Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie

Jeg hadde tema Bøker i serier, i mars.

Da så jeg raskt at jeg henger etter i mange av de seriene jeg følger.

I tillegg er det jo nye jeg er nysgjerrig på.

Det er så mange at jeg har begynt å begrense meg litt.

Jeg kan bare ikke begynne på stadig nye.

For det meste, leser jeg nordisk krim, nettopp fordi jeg må begrense meg.

Likevel er det noen få unntak, blant annet Robert Galbraith (Joanne Rowling), og Peter May, som er med denne gangen.

Det er både nytt og gammelt i stabelen, både leseeksemplarer og kjøpt.

Som vanlig er teksten under bildene, hentet fra omslaget.

Det er ikke bare krim denne måneden.

Jeg må ha med litt annet også, men det er mest krim i serier der jeg henger litt etter.

Dessuten er det forhåpentligvis en tur til Hellas i mai, derfor noen pocket.

Flere av bøkene er med fordi jeg ble inspirert når jeg så på Krimfestivalen.

Hele Krimfestivalen er streamet, så du finner den på YouTube.

Bøker jeg vil lese, inspirert av Krimfestivalen

 

Ulrika Rolfsdotter, Rovhjerte

Leseeksemplar fra Aschehoug

Ulrika Rolfsdotter er ukjent for meg, men hennes bok Rovhjerte ser spennende ut. Første bok i ny serie.

 


Annie Ljung har skapt et nytt liv som sosionom i Stockholm, langt fra hjembyen Lockne. Når hennes demente mor rømmer fra sykehjemmet, blir Annie tvunget til å dra tilbake til stedet hun både elsker og hater. Samtidig forsvinner hennes slektning Saga sporløst, og Annie blir overtalt til å bli. Hva slags hemmeligheter har egentlig 17 år gamle Saga? Har hun rømt, vært i en ulykke eller blitt myrdet? Annie blir stadig mer involvert i søket og blir tvunget til å møte demonene fra fortiden.
Rovhjerte er første del i en drivende spenningsserie som finner sted i Ångermanland i Nord-Sverige – inspirert av folketro, historiske drap og hekseprosesser fra 1600-tallet.

 

Gunnar Staalesen, Bukken til havresekken

Etter at vi møtte Staalesen på krimhelg i fjor høst og ikke hadde lest en eneste Varg Veum bok, kun sett filmene, har gubben og jeg bestemt at de må vi lese. Jeg kjøpte derfor den første, så den får bli med på ferie nå i mai. En tynn, liten sak. Første gang utgitt i 1977. Da var jeg 17 år og gubben og jeg ble kjærester året etter, like før 18 års dagen min. Tenk det, det er mange år og mange bøker lest.

Krimhelg på Osterøy

Det blir krimhelg i år også, helgen september/oktober. Vi har meldt oss på.

 

 


Varg Veum er en bergensk variant av den hardkokte detektiven, fattig, desillusjonert, men med et hjerte av gull — og en flaske akevitt i skrivebordsskuffen. En gang var han ansatt i barnevernet, men ble upopulær etter å ha lent seg for tungt på en stofflanger. Med sitt spartansk utstyrte kontor på Strandkaien som base, livnærer han seg nå — så vidt det er — som privatetterforsker.

En dag blir Veum bedt av en mann om å skygge hans kone. Men Veum har prinsipper, og et av dem er å ikke ta skilsmisseoppdrag. Derfor sier han nei til å jobbe for advokat Moberg. Er fruen utro, er det ikke hans sak å skaffe mannen bevis.

Noen dager etter skygger han allikevel Margrete Moberg. Men ikke for Moberg. Oppdragsgiver er fru Mobergs bror.

Varg Veum tjener penger og tenker mindre over tilfeldighetenes spill. Men en morgen finner han liket av Margrete Moberg, med en blå stripe rundt halsen og merker etter nålestikk i armen …

 

 

Jørgen Jæger, Dødssymfoni

 

Han møtte vi også på Osterøy. Vi leste de to første når vi var på Gran Canaria i november. Nå tar vi med oss nummer tre og fire. Disse fire kjøpte jeg for flere år siden på Platekompaniet, der de ofte har 3 pocket for kr 250,- Det er fint hvis man skal samle opp en serie. Vi gjemmer ikke på bøkene vi har lest, for de blir aldri lest om igjen. Vi gir dem heller bort så kan andre ha glede av dem og bli interessert i forfattere de vil følge. Er vi på ferie, legger vi de igjen.

Bøker lest november 2021, 11 bøker

 

 

 

Noen har flådd katten til innehaveren av Fjellberghavns gatekjøkken og spikret undulaten hans til veggen. Ekteparet Jørgensen kommer hjem fra fisketur og finner hytta si i vill uorden. Distriktets orkesterdirigent får ubudne gjester. Alt dette skjer i løpet av noen hektiske nattetimer. Ole Vik og hans trofaste stab får en travel natt og prøver innbitt å finne forbindelseslinjene mellom de tilsynelatende enkeltstående hendelsene. Hva binder disse familiene sammen? Har en og samme person lagt ut på et personlig og systematisk hevntokt mot Fjellberghavns homofile kokk, den gamle millionæren og orkesterdirigenten? Og hvorfor? Idet folk er i ferd med å komme til hektene igjen etter nattens grufulle hendelser, rystes de på nytt. Denne gangen av et mord. Fjellberghavn skjelver. “Løsningen er sofistikert. Nok en triumf for Jæger.” Terje Stemland, Aftenposten “Jørgen Jæger sender leseren hodestups gjennom to-tre hundre sider på få timer… Mannen har et utvilsomt bestselgerpotensial og et stort talent som intrigekoker.” Kurt Hanssen, Dagbladet Dødssymfoni er tredje bok om lensmann Ole Vik.
Beskrivelse:
Per Hoff, eieren av det lokale gatekjøkkenet i Fjellberghavn, kommer seint hjem etter endt arbeidsdag og finner husdyrene sine drept på en brutal måte. På samme tid kommer Roar Jørgensen og kona Britt, tilbake til hytta si og finner denne ramponert. Natten er enda ikke over da orkesterdirigenten får ubudne gjester. Dette er tredje bok om lensmann Ole Vik og staben hans.

 

Jørgen Jæger, Blodskrift

kjøpt selv

 

 

Fjellberghavns populære tannlege blir skutt ned og drept på vei til jobb. Noen timer senere blir lensmannsgården overtent, og en mann omkommer. Ole Vik finner snart ut at en mystisk brevskriver har sendt trusselbrev til både tannlegen og flere andre. Idet han tror han endelig har fått oversikt over situasjonen, tikker det inn en bombetrussel. En kasse dynamitt er plassert et sted i sentrum av Fjellberghavn, klar til å sprenges. Tidsfristen er klokken 15. Dette er fjerde bok om lensmann Ole Vik og staben hans.

Roy Jacobsen, de usynlige

kjøpt selv

 

Jeg har alle fire bøkene og håper å få lest de snart. Jeg har de i pocket, så da er de fine å ha med i kofferten på ferie også.

 

 

 

Ingrid vokser opp på Barrøy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære alt det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer.

Med De usynlige er Roy Jacobsen tilbake i samme miljø som er skildret i første del av Seierherrene, kystproletariatet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, i årene fra 1913 til 1928. Som forfatteren selv sier: «Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett».

De usynlige er første av fire bøker 

 

Roy Jacobsen, Hvitt hav

kjøpt selv

 

 

“… huset var blitt mindre, dørene lavere, vinduene smalere; lukta av mennesker hadde sittet som maling i disse veggene, nå bare som duften av tung, våt jord; hun dro fingertuppen gjennom doggperlene og satte seg på foreldrenes seng, der moren hadde dødd. La Lars ta over Barrøy, var det siste hun sa. – Og reis, du er ung og klok, vend havet ryggen, lær av meg … Ingrid sa nei.

