DET ER IKKE SÅ ENKELT

Bildet heter Vi er alle under samme stjernehimmel og er malt av Martha Sofie Simonsen

Facebook :https://www.facebook.com/Akvareller

Det er ikke så enkelt sier du

Nei, sier jeg, det er ikke så enkelt

Men det er mulig

Hvem har fortalt deg at livet er så enkelt

Hvem har fortalt deg at livet komme i en gaveeske med fin sløyfe og skaper en stor glede når pakkes opp

Har noen lurt deg til å tro det

Eller har du funnet på det selv

 

Nei, det er ikke så enkelt

Det er ikke enkelt å endre inngrodde tankeganger om stakkars meg

Stakkars meg som har havnet i denne situasjonen her

Hva hjelper det deg om jeg sier stakkars deg

Hjelper det deg i det hele tatt

Hjelper det deg at jeg fokusere på smerten din

Hjelper det for deg at jeg ser på deg som et offer som ligger nede

Føler du at det er til noe hjelp

 

Dette bildet heter Beskyttelse

Facebook :https://www.facebook.com/Akvareller

 

Kanskje tror du det inni deg

Kanskje tror du det fordi du ønsker at noen ser deg

Ser at du slilter

Ja, vi ser deg, men vi kan ikke hjelpe deg

Kanskje ingen kan fri deg fra stakkarsheten din

Ja, unntatt deg selv

Nei, det er ikke enkelt

 

Det er ikke enkelt å legge bak seg offerrollen

Det er ikke enkelt å la vonde følelser og opplevelser slippe taket

Men hvis du vil forvandle livet ditt til å bli en gavepakke med en fin sløyfe på

Hvis du vil ha en fin pakke som er en glede å pakke opp

Da må du gjøre jobben selv

Det er ingen enkel oppgave, for livet er ikke enkelt

Men du må grave, du må grave så dypt inni deg selv at du finner viljen

 

Dette bildet heter Frihet og er malt av Martha Sofie Simonsen

Facebook :https://www.facebook.com/Akvareller

 

Det er den tyngste oppgaven

Det å finne viljen langt langt inne der et sted

Det er ikke sikkert du har hatt kontakt med den på en stund

Kanskje den sitter fast og ikke vil ut i lyset

Den er litt mørkeredd

Det er trygt inni der, langt inne der ingen kan nå den

Let og du vil finne

 

Du må finne den viljen

Når du først har fått den frem i lyset, da ser alt letttere ut

Ja, jeg sier fortsatt ikke at det blir enkelt

Livet er fortsatt ingen enkel oppgave

Men nå kan du lettere se friheten

Du kan se friheten det er å se forbi begrensningene dine, forbi smerten, forbi fortiden

Du kan se at det er nå du lever

Du må være villig til å ta på deg den oppgaven

Uten vilje, ingen endring

Først en tanke, så en gjerning

Det er da du setter deg selv fri

Fri til å glede deg over livet

I dag

 

 

Facebook :https://www.facebook.com/Akvareller

 

HVA GJØR DU FOR Å SKREMME PANIKKEN BORT

 Liss Sivertsen er fotografen bak alle høstbildene jeg har i dag

 

Jeg hadde et innlegg i går om når panikken tar meg

http://lillasjel.blogg.no/1382712760_nr_panikken_tar_en.html

Det rare som skjer når man gleder seg til noe, men får panikk likevel

Hva gjør man så for å bli kvitt det

Svarene på det er veldig individuelle, jeg kan bare svare for hvordan jeg vil ta tak i disse tankene

 

Det aller første jeg gjorde var jo å be om råd fra gode venner

Noe jeg fikk med en gang

En sa at jeg var redd for å miste kontroll

Den andre sa at jeg var redd for ikke å være bra nok

Eller begge sa det ikke sånn, de stilte spørsmål til meg

Kan det være at du er redd for å miste kontroll

Kan det være tanker om at man er redd man ikke er bra nok

Deretter måtte jeg tenke selv, noe jeg er innmari god til, tenke altså

Jeg måtte også kjenne etter inne i meg, om dette føltes riktig

Det gjorde det

 

 

Hva gjør jeg så med disse tankene

Jeg vet de stammer fra ulike episoder i mitt liv, der jeg har blitt misforstått

Folk legger en annen hensikt bak ordene enn det jeg hadde når jeg sa dem

Det ligger og i det at jeg nok ikke ble hørt når jeg var barn

Det er ikke så enkelt i en travel hverdag å høre på et barn som stadig jabber i vei

Jeg var nok en liten viktigper da og, slik som nå:), blandet meg inn i alt og ville være med

Nå hadde jeg imidlertid fått disse tankene frem i lyset, og da er de lettere å arbeide med

Det som er vanskeligst er nemlig å se hva som ligger bak en sånn reaksjon

 

 Jeg velger derfor å analysere disse tankene litt

Hva er det verste som kan skje deg når du er på dette arrangementet

Hva skjer hvis du blir misforstått

Hva skjer hvis du ikke får forklart deg, hvis ingen hører på deg

Hvorfor vil du så gjerne ha kontroll

Jeg spør meg hvem skal du være bra nok for

Verste scenario som kan tenkes er jo at ingen liker meg og alle misforstår alt

Jeg må le selv også, for det skjønner til og med jeg at det blir ikke tilfellet

Og så da

Hva hvis noen ikke liker deg da

Hva hvis enkelte der ikke liker at du er så sta, høres så belærende ut, bryter inn når de prater, er så ivrig at du høres sint ut

Hva skjer da

Hmmmmm

Ja, hva skjer da

Det skjer ingenting

Ingen verdens ting

 

 

Hvorfor i all verden skal alle like meg

Hva spiller det for rolle

Det er en mening med at du skal dit, hva det er vet du ikke enda

Det er en happening der alternative temaer står i fokus og du elsker det

Du elsker sånne arrangement, du elsker å møte mange fremmede mennesker

Men hjelp ,jeg har ikke kontroll

Kontroll på hva

Det er ikke sikket jeg får til de oppgavene vi skal prøve på

Jeg får prestasjonsangst

Ja vel, hva så

Hva om du drar hjem og ikke har fått til en eneste oppgave

Spiller det noen rolle

Skulle du opp til noe eksamen eller

 

 

Sånn prater jeg med meg selv

Deretter ler jeg når jeg ser hvor banalt det blir

Det er jo bare jeg selv som lager disse tankene her

Ingen andre vet noe om det, ja kanskje nå etter at jeg har fortalt det tll halve verden

Spiller det noe rolle

Spiller det virkelig noe rolle om noen ikke liker meg eller jeg dummer meg ut

Det er jo bare fremmede mennesker der

Og de er nettopp det

De er medmennesker, mange sikkert full av panikk slik som du var, helt til du fikk tenkt deg litt om

Nå kan du puste ut, du har skjønt at det er ikke så farlig

Dessuten hadde du jo et ekstra knep som gjorde susen

Du kjøpte deg nye klær

Ja, det gjorde jeg ja, jeg kjøpte meg noen nye klær

Det er utrolig hvor mye boost man får på selvtillitten av å fornye garderoben litt

Unna vei, her kommer den snakkesalige, vitebegjerlige, sta og belærende, men snill som dagen er lang- mennesket, nå skal hun på kurs

Hun gleder seg

I dag

 

 

 

TRENGER VI FORSTÅELSE

Facebook Martha Sofies bilder

har du prøvd ditt, har du prøvd datt,hvorfor ikke, ja men du kan jo bare, det er bare å gjøre sånn vet du, hadde du bare rørt deg litt mer, hadde du bare prøvd, du kan ikke bare sitte der, du må komme deg ut, alle har tunge dager av og til,det er psyken vet du, jeg har hørt om noen som gjorde det, det skulle du også gjort, kan du ikke ta deg sammen litt, klarer du dette du som er så syk da, hvordan kan du klare det, som ikke klarer det vi vil, det har kommet noen nye vitaminer nå,noen kost-tilskudd, noe blåbær og noe annen frukt fra en regnskog et sted, når du ikke prøver noe, kan du heller ikke bli frisk skjønner du, helledussan det må du da vel greie, ja men det er da ikke noe å bli sliten av, ja men du har da sittet i en stol hele dagen og hvilt deg så nå må du vil kunne være med, litt må du vel holde ut du og, kom igjen nå da, ikke vær så treg, alle andre kommer jo, ta deg sammen

 

Ja, har vi ikke hørt det ………alt sammen

Kan vi bry oss med det

Nei, det kan vi ikke

Uansett hvilke begrensninger du har i livet

Lær deg å leve med det

Det er dine begrensninger, ingen andres

Du må lære deg selv på hvilken måte du imøtegår disse begrensingene

Du må lære deg hvordan du kommer deg videre på tross av disse

Du må lære deg å ikke la deg stoppe

Du må lære deg å ikke bry deg med andre

Andres ord, andres manglende forståelse, det har ikke noe med deg å gjøre

Ska du oppdra alle andre, da sliter du med en kamp du ikke kan vinne

Bestandig vil det være noen som ikke forstår

Bestandig vil det være noen som må fortelle deg noe lurt

Kanskje kan det være lurt, kanskje er det ikke lurt

Det er opp til deg å vurdere

Du er ikke nødt til å forsvare deg, for du er ikke i krig

Du er kun deg selv

Ja, med noen begrensinger, men de er en del av deg

Du må lære deg å leve best mulig og mest mulig

Selv om du har begrensninger ,har du også utallilge muligheter

Fokuser på de mulighetene, ikke p begrensningene

Ta vare på deg selv, slik du føler det er best for deg

Ingen andre kan vite det, de har ikke gått i dine sko

Du kan derfor ikke bry deg med de

De må bare få være der

La de si hva de vil

Ta det ikke inn i kroppen, men la det seile forbi

De har rett til å ha sine meninger i livet

Det er helt ok at de mener, men du må ikke tror på deres mening

Du kan ta meningen deres og sette den på en sky og se den seile avgårde eller du kan kaste den i peisen og tenne på eller du kan bruke den hvis det føles nyttig

Du har rett til å ta til deg det som føles riktig, og kaste resten

Det er ditt liv

Det er du som bestemmer

Kast det du ikke vil ha

Sett dine grenser

Vær trygg på deg sevl

Og pass deg så du ikke vet bedre om noen andre som har andre begrensninger, for da er du likedan

Bre ut vingene dine og fly

Fly så langt du vil og dit du vil

La ingen stoppe deg

I dag

 

 Lillasjel på vegne av alle kronisk syke


NÅR PANIKKEN TAR EN

Alle bildene i dag er malt av Eva-Christin Hillestad

Facebook: https://www.facebook.com/EvasAkvareller

 

Jeg vet nå etter å ha blogget en stund, at er det noe jeg føler, ja da er jeg ikke alene om det

Jeg er jo litt “rar” og har mange tanker og følelser

Vi mennesker har jo det, men jeg tror jeg har fått utdelt litt flere enn landsgjennomsnittet

Det er derfor fint å få bekreftet at man ikke er alene om det

Denne gangen handler det om å få panikk til noe man gleder seg til

Ja da, men min hjerne går det fint an

 

 

