Samtale mellom hjernen og kroppen min en helt vanlig dag
Hjernen= H
Kroppen =K
H: Kom nå, vi må ut og gå tur i dag og.
K: Nei, vil ikke.Jeg er sliten etter i går
H: Jo, vi er nødt til det skjønner du, vi må røre oss.
K: Nei, jeg vil ikke røre meg.
H: Du husker da vel hvor fint det gikk i går. Vi gikk 5 km.
K: Fint du liksom. Har du allerede glemt hvor mange ganger du var våken i natt fordi kneet ditt var vondt?
H: Vondt i kneet ja, såpass må vi da tåle. Litt smerter gjør da vel ikke noe.
K: Det kan du si det. Du tenker aldri på meg. Tenker du noe på hvor mye jeg har slitt de siste 20 årene. Høy insulin, lavt stoffskifte, vondt her og vondt der, og for ikke snakke om alle kiloene. Er du klar over hvor tung du er, flere og flere kg hvert eneste år. Ikke en eneste takk har jeg fått fordi jeg har holdt ut. Du tar det bare som en selvfølge du at jeg skal finne meg i alt.
H: Jo da , jeg er klar over at du har hatt det tøft
K: Ja, ikke bare det, men plutselig får du en fiks ide om at du skal bli frisk og tar fra meg igjen alle medisinene. I 10 uker nå, har jeg ikke fått annet enn en allergitablett og noen vitaminer. Jeg gikk rett i kjelleren jeg, og før jeg har fått stablet meg opp trappa igjen, så begynner du å mase om å gå tur.
H: Vi må ikke gi opp, du har godt av å få beveget deg litt. Det er ikke sunt å sitte på en stol hele dagen, slik du har gjort hele vinteren
K: Har jeg hatt noe valg da? Jeg vet da vel at det er ikke sunt, men hva skal en stakkars kropp gjøre da, når den ikke har krefter? Og bare pass deg, du vet hva jeg gjør hvis du presser meg? Da går jeg til streik, og du får ikke rikket på meg på dagesvis.
H: I dag er du kranglete. Jeg vet at du har det ikke lett, men vi må tenke positivt
K: Tenke positivt ja, det er det eneste du tyter om. Du tyter så fælt om den positive tenkingen, at folk blir dritt lei. Noen sletter deg til og med som facebookvenn fordi du ser for lyst på tilværelsen.
Stikk fingeren i jorda da , og skjønn at folk prater om deg,og det er ikke bare positivt, skal jeg si deg
H:Jeg har sagt deg 1000 ganger, at etter lange samtaler med sjelen har jeg kommet frem til at så lenge jeg er snill med folk, må jeg få være som jeg er. Det ikke så nøye om folk prater om meg, det betyr ikke noe. Vil de slarve og prate bak ryggen min eller slette meg fra facebook, så la de det. Hva spiller det for rolle? De som er glade i meg, er det uansett de skjønner du. De som blir lei av meg, eller ikke liker meg, de må få lov til å kvitte seg med meg, og jeg har faktisk ikke bruk for dem, for de gir meg ikke det jeg har behov for. Det er ikke noe mål å bli likt av alle. Målet er å kunne slappe av og være meg selv. Det er best for deg og det, for da blir du friskere
H: Det gikk da så fint i går?
K: Jooo, det gikk ikke så verst i går, men jeg ble så irritert på den Endomondodamen du absolutt skulle dra med på turen. Hun kalte meg en skilpadde.
H: Nå fokuserer du negativt igjen. Det var bare på den ene runden at du fikk skilpadde, har du glemt at du fikk hare på den runden du gikk fortest? Og tenk på hvor deilig det er med frisk luft, solstråler, alle de vakre blomstene og utsikten til fjellene og elven som suser
K: Når har du tid til å se alt dette da, du er jo langt borte i tanker om hva du skal skrive i bloggen din. Det er aldri fred på deg
H: Vi kan stoppe og meditere litt underveis. Det er satt opp en fin hvit benk oppi Heinålia. Der kan vi sitte og hvile og meditere litt. Da roer jeg meg så fint ned vet du
K: Ja, det er nå den eneste gangen det er noenlunde stille oppe i topplokket ditt det, meditasjon liker jeg. Jeg får sitte i ro, og du er stille. Da er det fredelig du. Da får jeg faktisk den roen jeg trenger for å bli frisk. Jeg er faktisk litt friskere nå, stoffskifteprøvene blir jo sakte men sikkert bedre. Kanskje du ikke er så dum likevel?
