En hærskare av gode venner

 

En hærskare av gode venner, det har jeg

Og jeg er takknemlig.

Gode naboer vi kan ty til for å låne egg eller mel eller hva det måtte være.

Og her teller vi ikke, vi sier hver vår gang.

Søppeldunken returnerer tilbake til huset uten at jeg løfter en finger.

Snøen forsvinner på plassen foran huset når gubben ikke er hjemme.

Trenger jeg hjelp til kjøring ringer jeg ei venninne.

Ja jeg kjører selv men skal jeg på bytur, blir det litt mye for meg akkurat nå.

Uansett hva man trenger hjelp til så er det noen som stiller opp.

 

I går slo det meg plutselig at må må jeg bare ut og gå.

Jeg må på med skoene og gå en liten tur.

Da ringte jeg en av mine gode venninner og ba pent om hun ville være med.

Møt meg om ti minutter sa hun.

Er det ikke fantastisk.

Vi har vært nesten naboer i årevis, bare 300 meter, og hun er så flink til å besøke meg.

Men jeg har aldri vært hos henne.

Tenk hvor sure mange ville blitt.

Jeg gidder ikke å besøke henne, for hun er aldri hos meg.

Ja hvor mange har ikke sagt det.

Men denne lille engelen min her, hun sier ikke det hun.

Hun sier at jeg kommer.

Hun fulgte meg så på min første spasertur på aldri så lenge.

Jeg er veldig takknemlig.

 

 

Ofte er det tyngst å få på seg skoene når man skal ut og gå.

Jeg finner på ganske mange unnskyldninger.

Jeg må derfor få på meg godskoene, de som er best for knærne.

Om det er hull på tærne betyr ingenting.

Ofte er knærne vonde, men etter at jeg begynte å tappe blod, er de noe bedre.

Jeg har for mye jern i blodet og da går det utover både ledd og pust.

Fredag tappet jeg så derfor var det nå rette anledningen.

Nå i vinter har jeg stort sett vært på farta kun en gang i uka for å handle mat og gjøre ærend.

Det føles derfor herlig å være i gang.

Og jeg gikk forbi huset til min kjære venninne og ringte men hun var nok ikke hjemme.

Jeg gikk forbi ei anna venninne også, men hun var på jobb.

Så Istedetfor kaffestopp, ble det en litt lengre tur.

Jaja, ikke så veldig lang,  men lengre enn jeg har gått på sikkert et år.

Nå gjelder det bare å fortsette å gå små turer.

Er vel ikke jeg verdens heldigste eller?

I dag

 

 

 

 

 


Romsdalseggen, en av Norges mest populære fjellturer går over dette fjellpartiet og må bygges det gondol man kan ta fra Åndalsnes og opp på fjellet. Åpning i slutten av mai.

Ta deg en kose deg dag

 

De som følger bloggen min, vet at jeg er ufrivillig hjemmeværende.

Og de får høre det på grensen til det kjedsommelige kanskje.

Men det tar jeg ikke så tungt for jeg gjør det som er best for meg.

Så hvem som liker eller ikke liker har jeg et avslappet forhold til.

Nå for tiden handler det for meg å klare å fylle dagen min med gjøremål.

Bittesmå gjøremål som passer helsen min.

Det betyr å gjøre litt, men ikke for mye.

 

Jeg prøver ut en ny variant som ser ut til å fungere, ihvertfall akkurat nå.

Jeg er ofte litt nedstemt i det jeg står opp.

Jeg er også litt stresset og sliten i det jeg står opp.

Kroppen trenger tid på å slippe tak i stress og søvn.

Det er som når du bråvåkner og begynner litt for raskt, som om du fortsatt sover.

Før så planla jeg ting jeg måtte komme i gang med for å få startet dagen.

Da ble det ofte et nederlag hvis ting ikke ble som jeg planla.

Nå prøver jeg som sagt en annen vri.

Det eneste jeg tenker i det jeg står opp, er at i dag skal jeg kose meg.

Jeg skal ha en kose meg dag.

God frokost, kaffe, se MasterChef Australia, iPaden og spillene mine, jeg har to jeg spiller hver dag.

Jeg koser meg uten å tenke på hva bør gjøres.

 

Det rare er at når jeg da har kost meg en stund, da kan jeg plutselig tenke at nå kan jeg vaske et kjøkkenskap.

Eller sette på en vaskemaskin eller legge sammen klær.

Nå kan jeg gjøre bittelitt.

Før jul vasket jeg noen skap.

En liten hverdagsengel gjør så godt man kan

Jeg tror det ble bare tre.

Julen kom likevel.

Nå kan jeg ta noen til.

Er det noe å skrive om, sier kanskje noen.

Ja, for meg er det det.

Jeg trenger nemlig å se at jeg gjør noe.

Jeg trenger å se mestring.

Og hver liten ting jeg gjør, det feirer jeg.

Det gjør meg tilfreds og glad.

Og hver liten ting gir meg oppmuntring til å gjøre litt til.

I mitt eget tempo.

Og kommer det dager jeg ikke mestrer, men må ha mer hvile, ja da gjør jeg det med god samvittighet.

Derfor viser jeg stolt frem bilde av to nye skap som er vasket.

Det gleder meg.

I dag

 

Se hvor god plass det ble når jeg fikk ryddet.


Siden jeg tok ut juiceren fra det andre skapet, måtte jeg jo ta dette skapet slik at jeg fikk plass til den.

 

Og når jeg først hadde plukket frem juiceren, kom jeg endelig i gang med å lage juice igjen. Det har jeg ikke gjort siden før jul.

Dagens juice

Jeg lar meg inspirere – juicing og grønnsakspising, selvskryt

 

To hele år

To hele år.

Uten en eneste infeksjon.

Ingen halsbetennelse, urinveisinfeksjon, bihuler, ørebetennelse.

Ikke en gang en forkjølelse.

Det er to år siden jeg var tett og forkjølt, og det var etter lang flytur og en dag på flyplassen i Fort Lauderdale.

Så det var nok en sånn aircondition forkjølelse.

Det er fantastisk.

 

Og hva skyldes det.

Mest sannsynlig er det fordi jeg siste årene har vært hjemmeværende.

Jeg har ikke presset kroppen min.

I tillegg drikker jeg te med kanel. Gurkemeie, sitron og fersk ingefær, ca 4 dager i uken.

Spiser varierte grønnsaker og lite sukker.

Betennelser elsker jo sukker.

 

Så fortsatt har jeg lite krefter, men kroppen er likevel friskere på et vis.

Jeg tror derfor at jeg nå må ta tak i det med fysisk aktivitet.

På en eller annen måte, må jeg få til å røre meg litt mer, men uten å tappe kroppen for energi.

Det må bli prioritet i året som kommer.

Små musesteg fremover, uten å falle tilbake.

Det blir spennende å se om jeg får det til.

Men jeg gleder meg over enda en frisk jul.

I dag

Hvordan kan man forklare hvor sliten man er, når man stort sett er sliten hele tiden.

 

Hvordan kan man forklare hvor sliten man er, når man stort sett er sliten hele tiden.

Når man vet at de rundt en kanskje er så lei av å høre det at de ikke tar det inn lenger

Hvordan forklare de ulike nyansene

Det går bare ikke an, for man kan ikke tyte om det hele tiden

 

I går var jeg i selskap hele kvelden

I perioder strevde jeg hardt og vurderte å gå hjem men så slapp det taket i perioder

Jeg holdt ut til midnatt før jeg takknemlig seg ned i stolen hjemme

Lykkelig over å ha mestret

Er man sliten nok, er man også ofte for sliten til å sove

Eller man sovner utmattet for så å våkne etter en time, enda mer utmattet og kroppen nekter å slappe av så du kan sendes inn i søvnen igjen

I dag var jeg så tom at jeg brekte meg og måtte nesten gi opp når jeg skulle henge noen klær ut på snora

Ja jeg kunne bedt om hjelp, men man vet at man maser så mye

De trenger hvile de man har rundt seg også

 

Og hva skal man si

Kan du hjelpe meg, jeg er så sliten at jeg orker ikke stå 10 min med noen klesplagg

Hvordan skal de forstå

En dag mestrer man, neste dag mestrer man ikke

Mange ønsker forklaring, hvorfor er du sånn, er det ikke noe du kan gjøre

Da kan jeg velge å prøve å forklare men man bli lei av det også

Ofte vet man ikke selv hvorfor det er sånn akkurat i dag

Hvorfor det var bedre i går

Noen dager sånn, andre er slik, jeg vet ikke hvorfor

Jeg vet bare at kroppen har ulike grader av utmattelse

Som et gammelt batteri som ikke lader som det skal

Kroppen tar ikke lading, den må kanskje lade en uke for å få litt krefter, der andre bruker en halv time

Og hvis man går i gang før ladeperioden er over, ja da tappes man enda raskere

Og hvordan skal man klare å forklare

Det er bare umulig

Heldigvis har jeg ingen som klager rundt meg

Selv om de ikke forstår det helt, så godtar de

Men tårene skjuler jeg når de kommer, hvis jeg kan

Når kroppen er så tom at den bryter helt sammen, kommer tårene

Det er som om kroppen ikke klarer å holde på noe

Så hvordan forklare

Skal jeg dele inn i nivåer

I dag er jeg på 2, i går var jeg 4

Men det er ikke oppdelt i dager

Kanskje er jeg ganske fin fra 11~15

Etter å ha brukt to timer på å våkne

Ja for oftest er man også sliten i det man våkner

Ja øynene er oppe, men kroppen sover

Så tenker man at i dag er man ganske bra og plutselig smeller det

Eller man har gode dager, da alt fungerer bra

Man kan ikke glemme de

Det er dager, uker da man tror at nå går det mye bedre, nå blir det bra

Da forteller man alle at nei, nå du er jeg så fin form

Jeg har gjort ditt og datt og nå går det som det suser

Oj, der var det visst en snubletråd, ut i grøfta bars det

Hjelp meg, jeg kommer ikke opp igjen

Så spør meg hvordan jeg har det og jeg svarer at jo da, jeg har det bra

Det går opp og ned som vanlig her

Hadde du stått foran meg nå og spurt hadde jeg ikke klart å svare

Da ville forsvaret raknet og du hadde fått sett tårene

Akkurat nå er det tomt, snus tomt

Men gi meg noen timers hvile og jeg skal lage middag

Jeg må bare ha litt lading først

Men be meg ikke forklare
I dag

Føl fri til å dele bloggen

Dette var skrevet i går i frustrasjon. Jeg har tatt lading og nå går det litt bedre igjen, men skal være veldig forsiktig med gjøremål i ukene som kommer, for det har vært veldig skiftende i høst, gjerne fra time til time.

Og jeg skriver ikke dette for at noen skal synes synd i meg, selvmedlidenhet er ikke noe for meg. Det kan jeg ikke bruke til noe, men jeg skriver for at du kanskje skal forstå eller at du selv får ord som forklarer, hvordan det er når kroppen har en utmattelse. Den tar ikke lading slik en kropp vanligvis gjør og overdriver du, da smeller det og batteriet blir tomt.

Gode og dårlige perioder – blæh

Gode og dårlige perioder – blæh.

Ja akkurat det er blæh.

Noe stort sett alle med kroniske sykdommer kjenner til.

Man nyter å ha noen gode dager.

Man smiler og viser seg frem fra sin beste side.

Du møter oss på butikken eller ute i selskap og vi ser tilsynelatende helt frisk ut.

 

Det du ikke ser, er når det skifter.

For mange kan det skifte raskt.

Noen er utmattet, noen har smerter, noen er deprimert eller har angst.

Alle vil så gjerne så mye og så er nederlaget stort når man må gi seg.

Disse skiftene kan selvfølgelig være vanskelig å forstå for en som er frisk.

Det er vanskelig nok for oss som har utfordringen.

Dagen blir nemlig vanskelig å planlegge.

 

Det er nemlig ikke slik at vi kan se på kalenderen når det slår til.

Hvis en skal være med på noe, må det tilrettelegges i forkant og for mange kan det likevel bli umulig, når det er på tide å dra.

Selv er det utmattelsen i kroppen, som stopper meg.

Jeg har ingen smerter, annet enn i knærne når jeg går.

Jeg er derfor av de heldige.

Likevel er det utfordrende.

Jeg kan være være bra når jeg våkner for plutselig bli dødssliten ut på dagen.

Eller omvendt, sliten når jeg våkner men så blir jeg bedre.

Jeg klarer meg ofte bra på reiser når jeg bare hviler nok, men når jeg kommer hjem, må jeg hente meg inn igjen.

Dette klarer jeg nå stort sett å ta hensyn til.

Jeg er blitt flink til å si nei og ikke presse for langt.

 

Men………

Det vanskelige er skiftet fra noen gode dager der alt går greit, til igjen å falle.

For det merkelige er at når de gode dagene er der, så tror du at nå er det over.

Du svever på en gylden sky.

Du gjør ting du har lyst til.

Kanskje har du en lang, god periode, der alt fungerer bedre.

Nok en gang innbiller du deg at nå vil solen skinne hver dag.

Du sukker lettet og fryder deg.

I denne perioden skryter du gjerne til alle du møter om hvor bra du er.

 

Og så smeller det igjen og du er nede i gjørma der du drar rundt på sandsekkene dine.

Hva skjedde nå da, spør du deg selv.

Om igjen og om igjen.

Er det noen som greier å ta disse skiftene skal tro.

Hvordan skal vi forvente at de rundt oss forstår når vi ikke forstår selv.

Jeg har ikke noe svar.

Jeg bruker tid og klatrer opp av grøfta igjen.

Jeg håper den ikke er for dyp.

Jeg takker for alt jeg har som gleder meg.

Jeg sender alle gode tanker til de som er dypt i grøften akkurat nå.

Jeg vet det er vanskelig for dere.

Jeg gleder meg til dere får bedre dager igjen.

I dag

 

Vi skal holde hviledagen hellig

 

Vi skal holde hviledagen hellig.

Ja så sies det i kristendommen.

Jeg tenker å kopiere det i dag.

Jeg skal ikke gjøre noe annet enn å hvile.

Jeg får besøk i kveld, jeg skal lese ut boken min.

 

Jeg skal begynne på en my bok.

 

Utenom det skal jeg spille litt Candy Crush og Township og spise rester til middag.

Kanskje skrive noen utkast til blogger ut fra de forslagene jeg har fått på Lillasjelsiden min.

Jeg har hatt legetime PR telefon i dag.

Stoffskiftet er så bra som det er mulig å få det.

Jeg kan ikke øke mer på medisinene, for det stresser opp kroppen og da øker blodsukkeret og insulinet.

Derfor blir det fortsatt å gjøre mer på gode dager, gjøre mindre på dårlige dager.

Og jeg begynner å bli god på å forstå når kroppen trenger ro nå.

 

Det å lytte til kroppens behov er viktig.

Gjør du ikke det, vil det smelle før eller siden.

Den har nemlig sine knep hvis du ikke hører etter.

Derfor skal jeg gjøre dette til en kosedag.

Og for all del, skal du ha en hviledag, ha ikke dårlig samvittighet.

Du gjør noe bra for deg selv, så klapp heller deg selv på skulderen.

Du trenger ikke forklare deg eller forsvare deg.

Si bare at nei, i dag kan jeg ikke.

Husk at sier du nei til noe, sier du ja til noe annet.

Denne gangen til deg selv.

I dag

Jeg blir så lei av dette uendelige maset

 

Jeg blir så lei av dette uendelige maset

Så snart jeg føler meg litt bedre i form så begynner det

Det er aldri fred å få

Forstår du det eller

Hvorfor kan jeg ikke få slappe av bittelitt

Uten å være sliten til enhver tid.

Både du og jeg vet at tålegrensen er lav

Litt overdrivelse og så er det kjelleren igjen

Kanskje du kan forstå ønsket mitt om å få slippe det igjen og igjen

Men så snart jeg er litt bedre, starter maset

Du må gjøre mer

Du har så mye du burde ta tak i

Setter du deg ned nå igjen

 

Ja for jeg gjør det tenk

Jeg må fortsatt ha hvile

Jeg gjør mer enn før men det er faktisk godt å kunne sitte uten kroppsverk og småfeber

Jeg er ikke så sterk som du tror

Er det så vanskelig å forstå eller

Er du klar over hvor mye viljestyrke jeg bruker hver dag

Ja da kan du kanskje slappe litt av du også

Slutt å mas

La meg få fred

I dag

 

ps. Ja det er bare hjernen og kroppen min som har en av sine diskusjoner

 

Jeg bare gjorde det uten å tenke meg om

 

 

Jeg bare gjorde det uten å tenke meg om

Og det slo meg da plutselig at er det virkelig sånn det er?

Det var her en morgen jeg gikk på kjøkkenet når jeg stod opp.

Jeg så oppvaskmaskinen måtte tømmes og det stod kopper på benken.

Jeg begynte å ta ut av maskinen og jeg satte inn skitne kopper.

Det var da jeg så opp forbløffet og tenkte : Er det sånn det er?

 

Er det sånn de har det de som har friske, velfungerende kropper.

Tar de bare ut av oppvaskmaskinen uten å vurdere det på forhånd.

Uten å måtte kjenne etter om du har krefter til det akkurat nå.

Og særlig med det samme en står opp.

Uten å måtte sitte i en stol så kroppen får tid til å våkne opp.

Uten å dele det opp i porsjoner, frokost, pause, dusje, pause, oppvaskmaskin kanskje.

 

Ja nå vet jeg at jeg høres sytete ut.

Men vær klar over at dette er hverdagen for veldig mange.

Nå er jeg av de heldige som ikke har bare slitsomme dager.

Jeg har mange dager jeg klarer å gjøre ting, bare jeg passer på å ta nok pause.

Jeg har armer og bein og en kropp som kan beveges.

Veldig mange jeg vet om klarer ikke disse oppgavene som andre gjør uten å tenke over at de gjør de, uten å kjenne etter først om de greier.

Og det er de som ikke en gang trenger å tenkte på det for det er en umulighet.

 

Denne dagen å stå der forbløffet og innse at jeg hadde Ikke vurdert det først, jeg bare gjorde det automatisk, ja det var en sykt god følelse

Jeg tok ut av maskinen, jeg ryddet inn i den, jeg satte på klesvasken, jeg satte en brøddeig, jeg dusjet og spiste frokost, uten pause mellom og jeg var ferdig 09.15.

Det var fantastisk.

Jeg tenkte at nå lever jeg virkelig.

Nå er jeg priviligert de lux.

Jeg hadde legetime og stoffskiftet hadde dalt enda mer, så jeg økte medisinene bittelitt.

Tar jeg for mye, blir kroppen stresset, så bittelitt og det har bedret formen betraktelig.

Nå krysser jeg fingrene for at det blir mange slike øyeblikk fremover.

Øyeblikkene skal nytes.

I dag

 

 

Det er så farlig det jeg holder på med nå

 

 

 

Det er så farlig det jeg holder på med nå

Jeg forteller meg selv hele tiden hvor tiltaksløs jeg er.

Hvis du har noe du liker godt å spise.

Prøv å si om og om igjen at du liker det ikke lenger.

Observer hva som skjer i hjernen din.

Og i kroppen din.

Du vil begynne å tro på det nemlig.

Det er skikkelig skummelt.

 

Jeg har en travel hjerne.

En som sender de samme tankene gang på gang.

Hele dagen gjentas de samme tankene.

Når de tankene er destruktive, skapes negative tankemønstre.

Det blir tristere og tristere i hodet.

Vi har en vanskeligere jobb vi som har disse tenkehodene.

En rolig hjerne kaster de tankene den ikke vil ha.

Her finner jeg rett og slett ikke søppelbøtta.

 

Men jeg vet at nå må jeg gjøre noe drastisk.

Arrestere meg selv hver gang jeg er negativ.

Bytte ut hver eneste tanke som kommer.

Snu den til noe bedre.

Snu den til jeg har det bra tanker.

Bare kjenn på forskjellen inni deg.

Jeg er tiltaksløs

Jeg har det bra

Da tar jeg på meg et falsk smil og går i gang.

Jeg har det bra

Jeg har det bra

Jeg har det bra

Jeg har det bra

I dag

 

 

 

 

 

Noen seire er større enn andre

 

I dag var dagen der det skulle skje.

Egentlig skulle jeg hatt vasket gulv.

Men det er slett ikke så viktig.

Jeg er veldig glad i å gå tur i skogen, men de siste årene har jeg ikke fått gjort det.

 

 

Kroppen har vært for sliten og knærne har vært veldig vonde.

Men jeg har bein å gå  på og så lenge jeg har det, kan jeg ikke gi opp.

Da vil kroppen helt svikte meg, muskler vil forsvinne helt.

Derfor må jeg prøve å bevege meg når jeg klarer å få det til.

Det snødde jo her mange dager i mai og det har vært kaldt.

Enkelte steder lå det derfor igjen snø.

 

 

Gubben kjørte meg opp alle bakkene.

Det er ganske flatt oppe i skogen.

Det var deilig å høre suset fra alt vannet og fuglene som kvitret.

 

 

Skoene ser ikke så flotte ut men det er disse som er best for beina mine, bedre enn joggeskoene med  demping.

Jeg har kjøpt meg nye tilnærmelsesvis likedan, men ett eller annet skiller de, for de er ikke like god.

 

Jeg elsker å bli inspirert når jeg går.

En åpen port er et sterkt symbol for meg.

Jeg håper så inderlig at jeg får gått mer i sommer.

 

 

 

Her se vi Åndalsnes i det fjerne.

Det vrimler jo av turmuligheter her i kommunen.

Veldig mange er lett tilgjengelig.

Jeg kan jo gå hit opp fra hjemme.

Jeg turde bare ikke starte oppover bakkene på første turen.

 

 

 

Jeg bor helt nede ved sjøen.

Gubben skulle hente meg men han ble forsinket, så jeg gikk hele veien ned.

Det blir spennende i dagene fremover å se hvordan kroppen takler utflukten.

Nå har jeg unnskyldning for å utsette gulvvasken et par dager til.

Med god samvittighet.

I dag