I dag handler det om mat.

Mat opptar meg ,for det er en ting i livet vi må ha.

Mange har et problematisk forhold til mat.

Noen overspiser, noen har spisevegring, bulimi,osv.

Jeg er ikke psykolog eller lege og jeg har ikke grunnlag for å rettlede de dette gjelder.

Alt jeg kan si er at vær så snill å søke hjelp, hvis du føler at mat er problematisk for deg, for mat er så viktig for helsen.

Snakk med noen, helsesøster, fastlege, foreldre, venner eller hvem det måtte være du har tiltro til og be dem om hjelp.

Ikke føl deg skyldig eller ha dårlig samvittighet, for at du synes det med mat er vanskelig.

Vi er mennesker, og det er ikke alt vi får til perfekt og da trenger vi av og til en støttende hånd.

 

Mange er ganske likegyldig til det med mat, og det er nok dem jeg prøver å nå.

De ser ikke så nøye på hva de putter i munnen.

Noen lar være å spise, kanskje de spiser bare ett måltid om dagen.

Kroppen vår må ha energi.

Den må ha jevnlig påfyll og stell.

Den tusler og går likevel, men når vedlikeholdet er dårlig, vil vi etterhvert få problemer.

Noen kommer ganske umiddelbart.

 

Hvis man ikke spiser, eller spiser for lite, hva er konsekvensene.

Mange får hodepine.

Mange blir deprimerte eller sinte, man blir rett og slett lei seg.

Kroppen tror det er hungersnød så den setter på sparebluss.

Kroppen vil lagre på alt det fettet den kan få tak i, for ¨å forsikre seg om at den har nok til å overleve.

Forbrenningen vil bli mye dårligere. og på sikt føre til at vi vil begynne å legge på oss.

De som tror det er slankende å spise lite, de tar faktisk feil.

Det kan kanskje virke sånn en stund men når kroppen setter i gang å forsvare seg ,vil det etterhvert virke motsatt.

Det er derfor ekstreme slankekurer ofte fører til at folk begynner å legge på seg.

Mange vil få stoffskifteproblemer, lavt stoffskifte fører igjen til at man legger på seg.

Det blir tyngre å jobbe for alle organene i kroppen vår.

Kroppen er et kjempestort maskineri der alt henger sammen, og alle deler er avhengige av hverandre for at vi skal ha det godt.

Yteevnen vår blir dårligere.

Vi blir fortere sliten.

 

Det er derfor så viktig å spise ofte nok og variert nok og sunt nok.

Se for deg alle tarmtottene som sitter og roper om variert kosthold.

De skal alle være fornøyd.

De finner seg ikke i å bare bli foret med søppel, de vil ha skikkelig mat med næring i.

Spis frokost, finn noe man kan greie å spise om morgenen, eple, et glass melk, juice, smoothie.

Kroppen må ha startgass om morgenen, hvis ikke begynner man allerede fra man står opp å tære på reserverne.

Spis så lunsj, middag og helst kveldsmat.

Da vil kroppen øke forbrenningen sin og den vil lettere holde deg frisk og slank.

Når Kari Jaqueson ledet slankekrigen på tvNorge, og deltakerne fikk stopp i vektnedgangen sin, da vekket hun dem tidligere om morgenen så de fikk et ekstra måltid. De begynte straks å gå ned igjen i vekt fordi det ekstra måltidet økte forbrenningen deres, mens deltagerne fra  andre landene fikk mindre mat, og de gikk ikke så mye ned.

Bilen stopper hvis den ikke får olje og bensin.

Du vil også stoppe, men det vil gå lenger tid, først vil du rett og slett gå i sakte tempo i mange år.

Så spis mat hver dag og livet vil se lysere ut.

Du må  være sjefen i eget liv, og du må være så god sjef du kan og rettlede deg selv på best mulig måte.

I dag

 

Det er fullstendig kaos i hodet mitt.

Dette er vanskelig å forstå for mange.

Jeg har jo ingenting jeg skal gjøre, så hvorfor stresse liksom.

Overbelastet nervesystem sier legen.

I tillegg til å være høysensitiv sier jeg.

 

Det aller meste hos meg er luksusproblem.

