Bøker lest april, 2019, 10 bøker

 

Marlen Suyapa Bodden, Bryllupsgaven

Først ute denne måneden var Bryllupsgaven. Den hadde ventet i hylla en stund og det er nesten så den kunne bare stått der, for den kjedet meg. Mye av historien ble fortalt flere ganger og jeg syntes den var dårlig skrevet. Historien i seg selv kunne vært bra, men den er så merkelig skrevet. Det er som om den som forteller historien, bare forteller en annens historie. Det er liksom ikke følelser der.

Jeg reagerer også på måten hun fremstiller personene på, for så å la de handle helt annerledes enn hun fremstiller dem. Jeg likte mye bedre Bursdagsgaven av Sue Monk Kidd

Den kan du lese mer om her:

https://lillasjel.blogg.no/1428657764_bker_lest_januar_febr.html

Her er omtalen til Bryllupsgaven:
https://lillasjel.blogg.no/marlen-suyapa-bodden-bryllupsgaven.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm, men boken har jeg kjøpt selv.

 

Tenk deg at du til bryllupsdagen din fikk din søster i gave – som din slave. ‘

Da den velstående plantasjeeieren Cornelius Allen gifter bort datteren Clarissa, gir han henne en bryllupsgave: den unge slavekvinnen Sarah. De to jentene har vokst opp sammen, men livene deres kunne ikke ha vært mer forskjellig. Clarissa er hvit og vant til et privilegert og enkelt liv. Sarah er svart og er vant til et liv med hardt arbeid og slaveri.
Det er forbudt å forlate plantasjen, men Sarah lengter etter å bli fri. Når hun til slutt bestemmer seg for at fremtiden ligger utenfor plantasjen, setter det i gang en rekke av hendelser som vil få ødeleggende konsekvenser for begge jentene.

 

Amanda Prowse, Den perfekte datteren

Prowse er en forfatter jeg liker godt og jeg var svært begeistret for den første jeg leste, Hva har jeg gjort. Jeg likte også Den perfekte datteren. Hun skriver så gjenkjennelig og småhumoristisk og jeg liker godt feelgood med litt hverdagsliv, fremfor prinser og hertuger. Så bra som Hva har jeg gjort, var den ikke, men det har med temaet å gjøre. Hva har jeg gjort hadde en enda mer gripende historie om en som tar livet av mannen sin, for hun greier ikke å bli mishandlet mer og hvordan hun har skjult dette for alle i årevis. Men jeg likte også Den perfekte datteren og gleder meg å ta fatt på den tredje, som ligger her på vent, Den andre kvinnen. Kan være den må ligge og vente på ferie, for det er så mye spennende å lese for tiden.

Amanda Prowse, Hva har jeg gjort

Amanda Prowse, Den perfekte datteren

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

En gang for lenge siden hadde Jacks Morgan store planer om å reise verden rundt, og om en spennende karriere. Et hus på stranda hvor hun kunne tilbringe lange deilige kvelder under stjernene med kjæresten mens de løste verdensproblemer.
Men før hun rakk å starte studiene ble hun gravid. Om litt kom det enda et barn. Så flyttet den demente moren inn – og nå er huset fullt av mennesker og forpliktelser. Jacks tar seg i å dagdrømme om hva som kunne vært. Tenkt om hun i stedet hadde blitt med den spennende kjæresten ut i verden? En dag får hun anledning til å møte ham igjen. Vil gamle følelser blusse opp? Hva med familien? Er det fremdeles mulig å virkeliggjøre drømmene?

 

Ann O`Loughlin, Minneteppet

Bok nummer tre er også en lett underholdningsbok og jeg likte den svært godt, Minneteppet. Jeg koste meg gjennom denne boken, dette er en bok som er sånn typisk feriebok for meg. I skyggen på cruise,  med noe godt i glasset og denne boken, fantastisk. Nå har jeg dessuten begynt å glede meg til neste cruise, og det er bare 2,5 måned til, så jeg får vel begynne å planlegge hvilke bøker som skal få bli med. Jeg bruker flere måneder før vi skal dra,  å lage en feriestabel som ligger godt synlig og hver gang jeg ser den, får jeg et rush av ferieglede. Det er god medisin for kroppen å kjenne forventningens brus gå gjennom en. Minneteppet anbefales for de som liker underholdningsbøker. Ikke mye hjerte, smerte, bare litt og også hverdagshistorier om ikke bare gode opplevelser. Nydelig om vennskap og det å hjelpe hverandre,

Ann O`Loughlin, Minneteppet

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar:

Connie Carter har mistet alt og alle hun holdt kjær. Når hun forlater hjemmet sitt i New York og flytter til et forfallent herskapshus i Irland, håper hun å finne svar på hvorfor ektemannen gjorde det grusomme han gjorde. Og hvorfor pløyde han alle pengene deres inn i det falleferdige Ludlow Hall før han døde – uten å fortelle henne det?

I begynnelsen forsøker Connie å unngå landsbyboerne, helt til hun blir presentert for Ludlow-fruene, en syforening som trenger et fast sted å møtes. Når Ludlow-fruene syr minnetepper for å huske dem de har elsket og mistet, kommer også hemmelighetene fra fortiden til overflaten

 

Peter May, Ualminnelige mennesker

Jeg har jo May som stor favorittforfatter etter bøkene fra Lewis på Hebridene. Jeg var derfor litt skeptisk på å bli med til Frankrike og dette ble veldig ikke det samme. Men det er nok fordi hjernen er så innstilt på de vakre bildene fra Hebridene og beskrivelsene av en kafè eller leilighet i Paris, har liksom ikke samme sjarmen. Det ble en litt sånn Dan Brown variant, med å følge spor, men jeg greide ikke å følge sporene, de dukket opp for tilfeldig og det var vanvittig med informasjon. Men nå er jeg blitt kjent med Enzo, jeg vet hva jeg går til og da kan vi glede oss til neste i serien.

