Ja det er håp for alle.

Det er aldri for sent.

Men hadde du spurt meg for noen år siden, ville jeg ikke trodd det.

Men det er så rart med det, jeg klarer nok å påvirke han litt etter litt.

Jeg er jo en sånn, ja men hva hvis person.

Jeg er langt fremme i tid i tankene.

Hvis jeg spør om han kan gjøre noe, da hører jeg, nei, kan ikke det nå, er opptatt.

Ja, men kjære deg, jeg sa jo ikke at det måtte skje akkurat nå.

Nei, vi får se senere.

Det er jo farlig å planlegge frem i tid serru.

 

Etter at vi begynte å reise, har jo jeg hele tiden vært i planleggingsfasen.

Ofte kunne jeg etter ferien, begynne leting etter cruise til neste sommer.

Jeg ramser opp forslag mens han i den andre stolen grynter litt, med nesen i kryssordet, “det er jo lenge til det, vi får nå se når det nærmer seg”

Rolig og sindig han, i motsetning til meg som er “i ville vera”, som vi sier her, altså høytflyvende.

 

Nå derimot, ja nå er han blitt omvendt.

Nå er det han som gjerne leter etter hotell på gran canaria og forteller priser.

Og for ikke å snakke om å telle dager.

Han har full kontroll.

Spiste frokost søndag, ja om 14 dager blir det frokost i Rhodos.

Og er faktisk ikke lenge til vi skal på cruise heller, 67 dager

Og når vi så på tv her en kveld,  sa jeg, husker du hvilke øyer vi skal til i Karibien?

Nei, men det kan jeg se etter, kom det, jeg har akkurat sett på det.

Hæ, har du sett på det også.

Han ramser opp,

1. MIAMI, FLORIDA
2. PUERTO PLATA, DOMINICAN REP
3. SAN JUAN, PUERTO RICO
4. ST. CROIX, U.S. VIRGIN ISLANDS
5. ST. JOHN’S, ANTIGUA
6. BASSETERRE, ST. KITTS & NEVIS
7. PHILIPSBURG, ST. MAARTEN

Det er faktisk bare 188 dager til.

Du verden sier jeg, hva har skjedd med den mannen.

Han synes til og med det er ok at jeg har planlagt Australia i januar i 2024.

Og det er jo så fint, for nå kan vi glede oss sammen.

Heldigvis at vi begge elsker å reise.

Jeg er takknemlig ja

I dag

Jeg er jo en liten hobbyfilosof.

Jeg elsker å fundere på ting, ihvertfall hvordan vi mennesker reagerer på ting.

Hvor forskjellig vi er.

Jeg la ut en bokomtale av Vanne blomster om kvelden.

(Leseeksemplar fra Cappelen Damm)

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

Jeg tror jeg aldri har opplevd så mange kommentarer på en bokomtale.

Hvorfor?

Jo, mye på grunn av et enkelt sitat utenpå boken.

Sikkert også i Dagbladet, siden Cathrine Krøger skriver anmeldelser der.

Hun skriver:

VERDENS VAKRESTE BOK

Kunne gitt terningkast sju. Tårene strømmer under lesingen av verdens vakreste bok.

 

Flere anmeldere bruker samme uttrykket, verdens vakreste bok.

Vel, det selger helt klart bøker.

Salg er fascinerende.

Alle vil vi jo lese verdens vakreste bok.

Og veldig mange sitter der helt henført og er enige.

De syntes dette var verdens vakreste bok.

Så har vi alle de som føler seg lurt, for de ble lovt noe som ikke er tilfelle for dem.

Flere synes den er kjedelig og legger den bort.

Andre, som meg selv, synes det var en fin bok, men ikke verdens vakreste.

Noen er fengslet etter 100 sider og sluker resten, mens andre legger den bort etter 100 sider.

Selv likte jeg de første 100, så dabbet jeg litt en stund og så tok det seg opp igjen.

 

Vi mennesker er nemlig veldig ulike.

Det jeg liker, liker kanskje ikke du.

De som selger, vil nettopp det, selge.

De bryr seg ikke stort om du likte den, hvis du bare har kjøpt den.