Det står ikke akkurat om liv liksom.

Det er for det meste flytting av ferier og kanselleringer og usikkerhet om hva jeg skal gjøre fremover, som bor i hodet mitt.

Det er bare tull egentlig, absolutt bare idioti.

Vi må ta det som det kommer sier gubben.

Han aner jo ikke hva han snakker om.

Fredag var vi på butikken og han ble plutselig stresset for han hadde en avtale.

Det er første gangen i løpet av 43 år at jeg har opplevd at han stresser seg opp.

Han er bestandig like rolig.

 

Det er da jeg må benytte anledningen til å forklare hvordan det er inni mitt hode.

Hvis du ganger det stresset han hadde med ti, kan du kanskje nærme deg.

Nesten hver dag og til og med om natta.

Jeg våkner opp midt på natten og har ikke skrudd av stresset.

Det synges og prates og tenkes høyt, ja for alt skjer høyt.

Og det er slitsomt.

Det er ingen muteknapp eller mulighet til å skru av.

Det må jobbes for å få fred og er det mye som skjer rundt meg, ja da finner jeg ikke den roen.

Dette fører til at jeg mister konsentrasjon.

Plutselig forsvinner ordene, jeg vet ikke hva noe heter.

Skal jeg lage mat, husker jeg ikke hva jeg bruker, kan glemme salt i brødene, hvitløk i løksuppa, osv

Retter jeg har lagd hele livet.

Jeg får litt noia for jeg er jo redd jeg holder på å bli dement.

Men mest sannsynlig er det indre stress.

Kanskje en tanke coronastress.

Jeg er ikke redd for smitte, men jeg begynner å føle meg innestengt.

Jo mer det er snakk om åpning av verden, jo verre blir det inni meg.

Jeg prøver å si til meg selv at jeg må roe meg ned, det står ikke om liv liksom.

Men i tillegg til mitt eget, trekker jeg da også til meg andres.

Jeg må derfor opp i frekvens for ikke å suge til meg problemer og utfordringer og negativitet.

Jeg må finne igjen roen min.

Jeg må på leting.

Bøkene er et fabelaktig hjelpemiddel.

Jeg får forsvinne inn i de igjen.

Jeg vet det er mange som har det som meg.

I dag

 

I dag vil jeg berømme alle som tør

Alle som tør å gå utenfor rammen

Alle de som tør å stå frem og vise hvem de er

Hurra for dem som har mot til å være annerledes

Vi har så lett for å snakke om dem, og da ikke på noe positiv måte

Hvorfor det

Hvorfor skal vi se ned på de fordi de ikke er lik oss

Du er ikke lik meg og jeg er ikke lik deg, ja da er vi  annerledes

Hvorfor skal vi da prøve å være like

Hvorfor skal vi kle oss likt

Hvorfor skal vi mene de samme tingene

Hvorfor skal vi ha samme tro

Hvem skal bestemme hvem av oss som har rett

Skal du eller skal jeg

Blir vi enige

Jeg sier hurra for de som tør

De som tør å stikke nesen frem og vise seg frem

De som tør å vise sin egenverd

De som tør å vises i flokken

De som våger å ha en annen mening

Det skjer ikke endring uten at man våger å gjøre ting annerledes

Verden hadde stått stille , ingenting hadde utviklet seg, uten de som tør

Hurra for de som tør

Hurra for de som tør å tenke utenfor boksen

Hurra for de som lager nye linjer

Nye linjer som vi igjen kan trå utenfor

En gang trodde man at jorden var flat

Det krever mot å gå mot strømmen

Det kan være strevsomt å gå en annen vei enn alle andre

Likevel er det mange som tør

De kaster seg ut i livet og er ikke redd for å vise oss andre at det er ok å tørre

Det er fint å kunne vise hvem en er

Hurra for de som tør

Hurra for de som tør å begi seg utenfor streken

All ære og respekt til dem

I dag

Verden holder så smått på å åpne opp.

Fortsatt anbefales vi Norges-ferie.

Det hadde vi i fjor.

Vi hadde en koselig ferie med mange fine menneskemøter.

Men vi er ikke noe glad i å kjøre etter veiene i Norge i ferien vi.