Jeg skal på en happening med åndelige temaer i fokus

Jeg gleder meg så innmari

Jeg gleder meg til å treffe alle menneskene, alle er fremmede for meg

Jeg liker å være sammen med fremmede mennesker

Nå noen ikke kjenner deg, da stiller du liksom med blanke ark

Flere av de jeg skal treffe, er jeg facebookvenn med, men har ikke truffet dem real life

En hel helg sammen med spennende mennesker og temaer som meditasjon, healing og den andre siden

Det er to år siden jeg var på noe som helst

Jeg har surret rundt her for meg selv i 2 år

Heldigvis har jeg hatt kontakt på facebok, det har vært mitt vindu mot verden

 

Men så kommer vi til panikken

Det rare er at jeg bruker å glede meg så innmari, sommerfulglene er som store kråker i magen min

De flakser rundt og gjør meg vill av begeistring

Helt til det nærmer seg

Da slår panikken til

Da kjenner jeg på at hadde det blitt avlyst, så hadde jeg jublet

Hvorfor

Hvorfor i all verden får du panikk når du gleder deg sånn til noe

Jeg er sånn om jeg skal i et selskap også

Jeg gleder meg helt til dagen er kommet, da gruer jeg meg

 

Jeg la frem betraktningen min til et par facebookvenner

Facebook er fantastisk sånn, hvis en selv er åpen for å kommunisere med andre, selv om man ikke kjenner dem

Egentlig i den åndelige verden, kjenner vi jo hverandre, man er jo ett i energiene

Begge to plukket meg raskt opp, i løpet av sekunder, så de fellen jeg la opp til for meg selv

Jeg er redd for ikke å være bra nok

Jeg er redd for ikke å  ha kontroll

De to setningene fra to venner, var nok til at jeg så det selv, jeg kjente det selv

Inni meg kjente jeg hvorfor

Jeg er redd for ikke å bli likt

Jeg er redd for å bli misforstått

Av alt i verden tror jeg det er det jeg hater mest, det å bli misforstått

Jeg hater situasjoner der jeg går i forsvar fordi de ikke har forstått hva jeg har ment

 

 Det er gamle tankemønster

Gamle innlærte tankemønster som jeg var sikker på at jeg hadde kastet

Nå var jeg jo så trygg på meg selv

Jeg hadde jobbet så hardt

Likevel gjemmer kroppen på minnet om opplevelser du har følt var vonde og dytter de på deg igjen

Den dytter det på deg i håp om at du skal snart ta tak i det, bearbeide det

Den gjør det på måter som du selv ikke ser

Det er da det er godt å ha venner

Venner som ser det du selv ikke ser

Det er og viktig at du kjenner etter om dette er din sannhet

Det er ikke nødvendigvis det om gode venner gir deg gode råd

Du må kjenne etter i eget hjerte, om dette stemmer

Gjør det det, får du en bekreftelse inni deg, du kjenner at dette er det såre punkt

 

 Ja, da vet man hvor skoen trykker

Litt forsmedelig er det jo

Det å måtte innrømme at jeg faktisk er redd fortsatt

Redd for det jeg trodde jeg hadde kastet

Men nå har det kommet frem i lyset

Da kan det jobbes med

Hvis det ligger inne i en og ulmer, så får du ikke tak i det

Slike tanker er nemlig ikke så sterke i dagslys

Da kan man nemlig snu dem

Man kan  velge om man vil synes det er problematisk og vanskelig eller om man vil synes det er spennende

Jeg velger det siste

Jeg har nemlig snudd mange tankemønstre

Jeg vet at gevinsten for å gjøre det er nesten større enn å vinne i lotto

Du kaster nemlig enda flere begrensnnger

Du setter deg selv enda mer fri

Fri til å leve det livet du ønsker

Det er befriende

Takk for hjelpen venner

I dag

Ps, Hvordan jeg så tar tak i det, det kommer i morgen:)

 

 

HJERTETS STEMME IGJEN

Creation isn’t forcing or commanding something into existence. It’s more of a rolling over, a good stretch, blissing out, lying on the grass watching the flowers blowing in the breeze or the clouds floating by.

You live in a state of grace. You forget that when you feel good, only good things can come to you. It’s just a matter of relaxing, and things will come.

You are, in essence, bringing heaven to earth.

~ Abraham (Esther Hicks)

 

Jeg kommer tilbake til det med hjertets stemme

Det å lære den stemmen å kjenne

Den aller største utfordringen når du skal følge stemmen i hjertet ditt,det er at den er ikke høylytt

Den roper ikke ut at jeg vil på verdensomseiling

Jeg vil skrive bok

Jeg vil jeg vil , det er det eneste jeg vil

Jeg forlater alt jeg har for å gå for min drøm

Det er ikke stemmen til ditt hjerte

 

Stemmen i hjertet ditt gir deg små svake puff

Små dytt så du må kjenne etter om det stemmer

Og du aner ikke hvor det vil

I ditt bevisste sinn kan du ikke sette ord på det hjertet ditt vil

For du vet det ikke

Ja, jeg vet det høres rart ut

Jeg vet at vi ofte tar feil

Jeg vet at vi blir villedet av den knollen som sitter på toppen av hodet og tror den har svaret på alle livets mysterier

Den har ikke det serru, vi blir lurt

 

 

Artist ❥ Pam Carriker

https://www.facebook.com/JustChanneling

 

Når vi skal følge hjertet, da er vi på en vei vi ikke kjenner

Vi må godta at vi skal gjøre ting vi aldri har tenkt tanken på at vi skulle gjøre

