SPARERIBS SLÅR ROT SOUSVIDE

Spareribs krydres og vakuumeres, og legges i sousvide kokeren mens vi er på fjelltur. Den ligger der og koser seg på 69 grader fra jeg står opp til vi er hjemme fra tur, ca 6 timer

Denne er en fin sak. Maten vakuumeres først. Deretter stiller man inn temperatur og tid og setter sirkulatoren i et passe kokekar med vann og legger vakuumposen i. Her får den ligge og kose seg.

Når jeg kommer hjem kutter jeg poteter, søtpotet og løk, har på litt olivenolje og setter inn i ovnen på 200 grader ca 25 min

Spareribsen brunes litt for å få farge og smak. De observante vil se at her og er en svinefilet som fikk være med i vannbadet, men den lå ikke like lenge. Den lå nok ca 4 timer.

Bernaisesaus ble det visst også servert, sammen med mais

 

Advarsel: Alle mine oppskrifter er egentlig ikke oppskrifter, kun ideer til inspirasjon

Jeg er selvlært, så jeg har nok en del teknikker som en faglært kokk vil rynke på nesen av

Det følger derfor ingen garantier med om et vellykket resultat

Når jeg lager mat, bruker jeg sjelden oppskrift, jeg tar hva jeg har

Bytt derfor gjerne ut ingredienser med hva du selv liker eller har for hånden

Jeg lager stort sett vanlig hverdagsmat, så det er lite fancy og innovative oppskrifter hos meg

#spareribs #sousvide

ENDRING

Av og til får jeg en følelse av at det er en endring på gang

Noe skjer med meg

Jeg vet ikke helt hva

Av og til i disse periodene fylles jeg av forventning

Andre ganger er jeg kanskje litt forvirret eller har en klump i magen

På grunn av opplevelser i barndommen er ikke kroppen min så glad i endring

Jeg må derfor jobbe med den for å få den til å forstå

Den må forstå at det er ikke alle endringer som er vonde eller ubehagelige

 

Dette kan ofte være vanskelig å bli bevisst

Når holder vi igjen

Når lar vi oss stoppe

Når møter vi en vegg og snur og går tilbake

Helt uten at vi egentlig er klar over hva vi gjør

Hva er det som stopper oss

Hva er vi redde for

 
Det kan hindre oss i å nå dit vi vil

Vi stopper oss selv i å nå målet

Uten å være klar over at det er det vi gjør

Er ikke det merkelig

Jo, litt men samtidig forstår vi det

Kroppen er redd

Den vil beskytte deg

Den forstår ikke helt hva det er du prøver på

 

Dette kan gjelde alle endringer

Du kan prøve å slutte å røyke

Du skal trimme mer

Nye rutinger skal innføres

Du går i gang og er så giret

Du er så sikker på at dette greier du

Så går det noen uker, måneder og så er det gamle på plass igjen

Du prøver å gå fra A til B, men du kommer rett og slett ikke fram

 

Hva er løsningen

Hva gjør vi for å innføre de endringene vi ønsker

Ja, si det

Det første er vel å bli bevisst det

Vi må se det selv, forstå det

Deretter kan vi gå tilbake i tid og se om vi får opp opplevelser

Opplevelser som har satt seg fast

Kroppen husker nemlig det vi helst vil glemme

Når vi først forstår prosessene, blir det enklere

Det finnes og en rekke teknikker man kan bruke

Teknikker for å få tak i hva underbevisstheten holder tilbake

 

For egen del føler jeg at å dele det inn i små porsjoner hjelper meg

Jeg må finne en måte å gjøre ting på som faller naturlig for meg

Ikke de store jafsene

Akkurat nå friskner kroppen min til igjen

Jeg har oppdaget at stoffskiftet mitt liker ikke infeksjoner

Når jeg får en ørebetennelse eller urinveisinfeksjon, virker det som om stoffskiftet blir ute av balanse i lang tid etterpå