Vi har slett ikke lyst til det i år også.

Vi er ikke noe sightseeing-mennesker som er innom hver krik og krok i landet vårt.

 

 

Vi elsker å kjøre til flyplassen, sette fra oss bilen og være helt fri.

Vi skulle på cruise i fjor fra Roma til Venezia og tilbake til Roma, 14 dager.

Vi fikk flyttet det til i år.

Jeg håpte i det lengste at det ville bli men fredag ble det kansellert.

Vi så da på et cruise fra Kypros men dit går det visst ikke fly for tiden.

Valget falt da på Tui og Rhodos.

14 dager med strand og like ved gamlebyen i Rhodos.

Så er det å trippe og vente og se om det blir tur dit.

Hvis ikke vet jeg ikke helt hva vi gjør.

Nå er det nok fullbooket rundt om på hotellene i Norge også.

 

 

Jeg er ikke noe god på å vente.

Jeg vil gjerne vite.

Jeg er derfor ganske så reisesyk og rastløs om dagen.

Rhodos by hadde passet oss godt.

Vi liker å sitte i skyggen og se utover havet.

Vi liker å vandre litt rundt og sitte på uterestaurant.

Igjen krysser jeg fingrene for at det blir tur på meg.

Hvis ikke må jeg ut og kjøpe mer tålmodighet.

I dag

 

ps. Dette betyr at jeg er blitt bortskjemt

 

 

Nei, nei, nei. Pass på boblene mine.

Jeg og ei venninne på besøk drakk boblevann mens han beiset gulvet.

Slik kan det se ut.

Det som ikke vises, er at jeg samtidig lager middag til oss.

 

 

Dette ser jo riktig så flott ut.

Sannheten er imidlertid noe helt annet. Her er alt samlet fordi på den andre halvdelen av balkongen blir gulvet beiset.

 

Ofte danner vi oss inntrykk av det vi ser, og så ser vi kanskje ikke det som sant er.

Slik som under Kompani Lauritzen finalen når de landet med fallskjerm i en annen bygd enn der de var på oppdrag.

Og hoppingen foregikk noen dager etter finalen for under finaledagen var det for dårlig vær til å hoppe.

Tenk hvor mye slikt lureri med klipping og liming det er i tv-produksjoner.

Eller på alle videoer og bilder som legges ut i sosiale media.

Vær skeptisk når du ser noe.

Ikke sluk alt som sannhet.

 

Hver sine oppgaver skrev jeg under dette bildet.

 

 

Nå i det siste har vi vært opptatt med å male hus.

Alle som kjenner oss, vet at det meste av arbeidet faller på gubben.

Jeg har ikke så mye krefter til å gjøre så mye.

Jeg kunne jo ha vist dere det jeg har gjort, for jeg har klart å beise mye rekkverk.

Det er bra for det er rekkverkene gubben synes er kjedeligst.

Istedetfor har jeg heller brukt humor og vist frem hvor mye han jobber mens jeg sitter i ro.

Mange har forstått at jeg tøyser og at det kanskje ikke er riktig slik jeg viser frem.

Andre tror nok kanskje jeg er en som ikke gidder.

Og vet du at det bryr meg ikke.

La de tro hva de vil.

Men det jeg er ute etter å poengtere er at du må ikke sluke alt rått.

Kanskje dømmer du etter en fasade og noe annet skjuler seg bak den fasaden.

I dag

 

Noen slapper av med Formel 1

 

 

 

Mens andre forbereder grillmat.

 

 

