Jeg og ei venninne snakket om hvor endret verden er.

For mange hundre år siden var det krig i nesten alle land.

Nå er det ikke mange væpnede konflikter, selv om noen av de har kommet nærmere oss og gamle gubber truer verdensfreden.

Men vi har fått en annen verden.

Fra å leve i en verden, særlig Norge, med trauste, pålitelige mennesker vi har tiltro til, viser det seg at vi kan ikke tro på noen.

Hvis noen kjørte på bilen din, var det unntakene som ikke meldte fra.

Nå derimot er vi utsatt for det hele tiden.

De som styrer landet, de som tar på seg jobb i hjelpeorganisasjonene, de som skal ta ansvaret for helsa vår, mange av de er styrt av penger og egoisme.

Vi gikk fra vårt 12 binds leksikon med informasjon, vi hadde Dagsrevyen som var nøytral, til et oppkomme av informasjon via internett.

Lykkelig var vi vel en stund,  til vi nå innser at vi kan ikke stole på hverken noe eller noen.

Vi vet ikke lenger hvor vi skal finne sannheten.

Det er en ny annerledes verden vi får å forholde oss til.

Det skaper frykt.

Så hva gjør vi da, hvert enkelt menneske?

Hvordan kan vi bidra?

Og det var da min gode venn fikk bildet av en bitteliten snøkrystall.

Alene er den ingenting.

Tilsynelatende.

Men uten den lille ene, kan det heller ikke vokse seg større hvis den ene ikke går foran og får med seg flere.

Men det er ensomt å gå der foran alene.

Det er da du må ha fokus på hvor viktig du er.

Du tror du er usynlig, uvesentlig, og uviktig.

Men det er du ikke.

Behold motet for du er kjempeviktig.

Husk alltid at det du sender ut i dine energier får du tilbake.

Pay it forward.

Det du gir av deg selv, det skaper bølger.

Så hvilke bølger vil du sende av gårde?

Hva vil du bidra med til verden, til din familie, dine venner, kollegaer, alle du møter?

Et vanlig menneske jeg er, kan ikke bidra stort til verdensfreden, til toppmøter, til store organisasjoner.

Men…..

Jeg kan la være å forsterke frykten til de jeg møter.

Ja vi kan ikke bære på frykt, få det ut, men gå ikke rundt og spre den hvor du nå enn er.

Vær klar over at alle som tar inn din fryktenergi, forsterker ikke bare sin egen frykt, men også alle de igjen møter.

Vi får et hav av store bølger og du verden så lett det er å få med andre på nettopp det.

Ja vi må vite hva som skjer i verden.

Men……

Vær en motsats

Skal vi endre verden, må vi øke folks bevissthet.

De må lære seg å se det store bildet, ikke bare det som er rett foran deres egen nesetipp.

Og det gjør vi ved å være den lille krystallen.

Sammen med andre små krystaller har vi ikke fokuset vårt vendt mot frykten, men mot godheten…omsorgen…de gode ordene.

Vi ser på det som er bra.

For alt vokser ved fokus

Det du sender ut får du midt i fleisen.

Og tror du det var tilfeldig at jeg, som ikke ser tv på dagtid, gjorde det nettopp i dag?

Jeg visste i går at jeg skulle skrive i dag.

Jeg fikk overskriften i det jeg la meg i går.

Vær ikke den personen som er med på å spre det vi ikke vil ha.

Som Jamie Oliver sa i programmet.

De bittesmå tingene skaper bølger.

Et smil, et ord, en bitteliten gjerning kan endre en persons liv som igjen blåser bølgen videre.

Så kanskje overskriften er feil kanskje skulle det ikke være, vær ikke den personen.

Men

Vær den personen som skaper den lille fine krystallen

Pay it forward.

Du er betydningsfull, du er kjempeviktig

I dag

Jeg er ikke hjemme for tiden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og jeg sitter mest i en stol, uten å bidra så mye.

Da skjer det at man kan la tankene vandre.

Jeg blar litt tilbake i tid.

Ikke alle minner man har er like gode, følelser kommer opp.

Det kan være vondt men også godt, for de bearbeides, de får healing.

Jeg tenker at i og med at jeg ikke skal gjøre noe annet, kanskje skal jeg ta meg på tak og bla i gamle bilder.

Jeg har 46000 bilder og 40 tusen burde vært slettet foran det meste er tullete bloggbilder av trær og hus og ikke noe viktig.

