Et blått håndkle kan være opptakten til mange ord og erkjennelser

 

 

Et blått håndkle kan være opptakten til mange ord og erkjennelser

Ja, det kan faktisk det.

Jeg skal nå skrive dagens innlegg og det blå håndkledet gav meg inspirasjon

Jeg vet enda ikke hva jeg skal skrive, men håper at fingrene vet det.

Jeg vet bare sånn noenlunde hva det kommer til å handle om.

Jeg kom ut av dusjen og stod og tørket meg.

Det er faktisk på badet jeg får de fleste innspillenen mine til skriving.

Da er jeg litt sånn uforberedt og i en egen modus som tillater at tanker plutselig kommer.

Ja, jeg tørket meg og turen var kommet til de litt mer bortgjemte steder, de stedene der lite sol kommer til.

Jeg er jo miljøbevisst nok til at jeg ikke vasker håndklær etter kun en gangs bruk, derfor liker jeg å ha et litt mindre til disse edlere delene.

Jeg visste at jeg fant et nytt i går, et blått men nå var det ikke der.

Jeg fant et nytt, jeg tørket meg og hengte opp håndklærne.

Ja, unntatt det som lå på gulvet, det blå, som jeg hadde stått på.

Ja, er det ikke typisk.

Vi ser ikke det som er foran nesen vår.

Jeg forstod da at det er dagens tema.

 

 

Mange har fortalt meg at det går en dokumentar på Netflix som heter Heal.

Jeg satte på den og den er svært, svært interessant.

Den dokumenterer det jeg de siste årene har forstått mer og mer.

At det vi har med oss i bagasjen, er det som skaper sykdom i oss.

Særlig indre stress.

Stress hindrer kroppen i å holde seg frisk.

Det ødelegger immunforsvaret vårt og så pøser vi på med medisiner og gjør alt verre, for medisinene har bivirkninger som gjør at vi igjen får nye ting vi strever med og vi er kommet inn i en ond sirkel.

Og nå sier IKKE jeg at vi ikke skal ta medisiner, for selvfølgelig må vi det når det er nødvendig.

Og vi må ha leger og operasjoner, så jeg sier ikke at noen ikke skal gå til lege og få en diagnose.

Det jeg sier at vi må se på hva vi har opplevd og hvordan vi tenker for å holde oss friskere.

At kroppen har en evne til helbredelse som vi ikke forstår.

Og så spør du deg kanskje hva i all verden har det med det blå håndkleet å gjøre.

 

Jo, det skal jeg si det.

Vi ser ikke hva vi selv gjør med egen kropp enda det oftest er rett foran nesen vår.

Opplevelser vi bærer på fra vi var barn, roller vi spiller som snill pike/gutt.

Det å vokse opp med vold, misbruk, dårlige hjemmemiljø, osv, osv

Men ikke bare fra vonde hjem, men fra helt alminnelige hjem.

For ingen av oss er feilfrie når vi oppdrar barn, veldig få kommer fra en oppvekst uten arr.

Opp til vi er ca syv år, suger vi til oss av alt som skjer uten å kunne behandle disse inntrykkene.

Det skal ikke så store opplevelser til.

Jeg glemmer aldri hun som fortalte at hun kom springende til moren for å få klem og trøst og moren sa at jeg har ikke tid nå, gå ut en tur.

Ja, moren var nok opptatt, og noen ganger er vi det, og det hadde ingenting med manglende omsorg å gjøre.

Likevel følte den lille seg så avvist, at opplevelsen dukker opp i en healing førti år senere.

Eller hun på over 80 år som gråt når hun tenkte på øyeblikket da foreldrene måtte la henne være igjen på sykehuset alene…… slik de gjorde før i tiden, når foreldrene ikke fikk være tilstede.

Og vi kan ikke som foreldre klare å gjøre alt helt perfekt.

Selv var jeg mye sint når barna var små, veldig sint.

Helt klart på grunn av en sliten kropp som ikke var frisk, men jeg ser i dag at mye kunne jeg gjort annerledes hvis jeg var klar over det.

Hvis jeg bare hadde sett det blå håndkleet.

Da kunne jeg startet jobben med å sette meg selv fri for mange, mange år siden.

 

 

Jeg hadde ingen vond oppvekst, var nok ganske så vanlig på den tiden.

Men jeg ble født av en mor med store ubearbeidede traumer.

Hun så ikke det blå håndkleet og om hun hadde sett det, ville hun ikke greid å plukke det opp.

Det gjorde at noe mor- datter forhold ble umulig, verre og verre jo gamlere vi ble.

Min fars brå bortgang når jeg var 11 år, gjorde verden enda mer utrygg.

I tillegg var jeg nok ganske så annerledes enn de andre i familien.

Veslevoksen, frempå, påståelig, masete, nysgjerrig, vitebegjerlig, sosial og jeg gjemte meg ikke.

Men etterhvert som jeg vokste opp, prøvde jeg å holde meg tilbake.

Jeg så at jeg fikk kritikk for måten jeg var på og jeg prøvde å forme meg selv til å bli en annen.

Hele mitt voksne liv, og sikkert også som barn, har jeg prøvd å ikke være de tingene jeg fikk kritikk for.

Jeg ville jo bli likt og at noen var glad i meg, jeg higet etter oppmerksomhet, en lengsel etter å bli sett og ….. anerkjent som den jeg var.

Men hvordan kunne jeg bli det, når jeg aldri var meg selv?

Jeg så heller ikke det blå håndkleet.

 

 

Jeg fikk disse ordene her en dag

De kom fra Monica Waardahl- Nielsen

Å finne seg selv.
Ikke den alle mener du er .
Ikke den du Tror du er.
Men ditt innerste Selv
Det som er deg

 

De ordene, rommer hele det blå håndkleet.

