Take my hand

 

TAKE MY HAND

I cannot ease your aching heart,
Nor take your pain away,
But let me stay and take your hand
And walk with you today.

I’ll listen when you need to talk,
I’ll wipe away your tears,
I’ll share your worries when they come,
I’ll help you face your fears.

I’m here and I will stand by you,
Each hill you have to climb.
So take my hand, let’s face the world,
Live one day at a time.

You’re not alone, for I’m still here…
I’ll go that extra mile.
And when your grief is easier,
I’ll help you learn to smile!

~Author Unknown

 

Det er en kjenngjerning at mange sliter i dag

De føler de ikke er god nok

De føler de ikke er pene nok

De føler seg alene

Mange føler de har ikke det som skal til for å møte dagens krav til vellykkethet

 

Husk at det er mange som føler seg sånn, veldig mange

De er rundt deg overalt

Jeg får mye tilbakemeldinger at jeg setter ord på det mange føler

Det er så viktig å få ord på ting

Mange føler de har ikke ordene

Når man først har fått satt ord på det, så løsner det på en måte

Det kan være første steget til å få det bedre

 

Det er mange som sliter og greier ikke å få snakket om det

Hvis du kunne greie å bruke alt du har av mot for å ta kontakt med noen

Se deg litt rundt i nærområdet, blant vennene dine eller ukjente

På skolen eller blant kolleger

Gjerne via å chatte med noen


Det er ofte lettere å få satt ord på ting når man ikke møter folk øye for øye

Man kan og starte med å skrive for seg selv

Skriv ned akkurat det du tenker

Ikke bry deg om det er skrivefeil, eller ser rart ut, bare få det ned og ut av kroppen


Husk at det en er plaget av, sliter gjerne dusinvis andre med

Kanskje hvis man tør å åpne seg for noen så vil man finne ut at de har det likedan

Da vil de være takknemlig at du tør snakke om det

 

Vi er alle skapt forskjellige

Det er en årsak til det

Noen er tynne, noen er tykke, noen er høye, noen er lave

Tenk hvis alle så likedan ut

Det hadde vært kjedelig

Tenk litt over hvordan moten endrer seg

Det vi “gamlinger” på 50, synes var nerdete for 35 år siden når det gjelder hår og klær, det er dagens mote:)

 

Prøv å se om vi kan mobilisere litt mot og være der for hverandre

Se innenfor skallet av klær og make up

Se at det finnes en person inni der

 

La oss gjøre et forsøk på å være der for noen

Kanskje noen er deg selv

Gi deg selv noen oppløftende ord og et smil i speilet

Eller velg deg ut en annen

 

Alle er vi mennesker

Alle trenger vi innimellom ei hand å holde i

Er det din

 

Og del gjerne ordene mine med noen som trenger dem:)


// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(20265702)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

I dag er vi kriminell:)

Jeg er glad i å lese og en av mine nyoppdagede krimfavoritter er:

Jussi Adler-Olsen

I dag gis bøkene ut i flere forskjellige formater så de er tilgjengjelig for flere.

Har du problemer med å lese eller ikke har tid, kan man få lydbøker som man kan høre på i bilen, mp3 spilleren ,når det måtte passe en.

Jeg kjøper de fleste av mine bøker for jeg er ikke så forsiktig med dem, så jeg liker ikke å låne.

Jeg kjøper veldig sjelden bøker til full pris, men venter til et år etter at de er gitt ut, for da kommer de som regel på salg.

Jeg kjøper og masse pocketbøker.

Alle bøker i dag kommer i pocketformat en stund etter at de er gitt ut innbundet

Jeg betaler mellom 80 og 150 kroner pr bok. Ny pris er ca 300 kroner innbundet.

For de som ikke vil kjøpe er jo biblioteket en flott mulighet.

På biblioteket kan du og låne lydbøker.

Jeg anbefaler alle å lese, det er den morsomste og mest lærerike hobby du kan ha:)

Jussi Adler-Olsen sine bøker er så spennende at du vil bare ha mer og mer


Alfabethuset - Jussi Adler-Olsen Kirsti Øvergaard

Denne er den første han har skrevet og handler ikke om etterforskeren Carl Mørck og avdeling  Q som de neste bøkene hans gjør.

Jeg har ikke lest den enda, men den venter i bokhyllen

Det er andre verdenskrig, og de to engelske jagerpilotene James og Bryan blir under et oppdrag skutt ned over Tyskland. I flukten fra tyske forfølgere hopper de på et tog og tar plassen til to soldater på vei hjem fra Østfronten med granatsjokk. De havner på Alfabet-huset, et militært psykiatrisk sykehus, hvor de må simulere sinnssyke for å overleve. Fluktplanene blir vanskelige å gjennomføre fordi de er sløvet ned av medikamenter og i tillegg deler sykesal med noen med skumle hensikter…

 

Carl Mørcks skakke, mørke univers
Etterforsker Carl Mørck forsøker stadig å nyte sin noe tilbaketrukne stilling nede i kjelleren i politihuset i København. Her nede forsøker han å glemme sjongleringen mellom sin krevende ekshustru, den skadeskutte tidligere makkeren Hardy, som han nå har omsorg for – og, ikke minst, sin egen rolle i dramaet som utspant seg da Hardy ble skutt. Omgitt av sin personlige assistent Assad, med høyst tvilsom irakisk bakgrunn, og av sekretæren Rose, som heller ikke er helt i vater, tilbringer Carl dagene mellom gamle saksmapper, og prøver å la være å finne en som de bør se nærmere på. Til tross for det beroligende mørket og stillheten nede i kjelleren har virkeligheten det med å trenge seg på – og det gjør den også

 

Den første jeg leste av han var Kvinnen i buret

Kvinnen i buret - Jussi Adler-Olsen Erik Krogstad

Den unge folketingspolitikeren Merete Lynggaard er forsvunnet. Politiet setter i gang en etterforskning – men uten resultat. Først da kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et gjennombrudd i etterforskningen. Dette er første bok om Avdeling Q.

