Marita Hansens bok, Og hver morgen våkner jeg, var en av de nominerte i Bookis sin Ulest konkurranse.
Den konkurransen vil fortsette flere måneder så det er fullt mulig å gå inn og nominere en norsk ukjent forfatter du føler trenger et løft. Deretter velger juryen ut bøker ut fra de nominasjonene som har kommet inn. Juryen kan velge fra alle nominasjonene så de du nominerer har sjanse til å bli valgt hele konkurransen.
1.april vil Bookis publisere hvem som vinneren. Det blir spennende.
Dette er en sterk, sår bok om sorg, rett og slett. Jeg hadde tårer i øynene mange ganger for Hansen skriver seg rett inn i følelsesregisteret mitt. Det er en tynn bok, rask å lese, men en bok som setter spor i hjertet. Akkurat slik kjennes stor sorg ut tenker jeg. Anbefales.
Sitat:
Alle menneskene.
Alt dette som skjer i et rom når det fylles av mennesker.
Alt dette som skjer i menneskene idet en av dem har sluttet å være levende. Når slike mennesker fyller opp et rom, alle rommene inni dem, imellom dem. Jeg skulle ønske jeg kunne trekke ut essenssen av det som finnes her, nå, fylt det på en liten flaske,forseglet med kork så det ikke kunne forsvinne igjen. Lysende, pulserende, jeg skulle surret en lærrem rundt og knyttet den rundt halsen. Slik kunne jeg ha gått rundt i verden, slik kunne jeg aldri ha behøvd å stanse. Kanskje jeg bare kan lukke øynene, samle, puste, se for meg alle hjertene som slår, tusenvis av slag i minuttet. Jeg vet ikke.
Sitat:
Å vende seg til denne nye virkeligheten, å skulle være ansvarlig for å lage denne virkeligheten. Hver time, hver dag, uke på uke. Jeg vet ikke hvor forvirringen min slutter og aksepten begynner, alt kjennes absurd og fremmed, det er som om kroppen er i en tilstand av konstant leteaksjon. Som en hjelpearbeider i et katastrofeområde, jeg er katastrofen, nei, døden hans er katastrofen, nei, atskillelsen er katastrofen. Jeg føler meg som et kompass som ikke finner igjen himmelretningene sine, vet ikke hvor jeg skal snu meg for å komme hjem, vet ikke om det lenger finnes noe hjem for meg å egentlig eksisterre i, eksistere ut ifra.
Hun kan å danse med ordene Marita Hansen, det er helt sikkert. Det griper meg og jeg anbefaler boken. Minner meg litt om Kjersti Annesdatter Skomsvold, en av mine favorittforfattere.
«Vi har allerede valgt hverandre. Jeg kjenner det når jeg holder hånden hans, denne selvfølgeligheten imellom oss, huden hans mot min, det er det mellomrommet som er vårt, det er der vi finnes.»
På forsommeren 2013 treffer Marita Vidar. De får 231 dager sammen før han brått og uventet dør i armene hennes. Han finnes ikke lenger.
Og hver morgen våkner jeg er en historie om sorg, men aller mest om håp, tilknytning og kjærlighet. Den forteller om hvor umulig det er å forstå at den man elsker er borte, men at man allikevel må. Det er en bok om å gå videre etter at det mest utenkelige har skjedd, når hele verden er annerledes og likevel som før.
«Hans død blir et premiss som lyser opp fra baksiden av øynene mine, skinner ut på alt jeg ser. Er det slik jeg skal møte alt for resten av min tid? Er det dette som er sorg, hans død eksisterende i min levende kropp?»
Ja, dere skulle vært flue på veggen under utvelgelsen av hvilke bøker som skal leses hver måned.
At det går an å være så tussete.
Allerede i begynnelsen av måneden, begynner jeg forsiktig å plukke ut.
Jeg tar det dødsens seriøst.
Når jeg ikke får med alle jeg føler skulle vært med, blir jeg rådvill.
Jeg har jo lagd meg noen regler også.
Det skal være med minst en jeg har kjøpt selv og minst en som har ventet lenge.
Jeg kjenner forventningene boble inni meg av iver etter å starte måneden.
Og jeg tviler på om jeg når alle.
Jeg har fått lest hele marsstabelen……. nesten, rapport følger i morgen
I tillegg til disse har jeg lest to bøker i Ulest konkurransen. Marita Hansen, Hver morgen våkner jeg og Tiril Broch Aakre, Mødre og døtre. Jeg har også lest Krigslys, i Aschehougs leseutfordring, så det ble en bra måned.
Men for april, blir det en utfordring.
Det kommer til to nye i Ulestkonkurransen til Bookis.com. Det skal velges i morgen 01. april. Da kommer også kåringen av hvem som har vunnet runde 1.
I tillegg er det aprilboken i Aschehougs leseutfordring, i gruppen Det må du lese.
