JEG VISSTE AT DU VILLE SI DET

 

Jeg visste at du ville si det

Gang på gang

Du dømmer meg så hardt

Kjære deg, jeg er et menneske

Jeg har noe jeg skal erfare

Jeg skal lære

Livet mitt er en skole

Jeg visste du ville dømme meg

Du er så hard

Du tolererer visst ikke at jeg er et menneske

Jeg kan ikke gå smertefritt gjennom livet

Da vil jeg ikke bli formet til den jeg skal være

Et helt menneske

Å bli et helt menneske, er ikke enkelt skal jeg si deg

Det kan være tøffe tak

Jeg går på livets skole

Mine gjerninger er ikke den jeg er

De er der for at jeg skal lære og erfare

Deretter kan jeg bruke det jeg har lært

Kanskje kan jeg lyse opp veien for andre

Det kommer mange etter meg

Det er mange som vandrer sammen med meg også

 

 

Jeg visste at du ville si det

Du ville dømme meg

Dømme meg for mine gjerninger

Hør nå her, gjerningene mine er ikke meg

Jeg sitter inne i kroppen din

Jeg er sjelen din

Jeg er den som skal lære og utvikle meg

Du skal derfor ikke dømme meg

Jeg er deg

Du er meg

Sammen vandrer vi gjennom det som kalles livet

Vi skal lære og erfare

Jeg er sjelen i din kropp

Elsk meg som jeg er

Elsk meg som jeg er

Jeg er på veien til å bli et helt menneske

Jeg er på veien til å bli deg, sånn som du egentlig er

Ikke dine gjerninger

Læring og erfaring er viktig

Ikke døm meg

Ta godt vare på meg

I dag

JEG ER ET SAMMENSATT MENNESKE

Jeg er et sammensatt menneske

En materie av fysisk kropp og en åndelig sjel

En sjel i en kropp og et menneske fødes til jorden

Som den eneste av sitt slag

Enestående sammensetning

Kripp og sjel forenes og fødes

 

Hvor kommer vi fra

Hvor går vi hen

Mye skal læres

Mye skal erfares

Kroppen er et hylster som bærer oss frem

Et beskyttende element for sjelen å hvile i

Et plagg vi kler på, for så å forlate

Den dag vi videre vandrer inn i evigheten

 

For ytterligere å forkludre det hele, en hjerne vi tilfører

På toppen av kroppen den sitter

Den analyserer, den grubler, den driver oss fremover

Mot ukjent mål

En reise vi slett ikke kjenner

 

Lite vi aner den dagen vi kommer

Hvor strabasiøst skal det bli

Vil kroppen klare å bære de byrdene vi legger på den

Hvor vanskelig er vel denne foreningen mellom kropp og ånd

En begrenset plass for sjelen å virke

Et samarbeid på mange plan

En fysisk kropp, en åndelig sjel og en tenkende hjerne

Et sammensatt menneske jeg er

 

Men reisen er startet

Innpakningen er klar

Ressursene er utdelt

Mye skal læres

Vi kaster oss ut i den store verden

Hjernen får ofte dirigere ferden

En liten fortapt sjel ligger gjemt

Langt der inne

Den kan ikke sees, ikke kjennes på og vurderes

Den må bare føles

Den lille kimen av ånd vi bærer

Det er den som egentlig er meg

Derfor vil jeg så gjerne lære den å kjenne

I dag

 

JEG ER I BUR

Jeg er i bur

Hjelp meg

Jeg når ikke ut

Jeg ser at det er så vakkert der ute

Jeg når bare ikke tak i det

 

Det er mørkt her

Det er så fryktelig mørkt

Det er sånn inne i hjertet mitt også

Jeg vil ut

Hjelp meg

 

Ja, jeg vet, du kan ikke hjelpe

Jeg må hjelpe meg selv

Jeg må selv finne veien ut

Ut til det vakre

 

Hva sier du

Er det vakkert inni meg også

Men hvorfor ser jeg det ikke

Ser du det likevel

Ser du gjennom meg

Ser du forbi det mørke, tunge, dystre

Ser du sjelen min

Er jeg så vakker sier du

Hvorfor ser jeg det ikke selv

 