Året er 1944. Ingrid har vendt tilbake til sin barndoms øy, og tror hun er alene. Hun setter garn og ruster seg for vinteren. Hun klyver over gjerdene som da hun var barn. Men hun er ikke noe barn. Og på uventet vis får hun oppleve kjærligheten gjennom noen intense vinteruker.

Hvitt hav er oppfølgeren til suksessromanen De usynlige. Denne gangen spenner Roy Jacobsen opp et enda større lerret og leverer en sterk og handlingsmettet roman om et skjebneår i norsk historie.

 

 

Muna Shehadi, Eves sannhet.

Leseeksemplar fra Aschehoug.

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

 

Jeg leste bok en, Rosalinds løgner i sommerferien i fjor og var ikke overbegeistret. Det er så mange forfattere som higer etter suksessen Riley og Montefiore har hatt med sine serier. Jeg har kun lest Rileys og jeg synes Rosalinds løgner ikke kan sammenlignes med Rileys, siden Riley har med den historiske biten i sine bøker. Likevel tar jeg med Eves sannhet på ferie,  for det er pocket og det er en serie og ikke mange med den kombinasjonen, som ikke er krim.

 

 

Eve og de to søstrene hennes forsøker fortsatt å fordøye nyheten om at moren, den berømte filmskuespilleren Jill Croft, umulig kunne være deres biologiske mor. Det har gått et år og Eve strever med det meste. Forholdet går dårlig, hun føler seg forbigått på jobben. Hun trenger en ny start. Da stemoren Lauren tipser om en jobbmulighet i en annen by, griper Eve sjansen.

Eve bærer på en stor og vond hemmelighet fra barndommen. Den gang betrodde hun seg til moren, men ble avfeide. Etter dette har hun alltid følt seg utenfor. Tør hun nå å fortelle hemmeligheten til noen? Hvordan kommer de to søstrene hennes til å reagere?

Eves sannhet er bok to i trilogien «Fortunas døtre» og er en roman for alle som liker å lese Lucinda Riley og Santa Montefiore. Historien om de tre søstrene startet med Rosalinds løgner (2020) og fullføres med Olivias sannhet. (2022).

 

Peter May, Kritikeren

kjøpt selv

 

Jeg var ikke overbegeistret for den første i denne serien, den ble litt forvirrende med en rekke navn og hendelser. Likevel må jeg bare lese det May skriver, for jeg liker godt det meste av det han gir ut. Jeg har bok 3, Blodets bånd, på vent i hylla,

Bok 1:

Peter May, Ualminnelige mennesker

 

Andre utgivelser:

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Peter May, Drapet på Entry Island

Peter May, Lockdown i London

Peter May, Coffin road

Peter May, Lewisbrikkene

Lewismannen, Peter May

 

Den fryktede, amerikanske vinkritikeren Gil Petty blir funnet drept og bundet til et kors på en vingård i Frankrike. Iført en trekantet hatt og den seremonielle kappen brukt av brorskapet Den guddommelige flaskens orden, minner han om et fugleskremsel. Det er ett år siden Petty forsvant under en vinsmaking i Gaillac. Hud og hår er nå rødfarget av druesaft, og mye tyder på at han har blitt konservert i vin. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, skal igjen etterforske en av de sju mest kompliserte og uløste mordsakene i Frankrikes historie. Etterforskningen fører Enzo til Gil Pettys mystiske vinanmeldelser. Han oppdager at det bak fransk vinkulturs fredelige fasade finnes et miljø preget av forræderi, dobbeltspill og dødelig rivalisering. Her finnes også en som er villig til å drepe igjen for å forhindre at Enzo løser mordgåten.

 

Mohlin og Nystrøm, Den andre søsteren 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Mohlin og Nystrøm, Det siste livet

Jeg likte bok 1 og gleder meg til bok 2.

 

 

Tidligere FBI-agent John Adderley får en ny mordsak å løse i den svenske byen Karlstad. Samtidig må han flykte fra gamle fiender. Alicia Bjelke er en ung kvinne med et ansikt så vansiret at folk rygger tilbake når de ser henne. Hun er hjernen bak en banebrytende dating-tjeneste som hun startet sammen med søsteren Stella, men det er bare vakre Stella som synes i rampelyset. Inntil hun en dag blir funnet død. Alicias liv blir snudd på hodet – og hun forstår at hun er morderens neste offer. Saken tildeles den forhenværende FBI-agenten John Adderley, som befinner seg i Karlstad under ny identitet. John jages av skygger fra sitt tidligere liv og blir nødt til å forlate Sverige for å overleve. Men igjen snur spillet. Han må ta et oppgjør med fortiden én gang for alle, og da viser mordetterforskningen seg å tilby en uventet mulighet. Med andre bok i serien om John Adderley viser radarparet Mohlin & Nyström hvorfor de er Sveriges nye krimyndlinger.

 

Tove Alsterdal, Rotvelte

Fått den av en venn

 

Jeg har lest en bok av Alsterdal og har lyst til å lese flere. Det var Blindtunnel

Tove Alsterdal, Blindtunnel

Jeg har flere av hennes tidligere utgivelser i hylla, men velger å begynne på Rotvelte, som er første bok i en ny serie om Eira Sjödin. Bok 2, Synkehull, ligger foreløpig i auguststabel, muligens juni, for jeg må ha en måned til med nyheter 2022. Utfordringen er at jeg også har en stabel igjen med 2021. Travelt å være bokidiot.

 

 

 

Olof har sonet ferdig. Han livnærer seg av tilfeldige oppdrag helt i randsonen av det alminnelige arbeidslivet. En lys sommernatt er han på vei nordover, han skal levere en bil som noen har kjøpt. På impuls svinger han av motorveien og kjører landeveien som fører til barndomshjemmet. I dusjen finner han faren sin død, drept med en jaktkniv.

En opplagt mistenkt
Politietterforsker Eira Sjödin har akkurat kommet tilbake til sin barndoms trakter for å ta vare på sin gamle mor. Drapet på Olofs far er ikke bare den mest alvorlige kriminalsaken bygda har opplevd siden mordet på Lina, det setter også i gang en prosess i bygda der gamle minner kommer til overflaten. Også for Eira bringer etterforskningen stadig fram nye minner fra barndommen.

Marerittet
Eira var ni år da Lina ble drept. Olof var gutten i marerittene hennes. Men var han virkelig skyldig? Eira forstår at mange har latt være å snakke i alle disse årene fordi Olof var en «perfekt gjerningsmann». Én av dem som har visst mer enn han har sagt, er hennes egen bror, Magnus.

Stigende stjerne
Tove Alsterdal har allerede rukket å gi ut flere bøker på norsk – men det er først nå, etter tildelingen av Glassnøkkelen, den prestisjefulle prisen for beste nordiske krim, at hun virkelig har fått det publikummet hun fortjener. «Tragisk, engasjerende og infernalsk bra komponert», framholder juryen i sin begrunnelse. Dette er en sånn bok som det bare er å la seg oppsluke av, dykke ned i og bli der riktig lenge. Her er både spenning og sterke følelser, tradisjon og brytningstid – kort sagt alt som kreves av en god krim!

 

 

Tina Frennstedt, Skjærsild

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Tina Frennstedt har kommet med bok 3 i cold case serien sin og jeg har likt begge de to første og vil lese bok 3, Skjærsild nå snart.

Tina Frennstedt, Forsvunnet

Tina Frennstedt, Nedtelling 

 

Frennstedt lar seg inspirere av uoppklarte drap og serien skal også filmatiseres.