Hva hvis de i stedet gjorde det om til et spørsmål?

Kan dette være verdens vakreste bok?

Ville det da selge like godt?

Jeg tror det, men kan jo ikke påstå det.

Jeg ville blitt nysgjerrig på å lese boken, som om de var ute etter min mening.

Slik fungerer hjernen, selv om det rasjonelt ikke er sånn.

Jeg blir spurt om noe og da er det høflig å svare, ikke sant?

Samtidig vil jeg ikke føle meg lurt.

 

Moralen i det hele er at dette viser hvor ulike vi mennesker er.

Det må vi aldri glemme.

Vi må derfor huske respekten.

Hvis du vil ha respekt for din mening, må du også respektere de som mener det motsatte.

Denne gangen var temaet en bok og diskusjonen er fredelig.

En annen gang kan emnet være mer betent, men samme regelen gjelder.

Vil du ha respekt for dine meninger, må du også vise respekt til de som er uenig.

Hvis ikke vil den du diskuterer med, lukke ørene og ikke ta inn det du sier.

Lytt, respekter, vær saklig, ikke angrip.

I dag

 

Sitat fra boken:

Hadde en blomst vokst opp av jorden for hver gang jeg tenkte på deg, ville verden vært en stor hage.

 

 

 

 

Den såkalte lykkefølelsen har oftest korttidsholdbarhet.

Noen ganger føler jeg meg helt salig og alt er bare godt.

Jeg føler jeg svever på en sky av lykke

Når jeg så står opp neste morgen, er allerede de lykkelige øyeblikkene jeg hadde kvelden før, falmet

Jeg er ikke salig lenger

Jeg tenkte du og du hvor fint det var

Jo, jeg visste i tankene mine at det hadde vært nydelig

Jeg følte det bare ikke lenger

Jeg kjente ikke følelsen inni meg lenger

Den var borte

Det er nesten som luften går ut av en.

 

Jeg savner sånn den følelsen

Jeg vil ha mer

Er det det som menes med at man må gripe dagen

Er det slik det er når man skal leve i nuet

Man skal bare være i en væren, en tilstand av nåtid, en tilstand der ikke noe annet eksisterer rundt oss

Er det slik at man skal leve på disse stundene av salighet og nyte dem mens dem er her

I så fall vil ikke jeg legge meg neste gang

Det  går nok over om jeg ikke legger meg også

Tiden kommer og det som var i går, det smuldrer bort

Det er umulig å gripe det øyeblikket på nytt

Man må nyte det mens det er

Hva er hemmeligheten da

Hvordan skal vi få flere sånne opplevelser der sjelen danser

Man må skape mange magiske øyeblikk

Hvis man har mange av dem, vil det vel føles som at de er lenger

Man kan ikke dra fra happening til happening i håp om lykkelige øyeblikk

Vi må lete i oss selv

Vi kan ikke gå så langt hver gang for å finne dem

Vi kan heller ikke være avhengig av at andre skal skape dem for oss

Det vil ikke bli mange av dem da

Det er vel da det stemmer at vi må søke de nære ting

Vi må stoppe opp og puste litt på

Vi må se med hjertet, ikke med hjernen

Vi må skape de små magiske øyeblikkene selv

Jeg finner dem i naturen

Det å koble ut alle andre tanker og studere detaljene rundt meg, træne, blomstene, vannet, fjellene

Jeg finner dem i musikken, det å lukke øynene og bare lytte

Jeg finner dem i bøkene, når jeg forsvinner inn i en annen verden

Jeg finner dem i meditasjon, der jeg slipper fortid og fremtid og bare er , inni meg selv

Slik må vi lete til vi finner de redskapene vi kan bruke, for å skape våre egne lykkelige øyeblikk

I dag

www.facebook.com/Lillasjel

 

SÅ VIL JEG ALLIKEVEL
AT DU SKAL HA DET BRA

Om du ikke
Vil være grei i mot meg
Så ønsker jeg allikevel
Å være grei i mot deg

For jeg får det ikke
Bedre i mitt hjerte
Om jeg påfører
Deg smerte

Selvom du ikke
Gjør meg glad
Så vil jeg allikevel
At du skal ha det bra

Jarl Jostein Brosstad

 

En venn av meg la ut disse ordene på Facebook.

