Annerledes

Jeg har lovt meg selv å ta ned noen ord hver dag på ferie.Ord som kommer dalende der og da. En skriveøvelse.

Dag 1:

Du er sliten nå ikke sant

Dag 2:

Ikke noe kommer gratis

Dag 3:

Motstand

Dag 4:

Avvisning

Dag 5:

Sannhet

Dag 6:

Himmel

Dag 7:

Egenverd

Dag 8:

Ord

Annerledes

Vær ikke redd for å være annerledes

Følg ikke flokken med bind for øynene

Ta av deg bindet

Se deg omkring

Hva føles riktig og hva føles feil

Lær deg ditt indre kompass

Det vil lede deg på riktig vei

Husk at den som går foran, ser ikke de som kommer bak

Så vær ikke redd om det føles som om du er alene

Av og til er det å være alene viktig

Da er en helt fri

Fri til å søke ny utvikling

Nye tanker får forme seg inni deg

Husk å la de være av det gode og oppbyggende slaget

Finn kreativiteten inni deg

Slipp den ut

Vær autentisk deg

Vær ekte og ærlig

Kjenn kjærligheten i hjertet både til deg selv og dine medmennesker

Omfavn deg selv og den du er som menneske

I dag

 

 

Sorg

Jeg har lovt meg selv å ta ned noen ord hver dag på ferie.Ord som kommer dalende der og da. En skriveøvelse.

Dag 1:

Du er sliten nå ikke sant

Dag 2:

Ikke noe kommer gratis

Dag 3:

Jeg er ikke normal

Dag 4:

Motstand

Dag 5:

Avvisning

Dag 6:

Himmel

Dag 7:

Egenverd

 

Sorg

Det følger ingen oppskrift med sorg

Det er ikke noe manual du får utdelt

Ikke noe steg fra en til ti

Det som føles riktig for en, er feil for en annen

Ta ikke på deg å vite hvordan noen skal sørge

Men vær der i nærheten

Prøv å hjelpe så godt du kan uten å pushe

 

Sorg kan være så mangt

Ikke bare når noen går bort

Det kan være man blir forlatt eller sviktet

Det kan være sorgen over det en aldri fikk

Det er ikke snakk om å være sterk eller svak

Mennesker er ulik og har ulik bagasje

Noen har kanskje allerede store traumer i bagasjen fra før

Enda et tap og de greier ikke mer

 

Så fortell aldri noen hvordan de skal sørge

Men vis dem at du er tilstede

Vis dem respekt og omtanke, ikke fordømmelse

Når de så er klar strekker du ut hånden

Kanskje skjer det i etapper

Sorg vil komme og gå i perioder

Noen dager bedre, noen dager tyngre

Så vær tålmodig

Vær et medmenneske

I dag

 

 

 

 

Himmel


Jeg har lovt meg selv å ta ned noen ord hver dag på ferie.Ord som kommer dalende der og da. En skriveøvelse.

Dag 1:

Du er sliten nå ikke sant

Dag 2:

Jeg er ikke normal

Dag 3:

Motstand

Dag 4:

Avvisning

 

Ordet som kom til meg i dag er himmel.

 

Himmel

Hva strever du etter lille venn

Du er så opptatt av å gjøre alt riktig

Å gjøre alle til lags

Du vil gjerne gli rett inn sammen med de andre

Være en av de

Ikke skille deg ut

Du er redd for å være annerledes

 

Men hvorfor tror du alle er skapt ulike

Ingen er egentlig like

Hver og en er unik

Tenk hadde man heller brukt de ulikhetene for å utfylle hverandre

Se dette greier jeg, jeg kan hjelpe deg

 

Alle mennesker under den samme himmel

Alle er enestående unik

Likevel prøver de alt de kan for å være som alle andre

Likedan som hver gruppering hakker på den som er utenfor

Er det ikke trist at det er sånn det er

Ja for du er vel ikke sånn

Du hakker vel ikke på noen av de du møter på din vei

Neste gang du føler for det, ta en titt opp

Se på himmelen

Under den rommer alle mennesker

Alle mennesker i et felleskap

Vær den freden du søker å finne

I dag

Avvisning

Jeg har lovt meg selv å ta ned noen ord hver dag på ferie.Ord som kommer dalende der og da. En skriveøvelse.