 

 

Fra omslaget:Tredje bok i Tina Frennstedts Cold Case-serie – inspirert av uløste saker fra virkeligheten. En mordbrann setter skrekk i beboerne på Österlen. På huset til offeret finner politiet malte sifre som man tror forbryteren står bak. Vitnemålet til en kvinne som overlevde brannen, påminner etterforsker Tess Hjalmarsson om en sak hun var borte i tidlig i karrieren og som hun aldri fikk oppklart. Sammen med kollegaen Marie Erling og Carsten Morris, som utarbeider en psykologisk profil, leter Tess etter en gjernings- person som virker besatt av å hevne seg. Snart er Tess også truet, og med det også hennes nye samboer. Alt tyder på at fortiden har innhentet henne, og at hun står på morderens liste over personer som skal få unngjelde.

 

 

Åsa Larsson, Fedrenes misgjerninger

Leseeksemplar fra  Gyldendal

 

Åsa Larsson derimot, er kjent og kjær for meg. Jeg har lest alle av henne og sett alt som er filmatisert. Stor glede når hun nå kommer med en ny, Fedrenes misgjerninger. Kanskje en av de jeg gleder meg mest til i år. Denne og den nyeste av Cilla og Rolf Börjlind.

ET OFFER TIL MOLOK – ÅSA LARSSON

 

Statsadvokat Rebecka Martinsson kjeder seg i jobben på Kirunas politistasjon. Hun er nedlesset papirarbeid og lengter etter å få være mer operativ, å være med politikollegaene sine ut i felten. 

Så da den respekterte rettslegen Lars Pohjanen ber Rebecka om hjelp til å etterforske et gammelt drap, er hun ikke vanskelig å be. Noen har funnet liket av en mann som har vært savnet i tretti år. 

I denne sjette spenningsromanen om Rebecka Martinsson handler det om uoppklarte mysterier, familie og relasjoner, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og makt i lokalsamfunnet.

 

Cilla og Rolf Börjlind, Den barmhjertige samaritan 

Leseeksemplar fra Gyldendal forlag

 

Cilla & Rolf Börjlind, Frossent gull 

Cilla & Rolf Börjlind, Koldbrann

Cilla & Rolf Börjlind, Sov du vesle spire

Cilla & Rolf Börjlind, Svart daggry

Cilla & Rolf Börjlind, Springflo

 

En av de jeg gleder meg aller mest til. Nåde dem hvis de tar livet av Olivia. Da må jeg ta dem en skrape.

 

 

Menneskers galskap, grådighet og konspirasjonsteorier.

Politietterforsker Olivia Rönning har forsvunnet. Kollegaene hennes forstår hun må være bortført mot sin vilje. Hennes gode venn Tom Stilton er på landstedet sitt i skjærgården. Men da han hører om Olivias forsvinning, drar han tilbake til Stockholm for å bistå letingen.
De finner spor som fører til en enslig hytte i skogen, men da de kommer frem, står hytta i full fyr. Brannmannskapet finner en forbrent kropp i ruinene. Er det Olivia?
Samtidig gjør vaksinemotstandere og konspirasjonsteoretikere hva som helst for å sabotere vaksineleveransene til Sverige. Har det noen sammenheng med kidnappingen av Olivia?
Den barmhjertige samaritan er den syvende boken med politietterforsker Olivia Rönning og hennes gode venn Tom Stilton.

 

Kim Faber og Janni Pedersen, Satans sommer

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg leste bok 1, Vinterland og likte den, så nå er jeg klar for bok 2, så har jeg igjen bok 3, Kveleren.

Faber og Pedersen, Vinterland

 

 

Martin Junckers kone, Charlotte, får et anonymt tips: Det forferdelige terrorangrepet i København for seks måneder siden kunne ha vært avverget. Charlotte er gravejournalist og konfronterer Juncker, som etterforsker forbrytelsen, men han frykter for både sitt eget og Charlottes liv hvis hun går inn i saken.
Junckers gamle partner Signe er mer tilbøyelig til å hjelpe journalisten, men hun har sine egne utfordringer. Når det viser seg å være en forbindelse mellom terrorsaken og et lik som er funnet i Kongelunden, slipper Signe alle personlige problemer og gir alt i jakten på sannheten.
Juncker er fremdeles i Sandsted, plaget av mareritt etter farens død. Når en lokal advokat blir funnet drept i byparken, kastes han inn i en omfattende etterforskning som også trekker tråder til hans egen fortid.

Satans sommer er andre bok i serien om Martin Juncker. Første bind, Vinterland, utkom på norsk i 2020.

 

 

Chris Tvedt, Djevelen i detaljene

Leseeksemplar fra Gyldendal forlag

 

Chris Tvedt er en forfatter jeg har lest nesten alt av. Jeg tror jeg har et hull midt i, der noen mangler. Djevelen i detaljene er hans nyeste og den er også en av de jeg håpet å få lest snart.

Chris Tvedt, Formildende omstendigheter

Chris Tvedt, Bevisets stilling

Chris Tvedt, Den som forvolder en annens død

 

 

Fra omslaget: En polakk får strupen skåret over i et treningssenter i Bergen. Den danske leiemorderen som utførte drapet, blir raskt arrestert, men det tar ikke mange dagene før han blir funnet død på cella, det ser ut til at han har hengt seg. Kort tid etter blir den lokale gangsteren Peter Olsen arrestert for å ha bestilt drapet på polakken. Alt peker i retning av at han er skyldig, men forsvarsadvokat Mikael Brenne er allikevel ikke overbevist. Det er for mange detaljer i saken som ikke stemmer. Dessuten er Mikael skeptisk til om leiemorderen virkelig har begått selvmord, slik fengselet hevder. En kveld ringer det på hjemme hos Mikael Brenne. Utenfor står Peter. Han har rømt fra fengselet for ikke å lide samme skjebne som dansken. Mikael har ikke annet valg enn å ta ham inn som en uvelkommen husgjest. Peter Olsen har noe på Mikael, et feiltrinn som vil koste ham karrieren dersom det kommer ut. Som om ikke dette var nok, dukker også KRIPOS-etterforsker Edvard Matre opp i bildet. Edvard har sin egen agenda. For ham er Mikael Brenne og Peter Olsen kun brikker i et spill for å avsløre råttenskap høyt oppe i Bergenspolitiet. Men det er et farlig spill for alle, skal det vise seg. Ikke minst for Mikael Brenne.

 

Samuel Bjørk, Ulven

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har lest de tre første og likt de godt.

Samuel Bjørk, Gutten som elsket rådyr

Uglen, Samuel Bjørk

Det henger en engel alene i skogen, har jeg visst ikke omtale av, forunderlig

 

 

 

 

NY TRILOGI FRA DEN INTERNASJONALE KRIMKOMETEN SAMUEL BJØRK-SOLGT TIL 40 LAND OG NUMMER ÉN I TYSKLAND Ulven er forløperen til Samuel Bjørks suksessdebut Det henger en engel alene i skogen og historien om vidunderbarnet Mia Krügers første sak. To elleve år gamle gutter blir funnet drept på et jorde utenfor Uddevalla i Sverige. Mellom dem ligger en hvit hare. Saken forblir et mysterium. Åtte år senere blir to gutter funnet drept på tilsvarende måte utenfor Oslo, med en død rev mellom seg. Holger Munch, nyutnevnt leder for egen drapsenhet, trenger hjelp til å løse saken. Han blir tipset om den unge politistudenten Mia Krüger, som scorer uvanlig høyt på skolens tester. Selv drømmer hun om en karriere i beredskapstroppen, mens hun bruker nettene til å lete etter tvillingsøsteren Sigrid, som har forsvunnet. Sammen graver Munch og Krüger i de mørke og gruoppvekkende sakene, som viser seg å være mer intrikate enn noen av dem kunne ane. Og presset øker da beskjeden kommer: To nye gutter har forsvunnet.

 

 

Arne Dahl, Isløsning

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Ny Arne Dahl er heller ikke å forakte.

 

Arne Dahl, Friheten

Arne Dahl, Åpen sjø

Arne Dahl, Innland

Arne Dahl, Utmarker

 

 

 

Isløsning er en velskrevet, fartsfylt, blodig og skrekkelig spennende psykolgisk thriller fra den svenske mesteren Arne Dahl. Den femte i serien om Berger og Blom. For deg som liker Sjøwall & Wahlöö, Håkan Nesser, Jussi Adler-Olsen og Lars Kepler.

