Continue reading “Jeg føler meg som en fugl i bur”

Jeg finner roen igjen

Ting faller på plass

Jeg følger hjertet

Stemmen inni meg leder meg

Av og til løper jeg løpsk

Det blir for mye for radaren min å observere

Jeg tar inn mer enn jeg kan bearbeide

Da blir det kaos i hodet

Det er storm der ute

Jeg virrer rundt i stormen 

Jeg lar meg dytte rundt, finner ikke fotfestet

Jeg gir fra meg kraften min

Nærer meg på dramaet

Noe som blir for slitsomt

Lar det stjele energien min

Jeg raser rundt i et kaos

For så å falle sammen, når stormen stilles 

Jeg glemmer å stenge av

Jeg suger til meg av det som ikke er mitt

Jeg greier ikke å stoppe

Jeg roper i frustrasjon 

Kjære hode, gi meg fred

 

Så kommer freden tilbake

 Jeg finner igjen kraften min

Jeg kan igjen handle etter den gode stemmen

Den som leder meg

Den som egentlig er meg

Den som jeg hører, bare når det er ro rundt meg

Nå er den her igjen

Takknemlig er jeg 

I dag 

 

 

Jeg lever fra øyeblikk til øyeblikk

Disse øyeblikkene av lykke i det ene øyeblikket

Så smadres det av nedstemthet i neste

De sloss om min oppmerksomhet 

Hvem er sterkest i dette øyeblikket

Hurra lykken vant

Den snurrer rundt meg i en spiral av lys

Jeg føler ro, jeg er harmonisk, jeg føler fred

 

I neste øyeblikk taper den nyfunne lykken kampen

Klumpen i magen hogger til

Der er den igjen nedstemtheten 

Hvorfor måtte den vinne enda en gang

Hvorfor denne kampen inni meg gang på gang

Jeg kjemper med nebb og klør

Lykke, lykke, hvor ble du av

Hvorfor må du gjemne deg hele tiden

Hvorfor lar du det sårbare binde deg fast så du blir så liten at du nesten forsvinner fra meg.  

Hvor er det du gjemmer deg

Hvorfor er du så liten når jeg kjemper for deg hver dag

Hver eneste dag duller og steller jeg med deg

Snakker med deg, klapper deg, legger forholdene til rette for at du kan bli hos meg

Bli hos meg litt lenger enn noen korte små øyeblikk

Noen ganger når jeg knapt å fange deg i sjelen, før du forsvinner igjen

Jeg lever fra øyeblikk til øyeblikk

Snart vil jeg fange deg igjen

Snart vil jeg fange deg igjen

Snart, veldig snart vil jeg fange deg igjen

Øyeblikket av lykke

I dag

 

Jeg er på vandring gjennom en sti i skogen

Jeg blir sliten og setter meg ned

Jeg ser meg bak der jeg kom fra

Jeg ser jeg har forsert mangt et hinder for å komme dit jeg er nå

Akkurat der jeg nå er, er det ganske så lyst og vakkert

Kun noen små skyer på himmelen

Kun noen små steiner jeg kan snuble i

Kun noen få skygger som jeg er litt bekymret for 

 

Men når jeg ser på veien jeg har gått, ja da ser jeg at den ser noe kronglete ut 

Det er noen høydemeter å slite seg opp dit jeg er nå

Herfra har jeg bedre utsikt enn jeg hadde der nede

Akkurat nå er det som om jeg sitter på et lite fjell, så jeg ser ganske godt

Det er mange ganger underveis at jeg har stått bom fast

Jeg har ikke kommet videre

Jeg har grått og jeg har ropt av frustrasjon

Jeg har mistet turkamerater underveis som måtte gi opp å bli med videre på turen

Det har jeg sørget over

Noen har jeg gått fra for jeg har følt at vi hadde ikke noe felles mål

Man endrer seg på en slik lang vandring

Man er ikke den samme som når man startet

De man da gikk sammen med og som kanskje hadde samme tempo, de endret hastighet

Noen vil gå raskere, noen ville gå saktere, mens andre stoppet opp og ville ikke gå sammen med deg lengre

Det må man bare akseptere og respektere

Men så er det de som har gått ved din side hele veien

Og for ikke å snakke om alle man møter underveis

Fine turkamerater med felles interesser

Noen har gått videre på nye veier, noen stikker innom av og til, mens andre er trofast ved din side 

