Jeg synes det blir feil å kalle det angst

Kroppen min er superstresset i dag.

Den skal ut å reise igjen i morgen.

Dette har den sagt fra at den er ikke klar for akkurat nå.

Den ber om mer ro.

Samtidig kan den ikke få ro hele tiden, for da blir den enda mer stresset….for ingenting.

Jo mindre jeg gjør, jo mindre vil den være med på.

Derfor er ikke løsningen kun å sitte hjemme.

Husk dette er mine tanker, min forståelse.

Jeg er ikke lege eller psykolog og jeg kan ta feil.

 

Hos meg kjennes dette stresset ut som om jeg bærer på en stor klump i magen.

Det kan kjennes ut akkurat som når du er redd for noe.

Og jeg er ikke redd for noe, når jeg skal ut å reise.

Jeg kunne glatt reist helt alene og vært borte i to uker, blant fremmede mennesker.

Jeg er ikke redd for noe sånt og derfor blir det feil for meg å kalle det angst.

 

Det er ikke “svake”, redde mennesker som kjenner slikt stress, som feilaktig kalles angst.

Ja ikke det at det er negativt å føle seg nedstemt og redd, men det er ikke kun de, som har indre stress.

Og det er indre stress, ikke angst, det er opphengt nervesystem.

Dette kan ofte komme av store, psykiske og fysiske belastninger fra du var barn.

Overgrep, alkolisme, sorg, sykdom, usikker hverdag.

Hos voksne kommer gjerne fysisk stress i tillegg.

Belastningen over tid fører til at kroppen er i  konstant alarmberedskap, slik at den kan være beredt hvis noe skal skje deg.

Det har ingenting med at du har angst for noe.

 

Men….

Hvis du tenker du har angst, vil tankene dine følge på.

Du vil gruble, begynne å føle deg nedstemt, irritere deg over deg selv, føle deg deprimert.

Og da vil dette stresset øke.

I tillegg er det belastningen av selve ordet.

Stakkars deg, er du plaget av angst, gjerne litt nedlatende, du svake menneske.

Men se på alle de sterke, flotte, entusiastiske og flinke menneskene rundt deg, som innimellom blir slått ut av indre stress.

De er jo ikke mennesker som er redde for alt?

Men er du ikke klar over dette, kan det utvikle seg, så du tror og føler du er redd.

Ja, for det er ubehagelig når presset i brystet er sterkt eller magen føles som en ballong med stein.

 

Men hva hvis vi endrer ordet.

Å ja, kroppen min har indre stress, opphengt nervesystem ja.

Kommer ofte av litt for stor belastning serru.

Selv skylder jeg på mye sykdom som barn, en far som døde når jeg var 11, ny hverdag over natten, en mor som hadde nok med å klare eget liv.

Hverdagen ble aldri så trygg som det er barn trenger.

Tenk over hva du har vært gjennom?

Ofte blir det da svært logisk at kroppen passer på deg.

 

Ofte er det verst om morgenen når jeg våkner.

Stresset vårt er ofte høyt om morgenen

 

I et typisk søvnmønster vil binyrene like etter midnatt begynne å produsere et hormon som heter kortisol. Etter en hel natts søvn, vil kroppens kortisolnivåer nå en topp rett før du våkner. Dette får deg ut av hvilemodus og inn i et mer energifylt dagmodus

 

Noen av oss våkner før kortisolnivået har sunket og vi vil derfor oppleve indre stress om morgenen.

Slik som i dag når jeg våknet med denne store klumpen i magen.

Så da er vi enig om å kaste ordet angst, bare det gir mer ro inni en.

Så hva gjør vi når dette blir kastet over oss, når vi trenger det minst.

Meditasjon er gull verd, det roer systemet.

Å tenke på det som en fysisk reaksjon på indre stress, ikke begynne å gruble.

Jeg sier ok, er det slik nå ja, jojo, det får nå bare være der, ikke noe farlig, det går over.

Jeg ufarliggjør det og godtar det, det er bare sånn, selv om det er irriterende.

Meditasjon, pust, musikk, snakke med noen, natur, alt som gir deg ro.

Jeg hadde besøk av ei venninne fra reisefølget mitt nå.

Det var nok til å roe mitt stress.

 

 

Og jeg gleder meg innmari.

Nå skal vi to uker sammen med venner på Gran Canaria.

Venner som godtar deg som du er, både når du er blid og sur.

Ja, sure bruker vi ikke å være.

 

Kofferten er pakket.

Bøker er pakket, tatt ut igjen, lagd nedi igjen.

Gubben klager over at jeg har med altfor mange og ja, det har jeg.

Men jeg greier ikke å ta ut igjen flere, jeg klarer ikke å velge noen bort.

Slik er det bare.

Og husk dette er bare mine tanker.

I dag

 

Et sabla godt råd som skal testes og jeg spøker ikke.

Jeg er litt allergisk for gode råd.

Ja jeg deler de flittig ut, men forventer ikke at noen skal følge dem.

Men i dag fikk jeg et så godt og spennende råd at jeg lyste opp.

Jeg kjente gleden boble inni meg av forventning.

Dette skal testes og det er ikke en spøk en gang.

 

 

Jeg tror jo jeg får det jeg bestiller.

Jeg har bedt ut i luften om å bli slankere, friskere og mer energisk.

Det skal ikke skje ved hjelp av kjemikaler.

Og steg for steg, går det fremover.

Nå har jeg gått ned 7 kg siden januar i fjor ved hjelp av fasteimitert diett a 5 dager.

Så spiser jeg normalt minst 4 uker, blir mer denne gangen.

 

Jeg har tappet blod jevnlig i over tre år og kroppen har det mye bedre.

Jeg var på legesenteret i dag for å tappe, før ferie.

Og så tror jeg at ting legges til rette for meg.

Der var nemlig to akuttpasienter som kom inn, når jeg hadde time.

