I dag er begynner jeg med belønningen etter å ha klart meg gjennom trenerens kommandoer enda en dag.
Første jeg måtte gjøre i dag, var å gjøre ferdig julepyntingen.
Nå har jeg bare igjen å tenne julelysene i palmene. Strømmen er jo blitt så dyr at jeg vet ikke om jeg har råd. Nå har Norge åpnet strømkabelen under sjøen til England også, tilsvarende en million kunder, så ikke rart vi må betale dyrt for den. Hvis vi klarer å få bort alt av diesel og bensin også nå, så vi blir enda mer avhengig av strøm, da blir det fint,
Dette er den andre elektriske bilen vi ser her nede. Den står i ro, slik den andre gjør. Er nok noe hotellene har til utlån.
Disse derimot er ikke elektriske. Disse Sketcherskoene kjøpte jeg på Gibraltar for mange år siden. De er med på alle turer. For fire år siden, når jeg var her på Amadores på treningsleir, ble det hull på tærne.
Det var den gang treneren(tjeneren) fikk tittelen sin.
Men skoene er med på hver ferie for det er de skoene som belaster knærne mine minst. Jeg har vært på Gibraltar etterpå og lett etter skobutikken uten å finne den. Jeg har også kjøpt nye sketchers i Norge. De er gode, men ikke så gode som disse og litt lufting på tærne tåler jeg faktisk. Jeg kaster de i vaskemaskinen når jeg kommer hjem og de er klar for neste tur.
Vakkert på Amadoresstranden i dag.
Noen liker å ligge som i mølje. Det gjør ikke vi. Der er treneren og frue veldig enig.
Noen liker å ligge rett ut på sanden. Det gjør ikke vi. Der er treneren og frue veldig enig.
Nei, vi må ut og gå. Der er treneren og frue veldig enig. I dag var folkevandringen enorm. Tror det gikk 100 forbi de få minuttene jeg satt på en benk og hvilte litt.
Jeg var jo full av beundring over alt arbeidet med å legge ned alle de små steinene på hele stien mellom Amadores og Puerto Rico. Gubben tok vekk noe av glamouren når han sa at de har maler med mønster som de trykker ned i betongen. Da så jeg jo at det er samme mønsteret som gjentas, en stor stjerne. Jaja, fint er det jo likevel.
I dag hadde jeg bare tre pauser fra vi begynte og gå, til første vannhull.
I morges var samtalen som følger:
Skal vi gå ned til frokost?
Nei.
Skal vi gå opp til frokost?
Ja
Skulle du ikke hatt på deg ei ren t-skjorte.
Nei, jeg er ren.
Ja men du har jo gått i den samme flere dager. Du blir da skitten.
Nei, skiten bles av når i går.
….….…..……
Har du skiftet likevel.
Ja for å slippe titing( Isfjordsk for å tyte, mase)
Så her står han treneren og venter på fruen.
I dag var hun vettskremt for hun ble truet med bare vann, hvis hun ble sittende for lenge.
Huttetu
Det ble premie.
Slik ser stranden i Puerto Rico ut for tiden. Ingen solsenger. Krig med myndighetene.
Kattskitlukten er den samme.
Er de ikke vakre disse trærne?
Litt av noen kunstverk.
Vi gikk helt opp til senteret i dag. Fikk lesket oss litt dermed det var ikke noe som var så bra at det fortjente bilde.
Jeg hadde tenkt å gå hjem. Men ble litt usikker. Det er ikke noe hensikt å overdrive denne treningen. Vi så tre taxier, men ingen sjåfører, så jeg gikk ut fra at treneren hadde jagd sjåførene, så jeg ikke skulle bli fristet. Men etter noen meter til, inngikk vi forlik og bestemte oss for at vi hadde gått langt nok. Vi ville måtte ta taxi fra Amsdores opp bakkene uansett, for vi gadd ikke vente to timer på buss.
Jeg har lest altfor lite denne ferien. Er jo ikke rart slik jeg blir pisket rundt.
Jeg liker jo å vise at jeg er aktiv, men like mange timer må jeg hvile.
Jeg har fått tak i mange ekstra puter som jeg stabler opp bak ryggen, siden jeg fortsatt mangler en god hvilestol. I det jeg skulle prøve å legge meg ned og fjerne noen puter, satt de dørgende fast bak hodet og jeg stønnet og bar meg sånn at gubben ropte inn fra balkongen og lurte på om jeg holdt på å stryke med. Putene angriper meg, svarte jeg, de kveler meg, fikk jeg ropt. Men jeg vant kampen og er fremdeles i live. Både jeg og Jørgen Jæger, som var med i kampen.
Takk til lensmann Ole Vik for at han trådde støttende til, selv om han har det aldri så travelt.
Bordpynten i resepsjonen kunne det faktisk vært jeg som stod bak. Gjør det enkelt, sier jeg.
Jeg håper denne blir like koselig som de andre bøkene Kjølner har skrevet. Hun er jo forfatteren bak privatdetektiven Olivia Henriksen. Jeg har lest alle åtte. Vil du se omtalene, finner du de i linken her:
Fra omslaget: Sofie elsker livet som bokhandler og kaféeier på brygga i Sandøsund, der venninnen Linn hjelper til når hun ikke oversetter bøker. Da tante Agathe flytter til Spania og et kollektiv for kulturelle damer, gir hun bort den knirkete, gamle villaen sin i gave til Sofie. Hun kaster seg over julepynt, sylte, fattigmann og jule-yuccaer med god hjelp av faren og Marcel, som driver verdens hyggeligste hotell. Men hotellets nye kokk, Francois, får Sofies julehjerte til å banke i takt med Linns mandelhakking. Litt synd at Sofies raffe søster, Tilde, også liker ham. Francois har en fortid, men den mest spennende fortiden – og framtiden – kan ligge i plankene på Sofies nye hus.
