En liten svipptur

Der ble en liten svipptur til Åndalsnes i dag.

Det var pop up dag.

Noen av de som selger lokalprodusert inntok tomme butikklokaler med varene sine.

 

 

 

Jeg brukte aldri honning for noen år siden.

Nå bruker jeg det nesten hver dag.

Jeg har insulinresistens.

Det betyr at jeg har overproduksjon av insulin for kroppen får ikke helt til å forstå at den har nok.

Legger du på deg fra midjen og opp, med tynne bein, sjekk fastende insulin.

Det kan føre til sukkersyke.

Det har jeg til nå unngått, derfor er jeg til hverdags veldig flink med kostholdet.

Jeg skal heller ikke ha kunstig søtning, for da tror kroppen det er sukker og starter insulinproduksjon.

Det sa ihvertfall en lege til meg, så jeg ligger unna.

Men det ser ut til at en ts honning hver dag, ikke ødelegger noe.

Derfor bruker jeg det i ingefærteen min.

Jeg kjøper lokalprodusert honning, Isfjordhonning.

 

Dana var også der med sine produkter.

Dette visste jeg ikke, så takk for tips

Jeg kjøpte en pose til med urtete, for når kroppen min sier at det vil den ha, da hører jeg etter.

Jeg vil også teste ringblomstsalve for sår hud og Chilisalt hørtes fristende ut.

Kroppen min sa jo at den nå ville ha litt chili også.

Med hjertet som gps

 

 

 

Vi fant også noe veldig fint på Lillehvelvet, bakeriutsalget som åpnet i sommer.

Nemlig en flott gutt.

Av han kjøpte vi wraps til å spise når vi kom hjem.

Nam, de ser gode ut.

Han hadde akkurat erfart at bestemor hadde rett når hun sa at det var lurt å øve på hoderegning.

https://lillehvelvet.business.site/

Lille Hvelvet er en del av restaurangen Hvelvet, som ligger på andre siden av gaten.

https://www.hvelvetbistro.no/

Navnet hvelvet kommer nok av at det har vært bank i lokalet tidligere.

 

 

Nå er vi hjemme igjen og skal kose oss med lunsj.

 

 

Hva skjer, roper gubben

Jeg har det travelt som vanlig.

Ja nå er jeg ironisk, hvis du ikke forstod det.

Jeg er jo bare ute på lufting en gang i uken vanligvis.

Da kjører gubben meg på Rema, så jeg får handlet inn til ukens matlaging.

Ellers forskanser jeg meg på bokrommet mitt, ivrig opptatt av å stable bøker.

Han nyter freden på stua.

Han er ikke av den typen som roper.

Det er jeg som har en stemme som hever seg i takt med humøret.

Min stemme kan ha en ganske så bra rekkevidde.

Ja jeg har hørt fra tunghørte, at også de hører meg ganske godt.

 

Men plutselig hører jeg fra stua høyt og tydelig.

Hva skjer, roper han.

Ja så høyt at jeg til og med hører det.

Vi har nemlig en god del, sånn god dag mann, økseskaft-samtaler.

Vet du ikke hva det betyr?

Jo, det er når vi hører noen si, noe helt annet enn det de egentlig sier.

Det betyr at vi begynner å bli gamle og tunghørte.

Ja jeg innrømmer det lett, gubben prøver å nekte på at det kan være tilfelle.

Ja han er jo enig i at jeg ikke hører, han derimot hører godt.

Ja slik er det nok i mange gode hjem rundt om.

Men dette hørte jeg, høyt og tydelig.

Hva skjer, ropte han.

 

Hæ, gaulte jeg tilbake.

Ja, det er et slikt rart lys ute her, hørte jeg.

Stadig like høyt.

Har det vært et utbrudd fra et atomkraftverk, ropte jeg.

Nei, dette er annerledes, hørte jeg fra det fjerne.

Jeg måtte da gå helt inn på stua, hele 15 meter, for å sjekke.

