Hva kan vel en nesten oppspist brødskive si oss

 

 

Jeg må le her jeg sitter for meg selv

Jeg hører mange si for seg selv at nå er hun helt tullerusk igjen

Jeg elsker å være tullerusk jeg

Jeg gir dere et bilde av en nesten oppspist brødskive

Og hva skal det bildet symbolisere

 

Jo, det er et symbol på takknemlighet

Mat er viktig, for næring er viktig for kroppen vår

takknemlighet er også svært viktig

Takknemlighet kan brukes som medisin, akkurat som mat

Takknemlighet er næring for det mentale

Det er lett tilgjengelig, det finnes i store porsjoner og det er helt gratis

Når du føler takknemlighet, skjer det gode, kjemiske prosesser i kroppen fin

Du produserer lykkehormoner som hjelper deg mentalt

 

Dyrk takknemligheten

Prøv så ofte du kan i løpet av dagen å verdsette det du har

Slik som en brødskive med egg, laks og agurk til frokost

Det er ikke en selvfølge at vi har mat på bordet eller at vi er frisk nok til å spise den

Så husk å takke for maten du får på bordet hver dag

En seng å sove i, et hus å bo i, venner, naboer, familie, kollegaer

Gi noen du møter et smil i dag

Vær takknemlig for at du kan få være med og dele av lyset du bærer på

Lyse opp dagen for noen du møter på din vei

Kanskje er de sendt din vei, nettopp for at du skal glede dem med ditt smil

Ved å smile og le, gir vi også oss selv en god gjerning

Så se på brødskiva di, si takk

Vær takknemlig for dagene du får her på jorden

I dag

 

 

 

 

 

Noen ganger rakner det for oss.

 

Jeg blogger hver dag og noen ganger kan det være vanskelig å vite hva jeg skal blogge om.

Jeg prøver likevel å innbille meg at det ikke er noen utfordring.

Er det meningen at det skal ut noen ord, ja da kommer de.

At det blir like bra bestandig, selvfølgelig ikke, men ord blir det.

Disse bildene ble lagt ut i en gruppe jeg er medlem i.

De talte til meg øyeblikkelig.

 

Vedkommende syntes det var trist at skogen ble herjet med og kuttet ned.

Der det før var frodig vegetasjon, er det nå traktorspor og gjørme.

Og ja, det er jo trist at det ser slik ut når man syntes det var vakkert der.

Men likevel slår det meg øyeblikkelig at det er slik livet vårt er.

Noen ganger rakner det for oss.

Livet vårt blir rasert, føles som tråkket over av store maskiner.

Vi ligger der og kaver og vet ikke å komme oss gjennom dagene.

Det kan være sykdom, sorg, tap, depresjon, ja hva som helst.

Vi føler oss som en skogbunn som er skikkelig herjet.,

Og vi klarer ikke å se hvordan vi skal makte å reise oss.

 

 

Når vi så går litt lenger inn i skogen, så ser vi plutselig et troll.

Det viser seg et stort troll midt inni i fjellet.

Ja, for all del, fornuften sier jo at det er ikke noe trolll.

Men det spiller ingen rolle hva vi ser eller ikke ser.

Poenget er at det dukker opp noe nytt.

Vi ser plutselig noe vi ikke hadde lagt merke til før skogen ble rasert.

Ting åpenbarer seg for oss på en ny måte.

 

Ja, vi føler oss mørbanket, tråkket på, maktesløs, hjelpesløs, men samtidig må vi huske at det ikke kommer til å se sånn ut bestandig.

Ja, det som er borte, det er borte.

Vi må tillate oss å føle på savn og sorg og smerte.

Vi kan ikke undergrave våre følelser, ikke gjemme dem bort, men inni oss må vi gjemme på lyset.

 

Vi må ikke glemme at når lyset får slippe til, ja da vil det gro på nytt

Det vil aldri se likedan ut, så langt derifra.

Det vi har mistet får vi ikke igjen.

Men det betyr ikke at det vil være gjørme der bestandig.

Det vil komme til nye vekster, det vil gro til igjen, annerledes ja men samtidig vakkert.

Så midt i sorgen eller smerten din, vit at uansett hvor mørkt det ser ut, vil verden gå videre.

Etter en tid, vil man igjen se det vakre rundt seg.

Annerledes ja, et savn ja, men likevel et liv det er verd å leve.

Nye vakre øyeblikk å ta med seg i hjertet.

Husk også at hele tiden påvirker du de du har rundt deg, slik jeg ble inspirert av bildene i dag.

