Hva er det som skjer sier hun

Hva er det som skjer

Alle ordene som ble sagt

Hva gneldrer du om

Uff hvor du maser

Du høres så sint ut

Hva er det med deg nå da

Kan du ikke være stille

 

Det sa de

Hun trodde på de

Hun trodde det var sant

Hun lot ordene deres forme henne

Trå forsiktig, ikke si det du mener hele tiden

Du er så annerledes

Hva skal jeg gjøre

Jeg vil jo bare de skal være glad i meg

Jeg får ikke til å være slik de ønsker jeg skal være

Så hjelp meg da

Jeg vil bare være snill

Men jeg når ikke frem

Jeg gråter

Jeg når ikke frem

De vil ikke ha meg slik jeg er

 

Så la de gå

Jeg kan ikke være slik de ønsker jeg skal være

Jeg må være den jeg er skapt til å være

Da får jeg heller gå alene

Jeg må bare være alene

 

Jeg må lære meg å være meg selv

Jeg må lære å bli glad i meg selv

Ja jeg er annerledes

Det er sånn jeg er skapt til å være

Jeg må lære meg å elske meg selv

Jeg ser meg selv snakke

Jeg hører meg selv snakke

Jeg hører ordene

Jeg hører min egen stemme

Den sinte, masete, gneldrete, sytete stemmen som ingen ville ha

Ja vel, her er jeg

Dette er meg, jeg må bare være den jeg er

Ordene vil ut og jeg sier de

 

Det er da det skjer det underlige

Det hun ikke klarer å forså

Det er noe som har skjedd

Hun hører de si

Du har så behagelig en stemme

Du er så god å høre på

Det er så beroligende når du snakker

Hun gråter

Hva har skjedd

Jo hun er blitt den hun egentlig er

Hun har trådd ut av skyggene

Nå er hun seg selv

Endelig er hun seg selv

I dag

 

 

Alt ble med ett så nært meg

Som om tiden ikke eksisterer

Alle reisene, stedene, byene

Alle opplevelsene

Det er som om energiene samles

Som om alt er på plass inni meg

Som om jeg bare kan lukke øynene og være der

 

Jeg ser de inni meg

Menneskene

Den gamle mannen på Kreta

Kvinnen som gråt i Puerto Rico

Hun som jobbet med å finne hjem til hunder i Mexico

Den søte kelneren som bestandig ventet på oss, ivrig og blid

 

Jeg ser alle vi møtte i sommer

Alle de fine menneskemøtene

Jeg ser alle  kirker vi har besøkt

Glassmaleriene, statuene, atmosfæren

Alle stedene vi har sittet bare for å nyte øyeblikket

Jeg ser havet

Soloppgang og solnedgang

Mennesker og trafikk

Små trange gater og gamle bygninger

Klær som henger til tørk

Små luftebalkonger, der et par planter klorer seg fast

Kattene og hundene i gatene

Alle selgerne som gjerne vil ha deg inn

 

Det er som om alt er hos meg

Alt på en gang

Jeg sukker av velvære

Jeg lengter

En dag er jeg der igjen

I bevegelse, i flyt, i læring og sansing

Alt er energi

Energi er her for alltid

Derfor vil jeg aldri miste minnene

Selv om jeg ikke husker, vil kroppen min huske

Akkurat nå

I dag

 

 

Vil man noen gang være fornøyd

Ikke alt er blitt som man har tenkt det skulle bli  i livet

Men hvor lite visste man egentlig om hva livet var når man var ung

Alle snubletrådene som blir lagt ut

Hvor mange fjell man må bestige

Hvor mange grøfter man faller ned i

Hvor mange dager som er svarte som natten

Ingenting vet man i det man kommer til jorden

 

Man lærer seg å gå

Skritt for skritt tar livet til

Mange møter stengsler og lås allerede når de trår sine barnesko

Andre slipper lettere unna

Men hindringer er der for alle

Erfaringer man må gjøre seg enten man vil eller ei

De kaller det livets skole

 

Så står man der etterhvert og skal gjøre opp regnskapet

Hvor trådde man feil, hva  ville man ha ugjort, hvor skulle man handlet annerledes

Hva skulle man sagt eller ikke sagt

Hvordan vil regnskapet se ut

Så spør man seg selv hva er viktigst

Plutselig en dag er det over

Er det viktigst å gruble på alt som var, alt som ikke burde være

Eller er det å gripe etter det man har

 

Fokusere på det som godt er

Fremelske, fremsnakke, holde fred, elske seg selv og andre

Det er ikke alt som kan være perfekt

Vi får ikke alt vi ønsker oss

Det er ikke slik livet er, så hvorfor streve så hardt for å nå det umulige

La oss heller favne det vi har

Det vi har her og nå

Vi kjenner ikke morgendagen noen av oss

Alt vi har er her og nå

I dag

 

 

 