Heine Bakkeid, St. Avenger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bakkeid har gitt ut tre bøker med Thorkild Aske i hovedrollen. Aske er en som sliter hard psykisk og er ikke en helt A4 etterforsker. Bøkene er ihvertfall spennende og jeg gleder meg.
Jeg så nettopp dokumentaren om hvordan Bakkeid jobber for å få handlingen mest mulig realistisk.
Fra omslaget: Stavanger – det var der det gikk til helvete. Det var der han mistet Frei. Det var der han mistet jobben.
Når det ille tilrede liket av det som antas å være politimannen Simon Bergeland blir funnet nedgravd i sanddynene på Solastranda, må Thorkild Aske vende tilbake til Stavanger på leting etter svar. Simon var ikke bare Freis kjæreste, han var også grunnen til at Thorkild fikk sparken i Spesialenheten. Det viser seg snart at ingenting i fortiden var slik han trodde, og når truslene begynner å hope seg opp, blir det også klart for Thorkild at returen til Stavanger ikke bare er uønsket, den kan også ende med å koste ham livet.
St. Avenger er Heine Bakkeids fjerde kriminalroman i den kritikerroste serien om Thorkild Aske.
Svein Gudbrandsen, Vokterne
Gave fra forfatteren.
Historisk krim liker jeg godt så dette blir spennende.
Danmark 1905. Det er en fin sommerdag i hagen til Oberst Preben Elkjær i København idet han får et brev i hånden levert fra forsvarsdepartementet med beskjed om å straks reise til Petrograd i Russland. Tsar Nikolai er urolig. Det rapporteres om opptøyer og uroligheter og det hviskes om en mulig revolusjon i landet. Trøndelag 1918, Tretten år senere blir flere unge lyshårede gutter funnet brutalt drept i Sverige, hjemme hos førsteinspektør Frank Larsen banker det på døren 1.juledag. Utenfor står inspektør Sahlin fra det svenske politiet og ber om hjelp og han antyder at det det kan dukke opp flere myrdede unge gutter nå på norsk side av grensen. Samtidig finner en flere unge prostituerte jenter druknet i Nidelven, kan det være en sammenheng? Førsteinspektør Frank Larsen og hans journalistvenn Amanda og kollegaer ved Trondheim hovedpolitistasjon graver dypt og dypere og nettet begynner sakte å snøre seg sammen, etterforskningen tvinger en pakt fra gammel tid frem i dagens lys, og dens voktere vil for enhver pris beskytte sine hemmeligheter.
Ingvild H. Rishøi, Stargate
Leseeksemplarvfra Gyldendal
En julebok som så veldig fin ut.
Fra omslaget: En julefortelling fra Ingvild H. Rishøi «Jeg kalte deg ikke Ronja for at du skulle vokse opp på Tøyen», sier Ronjas far. Men det er Tøyen de bor på, Ronja, faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul. Faren har mistet enda en jobb. Derfor må Melissa ut og lempe juletrær, Ronja må selge kranser og nek, faren må på puben Stargate, og desember handler om våte votter, provisjon og øl. Men også om tre vise menn, en stjerne og en skog. Stargate er en julefortelling for vår tid: magisk realisme i et juletreutsalg på Tøyen.
Pam Jenoff, Jenta med blå stjerne
Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Jeg har lest to av Jenoff før og de er blant bøker jeg liker aller best å lese, historisk og basert virkelige hendelser.
Hvis du enda ikke har lest Jenoff, ja da må du bare, hvis du liker sjangeren. De er ikke såkalte “damebøker”, la deg ikke lure av lette omslag, det er gripende historier.
Fra omslaget: Jenta med blå stjerne av den bestselgende forfatteren Pam Jenoff, er inspirert av opprivende, sanne historier fra andre verdenskrig. Den er en følelsesladd hyllest til vennskapets kraft og den ekstraordinære styrken hos et menneske som bare ønsker én ting: å overleve.
Krakow, 1942: Sadie er 18 år og bor sammen med foreldrene i en jødisk ghetto. Når nazistene ransaker ghettoen, må familien søke tilflukt i kloakknettet under byen. Her blir de boende, sammen med andre jøder som skjuler seg for å berge livet.
En dag kikker Sadie opp gjennom en rist i taket, og får øye på en ung jente på hennes egen alder. Jenta på utsiden bestemmer seg for å hjelpe Sadie og familien hennes, og det utvikler seg et vennskap mellom de to unge kvinnene. Men etter hvert som tiden går, blir møtene deres mer og mer risikofylte.
Simon Stranger, 304 dager
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg leste Leksikon om lys og mørke og syntes den var fantastisk skrevet.
Jeg har En fremmed i verden, stående i hylla og roper om å bli lest, men den må vente litt til.
Nå gleder jeg meg til å lese 304 dager og er forberedt på enda et mesterverk.
Fra omslaget: I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna.
Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt – blant annet mot norske soldater.
304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden.
Lizzie Shane, En hund til jul
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
En juleromanse. Håper den ikke blir for romantisk for meg.
Pine Hollow har alt Ally Gilmore kan ønske seg til jul: lett snøfall, småbysjarm og tid til familien. Så finner hun ut at en gjerrigknark i bystyret har stanset driftstøtten til familiens omplasseringshjem for dyr, og nå har hun bare fire uker til å finne nye hjem til 12 hunder. Men da hun konfronterer den lokale gjerrigknarken, Ben, finner hun fort ut at han er mye mer fornuftig – og kjekkere – enn hun hadde sett for seg.