Peter May, Ualminnelige mennesker

Bokomtale Svarthuset

Lewismannen, Peter May

Peter May, Lewisbrikkene

Peter May, Coffin road

 

Bilde er hentet fra Goliat Forlag og tekst under bildet er hentet fra Bokelskere.no og boken er et leseeksemplar fra Goliat forlag.

 

Paris. Et gammelt mysterium. Det er midnatt, og en desperat mann søker tilflukt i en kirke. Der forsvinner alle spor av den briljante læreren Jacques Gaillard. I ti år har ingen sett eller hørt fra ham.
Nye metoder. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, har inngått et veddemål han ikke har råd til å tape. Ved hjelp av ny forskning, og uten å ta hensyn til det franske byråkratiet, skal han løse sju av de mest kompliserte mordsakene i Frankrikes historie.
Ferske spor. Dypt nede i katakombene under Paris avdekker han spor som er lagt ut til ham, og mens han nærmer seg morderen, oppdager Enzo at han selv er utpekt som det neste offeret.
«Ualminnelige mennesker» er den første boka i Peter Mays Enzo- filene.

 

Erica James, Blomsterårene

 

Jeg har likt alle tre bøkene jeg har lest før av Erica James og hun skuffet ikke denne gangen heller. Jeg er jo så glad i feelgood som handler om vanlige mennesker, ikke bare grever og adelige. Jeg synes settingen er så fin her, med en familie med to bestefedre, en far og en datter som bor sammen etter at de mistet bestemødrene og mor i en bilulykke.

Koselig historie der vi også her går tilbake i tid, men på en måte som gjør at det er lett å følge historien. Her er det på sin plass for at vi skal få to historier i en. Vi skal tilbake til 1943, når de satt i London og løste kodene som tyskerne brukte under krigen for å spionere.

Men….. nå er jo jeg litt allergisk for, for mye romantikk, så hadde de 526 sidene vært 40 sider romantikk mindre, hadde den vært helt perfekt, men nå er det jo veldig mange som elsker de romantiske bøkene, så da blir vel de fornøyd.

Anbefaler Erica James til alle som liker underholdningsromaner. Jeg koste meg veldig helt fra første side.

Tidligere omtaler:

Erica James, Alt i et øyeblikk

Erica James, Lyden av en lerke

Erica James, Det lille pianohuset

Her er en link hvis du vil lese mer om Erica James, som liker strikking, hagearbeid og formel 1

http://bastion.no/forfatter/erica-james

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag og boken er et leseeksemplar.

Sophia jobber som bokantikvar og tilbringer dagene med å drømme seg bort i bøkene hun leser.
Da hun en dag oppdager en godt gjemt notatbok, skjønner hun at noen har forsøkt å skjule sin historie for omverdenen.
Hun blir oppslukt av sidene som forteller om en hjerteskjærende og sann kjærlighetshistorie.
Det viser seg at den lille, rolige landsbyen som Sophia vokste opp i, skjuler hemmeligheter og en romanse hun selv ikke i sin villeste fantasi kunne drømt om.

 

Camilla Läckberg, Gullburet

Jeg har lest alle bøkene til Läckberg så langt. Jeg gledet meg til Gullburet men denne gangen ble jeg skuffet. Jeg syntes starten var gørr kjedelig og teit, rett og slett.

Men kanskje er dette en sjanger som mange vil like, for jeg ser at mange har likt boken. Den er en blanding av psykologisk drama, litt krim, men også ispedd litt Fifty  shades, selv om det siste er skummelt for meg å si som ikke har lest bøkene. En litt spenningsvariant av underholdningsbøker kanskje og det kan jo være at akkurat den typen bøker er det et marked for.

Mange liker jo ikke krim med mye blod og makabre detaljer, så her får de litt spenning, men ikke bloddryppende på noe vis.

Men for meg ble det for kjedelig.

Omtalen finner du her

Camilla Läckberg, Gullburet

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

På overflaten kan det se ut som om Faye har alt. En perfekt mann, en elsket datter og en luksuriøs leilighet i den fineste delen av Stockholm. Men mørke minner fra oppveksten i Fjällbacka jager henne, og hun føler seg stadig mer som fange i et gullbur. En gang var hun en sterk kvinne med ambisjoner, men for Jacks skyld har hun gitt opp alt.

Da han sviker henne, blir hele Fayes verden rasert. Plutselig har hun ingenting i det hele tatt. Først er hun rådvill, men så bestemmer hun seg for å ta igjen og begynner å planlegge en grusom hevn.

Gullburet er en gripende spenningsroman om en kvinne som blir bedratt og utnyttet, men tar kontroll over sin egen skjebne. En dramatisk beretning om svik, oppreisning og hevn

 

AnneMette Hancock, Likblomsten

Den nye danske krimkometen, som suste inn på bestselgerlisten med sin debutbok, Likblomsten, skuffet ikke. Dette var forfriskende skrevet, akkurat etter min smak. Litt småhumoristisk snert innimellom, men spennende fra første side og jeg gleder meg til å ta fatt på Mercedes-snittet, som er bok nummer to.  Den ligger ganske så høyt oppe i krimbunken min her, sammen med Christina Erikson, Kommer alltid tilbake, Vargas, Eremittedderkoppen og Anders de la Motte, Høstdåd og Vinterlys. Men så har jeg også noen som har ventet en stund, som kanskje må gå først, nemlig Keplers Kaninjegeren og Lazarus og Oxenbøkene. Ja her er det valgets kval, for en lykke.

Hancock anbefales ihvertfall ganske så varmt herfra.

Anne Mette Hancock, Likblomsten

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad Bjørke og boken er et leseeksemplar.

Men jeg får ikke betalt for å skrive omtaler.

Likblomsten

Journalist Heloise Kaldan befinner seg midt i et mareritt. En av hennes kilder har blitt tatt i løgn. Det er fult kaos i avisredaksjonen, som desperat forsøker å rydde opp i skandalen.

Kaos hersker også i Heloises privatliv. Midt oppi det hele mottar hun mystiske brev fra Anna Kiel, som i tre år har vært ettersøkt for drapet på en ung advokat.