Av og til blir jeg lei av å føle

Ja å føle alt det gode liker vi jo

Glede og kjærlighet og takknemlighet og alt det fine livet har å by på

Men så kommer melankolien smygende mellom der

Det er som når du spiser middag og er mett men du har plass til dessert, som liksom siger innimellom det andre

Slik kommer også nedstemtheten sigende inn

Som en tåkedis som legger seg rundt det hele og skjuler alt som bra er

Den kommer med skifte av årstider når energiene endres

Når lyset kommer tilbake etter vinteren

Men også i det høstmørket lurer rundt hjørnet

Det er liksom ingen måte å holde det unna på

Du blir like overrumplet hver gang

Du river deg i håret og roper nei jeg vil ikke

Du trenger ikke å komme nå

Det er ikke noe som har skjedd

Det er ikke noe som opptar tankene mine som skaper uro

Nei det bare trenger seg på, snurrer seg rundt deg og holder deg fast

 

Å godta at det er sånn, er første bud

Å ikke lage årsaker bak er neste

Å ikke gi noen skylden er også viktig

Ja nå er du kommet og jeg må bare finne meg i det

Du får slå deg ned

Men her får du hverken mat eller drikke

Du får ikke nære deg på meg for jeg bryr meg ikke om deg

Du får bare være her til du blir lei og går igjen

Jeg har forstått at jeg må ta imot deg når du kommer

Men jeg har også forstått at hvis jeg ikke mater deg, så går du raskere

Jeg har nemlig lært deg å kjenne

Du er ufarlig

Jeg er ikke redd deg lenger

I dag

 

 

Av og til kommer det ord dalende til en annen enn meg selv. Takk for at du hadde tillit kjære venn og delte din historie med meg.

Min minnebok

Min minne bok er ikke søt og snill

Den er ikke fylt av vakre ord

Den er heller ikke pyntet med hjerter og blomster

Jeg har andre minner

Vonde minner

Minner som trenger seg på og vil ut

Lenge har jeg fortrengt dem

Jeg husket de slett ikke

Men dagen kom da de ikke lenger ville la seg stoppe

Kroppen ønsket å bli fri

Den kjente behovet for å kaste

Det ene minnet etter det andre tvinger seg frem

Å huske er vondt

Veldig vondt

En indre smerte jeg prøver å unngå

Kroppen husker det jeg helst vil glemme

Og jeg vil bare glemme

Jeg vil late som om det aldri har funnet sted

Men sårene er fortsatt blødende

Jeg later som om de ikke er der og da vil de ikke gro

Det er egentlig ganske så logisk

Jeg forstår det

Jeg kan ikke lenger stole på de jeg møter

Derfor holder jeg de på avstand

Jeg må ha kontroll

Ingen får lenger trå meg for nære

Kanskje det nå er på tide å ta minnene frem

Plukke de frem fra minneboken

La de bli synlig for hele verden

Da vil det ikke lenger bli noe å skjule

Ingen hemmeligheter, ingen skyld, ingen skam

Skylden og skammen skal gis til de den tilhører

Det er ikke meg

Jeg vet at taushet er deres våpen

Overgriperne

De som invaderte meg, brukte meg, tok fra meg all makt

Nå skal jeg rope det ut over hele verden

Se meg

Meg klarte dere ikke å knekke

Jeg skal ta kraften min tilbake

Nå skal jeg løsrive meg

Jeg skal ta kroppen min tilbake

Den er min, kun min

Heretter er det jeg som bestemmer

Jeg åpner en ny minnebok

Den starter i dag

Den skal fylles med gleder

Mine gleder

Nå bestemmer jeg

Jeg er sjef i eget liv

I dag

 

 

Husk at gleder må jaktes på

Det er sjelden de kommer av seg selv

De kan komme forbi men av og til er de nesten usynlig

Du må være oppmerksom så du får fanget dem

Det er ditt ansvar

Det vil ofte være noen som prøver å stjele de fra deg

Da er det opp til deg selv å stoppe dem

Sett grenser for deg selv

Pakk gledene dine inn hvis du er redd for dem

Men husk at de vokser hvis du finner noen å dele dem med

 

Så vern om dine gleder

Gå ut på jakt etter dem

Fang så mange du klarer og del dem med de du er glad i

Gi gjerne noen til de du ser har behov for de,

På den måten hjelper du både deg selv og dem

For gleder gir varme i hjertet ditt

Å glede seg på andres vegne er også fint

Så ut og lete

Finn så mange du kan

Gleden er mer som en mirakelmedisin

Store doser hver dag gjør underverker

Og ingen bivirkninger, kun positivitet

Løser opp spenninger, lar skuldrene senke seg

Så ta på deg ryggsekken, ut og plukk gleder

Så mange du kan finne, små og store

Grip dagen og øyeblikkene

I dag

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen ganger står man stille

Det er som om alt stopper opp

Man vrir seg i frustrasjon

Hva skjer nå

Er jeg på feil vei

Har jeg ikke forstått det riktig

Er det ikke dette jeg skal gjøre

Vi spør så vi blir gal

Vi får ikke svar

Frustrasjonen øker

 