Jeg meldte meg på Art &Soul kurset på Arthur Findlay fordi stemmen inni meg sa at jeg må lære meg å slippe meg mer løs, uten regi, tørre å vise meg frem som jeg er.

Jeg startet enkeltmannsforetak i januar for å vise meg selv at jeg tror på meg selv og egen vekst.

Jeg tar mot til meg og går ut live og opplever et skred av følelser, når det viser seg at alt det jeg har hørt om meg selv hele livet, ikke stemmer.

Jo det er nok riktig, jeg kan fortsatt høres belærende ut, kritisk, jeg er sta og egen, jeg lytter mest til meg selv og er ikke så glad i andres innspill, hvis jeg føler de ikke passer meg, jeg blander meg inn i ting jeg ikke har noe med.

Jeg kan være litt sånn som The good Doctor, autisten som er kirurg, jeg kan si ting rett ut, uten filter, der andre ville pakket det inn eller tiet stille, for det føles riktig for meg.

Men poenget er at sånn er jeg og sånn må jeg være for å kunne være meg.

Og jeg ser at jeg har bruk for alt dette i det jeg nå gjør og jeg ser at det blir, ..stort sett, bedre mottatt enn når jeg prøvde å være en annen.

 

Så fortsetter prosessene mine som jeg har skrevet om den siste uken.

Vår sårbarhet – våre følelser

Litt om å følge hjertet, tenke nye tanker og bli kvitt gamle tankemønstre

Jeg ser at bli frisk prosjektet som jeg har en egen kategori for, fortsetter for fullt.

Når jeg nå så filmen Heal, får jeg bekreftelser på at jeg gjør mye riktig.

At jeg har holdt inne med alle disse følelsene inni meg.

Jeg kjente meg så mye igjen.

Jeg lytter nå mye mer innover, jeg følger hjertet og jeg ser at det leder meg fremover.

 

 

Tankene våre har en enorm kraft.

Slik de fortalte i filmen om alt det gode hjernen vår produserer når vi mediterer.

Dette er ikke tull,  det har ikke noe med tro å gjøre, det er forskning som viser dette.

Når vi tenker gode tanker, skaper vi gode, healende prosesser i kroppen.

Når vi tenker negativt, spyr vi ut negative, kjemiske prosesser som ødelegger.

Og nei, det betyr ikke at vi ikke skal anerkjenne det som er vondt, vi skal ikke fortrenge noe.

Det er hele hemmeligheten.

Vi må finne de opplevelsene som har satt seg i kroppen vår,

Vi må lete etter det blå håndkleet og få plukket det opp og hengt det på knaggen sin eller som jeg gjorde, kastet det til vask, så jeg får ta et nytt, rent i morgen.

Vi må se det som holder oss tilbake, det som har gjort at vi ikke fungerer som vi skal.

For at kroppen har en sterk evne til selvhelbredelse, det tror jeg på.

I dag.

 

 

ps, gjør oppmerksom på at dette er mine tanker, mine følelser og at jeg ikke har noen fasit. Jeg har ingen faglig kompetanse som hverken lege eller psykolog og jeg oppfordrer alle som føler de feiler noe, til å gå til lege og følge legens anbefalinger. Jeg gleder meg til at enda flere leger får øynene opp for at vi må se på hele mennesket, ikke bare behandle symptomer.

For alle som har Netflix, se filmen Heal. og har du ikke, er det kanskje mulig å få en gratis måned der og så si det opp igjen?

 

 

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

Dette var en sterk leseopplevelse. Denne boken vil sitte i en stund, det er helt sikkert. Det er en oppvekstroman, basert på Westovers egen oppvekst. Den minner om Krystallslottet(Glasslottet) av Jeanette Wells. En bok jeg ofte anbefaler.

Tara vokser opp uten skolegang, men begynner å studere og blir en mønsterelev med toppkarakterer og får stipender på de beste universitetene.

Denne boken forteller oss hvordan vi er når vi blir hjernevasket og når vi ikke kjenner virkeligheten. Hvordan kan en tro på virkeligheten når man aldri har fått møte den. Når jeg leser denne boken tenker jeg på alle de land der de lever med sensur og får ikke vite hva som skjer rundt om i verden. Det eneste Tara fikk vite var det faren forteller henne og det er en far med et helt forvrengt syn på virkeligheten.

Dette er virkelig en bok som griper deg i hjerteroten og jeg skjønner at den gikk rett inn på New York Times`bestselgerliste og ble liggende der hele året. En bok som bør leses av flest mulig, både ung og gammel, mann og kvinne. Historien er bra og den er mesterlig skrevet i tillegg.

Sitat:

For meg selv lot jeg som det fantes andre grunner til at jeg ikke kunne passe inn på Cambridge, grunner som hadde med klasse og status å gjøre: at det var fordi jeg var fattig, hadde vokst opp i fattigdom. Fordi jeg kunne stå i vinden oppe på taket av kapellet og ikke krenge. Det var den personen som ikke hørte hjemme på Cambridge: taktekkeren, ikke skjøgen. Jeg kan gå på skole, hadde jeg skrevet i dagboka mi den ettermiddagen. Og jeg kan kjøpe nye klær. Men jeg er fortsatt Tara Westover. Jeg har gjort jobber ingen Cambridgestudent ville gjort. Det er det samme hva slags klær vi blir iført, vi er ikke like. Klær kunne ikke rette opp i det som var galt med meg. Noe hadde råtnet på innsiden, og lukten var for kraftig, stanken i kjernen for vond, til å la seg skjule med pynt på overflaten.

