Hvor snar er du til å melde deg inn i klagekoret

 

Jeg liker å synge i kor

Før sang jeg ofte i klagekoret 

Jeg har gjesteopptredener der enda innimellom 

Gamle vaner er vond å vende

Jeg er jo i den berømmelige overgangsalderen

Den som rammer oss damer når vi akkurat er på vei inn til den aller klokeste avdelingen i livet

Da følger det ofte med en smule nedstemthet

Den kommer i perioder og er lite morsomt

Hos meg kjennes det best morgen og kveld

I slike perioder er det viktig å holde seg unna øvelsene i klagekoret 

Synger man høyt nok der får nemlig nedstemtheten store, flotte måltider

Jeg er jo i utgangspunktet sopran 

Derfor kan jeg bidra med de høye toner

Det vil si, hvis jeg ønsker det

For er man litt nede fra før, vil en øvelse i klagekoret, dra deg lenger ned

 

Jeg liker likevel å observere medlemmene

Selv om jeg ikke så ofte som før , deltar selv

Jeg har nemlig lyst til å slutte.

Det gagner meg ikke å være medlem der

Det er ikke noe positivt å hente

Derfor er jeg ofte publikum 

 

Det er ofte en solist som starter på en av de innlærte klagesangene

Så faller en og en inn etter tur

Den ene etter den andre, med ulik stemmeprakt

Det er nesten så det skjærer i ørene

For det er faktisk grusomt å høre på

Det hører de ikke selv

De prøver å overgå hverandre i de høye toner

Er det noen som prøver å roe sangen, ja da angriper de

For ikke å snakke om hvis noen drister seg til å komme med forslag om en muntrere sang

Da vokser koret i styrke til uante toneleier

 

Det er ganske morsomt å observere

Jeg tenker at uff, sånn er jeg av og til også

Noen ganger står jeg midt inni der og klager og syter med den høyeste stemmen jeg har

Enda jeg ser hvor tåpelig det er

For hva vil man egentlig oppnå

Er det for felleskapet eller for å få ut litt frustrasjon

For meg er det nok litt det siste

Av og til har jeg behov for å få ut litt negativitet

Det kan være at jeg har kjøpt inn litt for mye til lageret mitt

Omtrent som han i eventyret som måtte slippe ut alle somrene og vintrene,  han hadde inni seg

Men heldigvis deltar jeg ikke så ofte på øvelsene lenger

Jeg ser mer og mer hvor tåpelig det er

Jeg har egentlig lyst til å slutte helt

For hva skal det egentlig være godt for

Det løser jo ingen verdens ting

Og oftest er det bagateller tekstene handler om

Gjerne om hva andre mennesker har sagt eller gjort

Det sukkes og stønnes og ropes opp om hvor forferdelig dum andre er

Det går da visst ikke an å oppføre seg sånn

Det er da jeg tenker at vi burde kanskje se mer på hva vi selv gjør og sier 

Kanskje har vi nok å ta tak i der

Istedetfor å lage klagesanger om andre mennesker

I dag 

Nå var det godt å ligge her i solen og dorme litt du – litt reininspirert

 

Nå var det godt å ligge her i solen og dorme litt du

Fredelig å ligge sånn og fordøye maten

Men der er det en som reiser seg

Og enda en

Hvor har de tenkt seg skal tro

Reinflytting, sier du

Hvem gidder å flytte herfra da

Det er vakkert her du

Tror jeg må snuse litt ut i luften 

Lukter det sommerbeite og grønt gress her da

Nei, tror jeg ligger litt til

Fillern, nå er det enda et par som reiser seg

Veldig til stress det ble nå da

Vi har vel fleksitid, ikke noe åtte til fire her

Tror jeg må klø meg litt bak øret også

Se der da, nå er det en lang lang rekke der borte

Hva er det de haster etter

Gjesp, skal jeg sove litt til skal tro

Luktet jeg ikke litt mose under den snøflekken der 

Kanskje skal man spise litt til

Fresh den laven her under snøen på høyflellet

Rene delikatessen

Nei, nå ble det ufredelig her

Har alle de andre gått sier du

Jeg vet ikke om jeg gidder jeg altsa

Kanskje skulle jeg bare slått meg til her

Men tenk om de spiser opp alt det deilige grønne gresset 

Sukk, opp og stå

æsj nå var det opptråkket her

Et steg i gangen

Se der var jeg på vei jeg også

See you

Hei, pass dere da, her kommer jeg

I dag 

 

p

Det er jeg som skal vinne

 