Jeg liker hans måte å skrive på veldig godt for i tillegg til at det er spennende har han en litt morsom vinkling på persongalleriet som jobber i avdeling Q og jeg ser dem for meg når jeg leser, riktig fornøyelig:)

 

Fasandreperne - Jussi Adler-Olsen Kirsti Øvergaard

I 1987 blir et søskenpar myrdet. Etterforskningen peker mot en gruppe kostskoleelever, men saken henlegges inntil en av de mistenkte tilstår ni år senere. Kriminalinspektør Carl Mørck begynner å grave i materialet og oppdager at noe er galt. Dette er andre bok om Avdeling Q.

 

Flaskepost fra P - Jussi Adler-Olsen Erik Johannes Krogstad

Jussi Adler-Olsen tok Europa med storm med sin første roman. I Flaskepost fra P følger vi den litt skakkjørte avdelingen for gamle uoppklarte saker, Avdeling Q, i København. Både den hardtslående sekretæren Rose og assistenten Assad har stadig overraskelser å by på. Sammen med grinebiteren og avdelingslederen Carl Mørck utgjør de et av de underligste og mest underholdende etterforskningslagene i nordisk krim.

Carl Mørck i åpent lende
Etter beste evne turnerer Carl Mørck en mer enn gjennomsnittlig gæren ekskone, tenåringssønnen Jesper og den hardt skadde kollegaen Hardy, som har flyttet inn hos Mørck. I Flaskepost fra P er det nesten så man kan ane konturene av en småtilfreds mann under alle de sure faktene. Det er lett å skjønne hvorfor jobben er et fristed for Carl Mørck, og det er ikke til å undres over at han nyter tilværelsen nede i kjelleren hos Avdeling Q, godt skjermet fra verden og alle dens urimelige krav og betingelser. Av og til trenger den seg riktignok på, som når arbeidstilsynet stenger kjelleren fordi det blir funnet asbest på noen rør.

Skremt ut i åpent lende oppsøker Mørck en kollega oppe i etasjene. I vindusposten på kontoret hans finner Mørck en flaskepost. Flasken har stått der i et par år, men ingen har sjekket hva som egentlig er i den. Plutselig trenger ikke Carl lenger å lure på hvilken mappe han skal begynne med, for flaskeposten har endelig nådd en leser.

Journal 64 - Jussi Adler-Olsen Erik Johannes Krogstad

I Journal 64 henter Adler-Olsen fram et annet svart kapittel i moderne dansk historie. Så sent som på sekstitallet ble kvinner som ble ansett som «upassende» deportert til øya Sprogø. Der ble de internert i en fengselsliknende institusjon, utsatt for grove overgrep og gjerne sterilisert, for å forhindre at dårlige gener skulle spre seg. Men hva om en av disse kvinnene klarte å komme seg vekk fra øya? Man kan lett forestille seg at det ville ha vært mye å hevne…

Hevneren
Unge Nete Hermansen vokste opp i et hjem ingen ville misunt henne, og ble tidlig sendt ut i tjeneste for å klare seg selv. Nederst på samfunnets rangstige, og uten noen til å passe på seg, gikk det som det måtte gå. Nete ble gravid, og med det ble hun også ansett som upassende, og veien til Sprogø ble kort. Men utrolig nok klarte Nete å unnslippe – trodde hun, i hvert fall. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Qs mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i Netes fortid? Og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene? Netes sak skal vise seg å handle om mer enn grove overgrep. En kaldblodig morder er igjen på banen, og samtidig som den 23 år gamle saken gjenåpnes, befinner Carl Mørck seg i en svært vanskelig situasjon i forbindelse med en drapssak som involverer ham personlig. Har du fremdeles ikke stiftet bekjentskap med Carl Mørck og resten av Avdeling Q, så er det på tide å la seg oppsluke av Jussi Adler-Olsens univers av mørk humor og ladet spenning. God lesning!

Informasjon er hentet fra Bokklubben sine sider

 

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20179110)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(20191980)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Den dagen kroppen holdt på å gå fra hjernen:)

I dag gikk jeg mine 5 km så fort at hjernen protesterte høylytt.

Den ropte til kroppen at nå måtte den ta det med ro, men kroppen bare lo.

Nå kan du ha det så godt sa den, er det ikke dette du har bedt om kanskje?

Jo men nå går du så fort at jeg får ikke tid til å tenke på hva jeg skal blogge om.

Haha, du får skrive at jeg går fra deg da.

Ja, jeg får vel det da

 

Jeg får vel skrive om den dagen da kroppen gikk så fort at hjernen ikke hang med.

Nå begynner virkelig kroppen å fungere og det føles aldeles herlig ut.

Sist tirsdag når jeg sleit meg rundt km for km, så sa stemmen inni meg at nå er det tyngste over Mariann.

Det skal bli lettere for deg nå.

Det har det blitt.

Forrige uke var den beste jeg har hatt siden november:)

 

Når jeg startet denne bloggen, sa jeg at jeg ikke skulle være personlig.

Den skulle ikke omhandle meg, og hva jeg gjør på.

Jeg ser at det er vanskelig å unngå.

For at man skal kunne skrive ærlig om ting, og fra hjertet, må man ha smakt på følelsene.

Det er vanskelig å skrive om slit, hvis man aldri har slitt med noe.