 

Dag 1:

Du er sliten nå ikke sant

Dag 2:

Jeg er ikke normal

Dag 3:

Motstand

 

 

Å bli avvist kan være tøffe tak

Og sette dype spor

Føler man seg avvist som barn kan det følge en hele livet

Angsten for ikke å bli hørt

Redselen for ikke å bli godtatt eller ikke være bra nok

Man gjør seg selv usynlig for å skåne seg selv fra skuffelsen

Man lukker hjertet sitt i møte med mennesker

Frykten får vokse og gro inni en

Og hva skjer

Jo man sender ut avvisning i sine energier

Det kommer tilbake som et ekko

Og vi har skapt et mønster

Et helt sett med tankemønster der vi godtar inni oss at vi vil bli avvist

Vi holder oss derfor tilbake

 

Så hva gjør vi

Jo vi må skape et nytt spor i hjernen

Er det enkelt

Nei det må jobbes med

Vi må tenke det vi ønsker oss

Vi må begynne å tro at vi er god nok

Vi må godta og bli glad i oss selv

Da vil vi sende ut en helt annen energi

En trygg og god energi som tiltrekker våre medmennesker, ikke avviser dem

For det er det som er hemmeligheten

Når vi sender ut avvist-signaler, føler også andre seg avvist og handler deretter

Når vi føler oss trygg og glad, vil vi overføre det til dem

Så egentlig er det enkelt

Men vi må bestemme oss for å ta jobben

I dag

I dag er jeg rastløs

I dag er jeg rastløs.

Været er trist.

Fjellene gjemmer seg.

En måned til sola snur, 2,5 måned til den er hos meg igjen.

Mørkeste tiden på året.

Jeg venter.

 

 

Ja, hun her har ikke stått opp en gang.

Enda klokka er ett.

Jeg har mange ting jeg burde fått på plass.

Istedenfor sitter jeg bare her.

Venter

 

Ja vi venter på mannen i huset.

Det er torsdag og akkurat i disse tider starter han på veien hjem.

Fem timer å kjøre, så er han her.

Når han nærmer seg, vil nok pus ut.

Ut og så inn igjen, ut og inn igjen.

Hun vet nok at han nærmer seg.

Hun vil gjerne være velkomstkomiteen.

 

Slik er det i alle hjem der det er en pendler.

Et liv med og et liv uten, to ulike hverdager.

Nå går vi mot ferie gubben og jeg, da blir jeg ekstra rastløs, ventende.

Jeg får prøve å roe meg ned med boken min.

I dag

 

Det viktigste er på plass

Ja dere er vel enige?

Bøker, solkrem, bikini, munnbind og antibac?

Det er det siste der jeg vil snakke om i dag.

 

Når vi dro til Rhodos i juli, var det ingen andre vi kjente som dro utenlands.

Nå hører vi om noen hele tiden.

Det har aldri vært mer smittede enn nå, men vi er ikke så redde lenger.

Vi beveger oss fritt stort sett overalt.

Derfor vil også antall smittede øke, ihvertfall så lenge så mange er uvaksinert.

Så sier du, de blir jo smittet og syke da også og de er mange.

Ja det er jo logisk.

I og med at vaksinen ikke beskytter 100 % og så mange nå er vaksinert, vil også antall smittede med vaksine stige.

Så krangles det så fillene fyker.

Jeg vil ikke være med på den krangelen.

Jeg gjør det som jeg føler er best for meg.

Jeg skal derfor ta dose tre så snart jeg får tilbud om det.

Hva andre gjør, får være opp til dem.

Det er ikke min jobb å passe på dem.

 

Derfor reiser vi også utenlands.

Med fare for å bli smittet der også.

Men jeg orker ikke gå rundt å være redd.

Det hjelper så lite.

Blir jeg smittet,  vil jeg sikkert angre i ettertid.

Kanskje vil jeg angre på at jeg har tatt vaksine også.

Jeg spår ikke fremtiden og jeg vil leve så godt jeg kan når jeg har mulighet til det.

 

Mesteparten av livet har jeg levd med begrensninger.

Kanskje er det derfor jeg ikke orker det mer, når jeg ikke er nødt.

Først økonomi.

I min oppvekst reiste vi ikke på ferie.

Når vi så bygde hus og fikk barn, var det ikke mye rom for ferie da heller.

En tur til familie og venner hver sommer.

Etterhvert som unger ble voksne og flyttet ut, bedret økonomien seg.

Så ballet det på seg med helseutfordringer.

Men heldigvis har jeg en kropp som greier å reise.

Vi legger opp turene så de passer meg.

Det gir meg en følelse av frihet, ikke noe annet gir meg.

Det å kunne puste inn annen atmosfære enn det jeg ser i godstolen hjemme.

Da føler jeg meg friskere rett og slett.

Jeg har ikke noe annet å forholde meg til og jeg kan bevege meg mer.

Den personlige treneren( les tjeneren) er med og oppfordrer til små turer.

Vi har det godt rett og slett og vi setter pris på det.

Så er det bare å krysse fingrene og håpe alt går bra.

At flyene går og at ingenting blir nedstengt.

Land som lever av turisme har vel ikke råd til å stenge ned.

I mange land må man vise coronapass for å komme inn på restauranter.

Det har jeg skrevet ut og vi har det på telefon.

Men det kan vel hende jeg må pakke litt mer kanskje?

I dag

 

 

 

Jeg er blitt litt av en festbrems.

Jeg er blitt litt av en festbrems.

Vi har kommet hjem fra party.

Ikke noe stort party, men en sånn venners venner fest.

Jeg kjørte.

Jeg vet at mange kjenner til det jeg nå skal si mens andre ikke forstår.

Ja noen tror man overdriver eller psyker seg ned.

Men når man har en kropp man ikke helt har kontroll over, er det en del å ta hensyn til.

For det første er man litt nervøs i dagene før.

Ja jeg har ikke sosial angst, jeg liker å møte mennesker.

Men jeg aner ikke hvor opplagt jeg er den dagen festen skal være.

Hvor sliten kommer man til å bli.

Det ligger bestandig en liten frykt i bakhodet.

Vær nå forsiktig lille venn så du ikke overdriver.

Du har en del å gjøre neste uke, gjør nå ikke slik at du må ha hviledager.

 

Retrettmulighet er viktig.

Det å vite at man kommer seg hjem når man føler at det er nok.

Prøver man å holde ut for lenge, da åpner kjellerlemmen seg og man faller.

Den er usynlig, plutselig smeller det.

Derfor kjører jeg så jeg kan komme meg hjem når jeg kjenner det er nok.

Når man så kommer hjem, må man roe ned.

Legger jeg meg før kroppen er klar, får jeg ikke sove.

Eller jeg sovner og våkner etter en time med kroppen i helspenn, som om den er i alaramberedskap.

Dagen etter er jeg gjerne fyllesyk selv om jeg ikke har rørt alkohol.

 

Heldigvis har jeg lært meg å være sjef selv.

Jeg bryr meg ikke om noen synes jeg er festbrems.

Før i tiden kunne jeg bli såret, det gidder jeg ikke lenger.

Det er jeg som har ansvaret.

Jeg må passe på meg selv.

Jeg skal være fornøyd med at jeg i det hele tatt greier å være med.

Det er jo kjekt med litt liv og røre rundt seg, møte mennesker.

Jeg velger derfor å se hvor heldig jeg er.

En kropp som kan være med på litt er mye bedre enn en som må være hjemme.

Men husk at møter du noen i selskap som sier de vil hjem tidlig, gi dem ditt fineste smil.

Si at det var koselig at de kom og vel hjem.

I dag

Med hjertet som gps

Med hjertet som gps, heter boken som Kristin Norenberg har skrevet.

Kristin A. Norenberg, Med hjertet som gps

For meg er det det viktigste jeg gjør.

Hver eneste dag, lytter jeg når stemmen hvisker til meg.

I går sa den at cruiseprisene har gått ned, det er et bra tilbud nå.

Jeg har nettopp bestilt cruise i karibien neste vinter og jeg vet at går prisene ned, da får du endret prisen.

Slik er det ihvertfall hos Celebrity cruises, som er favorittselskapet vårt.

Vel jeg ringte Tove, Cruisetjeneren min og vips ble turen 8300,- rimeligere.

Det gikk opp for meg at jeg har to personlige tjenere, ikke bare en

https://www.cruise-travel.no/

Når det gjelder cruise, har jeg også hatt mange fine følg hjerte opplevelser.

Et år reiste vi sammen med sønnen.

Jeg peilet meg inn på et par med en tenåringsdatter og følte at de ville vi gjerne bli kjent med.

Heldigvis var det gjensidig.

Året etter fant jeg en ny tur og de ble med.

Da møtte datteren han hun er gift med i dag.

Følger du hjertet, skjer det nemlig slike sammentreff.

Et annet cruise, møtte jeg en jeg ble kjempeglad i.

 

 

Bildet er fra en spesiell opplevelse vi hadde sammen  i Split.

Det kan du lese om her:

Sjelevenner

“Tilfeldig” plassert ved samme bord i 12 dager.

Vi har møttes mange ganger etter det.

Og så bestilte jeg et år og spurte om de ville være med.

Da hadde de bestilt før oss, samme skip, samme dato.

 

Når jeg fulgte hjertet og bestilte krimhelg på Osterøy, spurte jeg om hun ville være med og hun sa ja, uten å nøle et sekund,

Krimhelg på Osterøy

 

I England på kurs, sitter man ved samme bord hele uken.

Jeg valgte bord, der det allerede satt to engelske menn.

En av de som ville sitte sammen med meg, bor i dag sammen med en av de mennene.

Tilfeldig?

 

 

Følger du hjertet, skjer det nemlig magiske ting.

Mange har store drømmer, de vil følge hjertet, slipper alt de har i hendene og stormer frem.

Da kan de lett komme feil.

Hjertet bruker drømmene dine som en gulrot.

De er der for å inspirere deg på veien.

Det er ikke sikkert du skal helt dit.

Jeg ønsket å skrive en bok.

Foreløpig har det ikke skjedd og jeg haster ikke etter det.

Jeg sendte inn til noen forlag de poetiske innleggene mine og fikk nei.

Det tar jeg som et tegn på at tiden ikke er inne.

Kanskje blir det ikke bok heller, men jeg skriver og det er det som er viktig akkurat nå.

Vi mennesker er nemlig utålmodig, vi vil alt skal skje med en gang vi tenker det.

Men hjertet dytter oss aldri utfor stupet.

Det gir deg bare små dytt.

Ofte kan det være i helt motsatt retning av hva du tror er riktig.

Etterpå sitter du der forfjamset og tenker at wow, det ble riktig likevel.

Før jeg begynte å skrive i dag sa stemmen: Bloggen din er viktigere enn du tror. Du skal prioritere den selv om det av og til føles kjedelig og utfordrende. 

Ja, da vet jeg at det fører med seg noe som jeg ikke ser i dag.

Så ok, jeg skal gjøre det.

Forhaster du deg, kan du risikere at tiden ikke var moden eller at du havnet feil.

Det blir som om du skynder deg til bussen når du har et møte og du ankommer så tidlig at de du skal møte, ikke har kommet.

Det er veien mot drømmen som er viktig.

Å komme frem tidligst mulig, har ingen hensikt.

Hvis drømmen egentlig skal endres underveis, vil du stå der fremme og føle du har tapt.

Så tålmodighet er nødvendig.

 

 

Jeg følger hjertet når det gjelder mat også.

Forunderlig hva kroppen vet

Stemmen inni meg forteller hva jeg skal spise.

Den ledet meg til Danas, hvor jeg kjøpte urtete.

Jeg har aldri i mitt liv før kjøpt urtete.

Dette visste jeg ikke, så takk for tips

Så sier stemmen at jeg skal ha i honning og chili.

Honning har jeg vært veldig skeptisk til for jeg har for mye insulin.

Derfor bruker jeg til hverdags minimalt med sukker.

Likevel har jeg brukt det nå lenge og det ser ikke ut til at det påvirker blodsukkeret.

Så honning var ok, men chili?

Ja sa jeg, jeg har gjort det før, men så glemmer jeg det.

Neste gang jeg åpnet grønnsakskuffen, hva ser jeg?

En chili ligger på toppen og lyser rødt.

Resten av pakken ligger nedgravd på bunnen.

Ja man kan undres.

Jeg sa bare takk jeg.

 

 

Når du øver på å følge hjertet ditt eller intuisjonen, hvis du vil kalle det det, må du øve.

I boken til Norenberg er det mange fine øvelser.

Spør deg selv, hva skal jeg spise?

Hold frem to ting og kjenn etter hvilken følelse du får inni deg når du fokuserer på de.