Å ja, han hadde rett. (Det er nemlig ikke alltid, men det er en annen diskusjon, og her i bloggen kan jeg bestemme at alt går til min fordel).

Det var et rart lys.

Etter dager og uker med høljeregn og hagl og snø og Gud bedre, ikke vet jeg alt som har falt ned fra himmelen, så titter solen inn.

Kanskje bare for å si at, haha, om en ukes tid forsvinner jeg og kommer ikke igjen før om 3 måneder.

Da ropte jeg tilbake til den.

Haha, vi reiser etter deg snart.

Om enn ikke 3 mnd, så ihvertfall to uker.

Der har vi bare et rom, så der trenger vi ikke rope.

I dag

 

 

Goddag mann økseskaft er et norsk språklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som nonsens eller som ikke besvarer spørsmålet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Goddag_mann_økseskaft

 

 

Uff, i dag blir det personlig, ja til og med litt pinlig

 

Uff, i dag blir det personlig, ja til og med litt pinlig.

Det er merkelig hvor flau vi er av alt som har med underliv å gjøre.

Egentlig ganske tåpelig, alt er jo en del av kroppen.

Jeg har jo fortalt at jeg har hatt en skranglete kropp i det siste.

To turer til legen.

Jeg fikk en infeksjon kun vi damer kan få, nemlig infeksjon i skjeden.

Jeg fikk medisin men når vi var på ferietur forrige uke, tok den seg opp igjen.

I og med at vi var på tur, prøvde jeg å ringe legekontoret men fikk ikke ny kur.

Oppsøke legevakta i Bergen orket jeg ikke og vips hadde jeg også urinveisinfeksjon.

Mandag var jeg hjemme igjen og kunne oppsøke lege og få ny kur.

 

Men….

Medisin for urinveisinfeksjon er pencillin, enkelt og greit.

For skjeden derimot, der er det stikkpiller.

Alle damer som har måtte bruke slike, vet at de kan være ganske så vanskelig å få på riktig plass.

Ja hvor de skal vet vi jo, men å få de godt nok inn, langt inn i det innerste.

De har nemlig ingen innføringshylse.

De har også et tykt lag med hardfett rundt.

Dette smelter ved varmen i kroppen.

Og her starter utfordringen.

Hvordan får man den glatte stikkpilleren dypt inn i det innerste, uten at den spretter ut igjen som en sprettball.

Og før den når å smelte.

Jeg er ingen akrobat.

Og jeg har stor mage og er stiv og støl og der skal jeg nå helt inni huttiheita med fingrene?

Bevæpnet med engangshansker prøvde jeg å krøke meg sammen i senga.

Men den skled unna så sleip som en ål.

Og den ble mindre og mindre.

Og jeg ropte jo i kjent stil, nei nei.

 

Nå skal det sies at vi har soverom på loftet.

Men vindu mot veien der folk ofte går tur.

Du er vel klar over, sier gubben, at det høres ganske så godt når du roper slik.

Går folk forbi, kan de jo tro du blir voldtatt.

 

Men nei, det er ikke det de ville trodd.

Jeg ropte nemlig: Jeg får den ikke inn.

Nei, nei, den faller bare ut.

Hjelp, jeg får ikke til.

Nå minker den.

Den blir mindre og mindre.

Hjelp!!

 

Så gikk dere forbi oss mellom 23.05 og 23.09 i går kveld:

Det skjedde ikke noe spennende.

Det vil jeg bare si fra om.

I dag

 

Downsizing av hus?Nei takk!!

Downsizing av hus?Nei takk!!

Det er blitt så populært nå å selge husene sine og kjøpe seg en mindre leilighet istedenfor. Jeg skulle absolutt ha fått litt mindre kropp å holde styr på,  men mindre  hus nei, absolutt ikke.

