ha Polly peanøtter og Friele frysetørret, til balkongen.

Og hold dere fast. Skoskei må vi ha med.

 

Og jeg må ha Jegermeisterglasset mitt.

 

Ja, det er ikke fort gjort dette.

Husk caps og solhatt.

Billetter, Euro og pass

Koronasertifikat, selv om vi ikke trenger det lenger, tar vi de med.

Hvem vet hva som skjer og ikke alle vil ha de på telefon.

 

Ekstra lading

Puh, trim ja. Rene treningsopplegget her.

Det er derfor jeg må begynne tidlig.

Akkurat nå er det middagspause.

Jeg fikk så vidt innvilget den nå

I dag

 

 

Husk kragen

Hva gjør jeg nå?

Ja, det er mandag igjen.

Gubben har stukket av igjen.

Kun meg og Tuttapus hjemme.

Hun går som vanlig rundt og skriker og leter etter han.

Det gjør ikke jeg.

Eller kanskje litt jeg også.

 

Om under et år nå så er han også hjemmeværende.

Han er nok litt urolig for om det skal bli passiviserende.

Men allerede hører jeg han snakke om hva han har planer om, så det går nok bra.

Dessuten blir jo hovedjobben hans å være tjener, unnskyld trener var det visst.

Det kommer jo til å bli krevende.

 

 

Slik som i dag når jeg stod opp.

Da var oppvaskmaskinen full av rene kopper.

Jeg gjorde han forsiktig oppmerksom på det i går kveld.

Du er vel klar over at maskina ikke er tømt, sa jeg.

Jeg prøvde ihvertfall å spørre forsiktig, men jeg er kanskje ikke så god til akkurat det.

Ja, svarte han.

Ja du gjør det vel før du drar?

Jeg mener om du står opp 4 eller kvart over, ja det spiller vel ingen rolle.

Nei, det går på ett ut, fikk jeg til svar.

 

Ja, her står jeg så opp 8.45 og maskina er fortsatt full av kopper.

Hva gjør jeg nå?

 

Allerede holder det på å fylle seg opp på benken.

 

 

Jeg tror jeg går ut og setter meg og leser.

Her sitter vi litt før jeg tar fatt på dagens oppgaver.

Tutta er enig.

Hun vil være ute hun også.

Jeg funderer litt på hvorfor han tror han vil få anledning til å bli passiv.

I dag

 

 

 

Jeg spør for en venn

Det er noe hun lurer fælt på.

Hun er glad i å lese.

Ja, jeg vil gå så langt at jeg vil si hun elsker å lese.

Hun sitter og ser på stabler av bøker hele dagen.

Og hun flytter bøker inn og ut av disse stablene,  samtidig som hun prater med dem.

 

Mai har hun selvfølgelig klart.

Det er bøker i serier hun følger.

Juni har allerede for mange.

Til og med hun skjønner at mer enn 20 når hun ikke å lese.

Hun gruer seg til hun må ta det valget.

Stort sett leser hun 15~17 hver måned, sier hun selv.

 

Juli er pocketbøker og ferie.

Der fyker det bøker inn og ut.

Hun mumler for seg selv, å den skulle jeg lest og den har ventet så lenge og nå må denne få bli med.

August er selvfølgelig nesten i boks.

Det er bøker som ble utgitt i fjor som hun ikke nådde å lese.

September og oktober der har hun det åpent enda, sier hun.

 

Men så kommer det hun gjerne vil spørre om.

Jeg spør derfor for henne.

Er det for tidlig å begynne å plukke ut de bøkene som skal være med på ferie i november?

I dag

Nå er julestria startet for fullt her i huset.

Gubben har jo stukket av igjen.

Er det noen som roper hjelp, ja da er han ute av dørene før jeg står opp.

Jeg sov til 9.30 og siden jeg var litt grinete i går, turde han sikkert ikke vekke meg.

Stakkarn måtte spise frokost alene.

Min mor syntes litt synd i han, sa hun en gang.

Hun syntes han ble så herset med (dialekt for mast og kjeftet på)

Han ble sikkert også det, hun Hyacinth har aldri vært en stille mus og kan bli litt lettere irritabel på sin Richard.

Men da hevet svigermor stemmen, hun som aldri noensinne blandet seg inn i noe hun ikke hadde noe med.

Ingen kan herse med han, hørte jeg.

Ganske så høyt og tydelig.

Han gjør ingenting han selv ikke har bestemt seg for.

Jeg vet ikke om hun refererte til da han som gutt, stod rett opp og ned i åkeren i to timer.

Han hadde fått beskjed fra far om å luke, men det var en ordre han ikke fulgte.

Så heldigvis var hun ganske så trygg på at gubben hadde det bra.

 

Men i dag stakk han av igjen.

Heldigvis etter å ha satt på kaffe først.

Fadesen fra i går, ville vi ikke ha opp igjen.

Det begynte så bra, men…..

Julevasken må jeg nok ta alene.

Nå vet jeg at de fleste har ferdig pyntet julehus.

Slik er det jo ikke her.