De tre kommer derfor i tillegg til denne stabelen.
Kjære vene og så er det påske og da er jeg ikke alene hjemme og leser vanligvis mindre.
Ja du kan le og tenke at er det så nøye.
Nei selvfølgelig er det ikke det.
Dette er bare for å inspirere meg selv og få meg engasjert, her jeg sitter og er hjemmeværende.
Moro er det og en luksus er det også og gir meg mye glede.
Her kommer månedens utvalgte:
Myriam Bjerkli, Djevelens yngel
Leseeksemplar fra forfatteren.
Jeg har lest Lille Linerle og Stella Polaris og er veldig spent på den siste boken, der Myriam tar opp igjen tråden fra Lille Linerle. Jeg var jo litt betuttet da den sluttet med en teaser og nå kommer altså slutten på trilogien. De kan leses frittstående. Så spent er jeg, at den har fått plassen øverst i stabelen.
Ni år gamle Eivind blir kidnappet av en kvinne midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner under en sykkeltur i Kodal. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt? Da han etter hvert får mistanke om at kidnapperen er guttens halvsøster, Mari, som forsvant for mange år siden, blir det enda mer uforståelig. Hvorfor har hun kommet tilbake og tatt med seg lillebroren sin? Da sykkelen til Tobias blir funnet, skjønner Håkon at heller ikke Tobias har forsvunnet frivillig. Noe har skjedd ham, men det finnes ingen spor. Midt i kaoset får Håkon også en drapssak i hendene. Har de tre sakene noen sammenheng?
Dette er den siste boka i Kodal-trilogien. Hver bok kan lese frittstående, men vi møter de samme menneskene i ulike roller gjennom bøkene. Og i denne siste dras trådene tilbake til Mari, som forsvant i Lille Linerle.
Tonje A. Lissadrin, Venteromsnoveller
Leseksemplar fra Forlagshuset Vestfold
Jeg leser lite både dikt og noveller, men jeg synes det er viktig å variere lesingen min, derfor har jeg også lest diktbøker siste året, med stor suksess og nå prøver jeg meg på en novellesamling. Denne har ventet en stund, men nå er ventingen slutt.
Venteromsnoveller er korte, bittersøte noveller tilegnet pausene. Ventetiden. Holdeplassen. Kaffekoppen.
Vi møter en mann som ikke kommer seg ut av maleriet. Vi møter en annen som har havnet bakerst i eks-damas klesskap. Vi møter kvinnen som drikker Amarone på en helt vanlig hverdag, samt alenefaren som sliter både med Big Bang og med sjokoladekake.
Det handler om å strande på alternativ musikksjappe under evakueringen av Boston, om å hoppe ut av et fly med drømmene sine som lodd og om å holde seg fast i et moteblad mens gulvet på venterommet bikker nedover mot et stup.
– Det hadde sett ut som en ulykke, er noe av det siste Anna rekker å si før hun sporløst forsvinner. Felles for alle karakterene i Venteromsnoveller er at de, på linje med deg og meg, søker forklaringer, logikk og mening i tilværelsen.
Henrik Fram, Anestesi
Leseeksemplar, sendt meg fra forfatteren.
Henrik Fram er et psevdonym. Han ga beskjed om at jeg måtte ha gode nerver hvis jeg skulle lese boken, så da blir det vel spennende her, tenker jeg.
Vil du lese mer om forfatteren, er det en fin blogg her :
Anestesi er en mørk action thriller. Hovedpersonen i boken er anestesilegen Thomas Bernts. Han opplever alle menneskers verste mareritt, i våken tilstand. Hans respons på dette er politisk ukorrekt og ulovlig. Og medfører mange og alvorlige komplikasjoner … Handlingen utspiller seg i Oslo, Boston og på Hadeland.
Elizabeth Strout, Olive Kitteridge
Bok kjøpt selv
Det har kommet en ny bok om Olive, Olive igjen og når jeg hørte at det er en fin serie på tv, fikk jeg lyst til å lese bøkene først. Jeg bestilte derfor pocketboken hos Norli Åndalsnes.
obs. Omslaget er blitt annerledes
I 2014 var HBOs miniserie Olive Kitteridge med Frances McDormand en av årets store TV-sensasjoner. Men uansett hvor god TV-serien var, kan den likevel vanskelig måle seg med Elizabeth Strouts fenomen av en bok, en av de høyest elskede amerikanske romanene fra de siste årene – og vinner av Pulitzer-prisen som årets skjønnlitterære bok i 2009.
De tretten kapitlene i boka gir oss hvert sitt utsnitt av livet i Crosby – og hvert sitt blikk på den uutgrunnelige Mrs. Kitteridge. Resultatet er en av de sterkeste, ærligste og mest særpregede kvinneskildringene i den moderne litteraturen – og en bok det er umulig ikke å like. Olive Kitteridge er en stor og uimotståelig roman om hverdagslige hendelser, en ærlig og vakker og utholdende og humoristisk utforsking av selve menneskelivet – dets konflikter, tragedier, gleder og skuffelser.