Jeg går rundt her og suller i kjolen jeg hadde julaften 

Ganske så avslappende

Den er vid og god 

Passer godt til formålet avslapping

 

Virusen herjer fortsatt

Akkurat nå har den for det meste forlatt halsen og ørene 

Den vil ikke helt gi slipp på nedre del av halsen der jeg kjenner hvordan den har panikk for å miste grepet

Den klorer seg fast så godt den kan

Beina fyller hele brystkassa så det er lite plass til å puste

Tåfisen stinker og gjør at hosteriene kommer hyppig 

 

I går fikk den fullstendig panikk

Den ble så innmari redd for at jeg var i ferd med å utrydde den

Den gikk derfor til motangrep

Den tok tak og gjorde et byks og tror du ikke den igjen fikk tak i nesa mi

Det skjedde i løpet av natta så jeg var helt forsvarsløs

Når jeg våknet, klødde jeg som gal i nesa og utover dagen ble jeg mer og mer snørrete

Jeg formelig hørte hvordan virusen lo ondskapsfullt

Jeg tror den hadde fått med seg at vi har planer om en dansefest i kveld

Akkurat nå er vi derfor i en ivrig diskusjon om hvem som er mest viljesterk

I skrivende stund har han overtaket

Det er ikke så mye viljestyrke igjen på lageret mitt

Men jeg er nå seig og liker ikke å tape

Jeg får lete etter boksehanskene mine, (Ibux ,nesespray og astmamedisin) og ta opp kampen

Jeg leder ihvertfall på et felt

Jeg er i godt humør, det er mer enn man kan si om det dritsure viruset, som er bare vrang og vanskelig 

Jeg vet at det er jeg som vinner til slutt

I dag

 

Hjernen min er uhøflig

Visste dere at klær har stor verdi

Affeksjonsverdi

Ja, det er visst noe jeg tror

Når jeg rydder skapene som er fulle av gamle klær

Stuet bort i sekker fordi jeg kan vokse inn i dem

Enten opp i dem eller ned i dem

Dog for det meste, det siste

 

Den buksa der var da så fiiiiiiin

Den var så fin på

Den satt som et skudd

Den kan jeg da ikke kaste

Det rare er at det er en stemme i hodet mitt

I dag kviskrer den ikke heller, den roper

Den er fryktelig uhøflig

Ja men buksebeina er minst 20 cm brede

Tror du at du ville gått i de i dag

Neeeeeei, kanskje ikke

 

Men den genseren der da

Den brukte jeg såååå mye

Den var fin den

Ja, men husker du at den var for liten, selv den gangen du gikk ned over 20 kg

Joooooo, litt nølende

Men det kan jo være at jeg går ned 30 kg neste gang

Ja, det kan vel hende

Neppe

 

For ikke å snakke om den blusen

Du, den er gulnet

Å ja, den er kanskje det

Denne da, den var jo og fin

Husker du ikke at du måtte bøte den for den hadde revnet i knappene

Å, det var den det ja

Hva med denne skjortsen da

Den var jo stilig

Ja, turkis hot pans er veldig stilig på en 55 åring med mage

Sukk

Det minker i sekkene

Men gleden er stor, for det kan jo kjøpes nye klær

I rett størrelse, med rett fasong og i moteriktige farger

I dag

Den gangen jeg ikke stoppet i politikontroll

Jeg satt i baksetet i bilen

Det var min svoger som kjørte

Men plutselig satt han ved siden av meg

Uten at jeg så at han hadde flyttet seg

Han sa at nå kunne jeg kjøre

Jamen kjære deg, sa jeg

Jeg kan da ikke styre bilen fra baksetet

Selv om jeg faktisk har gjort det før også

Plutselig sitter jeg i baksetet og prøver febrilsk å få tak i rattet

Noen må bare ta styringen her

 

Det klarer jeg

Jeg har tunga beint i munnen

Jeg styrer så godt jeg kan gjennom svingene

Og så plutselig, hva ser jeg

Jo en massiv politikontroll

Det blinker i lys overalt foran meg

Det står mange politibiler der

Panikken slår meg jo

Hjelp nå mister jeg lappen

Man kan ikke kjøre bil fra baksetet

 

Men så er jeg heldig

Den første jeg kommer til, er opptatt

Jeg svinger til venstre forbi han

Den neste er også opptatt så jeg svinger til høyre forbi han

Og så er det en tredje og den er også opptatt

Jeg tar en sving forbi han også

Jeg ble ikke stoppet

Yr av glede suser jeg videre

 

 

Det er bare at det er så smalt der at jeg kjører av veien

Og det er så høyt ned, kjempehøyt

I ekte Harry Potterstil, jeg er jo en heks.