Vi besøkte venner som har solgt sin store enebolig på landet og flyttet inn i en leilighet, i en blokk, med bygging av dusinvis av blokker hvor du enn ser og der polsk språkundervisning hører med til prisen. Og polske bygningsarbeidere er ikke av den stille typen. De prater fra de kommer til de går igjen.  og roper og skriker, så nå snakker vi nesten språket flytende. Ja, uten å forstå hva vi sier selvfølgelig. Men innimellom kommer noen engelske gloser som I hate my job og også noen mindre fine tyske, uegnet på trykk.

Ja bildet viser bordpynten de tar seg plass til. Det er ikke den største jeg har sett liksom, men mer plass har de ikke. Gardiner er et tilbakelagt fenomen fra oldtiden. Her er det så smalt at skal du ha gardinstenger må du ha slike som festes inni vinduet. Men nå kalles det ikke gardiner lenger. Nå heter det screening. Hvite vegger du trekker ned så du stenger alt lys ute. Kunne spart seg utgiften til vinduer også, spør du meg. Hadde vært nok med en ventil på veggen, så de ikke ble kvalt av mangel på friskluft. Ville gitt mer veggplass.

Hage vet du, det er også et fremmedord. Noen blomster på verandaen, det er hagen. Akkurat det kunne passet meg da, som kun kan ha blomster som roper om hjelp når de holder på å dra sitt siste sukk. Vertinnen prøvde fortvilt å få meg til å forstå at disse blomstene hennes tok imot vann, når jeg likevel satt hele dagen, midt i floraen, men hun snakket for døve ører.

Så skulle jeg varme noen rundstykker litt, for etter tre dager var de blitt litt hard kan du si. Vi skjønte jo tegninga egentlig før vi dro hjemmefra, så vi stoppet og kjøpte noen sånne nydelige ostebriks. Hjemmebakte brød som vi er vant til, det forstod vi jo at vi måtte vinke farvel til. Store kjøkkenmaskiner til elting av brøddeig, haha.

Men slike ostebrød blir jo hard som stein, ja så hard at jeg tror jeg skal tipse noen krimforfattere jeg “kjenner”, om at de kunne brukes som mordvåpen i deres neste bok. Men hvis du har de litt i mikroen vettu, da blir de god som ny.

Mikrobølgeovn.? Det tar plass. Glem det. Her får man være glad man har benkeplass nok til å få smør på den ostebriksen. Ja det ble tendens til kø her en morgen når gubben og jeg var så dum at vi prøvde å lage oss frokost samtidig. Her er det plass til kun en av gangen, det forstod vi raskt. Heldigvis var jeg allerede på plass foran brødfjøla, for jeg må innrømme at han nok har en dose eller to, kanskje helt opp til fem, mer tålmodighet enn meg.

Kjøleskap/fryser, ja det er jo mer som en vits. Et bittelite innebygd kjøleskap, med en minifryser under. Nesten jevngodt med de kjølebagene dere vet, de med strømforsyning. Et par slike, en til kjøl og en til frys, hadde gjort samme nytten.

Her om dagen, før jeg dro, kjøpte jeg 8 pk karbonadedeig. Utgått på dato, da må fruen hamstre. Egentlig skulle jeg kjøpt flere, men det er fullt hos meg også, serru. Fryseskap, kombiskap, 2 ekstra kjøleskap, et med fryser på toppen. Oj jeg glemte å nevne den lille fryseren som fylles hver høst med lammekjøtt. Ja og noen dusin bokser elgkraft.

Langtidskokt kraft er utrolig sunt for kroppen.

Mye bedre enn sånne de reklamerer med, colargol ett eller annet. Ser han charter Svein reklamerer for det. Han har visst mer tro på det enn både munnbind og vaksine. Jeg har jo løst mysteriet med hvorfor det er så mye smitte I disse tettbygde blokkstrøk. Smitten brer seg jo seg mellom leilighetene, både på inn og utpust.