Det ble hektisk for sykepleierne.

Derfor måtte hun som bruke å tappe meg, overlate det til ei som ikke har gjort dette før.

Hun brukte litt tid på å gjøre klart så vi fikk snakket litt.

Jeg har det jo ikke travelt.

 

Jeg fortalte at jeg nå hadde funnet løsningen på plagene jeg har hatt i hele vinter.

Det er for oss litt godt voksne damer, som har noen utfordringer med slimhinner.

Og dermed kan få urinveisinfeksjon og annet dritt.

Denne kremen uten østrogen og reseptfri på apoteket, anbefales varmt.

Plager borte over natten.

 

Vi snakker om blodsukker og insulinresistens.

Jeg tror jo at jeg har hemokromatose grunnet årevis med insulinresistens.

Jernet i blodet stiger raskt og jeg blir dårlig i kroppen.

Nå får jeg hjelp med det og nå kan jeg kanskje bli kvitt infeksjoner og antibiotika.

Det går fremover.

Alt dette finner hun interessant og det er da hun forteller det som jeg blir så oppglødd over.

 

Leger i Nord-Norge tester dette på sine pasienter.

Spis en rå, fiberrik grønnsak, før resten av måltidet.

blodsukkeret vil da øke saktere.

Hun har selv sånn pulsklokke og ser selv at dette skjer.

Ikke frukt og den må være fiberrik.

Jeg er så oppglødd, for dette høres så riktig ut og kjennes så riktig ut, inni meg.

Vanlig mat og så enkelt.

Gjett om dette skal testes ut.

Nå skal jeg snart på ferie og rå grønnsaker er det vel ikke mye av på buffeten.

Men når jeg kommer hjem, skal dette innføres.

 

 

Tutta bryr seg ikke om kostholdsråd.

Men roboten, ja den liker hun svært dårlig.

Huff, nå er den der igjen.

Jeg er på vakt, bare så du vet det.

Kommer den igjen, slår jeg til den

 

Selv skal jeg jobbe Lillasjel i dag.

Healing, Lillasjelord og øving på å ta ned ord.

Deretter skal jeg lese.

Jeg digger Berglunds krimbøker.

En god litt humoristisk tone og et mysterie jeg har utfordring med å lese.

Herlig rett og slett.

For en jubeldag, jeg er heldig og takknemlig.

I dag

 

Debatten raser. Jeg sier nei. Vet ikke om jeg tar feil.

 

Bildet i dag ble sånn, fordi jeg prøve å redusere dobbelthaken.

Det er nemlig en skikkelig utfordring å få til.

Men her vises det derimot tydelig at kjerringa har fått skjegg.

Det der med utseende er jaggu ikke enkelt.

Hvordan skal vi få til å bli glansbilder skal tro?

 

Jeg bruker sjelden å hive meg inn i debatter her på bloggen.

Jeg er av den formening at det er ikke min jobb å fortelle andre hva de bør eller ikke bør.

Jeg forteller om hva jeg gjør,  så får hver og en gjøre det de synes er best.

Og alt jeg skriver i dag, kan være feil.

 

Slik var det med vaksinedebatten under Coronaen.

Folk angrep hverandre og alle visste best ….om noe de ikke hadde noe forutsetning for å vite.

Vi kan lese oss opp, men uansett vet vi ikke hvor riktig det er det vi leser.

Vi vet at forskning bestilles ut fra hvilket resultat en ønsker.

Jeg er overbevist om at de som selger vaksiner ikke kommer med rapporter om at de er skadelige eller du kan klare deg uten.

Det er en kynisk bransje.

Jeg valgte å ta vaksiner, selv om jeg er skeptisk til om det var riktig valg.

Men jeg respekterer også de som ikke ville ta dem.

Og respekt for alle de som måtte ta dem, i helsevesenet blant annet, som kanskje måtte, selv om de var imot.
For de som ble syke, ville nok ikke at uvaksinerte skulle behandle dem selv om de var imot vaksine selv?

Alt går på å respektere hver enkelts valg.

 

Debatten som raser nå som jeg er midt oppi, er “slankemedisiner”.

Ozempic er for diabetes, men har den bivirkningen at du går ned i vekt.

Den får man på blå resept.

Wegovy er for de med overvekt, uten diabetes.

De må betale selv.

Jeg har høyt blodsukker og har fått tilbud om Ozempic.

Tror ihvertfall det var Ozempic.

Jeg har minstetrygd, betaler derfor ikke egenandel og kunne fått medisinen gratis.

Men jeg takker nei.

Jeg takket også nei i sin tid til slankeoperasjon.

Hvorfor?

Fordi jeg ikke tror det er bra for meg.

 

Med full respekt for andres valg, må jeg likevel finne min vei.

Mange tror at alle vi som er tjukk, overspiser.

Og har du høyt blodsukker, da spiser du søtsaker.

Jeg har spist lite sukker i årevis.

Lite brus, ikke godteri, ikke juice, lite frukt, ikke kunstig søtning, hjemmelagd ren mat.

Skeier ut litt mer i ferier og koser meg litt på helg.

Likevel har jeg høyt blodsukker.

Jeg har opplevd at etter en ferie med mye utskeielser, kan plutselig blodsukkeret være lavere, mens i perioder jeg har vært superflink, kan det være høyt.

Det sier meg at det har ikke kun med mat å gjøre.

Har det kanskje med sol og lys og varme å gjøre? Indre stress?

 

 

Har vi betennelser i kroppen, stiger blodsukkeret.

Det sier meg at alt i kroppen henger sammen og reagerer på endringer.

Det sies at det skal være så innmari skummelt med forhøyet blodsukker, men jeg er usikker på det også.

Gubben har like høyt som meg, har vært frisk som en fisk hele livet.

Hvem tjener på at forhøyet blodsukker er “farlig”.

