Ka e du redd for

 

 

Ka e du redd for

Under en fin, liten impulsiv samtale på formiddagen, kom denne sangen dalende i hodet mitt.

Ka e du redd for

Ofte er vi redde

Redde for å slippe oss løs

Redde for å gjøre noe vi ikke er klar for

Redde for å bli sett eller redde for ikke å bli sett

Selv er jeg akkurat nå redd for at kroppen tar skade av hvor lite jeg er i bevegelse

Samtidig som jeg er redd for å bevege den, så den kollapser igjen

Utmattelsen jeg påførte meg selv i høst,den kom så fort at jeg tenkte ikke over den, før den var der

Men sakte men sikkert så må jeg i gang igjen

Men man blir så redd

Man er så redd inni seg for at det skjer igjen

Samtidig som man er redd for hva som skjer hvis man ikke kommer i gang

 

Det var dette med å ha tillit

Det er noen ganger så vanskelig å ha tillit

Vi tenker på bekymringer og hva som kan gå galt

Istedetfor å gi oss over og tenke at jeg må ha tillit til at det går bra

Det eneste jeg gikk glipp av i vinter, var nystekte flatbrød til jul

Jeg greide jo ikke å stå,  så jeg fikk kjevlet de ut

Men vet dere, at jeg fant 6 leiver fra i fjor.

De fikk skjerpe seg litt i ovnen og ble like fine………………..ja, nesten da

Jeg var på bokmøte, jeg dro på ferie, fikk med meg alt

Jeg kom hjem, ble forkjølet og satt tilbake igjen, men nå er jeg på vei igjen

Det går bra må jeg si til meg selv

Det går bra, du ser nå vel at det går bra

Sakte, men sikkert må jeg tørre igjen

Sakte, men sikkert må jeg finne viljestyrken og motet

Sakte, men sikkert går det igjen fremover

Det går bra, det går veldig bra

Så ka e du redd for?

I dag

Julaftenstanker

 

Da ble det jul i år også.

Her står pinnekjøttet på ovnen og sender ut gode lukter.

Vi får vann i munnen fordi vi gleder oss.

Nå skal det dog sies at andre i flokken, slett ikke vil ha pinnekjøtt.

Vi er i svineribbeland, ikke langt fra svenskegrensen.

For meg er det et typisk eksempel på hvordan vi formes av oppveksten vår.

Selv om eldstemann nok vil protestere på det, da han ikke liker pinnekjøtt.

Da kan han representere unntakene i dag.

 

 

I det vi snakker om oppvekst, blir jeg litt alvorlig på en sånn dag.

Mitt hjerte blør for de som ikke har gode minner fra juleaften.

For alle de som er redde denne dagen.

Redde fordi de er utrygge i heimen.

De som ikke har den omsorgen vi andre tar som en selvfølge.

Alle de som ikke kan fråtse i mat og godis av alle slag.

I år ble det igjen kjøperekord i butikkene.

Jeg er takknemlig for at jeg kan si at jeg har alt jeg ønsker meg og mer til.

Det er slett ingen selvfølge.

 

 

Det er vondt å aldri ha nok til at endene kan møtes bekymringsfritt.

Selv liker jeg å støtte Kirkens bymisjon hver måned, via SMS.

Da vet jeg ihvertfall at en middag kommer noen tilgode hver måned.

Ikke at det er så mye men det er litt og hvis mange bidrar litt, blir det mye tilsammen.

Likedan liker jeg å støtte SOS barnebyer.

Det gjør jeg med et håp om at det kan gi noen en noenlunde trygg oppvekst.

Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er å gå sulten hver dag.

Ikke hvordan det er å være redd hver dag heller.

 

 

Å tenke på de som ikke har det så godt, ja det er vel til liten hjelp for dem.

De får det vel ikke bedre av det, er det lett å tenke.

Det vi kan gjøre er å være et så godt medmenneske som vi kan.

Vi kan passe oss så det ikke er vi som er med og skaper dårlige oppvekstkår for våre barn.

Økonomi kan man ikke bestandig rå med, men det er så mye annet vi gjøre.

