Om å gi slipp. Omfavne livet som det er, ikke ha motstand, kanskje se litt nysgjerrig på det som skjer. Selv opplever jeg i alle fall at ting kan bli vanskeligere når jeg er i motstand til det som faktisk er…..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg ba om inspirasjonsord så jeg hadde noe å skrive om i bloggen, fikk jeg blant annet disse.

Om å gi slipp. Omfavne livet som det er, ikke ha motstand, kanskje se litt nysgjerrig på det som skjer. Selv opplever jeg i alle fall at ting kan bli vanskeligere når jeg er i motstand til det som faktisk er…..

Dette er så utrolig viktig hvis man vil skape seg gode dager, men dessverre er jeg ofte utrolig dårlig til nettopp dette.

Særlig hvis det er noe negativt.

Og nå snakker jeg ikke om alvorlige ting, men bagateller.

Det kan være kritikk eller noe jeg venter på, som ikke skjer, svar som uteblir, ja egentlig filleting som ikke betyr noe.

Likevel kan jeg gå og kverne på det hele dagen istedenfor å gi slipp.

Han jeg bor sammen med er mye flinkere enn meg.

Han lar bare være å tenke på det.

Ikke noe å gruble på det, sier han.

Mens hos meg kverner det om og om igjen.

Det går i loop i hodet mitt, som en karusell, hver gang vogna kommer, ja da er tankene der.

Og det irriterer meg noe grenseløst.

Om å gi slipp. Omfavne livet som det er, ikke ha motstand, kanskje se litt nysgjerrig på det som skjer. Selv opplever jeg i alle fall at ting kan bli vanskeligere når jeg er i motstand til det som faktisk er…..

Hvorfor kan jeg ikke gi slipp.

Mye har selvfølgelig med hvordan vi er skapt.

Jeg har en aktiv hjerne.

Og i mitt liv, har jeg lært meg å være på vakt.

Kroppen min lærte tidlig at morgendagen kan være skummel.

Ting kan skje som skaper smerte inni oss.

Å bare legge vekk det, er ikke enkelt.

Nervesystemet er overbelastet.

Små ting skaper store fysiske reaksjoner.

Likevel kan mye trenes på.

Jeg likte ordet nysgjerrig.

Hva hvis jeg inni meg heller sier at jeg skal være nysgjerrig på det som skjer.

Jeg kjenner at for meg er det et godt ord.

Når jeg sier ordet nysgjerrig så er det som om kroppen våkner litt.

Den går fra å være nede til å løfte på hodet og si, hva skjer det her da?

Når jeg går over til å være nysgjerrig observerende, så er det som om motstanden inni meg synker litt.

Man er jo redd for det negative, det er jo det som skaper motstand og ubehag.

Hvis man derimot er nysgjerrig, da er man åpen og utfallet er ikke gitt.

Da kan man roe seg ned.

Om å gi slipp. Omfavne livet som det er, ikke ha motstand, kanskje se litt nysgjerrig på det som skjer. Selv opplever jeg i alle fall at ting kan bli vanskeligere når jeg er i motstand til det som faktisk er…..

Ja dette er fine ord.

Jeg øver på en situasjon jeg står i.

Jeg prøver å gi slipp.

Får jeg det til?

Jeg vet ikke.

I dag

Jeg ler.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er et gammelt bilde, for jeg er ikke blond lenger.

Men jeg kom over det, når jeg lette på bildelageret etter et jeg kunne bruke i dag.

Og det passet at jeg lo.

For jeg ba her om dagen om innspill til hva jeg kunne skrive om og ett av forslagene var drømmer.

Og det er derfor jeg ler.

Jeg har ikke det minste peiling på drømmer.

Men det er mange måter jeg kan tolke det på.

Akkurat som i resten av livet.

Vi tolker ting ulikt ut fra ulike opplevelser og preferanser.

Drømmetydning har jeg ikke peiling på.