Jo medisinfabrikantene.

Det er det samme med kolesterolmedisiner.

De som forsker på sykdommer, er de som tjener penger på medisinene.

De er ikke ute etter å dokumentere annet enn at medisin må vi ta.

De kommer aldri til en konklusjon om at medisin ikke er veien å gå.

Jeg knasket 6 metformin hver dag i årevis, for å få ned insulinet mitt.

Det hjalp ikke og jeg sluttet, fordi jeg fikk kroppsverk.

Jeg begynte med kolestrolmedisin, sluttet av samme årsak.

Nå tar jeg stoffskiftemedisinen min, en medisin jeg heller ikke burde tatt, hvis vi går 25 år tilbake i tid.

Stressmestring ville nok hatt samme nytten.

Og tar du stoffskiftemedisiner, vil du etterhvert produsere mindre selv.

Alt du tilfører kroppen, vil du produsere mindre av, for den tror den får nok.

Tror du de som selger dette, er opptatt av at det kanskje er andre ting du kan gjøre, for å få stoffskiftet ditt på rett kjøl?

Jeg tar blodtrykksmedisin for jeg  tør ikke annet.

 

Og jeg minner igjen om at det jeg her skriver, er kun det jeg tror, jeg kan ta grundig feil.

Og jeg har ingen dokumentasjon på at det jeg skriver stemmer.

Jeg advarer derfor om at du ikke skal gjøre som meg.

Jeg har ansvar for mitt liv, du må gjøre det som er riktig for deg.

 

Så nei, jeg vil ikke ha hverken Ozempic eller Wegovy.

Jeg tror kroppen min har det bedre uten.

Ja, jeg er overvektig og det er tungt for kroppen.

I fjor hadde jeg 8 runder med fasteimitert diett.

A 5 dager der en spiser etter en meny.

Hvor sunt er det? Jeg vet ikke.

Jeg gikk ned 5-6 kg, men om det er bra for meg? Jeg vet ikke enda.

Insulin og blodsukker har ikke gått ned, enda de mente at det ville skje.

Likevel vil jeg nok prøve noen runder i år også, fordi dette er vanlig mat, ikke kjemikalier.

 

Jeg merker hvordan kroppen sliter med endringer av kost, den stresser.

Den vet hva den vil ha, for å ha det bra.

Endringen nå etter ferie foreksempel, overgang fra feriekosthold til hjemmekosthold, skaper reaksjoner.

Utfordringer med magen.

Før jeg får snudd, kommer byger av saltbehov og søtbehov.

Når jeg er i gang med mitt normale kosthold, fininnstilles behovene.

Da sier kroppen foreksempel ost eller mango eller fisk eller persille, osv.

Den vet akkurat hva den har behov for.

Og angående diett, er jeg motstander av å gi kroppen min for lite mat.

En av bivirkningene med medisinene, er at en mister matlysten.

Det er også en av grunnene til at jeg ikke vil ha de.

Man må også ta de resten av livet og da skriker kroppen min nei, nei

 

 

 

Kroppen min skal ha et variert og sunt kosthold, ikke for magert heller.

Ikke røyker jeg, ikke drikker jeg, jeg beveger meg veldig lite på grunn av utmattelse.

Jeg håper å få kroppen mer aktiv, men etter en aktiv ferie med mye gåing, ble det for mye og den kollapset helt.

Både underveis og etter at jeg kom hjem.

I perioder for noen år siden, gikk jeg 1,5 time to ganger daglig.

Hva skjedde da med vekt, insulin og blodsukker? Ingenting.

 

Slik tråkler jeg meg frem, for å prøve gjøre det som er best for meg.

Ikke for deg.

Du må finne din vei og den kan være helt motsatt av min.

Vi må følge vår egen overbevisning.

Vurder andres råd, men kjenn etter inni deg, hva som er riktig for deg.

Respekter andres valg og døm ingen, enten de er tykke eller tynne.

Fordi jeg ønsker å selv finne min vei, ønsker jeg heller ikke meldinger om hva jeg bør eller ikke bør gjøre.

I dag

 

Vil du ha PANG?

I dag måtte jeg pushe den late kroppen min ut i kuldegradene.

Jeg hadde time hos psykomotorisk fysioterapeut.

Jeg tror dette blir siste time, får se over nytt år.

Hun har lært meg veldig mye.

 

Det aller viktigste er nok det å kjenne etter om kroppen er avslappet.

Spenner vi muskler, greier ikke kroppen å restituere seg.

Jeg har sluttet, stort sett, med å presse meg til ting kroppen sier den ikke vil.

Er jeg sliten, lar jeg den hvile.

De aller fleste går og går, som en leke på batteri.

Så butter det imot og man stopper litt opp, før man kjører på igjen.

Må bare, må bare, må bare, litt til, litt til og litt til.

Kroppen protesterer iherdig, men vi nekter å høre.

Så blir vi syke, men hjelper det, nei vi kjører på så snart  vi blir bittelitt friskere.

Må bare, må bare, må bare, litt til, litt til og lit.

Kroppen blir syk på nytt.

Må bare, må bare, må bare, litt til, litt til og lit.

Og så PANG

Og man kan bli utmattet av andre ting enn hardt, travelt arbeid, vær klar over det.

Vonde opplevelser, sorg, indre stress, sykdom, ja mye.

 

Vi må lære oss å hvile.

Og vi må hvile uten dårlig samvittighet.

Hvor viktig er ikke dette nå i “julestria”.

Hvorfor må vi gjøre alt før jul.

Som hun sa i dag, så stenger naturen ned alt om vinteren.

Planter og dyr, går i dvale.

Kroppene våre går også på et lavere gir, særlig blir vi påvirket som har lavt stoffskifte.

Likevel skal det kjøres på.

Og hviler vi, da skal vi sitte der og ha dårlig samvittighet.

Hvorfor det?