Anne Mette Hancock, Pitbull
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Hancock har gitt ut to bøker før og jeg digget de rett og slett. Ny dansk krimkomet, som har fått bare gode omtaler. Jeg er derfor veldig spent på den tredje, om hun greier å følge opp suksessen.
Tredje krim fra den danske bestselgerforfatteren som lyktes på første forsøk med Likblomsten.
Hvem tør å gå i graven med svart samvittighet?
Journalist Heloise Kaldan er i gang med research til en artikkel om Røde Kors’ våketjeneste, en ordning hvor frivillige tilbyr en hånd å holde i til mennesker som ligger på dødsleiet. Hun knytter seg spesielt til Jan Frischof, en kreftsyk eldre mann fra Sønderjylland som frykter døden som nærmer seg. I delirium tilstår han at han som ung var involvert i et drap.
Heloise reiser til Sønderjylland for å oppklare hva som skjedde med offeret, som gikk under navnet Pitbull.
Saken har forbindelse til en rekke uløste forsvinningssaker og Heloise får hjelp av sin gode venn, etterforsker Erik Schäfer. Det er et kappløp med tiden å avdekke de gamle forsvinningssakene før Frischof dør. Hvem var Pitbull? Hvilken rolle spilte Frischof i hans død? Og hvem kan Heloise stole på når både de pårørende og det lokale politiet åpenbart lyver?
Anne Mette Hancock (1979) bor i København og jobber som journalist. Hun brakdebuterte i 2017 med Likblomsten. Pitbull er tredje bok i serien om Kaldan og Schäfer.
Tommy Orange, Pow wow
Leseeksemplar fra Aschehoug.
Midt inni her, må jeg finne plass til Pow wow, da jeg synes det er moro å følge leseutfordringen til Aschehoug i gruppen Det må vi lese
Et voldsomt, sint, hjerteskjærende og morsomt portrett av et USA få av oss kjenner. Pow wow er en stor sammenkomst for den amerikanske urbefolkningen. Denne romanens pow wow knytter på intelligent vis sammen ulike menneskeskjebner i et kor av fortellinger. En nykter Jacquie Red Feather prøver å finne tilbake til familien sin. Edwin leter etter sin ekte far. Opal Viola Victoria Bear Shield er der for å se den unge Orvil danse. Han har lært seg tradisjonell indianerdans på YouTube og skal opptre offentlig for første gang. De kommer til å oppleve fellesskap og hellige tradisjoner. Men også tap, oppofring og heltemot. Romanen er kritikerrost og Orange er hyllet som en ny stemme i den amerikanske samtidslitteraturen. Pow Wow omtales allerede som en moderne klassiker.
Erica James, Hagene i Italia
Leseeksemplar fra Bastion
Så er jeg klar for en feelgood. Jeg har lest alle bøkene av Erica James og likt de. Det jeg liker ved henne er at alt er ikke rosenrød glamor, det er utfordringer i livet rett og slett, som vi må deale med.
Bestselgende Erica James har skrevet en av sine aller beste romaner om kjærlighet og vennskap, og de opplevelsene man får ved å gripe de sjansene livet byr på. James har solgt over 100.000 bøker i Norge og toppet bestselgerlistene flere ganger.
Den lekre brosjyren frister med et besøk til Comosjøens mest fortryllende hager …
For Helen blir den lokale hageklubben og den kommende ferieturen redningen fra en kjedelig hverdag. Mens for Lucy byr Italia-turen på mer enn bare en ferie i vakre omgivelser. Comosjøen er der faren hennes bor, og den siste gangen hun så ham var hun bare en tenåring. Kan turen føre til en forsoning mellom dem?
Den etterlengtede og uskyldige reisen til Italia vil by på overraskelser og opplevelser som blir skjellsettende for alle klubbens medlemmer.
Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne er jeg spent på, om det stemmer at den er så bra som alle omtalene sier. Er ikke bestandig det stemmer, så da får vi bare lese og se hva vi synes.
Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite er garantert ulik alle andre seriemorder-thrillere du har lest, selv om historien inneholder drap store mengder blod, uhygge og til og med en politietterforskning.
Romanen handler om de to søstrene Korede og Ayoola, som har vokst opp med en sadistisk far og en dominerende mor i et pent strøk i Lagos. Faren døde i en ulykke for noen år siden, og de to søstrene stoler bare på hverandre.
Historien starter med at Korede blir avbrutt i middagen av et nødanrop fra søsteren Ayoola, da vet hun hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede burde ha gått til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Familien kommer først. For blod er tykkere – men vanskeligere å fjerne fra teppet – enn vann.
