Jeg kan lytte, jeg kan forstå, jeg kan være der, men ikke overta deres følelser.

 

 

Jeg er så heldig at jeg er beriket med så mange venner

I går fikk jeg melding fra ei som var litt lei seg.

Dårlige nyheter og hun var bekymret.

Hun sier at det er kanskje dumt å overøse meg med sine problemer.

Jeg svarer det er helt ok, for jeg tar det ikke inn slik jeg gjorde før.

Før sugde jeg til meg andres følelser.

Var de lei seg, ja da ble plutselig jeg lei meg.

Var de sur, ja da tok jeg til meg deres ubehag.

Og var det noen som hadde det vondt, ja da gråt jeg for dem.

Dette har jeg sluttet med.

Noe har skjedd meg underveis i min spirituelle utvikling, så jeg tar ikke inn deres følelser på samme måte lenger.

Jo da, litt tar jeg nok inn uten å vite det, men når jeg er det bevisst, lar jeg være.

De føler seg ikke bedre om jeg føler det like ille som dem.

Jeg kan ikke hjelpe dem hvis jeg selv blir nedfor eller føler stor sorg og smerte.

Jeg kan lytte, jeg kan forstå, jeg kan være der, men ikke overta deres følelser.

Da hadde jeg ikke kunne jobbet med mennesker som står i ulike kriser i livet.

 

Det jeg derimot fortsatt tar inn, er energier.

Litt vanskelig å forklare for følelser er jo også energi.

Jeg tror jeg svinger selv på en høyere frekvens nå energimessig.

Ikke fysisk energi, for den er ganske så lav, men jeg tar ikke så lett inn det negative.

Jeg har jobbet mye med meg selv, kastet mye negativt følelsesmessig søppel på bålet.

Og det er noe som er høyere enn alt i frekvens.

Hva er det sier du, ja tenk nå etter.

Det er kjærlighet, ekte, ren uselvisk kjærlighet.

Når noen stråler ut kjærlighet, ja da blir jeg berørt.

 

Jeg kan se et menneske og tårene renner.

Uten at de har åpnet munnen.

Det er noe ved dem som griper meg.

Ofte så sier vi at de med Downs,  stråler så mye kjærlighet.

Ja, nettopp,  de er ikke så fylt av alt det negative, som vi andre lett blir.

De sender ut sin kjærlighet og vi blir truffet.

Jeg er blitt mer og mer sensitiv, for nettopp dette.

Jeg ser folk på tv og så snufser jeg og sier til gubben, at nå griner jeg igjen.

Og hvis de synger med en litt sår stemme i tillegg, ja da griner jeg enda mer.

Men jeg griner i reklamefilmer også, hvis det er med noen som har denne type utstråling.

Ja, jeg er litt rar, jeg vet det.

 

I dag var jeg på besøk med ei anna venninne og vi snakket om nettopp dette.

Jeg nevnte noen av de små menneskemøtene jeg hadde hatt på ferie.

Bittesmå møter med fremmede mennesker, men de har føltes så viktig for meg.

https://lillasjel.blogg.no/1448359409_24112015.html

Vi snakket om hvordan vi spinner et nett av energier i disse møtene.

Det er som om hvert enkelt møte er en viktig knute i det nettet.

Og jo flere vi møter som er skjebnebestemt for oss, jo større og sterkere blir det nettet.

Og vi åpner da mer og mer opp.

Jeg lever jo i troen på at alle reisene mine er,  for at jeg skal få flere knuter i nettet jeg spinner.

At jeg åpner mer og mer opp og at disse møtene hjelper meg med nettopp det.

Det er en utveksling av energier.

Så vær obs på menneskemøtene.

Se de du møter, gi dem ditt vakreste smil og en hjelpende hånd eller klapp på skulderen.

Det kan være viktigere enn du tror

Og tror du ikke at da kunne hun trekke frem et klipp hun hadde med Linn Skåber, som var helt nydelig.

Hun hadde et klipp fra der Skåber leser dette opp i kirken og det er mye finere enn det klippet jeg har med.

Men jeg finner det ikke til deling noe sted

Og da grein jeg jo igjen

I dag

 

Ordene Linn Skåber skrev, delt uten tillatelse fra henne, men siden de ligger på youtube går jeg ut fra at det er delbart:

 

Jeg tror

Jeg tror på Gud fader den allmektige.
Himmelens og jordens skaper.