Men så plutselig er det som om en liten stein begynner å rulle

Tankene blir klarere

Svarene begynner å tikke inn

Forståelsen brer seg i deg

Å ja sånn er det

Du får svarene på ulikt vis

Det tikker inn meldinger fra venner

Uvitende om din tilstand, gir de deg ordene til forståelse

Aha, ja sånn er det

En periode med healing har vært nødvendig

Ro og ettertanke, før du utvikler deg videre

Pause mellom læresemestrene

 

Du puster lettere

Nå forstår du bedre

Du har hørt stemmen inni deg hviske til deg at du skal ta det med ro

Alt vil ordne seg

Men du blir likevel så redd

Du er så redd for å miste det som for deg er viktig

Det er så vanskelig å ha tillit når alt butter imot

Når det du venter på, ikke blir noe av

Selv om du tror du får det du skal ha til riktig tid, begynner du likevel å tvile

Men så kjenner du energiene bre seg rundt deg

De legger seg som en varm kappe rundt skuldrene dine

Svarene blir gitt deg og du kjenner bekreftelsen

Tillit, lille venn, tillit

Tillit er så vanskelig å finne i motgang

Når den så kommer seilende inn, er det en lettelse

Det blir bra lille venn, det blir bra

Følg med hva som skjer fremover

Følg med tegnene

Det vil bli lagt til rette for deg

Men du vet at ingenting kan forhastes

Så vær tålmodig, vær tålmodig kjære deg

Ha tillit til prosessene

I dag

 

 

Er det lov å stenge verden ute litt

Er det lov å ikke bry seg

Bare sitte der

Glo ut i luften

Ikke gjøre noe

Ikke tenke på å gjøre noe

Bare la alt være

 

Ikke ta stilling til noe

Ingen verdens ting

Er det lov skal tro

Ikke noe engasjement

Kun være likegyldig

Bare for en liten stund

 

En liten stund, en time eller to

En dag og kanskje en til

Bare sitte uten å tenke

Uten å føle, uten å måtte forstå

Bare stenge verden ute en stund

I dag

 

 

Jeg sørger over å ha forlatt meg selv

En gang på veien

Mange ganger på veien

I løpet av livet frem til i dag

Mistet litt etter litt

Alt man før kunne gjøre

Svinge seg rundt i en fei

Uten å tenke konsekvenser

Da en kunne stå på i dagesvis

Ikke telle timer eller minutter før man igjen må hvile

 

Det er en stor sorg der

For alt som en gang var

Den sorgen er viktig

Man må anerkjenne og det er lov å føle

Det er et stort tap når en mister seg selv

Når man blir tvungen til endring

Alle drømmene som forsvant rundt hjørnet

Som ble umulig å oppnå

Karriere ble et fremmedord

Å mestre hverdagen ble det neste målet

 

Å møte de som ikke trodde på en

De som trodde en ikke gadd

Som så på deg som en unnasluntrer

En som var lat, ga opp, en det ikke var verdt å satse på

Et usikkert kort blant alle de energiske

Når man selv visste at egentlig var man blant de

Man greide det bare ikke lenger

Man var satt i bur

Kunne bare se ut gjennom sprinklene på de som sprang forbi

Men inni var en likedan som før

 

Men jeg har også fått

Fått modenhet og annerledes tanker

Et annet syn på livet

Ser verdien i det å leve

En annen mestringsfølelse

Det er ikke lenger de store drømmene som er viktigst

Det er de nære, de små øyeblikkene av glede

Å kjenne lykken inni seg

Å klare å være takknemlig for alt man har

Ikke grave seg ned i fortid og alt man har mistet

Å finne sin egenverdi, på tross av begrensninger

At man enda er verdifull

Selv med de små bragdene som ingen gidder å telle

Takknemligheten for livet lindrer sorgen

Det ble ikke som vi hadde tenkt en gang for mange år siden

Men på et vis ble det det likevel

Bare på en helt annen måte

Vi måtte ta de tøffe takene først

Først da så vi hva vi egentlig hadde

Det som vi aldri har mistet

En bok der vi får et nytt blankt ark hver dag

Et ark vi kan velge å fylle med de farger vi ønsker

Det er det vi kaller livet

I dag

 

 

Vi flyr, vi flyr, vi seiler avsted

Hvorhen

Det vet vi ikke

Hvorfra

Det vet vi vel

Vi seiler fra fortiden

Vi seiler inn i fremtiden

Til hva da

Det vet vi ikke

Vi bare seiler av sted

Vi seiler avsted i livet

Hvem møter vi

Det vet vi ikke

Hva møter vi

Det vet vi ikke

Hva vet vi

Vi vet at vi er her

Vi lever

Her og nå

Vil du bli med meg

I dag