Når jeg var på kurs nå nettopp, hadde vi en øvelse, der vi delte våre favorittsanger og sa hva de betydde for oss.

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-2023-dag-7.html

 

Her skal dere få mine sanger.

Sanger jeg har hørt om og om igjen, som trøst og oppmuntring og bekreftelse.

 

 

 

 

Gabriellas song er fra filmen Så som i himmelen, i likhet med Fly with me.

Jeg elsker den filmen og har sett den tre ganger.

Det handler om å stå støtt i seg selv og gå sin egen vei, ikke la andre styre en.

Gabriellas song har jeg derfor brukt for å løfte meg selv.

Og jeg synger alltid selv når jeg hører disse sangene.

 

 

 

Fix you, er nok den jeg har brukt aller mest. Jeg gråter hver gang jeg hører den.

Jeg aner ikke hvor mange ganger den har tilfeldigvis blitt spilt når jeg har hatt behov for oppmuntring eller som bekreftelse på at noe er riktig.

Dette er den første sangen, jeg føler ble gitt meg fra pappa,  for å støtte meg.

Følg hjertet, følg tegnene, la lyset lede deg og jeg vil få hjelp når jeg har behov for det.

 

 

 

Jeg glemmer deg aldri, er en av de nyeste sangene. Den er bare nydelig.

Kommer jeg i bilen etter en trist begravelse, starter denne ofte opp av seg selv, når jeg starter bilen.

Jeg hører nemlig lite på musikk, for kroppen min er mest glad i stillhet, men i bilen er det musikk.

Det jeg liker ved denne, utenom at den er fin, er at klare tanker leder deg frem til det du ønsker deg og at de som har forlatt meg forteller meg at de er der fortsatt og er glad i meg.

Min tolkning av sangene kan være helt annerledes enn slik de er ment.

 

 

 

Fly with me, også fra Så som i himmelen, den løfter meg i humør. Den oppmuntrer meg til å være meg, fly hvis jeg ønsker det. Den oppfordrer meg til å gå min egen vei. Finne min Tone, min sang, skape livet mitt best mulig for meg. Ikke holde meg tilbake på grunn av andres ord og ønsker.

 

 

 

Denne sangen er spesiell for meg. Det er en kjærlighetssang ved brudd, men for meg er det avskjeden med mamma.

Dagen etter hennes død, satt jeg for meg selv på Raumarock og hørte Matilda synge denne og det var mitt farvel med alt som hadde vært med mamma. Nå var det på tide å se fremover, legge all gammel historie bak meg. Hele teksten griper meg.
When something ends, when something is over.

Y cannot pretend its not

Y keep going on

 

 

 

In the hearts of men, er en sang som løfter meg, en som bekrefter reisen min i livet. Hva jeg står for, hva jeg jobber for.

Og igjen betyr den sikkert noe annet, men det er hva jeg bruker den til. Å følge hjertet og jobbe fra hjertet, med gode intensjoner, uansett hvor du er og hvem du møter.
Denne kom i hodet mitt igjen når jeg var i England på kurs nå og forlot ikke hodet mitt, for den ville være med når jeg skulle skrive Lillasjelord til en venn.

 

 

 

Denne er vel en av de jeg har grått mest av. Denne kom dalende ned, husker ikke når, kanskje det var når jeg skulle skrive til noen. Sammen med sang og tårer, kom nærværet til min far og de vakreste ord. Denne er derfor svært spesiell for meg.

https://lillasjel.blogg.no/i-tusener-av-ar-har-jeg-elsket-deg.html

 

 

 

Denne er av nyere dato og er en sang jeg gjerne gir bort som støtte når noen ikke helt har tro på seg selv.

Det er nemlig ekstremt viktig for egen helse at vi er glad i den vi er. Da skaper vi grobunn for et godt liv. Negativitet er faktisk ganske så skadelig for kroppen vår og noe vi trenger å jobbe med. Ikke fortrenge, men å anerkjenne, for så å la gå.