Være raus med kjærlighet og gode ord.

Være oppmerksom på de som trenger litt ekstra omsorg.

Særlig tenker jeg på de barna som trenger voksne rundt seg, som bryr seg.

Vær den ene, som ser dine medmennesker.

Da setter du igjen gode spor etter deg.

I dag

 

 

 

Går du på besøk?

 

 

Går du på besøk?

Ja, det spør jeg om i dag.

Jeg tenker nemlig på at vi snakker ofte om at det er slutt på å gå på besøk, slik man gjorde før i tiden.

Før vi hadde underholdningsenteret stående midt i stuen.

Noen skylder på facebook, men det er bare tull.

Vi sluttet å gå på besøk lenge før Facebook kom i fanget vårt.

Facebook er slikt vi holder på med, mens vi ser på tv.

Eller vi strikker og ser på tv, istedetfor å gå på besøk og ta med strikkingen.

 

Jeg ser det er en sånn kopier og delgreie på facebook, som ruller og går.

Der står det at kaffen er satt på, døren er åpen og venner inviteres til å komme på besøk.

Mange sutrer litt også, om at de aldri får besøk.

Det er da jeg lurer på, om du går på besøk selv.

For meg er det nemlig første bud.

Ønsker du besøk, ja så gå på besøk.

Ikke bry deg med at du ikke får gjengjeld, at det går en vei og at du har gitt opp.

Vil du ha besøk, ja da går du selv på besøk, så enkelt er det.

Hvis du da er bevegelig selvfølgelig.

 

Her i huset, går vi innimellom på besøk.

Ikke så mye på kveldstid, for jeg har jo ofte litt lite energi.

Men en lørdag eller søndagettermiddag, hender det seg at vi tar oss en tur.

Vi inviterer oss selv på kaffe eller vi spør om noen vil være med på kafe.

Det rare er bare, at man går stort sett til de man har mest kontakt med.

Merkelige greier det der.

Jeg har maaaaaange andre jeg ønsker å besøke.

Jeg har lyst til å bli flinkere etter nytt år.

Jeg er jo glad i å møte mennesker og jeg er jo mye alene, så det er sunt også.

Heldigvis har jeg også noen som er hjemme på dagtid, som stikker innom på en kaffekopp.

Facebook er fin sånn, Er du hjemme, jeg kommer en tur melding, er fint

På nyåret håper jeg også på at kroppen igjen vil være med å gå ut en tur.

Det er jo så  fint når lyset kommer tilbake og solen titter frem bak fjellene.

Det er mitt ønske for nyåret.

I dag

Alt blir ikke som en har tenkt

Av og til lyver jeg.

Jeg har ofte så mange planer om alt jeg skal gjøre.

Jeg legger ut på bloggen om alt jeg skal gjøre, men så blir det ikke gjort.

Slik som når jeg skulle på ferie i karibien nå nettopp.

Jeg la ut bilde og blogg om alle bøkene jeg skulle lese.

https://lillasjel.blogg.no/1542799482_det_er_s_ofte_julaften_her_hos_meg.html

Men leste jeg de, nei jeg gjorde ikke det.

Aldri har jeg lest mindre på ferie enn denne gangen.

Jeg leste fire bøker, gubben leste tre og mange ble med hjem igjen.

Kristina Ohlsson, foreksempel, hun har nå vært  med to ganger på cruise.

Er vel ikke hun heldig kanskje?

Jeg leste Nattergalen av Kristin Hannah

https://lillasjel.blogg.no/1543437631_kristin_hannah_nattergalen.html

Når vi møtes igjen, Kristin Harmel

https://lillasjel.blogg.no/1543688780_kristin_harmel_nr_vi_mtes_igjen.html

Hjertet er en ensom jeger, Carson McCullers

https://lillasjel.blogg.no/1541698728_carson_mccullers_hjertet_er_en_ensom_jeger.html

Tidlig en morgen av Victoria Baily

https://lillasjel.blogg.no/1541700933_virginia_baily_tidlig_en_morgen.html

Mye av årsaken ligger i at jeg hadde wifi ombord denne gangen.

