Lesestabel oktober 23, Nyheter

 

 

 

Da er jeg klar for ny stabel.

Det er oktober og jeg er klar for boknyheter.

Stabelen denne måneden er veldig variert.

Alt fra dramatiske romaner og krim,  til lettere feelgood.

Jeg blir mye på reise første halvdel, så jeg når nok ikke å lese alle.

Dette er typisk nylig utgitt, for de er litt utålmodige.

Det er som om stabelen dirrer litt.

Du vet slik du er selv når det kribler i magen av spenning.

Men jeg har lovt de på ære og samvittighet at de jeg ikke når å lese denne måneden, de skal få bli med neste måned.

Det blir ihvertfall to måneder med nyheter.

Dette er leseeksemplarer fra forlagene,  men jeg er ikke pålagt å lese de.

Jeg har heller ikke noe betaling for å lese, så jeg forholder meg helt nøytral.

Det viser jo også omtalene mine.

Det er slett ikke alt jeg roser opp i skyene.

Bilder hentet fra nettet, tekst under bildene er fra omslagene.

Klar, ferdig, gå, her er de.

 

 

Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’  Kjærlighetssanger

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Denne er med fra forrige måned. Det er en av årets, så den er bevilget plass. Jeg leser den nemlig på senga hver kveld og det er en sann glede. En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.

 

 

 

Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.

Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.

For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika

 

Aleksandar Hemon, Verden og alt den rommer

 

Ny forfatter for meg, men ser spennende ut. Jeg sier jeg skal følge færre krimserier, men så øker det på med romanforfattere, så panikken blir nok like stor for at jeg ikke når alle jeg har lyst til å lese

 

Da erkehertug Franz Ferdinand ankommer Sarajevo en dag i 1914, er Rafael Pinto travelt opptatt med å male urter og trille piller i apoteket han har overtatt etter faren. Det var ikke dette han drømte om den gangen han som ung student levde et utsvevende liv i Wien.

Så eksploderer verden i krig. Pinto blir sendt til skyttergravene, og det eneste han har å leve for, er oppmerksomheten fra medsoldaten Osman. Han er en karismatisk historieforteller som blir Pintos beskytter og elsker.

Sammen flykter de fra skyttergravene, overlever den sikre død og blir kjent med spioner og bolsjeviker. Mens de flykter over fjell og gjennom ørkener, fra én verden til en annen, hele veien til Shanghai, er det kjærligheten til Osman som holder Pinto oppe.

Verden og alt den rommer er en besettende, trist, øm og vakker roman som strekker seg over tiår og over flere kontinenter, og er Aleksandar Hemon på sitt aller beste.

 

 

Ørjan N. Karlsson, Natten reiser alene

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Ørjan N. Karlsson, Det siste stykket hjem

Jeg ble ikke helt blåst av banen av den første i denne serien, Det siste stykket hjem, men nok til at jeg gir Karlsson en sjanse til. Mange fine omtaler har han fått.

 

 


Fra omslaget:En fjellvandrer kommer til en hytte som ikke står på kartet. Nysgjerrig bestemmer han seg for å undersøke stedet, men da han nærmer seg hytta, kommer en skikkelse mot ham; en mann uten ansikt.
I en privat havn på naturperlen Kjerringøy ved Bodø isbader Tuva Mjelde og to venninner. Brått blir den ene venninnen sittende fast i noe under vann. I siste liten klarer Tuva å få trukket henne løs, men noe annet følger med til overflaten: det ille tilredte liket av en mann. Omtrent samtidig med det uhyggelig funnet på Kjerringøy blir den unge Veronika Paulsen funnet død i en liten og stusslig leilighet i Bodø. Et tragisk selvmord eller et iscenesatt drap?
Snart skal sjefetterforsker Jakob Weber og tidligere Kripos-etterforsker Noora Yun Sande stå ansikt til ansikt med en ondskap de aldri har opplevd maken til.
I Kjerringøys vakre villmark skjuler det seg et mørkets hjerte. Jakob er sikker på én ting: Om ikke politiet finner og stopper morderen, vil vedkommende drepe igjen.

 

Nhu Diep, Ild, tenner, vann, tunge

Leseeksemplar fra  Cappelen Damm

 

Denne så spennende ut og må inn på leselista.

 


Fra omslaget: Ild, tenner, vann, tunge
er en fortelling om å hevde sin frihet, men samtidig lengte hjem. Om å stå i spagat mellom behovet for avstand og et brennende ønske om tilhørighet. Og om forsøket på å finne fred med sin historie.

I 1978 blir Ba, Má og deres ti barn plukket opp på havet utenfor Vietnam av et norsk tankskip. Familien har mistet alt og er på flukt. Nå skal de starte et nytt liv i Moss. Et strengt hierarki, vold og høye krav preger oppveksten til N og søsknene, mens foreldrene jobber så hardt de kan for å få endene til å møtes.

N får med seg mange sår fra barndommen, og som voksen har hun mye å finne ut av. Hvordan har oppveksten preget henne? Hvem er hun, hva kan og vil hun, og ikke minst: Hvilken plass skal familien ha i livet hennes? Svarene er ikke opplagte, men for N fremstår det som livsviktig å lete etter dem. Ikke minst når en utenkelig krise brått rammer henne og familien.

Jeg ble ikke født i dette livet, jeg kom fra et annet. Jeg har ikke bare denne historien, jeg bærer også på mine foreldres og mine forfedres historier, et helt dynasti.

 

Lotta Elstad, Xania

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne ser utrolig spennende ut.

 

 

Fra omslaget:Xiania 1 er et glamorøst og gjørmete drama om smugling, kvinnefrigjøring, dans, fyll, dotømmerstreik og forelskelser i 1922.

Klara (19) tar toget fra Hamar til Kristiania (Xiania) for å få hjelp med en uønsket graviditet. For å si det med hennes ord: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.»

I hånda har Klara en lapp med en adresse til madam Zavarella i Elvegata 2 på Vaterland. Etter en abort som nesten koster Klara livet, får hun en usedvanlig jobb hos den eksentriske og velhavende Freddi på Bygdøy. Klara beveger seg mellom to verdener: overdådig fest og fyll i Freddis villa og myldrende Vaterland der søpla og pengene flyter om hverandre.

Madam Zavarella organiserer fosterfordrivelser i kjelleren under en hatteforretning. Den revolusjonære sønnen hennes Matteo er med i Petrograd-gjengen på Kampen og kjører Klara i bil til hvor det skal være. Klara selv søker lykke og ulykke, hun forelsker seg selvsagt i feil mann. Bli med til Elvegata, Rødfyllgata, Pølsesunden og Det tredobbelte helvete – en sydende del av hovedstaden som ikke fins lenger.

 

Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Simon Stranger, 304 dager

Simon Stranger, Adventstjernen

Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

 

Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.

Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.

Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.

 

 

 

Fra omslaget:Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.

Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.

 

Erica James, Den bortgjemte hagen

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

 

Jeg leser alle bøkene Erica James gir ut. De aller fleste har jeg likt godt. Hun skriver fine underholdningsbøker.