Jeg er i bur

Jeg ser ikke ut

Bare kontrastene av hva som kan være der

Jeg tror det er vakkert

Jeg vil også dit

I dag

HØYSENSITIVITETENS GLEDER

Mange vet nå hva det er å være høysensitiv

Hver femte person er det

Vi er spesielt følsomme mennesker

Vi trekker lett til oss andres sinnstemninger

Vi analyserer og grubler og funderer

Vi blir lett slitne av lyd og lys og annen støy

 

Samtidig er jeg opptatt av å se det positive ved det  å være høysensitiv

Vi har lett tilgang til det åndelige

Vi har lettere for å åpne opp for våre sanser

Vi har en sterk intuisjon

Vi ser løsninger og sammenhenger

Vi er kreative

Mange kunstnere er nok høysensitive

 

 

Før ble jeg veldig sliten av hodet mitt

Sliten av alle følelsene

Det kan jeg bli nå og, men nå har jeg lært meg mer om høysensitivitet

Det var en åpenbaring første gang jeg leste om det

Wow, sånn er jeg

Høyt oppe og bums ned i bakken igjen

Men nå setter jeg stor pris på å være sånn

Jeg må bare passe på å finne ro og hvile, så går det bra

 

En av de tingene jeg liker aller best er kreativiteten

Det å kunne skape ved hjelp av ord og bilder

Og det å la meg berøre

Når man kjenner man blir berørt helt inn i sjelen

Det er en vanskelig følelse å beskrive for de som ikke har kjent det

Kanskje må man være veldig sensitiv for å kjenne følelsene på denne måten

 

 

Når jeg ser på disse bildene av Hanna L. Jakobsen, da kjenner jeg på de

Det er så vanskelig å forklare med ord

De griper meg på en måte som kanskje ikke kan forklares

De kjennes inni meg på et vis

De åpner opp noe grunnleggende i meg, som jeg ikke har ord for

Jeg tror det må være sjelens og hjertets språk

Det er der jeg kommer fra, på et vis

Det er kilden dypt inne i meg, som føler og forteller

Det er et språk som fortelles i bilder

Et språk ikke alle har mulighet til å kjenne på

Det er så sterkt et språk

Tårene kan renne av pur lykke

Av kjærlighet

Det er høysensitivitetens varemerke

Jeg er så takknemlig for at jeg får kjenne på det

I dag

 

Hvis dere ønsker å se flere bilder av Hanna L. Jakobsen, kan dere gå inn på en av disse linkene

Facebook: https://www.facebook.com/AkvarellmalerHannaJakobsen?fref=ts

Hjemmeside: http://www.hannajakobsen.net/

 

#høysensitiv “følsomhet #sensitiv #åndelighet

 

JEG DIGGER

Til alle som har lyst til å lære mer om det åndelige, anbefaler jeg boken Balansekvinnen av Kristin Norenberg, som jeg har hentet teksten til dette bildet fra. Flott bok.

Jeg digger det når livet flyter

Forstår du hva jeg mener med

Ting legger seg til rette foran deg

Du kjenner forventningenes sus i magen

Det er som om det negative ikke når tak i deg

Du er på en høyere frekvens

En bølge av positivitet

 

Jeg rir på den bølgen for tiden

Det er sinnsykt deilig

Ja, jeg digger det

Når jeg faller i vannet igjen, vet jeg ikke

Livet er ikke bare fyllt med flotte bølger å surfe på

Rett som det er stuper man ned i vannet

Man kaver og kaver for å komme seg opp igjen

Noen ganger holder man seg så vidt flytende

Andre ganger kan man lettet gå tørrskodd på land igjen

 

 

 

Akkurat nå digger jeg å ri på den store bølgen

Elsker disse sommerfuglene som gjør magen min litt urolig

Jeg kjenner jeg er litt giret i kroppen, litt “høy”, av glede

Takknemlighet

Takknemlighet for bevisene på at det er verd å kjempe

En kamp der positiviteten og gleden slår det negative langt ned i støvlene

Jeg ser hva jeg skaper i eget hode

Jeg innser at ubevisst lar jeg hodet mitt lure meg trill rundt innimellom

 

Det er hjertet jeg må lytte til

Forbausende nok har det alle svarene

De daler ned foran meg

Ja, kanskje ikke så lettvint, men de er der

Jeg må bare lytte

Kroppen min har mer hemmeligheter enn jeg er klar over

Sakte men sikkert har jeg vunnet dens fortrolighet

Den hvisker meg en etter en av sine hemmeligheter

Det er så fint

Jeg digger å ri på den store bølgen av glede, takknemlighet og forventning

I dag

 