Det skal vise seg at Ben har nok å stri med som bystyremedlem og verge for sin hundegale 10 år gamle niese. Og snart tilbringer han mye tid sammen med Ally for å finne nye hjem til hundene. Sladderen går, og stadig nye misforståelser oppstår mens alle hjerter gleder seg til jul.
En herlig juleromanse med alt man kan ønske seg til jul.
Thomas Marco Blatt, Vi kom fra Liverpool
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne dukket overaskende opp. Ukjent forfatter for meg og den fløy inn i stabelen.
Fra omslaget: Når Fred O’Brien blir alvorlig sjuk, impliserer det hele familien. Sønnen, Joe, som drømmer om å bli fotballproff, blir nødt til å søke jobb. Dattera, Emma, må sette flytteplanene på vent, og Freds yngre bror, Dave, må plutselig fikse problemer han kanskje ikke er i stand til å fikse. Familien O’Brien består av mennesker som drømmer stort, men som er vant til å leve i skyggen av de store begivenhetene. Hva om denne våren forandrer alt?
Thomas Marco Blatt, født 1980 i Busan, Sør-Korea, oppvokst i Oslo og på Sørumsand. Han har gått Skrivekunstakademiet i Bergen og forfatterstudiet Litterär gestaltning ved Göteborgs universitet. Thomas Marco Blatt mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris 2006 for Slik vil jeg måle opp verden og har siden utgitt to diktsamlinger og romanen Varsjøen, som ble nominert til Ungdommens kritikerpris 2017. Blatt har også skrevet to bøker for barn og unge.
Tessa Randau, Skogen, benken og Livets store spørsmål
Leseeksemplar fra Panta forlag, Gnistr.net
Liten tynn sak som ser fin ut. Greit med noen tynne for det er mange tykkaser i stabelen.
Hun lever et tilsynelatende perfekt liv, men hun føler seg sliten og utbrent og vet knapt hvordan hun skal klare den daglige balansegangen mellom jobb og familie. Hun er ikke fornøyd og lurer på hvorfor ting er som de er.
Så en dag går hun en tur i skogen og tenker over livet. Der møter hun en gammel dame, og den eldre kvinnen forteller henne om noen viktige livsspørsmål – spørsmål som kan endre alt til det bedre.
Den stressede moren til to små barn er skeptisk, men hun aksepterer de to første spørsmålene og innser hvor mye de forbedrer hverdagen hennes på veldig kort tid. Jo mer hun tør å eksperimentere, desto flere dører åpnes.
Men er hun også klar for å åpne opp for det siste, og aller viktigste spørsmålet?
En vakkert illustrert fortelling, en perfekt gave til deg selv eller andre.
“Boken handler om fire spørsmål som kan forbedre hverdagen til hver enkelt av oss. Mange lesere har skrevet til meg at de kjente seg igjen i historien, og at den positive effekten av spørsmålene overrasket dem. Jeg håper veldig at du får en lignende opplevelse.
Jeg ønsker deg god lesestund!”
Beste hilsen Tessa Randau
Charlie Jonas, Tante Paulas kattekafe
Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing
For en katteelsker må jo dette være en fin bok?
Fra omslaget: Tante Paulas kattekafé er en hjertevarm og herlig roman om hvordan en katt kan forandre livet ditt.
Susann (73) har vært enke i fem år og vil besøke den italienske øya Ischia en siste gang, for det er her hun har hatt sine lykkeligste stunder. Men hva skal hun gjøre med katten Mimi mens hun er borte? En ung lærerinne som bor rett rundt hjørnet tar på seg oppgaven, men Mimi er høyt og lavt og skaper daglig små katastrofer i Leonies leilighet.
Snart blir Leonie desperat, og katten havner hos venninnen Maxie som driver kafeen Tante Paula, oppkalt etter hennes favorittante. Her tilbyr hun gjestene hjemmebakte kaker etter Paulas egen oppskrift, og et sortiment av brukte bøker arvet etter den samme tanten.
Mimi erobrer snart gjestenes hjerter. Både de sjenerte og ulykkelige finner trøst hos katten, og kundene strømmer til kafeen. Men snart kommer Susann hjem fra ferie …
Trude Teige, Mormor danset i regnet
Leseeksemplar E-bok Aschehoug
Disse to Teigebøkene har også blitt flyttet på. Jeg har lyst til å lese om Mormor før Morfar men så får jeg ikke somlet meg til å lese e-boken. Spørs om jeg må kjøpe papirutgaven for å få den lest. Kanskje skal jeg satse på å lese den på flyet senere denne måneden.
Denne har jeg hatt på e-bok en stund, men det har vært lite bilturer og det er når vi kjører, jeg leser e-bok, eller rettere sagt når gubben kjører. 7 timer i bil, da leser jeg. Merkelig dette men når jeg leser papirbok i bilen blir jeg lettere uvel, men e-bok går fint. Hvis jeg ikke er trøtt om morgenen eller sulten. Forunderlige greier, for ellers krever det mer konsentrasjon når jeg leser e-bok enn papir, derfor foretrekker jeg papir. Leser jeg elektronisk, må jeg lese ord for ord men i papir, ser jeg på et vis ordene som bilder, derfor leser jeg mye raskere. Dessuten liker jeg følelsen papirboken gir meg.
Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Dette er helt ukjent for Juni, og hun bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie.
Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.
“Mormor danset i regnet” handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet, men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.
Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.
Trude Teige, Morfar pustet med havet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne har også ventet. Hvis jeg leser Mormor på flyet, kan kanskje morfar bli med på ferie, for jeg har den uinnbundet. Valgets kvaler altså. Luksusproblem å ha så mye å lese.
Jeg har sett dusinvis av omtaler av Mormor danser i regnet. Jeg har den på e-bok og siden dette er en frittstående oppfølger, vil jeg prøve å lese Mormor først.