Kjører jeg en stor loop opp i lufta, før jeg snur bilen

Fint lander jeg den, like ved der det er kontroll

De andre som satt på, roper til meg

De etterlyser deg på radioen

De etterlyser en som stakk av fra politikontrollen

 

Jeg går derfor bort til den første politimannen

Å dærsken ,han er kjekk

Vi ser hverandre dypt inn  i øynene

Fortrolig lener han seg mot meg

Jeg kjenner bare inni meg hvordan vi hører sammen for ever og alltid

Han sier: du stoppet ikke

Nei, sa jeg, det var ingen som stoppet meg

Alle skulle stoppe sa han

Ja, men det visste jeg ikke sa jeg

Han er så nær meg

Vet du hva han gjør

Han sier at han må sjekke om jeg er ruset

Så stikker han fingeren inn i munnen min og drar den oppunder leppene mine

Og så lukter han på fingeren

Nei, det lukter ikke noe, sier han

Nei, jeg har ikke drukket sa jeg

Forvirret reiser jeg meg opp i sengen

Jeg er så nødt på do

 

Moralen får bli

Ikke ta over rattet til andres liv

Det fører aldri noe godt med seg

Og styr ikke ditt eget liv fra baksetet

Kom deg i forsetet og ta kontroll

Det er nemlig der pedalene er

Og gå på do før du tisser i senga

I dag

NOEN ER BARE IRRITERENDE INNIMELLOM

Det er noen som kan føles innmari irriterende, manipulerende, innpåsliten og dominerende

De er vel rundt oss overalt

Det er ikke så enkelt å vite hvordan man skal reagere på sånne

Man blir lei

De er ikke dumme, de kjenner sin plass, men likevel skal de likevel blande seg borti alt du gjør

Det hadde jo vært så mye bedre hvis disse hadde brukt sin energi og sine ressurser der de har noe å gjøre, nemlig hos seg selv

Men nei da. På en eller annen måte er ikke dette nok. De skal blande seg inn i dine gjøremål også

Frekt og freidig tar de seg til rette

De går så drastisk til verks at de kveler deg nesten.

Ja, du kommer ikke til orde, samme hva du sier, later de som om de ikke hører

Nedlatende ser de på deg, har ingen sympati for at du føler deg tråkket på og tilsidesatt

Neida, de durer på med sitt, blind og døv for alt rundt seg. Det er bare de selv som gjelder. Deres behov og ønsker kommer først uansett

Det rare er at de ikke ser selv hvordan de holder på

Ja, om de så må tråkke på deg , så gjør de det for å få det som de vil

Og prøver du å forsvare deg eller forklare deg, ja da blir de bare enda mer nærgående. Du føler deg fullstendig invadert

Helt opp i trynet ditt kommer de med sine krav

Du må ta stilling til hva du skal gjøre. Du vil ikke la noen holde på sånn med deg, de er blitt litt for innpåslitne og kravstore

Ja, noen ganger er det bedre å gå, så kan de sitte igjen der alene. Det viser seg nemlig at det er ikke så morsomt.

Moralen i denne historien får være at man må ikke finne seg i alt. Man kan faktisk snu ryggen til og gå sin vei, i de fleste tilfeller

 

HARDE FORHANDLINGER MELLOM EN OVERAKTIV HJERNE OG EN MOTVILLIG KROPP.

Kjedelig når porten er stengt oppe i hodet vårt

                                            

Samtale mellom hjernen og kroppen min en helt vanlig dag

 Hjernen= H

Kroppen =K

 

H: Kom nå, vi må ut og gå tur i dag og.

K: Nei, vil ikke.Jeg er sliten etter i går

 

H: Jo, vi er nødt til det skjønner du, vi må røre oss.