Det er vanskelig å skrive om en kropp som er tom for krefter,  hvis man aldri har vært utslitt.

Det er vanskelig å skrive om noe som helst, hvis man ikke har smakt på det.

Derfor blir det og personlig til tider.

 

Jeg nærmer meg nå streken for et normalt stoffskifte.

Jeg har snart gjort det umulige mulig.

Jeg vet at jeg har mange andre ting å ta tak i når jeg har kommet i mål med denne utfordringen.

Det er mange tanker som skal snus.

 

I dag vil jeg derfor skrive litt om vekt.

Jeg har 35 kg for tung ryggsekk å bære på.

Jeg er vant til at å gå ned i vekt er umulig.

Jeg har hatt lavt stoffskifte,da har man lav forbrenning.

I tillegg får man rørt seg mindre, for man tåler ofte mindre før man er utslitt.

Dette gjelder ikke alle, mange fungerer helt utmerket.

Med et stoffskifte som fungerer,har du stressmestring

Erstatter du det kjemisk ,mister du den biten, og mange får høye stresshormoner.

Høyt stressnivå  øker insulinproduksjonen.

Høy insulin lager fett. Legger du på deg fra magen og opp, og det er vanskellg å gå ned i vekt uansett hva du gjør, så få sjekket fastende insulin. Ikke bare blodsukkeret som legen vanligvis gjør. Langtidsblodsukkeret mitt er bra.

Sånn er rundgangen, og den medfører at selv om man er flink med trim og kosthold så godt man bare greier, går man ikke ned i vekt.

Man legger på seg.

Etter 4 uker på rehabilitering med trim 2-3 ganger pr dag, 6 måltider for dag,sunn mat med lite fett og sukker gikk de fleste ned mellom 3-5 kg,jeg gikk opp 3 kg.

Jeg er derfor så vant til at jeg ikke går ned at hjernen tror det er umulig.

Hele kroppen min roper til meg at det er umulig.

Nå blir stoffskiftet i orden, stresshormonene er allerede ok, insulinen skal ned og jeg skal ned i vekt.

Nå må jeg overbevise hjernen om at den kan gå ned i vekt.’

Alle tanker om at det er umulig må snus.

Jeg må se for meg at det går an

Jeg er frisk,slank og energisk er en positiv setning som må gå om og om igjen i hodet mitt til jeg når målet mitt.

 

Jo, det er nok av utfordringer å ta tak i, nok av tanker vi har i hodet som forkludrer det hele så vi ikke får til det vi vil.

Jeg har to vonde kne som skal tenkes frisk. Det skal jeg få til

 

Jeg vil ha et ryddig hus men hvordan forventer jeg at jeg skal få til det når jeg hele tiden sier at jeg ikke liker husarbeid og ikke er noe flink til det heller?:)

Det siste kommer vi tilbake til.

Så sterk er ikke tankens kraft enda:)

 

 

 

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(20304002)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Vil dere se hva Mette Marit og Haakon får se på lørdag?

Lørdag 26.mai 2012 kommer Kronprinsparet på besøk til vakre Rauma kommune i Romsdalen

 

Her har vi det så fint at vi kommer på fjellet i løpet av et kvarters til 20 minutters gange, og vi har mange fjell å ta av

Kronprinsparet har valgt å gå  på fjelltur i Isfjorden

Haakon og Mette Marit skal til Vengedalen og opp på Litlefjellet

Det er fra Vengedalen man starter å gå Romsdalseggen

Mange så nok 71 grader nord i 2011 når de gikk Romsdalseggen og for ikke å snakke om når de kastet seg ut fra Trollveggen i line

 

 

På denne turen det er bilde fra her, har man ikke gått så langt

På en runde på 5 km fra mitt hus og hjem igjen tok jeg disse bildene

 

  Romsdalseggen

utsikt mot Vengedalen

    

  Vi skimterJuratind i det fjerne

Kirketaket

  Vengetindene , store og Lillehesten. Det er her Romsdalseggen går

Over Romsdalseggen og ned Aksla til Åndalsnes

 

Ja, her er det mange muligheter

Vil du komme fort ned igjen fra fjellet kan du jo sette på deg vinger

Her fra Trollstigen

 

Velkommen hit:)

 

Alle disse vakre sjelene – Kan dere sjelespråket?

25.des.2013

Jeg har tenkt at i julen skal jeg se litt tilbake på det jeg har blogget før

Det er mange innlegg som tåler et gjensyn og jeg har mange nye lesere som nok ikke har sett de

Blogginnlegget under er veldig kjært for meg, for det er det første innlegget der ordene kom dalende ned i fingrene, fra hjertet, som jeg bruker å si

Det ble publisert 23.05.12 og jeg hadde blogget kun en måned.

Det øverste bildet er tatt av Inger m. Lefstad men jeg har lagt på min tekst

Det å ha egne bilder er jo ganske nytt, i starten hadde jeg jo heller ikke Lillasjelsiden min på facebook

www.facebook.com/Lillasjel

Alle disse vakre sjelene- Kan  dere sjelespråket

 

I dag hadde jeg egentlig ikke tenkt å være dyp

Men det er så rart med disse ordene

De bare kommer dalende ned i hodet ditt

De trenger seg på så du får ikke fred

De sprenger seg ut

 

De sier: Alle dissse vakre sjelene

Det er så vakkert at det nesten ikke er til å tro at det kan være sant

Snakker dere sjelespråket

Vet dere hva jeg snakker om

 

De kommer til deg disse vakre sjelene

Du kan se dem overalt

På trikken, på flyplassen,ukjente, kjente

Til og med på facebook møter du dem

Med ordene

Du får møte sjelene deres gjennom ordene

Menneskemøter

Ser dere dem

 

