Dette minnesmerket er nok etter de falne i andre verdenskrig. Et sterkt monument,
Fatima.
Vår Frue av Fátima er en tittel på jomfru Maria og en minnedag i den katolske kirkes kalender. Tittelen og minnedagen har sin opprinnelse i at jomfru Maria skal ha åpenbart seg gjentatte ganger for tre barn i byen Fátima i Portugal i året 1917, wikipedia. Akkurat denne figuren står i vinduskarmen på healingrommet mitt. Jeg kjøpte den i Valenciia.
Dette var et lite kapell inne i kirken. De hadde flere sånne små avlukker som man sikkert bruker ved private tilstelninger, som minnestunder.
Mens jeg ruslet rundt inne i kirken, gikk romkameraten min opp i tårnet.
Det graves og legges brostein og pusses på stadig vekk. De forstår betydningen av turismen har på byens økonomi og ved hjelp av byskatten de legger på all handel, finansierer de dette. På den måten er vi også med på å bidra når vi drar dit og legger igjen pengene våre.
Rådhustårnet.
Og via linsen åpenbarte det seg en due, ganske så symbolsk
Alt som skulle vært der, men som har vært totalt fraværende
Sorg over det som kunne ha vært
Det som er mistet for aldri å kunne bli bra igjen
Sorg over alt du må jobbe for å hele de følelsesmessige lenkene
Din jobb for en hel generasjon
De før deg og de etter deg
Følsesmessig bagasje skal pakkes ut og legges igjen
Før dere kan gå videre
Det er som du har vansker med å se deg selv uten den bagasjen
Du vet ikke om du greier å legge den av deg
Men det gjør du
Jo, du tror det, men så tror du det ikke likevel
Det er sånn mennesker er når de står midt i kampen
Usikker på om det er mulig å komme seg til den andre siden
Sorgen er du ferdig med
Den er bare blitt til en svak bris
Stormen nå gjelder troen
Kampen for å bli hørt
Kampen for å bli trodd
Sviket av de som ikke forstår
Frustrasjonen over at det ikke tar slutt
Hvorfor må det komme til nye
Det er som om avgrunnen igjen åpnes
Åpnes av frustrasjon og tvil
Er det det samme nå igjen, bare med en annen vinkling, men andre personer
Men nå har du en annen styrke
Du ser klarere
Du har fått et syn
Du kan skimte målet, selv om det er disig og uklart og du tviler, så har du fått et håp
Og du sliter deg videre
Vi sier deg, gi ikke opp, det vil bli bedre
Mye er allerede unnagjort
Mye har du lagt bak deg
Gleden har fått mye mer innpass i livet ditt
Du tillater deg å stråle
Aldri skal noen igjen nekte deg den gleden
Du finner styrken din
Det er slutt på tiden der noen får herse med deg
Du planter beina i bakken og står stødig
Selv når du føler kroppen motarbeider deg
Men den gjør ikke det, den er det verktøyet du har som gir deg retningslinjene
Det er den som sier fra når noe er i endring
Når noe skal gjøres noe med
Da sier den fra, den knyter musklene sammen
Det er på den måten du har lært den å si fra
Innlært mønster for kamphandlinger
Sakte, men sikkert skal det avlæres
Nye teknikker må på plass
Tankemønstre må snus før kroppen knyter muskler
Den må lære seg å si fra før ting skjer, slik at du er mer forberedt
Da kan du få tatt tak i ting før det blir så ille
Du må snakke med den om det
Du må inngå avtaler om nye metoder
Metoder dere begge lever bedre med
Den må forstå at skal du kunne kjempe, må kroppen være med
Den må forstå at nå ordner du opp, den trenger ikke være redd mer
Det er nemlig det den er
Den er redd for hva som skal skje i neste omgang
Du må fortelle den at nå har du den styrken inni deg som du før manglet
Nå er du sjefen og den må stole på deg
Du må fortelle den at den kan slappe av for du ordner opp
Ditt indre barn begynner å forstå det nå
Det tviler ikke så mye lenger
Det ser styrken din
Du verden for en styrke du har og for et mot
Nå står du støtt med begge beina plantet på jorda
Ingen kan knekke deg, nå er du selv sjef
Det var våre ord til deg
Inngå et samarbeid med kroppen din om andre signaler
Den vil lytte til deg nå når den ser styrken din
Tillat deg å senke forsvarsmekanismen din
Jo mer du føler du må forsvare, jo mer kommer det du må forsvare deg mot
Stol på løsningene fremfor å forvente motstand
Gled deg over at du nå kan glede deg over hvem du er og hva du er
Glede deg over hva du skaper i eget liv
Når jeg tar ned ord til andre på denne måten, vet jeg aldri hva som kommer. Noen ganger omhandler de spesielle situasjoner som vedkommende er i eller har vært i, andre ganger mer generelt hvordan man er som menneske.
Programmet med Morgan Freeman, med tellemaskinene. Går på Discovery Science, der de er tekstet på norsk. Det er mange spennende program i denne serien som heter Through the wormhole
Det var interessant å se hvordan byen så ut etter krigen. De har gjort et fantastisk arbeid med å bygge den opp igjen til det den er i dag og enda stod det ruiner rundt omkring som det ble jobbet med.
Trist å se ødeleggelsene. Her er det vakre rådhuset.
Vakkert var det om kvelden også.
Sjørøverbåt til sighteeing her som i mange andre byer. I byene rundt Middelhavet er det nesten ikke en eneste by uten sånne skip.
Arsenalet fra år 1605 sett fra innsiden av gamlebyen. I første etasje er det butikker, med inngang fra forsiden
Lørdag gikk vi til et supermarked som lå like i nærheten, men når jeg kom inn dit fikk jeg nesten panikk. Jeg kjente jeg måtte bare ut igjen og det for,t for det var varmt og lite luft og mye ståk. De andre synes ikke det, men nå er jo jeg av og til litt vanskelig, så jeg begav meg ut på veien tilbake. Der snublet jeg over inngangen til en kirke. Litt nølende gikk jeg inn, men glad er jeg for det. For en vakker kirke dette var, med en helt spesiell atmosfaære. Jeg satt for meg selv på en benk og mediterte og fant igjen roen inni meg.
St. Nicholas Church
Denne kirken brant i 2006
I gatestumpen Mariacka ? eller St Maries gate ? finner du rariteter, brukskunst, antikvariater og antikvitetsbutikker
For det meste selger de smykker av rav. Det var lite variasjon i utvalg, alle hadde stort sett de samme tingene. Spørs om de har regler for hva de har lov å selge. Det begynte å regne den dagen vi gikk der, og da krøp vi under tak i en av de mange bittesmå restaurantene som ligger der. Noen få bord ute på trappen. Kjempekoselig.
Ikke visste vel jeg at min mann, Magne T, fantes i tablettform.
Svinekjøtt med hvitløk og champignon og spinat i parmesansaus med gnocchi. Det smakte himmelsk. Jeg må prøve å lage gnocchi selv, det er helt sikkert. Gnocchi lager man ved å presse kokte poteter gjennom en sikt, blande de me litt mel, lage små klumper som kokes noen minutter i kraft. Vi spiste på tre ulike steder. Hard Rock, Meksikansk og på denne restauranten og det var veldig god mat overalt.