Priser og nominasjoner:
Nominert til Booker-prisen i 2019
Nominert til International Dublin Literary Award i 2020
Vinner av LA Times Book Prize for Mystery and Thriller i 2019
Vinner av Amazon Publishing Reader’s Awards for beste debutroman i 2019
Vinner av Anthony Award for beste roman i 2019
Utvalgt til Guardian, Daily Mail og Cosmopolitans “Beste sommerbok” i 2019
Renita D`Silva, Jenta på maleriet
Leseeksemplar fra Anemone forlag
Etter en seriemorder er det vel fint igjen med noe lettere. Jeg har lest D`Silva før og likt bøkene hennes godt, så jeg gleder meg til denne.
Et romantisk, spennende og frodig familiedrama fra fargerike India.
Emmas bestemor Margaret ligger for døden, og hun har et siste ønske: å finne Archana. Hun gir Emma et mystisk maleri av en jente med triste øyne og skjøtet til et hus i India. Nå ber Margaret Emma om å gi maleriet til Archana og – viktigst av alt – be om at Archana må tilgi henne.
Dermed legger Emma ut på en reise som fører henne til hjertet av India, til et forfallent hus overgrodd med eføy. Og når hun finner Archana, vil hemmeligheten Margaret har bevart i over sytti år til slutt bli avslørt – fortellingen om en dag som ble tilbrakt ved en bekk full av vannliljer, der et svik skulle skille tre mennesker for alltid.
Renita D’Silva har skrevet sju romaner som alle har handling fra India og England. Forfatteren er født og oppvokst i India, men bor nå i London sammen med sin familie. To av hennes tidligere romaner, En mors hemmelighet og En modig datter, er utgitt på norsk av et annet forlag.
Stein Arne Nistad, Seks dager i april
Leseeksemplar fra Señorc forlag
Jeg kom tilfeldigvis over de tre historiske bøkene Nistad har skrevet og ble interessert, for jeg skal i gang med å lese meg litt opp på historie om krigen i Norge, spesielt fra evakueringen av Finnmark, da min mor ble evakuert. Bøkene er basert på virkelige historier.
Seks dager i april er et historisk drama, men også fortellingen om menneskers kjærlighet, tro, overbevisning og valg. Skomakeren Andreas bor i Ofoten på småbruket Bakkan i Pundsvik sammen med kona Elisabeth, den trettenårige datteren Gunvor og hennes seks søsken. Den 9. april 1940 seiler ti tyske krigsskip inn fjorden. Maskinisten Karl er ombord i jageren Erich Köllner. Han forlot kjæresten Liesel i Frankfurt, i en felles tro på at Hitler og at krigen skal skape et nytt og bedre Europa. Den tyske flåten massakrerer de norske panserskipene Eidsvoll og Norge inne på Narvik havn, før tyske styrker besetter byen. I løpet av de neste seks dagene blir den fredfylte fjorden skueplass for de uten sidestykke mest omfattende og brutale krigshandlingene som noen gang er utkjempet i Norge. Karl, Andreas og Gunvor blir en del av en hendelser ingen av dem hadde kunnet forestille seg. Det handler om å overleve – men også om å gjøre valg og følge en overbevisning det er mulig å leve videre med. Seks dager i april er et diktverk men også en fortelling om virkelige hendelser og personer. Den er tro mot historiske fakta og øyenvitneskildringer. Bakteppet for Seks dager i april er angrepet på Norge og slaget om Narvik, men fortellingen handler like mye om alle krigers galskap. Den er derfor uhyggelig relevant også i dag.
Romanen er den første i en serie med tema fra krigen i Nord-Norge. Neste bind Den tapte våren utgis i september 2016.
Denne ser fascinerende ut synes jeg. Aner egentlig ikke hva som venter meg her.
I Sovjetunionen har Boris Pasternak arbeidet med sitt storverk i over tyve år, men motarbeides av mektige krefter. Hans nære medarbeider og elskerinne, poeten Olga Ivinskaya, blir sendt til Gulag. Manuskriptet smugles ut av landet og blir utgitt på forskjellige språk, men da Pasternak i 1958 får tildelt Nobelprisen i litteratur for verket, får han ikke lov av sovjetmyndighetene til å ta imot den.
Vi er på høyden av den kalde krigen, og i USA blir to kvinnelige CIA-agenter gitt sitt livs oppdrag: å smugle romanen Dr. Zhivago inn i Sovjetunionen – på russisk. Den glamorøse og sofistikerte Sally Forrester er en erfaren spion som bruker sin sjarm til å lokke hemmeligheter fra mektige menn. Irina er nybegynner, men under Sallys veiledning lærer hun raskt spionhåndverket.
Alt vi holdt hemmelig er fortalt med emosjonell intensitet og fengslende historisk detalj. Og i sentrum for denne uforglemmelige debuten står den usvikelige troen på at et kunstverk kan forandre verden.