 

Jeg tror nok helt sikkert at Noe tapt og noe vunnet,  blir med på the best of 2019, listen min. Bør leses av alle leseglade.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.

Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018.

Du har kommet så langt men du ser det slett ikke selv

 

Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Hvis du vil jeg skal skrive ord til deg, ta kontakt i melding på Facebook eller SMS 9946718. Av opplysninger trenger jeg bare navnet ditt og så liker jeg å se et profilbilde så jeg ser øynene dine. Ordene sendes i melding på fb eller i Mail. Etter at du har lest de bestemmer du om de kan publiseres i bloggen. Det er ditt eget valg.

 

Du har kommet så langt men du ser det slett ikke selv

Du har en åpen, sterk kanal men du stoler ikke på deg selv

Du har svarene, men du tror ikke på de

Istedetfor analyserer du frem og tilbake

Du må begynne å føle fremfor å tenke

Du må lytte innover

Du er så klok, du har svarene, men likevel står du ikke i kraften din

Du vet det selv også, men så tør du ikke å slippe taket

Det er som når man er liten og skal til å gå for første gang

Man må tørre å slippe taket

Og kanskje henger det igjen hos deg helt fra du var bitteliten

Du slapp taket og så gikk det helt feil

Da ble du redd og lagret den følelsen inni deg

Så har dette gjentatt seg i løpet av årene

Du har sluppet taket, gått for det og så har det blitt feil

Det du må være klar over er at det kommer igjen og igjen,helt til du tør

Det kommer nærmere og nærmere deg

Avgjørelsene blir vanskeligere og vanskeligere

Det begynte lett for mange år siden og så blir det tøffere og tøffere

Helt til du har lært å stole på deg selv

Da vil du finne ro og alt vil falle til rette for deg

Dette er desverre eneste måten å lære på

For hjernen har en tendens til å gjenta det den selv har erfart

Skal man inn på nye stier,krever det derfor besluttsomhet og vilje til læring

Hos deg ligger alt til rette og du er klar

Du må bare bestemme deg

 

Det er så merkelig at du ikke selv ser at du har svarene

De ligger rett foran deg, men du tør ikke strekke hånden frem

Du er så redd for å velge feil

Men hva så om det blir feil

Ja, kanskje smerter det en stund, kanskje kan du gremmes, men samtidig har du lært et kapittel til i pensumboken

Livet er ikke bare enkelt

Er det for enkelt, ja da er det ingen læring i det

Øv deg på å stå støtt med begge beina i bakken

Gjerne ute i naturen, mellom trærne

Stå der helt rolig og se og kjenn kraften gå gjennom deg

Kjenn tilhørigheten med alt rundt deg

Da vil du kjenne en annen ro

Du vil føle deg tryggere

Du har alt som skal til for å takle det som kommer

Bare stol på deg selv

Stå gjerne foran speilet og snakk oppmuntrende til deg selv

Da lærer du også deg selv bedre å kjenne

Du ser ikke helt hvor bra et menneske du er

Du dømmer deg ut fra kritikk du en gang fikk

Ta den kritikken i hånden og kast den på bålet

Den tilhører den det kom fra, selv skal du vite bedre

Bestem deg for å la gå og bestem deg for at heretter skal du stole på dine egne svar

De du vet du har inni deg

Det var våre ord til deg

 

Du har en sterk åpen kanal

Be om hjelp inni deg

Snakk med ditt indre barn og fortell det at nå passer du på

Det er ingen som skal få forstyrre dere mer

Ingen skal få trekke dere ned

Nå skal dere to sammen finne kraften inni dere

Bruk naturen om mulig

Gi deg selv gleder i hverdagen, små og store

Vær litt sosial sammen med noen du liker å være sammen med

Noen som godtar deg som du er og ikke er kritisk for du er veldig snar til å lytte til kritiske røster

Så snart de kommer, se for deg hånden din som kaster den på bålet

Du er et fint menneske, en vakker rose

Nå skal du stå opp for deg selv

 

Du er på riktig vei og du vet det

 

Dette er LIllasjelord skrevet til et medmenneske, men i en litt kortere utgave enn LIllasjelord vanligvis er. Ta kontakt hvis du ønsker å få skrevet dine ord, din egen reading.

 

Du er på riktig vei og du vet det

Men du springer når du kan gå

Ikke stress med alt du skal gjøre

Skriv heller ned hvis du er redd for å glemme

Alt vil komme til deg når det skal

Ikke la frykten ta deg

Alt som legger seg til rette for deg, er riktig

Du har så lett for å bli i tvil

Len deg litt tilbake og bare la deg lede

Du er ikke nødt til å drive deg selv fremover i et tempo der kroppen ikke henger med

Du går ikke glipp av noe

 

Du skal være stolt av deg selv

Du er kvikk i oppfatningen, ser raskt hva du må gjøre

Du ser også godt sammenhenger så du tar tak i det du skal

Du trenger bare ikke å stresse med det

Innvendig uro og stress drar deg ned

Det er da tvilen din kommer

Men se deg litt tilbake

Du tar kontakt med de du skal, til akkurat riktig tid

Du forstår hvordan ting henger sammen

Du lytter godt til stemmen inni deg

Så hvorfor skal du tvile

Prøv å jorde deg, finn roen og vær i flyt

Spirituell vekst kan være tøft for en kropp, både fysisk og psykisk

Du må bare stole på at det vil bli bra

Alt behøver ikke å skje med en gang, så gi deg selv litt tid mellom slagene

Ja, vi forstår at det er gøy når det er hektisk

Men dette er en læresituasjon også for deg og da må du roe ned innimellom

Da får den nye lærdommen sette seg i deg

det er da du lytter best og får innspill og ideer

Så senk skuldrene dine, gled deg over det positive som skjer

Du går foran og det kommer en flokk bak deg

Noen går også ved siden av deg og holder deg i hånda når du ber om det

Tenk selv, ikke la andre fore deg men negativitet

Det er du som bestemmer, du som vet best

Selvfølgelig kan du lytte til innspill, det er læring i det også

Men til syvende og sist, skal du gjøre det som du føler er riktig

Det var våre ord til deg

Du er er stjerne som lyser sterkt opp veien for andre

Du er en svært vakker sjel på jorden som har funnet sin livsoppgave

 

Litt om å følge hjertet, tenke nye tanker og bli kvitt gamle tankemønstre

 

 

Jeg skrev nå i helga om å forløse gammelt gruff vi bærer på.