Erica James, Mødre og døtre

Erica James, Del det med skyene

Erica James, Alt i et øyeblikk

Erica James, Lyden av en lerke

Erica James, Det lille pianohuset

Erica James, Blomsterårene

Erica James, Hagene i Italia

 

 

 

 

 

Fra omslaget: Dette er en av Erica James’ beste romaner hittil: En dypt fengslende historie om familiehemmeligheter og kjærlighet! Vakre Larkspur House er omgitt av en magisk hage, skapt av den anerkjente hagedesigneren Elfrida. Sammen med sin livsglade venninne Bess driver hun den majestetiske eiendommen. I London opplever unge Libby sitt verste mareritt da hun finner forloveden i seng med bestevenninnen, bare uker før de skal gifte seg … I sin fortvilelse rømmer Libby til sin grandtanten, i håp om å finne en måte å komme til hektene på. Libbys ankomst til Larkspur House bidrar imidlertid til å rive opp i Bess og Elfridas fortid, og før de to kvinnene kan hjelpe Libby med å stake ut en ny kurs, må de tak i sine egne uuttalte hemmeligheter og tapte kjærlighet …

 

Caroline Säfstrand, Sannheten om østersjenta

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

 

Säfstrand liker jeg svært godt og jeg gleder meg veldig mye til å lese Østersjenta.

Caroline Säfstrand, Den hemmelige ingrediensen

Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger

Caroline Säfstrand, Villa havbris

 

 

Fra omslaget:En hjertevarm roman fra Sveriges feelgood-dronning, Caroline Säfstrand! Den aldrende forfatteren Inez bestemmer seg for å gjøre to ting: å rydde ut av huset og skrive sin siste bok. Men denne gangen blir det ingen roman, snarere en personlig bekjennelse fra sin yngre dager: sannheten om østersjenta. Da Inez faller og skader seg, blir hun tvunget til å ta imot hjelp av den unge vaskehjelpen Meja. Møtet mellom Inez, som må ta et oppgjør med fortiden, og Meja, som søker kjærligheten og en fremtid, får uforutsette konsekvenser. Vil de to kvinnene, til tross for forskjellene, være i stand til å hjelpe hverandre? En rørende og lun roman om vennskap, kjærlighet, mot og bekjennelser fra bestselgende Caroline Säfstrand, som har solgt over 300 000 bøker i hjemlandet.

 

Lisa Strømme, Både vinter og vår

Leseeksemplar fra Harper Collins Norge

 

Ny forfatter for meg, ser ut til å være noe jeg vil like godt

 

Fra omslaget:Bergen, 1905. Dagny Jensen er en verdensberømt sangerinne med en strålende karriere. Da stjernen trer ut på scenen under åpningen av Bergens storslåtte nye teater, har hun hele nasjonens øyne på seg. Dagny skal opptre med Edvard Griegs sanger fra Peer Gynt, musikk hun har et mer enn nært forhold til. Hver tone bringer frem minner, hver sang har en historie. Musikken tar henne tilbake til Hardangerfjordens ville landskap der troll og folkeeventyr formet livet hennes – men også etterlot dype arr. Musikken vekker smerten og truer med å ødelegge alt hun har lært seg å elske. Hardanger, 1875. Fjorten år gamle Dagny løper som en hulder rundt i fjellet med hele livet foran seg. Men en dag rives livet i stykker, og hun blir stum. Hun rømmer opp i fjellene og søker ly og trøst hos et eldre ektepar, Nina og Edvard Grieg. Han strever med å fullføre musikken til Peer Gynt. De sørger over å ha mistet et barn, og forholdet deres er anspent og skjørt. De tre finner sammen i den bunnløse sorgen, og gradvis viser den vakre musikken dem vei ut av mørket.

 

Eli Åhman Owetz, Oppussingsprosjektet

Leseeksemplar fra Harper Collins Norge

Eli Åhman Owetz, Et bedre menneske

Jeg likte svært godt Et bedre mennesker, for den var så oppfriskende annerledes. Jeg ser at Oppussingsprosjektet er en oppfølger og jeg har ikke lest den første, men jeg håper det går bra likevel. Det står at den er frittstående men foregår i samme miljø. Er visst blitt en greie dette. Jenny Colgan har også gjort dette i sin nyeste serie. Nye personer og historier, men samme miljø. Og Elisabeth Strout gjør det også. Er litt fint synes jeg. Moro å møte igjen personer som bikarakterer i nye historier. Ofte blir man jo glad i disse fiktive menneskene og da er det kjekt å følge de litt videre.

 

 

Fra omslaget:Susanne har brutt ut av ekteskapet med Erik og jobben i et arkitektfirma i Stockholm. Et frilansoppdrag i Grävinge – på den svenske landsbygda – blir for Susanne en mulighet til å begynne på nytt, men viser seg snart å være langt mer komplisert enn hun trodde. Å tegne om en gammel skofabrikk til et luksuriøst konferansehotell lyder som et drømmeoppdrag for en arkitekt. Susanne flytter inn i leiligheten over en nedlagt butikk i det fraflyttede tettstedet, og møblerer det med fargerike loppermarkedfunn. Men så avslører oppdragsgiveren Hans Lindgren at også alle arbeiderboligene langs Fabriksgatan skal bygges om, og at leietakerne skal kastes utkaste ut om kort tid. Og dette skal i det lengste holdes hemmelig for dem som bor der. En av dem er Ingegerd, som har bodd i Grävinge hele sitt liv og som inviterer Susanne på kaffe og sukkerkake og sylskarpe iakttakelser. Conny bor også der, han som vever bilinteriør på fritiden og er femten år yngre enn Susanne, men som får henne til å le mer enn hun har gjort på veldig, veldig lenge. Jo bedre Susanne lærer å kjenne sine nye naboer, desto mer umulig blir oppdraget. Hun trenger desperat jobben, men hvordan skal hun kunne forråde sine nye venner? En herlig feelgoodroman om vennskap, interiør og å finne tilbake til seg selv. ** Eli Åhman Owetz er en svensk forfatter og journalist, og har tidligere skrevet flere feelgood-romaner med stor suksess. De utspiller seg alle sammen i landlige Roslagen, der hun nå bor på gården hun vokste opp på. Den store kjærligheten er frittstående og kom ut på norsk i 2021. Romanen vant andreplass i kategorien Årets bok under Bonniers prisutdeling høsten 2020 og ble nominert til Storytel Awards. Oppussingsobjektet er en en frittstående fortsettelse i samme miljø

 

Joyce Carol Oates, De der

Leseeksemplar fra Pax forlag

 

Oates er en fantastisk forfatter. Jeg leste Mitt liv som rotte og var solgt. Jeg har alle bøkene hennes i hylla, men ikke fått lest alle. Den eneste tykke boka denne måneden. Utenom denne er det mest, lese på en dag, bøker.

Dette er en eldre roman som nå er gitt ut på norsk. Gleder meg. Den skal visstnok være sensasjonelt bra,

 

 

 

Fra omslaget:«de der» følger en familie i Detroit gjennom tre tiår, fra de harde 1930-årene til de blodige raseopptøyene i 1967. Den unge moren Loretta Wendall lever i fattigslige kår, og datteren Maureen og sønnen Jules må tidlig kjempe for å overleve. Maureen ønsker seg bort fra volden som omgir dem, men det er ikke bare lett å unnslippe. Jules går sine egne veier, men stadig i en spiral av vold og overgrep.

«de der» er en gripende roman om kjærlighet, klasse, makt, etnisitet og hva mennesker kan være i stand til når de blir presset til det ytterste.


Ragnhild Nilsen, Fra Tornedalen til Havlandet.