H: Du skal få et varmt boblebad når vi er hjemme igjen så du får myket opp igjen de stive musklene dine
K: Det hørtes litt godt ut da.
H: Og du skal få mat.
K: Mat, ja nå snakker vi et språk jeg liker. Hva får jeg da?
H: Hva med et smørbrød med stekt haloumi(gresk grillost), tomat og skinke
K: Vi har ikke tomat for jeg nektet deg å gå på butikken i går.
H: Hva med hjemmebakt brød, stekt bacon og haloumi, litt purre, spinat, soltørkede tomater på glass, jo da, det har jeg, og litt av den deilige basilikumen som ligger i olje og hvitløk, på toppen?
K: Nam, nå frister du meg
H: Og hva med en kopp kaffe og 4 twist til dessert?
K: Okey, vi går
K: Men jeg bestemmer farten
Utrolig hvordan porten kan åpne seg hvis vi bare vil
I dag på Nyttårsaften blir det et lite gjensyn med pusekattene her i huset
Det var et innlegg jeg hadde i oktober 2012 og mange koste seg med denne lille historien
Den tåler kanskje et gjensyn
Pusene bor her fortsatt og har jo hver sine personligheter
Nå om vinteren vil svartepus helst ikke utenfor dørstokken, hun prøver å lure seg unna
Den hvite, Tutta, hun er glad i å være ute,nesten i hvilket som helst vær
Det var kun noen dager når det var snø hun prøvde å lure seg unna.
Her kommer historien om pusene hjemme hos Lillasjel <3
Jeg heter svartepus og bor på Snippen og jeg er 7 år. Jeg kom dit sammen med min søster og det bodde to katter der fra før. I tillegg fikk jeg 5 barn og søsteren min 4, så det var litt av en flokk i starten. Etterhvert ble ungene bortadoptert for min nye matmor så seg ikke syn til å ha 13 katter boende.
Vi koste oss fint på Snippen vi 4, men så forsvant en etter en. Gamlepus ble bare borte en dag og vi så henne aldri igjen. Søsteren min levde et hardt liv med ekstremsport så hun ble ihjelkjørt av en bil i det hun avsluttet dagens økt med balansetrening på rekkverk ved hovedveien. Jeg inprentet henne gang på gang at det var farlig, men hun hørte ikke på meg og utfallet ble trist. Jeg var vel litt av en rebell selv og i min ungdom, jeg må vel innrømme det. En gang reiv jeg opp hele magen på en spiker så jeg måtte syes i to lag, dyrlegen sydde over 15 cm under buken min men heldigvis var ingen muskler skadet. Jeg var veldig tapper, om jeg må få si det selv. Jeg kom hjem om kvelden og blødde litt så jeg gjemte meg på loftet og matmor skjønte ikke hvor ille det var før dagen etterpå, men da var det blålys og sirener og full fart til dyrlegen.
Da var det bare meg og veslepus igjen og vi levde lykkelig sammen i flere år.
Veslepus som egentlig var mye gamlere enn meg, men het veslepus fordi hun var datteren til gamlepus, hun var så tynn. Hun spiste og spiste, men var bare skinn og bein og til slutt tok matmor henne med til dyrlegen og livet hennes stod ikke til å redde, så jeg så henne aldri igjen
Nå har jeg vært alene her på Snippen i et år og har nå hatt det godt. Jeg liker meg best oppå pleddet til mor og er ikke så glad i å være ute for der er det kaldt. Jeg er veldig glad i besøkende og tar ingen hensyn til om de liker meg eller ei. Jeg er plaget med veldig spisse klør så når jeg koser meg, sier de veldig mye au og så må jeg gå ned. Jeg hopper opp igjen og etter at vi har ufført dette ritualet 5-6 ganger går jeg lei.