Da sitter vi der likevel med anspente muskler og negative kjemiske prosesser.

“Det blir ikke jul uten….”

Pisspreik, det blir jul uansett.

Det er mulig å kose seg i julen om ikke alt blir slik det alltid har vært.

Tenk nytt.

Nå hopper jo folk over advent og ventetid og begynner på jula i november.

Vel, når det er mulig, må det også være mulig å fire på kravene.

Og hjelper det å ha dårlig samvittighet?

Nei.

Den kan ikke brukes til noe som helst positivt.

Den gjør bare alt verre og hva er da hensikten?

Kast den.

 

Så nå har jeg lært at sier kroppen hvil, ja da hviler jeg.

Med verdens beste samvittighet.

Jeg forstår at skal utmattelsen forsvinne, må jeg ikke presse.

Og det ser ut til å fungere.

Kroppen er ikke så utmattet som den var.

Blodtapping(få ned ferritin) og diett, har gjort kroppen mykere og lettere.

Bevegelse vil komme naturlig etterhvert som kroppen letter på kravet av hvile.

Lær kroppen din å kjenne, lytt til den.

Og tro på det den forteller deg.

Hvis du kjører bil og det er et stup foran deg, da stopper du bilen, ikke sant.

Det skal du også gjøre med kroppen din.

I dag

Ps

En viktig ting til. Ikke føl deg mindre verdifull om du ikke får gjort alt du ønsker ❤️Gi deg selv en klapp på skulderen.Du gjør så godt du kan.

 

 

Det var like før jeg gjorde det

I går satt jeg mest og rotet bort tid på Facebook, ventet på at dagen skulle ende og jeg kunne legge meg.

Så fant jeg plutselig på at jeg kunne ta en livesending på Lillasjel, uten noe mål og mening.

Bare se hvilke ord som kom.

 

Jeg snakket blant annet om de “rare” tegningene jeg innimellom holder på.

Det føles så riktig inni meg, men jeg aner ikke hva jeg skal eller hvorfor.

Og foreløpig er det bare rabbel.

Stemmen inni meg sier til og med at jeg skal ta med tegneblokk og blyanter på ferie.

Hæ?

Har ikke helt bestemt meg enda, for jeg kan ikke se for meg at de blir brukt.

Hvem som vinner den kampen, vet jeg ikke.

Jeg har fri vilje, jeg bestemmer.

Men svaret til hvorfor kom, kreativitet  skaper endring

Det skjer noe i hjernen vår, når vi prøver nye ting.

Dette vil hjelpe oss til å innføre andre endringer, for nye mønstre dannes i hjernen vår.

Er det noe vi vil endre, kan sånne små gjøremål hjelpe en, uten at en helt forstår det.

 

 

Hele mitt liv, fra jeg var bitteliten, har jeg banet vei for meg selv.

Ingen har vært der for å lede meg og de som har prøvd, har sikkert blitt avvist.

Og jeg er nok blitt enda mer sta med alderen.

Jeg kan lytte til dine råd, kanskje plukke opp noe, avvise noe, gå videre.

I mange år gikk jeg meg vill, med mye sykdom, lite krefter, små barn, dårlig økonomi, fikk ikke hjelp.

Jeg så ikke veien. Jeg ble motløs.

Men likevel fant jeg den smått om senn

De riktige legene og folk som trodde på meg.

Jeg ble sterkere inni meg

Jeg begynte å følge hjertet og fikk flere og flere bevis på at jeg var på riktig vei.

Neste vår, sa vi, jeg og min venninne, til våren blir det bedre.

År etter år.

Og alt jeg har lært og erfart.

Futtirakkern sier jeg.

Alle oppturer, alle nedturer, all lærdom om hvordan ting henger sammen.

Absolutt alt kan jeg bruke i jobben som healer.

Jeg føler meg som en svamp som suger til meg informasjon, uten å ha hatt undervisning

Gjøre det som føles riktig, uten å vite hvorfor

Det å vite inni meg at jeg er på riktig vei.

 

Det har vært riktig å hvile mye, for å få utmattelsen til å slippe taket

Jeg er ikke så utmattet lenger.

Psykomotorisk fysioterapeut har lært meg mye om hvile.

Kroppen må få hvile, for å klare å bli friskere.

Bare tull disse ordene jeg har tenkt, om at jeg må presse meg i gang med fysisk aktivitet.

Det har vært nødvendig å la være.

La bevegelse komme naturlig, slik det faktisk har gjort, på ferieturene våre.

Det er så lett å tenke at vi må, vi må, men kanskje er det ofte best å la være.

Det må gå tid sier psykomotorisk.

Først endrer du, så må det få gå tid, så kroppen får fred til å innstille seg etter endringen.

Jeg kan derfor kaste all dårlig samvittighet, for at jeg har følt meg lat.

Derimot har jeg lyttet til kroppen og gjort det riktige.

Dette forstod jeg faktisk først denne uken.

 

Bytte av stoffskiftemedisin var ekstremt viktig.

Balderklinikken med Lars Omdal, har vært et rett valg.

Levaxin gjorde at jeg la på meg 6 kg i året, muskelverk og hjernetåke.

Med armour, en eldre, mer naturlig medisin, gikk jeg ned i vekt og ble stabil.

Mindre kroppsverk, bedre konsentrasjon, ikke så trøtt.

Jeg vurderte omstart med Berit Nordstrand, sjelden har jeg opplevd kroppen mer stresset.

Jeg tror, vet ikke, at hadde jeg kuttet alt melk, sukker, gluten, hva mer er det?, ville jeg fått utfordring med å gjeninnføre.

Og jeg tror på et variert kosthold, så variert som det er mulig å få til.

Jeg sa nei til “slankesprøyter”

Riktig for mange, men kroppen min sa nei.

Derimot hiver jeg meg over fasteimititert diett via Balderklinikken.