I dag

 

psTakk til Lena Charlott Andersen Gustavsen for lånet av bildene

 

Tenk at vi har ører

 

Ja, tenk det, vi har ører.

Jeg er jo litt merkelig av meg, det har jeg jo aldri lagt skjul på.

Jeg liker det også, å være litt merkelig, for det hjelper på kreativiteten min.

I dag så jeg Idol ved frokosten og det var koselig.

Jeg ser hun dommeren ta håret bak ørene og det er da det slår meg.

Tenk at vi har ører.

Ja vi har noen utstikkere utenfor ansiktet som skal fange opp lyd.

Ja noen har problemer med sine utstikkere.

Noen er født uten hørsel, noen uten ører i det hele tatt og hos veldig mange fungerer hørselen dårligere etter som vi blir gamlere.

Men det er ikke det jeg er ute etter her.

 

Jeg er ute etter den grunnleggende tanken.

Tenk at vi blir født med ører.

Og et intrikat system inne i ørene for at lyden skal forplante seg og vi skal høre hva som blir sagt.

Har du tenkt på hvilket mirakel det egentlig er.

Har du tenkt på hele menneskekroppen hvordan den er satt sammen?

Alle organer er lagd med en hensikt.

Bare ta tarmene.

Ja, egentlig alle organer, absolutt hver og en.

Til og med blindtarmen har de funnet ut har hatt sin funksjon.

Ja vi kan nok leve uten mange av organene våre, men likevel har de sin hensikt.

De er der av en årsak.

 

Det er faktisk helt mirakuløst hvordan vi er satt sammen.

Tenk på forplantningen.

Hvordan en mann og en dame passer sammen og kan skape nytt liv.

Og det er jo ikke bare mennesket.

Tenk på alle dyrene, de ulike artene.

Hvordan hver og en av dem blir skapt for å være den de er.

Hver en plante, hvert et innsekt.

 

Hvem la grunnlaget?

Hvem planla det hele?

Hvordan går det i det hele tatt an å planlegge noe sånt.

Det er jo som et mirakel.

Ja religionene har jo alle sin forklaring og sin tro.

Vi skal ikke inn på det akkurat nå, alle må få tro det de vil.

Men det er et virkelig mirakel.

Og det er viktig at vi lovpriser mer at vi har en fungerende kropp enn hvordan vi ser ut på fasaden.

Hvorfor er vi så innmari opptatt av hvordan vi ser ut.

Hvorfor er vi ute etter glansbildet istedetfor å tenke på hvordan vi er som mennesker.

Neste gang du møter en fremmed eller en venn for den saks skyld.

Se de inn i øynene, se personen som er inni der.

Vær der sammen, del øyeblikkene og nyt livet.

I dag

 

Det er så innmari negativt

 

Det er så innmari negativt

Ja det er faktisk det

Det er så negativt at man må bruke negativt ladede ord, for at folk skal være interessert

De er ikke interessert i det positive, det gode og det glade

Det er så innmari trist

Istedetfor å ha fokus på det gode og glade, som vokser og fyller oss og gjør oss lykkelige, så skal vi snakke og ha fokus på alt som ikke er så bra

Da skal vi rope og skrike ut om all urettferdighet og dårlig service og teite mennesker

Ja for har man en negativ overskrift på en bloggeller et facebookinnlegg, da får man kommentarer og likes

Er ikke det trist eller?

 

Skriver man en epistel om at man rakker ned positiv tenking, ja da deles det i hytt og pine

Skriver man om hvor fint det er med positiv tenking, ja da leer ikke folk på øyelokkene

Hvorfor er det sånn

Det er nesten som man hater at noe skal være bra

La oss grave oss ned i elendigheten og klage over alt

Vi som sitter her i velstandsdelen av verden og har det så godt

Og nei, jeg mener ikke at man skal fortrenge det som vondt er

Sett ord på det, få det ut og erstatt det med noe godt når du klarer det

 

Men hvorfor har vi dette behovet for å sutre og klage

Ja det er de som oftest har det best, som klager mest

De som virkelig har grunn til å klage, de fokuserer ofte mer på det som er bra

Jeg ser det tydelig selv

Jeg har mye lettere for å klage enn de jeg kjenner som virkelig har grunn til å klage

De er nemlig mer opptatt av å gjøre det som er best for dem

 

Hva hvis vi greide å snu litt på dette

Hvis vi gir oss selv mer gleder i hverdagen, sender vi nemlig ut en positivitet som også hjelper andre