T.H. Håvardsen, Galgedans
Leseeksemplar fra Panta forlag
Dette er en debutbok som får glimrende omtaler og det er bestandig spennende. Den er tykk,, 525 sider, jaja, ikke så ille heller da. Jeg gleder meg ihvertfall
Jenny Ness er ingen vanlig jente. Jenny Ness har en kraft i seg. En mørk kraft. Den stillferdige Theodor Ness lever i et tilsynelatende kjærlighetsløst ekteskap med sin kone Margareth, så da de får lille Jenny, er det datteren som får all Theodors kjærlighet. Jenny er ikke som andre barn. Hun er mye alene og passer ikke inn noe sted. Et vesen begynner å hviske til henne på soverommet, og inni henne vokser kulden og mørket. En sommerdag da Jenny er 12 år, tar hendelsene brått en skjebnesvanger og makaber vending … Kreftene som slippes løs denne sommerdagen forandrer livet til den lille familien og alle som bor i Viktoriahavn for alltid. Galgedans er en skummel og nervepirrende krim, der mørke og hemmeligheter forenes på genialt vis. Hver eneste side er så intens at du glemmer å puste
Lucy Dillon, Alt jeg ønsket meg
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ja jeg ønsket meg en Lucy Dillon bok, for jeg har likt de jeg har lest av henne.
Jeg har også en i hylla jeg ikke har lest enda, 100 umistelige ting.
Gleder meg derfor til å lese en Dillonbok igjen, bruker å være underholdende og koselig.
Alt jeg ønsker meg er en fortelling om å gripe livet – denne boken vil følge deg i lang tid.
Nancy er fire år og prater hele tiden. Men en dag endrer alt seg. Foreldrene skal skilles, faren flytter ut, og Nancy slutter å snakke.
Eva er Nancys tante. Hun hadde ikke sett for seg at hun skulle bli enke i ung alder. Når ektemannen dør, sitter Eva igjen med dagbøkene hans, to hunder og et altfor stort hus. Det eneste som er positivt, er at hun nå kan hjelpe sin nyskilte bror som trenger et sted å bo.
Sakte, men sikkert blir Eva bedre kjent med niesen og nevøen, selv om Nancy fortsatt nekter å si et ord. Foreldrene mener at det bare er en fase, men Eva lurer på om det ligger noe mer traumatisk bak niesens stumhet.
Hver fjortende dag kommer de to barna inn i Evas ellers fredelige hjem – den ene synger konstant, mens den andre er taus og trist – og det driver Eva og hundene hennes til vannvidd. Men etter hvert vokser det frem en tillit mellom en engstelig, liten jente som bærer på en hjerteskjærende hemmelighet og en kvinne som litt for sent innser hva hun innerst inne lengter etter.
Anders De la Motte, våroffer
Leseeksemplar fra Aschehoug.
Utenfor døren min i dag, lå Anders de la Motte, ja ikke personlig, men den siste boken i årstidskavalkaden hans, Våroffer. Det er postnord som innimellom legger igjen bøker på trappa, kan være litt dumt hvis vi er bortreist og været er dårlig. Den sneik seg inn i stabelen den også, men…. ja, jeg sier men, det kan være den må vente til vi skriver mai, men det klarer den.
Valborgsnatten 1986 blir 16 år gamle Elita Svart myrdet i skogen nær et slott i nordvestre Skåne. Stebroren Leo tilstår og like etterpå forsvinner resten av den merkelige familien Svart sporløst.
Våren 2019 flytter legen Thea Lind inn på slottet. Etter å ha gjort et merkelig funn i en eldgammel eik begynner hun å grave i det som skjedde med den døde jenta. I takt med at hun oppdager likheter mellom jentas oppvekst og sin egen vanskelige fortid, blir hun stadig mer overbevist om at sannheten om den gamle tragedien aldri har kommet fram. Og at våren 1986 har krevd flere ofre.
Våroffer er den siste, frittstående delen av Anders de la Mottes årstidskvartett. Alle de tre foregående bindene har vært nominert til Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman.
De som er veldig observante, ser kanskje at det står en bok til på bildet, til høyre for stabelen.
Inger Selven Watts, De kom til oss
Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms
Et leseeksemplar fra Pax forlag
Denne har ventet lenge og jeg har lyst til å få startet på den. Hvis den ikke blir lest nå i april, skal den ihvertfall leses i mai.
Jeg har flere bøker om emnet krigen i Norge, som venter.
Stein Arne Nistad, Den tapte våren og Askefal, Alf R. Jacobsens Skjebnehøst og Per Kristian Olsen, Jevnet med jorden
De kom til oss
Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms
Den brente jords taktikk med tvangsevakueringen av sivilbefolkningen er en svært brutal del av norsk krigshistorie.
Høsten 1944 ble den brente jords taktikk tatt i bruk i Norge. Dermed ble sivilbefolkningen i nord jaget vekk fra sine hjem, og tvangsevakuert til andre deler av landet. De kom til oss forteller historien om dem som ble fordrevet, hva de ble utsatt for og hva slags mottakelse de fikk der de kom.