Nå friskner den til igjen og jeg må igjen ta noen grep

Jeg har allerede brukt klokkesnuingen til min fordel

Nå står jeg opp en time før

Det betyr jo  i realiteten at jeg står opp til samme tid

Det å lage et morgenrituale er for meg viktig akkurat nå

Kroppen trenger å komme i gang

Først må den få noen minutter og roe seg så den våkner opp

Motorikken må komme i gang

Deretter er det noen minutter trim, i moderat tempo

Det gjør jeg for å få igang de fysiske prosessene i kroppen

Jeg har for stor insulinproduksjon,som gjør at jeg legger på meg

Insulinen regulerer seg bedre ved trim

Deretter spiser jeg for å få forbrenningen i gang

Så topper jeg det hele med en meditasjon for å bedre energien og hodet

Gjør jeg disse tingene, vil kroppen oppføre seg bedre

Det er tankene mine om endring

I dag

JEG HAR ET KNUSEVERK I HODET


I dag satte jeg meg ned for å meditere

Tankene svirret rundt febrilsk

Det var vel ikke det tema jeg ikke nådde innom

Blir av og til litt frustrert

Jeg går nemlig skole

Et helt universitet kun for meg

Egenstudie

Meg selv som lærer og elev

Og av og til noen gjesteforelesere

 

Studiet går på å få det litt mer stille i eget hode

Der er det gyselig travelt serru

Tenk deg selv hvis noen går og prater høyt til deg hele dagen

Noen ganger roper de inn i ørene dine

Ja, litt overdrevet, men ikke mye

I dag ble jeg litt oppgitt

Hvordan skal jeg få kontakt med mitt indre med slikt et he…….bråk

 

Da åpenbarte det seg et syn

Jeg så et stort knuseverk oppe i hodet

Som en stor kjøttkvern

Med et samlebånd

Alle tankene samlet seg på det båndet

Det jeg ikke hadde bruk for forsvant i knuseren og ble til støv

Støvet ble ført videre i en elv og renset

Alle tankene om hva jeg skulle skrive forsvant til oppbevaring

De dro ned i en stor tank, en tanketank

Slik at jeg kunne oppbevare dem og ikke miste dem

Ordene som kommer i hodet, forvinner ofte fort igjen

Derfor må jeg be om at de blir tatt vare på

Resten går til knusing

Ganske så tøft

Samlebåndet og knusemaskinen jobbet helt på egenhånd

Det ble litt mer stille

Klar for ny undervisningstime

I dag

 

#høysensitiv

KUNSTEN Å VÆRE DEN MAN ER

I hver og en av oss, finnes det en tone, lyden av en frekvens som er vår. Vi hører den ikke i all støyen vi omgir oss med, men om vi lytter godt etter, så vet vi at den er der og vi vil kjenne den igjen. Denne tonen er det som skaper vibrasjonen i alt vi lever og den vil være der fra fødsel til død – den er vår, vår sang. Rytmen er det som setter den i bevegelse og det tar tid å lære den å skifte takt, men den hindrer oss ikke, vi trenger bare litt tid for å øve inn nye dansetrinn. Sitat Gro Helen Tørum


“Jeg har akkurat landet foran pc-en etter en uke i Spania. Brøddeig står og går i mikseren, vaskemaskinen er i gang og hverdagen har innhentet meg. Det jeg vet er at opplevelser er ønsket av sjelen min, jeg trenger det. Noe annet jeg også vet er at de er flyktige. De forsvinner fort fra det bevisste minnet, derfor må ordene ned før de forsvinner. Ordene nedenfor ble derfor skrevet på flyet hjem før Lillasjelen min gjemmer det i sitt indre kammer og hjertet gir meg nye beskjeder.”

Jeg vet at dette blir et annerledes blogginnlegg. Ordene er ikke kommet enda, men de er på vei. Aldri har jeg vært så personlig…… tror jeg. Ja, ikke det at jeg egentlig kan vite det, for ordene er jo ikke kommet.

Men jeg skal skrive om en uke i Spania, om hvordan man blir ledet, om hjelpere man møter, om hvordan man kan dra på en uke ferie og hente tilbake seg selv uten å ane på forhånd at det er det man skulle.