Da omgir vi oss med en aura av godhet

Vi får det rett og slett bedre med oss selv og det blir bedre å være rundt oss

La oss legge godviljen til og prøve å se de gode tingene

La oss feire livet vårt, alle godene vi har, alle de snille menneskene vi møter

Kan vi ikke for en gangs skyld ha fokus på det som godt er

Kjenn selv på kroppen hvor mye bedre du får det med en positiv innstilling

Vær glad, sank gleder, smil og le

Vær der og lytt til de du møter, se dem i øynene, vær glad de er der

Det ønsker jeg meg

I dag

Det er dager jeg føler jeg har klikket restart

 

 

Det er dager jeg føler jeg har klikket restart

Eller rettere sagt øyeblikk i dagen

Plutselig er det som en ro faller ned over meg

En stemme som hvisker at du er på riktig vei lille venn

Det blir bra skjønner du

Fortsett frem dag for dag

Bekymre deg ikke

Ha tillit til prosessene

 

Det kan være en sang jeg hører, slik som i dag

Jeg skriver Lillasjelord på bestilling og da kommer det nye sanger til meg

Jeg går tilfeldig inn på Youtube og lar meg lede

Musikk kan gjøre underverker for oss

Når vi hører en stemme eller en rytme eller en tekst som vi kjenner kroppen responderer på

Det er da jeg er høysensistiv, at jeg har evnen til å føle stort

Når du kjenner tårene fylle øynene

Du får gåsehud og hele kroppen reagerer

Du lukker øynene og bare lar kroppen få nyte

Du kjenner tårene renne nedover kinnnene men du smiler

Du smiler av velbehag, av å kunne nyte sånne øyeblikk av lykke

Når du føler at livet smiler til deg

Når du føler at du er på riktig sted, til riktig tid

Når du føler at du er den du er ment til å være

Den lykkefølelsen er bare ubeskrivelig

I dag

Depresjon kan sjelden elskes bort

 

Depresjon kan sjelden elskes bort.

Etter julens hendelser snakker vi mye om depresjon og hurra for det.

Vi må se hverandre, strekke ut en hånd, fortelle at vi er glad i hverandre.

Dette er veldig viktig.

men………………………..

De aller fleste som er deprimerte, de har noen som er svært glad i dem.

Ja, man kan bli deprimert av ensomhet, men de aller fleste har noen som elsker dem.

Ingen skal sitte igjen etter å ha mistet noen i selvmord og tenke at hvis de hadde sett dem, ville ikke dette skjedd.

Depresjon er en psykisk sykdom.

 

Det er også en annen ting vi setter lite i fokus.

Depresjon kan i høyeste grad føles fysisk.

Og jeg tror det er den fysiske smerten man rømmer fra.

Jeg legger vekt på jeg tror, for jeg har ingen faglig bakgrunn til å si det jeg sier.

Ja det er sikkert ikke korrekt å si at den er fysisk, men det er sånn den føles ut.

Depresjonen fyller kroppen din og kjennes fysisk ut.

Den fyller hele deg.

Den lammer deg.

Den stjeler tankene dine.

Den stjeler kreativiteten og initiativet ditt.

Og du orker rett og slett ikke å forholde deg til andre mennesker.

Du har nok med å puste.

Du har nok med å leve.

Du blir handlingslammet.

Andres gode gjerninger og ord, er fint, men de hjelper lite, for du greier ikke å føle de, du hører de bare.

Det er bare for vondt.

Alt annet forsvinner, alt blir lammet inni deg.

 

Heldigvis for meg har jeg aldri vært i noen dyp depresjon.

Men jeg har kjent på angsten som fyller magen.

Selv en mild depresjon, kan være ganske lammende og tung.

Angsten kan også være lammende.

Veldig mange sliter med angst.

De får ikke puste, angsten stopper dem i å leve livet fritt.

Noen kommer seg ikke ut av døren, for kroppen svikter dem.

 

Det som er klart er at vi må forske mer på depresjon og angst.

Selvfølgelig også andre psykiske sykdommer, men depresjon og angst, kan nok lettere forebygges.

Det må forskes på stoffskiftet.

Det må forskes på kosthold.

Finnes det kjemiske ting som skjer i kroppen vår som forårsaker depresjon.

Allerede prøver de mange steder ut meditasjon for å se om det kan være et godt verktøy for å roe psyken.

Hva med farger?

Det er nok ikke uten grunn at Ryanair har knall gul og blå seter, gode farger for angst.

Ingenting må stå uprøvd.

De som er ekstra følsomme sjeler, blir  kanskje også lettere rammet, for de svinger høyt.