Leseeksemplar fra Ruija forlag

 

Denne gleder jeg meg så til. Min mor som også heter Brita, oppkalt etter sin mormor, hadde en mor som var kvensk og kom til Vest-Finnmark. 90 minutters kjøring fra Alta.

Jeg elsker derfor slike romaner og takker min bokvenn, som tipset meg om denne.

Jeg likte også godt romanen til Ingeborg Arvola, med samme tema

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

 

 

 

Fra omslaget:Kritikerrost roman! Les anmeldelse i avisa Nordlys ved forfatter Irene Larsen her. Året er 1866, og vi befinner oss i Kukkola. Det er urolige tider, uår og nød, og mange søker et nytt og bedre liv i Norge. Brita Salomonsdatter legger ut på vandring til Alta, og drar videre med båt til Målsnes. Her blir hun tjenestepike hos den langt eldre handelsmannen Fredrik Konrad Hansen. De blir gift og får etter hvert fem barn.

Brita bruker sang og fortellinger hjemmefra for at barna skal bli kjent med livet til sine kvenske slektninger. Vi møter naboer og venner som er viktige for Brita, men som også gjør livet hennes komplisert, og vi blir kjent med Målsnes som handelssentrum og åsted for historiske begivenheter. Som husfrue får Brita noen gode år, før livet hennes endres dramatisk.

 

Abdulrazak Gurnah, Svik

 

Jeg leste en roman av Gurnah tidligere i år, Etterliv, og føyde han til i listen over, må lese flere av.

 

Abdulrazak Gurnah, Etterliv

 


I 1899, i en landsby på Afrikas østkyst, er Hassanali på vei til moskeen for å gjøre alt klart til morgenbønnen. Men før han kommer så langt, ramler en engelskmann inn fra en sidegate og kollapser ved føttene hans. Hassanali får med seg mannen hjem, der han langsomt friskner til. Mannen viser seg å være Martin Pearce, forfatter, eventyrer og litt av en orientalist. Han forelsker seg i den vakre søsteren til Hassanali, Rehana, som har pleiet ham mens han lå syk.

Femti år senere, rett før løsrivelsen fra det britiske imperiet, er det Amin som forelsker seg i Jamila, barnebarnet til Martin og Rehana. Gjennom fortellingen om to forbudte kjærlighetsforhold fra to tidsepoker utforsker Abdulrazak Gurnah de personlige og politiske konsekvensene av kolonialismen, kjærlighetens omskiftninger og fortellingens kraft.

 

Jan Erik Vik, Døde øyne ser ikke

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag

 

Litt krim må jeg ha innimellom i stabelen. Døde øyne ser ikke, har fått mange gode omtaler. Jeg har ikke lest den første, men det står de er frittstående så da går det nok bra.

 

 

Fra omslaget:Psykiateren Mona Jones er særdeles anerkjent innen sitt fagfelt, men like beryktet for sin utsvevende omgang med menn. Når en ung eiendomsmegler blir funnet drept, trekkes hun ufrivillig inn i saken, ettersom hun nylig har hatt et kort, men lidenskapelig forhold til ham. Etterforsker Emil Ribe blir satt til å løse drapsgåten, som etter hvert også omfatter et nytt drap. Og han møter på flere utfordringer. En av dem er at han selv har hatt en het affære med den karismatiske Mona Jones.

Døde øyne ser ikke er en nervepirrende krimthriller om relasjoner, drifter, fortidens spøkelser og høyt psykologisk spill.
Romanen er frittstående, men karakterene er kjente for dem som har lest En grav å gå til.


Stian M. Landgaard, Portrett i flammer

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag

 

Her aner jeg ikke hva jeg går til. Vil jeg like eller ikke? Morsomt å utfordre seg selv litt.

 

Fra omslaget: Slik begynner forholdet mellom maleren Arnold Krag og hans unge modell på Isle of Wight høsten 1974. Et portrett blir unnfanget i løpet av tre måneder med stjålne møter og forbudt kjærlighet. Så må han reise tilbake til Norge, men de ser begge frem til å treffes igjen til våren. Nesten femti år senere sitter Arnold på et sykehjem i Oslo når han mottar et brev som spør:

Hvorfor kom du ikke tilbake?

Portrett i flammer er en roman om kunstens kamp mot menneskets forgjengelighet, og om de endelige valgene vi tar.

 

Oskar Stein Bjørlykke, Litle meg

Leseeksemplar fra Samlaget

 

Denne ba jeg om for jeg syntes den så så fin ut. Jeg liker jo bedre historiske romaner enn samtidsromaner.

 

 

Fra omslaget:Nær og poetisk barndomsskildring. «Eg stod og heldt hendene for auga. Opna dei, lukka dei, så det lynte og lyste, og fargane kom. Eller eg saup inn lufta og merka luktene. Kjende på ting, og det kitla. Smaka også, med tunga, som kunne frysa fast i kaldt jern. Eller eg stod der og høyrde slaget frå klokka på storestova. Den som vi kjøpte med pengar etter mortante Ingrid, som mor var så glad i, men som døydde så brått ein sommar. Ein så inderleg fin klang når den klokka slo.» Heine Bakke blir fødd 3. januar 1939 og veks opp i den vesle bygda Hadlo på Vestlandet. Barndomen hans blir prega av både krig og fred, vonde og gode erfaringar, men det er likevel dei store og små sansingane i kvardagen som gjer størst inntrykk på Heine. Gjennom eit ope og undrande barneblikk teiknar Bjørlykke eit nært og poetisk portrett av ein gut, ein familie og ei vestlandsbygd og gir eit annleis og levande bilete av norsk historie frå 1940- og -50-åra.

 

Gøril Emilie Hellen, Hundreogtretten

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har sett så mange fine omtaler om denne så jeg gleder meg. Ny forfatter for meg.

 

 


Fra omslaget: Hundreogtretten handler om familie og grenser og det å leve i skyggen av en annen, en som har en sterk overbevisning om hva som er rett og galt.
Irene har to bonusbarn og et barn med Peder, som jobber som lege for Leger uten grenser. De lever et travelt, moderne familieliv med dine og mine barn – helt til det yngste barnet brått dør. For den idealistiske legepappaen Peder er organdonasjon det eneste riktige etter det tragiske tapet, noe han overbeviser Irene om. Men det er som om Irene ikke får fred til å sørge, som om hun står fast i et slags hvileløst etterpå. Etter hvert tvinges også Peder til å møte seg selv i den moralske og følelsesmessige spagaten de står i.
Hundreogtretten er en vakker, poetisk og tankevekkende roman – fra forfatteren av Portnerboligen.

 

Heidi Mittun-Kjos, Jenter i trær

Leseekdemplar fra Tiden forlag

 

Enda en ny norsk forfatter for meg. Jeg har ikke lest hennes første roman,Områder.

 

 

 

Fra omslaget:Tante Magni skal begraves på øya hun kommer fra. Det er oppdraget hun har gitt seg selv. Med urna i bagasjen reiser hun tilbake til huset hvor hun tilbrakte barndommens somre. I et forsøk på å gjenopprette gammel urett blir hun konfrontert med slekters gang og ugagn, hvor familien i generasjoner har ført en ujevn kamp mot vilkårene de er gitt. Å bryte med dem skal vise seg å være noe av det vanskeligste som finnes.

Jenter i trær er en vilter, fandenivoldsk og sanselig fortelling om barn som vokser opp, barn som gjemmes og barn som aldri finnes. Det er en roman om tap og ensomhet, men også om øyeblikkene av oppbrudd og frihet som åpner for et annet liv.