Både den egenrådige politimannen Erik Schäfer og Heloise selv begynner å grave i den gamle saken. Så finner det sted enda et drap. Har Anna Kiel slått til igjen, eller er det flere enn én morder? Hvorfor leder alle spor i saken plutselig til Heloise? Er hennes eget liv i fare?

Likblomsten er en sterk krim om hevn, rettferdighet og tilgivelse. Dette er første bok i en spennende ny krimserie med Heloise Kaldan som hovedperson.

 

Jesmyn Ward, Det som reddes kan

Deretter var jeg klar for noe annet enn krim, Jesmyn Ward, Det som reddes kan.  Dette er en bra bok, men jeg var også litt skuffet, for jeg ble litt lei av alt fokuset på hundene, fremfor menneskene. Men det er kanskje flisespikkeri, for historien er jo kjempebra og jeg anbefaler den. Piken på bildet ser nok litt mer idyllisk ut enn hva som er tilfelle i handlingen. Hovedpersonen i boken går i samme klær som brødrene, der de vasser rundt i skitt og gjørme og stor fattigdom, lite rene, pene kjoler der. Ingen feelgoodbok altså, selv om omslaget kan tyde på det. Anbefales alle.

 

Jesmyn Ward, Det som reddes kan

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.

 

Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far – og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre.
Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.

 

Maria Sand, Malurtveien 10

Det var påske og krimtid, men jeg var ikke klar for ny krim og Malurtveien 10 dukket overaskende opp i postkassa mi og tok meg med storm, fra de første ordene. En slik roman der jeg faller tilbake i stolen, sukker henført og kjenner jeg faller inn i en egen rytme når jeg leser, som om det er den vakreste poesi. Men det handler rett og slett om frykt og hvordan vi overfører frykten vår til de neste generasjonene og hvordan det er å være barn og se voksenlivet utenfra uten å forstå hva som foregår. Det er så inderlig nært og vakkert og trist, alt på en gang. Minner meg litt om Kjersti Annesdatter Skomsvold og litt om LInda Olssons bøker, som forteller stille historier om hva vi føler. Ikke en bok for de som vil ha action dette.

For meg var det en aldeles nydelig leseopplevelse og en bok jeg ikke gir fra meg, men som jeg vil gjemme som en skatt i bokhylla. Jeg skal få tak i den første boken hennes, Hold pusten så lenge du kan. Den kom i 2015.

Maria Sand, Malurtveien 10

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Oktober forlag

Fra vinduet ser jeg: Mamma som får mer vin i glasset av mormor, de sitter i fluktstolene, morfar går i ring over terrasseplankene, gestikulerer, han har så god stemme, bruker diafragmaet, dytter fra på konsonantene, spytter i slutten av hvert ord, han sier ting om pappa. Og mamma ligger over bordet, albuene hennes er vinger ut fra hodet, skuldrene rister, mormor nærmest mater henne med vin, hvisker trøst inn i øret hennes, mens morfar går og går og snakker og snakker og ingen, bortsett fra meg, som står her oppe i vinduet, hører på hva han sier. Hill deg, Maria surrer oppi hodet.

De voksne i Mis familie krangler og elsker og forlater hverandre og trygler om tilgivelse. Hver søndag leser morfar katekismen hjemme i Malurtveien, hvor Mi bor når moren er på turné. Mis far har stilt klokka etter Amerika-tid, han venter på telefon fra Hollywood.
Mi er forberedt på katastrofe. Hun har vokst opp med fortellingene om ulykke, den slo inn i familien på 1920-tallet da Mis oldemor var nygift, og har ikke sluppet taket siden. Man må passe seg for bilene, for vannet, aldri se fremmede i øynene.
Nå er det Mi som skal være den voksne. Under senga har hun en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret – at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare. Leo ligger som et fjell under dyna, aldri er han nær nok for henne, aldri tilstrekkelig oppmerksom. Men endelig ser katastrofen ut til å ramme også dem.

Malurtveien 10 er en medrivende roman om en katolsk familie i fem generasjoner, om ulykkene som sendes videre og bølger gjennom dem alle, og om å være den som hele livet påtar seg å avverge den neste.

 

Camilla Grebe, Dvalen

Da var det tid for en ny Grebe bok, Dvalen. Jeg har likt alt jeg har lest av henne før, denne ble den dårligste for meg. Plottet i seg selv var overaskende og kjempebra, men personfortellngene, tre av dem, mor,sønn og etterforsker, ble for kjedelige for meg, for mye tankespinn. Men jeg ser at de aller fleste har likt den veldig godt, så det er nok bare jeg som er litt vanskelig til tider. Jeg har en bok igjen av Grebe, den første i denne serien, Når isen brister, så den skal jeg selvfølgelig få tak i.

Den beste for meg er Husdyret som ble gitt ut i fjor. Jeg snakket med en annen bokblogger og hun likte Dvalen bedre, så det er jo dette som er så morsomt med bøker, vi liker forskjellig.

De to første bøkene til Grebe som jeg likte svært godt

https://lillasjel.blogg.no/1457084278_bker_lest_januar_og_f.html

 

Husdyret likte jeg også kjempegodt.

https://lillasjel.blogg.no/1457084278_bker_lest_januar_og_f.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar.

 

Attenårige Samuel saboterer en narkotikahandel og tvinges på flukt. Etter at han har gått under jorden svarer han på en annonse. En familie i skjærgården søker etter assistent til sin hjerneskadde sønn. Men det varer ikke lenge før tilværelsen hos den sørgmodige Rakel og hennes sønn Jonas tar en grufull vending. 

Kriminalinspektør Manfred Olsson plages av en familietragedie, samtidig som han etterforsker to narkotikarelaterte mord. Da hans veier krysses med Samuels, innser han at han trenger hjelp fra atferdsforskeren Hanne for å komme videre. 

Dvalen er en skremmende fortelling om en samtid preget av narsissisme og grenseløshet, men også en skildring av en kjærlighet som er sterk nok til å overvinne mørket.

