Jeg skulle tappe blod og jeg skulle møte ei venninne.
Pensjonisten, jo han fyker hit og dit.
Han dro ut klokka 7, kom halsende hjem i 9.30 tiden.
Han hadde hatt det travelt og glemt å bytte klær.
Han var skjortekledd, fra byturen i går.
Han skiftet i hurten og sturten og dro avgårde igjen.
Og i det jeg skulle spise frokost, ringte han fra Lucas sin telefon.
Da hadde jo jeg allerede sett at telefon og lommebok lå igjen hjemme.
Så måtte jeg fyke avgårde uten frokost, så jeg kunne levere til han, før legesenteret.
Ja, stressende å være pensjonister.
Etter legesenteret hadde jeg et ærend på bokhandelen.
Jeg hadde bok 2 av Thomas Korsgaard og Pernilla Ericson, og ville ha bok 1.
Det hadde de, så de to skal få være med i auguststabelen.
Så gikk vi på kafé.
Og skravla gikk og vi ble jo ikke ferdig, så vi må ha nye møter etter ferien.
Rester til middag.
Poteter, løk, sellerirot, kålrot, gulrot. Det meste har ligget på vent lenge, nesten på vei ut av kjøleskapet av seg selv. Rødbet og kål, tok turen inn i kulden igjen. Nå er det spise tomt kjøleskap dager her.
Jeg kutter opp og putter i stekepanna, sammen med en klatt smør.
Jeg setter på plata og etter 5 min, ringer pensjonisten.
Vi får besøk.
Kjempekoselig.
Da må vi ha eplekake og is.
125 gr av sukker, hvetemel, smør, smuldres i forrykende fart.