Noen øyeblikk er så lykkelige

De er så lykkelige at du vet ikke om de kan bli lykkeligere

Ja nå er det selvfølgelig ikke øyeblikkene som er lykkelige

De er bare fylt av lykke

Det er jeg som blir så sykt lykkelig av disse øyeblikkene som er så fylt opp av lykke

Ja, de renner nesten over

Det er nesten som  noe brusende du har i glasset

Du vet når du bestandig tømmer litt for mye så det bobler utenfor

 

Slik er disse boblende følelsene av berusende lykke

Du lukker øynene, nyter følelsen fylle kroppen din

Akkurat i dette øyeblikket da alt er så innmari perfekt

Alt er bare helt perfekt

Og det er så fullt av det perfekte inne i deg, at det uperfekte ikke får plass

Det er rett og slett ikke rom for det uperfekte akkurat nå

Til og med katten ligger foran deg og har det perfekt

Og vi tenker at måtte dette øyeblikket bare vare og vare og vare og vare

Jeg tenker jeg må klikke lagre som STOR LYKKE

Akkurat nå lagrer jeg følelsen av lykken

Jeg kjenner den brer seg gjennom hele meg

Sukk, nydelig

Takknemligheten brer seg også

Det er som om lykken brer seg først, i en bølge

Så kommer takknemligheten etter, i neste bølge

Bølge etter bølge, sekund for sekund

Det er lykken sin det

Akkurat nå

I dag

 

 

 

Min lille klode snurrer

Og jeg snurrer med den

Alene på min lille klode

De andre er sammen på sin

Jeg har min lille alene

Det er ihvertfall sånn det ofte kjennes ut

Jeg ser og hører de, men klarer ikke å nå de

Men det er ikke meningen heller

Jeg skal surre rundt her for meg selv

Ikke alle passer inn sammen med alle

Da er det fint å finne sin egen lille

Der man senker skuldrene og er seg selv

Slik må det bli når en velger andre veier enn alle andre

Når man betrakter, men er ute av stand til å forstå

Når man tenker så annerledes

 

Men av og til er jeg på besøk

Og noen ganger har jeg selv besøk

Besøk av de som er likedan

Som en senker skuldrene sammen med

Der man tør å la rustningen falle

Der man tør å vise seg frem

Være sårbar og ekte, uten fasader og veie sine ord før man snakker

Der man føler seg verdifull, akkurat som en er

Ja, for alle er vi jo det

Vi er alle stjerner som lyser

Alle bærer vi flammen av lyset

Vi er mennesker, vi lever, vi tenker, vi er

Vi er akkurat slik vi skal være

Unike, ulike

Derfor seiler jeg avgårde på min lille klode

Til tider alene

Til tider i møte med andre

Det er fint

I dag

 

 

 

 

 

 

Slipp deg litt mer løs, min venn

Du må tørre å stole på deg selv

Tørre å ha tillit til det gode

Tørre å fly litt

Tørre å elske

Tørre å ta imot kjærlighet

Du holder deg så tilbake

Fortsatt lever du litt i skyggen av deg selv

Du tør ikke helt å blomstre

Du er så redd for at noen skal misforstå dine motiver

At de tror du tror du kan og vet mer enn noen andre

Husk at det du tenker sender du ut

Du får tilbake det du selv føler

Du bestemmer derfor selv hvordan du skal møtes

Dette ser du også i møte med andre

Du ser på de hvor sterk de ser ut til å være

Hvilken tro de har på seg selv

Og de går ut og forteller det, men du tør ikke

 

Hvor lenge skal du holde inne

Ja, du har så vidt begynt å slippe opp

Men du må tørre mer

Du må ikke være så opphengt i det som kan gå galt

Ja, er det noen som ikke liker deg eller det du gjør, så la de bare det

Det er deres, ikke ditt

Det er du som skaper i energiene dine

Det er din magnet som trekker til seg det hjernen din har fokus på

Du vet det så inderlig og likevel går du i fellen

 