Også tror jeg på andre ting …mindre ting.

På solfylte ettermiddager på Grünerløkka for eksempel. Når det akkurat har regnet og det er dammer på asfalten og glitter i luften….eller at noen bare har spylt asfalten natt til søndag morgen.

Også tror jeg på italiensk is og den franske ostebutikken ved siden av her og på Birkelunden og cafebord og lyden av trikk og lyden av hjerteslag og hun som alltid går og roper uten at vi skjønner hva hun sier, men som gir oss trygghet fordi hun tilhører oss, vårt sted, vår verden

…også tror jeg på møter.

Møter mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, men som snakker til hverandre likevel. Kanskje bare et: «Unnskyld meg» hvis de skulle komme til å skumpe borti hverandre midt i Thorvald Meyers gate eller på et hjørne av Markveien.

Også tror jeg på rom. Rommene i oss og rundt oss. Kanksje mest rundt oss. Der vi ikke er alene, men kan møte andre mennesker, i rom. Å være stille sammen, prate sammen, være sammen, høre sammen.

Rom midt i byen med vide porter og høye tak. Paulus kirke foreksempel. Jeg tror på det høye taket der.

Også tror jeg på mennesker inni disse rommene…som sier: Kanskje «Hei!» eller «Vil du ha en kaffe?» eller «Gud velsigne deg»…og de serverer trygghet og stearinlys og av og til egg og bacon.

Jeg tror på alt dette

Det er dette jeg tror på.

Det er derfor jeg tror på Gud den Allmektige

Himmelens, jordens, nyvasket asfalt, parkene, og Paulus kirke skaper.

Amen

Skrevet av Linn Skåber i anledning Paulus kirkes folkemøte 27.mai – 2013

 

 

I dag har jeg hatt en opplevelse så stor at jeg har nesten ikke ord.

 

I dag har jeg hatt en opplevelse så stor at jeg har nesten ikke ord.

Hvis du leser dette så er egentlig i dag, for en stund siden.

Jeg måtte skrive opplevelsen ned når den var fersk, for opplevelser er ferskvare

Deretter måtte jeg vente på tillatelse til å poste.

Det har jeg nå fått og kan dele med dere denne vidunderlige vakre, men såre opplevelsen.

Sårt for de som er i sorgen over å ha mistet en kjær.

Vakkert fordi historien viser at livet er ikke slutt om hjertet vårt stopper.

Da begynner vi et nytt liv.

 

Historien starter egentlig med en liten kjøttmeis.

Jeg sa til ei venninne at det er så rart for en liten kjøttmeis har flydd frem og tilbake utenfor vinduene mine.

De vinduene bak TV, der jeg ser hele dagen.

Den har sittet på antenneledningen og hoppet frem og tilbake.

En dag satt den på balkongen.

Vi har to katter så småfuglene holder seg helst hos naboene.

 

Så får jeg bestilling fra ei som er nysgjerrig på om det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se.

Hun er blitt sendt til meg av ei venninne.

Vi avtaler at vi skal begynne med Lillasjelord og at jeg etterpå skal se hva jeg får inn.

Om hun har noen rundt seg.

Jeg blir litt nervøs for jeg vet at akkurat dette er det jeg trenger å øve mer på.

I det jeg er på vei for å legge meg, dukker tanken opp om at dette er kanskje en av mine nye oppgaver.

Skal jeg skrive Lillasjelord fra de som har gått bort.

Jeg er vel så vant til å stole på det som kommer til meg nå, at jeg tenker ja vel, det kan jeg.

Selv om jeg er nervøs, må jeg stole på at jeg får hjelp.

 

Dette er i helga og da har jeg fri.

Jeg starter på bestillinger på mandag men jeg får liksom ikke kontakt.

Jeg gjør fra meg andre bestillinger som var først i køen.

På ettermiddagen skriver jeg Lillasjelord men er sliten og kjenner ingen kontakt.

Tirsdag tenker jeg at jeg må gjøre ferdig de andre bestillingene og så vie meg helt til denne.

Det er når jeg så skal i gang, jeg oppdager at ordene i går ble sendt til en annen.