K: Nei, jeg vil ikke røre meg.

 

H: Du husker da vel hvor fint det gikk i går. Vi gikk 5 km.

K: Fint du liksom. Har du allerede glemt hvor mange ganger du var våken i natt fordi kneet ditt var vondt?

 

H: Vondt i kneet ja, såpass må vi da tåle. Litt smerter gjør da vel ikke noe.

K: Det kan du si det. Du tenker aldri på meg.  Tenker du noe på hvor mye jeg har slitt de siste 20 årene. Høy insulin, lavt stoffskifte, vondt her og vondt der, og for ikke snakke om alle kiloene. Er du klar over hvor tung du er, flere og flere kg hvert eneste år. Ikke en eneste takk har jeg fått fordi jeg har holdt ut. Du tar det bare som en selvfølge du at jeg skal finne meg i alt.

 

H: Jo da , jeg er klar over at du har hatt det tøft

K: Ja, ikke bare det, men plutselig  får du en fiks ide om at du skal bli frisk og tar fra meg igjen alle medisinene. I 10 uker nå, har jeg ikke fått annet enn en allergitablett og noen vitaminer. Jeg gikk rett i kjelleren jeg, og før jeg har fått stablet meg opp trappa igjen, så begynner du å mase om å gå tur.

 

H: Vi må ikke gi opp, du har godt av å få beveget deg litt. Det er ikke sunt å sitte på en stol hele dagen, slik du har gjort hele vinteren

K: Har jeg hatt noe valg da? Jeg vet da vel at det er ikke sunt, men hva skal en stakkars kropp gjøre da, når den ikke har krefter? Og bare pass deg, du vet hva jeg gjør hvis du presser meg? Da går jeg til streik, og du får ikke rikket på meg på dagesvis.

 

H: I dag er du kranglete. Jeg vet at du har det ikke lett, men vi må tenke positivt

K: Tenke positivt ja, det er det eneste du tyter om. Du tyter så fælt om den positive tenkingen, at folk blir dritt lei. Noen sletter deg til og med som facebookvenn fordi du ser for lyst på tilværelsen.

Stikk fingeren i jorda da , og skjønn at folk prater om deg,og det er ikke bare positivt, skal jeg si deg

H:Jeg har sagt deg 1000 ganger, at etter lange samtaler med sjelen har jeg  kommet frem til at så lenge jeg er snill med folk, må jeg få være som jeg er. Det ikke så nøye om folk prater om meg, det betyr ikke noe. Vil de slarve og prate bak ryggen min eller slette meg fra facebook, så la de det. Hva spiller det for rolle? De som er glade i meg, er det uansett de skjønner du. De som blir lei av meg, eller ikke liker meg, de må få lov til å kvitte seg med meg, og jeg har faktisk ikke bruk for dem, for de gir meg ikke det jeg har behov for. Det er ikke noe mål å bli likt av alle. Målet er å kunne slappe av og være meg selv. Det er best for deg og det, for da blir du friskere

 

H: Det gikk da så fint i går?

K: Jooo, det gikk ikke så verst i går, men jeg ble så irritert på den Endomondodamen du absolutt skulle dra med på turen. Hun kalte meg en skilpadde.

http://lillasjel.blogg.no/1336993263_har_du_hilst_p_endomo.html

 

H: Nå fokuserer du negativt igjen. Det var bare på den ene runden at du fikk skilpadde, har du glemt at du fikk hare på den runden du gikk fortest? Og tenk på hvor deilig det er med frisk luft, solstråler, alle de vakre blomstene og utsikten til fjellene og elven som suser

K: Når har du tid til å se alt dette da, du er jo langt borte i tanker om hva du skal skrive i bloggen din. Det er aldri fred på deg

 

H: Vi kan stoppe og meditere litt underveis. Det er satt opp en fin hvit benk  oppi Heinålia. Der kan vi sitte og hvile og meditere litt. Da roer jeg meg så fint ned vet du

K: Ja, det er nå den eneste gangen det er noenlunde stille oppe i topplokket ditt det, meditasjon liker jeg. Jeg får sitte i ro, og du er stille. Da er det fredelig du. Da får jeg faktisk den roen jeg trenger for å bli frisk. Jeg er faktisk litt friskere nå, stoffskifteprøvene blir jo sakte men sikkert bedre. Kanskje du ikke er så dum likevel?