 

Kjenn etter hvilke sanger som kommer til deg og gir deg styrke og trøst

I dag

 

Det er regn i dag

Slik er det bare

Noen dager regner det.

Livet er ikke bare solskinn

Ingenting kan vi gjøre for å forhindre det

Slik livet innimellom spenner ben på oss

Vi faller

 

Noen ganger faller vi dypt

Så dypt at mørket omslutter oss

Vi vet ikke å finne veien videre

Kanskje er vi så langt nede at lyset er helt fraværende

Vi føler det er i gen som kan hjelpe oss

Ingen som kan forstå

Men vet du at jo, noen er der som vil forstå

Kanskje kan de ikke hjelpe deg der og da

Men det er godt å vite at noen er der

 

De vil hjelpe deg å holde det lille lyset du har behov for

Ved hjelp av det lille lyset, vil du etterhvert skimte veien videre

Ja, for veien er der

Den er alltid der

Og akkurat som når solen igjen bryter gjennom skyene, vil du kunne ta dine første famlende skritt videre

Kanskje blir det for tøft og du faller igjen

Men nå vet du at veien er der og lyset vil sakte, men sikkert komme tilbake

Akkurat slik solen jager regnet bort

 

Det er livet ditt vi snakker om

Vern om det, ta vare på hver en god dag

Selv om du ikke føler det, husk hvilke spor du legger igjen etter deg

Hvert et smil du gir noen, smil som løfter de

Hvert et godt ord du gir noen, som kanskje redder dagen deres

Hver en god tanke du sender ut i verden, vil hjelpe noen

Noen som heller ikke ser solen den dagen

Derfor er du viktig

Derfor behøver vi å ha deg her

 

Smil nå til deg selv

Gi deg selv en klapp på skulderen

Du gjør så godt du kan og mer kan ingen forlange av deg

Vern om livet ditt

Ta vare på hver en dag

Hvert et øyeblikk

I dag

Nå tror jeg det letter.

Jeg håper ihvertfall det

Jeg håper at nedstemtheten går sin vei

Trekker seg tilbake inn i de mørke krokene den kom fra

 

Jeg er av de menneskene som flyr lett høyt når det gjelder følelser

Det er mange av oss

Er jeg glad er jeg som et lite barn som venter på gaver på julaften og vet det har noe spennende i vente

Hvis jeg ikke har helt kontroll, stiger stresset inni meg og magen knyter seg

Jeg kan lett la meg såre dypt og inderlig av andres ord

Enda jeg vet at det har egentlig ikke med meg å gjøre

 

Hjertet mitt er stort når det gjelder mine medmennesker

Jeg åpner lett opp og lar kjærligheten strømme

Men jeg lar meg også lett irritere

River meg i håret over at noen ikke forstår

Slik svinger jeg fra ene øyeblikket til det andre

Og når det er skifte mellom lys og mørke, da blir jeg nedstemt

 

Jeg vil ikke si at jeg blir deprimert

Det sa jeg før i tiden

Den gangen forstod jeg ikke disse svingningene

Ofte la jeg skylden på noen, at noe hadde forårsaket denne nedstemtheten

Eller jeg la skylden på meg selv, at jeg ikke følte meg bra nok

Jeg fant rett og slett noe jeg mente var årsaken bak

Men slik er det ikke

Og ved å tro at noe eller noen forårsaker dette, det vil forsterke det, så gå ikke i den fellen

Det er ingen skyld å fordele

 

Så har jeg prøvd i flere år, å snu det negative i meg til å bli positivt

Skape gleder, for å muntre meg opp

Men denne gangen har jeg valgt noe annet

Jeg har valgt å ta livet med ro og akseptere at slik er det akkurat nå

Det er ubehagelig, ikke noe gøy i det hele tatt

Men heller ikke noe jeg ikke kan tåle

Å kjenne på et ubehag i kroppen, ja det må jeg klare å holde ut

Så ille er det faktisk ikke

 