Det startet vel med at jeg har funnet igjen min mors familie. En del av det jeg har savnet i livet falt på plass med det. Samhørigheten, likheten, føle at man hører til. Eller kanskje begynte det da jeg ble født, noen uker før jeg var ventet og mye mindre enn forventet, i en familie som hadde det stresset nok fra før og kanskje ikke følte at det var riktig med enda et barn som tok tid og energi. Et lite barn, født med indre stress, av en mor med store traumer, som hadde nok med å klare sitt eget liv. Et barn som derfor allerede ved 3 mnd alder tok på seg sykdom, kanskje for å få den oppmerksomheten det ønsket seg, skrek  og hikstet etter pust i det ene astmaanfallet etter det andre. Eller var det ikke da det hele startet, men da jeg leste boken “Slipp kjærligheten inn” av Anne Jones, og jeg fant ut at jeg hadde lukket hjertet mitt fordi jeg var redd. Redd for å miste de jeg ble glad i etter at min far gikk bort før jeg var 12, og livet plutselig ble endret i løpet av et hjerteslag.

Men nå er vi i nåtid og min nyfunnede søskenbarn inviterer oss med til Torrevieja en uke. De bestemmer hvilken uke og jeg kjøper billetter. Sykdom setter en stopper for deres tur og vi sitter der med 2 flybilletter og ferie til gode og vet at vi vil reise uansett. Jeg vurderer flere steder med utgangspunkt Alicante, men en facebookvenn Bente Pettersen, anbefaler et hotell i Torrevieja og siden det var dit vi egentlig skulle, stoler jeg på at det blir riktig.

Bente er medarrangør på et akupunkturkurs denne helgen. Jeg får være prøvepasient. Jeg får ørene fulle av akupunkturnåler og jeg kjenner også gode healingvibrasjoner fra de andre deltagerne. Dette gjør godt og jeg kjenner roen senker seg i kroppen. Dette var bare starten og jeg hadde enda ikke insett hva uken egentlig skullle bringe meg.


Dagene sullet avgårde. Bøker ble lest. Den ene vakrere enn den andre. Først “Veien hjem”, av Lori Lanson. Bare tittelen indikerer hva jeg skal , men det aner jeg ikke noe om, mens jeg leser den. Øyeblikk for øyeblikk er jeg på vei hjem, hjem i meg selv. Deretter leser jeg “Den kinesiske sangerinnen”, av Jamie Ford. Den handler om det å ha familie, kjenne på tilhørigheten, vite at noen er glad i deg, noe som er essensielt for alle mennesker.

Det rare er at Veien hjem  har vært med på tre ferier, men også blitt med hjem igjen ulest. De tre andre ble bestilt i siste liten før vi skulle dra, enda jeg egentlig ikke skulle kjøpe flere bøker, hadde kjøpestopp. Likevel har jeg en drivkraft som gjør at jeg skaffer meg det jeg skal ha, uten å vite at det er nettopp det jeg gjør. Dendrivkraften heter “å følge hjertet”.

Deretter tar jeg fatt på “Kunsten å høre hjerteslag”, av Jan-Philipp Sendker. Ikke en gang rekkefølgen er tilfeldig. Veien hjem, er nok dekkende for denne turen. Jeg tror jeg har kommet hjem. Ihvertfall her jeg nå sitter og skriver bak i den sist leste boken, på flyet hjem igjen. Bok nummer to av samme forfatter, “Kunsten å være den man er”. Først når jeg nå leser titlene, slår det meg at de til og med, passer i min historie.

For å avslutte det hele, hadde jeg bestilt en healingtime hos Bente. Selvfølgelig passet det best den siste ettermiddagen. Selvfølgelig sier jeg, fordi det hadde ikke vært riktig hverken før eller etter. Under den timen hvor hun ser frykten min,sorgen min, hvor redd jeg er og har vært, for å være meg, for ikke å være elsket, at ingen skal like meg eller at de skal misforstå meg. At noen ikke ser at jeg mener det så godt det jeg gjør. At ja, jeg er annerledes enn mange rundt meg, med alle mine rare ord og tanker, men det er jo nettopp sånn jeg skal være. Jeg må jo være meg. Det er ikke den enkleste jobben bestandig, men hvem har sat at det skal være enkelt.

Bente ba meg se for meg et speil og i det speilet skulle jeg se meg selv. Hun ville vite hva jeg så. Jeg svarer at jeg ser ikke meg selv, jeg ser min mor. Hun spør da videre om jeg kan se meg selv istedetfor, men nei jeg kan ikke det. Jeg ser kun min mor. Først flere timer senere forstår jeg at min mor stod der for å lære meg at jeg kan ikke se meg selv i andres øyne, hverken sånn som hun så meg, eller noen andre for den saks skyld. Jeg må finne meg selv i det speilet. Så snart jeg hadde skjønt det, ble min mor borte og jeg så meg selv i speilet, smilende og glad.