Men…..

Så dukker de jo opp alle Lillasjelbildene jeg har tekstet i løpet av årene.

Jeg har jo glemt de.

I starten lånte jeg andres bilder i bloggen, så begynte jeg å tekste selv.

Og det var egentlig det som skulle være Lillasjelblogg.

Viktige ord i hverdagen.

Men så går det slik livet ofte er, vi endres.

Kanskje gikk jeg tom for visdomsord.

Livet er jo mest hverdag og slik ble bloggen også.

For å fylle dagen min, ble bloggen viktig.

Den inspirerte meg til å finne på ting, for noe måtte jeg jo ha å skrive om.

Heldigvis hadde jeg begynt før jeg ble hundre prosent hjemmeværende.

Etter hvert ble det hverdag, reiser, mat og bøker og Lillasjelordene forsvant litt i bakgrunnen.

Utenom de jeg skriver på bestilling og det er blitt noen hundre av de.

Et arbeid jeg liker godt, hver bestilling er en glede.

Så på et vis trigger denne stillstansen kreativiteten min.

Kan det være på tide snart å gjøre mer Lillasjelaktiviteter.

Jeg vet ikke, det beste er nok å flyte med, ta det som dukker opp.

Men det er ikke til å stikke under en stol at jeg føler meg uvirksom.

Samtidig med at fornuften min sier at jeg må finne meg i å ta livet med ro.

Fornuften sier at jeg ihvertfall må ta tak og slette det jeg kaller idiotbilder.

Men det er jo kjedelig og det kjedelige har jeg vansker med å ta tak i.

Meditasjonskvelder burde jeg i hvert fall forberedt, vet ikke om noen er interessert i det nå før jul.

Kanskje vente til nyåret.

Ja slik sitter jeg her og surrer.

Men bildene må jeg ta tak i.

Jeg må bruke mer av dem igjen.

Her får dere noen.

I dag

De tre ordene fikk jeg som inspirasjonsord.

Innputt, påvirkning og vær selektiv

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tror det må være av de aller viktigste ordene i verden.

Og de har mye større betydning enn vi greier å tenke oss.

De er med på å skape dagene våre og vi kan velge hvordan de skal være.

Ja, nå ser jeg bort fra alvorlige hendelser og sykdommer, men i vårt daglige liv.…..

Men også i stor grad når det er alvorlige ting som skjer.

Input.

Hvor mye forer du kroppen med av negativitet?

Hvor mye suger du inn av alt som blir delt i media?

Tenk deg at du lever på 1800~tallet.

Da hadde man ikke all denne inputen vi har i dag.

Er det rart at mange unge har angst? Og voksne også ja.

Det er frykt som dominerer verden.

Og det er negativitet vi sprer villig rundt oss.

Jeg er rystet hver dag over alle kommentarer folk legger igjen i det offentlige rom.

Før kunne de spres bare ved menneskemøter.

Nå kan de leses av folk samme hvor de bor i verden.

Alle vil fortelle sin mening enten det er om kongehuset eller politikere eller et helt vanlig alminnelig menneske.

Hva skal det være godt for?

Og alle løgnene folk sprer og manipulerte bilder.

Fake News. Ja det kom med herr Trump, men hva så vi under den norske valgkampen?

Vanlige mennesker, som ikke hadde noe befatning med politikk, publiserte løgner og feilinformasjon.

Det er trist.

Og jeg ser faktisk ikke hvor veien går videre.

Åpner du internett, møtes du av manipulerte bilder og videoer i fleng.

Du kan ikke tro på noe som helst lenger.

Og det er da jeg forstår enda tydeligere enn før, at jeg må passe på input-en.

Hva forer jeg hjernen med?

Og det neste er hvordan fremstår jeg selv?

For det er den eneste personen man kan styre.

Jeg har ikke sett en eneste nyhetssending på flere år.

Jeg kan ikke ta inn alt det negative som skjer i alle land.

For du blir slett ikke fortalt at aldri har det vært færre konflikter i verden.

Nei, det høres ut som om hele verden er en krigssone, for media betyr penger i kassa og tragedier er derfor viktigere enn noe annet.

Ja utenom skilsmissene og bedragene  blant kjendiser. De slås opp.

Og tro meg, jeg får med meg det meste som skjer, uten å følge med.

De dukker opp foran meg, i og med at jeg fortsatt bruker internett.

Nei uffa meg, i dag var jeg sur og grinete.