Hun hadde selv lånt de og jeg låner de videre.

Dette er nemlig veldig viktig og riktig, men mange forstår det ikke.

De tenker at er de sure, såret, fornærmet, sint på noen, ja da bør de gå gjennomgå.

 

Det er bare det at den som da blir skadelidende, det er deg selv.

Det er du som blir gående og bære på disse følelsene.

Det er du som vil ha det vondt.

Ikke den som står bak.

Nå sier ikke jeg at du skal omfavne denne personen.

Men du skal lukke øynene litt og sende ut noen gode tanker.

Også til den personen som du har disse følelsene for.

Tenk at vedkommende som ikke er grei, heller ikke har det greit inni seg.

 

Hver en negativ tanke du tenker, skaper noe inni deg.

Ofte når noe er opprørerende, får det ta veldig mye plass.

Vi lar det blir mye større.

Jeg gjør ihvertfall det.

Jeg lar det kverne og gå og det vokser.

Hvis jeg derimot stopper opp og sender gode tanker, roer det seg inni meg.

 

Husk at vi produserer endorfiner og hormoner og har mange kjemiske prosesser i hjernen.

De gode prosessene hjelper kroppen vår å ha det bra.

Det er bevist at de som klarer å være positive, har større sjanse for å bli frisk fra sykdom.

Derfor er det lurt å sende gode tanker

Sender du gode tanker inn i en konflikt, kan du også oppleve at situasjonen løser seg.

Det har jeg opplevd flere ganger.

Også at mennesker har endret seg positivt etter at jeg har sendt dem gode tanker.

Så tenk litt over det når du møter motstand.

La det ikke vokse for da ødelegger du kun for deg selv.

I dag

 

I dag sitter jeg foran tv-en.

Krimfestivalen 2022 streames på YouTube

Det er fantastisk for oss som ikke kan dra til Oslo.

 

Akkurat nå har jeg Gunnar Staalesen på besøk.

På skjermen speiles også utsikten min.

Det er litt grått i dag.

Jeg blir litt skuffet hver dag det ikke er utedag.

Jeg glemmer lett at det faktisk er bare mars og fortsatt vinter.

 

Det er fint å følge Krimfestivalen.

Dagene mine er ikke så veldig full av aktivitet.

Jeg bruker jo bevisst bøkene for å skape dagene mine gode.

Ikke alle i bokgruppene liker oss bokbloggere.

Årsaken bak det, tror jeg, faktisk er mye uvitenhet.

De vet rett og slett ikke hva en blogg er.

De tror det er som i rosabloggerne tid,  når de tjente gode penger.

Slik er det ikke lenger.

En liten blogger som meg tjener ikke penger.

Jeg blogger for å ha noe å gjøre, her jeg sitter mye alene.

Mange beskyldninger kommer som ikke har noe med sannheten å gjøre.

Alle bokbloggerne jeg kjenner er helt vanlige lesere.

Ikke har de betalt eller er pålagt å lese en bok.

Man må ha en spesiell interesse for bøker for å bruke så mye tid på å fortelle om bøkene man leser.

For tidkrevende er det og man må som sagt tåle at folk ikke liker det en gjør.

For meg er det merkelig, for selv klager jeg aldri over hvordan andre skriver sine omtaler.

Noen blir irritert over at det er mulig å klikke på bloggen og åpne den.

Et bilde og tekst er ok, men er det mulig å lese mer, da er det fyfy.

Er det ikke mulig å bare scrolle forbi? Uten å la seg irritere?

Jeg skriver også litt om boken, over linken, nettopp for at man skal slippe å åpne, hvis man ikke vil.

Jeg bruker mange timer på å samle alle jeg skal lese før måneden begynner og så igjen når måneden er slutt.

Kjeft får jeg hvis jeg da ikke skriver titlene over linken og nå sist fikk jeg kjeft fordi jeg hadde gjort det.