Heidi Mittun-Kjos (f. 1972) debuterte som forfatter i 2021 med den kritikerroste romanen Områder av særlig betydning. Jenter i trær er hennes andre bok.

 

Anette Bjergfeldt, Livet er fullt av flodhester

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Det er mange underholdningsbøker denne måneden, ikke kun drama og krim. Denne har jeg gledet meg til siden i sommer. Den har fått fine omtaler.

 

 

Fra omslaget:Livet er fullt av flodhester er en frodig og livsbejaende familiesaga om jakten på århundrets kjærlighet. Om å lide store tap og likevel prøve på nytt. I denne storslagne slektskrøniken følger vi tre generasjoner som bor under samme tak i København, med avstikkere til operaen i Paris og et sirkus utenfor St. Petersburg. Da den nyforelskede Hannibal kjøpte huset på Amager i København i 1921, drømte han om et hjem fyllt av opera, bohemer, malekunst og berusende kjærlighet. Men hans hustru, den russiske sirkusartisten Varinka, hadde et langt mer nøkternt syn på livet. Hannibals søken etter kunst og lidenskapelig kjærlighet ble dermed ført videre til hans tre barnebarn: den dødssyke Filippa og de talentfulle tvillingene Esther og Olga.

 

 

Elif Shafak, Fikentreet

 

Jeg har to bøker av Shafak i hylla, men enda ikke fått lest de.

Det var litt rart for meg å lese de første linjene, I 1974 invaderte Tyrkia den nordlige delen av Kypros.

Vi var nemlig var på Kypros i sommer og i sjøen rett utenfor solsengene våre hørte vi denne setningen på høytaler flere ganger daglig. Dette fordi sightseingbåtene snudde akkurat der, for de fikk ikke gå nærmere den tyrkiske grensen.

Jeg elsker å reise. Alle som følger bloggen min vet det. Men husk at man også kan “reise” i bøkene. Både geografisk og i tiden.

 

Den tyrkisk-britiske forfatteren Elif Shafak har med Fikentreet skrevet sin kanskje mest ambisiøse og komplekse roman. Den spenner over fire tiår og flere kulturer, med handling lagt til Kypros og London.

I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.

Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.

Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.

Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende.

 

Så lurt altså

 

I det siste har det dalt ned i hodet litt hjelp for tankespinn.

Det ene var en kveld jeg hadde lest ut en bok og omtalen spant rundt i hodet og ikke ville gi slipp.

Hjernen responderer bedre på bilder enn ord.

Det var nyttesløst å prøve å tenke på noe annet.

Vel, da så jeg for meg at jeg iset ned boken.

Den lå midt inni en stor isblokk.

Der gikk jeg jo ikke tak i den, før isen fikk tid til å smelte.

Og før det skjedde, sov jeg.

 

I går kveld irriterte jeg meg over en melding jeg hadde fått.

Når man prøver å forklare gang på gang omstendelig at noe er i orden, men likevel får man benektende svar.

Jeg er kronisk når det gjelder irritasjon.

Jeg henger meg så opp i det.

Og så blir jeg irritert over at jeg lar meg irritere.

Jeg sendte alle tankene inn i en kassebil og lukket dørene og låste.

Så kjørte jeg bilen ned i en parkeringskjeller og leverte fra meg nøklene.

Det er fint med slike bilder der hjernen vet at jeg kan få tak i tankene igjen, ved behov.

 

Så kjente jeg litt stress i magen igjen, med tanke på at klokka 5 må jeg stå opp.

Da så jeg for meg at det var en dør inn til nervesenteret i magen.

Jeg gikk inn dit og der ventet det meg en god stol.

Det var helt stille.

Et bibliotek var det også.

Og nydelig utsikt over vannet.

Der kunne jeg sige ned og bare slappe av.

Og da slapp stresset taket.

 

Prøv du også.

Lag deg bilder.

Det gjør ikke noe at du ikke ser det for deg.

Hjernen gjør det for deg.

I dag

Øvelser for tankespinn

Stefan Ahnhem, En helt annen historie

 

 

Stefan Ahnhem, En helt annen historie

Leseeksemplar fra Aschehoug

Stefan Ahnhem, Siste spiker

Stefan Ahnhem, X måter å dø på

Stefan Ahnhem, Motiv x

Stefan Ahnhem, Atten grader minus

Stefan Ahnhem, Den niende graven

Stefan Ahnhem, Offer uten ansikt

 

Dette var ikke den Ahnhem vi er vant til. De tykke kolossene med fortettet spenning, fra første til siste side.

Det føles som en “må bare få ut en bok innen deadline”-bok. Starten er kjedelig. Hovedpersonen er kjedelig.

Og jeg er så lei av at mye av handlingen dreier seg om intriger blant etterforskerne.

Dette kunne vært så mye mye mer.

Men det skal sies at det tar seg opp etterhvert, men etterforskningen er for enkel. Ahnhem har skjemt oss bort.

Men jeg angrer ikke på at jeg leste den og det var fort gjort, bare 268 sider.

Men en ny er på vei nå i disse dager, Byttet og jeg håper den blir bedre. Men så leser jeg at det er en psykologisk thriller og det er jeg så dårlig på. Vel, jeg krysser fingrene.

 

 

En blogger blir funnet død på en av Stockholms finere hoteller. En erotisk lek som har gått for langt, eller en iscenesatt henrettelse? Saken havner på bordet til Fabian Risks tidligere kollega Malin Rehnberg. Hun har hentet seg inn etter hendelsene i Den niende graven tre år tidligere, og må nå kjempe mot sin nye sjef som ønsker å prioritere en pågående trafficking-sak. Når enda et mord skjer, tårner spørsmålene seg opp: Finnes det en kobling mellom ofrene? Er et større spill i gang? Og hva er stalkeren som insisterer på å blande seg inn i etterforskningen ute etter?
En helt annen historie kaster nytt lys over Fabian Risk-universet som har nådd ut til millioner gjennom bøker som Siste spiker og Den niende graven. Et perfekt sted å starte for nye Ahnhem-lesere – eller en fersk innfallsvinkel for alle som kjenner forfatteren fra før.

 

September

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Catherine Ryan Hyde, Bli her

David Diop, Slaveporten

Jenny Colgan, Bryllup på øya

Anders de la Motte, Døden går på visning

Nadia Hashimi, Der himmelen lyser.

Tommy Ueland, Sofienbergmysteriet

Fredrik Backman, Vinnerne

Valérie Perrin, De tre

 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Nytt semester er over…….håper jeg

 

 

Nå er jeg snart ute på oppdrag.

Koffert ferdig pakket.

Og vet dere noe rart.

Jeg er ikke reisesyk.

Null stress i magen.

 

Jeg hadde en nydelig healing i dag.

Jeg er overbevist om at Arthur Findlay energiene er i gang.

Enda det er ikke før neste helg.

Slik er det før avreise hver gang.

Sterke, sykt sterke energier, som jeg kjenner gir ro i kroppen.

Og sammen med de kom det ord til meg.

 

Jeg forstod plutselig at jeg hadde hatt et helt semester med læring igjen.

Jeg har lært mye om indre stress.

Om å kjenne etter hvordan kroppen har det.

Fokusere på avspenning.

Hvordan pusten påvirker klumpen i magen.