Hvordan det får sette seg uten av vi er klar over det.

https://lillasjel.blogg.no/var-sarbarhet-vare-folelser.html

Hvordan vi går inn i prosesser, der vi forløser og at det er viktig å se disse prosessene.

Det er viktig at vi ikke legger noe skyld på andre.

Ja, kanskje er det andre som i løpet av livet, har såret oss, men nå er det på tide å ta kontrollen selv.

La de ikke få bestemme lenger.

 

Hele tiden har vi fri vilje.

Det er viktig å huske på.

Jeg snakker mye om å følge hjertet.

At jeg gjør som stemmen i hjertet sier.

Men husk da at dette er en god stemme.

Det er ikke negative tanker eller formanende.

Det er ikke tvangstanker.

De er kun gode og de er forsiktige.

I dag sa stemmen at jeg skulle gå live igjen.

Det sa den forrige uke også men da lot jeg være.

Da tok nervene mine meg og jeg tenkte at nei, jeg vil ikke.

Det er hele tiden opp til en selv hva man skal gjøre.

Dette er veldig viktig å huske.

I dag følte jeg at nå skulle jeg gjøre det.

Jeg må øve på å tørre å være synlig.

Det er på den måten jeg forløser.

Det er på den måten jeg lærer meg å slippe meg løs.

I dag sprang jeg nesten rett fra dusjen for jeg var redd jeg skulle ombestemme meg.

Det er ikke bestandig så enkelt å sette seg selv fri fra gamle tankemønstre.

Men det gjør veldig godt når man greier det.

 

Litt om å følge hjertet, tenke nye tanker og bli kvitt gamle tankemønstre

Posted by Lillasjel on Monday, February 25, 2019

 

Når man skal følge hjertet, bruker jeg å si at begynn med basic.

Tenk over at når du er nødt til å gå på do, ja da gjør du det.

Det er noe inni deg som forteller deg at det er nødvendig.

Det er ikke hjertet, men hjernen, men likevel er det fint å tenke over det.

Likedan med å spise når man er sulten, drikke når man er tørst.

Still litt spørsmål til deg selv.

Hva skal jeg spise, hva skal jeg drikke.

Hører du det som du vet er helt feil for deg, ja da er det gjerne hjernen som kommer med det den har lyst på.

Det er dette som er vanskelig i starten, skille mellom hjerne og hjerte.

Lær deg istedetfor å tenke, så føl inni deg.

Hvordan kjennes det ut med leverpostei på skiva, nei det føles feil,hvordan kjennes salami ut.

Dette kan høres teit ut, men prøv litt og se hva som skjer.

Det er en enkel og fin måte å lære seg til å kjenne etter, ved å bruke ufarlige ting.

Da vil du og kroppen lære hverandre å lytte til hverandre.

Jeg bruker det mye når jeg lager middag også.

Hva skal jeg ha i denne gryten og så kjenner jeg etter inni meg.

Passer det med paprika, nei, ikke i dag, hva med chili, tja, da venter jeg litt og spør igjen, hvitløk, ja

Slik øver jeg meg som om jeg lærer et nytt språk,

Ja, høres tåpelig ut, men det funker for meg og da funker det kanskje for deg også.

 

 

Nå viser nyere forskning det mange av oss lenge har visst, at vi kommuniserer telepatisk med hverandre.

Koblinger melleom bevissthet, jordens magnetiske felog og hyperkommunikasjon (gjen)oppdaget.

 

At vi har kontakt uten å møtes øyne til øyne.

Dyr og planter kommuniserer med hverandre

Så hjertet vårt er som en kommunikasjonssentral.

Den er det viktig å bygge ut og stelle fint med.

Ofte kan vi ha store drømmer, men drømmene blir gitt oss som en drivkraft.

Dette er noe jeg har skrevet mye om før, men jeg er veldig opptatt av nettopp det.

Fordi om vi skal bevege oss mot drømmen, betyr ikke det at vi skal kaste alt og springe.

Drømmen kan også virke veldig usannsynlig og vi vet ikke om vi skal helt dit.

Den kan nemlig endre seg underveis.

Men den er der for å få oss i gang.

Hjertet vil så gi oss små ledetråder og hjelpe oss å komme oss fremover, et steg i gangen.

Så plutselig kan du se, slik jeg har sett nå, at en rekke situasjoner har sammenheng med hverandre.

 

Januar: enkeltmannsforetak, gå live, jobbe med selvtillitt og tro på meg selv

Februar: ting blir lagt til rette, så jeg får bevisst opp det jeg trenger å forløse.

Slik jeg forteller om boken Reisen i livesendingen. Jeg skal til en venninne, tar på sko og tenker jeg må ha med strikking. Jeg går inn igjen, finner strikking men også en bok, Reisen, som jeg “tilfeldigvis” så i bokhylla noen dager før og tenkte jeg skulle lese om igjen. Tar med den til venninnen. Hun er opptatt, jeg tar frem strikking, men der har jeg gjort en feil, så den må tas opp når jeg er hjemme igjen. Tar opp telefon, nesten strømløs. Tar da frem boken og blar opp tilfeldig der den åpner seg, leser om hvordan vi lagrer følelser i organen i kroppen.