Det blir liksom ikke riktig, uansett hva en gjør.

Det er da jeg spør meg hvorfor er det slik?

Hvorfor må man klage?

Kanskje er det fordi noen fortsatt tror vi tjener penger eller at de er misunnelige fordi vi bokbloggere får en del gratis bøker.

Men da sier jeg at det er opp til alle å bruke så mye tid på bøkene som vi bokbloggere gjør.

Alle kan bli bokbloggere hvis de vil det. Og er du aktiv nok, vil du nok få noen bøker gratis også.

Men forvent ikke å få tusenvis av lesere.

Selv blogger jeg jo mat, reiser, selvutvikling og jeg er på “jobb” hver eneste dag og kveld.

Etter 10 års blogging, har jeg 200 til 400 lesere hver dag.

Bøkene er kanske 8~10 % av det jeg gjør. Så hvor mange har tid og tålmodighet?

Særlig i disse dager når folk ikke leser blogg lenger, men vil ha det kjapt som insta og snap.

Og jeg tror nok at vi ofte kjøper mer bøker enn en gjennomsnittsleser også.

Og hvem som helst kan gå inn på altinn og se at jeg har bare minstetrygd.

 

Nå ble dette litt omfattende for de som ikke er så tussete etter bøker som jeg er.

Sutrete også, noe jeg egentlig ikke liker.

Men dette er ikke spesielt for bokgruppene.

Det krangles i alle grupper.

Det slenges skitt både hit og dit, enten det er spirituelle grupper, foto, kunst, hva som helst.

Hvorfor kan vi ikke være snille med hverandre?

Hvorfor mener vi bestandig at slik vi vil ha det, er riktig?

Og hvorfor må vi slenge ut klager?

Kan vi ikke heller omfavne ulikhetene.

Akkurat nå er det vaksine/ikke vaksine, en ekstrem diskusjon.

Hvem har gitt noen jobben med å skulle belære noen andre?

Om jeg vil ta vaksine eller ei, er mitt eget valg.

Ikke er det min jobb å dømme noen for det de velger.

Vi har fri vilje og ønsker vi respekt, må vi respektere.

 

Uffa meg, nå ble jeg veldig formanende jeg også, midt oppi festivalen.

Jeg blir jo veldig belærende selv til tider.

Men jeg har blitt mye flinkere de siste årene til å akseptere ulikheter.

Gubben vil nok nå protestere iherdig for han får jo høre utbruddene.

Ofte må jeg bare få det ut før jeg kan bearbeide det.

Jeg får det ut der og da for selvfølgelig er det lov å bli irritert, særlig når noe føles urettferdig.

Men etter å ha sluppet ut, begynner jeg å tenke at ok, jeg er ikke enig i dette.

Og det er det fine med oss mennesker.

Vi er ulike, vi har fri vilje og det skaper mangfold.

 

Merkelig blogg ble det, sur og formanende, midt i gleden over Krimfestivalen.

 

Men det morsomste er at i det jeg skriver dette, sier Helene Flood, at vi er opptatt av vi mennesker hvordan vi blir sett.

Hun er psykolog og har gitt ut to psykologiske thrillere, Terapeuten og Elskeren

Helene Flood, Terapeuten

Elskeren har jeg ikke fått lest enda.

Da er jeg tilbake til yndlingstemaet mitt, bøker.

I dag

ps. Bare søk opp Krimfestivalen på YouTube

I dag er det igjen en vakker dag her i paradis.

Jeg stod ikke opp før 11 i dag.

Jeg har ikke sovet så godt på månedsvis.

 

Det er som om kroppen bobler av følelser i dag, heldigvis av det gode slaget.

Jeg føler meg så lettet, at jeg måtte inn på vg for å se om krigen var slutt.

Det var den ikke, så det er nok personlig disse følelsene.

 

Jeg føler at nå går startskuddet for årets aktiviteter.

Jeg har lagt bak meg et halvt år, som til tider har vært tungt.

Jeg har jobbet hardt for å skape dagene god, for å se hvor privilegert jeg faktisk er.

Det er ikke bestandig det føles sånn når man bare sitter der og ikke har krefter til å komme i gang med noe.