Det heter jo at jula varer helt til påske.

Her i huset har påska vart helt til jul.

 

Her i huset er jo ikke noe som hos andre vettuge folk.

På bildet ser dere påskepynten min.

Den eneste av sitt slag.

Påsken kom og gikk likevel, selv med minimalistisk pynting.

Hvis jeg nå bytter den ut med et par nisser, blir det jul.

Juleblomst har jeg kjøpt.

Jeg er så glad i disse hvite asaleane.

Jeg underdriver vel litt, jeg må nok pynte litt mer.

Men juletre er det ikke sikkert det blir.

Han som poengterte at juletre måtte vi ha, han stikker av nemlig.

Men han har booket seg inn til middag både lille julaften og 1. juledag, så vi får se hva som skjer.

Lurt å bestille middag hos mor og far, for da slipper han å tenke på å handle selv.

Er nok en baktanke der, går jeg ut fra.

Men vi setter pris på det vi “gamlinger”.

Julevasken ja, nå glemte jeg den

Nå er det jo sånn at til jul i fjor, fikk jeg et lite vidunder i hus.

Ja, faktisk en tjener det også.

Og jeg er ikke sponset for å skryte av den.

Jeg satte på mopp, fylte på vann, bar den på vaskerommet, trykte på clean.

Så lagde jeg meg frokost.

 

 

Før

 

Vi har kasse til katten der for vi synes det er bedre hun går på do der istedetfor i blomsterbedet til naboen.

Og hun roter litt Tutta, jeg har ikke fått dressert henne helt.

Hun er like lite lydig som gubben er.

Ikke kan jeg heve stemmen heller til henne.

Nei, når hun blir snakket til, da er det med sånn dille,dulle, babystemme.

Næmmen, tittel du dæl du da tuppelutta, åh, søt ja, kurr kurr

Merkelige greier.

Kjøleskapet derimot, det kjefter jeg på.

Det begynner å pipe hvis døra står oppe.

Da blir jeg irritert og da får den høre det.

Du ser da vel for pokkern at jeg ikke er ferdig enda, smeller jeg i.

Men den hører ikke på meg den heller.

Det er derfor jeg tror det må være en mann inni der.

Han som sitter og lager isbiter og bråker noe innmari innimellom.

 

Nå.

Alle slike store interiørblogger har jo før og nå bilder.

 

Jeg hentet den fra vaskerommet og bar den til badet.

Klikket clean og gikk og satte meg og spiste frokost.

Nå har den vasket fra seg, lett etter dockingstasjon uten å finne den(høye dørstokker)

Jeg må vel derfor snart reise meg opp og flytte den ut på gangen.

Der må jeg nok flytte unna en stol.

Huff hvor slitsomt det er med julevask.

Jeg tror jeg må sette meg ned og lese litt.

I dag

 

 

HALLO. JEG HAR AKKURAT VASKET JEG

 

 

 

Der ble en liten svipptur til Åndalsnes i dag.

Det var pop up dag.

Noen av de som selger lokalprodusert inntok tomme butikklokaler med varene sine.

 

 

 

Jeg brukte aldri honning for noen år siden.

Nå bruker jeg det nesten hver dag.

Jeg har insulinresistens.

Det betyr at jeg har overproduksjon av insulin for kroppen får ikke helt til å forstå at den har nok.

Legger du på deg fra midjen og opp, med tynne bein, sjekk fastende insulin.

Det kan føre til sukkersyke.

Det har jeg til nå unngått, derfor er jeg til hverdags veldig flink med kostholdet.

Jeg skal heller ikke ha kunstig søtning, for da tror kroppen det er sukker og starter insulinproduksjon.

Det sa ihvertfall en lege til meg, så jeg ligger unna.

Men det ser ut til at en ts honning hver dag, ikke ødelegger noe.

Derfor bruker jeg det i ingefærteen min.

Jeg kjøper lokalprodusert honning, Isfjordhonning.

 

Dana var også der med sine produkter.

Dette visste jeg ikke, så takk for tips

Jeg kjøpte en pose til med urtete, for når kroppen min sier at det vil den ha, da hører jeg etter.

Jeg vil også teste ringblomstsalve for sår hud og Chilisalt hørtes fristende ut.

Kroppen min sa jo at den nå ville ha litt chili også.

Med hjertet som gps

 

 

 

Vi fant også noe veldig fint på Lillehvelvet, bakeriutsalget som åpnet i sommer.

Nemlig en flott gutt.

Av han kjøpte vi wraps til å spise når vi kom hjem.

Nam, de ser gode ut.

Han hadde akkurat erfart at bestemor hadde rett når hun sa at det var lurt å øve på hoderegning.

https://lillehvelvet.business.site/

Lille Hvelvet er en del av restaurangen Hvelvet, som ligger på andre siden av gaten.

https://www.hvelvetbistro.no/

Navnet hvelvet kommer nok av at det har vært bank i lokalet tidligere.

 

 

Nå er vi hjemme igjen og skal kose oss med lunsj.

 

 

Jeg har det travelt som vanlig.