Noe som igjen leder meg til å tenke over hva jeg har lagret i leveren og jeg får at der har jeg lagret kritikken jeg har sugd til meg fra jeg var barn til jeg ble voksen. Jeg har sugd til meg alt og lagret det og tatt det for å være sannhet. Når jeg da går live i januar og får gode tilbakemeldinger, blir det en storm for kroppen, som hele tiden har trodd det motsatte.

Og alt dette er forberedelser til kurset jeg skal på i mars, Art and Soul, der jeg skal skrive, tegne, male og snakke.

 

Derfor må jeg forløse det jeg bærer på og “tilfeldigvis” har alt dette skjedd.

Ja, er det noen som tror at det er tilfeldig?

Jeg gjør ihvertfall ikke det.

Jeg ser at hvert tegn, alt jeg gjør leder meg fremover dit jeg skal.

Hvis jeg er på riktig vei, legger ting seg tilrette.

Små bagateller som man ikke legger merke til, hvis man ikke er årvåken for sammenhenger, slik denne damen er.

Og hvorfor er jeg det?

Jo, fordi da kan jeg fortelle om dem og inspirere andre så de også kan lære seg å lytte innover.

Jeg tror fullt og helt at lærer vi oss å lytte innover, ja da finner vi svarene.

De er slett ikke bestandig så hyggelige i det de kommer.

Slik min kropp er filleristet etter helgen.

Men likevel har jeg en ro, for jeg vet at alt blir bedre.

Så kjære deg, lytt til hjertet ditt.

Følg stemmen inni deg, lær deg den å kjenne.

Ta små steg i gangen og du er på vei.

I dag

 

Stefan Ahnhem, Motiv x

Stefan Ahnhem, Motiv x

Ja, da har jeg og Fabian Risk tilbragt mesteparten av helgen sammen.  Nå har jeg lest alle fire bøkene av Ahnhem, Offer uten ansikt, Den niende graven, 18 grader minus og den aller nyeste Motiv X.

De er så heseblesende spennende disse bøkene. Det er nesten så det blir for mye av det gode. Det mange historier å følge med på samtidig og heller ikke nå, kom vi til endes. Det er stadig løse tråder, så nå er det bare å vente på neste bok. Egentlig kunne jeg tenkt meg at han kanskje kunne fordele disse sakene over litt flere bøker, fremfor å kjøre alle på en gang, men jeg forstår jo at mange ønsker denne spenningen.

 

Men etter 8 krimbøker denne måneden, skal jeg nå ta krimfri en uke……………tror jeg.

Nå skal jeg lese Noe tapt og noe vunnet av Tara Westower. Jeg har lest en oppvekstroman fra Sør-Italia tidligere denne måneden. Nå er det en oppvekstroman fra Idaho.

 

Men jeg grugleder meg til å høre hvordan det går med Fabian Risk og Dunja og Lilja og alle de andre i Ahnhembøkene.

Stefan Ahnhem, Offer uten ansikt

Stefan Ahnhem, Den niende graven

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider og det er den første Ahnhem boken jeg leser som er et leseeksemplar.

 

Fabian Risk våker over datteren Matilda som ligger i koma på sykehuset i Helsingborg, mens et brutalt drap på en ung syrisk flyktning kaster byens kriminalpoliti ut i en komplisert sak med rasistiske fortegn.
Men ingenting er fullt så enkelt som det virker i første omgang, og når flere nye drap skjer, havner etterforskergruppen i en stadig mer hektisk jakt på flere gjerningsmenn. Til slutt må Fabian gå i tjeneste igjen, selv om han helst ville viet seg til familien

Hva skal til for å gjøre meg lykkelig

 

Jeg vil gjerne inspirere andre til å skrive

Dette fordi jeg ser at jeg har stor nytte av det selv

Det er en fin måte å bli kjent med seg selv på

Jeg ser det så tydelig under øvelsene

Først så skriver man det hjernen ønsker

Man er rasjonelt tenkende

Skal  jeg se nå, tenker man, og så kommer det hjernen vil

Den baserer seg på tidligere erfaring

Men hva skjer hvis du fortsetter å skrive

Etter at hjernen er ferdig å tenke

 

Hva skal til for å gjøre meg lykkelig

Jeg trenger ro og alenetid

Jeg trenger at mine nærmeste har det godt

Jeg må ha dekket mine behov for søvn og sult

Jeg må ha natur å se på rundt meg

Jeg vil gjerne ha opplevelser, reiser gjør meg lykkelig

 

Men hva hvis  jeg går dypere:

I dypet av sjelen det hviskes til meg

Jeg vil så gjerne danse

Jeg vil være i rytmen, i min skapende rytme

Jeg vil være i fargenes energi

Jeg ser de slynge seg rundt meg i spiraler

Jeg vil danse i de energiene

Jeg vil være fri, jeg vil være gleden som bobler av forventning

Jeg vil sveve avgårde, være i flyt, være kreativ

Jeg vil stråle av alt lyset jeg bærer på

Jeg vil være kjærlighet, ekte og dyp

 

Hva så hvis jeg går enda lengre og tar ned fra åndeverden:

Mennesket er så opptatt av sine behov

De ser ikke at de selv er skapende mennesker

At de tiltrekker seg det de har fokus på

De er så opptatt av det rasjonelle, det fornuftige, hva de trenger, istedetfor det de kan gi