En dag åpnet matmor døren for et nytt fosterbarn. Det er aldri fred å få. Og hvordan denne så ut, nei det var helt forferdelig. Ikke var den svart og den var da så langhåret og raggete. Æsj, sier jeg bare.
Hun het Tutta, har du hørt et sånt navn. Jeg fortalte henne umiddelbart at jeg ikke likte henne og at det ikke kom på tale å bo her sammen med meg, men tror du at hun gikk sin vei. neida ,hun lå på samme rom som meg, riktignok krøp hun under skohylla de første månedene, så jeg så henne ikke fra vaskemaskinen der jeg har senga mi, men hun dro ikke igjen og hun spiste av min mat. Nå hadde jeg forhandlet frem en avtale med matmor om mat fra dyrlegen for jeg er litt plaget av ømfintlig mage og denne eksklusive maten reiste ned i magen til Tutta før jeg fikk sukk for meg Og sånn som hun åt. Hun la på seg et par kg på en måned, så nå er hun tjukk og, om det ikke var ille nok med utseendet fra før. Det er to tjukke på Snippen nå sier matmor. Hun ser rent så fornøyd ut med at både hun og Tutta har store mager. Fysj ,sier jeg. Da vil jeg heller være av den slanke sorten som matfar.
Her forteller jeg henne husreglene. Fanget til mor, det er mitt, så der holder du deg unna. Egentlig kan du ligge unna stuen synes jeg og holde deg på hylla i loftstrappen slik at jeg slipper å se deg hele tiden. Når vi får besøk av andre mennesker så vær oppmerksom på at da markerer jeg litt på håndvæsker og sånn, bare for at allle skal skjønne at jeg fortsatt er sjef her i huset. Det irriterer meg litt at disse menneskene nå har fått en tendens til å sette bort både håndvæsker og sko av skinn så jeg ikke når dem og jeg skjønnner ikke helt hvorfor
Forhandlingene er over for denne gang og Tutta har godtatt husreglene
Hmmm, jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd. Hva gjør du her på teppet mitt?
Ikke snu deg bort når jeg snakker til deg
Du skjønner vel det at det er fortsatt jeg som er sjefen i huset?
Men jeg må nå innrømme at det kan være fint at vi er flere når det kommer uvedkommende til gards. Det er noen nabokatter ute her som jeg ikke liker helt.Ser du han som står der borte ved naboens Volvo? Han med halv hale. Jeg kan ikke få sagt høyt nok og ofte nok hvor mye jeg hater den katten.
ok da, men da får du ligge i ro og du trenger da ikke breie den tjukke rævva di over hele teppet heller da
Sånn ja, det var litt bedre ja
Og hvis du ikke oppfører deg, da snur jeg ryggen til deg, bare så du veit det
Ok, ja da er vi enige da, 60-40% fordeling får du finne deg i
Du er nå litt god og da:) Kanskje du ikke er så verst likevel selv om du ser helt for jævlig ut
Akkuat nå har jeg lett huset rundt etter de blanke brillene jeg bruker foran pc-en
Ja, akkurat de samme blanke brillene som jeg lette etter i går kveld
Da lå de på gangen ved telefonen
I dag lå de på soverommet, jeg hadde dem nok på i går kveld når jeg fant dyna
Jeg hører gubben sukke tungt hver gang jeg ringer for å høre om det er en viss mulighet for om han har sett pengpungen mi
Eller nøklene til huset
Etter til bilen
Jo, til bilen er jeg blitt ganske flink til å legge de i en bestemt skuff, hvis de da ikke ligger igjen i væska, eller en lomme på jakka
Ja, det er nå bare sånn når du skal ut av bilen, hendene fulle av handleposer, du skal samtidig lukke garasjedøra og få med deg all bagasje inn i huset, ja husnøkkelen har du litt kontroll på akkurat nå, forhåpentligvis, for hvis ikke står du er, men når du da kommer innom døra med alle pakkenellikene og får plassert de dit de skal, ja da ligger vel bilnøkkelen der jeg la den og slett ikke i skuffen.