Angående kjøttkraften, har ikke merket så mye til effekten enda, selv om det ligger 3 dusin poser i den lille fryseren, pluss litt i kombien oppe, der de ligger så jeg har de lett tilgjengelig, hvis jeg nå en gang skulle slumpe til å huske at de er der.

Ja for når jeg lager saus, husker jeg som regel på de, etter at jeg har brukt en buljongterning, men kjekt å ha liggende, derfor trenger jeg fryserplass

Og så jeg som er så nysgjerrig av meg. Hvordan skulle det ha gått. Nede på ene siden har de middagsselskap. Skal tro hvem som er der ? Å ja hun ja, hun var nå her i forrige uke også, sikkert en gammel tante for hun er litt opp i årene. Men han der har jeg aldri sett her før. Hm ung, kanskje ny svigersønn? Nå ja, de er jo ute før de når å komme inn. Sikkert en ny en neste uke. Kanskje er det en sånn Tinderdate. De er visst så populære. Ja ikke at jeg vet noe om det som har dratt på den samme gamle i over 40 år. Slutt på det vet du. Sølvbryllupskort solgte jeg på åttitallet, det var til gamle gråhårede og rynkete folk. Slike kort blir en saga blott vet du.

Dessuten er de unge de som har vært gift i over 25 år i dag, 40 år vi, vi er da slett ikke gamle.

Selv om jeg må innrømme at navn er blitt en liten utfordring. Hun, vet du, hun som jobber der vet du. Å fillern. Der han jobber han som er bror til henne som bor oppi bakkan her. Hun er gift med han som jobbet på Statoil før i tiden. Ja vet det heter. Cirqlue q nå, jeg er ikke så bortreist

Men det luktet grillmat flere ganger i løpet av dagen. Det hadde jeg vansker med å forstå, for hvor hadde de plass til grill? Jeg måtte spørre vertskapet om jeg skulle spandere på dem en slik engangsgrill. Men tror dere det gikk an? Neida, ikke lov med kull. Det oser mer, forstyrrer naboene.

Dessuten har de grill på hytta. Hæ? Jo på hytta, der har de plass. Stor grill og kjøleskap og en diger fryser. Skal de oppbevare noe i fryseren og trenger noe til middag, kjører de bare 1,5 time hver vei for å hente det. Det var visst ingen problem i det hele tatt

Og middagsinspirasjon. Ja det strømmer lukter på fra alle kanter, så det er bare å ta seg en tur ut på balkongen og finne ut hvor den beste lukten kommer fra og  smugkikke hva de lager.

 

 

Ja her vet man det meste. Ikke har de plass til klær, for det kom nettopp en ut i nettoen,  på sin balkong. Han hadde nok ikke plass til klesskap for han kom ut uten klær,  for å ta inn de han hadde på tørkesnora. Ja snor og snor. Jeg har jo god plass ute til mange tørkesnorer, nok til 4~5 maskiner med vask. Men som dere ser på bildet, er det ikke stort de vasker. Trenger jo ikke det når de likevel ikke har plass til å lagre dem.

Alt de må tenke på. Sokkene er så små at de dekker ikke åklakulene en gang og langbukser, nei det trenger du ikke tenke på. Her går det kun i korte shorts.

Det er jo bra de kan ha lite lagret for når man selger digre eneboliger i flere etasjer med dobbeltgarasje, må man jo betale flere millioner ekstra for å krympe inn i en liten leilighet, særlig hvis du vil bo så tett inntil naboene at du kan høre den minste lille fjert. Slutt på alle unødvendige innkjøp. 

Nei gubben og jeg er skjønt enige om at noe downsizing av hus til leilighet, det blir umulig. Vi må ha luft rundt oss oss. Og luft er noe vi har mye av begge to. Vi blir bare ikke enige om hvem som har mest, men det passer seg ikke med naboer så tett innpå oss, når den luften skal ut. Da ville vi uansett blitt uten naboer innen kort tid.

Det er en i familien som gjør enda mindre enn meg

 

Ja det er faktisk en som gjør mindre enn meg.