Jeg følger med på Trinny og Susannahs program “What not to wear”

Du ser disse fortapte sjelene som gjemmer seg bak posete klær

De ber om unnskylding fordi de er til

De liker ikke kroppen sin

De liker ikke noe ved seg selv

De ser bare feil ved egen person

Så får de en makeover

Da kommer sjelens lys fram

Har dere sett det

Ser dere hvor det lyser av dem

Plutselig trår de fram i all sin stråleglans

Åh, hvor vakkert det er

 

Du kan sitte på en flyplass og se på menneskene som haster forbi

Noen ganger møter du blikk

Noen er flyktige, fester seg ikke ved deg

Men noen møter blikket ditt og du ser lyset i dem

De smiler

Smiler til meg, en helt ukjent

Du kjenner hvordan du liksom kjenner dem selv om de er ukjent

 

Jeg er så takknemlig for alle menneskemøtene

De siste årene har de strømmet på

Kanskje fordi jeg holder på å lære språket

De har jo vært der hele tiden men jeg har ikke sett dem

De gjør meg så ydmyk, så takknemlig

Disse sjelene som blir gitt meg i form av mennesker

 

Når de snakker så kjenner du hvordan varmen brer seg i kroppen din

Du tenker : Å ja, nå er jeg hjemme

Det er her jeg hører til

Det er så vakkert

 

Man kjenner man blir så engasjert

Man vil så gjerne dele

Man greier nesten ikke å være stille og lytte, for man blir så utålmodig

Man vil suge til seg alt

Ordene, varmen i stemmen, kilden bak ordene

Sjelen

Åh, det er så vakkert

 

Menneskemøtene

Hjertet mitt fylles opp av disse sjelene

Det blir ikke fullt, hele tiden er det plass til flere

Jo flere som kommer, jo mer lykkelig føler du deg

De hjelper deg få finne hjem

Finne deg selv inni din egen kropp

Kjenne din egen sjel

De beriker livet ditt på en helt uforklarlig måte

De fyller deg med kjærlighet

 

Ser du dem?

      
  

Dårlig dag?

Ja, dårlige dager har vi alle

Det finnes noen ordentlige drittdager der vi bare vil dra dyna over hodet og ikke stå opp
Livet består jo mye av store sorger og tøffe tak

Det er mange som tror at vi som prøver å ha en positiv innstilling innbiller oss at alt er bare solskinn og glede
De blir lei av at vi rosemaler livet, for det er så langt fra rosenrødt
De som er våre nærmeste kan nok skrive under på at det ikke er glamour bestandig i heimene våre heller
Vi som alle andre er sure, deprimerte, syke ,leie av hverdager og tøffe tak

I november 2011 går jeg til legen og ber om å få slippe mer medisiner. Jeg er så lei av nedturer, flere ganger måtte gi opp gode arbeidsplasser, ikke ha energi til ting jeg har lyst til.

Ikke stressmestring, fordi den kjemiske thyroksinen ikke gir deg verktøyene for å regulere stresset i kroppen, som den naturlige thyroksinen gjør
Jeg vil gå fjellturer, ha energi til barnebarn, få litt mer orden i heimen, være med i revyplanlegging, synge i kor,
Jeg er lei av begrensninger

Å jo da, jeg vet at ikke alle er så heldig som meg

Jeg har ingenting som stopper meg, så alt er innenfor rekkevidde
Legen har ikke hørt at det går an å slutte med stoffskiftemedisiner

Men jeg vil, jeg vil så sterkt

Jeg vil tenke meg frisk

Jeg har ikke operert bort kjertelen, det er en forutsetning for å kunne slutte
Jeg trapper ned en tredjedel
Hele vinteren går jeg  med lite energi i kroppen fordi alle organer er som i sirup

Tror dere at det er bare solskinn og glede i heimen
Jeg er sliten, orker ingenting, 5 pauser for å måke av trappen
Jeg er nedfor
Jeg har angst i magen som en stor klump
Redsel for å ende mine dager i forsøket, fordi det blir for tungt for hjertet
Kiloene siger innpå omtrent som om jeg ikke var tjukk nok fra før
Prøve etter prøve med ingen bedring

Positiv? Tja
Jeg spør meg selv: Hva i himmelens navn holder du på med
Er det på tide å krype til korset og godta en gang for alle at jeg er splitter pine gal
Langt der inne sitter det en kime som sier; Mariann, ikke gi opp, tenk positivt, du har ikke lov å gi deg nå

 I februar var jeg mm fra å gi opp

Da ble prøvene bedre Da fikk jeg tatt prøver som tydet på at kjertelen er i orden

Nå kunne jeg kutte resten av medisinene

Kroppen fikk  et så stort sjokk da den ble fratatt sin daglige dose med kjemikalier, at den grov seg enda dypere ned

Nå kravler jeg meg opp igjen spadetak for spadetak

Noen dager har jeg ikke orket å løfte spaden

Nå bedrer prøvene seg litt etter litt, jeg er på vei

Stresshormoner normale,langtidsblodsukker fint

Jeg har kommet meg ut for å gå tur,hurra

 

Tror dere at jeg kunne ha klart dette, hvis jeg ikke hadde prøvd ved hver en anledning jeg greide, å tenke positivt

Hvis jeg sytte og klagde over været, hodepine, kjeder meg, greier ikke, orker ikke

Tror dere Dagfinn Einerly hadde fått igjen noe som helst bevegelse i kroppen hvis han ikke brukte positiv tenking

Cato Zahl Pederesen, du og du ,for et forbilde, han ser mulighetene, ikke begrensningene

Tror dere Ole Einar Bjørndalen fokuserer mye på at det er drittvær ute

La oss inspireres av disse fantastiske menneskene som viser oss at alt går an

 

Alle dere som blir lei av at alt ser rosenrødt ut

Som morer dere over de som skriver  positive fake statuser på Facebook når det egentlig er bare rævva

Vær klar over at de er med og beriker livene deres og gjør at kroppen deres har det bedre.