Dette er også en splitter ny bok, som jeg har fått uinnbundet. Den passer derfor også inn i desembertema, rykende fersk.
Jeg leste nettopp de to første historiske romanene som Teige har skrevet:
Storslått roman om kjærlighet og overlevelse fra en ukjent del av norsk krigshistorie.
Et norsk skip blir torpedert i Det indiske hav i 1943. Konrad og Sverre, to brødre fra Sørlandet, er blant de få som overlever. Men de kommer bort fra hverandre, og Konrad ender opp på et sykehus på Java. Der forelsker han seg i den norske sykepleieren Sigrid.
Både Konrad og Sigrid havner i japanske fangeleirer, og brått handler livet kun om å overleve krigens grusomheter. Begge kjemper for å bevare håpet om en bedre framtid, men vil de noen gang treffes igjen? Hva skjedde med Konrads bror?
En gripende, opprørende og vakker fortelling som viser hvordan kjærlighet, mot og vennskap kan berge mennesker når livet faller fra hverandre.
Ella Carey, Juvelen av New York
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Enda en historisk feelgood. Fra en for meg ukjent forfatter, noe som bestandi
Fra omslaget: Kan man velge bort kjærligheten for å følge drømmene sine? New York 1942: Mens krigen raser i Europa, føler Lily Rose seg fanget i et privilegert sosietetsliv på Manhattan. Når hun får tilbud om drømmejobben som kokk på det mannsdominerte kjøkkenet til en av New Yorks fineste restauranter, setter flere rundt henne spørsmålstegn ved hennes karrierevalg, kunnskap og evner. Hun finner støtte i Tom, en talentfull kokk med sicilianske aner. Men da Tom blir innkalt i militæret, endres alt. Lily står overfor sitt livs utfordring: Hvis hun fortsetter å følge drømmene sine, hva vil hun da stå tilbake med når krigen er over? Juvelen av New York er en rørende og oppløftende roman om å følge lidenskapen, kjærligheten og drømmene sine i en tid hvor verden er i opprør.
Toril Brekke, Dement diamant
Leseeksemplar fra Aschehoug
Toril Brekke er en forfatter jeg oppdaget etter at jeg begynte å få leseeksemplarer. Jeg skulle lest tidligere utgivelser, men har ikke kommet dit. Jeg har lest trilogien om Agathe.
Fra omslaget: Det handler om en mor. Og en datter. De står hverandre nær. Svært nær. De kjenner hverandre godt. De støtter hverandre. Det har de visst alltid gjort, helt siden datteren var ganske liten.
Så begynner den eldste å flyte ut, i tankene, i minnene; sammenhenger blir uklare, hun er i ferd med å bli dement.
Dette er blant annet en bok om en datters kamp for at moren skal få offentlig omsorg. Hun hadde ikke forutsett at dette skulle bli noe hun måtte kjempe for, ikke i Norge, ikke i dag. Men det må hun.
Det er også en roman om sterke kvinner. Om levd liv. Om enkelte rystelser, og en god del latter.
Martha Hall Kelly, Solsikkesøstre
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Så kom denne tykkasen susende inn i huset. Den brøytet seg lett inn i stabelen for det er jo enda en forfatter jeg liker godt, som skriver inspirert av virkelige hendelser. Jeg gleder meg.
Fra omslaget: Solsikkesøstre er den tredje boken fra bestselgerforfatter Martha Hall Kelly. Den er en vidstrakt fortelling om tre sterke kvinner under den amerikanske borgerkrigen.
Georgeanna er sykepleier og arbeider under den amerikanske borgerkrigen. Hennes heroiske innsats under krigen fører henne til den unge slavekvinnen Jemma, som lever under fryktelige forhold på en plantasje i sørstatene. Vi blir også kjent med Ann-May, kvinnen som driver denne plantasjen mens ektemannen er i krigen. Den ulmende konflikten mellom nord og sør vil påvirke livet til disse tre kvinnene på måter de aldri kunne ha forestilt seg.
Solsikkesøstre er inspirert av sanne beretninger og gir et levende innblikk i den amerikanske borgerkrigen, fra de umenneskelige forholdene på plantasjene, til den krigsherjede New York City og slagmarkens grusomheter.
Viola Ardone, Gutten fra Napoli
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg så en omtale i ei bokgruppe at denne skulle være så fin så jeg ønsker å lese den. Håper det blir mulig å komme til Italia igjen til sommeren.
Hjertevarm og sorgmunter roman om en prøvet barndom.
Napoli 1946. Sju år gamle Amerigo strever seg gjennom dagene sammen med moren sin i et av Napolis fattigste kvarterer. Men så får moren tilbud om å sende ham til det mer velstående Nord-Italia, og Amerigo blir satt på et tog til Bologna for å tilbringe vinteren der. Der blir han kjent med en familie som skal forandre livet hans for alltid, og et hjem fylt av varme, latter og musikk. Førti år senere vender Amerigo tilbake til Napoli for å begrave moren og få svar på alle spørsmålene han har båret på siden barndommen. Gutten fra Napoli forteller om en kritisk periode i Italias historie, en tid da nøden fikk fram det mest hjelpsomme i et hardt prøvet folk. Samtidig er det en hjertevarm fortelling om tilknytning, identitet og familie, som også stiller spørsmålet: Hvor langt kan og bør man strekke seg for sine egne?
Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Jeg har lest en av forfatte
En varm og håpefull roman om å gå seg vill i livet, og finne veien tilbake gjennom nye venner, en skriveterapeut og «Klubben for lykkelige avslutninger». Cecilia har mistet mannen sin altfor tidlig, Lisbeth innser at livet hennes har stagnert og Ivy går rundt og uroer seg for alt mulig hele tiden. Disse tre svært ulike kvinnene befinner seg ved et veiskille i livet da de finner en reklamelapp på bilen sin med invitasjon til skrivekurset «Klubben for lykkelige avslutninger». Uten at de er klar over det, tar livet deres nå en helt ny retning. De treffes en gang i uken og hemmeligheter fra fortiden nøstes opp. Skritt for skritt lærer de seg å elske, leve og le igjen. Men kommer de til å klare å lage sin egen lykkelige slutt?
Liza Marklund, Polarsirkelen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest det meste av Marklund og likt godt de aller fleste. Fasadefall står fortsatt i hylla. Det er vel den eneste jeg ikke har lest enda. Det er ikke så mange krim planlagt i desember, så jeg gleder meg til denne. Den første i en trilogi.
POLARSIRKELEN er første del av en trilogi som utspiller seg i Nord-Sverige, der Liza vokste opp. Det er en karakterdrevet kriminalroman av høyeste rang som foregår i to tidsperspektiver, sommeren 1980 og julen 2019. Hovedpersonene er en gruppe tenåringsjenter på begynnelsen av 1980-tallet. De har en bokklubb sammen der de møtes og diskuterer litteratur. En av dem forsvinner, 17 år gammel, og blir funnet førti år senere: innemurt i et brofundament, naken og halshugget.
Forholdene og hendelsene i bokklubben Polarsirkelen driver hele handlingen. Det som skjer sommeren 1980 vil prege jentenes voksne liv. Når deres savnede venn blir funnet julen 2019, åpner det seg brådyp både i og mellom de nå middelaldrende kvinnene. Smertefulle hemmeligheter som har vært skjult i flere tiår, truer med å bli avslørt, med ødeleggende konsekvenser.
Gutten som flere av jentene var forelsket i, i 1980, Wiking Stormberg, er nå politimester i den frostbitte byen ved polarsirkelen. Han leder etterforskningen av det makabre funnet i brofundamentet. Nådeløst trekkes han inn i dramaet som formet livene til de overlevende kvinnene.
Anthony Doerr, Den beste av alle verdener
Leseeksemplar fra Gyldendal
Anthony Doerr er forfatteren bak Alt lyset vi ikke ser, så den gleder jeg meg veldig til.
Hovedpersonene i Den beste av alle verdener prøver å finne ut av verdenen som omgir dem: Anna og Omeir på hver sin side av bymurene under beleiringen av Konstantinopel i 1453, tenåringsidealisten Seymore under et angrep på et bibliotek i dagens Idaho, og Konstance, som befinner seg på et interstellarisk skip, tiår fram i tid. De er alle drømmere og outsidere som finner styrke og håp når de står midt i det ukjente.
Som en rød tråd gjennom hele fortellingen går den eldgamle teksten om Aethon, som lengter etter å bli til en fugl, slik at han kan fly til et paradis i himmelen. Denne historien gir trøst og mystikk til bokens uforglemmelige karakterer. Pulitzerpris-vinner Anthony Doerr har skapt en kaleidoskopisk fortelling som viser hvor tett knyttet vi er til hverandre, til dem som levde før oss, og til dem som vil være her etter oss.
Den beste av alle verdener er en hyllest til fortellingenes magi, og er en vakker og forløsende roman om å ta vare på bøkene, jorda og menneskenes hjerte.
Aslak Nore, Havets kirkegård
Leseeksemplar fra Aschehoug
Enda en ny forfatter for meg. Har fått strålende kritikker.
Høsten 1940 går hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» ned utenfor Bodø. Vera Lind og hennes nyfødte sønn Olav overlever, men ektemannen og hundrevis av andre omkommer.
Åtti år senere tar forfatteren Vera livet sitt. Sporene peker tilbake til forliset. Forfatterskapet fikk en brå slutt da hun forsøkte å fortelle sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen under krigen. Hun ble tvunget til taushet. Olavs datter Sasha begynner å lete i farmorens historie. Hva skjedde egentlig på den fatale hurtigruteseilasen?
Havets kirkegård er en storslått roman om et norsk familiedynasti og maktkampen som oppstår i dødens kjølvann. Det er en romantisk og tragisk reise langs norskekysten i både fortid og nåtid, og en fortelling der sannhet står mot familielojalitet, med konsekvenser så store at de kan føre til familiens undergang.
Aslak Nore er fra Oslo. De siste årene har han etablert seg som en av de tydeligste stemmene i norsk offentlighet, blant annet med dokumentarbøkene “Gud er norsk” (2007) og “Ekstremistan” (2009). Nore er også kommentator i VG, og sammen med Asbjørn Slettemark skriver han krimbloggen op-5.no. Den kritikerroste thrilleren “En norsk spion” (2012) var Nores første roman om Peter Wessel, og den har fått sin oppfølger i “Oslo Noir” (2014). I 2017 har han gitt ut den spionthrilleren “Ulvefellen”, som han har fått stor anerkjennelse for blant norske kritikere.
Stefan Ahnhem, Siste spiker
Leseeksemplar fra Aschehoug
Endelig en forfatter der jeg er helt ajour. Men vil jeg nå helt ned hit? Det er jul, gubben er hjemme, det er film om kveldene og blir mindre lest.
Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt. Han har gått over lik for å nå helt til topps. Han er foraktelig på alle vis. Han heter Kim Sleizner og jobber som politisjef i København. Dunja Hougaard har gått under jorda for på eget initiativ å etterforske sin tidligere sjef. I månedsvis har hun og teamet hennes samlet inn informasjon. Da en høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen, begynner det endelig å bli klart for å utløse fellen. Spørsmålet er bare for hvem.
Samtidig, på den andre siden av sundet, får den svenske politimannen Fabian Risk en beskjed som forandrer alt.