Man må lære seg å se tegnene og følge dem

Deretter stoppe opp og kjenne etter om det er riktig

Av og til blir man nemlig så forundret at man nesten faller av stolen

Man gjør ting man ikke har i sin villeste fantasi tenkt tanken på å gjøre

Jeg skal gi et eksempel for å forklare

At jeg har fått det eksemplet er heller ingen tilfeldighet

Det kom nå ,akkurat nå ,slik at jeg kan bruke det til å forklare

Det er heller ikke tilfeldig at jeg ble alene hjemme denne helgen med tid til å skrive, nå når ordene trenger seg så innmari på

Da er det nemlig ikke rom for noe annet enn å få de ned

 

Jeg fortalte tidligere om da jeg ble ledet ut i poesien

Innlegget finner du her: Poesi du liksom

 

 Jeg har hele tiden hatt denne rare måten å skrive på

Det er forrresten nok et eksempel

Jeg har aldri tenkt tanken på at jeg skulle skrive med korte setninger og lite tegnsettting

Aldri i mitt liv, har jeg tenkt den tanken

Før jeg begynner å skrive blogg og så kommer ordene ut på denne måten

Det er hjertet som leder meg

Ingen tanke tenkt i hjernen, men jeg følger stemmen til hjertet

Og så var det poesien

 

 
 The teacher is always with us. The teacher is always showing us precisely where we?re at – encouraging us not to speak and act in the same old neurotic ways, encouraging us also not to repress or dissociate, encouraging us not to sow the seeds of suffering? do we retaliate as we have one hundred times before, or do we start to get smart and finally hold our seat?▼

Pema Chodron,
?The Places That Scare You
Perceptive Artista

 

Jeg ble plukket ut som helgas blogg på blogg.no,bloggportalen jeg hører til

Der ble jeg ikke kalt selvutviklingsblogg eller alternativblogg, men poesiblogg

Når jeg smakte på det ordet ble jeg litt fælen

Jo, jeg har en poetisk måte å skrive på, men poesi da

Jeg?

Jeg har aldri i mitt liv tenkt å skrive poesi

Det rare var at jeg allerede hadde skrevet et innlegg, dagen før

Et innlegg jeg ikke visste om jeg turde å poste for det var så poetisk

Jeg var inne der nå og så at jeg hadde 107 likes på det innlegget

Jeg har aldri blitt likt av så mange før

For å poste noe jeg ikke visste jeg skulle skrive

Det er å følge hjertet

 

Det kommer mer her

Etter at jeg postet det innlegget

Etter at jeg har fått smakt på det, følt på det, tenkt på det, så skjer det noe rart

Ordene flommer over

De fyker inn i hodet mitt så fort at jeg greier nesten ikke å få dem ned på papiret

Nye poetiske innlegg

Nye innlegg som jeg aldri har ant jeg skulle skrive

Jeg har jo ikke vært interessert i poesi i det hele tatt, ikke i det hele tatt

Men jeg har fulgt hjertes stemme

 


https://www.facebook.com/IamWalkingmyTalk

 

Jeg har latt meg lede forsiktig avgårde

Først skrive blogg, ble nesten sparket i gang til slutt

Så skrivemåten

Så ble jeg sparket til å lage Lillasjelssiden min på facebook

Siden jeg er blitt så innmari glad i

Jeg hadde da aldri tenkt tanken på at jeg skulle ha en egen Lillasjelside på facebook

Og Lillasjel, jeg har aldri likt lilla, likevel kaller jeg meg Lillasjel og lager lilla blogg

Og så bildene

Lag bilder selv Mariann, lag bildene selv

Jeg skaffer meg kontakter, jeg setter sammen bilde og tekst, og det blir jo så fint

Det gir meg jo sånn glede i sjelen

Ja, nettopp det, små øyeblikk av stor lykke

Og nå har jeg lett etter dikt til å ha på de bildene

Men jeg har ikke funnet så mange og stemmen sier, skriv selv Mariann, du skal skrive dem selv

Det er hjertets stemme

Lunt, rolig, snilt, forsiktig, men kjærlig små dytt mens en tåre triller nedover kinnene

Jeg lager en egen kategori på bloggen min, mitt poetiske hjørne

Det er hjertets stemme

Lytt

I dag

 

The time will come
when, with elation
you will greet yourself arriving
at your own door, in your own mirror
and each will smile at the other’s welcome,
and say, sit here. Eat.
You will love again the stranger who was your self.
Give wine. Give bread. Give back your heart
to itself, to the stranger who has loved you
all your life, whom you ignored
for another, who knows you by heart.
Take down the love letters from the bookshelf,
the photographs, the desperate notes,
peel your own image from the mirror.
Sit. Feast on your life.
~ Derek Walcott
Art © Lani Kent
Rivers in the Ocean

MISFORSTÅR DU STEMMEN I HJERTET DITT

Alle bildene i dag er malt av Frode Nybø, Nybs

Facebook: https://www.facebook.com/nybs.no

 

Jeg blogger ofte om at jeg følger hjertet mitt

Mange misforstår ganske grundig det med å følge stemmen i hjertet

Det er ikke enkelt heller

Det krever trening

Det kreves og selvinnsikt

Det krever at man setter seg inn i hvilke tankemønstre som styrer en

Man må nemlig skille mellom den stemmen som hodet lager og det som er hjertets stemme

 

Stemmen i hodet er bygd opp fra erfaringer fra tidligere i livet vårt

Den setter sammen et språk av alle de tingene vi har opplevd, traumer vi har vært igjennom,  oppdragelse, ting vi føler vi savner inni oss, ja en hel rekke ting

Deretter planter den denne talen i oss og vi tror det er hjertet som snakker

Hjernen vår lurer oss trill rundt den, om og om igjen

Mange ganger er vi ikke i stand til å se det

 

 

Hjertets stemme er helt annerledes

Det har ikke store vyer om å reise jorden rundt eller finne igjen vår første kjærlighet, reise fra mann og barn,  flytte til Italia helt alene eller skrive en bok

Ja, jeg kan bruke det som et eksempel

Det er bestandig så fint å bruke seg selv som eksempel for da er det enkest å forklare

Dessuten er det et aktuelt tema for jeg har akkurat blogget om nettopp bokskrivingen

http://lillasjel.blogg.no/1382605623_velse_bli_modig_hjelp.html

Og om å følge hjertet

http://lillasjel.blogg.no/1382696982_25102013.html

 

Jeg ønsker å skrive en roman

Hjertet mitt gir meg tegn som tyder på at det er riktig

Det gir meg tegn på hvordan jeg skal gå frem, og bekreftelser når det er riktig

Jeg følger de stemmene og gjør det jeg føler jeg skal

Men………..