Men du er på vei ut av buret ditt

Døren er åpen og du har kikket ut

Du har vært utenfor og hoppet litt og følt på friheten

Du har sett at det så langt har gått veldig bra

Så stol på at det fortsatt vil gjøre det

At du kan bli enda litt modigere

By på deg selv, vis frem hvem du er

Og for all del vær stolt av det

Vær stolt av den du er og det du kan

Er vi så enige om dette nå da

Skal vi grave enda dypere i skattekisten etter esken det står mot på

Og den som står fri og sterk og stå stødig i egen kraft

Finne i den posen der kjærligheten til deg selv ligger gjemt

Åpne esker og tømme poser og se alt det gode blir frigjort

Vi kaster det ut i luften

I dag

 

Suddenly i have this feeling

The feeling of being left alone

Having to cope with everything all on my own

The feeling of grief 

Of all I missed 

And will never have 

I know it is this I have chosen

Before I came to this world

But sometimes it is hard

I push the feelings away

I want to survive 

I want to be good

But I sometimes fail

I feel let down

Abondonend, left alone

Left alone with all this feelings

Feelings of helplessness 

Like I am blindfolded

I cannot see the road in front of me

So how can I find the way

My way

I need someone there to lead me

To tell me what to do

Sometimes that’s what I need

Sometimes that’s what  I want

Sometimes 

Sometimes I feel lost

All alone 

 

 

 

 

Å du lille barn

Hvor du tar på deg lidelse

Og ikke bare din egen, men også andres

Det er som om du tror du er født til å lide

Men du er ikke det

Du er født til å omfavne livet, ikke lidelsen

 

Det er som om du må føle på smerten for at du skal vite at du lever

Men det er helt feil

Det er gleden ved livet du skal kjenne på, ikke smerten

Gleden og kjærligheten vandrer hånd i hånd

De er lenket sammen de to

Og den lenken skal du bære

 

Det du ikke ser er at du hele tiden har valg

Du kan velge hvilken retning du vil gå

Du er medskaper i ditt eget liv

Det er så lett å skylde på andre

Gjøre seg til offer

Tro at man ikke rår over det man er i

Men mennesket har fri vilje

Vilje til å si ja eller vilje til å si nei

At det er enkelt, nei det er det kanskje ikke

Men det er sånn livet skapes

 

Det er mye man ikke slipper unna

Livets lære kan være tøffe tak

Men hvordan man takler det, kommer an på en selv

Vil du kjempe, vil du vise kraft og styrke eller velger du å ligge nede

Det er opp til deg selv

Endring kan være vanskelig

Men ingenting skjer hvis du ikke bestemmer deg for det

Og kun du alene kan gjøre det

Det er du som må si ja til å ville

Ønsket må være stort nok til å skape drivkraft inni deg

Pust dypt, kjenn at du lever

Akkurat nå er det du som bestemmer

Akkurat nå kan du innføre gleden i egen kropp

Gi deg selv noen gode ord

Ikke unnskyld deg, bare gjør det

Akkurat nå

I dag

 

 

Å hvor er du vel vakker

Jeg kan ikke se meg mett på deg

Ja, misforstå meg ikke

Det er lyset jeg ser

Strålene dine

Stråleglansen du omgir deg med

Du bader i lyset

Og du ser det ikke selv

Det gjør deg enda vakrere

Som en lysets gudinne du står der

Jeg vil se deg, jeg vil høre deg

Å hvor du er vakker

Du er vakker på innsiden og utsiden

Hjertet ditt er så stort

Sjelen din er så vakker

Pust ut du min kjære venn

Senk skuldrene dine

Vit at du lyser

Du lyser opp for andre

Du er der så andres flamme ikke brenner ut

Du gjør det så naturlig

Du gjør det bare ved å være deg

Å hvor er du vel vakker

I dag

 

 

Tårene renner

De er glade

Det er som om om de danser litt i glede

En gledesdans

De holder rundt hverandre og danser i lykke

De synger høyt

Av lykke synger de

Endelig er hun der

Endelig slipper hun taket

Hun slipper taket i flink pike

Hun forstår endelig at hun er det hun skal være

Hun skal være seg selv

Ærlig, ekte, kjærlighet

Ydmyk og takknemlig til de gaver livet har gitt henne

Selv om hun fortsatt ikke forstår alt

De ler litt av henne, godmodig, hennes hjelpere

At hun ikke har forstått det selv

Hvordan hun strever og strever for å være noe hun ikke er

Fremfor bare å  være det hun er

Seg selv

 