Jeg var litt nysgjerrig på det for noen år siden, men jeg la det bort.

De drømmetydningene man ser er jo fra mennesker.

Ja, som menneske kan man jo sette ord på alt av det vi ikke ser og vet.

Det kanaliseres via ki og man påstår både det ene og det andre når det gjelder det som er mellom himmel og jord.

Men til syvende og sist har vi ingen fasit og kan ikke påstå noe som helst.

Når jeg skriver personlige ord til fremmede mennesker kan ikke jeg påstå at de kommer fra en bestemt kilde.

De daler bare ned og det er da jeg kunne gått i fellen og latt det falle ned hvor de kommer fra.

Men det gjør jeg ikke, for jeg kan nemlig ta feil.

Og slik er det med drømmetydning også.

Hvem har fasiten?

Når det gjelder drømmer da, så hadde jeg en flott en i natt.

Vil du tolke den?

Jeg drømte at gubben gikk på badet for å klippe seg selv og kom igjen med en skamklipt pannelugg med et stort hakk.

I realiteten er det ikke stort der å lage pannelugg av.

Men hvis jeg nå skulle tolke den drømmen, ville jeg nok sagt at det var for å minne meg på å bestille frisørtime.

Men jeg har noen drømmer som går igjen.

En av de er at jeg skal ut og reise, men blir aldri ferdig å pakke eller jeg kommer meg ikke til flyplassen i tide, så jeg våkner stresset.

En annen er at jeg blir forfulgt og må gjemme meg før jeg blir drept.

Da hender det seg jeg uler i søvne.

Og en tredje er at jeg får løse tenner.

Eller hva når man drømmer om en person man ikke kjenner eller ikke kan fordra og ai sier:

Å drømme om en person betyr som regel at hjernen prosesserer tanker og følelser knyttet til vedkommende, sorterer inntrykk fra dagen, eller reflekterer over ønsker og frykter knyttet til denne personen. Det er ikke én bestemt betydning; det kan være et uttrykk for at du tenker mye på personen, at vedkommende har hatt en viktig rolle i ditt liv, eller rett og slett at hjernen har «lest av» denne personen som et viktig tema under sorteringsprosessen om natten

Har du hørt slikt piss? At hvis jeg drømmer om en person jeg ikke har noe som helst forhold til, eller tanker om,  så kan jeg ha ønsker og frykter koblet til denne personen.

Da har jeg mer tro på denne:

Å drømme at man blir jaget tyder ofte på at man unngår et uløst problem, stress, eller en følelse av mangel i livet. Det kan være et symptom på at man er bekymret for noe, eller føler seg overveldet av situasjoner og følelser man ikke håndterer. Drømmen er vanligvis knyttet til angst og indikerer at du må konfrontere det som jager deg i underbevisstheten for å finne en løsning

Men jeg må le når jeg leser denne listen, for det er mange av disse drømmene som går igjen hos meg. Blant annet å ikke komme meg på do.

https://www.nettavisen.no/dette-er-hva-10-vanlige-drommer-egentlig-betyr/s/12-95-34231409

Nei jeg kan ikke si jeg er så opptatt av drømmer om natten og hva de betyr.

Jeg føler det er hjernen som sorterer opplevelser og ikke noe jeg trenger å gruble på.

Og som sagt, jeg har ingen kunnskap om emnet.

Men hvis man googler, står det mye om det, så får man bare føle på hva som er riktig for en selv.

https://snl.no/dr%C3%B8m

Da er jeg mer opptatt av det vi drømmer om i våken tilstand.

Med tankene våre.

Det er noe jeg lever etter hver dag.

Det er drivkraften min.

Når du har tanker om noe du ønsker deg sterkt, slik som nå drømmer jeg om den store Asiaturem vi skal på.

Og når det er sagt, så husk at om du har store drømmer, betyr ikke det at du absolutt må helt frem dit.