Hitlers ordre om tvangsevakueringen ble gitt da andre verdenskrig var på hell og Tyskland var på defensiven. Finnmark og Nord-Troms skulle da brennes og tømmes for alt som kunne være til hjelp for fremrykkende russiske tropper eller også for den norske eksilregjeringen i London. Ordren innebar en fullstendig ødeleggelse av disse nordlige landsdelene, der flere byer allerede var rasert av de alliertes bombing.
Innbyggerne ble tvunget i båter og på tog, der trengsel og mangel på hygiene gjorde ferden uutholdelig. Flere hundre mennesker omkom som følge av evakueringen. Denne boken gir en grundig fremstilling av operasjonen i Finnmark og Nord-Troms, samtidig som den lar de evakuerte komme til orde med sine erindringer. Den gir også en stemme til de mange som deltok i mottaksarbeidet sørpå. Det er en rystende beretning om krigens realiteter på norsk jord.
Jeg er veldig glad i hennes bøker. Jeg har også igjen noen jeg ikke har lest, Dødsskipet, De uønskede og Dragsug, men de står i hylla. Dna,fra 2016, er den jeg mangler i hylla, så den må skaffes.
Stilig omslag synes jeg. Blikkfang
Jeg likte godt Dukken også. Jeg grublet og grublet på hvordan i all verden dette kunne henge sammen. Og det var kompliserte greier, så den som forstod hele hendelsesforløpet her, ja den er god. Det eneste jeg har å kicke på er at det blir veldig til oppramsing av det som har hendt på slutten, at vi kanskje kunne fått enda mer litt etter litt.
Lettlest og god krim for meg dette og jeg gleder meg allerede til den neste.
En liten jente er med ut på sjøen på fisketur. Med fangsten i garnet får de en gammel dukke. Det er tydelig at den har ligget lenge i vannet, for den er dekket av rur. Jenta får lov av moren å ta den med seg hjem. Samme kveld blir moren funnet død.
IKKE ALT I HAVET ER FISK Det finnes to ting Huldar virkelig misliker: Lik og sjøreiser. Og kombinasjonen er ikke til å holde ut. Det er funnet likdeler i sjøen på en populær fiskeplass, og mye tyder på at kroppsdelene ikke har havnet der som følge av en ulykke. Heldigvis er Huldars strenge sjef Erla nesten like sjøsyk, så det er grenser for hvor mye hun kan briske seg på hans bekostning. Men likdelene må samles opp og det kreves en etterforskning for å finne ut hvordan de havnet i havet, og hvem som kastet dem uti.
DEN FORSVUNNE JENTA Barnepsykologen Freya skal bistå politiet ved avhør av en rekke ungdommer. Alle ungdommene har det til felles at de i perioder har bodd på en barnevernsinstitusjon i Reykjavik – der lederen har blitt beskyldt for seksuelle overgrep mot beboerne. For å kontrollere varslerens historie vil de gjerne snakke med hans beste venn, en jente ved navn Rósa. Problemet er bare at Rósa ikke er å finne. Ifølge sosialarbeiderne som kjenner henne, er det ikke uvanlig, for hun pleier å stikke av flere ganger i året – og hun dukker alltid opp igjen når det passer henne …
UHYGGENS MESTER Yrsa Sigurdardottir har en trofast og begeistret leserskare. Få forfattere evner i samme grad som henne å mane fram gysende skummel stemning ut av tilsynelatende dagligdagse omgivelser. Samtidig tar hun alltid parti for de svakeste i samfunnet, og hennes radarpar Huldar og Freya er tvers igjennom sympatiske, til tross for at de har sine særegenheter. Dukken er inspirert av at forfatteren fikk se et bilde av en dukke som hadde ligget lenge på havets bunn. Det er klart det måtte bli til en bok! Les og grøss, og behold gjerne lyset på …
Kanskje du er en gul blomst, en litt alminnelig blomst, en blomst som trives sammen med andre likesinnede og har det enkelt og greit og er flink til å takle alle forhold, klorer deg fast overalt og kommer opp og blomstrer så snart du ser en liten mulighet og se hvor vakker du er, et lite mirakel
Kanskje du har litt pigger på så mange holder seg litt på avstand, men når du først tør å blomstre, da blomstrer du for fullt og er blendende vakker
Eller er du en dramatisk blomst, som drakehode, som er så sjelden at få har mulighet til å beskue all dens prakt hvis de ikke oppsøker den av egen fri vilje
Eller som soldogg
Soldoggen glitrer så fint i sola. Den har fått navnet sitt på grunn av at sola skinner i dråpene – som ligner på morgenfrisk dugg. At soldoggen er en en glitrende blomst, synes også insektene i det de går ned for landing (eller skal vi si telling)…
De klissete dråpene har samme funksjon som et edderkoppnett slik at insektene blir sittende fast. Så utskiller dråpene enzymer som gjør at insektet oppløses.