Neste gang jeg skal ut er det å lete i jakker og væsker, ja er det noen som kjenner seg igjen
Nå pusser vi opp her i huset
Er det rart at jeg hater å pusse opp
Kan dere i det hele tatt tenke tanken hvordan resten av huset er når jeg ikke engang holder styr på penger og nøkler, og så har jeg glemt mobilen
Mobilen ja, hvor er den. best å ikke ha den på lydløs, for da kommer den aldri frem igjen i lyset
Pusse opp ja
Jeg har hatt et rom som jeg har brukt til syrom, datarom, og der er det flotte hyller og skap, store skap
Ja, gubben kaller rommet for kantinen og er stadig innom og henter kopper og kar, for det er servering på kantinen, selvbetjening, men kopper og kar går ikke ut igjen av seg selv, og det er et stort savn, et samlebånd fra kantina til kjøkkenet hadde vært saker. for her blir det inntatt mange måltid
Maten smaker jo bedre når man spiser sammen med andre og på facebook har jeg mange venner jeg spiser sammen med og tar en kopp kaffe eller to, og er det helg slår vi til med en sjokoladebit også
Vi lever vel i en virtuell verden gjør vi ikke
Bildet stjålet fra Adele sin facebookside:)
Ja, skap ja, og hyller
Du, der var det ikke lite rot
Jeg skjønner egentlig ikke at det går an å samle så mye
To store klesskap med kurver og hyller, fullstappede av ting og tang, ja alt man skal legge så man finner igjen, eller de tusen stoffbitene man skal sy av, posten man skulle sett igjennom i fjor, blader med reportasje fra Hellas som du har lagret til du skal på øyhopping, men når du skal på øyhopping, ja da husker du ikke at du hadde noe magasin derfra. alle de gode oppskriftene på de lekreste retter,som du gjemmer på men aldri lager, rester av garn til restegenser, men når du er ferdig med prosjektet du holder på med, har det gått så lang tid at du må bli ferdig med neste prosjekt før ungen er for stor, bilmagasiner og gamle Motor, lagret i årevis men aldri lest, smarte greier man har kjøpt inn til julegaver en gang man kom over noe lurt, men som man ikke vet at man har kjøpt, pust ut pust inn, for ikke å snakke om alle kvitteringer på bokkkjøp, strømregninger, fjernsynslisens og andre gode investeringer fra 1987-2005, dukene vi bruker kun til påske og som vi aldri finner når påsken kommer, haugevis av bilder fra 1995 og frem til dagens dato samt alle takkekort , som skal limes inn i fine album……..en dag
Ja, sånn er det, dette var nok bare en bitteliten del av hva det rommet inneholdt
Har jeg ryddet, nei, det var en umulig oppgave
Hvis jeg skulle ha ryddet opp i alt dette nå, så hadde det ikke blitt noe nytt rom
Alt sammen er båret bort i dusinvis av esker og poser og sekker og nå står de på loftet og godgjør seg
Når oppussingen er ferdig, da skal det få komme ned igjen,………………………porsjonsvis
Ja, i så små porsjoner at jeg kan hanskes med det
Jeg har visst ikke nevnt at jeg også skal lage meg ny garderobe, sånn walk in sak
Det blir så fint, det blir rommet ved siden av det jeg nå har brukt, for dette nye skal bli et flott lyst healingrom
Det som skal bli garderobe skal fylles med kurver og skap
Og i de skapene kan jeg stappe full av ting og tang så jeg finner dem igjen, der kan jeg ha de tusen stoffbitene mine for jeg skal jo sy bilder, for ikke å snakke om en skuff til posten som skal sorteres og alle de fine reisemagasinene, de er så flotte for å få ideer når man skal på ferie, og alle garnnøstene mine, nå skal jeg få oversikt over dem og kan strikke restegensere, og gubben kan få en plass så han får lagret alle bilbladene sine, der kan jeg legge alt jeg kjøper inn til gaver og jeg kan ha gavepapiret sammen med og for ikke å snakke om alle bildene våre, fint plassert i kurver, og nå har jeg en plass til påskedukene så jeg endelig kan finne dem igjen, åh dette blir herlig, et helt rom
Det kommer til å bli så fint altså
Eller er jeg da like langt,hehe
I dag
Dette bildet er fra innsiden av hukommelsessenteret i hjernen på en mus,jeg forestiller meg at det ser noe sånn ut hos meg også
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21355788)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21355788)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>
Det skulle vært et bilde til her, i midten, men det er ikke bestandig man tenker på å ta bilder i revolusjonerende øyeblikk.