 

 

 

Av og til blir man trist av å åpne ryggsekken man bærer på

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få dine ord, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178.

Du velger selv etter å ha lest ordene om du vil at de skal publiseres i bloggen.

http://www.facebook.com/Lillasjel

Av og til blir man trist av å åpne ryggsekken man bærer på

Det er så mange fordommer der

Fordommer som noen har puttet i sekken vår, som er så ødeleggende

Og vi bærer og vi bærer

Vi bærer på dem hele livet

Og sekken blir tyngre og tyngre

Helt til vi en dag våkner opp og forstår av vi må rydde

 

Vi må rydde i alle disse ordene

Du skal ikke tro du er noe

Du skal være usynlig

Hvis det er noe du er flink til, da må du ikke vise det frem

Pass deg for hva andre kan tro om deg

Gjem deg, gjem deg, la ingen se hva du kan

Og så gjemmer man seg i et hjørne og prøver å være stille som en mus

Og årene går og det blir vanskeligere og vanskeligere å komme frem

Man legger lokk på alt det fine man bærer inni seg

Og så blir det mer og mer usynlig, til man ikke lenger hverken ser det eller husker det

Vi glemmer hvem vi egentlig er

Og det er så trist

 

Du er en av de som bærer på de vakreste skatter inni deg

Du har holdt igjen og holdt igjen, i så mange år at du nesten ikke finner deg selv igjen

Men nå skal du visuelt ta den sekken fra ryggen din

Du skal ikke åpne den

Du skal dele den i to

Den fine delen, den du liker, skal du beholde

Den andre skal du brenne opp

Du skal se at det brenner til du kjenner deg fornyet

Du skal kjenne inni deg at nå åpner du deg selv opp

At du nå finner igjen kilden inni deg som er så uendelig vakker

Alle dine gode egenskaper skal du nå omfavne

Livet har ikke vært lett, du har tråklet deg gjennom og nå er det tid for å slippe taket

Nå skal du kjøpe deg en helt ny sekk

Du skal skrive navnet ditt utenpå

Den er din, bare din

Den skal du bestemme alt over

Du skal fylle den med det du ønsker, ikke oppfylle alle andres behov, på bekostning av dine egne

Det betyr ikke at du blir superegoist men at du nå har lov til å tenke på deg selv

 

Begynn i det små med små endringer

Gjør små ting du ikke har gjort før, eller gjør noe helt annerledes

Det kan være bittesmå endringer i hjemmet

Det kan være en ny sti å gå på eller et nytt sted å besøke

Si hei til en gammel venn du ikke har sett på lenge, men ønsker kontakt med

Finn små ting du har kastet som du nå ønsker å forske litt nærmere på

Lese en bok om et emne som opptar deg

Hva som helst som er annerledes enn det du har gjort før

Da vil du oppdage at det vil berike deg

Plutselig vil du se ting på en ny og annerledes måte

Som om du tar mer inn fargene i naturen, du ser former, du ser bilder

Du suger til deg av ny informasjon og læring

Som om du begynner å leve mer intenst

Dette betyr at du kommer nærmere dine egne følelser

At du tør mer å kjenne på deg og godta dem

Du vil finne mer fred inni deg

Du vil se annerledes på det som skjer og det som har skjedd

At alt har vært læring, særlig det som har vært vanskelig

Så klapp deg selv på skulderen, vær stolt av deg selv

Du er et vakkert menneske og enda vakrere blir du når du tillater deg å stråle

Det gleder vi oss til å se

Du vakre sjel på jorden, nå er det blomstringstid

Si ja til deg selv, fra denne dag, fra denne time

Det er nå tiden er inne til nettopp det.

Si ja til deg selv

 

Jeg har tenkt litt på hvordan jeg står frem

 

 

Jeg er jo en liten grubler, ja kanskje en litt stor en faktisk.

Jeg tenker en del på hvordan jeg står frem med Lillasjel.

Aktiviteten på Lillasjel vokser.

Etter at jeg begynte live etter nyttår, har henvendelsene økt mye.

For meg er det en fantastisk opplevelse.

At jeg kan sitte her hjemme og føle at jeg bidrar.

Jeg er takknemlig for hver eneste bestilling.

Akkurat nå er ventetid på bilde med tekst.

Det er fantastisk.

 

Det mange kanskje ikke vet er at ofte sier jeg også nei.

Jeg sier konsekvent nei til spåing av fremtid.

Jeg sier aldri til noen hvilken avgjørelser de skal ta ved veivalg.

Dette er en av mine hjertesaker.

Ja, vi kan samtale om valgene dine.

Ja, jeg kan gi deg Lillasjelord, for i de ordene gis  det aldri konkrete beslutninger.

De får deg kun til å tenke selv, gir deg inspirasjon, healing, i håp om at du dermed får klarhet til å velge.

Jeg ønsker heller å lære deg å følge stemmen inni deg.

Hvis noen spør om nye ord, blir jeg jo glad, veldig glad og takknemlig.

Men hvis det ikke er lenge siden sist de bestilte, ber jeg de faktisk om å lese de om igjen først.

Les om igjen, føl litt på det og hvis du så kjenner at du vil ha nye, da er det ok.

Likedan gjør jeg det hvis noen ønsker flere ting på kort tid.

Da ber jeg de også å vente litt med bestilling, kjenne etter og så tar vi en ting i gangen.

Det er ikke det at jeg ikke ønsker at de bestiller, men det jeg ønsker mest av alt, er at de føler de får hjelp.

Og det å pøse på med for mye på en gang , er sjelden lurt.

Dessuten ønsker ikke jeg å sitte her og bare selge for å få mest mulig penger ut av det.

Jeg selger jo mer hvis jeg sier ja til alt, men da ødelegger jeg også intensjonen bak Lillasjel, som hele tiden skal være å følge stemmen i hjertet.

Så ja, jeg tar betalt, men jeg sier også nei.

Jeg tar heller ikke imot bestillinger på ord til barn.

De skal være modne nok til å forstå og tolke det de får.