Det er ikke sikkert jeg skal skrive en bok

Det er det hjernen som ønsker

Den sier Mariann, du er flink til å skrive og du liker å lese, tenk hvor flott det hadde vært om du kunne gitt ut en bok

Det er ikke hjertet, men hjernen

Men hjertet gir deg små hint på veien

Det kan være at du skal noe helt annet enn å skrive en bok, men for å få deg dit hjertet vil, må den finne på noe som interesserer deg, som skaper en glød i deg

Kanskje du vil ende opp til slutt med å finne indre fred, at det er det som er målet, målet er det kun hjertet ditt som kjenner

Det må få fanget interessen din så mye at du gjør de tingene det ønsker

 

 

 Det kan være at du skal lese en spesiell bok for det er noe du skal lære, den boken får du tak i fordi du tror du skal skrive en roman og trenger research

Det kan være at du skal treffe en person, kanskje en sjelevenn, på et skrivekurs, for at dere sammen skal styrke energiene dere imellom, utvikle sjelen sammen,for dere har avtalt å møtes i dette livet

Det kan være du skal utvikle skrivingen din, fordi du skal skrive kurs og forelese

Det kan være at du rett og slett skal ha en drøm å holde fast i når du går hjemme og suller uten jobb

Derfor snakker hjertet til deg

Det er ikke den som sier Mariann, du skal skrive bok

 

Jeg har tidligere anbefalt Alkymisten av Paulo Coelho og jeg gjør det igjen

Den handler nettopp om dette

Du har en drøm og du følger hjertet og går for den, men du  ender opp med noe helt annet til slutt, som da viser seg å være det hjertet ønsket

Den må bare få sparket deg avsted

Derfor tyr det gjerne til store drømmer og bruker hjernen til å spinne tanker så du skal begynne på reisen din

 

La oss nå si at du har en drøm du spinner på

Jeg kan bruke en mann som eksempel som tar kontakt med meg gang på gang

Han leser bloggen min så jeg vet at han leser dette også

Han er interessert i ei venninne av meg og har i tre år, sendt henne tonnevis med brev, mail ,sms

Hun møtte han for 25 år siden , kun noen få timer, da vi var sammen en vennegjeng

Så var det stille alle disse årene før da han startet denne beilingen

Mannen var gift og hadde barn og min venninne var slett ikke interessert i at en mann skulle drive på sånn

Hun liker ikke sånne pågående menn

Hun lot derfor være å  svare han, i tre år har hun vært taus

Han fortsetter likevel, til og med til meg, har han begynt å sende sms

 

I dag fikk jeg en han sms der han skriver at han følger hjertet, så det er ikke sant at man bestandig skal følge hjertet, der tar jeg feil

 

 

Ja, tror dere at det er hjertet som følges her, eller er det hjernen som forer en med drømmer om noe man ønsker seg

Det er nemlig en ting som man kan lære når det gjelder å vite om det er hjernen eller hjertet som snakker

Dette er viktig, veldig viktig

Hvis du har en drøm, som min bokdrøm eller hans ubesvarte kjærlighet, og vi tror på den drømmen og går for den,  men det blir hele tiden sparket beina under oss, da er det ikke hjertet som snakker

Hvis det er hjertet som taler, da blir det nemlig en realitet

Da legger nemlig tingene seg til rette for deg

Hvis jeg nå i min forfatterdrøm gang på gang på gang møter motstand, da må jeg stoppe opp

Deretter må jeg analysere

Hvorfor kommer denne motstanden

Er det blokkeringer i meg, er det tankemønstre som skal snues, er det noe jeg mangler i livet mitt som jeg må ha på plass først eller er det noe helt annet jeg skal

Det er det hjertet forteller oss

Det leder oss forsiktig med små steg avsted, hvis det vi gjør er riktig, da får vi en ny oppgave, sakte men sikkert går vi fremover

Men vi må ville lytte, hører dere det, vi må ville lytte

Vi må da slippe den drømmen litt og tenke oss litt om og kjenne etter

Hei hjerte, hva er det du prøver å si meg

Hvorfor stopper du meg gang på gang

Det betyr ikke at vi skal droppe drømmen med en gang

Vi kan se om det er noe annet vi skal erfare først

Hjertet er heller aldri negativ, hvis vi merker at vi er negativ til noe, da er det hodet som pirker i oss igjen

Hvis man beiler til samme person i 3 år og vedkommende ikke vil vite av deg og er blitt så lei av deg at denne nesten spyr, da bør det ringe noen bjeller

Er jeg på feil kurs her

Hva er det jeg mangler eller hva  trenger jeg  å endre med meg selv, eller hva er årsaken til at jeg ønsker dette så sterkt, hva er det jeg skal lære

Det er jo tydelig at det ikke er dette hjertet vil

Da hadde det vært et par av de to for lenge siden

Da vil det bli bok på meg om noen år

 

 