Så kan jeg hvile meg, lese i bøkene mine

Jeg kan se tv og gjøre ferdig dressen jeg strikker til barnebarnet

Jeg kan lage god mat og kose meg med det

Jeg kan la være å involvere meg i det som skaker meg opp

Ja, jeg kan være litt likegyldig til hva som skjer rundt meg

Ingenting trenger jeg å stresse med

 

Og nå kjennes det ut som om humøret stiger litt

At jeg igjen lettere finner roen inni meg

Jeg vet at den er der

Snart er jeg meg selv igjen

Den meg der jeg har det mest behagelig

 

Er du en sånn som meg som plutselig kan føle deg nedstemt?

Husk da å stelle fint med deg selv og ikke føle skyld

Ikke la noen andre få skylden heller

Det kommer og går

Nå vil vi vinke farvel for denne gang

I dag

 

 

 

Mange er redd edderkopper

Jeg er ikke det

Ikke i Norge

Jeg ser på edderkoppene hvordan de spinner sine nett

Jeg tenker at jeg er en slik liten edderkopp

 

Jeg spinner også mitt nett

Jeg fyker rundt fra nord til sør

Til ulike steder verden rundt

Jeg knyter en knute for hun som satt og gråt i en park i Puerto Rico

For hjertevennen min på Rhodos

Og sjelevennen i Bergen

 

Jeg spinner en knute i nettet mitt for han som bodde i et skur på Kreta

Og hun som var så sint når hun kom ut av butikken i Chania

Slik spinner jeg meg rundt og rundt så nettet blir større og større

En knute for han som satt på en benk og ropte til meg i Bodø

Og hun som jobbet med gatehunder i Mexico

 

Jeg spinner rundt til kirker som Peterskirken i Roma og Familia Sagrada i Barcelona

Og den lille kirken jeg fant fred i, i Gdansk

Til hun som turde å synge sin egen tekst når vi var på Arthur Findlay college

Og den irske unge jenta som åpnet seg fra en forknytt knopp til den vakreste rose

Knyttet kontakter med gode mennesker, som har fått stor plass i hjertet mitt

Der jeg også spant knuter til to vidunderlige mennesker som altfor tidlig gikk ut av tiden

Slik spinner jeg tråder mellom livene

Energiene er udødelige, de varer evig

 

Snart skal jeg ut på nye reiser

Helt over til den andre siden av kloden

Fjernt er ikke bedre enn nært, hver en tråd, hver en knute, er like viktig

Menneskemøtene er viktige

Et blikk, et smil, noen gode ord

Og glem ikke de gode tankene

Alt du gjør er energi, hver en tanke, hvert et ord

Spinn et nett av godhet og omsorg

I dag

 

Jeg tror fullt og fast at hvert menneske vi møter, endrer oss. Om det er et kort møte eller et livslangt vennskap, blir vi forandret av dem vi treffer i livet, selv om de bare går ved siden av oss en kort stund.

 

Dette er nok et sitat fra en bok jeg har lest.

Og jeg tenkte nok at jeg kom til å huske det når bloggen skulle skrives, men det gjør jeg ikke.

Men ordene er utrolig viktig.

 

Bare i dag har jeg på få timer hatt mange menneskemøter.

Noen er mennesker jeg egentlig kjenner lite, men er likevel svært glad i.

Så har vi familie selvfølgelig, mine aller beste, godeste.

Så har jeg som kunde møtt de som har irritert meg noe inn i granskauen og som sikkert er irritert over meg.

Til de kan jeg si at min tålmodighet er brukt opp og jeg går nå nye veier.

Kanskje er de glad til for å slippe å ha mer med meg å gjøre.

Jeg oppfatter det egentlig sånn, om det er sånn, ja det vet jeg ikke.

Når man føler som kunde at man er til bry, nei, det er ikke hyggelig.

Nå har jeg avbrutt ferien min for å ringe til deg, ja da tolker jeg det slik at det nok har vært en diskusjon om meg i forkant.