Det er lett å bli tiltaksløs og motløs.

Derfor er bloggen svært viktig.

 

 

Noen mener nok at man ikke skal “skryte” av det en gjør.

Jeg skryter ikke, jeg bare forteller.

Når jeg skriver hva jeg gjør, forteller jeg det samtidig til meg selv.

På den måten skriver jeg det positive inn i hjernen min.

At noen ikke skulle like det, det driter jeg loddrett i, som det så fint heter.

 

Nå står aktiviteter og reiser i kø fremover.

Søndag skal vi på Eggen på buffet sammen med venner.

Neste lørdag skal vi ha tapasfest her.

Da har vi vært gift i 40 år.

Nå er det ikke derfor vi har fest, men dagen passet så godt.

Så er det snart påskeferie for gubben.

Det blir godt å ha han hjemme noen dager.

I mai starter reisene våre.

Det kommer snart en egen blogg om det vi har planlagt.

Treneren og Hyacinth på nye eventyr.

Å planlegge og skrive om reisene, er også god medisin for meg.

Og coronaen har lært oss å ta det som det kommer, men vi krysser fingrene.

 

De fleste av de vi kjenner, har vært hjemme under pandemien.

Vi har valgt å reise når det har føltes trygt.

Vi har vært heldige med at det har vært roligere perioder under pandemien, når vi har vært på tur.

Noen spør hvorfor disse reisene er så viktige for meg.

De liker seg så godt med å være i ro her hjemme.

Jeg tror svaret er at jeg er ikke den personen jeg er skapt til å være inni meg, hvis jeg kun skal være i ro.

Jeg er født en oppdagelsesreisende.

Fra jeg var bitteliten og stod der med blomster i hendene og ventet på cruiseturistene.

Jeg gikk på besøk til alle hus i bygda og skravlet veslevoksent.

Jeg har vært i salgsbransjen bestandig, omgitt av mennesker og elsket det.

Så ble jeg syk og hjemmeværende og måtte lære meg stillstans.

Men det er ikke meg.

Når jeg er ute og reiser, da er jeg mer den jeg er inni meg.

Da føler jeg meg mye mer levende.

Og at jeg nå i tillegg har fått økonomi til å leve det ut, er bare fantastisk.

Det er jo gubben som er årsaken til det.

Jeg har jo bare minstetrygd, ikke mye å reise for.

Noen tror jo man blir rik av å blogge, men der tar de grundig feil.

Hadde penger vært motivasjon for å skrive, ja da ville det vært 0 blogg.

Det jeg leverer på Lillasjel av ord og healing, det går til kurs og bokmøter.

Vi lever ganske nøkternt resten av året og prioriterer disse reisene våre.

Heldigvis er de til glede for oss begge og de styrker forholdet vårt.

Vi har det godt sammen på tur.

 

 

Coronaen har hengt over oss alle som en mørk grå sky i to år.

Selv om jeg har reist og vært forsiktig, har også jeg vært urolig.

Jeg har jo ulike tilstander i kroppen fra før, blant annet utmattelse.

Jeg har derfor vært bekymret for hva coronaen ville gjøre med meg, hvis jeg fikk den.

Kanskje det er hovedårsaken bak lettelsen som nå overmanner meg med følelser.

Nå har jeg hatt corona og føler den er over og jeg er tilbake der jeg var.

Sår hals, hoste, slapphet, men ingenting jeg ikke tåler.

Det gikk helt fint.

Nå trenger jeg ikke være så engstelig for det lenger.

Selvfølgelig kan jeg få det igjen og det kan være verre.

Jeg kan også få hjerteinfarkt eller kreft eller komme i en bilulykke også, men nå er jeg tilbake til “gamle dagers” bekymringer.

Jeg føler jeg kan slippe guarden ned og la gleden og lettelsen fylle meg.

Både vi to og hele vår familie har det bra.

 

Akkurat nå velger jeg å la den lettelsen og de gode følelsene få være i kroppen.

Og jeg deler gjerne de gode energiene videre.

Det er viktig for meg å ha fokus på det jeg vil ha mer av, det jeg vil skal vokse.