 

H: Du skal få et varmt boblebad når vi er hjemme igjen så du får myket opp igjen de stive musklene dine

K: Det hørtes litt godt ut da.

 

H: Og du skal få mat.

K: Mat, ja nå snakker vi et språk jeg liker. Hva får jeg da?

 

H: Hva med et smørbrød med stekt haloumi(gresk grillost), tomat og skinke

K: Vi har ikke tomat for jeg nektet deg å gå på butikken i går.

 

H: Hva med hjemmebakt brød, stekt bacon og haloumi, litt purre, spinat, soltørkede tomater på glass, jo da, det har jeg, og litt av den deilige basilikumen som ligger i olje og hvitløk, på toppen?

K: Nam, nå frister du meg

 

H: Og hva med en kopp kaffe og 4 twist til dessert?

K: Okey, vi går

K: Men jeg bestemmer farten

 

Utrolig hvordan porten kan åpne seg hvis vi bare vil

 

Da ser det plutselig så mye lettere ut alt sammen

Reprise fra 15.05.2012

VI KAN VEL VÆRE VENNER

I dag på Nyttårsaften blir det et lite gjensyn med pusekattene her i huset

Det var et innlegg jeg hadde i oktober 2012 og mange koste seg med denne lille historien

Den tåler kanskje et gjensyn

Pusene bor her fortsatt og har jo hver sine personligheter

Nå om vinteren vil svartepus helst ikke utenfor dørstokken, hun prøver å lure seg unna

Den hvite, Tutta, hun er glad i å være ute,nesten i hvilket som helst vær

Det var kun noen dager når det var snø hun prøvde å  lure seg unna.

Her kommer historien  om pusene hjemme hos Lillasjel <3

Jeg heter svartepus og bor på Snippen og jeg er 7 år. Jeg kom dit sammen med min søster og det bodde to katter der fra før. I tillegg fikk jeg 5 barn og søsteren min 4, så det var litt av en flokk i starten. Etterhvert ble ungene bortadoptert for min nye matmor så seg ikke syn til å ha 13 katter boende.

Vi koste oss fint på Snippen vi 4, men så forsvant en etter en. Gamlepus ble bare borte en dag og vi så henne aldri igjen. Søsteren min levde et hardt liv med ekstremsport så hun ble ihjelkjørt av en bil i det hun avsluttet dagens økt med balansetrening på rekkverk ved hovedveien. Jeg inprentet henne gang på gang at det var farlig, men hun hørte ikke på meg og utfallet ble trist. Jeg var vel litt av en rebell selv og i min ungdom, jeg må vel innrømme det. En gang reiv jeg opp hele magen på en spiker så jeg måtte syes i to lag, dyrlegen  sydde over 15 cm under buken min men heldigvis var ingen muskler skadet. Jeg var veldig tapper, om jeg må få si det selv. Jeg kom hjem om kvelden og blødde litt så jeg gjemte meg på loftet og matmor skjønte ikke hvor ille det var før dagen etterpå, men da var det blålys og sirener og full fart til dyrlegen.

Da var det bare meg og veslepus igjen og vi levde lykkelig sammen i flere år.

Veslepus som egentlig var mye gamlere enn meg, men het veslepus fordi hun var datteren til gamlepus, hun var så tynn. Hun  spiste og spiste, men var bare skinn og bein og til slutt tok matmor henne med til dyrlegen og livet hennes stod ikke til å redde, så jeg så henne aldri igjen

Nå har jeg vært alene her på Snippen i et år og har nå hatt det godt. Jeg liker meg best oppå pleddet til mor og er ikke så glad i å være ute for der er det kaldt. Jeg er veldig glad i besøkende og tar ingen hensyn til om de liker meg eller ei. Jeg er plaget med veldig spisse klør så når jeg koser meg, sier de veldig mye au og så må jeg gå ned. Jeg hopper opp igjen og etter at vi har ufført dette ritualet 5-6 ganger går jeg lei.

En dag åpnet matmor døren for et nytt fosterbarn. Det er aldri fred å få. Og hvordan denne så ut, nei det var helt forferdelig. Ikke var den svart og den var da så langhåret og raggete. Æsj, sier jeg bare.