Jeg brukte mye tid på ipaden, blant annet på blogging.

 

Moralen er at alt blir ikke som vi planlegger.

Men hva så, dette var da en bagatell, sier du

Ja, det har du helt rett i.

Men hvor ofte er det ikke bagateller vi henger oss opp i.

Hvor ofte har du dårlig samvittighet for noe som slett ikke er viktig.

Særlig nå i tiden før jul, hvor mye gjør du fordi det er tradisjon.

Jeg synes tradisjoner er fint, men bare opp til et visst nivå.

Jeg liker ikke at tradisjoner må gjennomføres for enhver pris.

Mye av det er rett og slett uviktig.

Hvorfor skal du springe så fort at du faller og slår deg, fordi du skal nå alt du har på planen.

Hvor mye av dette kunne du sett en strek over.

Ta et kritisk blikk over oppgavene dine og se hva som kan strykes, rett og slett.

Er det virkelig så viktig eller går verden videre om du ikke graver deg ned i dårlig samvittighet eller setter helsa på spill for å nå alt.

Mange sier at de slapper mer av nå før jul enn før, men jeg ser også mange sliter vettet av seg.

Det er på tide å tenke seg grundig om tror jeg.

Luk ut alt som ikke er  viktig og sett  deg ned med beina høyt og les en bok eller se en film og kos deg.

Og du, legg den dårlige samvittigheten høyt oppe på ei hylle så du ikke finner den

I dag

 

Takk og hjertelig velkommen til å bli med på ferden videre

 

Alene har jeg bare en farge. Sammen med andre skapes regnbuen.

Disse ordene er ikke mine, men både tekst og bilde er av Aud Rye.

Jeg synes ordene er så fine, for hva er vi vel alene.

Jeg tenker mye på dette, her jeg sitter hjemme og skriver Lillasjel.

Hva ville vel Lillasjel vært uten alle som leser og gir meg tilbakemeldinger og bestillinger.

Da ville ikke Lillasjel vært det den er for meg i dag, nemlig hjertebarnet mitt.

Det gir meg verdi i hverdagen min.

Jeg har ikke så mye energi og ofte må jeg ha rolige dager, men oppgavene med Lillasjel, greier jeg.

Det er noe jeg selv har skapt men som jeg ikke kunne videreført, hadde det ikke vært for alle de medmennesker jeg møter via siden min og bloggen.

Det blir en kombinasjon av meg og dere og sammen skaper vi.

Dere gir meg impulser som jeg tar imot og så prøver jeg å gi tilbake.

Finere samarbeid blir det ikke for meg, det beriker hverdagen min.

Og jeg får mange fine tilbakemeldinger som gjør at det renner tårer.

Ved at jeg følger hjertet mitt og skriver det jeg føler,  berører det også andres hjerter.

Dere skal vite at jeg setter så inderlig pris på hver og en av dere.

Jeg er svært, svært takknemlig for denne kontakten, som hadde vært trist hvis den var enveis, uten respons.

Husk at selv om dere ikke er av typen som kommenterer eller skriver meldinger eller bestiller noe, så legger dere igjen spor etter dere, ved hjelp av energier.

Jeg er sikker på at når jeg ofte sitter her i godstolen min og kjenner på gode energier, kan de være fra noen av dem som leser.

 

Neste år har jeg bestemt meg for å ta steget videre.

Tiden er inne til å danne et enkeltmannsforetak.

Slik jeg føler det nå, har Lillasjel kommet for å bli.

Jeg må ta noen grep i forhold til timer jeg bruker på bestillinger, skatt og utgifter, osv

Jeg må derfor legge på prisene noe, slik at ikke alt forsvinner for meg.

Det gjør noe også med eget hode i forhold til verdien på det jeg gjør.

Men det vil også bli mange gratis aktiviteter, slik det er nå.

Healinger på mandager og minireadinger og morsomme øvelser.

Vi gjentar nok skriveøvelsene og bildeskriving og trekninger av Lillasjelord, med mere.