Kjøleskap i dagens samfunn er som regel smekkfulle, det er også mitt.
i det jeg skulle ta frem noe, dyttet jeg borti spannen med blomkålsuppe så den falt i gulvet.
Lokket datt selvfølgelig av
Bilde mangler av et gulv full av suppe
Men her er det som var igjen i boksen
Det er i sånne øyeblikk man høster av den jobbingen man har gjort med eget hode.
Der stod jeg midt i suppesølet med bare bein og ropte: NEI NEI NEI, MAGNE HJELP, JEG MÅ HA ASSISTANSE
Jeg visste jo at enhver forflytning her ville føre blomkålsuppedammen min utover større områder
Gubben glimrer ved sitt fravær, han hadde andre presserende oppgaver inne på et eget avlukke.
Det visste ikke jeg, jeg trodde han hadde forlatt meg og jeg måtte derfor prøve å løse knipen jeg var oppi.
Så langt i historien kan vi vel si at om det samme hadde hendt for 5 år siden, så hadde vel ordene vært noenlunde de samme.
Jeg står altså med beina i suppen bokstavelig talt og roper hjelp.
Her skiller vi de to historiene:
Hadde dette skjedd for 5 år siden, hedde jeg da fortsatt å rope og kjefte og grine og være fortvilet. Ord som hvorfor skal bestandig dette skje meg, hvorfor er jeg støtt uheldig, er det ikke typisk at ingen kan komme og hjelpe meg. Slik hadde jeg nok tytt og hadde jeg hatt facebook så hadde jeg nok lagt ut eder og galle om hvor innmari vondt jeg har det til enhver tid. I tillegg ville jeg nok klagd og sytt til alle som var i den umiddelbare nærhet de neste 14 dagene, bare for virkelig å understreke hvor tøft livet er for enkelte. Og han stakkaren som var opptatt han hadde nok og fått passet sitt påskrevet
Da har vi kommet til 2013 og livet er endret oppe i mitt hode. Jeg har snudd noen tankemønstre og er gladere og mer takknemlig for hvor godt jeg har det og hvor priviligert jeg er. Etter å ha ropt på min kjære, som faktisk har holdt ut alle de 27 årene forut for denne endringen, måtte jeg rett og slett finne en løsning. Jeg oppdaget at siden jeg bestandig er så heldig så nådde jeg tørkerullen hvis jeg bare strekte meg så langt jeg kunne. Jeg fikk gravd bort suppen fra under og mellom tærne og kunne lettet trå ut av katastrofeområdet. Jeg fant i bøtte og fille, klar til den store rengjøringen. Da fant min bedre halvdel ut at nå var det visst på tide å vise seg frem, lettet og fonøyd, både etter vel utført jobb på egen basis og sikkert enda mer fornøyd med at det ikke kom flere stygge ord og vendinger fra kjøkkensiden. Som alltid min gode støtte kunne han fortelle at jeg kunne spa opp det verste, så slapp jeg å få det i vaskevannet. Se der ja, hjelpen kommer til de som bare tror alt ordner seg. Husk jeg er blond, så jeg må innimellom ha litt hjelp til tankearbeid. Jeg spadde fornøyd opp suppen med en stekespade. Vasket bort den lille rest og når jeg først hadde bøtte og vann, kunne jeg jo dra over gulvene og vips så var det sånn noenlunde rent til helgen. Jeg lo fornøyd av meg selv og situasjonen og priset meg lykkelig over å ha gjort endringen fra å se det verste i enhver situasjon til å ta små episoder med godt humør og se at alt løser seg så fint for de som er så heldige som jeg er.
Jeg takker og bukker og siden vi nå skriver 2013, så har jeg selvfølgelig blogg og kan dermed dokumentere hendelsen så den kan gå inn i historien som et bevis på at endring her funnet sted – til det bedre