 

Så har jeg møtt en lege som tok 15~åringen , med feber, på alvor.

Grundig undersøkte han det meste, tok seg god tid og var veldig hyggelig.

Alle på legesenteret som er så imøtekommende, at det er en fryd.

Jeg har forhåndsstemt og der hadde jeg mange små minuttmøter med fine, blide mennesker.

En av de hadde jeg mye kontakt med før, men nå er vi bare bekjente, men jeg liker personen godt.

 

Jeg har hatt kontakter på nett, men bokvenner og med andre hjertevenner, som bor langt unna.

Og med venner jeg har nær kontakt, i chaten

Jeg har møtt spillvenner, med engelsk som felles språk, folk fra alle verdensdeler.

Ja, for i dagens samfunn møter vi ikke kun mennesker real Life.

Jeg har møtt kjekke kollegaer av min sønn.

Vi var innom apoteket, også der ble vi smilende møtt.

Vi gikk forbi flere bekjente på gaten, der vi ropte hei i forbifarten.

Jeg vinket til bussjåføren, en tidligere kollega og fikk smil og hilsen tilbake.

Og så har jeg sendt fjernhealing til flere, gode tanker sendt, både fjernt og nært.

Det er også energimøter.

 

Dette bare i løpet av få timer.

Vi utveksler ord og blikk og smil, stort sett.

Ja, for det aller meste små, gode energimøter.

Tenk over dine møter.

Hvilke spor setter du etter deg?

Hvordan påvirker du dagen til de du møter?

I dag

 

Jeg er så heldig at jeg kjenner så mange nydelige, hjertevarme mennesker.

Jeg har så mange jeg er glad i.

Mange har jeg rundt meg i hverdagen og kan møte de oftere, mens andre bor langt unna.

At de bruker av sin ferie og besøker oss, setter jeg stor pris på.

 

 

Først kom Lise, som har vært her to netter.

Vi har pratet i munnen på hverandre, ja der er vi helt like.

Vi er så ivrig at vi har ikke tid å vente på at det blir stille.

Og vi har fnist og ledd og vi har tørket en og annen rørt tåre som har funnet veien nedover kinnet.

 

I går, før Lise dro, kom også Anne Marie og Kåre innom.

De farter rundt omkring med bobilen sin.

Vi har ikke sett dem siden vi overnattet hos dem i 2020, når vi var på corona-rundturen vår.

Da kjørte vi Bergen, Stavanger, Søgne, Kristiansand, Sandefjord, Halden, og møtte både familie og mange  av våre venner

Stavanger – Søgne

Anne Marie og Kåre hadde for noen dager siden besøkt hjemmet til Småsamannen.

 

 

Og når hun sitter salig her på balkongen, midt i trafikkstøyen og påstår at hun finner like mye fred her, som det var hos utenfor huset hans, ja da ble jeg jo rørt.

Gode energier, ro og fred i hjemmet er viktig for meg og da tyder det på at det har vi ❤️

 

Tilfeldig var det nok ikke at jeg hadde lagd rabarbragrøt og gjestene, uten å vite at jeg hadde gjort det, hadde de med seg sprudlende alkoholfri rabarbradrikke. Den var veldig godt, så den må jeg få tak i.

Morsomt var det også når vi satt og spiste pizza og Kåre sier at han forstod dialekten vår lett, men når gubben og jeg snakket sammen, da slo vi over på et eget språk, som var helt uforståelig, hihi

Neste år blir gubben pensjonist og vi får fri hele året.
Når våren kommer, da må vi prøve å ta turen til Søgne igjen.

 

Pizza er fint når man får gjester og egentlig ikke har tid å lage mat.

HJEMMELAGD PIZZA med kålsalat

Jeg lagde ferdig fyllet tidligere på dagen.

Og det er kun få minutter tilberedning.

Jeg kunne jo ikke kaste bort mye av Lise-tiden, på matlaging.