 

NOEN ER BARE IRRITERENDE INNIMELLOM

Det er noen som kan føles innmari irriterende, manipulerende, innpåsliten og dominerende

De er vel rundt oss overalt

Det er ikke så enkelt å vite hvordan man skal reagere på sånne

Man blir lei

De er ikke dumme, de kjenner sin plass, men likevel skal de likevel blande seg borti alt du gjør

Det hadde jo vært så mye bedre hvis disse hadde brukt sin energi og sine ressurser der de har noe å gjøre, nemlig hos seg selv

Men nei da. På en eller annen måte er ikke dette nok. De skal blande seg inn i dine gjøremål også

Frekt og freidig tar de seg til rette

De går så drastisk til verks at de kveler deg nesten.

Ja, du kommer ikke til orde, samme hva du sier, later de som om de ikke hører

Nedlatende ser de på deg, har ingen sympati for at du føler deg tråkket på og tilsidesatt

Neida, de durer på med sitt, blind og døv for alt rundt seg. Det er bare de selv som gjelder. Deres behov og ønsker kommer først uansett

Det rare er at de ikke ser selv hvordan de holder på

Ja, om de så må tråkke på deg , så gjør de det for å få det som de vil

Og prøver du å forsvare deg eller forklare deg, ja da blir de bare enda mer nærgående. Du føler deg fullstendig invadert

Helt opp i trynet ditt kommer de med sine krav

Du må ta stilling til hva du skal gjøre. Du vil ikke la noen holde på sånn med deg, de er blitt litt for innpåslitne og kravstore

Ja, noen ganger er det bedre å gå, så kan de sitte igjen der alene. Det viser seg nemlig at det er ikke så morsomt.

Moralen i denne historien får være at man må ikke finne seg i alt. Man kan faktisk snu ryggen til og gå sin vei, i de fleste tilfeller

 

JEG SKIFTER KANAL

 

Det er så mye jeg ikke forstår

Om menneskets tanker og gjøremål

Hvofor søker vi ikke fred

Fred i hjertet

Fred i sjelen

Det er jo der lykken ligger

Klar for henting når vi måtte ønske

 

Men nei

Istedet dras vi mot drama og uenighet

Skittkasting frem og tilbake

Skal tro om man spør seg selv hva man her vil vinne

Det kommer ingen vinnere av ufred

Forsvar og angrep, forsvar og angrep

Hvorfor kan ikke hver enkelt se seg selv

Hvorfor er det bestandig så enkelt å se hva andre gjør

 

Det er så mye jeg ikke forstår

Inni meg sitter en sjel og lengter etter fred

Ingen hissige stemmer, ikke uro og bråk

Bare fred og ro og indre stillhet

Det er jo så velgjørende

Det er utenfor min tankegang at ikke alle ønsker seg det

 

Jeg er blitt flink til lå lese energier det siste året

Kroppen min fornemmer fort hvem som har negative vibrasjoner

Heldigvis har jeg jobbet hardt og godt med meg selv

Mine energier svinger derfor på en høyere frekvens for tiden

Jeg lar meg ikke uro av litt skurring på  andre kanaler

Det er nemlig mulig å skifte kanal

Man kan vri litt på knappene og få inn en man liker bedre å høre på

Man trenger ikke å ta inn de signalene til programmer man ikke liker

Hvis jeg tuner meg inn på en frekvens jeg kjenner kroppen min protesterer på, ja da skifter jeg kanal

Det er så deilig

Tenk å kunne bestemme selv

I dag

 

Rundt og rundt og rundt og rundt

 

Rundt og rundt og rundt og rundt

Spinner edderkoppen sitt nett

Tynne, nesten usynlige tråder

Et vakkert nett som binder det hele sammen

Hvem blir så fanget i nettet

 

Det er ikke en edderkopps nett denne gang

Det er en energiarbeiders nett

Nettet spinnes  på samme måte

Rundt og rundt og rundt og rundt

Usynlige tråder

Mellom medmennsker

Rundt om i verden

 
 

Rundt og rundt og rundt og rundt

Spinner man sitt nett

Som ringer i vann, større og større

Stadig flere fanges opp i nettet

Det foregår så usynlig, så stille at man merker det knapt

Noen ganger er vi det bevisst, andre ganger skjer det ubevisst

En avtale kropper imellom, gjort før vi kom hit til jorden

En avtale som er så stor og mektig

Vi har vansker med å forstå

 