Jeg liker ikke være det.

Å være sur og grinete er nemlig også et valg.

Ja en utblåsning iblant gjør godt, få ut noe frustrasjon.

Men tenk på hvordan du påvirker andre.

Er det koselig å møte deg eller trekker du folk ned med negativitet?

Innputt, påvirkning og vær selektiv

Tenk på hva du putter inn i hjernen din, det er viktig for helsen din.

Tenk på hvordan du påvirker andre.

Vær hele tiden selektiv på hva du suger til deg.

Som et eksempel skal jeg bruke en hendelse vi hadde her lørdagskvelden.

En del av  skråningen bak naboens garasje sklir ut.

Politi og geolog sier at det er ikke noe fare på ferde, helt vanlig utglidning av masse, helt trygt å bo her.

Her er mitt bilde, fra trappa mi.

Her er bildet fra avisa, lånt uten tillatelse, håper jeg ikke får bot.

Et bilde tatt for at det skal se mye verre ut enn det er.

Mandag morgen var det stille i Hensvegen etter at et lite jordskred……

Her er det da alltid stille?

Det er da ikke stille pga av utglidningen?

Her ser det ut som om bussen kjører rett over utglidningen,  men halve veien er faktisk stengt.

Så tenk på dette når det gjelder alt du ser i media.

Bestem deg for å distansere deg fra deg negative.

Observer, men ikke engasjere deg,  hvis det ikke er nødvendig.

Ta tak i det du må ta tak, det som angår deg eller det positive du kan bidra med for å hjelpe andre.

Men sug ikke inn alt det du ikke kan gjøre noe med.

Lukk øynene.

Se for deg at du har en regnjakke på.

La alt det negative renne av deg slik vannet renner av jakka.

Kun små dråper igjen.

Og bil du kan du ta en klut og tørke de av.

Det meste er dine egne valg.

I dag

ps

Og det er bevisst at jeg ikke velger de verste bildene som åpningsbilde, selv om jeg innimellom lurer dere med tittel, for det er min lille spøk og det er opp til dere å være bevisst på at dere ikke blir lurt.

Og det er bevisst at jeg ikke deler mye som skjer i hverdagen som ikke er noe kjekt.

Og det er bevisst at jeg sjelden bruker bloggen hvis noe skal klages over.

Og dette er noe jeg må være enda mer bevisst på.

Det skal være kos å lese det jeg skriver, ikke bare negativt.

Men innimellom blåser jeg ut.

Hold fast på hatten 🤣😂

Pssss.

Og husk du trenger ikke være slik andre er heller.

Vær deg selv ❤️

Man trenger ikke enes om alt.

Når man møter et for deg ukjent menneske som forteller deg at de elsker alt du skriver, ja da gjør det noe med deg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Du våkner opp på et vis. På en god måte.

Ofte tenker jeg at hvorfor gjør jeg dette, bruker så mye tid på å skrive om alt jeg gjør.

Jeg er brennsikker på at mange av de som kjenner meg, rister på hodet av meg.

Legge ut alt hun gjør offentlig?

Hvorfor tror hun noen er interessert i det liksom?

Jeg følger ikke blogger selv, bare innom de jeg kjenner innimellom når jeg har tid.

Derfor forstår jeg godt dette resonnementet.

Hvorfor i all verden gjør jeg det?

kanskje trodde man en gang man skulle bli rik?

Vel man fant fort ut at det blir man ikke.

Det er ingen som sponser ei gammal kjerring som ikke bruker sminke og ikke bruker designerklær og ikke elsker å stasje opp huset, men vil ha det som hun har det.

I det siste har jeg hatt dager jeg har hoppet over, tenkt at spiller det noen rolle?

Hvorfor bruker jeg tid på det?

Men så kommer disse tilbakemeldingene innimellom, fra lesere som følger meg.

noen vil lese om bøkene, andre vil være med på reiser og mange liker best innleggene der jeg bare er hjemme.

Og da blir jeg veldig rørt.

Jeg er trygdet, jeg får ikke utført mye arbeid, mye av min tid går til lading av kropp.

Likevel kan jeg være til glede for noen, kanskje inspirere litt.

Men aller mest gjør det noe for meg selv, jeg har noe å fylle dagen min med, i tillegg til bestillinger.

Jeg kan ikke skrive så mye om det arbeidet, for jeg har jo taushetsplikt, men mange er så snill at de lar meg publisere ordene jeg skriver til dem. Men det er viktig at de ikke føler de må dette.