At klumpen i magen kan komme av at jeg strammer pustemuskelen.

 

 

 

Jeg har lært hvor mye kroppen reagerer når det skjer endringer.

Den stresser når ting endres.

De to siste ukene har jeg vært proppfull av indre stress, men denne uken var det som om noe skjedde.

Det var da jeg fant ut at jeg måtte si opp.

Oppsigelse

Og healingen som kom dalende i dag, ga med ro og den ga meg svar.

 

Jeg forstår at alt jeg erfarer, det kan jeg bruke.

Ikke noe er som lærdom man selv har erfart på kroppen.

Dette kan jeg bruke når jeg healer andre.

Livets skole, hva er vel bedre enn det.

 

Og jeg vet hva som skjer.

Jeg glemmer lett det jeg lærer og går i fellene igjen.

Det er en del av det å være menneske.

Nå fokuserer jeg på å bare være tilstede i kroppen min, i stolen min, akkurat her og nå.

Så får vi se hvordan jeg takler å stå opp klokka 5 i natt.

Det får dere nok full rapport om i morgen.

Basilikumplantene mine har vokst seg store igjen.

Da måtte jeg lage pesto.

Herlig å lage pesto to ganger fra samme to planter.

 

Så skal jeg lese ut denne.

Og så kommer vel sjåføren hjem etterhvert og vil ha middag.

Tok opp noen biter kalkun og får trylle frem noe av dem.

I dag

Valérie Perrin, De tre

Valérie Perrin, De tre

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gledet meg.

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

Jeg har svært blandede følelser etter å ha lest De tre. For meg kunne dette vært en fantastisk roman, hvis sideantallet hadde vært 100 færre, minst.

Å skulle avsløre et av hovedpoengene i historien etter at du har fundert deg blå, i 400 sider, ødelegger det meste for meg.

Jeg holdt på å legge den bort mange ganger for jeg kjedet meg.

Nå kan ikke jeg røpe noe her, for du vil kanskje lese de 400 sidene selv, før du forstår mer av handlingen, men dette er ikke noe krimmysterie. Jo, egentlig legges det opp til det også. I og med at det står på omslaget at en bil blir funnet med en død person. Jeg kunne sagt mye om avsløringen der også, men det kan jeg jo heller ikke. Men for meg ble det et antiklimaks av dårlig lettvint løsning.

Det skal liksom være spennende med disse avsløringene, men ville jeg hatt det, kunne jeg lest en psykologisk thriller eller noe.

De første 400 sidene kunne vært mye bedre, med færre detaljer. Side på side med detaljer om en rekke personer som vi egentlig ikke har behov for å vite noe om.

Kill your darlings, er det noe som heter. Kutt sider. Og likedan, hoppingen i tid. Veldig forvirrende og for meg ødela også det mye av historien. Tenk om vi kunne få fulgt historien i en tidslinje, eventuelt med noen få tilbakeblikk på barndom.

Hadde romanen hatt 450 sider, da skulle jeg lovprist den, for grunnhistorien er veldig bra.

Er du en litt mer tålmodig leser enn jeg er, vil du sikkert elske alle 590 sidene 😀

 

 

Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.

 

September

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Catherine Ryan Hyde, Bli her

David Diop, Slaveporten

Jenny Colgan, Bryllup på øya

Anders de la Motte, Døden går på visning

Nadia Hashimi, Der himmelen lyser.

Tommy Ueland, Sofienbergmysteriet

Fredrik Backman, Vinnerne

 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

En krise som egentlig ikke er krise

Siste hjemmebakte trodde jeg.

Jeg tok ut et kjøpbrød fra fryseren, men det er ikke noe godt synes jeg.

I det jeg rotet litt rundt i fryseren, fant jeg en liten bit hjemmebakt  til, men da får jeg spare den.

Men dette er frokosten i går og den var god.

 

 

Bokstabelen skal vise at jeg er inne i en liten lesekrise.

Forslag fra stavekontroll om lederkrise, men det er det ikke.

Ingen må gå. Å ja, det er bare meg her ja.😂😂

 

Det er slutten av måneden.

Lesestabelen har krympet, men så gikk jeg på en liten smell.

Ingen av bøkene jeg hadde igjen denne måneden, var den riktige.

Når jeg leser, må jeg få en godfølelse i kroppen når jeg begynner på boken.

Jeg plukker frem bok etter bok og prøveleser.

Men jeg orker ikke for vondt, ikke å konsentrere meg, det må flyte lett.

Og ingen tjukkaser.

Det betyr ikke at boken ikke kan være bra, den passer bare ikke akkurat nå.

På senga leser jeg en på 900 sider og koser meg med noen sider hver kveld, men jeg vil ikke lese kun den, hele dagen.

Så jeg plukker frem og legger bort.

Det har jeg gjort i tre dager nå.

 

 

 

Disse to lå høyt oppe i vurderingene.

Gubben har lest de og jeg skulle derfor fått de unna.

Jeg begynte på Ingen kjenner mitt navn og tenkte yes, den skal leses.

 

Men i det jeg ser bildet av stabelen , jeg har nemlig begynt å jobber med presentasjonen av månedens leste, da går det opp for meg at Klappjakt på skygger er ikke her.

Da starter jeg klappjakt, haha.

Jeg husker den var med i kofferten til Trondheim og tror du vel ikke at der hadde den stukket seg vekk i ei lomme.

Den skal jeg lese i kveld.

Og deretter krim……tror jeg

 

 

På matfronten er det også litt så som så.

Jeg tar opp bokser fra fryseren og aner ikke hva som er i dem.

Hmmmm, hva er dette?

 

Noen minutter i airfryer og jeg har nydelig klippfiskgryte med pesto.

 

Det var i går.

I dag var det enda mer diffust.

Ser at det er noe kjøtt ja.

Grønnsaker kanskje i den lille boksen.

 

2 scampi. Da ble det surf and turf.

Scampien spiste jeg som suppe, nydelig

 

 

Begge deler i airfryer samtidig, det går fint.

 

 

Da ble det middag, men det kjøttet var ikke noe å snakke høyt om.

Det var tørt og kjedelig.

Slik ser dagen ut, innimellom Lillasjeljobbing.

Jeg må få ut en bokblogg og jobbe mer med månedspresentasjon.

Fin dag

I dag

 

Oppsigelse

 

I dag var jeg hos psykomotorisk fysioterapeut igjen.

Jeg måtte spørre om det var unormalt å bli enda mer stresset, når man skulle lære seg å ikke stresse.

Det var ikke unormalt sa hun, tvert i mot ganske vanlig.

De to siste ukene har stressnivået vært høyere enn noengang nemlig.

Klumpen i magen har vært kjempestor.

Hun snakket litt om det, pustemuskelen i magen.

 

 

Som vanlig her i huset, dukker svarene på det jeg lurer på opp, rett foran nesen min, i bøkene.

Jeg har ikke klump i halsen, men i magen.

Noen vil kanskje kalle det angst, jeg kaller det indre stress.

 

 

Kroppen reagerer på endringer med et snev av panikk.

Det er mye som skjer med den.

Etter diett blir jeg ofte mentalt sliten, nedstemt.

Denne gangen sov jeg bra i starten,  men fikk problemer siste dag.

Flere dager i strekk, ville kroppen ikke sove.

Når jeg endelig sovnet, våknet jeg etter en time og ble liggende våken igjen.