En annen person med en annen forespørsel, hadde fått Lillasjelord.

Helledussan, det er ikke lov en gang.

Man skal ikke gå inn i energiene til noen som ikke har bedt om det.

Jeg måtte forklare og unnskylde meg og ble tilgitt og vedkommende ble glad for ordene, heldigvis

 

Da gikk jeg inn på profilen til riktig person og begynner straks å grine.

Tårene rant og jeg tenkte hva i all verden.

Jeg tenkte stor sorg og at nå skjer det, jeg har kontakt.

Jeg skulle skrive vanlige Lillasjelord først og det gikk fint.

Så skulle jeg skrive fra den jeg hadde kontakt med.

 

Tårene rant og rant mens jeg skrev.

De vakreste ord av kjærlighet ble gitt til meg mens jeg tørket snørr og tårer

Jeg tenkte at skal tro om hun har mistet sin mann

Jeg ble redd for  å sende ordene fra meg, for jeg var jo redd for at det ble feil.

Jeg spurte om hun hadde mistet sin mann

Det hadde hun ikke.

Hun hadde mistet sin far men det var en eldre mann.

Enda hadde jeg ikke sendt henne ordene for jeg var så usikker.

 

Jeg tok så beslutningen om å sende ordene.

Gang på gang har jeg opplevd å ikke forstå men at det blir riktig.

Jeg måtte sende de så hun fikk se på de.

Hun sa så at  en i familien hadde mistet sin ektefelle.

Ordene kunne være til denne for jo mer hun leste de, jo mer riktige ble de.

Både før og etter at personen gikk over.

Hvis du leser dette, har ordene kommet frem til riktig person og gjort jobben sin

Vedkommende har fått formidlet til sin ektefelle at denne er der fortsatt rundt de.

 

Enda sterkere ble det da jeg ble fortalt at vedkommende som hadde gått bort, var en Lillasjelfølger.

Å bli vist en sånn tillit, er så stort at jeg fortsatt griner når jeg tenker på det.

At ordene jeg skriver og deler via min Lillasjel får sånne konsekvenser for menneskers liv.

At de etter sin død, leder sine pårørende inn til meg for at jeg skal formidle de vakre ordene deres.

For husk at dette er ikke mine ord, jeg har bare lånt bort fingrer og tastatur, som en sekretær

Jeg fortalte familien om kjøttmeisen og de sier at vedkommende var opptatt av sommerfugler som budbringere fra den andre siden.

I og med at sommerfugler ikke får min oppmerksomhet fra stuen, gjorde den lille kjøttmeisen jobben.

Den forberedte meg ved å åpne min undring.

Dette er den sterkeste opplevelsen jeg har hatt siden jeg begynte min reise.

Livet mitt er endret fra i dag av.

Ydmykt takker jeg for den enorme tilliten som er blitt vist meg fra alle parter involvert.

TAKK <3

I dag

 

ps, ordene kommer i et eget innlegg i morgen.

Det heter Jeg senser en sorg så stor

 

Tårene renner, de er glade, de danser

 

Tårene renner

De er glade

Det er som om om de danser litt i glede

En gledesdans

De holder rundt hverandre og danser i lykke

De synger høyt

Av lykke synger de

Endelig er hun der

Endelig slipper hun taket

Hun slipper taket i flink pike

Hun forstår endelig at hun er det hun skal være

Hun skal være seg selv

Ærlig, ekte, kjærlighet

Ydmyk og takknemlig til de gaver livet har gitt henne

Selv om hun fortsatt ikke forstår alt

De ler litt av henne, godmodig, hennes hjelpere

At hun ikke har forstått det selv

Hvordan hun strever og strever for å være noe hun ikke er

Fremfor bare å  være det hun er

Seg selv

 

Det er så mange som lengter etter nettopp det

Å være seg selv

Likevel higer de etter noe de ikke er

De higer etter en vellykkethet, en perfekthet som er en utopi

En fantasi over en virkelighet ingen egentlig ikke ønsker

Ingen ønsker egentlig det perfekte

Vi slår ned på alt som ligner på det

Likevel søker vi det

 