For meg er dette hva mitt liv dreier seg om

Finne meg selv inni sjelen min

Lære meg å lytte til hjertets stemme

Jeg vet at det for mange høres ut som høytflyvende ord og svada prat

Det er helt ok

Men vi er alle forskjellige og for meg er dette essensen i livet mitt

Når jeg lever etter hva sjelen min ønsker, da har jeg det aller best

Kanskje er det enklere å si at man gjør de tingene som passer ens personlighet

Da er jeg kreativ, jeg er glad, jeg følger hjertet og tar de rette avgjørelsene

Alt virker så enkelt

Jeg har en indre ro

Jeg traller og synger og har det så godt

Vil ikke alle ha det sånn da

Det betyr ikke at alle dagene er solskinn og glede

Så langt der i fra, men det gjelder å se lyst på det

Jeg kjenner og at prosessene jobber med kroppen

Det er mangt og meget man har bært på, som vil opp og frem

Ting man har trodd seg ferdig med, de dukker opp igjen

Nå ser jeg likevel på det, på en helt annen måte enn før

Jeg lar meg ikke bryte ned lenger,

Følelser som kommer opp, de kommer av en årsak og de skal ut

Når man har jobbet hardt med selv over flere år, tror man seg ofte ferdig

Da blir man litt forfjamset når ting dukker opp igjen

Vi rister på oss og kjenner at det reiser sin vei igjen

Vi skal ikke gå rundt og tro at vi ikke er ferdig med prosessene heller

Da er man jo sikker på å aldri bli ferdig

Man får mer og mer, og det vil vi ikke

Da får det heller komme som julkvelden på kjerringa innimellom

Jul blir det jo og, uanasett, hvor overaskende den kommer hvert år

 

Jo flere dypdykk vi tar ned i sjelen vår, jo lettere går det

Det blir ryddigere og renere

Sjelen vår gleder seg over oppryddingen

Den starter å skinne

Som en diamant lyser den av glede

Når sjelen vår lyser, ja da er livet godt å leve

Lys opp innenfra

I dag

 

Ja nå er hun ute på viddene igjen tenker du.

Bilde av en gørr kjedelig brødskive.

Til og med kjøpebrød, noe som sjelden er å finne hos meg.

Stort sett baker jeg brød.

Det har jeg gjort i over 40 år for jeg tror kjøpebrød som dette, er lim i tarmene våre.

Samtidig er jeg ikke fanatisk så innimellom er det helt ok.

Men det var nå ikke det vi skulle snakke om nå.

 

Det var hvordan den kjedelige brødskiva gir meg ord til noe helt annet.

Nemlig at vi ikke må dømme noen etter hvordan ting tilsynelatende ser ut.

Dette er nemlig ikke en kjedelig brødskive.

Under pålegget serru, der gjemmer det seg mye bra.

Persille, agurk og paprika og majones, selv om det siste kanskje er mindre spennende så passer det inn

Likedan som den brødskiva rommer mer enn den ser ut, gjør også dine medmennesker det samme.

Døm dem ikke før du ser hva de rommer inni seg.

Jeg har tendensen selv, jeg innrømmer det gjerne.

Vi mennesker har så lett for å danne oss et inntrykk av noen og så er det helt feil.

 

Slik er det også med oss selv.

Ha ikke fokus på alt du ikke liker ved deg selv.

Eller alt du ikke mestrer.

Du rommer så mye mer.

Vi er mennesker, ikke roboter.

Det du ikke er god på, det kan kanskje en annen mestre bedre.

Slik kan dere utfylle hverandre.

Mange er så stolte, skal ikke be om hjelp.

Men hva hvis den som du spør, føler seg bra nettopp ved å bli spurt.

Følelsen av å kunne hjelpe.

Og for all del, tell ikke tjenester.

Ikke tenk at du ikke vil hvis du ikke får noe tilbake.

Du får skjønner du, du får fra andre og på ulike måter.

Og nå snakker jeg ikke om de som hjelper for mye.

De som hjelper så de møter veggen til slutt, som må lære å sette grenser for seg selv.

Til og med jeg forstår at det kan vi ikke snakke om i dette innlegget

Man skal nemlig også hjelpe seg selv.

Man skal lære seg å sette grenser

Og man skal lære seg selv å kjenne.

Se hvem man er som menneske.

Og da også de gode tingene.

Hva bærer du på dypt inni deg av det som godt er?

I dag

 

Det er jo mer som en parodi det hele.

Ja det er jo sånn hos de penere fruer at det er litt klasseforskjell.

Det er jo en grunn til at jeg kalles Hyacinth av mine venner.

Hyacinth er det ikke sikkert alle kjenner.

Det er en litt eldre engelsk serie som heter Høy på pæra.

Hyacinth er der hovedpersonen som liker å bli oppvartet og som kommanderer mannen Richard og alle andre hun kan få fart på.