Jeg drømte om å skrive en bok, den er ikke skrevet, men skrivingen er blitt viktig for meg, selv om det ikke er en bok.

Jeg tror drømmene våre er skapende energi, at vi med det baner vei dit vi skal på vår reise på jorden.

De skaper glede inni oss, gode kjemiske reaksjoner som er helbredende, gjør oss godt.

Med tankene våre kan vi skape dagen best mulig, hver eneste dag.

Det er jeg opptatt av.

Drømmene om natta de kan jeg ikke påvirke stort, de kommer og går, men drømmene om dagen, de positive tankene, ja de kan jeg jobbe mye om.

Så det var mine tanker om drømmer.

Og du? Helt til slutt.

Lillasjel ble navnet på bloggen fordi det ble sagt til meg i en drøm….om natten.

Det var dagens ord, takk for innspill.

I dag

Hva i allverden?

Hvem er det som sitter i baksetet?

Er det en gammel tante jeg har manet ned fra de hinsidige?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Neida, det er en av mine evigunge venninner vi tok med oss på turen ned til flyplassen.

Ja, vi er jo ikke gamle og vi er høyst levende.

Jeg hadde satt på alarm, for så stresset jeg er, kunne jeg jo glemt henne.

Det hadde ikke forundret meg i det hele tatt.

Men jeg ser på bildet at hun ble med.

Oppå koffertene var det plutselig kommet fire par sokker.

Hallo, hvorfor har du lagt sokker der?

Han? Nei det hadde han ikke gjort?

Neivel sier jeg, jeg har ikke vært på garderoben.

Hvordan har de da havnet der, lurer jeg på.

Her i huset skjer det jo så mye rart, sier han.

Lys blinker, svarte skjermer begynner å spille musikk og ting flytter på seg.

Eller?

Nnnja, kanskje det var når jeg lette etter ei truse, kommer det da.

Det er jo umulig å finne noe i de skuffene.

Velvel, jeg kunne funnet en bokser til han med bind for øynene jeg.

Jeg kunne startet i kjelleren og likevel funnet frem.

Men hva hvis jeg skulle finne et skrujern?

Ja, da hadde nok rollene blitt byttet om.

Men dama ble hentet og vi er på vei.

Ha det bra Tutta.

Det er bra du har selskap og passer på huset.

Vi kommer snart igjen.

Vakkert er det i Isfjorden i dag, men kaldt.

Det er blitt høst, selv om det er meldt ganske høye temperaturer hele uken.

Blikkstille sjø.

Nå blir  det ikke fiske på en stund.

Romsdalshorn

Bispen, Kongen og dronninga.

Da forlater vi Romsdalen.

I dag

Av og til blir energiene sterke.

Jeg tenker at er det slik mange kjenner det når de mener de har angst?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En klump fyller magen, jeg trykkes ned i stolen, det er tungt å puste.

Det er bare sånn.

Norn ganger er det kanskje noen som vil fortelle sin historie.

Nå skriver jeg bare det som kommer, uten å tenke.

Den som vil fortelle noe i dag, er Anna

Anna levde et langt og forholdsvis godt liv

Hun var en gammel dame når hun døde, hun ble akkurat 95

Hun hadde feiret bursdagen sin dagen før

Hun følte selv hun var mett av dage som det så fint heter

Hun følte seg sliten

Det var midt på vinteren, det nærmet seg jul, alltid en tung tid for Anna

Hun hadde aldri likt mørket

De mørke dagene var trykkende

Og det var kaldt

Det hadde vært en frostperiode som syntes aldri å ta slutt

Anna følte seg kald helt inn i margen

De dullet og stelte rundt henne på dagen hennes

En stor familie hadde hun, to døtre og to sønner og 14 barnebarn og 2 oldebarn

Og de var samlet alle denne gangene

Det var sjelden alle kom på en gang

Den eldste datteren, Signe, hadde organisert og styrt i dagevis

Sosakjøtt og karamellpudding og kaker til kaffen

De ville så gjerne feire henne og hun satte pris på det, men aller helst ville hun være alene

