Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg leste Jesmyn Ward, Det som reddes kan, men jeg var ikke overbegeistret. ja, en bra bok, men den kunne vært bedre, synes jeg. Det står at det skal handle om orkanen Kathrina, men handlet mest om hunder.
Likevel har jeg stor tro på forfatteren og gledet meg til Syng, gravløse, syng. Den har jeg fått låne som leseeksemplar hos Norli, Åndalsnes, som jeg har et samarbeid med. De får dele mine omtaler og jeg kan få låne leseeksemplarer av dem.
Jesmyn Ward, Det som reddes kan
Syng, gravløse, syng er en svært spesiell og hjerteskjærende leseopplevelse. En del av handlingen blir fortalt av de som har gått over til den andre siden. Dette er ikke å røpe noe av handlingen, da dette står bak på boken. Man må derfor være åpen og fordomsfri til den teorien når man leser romanen.
Jeg leste Sara Stridsbergs, Kjærlighetens Antarktis
Også en historie fortalt av hovedpersonen, etter hennes død.
I og med at det spirituelle er på full fart frem, er nok dette et tema som vil bli mer og mer aktuelt i bøker.
Flere i krimsjangeren har jo også temaet oppe, A.J. Kazinski, Tom Egeland og sikkert mange flere.
Nå er jeg derimot ikke enig i måten det fremstilles på hvordan de som har gått bort, tar kontakt. Jeg tror ikke noen henger igjen og er spøkelser. Jeg tror det vi ser og føler, er energiene deres før de går bort, at vi kan se det som de har opplevd og også at vi kan kommunisere med dem, men jeg tror dette er en svært intelligent verden, der ingen henger igjen. De blir hjulpet over, men er det mye frykt i overgangen, kan det føles vondt, hvis en har evnen til å gå inn i det og ta inn det vedkommende opplever. Jeg jobber selv med å ta ned beskjeder fra de som har gått over og måten det blir fremstilt på strider med slik jeg opplever det, men jeg vet at det fortsatt er de fleste som tror at ånd kan henge igjen mellom to verdener.
Men selv om vi ikke enes om det, syntes jeg boken var rett og slett fantastisk. Trist, men også rørende og vanvittig bra skrevet.
En stor leseopplevelse som vil sitte i meg lenge.
En tidløs roman om familie, rase og klasse – allerede en moderne klassiker.
Jojo er 13 år og prøver å forstå hva det vil si å være en mann. Han mangler ikke rollemodeller: Den svarte morfaren Pop, den hvite farfaren Big Joseph og faren Michael. Leoni er svart, hun elsker Michael og ønsker å være en god mor for barna deres, Jojo og lille Kayla. Rusavhengig og konfliktsøkende som hun er, klarer hun ikke å sette barna foran egne behov. En dag stabler hun Jojo, Kayla og en venninne inn i bilen, de skal nordover og hente Michael som har sonet ferdig i fengsel. Bilturen gjennom det nesten mytiske sørstatslandskapet blir en roadtrip ut av helvete.
Språket dirrer i fortellingen om denne både kjærlighets- og konfliktfylte familien på landsbygda i Mississippi. De levende og de døde omgås i en roman om fedrenes misgjerninger, vold og kjærlighet.