Det er så mange som lengter etter nettopp det

Å være seg selv

Likevel higer de etter noe de ikke er

De higer etter en vellykkethet, en perfekthet som er en utopi

En fantasi over en virkelighet ingen egentlig ikke ønsker

Ingen ønsker egentlig det perfekte

Vi slår ned på alt som ligner på det

Likevel søker vi det

 

Derfor danser tårene av glede akkurat nå

Nå når hun vil være seg selv

Hvor lenge det varer, vet de ikke

Derfor er gledesdansen enda viktigere

Det kan vare noen timer, noen dager, det vet de ikke

Derfor danser de når de kan

Akkurat nå danser de

I dag

 

 

 

 

Det har vært så mye i det siste

Jeg har spilt på hele følelseseregisteret

Det har vært så intenst

Lille meg, som prøver å være nettopp det, lille meg

Slik de fleste av oss kaver oss gjennom hverdagen

Noen har tøffe tak, andre flyr med lettere bagasje

Likevel er vi som en flokk av fugler som prøver å fly sammen

Vi er på vei mot samme sted

Det er en evighet som venter, forhåpentligvis i det fjerne

Dette vet vi ikke noe om

Morgendagen er foreløbig bak en dør vi ikke har åpnet enda

Vi knytter kontakter i dagens samfunn

Mennesker vi aldri har møtt, treffer en nerve i oss

Vi møtes gjennom ordene

Ofte kan vi misforstå hverandre

Men når vi møter de som leser ordene i hjertet vårt,  ja da er det ikke rom for misforståelser

De ser det du selv ikke ser

Din innerste sårbarhet

Frykten for ikke å være bra nok

De leser en person der inne som for deg fremdeles er fremmed

Hva er det de ser i deg som du selv ikke ser

Det blir så sterkt, så vakkert, så varmt

Det griper deg mentalt, rister deg i grunnvollene

Det er som med ett sårbarheten din blir båret utenpå kroppen

Tok de feil de som sa du aldri var som de ønsket

Var de på ville veier, skal man tro

Eller hadde du lukket hjertet ditt fordi du var redd for å slippe de gode inn til deg

Sendte du ut det du fikk tilbake

Var du så kritisk til deg selv at det var det du sendte ut

Vi får nemlig det vi sender ut

Det må bety at jeg endelig sender ut kjærlighet

Jeg bretter ut kronbladene mine

Jeg er på vei til å blomstre

Enda er jeg redd, hvor er jeg på vei

Ja, vil elske og anerkjenne meg selv, men ikke bli selvgod

Jeg er bare meg, lille, lille meg

Men jeg er kjærlighet, det vet jeg

En stor kjærlighet har åpenbart seg for meg

En kjærlighet jeg får være en del av

Den universelle kjærligheten som vi alle er tilknyttet

Hvor veien går vet vi ikke, noen av oss

Men vi er på vei

Sammen

Vil du gå sammen med meg et stykke av veien

Det er jeg takknemlig for

I dag

 

 

 

Continue reading “Jeg føler meg som en fugl i bur”

Jeg finner roen igjen

Ting faller på plass

Jeg følger hjertet

Stemmen inni meg leder meg

Av og til løper jeg løpsk

Det blir for mye for radaren min å observere

Jeg tar inn mer enn jeg kan bearbeide

Da blir det kaos i hodet

Det er storm der ute

Jeg virrer rundt i stormen 

Jeg lar meg dytte rundt, finner ikke fotfestet

Jeg gir fra meg kraften min

Nærer meg på dramaet

Noe som blir for slitsomt

Lar det stjele energien min

Jeg raser rundt i et kaos

For så å falle sammen, når stormen stilles 

Jeg glemmer å stenge av

Jeg suger til meg av det som ikke er mitt

Jeg greier ikke å stoppe

Jeg roper i frustrasjon 

Kjære hode, gi meg fred

 

Så kommer freden tilbake

 Jeg finner igjen kraften min

Jeg kan igjen handle etter den gode stemmen

Den som leder meg

Den som egentlig er meg

Den som jeg hører, bare når det er ro rundt meg

Nå er den her igjen

Takknemlig er jeg 

I dag