Hun het Tutta, har du hørt et sånt navn. Jeg fortalte henne umiddelbart at jeg ikke likte henne og at det ikke kom på tale å bo her sammen med meg, men tror du at hun gikk sin vei. neida ,hun lå på samme rom som meg, riktignok krøp hun under skohylla de første månedene, så jeg så henne ikke fra vaskemaskinen der jeg har senga mi, men hun dro ikke igjen og hun spiste av min mat. Nå hadde jeg forhandlet frem en avtale med matmor om mat fra dyrlegen for jeg er litt plaget av ømfintlig mage og denne eksklusive maten reiste ned i magen til Tutta før jeg fikk sukk for meg Og sånn som hun åt. Hun la på seg et par kg på en måned, så nå er hun tjukk og, om det ikke var ille nok med utseendet fra før. Det er to tjukke på Snippen nå sier matmor. Hun ser rent så fornøyd ut med at både hun og Tutta har  store mager. Fysj ,sier jeg. Da vil jeg heller være av den slanke sorten som matfar.

Her forteller jeg henne husreglene. Fanget til mor, det er mitt, så der holder du deg unna. Egentlig kan du ligge unna stuen synes jeg og holde deg på hylla i loftstrappen slik at jeg slipper å se deg hele tiden. Når vi får besøk av andre mennesker så vær oppmerksom på at da markerer jeg litt på håndvæsker og sånn, bare for at allle skal skjønne at jeg fortsatt er sjef her i huset. Det irriterer meg litt at disse menneskene nå har fått en tendens til å sette bort både håndvæsker og sko av skinn så jeg ikke når dem og jeg skjønnner ikke helt hvorfor

Forhandlingene er over for denne gang og Tutta har godtatt husreglene

Hmmm, jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd. Hva gjør du her på teppet mitt?

Ikke snu deg bort når jeg snakker til deg

Du skjønner vel det at det er fortsatt jeg som er sjefen i huset?

Men jeg må nå innrømme at det kan være fint at vi er flere når det kommer uvedkommende til gards. Det er noen nabokatter ute her som jeg ikke liker helt.Ser du han som står der borte ved naboens Volvo? Han med halv hale. Jeg kan ikke få sagt høyt nok og ofte nok hvor mye jeg hater den katten.

ok da, men da får du ligge i ro og du trenger da ikke breie den tjukke rævva di over hele teppet heller da

Sånn ja, det var litt bedre ja


Og hvis du ikke oppfører deg, da snur jeg ryggen til deg, bare så du veit det

Ok, ja da er vi enige da, 60-40% fordeling får du finne deg i

Du er nå litt god og da:) Kanskje du ikke er så verst likevel selv om du ser helt for jævlig ut

SURREHUE, ROTEGRIS, DET ER MEG

Lillasjel er tegnet av LadyAugust

https://www.facebook.com/LadyAugust4Fun/?fref=ts

 

 

Surrehue, rotegris, ja det er meg

Av og til ønsker jeg meg bytterett

Ja,  på meg selv altså

Akkuat nå har jeg lett huset rundt etter de blanke brillene jeg bruker foran pc-en

Ja, akkurat de samme blanke brillene som jeg lette etter i går kveld

Da lå de på gangen ved telefonen

I dag lå de på soverommet, jeg hadde dem nok på i går kveld når jeg fant dyna

Jeg hører gubben sukke tungt hver gang jeg ringer for å høre om det er en viss mulighet for om han har sett pengpungen mi

Eller nøklene til huset

Etter til bilen

Jo, til bilen er jeg blitt ganske flink til å legge de i en bestemt skuff, hvis de da ikke ligger igjen i væska, eller en lomme på jakka

Ja, det er nå bare sånn når du skal ut av bilen, hendene fulle av handleposer, du skal samtidig lukke garasjedøra og få med deg all bagasje inn i huset, ja husnøkkelen har du litt kontroll på akkurat nå, forhåpentligvis, for hvis ikke står du er, men når du da kommer innom døra med alle pakkenellikene og får plassert de dit de skal, ja da ligger vel bilnøkkelen der jeg la den og slett ikke i skuffen.

