I England på kurs, sitter man ved samme bord hele uken.
Jeg valgte bord, der det allerede satt to engelske menn.
En av de som ville sitte sammen med meg, bor i dag sammen med en av de mennene.
Tilfeldig?
Følger du hjertet, skjer det nemlig magiske ting.
Mange har store drømmer, de vil følge hjertet, slipper alt de har i hendene og stormer frem.
Da kan de lett komme feil.
Hjertet bruker drømmene dine som en gulrot.
De er der for å inspirere deg på veien.
Det er ikke sikkert du skal helt dit.
Jeg ønsket å skrive en bok.
Foreløpig har det ikke skjedd og jeg haster ikke etter det.
Jeg sendte inn til noen forlag de poetiske innleggene mine og fikk nei.
Det tar jeg som et tegn på at tiden ikke er inne.
Kanskje blir det ikke bok heller, men jeg skriver og det er det som er viktig akkurat nå.
Vi mennesker er nemlig utålmodig, vi vil alt skal skje med en gang vi tenker det.
Men hjertet dytter oss aldri utfor stupet.
Det gir deg bare små dytt.
Ofte kan det være i helt motsatt retning av hva du tror er riktig.
Etterpå sitter du der forfjamset og tenker at wow, det ble riktig likevel.
Før jeg begynte å skrive i dag sa stemmen: Bloggen din er viktigere enn du tror. Du skal prioritere den selv om det av og til føles kjedelig og utfordrende.
Ja, da vet jeg at det fører med seg noe som jeg ikke ser i dag.
Så ok, jeg skal gjøre det.
Forhaster du deg, kan du risikere at tiden ikke var moden eller at du havnet feil.
Det blir som om du skynder deg til bussen når du har et møte og du ankommer så tidlig at de du skal møte, ikke har kommet.
Det er veien mot drømmen som er viktig.
Å komme frem tidligst mulig, har ingen hensikt.
Hvis drømmen egentlig skal endres underveis, vil du stå der fremme og føle du har tapt.