Derfor danser tårene av glede akkurat nå

Nå når hun vil være seg selv

Hvor lenge det varer, vet de ikke

Derfor er gledesdansen enda viktigere

Det kan vare noen timer, noen dager, det vet de ikke

Derfor danser de når de kan

Akkurat nå danser de

I dag

 

 

 

Jeg har spilt på hele følelsesregisteret

 

Det har vært så mye i det siste

Jeg har spilt på hele følelseseregisteret

Det har vært så intenst

Lille meg, som prøver å være nettopp det, lille meg

Slik de fleste av oss kaver oss gjennom hverdagen

Noen har tøffe tak, andre flyr med lettere bagasje

Likevel er vi som en flokk av fugler som prøver å fly sammen

Vi er på vei mot samme sted

Det er en evighet som venter, forhåpentligvis i det fjerne

Dette vet vi ikke noe om

Morgendagen er foreløbig bak en dør vi ikke har åpnet enda

Vi knytter kontakter i dagens samfunn

Mennesker vi aldri har møtt, treffer en nerve i oss

Vi møtes gjennom ordene

Ofte kan vi misforstå hverandre

Men når vi møter de som leser ordene i hjertet vårt,  ja da er det ikke rom for misforståelser

De ser det du selv ikke ser

Din innerste sårbarhet

Frykten for ikke å være bra nok

De leser en person der inne som for deg fremdeles er fremmed

Hva er det de ser i deg som du selv ikke ser

Det blir så sterkt, så vakkert, så varmt

Det griper deg mentalt, rister deg i grunnvollene

Det er som med ett sårbarheten din blir båret utenpå kroppen

Tok de feil de som sa du aldri var som de ønsket

Var de på ville veier, skal man tro

Eller hadde du lukket hjertet ditt fordi du var redd for å slippe de gode inn til deg

Sendte du ut det du fikk tilbake

Var du så kritisk til deg selv at det var det du sendte ut

Vi får nemlig det vi sender ut

Det må bety at jeg endelig sender ut kjærlighet

Jeg bretter ut kronbladene mine

Jeg er på vei til å blomstre

Enda er jeg redd, hvor er jeg på vei

Ja, vil elske og anerkjenne meg selv, men ikke bli selvgod

Jeg er bare meg, lille, lille meg

Men jeg er kjærlighet, det vet jeg

En stor kjærlighet har åpenbart seg for meg

En kjærlighet jeg får være en del av

Den universelle kjærligheten som vi alle er tilknyttet

Hvor veien går vet vi ikke, noen av oss

Men vi er på vei

Sammen

Vil du gå sammen med meg et stykke av veien

Det er jeg takknemlig for

I dag

 

 

Rosie Walsh, Uten et eneste ord

 

Rosie Walsh, Uten et eneste ord

Du verden hvor lurt jeg ble. Det stod at denne boken skulle være årets kjærlighetsroman og var solgt til 30 land og da ble jeg jo nysgjerrig. Jeg er ulidelig skeptisk når noe er oppskrytt og jeg liker kjærlighetsromaner, men ikke for mye hjerte og smerte, da blir jeg lei. Jeg var derfor i overkant skeptisk og lite entusiastisk, men desto mer nysgjerrig, da jeg ikke har sett så mange omtaler enda.

Jeg begynner å lese og tenker dette blir en vanlig klisje ja. Jeg fortsetter og tenker at hun er ganske  så god til å skrive, for det er levende fortalt og litt sånn vanlig hverdagslig, for jeg er ikke så glad i slott og prinser og hertuger og bare vellykkethet.

Så jeg blir litt fenget da og så begynner vi å få diverse hint og da skjønner jeg jo hele historien………………

Men det er da jeg blir så lurt serru. For først blir jeg litt tja, intetsigende, så nygjerrig, så litt underholdt, så litt ja, jeg skjønner tegningen, er det sånn ja, så blir jeg da totalt overasket, jeg blir dratt inn i historien som om du starter støvsugeren og suger meg inn, så får jeg hjertebank og nei,det går bare ikke an, før jeg går over til uffameg hvordan skal dette ende, før jeg hyler begeistret og så griner jeg til slutt.

Ja, da har hun vel klart det Rosie Walsh, gitt meg en kjærlighetshistorie som har vekket alle følelser i meg, fra de negative til de eurforiske, akkurat slik de gode leseopplevelsene skal gjøre. Tusen takk for en genial historie. Jeg er sikker på at mange kommer til å elske denne boken.

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Da Sara møter Eddie, innser hun raskt at han er hennes livs store kjærlighet. Og det er gjensidig – etter bare syv dager sammen føler begge at dette er det de har ventet på. Så da Eddie plutselig forsvinner og slutter å svare på meldingene hennes, vet Sara at noe er galt. Hun overser vennenes påstander om at Eddie rett og slett har droppet henne, og hun blir desperat etter å finne sannheten. Da oppdager hun noe som forandrer alt.

Marianns Matkasse, nummer 10

 

 

Jeg skrev forrige lørdag at jeg skulle lage ny matkasseinspirasjon.

Ja, nå ble ikke uken så veldig spennende.

Ikke noe nytt og revolusjonerende og visse endringer i den planlagte meny.

Men slik er det jo i en vanlig hverdagshusholdning.

Lørdag lunsj, Hjemmelagd blomkålsuppe, toppet med sprøstekt bacon og knekkebrød

Lørdagskos. Friterte blekksprutringer med pommes frites og salat

 

https://lillasjel.blogg.no/1456076995_21022016.html

Søndag:

Andebryst med stappe av potet, søtpotet, kålrot og en liten pastinakk .

Lagde stor porsjon stappe, nok til en middag til.

I tillegg stekt sopp og rødløk. Det siste blir surret i fettet til anda. Litt fløte i panna til saus sammen med grønnsakene.

Jeg  snitter skinnet på andebrystene og steker de med skinnsiden ned uten fett, for når andefettet under skinnet smelter, blir det fett nok å steke i.

Salaten var en rest fra dagen før og passet ikke inn. Jeg skulle egentlig servere andebrystene i salatblader, men så kom det en middagsbestilling, derfor måtte menyen endres, så det ble nok til flere.

Mandag:

Ovnsform med lammekjøttdeig

Lammekjøtt stekes sammen med gulrot, sopp, løk, hvitløk og en chili. Jeg er ofte utålmodig og selv om jeg vet at kjøtt og grønnsakene burde surres hver for seg, fordi det blir for mye i pannen, så hadde jeg i grønnsakene etter at kjøttet hadde surret bare litt. Jeg fant en liten boks persillepesto i fryseren som fikk være med.

Auberginen blir strimlet, saltet litt og får ligge på vent mens resten surres. Skyller av saltet før jeg legger de i formen.

Kjøtt og auberginer i to lag. På toppen brer jeg utover stappen fra dagen før.

Toppes med ost, ovnen 190 grader ca 30 min

Det smakte himmelsk.

Tirsdag:

Fersk torsk

Tirsdag var jeg i Molde en tur og da benyttet jeg sjansen til å få kjøpe fersk fisk. Torsk og rogn til middag tirsdag, lyr til blandaball på onsdag. Det var så godt med fersk fisk at jeg glemte å ta bilde, så arkivbilde får duge. Gleder meg over at skreien har kommet, men fyttirakkern 185kr kgen, det er dyrt.

Dagen etter var det igjen akkurat nok til en brødskive med torsk, rogn og smørstekte gulrøtter.  Jeg spiser ofte middagsrester på skiva.

Onsdag:

Hjemmelagd blandaball med poteter, bacon og rotgrønnsaker.

Har man en foodprosessor, er det enkelt å lage blandaball. 600 GR potet og 1 løk, raspes. 600 gram fisk, salt, kjøres med kniven først alene, deretter sammen med potet og løk. Ikke noe mel. Formes til baller og trekkes, ca 45-60 min. Ble 13 lette, luftige, nydelige blandaballer. 2 PR person er nok, så det blir blandaball to dager neste uke. I dag dampet, en dag stekt ball.

https://lillasjel.blogg.no/1356257431_blandaball.html

Torsdag:

Pannekaker med bacon,  og ertesuppe

Torsdag hadde jeg en bestilling på bestefarpannekaker.

Han lager de beste pannekakene. Dette er blodsukkermat, ikke det beste for meg, så jeg spiste rester av and til lunsj. Selv om jeg langtfra er fanatisk når det gjelder hva jeg spiser. Pannekaker av og til, er helt ok.