De kan være euforisk happy en dag for så å falle ned i mørket den neste.

Blir man værende der, kan det være tungt å klatre opp igjen.

Men også de med rolige, sindige hoder kan bli rammet.

Det er svært fysisk slitsomt å være deprimert.

Man blir veldig tappet for energi, handlingslammet.

 

Så uansett hvor høyt man er elsket og sett, kan depresjonen ta tak i deg.

Det er den som er syk, som må klare å ta stegene opp i lyset igjen.

Og det er nettopp dette som er så utfordrende, når man ikke har krefter til å gjøre det som skal til.

Det er da det er viktig at det er noen rundt deg som kan hjelpe deg å holde lyset.

Som kan nøre under flammen men samtidig forstå at du må gjøre jobben selv.

Det er ikke bare å snu tanker så flyr depresjonen bort.

Man må ta seg sammen sier mange.

Ja, det er vel helst de som aldri har vært i depresjonens klør, som kan si det.

Det er ikke bare å ta seg sammen, da ville man ikke vært så langt nede som en er.

De får det til å høre som om det er noe man velger selv.

Men vær der uten å dømme, uten å mase, uten å formane.

Lytt og hør etter, uten å måtte si imot, uten å prøve å motbevise.

Selv om du ikke forstår, så lytt og si at du hører.

For den som aldri har vært langt nede psykisk selv, kan forstå.

Det må føles på kroppen for å vite hva en snakker om.

Når kroppen ikke er din lenger, når den ikke vil høre på hva du sier til den, når alle gode tanker ikke vil feste seg i hodet og kroppen er en tung masse du ikke kontrollerer.

 

Å søke de som har faglig kompetanse er ekstremt viktig, for de har kunnskap om psykisk helse.

De har arbeidsverktøy som kan gjøre underverker, enten det er medisiner eller hjelp med tanker.

Desverre er det en terskel for mange å søke faglig hjelp.

Mange steder i landet er det også vanskelig å finne denne hjelpen.

På små steder har de ikke samme tilbud, som i de store byene.

Det kan også føles for tøfft å greie å dra dit og det å skulle åpne seg for en fremmed.

Det finnes også oppsøkende psykiatrisk hjelp i de fleste kommunene.

Dette er en jobb pårørende kan være til hjelp med, finne ut hvilke tilbud som er der man bor.

Hvis man bare klarer å finne krefter til det, så er kreativitet et godt verktøy.

Skriv, snakk, mal, tegn, musikk, rytmer, trening, dans

Og for ikke å snakke om healingen det er i naturen, det å være ute.

Greier man ikke å gå ut, så sitt foran et vindu eller i verandadøren og se ut.

Depresjon er en vond og vanskelig sykdom for de som det rammer.

Men også for den pårørende som blir et hjelpesløst vitne.

Jeg håper vi en dag kan minske statistikken for de som ikke ser en annen løsning enn å avslutte livet.

La det bestandig vises dem en utvei.

Så får alle vi andre prøve så godt vi kan å vise dem utveien, men godt at de ikke bestandig ser den eller greier å gå den.

Føler med alle som rammes

Søk hjelp hvis du føler deg deprimert, søk hjelp, snakk med noen.

I dag

 

Det er et par bøker jeg særlig vil anbefale.

Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, Elisabeth Holt

Historien om Maria – En bok om å gi barn og ungdom mental styrke

 

 

 

 

I dag er dagen vi igjen snakker om kjærlighet

 

I dag er dagen  vi igjen snakker om kjærlighet

I dag er dagen  vi på nytt tenker over hvor godt vi har det vi som har våre kjære rundt oss friske og sunne

I dag er dagen vi på nytt vi sender gode tanker til alle de som er i sorg

I dag er dagen vi reflekterer over året som har gått

I dag er dagen da vi spekulerer på om vi er blitt noe flinkere til å vise kjærlighet

 

Har vi lært

Hva har vi lært

Har vi gått tilbake til det gamle

Er vi like fordømmende

Hater vi like mye alt og alle

Greier vi å fokusere på det vi vil ha mere av istedenfor det vi ikke vil ha

Vi får jo mer at det vi fokuserer på så hvorfor fokuserer vi på hat og fordømmelse når vi ønsker oss det gode

Greier vi å vise litt mer toleranse for at vi er født i forskjellige land og verdensdeler

Greier vi å vise litt mer toleranse for at andre ikke har vokst opp med de samme ressursene som oss

 

 