Jeg har også to stående på høykant. Jeg er brannsikker på at jeg ikke når å lese de, men de får stå der likevel bare for å være til glede.
Ildefonso Falcones, Sjelemaleren
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Falcones er en av mine favorittforfattere og jeg har lest alt han har gitt ut på norsk.
Barcelona, 1901. Kontrasten mellom rik og fattig er stor, og de politiske spenningene ulmer i byens gater. Arbeiderbevegelsen er i vekst, og den konservative katolske overklassen gjør seg klar til kamp.
Kunstneren Dalmau Salas er fanget mellom to verdener. Han er født og oppvokst blant Barcelonas stolte håndverkere, mens hans store kjærlighet, Emma, er sterkt engasjert i arbeiderbevegelsen. I takt med at Dalmaus kunstneriske virke når nye høyder, begynner hans politiske overbevisninger og kjærlighet til Emma å vakle. Kan Dalmau fortsette å formidle de de fattiges elendige kår gjennom kunsten sin, når han selv lever det søte liv? For å finne seg selv, må han avgjøre hva som er viktigst for ham, både som mann og som kunstner.
Camilla Läckberg, Henrik Fexeus, Mentalisten
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Läckberg har jeg lest alle fra Fjellbäcka, men den nye serien hennes begynte jeg på, men likte den ikke. Mentalisten derimot er den første i en ny serie og jeg har sett bare gode omtaler. Jeg får nok ikke lest den nå men kanskje trenger den seg på.
I en kjempesatsing fra Sverige skapes en ny etterforskerduo utenom det vanlige: politietterforskeren Mina Dabiri og mentalisten Vincent Walder fra Stockholm. Mentalisten er den første i en trilogi av selveste Camilla Läckberg, skrevet sammen med den kjente mentalisten Henrik Fexeus. Mordet som setter det hele i gang er brutalt – en ung kvinne blir funnet i et sverdskap, gjennomboret fra alle kanter av sverdene lik en makaber parodi på det magiske trikset. Mina oppsøker mentalisten Vincent i et forsøk på å forstå morderens tenkemåte. Vincent lar seg fascinere av både Mina og saken hun etterforsker. Det er han som oppdager at tallet tre er risset inn på låret til den drepte kvinnen. Alt tyder på at det er en seriemorder de jakter på. Både Mina og Vincent har tvangstanker de må holde i sjakk for å fungere, kanskje det er noe av grunnen til at de samarbeider så godt. Dette er den første boka i en serie på tre med dette etterforskerparet, og i løpet av de tre bøkene vil mørke hemmeligheter i deres bakgrunn bli avslørt. Bøkene kan leses frittstående.
Han fortalte det her forleden at han måtte opp så tidlig for å planlegge dagen.
Alle som kjenner oss vet at det er noe han er svært opptatt av.
Han har en timeplan for hele dagen.
Når jeg spurte han i går hva planen for dagen var, da sa han: Jau, me må væl gå èin liten tur i dag au.
Der er klart at slike villøftige planer, krever planlegging.
Ca 8 står da fruen opp og ser noenlunde sånn ut.
Morgenfrisk og opplagt.
Hun tusler ut på balkongen, deiser ned i stolen og grynter, sitter du her ja.
Så venter hun noen minutter.
Hvis det ikke er tegn til reaksjon, banker hun i bordet, på sin side.
Det betyr, når kommer kaffen?
Når den blir servert, da er det stille igjen en stund mens Facebook sjekkes for nyheter, meldinger besvares osv. Å være på bloggtoppen er hardt arbeid. Det har til og med tjeneren forstått.
Når flasken til fruen står på benken, da betyr det: Denne må fylles.
Klokken 12.00 lokal tid, var det time hos stoffskiftelege Omdal.
Telefontimer er fint. Tilstand stabil. Lege og pasient fornøyd.
Her forleden var jeg oppe til eksamen.
Jeg virrer nemlig rundt som en hodeløs høne uten vinger.
Jeg vet aldri hvilken vei jeg skal gå.
Jeg er sjelden i baren til venstre, for tjeneren tar seg jo av alle slike oppgaver.
Likevel har jeg en tendens til å gå til venstre, istedetfor til høyre mot resepsjonen, når jeg kommer opp fra restauranten.
Er jeg på rommet, vil jeg ned på restauranten og er jeg på restauranten, skal jeg opp på rommet.
Utfordringen er bare at rommet er i 3., restauranten i 7. I tillegg må man opp i 8. for så å gå ned i 7. Er det rart jeg surrer?
Ut fra resepsjonen, må jeg til høyre for å finne heisa ned til rommet. Skal jeg opp i 9. må jeg til venstre. Ofte går jeg ut der de menneskene står, mens jeg skulle ut og så inn til venstre. Og for ikke å snakke om heisene. Det er ingen vits i å klikke opp hvis du skal ha heis. Da blir du der stående. Kun ned og uansett om du skal opp eller ned, sier damen i heisen…. Going up.
Stadig like forvirret?
Så eksamensoppgaven var å finne tilbake til rommet fra restauranten. Alene uten følge.
Først opp fra 7. til 8. Ut til høyre, gjennom resepsjon, så til høyre igjen.
Heisa ned til 3, deretter bortover gangen til venstre, til 320.
Akkurat den siste biten er jeg god på.
Jeg bestod eksamen med glans. Jeg fikk plusspoeng for at det var jeg som fant ut at man måtte trykke på nedknappen, for at heisa i det hele tatt skulle dukke opp.
Ja nå har jeg ikke nevnt at selv om du klikker ned fra 3. går den ned til 1. og 2. først, før den kommer opp i 3. full( 4 mennesker er fullt)
Men eksamen bestått takk og lov.