Dette skriver jeg ikke for at det er nødvendig for noen å vite det.

Men jeg gjør det for at andre skal vurdere litt hva som skjer i deres kropp.

 

 

Det er så tydelig at kroppen vår reagerer på endringer.

Når man har prøvd å være på vakt og passe på, i mange, mange år, får kroppen litt panikk når noe skjer.

Den roper opp, hallo, det skjer noe her, har du kontroll, pass på.

I formiddag ble jeg plutselig veldig rolig, som om noe falt på plass.

Jeg var ikke en gang stresset fordi jeg skulle avsted til timen.

På vei hjem gikk jeg ned hit for å ta bilder.

Det var jo så usedvanlig vakkert.

Vanligvis får jeg sug i magen og føler jeg faller, ved alle slike kanter.

Men nå kunne jeg rolig gå ned uten å være redd for å snuble.

 

Dessuten har jeg sagt opp.

Før timen i dag, mediterte jeg, to ganger faktisk.

Jeg så for meg at jeg pakket sammen kikkerten inni meg.

Den jeg bruker for å holde vakt 24 timer i døgnet.

Jeg demonterte den og satte den inn i et hjørne.

Tryggheten i at den er der ved behov.

 

 

Se ringene på vannet.

Fisken lekte seg i dag, det spratt overalt.

Tenk på hvordan en slik liten fisk kan lage en liten ring, som sprer seg og blir større og større.

Likedan gjør vi med tankene våre.

Vi tenker en tanke og gjør den større ved å ha fokus på den.

Derfor er det viktig at vi velger de tankene med omhu.

Derfor sa jeg opp i dag.

 

Sa opp, sier du? Du har jo ikke jobb.

Nei, ikke betalt jobb annet enn Lillasjel.

Lillasjel kan jeg ikke si opp fra, det er jo meg.

Men jeg så for meg at jeg leverte oppsigelse.

Jeg sa at må vil jeg ikke ha vakt hele døgnet noe mer.

Jeg vil ikke følge med konstant på alt og alle.

Jeg har pakket bort radaren.

Så tok jeg noen minutter der jeg fokuserte på at det eneste jeg gjorde nå, var å sitte her.

Jeg så et bilde inni meg av meg selv, sittende i ro.

 

Se hvor store bølgene er blitt.

Slik kan jeg bruke tankene mine.

Jeg er ikke nødt til hele tiden stresse med å følge med, tenke på alt og alle.

Jeg kan velge å bare sitte her.

Når jeg er sliten, da anerkjenner jeg det.

Ok, slik kjenner jeg det nå.

Jeg må godta det, godta at slik er det, ikke hele tiden strekke meg etter noe bedre der fremme, noe jeg ikke når tak i likevel.

Jeg blir sliten av å stresse etter å bli friskere, flinkere, bedre, aldri fornøyd.

Etter 63 år kan det være på tide å roe tankene litt.

 

 

Å lære seg å lytte til kroppen, tar tid.

Akkurat slik kroppen selv trenger tid.

Den trenger tid til å forstå at endringene som skjer er ikke negative.

Jeg lærer meg å roe sinnet mitt, akseptere, gi slipp, ikke streve slik.

Vet du hvorfor jeg stresser slik, utenom at det er innlærte, gamle mønstre.

Jo, fordi når jeg føler meg stresset, betyr det at jeg er aktiv, i virksomhet.

Ubevisst lurer jeg meg til å tro at det er bra.

Men nå har jeg sagt opp.

Jeg vil være pensjonist.

Inni meg vil jeg ha ro.

 

Det er moro å lære.

Lære om egen kropp.

Hvorfor reagerer man på ting.

Hvilke mønstre handler vi etter, helt ubevisst.

Og i og med at kroppen reagerer, betyr det at dette er viktig for egen helse.

Så analyser litt din egen situasjon.

Lytt til hva din kropp forteller deg.

Den er ganske så komplisert og i likhet med meg, liker den ikke endringer den ikke har kontroll over.

I dag

 

 

 

Her skiftet det fort

 

 

Veldig fornøyd med å bli møtt av 20 varmegrader når jeg kom ut i dag.

Solen er lav nå.

Om litt over en måned forsvinner den i over 3 måneder.

Men jeg skal reise dit den er jeg.

Jeg tenkte nå skal jeg gjøre noe lurt.

Jeg hadde en haug klær til stryking.

Før frokost, tenkte jeg.

Gjør det nå før du setter deg ned, så er det unnagjort.

Det gjorde jeg.

Så deilig.

Nå er jeg klar for å pakke koffert.

Først Bergen til helga og så London helga etter.

 

Enkelte hadde ikke giddet å stå opp.

 

La meg ligge i fred, sa hun.

Men så skulle jeg glad og fornøyd ut og spise frokost.

Men der blåste det slik at jeg måtte berge brødskiva.

Salamiskivene og tomat og mikrogrønt blåste av.

Sukk, ja vel, inn igjen da.

 

Men nå er det fint igjen.

Nå skal jeg jobbe litt med bokblogger.

Så har jeg ettermiddagsavtaler.

Da blir det en fin dag.

I dag

 

 

Periode 4, del 2, er i gang

Du sit her og glor?

Ja, jeg gjør det ja.

Nå er det del 2, av fire perioder.

Denne gangen kommer han hjem torsdag, for han har fri fredag, for da drar vi til Osterøy på krimhelg.

Vil du være med kanskje, sa gubben før han dro igjen.

Tror du det var meg han spurte?

 

Nei da, han spurte henne som  sitter ved hans føtter og ser bedende på han.

Det gjør ikke jeg altså.

 

 

I dag lagde jeg kyllinglår i pesto og mozarella.

Servert med stekte poteter og grønn salat.

Utgått datomerking kostet kr 30,- eller noe sånt.

Lårfilet, mozarella, pesto, chili, hvitløk, paprika, vårløk, spinat, fløte, salt og pepper

I ovnen 200 grader, ca 40 min

Rester til meg i morgen ble det også.

 

Fløten gikk ut på dato den 9, altså for 14 dager siden.

Den var like fin den skvetten der.

 

 

Så nå sitter jeg her blant bokstablene mine og surmuler litt.

Har egentlig ikke lyst til å begynne på ny bok.

Ikke lyst til å se tv.

Tja, noe må jeg finne på.

Kanskje jeg skulle kaste noen ødelagde briller, siden jeg har investert i nye.

Usikker på hvilken bok jeg skal velge.

Når jeg ikke vet helt hva jeg skal begynne på, da prøvelser jeg.

Åpner en og en bok og leser noen ord og kjenner etter.

Jeg har ni bøker igjen fra månedens stabel.

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Pluss den jeg leser på senga.

Kanskje jeg får lest to til, hvis jeg ikke blir leselei, for det hender det også.

Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg gidder.

I dag

Hvilke nye bøker fra Bonnier norsk forlag, jeg ønsker å lese

 

 

 

Jeg har sett gjennom de nye utgivelsene fra Bonnier og plukket ut de jeg mest sannsynlig vi lese utover høsten og vinteren.

To av de ligger allerede klar i oktoberlesestabelen, som blir publisert 30. september.

Hemmelig inntil da, kun for moro skyld.

Flere sier nemlig at det er spennende å se hva jeg stabler opp hver måned.

Og jeg synes jo det er sabla moro selv.

Noen har kommet i feriestabler.