Ja nå er jeg ironisk, hvis du ikke forstod det.

Jeg er jo bare ute på lufting en gang i uken vanligvis.

Da kjører gubben meg på Rema, så jeg får handlet inn til ukens matlaging.

Ellers forskanser jeg meg på bokrommet mitt, ivrig opptatt av å stable bøker.

Han nyter freden på stua.

Han er ikke av den typen som roper.

Det er jeg som har en stemme som hever seg i takt med humøret.

Min stemme kan ha en ganske så bra rekkevidde.

Ja jeg har hørt fra tunghørte, at også de hører meg ganske godt.

 

Men plutselig hører jeg fra stua høyt og tydelig.

Hva skjer, roper han.

Ja så høyt at jeg til og med hører det.

Vi har nemlig en god del, sånn god dag mann, økseskaft-samtaler.

Vet du ikke hva det betyr?

Jo, det er når vi hører noen si, noe helt annet enn det de egentlig sier.

Det betyr at vi begynner å bli gamle og tunghørte.

Ja jeg innrømmer det lett, gubben prøver å nekte på at det kan være tilfelle.

Ja han er jo enig i at jeg ikke hører, han derimot hører godt.

Ja slik er det nok i mange gode hjem rundt om.

Men dette hørte jeg, høyt og tydelig.

Hva skjer, ropte han.

 

Hæ, gaulte jeg tilbake.

Ja, det er et slikt rart lys ute her, hørte jeg.

Stadig like høyt.

Har det vært et utbrudd fra et atomkraftverk, ropte jeg.

Nei, dette er annerledes, hørte jeg fra det fjerne.

Jeg måtte da gå helt inn på stua, hele 15 meter, for å sjekke.

Å ja, han hadde rett. (Det er nemlig ikke alltid, men det er en annen diskusjon, og her i bloggen kan jeg bestemme at alt går til min fordel).

Det var et rart lys.

Etter dager og uker med høljeregn og hagl og snø og Gud bedre, ikke vet jeg alt som har falt ned fra himmelen, så titter solen inn.

Kanskje bare for å si at, haha, om en ukes tid forsvinner jeg og kommer ikke igjen før om 3 måneder.

Da ropte jeg tilbake til den.

Haha, vi reiser etter deg snart.

Om enn ikke 3 mnd, så ihvertfall to uker.

Der har vi bare et rom, så der trenger vi ikke rope.

I dag

 

Goddag mann økseskaft er et norsk språklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som nonsens eller som ikke besvarer spørsmålet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Goddag_mann_økseskaft

 

 

 

Uff, i dag blir det personlig, ja til og med litt pinlig.

Det er merkelig hvor flau vi er av alt som har med underliv å gjøre.

Egentlig ganske tåpelig, alt er jo en del av kroppen.

Jeg har jo fortalt at jeg har hatt en skranglete kropp i det siste.

To turer til legen.

Jeg fikk en infeksjon kun vi damer kan få, nemlig infeksjon i skjeden.

Jeg fikk medisin men når vi var på ferietur forrige uke, tok den seg opp igjen.

I og med at vi var på tur, prøvde jeg å ringe legekontoret men fikk ikke ny kur.

Oppsøke legevakta i Bergen orket jeg ikke og vips hadde jeg også urinveisinfeksjon.

Mandag var jeg hjemme igjen og kunne oppsøke lege og få ny kur.

 

Men….

Medisin for urinveisinfeksjon er pencillin, enkelt og greit.

For skjeden derimot, der er det stikkpiller.

Alle damer som har måtte bruke slike, vet at de kan være ganske så vanskelig å få på riktig plass.

Ja hvor de skal vet vi jo, men å få de godt nok inn, langt inn i det innerste.

De har nemlig ingen innføringshylse.

De har også et tykt lag med hardfett rundt.

Dette smelter ved varmen i kroppen.

Og her starter utfordringen.

Hvordan får man den glatte stikkpilleren dypt inn i det innerste, uten at den spretter ut igjen som en sprettball.

Og før den når å smelte.

Jeg er ingen akrobat.

Og jeg har stor mage og er stiv og støl og der skal jeg nå helt inni huttiheita med fingrene?

Bevæpnet med engangshansker prøvde jeg å krøke meg sammen i senga.

Men den skled unna så sleip som en ål.

Og den ble mindre og mindre.

Og jeg ropte jo i kjent stil, nei nei.

 

Nå skal det sies at vi har soverom på loftet.

Men vindu mot veien der folk ofte går tur.

Du er vel klar over, sier gubben, at det høres ganske så godt når du roper slik.

Går folk forbi, kan de jo tro du blir voldtatt.

 

Men nei, det er ikke det de ville trodd.

Jeg ropte nemlig: Jeg får den ikke inn.

Nei, nei, den faller bare ut.

Hjelp, jeg får ikke til.

Nå minker den.

Den blir mindre og mindre.

Hjelp!!

 

Så gikk dere forbi oss mellom 23.05 og 23.09 i går kveld:

Det skjedde ikke noe spennende.

Det vil jeg bare si fra om.

I dag