Hva hvis de tenker mer over hva de kan gi, fremfor det de kan få

Det er det å gi som gir lykken i retur

Gir man kjærlighet, ekte kjærlighet, får man det i retur

Det er som et ekko som vokser i styrke

Jo høyere du roper via frekvensene dine, jo bedre har du det inni deg

det er da lykkefølelsen stiger

Det er da man er i flyt og føler eufori

Kontakten hjerte til hjerte, kontakten med det åndelige, noe som er større enn seg selv

Når den verden åpnes for en, blir man aldri den samme

Man oppdager at man ikke er ensom lenger

Man er ett med alt som er rundt en, mennesker, dyr og natur

Det er det som er kjærlighet

Ingen verdslig lykke kan måles på samme måte

Så gå ut og vær kjærlighet

Vær ekte, ikke opptatt av fasader men av hjertene til de du møter

gi det du selv savner og du vil få

Da vil du kjenne på lykken

 

ps Dette er kun slik jeg føler det

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Jeg har nå lest Offer uten ansikt, den niende graven og Atten grader minus og er det lov å si at noen bøker kan bli for spennende? Det er så spennende at jeg nesten ikke har lyst til å lese videre. Og hver eneste side. Det er ikke en side du kan puste ut på, for det skjer noe hele tiden. Skrekk og gru. Dette er ikke bøker for de som liker milde og forsiktige krimbøker.

Jeg har igjen Motiv X. Noe i meg roper etter pause fra ondskap og spenning og vil ha noe roligere, men det er en stemme til som vil vite mer om hvordan det går. Jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut å ikke vite hvordan det går i fortsettelsen. For selv om noen saker kommer til avslutning, så dukker det opp nye.

Men………. Jeg vet ikke om jeg klarer å vente selv om jeg kjenner behovet for en krimpause.

Først Utmarker, Innland og Åpen sjø av Arne Dahl, så de to siste Sebastian Bergmann, Den stumme jenta og Ikke bestått, og nå Den niende graven og Atten grader minus. Det er syv ulidelige spennende bøker på 23 dager.

Men…………….. Klarer jeg å vente? Neppe, det er jo flere nye på vei til postkassa også.

Stefan Ahnhem, Offer uten ansikt

Stefan Ahnhem, Den niende graven

 

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra siden til Aschehoug. Boken har jeg tatt med meg fra et hotellbibliotek på Amadores, Gran Canaria. (Ja, jeg la flere bøker dit i bytte)

 

Den bestselgende svenske krimforfatteren Stefan Ahnhems bøker utgis i 20 land. Den stadig mer populære etterforskeren Fabian Risk er tilbake, i en intens jakt på en iskald drapsmann.

Fabian Risk og teamet hans kjemper mot klokken i en etterforskning der ingenting viser seg å være slik det skal. Han begynner å tvile på sine egne vurderinger, og finner de ikke løsningen kommer snart neste offer til å havne i fryseren.

En bil kjører over kaikanten i Helsingborgs havn etter en voldsom biljakt. Alt tyder på at det var en ulykke, men når føreren, en it-entreprenør som har blitt steinrik på mobilspill, obduseres, viser det seg at han alt har vært død i to måneder, i nedfryst tilstand.

Det er vår og nesten to år har gått siden hendelsene i Offer uten ansikt. I Helsingborgs kriminalavdeling har det vært uvanlig stille. Fabian Risk har kunnet bruke det meste av tiden sin på å lappe sammen familien. Selv om verken han eller kollegene neppe ville sagt det høyt så begynner de å kjede seg. Når den merkelige saken med den nedfryste millionæren havner på bordet deres kjenner alle det samme: Endelig skjer det noe.

Like over sundet har Dunja Hougaard blitt nødt til å ta på seg uniformen igjen, i sin nye jobb som ordenspoliti i Helsingør. Når en hjemløs blir mishandlet til døde klarer hun ikke å la være å sette i gang en egen etterforskning. Sporene leder snart til Helsingborg.

Vår sårbarhet – våre følelser

 

I går var jeg himlende glad fordi jeg kom meg ut på en liten spasertur.

Av og til må man be om hjelp når noe føles vanskelig

Det skjedde også noe annet forunderlig rart i går kveld.

Vi bærer de fleste av oss på såre hendelser fra da vi var barn.

Ofte kommer disse opp til overflaten uten at vi helt skjønner det.

Det skjedde med meg i går.

Jeg er nå egentlig ganske trygg på meg selv blitt, men likevel henger det tydeligvis igjen litt sårbarhet.

Det hele startet med at jeg fikk en melding fra en som jeg har nær kontakt med for tiden.

Elisabeth Linstad Tangen.

Jeg føler hun og jeg jobber litt på samme måte, med å følge stemmen fra hjertet.

Elisabeth har en egen side på facebook som heter Elisabeths pusterom.