Hjemme har jeg robotstøvsuger. Her en den spanske versjonen. Finnes i ulike farger fra hvitspraglet til svart. Her er en av den mørke typen.
Frokostutsikten er fortsatt fabelaktig.
I dag måtte jeg ha en rolig dag.
Treneren derimot, han pisket på. Kun en stopp fikk jeg på vei opp på Europasenteret i dag. Da var han fornøyd.
Vel nede igjen, hadde jeg en hel jobb med å pynte juletre.
Etterpå var det testing av nye stresslessmodeller. Denne er faktisk den beste til nå.
En bra historisk roman er dette. Jeg savner kanskje litt mer innlevelse og følelser. Jeg synes det blir litt som om noen andre enn de som har opplevd det, forteller historien.Jeg liker godt de forfatterne som skriver så ekte at jeg tror de selv har opplevd det de skriver om. Men en flott bok for meg som er på ferie og en forfatter jeg gjerne anbefaler hvis du liker historiske romaner, basert på virkelige hendelser.
Forfatteren av bestselgeren Barna fra toget vender her tilbake med en ambisiøs, følelsessterk roman om tre kvinner, hvis liv er knyttet til hverandre i et nytt samfunn i Australia på 1800-tallet.
Evangeline er en ung og naiv guvernante i London da hun blir forført av sønnen til arbeidsgiveren sin. Hun blir gravid og sendes til det beryktede fengselet Newgate. Etter noen måneder i det illeluktende, overfylte fengselet får hun vite at hun skal overflyttes til en straffekoloni i Australia, “landet bortenfor alle hav”. Fremtiden er usikker, men Evangeline vet én ting: Barnet hun bærer, vil bli født under overfarten dit.
Underveis blir Evangeline kjent med Hazel, som ble dømt til syv års fengsel for å stjele en sølvskje. Hazel eren dyktig jordmor med kunnskap om helbredende urter. Snart tilbyr hun sine tjenester til både de andre fangene og sjømennene, i bytte mot andre tjenester.
Selv om Australia har vært aboriginenes hjemland i mer enn 50 000 år, har de blitt sett på som en plage av den britiske regjeringen. Mange er blitt tvangsflyttet, og landet er overtatt av hvite kolonister. En av de tvangsflyttede er foreldreløse Mathinna, datteren av en stammeleder, som nå er adoptert av den nye guvernøren. I denne storslagne romanen blir vi kjent med et nytt samfunn i et vakkert land som står overfor mange utfordringer. Her fortelles historien om Australia fra et friskt perspektiv gjennom opplevelsene til Evangeline, Hazel og Mathinna. Livet i Australia kan være hardt og brutalt, men for noen er det også en mulighet til å begynne på nytt.
Da leser jeg:
Jørgen Jæger, Skyggejakten
Kjøpt selv
I oktober var vi på krimhelg på Osterøy. Der var Jørgen Jæger. Jeg har ikke lest Jægers bøker og det tenkte jeg å gjøre. Nå står det at Skyggejakten er den første boken om Ole Vik. Det er det faktisk ikke. Den historien fikk vi høre på Osterøy. Det sorte fåret var egentlig det første manuset, men den fikk han ikke utgitt da. Han måtte skrive en ny, som ble Skyggejakten. Det sorte fåret, ble utgitt først i år.
Mange er misunnelige på grunn av den formuen som skraphandler Ingolf Holgersen har bygd opp gjennom et langt liv, og mange synes han er kald og overlegen. De vet imidlertid ikke at han har diagnosen schizofrenparanoid, og at han i perioder tror at han blir forfulgt av alt og alle. Når Holgersen ringer sønnen Cato og forteller at en person har skutt etter ham, tror Cato at faren er syk igjen. Familien stiller seg avventende, og skritt for skritt drives Holgersen inn i sykdommen. Når katastrofen inntreffer, går lensmann Ole Vik grundig til verks. Han finner ingen spor etter den mystiske angriperen. Saken skal henlegges, da et meget uvanlig spor dukker opp. Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik.
Jørgen Jæger, Kamelonene
Kjøpt selv. Bok 2 om Ole Vik.
Lensmann Ole Vik er på vei til ferie i Hellas sammen med sin gryende kjærlighet, Hilde Ramnes. Men de kommer ikke lenger enn til Borg, hvor de dumper opp i et bankran. Alt går galt. Raneren tvinger Hilde med seg bort fra åstedet. Det hersker full forvirring, og verdifull tid går før politiet oppdager at det også har skjedd en kidnapping. Byen snus på hodet i en hektisk leteaksjon, men forgjeves. En ransbølge går over distriktet. To mennesker blir brutalt tatt av dage, og jakten på ranerne intensiveres. Samtidig må Ole kjempe mot intern uro i etaten. Han vet ikke lenger hvem han kan stole på, og i kulissene sitter en kynisk skikkelse – en sann kameleon.
Fra krimhelg på Osterøy:
Første mann ut er Jørgen Jæger.
Han debuterte, 57 år gammel og han skriver en bok hvert år.
Han fortalte at han hadde som gutt, elsket å skrive.
Han skrev avisinnlegg og brev hjem til mor, annenhver dag, når han var i militæret.
En natt, på åttitallet, drømte han det første krimplottet, ganske så tydelig
Han forstod at dette var noe som han måtte bruke.
Så enkelt ble det ikke.
Han sendte inn manus men fikk det ikke utgitt.
Det sorte fåret, første bok om Ole vik og Cecilie Viken, fra Fjellbekkhavn, ble lagt i skuffen
Så kom en konkurranse der man ble oppfordret til å sende inn hvis man hadde et støvete manus liggende, og han prøvde på igjen.
Han vant ikke men ble etterhvert oppfordret til å skrive en ny bok, med de samme personene og i 2003 kom Skyggejakten.