Det var som om all støyen rundt henne dundret inn i henne

Det ble vanskelig både å høre og å puste

Men de ville jo henne bare vel og å begynne å klage ville hun derfor ikke

Men å få legge seg i sengen sin når alt var over, det var delig

Hun følte på et vis at dette var slutten

Hun var klar til å gå

Hun følte en fred inni seg som var ubeskrivelig god

Hun hadde jo i lengre tid visst at de ventet på henne

Det hadde hun heller ikke kunne snakket om

Da ville de vel muret henne inne eller trappet i henne beroligende

Men hun kjente de samlet seg for å ta imot henne

Hun så dem ikke fysisk, men det var som om de fylte hjertet hennes

De kom etter tur nær henne

Ord behøvdes ikke

Hun så dem inni seg og hun hørte dem

Hun hørte den eldste søsteren hennes gjenopplive minnet om den stripete katten de hadde

Du verden hvor de sørger når den ble ihjelkjørt

Det var første gangen de følte på sorg

De pakket den inn i et banankasse med et gammelt håndkle rundt

I hagen under syrinbusken

Lillebror Fredrik stakkar ble hundset og kjeftet på og måtte grave plass til “kisten”

Og det var jo ikke noe lite hull de trengte, kassen var stor

Men en grav ble de og de sang tre sanger og la på blomster

En etter en kom de og gjenoppfrisket minner

Det var så fint

Det var besteforeldre, noen av dem nådde hun ikke å møte i dette livet, men hun visste likevel hvem de var

Foreldrene, tanter, onkler, søskenbarn og søsken

Ja til og med den lille som ikke nådde å se dagens lys, men døde inni henne

Alle samlet de seg rundt henne

Uten noe støy, bare med masse varme

Ettersom dagene gikk, var hun mer og mer sammen med dem

Det var som om de gled sammen i en masse av kjærlighet

Hun kjente varmen inni deg og forstod at hennes tid nærmet seg

Hun var forundret når hun våknet dagen etter festen

Hun hadde vært så sikker på at tiden var inne

Det var sånn en vakker dag

Det så nesten ut som om det var lysere enn ellers

Småfuglene danset rundt på fuglebrettet

Hun spiste frokosten de hadde gjort klar for henne

Det smakte godt

Kaffen etterpå var også nydelig

Hun følte fred, tenkte tilbake på selskapet dagen før

Hvor heldig hun var som hadde så fin familie, hvor takknemlig hun var

Med ett ble hun så uendelig trøtt igjen, mye ståk hadde det vært

Hun lukket øynene, en hvil ville nok gjøre godt

Vi lyser fred over Annas minne

I dag

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ord gitt til skriveøvelsen:
Adventstid og mye lys og hjertevarme. Vi lar hjertene snakke nå i den mørke kalde tida. Stjerner i vinduene viser vei til glede og samhold. Å gi gleder hører denne tiden til. Å møtes over god mat og drikke gjør godt for kropp og sjel. Vi gir til de som trenger litt håp og varme, vi gir til de vi er glade i. Vi lytter på musikk som gir glede og kjærlighet til frosne hjerter. Vi står sammen mot mismot og kulde, så strekk ut hender til flere, gi plass til mer medmenneskelig omsorg og vennlighet. Smil til de du møter, verden trenger all innsats for å finne veien i mørket. ❤️

Ja dette er fine ord.

Vi er så opptatt av julen og hvor flott alt skal være, men er det en fasade?

Jeg tenker litt på dette med hvordan vi er mot hverandre.

Jeg blir ofte litt trist når jeg ser alt hva folk kan si og gjøre mot et annet menneske.

Hvilken mekanisme inni oss er det vi da bruker.

Kobler vi tankene ut?

Hvorfor ringer det ingen bjelle i hode når vi lirer ut av oss stygge kommentarer?