Så lagde jeg deigen på to minutter i foodprosessoren.

Så var der bare å slenge alt sammen og hive den i ovnen.

Og den ble veldig god, ja, jeg sier det selv jeg 😄

Glemte å ta bilde, så det blir bare bilde av restene.

I dag blir det restegryte av kylling fra torsdag, når Lise kom,  og pizzarester til kvelds og sannelig er det igjen litt rabarbra/jordbærgrøt også.

Her har det  vært lagd lite og svært enkel mat denne uken.

Men du verden for noen fine dager.

 

I går kveld var det et rart lys ute.

Det var helt mørk gult.

Jeg tok bilder, men de ble ikke klare, for alt var så diffust.

Det var kveldssol på ene siden av huset og styrtregn på andre siden.

 

 

I dag skal jeg lese ut Appelsinlunden, Leseeksemplar fra Cappelen.

Deretter skal jeg ta fatt på en ny krimserie som har fått gode kritikker.

Også fra Cappelen, som gir denne serien rett ut i pocket.

May Lis Ruus, Alle mine barn, kom hjem.

Ruus treffer vi når vi skal på krimhelg på Osterøy, siste helga i september.

 

Det blir ikke lest flere av feriebøkene nå, men Ruus sin bok er pocket og passer derfor fint inn i pocketsommertema.

Lesestabel juli 23, pocketsommer

I morgen kommer presentasjonen av auguststabel.

Men akkurat nå og resten av dagen, skal jeg kun være lat, utenom et par bokomtaler som skal skrives og litt mat for å mette magen.

I dag

 

Min lille engleverden:

https://www.facebook.com/profile.php?id=100057213018255

 

Jeg har kjøpt to fine engler hos Min lille Engleverden.

I dag skrev hun noen ord som gikk til hjertet på meg.

 

Bare de tamme fuglene har en lengsel , de ville flyr.

Kanskje setter det ord på det jeg føler her jeg sitter og venter.

Jeg er nok ingen tam fugl.

Jeg elsker å fly.

Det er når jeg er i luften, jeg føler jeg lever fullt ut som meg.

Opplevelser, mennesker, annen atmosfære, andre lukter.

Jeg suger det til meg.

Jeg føler det beriker meg.

Sjelen min danser av glede.

Jeg er ikke skapt for stillstans

Jeg er ikke et menneske som nyter å være akkurat her og nå.

Jeg greier det i små perioder, men så må jeg ut og fly.

Kanskje er det derfor jeg liker engler, for de har vinger.

Jeg er som en liten engel som har mistet vingene sine og må ty til kunstige.

Jeg føler for å bruke alle sansene mine.

Jeg vil se det lever rundt meg.

 

Men jeg vet at jeg kan ikke alltid være på farten.

Kroppen min vil ikke det.

Den må ha store porsjoner med ro og hvile.

Det er derfor en drakamp mellom min fysiske kropp og den jeg er inni meg.

De sloss og ingen av de blir helt fornøyd.

Derfor blir heller ikke jeg fornøyd.

De trekker og drar i meg, så jeg finner ikke fred.

 

Noe får jeg reist i bøkene.

Denne måneden har jeg vært i store deler av verden.

I Ukraina, i Australia, Nigeria, Frankrike, Sverige, England og Hellas, blant annet.

Det roer meg litt ned, men det er ikke alltid nok.

Så gremmes jeg litt, hvorfor må jeg være sånn.

Jeg er så kravstor, hele tiden vil jeg har mer og mer, som en avhengighet.

Det er som om jeg aldri blir mett.

Så tenker jeg på om der har en hensikt, at jeg har et oppdrag.

For å utvikles, skal jeg ut og hente energi, legge igjen spor etter meg.

Knytte punkter i energinettet mitt.

Som en edderkopp som spinner sitt nett.

Nettet blir større for hver knute.

Tja, ikke vet jeg hvorfor jeg er som jeg er.