Kjøpt i 2018, jeg bestemmer meg for å starte i januar 2023, og fredagen før, får jeg kokeboken, som blir utgitt akkurat da.

Hva er sannsynligheten?

En kokebok med menyer, gitt ut skkurat den uka jeg skal starte diett.

 

 

Slik har det vært hele veien.

Alt kommer til riktig tid.

Kunne ikke kommet tidligere, noen av endringene, for andre ting må på plass først.

Slik som blodtappingen.

Litt måtte jeg sloss for den, overbevist om at jeg har sekundær hemokromatose, grunnet langvarig insulinresistens.

Nå får jeg selv bestemme når jeg vil tappe, på eget ansvar.

Jeg har fått en mye mykere kropp, den er ikke seig som sirup lenger.

 

Nå er jeg ferdig med årets mål, 8 runder diett.

Tirsdag skal nye prøver tas, svaret får jeg 18. desember.

Uansett svar, føles det riktig.

I dag går jeg fra jublende lykkelig til tårer som renner over, følelsene flommer over, hopper opp og ned.

Vet at jeg ofte blir litt nedstemt etterpå om noen dager.

Det vi spiser, påvirker kroppen vår mye mer enn vi forstår.

Endringer påvirker kroppen vår, mer enn vi tror.

Nå sier kroppen, fortsett med hvile, la bevegelse få komme naturlig.

For all det, ikke press deg til noe kroppen har motstand mot.

I hverdagen, fortsett med variert kosthold, hjemmelagd mat, hjemmebakt brød, lite sukker, lytt til hva kroppen vil ha.

Muligens lære mer om fermentert mat, for å få økt bakterieflora i tarmen enda mer.

Men stress ikke med det nå enda.

 

 

Når vinterens reiser er over, blir livet mitt endret

Alle reisene jeg har hatt over store deler av verden, der jeg har nøstet opp ulike sterke energier, toppes med turen til Australia

Jeg ‘”vet” at det er en årsak til at jeg skal dit

Utfluktene jeg har plukket, blir avsluttet med tur til the blue mountains, har en misjon.

Det er slik jeg følger hjertet

Denne indre stemmen som har vist seg å lede meg fremover til de riktige avgjørelsene

 

Jeg fikk telefon fra barnebarnet i dag.

Kan du kjøre meg, skal på håndballkamp.

Selvfølgelig kunne jeg kjøre han.

Vi hadde en fin stund i bilen, der vi snakket om fryktene våre.

Bestemor er jo ikke den modigste, når det gjelder å kjøre bil om vinteren.

På vei hjem, følte jeg at jeg kunne mestret alt.

Jeg tenkte kanskje skal jeg kjøre til Molde og kjøpe sushi.

5 mil og ei ferge, hater blant annet å kjøre av og på ferge, men akkurat da kunne jeg mestret alt.

Men jeg vendte nesen hjem.

Husk ikke overdrive, kjenn at nå må du hvile.

 

Så krøllet jeg meg ned her foran tv i dag.

Jeg spiste resten av frokosten min, så Jamie Oliver ha kokebok-konkurranse.

 

Jeg har forberedt middag til gubben kommer hjem, klar for sine aller siste dager på jobb, neste uke.

Jeg bruker opp grønnsaker fra ukas diett.

En åpnet boks tomater, blåmuggdip fra forrige helg, grønnkål, spinat, chili, bittelitt tomat, sukkererter

 

Gulbete,som først måtte få gjenoppliving i isvann.

Toppet med fetaost, salt og pepper, litt fløte.

Om det blir godt, det vet jeg ikke enda.

Dagens moral:

Hvis noe inni deg sier at noe slett ikke er riktig for deg, lytt.

Er du i tvil, vent litt.

I dag

 

ps. I kveld er det lov. Foreløpig frister det ikke, men etter middag, tenker jeg det blir en godbit.

Å skille mellom hverdag og helg er en fin regel

 

 

Der datt det ned en teori

Det datt ned i hodet mitt en teori.

Dette er helse igjen, for kategorien Bli frisk prosjekt.

Jeg må skrive ned det jeg tenker og bruker bloggen som en form for dagbok.

Er det uinteressant, da er det bare å droppe å lese.

 

Jeg er sikker på at jeg har sekundær hemokromatose pga for mye insulin, i sikkert 20 år.

Jeg har også fettlever.

Hva som kom først og sist, ja det vet jeg ikke.

Hemokromatose betyr at jeg har mye jern i blodet.

Det er problematisk for levera og går ut over andre organer.

Nå har jeg skrevet mye om dette før og kan ikke gjenta alt.

Det står mer her:

https://lillasjel.blogg.no/frustrert-og-fortvilt-men-likevel-optimistisk-med-koffertene-pakket.html

 

Nå har jeg fått lov å tappe blod annenhver måned.

Jeg har nå ventet til symptomene har blitt verre, men det skal jeg slutte med.

For de kommer og på grunn av det, gikk det opp et lys her i godstolen.

Teorien datt ned i hodet og husk…… Det kan være veldig feil. Jeg er ingen lege.

 

Symptomene som kommer først er at jeg plutselig  begynner å gjespe.

Jeg ser på klokka. Den er ni på kvelden.

Jeg legger meg tidlig, sover i 10 timer og dagen etter likedan, gjerne med en dubb midt på dagen i tillegg.

Så blir jeg akutt veldig sliten.

Deretter begynner leddsmertene ytterst i fingre og tær.

Etter flere dager, kommer flere, litt varierende.

Svettelukt, trykk bak øynene, lett hodepine, hudkløe, hjertebank og hjertet hopper.

Dette er sporadiske men de forsvinner etter tapping, noen med en gang, noen etter noen dager.

 

Men så….

Jeg har vært så forundret over at jeg har vært så stresset i det siste.

Superstresset selv om jeg har vært hjemme.

Og i dag falt svaret ned.

Alle symptomene har vært her en stund og jeg skal tappe i dag.

 

Jeg tror….legger vekt på tror

Fordi ferritinet nå er for høy, stresser organene i kroppen.

Deriblant binyrene som da vil produsere mer kortisol, stresshormon.

Da blir det hele logisk og gir meg svaret på hvorfor alle prøvene var forverret i vår, selv etter 3 diettrunder.

Ferritinet var kanskje for høyt.

Derfor gikk jeg ikke ned nå under siste diett slik jeg har gjort de tidligere rundene.

Stress etter reise og dårlig kosthold og kun tre uker  imellom diettene, i tillegg.

Når stresset stiger i kroppen, da stiger insulinet og da produseres mer fett.

 

Absolutt alt i kroppen henger sammen.

For å bli frisk, eller friskere, må jeg forstå disse forbindelsene.

Derfor skriver jeg de ned.

Og jeg skal lufte de for både fastlege og stoffskiftelege.

Kan det være slik det henger sammen?

Nå skal jeg tappe annenhver måned og så evaluere til våren.

Og jeg føler jeg er på riktig vei.

Utmattelsen jeg har hatt i en årrekke, er på vei til å trekke seg tilbake, jeg er bedre.

Jeg har lært mye om indre stress av psykomotorisk fysioterapeut.

Steg for steg blir jeg friskere.

Nå får jeg også en vinter med mye varme og bevegelse.

Jeg tror jeg er på riktig vei.

I dag

Nei, dette har du ikke greie på herr gynekolog.

Jeg var hos gynekologen i går.

Alt var bare velstand.

Men jeg er jo en nysgjerrig liten pike som alltid spør hvorfor det da?

Og det jeg funderer på, er overgangsalder.

 

Etter å ha snakket med en del kvinner på min alder, 60~90 år, har jeg funnet ut at det er manglende kunnskap om emnet, overgangsalder.

Jeg sa at jeg tror kroppen aldri sluttet med syklusene sine.

Eller jeg sa vel egentlig at jeg tror at overgangsalderen aldri tar slutt.

Jeg formulerte meg litt feil egentlig.

Så sier han at overgangsalder det er kun når man slutter å menstruere,

Deretter heter det menopause.

Og når jeg googler finner jeg ikke dette resonnementet noe sted.

Hvis overgangsalderen min startet når jeg sluttet å ha mensen, ja da sluttet den før jeg hadde et eneste symptom på at jeg var kommet dit.

Prøvene viste at nei overgangsalderen, den hadde ikke startet.

 

Etterhvert kom plagene, svettetokter, dårlig søvn, dårlig humør, tørre slimhinner, vondt i hofter og bekken, hodepine

Og årene gikk.

Plagene er de samme.

Og jeg snakker med damer på over 80, som sier det samme.

 

Konklusjonen min er at kroppen fortsetter å gå i sykluser slik den alltid har gjort.

Den gir tegn til at hør her du, nå kommer menstruasjonen din!

Den eneste forskjellen er at du blør ikke lenger.

Og kanskje er det derfor vi svetter slik, for den strever med noe den ikke får til?

Kroppen er nemlig en merkelig sammensatt maskin.

 

Når den eldes får den utfordringer.

Blodsukker stiger, kolesterolet stiger, vi klarer ikke å hanskes med alt vi gjorde før.

Kanskje har det sammenheng med at slimhinner og hud mister elastitet.

At det føles som om det er en form for betennelse i kroppen.

Betennelser påvirker blodsukkeret.

Eller så blir alle organer slitt, slik deler på maskiner har slitasje.

 

Bare tulletanker fra meg i dag.

Det som er sikkert er at det er viktig at vi steller godt med maskinen.

Jeg gjør så godt jeg kan, men min kropp har ikke de ideelle forholdene.

Jeg har derfor mer å hente, men jeg kaver på så godt jeg kan.

Særlig når det gjelde bevegelse, må jeg prøve mer.

Jeg håper utmattelsen i kroppen er på retur så jeg kan gjøre mer uten å falle ned i kjelleren.

Og så var det det med indre stress.

Det har ofte vi godt voksne damer ganske så mye av.

Meditasjon, yoga, mindfullness, healing, fine verktøy for ro i kroppen.

 

https://www.helsenorge.no/sykdom/underliv/menopause/

Jeg har ingen fasit.

Det jeg forstår er at dette forskes det lite på.

Hvorfor?

Først og fremst fordi det ikke er medisiner i salg.

Hormoner ja, men bare i noen år.

Og hvis det er som jeg tror, vil det ikke ta slutt og kanskje utsetter hormonene bare det vi må igjennom uansett.

Jeg vet ikke.

Og så er det en kvinneutfordringer, tas ofte veldig lite seriøst.

Og når det ikke selges medisiner, forskes det heller ikke for ingen tjener penger på det.

Men symptomene blir ofte mildere med årene heldigvis.

Og jeg er av de heldige for jeg har hatt få plager.

Kanskje fordi jeg er tjukk.

Det er mer østrogen i fett, leste jeg når jeg hadde et annet innlegg her en dag.

https://lillasjel.blogg.no/nei-ikke-tatt-livet-av-han.html

Hvem vet?

Ikke jeg

I dag

 

Lei av å være tykk

Jeg ble veldig medtatt etter den siste 5 dagers dietten.

Stress for kroppen og dårlig søvn og lite mat.

Bare den lille turen på kafé og middagslagingen, var nok til at kroppen var helt kaputt.

Ikke en gang en Ibux fikk bort kroppsverken.

Jeg holdt ut til halv 11 i går kveld, for gubben var hjemme, så det var kjedelig å legge seg så tidlig.

Sov til nesten 11 i dag.

Vi skal spise ute i dag og eneste gjøremålet blir å komme seg i dusjen.

 

I tillegg blir jeg nedstemt.