Mange synes det er for positivt

Det skal være balanse

Hvorfor det

Hvem har innbilt dere det

Jeg vil ikke ha balanse mellom positivt og negativt

Jeg vil ha mer av det gode

Mer glede, mer smil, mer gode ord, mer av alt som er godt for kroppen

Det er sunnere enn alt annet i verden og tilgjengelig for alle

Positiv tenking er et hjelpemiddel som er helt gratis, og som jeg fortsatt kommer til å bruke så mye jeg bare klarer

Jeg skal nemlig bli FRISK

Så det så:)

 

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(18622700)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Vær den type menneske som du selv ønsker å møte

               

                             

 

 

Greier vi det

Være så bra at vi ville ønsket å møte oss selv

Og går det i det hele tatt an

Stiller vi større krav til hvordan andre skal oppføre seg, enn vi gjør til oss selv

Det er ikke så enkelt å analysere seg selv.

Jeg vet og at å endre seg selv egentlig er ganske umulig, eller er det det

Jeg tror det eneste vi kan endre er våre egne reaksjonsmønstre.

 

Det sies at ord ikke har større makt enn det mottakeren gir dem.

Det er noe av utfordringen her.

Vi har triggere som setter i gang følelsene i oss.

Vi har hver våre sårbare punkt som vi treffer med en pil midt i blinken, hos hverandre

Det som sårer meg, vil nemlig ikke såre deg

Du  har andre triggere

Hvis noen sårer deg så er det kun fordi du selv tillater at det sårer.

Du tillater at den følelsen får ta bolig i deg

 

Det eneste du kan endre er hvordan du selv reagerer på budskapet de kommer med.

Du skal heller være takknemlig for at du får disse triggerne

De er nemlig kjempebra hjelpemiddel

Du kan bruke dem for å  lære deg selv å kjenne

Hvis jeg blir veldig lei meg over det noen sier til meg, da må jeg spørre meg selv hvorfor

Hvorfor blir jeg så lei meg

Hva er det jeg har opplevd før som gjør at jeg reagerer sånn

  

Kjenner du deg selv

Vet du selv hvem du er og hvordan du vil være

Greier du å analysere din egen væremåte

Hvis du vet inni deg at du er det mennesket du selv ville møte

Da kan ingen forlange noe mer av deg

 

De som sårer deg vil nemlig møte et annet menneske, nemlig en som er lik seg selv

                 

  

 

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(18381868)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Hva er healing?

Jeg har de siste årene utviklet mer og mer “varme hender” ,og i den forbindelse får jeg en del spørsmål.

Jeg har lyst til å ta for meg en del av de spørsmålene her, og skrive litt om hva jeg tenker.

Ingen kan ikke påberope seg noe full sannhet, for det er etter min mening helt umulig.

Vi kan ikke vite, vi kan bare tro og mene.

Jeg googlet litt om healing for å se om det var noe info jeg kunne bruke, men kom frem til at jeg skriver kun ut fra mitt hjerte hva jeg opplever, og hva jeg tror.

Dette er ikke noe propaganda som skal overbevise noen om at de skal tro på healing.

Det må få være opp til hver enkelt.

Det er ingen som kan komme til meg og overtbevise meg om at healing er bare humbug, og da kan heller ikke jeg forvente at jeg skal overbevise noen til å tro det jeg tror.

Jeg deler derfor kun de tanker jeg har om emnet, og hver enkelt kan velge om de vil kaste det over skulderen som tøys og tull, eller om de finner noe interessant ved det.


Hva er healing?

Jeg tror healingevner er en helt naturlig ting, ikke noe hokus pokus  eller overnaturlig

Alle kan ta det i bruk, hvis de sier seg villig til det.

Alle og alt har et energifelt rundt seg, og i det energifeltet ligger det masse informasjon.

Kroppen gjemmer på masse informasjon som vi ikke ser eller vet om bevisst.

Den har masse minner om traumer vi har vært igjennom, og smerter den har vært utsatt for.

Det er veldig mange som kan ha smerter i kroppen mange år etter at de egentlig skal være frisk i følge legen og røntgenbildene.

Hjertet vårt har både kort og langtidsminne

Det er flere som har fått transplantert nytt hjerte som får med seg minnet om hva personen som har hatt hjertet  har vært igjennom

Jeg leste nettopp om ei som oppklarte drapet på den personen hun fikk hjertet transplantert fra.

Kroppen er mye mer intelligent enn vi har trodd, og den er i stand til å utføre mye mer enn det vi kan fatte.

Men den er og sårbar og kan bli skadet.


Jeg tror at kroppen vår kan i de fleste tilfeller heale seg selv, hvis grunnlaget for det blir lagt.

Healing er derfor å ta i bruk de energiene vi har rundt oss og hjelpe kroppen å huske hvordan det var å være frisk

Vi må komme til bunns i hvorfor sykdommen/traumet er der

Det forskes mer og mer på placeboeffekten, nemlig at vi tror at vi blir friske, og da blir vi det( Jeg sier ikke at alle blir det)

Det er utført operasjoner der de spretter opp kroppen og syr igjen uten å gjøre noe, og pasienten blir like frisk som ved en ordentlig operasjon

Jeg leste og et forsøk med astmamedisiner til en gruppe som var sterkt plaget av astma. Først fikk de placebomedisin med den beskjeden at den hadde en del bivirkninger, og at det var en del som ikke tålte den. Resultatet var at få ble bedre. Mange fikk  bivirkninger, og noen ble verre av astmaen. Deretter fikk de akkuarat samme behandlingen med beskjed om at dette var en ny type med veldig god effekt og nesten ikke bivirkninge,r med det resultat at mange ble mye bedre og hadde nesten ikke bivirkninger.