En fantastisk healingtime sammen med et herlig menneske og for meg er dette kimen av hva healing egentlig er, det er å gjøre hel.

For å avslutte uken leser jeg ut den siste boken på flyet og føler at den står for alt jeg tror på og vil leve etter og tittelen i seg selv er vel nok, selv om historien er en helt annen, både alvorlig og trist og tankevekkende om alle skjebner som finnes i verden og alt jeg er blitt forskånet for i livet.

For størst av alt er kjærligheten. Selv det står det om i boken, hemmeligheten til hvorfor og hvordan jeg traff min kjære 36 år siden og at vi har holdt sammen siden. I utgangspunktet, to helt forskjellige mennesker, der den ene, meg, er full av tanker og grublerier og impulsivitet mens han er rolig og sindig og tar livet med knusende ro. Det går opp for meg at selv om vi er veldig ulik, har vi samme syn på hva vi ønsker av kjærlighet, og dette sitatet var derfor så vakkert og opplysende for meg: “Vi anerkjenner kjærligheten først og fremst i det som passer til vårt bilde av den. Vi ønsker å bli elsket slik vi selv elsker.”

 
Det morsomste tegnet på at alt jeg hadde opplevd denne uken var riktig og viktig, var kjøpet av en veske. Det finnes tusenvis av vesker i Spania, alle farger og fasonger. Det finnes dusinvis av butikker der de selger de også. Jeg bruker å kjøpe meg en veske når jeg er på tur, som et minne og hadde tittet etter en hele uken. Før jeg skal til healing hos Bente, roter jeg meg så inn på en butikk og der har de en litt rar, fargerik en, som jeg synes er morsom. Jeg er likevel ikke helt sikker, for jeg funderer over om den vil blir brukt, i og med at den er så spesiell, men klarer ikke la være. Når jeg kommer til Bente, ler hun og sier at jeg har kjøpt veske, men først når jeg skal til å gå ser jeg hvorfor hun påpeker det. Hun har akkurat den samme vesken, til og med fargen er lik. Ja, jeg sier det bare. Hvor stor sjanse er det for at jeg av alle tusenvis av vesker, går inn på en butikk og kommer ut med akkurat den samme vesken, som da henne har, som hjelper meg å finne meg selv igjen.

Vi blir hele tiden ledet og lytter du til hjertet, da kommer du frem. Og hva er det du lærer. Jo du lærer kunsten å være deg selv. Det er derfor vi er her i dette vi kaller livet.

Takk til alle hjelpere jeg har hatt denne uken. Alt fra min vakre familie, til gubben som følger meg tålmodig så jeg får ut og reise og oppleve det jeg gjør, som tålmodig finner seg i alle mine krumspring, selv om han ikke forstår dem, som ikke kritiserer eller prøver å stoppe meg selv om det jeg tror på føles helt uforståelig for han. Til de som tør å rettlede meg eller utfordre meg, som gjør at ting blir synlig for mitt tenkende hode. Jeg er ikke den som lettest tar imot gode råd, jeg liker å søke dem selv. Til de vi ikke kan se med det blotte øyet. Takk.

Hadde jeg enda kunne spole uken tilbake for å se den igjen i sakte film. Kunne stoppe og dvele ved de øyeblikkene jeg skulle huske, men sånn er det ikke. Livet fyker forbi i en svimlende fart. Det er derfor jeg må skrive ned ordene når de kommer, for plutselig blir de borte, øyeblikkene som var så fine, de spakner i styrke og plutselig blir det uvirkelig som om det aldri har funnet sted. Derfor må vi prøve å gripe øyeblikkene og leve dem fullt ut i det de er her.

Jeg håper at jeg i det jeg nå sitter på flyet, har lest ut boken og deretter skrevet full alle de blanke sidene , har lært litt mer om hvem jeg er og hvem jeg vil være. Takk, sier jeg

I dag

http://www.bentepettersen.com/

 

TOULON

Toulon i Frankrike var et hyggelig besøk. Vi ruslet rundt i byen. Det var et matmarked der og jeg kunne jo tenkt meg å kjøpe med meg halve markedet hjem. Litt ble det jo, men på langtnær nok.


