De er lett å be om hjelp når du må rydde litt vei for å komme frem

 

Det er ikke så lett å se hvor stien går videre

Det ser ganske lyst ut der fremme, men jeg ser ikke så langt

Det ser ut som det er noen svinger jeg ikke kan se bak

Jeg aner at det er noen dype daler og flere høye fjell

Men det er foreløbig så uklart

Det er som om stien er tåkelagt

Men slik har det vært tidligere på turen også

Når jeg har prøvd å se fremover, er det som om det har ligget en tåke der

I starten bekymret jeg veldig for nettopp dette

Når jeg så nærmer meg er det som om tåken letter og jeg ser veien foran meg ganske så klart

Derfor er jeg ikke nå så bekymret, men litt urolig blir man når man ikke helt har kontroll over terrenget

Været er jo også en utfordring på lange turer

Det har vært både storm, lyn og torden 

Trær har stengt veien og det har vært vanskelig å passere

Men du verden hvor mange solskinnsdager det har vært

Stort sett har det vært nydelig turvær

Litt ruskevær må man bare regne med

 

Så nå sitter jeg her og spiser litt niste og nyter kaffen min

Fuglene synger rundt meg

Stort sett føler jeg fred, bare litt uro i magen 

Jeg må nok innrømme at jeg gjerne ville hatt kontroll over det som er bak neste sving

Men det er umulig å se

Jeg har brukt kikkert, men heller ikke den ser bak svingen eller hva som skjuler seg bak bakketoppen

Det er nettopp dette som gjør turen spennende

Man må takle det som kommer, stole på at man kommer seg frem

Jeg er ikke sikker på hvor langt jeg skal gå heller

Det må jeg også ta som det kommer

Kanskje kommer jeg ut på store vidder der det er lett å gå

Men det kan også hende jeg møter et fjell det er umulig å komme over

Eller et hav så stort at det ikke kan forseres uten båt

Alt dette vet jeg ikke noe om, her jeg sitter og hviler

Men akkurat nå nyter jeg turen

Jeg har det godt og er fornøyd 

I dag

 

 

Det var en gang en rosenknopp

Den var så inderlig vakker

Den var så perfekt på alle vis

Alle som så den ble stum av beundring

Glad og fornøyd viste den seg frem for alle som ville se hvor vakker den var

Den syntes livet var ubeskrivelig herlig

 

Men med ett var det noe som skjedde

Sakte, men sikkert begynte kronbladene å brette seg ut

Den lille blomsterknoppen ble så ulykkelig

Den ble så redd for hva som nå ville skje

Hvem ville vel nå synes den var vakker

Den mistet fasong, fargene endret seg, det ble flere nyanser

Å nei, tenkte den lille blomsterknoppen

Den ble så inderlig lei seg at den sprang og gjemte seg

Den ble så redd for hva alle ville si om den nå når den ikke var så vakker lenger

 

Så den gjemte seg

Den satt der alene i mørket

Den ble redd for lyset, redd for å bli sett

La meg være alene, tenkte den

Det er best for alle at de slipper å se meg

Jeg vet ikke hva jeg kan si dem lenger

Jeg har ikke noe å gi

Jeg har mistet meg selv

Så der satt den alene med frykten sin og gjemte seg

Og hva skjedde så

Jo, den lille vakre knoppen visnet mer og mer bort

Kronbladene falt av ett etter ett

Den lille, så inderlig vakre blomsterknoppen mistet etterhvert helt seg selv

Og snipp snapp snute, så var det ingen blomsterknopp der noe mer

 

Dagens innlegg er litt spesielt. Det kom til meg i en drøm i går natt. Jeg så denne lille piken som sprang og gjemte seg. Hun hadde en bok i hånden, så kanskje er det noe av meg selv, siden bøkene er spesielle for meg. Eller det kan være et bilde på noen andre, som jeg ikke vet hvem det er.

Eller er det rett og slett at jeg skal lære meg å ta ned historiene. Hvem vet, men jeg føler ordene sterkt.