Det viser for meg at kroppen kan heale seg selv hvis den tror den blir frisk

Det er viktig for meg å påpeke at jeg påstår ikke at alle kan bli friske.

Jeg må og få si fra at sykdommene vi har, ikke er noe vi går rundt og innbiller oss at vi har. Sykdommene kan dokumenteres så de er helt reelle.

Jeg sier derfor ikke at dette er hypokondere, for det er det langt fra


Mange spør meg om jeg får smerter selv når jeg behandler folk og om jeg blir tappet?

Det blir jeg ikke. Jeg kan få forbigående smerter av og til,  etter at folk har vært hos meg til behandling, men de er der bare så jeg registrerer dem, og så forvinner de igjen. Noen ganger kan jeg få vondt dagen etter at folk har vært hos meg. Jeg tror det er i det smertene forløses at jeg av og til kjenner dem, men det vet jeg ikke sikkert. Jeg fokuserer ikke så mye på det, for jeg tror at hvis jeg begynner å tro at jeg får andres smerter, så vil jeg få mer av det.

Jeg tror nemlig ikke at det er noe jeg gjør eller gir. Jeg gir ikke fra meg noe som helst. Jeg fomidler bare det som er her, og det er ikke noe bestemt mengde ,det er en utømmelig kilde.

Jeg ser det som jeg er en strømkontakt som settes i veggen som leder strøm, jeg leder energi.

Hvis jeg ikke gir fra meg noe, kan jeg heller ikke bli tappet.

Tvert i mot , jeg får like mye som jeg formidler, for energien går igjennom meg.

Healing er energibølger vi ikke kan se med det blotte øyet, lkedan som lyd og lysbølger, som faktisk og kan brukes til healing.

Biothononbehandlinger er lysbølger som brukes til å gjenopprette svakheter i kroppen. Healing ved hjelp av lyd forskes og mer og mer på.

Selvfølgelig kan man likevel bli sliten, for man har jo med menneskeskjebner å gjøre, og mange får jo opp sine traumer og har vært gjennom mye tungt, men jeg blir det ikke av selve healingen.


Jeg blir veldig fasinert over de historiene om mennesker som er oppgitt av legene og likevel klarer de å bli friske.

Hvorfor klarer noen det og noen klarer det ikke?

Det er ikke alt man kan svare på innen healing, og det er vel derfor det ofte kan være vanskelig å tro.

Jeg elsker å forske og å stille meg undrende til hva som skjer i helbredelsesprosessen.

Mange tror at går de til en healer, så skal denne ta på dem, og vips så er de friske.

Sånn kan det være, men oftest er det ikke så enkelt.

Vi kan ta noe som oftest er ganske enkelt å kurere, nemlig senebetennelser.

Noen blir friske med en gang, de fleste trenger noen flere behandlinger før det slipper taket, noen blir bedre, men ikke helt bra, mens noen blir ikke bedre i det hele tatt

Hvorfor det?

Det kan jeg rett og slett ikke svare på, for jeg vet ikke svaret.

Men ofte er det ting de utsetter seg for, konflikter de er inne i, mye som skjer på en gang, mistrivsel osv, som kan hindre bedring. Kroppen vil ha en endring av noe.

 

Jeg ser ikke som mange andre, hva som feiler folk.

Jeg vil heller ikke se det, for det er ikke noe jeg har bruk for. Det vil bare være en plage for meg, gå rundt og se at folk har det vondt, det er ikke moro.

Jeg lever jo og etter tankens kraft og loven om tiltrekning.

Det betyr at jeg tror at det jeg fokuserer på, får jeg mer av. Derfor vil jeg ikke fokusere på sykdom.

Forskning viser at de som har tro på at ting går bra når de blir operert, de blir fortere frisk enn de som er redd og har dårlig tro. Sårene gror raskere, og de kommer fortere tilbake på jobb.

Tankens kraft er mye mer viktig enn vi har trodd, i alle aspekter i livet

Når jeg healer, enten personen er hos meg eller jeg fjernhealer, ber jeg kun om å få sende energi til denne, og at denne skal være frisk og ha det godt. Jeg ser ikke for meg at vedkommende er syk, for det tror jeg gagner dem ikke. Det er jo ikke opp til meg hverken å diagnostisere hva som feiler folk(Jeg er ikke lege), eller å gjøre dem friske, for det er det deres egen kropp som må gjøre. Jeg tar bare på meg å være senderen, strømledningen. Hva som skjer er helt ute av min kontroll.

Det eneste jeg er helt sikker på er at det skjer ikke noe galt, for det vil kroppen deres ikke. Den vil hele tiden få hjelp til å bli bedre, ikke bli verre. Enkelte kan likevel bli litt verre før det slipper taket eller at smerten flytter litt på seg før den blir borte. Uansett er det ikke noe jeg gjør.

 

Det jeg innimellom kan få opp, er årsaken bak traumer kroppen bærer på.

Plutselig vet jeg bare at vedkommende har sorg etter å ha mistet et barn, har blitt misbrukt i barndommen, osv

Det er ikke noe jeg tenker på eller funderer på, men plutselig “vet” jeg det bare.

Det jeg har sett mer og mer er at kroppen vår sier fra hvis vi ikke tar hensyn til den.