Kjærlighet og glede sender jeg gjerne ut i tankene mine

I dag

 

 

 

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Er det ikke slik det lyder?

Jeg sitter her i godstolen mens gubben er ute for å kjøpe Vg.

Formen er fremdeles laber, så jeg holder meg i ro.

Men jeg sa han måtte kjøpe med noe godteri til meg.

Jeg sa Troika eller fox eller noe sånt, men jeg er spent på hva han kommer med.

Han er slett ikke glad i å finne ut hva han skal kjøpe selv, så jeg er litt spent.

 

Det skal ikke så mye glede til for å skape dagen god.

Jeg måtte inn fra balkongen for det var vind i dag.

Sikkert straff fordi jeg presisterte det var vind på Åndalsnes i går men stille i Isfjorden.

Men jeg har det bra inne også.

 

 

Jeg har fått bakt brød i dag.

KOMMUNENS BESTE BRØD

Jeg har trekt rent på sengene.

Det skal ikke mye til for å kjenne litt mestring.

Det gjør godt.

 

Jeg skal lese ut en bok og begynne på en ny.

Fotografen har også vært i aksjon i dag, for snart skal Bokidioten vise seg frem i Hverdagsnettmagasinet igjen.

http://Www.Hverdagsnettmagasinet.no

I dag har gubben vært både rørlegger og snekker, innimellom alpint og skirenn.

Lunsj, Skinkesalat, har han også fått servert.

Det er rene solskinnshistorien her i dag.

 

I kveld har jeg planer om sushi for 3. gang.

Denne gangen med salmalaks og hummersticks.

https://www.altasiatisk.no/2021/08/spicy-laksemaki-med-chilimajones/

Kryss fingrene for det prosjektet.

Første gang jeg bruker rå fisk.

Og så er det jo Kompani Lauritzen i kveld.

Det er jo så moro å se de vakre fjellene våre på tv.

Og i kveld skal de opp Kløvstien mot Trollstigen.

Men kun en konfekt å spise, huffa meg.

 

 

Vel, nå kom han inn gjennom døra her, så nå skal vi se hva han byr på.

Oj, oj, oj, skal si han har handlet.

Jeg kunne jo mettet hele kompaniet med alt dette.

Da blir det en nydelig dag i dag også.

Takknemlig

I dag

 

ps. Nå har jeg bestilt kaffe.

Og jeg er ikke gravid selv om det ser sånn ut, bare tykk.

 

Her ligger det en og venter på selskap.

Men vanskelig å åpne døren når hun ligger foran den.

 

Jeg banker på og det tar litt tid før det blir liv i henne.

 

 

Jeg har brukt spaden og hakket litt i snøen, så nå har den fått fart på seg.

 

 

Dette reiser nok sin vei i dag for nå er det fantastisk her. Sol og stille. Vi var nettopp på Åndalsnes for ukens matshopping og der blåste det så jeg hadde problemer med å holde bildøra. Sjellå kaller vi den vinden.

 

Fine pusen er ute og går.

Ja tilsynelatende kan det se sånn ut.

Blir du lett lurt av manipulerte bilder?

Tenker du ofte over at det som blir presentert foran deg, ikke nødvendigvis er sannheten?

Er du obs på at mye kan ses fra ulike vinkler?

Eller tviholder du på egen sannhet?

Det kan være du tar feil, at ikke alt er som du tror.

Det viktigste er å ha respekt for hverandre.

Hvis du vil jeg skal respektere dine valg, må du gjøre det med meg også.

Ikke alt har vi bestandig fasiten på.

Akkurat her har vi det.

 

 

 

Tutta er nemlig ikke ute og går.

Jeg bare snudde bildet så det så sånn ut.

Jeg viste dere sannheten skrudd et par hakk til siden.

Moralen i det kan vi jo ta med oss.

Vær ikke lettlurt, la ingen manipulere deg, tenk selv, gjør det som er riktig for deg.

Men husk å respektere at jeg kanskje mener sannheten er noe annet.

 

 

Det handler jo litt om preferanser også.

