Lars Mytting, Hekneveven 

Leseeksemplar fra Gyldendal

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg likte veldig veldig godt Søsterklokkene og var svært takknemlig når jeg fikk oppfølgeren Hekneveven. Jeg gledet meg veldig til å lese den.

Lars Mytting, Søsterklokkene

Det tar litt tid når du begynner på denne romanen også, slik som den første . Det er ikke lettlest, så ordene flyr forbi deg. Du må konsentrere deg og lese sakte. Så skjer da det fantastiske, at du kryper inn i fortellingen og vil ikke slippe taket igjen. Det er på et vis et eget univers Mytting skaper, som om du går tilbake i tid selv også, helt forunderlig. Og det er jo nettopp dette som gjør at vi elsker å lese gode romaner.

Jeg tenkte for meg selv når jeg leste,  at dette blir en serie som varer evig, dette blir klassikere, og vær så snill, få ut den tredje boken fortest mulig for jeg orker ikke vente. Jeg vil ha den nå.

Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.

Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.

Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.

Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren

Leseeksemplar fra forfatteren

Jeg som vanligvis ikke liker fantasy, leste forundret første boken av Steinarsdottir og fant ut at jeg likte den godt. Jeg er nå klar for fortsettelsen og krysser fingrene for at jeg vil like den også.

Anniken Steinarsdottir, Sjelemakeren