Neste gang jeg skal ut er det å lete i jakker og væsker, ja er det noen som kjenner seg igjen

 

Nå pusser vi opp her i huset

Er det rart at jeg hater å pusse opp

Kan dere i det hele tatt tenke tanken hvordan resten av huset er når jeg ikke engang holder styr på penger og nøkler, og så har jeg glemt mobilen

Mobilen ja, hvor er den. best å ikke ha den på lydløs, for da kommer den aldri frem igjen i lyset

Pusse opp ja

Jeg har hatt et rom som jeg har brukt til syrom, datarom, og der er det flotte hyller og skap, store skap

Ja, gubben kaller rommet for kantinen og er stadig innom og henter kopper og kar, for det er servering på kantinen, selvbetjening, men kopper og kar går ikke ut igjen av seg selv, og det er et stort savn, et samlebånd fra kantina til kjøkkenet hadde vært saker. for her blir det inntatt mange måltid

Maten smaker jo bedre når man spiser sammen med andre og på facebook har jeg mange venner jeg spiser sammen med og tar en kopp kaffe eller to, og er det helg slår vi til med en sjokoladebit også

Vi lever vel i en virtuell verden gjør vi ikke

Bildet stjålet fra Adele sin facebookside:)

 

Ja, skap ja, og hyller

Du, der var det ikke lite rot

Jeg skjønner egentlig ikke at det går an å samle så mye

To store klesskap med kurver og hyller, fullstappede av ting og tang, ja alt man skal legge så man finner igjen, eller de tusen stoffbitene man skal sy av, posten man skulle sett igjennom i fjor, blader med reportasje fra Hellas som du har lagret til du skal på øyhopping, men når du skal på  øyhopping, ja da husker du ikke at du hadde noe magasin derfra. alle de gode oppskriftene på de lekreste retter,som  du gjemmer på men aldri lager, rester av garn til restegenser, men når du er ferdig med prosjektet du holder på med, har det gått så lang tid at du må bli ferdig med neste prosjekt før ungen er for stor, bilmagasiner og gamle Motor, lagret i årevis men aldri lest, smarte greier man har kjøpt inn til julegaver en gang man kom over noe lurt, men som man ikke vet at man har kjøpt, pust ut pust inn, for ikke å snakke om alle kvitteringer på bokkkjøp, strømregninger, fjernsynslisens og andre gode investeringer fra 1987-2005, dukene vi bruker kun til påske og som vi aldri finner når påsken kommer, haugevis av bilder fra 1995 og frem til dagens dato samt alle takkekort , som  skal limes inn i fine album……..en dag

Ja, sånn er det, dette var nok bare en bitteliten del av hva det rommet inneholdt

Har jeg ryddet, nei, det var en umulig oppgave

Hvis jeg skulle ha ryddet opp i alt dette nå, så hadde det ikke blitt noe nytt rom

Alt sammen er båret bort i dusinvis av esker og poser og sekker og nå står de på loftet og godgjør seg

Når oppussingen er ferdig, da skal det få komme ned igjen,………………………porsjonsvis

Ja, i så små porsjoner at jeg kan hanskes med det

 

Jeg har visst ikke nevnt at jeg også skal lage meg ny garderobe, sånn walk in sak

Det blir så fint, det blir rommet ved siden av det jeg nå har brukt, for dette nye skal bli et flott lyst healingrom

Det som skal bli garderobe skal fylles med kurver og skap

Og i de skapene kan jeg stappe full av ting og tang så jeg finner dem igjen, der kan jeg ha de tusen stoffbitene mine for jeg skal jo sy bilder, for ikke å snakke om en skuff til posten som skal sorteres og alle de fine reisemagasinene, de er så flotte for å få ideer når man skal på ferie, og alle garnnøstene mine, nå skal jeg få oversikt over dem og kan strikke restegensere, og gubben kan få en plass så han får lagret alle bilbladene sine, der kan jeg legge alt jeg kjøper inn til gaver og jeg kan ha gavepapiret sammen med og for ikke å snakke om alle bildene våre, fint plassert i kurver, og nå har jeg en plass til påskedukene så jeg endelig kan finne dem igjen, åh dette blir herlig, et helt rom

Det kommer til å bli så fint altså

Eller er jeg da like langt,hehe

I dag

 

Dette bildet er fra innsiden av hukommelsessenteret i hjernen på en mus,jeg forestiller meg at det ser noe sånn ut hos meg også

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21355788)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21355788)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

I DET ØYEBLIKKET HAR MAN ET VALG

Lillasjel på facebook:  https://www.facebook.com/Lillasjel

Jeg lagrer rester i sånne spann i kjøleskapet. Denne her var full av hjemmelagd blomkålsuppe og den var innmari god.

http://lillasjel.blogg.no/1337330049_gammeldags_hjemmelage.html

Det skulle vært et bilde til her, i midten, men det er ikke bestandig man tenker på å ta bilder i revolusjonerende øyeblikk.