Jeg har ingen aldersgrense men jeg føler på det når jeg får spørsmål om det, men de bør være over 15 år.

Heldigvis vet jeg at ordene kun er oppbyggelige, ikke kritiske, men de kan være litt høytflyvende, så kanskje må man være litt moden for å ta de imot.

Men nettopp fordi de er så positive er de også veldig fin healing, for de som er litt usikre på seg selv.

 

En annen ting jeg har tenkt på i det siste, er hvordan jeg står frem.

Jeg er et vanlig menneske, kone, mor og bestemor.

Jeg har ingen faglig kompetanse bak meg, ingenting coaching eller psykologi eller noe innen rådgiving.

Jeg vil derfor aldri påstå at jeg kan hjelpe noen.

Ja kanskje healing, Lillasjelord, samtaler, hjelper deg, men jeg vil aldri gå ut og love det.

For det første er det ikke opp til meg, det er opp til deg selv hva du gjør med de verktøyene du får.

For det andre er det ikke lov i følge de nye reglene for alternative behandlere å påstå at man kan hjelpe. Dette er det mange som ikke er klar over.

Jeg har ingen tro på at et diplom fra et healingkurs er et bevis på om jeg er en god healer eller ei. For meg, og jeg gjentar dette er hva jeg mener, er det like godt som å gi alle et diplom der det står at du har kurs i å synge. Alle har sangstemme, men ikke alle synger like godt.

Når det er sagt, er ofte de som stadig føler for å utvikle seg videre, de jeg har mest tro på. Ikke for å få noe diplom, men for å utvikle seg selv.

 

Da har jeg funnet en ro med det jeg er.

Jeg er Lillasjel inni meg, slik føles det.

Jeg følger stemmen inni meg, intensjonen er god.

Jeg har mine produkter, som jeg selv utvikler, ingen kan gjøre de akkurat som jeg gjør de.

Jeg elsker å gjøre dette, jeg tenker Lillasjel hele døgnet.

Jeg suger til meg inspirasjon overalt, fra mennesker, naturen, filmer, alle bøkene og reisene.

Jeg bruker all erfaring jeg har gjort meg i årenes løp, språk, salg, markedsføring, regnskap, sykdom, sorg, savn, oppvekst, osv

Alt bruker jeg i Lillasjel

Men jeg vil aldri påstå at jeg kan hjelpe deg med noe.

Den jobben er helt og holdent din egen.

Jeg kan gi deg noen innspill, inspirasjon og verktøy

Men hvis  du føler du får hjelp, da er det du som benytter deg av de verktøyene du får.

Det er ditt ansvar å ta vare på deg og ditt liv.

Det er du som skriver boken om ditt liv, slik jeg skriver min.

I dag

 

 

 

 

Camilla Grebe, Dvalen

 

Camilla Grebe, Dvalen

Jeg liker veldig godt bøkene til Camilla Grebe også de hun har skrevet sammen med Åsa Träff. Den forrige Husdyret, hadde et veldig annerledes plott og var veldig overaskende, samt godt skrevet.

Jeg ble slett ikke så begeistret for Dvalen. Her er det for lite etterforsking for meg. Det jeg likte, var den overaskende løsningen. Det jeg ikke likte og som jeg syntes ble langdryg, var de tre personfortellingene. Så for meg kunne det vært mindre tankespinn fra personene involvert og heller mer krim og krimetterforskning, men smaken er som baken, delt. Jeg ser den får gode omtaler så mange har likt den svært godt.

Det er kun en bok av Camilla Grebe jeg ikke har lest enda og det er Når isen brister.

 

De to første bøkene til Grebe som jeg likte svært godt

https://lillasjel.blogg.no/1457084278_bker_lest_januar_og_f.html

 

Husdyret likte jeg også kjempegodt.

https://lillasjel.blogg.no/1457084278_bker_lest_januar_og_f.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar.

 

Attenårige Samuel saboterer en narkotikahandel og tvinges på flukt. Etter at han har gått under jorden svarer han på en annonse. En familie i skjærgården søker etter assistent til sin hjerneskadde sønn. Men det varer ikke lenge før tilværelsen hos den sørgmodige Rakel og hennes sønn Jonas tar en grufull vending. 

Kriminalinspektør Manfred Olsson plages av en familietragedie, samtidig som han etterforsker to narkotikarelaterte mord. Da hans veier krysses med Samuels, innser han at han trenger hjelp fra atferdsforskeren Hanne for å komme videre. 

Dvalen er en skremmende fortelling om en samtid preget av narsissisme og grenseløshet, men også en skildring av en kjærlighet som er sterk nok til å overvinne mørket.

Lag på lag med alt som godt er

 

 

Tredje bilde i prøveprosjekt med å tegne Lillasjelbilde med ord til.

Utrolig spennende måte å jobbe på, dette at symbolene faller ned i hodet mitt og jeg på en måte bare vet hva som skal med.

Ta kontakt hvis du ønsker å få tegnet ditt eget bilde. Jeg sender det i posten til deg.

 

 

Lag på lag med alt som godt er
Det er hva du rommer
Et hjerte fullt av kjærlighet og omsorg
En sjel som stråler som en stjerne
En vakker blomst i varme farger
Alt dette er du og mere til
Store ord er fjernt for deg
Du er jordbunden, rolig og sindig
Det er fra hjertet du jobber
Du vil alle vel
Liten, som stor, du møter med glede
Du er så lett å være nær
Du lytter, du forstår, du trøster alle andre
Du setter på plaster, du blåser på sår
Du vet hvordan indre smerte kjennes ut
Du tørker en tåre i det du tenner et lys til minne
Ikke alt skal glemmes, men gjemmes i ditt hjerte
En sterk kjærlighetsflamme brenner i ditt indre
Nør under flammen, men glem ikke deg selv i din omsorg for andre
Du vakre sjel, du vakre sjel

Muligheter Smak litt på det ordet

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få dine ord, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178.

Du velger selv etter å ha lest ordene om du vil at de skal publiseres i bloggen.

