Maria Kjos Fonn, Heroin Chic
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er bok tre i høstens lesesirkel hos Aschehoug, kun norske forfattere denne gang og veldig varierte bøker
Geir Gulliksen, Bli snill igjen
Dette med at man leser bøker som kanskje er litt utenfor det man vanligvis gjør, er det som gjør det inspirerende å være med på felleslesing. Det utfordrer hjernen litt og det tror jeg er sunt. Og så er vi ikke nødt til å falle for alle bøkene, men det vekker noe i oss, om det så er motstand. Veldig morsomt og utfordrende å være med på. Vil du ikke kjøpe bøkene, går du på biblioteket og låner dem, så enkelt er det. Bestill de gjerne på forhånd, så du er sikker på du får dem når du ønsker det.
Heroin chic, så jeg skulle være en sterk og rå leseopplevelse så jeg både gledet og gruet meg litt.
Det var sterk kost ja, veldig sterk og trist, grusomt. Det handler om rusavhengighet og at det kan ramme alle, ikke kun de som kommer fra kompliserte hjem.
Egentlig en bok alle bør lese. Velskrevet til de grader, nesten så man skulle tro det var en virkelig historie.
Sitat:
Når jeg var akkurat passe rusa, var jeg mellom søvn og våkenhet. Jeg kunne ligge i senga, ute av stand til å åpne øynene, og likevel være bevisst – gjennomsiktig som grålysningen ute om sommeren når det ikke var natt, og ikke morgen. Når jeg var tilbake, var problemet å se klart gjennom det duggete vinduet, hva jeg hadde gjort, hva jeg skulle gjøre, hvor jeg var.
Når jeg gikk i minus, var jeg utenfor tiden, men også det var tid. Tid da jeg ikke kunne ta telefonen, ikke gå i butikken, selvfølgelig ikke gå på jobb eller gå ut og treffe noen. Tid som var pakket inn i folie, pakket inn i røyk, pakket inn i det rosa babyteppet.
Sitat:
Det var en kveld vi hadde vært ute på byen, uansett hvor mye jeg drakk, ble det ikke nok, heller ikke da bartenderen nektet meg mer. Joakim støttet meg hjem, jeg tok en nesten tom whiskyflaske ut av skapet, drakk det siste. Jeg tenkte nå skjer det, at alt fløt, alle grenser var borte, nå ville han se meg, alt ville komme fram. Jeg åpnet fryseren, visste hvor jeg skulle, tok ut en boks vaniljeis, tok en spiseskje. Så to, så ti, holdt fast i boksen med den ene hånda mens jeg spiste som om han når som helst kunne snappe den vekk. Kongeriket var over meg, under meg, inni meg, mykt og hvitt og glatt, og kaldt, så klart, så kaldt at jeg alltid måtte gå med tjukke gensere inne, selv om sommeren, fuskepels ute. Alt dette skulle jeg fortelle Joakim. Det var ikke bare mitt lenger. Jeg slapp han inn mellom jernportene, til snølandskapet der det var så kaldt at man kunne fryse til ID, eller bare sveve over bakken, uten å lage spor i snøen.
Da boksen var tom, løp jeg ut på toalettet. Trengte ikke stikke fingeren i halsen en gang, fylla og kvalmen fikk alt til å komme ut av seg selv, og etterpå sank jeg sammen på gulvet, Joakim kom inn, trakk ned og la seg ved siden av meg, strøk meg over håret.
Hvor lenge har du vært aleine med alt dette, spurte han, og jeg sa tre tusen tohundreogfemtifem millioner kalorier, jeg mener sju år.
Elise kommer fra et musikalsk hjem på Uranienborg. Alt er tilsynelatende trygt, likevel vil hun bort hjemmefra. Hun vil være vektløs, ikke sette spor. Hun prøver alt. Askese, overskridelser, for lite for mye. Så sitter det. Rusen som gir henne alt hun har ønsket seg – nemlig ingenting. Å fade ut, bli nummen.
Heroin chic er en roman om et sosialt fall uten noen klar årsak. Om en lidelse som ikke er skitnet til av ytre omstendigheter. Den er nok i seg selv. Grunnstoffet.
September:
Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned
Oktober:
Bøker lest oktober 2020, 17 bøker
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share