Vil vi fortsatt at alle skal være som oss selv

Synes vi fortsatt at vi har rett i alt

Er det kun oss selv som sitter på sannheten

Greier vi å vise respekt til noen selv om de tror på noe annet enn oss

Greier vi å respektere andres meninger selv om de er motsatt av våre

 

Eller er vi fortsatt på samme plass

Sitter vi på vår lille tue og tror at vi er suverene

Er noe i det hele tatt endret for oss som hele tiden har vært trygg

 

 

Jeg hadde så inderlig ønsket at denne dagen da ondskapen rådde, skulle lære oss mer om kjærlighet og toleranse

Jeg hadde så inderlig ønsket at denne dagen skulle ha forandret verden til en bedre verden

Jeg hadde så inderlig ønsket at denne dagen skulle få oss til å elske litt mer

Jeg hadde så inderlig ønsket at denne dagen skulle få oss til å vise litt mer omsorg for hverandre

Jeg hadde så inderlig ønsket at denne dagen skulle få hele verden til å se at det kun er med kjærlighet at livene våre  kan endres til det bedre

Hverdagskjærlighet

I dag

Av og til må det litt endring til

 

Vi er bortskjemt, vi som bor her i den rike del av verden.

Varme hus, myke senger, mat å spise.

Vi kan tillate oss å ha det litt fint rundt oss.

Likevel siger vi ofte ned i en form for likegyldighet.

Kanskje har vi det for godt.

Vi blir opptatt av detaljene rundt oss.

Avhengig av å føle oss vel for å være fornøyd.

 

Jeg er ikke av de som er så opptatt av interiør.

Jeg bruker mer penger på reiser istedenfor.

Reiser er noe jeg aldri fikk muligheten til som barn, heller ikke de årene vi hadde nytt hus, små barn og dårlig økonomi.

Men jeg liker jo å ha det pent rundt meg, jeg også.

Dessuten ser jeg verdien i endring.

Endring, det å gjøre noe annerledes, det er viktig.

Det inspirerer oss.

Det får hjernen vår inn på nye tanker.

Det kan være viktigere enn vi tror, for at vi ikke skal stagnere, miste motivasjon.

I tillegg er jeg blitt mer opptatt av farger.

Hvordan fargene påvirker kroppen vår.

I fjor sommer pusset vi opp stuen.

Jeg endte opp med tapet og farger, jeg aldri ville valgt for noen år siden.

Rosa er en farge som før ville vært helt umulig for meg å bruke, hverken på klær eller interiør.

Ikke noe blomstret heller.

Likevel endte jeg opp med storblomstret tapet med rosa i, og rosa gardiner.

Jeg ble veldig fornøyd.

 

https://lillasjel.blogg.no/1535718339_snn_ble_stua_mi.html

 

 

Så kom vinteren og min rosa sommerstue ble helt feil.

Jeg fikk ikke nok ro på et vis.

Det måtte nye gardiner til, varmere, roligere.

Men å finne gardiner som passer til denne tapeten og sofaen, er ikke enkelt.

Særlig når fruen er veldig kresen.

Foreslår du farger, hører du gjerne, å nei, fysj, nei den kan jeg ikke ha.

Ei venninne foreslo allerede i fjor at det ville vært fint med brunt, men nei, det trodde jeg ikke på.

Jeg lånte først en lysere gardin, men fant ikke roen.

Når jeg kom på butikken, så jeg nøyere på det de hadde og fant ut at jeg måtte prøve de mørke brune.

Når jeg hengte opp de, kjente jeg roen senke seg.

 

 

Nå tror du kanskje bloggen handler om å skifte gardiner.

Det gjør det jo ikke.

Det handler om å tillate endring.

Har du dårlig råd, betyr ikke det at du må ut og bruke penger.

Bare gjør noe som er annerledes.

Sett deg i en annen stol, se stuen fra en annen vinkel.

Lag deg et bilde eller kjøp brukt.

Tar du bilder, koster det ikke mye i dag, å få de forstørret og heng de opp på veggen.

Flytt om på blomstene dine.

Hva som helst, bare noe blir annerledes.

Da skjer det nemlig noe med hjernen vår.

Den må lage nye tankemønstre, det er hjernetrening.

Superviktig.

Særlig når man går mye hjemme og suller for seg selv.

Jeg fikk inspirasjon til å gå løs på vindusvasken, for der var det mye flueskitt.

Eller skal jeg rydde på healingrommet, ommøblere litt på bøkene mine kanskje.

I dag

 

https://lillasjel.blogg.no/1512559873_hahaha_jeg_ler_av_forblffelse.html