Marita Hansen, Og hver morgen våkner jeg

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Marita Hansens bok, Og hver morgen våkner jeg, var en av de nominerte i Bookis sin Ulest konkurranse.

Den konkurransen vil fortsette flere måneder så det er fullt mulig å gå inn og nominere en norsk ukjent forfatter du føler trenger et løft. Deretter velger juryen ut bøker ut fra de nominasjonene som har kommet inn. Juryen kan velge fra alle nominasjonene så de du nominerer har sjanse til å bli valgt hele konkurransen.

1.april vil Bookis publisere hvem som vinneren. Det blir spennende.

Dette er en sterk, sår bok om sorg, rett og slett. Jeg hadde tårer i øynene mange ganger for Hansen skriver seg rett inn i følelsesregisteret mitt. Det er en tynn bok, rask å lese, men en bok som setter spor i hjertet. Akkurat slik kjennes stor sorg ut tenker jeg. Anbefales.

Sitat:

Alle menneskene.

Alt dette som skjer i et rom når det fylles av mennesker.

Alt dette som skjer i menneskene idet en av dem har sluttet å være levende. Når slike mennesker fyller opp et rom, alle rommene inni dem, imellom dem. Jeg skulle ønske jeg kunne trekke ut essenssen av det som finnes her, nå, fylt det på en liten flaske,forseglet med kork så det ikke kunne forsvinne igjen. Lysende, pulserende, jeg skulle surret en lærrem rundt og knyttet den rundt halsen. Slik kunne jeg ha gått rundt i verden, slik kunne jeg aldri ha behøvd å stanse. Kanskje jeg bare kan lukke øynene, samle, puste, se for meg alle hjertene som slår, tusenvis av slag i minuttet. Jeg vet ikke.

Sitat:

Å vende seg til denne nye virkeligheten, å skulle være ansvarlig for å lage denne virkeligheten. Hver time, hver dag, uke på uke. Jeg vet ikke hvor forvirringen min slutter og aksepten begynner, alt kjennes absurd og fremmed, det er som om kroppen er i en tilstand av konstant leteaksjon. Som en hjelpearbeider i et katastrofeområde, jeg er katastrofen, nei, døden hans er katastrofen, nei, atskillelsen er katastrofen. Jeg føler meg som et kompass som ikke finner igjen himmelretningene sine, vet ikke hvor jeg skal snu meg for å komme hjem, vet ikke om det lenger finnes noe hjem for meg å egentlig eksisterre i, eksistere ut ifra.

Hun kan å danse med ordene Marita Hansen, det er helt sikkert. Det griper meg og jeg anbefaler boken. Minner meg litt om Kjersti Annesdatter Skomsvold, en av mine favorittforfattere.

«Vi har allerede valgt hverandre. Jeg kjenner det når jeg holder hånden hans, denne selvfølgeligheten imellom oss, huden hans mot min, det er det mellomrommet som er vårt, det er der vi finnes.»

På forsommeren 2013 treffer Marita Vidar. De får 231 dager sammen før han brått og uventet dør i armene hennes. Han finnes ikke lenger.

Og hver morgen våkner jeg er en historie om sorg, men aller mest om håp, tilknytning og kjærlighet. Den forteller om hvor umulig det er å forstå at den man elsker er borte, men at man allikevel må. Det er en bok om å gå videre etter at det mest utenkelige har skjedd, når hele verden er annerledes og likevel som før.

«Hans død blir et premiss som lyser opp fra baksiden av øynene mine, skinner ut på alt jeg ser. Er det slik jeg skal møte alt for resten av min tid? Er det dette som er sorg, hans død eksisterende i min levende kropp?»