Jeg spiller PC-spill og fant ut at der jeg skulle unngå noe, der bommet jeg.

Jeg valgte bestandig den som dumpet meg.

Nå øver jeg ved å velge en jeg ikke føler er riktig istedetfor, for intuitivt plukker jeg ut røveren og det er den jeg skal unngå.

Fin trening for intuisjonen.

Morsomt var det å lese det Norenberg sier om dusjen, at hun ofte før gode råd mens jeg dusjer.

Det har jo jeg skrevet her i bloggen mange ganger.

I dusjen, mens jeg pusser tenner, på vei i senga, mens jeg leser på senga eller i bilen.

I situasjoner der jeg ikke grubler.(det er jo ikke bestandig like lett å nå meg når jeg har kaos i toppen)

Jeg er ikke noe god på å få beskjeder mens jeg mediterer.

Jeg får dem etterpå istedetfor.

Så ha det moro med å øve deg.

Hjertet leder deg bestandig med det gode.

Er det negativt, da er det hjernestyrt.

Vær obs når det dukker opp tanker i hodet, du selv føler ikke var deg.

Så lenge det er fine ting, følg de tankene.

Legg merke til alle tegn som kommer foran deg.

Plutselig leser du noe, hører noen snakke eller du møter noen.

Små hendelser som kommer som bekreftelser på at du er på riktig vet.

Å følge hjertet er som å være på skattejakt.

Jeg begynte etter å ha lest Alkymisten av Paulo Coelho.

Det er fantastisk spennende skal jeg si deg.

Øv deg og fortell meg gjerne hva du opplever.

Jeg gleder meg til å høre fra deg.

Neste prosjekt her som hjertet har hvisket til meg er når jeg skal på ferie snart.

Da skal jeg hver dag skrive noen ord intuitivt og poste i bloggen.

Husk å klikke følger på Lillasjel 

Wow, hva har jeg lovt nå?

Jeg gleder meg til å se hvilke ord som da kommer.

I dag

 

 

 

Det gikk opp for meg at jeg har to personlige tjenere, ikke bare en

Ja dere som følger meg, vet at jeg har en personlig trener.

Selv om han liker å titulere seg tjener.

Men det er en sannhet med modifikasjoner det der.

Jeg jobber nemlig full tid som reisearrangør får den samme treneren/tjeneren.

Ja av og til føles det nesten sånn.

Men det er et lystbetont arbeid da og det er det den andre tjeneren kommer inn.

 

Vi elsker jo å reise treneren og jeg.

Og jeg er en racer i å planlegge.

Går veldig fint det,  for minstetrygden min holder ikke, så jeg er nærmest ledsager jeg på hans reiser.

Derfor reiser vi for hans penger selvfølgelig.

Litt betalt må jeg ha, ikke sant.

 

 

Men den andre tjeneren ja.

Vi elsker jo å reise på cruise.

Det er den ultimate ferieopplevelse for oss.

Vi pakker ut kofferten, bor i luksus, og blir fraktet fra sted til sted, fra den ene opplevelsen til den neste.

Det er bare amazing rett og slett.

For meg som ikke har så mye energi, betyr det at jeg får se meg om i verden, uten å slite meg ut.

Alt er jo så godt tilrettelagt.

Cruiseferie er toppen av lykke for meg, når det gjelder ferie, men velg riktig skip, destinasjon og tid på året.

14 DAGERS CRUISEFERIE, KAN DET VÆRE KJEDELIG

EN VANLIG CRUISEDAG I MIDDELHAVET, TOULON

(Google Lillasjel og cruise, så får du mer)

Nå har jo cruiseskipene lagt i opplag under pandemien.

Heldigvis er de nå i gang igjen.

Tenk på alle de som er avhengig av disse skipene for å ha inntekt, både de som jobber ombord, leveranser og de som får besøk i de ulike havnene.

 

Før bestilte jeg cruise selv direkte gjennom Royal Caribbean, men via Lillasjel fikk jeg kontakt med Tove.

Hadde hun visst hvilken masekråke jeg er, så hadde hun vel skygget banen.

Hun har jo nesten full jobb med å svare på alle mine spørsmål.

Jeg har ikke bare et cruise planlagt, Neida jeg har to.

Jeg er blitt helt spinnvill.