Vinter går mot vår og isen brister raskt på fjorden. Sam Berger, Molly Blom og ikke minst Deer, som er deres kontakt i politiet og må lære seg å gå igjen etter angrepet som forandret livet hennes, er overbevist om at det er en sammenheng mellom likene som flyter i land i den svenske skjærgården. Noen kommer til å drepe igjen. Kan Sam, Molly eller Deer hindre det? Eller er sannheten for langt unna deres forestillingsevne?

 

 

Stefan Ahnhem, Siste spiker

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Stefan Ahnhem, X måter å dø på

Stefan Ahnhem, Motiv x

Stefan Ahnhem, Offer uten ansikt

Stefan Ahnhem, Den niende graven

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

 

Ojoj, det blir nå vel kanskje litt vel mye spenning denne måneden. Er ikke akkurat rolige Ahnhem-bøkene.

 

 

 

Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt. Han har gått over lik for å nå helt til topps. Han er foraktelig på alle vis. Han heter Kim Sleizner og jobber som politisjef i København.
Dunja Hougaard har gått under jorda for på eget initiativ å etterforske sin tidligere sjef. I månedsvis har hun og teamet hennes samlet inn informasjon. Da en høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen, begynner det endelig å bli klart for å utløse fellen. Spørsmålet er bare for hvem.

Samtidig, på den andre siden av sundet, får den svenske politimannen Fabian Risk en beskjed som forandrer alt.

 

 

Robert Galbraith, Lange skygger

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Sjelden har jeg sett så mange har etterspurt neste bok, som de gjorde med femte boken om Cormoran Strike. Den ligger nederst i bunken min, men vil bli lest som en av de første. Den er nemlig så stor at den måtte ligge nederst. Ikke bare av størrelse med også av sider, 900. Oxen-bøkene er også av slikt stort format og jeg liker det egentlig, for de ligger så stødig i fanget når man leser. Eneste utfordringen er på senga når det er få sider igjen. Da er de vonde å holde. Jeg gleder meg.

Jeg tror jeg begynner på denne i kveld, smugstarter litt dagen før dagen. Det må være lov.

 

 

Lange skygger er femte bok i den kritikerroste serien om detektiv Cormoran Strike og assistenten Robin Ellacott.

Under et besøk hjemme i Cornwall blir privatdetektiv Cormoran Strike overfalt av en kvinne som ber ham hjelpe til med å finne moren, Margot Bamborough – som forsvant under mystiske omstendigheter i 1974.

Det er nytt for Strike å jobbe med en henlagt sak – for ikke å snakke om en førti år gammel, uløst en. Til tross for den ørlille sjansen for suksess, blir han interessert og tar på seg oppgaven, på toppen av en rekke saker han og hans partner i detektivbyrået, Robin Ellacott, allerede jobber med. Robin sliter samtidig med en problematisk skilsmisse, uønskede tilnærminger fra annet hold og sine følelser for Strike.

Etterforskningen av Margots forsvinning viser seg å være en djevelsk kompleks sak, som inkluderer tarotkort, en psykopatisk seriemorder og upålitelige vitner. Og de må innse at selv en flere tiår gammel sak kan vise seg å være dødelig …

 

Skulle jeg bli mettet på krim, har jeg en på lur.

 

Dina Jefferies, Krigens døtre

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

 

Første bok i Dinah Jefferies’ storslåtte trilogi om søstre, hemmeligheter og mot under andre verdenskrig i Frankrike. 1944. I en gammel steinhytte i det innerste av Dordogne, i utkanten av en liten landsby, lengter de tre søstrene Hélène, Elise og Florence etter en slutt på krigen. Hélène som er eldst, forsøker å holde familien samlet under den tyske okkupasjonen. Den mer rebelske Elise er oppsatt på å hjelpe motstandsbevegelsen, koste hva det koste vil. Og Florence, den mest drømmende av de tre, ønsker seg bare friheten tilbake. En mørk kveld banker de allierte på døren deres. Tiden er kommet for å engasjere seg. Men beslutningen medfører også at hemmeligheter fra deres egen fortid vil komme for en dag

 

Sofia Lundberg, Som en fjær i vinden

Sofia Lundberg, Som en fjær i vinden

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har lest tre bøker av Lundberg og likt de så godt at når denne kom, fikk den lure seg inn i stabelen for april.

Sofia Lundberg, Den røde adresseboken

Sofia Lundberg, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte

Sofia Lundberg, Eiketreet

 

I starten storkoste jeg meg og fant den roen jeg bruker å ha når jeg leser Lundbergs bøker. Det er en varme og medmenneskelighet i de som jeg liker godt.

Denne gangen følte jeg imidlertid at det ble litt haltende. Det var fin flyt en stund, men så ble det litt haltende og lett en periode, som om hun strevde for å finne på noe i midten, før det igjen ble flyt på slutten igjen.

Likevel er det helt klart en feelgood mange vil like, men at det er hennes beste, nei, det synes jeg ikke. Det manglet litt.

Har du enda ikke oppdaget Sofia Lundberg, og liker underholdningsbøker som ikke er for tragiske, anbefaler jeg henne.

 

 


Sofia Lundbergs nyeste roman Som en fjær i vinden syder av vennskap, kjærlighet og jazz, og av alle tilfeldigheter og omstendigheter i livet som er så vanskelige å rå over. Sensommeren 2019 får Viola en uventet telefon fra Lilly, nabojenta som en gang var hennes beste venn. Nå er de begge 80 år gamle, og Lilly er døende. Deres veier skiltes i ungdommen, men de sluttet aldri å tenke på og lengte etter hverandre. I Lundbergs varme og såre roman får leseren følge Viola og Lillys ulike livsveier fra 1950- tallet og frem til i dag. Når Viola og døtrene hennes til slutt reiser til Paris for å treffe Lilly en siste gang, får Viola endelig svar på spørsmålene som har plaget henne i alle disse årene. Sofia Lundberg regnes som en stor stjerne innenfor hjertevarme skandinaviske samtidsromaner.

 


April:

 

 

Lesestabel april, Tema Nyheter 2022

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på hjørnet

Maren Uthaug, Og sånn blei det

Veronica Henry, En familieoppskrift 

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser

Isabel Allende, Violeta

Kristin Hannah, Vinterhagen

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Amanda Prowse, Drømmen om deg

Erica James, Mødre og døtre

Tyra Teodora Tronstad, Det finnes ingen grenser for gult

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?

 

 


Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

I dag gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før og møtte også på to store griser.

Løvetanna har kommet bare så det er sagt

 

Nå når kroppen har en litt bedre periode, må den brukes litt mer.

Noe bruker jeg den på matlaging.

Det krever nemlig energi og stå på kjøkkenet og prøve ut nye retter.

Men jeg må også prøve å gå litt tur.

 

 

 

I dag gikk jeg derfor på butikken en tur, ikke så mange meter, men er nå likevel bevegelse.

Se på de nydelig trærne. De er som skulpturer, nydelige kunstverk.

Innimellom tenker jeg at folk må da synes jeg er rar, som dokumenterer alt jeg gjør.

Men bare fint de har noe å fundere på.

Jeg må ha noe å fylle dagen med og da er skrivingen viktig for meg.

At den er uten betydning for noen, ja det bryr jeg meg ikke om.

 

 

 

 

På veien dit, møtte jeg to store griser.

Ja, bokstavelig talt altså.

De gikk der og grov og gryntet.

Koselig å se dyrene ute.

 

Når jeg hadde handlet, snudde jeg for å gå hjem.

Men så er det dette hodet mitt da og stemmen som jabber i vei.

Kanskje du skulle gått på kafeen en tur.

Nei, gå på kafé alene, her hjemme, nei det har jeg aldri gjort før.