 

I bloggen skal dere få være med på tur til Arthur Findlay igjen 30.mars.

Det blir nok en tur til sommeren etter eller annet sted i varmen og i desember er det igjen klart for karibien.

Stabelen med bøker som skal leses er høy, så litt inspirasjon blir det der også til de som liker å lese.

Jeg prøver så godt jeg kan å variere innholdet på Lillasjel, slik at det skal være noe der for alle.

Neste år kan det også bli en del vegetaroppskrifter da jeg har som mål å spise mer grønnsakretter.

Instagram jobber jeg mer med og legger ut mer bilder der på marianntokle

Jeg håper også å få kommet videre med de kreative tilbudene mine,  sjelebilder, auragrapher og likedan å få lære meg å lage youtubevideor.

Men her må vi skynde oss veldig sakte, i skilpaddefart, det er passende for meg.

 

Alle som bestiller healing eller ord,  i år, vil få til dagens priser, selv om jeg kanskje ikke får levert før på nyåret.

Det gjelder også de som ønsker å bestille, men ikke føler de har råd nå midt i julestria.

Bare send meg en melding, så fikser vi det.

Jeg håper og tror at år 2019, blir året der jeg virkelig kan si at  Lillasjel, ja det er  jobben min.

Tusen takk til dere alle sammen, som er med på å gjøre min drøm til virkelighet

I dag

Lyset

Lyset

Finnes det noe vakrere

Lyset er selve livet

Vi kunne ikke leve i mørket

Om det så er bare en liten flamme

En bitteliten

Kanskje klarer den ikke å fortrenge alt det mørke

Men den holder oss i live

 

Den lille flammen inni oss, den er så livsviktig

Vi må gjøre det vi kan for å holde den levende

Vi må nøre oppunder den så den blir så sterk så mulig

Jo, større flammen er, jo bedre har vi det

Det fine er vi lyser opp også for de som ikke helt finne igjen sin egen flamme

Alle vet at vi kan tenne flere lys hvis bare et brenner

En flamme kan tenne opp mange bål

Det er fint å tenke på

Prøv nå i disse mørke måneder å være denne lille flammen

Selv om du føler din flamme er veldig liten nå i mørketiden, så vit at du likevel kan lyse opp

Det skal ikke bestandig så mye til

Et godt ord, gode tanker, et smil, en klapp på skulderen, kan gjøre underverker

Så vær en liten vandrende flamme

Da vil du merke at også din egen flamme brenner bedre

Den vil vokse seg sterkere

I dag

 

 

Du og jeg, lik men ulik

 

 

Du og jeg, lik, men ulik

Å være venner er ikke bestandig så enkelt

Man har ulik bagasje man drar på

Det som for noen er en bagatell man kan blåse bort, kan for andre være tungt å høre

Noen er sensitive og tar inn andres følelser og ord,  mens andre tar inn kun det de ønsker og kaster resten

Man har ulike utfordringer og kan ha vansker med å forstå hverandre

Noen liker å gi gode råd, med et håp om å være til hjelp, mens andre ikke liker å få de

Noen temaer kan være såre for enkelte, mens andre ikke tenker over det

For når man er sammen, må alle få være seg selv

Og akkurat det er ikke så enkelt når man er ulik

Man kan ikke være konstant på tåhev og vokte hvert et ord man sier

For hva skjer da, jo da blir det oppkonstruert og uekte

Plutselig vil man da spille en rolle i et skuespill

Da slapper man ikke av lenger i andres selskap

 

Noen ganger finner man venner man føler man kan være helt seg selv sammen med

Med de vokser ikke på trær

Selv faller mye på plass i meg når jeg er på kurs på Arthur Findlay

Det er vel der jeg er mest den jeg egentlig er, inni meg

Ingen stiller krav til meg, men godtar meg som jeg er

Men hadde man møttes i en annen setting, kunne situasjonen blitt en annen

Situasjonen man er i, spiller også inn

Noen har venner som er helt annerledes på tomannshånd, enn når man er flere

Dagsformen spiller inn, om man er frisk eller syk.