Men noen ganger kunne jeg tenke meg å være av den rolige typen.

Men det er ikke bytterett på meg, har jeg funnet ut.

Jeg får nå bare være som jeg er.

Nå skal jeg ihvertfall på posten og hente nye bøker.

Det er en lykke hver gang.

Stor glede.

I dag

 

Nå skal jeg straks begynne på denne.

Venner

I vennegjengen vår er ikke jeg den som ordner og fikser alt det praktiske, det gjør de andre, men det er min jobb å bruke ordene, når jeg kan og når jeg greier.

Når vi er på tur sammen, skriver jeg derfor rapport fra dagen.

Det er imidlertid en intern humor som ikke kan deles utenom gjengen.

Å skulle skrive minneord til Kjell Magne var derimot slett ikke enkelt.

Grunnen til at det er vanskelig å skulle skrive til Kjell, er at han var som en grunnmur, den som kunne alt og fikset alt.

Han var bestandig til å stole på.

Han var en slik som Nils Ivar Heggem omtaler som hel ved. Hel ved og cowboy er slagordet til Nils Ivar. Slik var kjell Magne. Rolig og stødig og bestandig opptatt at alt skulle gjøres på best mulig måte, men likevel glad i humor og nyte livet, enten det var i bobil eller på ski eller på en solseng på gran Canaria.

Han stakk ikke nesen frem og lagde rabalder og episoder, som jeg kan ta med i en slik tale, for å prøve å muntre oss opp.

Til og med hvordan han forlot oss, beskriver han. Ikke på bobiltur. Ikke i syden. Ikke slik at en av hans kjæreste fant han. Men Alene ute i naturen han elsket. Raskt og effektivt. Ikke noe styr. For han ville et langt sykdomsliv, der han måtte pleies, vært et mareritt som ville ødelagt det gode livet han elsket.

Og dagen i dag, eneste dagen med sol, akkurat som når han dro. Og fuglene fløy i formasjon over oss som en siste hilsen.

Venner, det er er fint ord.

Vi er en fantastisk gjeng venner og jeg vet at Kjell hadde mange sånne vennegjenger.

Men vi har ingen å miste.

Først ble Willy syk og måtte gi tapt og han har vært i minnet vårt hver gang vi har møttes.

Så kom sjokket om at Kjell Magne brått gikk bort.

Og vi vet ikke helt hvordan vi går videre.

Enda et stort tap og vi roper inni oss, vi vil ikke, vi vil ikke

Men vi har ikke noe valg

Vi må igjen finne fotfestet, for videre må vi

Men vi blir redd

Redd for morgendagen.

Vi har ingen flere å miste.

Vi mennesker er oftest opptatt av å få være oss selv.

Mange tenker ikke over at man må også la andre få være som de er.

Og det var der vårt lille felleskap, har vokst seg sterkere og sterkere.

Vi er så ulike, på alle vis, men likevel sklir vi sammen og utfyller hverandre.

Vi får en varm følelse av å høre til.

Som en egen liten familie.

Kjell var ikke av de som ropte høyest. Han forholdt seg rolig til det meste.

Unntak var hvis det var snakk om å konkurrere. Konkurranseinstinktet var alltid på topp og ordet tape, nei det likte han ikke, enten det gjalt tennis eller gocartkjøring, på våre ferieturer.

Nei, Han var ikke så glad i å være den det var fokus på. Men når det gjalt sport, da var han ivrig og i de diskusjonene, ja da kunne vi høre ett og annet verbalt utbrudd.

Siste gang jeg så Kjell, var når han kjørte meg hjem etter påskelunsj.

Selv ville han tidlig hjem den dagen, for det var viktig for han at hele familien var samlet.

Det var lett å høre på stemmen hans, all kjærligheten i den, hvor mye dette betydde for han.

Nå må vi nok en gang bygge opp igjen felleskapet

Akkurat  nå føles det som om det blir umulig å få til.

Livet blir ikke det samme lenger.