Fredag:

Rester fra ovnsform på mandag

 

 

 

 

 

Yrsa sigurdardóttir, Galgen

Yrsa sigurdardóttir, Galgen

Endelig er Yrsa for fullt tilbake, uten de diffuse spøkelseshistoriene. Dette er en helt vanlig krim. Ikke noe makabert og skikkelig spennende, særlig på slutten, selv om jeg nok satt igjen og gjerne ville vite enda litt mer på slutten.  Jeg vil vite hvordan det går videre i historien.  Hva det gjelder, ja det må du selv lese for å finne ut, jeg røper ingenting.

Jeg anbefaler Galgen til alle som elsker krim og temaet er dersverre altfor aktuelt, det røper jeg heller ikke. Den som leser, får se. For meg ble dette en slukebok og jeg gleder meg allerede til neste av Yrsa.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Kagge forlag og boken er et leseeksemplar

Galgen

Drivende spenning blant islandske lavaklipper.

En ung investor blir funnet død – hengende fra en planke i naturområdet Galgahraun. Når politiet oppdager restene av en papirlapp festet med spiker til brystkassen hans, blir det tydelig at det ikke er snakk om et selvmord.
Politietterforskeren Huldar blir satt på saken og oppsøker den døde mannens luksusleilighet på jakt etter svar. Der er også barnepsykologen Freyja, på oppdrag for å hente en liten gutt. Gutten kan ikke gjøre rede for hvorfor han befinner seg i leiligheten og har tilsynelatende ingen forbindelse til den avdøde – og foreldrene hans er ikke å finne.
Nok en gang blir Freyja og Huldar involvert i samme etterforskning. Deres felles fortid er broket, men de blir nødt til å samarbeide. Hva er sammenhengen mellom drapsofferet, et tidligere ilandskylt kvinnelik og den lille gutten? Og finnes det flere ofre – som ennå kan reddes

 

Skriveøvelse er inspirerende, sammen skaper vi

Vi har igjen hatt skriveøvelse på Lillasjel.

Vi har hatt to, en til meg og en til mine lesere.

Jeg skal lage noen innlegg fra begge to.

For min del ønsket jeg å få setninger som jeg kunne få inspirasjon fra, ikke bare enkeltord.

Nå er det slik at kommunikasjon via ord, slett ikke er enkelt.

Mange hadde derfor selv blitt inspirert av bildet jeg la ut sammen med øvelsen.

Her er øvelsen:
I dag skal vi prøve noe nytt. Jeg skal tekste bilder men denne gangen skal vi gjøre det annerledes. Jeg vil ha mer enn et ord. Jeg vil ha et spørsmål eller en situasjon eller bare noen setninger. Dere skal kjenne etter inni dere og høre stemmen i hjertet deres snakke og så fortelle meg hva hjertet ditt sier. Så skal jeg skrive teksten ut fra det. Jeg svarer ikke alle og jeg svarer ikke de som kun skriver et ord eller to, som kjærlighet, ensomhet, lengsel, osv.

Jeg er ikke ferdig enda, for det har gått smått med meg, jeg har bare tekstet 3-4 hver dag, noen dager ingen,  men jeg har ikke gitt meg enda.

Jeg gir dere her noen av alle de fine kommentarene jeg fikk til inspirasjon:

Først Månebildene

Sitat:
Nattens mystikk kommer smygende. Månen lyser ned på oss her nede. Ulvene er der, som usynlige skygger. Universet er nært 💜 Vi forenes

Sitat: Månen, lyset og trærne. Skiftende. Trærne vet, lyset og månen viser vei. Trærne, vakre og stolte, noen nedbrutt av naturens krefter. Men sammen gir de energi.

Sitat: Stå stille under nattens stjerner. Kjenn vinden som stryker ditt kinn. Se skyggene mellom trærne og vær ikke redd. Lytt, og kanskje du hører lyden av vissent løv i skogbunnen. Månen gir lys til deg som våger deg ut.

Sitat:
Ut fra mørket kommer sjelens lys. Lillaskimmer i månens brus.

Sitat:

Å «bade» i fullmånelys er magisk. Bare stå helt stille ute i natta og «å ta inn». Det gjør godt for sjel og kropp.