Noen forandrer totalt adferd ved bruk av alkohol

 

Å greie å forstå hverandre bestandig, det er nesten umulig

Man må bare godta at man er forskjellig

Egentlig er det fint, for da kan en bare konsentrere seg om å være seg selv

Alle mennesker er jo ulike, mangfold er fint

Så får en være sammen med de, en føler en passer best sammen med

Det viktige er å la venner få være som de er

Ikke forvente at de skal endre seg, mer enn man ønsker at noen skal endre en selv.

Det er bestandig lettere å ønske seg hva andre skal si og gjøre, enn det å tenke på hva en selv gjør

Sånn er nok vi mennesker

Det er ihvertfall viktig å være sosial

Selv om det er i små porsjoner, gjør det godt for kropp og sjel

Nye impulser, energier, samarbeid, utveksling av ord og tanker

Takknemlig er jeg som har mange venner

I dag

 

 

 

 

 

 

 

Veldig ofte hater vi endring

 

Ofte kan vi ikke fordra endringer.

Vi liker at livet tusler avgårde slik det bruker.

Vi liker å ha kontroll.

Vi merket det godt nå når blogg.no gikk over til WordPress.

Mange holdt et øyeblikk på å gi opp hele bloggingen.

Særlig gjelder nok dette oss, som er litt oppe i årene, såkalt godt voksne.

Vi er ikke vokst opp med iPad i fanget fra vi var et år.

Det var ingen smarttelefoner når vi var små.

Vi hadde grå fasttelefon fra Telenor med ledning.

Den snakket vi i, det var det hele.

 

 

Det står derfor stor respekt av alle endringer vi har vært igjennom.

Og vi kommer etter når vi bare får litt tid på oss.

For min del, var jeg overlykkelig over å være ferdig med bildene fra havnene vi var innom i karibien.

Jeg ble flyttet i det vi hadde sjødag og da gadd jeg ikke sette meg inn i noe.

Dessuten var det ikke så viktig heller.

Om jeg blogger eller ei, har veldig liten betydning.

Jeg blogger jo mest for egen glede og utvikling.

Selv om jeg lyver kanskje litt når jeg sier det.

Jeg liker jo svært godt at andre også liker det jeg gjør.

 

 

Dette året pusset vi opp stuen.

I og med at jeg ikke er så glad i endring, gledet jeg meg ikke til den prosessen heller, i motsetning til mange som elsker å pusse opp.

Resultatet ble bra og jeg var stolt av meg selv.

Men det er mer en sommerlig stue, passer ikke så godt til julefargene.

Derfor måtte det endring til her også.

Denne endringen derimot, den koste jeg meg med.

Jeg har prøvd å holde meg til grått og sølv og hvitt, men bare små innsmett av rødt.

Vanligvis ville ikke jeg pyntet før julen er her, men jeg skal ha julebord i kveld, derfor tjuvstartet jeg.

Dessuten reiser vi bort juledagene så vi dropper juletre.

Jeg er ikke så glad i juleståket lenger, jeg føler det er oppbrukt.

Derfor blir det nå enklere i årene som kommer.

 

 

Så endring kan være så mangt.

Noen setter vi pris på, mens andre prøver vi å unngå.

Blir vi overveldet og føler vi mister kontroll, da liker vi sjelden.

Ofte er vi også redd endring, fordi det nye er ukjent for oss.

Til og med ved egen helse, kan man være redd endring.

At man er redd for å bli verre, kan en skjønne.

Men man kan også være redd for bedring, merkelig nok.

Derfor kan vi holde igjen ubevisst, for vi vet ikke helt hva som venter oss.

Vi vet ofte om endringer vi kan gjøre, som vil gi oss et helsemessig løft, likevel velger vi å la være.

Vi er redd for hvilke krav som da blir stilt oss og om vi mestrer.

Uansett endring, er det best å lene seg litt tilbake og ta livet med ro.

Det meste ordner seg når vi får litt tid på å omstille oss.

Jeg tenker ofte at det andre får til, ja det må det være mulig for meg å få til også.