Det kan jo være noen der du kjenner vet du.

Ja, jeg kan jo gå igjen hvis jeg ikke finner noen.

Da blir det noen skritt ekstra, ihvertfall 50 meter, tjohei.

 

Vel. Jeg snur og går til kafeen og går inn.

Og da blir jeg litt rådvill, for ja det er bekjente der, men ingen jeg kan sette meg ned sammen med.

Og kafeen er liten, så det ser litt dumt ut at jeg bare går også, så da går jeg bort til disken.

Og da blir det enda dummere å gå igjen, så jeg kjøper meg kaffe.

Var vel ikke det en fin lysestake?

 

 

Det er et bord ved vinduet hvor det er ok å sitte og se ut på Isfjordsfjella.

Så der sitter jeg på kafé alene og glor.

Tenker på at så mange vil bo her i Isfjorden nå at husprisene nesten er doblet på få år.

Heldigvis har vi telefon i dag vi kan fikle med.

Merkelige greier.

Jeg har jo vært alene på kafé før, men aldri her hjemme.

Da tenkte jeg at gratulerer, nå har du gjort noe du ikke har gjort før.

Det er innmari sunt.

Og du som trodde du skulle treffe noen, ja det gjorde du heller ikke.

Jeg drakk kaffen og tuslet meg hjem.

Egentlig med en mestringsfølelse, en følelse av ikke å la seg stoppe.

 

 

Den siste uken har kroppen også minnet meg på at det er over et år siden jeg har lagd smoothie.

Blåbær er veldig bra for insulinet nemlig.

Jeg kjøpte derfor gresk youghurt på butikken.

Jeg var litt sliten når jeg kom hjem, men nå ble jeg dyttet i gang.

Bær hadde ligget så lenge i fryseren at de var nesten blitt harde klumper,  så jaggu på tide.

Blåbær, bringebær, banan, mango, 2 mandariner, 1 sitron, 1 rødbete, litt bladpersille, youghurt, i blenderen.

Blenderen ble nesten forundret over hvor lyst det ble, når den endelig fikk komme frem fra skapet igjen.

Jeg hadde i en ts rå eplesidereddik i glasset før jeg tømte i smoothie.

Kroppen sier at det er bra for magen og jeg hører jo etter jeg.

Hørte ikke etter når jeg kjøpe en stor boks Jacobs trøfler med kakao, på butikken, så hysj, hysj.

 

 

Nå har jeg snart brukt opp hele lesedagen,  uten å ha lest.

Jeg må nok derfor velge å begynne på den boken til høyre, med færrest sider.

Jeg har en bokblogg jeg skal skrive også, Sofia Lundbergs nyeste, Som en fjær i vinden.

Heldigvis er jeg ferdig med månedens “hva skal jeg lese”.

Og så var det testing av airfryer igjen senere.

Travelt ja

Nå kom det inn bestilling på lunsj klokka 16, så da måtte jeg i tenkeboksen og der faderlig fort.

Noe lite sa de, ja vel, sier jeg

 

 

Jeg sa i går at jeg hadde tatt opp mer kylling og svinekjøtt enn jeg egentlig hadde bruk for, til oss to.

Men de frosne varene er jo umulig å skille så jeg tok de opp til tining.

Vel, da kan jeg jo bruke kylling og lage litt kyllingsalat med pasta.

Og så blir jeg hvitt noen poser med gammelt brød fra fryseren.

 

Tapenaden smører jeg på brødet og har litt olje i glasset og rister det så jeg får ut alt og har det i dressingen sammen med oljen fra fetaosten.

 

Junistabel

Jaha, da har vi kommet så langt på dag at jeg må innse at å lese en hel bok, det blir det ikke tid til.

Jeg skal jo forberede middag også og får lunsjbesøk.

Jeg tror derfor de to bøkene må begge flytte til junistabelen, som også snart er breddfull.

Så får jeg heller lure meg til å begynne på første boken for mai.

I dag

 

Men enkelte har ligget her helt uanfektet hele dagen

Testing, testing, airfryer, taco med panert fisk

 

I går var det klart for testing av vår nye airfryer.

Dette er ikke reklame, for jeg har kjøpt den selv på Kitchn på Åndalsnes.

Kun når man får noe gratis, er det reklame.

Jeg synes det er litt fornøyelig for produktet er jo der, men jeg forstår jo hvorfor.

Det er jo fordi det ikke skal være kjøpt og betalt blogg.

Jeg får jo en del bøker fra forlagene men er ikke kjøpt der heller.

 

Vel, gubben fikk oppdraget med å lese bruksanvisning.

Jeg får jo litt nervøse rykninger av å se en bruksanvisning.

Og advarslene haglet inn fra den gråhårete.

Den blir varmt altså. Du må passe fingrene.

Man skulle nesten trodd at han var vant til at jeg er litt klønete.

Auuuuu, den er varm ja.

 

 

Oppskriften fant jeg i oppskriftsheftet som fulgte ovnen og denne oppskriften skal aldri brukes mer.

Neida, var ikke vondt, men å rulle kun i maismel, nei, likte ikke helt det.

Det ble ikke sprøtt rundt, bare tørt.

Torsk rullet i maismel og krydder.

Det høres jo egentlig tørt ut i utgangspunktet.

Det står 177 grader men vi fant ikke ut hvordan man kunne stille inn.

175 eller 180, sa gubben.

Og i kjent stil, tutret fruen, ja de som kjenner meg, hører meg nok, hvorfor står det 177 grader da, hvis det ikke er mulig, slikt tull, dette må vi finne ut av. (Det er nemlig ikke så sjelden at hun trenger bevis, før hun kan ti stille)

 

 

Tartarsaus var inspirert av en oppskrift jeg fant på matprat.

Jeg brukte vårløk istedenfor sjalottløk.

Tilbehøret jeg hadde var paprika, vårløk,avokado, mango og isberg.

I nitiden om kvelden sa jeg til gubben at jeg glemte at vi skulle ha den fermenterte råkosten jeg har i kjøleskapet til fisken. Litt sent ja. Jeg er så glemsk for tiden. Jeg husket jo på det før middag at jeg måtte ta den frem. Den ville nok vært perfekt for å fremheve smakene.

 

 

Jeg synes ikke krydderblandingen var tipp topp heller.

Men gubben og sønnen syntes det var ok.

Lite fett å steke i, kun sprayet med formfett.

Det er vel det som er hensikten med ovnen.

Det stod matlagingsspray og det hadde jo ikke jeg.

Det må jeg forske litt på.

Jeg tror at dette ville blitt mye bedre stekt i olje.

Vi får krysse fingrene for at det blir bra når jeg skal teste andre ting.

 

 

Det var skikkelig lompelurt altså

 

Vi hadde gjenbrukslomper.

Hva det er?

Jo det er tortillalomper vi ikke spiste når det var taco, så jeg la dem i fryseren og varmet de på svak varme i folie i ovnen.

Ikke kaste mat, vet dere.

En lompe nå, to og tre, i fryseren med de.Kan også brukes til pålegg.

 

I ettermiddag skal jeg prøve litt tapas i ovnen.

Så får vi se hvordan det går.

Kyllingspyd

Fylte jalapeños

fylt champignon

Asparges med bacon

Rester av tartarsaus

Ja, Fenrik. Det er helt sant Fenrik.

Kompani Lauritzen er et strålende program.

Og fantastisk reklame for kommunen vår.

Plutselig er lille Rauma blitt et sted alle vil besøke.

 

Ingen intriger og baksnakkelser, kun beinhard jobbing for å bli en bedre versjon av seg selv.

Og du verden hvor jeg har jobbet de siste årene med akkurat det.

Hvor mange blogginnlegg jeg har skrevet, aner ikke.

 

Alle “kjenner” Fenriken.

Aldri har jeg hørt gubben le så godt under et tv-program, som når Fenriken kommer på inspeksjon.

Gubben min er jo ikke av de som er så høylytt, den jobben er det jeg som har.

Nå har Fenriken en instagramkonto.

Han har foreløpig bare 48 innlegg, men han har over 57000 følgere.

Og det strømmer på, har økt med et par tusen bare de siste dagene.

Og jeg synes det er fantastisk for han sier så mye bra og med få ord.

Jeg er jo en som ikke vet hva få ord er for noe.

 

 

Ordene jeg skal ta tak i dag, har jeg skrevet om før, men i dag er de inspirert av fenriken.

Å gi for å få, er ikke å gi

 

Altfor ofte hører jeg…..men jeg fikk aldri noe tilbake som takk, derfor gadd jeg ikke mer.

 

Vær klar over at det å gi, det gjør du for å glede deg selv.

Det skal være en del av den du er som person.

Og det rare er at hvis du gir uten noe baktanke, vil du nemlig få likevel.

Det er nemlig som om du da tiltrekker deg det som er godt.

 

Så vil nok noen si….. Jeg bare gav og gav, til slutt var jeg utslitt

Da har du nok mens du gav, glemt av deg selv.

Du skal også gi til deg selv for å dekke egne behov.

Husk også at noen ganger må du gi andre sjansen til å lære å hjelpe seg selv.

Hvis du springer til og skal fikse alt, tar du fra dem muligheten til å lære seg å ta ansvar selv.

 

På en måte stemmer ikke ordene til Fenriken.

Vi får bestandig noe når vi gir, men vi skal ikke forvente å få fra den vi gir til.

Når du viser omsorg og kjærlighet til andre, vil du også automatisk gi det til deg selv.

Det gjør faktisk dagen din bedre.

Tenk litt på den du.

Du selv gjør dagen din bedre.

Da har du kanskje fått noe likevel?

I dag

 

Jeg er avhengig av “lykkepiller”

Jeg er totalt avhengig av “lykkepiller”

Jeg bruker de helt bevisst som medisin.

Når man føler glede, settes utallige kjemiske reaksjoner i gang i hjernen.

Det er nærmest så de gode hormonene hagler rundt en.

Å være klar over dette, ja det er svært viktig.

Er man glad, har kroppen det bedre og er friskere.

 

 

Nå går vi mot sommer og sol og varme, selv om det var hvitt her i går kveld.

Mange jeg kjenner har nå tatt i bruk sine lykkepiller, nemlig planter og drivhus.

Når du møter noen som elsker dette, ser du hvordan de stråler når de snakker om gleden ved å få ting til å gro.

Der er ikke jeg, for hos meg, må plantene rope for å få vann.

 

Andre elsker å være ute i naturen.

Lange turer på fjellet med telt og sovepose eller sove ute i hengekøye.

Og for ikke å snakke om dyrene.

Jeg er sikker på at dyr redder mange fra depresjon.

Særlig hunder viser en enorm kjærlighet til sin eier.

Den uselviske kjærligheten er verd mer enn all verdens medisin.

 

 

 

Mine lykkepiller er jo familien min først og fremst.

Men dere som følger meg, vet jo at bøker og reiser, beriker livet mitt.

De er min medisin.

Jeg stabler opp bøkene og gleder meg over å se dem.

Når jeg nå gjør det til en ubetalt jobb, får jeg en del bøker fra forlagene.

Hver en pakke som kommer i postkassa, varmer hjertet mitt.

Det er en lykkefølelse å sitte her omringet av bøker.

I bøkene reiser jeg verden rundt.

De neste 3 dagene skal jeg innom Island, Sverige og Frankrike, før jeg i mai skal ha en hel måned med mye spenningsbøker igjen.

Her fra godstolen, forer jeg hjernen min med aktivitet.

 

Så er det reisene.

Jeg lever jo i troen på at visualisering nytter.

At det å se for seg at ting skjer, gir det større sannsynlighet for at det blir noe av.

At vi tiltrekker oss det vi har fokus på.

Nå nærmer det seg avreise til Rhodos igjen, kun et par uker igjen.

Heldigvis har jeg en menn som er med på alle mine reiseforslag.

Skal vi ta en tur tilbake til Rhodos i mai, tror du?

Ja, du får se hva du finner, er svaret.

Vi må ned igjen og hilse på Sissel og Stavros, på Restaurant Red.

Det er bare jeg som er så tullete at jeg føler inni meg at jeg vil tilbake og møte noen igjen, som vi nesten ikke kjenner.

Jeg gidder rett og slett ikke å fundere så mye på hvorfor.

Hva er den egentlige grunnen til at jeg skal akkurat dit?

Jeg aner ikke, det bare dukket opp som en tanke og jeg kjente det var riktig.

Det svirrer litt i hodet mitt at det er energier der som jeg trenger litt mer av, men om det er tilfelle, ja det vet jeg ikke.

Jeg er nå bare sånn, litt merkelig av meg.

Når noe kommer til meg og føles riktig og er gjennomførbart, ja hvorfor ikke?

 

 

I år skal vi til Hellas, Spania, Frankrike, Italia, England, USA og et knippe karibiske øyer.

Pluss litt her og der i Norge og muligens en svipptur innom Sverige.

Nå først Hellas og jeg visualiserer og håper at alt legger seg til rette.

Jeg minnes slik vi hadde det i juli.

 

 

Samme hotell som sist. God mat og rent og fint.

Vi blir nok litt mer ved stranden denne gang, for vi reiser ikke alene.

Jeg går ut fra at reisefølget er hakket mer interessert i å sole seg, enn vi er.

 

 

Vi skal tilbake til Red.

 

Jeg må se om jeg finner igjen denne butikken så jeg får kjøpt et minne til.

 

 

Jeg vil prøve å finne igjen den fredelige oasen midt i gamlebyen.

 

 

Og så må vi innom Vetobar og se om Laura er der enda.

 

Når jeg ser på bildene, raser de gode følelsene gjennom kroppen.

Vi husker slett ikke alle plasser vi har vært.

Ofte må vi lete opp igjen blogger for å se hvor og når, men det spiller ingen rolle.

Det er å være midt i opplevelsen som teller.

Den berusende følelsen av å være midt i eventyret.

Det er min medisin og heldig er jeg som kan få så mye av det som gjør meg så godt.

Og nå kjennes kroppen så mye bedre ut enn jeg har vært i vinter, så dette er lovende.

Jeg kjenner stor takknemlighet.

I dag

 

 

Det var skikkelig lompelurt altså

 

Jeg får sånne nyhetsbrev  fra Kitchn på Mail.

Det er ikke hver gang jeg åpner de, men i dag gjorde jeg det.

Det var tips til bruk av rester.

Jeg hater å kaste mat og spiser derfor rester i ulike former.

I dag var det en kjempelur ide til bruk av tortillalomper.

Jeg legger jo de vi ikke spiser i fryseren.

Jeg tror det må være 350 der, vel ikke så mange, men 35 ihvertfall.

 

Jeg dukker inn i kjøleskapet.

Fermentert rødløk, tomater, paprika.

Skinkeost, skinke, ruccola, avocado, mango, persille

 

Rør sammen et egg, smør det utover pannen, legg på en lompe så egget fester seg og snu så lompen.

Nå kan du fyllle med alt du har lyst på.

 

Jeg hadde jo på så mye selvfølgelig at jeg nesten ikke fikk den sammen. Typisk meg, tror aldri det blir nok.

 

Skal du ha den med som niste, bør du nok begrense deg litt.

Eller egentlig ikke.

Fest den med en tannpirker som jeg gjorde og putt den i en boks.

Eller ta med lompen og eventuelt ha pålegget utenom.

Helledussan her er jo tusen muligheter.

Kjempelurt og kjempegodt.

Jeg åpner opp igjen

 

Jeg åpner opp igjen.

Ja, det er slik det kjennes ut.

Når man utvikler sansene sine, vil man innimellom få hviletid.

Man blir presset til å ta et steg tilbake og ta livet med ro.