Farvel Toulon og farvel Norwegian Spirit. Sommeren 2015 blir det 14 dager på Rccl sitt nye flaggskip, Anthem of the seas fra Southampton til Spania, Gibraltar og Frankrike

EN VANLIG CRUISEDAG I MIDDELHAVET, TOULON

Jeg har hatt noen innlegg for å vise hva vi gjør på når vi er på Cruise. Det finnes dusinvis av tilbud men vi benytter oss veldig lite av de. Vi prøver å få med oss noen show men ellers har vi ikke vært med på noe som helst. Spesielt ikke når man reiser en hel gjeng sammen. Vi er på land om dagene og de dagene man er i sjøen er det deilig bare å sløve. For oss er det uaktuelt å forlate solen og gå inn for å være med på et arrangement, men for de som ønsker det er det masse å ta seg til med.

Denne dagen var vi i Toulon i Frankrike

Vakker innseiling til Toulon, havnebyen til Marseille. Det er fint når du er på cruise, du får sett plassene fra sjøsiden og fra høyden.

Og solen er med oss

Deilig å sitte ute og spise frokost

Toulon

Kjekt både for liten og stor, å sitte høyt oppe og ha utsikt over alt som foregår på havna.




Vi rusler oss en tur i land og mor får øye på et marked og hun er fortapt for denne verden og vanskelig å få med seg videre. skal bare, skal bare. Det ble litt krydder, pestokjerner, pesto, soltørkerket tomat





En rast med en kopp cafe Creme er nam. Han ble nesten fornærmet når jeg spurte etter Cappuchino, jeg var visst ikke i Italia, sa han.

Da har vi ruslet noen timer og er ombord igjen for å spise lunsj

Maten er snart klar, kom og spis, ihvertfall hvis du vil ha utemat

De ovnstekte paprikaene var aldeles nydelige.

Noen tar seg en liten blund

Mens andre nyter solen og boken

Med litt bakgrunnsmusikk

I dag ble det en fellesmiddag i en av hovedrestaurantene.


De minste skal vel også ha litt luksus. Synd jeg ikke har bilde når kelneren kom med 4 fylte tåteflasker på et sølvbrett:)

Eller kanskje en tur på buffetten istedetfor og få stekt hel gris. Jeg var mett så jeg fikk ikke smakt på den.

Men litt nattmat er det plass til. Mat blir servert til alle døgnets tider og hva man måtte ønske. Mulighet for alle dietter. Jeg tåler alle typer mat og kaloriene tenker jeg på når jeg er hjemme igjen. Jeg har ferie.

God natt.

TACOVRI MED POTETSTAPPE

Vi har ikke så ofte taco lenger etter at ungene flyttet ut, men av og til slår vi til. Da lager jeg dobbel oppskrift så jeg har til en middag til. En av variantene jeg bruker er å lage en ovnsform. Nå igjen, sier du kanskje. Jeg og de ovnsformene. Ja, jeg liker det og her blir det litt om og om igjen. Og mine retter er jo ikke oppskrifter i den forstand, bare inspirasjon. Jeg lager også dobbelt opp med potetstappe de gangene jeg har det, så jeg kan bruke den nettopp i en ovnsform. Akkurat nå kom jeg på at kanskje jeg skal bruke potetstappe og fisk en dag i form. Ja, det må testes, men ikke i dag. I dag er det tacorester.

Aubergin, løk, paprika legges i en form. Inn i ovnen 200 grader ca 15 min.

Deretter tar jeg formen ut og legger på et lag med tacokjøttdeig. Det fulgte visst også med en rest av rå løk.

Rester av en nydelig potetstappe iblandet litt søtpotet oppå tacokjøttdeigen.

Ost på toppen. Inn i ovnen 20 min til.