Eller er du en orkide, strålende vakker, står og skinner i all din prakt, elsket og sett opp til av alle
Se på deg selv som et lite frø som er plantet i jorden
Frø er som små underverker.
Av nesten ingenting vokser det frem blomstrende planter.
La deg inspirere av frøenes fascinerende muligheter.
Hva skal til for at du skal vokse deg vakker og leve i mange år
Kan man bare overlate frøet til seg selv
Nei det er klart, da vokser vi ikke opp
De første årene har du ikke råderett over egen kropp
Du må overgi deg til dine omsorgspersoner og håpe de gjør en god jobb
De fleste gjør så godt de kan
De steller deg, duller med deg, gir deg mat og oppmerksomhet og du vokser deg stor og fin
Ikke alle har så gode oppvekstvilkår
Noen må klare seg med lite stell og vanskjøtsel og får en vond start
På tross av dette klarer de aller fleste å klore seg fast på et vis i tilværelsen, finne litt fotfeste
Noen vakre og frodige og trygge, kan vises frem til almenn beundring
Andre litt frynsete i kantene, med skadedyr på bladene og henger litt med hodet og trives best i skyggen
Som voksen har du derimot den muligheten at du kan ta over stellet selv
Hva gjør du
Er du villig til å ta ansvaret for deg selv
Passer du på å kvitte deg med skadedyrene først og fremst, så du får puste igjen
Gi deg selv nok oksygen og frihet til å blomstre
Eller begrenser du deg selv fortsatt
Stiller du deg i skyggen så ingen ser deg
Gjemmer du deg bak de vakreste rosene og prøver å være usynlig
Ser du selv ditt fulle potensiale eller føles det mer som du er et ugress og til ingen nytte
Det er bare opp til deg selv nå
Det er du som har ansvaret for blomsten nå
Det er du som må stelle den
Du må vanne den og gjødsle den så den får næring
Du må plukke bort visne blader
Du må passe på å holde den unna skadedyr
Det er opp til deg å luke i blomsterbedet ditt
Plukke vekk alt som hindrer blomsten i å vokse seg vakker
For husk
Alle blomster er vakre
De som blomstrer sent i livet, er ofte de vakreste av alle hvis de bare tillater seg å skinne i all sin glans
Leif Enger (1961) er oppvokst i Osakis i Minnesota og arbeidet som journalist og produsent for Minnesota Public Radio i nærmere tjue år. Ned til elva er hans debutroman (2001), og ble en bestselger i store deler av USA. Boken brakte ham også til topp fem-lista over årets bøker i New York Times i 2001. Enger bor på en gård i Minnesota med sin kone og sine to sønner.
For et eventyr av en bok. De første 70 sidene, undret jeg meg på hva i all verdens slags bok dette er. Så mange personer og så detaljrikt. Jeg måtte ofte lese om igjen avsnitt og konsentrere meg. Men så var jeg frelst. Jeg koste meg glugg i hjel.
Dette er en roman der man må være tålmodig. Tettskrevet og utrolig med detaljer om både situasjoner og personer. Men jeg blir jo så glad i menneskene og jeg humrer og ler, jeg føler med dem når noe er vanskelig, ja dette var en roman med varme og medmenneskelighet, hvis du har ro når du leser. Nydelig rett og slett.
Det er stygt å si, men ofte glemmer jeg oversetterens jobb. Her harJohn Erik Frydenlund hatt en stor jobb som oversetter og gjort jobben glimrende rett og slett.
Sitat:
ps hovedpersonen har vært utsatt for en ulykke og har utfordringer med både svimmelhet og kvalme. Se bildet for dere:
Det er et drøyt stykke å gå til utkikkspunktet. Jeg følte det presserende å komme raskt fram, så jeg bemektiget meg en ulåst sykkel fra en gjengrodd gressflekk ved siden av en eller annens hus. Sykkelen var en bruk-og-kast modell fra Walmart med rustne eiker og et virvar av gir som skrapte, skurret og skranglet når jeg giret ned i bratta. Jeg var kortpustet og balansen var dårlig, likevel følte jeg en kroppslig glede ved både tjuvlånet og selve turen. Gleden avtok noe da jeg oppdaget at jeg var iført bare morgenkåpe og bokser, i stedet for vanlige klær, men jeg var allerede halvveis, så det var for sent å snu.
Eller hva med å se for seg dette:
Jeg satt og studerte bruksanvisningen til hodetelfonene da sjeriffens patruljebil trillet ut på utkikkspunktet. Don Lean satt bak rattet, i passasjersetet satt den tigerstripete katten hans, Roger. Roger anså seg selv som hund og var med Don overalt. Don hadde kjøpt et barnesete til haqn, slik at Roger bedre kunne følge med på verden utenfor.