 

Kanskje jeg skulle se litt på den pusen inni vinduet der, nydelig pus

 

 

Æsj, vann fra himmelen, liker ikke, jeg gjemmer meg under tak.

 

 

Eller jeg kan gjemme meg bak gardina og se  fuglene. De holder er hels……s leven.

 

 

Det er så lyst, best å dekke over øynene. Må sove serru.

 

 

Gjør jeg ikke noe sier du? Bare er på balkongen hele dagen. Hvem er det som har oversikten da? Ikke du der du sitter ihvertfall.

 

 

Vann må jeg ha, helst utevann, det er definitivt best.

 

 

Å ja du skal kose deg og her ligger jeg uten hverken vått eller tørt.

 

 

Jeg måtte prøveligge en flekk her borte. Den tror jeg ikke jeg har prøvd før.

Og slik går nå dagene.

Egentlig ganske travelt spør du meg.

Og du som påstår at jeg ikke gjør noe.

Hørt slikt tullprat.

I dag

Jeg ble litt bekymret i dag

 


Jeg ble litt bekymret i dag.

Jeg fant nemlig barnåler i kjellertrappen.

Ja inne altså.

Hadde det vært ute, ville det ikke gått så hardt innpå meg.

Mem inne, ja, det var bekymringsverdig.

For hva kan vel årsaken være?

 

Det er en trapp av heltre.

Litt usikker på om det er furu eller gran.

Men det var nåler av furu.

Jeg grublet derfor litt på om den hadde begynt å vokse.

Ja trappen altså.

Nye greiner med barnåler.

Ja for den skulle nok vært lakket om igjen.

Den er litt slitt den lakken.

Ja den er på enkelte steder helt forsvunnet.

Men er det nok til at det lages nye barnåler skal tro.

Vi vet jo at det vokser trær på hodet til et troll, så kanskje kan det også det i trappen.

Nå har jeg hørt at jeg kan også være mer som en heks, så kanskje det er slik det henger sammen.

Nei det høres litt søkt ut det.

Jeg skrinla ganske raskt den tanken.

Nå er du helt ute på jordet frue, sa jeg til meg selv.

Og denne gangen hørte jeg faktisk etter.

Men hvor kommer da barnålene fra?

 

Fra veden kanskje?

Vi bærer jo opp ved fra kjelleren.

Men det er vel ikke furu?

Nei, det er vel mest bjørk og or og selje.

Ikke trær med barnåler?

Da skulle det vel vært visne blader og det fant jeg ikke.

Hmmm, ja dette var mer som et mysterium.

 

Når jeg tenker meg godt om, så erindrer jeg noe om en furu jeg så på stua.

En jeg hadde betalt flere hundre kroner for.

Jeg fylte på med juggel og lys og krimskrams.

Der stod den i tre uker.

Svært iøynefallende i stua stod den.

Det husker jeg godt.

Kan den furua ha satt avleggere i trappen?

Er det et forsøk fra gubben på å avle frem egne tre?

Men da ville vel han sagt noe?

Ja det kan vel være likedan på samme måten som når han sier han hører det han vil høre.

For så å spørre om det jeg akkurat har fortalt.

Nei, han er ikke glad i hagearbeid så det kan ikke være årsaken bak.

Etter å blitt jagd ut i hagen for å luke og plukke visne blomster både titt og ofte i barndommen, har han en aversjon mot dyrking.

Den gangen jeg var på rehabilitering i fire uker, var alle blomstene mine visnet når jeg kom hjem.

Vanning av blomster er ikke et tema som dukker opp i hans hjerne.

Hmmm, litt av et mysterie dette

Ja for det kan vel aldri være manglende renhold.

Vi skriver visst april nå.

Det påstår ihvertfall kalenderen, nesten midt i april faktisk.

Nei, dette må jeg gruble litt mer på.

Det dumme er at bevisene ble borte når jeg vasket trappen.