Vær bare litt tålmodig med meg, så kommer jeg etter.

I dag

 

Pinnekjøtt og poteter står klar. Det er spleiselag, så gjestene kommer med svineribbe, kålrabistappe,surkål, rødkål,  gløgg og dessert,  med premie til riskremen. Bordene er dekket.  Vi er klar til å ta imot gjestene.

 

 

 

 

 

 

Uten mørke finnes ikke drømmer

 

I dag har jeg vært hos frisøren min.

Mens jeg venter på henne, ser jeg disse ordene lyse mot meg.

Ingrid frisør sier at det passer jo godt å skrive om i dag når det er Lucia-dagen

Det var jeg enig i, men egentlig passer det hele året.

Uten mørke,  ville vi ikke gledet oss over lyset.

Uten de tunge dagene, ville vi ikke satt pris på de gode dagene.

Hadde vi hatt alt vi ønsket hele tiden, ville vi tatt alt for gitt.

Drømmene våre er viktige.

De er skapende tanker med gode energier.

Takknemlighet er det viktigste av alt.

Være glad for det vi har.

I dag

Alle disse vakre sjelene – Kan dere sjelespråket?

 

 

 

Dette innlegget er fra den første gangen jeg følte ordene datt ned i hodet mitt.

Jeg hadde nettopp begynt å blogge og jeg syntes disse ordene var så fine.

Nettopp derfor har jeg også brukt den noen ganger, men de tåler å bli lest om igjen.

Bildet under, er ett av de første bildene jeg selv la tekst på.

Inger Lefstad sine bilder har vært flittig brukt.

 

 

Alle dissse vakre sjelene

Det er så vakkert at det nesten ikke er til å tro at det kan være sant

Snakker dere sjelespråket

Vet dere hva jeg snakker om

 

De kommer til deg disse vakre sjelene

Du kan se dem overalt

På trikken, på flyplassen,ukjente, kjente

Til og med på facebook møter du dem

Med ordene

Du får møte sjelene deres gjennom ordene

Menneskemøter

Ser dere dem

 

Jeg følger med på Trinny og Susannahs program “What not to wear”

Du ser disse fortapte sjelene som gjemmer seg bak posete klær

De ber om unnskylding fordi de er til

De liker ikke kroppen sin

De liker ikke noe ved seg selv

De ser bare feil ved egen person

Så får de en makeover

Da kommer sjelens lys fram

Har dere sett det

Ser dere hvor det lyser av dem

Plutselig trår de fram i all sin stråleglans

Åh, hvor vakkert det er

 

Du kan sitte på en flyplass og se på menneskene som haster forbi

Noen ganger møter du blikk

Noen er flyktige, fester seg ikke ved deg

Men noen møter blikket ditt og du ser lyset i dem

De smiler

Smiler til meg, en helt ukjent

Du kjenner hvordan du liksom kjenner dem selv om de er ukjent

 

Jeg er så takknemlig for alle menneskemøtene

De siste årene har de strømmet på

Kanskje fordi jeg holder på å lære språket

De har jo vært der hele tiden men jeg har ikke sett dem

De gjør meg så ydmyk, så takknemlig

Disse sjelene som blir gitt meg i form av mennesker

 

Når de snakker så kjenner du hvordan varmen brer seg i kroppen din

Du tenker : Å ja, nå er jeg hjemme

Det er her jeg hører til

Det er så vakkert

 

Man kjenner man blir så engasjert

Man vil så gjerne dele

Man greier nesten ikke å være stille og lytte, for man blir så utålmodig

Man vil suge til seg alt

Ordene, varmen i stemmen, kilden bak ordene

Sjelen

Åh, det er så vakkert

 

Menneskemøtene

Hjertet mitt fylles opp av disse sjelene

Det blir ikke fullt, hele tiden er det plass til flere

Jo flere som kommer, jo mer lykkelig føler du deg

De hjelper deg få finne hjem

Finne deg selv inni din egen kropp

Kjenne din egen sjel

De beriker livet ditt på en helt uforklarlig måte

De fyller deg med kjærlighet

Ser du dem?