Det ene serru, er flyttet fra 20 til 21 til 2022 og det er jo betalt.

Derfor tror jeg det er gratis jeg så jeg bestilte et til.

Og den personlige treneren(gubben) og jeg,  har allerede planlagt pub til pub tur i Key West, enda det ikke er før neste vinter.

I dag ba jeg den andre personlige treneren, Tove, om å sjekke prisene, om de hadde gått ned.

Og tror du vel ikke at det var tilbud.

Jeg sparte meg, eller skal jeg si gubben, kr 8300,-

Tove ordner opp serru, det er helt fabelaktig.

Og jeg har ikke betalt for å si det.

Jeg følte bare for å skryte litt av henne siden jeg har mast hele formiddagen.

Jeg håper hun fortsatt puster.

Så har du mulighet til å reise på cruise, anbefaler jeg det varmt.

Og husk å bestille hos Tove.

Det er ingen fordyrende mellomledd, samme pris som om du bestiller direkte, bare mye bedre personlig service.

Jeg lovet å dele henne med deg.

I dag

https://www.cruise-travel.no/

 

Pub til pub, starter 11 på formiddagen, ja det kan bli morsomt.

Med på tilbudet, var 350 dollar i ombordkreditt.

Det betyr at vi har 3000 i lommepenger til utflukter og andre ting ombord som spesialrestauranter, i butikkene eller massasje, osv

I tillegg er det inkludert drikke og wifi, så vi bruker ikke penger ombord, bare når vi er i land.

 

 

 

Noen ganger skjer alt på en gang

Noen ganger skjer alt på en gang.

I dag gjorde det jaggu det.

Kjerringa fikk fart på stresshormonene ja..

De skvatt  til alle kanter her en stund.

 

Jeg ringte legesenteret og skulle få komme 13.00.

Det var jo flott.

12.20 sier stemmen inni meg at nå kan du dra.

Hjernen derimot, hva sier den?

Jo den sier, nå må du roe deg ned.

Det er 7 min å kjøre, ikke stress deg opp.

Ja, men jeg føler for å dra nå.

Ja hva skal du gjøre da, sitte på legekontoret som en hypokonder i en halv time.

Skjerp deg.

 

Jeg er lydig, setter meg ned.

Dog sitter jeg klar med skoa på, klar til å sprette opp og ut i bilen.

Halv ett, da gjør jeg meg klar.

Enda en dorunde, nervøsiteten slår inn, hva sier legen.

Det er da alt skjer på en gang.

 

Jeg trykker på garasjeåpneren, går ut og trykker på stjerna for å låse døra.

Går til garasjen, ser at porten ikke har åpnet seg.

Æsj, sikkert frosset fast.

Snur, inn igjen, for å åpne igjen eller finne nøkkel.

Slår koden på døra og blir belønnet med et blinkende rødt batteri.

Det er det eneste dumme med kodelås.

Jeg digger kodelås, det er utmerket på absolutt alle vis.

Jeg kan låse opp døren hvis noen må inn,  når jeg er i syden, ikke sant,

Men jeg kan for i h……te, ikke få den opp nå.

 

Så der står jeg.

Ingen bil, ikke noe hus.

Det manglet bare at jeg ikke hadde telefon.

Jeg kastet meg skjelvende over telefonen.

Ring en venn, ikke svar.

Ring en venn til, ikke svar.

Tikk takk tikk takk.

Ringer legesenteret for å si at jeg blir forsinket.

Telefontid 8.30 – 12 og 13.00 til ett eller annet.

Selvfølgelig ikke svar der heller.

Ringer sønnen, opptatt, melding kan jeg ringe deg opp igjen.

Jeg ringer igjen, samme hersens automatiske melding.

Fingrene raser avgårde, nei, jeg trenger hjelp.

 

Da ringer min gode venn og hjelpende hånd.

Ja hun er i bilen på Åndalsnes, kommer nå.

13.03 svinger hun opp utenfor døren til legekontoret.

Der står legen smilende og venter.

Hjelp får jeg, så svinger privatsjåføren innom apoteket og så til innkjøp av batteri.

Er batteriet dødt, kan man nemlig holde et batteri på poler under låsen og få låst opp.

Gjett om det er ei som skal kose seg resten av dagen.

Takknemlig, veldig takknemlig for gode venner som hjelper.

I dag