Når man så åpner opp igjen, er det som om man har åpnet mer opp.

Blir kanskje litt spesielt dette innlegget, for vet ikke om alle helt forstår hva jeg snakker om.

 

Men det er sånn at når man åpner for healingkraften og begynner å bruke den, vil den utvikles og modnes med årene.

Enkelte er nok der fra de var barn, særlig nå i disse dager, når flere er åpnere, men de som begynner sent, som meg, trenger tid.

Nå har jeg hatt en periode der jeg har jobbet lite.

Jeg har skrevet litt Lillasjelord, (readinger), men flere har måttet vente på de, for jeg har trengt å være i form.

Jeg hadde en gruppe her hjemme som jeg øvde sammen med, men avsluttet det før jul.

Jeg kjente rett og slett at jeg må ha en pause fra energiarbeid.

Jeg har gjort noen fjernhealinger, litt på telefon,  men hjemme har jeg ikke tatt imot, inntil nå nylig.

Jeg har også hatt få gratishealinger på Lillasjel.

Nå har jeg åpnet igjen hjemme og det var fint å få folk i stolen igjen.

Jeg har jo taushetsplikt,  så jeg skriver ikke om mye av det som  skjer under healing.

Jeg gjør det av og til og da ber jeg om tillatelse først.

 

Dessverre er det ikke slik at healing er en tryllestav du vifter med og alle blir friske på et blunk.

Det kan være spenninger i kroppen som skaper sykdom.

Derfor kan det gjerne sitte i nakken og skuldrene, mens du kjenner det i føttene.

Energien får ikke gå fritt.

Healing kan derfor være en hjelp til å løse opp.

Det kan også være opplevelser fra oppvekst man bærer på.

Til og med fra foreldre og besteforeldre, traumer og stress vi arver.

Noen ganger greier ikke kroppen å reparere alt.

Mens andre ganger kan det skje mirakuløse ting man ikke forstår.

Når jeg gir healing, kan jeg derfor aldri love noe og det er jeg svært opptatt av å være tydelig på.

Her gis ingen lovnader.

Jeg åpner kanalen og så må vi se hva som skjer.

Som når vi søkte på fmkanalen for å se om det var skurring eller om vi fant fin musikk eller fremmede språk vi ikke forstod.

 

Når jeg skriver Lillasjelord, ser jeg på profilbildet av vedkommende og så går jeg i lett transe.

Med lett transe er jeg fortsatt tilstede i bevissthet, men jeg tuner meg på et vis inn i en energi som gir meg ordene som vedkommende trenger å høre.

Disse ordene føles ofte, noter dere jeg skriver føler for jeg påstår fortsatt ingenting, som god, dyp healing.

Det virker som om de forløser noe av det man bærer på.

Spesielt spennende er det med de som kommer igjen senere og vil ha nye ord, for da ser man at det har skjedd en utvikling.

Jeg husker ikke hva jeg har skrevet før og ser heller ikke tilbake på de tidligere.

Jeg vet nesten ikke hva jeg har skrevet når ordene er der, for jeg skriver de bare ned så raskt jeg kan, jeg tenker ikke på hva som skal skrives, de blir på et vis gitt meg.

 

Nå eksperimenterer jeg også med å heale fortid.

Jeg har nemlig tenkt på hvordan energier renses når man jobber med de i hus og områder der det har vært tungt.

I områder og hus der mye vondt har skjedd, der er det ofte tungt å være.

Man kan få hodepine og bli trøtt og nedstemt.

Det er da jeg tenker at når dette er mulig, må det gå an også å rense det vi har opplevd.

Det blir jo aldri borte, men kanskje det kan bli lettere å leve med.

De fysiske vondtene og angsten, kan kanskje bli litt lettere.

Dette synes jeg ihvertfall er spennende.

Da får man arbeidet med traumer uten at man må gjenoppleve dem.

Mange orker jo ikke tenke på det som var vondt, derfor gjemmer de det og dette skaper sykdom.

 

Høres ikke dette spennende ut?

Kanskje tror du ikke på det?

Det er helt i orden, det respekterer jeg.

Jeg er selv fortsatt skeptisk til mye i denne bransjen og går ofte mine egne veier.

Skeptisk men likevel åpen og nysgjerrig er kanskje det beste.

Det var slik jeg begynte min spirituelle reise.

Nå åpner jeg altså opp igjen, både for ord og healing.

Føles deilig og gleder meg til mer aktivitet

I dag

 

Tyra Teodora Tronstad, Det finnes ingen grenser for gult

Tyra Teodora Tronstad, Det finnes ingen grenser for gult

Leseeksemplar fra Aschehoug forlag

 

Tronstads første voksenroman og mitt første møte med forfatteren.

Av og til møter man en leseopplevelse som gjør at sjelen danser og hjertet gløder og tårene renner og man greier ikke finne ordene som forklarer hvorfor.

Jeg tror faktisk jeg må bruke et sitat fra boken til hjelp:

Jeg hører at jeg blir ivrig, som om jeg ser alt dette for første gang, og jeg gjør det, for fram til nå har jeg aldri sett annet enn de enkelte delene, og dette er noe annet. Dette er komplett, en helhet, en slags fortelling, dette er Marika Møllers siste utstilling, og den treffer meg som noe varmt, en vind, noe jeg ikke kan styre unna, jeg vet ikke hva det er. Jeg vet bare at dette er det motsatte av angst. Dette er liv.

 

Helt fra de første sidene ble jeg dratt inn i historien og den ble så sterk for meg. Det er slett ikke en roman som vil passe alle lesere, det tror jeg ikke. Her er det ikke grever og grevinnen og store slott og rikdommer, nei, her er det en eksentrisk gammel dame, som røyker som en skorstein, roter som en gris og lar være å åpne døren når noen ringer på. Hun er rett og slett vanskelig.

Likevel følger Sigrid intuisjonen sin og nærmer seg denne damen, av grunner hun ikke forstår selv heller. Og enkelt blir det slett ikke.

Men det er så mye som blir fortalt på disse 187 sidene om hva som former oss mennesker og hvorfor vi blir som vi blir, og noen ganger lukker vi døren, selv om det beste for oss ville vært å åpne den. Holder vi den lukket, kan ingen ta fra oss det som berger oss, nemlig kontrollen over livet vårt.

Historien forteller oss også mye om hva et vennskap er, respektere andres grenser og la de få være den de er og vil være.

Jeg tekstet nettopp et bilde og postet på Instagram og Lillasjel, som jeg føler det passet så godt at det skal få bli med.

 

 

 


Sigrid legger ikke så godt merke til gamle folk. Hvorfor skulle hun det? Men en dag kolliderer hun inn i den eldre, skrøpelige Marika og velter henne nesten over ende ved matbutikken. Marika er ikke frisk, hun feiler omtrent alt, og Sigrid tilbyr å bære handleposene hennes hjem. Det blir starten på et vennskap.

Hva er det med Marika som gjør at Sigrid fortsetter å besøke henne, fortsetter å bære handleposer? Er det fordi Marika har malt bilder hele livet, er det fordi hun ble maler trass i alt? I hvert fall sier Marika til Sigrid at det er mye som står i veien for den som vil skape noe, men det som står i veien, må man kaste til helvete og ut.

 

Nå leser jeg:

Yrsa Sigurdardottir, Byttedyr

Leseeksemplar fra Bonnier Forlag

 

Sigurdardottir er også en av de jeg følger, selv om jeg har noen hull midt i, 3-4 bøker jeg ikke har lest

 

Yrsa Sigurdardottir, De tause

Yrsa Sigurdardottir, Dukken

Yrsa sigurdardóttir, Galgen

Yrsa Sigurdardottir, Syndsforlatelse

Løgnen

Bøker lest oktober 2016

 

 

 

Fra omslaget: Redningsmannskaper blir sendt inn i det øde og isolerte islandske høylandet på leting etter en gruppe savnede personer. Hva fikk disse menneskene til å forlate det vesle lyet de hadde funnet og begi seg ut i mørket og vinterstormene? Uten klær eller utstyr til å klare seg i de ugjestmilde omgivelsene. Og hva gjorde de egentlig der oppe? Samtidig finner merkelige hendelser sted på radarstasjonen på Stokksnes. Og ingenting er slik det ser ut ved første øyekast. Hverken blodpølen som viser seg i nysnøen langt fra folk, barneskoen som dukker opp etter å ha vært begravd i årtier, eller det gapende hullet i klippeformasjonen ved havet som har en merkelig tiltrekning på folk.