Jeg skjønner at dette ikke er enkelt

Og det er vel heller ikke det

Hvorfor gjør det dette tror dere, sender bare små puslespillbiter i gangen

Jo, er ikke det ganske innlysende

Hva hadde vi vel lært om livet og om oss selv hvis vi fikk lagt ut alle bitene foran oss

Vi skal ikke se hele bildet, da blir det vel ikke noe spennende

Spenningen er jo å se om vi får puslet bitene sammen så bildet blir seende helt ut til slutt

Greier man å lytte til hjertet, dablir livet mye mer spennende

Gjør man de tingene hjertet ønsker, da legger alt seg til rette for en

Tegnene daler ned  fra sky, bit for bit faller ned i hendene på deg

Det er ikke de store drømmene som skaper lykken

De store drømmene, de er der for å motivere oss, gi oss drive til å stå på, til å begeistre oss

De store drømmene de er der for å få oss til å handle, til å gå fremover, til å strekke oss etter noe

Lykken den kommer i små øyeblikk den, fine små øyeblikk i gangen, der vi kjenner at vi lever

Roen senker seg i oss

Vi kjenner at vi er på riktig plass

Vi kjenner indre ro

I dag

 

POESI DU LIKSOM

Alle bildene i dag er tatt av Kathrin Slydal

 

I innlegget torsdag skrev jeg om tegnene som daler ned foran en

http://lillasjel.blogg.no/1382605623_velse_bli_modig_hjelp.html

Det en kaller tilfeldigheter, som jeg tror mer og mer, ikke er så tilfeldig

Bloggen jeg postet i går, skrev jeg på onsdag kveld under en meditasjon

Når man skriver mens man mediterer, kommer ofte  ordene dalende av seg selv

http://lillasjel.blogg.no/1382552325_stille_sj.html

Den ble mer poetisk av seg, enn mange av de andre innleggene mine

Jeg skriver jo egentlig ikke poesi i ordets rette forstand

Det er bare skrivemåten min som er  litt poetisk

Jeg bruker korte setninger og lite tegnsetting

 

Ja, så var det tilfeldigheter ja

Jeg hadde dette innlegget da,som for meg føltes litt annerledes

Kanskje jeg til og med var litt engstelig for å publisere det

Ja, når jeg kjenner etter inni meg , var jeg nok det

Ble det for poetisk liksom, ble det banalt, ble det dumt

Sånne spørsmål raser gjennom hodet

 

 Men så er det det rare med meg da

Når jeg først har gjort noe sånt, så tror jeg ikke det kommer tilfeldig

Jeg lar det gå noen dager, føler på det, tenker på det, men får meg likevel ikke til å endre det

Kanskje det er noe der jeg ikke vet

Kanskje det er en mening bak det hele

Jeg kjenner inni meg at det må vare være som det er

 

Så kommer torsdagen og jeg blir valgt til å være helgens temablogg

Og hva ble temaet da, jeg tenkte kanskje det ble åndelige temaer og selvutvikling

Det ble en poesiblogg

En poesiblogg,  akkurat denne uken når jeg satt der med et innlegg på vent, som lignet på poesi, mer enn andre innlegg jeg har hatt

Er det tilfeldig

Ingen visste at jeg hadde skrevet det

 

Sånn er det å følge hjertet

Det vet ofte mye bedre enn hjernen, hjernen tenker for mye

Den tenker og analyserer istedenfor å føle

Det rare er at enda føltes det rart å poste det innlegget

Det var en liten indre kamp

Jeg vet ikke hvorfor, bildene er vakre, det er de som inspirerte meg i utgangspunktet

Jeg fulgte hjertets røst og lot det stå til

Lagre og publiser og ut i verden flyr det

 

 Jeg vet nemlig at hjertets stemme er min egentlige stemme

Hodet har en tendens til å ville rote det tl for meg

Hjernen vår tenker logisk, den setter sammen alle opplevelser vi har hatt, den analyser og vurderer

Den kan ofte hindre oss i å gjøre ting vi har lyst til

Den tenker på at vi kan mislykkes, folk kan synes vi er rare, vi kan få stygge tilbakemeldinger, noen kan le av oss

På den måten sparker vi bein under oss selv

Det er vi som lager begrensninger for oss selv

Andre kan ikke gjøre oss noe som helst, hvis vi velger å ikke tro på dem

Hvis jeg velger å ikke la meg såre, ja da kan ingen såre meg

Hvis noen vil le av meg,ja så fint, da fikk du ledd litt

Vil noen snakke bak ryggen min, ja det må de da få lov til hvis de føler jeg er så viktig for dem

Det er kun oss selv som velger hva vi vil ta inn i egen kropp

Vi kan velge å la være å høre

Vi kan heller ta valget om å stole på stemmen inni i hjertet vårt som sier Go Girl, just do it

I dag

 

STILLE SJØ, STILLE HAV, STILLE VANN

.Alle bildene i dag er malt av Eva-Christin Hillestad.