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

 

Muligheter

Smak litt på det ordet

Kjenn at du tar det inn, kjenner hvordan det føles inni deg

Du har nemlig alle verdens muligheter

En hel verden ligger foran deg

Muligheter, la det være et nøkkelord som du tar med deg ut i verden

Det er nemlig så ofte man har fokus på begrensninger fremfor muligheter

Luk ut dine begrensninger, ha ikke fokus på dem

Og så kommer det viktigste av alt

Ha fokus på hva du er god til, ikke hva alle andre gjør

Det er den viktigste lærdommen vi kan ta med oss i livet

Ikke prøve å være noen annen, men snarest mulig finne ut hvem vi selv er

 

Hvert eneste mennesker har sterke og svake sider

Vi har så lett for å sammenligne oss med de som er god i noe

Og så føler vi oss selv så lite flinke

Vi ser ikke hva vi selv er god til

I et samfunn skal alle fungere sammen

Alle er ulike individer, det ville være tristest av alt hvis man ble roboter som gjør de samme tingene

Tenker de samme tankene, ser likedan ut

Omfavn det som du føler er ditt, det som er deg

I en venneflokk er det ofte vanskelig å være annerledes

Man vil så gjerne passe inn, bli likt og godkjent

Derfor er det veldig lett å finne sin plass, i spor andre har trukket opp

Noen ganger kan det være gode spor å følge etter i, men andre ganger skal du lage dine egne stier

 

 

Allerede har du en sterk stemme som taler til deg i hjertet ditt

Den forteller deg ofte hvor veien går, hva du skal si og gjøre

Lytt til den når stemmen er god, når stemmen vil deg vel

Er det en kritisk, nedbrytende stemme, da er det hjernen din som er fremtredende

Det er den som analyserer og sammenligner deg med andre

Det er den som kommer med det negative og henger over skulderen og hvisker dumme ting

Hjertet ditt vet hvilken edelsten du er

Den sier godheten din og hvor gjerne du vil vise verden at du er god

 

Allerede har du også en åpen kanal

Du ser mye og du forstår mye, du bare vet inni deg hvordan ting henger sammen

Ofte vil du forundres over dette

Lytt til kroppen din, la den vise stemmen inni deg få komme frem, ved behov

Det vil gjøre at du vil føle deg tryggere, at du vil stole på deg selv og din egen visdom

Hvis noen vinker til deg og roper kom, kom og du vet inni deg at det er feil, snu og gå andre veien

Du må ikke da forsvare deg eller forklare deg, du kan bare handle

Trenger du en unnskyldning for å gå, finn på en, det er lov

Men gå ikke mot din egen overbevisning, det er noe som er viktig for deg

Veien din vil føles mye lettere hvis du følger hjertets stemme

Behold også barnet i deg, dyrk det kreative

Uansett hva det er, om det er skriving, tegning, dans, musikk, bilder, hva som helst

Men lek deg når du kan, enten det er å gå ute i naturen og suge til deg inntrykk eller tegne kruseduller på et ark.

Du vil også oppdage at mange kommer til deg for å få gode råd

Dette fordi du sender ut en visdom du bærer inni deg

Vær forsiktig med de rådene, prøv å lære deg å heller stille spørsmål, så de må tenke og bestemme selv

Da vil ikke du sitte der og få skylden hvis de mener at rådene var feil

For det skal du vite at det er ikke sikkert rådene var feil, men de vil bare ikke se det riktige ved de, på dette tidspunkt

Læring kommer nemlig ofte på en svært ubehagelig måte

Lær deg derfor å ikke føle skyld for hva andre måtte føle

Så lenge du vet at du har gode intensjoner og du ikke sier noe galt, har ikke du noe å be om unnskyldning for

Be ikke om unnskyldning for at du er du

Du er den du er ment til å være, en svært vakker sjel er du

Du vil så gjerne hjelpe alle, både bittesmå, små og store

Men det er også en leveregel, du kan bare legge ting til rette for andre, de må derimot gjøre jobben selv

Så ha aldri, vi sier aldri, dårlig samvittighet for det andre ikke greier

Det er ikke noe du skal føle skyld for.

Du har ikke ansvar for andres liv og det er ikke alle som er klar for å bli hjulpet

Ofte kommer du til å være på en helt annen vei enn de og de vil ikke se deg og føle seg hjelpesløs

Men det er ikke noe du kan gjøre noe med

De skal lære å klare seg selv, de skal lære å gå sin vei og du skal gå din egen

Du vakre rose, du er så enestående og ettersom årene går vil du skinne mer og mer

Du vil bety så mye for så mange og det takker vi deg for

Gå nå ut og erobre verden, akkurat som du er, ikke som noe kopi av en annen

Husk alle mulighetene

 

 

 

En stille stund er kroppen vår som regel glad for

Det fasinerer meg å se hvordan kroppen vår fungerer

Den er intelligent

Den gir oss hele tiden beskjeder om hva den ønsker og har behov for, for å ha det bra

Lytter vi til til den?

 

Ofte må vi tilbake til barndommen for å finne ut hvor det hele startet

Noen mener de må tilbake til tidligere liv

De aller fleste av oss har opplevelser i barndom og oppvekst, som har satt spor

Det må ikke være de store, alvorlige traumene heller

Episoder av usikkerhet eller engstelse, kan være nok

Det kan være ting vi rett og slett ikke husker, fordi vi var så små

Eller vi kan ha fortrengt det, vi vil ikke huske

Andre opplevelser er så store og vonde at de er umulig å glemme

 

Uten av vi vet om det  har kroppen lagret på følelsene vi hadde, når vi opplevde dette

For de som har vært igjennom  mye, blir det mange lag på lag

Uten at vi er klar over det

Kroppen vår er redd

Den er redd det skal skje igjen

Den går i konstant alarmberedskap

Den må passe på deg, stresshormonene blir skyhøye

Den slapper aldri av for den må alltid være beredt til å trå til

 