April: 

 

 

Lesestabel april, Tema Nyheter 2022

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på hjørnet

Maren Uthaug, Og sånn blei det

Veronica Henry, En familieoppskrift 

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser

Isabel Allende, Violeta

Kristin Hannah, Vinterhagen

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Amanda Prowse, Drømmen om deg

Erica James, Mødre og døtre

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?

 

 


Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Det må bare være sånn, tror jeg

 

Jeg må vel snart trylle frem noe spennende her.

Ja, jeg skal nok det, men mesteparten av det jeg gjør, er utrolig lite spennende.

Jeg gikk her og ventet på at solen skulle snu og det ble lysere dager.

Vel. Det er månedsvis siden det skjedde.

Jo, så var det påsken, men den er over også.

Jeg går visst her fortsatt og venter.

Hva venter jeg på nå?

Nå venter jeg på å få reise til Rhodos igjen.

Det er som om jeg hele tiden går og venter på noe.

Tenk kunne jeg roet meg ned og bare vært i nuet.

Jeg tror ikke jeg er typen til det.

Det hender seg av og til at jeg glimter til og kjenner roen, men stort sett venter jeg.

Jeg sitter på venteværelset rett og slett.

Hvor tåpelig er vel ikke det?

 

Mens jeg venter,  må jeg passe på å få i meg næring.

Stort sett er jeg flink til det, men ikke bestandig.

Det finnes ikke den ting jeg er flink til hele tiden.

Ikke er det et mål heller.

Men frokosten når jeg er hjemme alene, er veldig flink pike.

I dag holdt jeg på på kjøkkenet i 1,5 time før jeg spiste frokost.

 

 

Det var nemlig tomt for knekkebrød i knekkebrødskuffen.

Da gjorde jeg det eneste lure, nemlig lure meg selv i gang, før jeg setter meg ned og spiser.

Når jeg har spist, da blir jeg lat serru.

 

 

Jeg testet den nye stavmikseren min i dag.

Ja, jeg har brukt den litt allerede.

Vispen liker jeg ikke så godt, den søler sånn, spruter fløte utover alt, når jeg pisker krem.

Knivboksen derimot er super.

Se hvor fint den malte valnøtter, mandler og gresskarkjerner.

Det var gjort på et øyeblikk og det var nettopp dette jeg savnet.

 

 

Da var deler av dagen planlagt.

Jeg skal lese ut boken jeg begynte på i går, Der finnes ingen grenser for gult.

Leseeksemplarer fra Aschehoug og Bonnier.

Jeg har ikke lest så mange sider enda, men liker den godt så langt.

Deretter blir det månedens eneste krim, Yrsa, Byttedyr.

 

 

Hvis vi legger godviljen til, kan vi se at jeg fikk hjerte i teen min i dag.

 

 

Pus hadde lagt igjen et hjerte også, på gulvet.

 

 

Før hun okkuperte dusjen så jeg ikke fikk dusje. Var for kaldt å ligge ute i dag, sa Tutta.

 

 

Vel vel, noe må man finne på.

Jeg skal teste ut min nye airfryer i helga.

Derfor ville jeg finne ut hva jeg skal lage.

Da er det fint å lage meny.

Torsdag: Røkt torsk med bacon og hvit saus og kålrot.

Uten airfryer.

Fredag: Da vil jeg prøve denne oppskriften på panert torsk.
Jeg tror jeg vil ha litt andre krydder. Jeg er ikke helt klar for spisskummen på torsk jeg.

 

 

Lørdag.

Da blir det litt tapas tror jeg.

Dette så himla godt ut.

Kanskje jeg skal prøve meg på hollandaise. Det har jeg aldri lagd.

Jeg har Serrano skinke, den kan jeg bruke.

 

 

Disse så også smashing ut til lørdagskos.

Svinekjøtt, da kan jeg vel bruke noen koteletter jeg har i fryseren. Svinekjøttblanding står det. Skal tro hva de mener med det. Ja der står det jo. Svinekjøtt, cheddar, salt og pepper, blandes i en bolle.

Da kan jeg sikkert bruke finhakket kotelett i den knivboksen min.

Dette blir gøy.

 

 

Kyllinglår har jeg også i fryseren. Jeg kjøper bestandig når jeg finner Stange kylling til halv pris og fyller opp fryseren. Har sikkert nok mat til å mette 5000.

Det følger jo med stativ og spyd med airfryeren. Da får jeg testet det også.

 

 

 

Disse så også spennende ut. Jeg bytter italiensk pølse ut med spansk. Mozzarella må jeg kjøpe.

Kanskje jeg kan lage sånn god tomat/mozzarella salat igjen.

Fantastisk lunsj

 

 

Jeg har biff i fryseren også jeg. Det er det lenge siden vi har hatt.

 

 

Da kan jeg lage slike poteter til.

 

 

Kanskje dette hadde vært godt til biffen.

 

 

Den oppskriften fant jeg i denne kokeboken jeg fikk fra Cappelen Damm.

Det er utrolig mye godt inni der, inspirerende.

Jeg skal lage mer derfra senere, men ikke alt på en gang.

 

 

Man kan jo bake i airfryeren og disse så fantastisk god ut.

Jeg baker veldig lite, for jeg skal jo ikke ha så mye sukker, siden jeg har for mye insulin, ( insulinresistens)

Det er mange som har hørt om sukkersyke, men ikke mange har hørt om insulinresistens.

Det betyr at du produserer for mye insulin, men kroppen vet ikke å bruke den på et vis.

Oftest legger du da på deg fra magen og opp og har tynne bein.

 

 

Se, jeg har ikke tykke bein, men jeg har kjempetykk overkropp.

Det er typisk hvis du har for mye insulin.

Da skal du spise lite sukker og mange små måltider.

Egentlig skulle jeg visst spist 6 måltider, men jeg kommer sjelden til mer enn 4, for jeg spiser nok for store måltider.

Jeg har prøvd å leve på diett, men jeg får det ikke til.

Jeg stresset så mye at insulin gikk opp Istedetfor ned.

stress gjør nemlig at insulinproduksjon øker og jeg som ikke har stressmestring, ligger derfor tynt an.

Jeg har derfor funnet ut at hvis jeg gjør så godt jeg kan, må det være bra nok.

Hvis du har denne type overvekt, er du i faresonen for å få diabetes.

Jeg har ligget i grenseland i årevis, men klart å holde meg under grensen.

Kanskje fordi jeg er stort sett flink med kostholdet.

Hvis man spiser riktig og trener, kan mange få insulinet ned.

Men det har ikke bare med kosthold å gjøre heller.

Jeg kan være flink med maten og insulin stiger og jeg kan ha dårlig kosthold og insulin er fint.

Jeg har jo ofte betennelseslignende tilstander i kroppen og det trigger blodsukker og insulin.

Den dagen jeg fikk corona var blodsukkeret mitt 8 og det kunne visst skyldes at en infeksjon trigger blodsukkeret.

Helledussan, var da ikke dette jeg skulle skrive om.

 

 

Før jeg spiste middag, satt jeg ved pc-en litt og rotet bort litt tid.

Jeg lastet ned et par nye spill så jeg kan kose meg litt der.

Det er litt forandring og tidtrøyte  det også, å sitte der oppe litt.

Slik har jeg fått denne dagen til å gå også.

I dag