Helga Flatland, Et liv forbi

Helga Flatland, Et liv forbi

Leseeksemplar fra Aschehoug

Bok nummer tre i høstens leseutfordring.

Jeg må bare innrømme at jeg ikke har lest noen av Helga Flatlands tidlligere romaner, men hadde store forhåpninger etter gode omtaler.
Etter å ha lest boken, kan jeg bare bøye meg i støvet. Flatland skriver mesterlig.

Sårt, vondt, menneskelig og tankevekkende.

Men det er ikke noe glad og munter bok, den er faktisk ganske så deprimerende å lese, selv om den er aldri så bra. Jeg leser mange vonde historier men ofte tilhører de historien. Det at dette handler om familie og kreftsykdom, gjør det mye mer nært for det kan jo ramme oss alle.
Jeg er glad jeg har lest den, for den er glimrende skrevet, men glad jeg er ferdig med den også, da den gjorde meg veldig trist. Det betyr vel at den var veldig realistisk og sår og gjenkjennende.

Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann nummer to. Hun har reist fra bygda der hun vokste opp og har et anstrengt forhold til foreldrene sine, og til en oppvekst i skyggen av sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert mye av seg selv for å pleie sin syke mann. Da også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til roller som skifter, og til spørsmål om tilknytning, forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar for hvem i en omskiftelig verden?

Med sin sjette roman befester Helga Flatland sin posisjon som en av de skarpeste observatørene i vår samtid. I Et liv forbi maler hun presise og troverdige menneskelige portretter, med stor psykologisk innsikt. Utgangspunktet er én familie, men romanen gir et konsentrert uttrykk for hva tilværelsen innebærer av historier, liv og død.

Nå skal jeg lese

Joanna Cannon, Tre ting om Elsie

Leseeksemplar fra Anemone forlag

Jeg har til gode å ikke like en Anemonebok, så den statistikken håper jeg fortsetter. Ser ut til å være en bok som er midt i blinken for meg og en som forhåpentligvis bringer det gode humøret mitt tilbake.

«Morsom, rørende og krydret med kloke observasjoner … en kommende klassiker.» Clare Mackintosh, forfatter av Jeg lar deg gå Det er tre ting du bør vite om Elsie. Det første er at hun er min beste venn. Det andre er at hun alltid vet hva hun skal si for at jeg skal føle meg bedre. Og det tredje … må jeg kanskje bruke litt tid på å forklare. 84 år gamle Florence har falt i leiligheten sin på eldrehjemmet. Mens hun ligger der og venter på at hjelpen skal komme, begynner hun å gruble over den nye beboeren. Han har et fremmed navn, men hvorfor ligner han på en prikk på en mann hun kjente som døde for seksti år siden? Dette får fram fjerne minner hos Florence, hendelser både hun og venninnen Elsie for lengst hadde glemt. Nå lurer Florence på om en fryktelig hemmelighet fra fortiden er i ferd med å komme for en dag.

Oktober: