Ken Follett, Aftentid og morgengry

Ken Follett, Aftentid og morgengry

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Ken Follett er en forfatter jeg liker godt. Jeg har ikke lest alt av han. Stormenes tid er favoritten. Århundre-trilogien ga jeg opp, 150 sider ut i første boken, da jeg syntes det ble så mye ekstra visvas med elskerinneprat, men jeg må vel prøve på igjen. Jeg har nemlig alle tre.
Jeg gledet meg til Aftentid og morgengry, og den innfridde.

Jeg har noen få sider igjen, som jeg skal kose meg med nå, før jeg poster desemberoversikten. Tenk at jeg nådde å lese alle i den store stabelen. Det var jo en del lettleste julebøker, men den siste uken har det vært lite lesing.
Aftentid og morgengry, er bare topp. Den har alt, romantikk, mysterier, spenning, røveri, vikinger, slue biskoper, maktsyke og kyniske familiemedlemmer, men også humor og kos. En koloss av en bok, slik en Follet bok ofte er, 716 sider. I motsetning til Kjempenes fall, som jeg syntes ble for treg, er det i denne noe som skjer hele tiden, jevnt driv. Stormenes tid, I all evighet og nå denne, kan lett leses frittstående, men har du ikke lest noen av de, start gjerne fra starten. Aftentid og morgengry er fra tiden før Stormenes tid og er ikke så barbarisk som jeg synes å huske Stormenes tid var. Stormenes tid er også filmatisert. Det er jo ikke rosenrødt å leve i denne tiden med maktkamper og herjinger.
Anbefales varmt.

Aftentid og morgengry er en mesterlig fortelling om ambisjoner og rivalisering, død og fødsel, hat og kjærlighet. Året er 997 og England er under angrep fra alle kanter. Kongens grep om landet er svekket, de mektige utnytter de svakeste, og blodsutgytelser er dagligdagse. I denne kaotiske tiden følger vi tre personer: Edgar, Ragna og Wilf, gjennom deres vanskeligheter, håp og drømmer.

For tretti år siden møtte vi første gang Kingsbridges innbyggere i Stormenes tid. Med Aftentid og morgengry tar Ken Follett oss nå med på en unik reise tilbake til de dramatiske hendelsene før Stormenes tid.

Desember: