Jeg er jo ferdig med perioden med små barn som maser.
Nå viser det seg at jeg har en tenåring i hus, som er mer masete enn noen andre.
Eller er man ikke tenåring når man er katt og 15 år kanskje?
Det er vel noe som heter katteår.
Kanskje er vi gamle damer begge to.
Hun maser ihvertfall mer enn meg.
Det er kaldt ute.
Gubben har dratt på jobb igjen, så Tutta og jeg er hjemme alene.
Hun mjauer til jeg følger henne til matfatet. Der spiser hun to biter og er forsynt. Ja jeg blir ikke stående der. Det er nok å følge henne dit.
Hun må ut nødvendige ærend, men skal inn igjen, ganske så momentant. Se på det blikket, hvis du ikke åpner døra med en gang. Det er mord i det blikket der.
Matfar var hjemme i helga.
Da ble det fyrt i ovnen.
Jeg gidder ikke å fyre, for jeg er ikke på stua når jeg er alene.
Jeg sitter på rommet mitt og det er varmt nok, med varmepumpa på.
Pluss et pledd over mine bare bein.
Merkelig nok, vil hun ikke inn hit.
Hun står på dørstokken og mjauer.
Hun gikk bort til ovnen og satte seg ned, men når jeg ikke ville fyre, da satte hun seg i gangen og er sur. Jeg har åpnet døra til badet og lagt et håndkle der som teppe. Det er faktisk ikke synd på henne, men hun synes det selv.
Stakkars meg, sier hun. Det er så synd i henne.
Vel, jeg vant denne runden. Hun gadd ikke å se på meg engang. Verre er det at jeg må i dusjen 😂😂 Når jeg skrur på vannet, da ligger hun ikke lenger ved siden av den. Men i fjor vinter, lå hun mye inne i dusjen. Vi får se om hun husker det i år.
Men en ting er vi enige om Tutta og jeg. Neste vinter skal vi kose oss, for da blir det noen som fyrer i ovnen hver eneste dag. ❤️
Nå har jeg gått her (lest sittet for det meste) hele uken og strevd med litt av hvert.
Jeg har vasket klær og lagd mat.
Ja slik du hører Gjertrud i the Julekalender, når hun legger ut om julepynten.
Og kuler og guirlander og glitter. Ooooolaf!!!
Ja nå har jeg strevd med alt alene hele uken.
Jeg har sluppet katten ut og inn, utallige ganger.
Og jeg har lagt den stor kasserolle ertesuppe(prøvd å la være å tenke på konsekvensene, hadde kanskje vært bedre å lagd den sent søndagskveld, gubben drar 04.30 om morgenen, ja i tilfelle er større gassutslipp, mener jeg)
Men nå er det torsdag, gubben har kommet i hus og suppen er servert.
Og her sitter jeg da og venter.
Og venter
Og venter.
Og ingenting skjer.
Kaffekoppen er like tom, enda jeg satte selv på trakteren mens gubben enda slurpet i seg alskens ingredienser til gassangrep.
Kan man ikke forvente servering her?
Hallo, tom kopp
Tror jeg henter den selv jeg.
Kanskje noen har jobbet litt mer enn meg.
Han trenger nok å samle styrke til de kommende eksplosjoner.