Det har jeg merket de andre gangene også.

Kroppen setter i gang så mange prosesser vi ikke er klar over.

Hormoner både her og der.

Og når jeg blir nedstemt, tenker jeg på holdningene en blir møtt med, når en er tykk.

Hver gang en leser om en overvektig person i en roman, er det nedlatende.

Ja, noen unntak er det.

Jeg har siste året lest to romaner der hovedpersonen er overvektig, men vakker og intelligent.

Men i de fleste bøkene er man dum og snakkes ned.

 

Og slike holdninger møter man.

Folk som sier, du må spise mindre da, spiser du for mye, blir du feit, skjønner du.

Hadde det vært så lettvint, ville jeg vært som en strek.

Mange tror man sitter og propper i seg av godsaker hele dagen.

Ja, noen har utfordringer med kostholdet.

Ofte har de en bakgrunnshistorie med i ryggsekken, vonde opplevelser.

Mat har nemlig mye med hormoner å gjøre.

Da må man ha hjelp til å få ryddet, finne det selv og bli glad i den en er.

Det er mange årsaker til fedme, som man selv ikke er skyld i.

 

Selv har jeg en kombi lavt stoffskifte, insulinresistens, dårlig stressmestring og utmattelse.

En ikke helt enkel kombo, for den ene biter den andre i halen.

Det er ikke bare å spise mindre, men man må spise så kroppen får den næringen den har bruk for.

Og akkurat der, er jeg flink.

Stress øker insulin, lagrer fett.

Tynne bein, stor mage, typisk insulinresistens.

Man produserer mye mer insulin enn man trenger.

Kroppen vet ikke å bruke den.

Og det er det jeg håper å få snudd med de diettene.

Aktivitet skal være den beste medisin.

Men hva når bare bittelitt aktivitet, kan sende deg i kjelleren i to uker?

Og du har kravene fykende rundt øret.

Du må bevege deg mer.

Allerede nå er jeg stresset, fordi jeg vet at jeg har lovt fysioterapeuten at denne uken skal jeg bevege meg mer.

 

Og jeg er redd.

Jeg vet nemlig at er jeg ikke forsiktig nå når jeg er nede, vil jeg falle.

Litt bevegelse for noen, kan være maraton ganger to, for meg.

Men nå er jeg nedstemt og derfor litt motløs.

Nå skal jeg ha to dager, der jeg ikke løfter en finger.

Jeg skal spise sunt og godt og meditere.

Ja, for der har jeg også sviktet.

Jeg har ikke meditert mye i det siste, jeg har lurt meg unna.

Hvorfor?

Jeg vet ikke.

Av og til blir man vare drita lei av å skulle gjøre noe bra hele tiden.

Men jeg kjenner jeg skal ta meg ei økt nå.

Lene meg tilbake, lukke øynene og la stresset flyte ut av kroppen.

I dag

 

 

 

Nå må hun gi seg

Nå må hun gi seg.

Ja, det tenker du nok, når du ser bildet i dag.

Neida, gir meg ikke.

Jeg har mange sider jeg kan vise frem jeg.

Er jeg blid og søt og snill, ja da er jeg mindre interessant.

Er ikke det rart?

Hvordan vi tiltrekkes det negative?

 

Jeg har mye på hjertet i dag også.

Gubben sier at jeg tenker altfor mye.

Det er helt korrekt, jeg er så enig.

Men jeg finner ikke av-knappen.

Jeg må være født uten, tror jeg.

 

 

Etter at jeg kjørte gubben på Raumarock i går, kjøpte jeg litt løsvektsgodteri.

Jeg har ikke spist slikt på månedsvis og nå skulle jeg riktig kose meg.

Det var nok til å sette i gang mange tusen tanker.

For det første, hvilken Kos?

Noen biter og det blir bare for søtt og for kjemisk hele greia.

Da står tankene i kø her.

De sliter og sloss om å få komme først.

 

Sunt og miljø er de som sloss mest.

Jeg har merket tydelig, svært tydelig, hvilke signal kroppen har gitt meg etter den magekrasjen den hadde i ferien.

Da ble det en grusom tur hjem.

Nesten ikke mat og drikke på nesten 3 døgn.

Mest og høyest ropte den MAT og SALT, deretter søtt.

Etterhvert som den fikk det den ønsket, begynte den igjen å bli mer detaljert.

Mango og persille har vært mest fremtredende.

Nå føler jeg at den er på plass igjen, ingen roping, mer tydelig signaler.

 

 

Siden både sunt og miljø roper, blir dette et sammensurium av en blogg.

Hvor er det snakk om miljø når det gjelder den kunstige dritten vi forer kroppen med?

Har vi sett hvilke kjemikalier og lort som er i den produksjon, hadde kanskje det vært viktigere å ligge unna, enn kjøtt og fisk?

Jeg ser mer skriverier om å ikke spise kjøtt, enn ikke å drikke litervis med brus eller kg-vis med godteri.

Er vi mest opptatt av det vi selv lett kan forsake?

Miljø, ja.

Jeg reiser jo mye, rettelig et miljøsvin der.

Det vil jeg ikke endre på.

Mitt bidrag er å bruke så lite kosmetikk og vaskemidler, som overhode mulig.

Og snakker vi kosmetikk?

Hvor mange av de som roper opp om miljø, legger bort sminke, brunkremer, farge, parfymer, Botox, osv?

Nei vi velger nok den letteste veien, hver og en av oss, meg selv inkludert.

 

 

I morgen er det diett dag igjen her.

Derfor god frokost med omelett.

Ny femdagers fasteimititert diett.

Det er noe jeg prøver, for å lure kroppen til å omstille seg.

Om det vil hjelpe, det vet jeg ikke, men dette er noe det forskes mye på og det er interessant.

Det er nemlig ikke slik at alle kan spise mindre og vips er de slanke.