Her kommer hennes historie:

 

Hun var så redd

Hun var så inderlig redd

Redd for ikke å bli sett

Redd for at ingen kunne elske henne

Hvem skulle vel det være som ville elske henne

Henne 

Hun var jo usynlig

Trodde hun

Men hun var blind 

Frykten hadde blindet henne  

Hun var elsket 

Hun ble sett

 

Hennes elskede lette etter henne 

Høyt og lavt lette han

Han fant henne ikke for hun gjemte seg

Hennes mor elsket henne over alt her på jord

Hun var hennes kjæreste skatt

Det dyrebareste hun hadde

Men hun kunne heller ikke finne henne

 

Hun gjemte seg

Hun sprang rundt og lette etter gjemmesteder

Små huler der hun kunne være alene

Der ingen kunne finne henne

Der satt hun alene og følte seg som den mest ensomme i hele verden

Hennes høyeste ønske var å bli elsket

Hun ønsket så sterkt å bli sett at hun lot frykten ta bolig i henne

Frykten for ikke å bli elsket, ble så sterk

Så sterk at hun lukket hjertet sitt

Hun lukket det så ingen skulle få såre henne ved at de ikke elsket henne

 

Har du et lukket hjerte, blir du ikke sett

Har du et lukket hjerte, ser du ikke de som gjerne vil elske deg

Du er bare redd

Da blir du ensom

Da kan du bli det mest ensomme  mennesket i hele verden

 

Fordi du gjør deg selv usynlig

Det blir bare du og frykten din som holder sammen

Dere to stenger de andre ute

Da har du selv skapt det du frykter mest

Ingen ser deg

Ingen elsker deg

Du er blitt usynlig

 

 

Hver dag setter jeg meg ned for å skrive dagens innlegg eller finne et jeg har lagret i utkast. Jeg stoler på at noe får jeg inspirasjon til å skrive hver dag. Ofte får jeg jo også lov til å dele de ordene jeg skriver til andre, på bestilling.

Jeg er svært opptatt av det å skrive, for det er et nyttig verktøy. Dette å skrive ut det du har inni deg. Hvis du gjør det ofte, vil ordene liksom komme av seg selv. Du kan også skrive et spørsmål om noe du lurer på og plutselig når du er ferdig med å skrive, har du skrevet svaret.

Av og til finner jeg innlegg jeg har lagret i utkast, som jeg ikke husker jeg har skrevet, slik som i dag. Jeg kan ikke huske at jeg 11.08. skrev dette og klikket lagre i utkast, men tilsynelatende må jeg ha gjort det. Jeg går ut fra at det var under en meditasjon så jeg var i lett transe, da kommer ofte ordene dalende.

 

 

Det er som om jeg står og skuer ut i horisonten

Som om jeg er på en reise

Hvor jeg skal, det aner jeg ikke

Men jeg ser det er lyst der fremme

Og det er vakre farger

Jeg ser også mennesker som venter på meg

Nye mennesker jeg aldri har møtt

Men også gamle kjenninger som gleder seg til jeg kommer

Og jeg gleder meg også til å se dem

Vi vet at vi vil bety mye for hverandre

Det har vi gjort og det vil vi gjøre fortsatt

Vi vil hjelpe hverandre på veien fremover

Det er så fantastisk dette å kunne hjelpe hverandre

Å kunne samarbeide i full tillit til at alt blir riktig

Riktig på et sjelelig nivå

Akkurat som man hele livet har lengtet etter

Dette felleskskapet med de som forstår

De som er glad i en, akkurat som en er

Som en kan være seg selv sammen med

Akkurat den en er ment til å være

 

Jeg ser meg bakover

Jeg ser alt jeg forlater

Jeg ser min historie, mine gleder og sorger

Heldigvis har gledene vært størst og flest

Mye tar jeg med meg i bagasjen når jeg nå er på vei mot nye horisonter

Ja, jeg forlater jo ikke alt

Det er bare fortiden jeg ser der i det fjerne

Den lar jeg gå

Den vil ikke påvirke meg mer

Alle de som jeg er glad i, ja de er jo med meg videre på reisen

Reisen inn i fremtiden

 