Sitat:
Det bilde minner meg om månen og trærne jeg ser fra vindu på soverommet.
Jeg føler noe makt over de

Sitat:
I Måneskinn gror ingenting, skrev en Torborg Nerdeaas en gang. Men kjærlighet og indre ro kan definitivt vokse, likeså ømhet og omtanke. Natten kan være vakker, den får meg til å føle at jeg eier tiden (i motsetning til dagen som er full av ulike sysler)

Her er et knippe andre sitater:
Sitat:
Fra mørket og dypet kom den, var det slik at den ikke var god nok fordi den ble til der?

Sitat:
Tid for nytenkning?

Sitat:
Kaos i hodet og en indre uro blokkerer – redd for tiden som flyr så fort, jeg greier ikke henge med….hvor ble gleden av?

Sitat:

Behov for å la fortiden ligge og leve i nå💖
ps Her var jeg veldig fornøyd med at Inger nettopp hadde lagt ut dette bildet for denne ser bokstavelig talt ut som om den har en tung ryggsekk på ryggen.

 

I det jeg nå leter frem disse bildene, ser jeg at de er alle blå. Jeg tenker at da er blåfargen noe som vil gjøre oss godt i dag.

La oss se for oss at vi bader i blå. La de blå energiene rense kroppen vår for gruff, la oss få ro og hvile i dagene som kommer. La oss gi oss selv det kroppen vil ha. For først og fremst må vi tillate dette for at det skal kunne skje. Så si ja til deg selv nå.

Blå kan virke avkjølende og avstressende og gi klarhet i tankene. Kjenn etter hvilken styrke blåfargen skal ha for at den gagner deg best, prøv helt fra de lyse blå til de mørke og kjenn hva det gjør for kroppen din.

Vi avslutter derfor dagens innlegg med denne lille søtingen

Sitat:
Følelser som er så viktig i vårt fellesskap…hvorfor er de så vanskelige? 💔

Hva hvis tankene mine satt fast

 

 

Hva hvis tankene mine satt fast

Ja det slo som en bombe ned i badekaret til meg

Jeg var så sur når jeg stod opp, at jeg måtte finne på noe lurt

Jeg tenkte at et bad måtte være tingen

Men nei, for i badet er jeg alene med tankene mine

De sure tankene på morgenkvisten

De som trekker og drar meg ned

Det er ikke noe moro å bade sammen med en som er sur

Men når man står opp og er sånn sur inni seg, så vil man jo ikke noe heller

Man bare furter og ikke noe er moro

Og det enda man vet at det er bare tull

 

Jeg avslutter kvelden før sengetid med å gå inn i mitt lysrom

Det har jeg lært hos Runar Halonen, meditasjonene hans

Jeg gjør det lysrommet positivt og bestiller det, til jeg skal stå opp

Men når jeg så står opp, er det rommet blitt ganske så kjedelig

Det er ikke lyst i det hele tatt

Og jeg forstår jo at det er bare jeg som kan snu dette

Men det er som jeg ikke vil inni meg

Jeg vil være i denne boblen av nedstemthet

Derfor dette badet da for å kvikke meg opp, men det var da jeg hørte

Hva hvis tankene mine satt fast

 

Skrekk og gru

Hva hvis jeg satt fast i den negative tankespiralen

Hva hvis jeg var skikkelig deprimert og kom meg ikke ut

Jeg er jo ikke deprimert, jeg er bare litt morgennedstemt

Opp av badekaret igjen i et muntert hopp

Ja, det var litt, kanskje ganske så mye overdrevet, jeg fikk veltet meg ut, er vel litt mer riktig

Hurra jeg kan snu tankene mine

De kan dra til Bloksberg de som sier det er farlig å tenke positivt

Jeg kan glede hjernen min med alt jeg kan gjøre i dag

Først frokost, for det kan hende blodsukkeret er lavt, så det er det som gjør meg så grinete

I dag skal jeg tekste flere bilder,  for jeg har jo ikke fått skrevet så mange enda, øvelsen på Lillasjel

Tiåringen kommer på besøk og har forlangt bestefarpannekaker

Jeg leser Galgen, nyeste krim til Yrsa Sigurdardottir og jeg liker den.

Hurra en hel dag,  jeg kan fylle opp med godsaker

Ja, ser der ja, tanker snudd og vi kan begynne på dagen

I dag