Når vennegjengen vår er på sydentur sammen, ja da blir Hyacinth godt tatt vare på.

De vet ikke hva godt de skal gjøre for meg.

De henter drinker, flytter parasoller ettersom fruen kommanderer og lystrer hennes minste vink.

Nå skal det sies at fruen skriver rapport hver kveld.

Alle dagens skrå betraktninger kommer med i den rapporten og da er det litt stas å bli nevnt.

Eller er det fordi de kanskje er redd en reprimande.

Ja det er ikke godt å si.

 

 

 

Men her er folket i arbeid.

Blir dere satt i arbeid når dere kommer på besøk, sa naboen.

Nei, vi er ikke på besøk, vi ble innkalt, sa maleren.

Ja slik er det her hos oss,

Man stiller opp og hjelper hverandre når det er behov.

 

 

Her er jo kjerringa preget av rollen som Hyacinth, så hun sitter i kjole og solhatt og ser på.

Været er fantastisk.

Romsdalsgondolen kjørte sine første runder i går.

Bildet er fra nrk.no

https://www.nrk.no/mr/romsdalsgondolen-apner-pa-andalsnes-i-rauma-1.15512757

 

Jeg kan se den fra her jeg sitter.

Jeg tipper Kompani Lauritzen land som de sa i nyhetene i går, blir overbefolket i sommer.

Det bringer kroner inn i kommunekassa og det liker Hyacinth.

Hun gleder seg til å kjøre gondol.

Når der blir, ja det vet hun ikke.

Neppe før til høsten tenker jeg.

Litt har dog fruen gjort.

Når det er dugnad er det løksuppe.

Jeg fikk beskjed om det i vinter at trenger dere malehjelp, så hiv på en kasserolle løksuppe så kommer vi.

Den står og godgjøre seg på plata.

Slik skal den få stå et par timer.

Mens jeg sitter her og ser på at folk jobber.

Takknemlig er vel rette ordet.

I dag

 

Jeg synes litt synd i trollene jeg.

Ja jeg gjør det.

Disse som bare er nødt inn og kritisere og slenge dritt.

Tenk å gå ned dette behovet inni seg.

Å fortelle andre hvor teit de er, hvor feit de er eller hvor tullete det er det de driver med.

Jeg har vært stort sett forskånet for dem.

Jeg har hatt få troll på besøk på Lillasjel.

Og de som kommer, behandler jeg med respekt så langt jeg får til.

Jeg orker ikke å gå inn i det negative de sender ut.

Og jeg orker ikke la deres ord gå inn, jeg lar de gli forbi og rett i dass.

Ja for det er der det hører hjemme.

 

Men nå har jeg som sagt vært heldig.

Jeg merker jo at de blir mer synlig så snart det er mer aktivitet rundt meg.

Da kryper de frem fra hulene sine i fjellet der de gjemmer seg.

Men mange er ikke så heldig som meg.

De møter de store stygge trollene.

Slik som bloggeren Mamma på hjul.

Hun har als, en kropp som ikke fungerer og hun vet at hennes dager er talte.

Hun er fantastisk med ord og ordene gir henne engasjement.

Hun skriver på pc med øynene.

Hun lar oss ta del i hennes liv, på godt og vondt.

Kan du da skjønne de som bare må slenge skitt til henne.

Hvordan har du det inni deg når det behovet dukker opp?

Huffa meg hvor trist du må være.

Dette er bare et eksempel av mange.

https://mammapaahjul.blogg.no/

 

Nett-trollene er det mange av.

Alle de unge som er så stygge mot hverandre

Bryter hverandre ned psykisk.

Så kan man si at de er ung, de vet ikke bedre.

Men hva da med alle voksne?

De skulle jo visst bedre.

 

Her om dagen hadde jeg en livevideo om fjernhealing.

16000 visninger så jeg ble overveldet.

Men hvorfor må noen da inn og kommentere at dette er bare tull.

Jeg svarte at det har du rett til å mene.

Ja hun har jo det. Jeg respekterer de som ikke tror.

Men hva gjør at du føler at blant 150 fine kommentarer, må du dokumentere for hele verden at du mener dette er tull.