Så begynner ting å skje

Man åpner opp sakte, så sakte

Forandringer merkes både fysisk og mentalt

Man begynner å sanse

Sanse andre ting enn det man gjorde før

Man kan ikke helt sette fingeren på det

Intuisjonen blir sterkere

Man senser andre mennesker på en annen måte

Både de levende og de som har gått over

Fysiske reaksjoner i kroppen

Svimmel, øresus, kroppsverk, ukonsentrert, skiftende i humør

Sakte men sikkert utvikles vi

 

 
 

Fanget i edderkoppnettet av lys og energi

Det vakreste nettet i verden

Nettet blir sterkere og sterkere, energiene høynes

Mørket må vike for lyset

Rundt og rundt og rundt og rundt

Spinner energiarbeideren sitt nett

Det er den oppgaven man har på jorden

Fra land til land, fra by til by, spinnes nettet

Mennesker fanges opp

De våkner opp

Smått om senn får alt en større mening

De finner sine livsoppgaver

Hvorfor de er på jorden

Rundt og rundt og rundt og rundt

Spinner jeg mitt nett

I dag

 

 

JEG BLIR GAL AV DUBBEDINGSER

Vet du hva en dubbedings er
Ja i mitt hode altså
Det er en eller annen dings som skal trykkes eller vris på
Jeg er ikke noe flink med dubbedingser
Jeg er egentlig flink til logisk tenking, men jeg får fullstendig panikk av dubbedingser

Akkurat nå sitter jeg på toget
Jeg reiser jo så sjeldent kollektivt, så det er litt skummelt i seg selv
Og så alle de dubbedingsene da
Huttetu
Bare der å komme seg på toalettet, røde knapper, grønne knapper, låseknapper
Ja jeg reiser så sjelden at det føles som om det hele tiden er nye
Kaffeautomat er det også, her er det komfortvogn
Det er mange knapper på den og, men kaffe ble det

Jeg har vært i Spania
Der hadde jeg det deilig
Men der var dubbedingser der også
Ja jeg skulle sikkert visst at man ikke stikker kniven ned i brødristeren
Mens den stod på
Det var bare et lite proff og et blink og så ble det svart
I hele huset
Ja jeg er ikke noe flink med dubbedingser, jeg sier jo det

Vi skulle stå opp halv to i natt for å kjøre på flyplassen
22.33 våknet jeg, måtte opp og tisse en lite dråpe eller to
Jeg skrudde på lyset, men det virket ikke
Da var det svart igjen
Jeg fikk panikk og tenkte hva har jeg gjort nå da
Men denne gangen var det ikke min skyld
Ved hjelp av lys fra mobil og et par telys, fikk vi pakket oss ut
Nå er det nok ekle dubbedingser
Jeg vil hjem
I dag

DU DYREBARE SKATT

Det er hjertet ditt som er knust min kjære
Det ligger der i tusen biter
Knust av sorg og anger, hat til deg selv og dine handlinger
Disse bitene har du prøvd å fortrenge
Du vil ikke vite av dem
Du håper på at de kanskje forsvinner
Det gjør de ikke
Deretter har du lukket hjertet ditt
Sydd det igjen med like mange sting
Lukket og låst for de gode følelsene
Lukket og låst for kjærligheten til deg selv

Du må plukke opp igjen bitene
En for en
Noen er mikroskopiske små
Andre er digre som fjell
Hver bit må du blåse den vonde smerten ut av
Akseptere at det har vært en gang
Deretter tilgi og så putte biten på plass
Sakte men sikkert vil ditt hjerte heales
Du vil bli hel igjen

Du har nesten ikke smakt på følelsen av å være hel
Avmakten og selvhatet har vært for stor
Nå er tiden inne
Nå skal kjærligheten til deg selv få spire og gro
En bitteliten spire
Den må vernes og passes på
Som den mest dyrebare skatt i verden
Når du får alle bitene på plass, ja da skal du åpne hjertet ditt
På vidt gap i trygghet om at du er verd å bli elsket
Som den vakreste rose på jord
Slipper du dine torner på bakken
Åpne hjertet ditt
Elsk deg selv og alt du er
Både det som godt er og det som sårt er
Du dyrebare skatt på jorden
Nå har tiden kommet til å elske livet
Og deg selv
I dag