Hvis det er for mye stress, slår det gjerne ut i sykdom.

Traumer tidlig i livet kan utløse sykdom senere i voksen alder.

Kroppen vår er nemlig så smart at den ofte opererer på egen hånd, uten din viten.

Hvis den føler det er viktig for meg å vite dette om deg, det vil hjelpe deg, lekker den informasjon

Hvis kroppen din er lukket, slipper den ikke noe ut.

Det kan og være at kroppen lukker seg og vil ikke ha hjelp, for den vil ikke huske traumet den har vært igjennom for den er redd det skal gjøre vondt igjen.

Healing kan hjelpe til å lege traumet, men du blir ikke sporenstreks fysisk bedre , derfor tror du at healingen ikke har hjelpt deg.

 

Min erfaring er at det ofte er nok å bli klar over hvilket minne som skaper problemet.

Da kan vi si til kroppen at dette er over, det er ikke noe du trenger å tenke mer på.

Vi healer minnet på en måte og kroppen kan gjøre seg frisk.

Vi skal ikke grave oss ned i traumene på nytt, bare se at de er der, og så gi kroppen lov til å kaste de.

Mange blir forbløffet når de begynner å gå litt tilbake i tid og se når de har vært syke.

Ofte kan de se at de har vært syke i bestemte perioder, når de har hatt det ekstra travelt eller vonde ting har skjedd.

Hvis de da ikke tar hensyn til det, vil kroppen gi deg beskjed ved å få vondt.

Tar du ikke hintet vil du få mer og mer. Plutselig faller du og bryter en fot, ødelegger en skulder, får influensa med høy feber eller lignende, og blir faktisk fysisk nødt til å ta livet med ro.

 

Mange spør og om jeg bruker noen bestemte metoder når jeg healer.

Det finnes utallige retninger innen healing og alle mener jo at sin retning er best.

Mange har og patenterte måter å gjøre healing på. De har sitt varemerke som de promoterer og holder kurs i.

Det alternative er blitt en større og større industri.

Jeg lever i den troen at kroppen min vet hvordan jeg skal gjøre ting.

Jeg trenger ikke å lære noen bestemt måte.

Jeg liker å være med på kurs og samlinger innimellom.

Jeg tror imidlertid ikke at det er et spesielt kurs jeg trenger eller en måte å gjøre ting på.

Når mange er samlet er det masse energier der, og de åpner en opp og en kjenner at det gjør en godt.


Jeg bruker hendene mine helt intuitivt og lar dem leve i sin egen verden uten at jeg blander meg inn.

Ofte holder jeg på andre plasser enn der folk sier de har vondt.

Jeg holder der hendene vil holde, i den tro at de vet best.

Jeg tror nemlig at ofte kan blokkeringen være på en helt annen plass enn der vondtet sitter.

Jeg kjenner ofte kulde på plasser, nesten som du setter hendene i en trekkfylt vinduskarm midt på kaldeste vinteren.

I tillegg kjenner jeg ofte energier. Jeg blir helt matt, på en måte salig, som en rus, en tyngdefølelse i kroppen, en avslappenhet, nesten som et par glass vin:)

Ofte sovner den som sitter i stolen, for vedkommende får slappe så godt av.

Man kan og heale på avstand.

Jeg vet det høres merkelig ut, men det funker faktisk som oftest.

Man kan jo heale dyr og barn, så det kan ikke bare være innbildning.

Det gjøres mer og mer forskning på healing på andre ting enn mennesker, nettopp for å unngå placeboeffekten.

Det heales krefceller i reagensrør, vann som blir renset, planter, osv

Det er vel gammelt nytt at de som prater mye med blomstene sine, får finere planter:)


Mange spør meg og om når og hvordan jeg fant ut at jeg kunne heale.

Jeg vet ikke når jeg fikk varme hender. Jeg har vært varm i mange år, men jeg har ikke trodd at jeg kunne heale noen med dem.

Vi er jo og opptatt av at folk ikke må snakke om oss, eller at vi skal tro vi er noe bedre enn de.

Hva vil nå vel folk si om jeg begynner å si at de kan få healing av å være sammen med meg,hehe

Jeg kjenner ikke selv denne varmen, den kommer når jeg legger den på andre.  De blir varme, mens jeg blir ikke varm, unntatt ved betennelser og feber, da kan jeg bli varm og klam i hendene.

Jeg var på en alternativ samling og satt og kjente på de sterke energiene som kom når vi beveget hendene våre, og det gikk bare opp for meg at nå må jeg begynne å bruke dette.

Jeg må bare bestemme meg for å bruke dem.

Virker det ikke, ja da virker det ikke.

Vil folk snakke bak ryggen min, så får de bare gjøre det. Ja, det var ikke så enkelt, jeg måtte ha noen runder med meg selv om det temaet, men i dag har jeg kommet dit.

Vi må tørre å være oss selv.

Det er da en grunn til at  vi er blitt den vi er, det kan da ikke være til ingen nytte:)

Jeg begynte å øve på folk,har nok som mange andre til tider nesten truet meg på folk,hehe, men jeg håper de har tålt det.

Jo mer jeg har brukt dem, jo sterkere er de blitt.

Nå skjer det mye mer og mye fortere enn før.

Hva som skjer er ikke opp til meg heldigvis.

Det jeg har oppdaget er at jeg aldri er lykkeligere enn i de øyeblikkene jeg møter menneskene ved healing.

Det at de lar meg berøre dem, de lar meg få deltagelse i deres liv, det gjør meg veldig ydmyk.

Jeg er utrolig takknemlig for alle de som lar meg få hjelpe dem i prosessene.

Det gir meg en stor glede.