I dag

 

 

 

Hvor snar er du til å melde deg inn i klagekoret

 

Jeg liker å synge i kor

Før sang jeg ofte i klagekoret 

Jeg har gjesteopptredener der enda innimellom 

Gamle vaner er vond å vende

Jeg er jo i den berømmelige overgangsalderen

Den som rammer oss damer når vi akkurat er på vei inn til den aller klokeste avdelingen i livet

Da følger det ofte med en smule nedstemthet

Den kommer i perioder og er lite morsomt

Hos meg kjennes det best morgen og kveld

I slike perioder er det viktig å holde seg unna øvelsene i klagekoret 

Synger man høyt nok der får nemlig nedstemtheten store, flotte måltider

Jeg er jo i utgangspunktet sopran 

Derfor kan jeg bidra med de høye toner

Det vil si, hvis jeg ønsker det

For er man litt nede fra før, vil en øvelse i klagekoret, dra deg lenger ned

 

Jeg liker likevel å observere medlemmene

Selv om jeg ikke så ofte som før , deltar selv

Jeg har nemlig lyst til å slutte.

Det gagner meg ikke å være medlem der

Det er ikke noe positivt å hente

Derfor er jeg ofte publikum 

 

Det er ofte en solist som starter på en av de innlærte klagesangene

Så faller en og en inn etter tur

Den ene etter den andre, med ulik stemmeprakt

Det er nesten så det skjærer i ørene

For det er faktisk grusomt å høre på

Det hører de ikke selv

De prøver å overgå hverandre i de høye toner

Er det noen som prøver å roe sangen, ja da angriper de

For ikke å snakke om hvis noen drister seg til å komme med forslag om en muntrere sang

Da vokser koret i styrke til uante toneleier

 

Det er ganske morsomt å observere

Jeg tenker at uff, sånn er jeg av og til også

Noen ganger står jeg midt inni der og klager og syter med den høyeste stemmen jeg har

Enda jeg ser hvor tåpelig det er

For hva vil man egentlig oppnå

Er det for felleskapet eller for å få ut litt frustrasjon

For meg er det nok litt det siste

Av og til har jeg behov for å få ut litt negativitet

Det kan være at jeg har kjøpt inn litt for mye til lageret mitt

Omtrent som han i eventyret som måtte slippe ut alle somrene og vintrene,  han hadde inni seg

Men heldigvis deltar jeg ikke så ofte på øvelsene lenger

Jeg ser mer og mer hvor tåpelig det er

Jeg har egentlig lyst til å slutte helt

For hva skal det egentlig være godt for

Det løser jo ingen verdens ting

Og oftest er det bagateller tekstene handler om

Gjerne om hva andre mennesker har sagt eller gjort

Det sukkes og stønnes og ropes opp om hvor forferdelig dum andre er

Det går da visst ikke an å oppføre seg sånn

Det er da jeg tenker at vi burde kanskje se mer på hva vi selv gjør og sier 

Kanskje har vi nok å ta tak i der

Istedetfor å lage klagesanger om andre mennesker

I dag 

Nå var det godt å ligge her i solen og dorme litt du – litt reininspirert

 