Vi skal jo mye ut og reise denne vinteren og da må vi ha med mange bøker.

Håper du også finner noe her du blir fristet til å lese.

 

 


Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske.

 

Bonnier gir ut to trilogier jeg ønsker å lese. Den ene er danske Thomas Korsgaard. Trilogien om Tue

Bok 1 heter Hvis det skulle komme et menneske. Jeg har bok 2 men ikke nok 1, så jeg håper bok 1 kommer min vei.

 

 

Thomas Korsgaard er mottaker av De Gyldne Laurbær – Danmarks viktigste bokpris. Første bind i trilogien som har solgt mer enn 320 000 eksemplarer i Danmark. Hvis det skulle komme et menneske er en sterk roman om fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet, om å være barn i en familie som mangler overskudd både av penger og følelser. Og om å være overlatt til seg selv og måtte ta altfor mye ansvar altfor tidlig i livet. Men det er også fortellingen om en oppfinnsom og nysgjerrig gutt med stor skapertrang. En gutt som kommer til å vokse opp og finne sin egen vei, uansett hvilken motgang livet byr på. Og ikke minst å aldri, ALDRI glemme hvor man kommer fra. Korsgaard forteller med så mye svart humor og så sterk empati med personene sine, at boken er umulig å legge fra seg. Danske kritikere har ikke spart på superlativene og har blant annet beskrevet den som «brutal, bevegende og rørende vakker … uhyre vellykket debutroman … på samme tid overbevisende og livsbejaende.»

 

 

Thomas Korsgaard, En dag vil vi le av det. 

Bok 2 i trilogien om Tue

Leseeksemplar

 

Oppfølgeren til kritikerroste «Hvis det skulle komme et menneske» er endelig her! Bok nummer to i trilogien om Tue, «En dag vil vi le av det», er fortsettelsen på fortellingen om Tue som forsøker å finne seg selv i en hverdag preget av ensomhet i en familie der de voksne ikke alltid klarer å være nettopp det, voksne. Det er en sterk roman om å vokse opp i fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet. Korsgaard tegner et portrett av en hardt prøvet familie med varme og respekt. Han skriver rett og slett slik at vi kan le av det, til tross for de sørgelige omstendighetene. I Danmark er Thomas Korsgaard utropt til et av landets mest oppsiktsvekkende og overbevisende litterære talenter. Da første bind i trilogien kom ut på norsk tidlig i 2023, jublet et samlet kritikerkorps, og romanen gikk rett inn på bestselgerlisten og ble liggende der.

 

Den andre trilogien er av Karin Smirnoff, Trilogien om Jana Kippo

 

 

Karin Smirnoff, Jeg dro ned til bror 

Fått av venn

 

Jeg har bok 1 og 2, og ønsker meg bok 3.

 

Fra omslaget:Jeg dro ned til bror er debuten til svenske Karin Smirnoff. Her er et samtidsdrama fra en ødslig svensk landsbygd. Det handler om livet. Om kjærligheten, volden, det som er vakkert og det som er gått i stykker. Det handler om det aller vanskeligste: tilgivelse. Jana og Bror er tvillinger. Moderen ligger ufør på sykehjemmet etter et slag og faderen er død. Men når Jana drar ned til Bror som er i ferd med å gå under i en kjærlighetssorg som ikke skulle vært, vekkes minnene om livet i skyggen av den truende faderen til livet. Med en uovertruffen humor, ømhet og råskap lar Smirnoff oss oppleve selve livet i sitt helt særegne og betagende språk. Romanen ble nominert til den høythengende August-prisen da den kom ut i Sverige.

 

Bok 2, Vi dro opp med mor

Fra omslaget:Karin Smirnoff har skrevet et fantastisk trebindsverk som har solgt mer enn en halv million eksemplarer i Sverige. Første bind, Jeg dro ned til bror, ble i 2018 nominert til August-prisen. Vi har tidligere utgitt det første bindet i serien, nå kommer endelig bind 2 og 3 på norsk. Trilogien om Jana Kippo er svart, rå, voldsom og from. I Vi dro opp med mor må tvillingene Jana og Bror dra til morens hjembygd Kukkojärvi for å begrave henne. De har arvet barndomshjemmet hennes og blir snart klar over at det er mye som er annerledes i bygda. De fleste innbyggerne lever etter strikte religiøse regler, og forbudene er mange.

 

Bok 3, Så dro jeg hjem.

Den står foreløpig ikke i hylla mi.

 

Jana Kippo forlater Smalåger for å delta på en utstilling i Stockholm. Der åpner nye muligheter seg, men hun blir nok en gang innhentet av fortiden. Kanskje kan kraften i kunsten og kjærligheten likevel gi henne et verdig liv. Men samtidig kaller john bror diana og de andre der nordfra på henne. Så dro jeg hjem er den tredje boken i Karin Smirnoffs kritikerroste og bestselgende trilogi om Jana Kippo. «Sparken fikk god fart utfor smalångerbakken. I svingen måtte jeg holde så knokene hvitnet for ikke å kjøre i grøfta. Barndommen kom tilbake. Den nervepirrende følelsen i den skarpe svingen. Kom det en bil var det over. Leken med døden. Fjellet hadde rett. Vi hadde lekt med døden så mange ganger at til slutt kom den. Tiden var ikke inne for meg i dag heller. Jeg hadde ting jeg måtte gjøre først.»

 

 

Pip Williams, Boken for glemte ord

Leseeksemplar

 

Denne gleder jeg meg til å pakke ned i feriekofferten.

 


Fra omslaget: En prisvinnende, rørende og tankevekkende romanen om kjærlighet og ordets makt! Unge Esme tilbringer barndommen side om side med sin far og hans kollegaer som samler ord til det som skal bli den første utgaven av Oxford English Dictionary. Etter hvert som hun vokser opp, innser Esme at ord knyttet til kvinners og vanlige folks opplevelser oftest forblir uregistrert i arbeidet med ordboken. Dermed begynner hun for alvor innsamlingen til sin egen, hemmelige ordbok: BOKEN FOR GLEMTE ORD. Inspirert av faktiske hendelser har Pip Williams fordypet seg i arkivene til Oxford English Dictionary for å fortelle en svært original og hjertevarm historie som avslører kvinners tapte ord og fortellinger, skjult mellom linjene i en historie skrevet av menn. Dette er en herlig, lyrisk og dypt tankevekkende feiring av språkets kraft til å omforme verden.

 

Caroline Säfstrand, Sannheten om østersjenta

Leseeksemplar

 

Säfstrand liker jeg svært godt og jeg gleder meg veldig mye til å lese Østersjenta.

Caroline Säfstrand, Den hemmelige ingrediensen

Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger

Caroline Säfstrand, Villa havbris

 

 

Fra omslaget:En hjertevarm roman fra Sveriges feelgood-dronning, Caroline Säfstrand! Den aldrende forfatteren Inez bestemmer seg for å gjøre to ting: å rydde ut av huset og skrive sin siste bok. Men denne gangen blir det ingen roman, snarere en personlig bekjennelse fra sin yngre dager: sannheten om østersjenta. Da Inez faller og skader seg, blir hun tvunget til å ta imot hjelp av den unge vaskehjelpen Meja. Møtet mellom Inez, som må ta et oppgjør med fortiden, og Meja, som søker kjærligheten og en fremtid, får uforutsette konsekvenser. Vil de to kvinnene, til tross for forskjellene, være i stand til å hjelpe hverandre? En rørende og lun roman om vennskap, kjærlighet, mot og bekjennelser fra bestselgende Caroline Säfstrand, som har solgt over 300 000 bøker i hjemlandet.