Det gjør godt i sjelen og det healer meg like mye som dem.

Det er da jeg kjenner at jeg er meg, den meg jeg er ment til å være inni meg

Takk:)


 


 



// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20141154)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

Gammeldags hjemmelaget blomkålsuppe

Gammeldags kremet blomkålsuppe-hjemmelagd, 15-20 min

I dag gjør vi det enkelt

Her er det grått og kaldt og jeg er glad i supper

Nesten så jeg kan melde meg inn i supperådet med Harald Heide Steen

 

Vi trenger 1-2 blomkålhoder

1 boks fløte

1,2-1,5 l vann

smør

mel

2 hønsebuljongterninger

salt og pepper

Har du det travelt koker du blomkålen i en kasserolle mens du samtidig lager jevning i en annen

Blomkålen deles i buketter og  kokes 5-10 min

Ha fløten i sammen med blomkålkraften så alt er varmt

Ha i buljongterningene samtidig så de får løse seg opp

Smelt smør, rør inn melet til det blir glatt

Spe med væsken forsiktig og rør glatt mellom hver speing

Smak til med salt og pepper, vær obs på at det er mye salt i buljongterningene

Kok 5 minutter for å koke ut melsmaken

Ha i blomkålbukettene og spis:)

Godt med brød eller flatbrød til

 

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(20265702)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Hverdagskjærlighet

 

Da har vi feiret 17.mai 2012
Verden har fortsatt ikke kommet til dommedag
Vi skal ikke dit heller
Frykten for at verden går under er vel snart over
Jeg håper ihvert fall det at de fleste nå har skjønt at det er ikke det vi skal bruke energi på å frykte

Hele tiden er det noe vi kan frykte
Er det ikke dommedag, er det askeskyer
Når vulkanen blåste ut sin vrede på Island, hørte jeg en dame på nyhetene som hadde avlyst alle sine avtaler fordi monsterskyen skulle komme. Da skulle asken legge seg i tykke lag og vi ville ikke få puste
Den kom ikke

Vi hadde ikke før avsluttet fugleinfluensapanikken før svineinfluensahysteriet kom. For all del, det er veldig trist at noen mistet livet pga influensa, det synes vi jo alle, men det hysteriet media og myndigheter la opp til skaper nok mer sykdom på lang sikt enn selve influensaen. De presterte å si på radio at halve Norges befolkning kunne dø. Alle sprang som gale for å få vaksinert seg med det til følge at mange har fått store plager i ettertid

Hele tiden er det noe å frykte
Tsunamier, jordskjelv,tornadoer,snøras, flått,osv

Etter 22.juli forandret verden seg for oss. Jo, vi hadde jo vært redd terror før og, med 11.09.01 friskt i minne, men nå kom det oss så nære.
Det ble så brutalt, og så mange ble rammet, og så mange unge liv.

Så skjedde da det merkelige som gjorde at lille Norge greide å vise verden at vi kunne snu hatet til en grusom mann til kjærlighet og samhold. Vi hånet ham med røde roser og barn av regnbuen. Det betyr slett ikke at vi ikke skal være sinte. selvfølgelig skal vi være rasende over sånne handlinger. vi må få gråte ut vår sorg. Men samtidig klarer vi å vise kjærlighet
Av og til i hvertfall
Når vi blir oppfordret til det 
Når media er med på det

Frykt gagner oss ikke.
Ja, klart vi skal være forsiktige
Men la oss ikke fokusere på frykten, det hjelper nemlig ikke å være redd
Det skjer ikke mindre vonde ting fordi om vi er redde
Frykten tapper oss for energi
Skulle det hende oss noe kunne vi ha bruk for den energien vi mister til frykten

Fokuserer vi derimot på kjærlighet og glede er det bare fordeler

Jeg har en bønn
Hva om vi klarte det i hverdagen, vise kjærlighet og glede og samhold
Ja,selvfølgelig klarer vi det ikke hele tiden
Men hadde vi kunne klart det bitte litt mer enn vi gjør
Kan vi koste på oss et ekstra smil til noen-selv om vi ikke liker vedkommende så godt. Vi vet jo ikke hvordan denne har det inni seg
Kunne vi snakke litt mindre stygt om andre bak deres rygg
Er vi nødt til å bli uvenner selv om vi har hver vår mening eller noen er litt dumme mot oss
Kan vi forstå at ingen av oss klarer å gjøre alt perfekt
Greier vi å se at kanskje vi selv ikke er så enkel bestandig heller
Kunne vi bytte bort litt hverdagsirritasjoner og skape litt mer hverdagsglede isteden.
Hvis alle hver dag skapte en god følelse inni seg, gledet seg over noe, der de ellers ville irritere seg
Enten det nå er 70kjøreren foran oss,eller sjefen som er teit, mor som ikke skjønner noe eller en sur ekspeditør på butikken. 
Hva om vi alle klarte en gang for dag å snu oss litt rundt og smile og tenke at det er bagateller
Være glad for å leve, glad for det vi har

Hvis vi alle klarte å gjøre det bare en gang mer enn før

Ja, da har vi startet med å gjøre verden bedre

For å forandre verden må vi greie å begynne i et lite hjørne og det er oss selv

Greier vi det

Bittelitt hver

I dag

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

 

På T-banen fra Smestad i dag hadde jeg en opplevelse jeg vil dele med dere: En liten pakke ble liggende igjen i setet etter en ung jente med barnevogn. Jeg løp etter henne og lurte på om hum hadde mistet den. “Nei, jeg har lagt den der” sa hun med et stort smil! Bildet viser teksten utenpå esken, lappen som lå nedi samt gaven. Ord blir fattige…..Stjålet fra Jorunn Berland