Det er så spennende

Reisen heter livet vi lever

Jeg føler så sterkt at det er så mye spennende der fremme

Små og store hendelser som vil forme meg

Læring og utvikling i ydmykhet og takknemlighet

Et liv der sjelen min får blomstre på en annen måte enn før

Der jeg mer og mer kan være mitt sanne jeg

Det er helt opp til meg selv

Det er jeg som skaper mitt liv nå

Jeg står selv ved roret

Mannskapet er håndplukket, spesielt utvalgt

Det er også de som jeg velger å ta med meg

Det er noen jeg har valgt å la bli igjen der jeg kom fra

Kanskje møtes vi igjen på en annen reise, kanskje ikke

Akkurat nå betyr det ikke noe

Jeg skuer fremover

Jeg kjenner hvordan det kribler i meg av glede og takknemlighet

Du verden hvor heldig jeg er

Jeg er heldig som får leve mitt liv

I dag

 

Av og til trenger vi noen

Et medmenneske

Å høre en stemme kan være nok

Akkurat da kan det være det du har behov for

Bare å føle at noen er der 

Er der for deg

Noen du er glad i

Eller føler en tilhørighet til

Det kan også være en fremmed

En fremmed som møter deg med et blikk eller med et smil

Et lite sekund der energier møtes

Det kan være nok til at du får et et løft

En frekvensøkning som gjør at ting med ett blir lettere

 

Så vær ikke redd dine medmennesker

Be om hjelp

Strekk ut en hånd

Enten det er du som har behov for den eller en annen

Ofte skal det så lite til

Et lite sekund av evigheten

Mirakler kan utrettes i løpet av sekunder 

Se dine medmennesker

Lytt til hva de sier 

Vær den du er ment til å være 

Et medmenneske

Det er et fint ord

I dag

 

Si JA inni deg

Si JA til deg selv

Si JA til å være deg selv

Si JA å være en inspirator

Bare være deg selv

I all enkelhet

Du er ikke nødt til å være noen verdensmester

Bare vær deg

Lille deg, akkurat som du er

Som du er skapt her på jorden

Hvorfor er du her tror du

Tror du virkelig at det er en tilfeldighet

Nei, det er det slett ikke

Det er ingen tilfeldighet

Du er her av en årsak

Så du vakre menneske, tillat deg å blomstre

Ha tillit til deg selv og se kraften din

Si JA inni deg til kraften din

Plant beina på jorda og si JA, her er jeg

Jeg er klar

Bruk meg som medmenneske

La meg møte de som har bruk for akkurat meg

Jeg vet jeg kan gjøre en innsats

Jeg har jo sagt JA

Jeg har sagt JA inni meg til å være meg

Fra tidenes morgen er det bestemt

Det er bestemt at jeg skal være her

Akkurat nå skal jeg være her

Sammen med dere skal jeg være her

Jeg sier JA inni meg

Jeg sier JA til å være meg

Bare meg, akkurat som den jeg er skapt er jeg meg

JA sier jeg

I dag

Visste dere det

Visste dere at vi alle er ett

Som en dråpe i havet er vi ett

Vi hører sammen

Alle medmennesker hører sammen

Kjenner dere forbindelsen mellom oss

Kjenner dere energiene

 

Treffer du noen gang et menneske du bare vet du er glad i

Sånn helt på sekundet liksom

Du ser inn i et par øyne og vet at du er glad i vedkommende

En helt fremmed

En helt fremmed som likevel ikke er fremmed

Du kan ikke forklare hvordan, men du kjenner denne personen, selv om dere aldri har møttes

 

Ringer du til noen av og til akkurat i det de tenkte på deg

Sier de, wow, jeg tenkte akkurat på deg

Er ikke det herlig

Connection

 

Energiene rundt oss er blitt sterkere

De brer seg som ringer i vann

Større og større, videre og videre

Vi blir fanget

Energiene fanger oss

De fanger oss og bringer oss sammen

Sammen i ringene i vannet

 

I begynnelsen av uken ba jeg i bloggen min om healing

Hele uken har jeg kjent energiene

Plutselig slår de meg

Jeg kjenner kroppen blir nummen

Jeg blir helt salig

Fingrene prikker liksom og blir fylt av noe

Hvis jeg lukker øynene så svever jeg nesten bort

Da vet jeg at noen tenker på meg

 

Jeg kjenner dem

Jeg kjenner de som sender meg energier

Enda jeg ikke kjenner dem

Jeg vet ikke hvem de er

De er fremmede

Men likevel har vi en forbindelse i sjelen

 

Sjelen min kjenner dem

Jeg takker sjelen min for at jeg får være dråpen i havet

I dag