Kan du ikke bare lukke siden og tenke det.

Må du virkelig vise alle din mening.

Ja for husk at alle ser hva du legger ut og jeg tar det ikke bort.

Der vil det stå for evig og alltid.

Eller han som måtte kommentere at jeg er overvektig.

 

Jeg sliter litt med overvekt, og lurte på om du kunne……….neeeeh, glem det du. 😅

 

Selvfølgelig kunne det være at han selv sliter med overvekt men det er nok ikke det han sikker til.

Jeg svarte derfor:

Ja jeg er tjukk.

Og så la jeg ved denne bloggen

Feite kjerring

Ved å svare på denne måten, kan jeg også få vist at hvis han er overvektig, er det ok.

Men hvilke tanker går gjennom hodet ditt i det du er nødt til å være ekkel mot andre.

Det er helt klart at har du det godt med deg selv, vil du ikke ha dette behovet.

Et behov om å føle at man er bedre enn noen.

Det å like inni deg å tråkke på noen, det er jo trist.

Det er enkelte forum på nett der de er direkte stygge med hverandre.

Og jeg greier ikke å forstå hva de håper å få ut av det

Bloggeren Metteask er en av de som får haugevis av stygge kommentarer.

https://metteask.blogg.no/

Og da lurer jeg igjen på hvilke følelser de bærer på som skaper et slikt raseri mot et fremmed menneske.

Det er jo greit nok å være uenig med det hun sier og gjør, det er opp til hver enkelt.

Men hvem har gjort deg til dommer som skal avgjøre hva som er riktig eller galt for henne.

 

Nei jeg kan ikke annet enn å si stakkars dem.

Meg kan de ikke endre, jeg er meg selv uansett.

Den eneste de kan endre er seg selv.

Tror de virkelig at noen hører på dem og gjør som de sier?

Tror de at de møter respekt?

Nei det er det motsatte, vi mister respekt.

Og det de heller ikke er klar over er at det de sender ut, får de tilbake så det smeller etter.

Det som du sender ut i dine energier, det vil andre reagere på og sende tilbake.

Tenk bare på hvis du er sur og grinete en dag.

Jo da møter du også mange andre som er det samme.

 

Da er det opp til deg selv og velge hvilket menneske vil du være?

Vil du virkelig være et troll?

Et troll som ingen liker å være sammen med?

Et troll de snakker om fordi de ser deg på nett hvor negativ og stygg du er mot andre?

Det du sier til andre, tror faktisk hjernen din du sier til deg selv

Det kommer ingenting godt ut av det, du ødelegger din egen personlighet.

Så neste gang du føler for å kritisere noen nedlatende, ta bort fingeren igjen og la heller være.

Diskuterer du et tema med noen, vær saklig, ikke gå til personangrep.

Vær klar over at de som er sårbare kan brytes ned så du ødelegger et liv.

Er det det du ønsker å bidra med i ditt liv?

Er det den personen du mest av alt ønsker å være?

 

Gå heller for det gode.

Har du ikke noe godt å si, trekk deg unna.

Både for min skyld og for din egen.

Husk at det er slike personer vi egentlig ser ned på.

Derfor føler jeg meg litt trist på deres vegne.

I dag

 

Livevideoen min som ble så populær

https://fb.watch/5MtOEANpXD/
Continue reading “Jeg synes litt synd i trollene jeg”

 

 

Jeg snakket litt, som vi kaller det når vi chatter, med Tonje Lissandrin i dag

Hun bor i Veneto i Italia der de først ble rammet av coronaen.

Hun har gitt ut både en novellesamling og en diktbok.

Diktboken handler nettopp om pandemien og har mye bakgrunnstoff fra Venezia.

Det har jo vært mange pandemier som har rammet i løpet av historien.

Boken heter Rød sone.

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Men det var ikke det jeg skulle snakke om nå.

Jeg skal jo egentlig dit ned i juli på cruise fra Roma til Venezia og tilbake til Roma, 15 dager.

Jeg går her og venter og venter i spenning på om det blir.

Jeg er så reisesyk at jeg kan nesten ikke vente.

Det flyr store kråker i magen min og jeg blir nok skuffet hvis jeg må vente et år til.