En svært god, lojal venn er borte.

Og enda en må gjemmes i hjertet vårt og vi må gå videre.

Sammen må vi bygge ny grunnmur enda en gang.

Neste gang vi møter gjengen, vet vi at både du og Willy er der sammen med oss, Kjell, inne i hjertene våre. For Alltid.

Farvel for nå Kjell Magne

 

 

Dikt av Kjell Baalsrud

Vi bøyer vårt hode i sorg,
ditt blikk og din stemme er borte,
vi savner ditt nærvær, ditt vesen,
vi skal ikke se deg igjen.

Vi bøyer vårt hode ærbødig,
for alt hva du var, hva du gjorde,
og det som ga mening til livet,
for den som fikk være deg nær.

Vi løfter vårt hode i glede,
ved minner om deg og din tid.
Om din tid i blant oss er over,
så er du en del av vårt liv.

Så har jeg noen ord jeg skrev etter at det triste budskapet nådde meg.

 

Når man er i sorg, føler man avgrunnen åpner seg og man faller

Man faller ned i et endeløst dyp

Man kan ikke se bunnen

Man mister fotfestet

Man mister alt

Man mister alt man er og alt hva man har vært

Man faller og faller uten å finne noe å holde seg fast i

Ingen kan holde en oppe

Man må bare få falle

 

Tiden må få gå sin gang

Og uten at en helt enser det, gjør den det

Minutt for minutt, time for time

Det er som om man vil stoppe den, men samtidig ikke

Man vil bort fra smerten men man kommer seg ikke unna

Den fysiske kroppen smerter

Man vet ikke hvordan man skal noen gang  skal klare å leve igjen

 

Men så en dag ser man en sommerfugl flagre forbi

Man legger merke til at solen skinner

Man hører et barn le

Likevel slipper ikke sorgen taket

Den holder deg nede i et fast grep

Tiden fortsetter å gå

 

Minutt for minutt, time for time

Man kjenner at litt lettere er det å puste i små øyeblikk

Før man igjen trekkes ned i mørket

Man vil ikke slippe taket

Man er redd for å huske men likevel redd for å glemme

Det kjennes som om følelsene river og sliter en i stykker

Man vil aldri bli hel igjen

Man vil aldri bli den man var

Minutt for minutt, time for time

Man blir ikke den man var, men man våkner sakte men sikkert til live igjen

Som en selv, men likevel en annen

For sorgen bærer en alltid med seg

Man slipper ikke unna den

Men kjærligheten til den man har mistet, vil også være der

Savnet, smerten og kjærligheten, vokser sammen og skaper en om til noe annet

Det samme mennesket, men likevel en annen

 

Så begynner letingen etter livet på nytt

Gledene begynner så smått å vise seg enda mer

Flere sommerfugler, fuglesang og barnelatter

Man kan igjen begynne å ta frem de gode minnene

Man kan le og man kan gråte, men nå med en litt lettere følelse

Nemlig av kjærlighet

For det er ikke bare sorg

Sorg er følelsen av å miste en stor kjærlighet

Sorgen er å savne den kjærligheten

Det er da man må huske at kjærligheten er der for evig tid

Den blir aldri borte

Den vil holde seg like sterk

Heldig er den som har kjent en slik kjærlighet

Derfor er savnet så stort

Minutt for minutt, time for time

Helt inn i evigheten

Når man lar seg lede av sitt indre kompass, skjer det mye fint.

Jeg er på Stansted AirPort.

Her bruker det å være kaos.

Fullstendig kaos.

Men vi hadde god tid når vi kom forrige lørdag og møtte en hyggelig hjelper som kunne fortelle oss at det var om morgenen det var verst, for da stod alle flyene klar til avgang.

Greit med litt opplæring på forhånd, hvor vi skal gå.

Når vi kom klokka 8 var det ikke ille.

Jeg måtte vente etter å ha sendt Lise avgårde, men allerede klokka 11 fikk jeg sjekke inn, 4 timer før.