Egentlig er jeg inni meg en sprudlende, engasjert og sosial person.

Når jeg nå ikke kan være den personen fullt ut, gir skrivingen meg en bit av den jeg er, for det er mange måter man kan engasjere seg.

Jeg har ingen blogg der jeg tar opp politikk, jeg slenger ikke ut eder og galle til alt jeg er misfornøyd med, jeg bretter ikke ut alt barn og barnebarn gjør, bare bittelitt i små porsjoner, for de skal skjermes, og ikke kan jeg vise frem noe glansbilde av et perfekt liv.

Jeg er bare meg og jeg prøver ikke å være en annen enn nettopp meg.

Derfor blir jeg ydmyk og hjertevarm, når noen vil ha meg. Ha meg akkurat som jeg er, uten fasade og filter.

Så tusen takk til alle de som leser bloggen min.

Tusen takk til alle som bestiller personlige readinger, Lillasjelord eller healing.

Det blir nok nye meditasjonskvelder på senhøsten, for de som vil bestille det.

Det blir gratishealinger og aktiviteter på Lillasjelsiden, jeg har sviktet der i sommer.

Og jeg har ikke somlet meg til noe prisoppgang heller, så vi utsetter det til nyåret, da blir det 7 år siden sist, hihi. Så jeg er vel ikke lik alle andre der heller.

Det aller viktigste i mitt liv er å gjøre dagen min best mulig.

Det jobber jeg beinhardt med hver dag og jeg lykkes.

Jeg har et svært godt liv.

Takk til dere som er med og hjelper meg med det.

Dere er viktige for meg

❤️

Denne kom i postkassa i dag og jeg har lest og lest, for du verden dette er inspirerende.

Ikke det at jeg reiser mye alene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jo da, noen turer til Oslo og Trondheim, ja til og med til London.

Og når jeg var i jobb, reiste jeg mye på møter og konferanser.

Og det er jeg som planlegger turer her i huset, selv om jeg nå liker å reise på organiserte turer, cruise og charter.

Har du mulighet økonomisk er jo cruise en fantastisk måte å reise på hvis du er usikker, for her kan du få alt tilrettelagt.

Og organiserte utflukter der du er godt passet på.

Men boken inspirerte meg.

Den vekket også minner.

Jeg er også mye engstelig når jeg er ute og reiser.

Jeg liker derfor godt at Anita skriver om at det koster henne ofte mye, i form av angst for ulike opplevelser som kan dukke opp.

Både i fly, bil og buss og edderkoppfobi med mere.

Hun later ikke som om alt er solskinn og glede,  men skriver at det også er utfordringer.

Men som forfatteren nekter jeg å la meg stoppe, for reisingen gir meg så mye glede og inspirasjon.

Hun nevner ulike teknikker for å hjelpe nervene å roe ned, blant annet tapping, som er et svært effektivt og enkelt hjelpemiddel du kan utføre på deg selv når du kjenner angsten og uroen kommer.

Og som hos henne, startet nok eventyrlysten tidlig hos meg også.

Hun nevner at faren var sjømann og at det inspirerte henne.

Jeg stod oppstilt med blomster i hendene eller en kattunge for å bli avfotografert når cruiseturistene kom.

Da vanket det gjerne godterier og noen mynter men mest av alt et snev av eventyr.

I boken skriver hun om opplevelser hun har hatt og det vekker minner i meg.

Som når vi ikke visste hvordan vi skulle betale på toget til Alicante og måtte lure oss gjennom sikkerhetskontrollen for å komme oss ut. Alarmen gikk jo men heldigvis hadde vi med ei venninne som forstod hvordan hun tilkalte vakten så hun fikk betalt for oss alle.

Eller sist vi var i Napoli når de italienske fruene på handletur hjalp meg å trekke kølapp og passet på når det var min tur.

Eller han gamle mannen som ba meg ta bilde av blomstene utenfor døren hans i Platanias på Kreta.

Jeg husker hun som satt og gråt på en benk i Puerto Rico og ble så glad noen snakket til henne og henne jeg satt ved siden av på en fortauskant i en havn i Karibien som jobbet med å ta vare på hjemløse hunder.

Jeg liker også at hun tar med at man må være forsiktig og passe på kort og penger og seg selv. Hun forteller om episoder der hun ble utsatt for tjuveri.