Nå var det godt å ligge her i solen og dorme litt du

Fredelig å ligge sånn og fordøye maten

Men der er det en som reiser seg

Og enda en

Hvor har de tenkt seg skal tro

Reinflytting, sier du

Hvem gidder å flytte herfra da

Det er vakkert her du

Tror jeg må snuse litt ut i luften 

Lukter det sommerbeite og grønt gress her da

Nei, tror jeg ligger litt til

Fillern, nå er det enda et par som reiser seg

Veldig til stress det ble nå da

Vi har vel fleksitid, ikke noe åtte til fire her

Tror jeg må klø meg litt bak øret også

Se der da, nå er det en lang lang rekke der borte

Hva er det de haster etter

Gjesp, skal jeg sove litt til skal tro

Luktet jeg ikke litt mose under den snøflekken der 

Kanskje skal man spise litt til

Fresh den laven her under snøen på høyflellet

Rene delikatessen

Nei, nå ble det ufredelig her

Har alle de andre gått sier du

Jeg vet ikke om jeg gidder jeg altsa

Kanskje skulle jeg bare slått meg til her

Men tenk om de spiser opp alt det deilige grønne gresset 

Sukk, opp og stå

æsj nå var det opptråkket her

Et steg i gangen

Se der var jeg på vei jeg også

See you

Hei, pass dere da, her kommer jeg

I dag 

 

p

Det er jeg som skal vinne

 

Jeg går rundt her og suller i kjolen jeg hadde julaften 

Ganske så avslappende

Den er vid og god 

Passer godt til formålet avslapping

 

Virusen herjer fortsatt

Akkurat nå har den for det meste forlatt halsen og ørene 

Den vil ikke helt gi slipp på nedre del av halsen der jeg kjenner hvordan den har panikk for å miste grepet

Den klorer seg fast så godt den kan

Beina fyller hele brystkassa så det er lite plass til å puste

Tåfisen stinker og gjør at hosteriene kommer hyppig 

 

I går fikk den fullstendig panikk

Den ble så innmari redd for at jeg var i ferd med å utrydde den

Den gikk derfor til motangrep

Den tok tak og gjorde et byks og tror du ikke den igjen fikk tak i nesa mi

Det skjedde i løpet av natta så jeg var helt forsvarsløs

Når jeg våknet, klødde jeg som gal i nesa og utover dagen ble jeg mer og mer snørrete

Jeg formelig hørte hvordan virusen lo ondskapsfullt

Jeg tror den hadde fått med seg at vi har planer om en dansefest i kveld

Akkurat nå er vi derfor i en ivrig diskusjon om hvem som er mest viljesterk

I skrivende stund har han overtaket

Det er ikke så mye viljestyrke igjen på lageret mitt

Men jeg er nå seig og liker ikke å tape

Jeg får lete etter boksehanskene mine, (Ibux ,nesespray og astmamedisin) og ta opp kampen

Jeg leder ihvertfall på et felt

Jeg er i godt humør, det er mer enn man kan si om det dritsure viruset, som er bare vrang og vanskelig 

Jeg vet at det er jeg som vinner til slutt

I dag

 

Hjernen min er uhøflig

Visste dere at klær har stor verdi

Affeksjonsverdi

Ja, det er visst noe jeg tror

Når jeg rydder skapene som er fulle av gamle klær

Stuet bort i sekker fordi jeg kan vokse inn i dem

Enten opp i dem eller ned i dem

Dog for det meste, det siste

Den buksa der var da så fiiiiiiin

Den var så fin på

Den satt som et skudd

Den kan jeg da ikke kaste

Det rare er at det er en stemme i hodet mitt

I dag kviskrer den ikke heller, den roper

Den er fryktelig uhøflig

Ja men buksebeina er minst 20 cm brede

Tror du at du ville gått i de i dag

Neeeeeei, kanskje ikke

Men den genseren der da

Den brukte jeg såååå mye

Den var fin den

Ja, men husker du at den var for liten, selv den gangen du gikk ned over 20 kg

Joooooo, litt nølende

Men det kan jo være at jeg går ned 30 kg neste gang

Ja, det kan vel hende

Neppe

For ikke å snakke om den blusen

Du, den er gulnet

Å ja, den er kanskje det

Denne da, den var jo og fin

Husker du ikke at du måtte bøte den for den hadde revnet i knappene

Å, det var den det ja

Hva med denne skjortsen da

Den var jo stilig

Ja, turkis hot pans er veldig stilig på en 55 åring med mage

Sukk

Det minker i sekkene

Men gleden er stor, for det kan jo kjøpes nye klær

I rett størrelse, med rett fasong og i moteriktige farger

I dag