Tutta foretrekker snø mens jeg foretrekker Henning Olsen.

Solen er den samme for oss begge.

 

 

Lat er vi også begge to.

I dag

Den som av ulike grunner er kronisk syk, møter ofte uforstand.

Folk forstår ikke eller for ikke å snakke om det at de ikke tror deg.

Du overdriver, det sitter i hodet, psykisk, hypokonder, så ille er det nok ikke, innbilning.

Ja ordene man møter er mange og er man ekstra nede for telling, da lar man seg berøre.

Selv har jeg et kronglete stoffskifte som må holdes litt lavt, for kroppen stresser ved for mye medisin.

I tillegg utmattelse etter år med infeksjoner.

Men for all del, jeg har ikke behov for noe støtte eller oppmuntring, for jeg lever et rikt og godt liv med mine utfordringer.

Jeg anser meg som heldig, svært heldig og jeg er takknemlig.

 

Men…..

Jeg tenker tanken her jeg sitter og hviler.

Slapp av covid og hoste om natten.

Jeg føler meg normal.

Nå kan jeg si, ja, jeg er litt slapp, jeg har covid.

Å ja, sier folk og så får jeg høre hvordan de hadde det når de var smittet.

Mange har vært veldig syke, det har ikke jeg, så jeg er heldig igjen.

Men…

Plutselig er det alle som forstår.

Ja for de har kjent det selv på kroppen eller hørt om andre som har vært syk.

Men……

Vær så snill å huske dette da.

 

Når du møter et medmenneske som sliter.

Utmattelse, me, lavt stoffskifte, kroniske smertesykdommer, psykiske sykdommer, alt som kan være vanskelig å forstå.

Husk hvordan det var når du eller noen du kjenner hadde covid.

Tenk på at disse menneskene sliter daglig eller i perioder, året rundt.

Tro dem, lytt til dem og prøv å forstå.

Ikke kom med din egen forklaring til hvorfor det de sier sikkert ikke stemmer.

De aller fleste som har kroniske sykdommer, snakker lite om det.

De orker ikke prøve å forklare, for det er få som forstår uansett.

I tillegg hjelper det ikke.

Dette er tanker jeg gjør meg, her jeg sitter med boken min og føler meg nesten som en del av gjengen.

Jeg har covid, å ja, da må du ta det med ro og hvile deg.

Ja, det skal jeg så sannelig gjøre.

I dag

Pus og jeg nyter balkongen.

Her har vi det godt,  nå når det er så fint vær.

Covid banket på døren i helga.

Den ville absolutt inn.

Den påstod at jeg hadde vært heldig som hadde sluppet unna men nå ville den ikke gi seg før jeg overga meg.

Jeg prøvde å spørre om jeg ikke hadde hatt nok infeksjoner i det siste, men nei, jeg manglet visst denne.

Så den trengte seg på, men den er ganske snill mot meg heldigvis.

Begynte forsiktig fredag med at jeg klødde i halsen, litt slapp i helga.

Men slett ikke mer enn at jeg fungerte fint.

I går verket kroppen og jeg hostet ut over kvelden, men ut på natta sovnet jeg.

Våknet i dag med en følelse av at nå har det snudd.

Litt Ibux og hvile, så er spøkelset borte.

 

Tenk det, borte.

Nå har jeg 3 vaksiner og et utbrudd, nå er det ikke noe mer å passe seg for.

For en fantastisk følelse.

Og jeg føler meg som verdens heldigste, som fikk det først nå.

Tenk hvordan det var i starten i mange land i Europa.

 

 

Nå har jeg planlagt 4 reiser i år, pluss krimhelg på Osterøy igjen.

Treneren får bli med på alle, unntatt en.

Han vil nok ikke på kurs på Arthur Findlay, eksperimentell transe.

Han skal i mai begynne å jobbe 12/9, så krysser fingrene for at han har fri når det er krimhelg.

Er det rart jeg sitter her og jubler.

Heldiggrisen jeg altså.

I dag

 

 

Snø snart borte. Håper det ikke kommer mer, selv om det er sannsynlig at det gjør det. Vi er tidlig i mars.