Vi satt på uterestaurant på Amadoresstranda når to unge menn kom springene, nappet til seg en sekk noen hadde stående bak solsenga før de sprang videre og forsvant, jeg fikk alarmert dem og mannen sprang etter og var heldig for han fant sekken i ei søppelkasse, kun kontantene var borte.

Slik dukker minnene opp når jeg leser Anitas bok.

Vi er også av de som har møtt Anita på tur, opp til flere ganger, når det har slumpet til at vi har vært på samme sted samtidig.

Denne nydelige panfløyte konserten fikk vi med oss i Morgan, når vi ventet på Anita.

Og som de bokelskere vi begge er, byttet vi jo bøker.

For oss begge hører bøker og reising sammen.

I Reis alene har Anita Ness samlet mange nyttige tips til deg som har lyst ut å reise. Både til hva du må ordne på forhånd, hva du bør tenke på i forhold til vår og når du skal reise, hva du bør huske å ta med, osv.

Anbefales til alle som har lyst til å reise litt, enten det er innenlands, på fjellet eller på lengre reiser.

Jeg fikk lyst til å pakke kofferten men det er litt for tidlig.

Jeg må vente litt til.

I dag

Boken kan bestilles her:

https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/reis-alene-9788293873815

Bloggen til Anita finner du her

https://artemisiasverden.blogspot.com

Og vil du ha signert bok er det bare å ta kontakt med Anita Ness så sender hun den helt sikkert direkte til deg.

Mobbing er ett hett tema

Vanligvis skriver ikke jeg om det

Men akkurat nå føler jeg for å skrive om mobbing

Arbeidstilsynet benytter følgende definisjon: Mobbing er når en person, gjentatte ganger og over tid, systematisk blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, og opplever dette som vanskelig å forsvare seg mot. Mobbing er altså en form for trakassering. Mobbing kan foregå på mange ulike måter.

To ting kan vi slå fast.

Ingen vil ha mobbing.

Ingen vil bli mobbet

Likevel tør jeg å påstå at veldig mange av de som leser dette, utfører mobbing på ett eller annet plan

Når noe skjer i samfunnet rundt oss som vi ikke liker, ja da går vi gjerne til angrep

Og vi samler oss gjerne i flokk

Det er ikke så nøye om vi ikke har alle opplysninger

Det er ikke så nøye om det vi hører, ikke er helt korrekt

Det er ikke så nøye at en sak kan ha to sider og vi får kun høre den ene

Men vi fylles av kampiver og går til angrep

Dette vil vi ikke ha noe av

Det som er innmari lett å glemme i kampens hete, er at da blir vi veldig lett den som mobber selv

Vi slenger ut beskyldninger i hytt og pine

Vi roper høyt til alle som vil høre

Og i dagens samfunn har vi noe som heter internett

Du verden så herlig, der kan vi øse ut eder og galle, riktig forlyste oss

Ja hvordan opptrer du der?

Blir du plutselig en mobber selv?

Det er så lett å se andre, det kan være ubehagelig å se at man har de samme tendensene selv

La oss gjenta definisjonen:

Arbeidstilsynet benytter følgende definisjon: Mobbing er når en person, gjentatte ganger og over tid, systematisk blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, og opplever dette som vanskelig å forsvare seg mot. Mobbing er altså en form for trakassering. Mobbing kan foregå på mange ulike måter.

Vi vil ikke ha mobbing.

Vi vil ikke ha mobbing

Vi vil ikke ha mobbing

Det vi da må starte med, er oss selv

Hva inneholder dine ord?

Hvilke holdninger har du?

Hvordan påvirker du de rundt deg?

Hva lærer du bort til barn og barnebarn?

Vær selv slik du ønsker andre skal være mot deg

Hvis alle prøvde å vende den gode siden til?

Lete sammen på beste måte etter de beste løsningene?

Samarbeide for å løse utfordringer?

Ja da hadde det kanskje blitt mindre mobbing

Sier en som vet at ja, jeg har nok ikke bestandig forstått dette selv

Har du?

Husk vi setter spor etter oss

Hvordan vil du sporene dine skal se ut?

Hvordan vil du bli husket?

ikke bli en mobber selv

Vokt ordene dine

I dag

I dag er jeg litt på skakke.

Ja, vi kan ikke alltid se rett frem med bind for øynene.

Vi må tørre å gjøre ting litt annerledes innimellom.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Av og til kan noe være litt skremmende for vi er så vant til å følge gamle spor.