Dere finner henne på facebook: https://www.facebook.com/EvasAkvareller?fref=ts

 

Stille sjø, stille hav, stille vann

Stille, stille,stille

Vakkert ja

Er det rart vi tiltrekkes av vann

Vannet gir ro til sjelen

 

 

Hadde enda livet vært som stille vann

Rolig, vakkert og til å la øynene finne fred i

Er det derfor vannet er så tiltrekkende

Er det derfor vi kan sitte der og se utover sjøen, utover havet ,utover vannet

Gjenspeiler det lengselen i oss

Lengselen etter det vi har i vårt indre

Indre ro

 

 

 Men havet er ikke bestandig stille, blankt og vakkert

Det kan være svartere enn natta

Det kan være storm og store bølger

De kan komme veltende innover oss så vi nesten ikke får dratt pusten

Vi føler vi blir dratt ned

Ned på bunnen

Vi holder igjen, vi strever, vi sliter, vi vil ikke, vi vil ikke

Vi prøver det vi kan å holde hodet over vann

 

 Er det derfor vi elsker stille sjø, stille hav, stille vann

Er det fordi vi vet at da er det godt å være til

Godt å være menneske

Godt å leve

Er det fordi vi lengter etter indre ro

Roen i sjelen, den roen som ofte sitter så langt, langt der inne

Vi kan nesten ikke nå den

Vi strekker oss,og strekker oss, vi vil finne, vi lengter

Lengselen i oss sliter og river og pusher oss fremover

Lengselen etter stille sjø, stille hav, stille vann

 

 Hva er vel vakrere enn når vi kan stille den lengselen

Hva er vel vakrere enn når vi kan gi sjelen det den lengter ettter

Hør den skriker etter fred

Den skriker etter ro

Hører du det ikke

Er dønningene for store, slår bølgene for hardt inntil land, sier du

Er du redd stormen blir for tøff

Er du redd du ikke får puste

Så pust

Pust

Dra pusten dypt

Slipp den så

Ser du

Stille sjø, stille hav, stille vann

I dag

 

Klikk gjerne liker på siden  min på facebook, da blir jeg glad:) www.facebook.com/Lillasjel

 

ØVELSE “BLI MODIG” HJELPER

Dette bildet av Hanna Jakobsen heter Tør du, og det var et flott motiv til dagens tekst

Alle bildene i dag er hennes og lik henne gjerne ved å følge linken under

Akvarellmaler Hanna Jakobsen

 

Jeg kjenner en følelse inni meg, en god følelse

Jeg føler meg modigere

Ved at jeg føler meg modigere, føler jeg meg også mer fri

Det rareste er at man føler seg friere selv om man går på noen nederlag

Men disse nederlagene vi møter, de er jo ikke nederlag, de er lærdom

For dere som ikke har lest Alkymisten av Paulo Coelho, anbefaler jeg den

Den handler om å følge hjertet

Hvis man følger hjertet, følger drømmen sin, så kommer man dit man skal

Det rare er bare at det kan vise seg underveis at du ikke visste selv hvor du skulle

Du trodde du skulle en ting, og så viser det seg at det var bare en lærdom på veien dit du skal

 

Jeg har vært redd for nederlag

Jeg hører enda min mors stemme, ikke gled deg, for da blir det ikke noe av

Det er bare tull det

Det spiller ikke noen rolle om det ikke blir noe av, for det fører med seg akkurat den lærdommen du trenger

Når vi er så redd nederlag, så fører det med seg en veldig dum ting

Det er at man lar være å gjøre ting man har lyst til

Man lar være fordi man er redd for at det ikke blir

Slik orket jeg ikke ha det lenger

Jeg ville bli helt fri, jeg vil tørre å gjøre de små dumme tingene, som kanskje ikke bestandig er så dumme likevel

 

Jeg søkte derfor på et skrivekurs hos Gyldendal

Ja, det var ikke der drømmen egentlig startet

Drømmen handler om å skrive en bok, men det kommer jeg tilbake til

Jeg skrev et blogginnlegg om det skrivekurset, før jeg hadde fått svar

Det var nemlig da jeg bestemte meg for å øve på å være modig

http://lillasjel.blogg.no/1379582458_ver_meg_p__vre_modig.html

Men hva er mot?

Det å skrive det innlegget var en utfordring

Det å blottlegge det man ønsker for å risikere å bli forkastet, det var slett ikke enkelt

Jeg får det kanskje til å høres så enkelt ut når jeg skriver det, men det er mange følelser inni en, mange prosesser, man ikke får forklart

Jeg ble jo forkastet, det jeg hadde levert, var  ikke godt nok denne gangen til å bli med

 

 Jeg oppdaget imidlertid at det gjorde faktisk ikke noe

Det var så befriende å hadde hatt mot til å utlevere seg og likevel få et nederlag

Det spiller faktisk ingen rolle om jeg fikk nei

Verden går ikke under likevel

Jeg føler meg friere

Det er ikke noe å være redd

Derfor forteller jeg nå om bokdrømmen, om alle tegnene, som gjør at jeg tror jeg skal skrive bok

Ja jeg skriver tror, for jeg kan jo aldri vite om jeg har det som skal til for å skrive bok

Men det gjør ikke noe

Blir det ikke bok, har jeg likevel lært noe jeg skal lære

 

Hvordan denne bokideen ble til, er jeg ikke helt sikkert på

Det begynte kanskje med lærdommen om at traumer går gjennom generasjoner, vi får dem gjennom våre mors, fars, besteforeldres liv, ja i alle ledd bakover

Nå må jeg si med en gang at det blir ikke kun sannhet i boken, det blir fiksjon, oppdiktet, men med en rød tråd

Den røde tråden er overgrep mot barn og kvinner, som går i generasjoner

Ideen var å følge min mors slekt bak i tid, men da likevel oppdiktet, ingen autentisk historie

Min tippoldefar kom fra Nord-Sverige, fra Tärnedalen , og jeg tenkte å ta utgangspunkt i det

Men nå skal det ikke handle om selve boken, men tegnene som driver meg videre

 

Innledningen til boken dalte ned i hodet mitt en maidag i fjor

Det er jo også litt modig, å si at man har innledningen til en bok, som man ikke aner om man skal skrive

I januar leste jeg tre tilfeldige bøker, hvor jeg i alle havnet i Tärnedalen

Det har vært mange sånne merkelige ting som jeg tar som tegn

For mange til at jeg kan ta med alle, og ikke husker jeg alle heller i skrivende stund