Don parkerte og gikk ut, men lot motoren gå så Rokger ikke skulle fryse.
………….
I patruljebilen var Roger i full aktivitet. Han var bred over skuldrene til katt å være, og med et massivt, firkantet hode som duppet opp og ned noen ganger, som om han lekte med en mus med poten.
“Hva er det Roger driver med?”
“Han slår på ned-knappen” Mens vi snakket , gikk vinduet et par centimeter ned av gangen. Hver gang det senket seg litt mer, prøvde Roger å stikke løvehodet sitt ut. Jeg kunne se på Don at han var kry av den digre, smarte katten sin.
En herlig beskrivelse til:
Sjåføren kalte seg en “relikviekurer”. Han var en storkjeftet fyr i lang frakk og skjerf. Bortsett fra å hente filmer hadde han transportert vin fra Titanic, fliser av Kristi kors, forsteinede egg fra en Saltoposuchus, en kjapp liten rovøgle fra sen trias, og kinntennene til en snakkesalig fransk aristrokrat hvis giljotinerte hode en stund hadde fortsatt å skravle. Han hadde med seg en svartøyd, sente fyr som snakket uavlatelig med seg selv på et språk jeg ikke klarte å idenfisere. Blikket flakket hit og dit og han viftet irritert mot de små frostskyene som sto fra munnen hans.
Han behandlet filmrullene som en akrobat. De gled ned fra hyllene i kottet og inn i hans lange armer, over på en tralle og ned trappene til de ble stuet inn i lasterommet, uforstyrret som en bryllupskake
Skal du lese denne boken må du elske ordene for de er det som dere ser, mange av. Og hvis du i tillegg greier å se det for deg i hodet ditt, ja da har du her fantastisk underholdning. Boken er bare 330 sider, men det er nok ord til 500.
Jeg har også bestilt debutboka til Enger, Ned til elva, var på salg hos Forlaget Press
Virgil Wander eier en gammel kino i en nedlagt industriby i Midtvesten. Under en høststorm seiler han og bilen av veien og havner i den iskalde Lake Superior. Virgil overlever, men en hjernerystelse har svekket hans hukommelse og tatt fra ham språket. Han må begynne på nytt, finne igjen ordene så vel som sin egen historie.
En mystisk skikkelse kommer inn i Virgils liv: Rune, fra det høye nord i Tromsø, som leter etter sin forvunne sønn. Han røyker pipe og lager de mest fantasifulle drager, som han flyr over Lake Superior. Med den gamle kinoen som sentrum, samler de to og et knippe venner seg om en tilværelse bygget på gamle filmer, vennskap og muligheten for å starte på ny.
Dette er ‘The American-novel’ anno 2019: Et lite og stillferdig liv under en diger himmel, plassert midt på et enormt kontinent. Når sola vender tilbake, vil vi vite er en lavmælt fortelling, men full av språklig lekenhet og lun humor – en fortelling som insisterer på anstendighet så vel som magien i de små hendelser i hverdagen, alt det skjøre og rare som holder et liv sammen.
Dette er en ny serie om frilansskribenten Robert Winter og er fra vår tid.
Jeg ble faktisk litt lei av Robert i starten, det tok litt tid før spenningen begynte. Kunne derfor ønsket meg mer spenning i starten av boken, men når den først tok av, var det spennende nok og jeg gjettet ikke hvordan det hele hang sammen, noe som er bra. Ingen makabre detaljer for de som ikke liker det.
Jeg kommer nok til å lese neste bok om Winter og håper på enda mer spenning da, men jeg må innrømme at jeg savner litt det spesielle med Djeveldansen, at vi var i Kristiania i år 1900.
Giftig avfall i jorda, likfunn og en karriere i grus. Og dette var sommeren Robert Vinters liv skulle få et løft. Akkurat da Robert Vinter trodde at livet nådde nye høyder, smeller det, både bokstavelig og i overført betydning. Robert blir avslørt som en fusker i bokfaget, og familien blir mistenkt for å stå bak en eksplosjon på et gjenvinningsanlegg. Robert må ta et tvilsomt skribentoppdrag, og snart er han truet fra flere hold. I møtet med en avdanket suksessforfatter, en sleip søppelbaron og en grisk bokbransje må Robert Vinter være tøffere enn han trodde var mulig – for å redde seg selv og familien sin fra gribbene.
Tore Aurstad & Carina Westberg har tidligere skrevet tre krimromaner fra et skittent og farlig Kristiania rundt forrige århundreskifte. De krimdebuterte med Blodpenger i 2013, den første boka om Wulfsberg og Nystuen. Oppfølgeren, Nattevandreren, ble nominert til Rivertonprisen. I 2019 ble også tredje bok, Djeveldansen, nominert til prisen for beste norske krimroman. Stråmann er den første boka om frilanskribenten Robert Vinter.