 

Erica James, Den bortgjemte hagen

Leseeksemplar

 

Jeg leser alle bøkene Erica James gir ut. De aller fleste har jeg likt godt. Hun skriver fine underholdningsbøker.

Erica James, Mødre og døtre

Erica James, Del det med skyene

Erica James, Alt i et øyeblikk

Erica James, Lyden av en lerke

Erica James, Det lille pianohuset

Erica James, Blomsterårene

Erica James, Hagene i Italia

 

 

 

Fra omslaget: Dette er en av Erica James’ beste romaner hittil: En dypt fengslende historie om familiehemmeligheter og kjærlighet! Vakre Larkspur House er omgitt av en magisk hage, skapt av den anerkjente hagedesigneren Elfrida. Sammen med sin livsglade venninne Bess driver hun den majestetiske eiendommen. I London opplever unge Libby sitt verste mareritt da hun finner forloveden i seng med bestevenninnen, bare uker før de skal gifte seg … I sin fortvilelse rømmer Libby til sin grandtanten, i håp om å finne en måte å komme til hektene på. Libbys ankomst til Larkspur House bidrar imidlertid til å rive opp i Bess og Elfridas fortid, og før de to kvinnene kan hjelpe Libby med å stake ut en ny kurs, må de tak i sine egne uuttalte hemmeligheter og tapte kjærlighet …

 

Marcus Jarl, For dine farger var blå

Leseeksemplar

Denne skal få bli med i feriekofferten. Jeg håper bare ikke romantikkradaren min slår ut. Jeg liker underholdningsbøker svært godt, men ikke for banalt.

 

Dine farger var blå ble kåret til “Årets feelgood roman” i Sverige. Dette er en unik og rørende roman om betroelser og sannheter. Men også om håp, lidenskap og den største kjærligheten. Hvor mye er du villig til å ofre for å finne deg selv? Lina jobber som sykepleier ved nyfødtavdelingen i Stockholm. Livet hennes er fullt av dramatiske fødsler og foreldre i krise. Samtidig lengter hun etter egne barn, men mannen hennes har alltid vært tydelig på at han ikke vil ha barn. I en skoeske gjemt i skapet lagrer Lina minnene om sin første kjæreste – og kanskje også hennes livs største kjærlighet: Ted. Han som forsvant. En dag er Ted tilbake. Han sier han har tre måneder igjen å leve, og at han vil tilbringe dem med Lina. Et ønske som virkelig setter Linas ekteskap på prøve. Men Lina må få svar på hva som skjedde den gangen …

 

 

Hans Christian Grønn, Lindebergevangeliet

Leseeksemplar

Jeg har sett fine omtaler om denne så denne er jeg spent på.

 

 

«Lindebergevangeliet» er en oppvekstskildring fra en av Oslos første drabantbyer. En fargerik og vakker historie, tonesatt av salmer, slagskudd, bomber og Nirvana. Det er en kjærlighetserklæring til det som en gang var. Til en familie som ferierte med drapsmenn og ranere. Til en kameratgjeng tightere enn Beatles. Til en varm drabantby. Til en kald ishall. Til en jente med lyst hår. Til en gutt med mørkt. Fortellingen er også en hyllest til tidenes beste norske hockeyspiller. Og den er et forsøk på å forstå hva som egentlig skjedde. Hans Christian Grønn (f.1973) spilte hockey i Furuset som liten og er fortsatt god til å drible.

 

Jørgen Jæger, Skjebnedøgn

Leseeksemplar

 

Jeg holder på å lese meg opp på Jæger sine bøker om Ole Vik og har lest de 4 første. Men jeg tror jeg må lure meg til å lese denne før jeg fortsetter. Jæger skal på jubileumsturne. Han skal besøke alle bokhandlere i hele Norge.

 

Fra omslaget: Intens spenning, personlig varme og menneskelige relasjoner er Jørgen Jægers varemerke. Susanne Skogen plages av en truende stalker og etterdønningenefra sitt forrige forhold. En solskinnsdag i juli finner politiet en ukjent, død mann utenfor huset deres – og sønnen til Susanne er sporløst forsvunnet. Samme helg blir lederen for miljøorganisasjonen World Warriors skutt og drept under en demonstrasjon foran Stortinget. Flere av medlemmene i organisasjonen viser seg å være i livsfare. Cecilie Hopen aner en sammenheng, og den nervepirrende jakten på en nådeløs bakmann begynner. Mens Ole Vik har permisjon for å pleie sin hardt skadde kone, må Cecilie innhente drapsmennene før det er for sent. JØRGEN JÆGER har solgt 1,2 millioner bøker i Norge og er en av landets mestselgende krimforfattere. Han har blitt nominert til Bokhandlerprisen hele fem ganger. Lederen for en miljøorganisasjon blir skutt og drept utenfor Stortinget, og hele ledelsen i organisasjonen viser seg å være i livsfare.

 

Heléne Holmström, Å danse i mørket

Helene Holmström, Flammer, snø og stjerner

Flammer, snø og stjerner gikk så vidt under radaren min for banalt, men det var nok alvor i den til å bli godkjent og nok til at jeg har lyst til å lese Å danse i mørket.

 


Dette er berusende og vakker lesning fra Heléne Holmström, en av Sveriges mest populære forfattere! Vinkjenneren Bente var i mange år en kjent TV-profil, men uheldige omstendigheter gjør at hun nå jobber på en vinbar i Stockholm. En dag blir hun kontaktet av en venninne i Frankrike som lurer på opprinnelsen til en mystisk vinflaske, med en svensk inskripsjon. Sammen med den populære historikeren Didrik drar hun til vakre Bourdeaux for å spore opp vinflasken. Her nøster de opp i en historie om altovervinnende kjærlighet, krigens grusomheter og samholdet i en liten fransk by. Men reisen får også Bente og Didrik til å reflektere over sine egne drømmer og mål, samtidig som hemmeligheter fra fortiden innhenter dem begge …

 

 

Jan Erik Fjell, Nattravnen

Leseeksemplar

I likhet med Jæger, henger jeg etter med denne serien til Fjell, om Anton Brekke. Vi leste de tre første tror jeg det var og så ble det stopp. Ja ikke fordi vi ikke likte de, men det kom nye og trengte seg på. Nå har jeg lagt klar to pocket som skal være med på ferie så vi får hentet oss inn igjen.

Vi, det er gubben og jeg, for begge leser vi krim og begge liker vi bøkene til Fjell.

 

 

 


I 1995 forsvinner 17 år gamle Isabell Lilleng fra Rømskog. Robert Taule er nylig løslatt etter en voldtektsdom og blir straks hovedmistenkt. Så forsvinner også han. Etter at lensmannen går av med pensjon, blir han besatt av å løse saken. En livstruende sykdom gjør at tiden hans er knapp. Hvor nær sannheten rekker han å komme før han blir borte for alltid? I nåtid blir Isabells levninger funnet. Anton Brekke blir engasjert av truecrimejournalist Kristian Bolstad, som vil lage podkast om forsvinningen. De begynner å tråkke opp en ny, ukjent sti for å løse saken før politiet gjør det. Men Isabells morder er villig til å gjøre alt for å holde seg skjult.