 

Det er jo sånn at helsen min ikke er tipp topp.

Men jeg har helse nok til å reise og få nye opplevelser.

Og er det noe jeg higer etter, så er det nettopp det.

Ja du lengter vel etter sol og varme sier Tonje.

Ja sa jeg men mest av alt lengter jeg etter opplevelser.

Det å oppleve andre steder, nye steder, andre lukter og atmosfære, det gjør noe med kroppen min.

Det fører til at jeg utvikler meg, utvider mine energier, jeg senser mer.

Det er noe fantastisk som jeg ikke fikk oppleve før jeg var godt voksen.

Jeg simpelten elsker det.

Det er som om kroppen min får nytt liv.

Jeg bare suger til meg energiene.

Og det å reise på cruise er det mest fantastiske for meg.

Det å være i bevegelse, se nye steder nesten hver dag.

Våkne opp og snuse inn ny utsikt og for en utsikt det er på toppen av et cruiseskip.

Ja det er som om du er på et fjell.

Og slik det har vært nå så har mange vært uten arbeid.

Et cruiseskip sysselsetter jo mange mennesker fra de landene som har minst å rutte med.

Der arbeidsledigheten er veldig stor, så det blir godt når de kan igjen få inntekt.

Jeg håper derfor så inderlig at hjulene begynner å rulle rundt om i verden.

At vi igjen kan flytte på oss.

 

Først måtte jeg få vaksinen på plass.

Det blir nok vaksinasjonsplikt nå i første omgang.

Å få virus ombord er noe de frykter.

Ingen steder du reiser er de så nøye som på et slikt skip.

Allerede før coronaen vasket de og spritet hele tiden, så jeg går ut fra at nå blir det enda mer.

Man blir også testet før man går ombord og ved reisens slutt.

Jeg ringte legesenteret og sa at jeg kunne komme på kort varsel hvis noen ikke kunne komme.

Jeg var i den gruppen de skulle kalle inn.

To dager etter ringte de og det var i boks, om en uke får jeg dose to.

Det var også viktig at jeg fikk det nå før de bestemte at det kan gå tre måneder til neste dose.

Min mann fikk også sin, så vi blir vaksineklar.

Så tenkte jeg at det er litt skummelt å reise hvis ikke reiseforsikringen dekker det.

Så sa gubben at nå går Europeiske ut og dekker reiser til røde land i Europa.

De vil nok ha kunder og det blir jo ikke solgt reiseforsikringer når ingen reiser.

Fly har vi fått bestilt, fem tusen rimeligere enn i fjor, så vi er klar til å dra.

Neste og viktigste steg er at cruiseskipet vi skal dra med, Celebrity Infinity, kommer til Roma.

Det er nok forhandlinger mellom selskapet og de land vi skal til om de får komme.

Eu sier jo at det skal åpnes opp for reiser for de som er vaksinerte, så igjen krysser vi fingrene.

Og nå nærmer det seg med stormskritt og jeg er så spent.

Jeg må innrømme at jeg blir skuffet hvis jeg må bestille hotellpass i Norge i år også.

Selv om vi hadde en fantastisk tur i fjor så var det fordi vi møtte så mange fine mennesker.

Vi er ikke typene til å sitte i bil og kjøre til all verdens sightseing, ingen av oss er noe glad i det.

Vi liker å parkere bilen og så være fri og frank og uten å måtte organisere.

Å pakke ut kofferten og deretter bli fraktet fra by til by, rent og pent og tilrettelagt, det er bare rene skjære luksusen.

Og når vi er så heldig at vi har både økonomi og helse til å gjøre det, så er det bare fantastisk.

Jeg tør nesten ikke åpne mailen om dagen for jeg er redd for å få beskjeden om kansellering.

Mens jeg venter visualiserer jeg at jeg drar.

Det er nesten så jeg åpner kofferten og gjør klar feriebøkene, ja for de er jo stablet opp kan du skjønne.

Det er bare litt over en måned til.

Jeg var akkurat inne og sjekket nettsidene og foreløpig står det som før.

Det ser ut til at cruisene i caribeean og Hellas starter opp nå i  juni, så jeg håper og håper og håper

I dag