Jeg hadde betalt for fast track gjennom Security, så det gikk greit.

Så kom jeg inn i kaoset.

 

Men det var da radaren min begynte å sondere.

Hvor skal jeg?

Kaffe har hovedprioritet etter vann.

Inn på kaffebar skulle jeg.

Den første ? Nei, ikke den

Den neste, ja, der er den.

Og hva fant jeg?

Nydelig kaffe ja, men det viktigste, en god stol.

 

Bildet viste veien.

Selvfølgelig var dette mitt sted.

Bøker.

Det satt en mann der og jeg spurte jo om stolen var ledig ved siden av han og det var den.

En nydelig godstol, med armlener , i et hjørne, skjermet fra resten av flyplassen.

Blant bøkene.

Når jeg pakket i dag, tenkte jeg at den kontaktdingsen har jeg ikke bruk for nå.

Skal jeg putte den i kofferten?

Nei, ta den i veska sier stemmen.

Plutselig tenkte jeg, hmmm, lite strøm her.

Så meg rundt og der er kontakten, 30 cm unna.

At det går an?

Det er som om det rulles en rød løper som er selvgående.

Jeg går på og det ruller avgårde.

 

 

Så her sitter jeg i min lille oase.

Jeg kommer meg ikke hjem før i morgen.

Her jeg sitter stenger jeg ute alt, unntatt tankene.

Takknemlig for livet og opplevelsene.

Sett ikke livet på vent, kjære dere.

Grip dagen, skap gleder.

I dag

 

 

Når man er i sorg, føler man avgrunnen åpner seg og man faller

Man faller ned i et endeløst dyp

Man kan ikke se bunnen

Man mister fotfestet

Man mister alt

Man mister alt man er og alt hva man har vært

Man faller og faller uten å finne noe å holde seg fast i

Ingen kan holde en oppe

Man må bare få falle

 

Tiden må få gå sin gang

Og uten at en helt enser det, gjør den det

Minutt for minutt, time for time

Det er som om man vil stoppe den, men samtidig ikke

Man vil bort fra smerten men man kommer seg ikke unna

Den fysiske kroppen smerter

Man vet ikke hvordan man skal noen gang  skal klare å leve igjen

 

Men så en dag ser man en sommerfugl flagre forbi

Man legger merke til at solen skinner

Man hører et barn le

Likevel slipper ikke sorgen taket

Den holder deg nede i et fast grep

 

Tiden fortsetter å gå

Minutt for minutt, time for time

Man kjenner at litt lettere er det å puste i små øyeblikk

Før man igjen trekkes ned i mørket

Man vil ikke slippe taket

Man er redd for å huske men likevel redd for å glemme

Det kjennes som om følelsene river og sliter en i stykker

Man vil aldri bli hel igjen

Man vil aldri bli den man var

 

Minutt for minutt, time for time

Man blir ikke den man var, men man våkner sakte men sikkert til live igjen

Som en selv, men likevel en annen

For sorgen bærer en alltid med seg

Man slipper ikke unna den

Men kjærligheten til den man har mistet, vil også være der

Savnet, smerten og kjærligheten, vokser sammen og skaper en om til noe annet

Det samme mennesket, men likevel en annen

 

Så begynner letingen etter livet på nytt

Gledene begynner så smått å vise seg enda mer

Flere sommerfugler, fuglesang og barnelatter

Man kan igjen begynne å ta frem de gode minnene

Man kan le og man kan gråte, men nå med en litt lettere følelse

Nemlig av kjærlighet

For det er ikke bare sorg

Sorg er følelsen av å miste en stor kjærlighet

Sorgen er å savne den kjærligheten

Det er da man må huske at kjærligheten er der for evig tid

Den blir aldri borte

Den vil holde seg like sterk

Heldig er den som har kjent en slik kjærlighet

Derfor er savnet så stort

Minutt for minutt, time for time

Helt inn i evigheten