Den finner du her: https://www.facebook.com/Elisabeths-Pusterom-

Helt ut av det blå fordi hun følte det der og da og fordi vi ofte tar kontakt når vi har noe å si til hverandre, sendte hun meg denne meldingen:

Hvor viktig det er å kunne forstå det at vi er mer enn det som sinnet og kroppen vår er. Jeg kjenner på å kunne få ut det at å være positiv for enhver pris ikke nødvendigvis den rette vei. At vi skal tillate oss å kjenne på alle emosjoner uten å tenke vi gjør noe galt. Jeg opplever andre og meg selv i dette. Vi har lagd oss en rolle på at vi som jobber med energier ikke skal tenke negativt.
Bare noen tanker som jeg har erfart en god stund😍
Jeg sitter i godstolen min, helt avslappet og leser,  når jeg får denne meldingen. Jeg sier meg enig med henne at det er viktig å anerkjenne det som er vondt, for hvis ikke får vi ikke forløst det.
Og med ett får jeg følelser av misunnelig og bitterhet. Plutselig er jeg så misunnelig på de som får til det som jeg ikke har fått til. Jeg får et bilde av at jeg er ute og går så raskt jeg kan, og likevel kommer det opp mange bak meg og suser forbi.
Vi snakker om dette jeg og Elisabeth og jeg forstår at det er mye gammelt i meg som vil ut. Følelsene blir forsterket av at jeg også tar inn fra en annen person, de samme følelsene,  en ukjent, som har sendt meg en melding. Dette gjør jeg nok fordi det ikke ville vært nok med mine egne følelser,  til at jeg ville tatt tak i de. Da ville jeg bare ha kastet de og gått videre, men nå vil de opp og frem og bli synlig.
Jeg føler meg med ett veldig sårbar.
Jeg forstår plutselig at dette har med min utvikling å gjøre. Det er forberedelse til kurset i England som jeg skal på i slutten av mars. Det er jo nettopp disse følelsene som må ut for at jeg skal sette meg selv fri. det har også sammenheng med alt som har skjedd meg på nyåret, at jeg har tatt mot til meg og blitt mer synlig.
Jeg har jo gått live på facebook og hatt live meditasjonskurs. Det første på tre kvelder er over og på tirsdag starter jeg nye. Mange av de som var med på det første blir med videre og det gleder meg. Og det er fortsatt plass til flere, så ta bare kontakt hvis du vil være med. En rimelig investering, kun kr 200,- for tre kvelder.
Men alt dette har væt veldig følelsesladet for meg. Jeg har nemlig i løpet av livet hørt mye negativt om min person, om hvordan jeg er som menneske og siden jeg er høysensitiv har jeg jo sugd til meg all kritikken.

Sitat Elisabeth: Jeg prater fra hjertet💛Jeg kjenner jeg på en bitterhet og en følelse av å ikke være bra nok som stikker dypt. Mye skyldfølelse og følelser om det å ikke bli sett i sine talenter. Men ingen ser oss før vi selv klarer å verdsette dette.
Jeg føler du har jobbet med selvfølelse, men det har ikke vært på dypet og nå må det til for å kunne skinne lyset ditt💛💛💛

Plutselig strømmer alle ordene inn i hodet mitt:
Jeg har hele livet fått høre at jeg prater for mye, dette har du ikke greie på, du tar for stor plass, du er for kritisk og belærende, du høres så gneldrende ut, høres sint ut når du snakker, skarp stemme, lager styr om alt, tror du vet alt så mye bedre enn oss.
Derfor blir jeg bitter og misunnelig på de som gjør det som jeg kunne tenkt meg å gjøre, bruke hele meg selv og at de faktisk har suksess med det. Da føles det urettferdig for det har jeg liksom ikke fått lov til. (Selv om ja jeg vet at det er opp til meg) Det er jeg selv som ikke har tillatt meg å gjøre det.: Det var det mest merkelige for meg når jeg gikk live, at folk likte å høre på meg , for det kunne nå vel ikke gå an, tenkte jeg.
Aha , der dalte erkjennelsen ned. Er det rart man blir følelsesmessig shaky når jeg får høre at jeg er så behagelig å høre på, når jeg hele livet har fått høre det motsatte.  Når jeg plutselig via Lillasjel får masse gode ord,  jeg som er opphengt i de som har kritisert meg.
Som Elisabeth sa så har jeg jobbet mye med selvfølelsen min og blitt ganske så trygg på meg selv, men det har ligget noe gammelt der på dypet, som nå trengte seg frem. Når jeg har meldt meg på kurset i mars, er det jo nettopp et kurs i det å slippe løs hele meg. For hvert  kurs jeg har vært på, så har prosessen startet før jeg dro, nettopp ved at gammelt rusk kommer til overflaten og blir forløst.
Samtidig med denne samtalen, plukker flere opp hvordan jeg føler det. Og det er dette som er så fint. Vi leser hverandre uten å vite det bevisst.
Siri Rød har denne gruppen:  Siris hjertekammer
Vi har også et nært og godt samarbeidsforhold,  der vi hjelper hverandre frem. Denne kvelden hadde hun og venninnen Cherry Ratte, små readinger,  i gruppen til Siri og jeg melder meg og håper å få noen ord.  Akkurat de riktige ordene.
Cherry skriver:

Mariann Sæther Tokle Jeg fikk opp ett stort smil når jeg skriver til deg her, du har begynt til å lytte og ta til deg råd fra din indre veiviser, du er blitt mer modig og sterk, tør å stå mer frem, Før kunne du stoppe opp og tenke, men nå føler jeg du er blitt flinkere til å hoppe i det. Du bryr deg ikke så mye om hva andre tenker eller føler, men stoler mer på din egen følelse, du elsker å lære nye ting og utfordringer tar du på strak arm <3 Dine ord rører ved så mange hjerter

Siri skriver:

Mariann Sæther Tokle

Du har begynt å ta mer styring på det som er ønsket og gitt fra deg kontrollen mer der det trengtes. Fortsett med disse tingene, så vil det bli enda mer balanse og tingene vil føles enda mer rett og behagelig ut. Kommunikasjonen mellom deg og åndeverden forsterkes og dine gaver føles som de blir fonyet, men det som skjer er at ved å våge, forsterker du din egen kraft som igjen gjør så alt mottaes enda enklere og tydligere.
Fortsett med å gjøre deg synlig. Fortsett med å være modig <3

Husk at disse to ikke visste noe om den prosessen som foregikk i meg, samtidig som de skrev dette.