Først nå i 2021 ble Det sorte fåret utgitt og ble Norges nest mest solgte bok første halvdel i år.
Folk skal like hovedpersonene i en krimserie, det er ikke nok med et godt plott.
Henning Mankell fortalte en gang at etter at Wallander “fikk” diabetes, gikk salget til himmels.
Personlig blir jeg glad i personene i krimserier og jeg må ærlig innrømme at jeg blir rasende når noen av de jeg er blitt glad i, blir tatt livet av i slutten av boken. Ja da kunne jeg myrdet forfatteren for det blir som om vedkommende tar fra meg en venn.
Folk blir glad i personene i Jægers bøker, det får han mange tilbakemeldinger om.
Jeg har selv kun lest en av Jægers bøker, så nå er planen å starte med Det sorte fåret og arbeide meg fremover.
Det var noen rop og skrik her når gubben nærmet seg kantene. Mer enn 5 meter så var det panikk. Et par satt og dinglet med beina utenfor. Det var like før jeg ba de pelle seg opp. Jeg er hysterisk redd for slike bratte kanter.
Treneren har nå tredd inn i fotografrollen og “Hyacinth” var rimelig høy i stemmen når han nærmet seg kanten, selv når han påpekte at der han stod var det en meter ned.
Og går man opp, må man ned igjen. Nå skal vi helt opp på den andre siden av dalen. Enda er nok treneren noe skeptisk men samtidig har han begynt å gå troen på at dette skal gå bra.
Vi skal helt opp bakken og så til høyre.
Huttetu hvor langt vi har gått fra vi startet fra ytterst oppe på klippen høyt der oppe.
Fine kaktus.
Smilet er på plass fortsatt. Dette var nok pause nummer 46.
Nå har vi kommet på toppen og ser ned i Puerto Rico.
Hele tiden lurte han meg. Der oppe er det flagg. Da er vi fremme sier han. Å nei, var visst bare et hotell ja.
Endelig. Men nå kom vi inn fra baksiden og hadde to etasjer med trapper. Sukk, knærne hadde ikke lyst til å bøye seg.
Endelig belønning. Jeg ventet så lenge at gubben nådde ei diger øl og begynte på neste, før jeg fikk min Raspberry mojito. Jeg tror sannelig han ble litt susete også for han prøvde plutselig å være så innmari morsom.
Jeg tror at i morgen blir det hviledag. Da er en tur hit opp på senteret passe distanse.
Siste bakken ned. Har dere sett en slik trekk opp pingvin? Det var slik jeg vagget ned, cm for cm, den siste bratte bakken.
I dag ble det lunsj på uterestauranten. Vi orket ikke ned i hovedrestauranten.
Treneren var faktisk imponert i dag. Han hadde egentlig ikke noe tro på at jeg greide å gå så langt nemlig.
Det er ikke viljen det står på nemlig. Så lenge kroppen spiller på lag, greier jeg mye. Men plutselig kan den finne på å legge inn årene og beordre hviletid og det vet jeg aldri når den finner på. Da tar den bare frem et stort skilt der det står streik og da er det ikke rom for streikebryteri. Men i dag, oppførte den seg eksemplarisk så da er det bare å takke og bukke.
Istedetfor å ta buss, tok vi taxi til Puerto Rico og den blå båten til Mogan.
Det var nydelig på sjøen i dag
Vi seiler forbi rommet vårt på Vistamar.
Jeg er litt fascinert av de som bor langt innpå fjellet. De kan ikke være plaget av å føle seg ensom.
Og zoomer man inn i bildet her, ser man to fiskere. Hvordan de har kommet seg dit, ja det forstår jeg ikke.
Suite Princess Taurito, til høyre i bildet. Der har vi bodd 3 ganger.
Mogan.
Stranden i Mogan
Jeg måtte jo tviholde i gubben her for han ville kjøpe båt. Gubber vil gjerne det.
Jeg fikk dratt han med meg videre.
Nei, nei. Ikke denne heller.
Det er jo utrolig vakkert iMogan, selv med vasketraller i gatene. Det var mange leiligheter ledige her, plakater om til leie overalt.
Se på denne da. Den satt og passet på vannskåla si. Duene trippet rundt, tørst etter vann, men turde ikke bort til skåla.
Fint ja.
Rene idyllen
Og så skjedde det magiske. Etter at vi hadde satt oss ned på en uterestaurant for å vente på Anita, begynte disse karene å spille panfløyte. Wow, tårene rant jo i strie strømmer hos meg. Det er noe med den lyden og de sangene de spiller, som gjør noe med meg. Tenk at vi satte oss akkurat der og da. Og de spilte helt til vi reiste oss og gikk. Da pakket de også sammen og gikk.
Når Anita kom, var det jo to bokbloggere som møtes og gjett hva temaet er da.
Ja også gubben da. Han fortalte at han stod opp i halvsyvtiden hver morgen for å planlegge dagens trening.
Haha. Hva sier dere som kjenner oss?
Vi så og luktet at nordmennene på nabobordet spiste hvitløksreker og hørte de sa at det smakte bedre enn de lagde hjemme så da ble det lunsj. Og godt var det.
Etter lunsj ruslet vi bort til stranden.
Sikkert fint oppe på den takterrassen der.
Gubben lurte på om jeg ikke ville ha ei ny gullbukse til neste trening, men jeg ser ikke for meg hvor lekkert det blir når all kg-ene skal inn i de der. Jeg gikk ikke inn og spurte om de hadde 3 xl.
Hjem igjen stoppet vi for å fore fisk. Det er jo glassbotn i disse båtene så man kan se fiskene som kommer for å få mat.
Skitt au. Vi kom for sent til å bli med partybåten ut på tur.