Kjøleskap i dagens samfunn er som regel smekkfulle, det er også mitt.

i det jeg skulle ta frem noe, dyttet jeg borti spannen med blomkålsuppe så den falt i gulvet.

Lokket datt selvfølgelig av

 

Bilde mangler av et gulv full av suppe

 

Men her er det som var igjen i boksen

Det er i sånne øyeblikk man høster av den jobbingen man har gjort med eget hode.

Der stod jeg midt i suppesølet med bare bein og ropte: NEI NEI NEI, MAGNE HJELP, JEG MÅ HA ASSISTANSE

Jeg visste jo at enhver forflytning her ville føre blomkålsuppedammen min utover større områder

 

Gubben glimrer ved sitt fravær, han hadde andre presserende oppgaver inne på et eget avlukke.

Det visste ikke jeg, jeg trodde han hadde forlatt meg og jeg måtte derfor prøve å løse knipen jeg var oppi.

 

Så langt i historien kan vi vel si at om det samme hadde hendt for 5 år siden, så hadde vel ordene vært noenlunde de samme.

Jeg står altså med beina i suppen bokstavelig talt og roper hjelp.

 

Her skiller vi de to historiene:

Hadde dette skjedd for 5 år siden, hedde jeg da fortsatt å rope og kjefte og grine og være fortvilet. Ord som hvorfor skal bestandig dette skje meg, hvorfor er jeg støtt uheldig, er det ikke typisk at ingen kan komme og hjelpe meg. Slik hadde jeg nok tytt og hadde jeg hatt facebook så hadde jeg nok lagt ut eder og galle om hvor innmari vondt jeg har det til enhver tid. I tillegg ville jeg nok klagd og sytt til alle som var i den umiddelbare nærhet de neste 14 dagene, bare for virkelig å understreke hvor tøft livet er for enkelte. Og han stakkaren som var opptatt han hadde nok og fått passet sitt påskrevet

 

Da har vi kommet til 2013 og livet er endret oppe i mitt hode. Jeg har snudd noen tankemønstre og er gladere og mer takknemlig for hvor godt jeg har det og hvor priviligert jeg er. Etter å ha ropt på min kjære, som faktisk har holdt ut alle de 27 årene forut for denne endringen, måtte jeg rett og slett finne en løsning. Jeg oppdaget at siden jeg bestandig er så heldig så nådde jeg tørkerullen hvis jeg bare strekte meg så langt jeg kunne. Jeg fikk gravd bort suppen fra under og mellom tærne og kunne lettet trå ut av katastrofeområdet. Jeg fant i bøtte og fille, klar til den store rengjøringen. Da fant min bedre halvdel ut at nå var det visst på tide å vise seg frem, lettet og fonøyd, både etter vel utført jobb på egen basis og sikkert enda mer fornøyd med at det ikke kom flere stygge ord og vendinger fra kjøkkensiden. Som alltid min gode støtte kunne han fortelle at jeg kunne spa opp det verste, så slapp jeg å få det i vaskevannet. Se der ja, hjelpen kommer til de som bare tror alt ordner seg. Husk jeg er blond, så jeg må innimellom ha litt hjelp til tankearbeid. Jeg spadde fornøyd opp suppen med en stekespade. Vasket bort den lille rest og når jeg først hadde bøtte og vann, kunne jeg jo dra over gulvene og vips så var det sånn noenlunde rent til helgen. Jeg lo fornøyd av meg selv og situasjonen og priset meg lykkelig over å ha gjort endringen fra å se det verste i enhver situasjon til å ta små episoder med godt humør og se at alt løser seg så fint for de som er så heldige som jeg er.

Jeg takker og bukker og siden vi nå skriver 2013, så har jeg selvfølgelig blogg og kan dermed dokumentere hendelsen så den kan gå inn i historien som et bevis på at endring her funnet sted – til det bedre

I dag