Og ikke nok med det, men samtidig på min egen side har jeg bedt om å få litt inspirasjon til neste uke og der er det også mange ord som griper meg

Disse kom fra Monica Waardahl- Nielsen

Å finne seg selv.
Ikke den alle mener du er .
Ikke den du Tror du er.
Men ditt innerste Selv
Det som er deg

Men også veldig mange flere var innom temaene som sårbarhet og følelser og hvordan møte motgang. Og dette med å møte de som hjelper en frem. Jeg skal ta tak i disse innspillene og se hva jeg får til å skrive om.

For husk at når du møter slike følelser i deg selv, da må du ikke gå løs på budbringeren. Du skal være takknemlig for de som får frem disse tingene i deg, så du kan forløse de.

Og i går fikk jeg opp et bilde jeg lagde tekst på for flere år siden som jeg ikke har sett på lenge og likedan en tekst.

FORLØSNING

Og selvfølgelig handlet også de om forløsning.

I dag er jeg ganske så skjelven mentalt, som jeg har gått gjennom en revolusjon inni meg, så det er tydelig at hele denne prosessen har vært nødvendig for meg.

Skal man jobbe med mennesker er det viktig å være ydmyk i forhold til de man møter og ha forståelse for hva de går gjennom. Det er ikke alt som er like enkelt og det å ha kjent hvor skoen trykker, kan være veldig viktig.

Bestandig når jeg kommer til Arthur Findlay på kurs, så gjentar de det at man må være villig til å jobbe med seg selv, hvis man skal bli en god healer og medium. De som kommer dit og er høy på seg selv og føler de er perfekte,  blir raskt jekket ned. Det blir sagt rett ut at søker du å bli medium for å bli rik og berømt, da er du på feil sted. Dette er en av de tingene jeg liker ved denne skolen. I tillegg til at de oppfordrer alle til å tenke selv, ikke slavisk følge andre, men gjøre det som er riktig for en selv.

Når jeg nå ser på prosessen som har foregått med  meg, fra  januar og til nå, så ser jeg synkroniteten. Alle puslespillbitene som er blitt gitt meg, så jeg kan sette sammen det riktige bildet for meg selv. Ord fra andre medmennesker har vært viktig. Sammen hjelper vi hverandre frem, både det som er fint og det som kan kjennes ubehagelig.

Resten av dagen skal jeg hvile, men jeg har gått en liten tur i dag også.

Og bare det hjelper, for når jeg ser tilbake på prosessen så var den første spaserturen i går, med den mestringen det var, et viktig løft før jeg fikk den mentale jobbingen senere på kvelden.

Alt føles som et godt iscenesatt skuespill

Takknemlig og ydmyk er jeg.

I dag

 

 

Av og til må man be om hjelp når noe føles vanskelig

 

Når man er hjemme hver dag, er det lett å falle i , Jeg gidder ikke i dag – gryta

Hele vinteren er jeg livredd å gå ute,  fordi jeg har to vonde knær.

Hvis jeg sklir litt, da er det så innmari vondt.

Nå har jeg ikke den unnskyldningen. for veiene er snøfrie.

Jeg vet at jeg må ut og gå turer igjen.

 

 

Jeg hadde legetime  på  tirsdag, med Lars Omdal på Balderklinikken.

Stoffskiftet mitt er fortsatt altfor lavt, så jeg må være forsiktig med ikke å gjøre for mye.

Kroppen blir lett utmattet og henter seg ikke inn igjen.

Men å gå små turer er veldig bra, for både insulinresistens og stoffskifte.

Det er bare så vanskelig å overtale seg selv.

Og det er  merkelig, for jeg liker jo å være ute og gå.

 

 

Jeg har ei venninne som også er hjemmeværende.

Hun har sagt at jeg må si fra hvis jeg vil gå en tur.

Det gjorde jeg i dag, spurte om hun ville være med.

Hun sa at det ville hun.

Ingen av oss kan gå fort eller lange turer, så det er perfekt turselskap.

I tillegg er vi begge lidenskapelig opptatt av bøker, så vi går aldri tom for noe å snakke om.

 

 

Ser dere grønnskjæret som er blitt på trærne.

Jeg håper det ikke kommer mer snø og at det blir vær til å sitte mye ute denne sommeren også.

Jeg lanserte ideen til Omdal at kanskje det var den fine sommeren som gjorde insulinprøvene mine så fine i fjor

Jeg satt ute stort sett hver dag, helt fra vår til høst.

Han syntes det var en interessant ide.

Det kan være at all d-vitamin fra sola, hadde en god effekt på insulinet.

Jeg har jo nok insulin til å dele ut til to personer til, og det er slett ikke bra.

Er du overvektig fra magen og opp, sjekk fastende insulin.

Det kan være du er insulinresistent slik jeg er.

Da blir man mye trøtt og sliten og legger på seg uansett hva man gjør.

Oftest er det blodsukkeret man sjekker men det kan være innenfor normalen.

Kostholdet som da er best for en, er det samme som om du har diabetes.

Men man skal også ligge unna kunstig søtning, for kroppen tror den får sukker og starter produksjon av insulin.

 

 

Du verden hvor nydelig det var ut og gå.

Vi gikk ikke så langt, men akkurat passe.

Nå er dørstokkmila passert, så nå bestemmer jeg meg for at det blir lettere neste gang.

Knærne får bare finne seg i å være med, det er vanskelig å legge de igjen hjemme.

Mars kan være en snømåned her på Nordvestlandet men jeg håper på tidlig vår.

Da skal jeg ut i solen på balkongen med boken min.

Jeg sender en stor takk for hjelpen jeg fikk

I dag