Dette skaper stress i kroppen vår

Vi vil merke det litt etter litt

Først kanskje med små plager

Senebetennelser, vonde skuldre og nakke, ryggvondt, osv

Hvis vi ikke lytter, blir som oftest verre

Hører vi da ikke etter, ender vi opp med en prolaps, snubler og skader ankelen, kroniske betennelser eller alvorligere ting så vi ikke har noe annet valg enn å ta livet med ro

 

Jeg mener ikke at vi skal bli lat og slutte å jobbe

I de fleste tilfeller, kan jobben bare være en utløsende faktor, ikke den som skaper stresset

Vi må granske oss selv litt

Se saklig på hva vi har vært igjennom i livet

Studere opplevelsene våre

Det kan ta  tid å finne ut av bakenforliggende årsaker

Noen vil kanskje ha hjelp av psykologer, healere, medium, coacher , tankefeltterapi, meditasjon

Det er masse hjelpemidler og mange teknikker som kan brukes i samtaler, for å få tak i hva som ligger bak

 

Jeg er  overbevist om at får vi kastet gammelt opplagret rusk i maskineriet,  vil kroppen vår fungere bedre og vil vi få et mye bedre liv

Kroppen vår må få slippe å gå i alarmberedskap noe mer

Den må få fri og kunne slappe av

Vi må kunne senke skuldrene

Vi kan  aldri garantere at ting ikke skjer igjen

Men vi må være uthvilt og klar, når vi møter situasjonene

Det er vi ikke når vi er konstant stresset

 

Kroppen din spør deg

Tar du jobben

I dag?

Maria Sand, Malurtveien 10

Maria Sand, Malurtveien 10

Vi bokbloggere får en del bøker fra forlagene i håp om at vi vil lese dem og skrive omtaler. Vi får ikke betalt for å lese de og vi er heller ikke pålagt å lese de. Malurtveien 10 dukket overaskende opp i postkassa  mi og jeg takker og bukker, for dette var en aldeles nydelig leseopplevelse.

Det er ikke noe bok for alle. Den er sart og var, og kryper under huden på deg. Det er ingen actionfylt bok, full av fart og spenning. Den handler om frykt og hvordan hendelser i livet, kan sette seg i deg og du overfører det videre til neste generasjon. Hovedpersonen Mi, forteller om sin mor, men mest sin mormor og Agnes, oldemoren og sine barn, så det er fem generasjoner og vi får det stykkevis, ikke kronologisk, men likevel hadde jeg ikke noen problemer med å forstå.

Etter å ha lest bare femti sider, hadde jeg livesending på Lillasjel om nettopp frykt og nevnte denne boken, og kjente jeg ble rørt. Den grep virkelig fatt i hjerteroten min, fra første side. Den er så vakkert skrevet, så poetisk og nakent. Minner meg litt om Kjersti Annesdatter Skomsvold sin skrivemåte. Det er som om jeg faller inn i en poetisk rytme når jeg leser den.

Det er en bok om følelser, nettopp derfor vil kanskje mange synes den er kjedelig, men for meg var den aldeles nydelig. Mi sier det er tre barn, for i tillegg til sine to, føler hun  seg også som et barn og hun lar oss få ta del i alt hun føler.

Den vil sitte i meg lenge, lenge.Jeg skal gjemme den i hjertet mitt og anbefale den videre til alle som liker denne type bøker. Takk til Oktober forlag og takk til Maria Sand, jeg skal lese den første boken også når jeg får tak i den. Den heter Hold pusten så lenge du kan.

Sitat:

Det var natten etter at vi hadde kjørt mamma på sykehuset og hun hadde skreket hele veien fordi hun ikke ville gjøre noe som hun likevel syntes hun måtte gjøre. Jeg forsto ikke da hva det var, bare at hun hadde noe i kroppen som hun måtte bli kvitt. Jeg skjønte det ikke før jeg ble voksen, at det var et nytt barn hun ville slippe å være ansvarlig for. Og pappa holdt henne i hånden når han ikke måtte gire, og kjørte opp Kirkeveien og sa ikke så mye, så ikke på meg i speilet, jeg sugde på tommelen mens jeg dro den nederste delen av hestehalen, som jeg kalte for kosen, mellom langfingeren og pekefingeren. Så glatt, så glatt som noe må være for at resten skal forsvinne, for at man kan være der man vil være, litt luft, litt fred, for mamma holder ikke igjen skrikingen og gråtingen, hun tror kanskje at det er lov, at det er lov for en mor og sitte og slå knyttneven i dashbordet og ikke snu seg for å forklare at det som har skjedd bare er et lite uhell, at det ikke er noe jeg må tenke så mye på, Det er ikke plass til at også jeg gråter, selv om jeg vil, selv om gråten sitter i halsen og rett innenfor leppene som jeg presser hardt rundt tommelen, det er ikke plass til noe annet enn den glatte enden på hestehalen og det kalde vindusglasset mot pannen som rister mot ruta idet vi svinger inn på parkeringsplassen på Ullevål og mamma liksom detter ut av bilden da hun åpner døra, og pappa og jeg går på hver vår side av henne opp trappa og gjennom den blanke linoleumsgangen

 

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Oktober forlag

Fra vinduet ser jeg: Mamma som får mer vin i glasset av mormor, de sitter i fluktstolene, morfar går i ring over terrasseplankene, gestikulerer, han har så god stemme, bruker diafragmaet, dytter fra på konsonantene, spytter i slutten av hvert ord, han sier ting om pappa. Og mamma ligger over bordet, albuene hennes er vinger ut fra hodet, skuldrene rister, mormor nærmest mater henne med vin, hvisker trøst inn i øret hennes, mens morfar går og går og snakker og snakker og ingen, bortsett fra meg, som står her oppe i vinduet, hører på hva han sier. Hill deg, Maria surrer oppi hodet.