Noe som igjen minner meg på at jeg burde skrive de ned når de kommer

Man tror man skal huske og det gjør man ikke

Men jeg stoler på at jeg får de tilbake når jeg trenger de

 

 Men jeg skal fortelle om de siste

Hvis jeg skal skrive fra Tärnedalen og på 1800 tallet, da må jeg drive litt research

Jeg har tenkt at jeg skulle ha forsket litt på slekten men har ikke kommet i gang, har manglet sparket bak

Men sparket kom det

Biblioteket på stedet annonserte gratis slektforskningskurs over tre kvelder

Jeg er litt gjerrig innimellom, så det må være gratis skal det lokke meg

Ja, da var jeg i gang

 

Hovedpersonen i boken flyttet inn i hodet mitt i fjor vinter

Hun går der stille og rolig i kvit skjorte og mørkt sidt skjørt og sier ikke noe

En mann flyttet og inn, det er taust der, veldig taust og alvorlig

Jeg kalte henne Anna Karolina, hvorfor vet jeg ikke

Det var en av de tingene jeg må ha research på, hva het de på den tiden

Men foreløbig heter hun det fordi min mor kalte meg Karolina, når jeg var liten

I tillegg når jeg fikk den innledningen til boken , satt jeg ute i solen og leste en bok av Carolina de Robertis

Tilfeldig?

 

Jeg ble ikke så veldig hektet første kvelden ,litt tvilende, mye arbeid dette, skal  jeg virkelig

Helt på slutten andre kvelden, og nok en gang Tilfeldig?

Jeg hadde kun Ipaden min med og jeg fikk ikke lastet ned det programmet vi skulle laste ned

Jeg satt derfor og syslet for meg selv og i det vi skal til å bryte opp, finner jeg min tippoldefar Johannes Gustavsen Buch, Tärnedalen

Og……

En av døtrene hans heter Maria Karolina

Jeg hoppet en meter i stolen jeg

Jeg heter Mariann, ble kalt Karolina av min mor

Det kan da vel ikke være tilfeldig eller

Nå leser jeg derfor Kvinner i vägløst land av Lillian Ryd, fra Nord-Sverige på 1800-1900 tallet

 

 Det ble langt dette innlegget også, vanskelig for meg å gjøre noe kort

Men i og med at det er mest for meg selv jeg skriver, så skal jeg klare å lese det

Det går jeg ut fra de gjør de som det er meningen skal det også

For konklusjonen er jo som følgende

Det er deilig å sette seg selv fri

Det er ikke sikkert jeg skal skrive bok

Det kan bare være en øvelse i å være modig

Men hvis jeg aldri tør å kaste meg ut i det, vil jeg heller aldri finne det ut

Hvordan skal jeg da kunne følge hjertet hvis jeg hele tiden skal begrense meg

Derfor var det god terapi å skrive om søknaden til skrivekurset

Det ble ikke noe skrivekurs, denne gang

Men det gav meg en stor belønning likevel

Det er mot og frihet

Det er berusende

I dag

 

GREVINNE OG HOVMESTER-INSPIRERT KYLLINGSUPPE MED KARRI

I vår alles kjære Grevinnen og hovmesteren serveres det Mulligatawnysoup.

Det er en kyllingsuppe med linser og karri, her er min versjon

2 kylling eller høns,2 rød løk, 3 gulrot, hvitløk, 1 purre, 1 paprika, litt spicy pølse som Chorizo,(kan droppes), gule linser,(andre farger kan brukes), 2 ss karri

Kraft, gulrøtter,løk, sellerirot, krydder etter ønske

Kok kraft av 2 kyllinger eller 2 høner

Ha i gulrøtter, sellerirot, løk, timian, pepper

Kok til fuglen er mør og fin, ca 1 time

Dette kan gjøres dagen i forveien, så blir det raskt middag dagen etter

Fall ikke for fristelsen å bruke kyllingfilet, de tåler lite koking før de strimler seg og blir ikke gode


Kraften siles og blir kjempegod

Kokken har kjøpt inn ny mandolin på Eurospar, kr 149,-

Mandolin er flotte greier å kutte grønnsaker med

Eller kanskje ikke for kløner

Gule linser, kokes ca 20 min

Her bruker jeg kniv:)

Masse flotte farger og vitaminer, skal bli gult som solen, husk 4-5 fedd hvitløk

Surr grønnsakene bitte litt, rør inn karrien og la den surre litt. Ha i hvetemel og spe forsiktig med kraften og en boks fløte

Husk salt og pepper

Kylling renses, min ble litt for mye kokt

Ha i kyllingen og suppen er ferdig

Jeg lagde for mye pizzadeig kvelden før og av de trillet jeg ut rundstykker så jeg hadde til suppen

 

KYLLINGGRYTE

Jeg lot være å bruke opp all kyllingen så jeg hadde noen biter igjen

Dagen etter surret jeg champignon, purre,hvitløk, løk og paprika,salt og pepper, strødde på litt mel og spedde med litt kraft jeg også hadde igjen,  og en fløteskvett og vips så hadde jeg kyllinggryte

En grønn salat kuttes og ris kokes

En kyllinggrytemiddag med salat og ris

www.facebook.com/Lillasjel

Advarsel: Alle mine oppskrifter er egentlig ikke oppskrifter, kun ideer til inspirasjon Jeg er selvlært, så jeg har nok en del teknikker som en faglært kokk vil rynke på nesen av Det følger derfor ingen garantier med om et vellykket resultat Når jeg lager mat, bruker jeg sjelden oppskrift, jeg tar hva jeg har Bytt derfor gjerne ut ingredienser med hva du selv liker eller har for hånden Jeg lager stort sett vanlig hverdagsmat, så det er lite fancy og innovative oppskrifter hos meg