Og hvordan vil helsen din bli, hvis du konstant tilfører kroppen for lite næring?

Vi ser jo mange eldre som blir kognitivt mye bedre, når de får mat.

Og jeg kan bruke meg selv som eksempel.

Hva skjedde med min kropp etter de første tre diettrundene?

 

Jo, kroppen hadde blitt stresset og alle prøver var forverret.

Blodsukker, insulin, fettstoffer i blodet, kolesterol, alt hadde forverret seg.

I samarbeid med stoffskiftelegen, bestemte vi at nok var nok.

Men du vet, hun her, hun får svar inni seg hun og gir seg ikke så lett.

Få bukt med stresset, sa stemmen.

Meditasjon tre ganger daglig, sa fastlegen.

Du slapper aldri av i kroppen, sa psykomotorisk fysioterapeut.

Tre måneder og en diettrunde til, inkl meditasjon og avspenning, alle prøver forbedret.

Men….. hvem vet?

Vi har ikke snakket om lyset og solen.

Det var dårlig vær første halvår og jeg måtte sitte inne.

Hvor mye påvirket det kroppen?

Nå blir det spennende å se om det positive fortsetter.

Jeg skal prøve å få inn fire perioder før 1. desember.

Man skal ikke ta disse periodene for ofte, for kroppen må få tid til å restituere seg igjen.

Får kroppen for lite næring hele tiden, ja da er det ikke sunt lenger.

De to første månedene blir det derfor lite aktivitet her.

Passer egentlig godt, for kroppen vil ha ro, sier den.

Den forteller meg høyt og tydelig at jeg har skulket meditasjonene hele sommeren.

Jeg geiper til den jeg, litt humor og selvironi, må vi ha.

I dag

 

Sitat hentet fra:

https://www.bramat.no/kosthold/3834-har-du-hort-om-fasteimiterende-diett

Faste kan føre til at kroppen fungerer bedre

Når vi faster, gir vi kroppen signaler om at det er lite mat tilgjengelig. Og når kroppen «tror» at det er lite mat tilgjengelig, endrer den modus. Siden kroppen ikke kan vite når den får mat neste gang, gjør den tilpasninger slik at du skal klare å overleve lengst mulig, selv uten næring.

Kroppen vil derfor spare på og omfordele ressursene den har, i tillegg til å skjerpe seg slik at kroppen blir mer motstandsdyktig. Vi vet ikke helt hvorfor dette skjer, men kroppen forbereder seg på tøffere tider, og prioriterer derfor oppgavene sine på en annen måte når det er lite tilgang på mat. Faste setter altså i gang flere prosesser som fører til at kroppen rydder opp i maskineriet. Den går i en slags forsvarsmodus, som igjen fører til at kroppen fungerer bedre.

Av alle ulike faktorer som påvirker din helse gjennom å påvirke aldringsprosessen, er kostholdet kanskje den viktigste som du per i dag selv kan gjøre noe med. Og her ser vi at ulike former for periodevis reduksjon i matinntaket, som fasteimiterende diett, er noe som kan ha en positiv innvirkning på aldringsprosessen.

Det funderer jeg på i dag.

Kjerringa sitter her og reflekterer litt.

Når jeg var på butikken i går, var det kommet 08, på melkekartongene.

Det går mot høst igjen.

 

Jeg har planer for høsten selvfølgelig.

De første to månedene skal jeg fortsette prosessen jeg ødela på slutten av ferien.

Nemlig lære meg å slappe av, uten å spenne kroppen.

Jeg merker så tydelig at jeg gjør dette mer,  nå når jeg er sliten.

Det tar nok sin tid å få kroppen på plass etter 2 døgn med nesten 0 mat og drikke.

Da ble det en grusom tur hjem.

Vi får besøk i dag.

Det gleder vi oss til.

Sommergjester, det liker vi.

De må trekke på senga si selv og kommer ikke til å få hjelp med vask og hygiene.

Haha, ja ikke at det ville vært aktuelt.

 

I går spiste jeg fem ganger og jeg var litt øm i magen i dag når jeg stod opp.

Og fortsatt er jeg slapp, sov dårlig i natt.

Noe som ikke er så rart, etter å ha sovet et døgn.

Jeg hadde legetime når jeg var på Kypros, pr telefon.

En liten utfordring var det at det var forsinkelse på linjen, så vi snakket i munnen på hverandre, men vi kom i mål.

Jeg var jo så skuffet sist, for etter tre diettrunder, var prøvene forverret.

Men nå hadde det snudd og legen var imponert, sa han.

Resepten med meditasjon og stressmestring, ser ut til å fungere.

Blodsukker, insulin, fettstoffer i blodet, kolesterol, alt hadde bedret seg.

Derfor blir det ekstra viktig at jeg nå fortsetter.

Jeg må bare komme meg skikkelig på beina igjen.

 

August og september skal derfor bli rolige måneder her.

Forhåpentligvis 2 runder med 5 dagers diett.

Så blir det Osterøy, krimhelg på Fjordslottet.

Deretter en ny tur til England, før det så blir pause igjen.

Det er bokhøst, så jeg har ikke helt spikret planen enda.

Det kan komme til ting jeg ikke greier å motstå, selv om jeg definitivt burde ta det med ro.

Jeg må bare være flink til å meditere og jobbe med avspenning.

Sier hun som overså alle signaler tidligere i uken.

Å balansere ønske og vilje, opp mot hva kroppen ønsker, det er ikke lett.

Jeg vil jo så gjerne oppleve ting og være i farta.

Nå skal jeg straks til psykomotorisk fysioterapeut igjen.

Hun har virkelig lært meg mye om hvordan kroppen min prøver å fortelle meg ting.

Nå skal vi reflektere over hva jeg har lært i ferien.

Og med tanke på de siste dagene, funderer jeg på om jeg har lært noe i det hele tatt.

I dag