Det var kjempegodt. Auberginen hadde sugd til seg masse gode krydder fra kjøttdeigen. Nam

 

Advarsel: Alle mine oppskrifter er egentlig ikke oppskrifter, kun ideer til inspirasjon

Jeg er selvlært, så jeg har nok en del teknikker som en faglært kokk vil rynke på nesen av

Det følger derfor ingen garantier med om et vellykket resultat

Når jeg lager mat, bruker jeg sjelden oppskrift, jeg tar hva jeg har

Bytt derfor gjerne ut ingredienser med hva du selv liker eller har for hånden

Jeg lager stort sett vanlig hverdagsmat, så det er lite fancy og innovative oppskrifter hos meg

TANKENE GÅR I LOOP

 

En av utfordringene med den høysensitive hjerne er tankene

Det går i loop

Det vil  si de kommer igjen og igjen

De kommer ikke og går igjen

De går og går, rundt og rundt

Det gjør både de gode og de tunge tankene

 

 

Jeg kan gi et eksempel på de gode tankene

Pusen min kom hjem igjen etter to mnd på rømmen

Det var fantastisk når den mjauet på døren og kom hoppende inn som om ingenting hadde hendt

Det var en fin opplevelse

I dagene etterpå gjenopplever hjernen min den opplevelsen

Om igjen og om igjen

Men noen minutters mellomrom

Jeg kan sitte i bilen og plutselig ser jeg for meg når pusen kommer

Jeg kan være kommet hjem og lager middag

Jeg kan sitte og se på tv

Igjen og igjen kommer samme bildene seilende inn i hodet

Av den lille hvite dotten som kommer springende

Da er det jo fint, for det er en god opplevelse

 

 

Verre er det å hanskes med når det er en bekymringstanke

Den kommer også igjen og igjen og igjen og igjen

Man må jobbe som gal for å få snudd den

Hvor vanskelig det er kommer an på hvor bekymringsfullt det er

Noen ganger kan man kaste de tankene ganske lett

Andre ganger gir de ikke slipp

De graver seg ned i deg

De går i loop

Hva gjør en så

 

 

Tja, det er hardt arbeid, hardt tankearbeid

Man må prøve å erstatte de med andre tanker

Erstatte de med glede og takknemlighet er lettest

Finne noe en gleder seg til

Hver gang tanken kommer, putter man så inn en bedre tanke der istedetfor

Enkelt , nei, det er det ikke

Men så er det ikke enkelt når de fortsetter å gå i loop heller

 

De drar energien ut av kroppen

De setter seg i magen som en klump

Derfor må man jobbe litt for å få stopp på det

Man er medskaper til sin egen hverdag

Akkurat nå er det ferie jeg tenker på

Jeg skal snart en tur til Spania

Jeg elsker å reise

Jeg ser for meg det som belønningen min for hardt arbeid

Jeg ser for meg turen blir overrekt meg som gave

Vær så god Mariann, her skal du få fordi du er så flink å jobbe med deg selv

Så ser jeg for meg at jeg er på tur

Hver og en må finne det som gleder en

Musikk, dans, gå tur, se film, være med venner, hobbyer, hva som helst

Finn noe som engasjerer deg

Det er et fint verktøy når bekymringstankene kommer

Nå har jeg vært flink å jobbe

Hodet er rolig og avbalansert og jeg har det godt

Flink pike

I dag

#høysensitiv

LILLE VENN – HA TILTRO

Lille venn

Som du strever

At du ikke forstår hvor enkelt det egentlig er

Ha tiltro til det som skjer deg

Flyt med

Forstå at alt har en misjon

Ha tillitt

Lytt til din indre visdom

Du stoler ikke på deg selv

 

Hele tiden søker du anerkjennelser utenfra

Hvorfor forstår du ikke at det er helt unødvendig

Det dreier seg ikke om alle andre

Det dreier seg kun om deg

Du skal ta hånd om det du forvalter

Dine tanker, dine følelser, din utvikling

Andre må ta tak i sin, det har ikke noe med deg å gjøre

 

Du ser selv hvordan du skaper situasjoner

Du ser at når du har  fred inni deg, er det fredelig rundt deg

Daler du i energier, trekker du til deg mer av det som er på lavere frekvenser

Det som er tyngre

Det som skaper de vonde følelsene

De følelserne får du fordi det vekker opp minner i deg

Tankemønstre du har lagd fra barndom og oppvekst

Det er på tide å la de gå

Vær glad i den du er

Akkurat som du er

Og la andre få være seg selv

De har sin lærdom

Du har din

I dag