Hjernen vår liker det.

Å gjøre det samme om og om igjen.

Men tro meg, ting endres med årene.

Det vi før var så skråsikker på, ja plutselig har vi sakte, men sikkert endret oss.

1. juledag lagde jeg sushi.

Det er ikke mange år siden vi ikke likte sushi.

Nå synes vi det er kjempegodt.

Vi brukte å ha svineribbe 1. juledag men nå byttet vi til noe nytt.

Er ikke det befriende? Å gjøre noe annerledes?

Hva med lasagne?

Det har jeg alltid lagd tradisjonelt med kjøttdeig og ostesaus.

Men så ikke dette fristende ut? Creamy spinat og sopp?

Det skal jeg teste en dag. Jeg må kjøpe spinat først.

men jeg vil ha noe mer inni der.

Jeg kjøpte ørret i dag, jeg tenker at det kanskje ville vært godt.

Eller litt krydret pølse, Chorizo type.

Det var litt nedsatt datovare i dag også på butikken.

Hadde jeg hatt plass, kunne jeg kjøpt mer.

Middag for en femtilapp er ikke å forakte.

Jeg tror den ørreten har lyst til å prøve seg i en lasagne, tror du ikke?

I går hadde vi viltgryte.

Jeg tror det var elg.

Vi fikk noen pakker serru og det var ikke merket.

Jeg måtte teste en liten bit i mikroen, bare så jeg var sikker på at det ikke var hvakjøtt.

Først surret jeg kjøtt og løk og lot det trekke i over en time.

Så lagde jeg sopp fløtesaus og serverte med poteter og rødkål.

Rødkål var godt til, fersk kål ja, ikke pose.

Det har jeg ikke prøvd før. Ny ide.

Når man leser bøker, forer man også hjernen med nye impulser og lærdom.

Omtale!

Sara Strömberg, Skinn

Man reiser til ulike land og i ulike tidsperioder og man grubler på mysterier.

Omtale:

Sharon Gosling, Huset under klippen

Og hva med de spillene jeg bruker timer på, for underholdning?

Er det bare tull?

Jo, det sluker nok for mye tid, jeg kan bli for besatt, men jeg har det gøy.

Og jeg leste at  en hjerneforsker anbefalte pc-spill som trening for hjernen.

For mange år siden ble jeg fb-venn med ei dame fra Japan, fordi vi spilte samme spill.

Så mistet vi kontakten, helt til jeg oppdaget at vi igjen spilte samme spill, Travel Town.

Så i dag, sendte hun meg to kort jeg manglet og hun fikk to av meg.

Det er jo litt gøy.

Men man må jo ikke ha kontakt med andre spillere, men jeg liker det.

Si fra hvis du vil jeg skal sende deg invitasjon.

Kanskje du vil spille også.

Det er mulig å bruke penger i dette spillet, men jeg gjør ikke det.

Det går fint å spille uten.

Ikke nok med at jeg har snudd fra å være juletussete til å være bare tussete, hvem skulle trodd det, ikke jeg ihvertfall, så har jeg også blitt plantetussete.

Hadde du sagt til meg for noen år siden at jeg etter 2020 ikke ville bry meg om jeg hadde juletre eller om vi feiret alene julaften, ja da ville jeg ledd godt.

Men slik er det blitt.

Og hadde du sagt at jeg ville more meg med å plante vårløkstilker og hvitløksfedd, ja da ville jeg nok ledd enda mer.

I dag kjøpte jeg ei urtekrukke til, slik jeg fikk til jul.

Dumt at de ikke er bittelitt større.

Korianderen min var blitt så høy, at jeg plantet den om til egen krukke.

Jeg trenger nemlig mer persille.

Persille og basilikum og salat er det jeg vil ha mest av.

Persille lengst til høyre.

Til venstre for den, oregano.

Jeg funderer på om jeg skal plante om den også, for det vil heller ikke bli noe jeg bruker kjempemye av.

To salat, ja to må jeg ha.

Pakchoy skal jeg bruke opp frøene og så kutte ut.

Tar altfor lang tid.

Er jo ikke noe hensikt å høste og så må vente i månedsvis til neste gang.

Skal tro hvordan det ville være å plante spinat?

Her er det brønnkarse, klar for å begynne å plukke.

Basilikum, jeg har tre nå, jeg vil alltid ha to eller tre.

En Pakchoy til og så ruccola.

Se nå blir de store og fine.