De voksne i Mis familie krangler og elsker og forlater hverandre og trygler om tilgivelse. Hver søndag leser morfar katekismen hjemme i Malurtveien, hvor Mi bor når moren er på turné. Mis far har stilt klokka etter Amerika-tid, han venter på telefon fra Hollywood.
Mi er forberedt på katastrofe. Hun har vokst opp med fortellingene om ulykke, den slo inn i familien på 1920-tallet da Mis oldemor var nygift, og har ikke sluppet taket siden. Man må passe seg for bilene, for vannet, aldri se fremmede i øynene.
Nå er det Mi som skal være den voksne. Under senga har hun en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret – at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare. Leo ligger som et fjell under dyna, aldri er han nær nok for henne, aldri tilstrekkelig oppmerksom. Men endelig ser katastrofen ut til å ramme også dem.

Malurtveien 10 er en medrivende roman om en katolsk familie i fem generasjoner, om ulykkene som sendes videre og bølger gjennom dem alle, og om å være den som hele livet påtar seg å avverge den neste.

 

Sangfuglen inni deg vil være fri

 

 

De som følger meg har kanskje fått med seg at jeg holder på å utvikle noe nytt for Lillasjel, nemlig tegnet bilde og ord. Ordene skal ikke være lengre enn at de kan skrives på et a4 ark, slik at bilde og ord kan rammes inn ved siden av hverandre, hvis ønskelig. Jeg legger ikke skjul på at jeg er ingen tegner, så dette er ikke noe profesjonelt kunstverk, kun en amatørtegning. Det er derfor jeg ønsker å øve, så tegningene forhåpentligvis blir bedre.

Jeg tar imot noen bestillinger til kraftig redusert pris nå i starten, så jeg får øve meg, så er du interessert i å være prøvekanin, ta kontakt i melding på facebook, Lillasjel  eller sms 9946 7178

I likhet med vanlige Lillasjelord, lages også bildene personlig basert på at jeg “leser” dine energier. Det jeg trenger er et profilbilde av deg der jeg ser øyne og navnet ditt, så jeg kan se at du er den du sier du er. Jeg kaller det sjelebilde, men det er nok mest en kombinasjon av hvem du er som person inni deg og det du har opplevd/opplever. Hensikten med bildet er ikke at det skal være vakrest mulig men at det skal romme symboler og farger som beskriver deg og også gi healing.

Vil du gi dette som gave, må jeg ha tillatelse fra den som skal ha bildet og deres adresse, da det er konfidensielt.

Jeg sender bildet i posten når det er ferdig.

Etter at du har fått sett bildet spør jeg om det er ok at det dels, slik jeg gjør med Lillasjelord. Da er det opp til deg om det føles riktig eller ei.

 

 

Sangfuglen inni deg vil være fri

Fri til å synge, fri til å fly

Det er som om du lukker buret

Du tillater den ikke å slippe ut

Åpne døren

Se den fly ut

Omfavne det gode l livet ditt

Der er så mange gleder å ta tak i

Så mange farger å boltre seg i

Så mange gode følelser å høste av

Vær ikke et offer for omstendighetene

Grip dagen

Grip livet

Grip det gode

Vanne og gjødsle blomsterprakten du bærer i ditt indre

Øs ut av ditt gode hjerte

Øs ut all den kjærligheten du rommer

Tørk tårer når du må

Men grip dagen, fyll de blanke arkene med kjærlighet

Evigheten er din å eie

Omfavn livet ditt

Åpne buret og fly

Grip dagen, grip friheten, lev i kjærlighet

Du vakre sjel, du vakre sjel

Er det bullshit at alt er mulig

 

Er det bullshit at alt er mulig.

Ja selvfølgelig.

Det er ikke alt som er mulig.

Mange har begrensninger de ikke kan komme utenom.

Men som han sier i dette klippet er at du må i så fall finne grensene dine for hva som er umulig.

Og det er vel der mange av oss mislykkes.

Vi tør ikke og vi vil ikke og vi har ikke vilje nok eller mot nok.

Det er litt der jeg er selv for tiden.

 

Jeg vet at kroppen min forfaller.

Jeg bruker den ikke og muskler forsvinner.

Det er da man kommer inn i en ond sirkel.

Jeg har lært at gjør jeg for mye, ja da faller jeg i utmattet gryta.

Det kan gå månedsvis før jeg kryper opp igjen.

Det eneste jeg vil er å tusle her hjemme, gjøre mine Lillasjelting.

Det er både verdifullt, lærerikt, inspirerende og til glede.

Men det er ikke nok.

Kroppen min kan beveges på og da bør jeg også gjøre det.

Jeg var veldig sliten etter to ukesturer etterhverandre.

Men nå er jeg på vei opp igjen, sakte, men sikkert.

Jeg vil gjerne opp i skogen og gå, men så er det to vonde knær, som absolutt ikke vil gå mye.

Da blir man litt rådvill.

 

Men når han klarer å krype opp høye fjell, gjennom is og snø og stein, ja da må jeg greie å komme meg ut og gå litt.

Været er nydelig og det er bare ett minutt å kjøre opp i skogen.

Det er ikke langt å gå dit heller, ca en km, men det er asfalt.

Ved å kjøre den første biten, sparer jeg knærne.

Ja, jeg tror jeg kjenner nå når jeg skriver om det, at nå er jeg klar til å prøve igjen.

Og jeg tok etminuttstrimmen på elipseapparatet i morges.

Jeg tar mer stoffskiftemedisiner så forhåpentligvis vil det hjelpe på.

 

Sliter du med det samme som meg at det er vanskelig å komme i gang.

Og vanskelig å fortsette så lenge at vi kjenner at det hjelper.

Ja, da blir vi vel enig om ikke å gi oss eller?

Jeg har ei venninne som ikke kan være då mye fysisk aktiv, hun trener  armene.

Noe kan vi alle gjøre

Nå fikk jeg en ny ide.

Jeg skal kjøpe slike vekter med borrelås til å ha på anklene.

Da kan jeg forsiktig trene litt beina for det er bra for knærne.

Kjenner du hvordan motet stiger når vi bare tør å tenke tankene?

Vi får inspirasjon til å komme i gang istedenfor at vi drar oss selv ned med å tenke de dumme,  Jeg klarer ikke tankene.