Kanskje må jeg etterhvert ha to ruccola, for det er så godt.

Ja hadde du sagt for noen år siden at jeg skulle bli tussete etter å plante urter, da hadde jeg ledd.

Men nå kan jeg dyrke enkelt i auk-en.

Og tenk å være så heldig å vinne gavekort så jeg kunne kjøpe meg to til.

Den vanner seg selv og det krever ikke energi til luking.

Jeg kan reise fra den i dagesvis og det er alltids noen som kan stikke innom en dag i uka og vanne, tror jeg.

Da kan de jo få litt urter som betaling.

Lyset slår seg av og på selv og vil man, kan man jo ta ut kontakten når man reiser bort.

Den kan sikkert stå to uker også.

Det er ganske stor beholder med vann.

På de Evasolokrukkene fyller jeg 1/2 liter vann.

Moralen i historien er at vi må åpne opp for små endringer i livet.

Jeg har alltid vært påståelig av meg, skråsikker på hva jeg vil eller ikke vil.

Men jeg ser jo at jeg endrer meg og jeg liker det.

Jeg tror også at endring er sunt for hjernen.

Gå opp noen nye spor, er bra for kroppen.

Er det noe nytt du vil prøve eller gjøre?

I dag

Når du bærer for andre, letter du ikke byrden, du forsterker den. Da er det jo ingen hensikt?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Disse ordene kom dalende i dag og de er så sanne.

Vi har så lett for å ta på oss all verdens bekymringer, også andres.

Vi vil jo være medfølende, vi vil bry oss.

Det vi da ikke tenker på, er at vi hjelper ingen når vi gjør dette.

Tvertimot.

Vi forsterker det.

For alt vi grubler på, gir vi styrke

Vi vet at glede vokser når vi deler, men det gjør også bekymringer

Hvis du vil hjelpe noen som har det tøft, send gode tanker

Gode tanker om at det blir så god løsning som mulig

Sett deg ikke ned og tenke på alt som kan gå galt

Det er det ingen hjelp i

Du trekker deg selv ned og du trekker ned den du vil hjelpe

Og det var vel ikke hensikten din, var det vel

Du ville jo bare hjelpe, ikke sant

Legg bort alle bekymringer du ikke er nødt til å ta tak i

Send ut gode tanker, spre glede

Da kan mirakuløse ting skje

I dag

ps

Vet det ikke er enkelt, men øv.

Og ja, vet at ikke alt har en happy ending.

Men det hjelper ikke å ta sorgene på forskudd.

Da før bi det bare verre.

Ikke alle dager er solskinnsdager.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da er jeg glad jeg ikke er hegre og må stå der ute i regn og blåst og se Steinelva vokse seg stor og vite at nå ser vi nok ikke sola før i februar.

En liten tur på Rema for å kjøpe bacon, bare for å ta en tur ut av døra.

For dørstokkmila blir lang slike dager.

Og jo mer man siger sammen hjemme i varmen foran ovnen, jo langre blir den.

Det er surt ute nå.

Men jeg priser meg lykkelig, for at jeg ikke sitter hjemme alene hele uken lenger.

Og jeg vet at jeg har alle muligheter til å skape hver dag god.

Jeg er sjefen for egen lykke, for å være tilfreds.

Men jeg vet også at man kan ikke fortrenge alt som vondt er.

Du kan ikke forlange at noen som har tunge dager med mange utfordringer, skal sitte der og smile lykkelig hele dagen.

Du kan ikke forvente at andre skal ta seg sammen, som det så grusomt heter.

For meg er det det verste man kan si til noen som sliter.

Hva vet vel du om hvor mye krefter de allerede bruker på å ta seg sammen.

Hvor mye energi og stahet de bruker for å komme seg gjennom den dagen, som vi synes er god.

Noen ganger må man anerkjenne at livet for mange er et hel…es slit.

Og alt vi kan gjøre, er å være der for dem….hvis de orker det.

Et vennlig ord om at de er sett, de er hørt, men ikke tro at vi skal komme med formaninger.

Og det er lov å kjenne på de vonde følelsene av maktesløshet.

Det er ikke mulig å være konstant positiv, for det er ikke slik virkeligheten er.

Å fortrenge det som er vondt, nei, det hjelper ikke noe som helst.

Det må være lov å si det som det er, at i dag har jeg ikke en god dag.

Men det jeg vet av erfaring, er at det er jeg selv som må styre dagen min.

Jeg vet at kun jeg kan vite hva jeg greier eller ikke greier.

Jeg vet at jo mer jeg anerkjenner, jo lettere er det deretter å løfte meg selv.

Jo mer jeg klarer å se de gode tingene jeg har, gledene jeg skaper for meg selv, jo lettere krabber jeg opp igjen.

Og da kan jeg også se hvor lekende lett livet mitt er, i forhold til det mange andre sliter med.

For det skal du være klar over, det er mange, veldig mange som har tøffe tak, hver eneste dag.

Og ikke alle har en lykkelig slutt heller.

Jeg sender derfor ut gode tanker i dag til alle som har tøffe tak.

I dag

Jeg snakket om det å være i nuet.

Jeg skal bare……….

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi har reist mye de siste årene.

Vi husker ikke alltid hvor eller når.

Kanskje husker vi situasjoner, men ikke lokalasjon.

Vi er jo mye på cruise og da er vi innom mange havner.

I vinter var vi i Australia og New Zealand.

En fantastisk reise.

Jeg tenkte før jeg dro at nå skal jeg suge inn hvert øyeblikk.

Være tilstede.

Jeg prøvde jo det jeg kunne, men hva skjer når vi kommer hjem?

Plutselig er alt fjernt.

Vi husker ikke navn på havner eller hva som var hvor.

Vi greier ikke gjenoppleve hendelsen.

Jeg skulle så gjerne spolt tilbake og sett det i reprise.

Vi så et par programmer fra Sydney havn og da fikk vi litt flashback.

Det å seile ut fra Sydney, med Harbor Bridge bak oss og passere operahuset.

Heldigvis hadde vi to cruise ut fra Sydney, så to ganger fikk vi denne nydelige opplevelsen.

Og etter å ha sett filmen min, kom dette bildet opp.

Lignende bilder, både mine og andres.

Jeg har en YouTube kanal.

Det er ikke så mye spennende der enda, men abonner gjerne, da blir jeg glad.

Har du mange subscribers, spurte 8- åringen meg her forleden.

De er litt imponert over at bestemor har YouTube kanal.

Bare 24 måtte bestemor innrømme.

Du kan jo tjene penger sier han lille smartingen.

Jeg er nok langt fra det måtte jeg fortelle han, så enkelt er det ikke 😀

https://www.youtube.com/@lillasjel6513

Men nå er denne turen minner.

Kun minner

Nå drar vi på nye turer, skaper nye minner.

Likedan er det med bøkene.

Jeg leser ca 150 bøker i året.

Jeg reiser i historier også.

Fra mange land og tidsepoker.

Jeg synker inn i andres opplevelser.

Men husker jeg alt?

Nei, langt i fra.

Likevel er titler og forfattere noe jeg har vært god på.

Stort sett vet jeg hva jeg har og hva jeg har lest.

Trist merker jeg at nå svekkes dette også.

Sa du en tittel, visste jeg forfatteren.

Sa du forfatteren, kunne jeg gi deg titlene.

Nå sier jeg ofte hmmmm, jeg vet det, men….

Hukommelsen svekkes med alderen.

Så hva gjør man?

Jo man lever i nuet.

Man er i opplevelsen i det det skjer.

Vi vet at kroppen husker alt vi har opplevd som barn.

Slik vil den fortsette å huske.

For å få et rikt liv, er opplevelser viktig.

Ved å oppleve, utvider vi bevisstheten vår.

Det jeg liker å kalle tankegodset vårt, det øker i bevissthet.

Vi lærer oss å se utenfor vår egen lille sfære av trygghet.

Derfor liker jeg å reise.

Derfor liker jeg å lese.

Jeg lærer mennesker å kjenne, både i nåtid og fortid.

Jeg tror reisene, både de fysiske og de verbale, for oss til å forstå mer.

Så selv om du ikke husker alt, ikke kan ramse opp alt du har gjort eller lest.

Tenk at du likevel har bidratt til mer forståelse om verden rundt deg.

Den kunnskapen har en verdi.

Den vil også gå i arv som alt annet vi etterlater oss.

Det er spor som blir igjen etter oss når vi går videre.

Og tro bare ikke at vi da slutter å inspirere.

Neida, da lærer vi oss andre metoder.

Det sier den som ga meg disse ordene å skrive ned.

Så ikke stress, vær i nuet, lev livet ditt så godt du kan.

I dag

Snart drar vi ut på nye eventyr 😍