Har vi behov for å få det ut?

Er det derfor vi gjør det?

Hvorfor tenker vi ikke over hvordan det blir mottatt?

Er vi ute etter å såre?

Tenk da hvis du er en av de som sliter med depresjon eller ikke har det så bra.

Så blir det slengt ut stygge kommentarer i øst og vest.

Gjør vi da noe godt den dagen?

Tenk om vi kunne gjøre slik det blir sagt i disse ordene.

Å gi fra hjertene våre, spre glede og omsorg og varme.

Hvis vi gjør det, får vi det bedre inni oss selv også.

Negativitet og harde ord, skaper stress inni oss.

Negativt stress skaper spenninger i kroppen som igjen skaper sykdom.

Men greier vi å ha det godt inni oss, skaper vi gode hormoner i hjernen.

Så ta disse fine ordene inn til deg.

I dag.

Adventstid og mye lys og hjertevarme. Vi lar hjertene snakke nå i den mørke kalde tida. Stjerner i vinduene viser vei til glede og samhold. Å gi gleder hører denne tiden til. Å møtes over god mat og drikke gjør godt for kropp og sjel. Vi gir til de som trenger litt håp og varme, vi gir til de vi er glade i. Vi lytter på musikk som gir glede og kjærlighet til frosne hjerter. Vi står sammen mot mismot og kulde, så strekk ut hender til flere, gi plass til mer medmenneskelig omsorg og vennlighet. Smil til de du møter, verden trenger all innsats for å finne veien i mørket. ❤️

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvor går vi…..? <3

Hvor går vi…..

Ordene i dag er enkle

Hvor går vi…..

Likevel er det noe av det viktigste som finnes

Hvor går vi…..

Kjenner du noe våkner inni deg?

Hvor går du?

Er du på vei fremover i livet eller er du mest opptatt av fortiden

Veldig mange lar fortiden styre hverdagen

Mye er ubevisst, men mye er også bevisst

Av og til kan vi synke inn i offer-rollen fordi det er det enkleste valget

Vi kan bruke det som et skjold som vi gjemmer oss bak

Vi drar frem episoder fra det vi har opplevd, gang på gang

Og da er det helst de opplevelsene som har opprørt oss, ikke de som har gledet oss

Hva hvis du tenker at du er en magnet

Da vil du hele tiden tiltrekke deg mer av det du gir fokus

Du gjør disse opplevelsene sterkere og sterkere

Og hva skjer da?

Jo, du spenner regelrett beina under deg selv

Istedetfor å skape glede, skaper du frustrasjon

Hvor går vi…..

Vil du ha mer av det som frustrerte deg, også i fremtiden?

Ja, da kan du gjødsle og vanne godt de negative tankene

Du kan se de for deg som skygger som vokser og formerer seg inni deg

Hvor går vi…..

Er det dette du vil?

Nei, selvfølgelig vil du ikke det

Du har bare ikke forstått at det er dette du gjør, at det er sånn det fungerer

Det er gleden du skal gjødsle og vanne

Gledene skal du gi styrke

Og for hver en glede, skal du føle inderlig og dyp takknemlighet

Hver gang du har lyst til å kritisere noe i fortiden, snu den tanken, send den healing

Det er ikke dit veien din går

Vi kjenner ikke morgendagen

Alt vi har er nuet, akkurat nå

Og det er dagen i dag du skal gjøre best mulig

Da kan du lene deg tilbake, gi deg selv en klapp på skulderen

Ta på deg ditt fineste smil

I dag

Hvor går vi…..? Hvor går du?

Når et snøfnugg faller ned, kan vi glede oss over det. Et kunstverk med sin unike form viser vei til samhold. Desto flere som finner felles vei, de viser til deg og meg, at sammen kan det skapes et felleskap. Det som kreves er å inkludere og gi plass, slik kan vi sammen dra lass på lass. Inkludering av det unike og sære, vil kunne gi oss en helt spesiell følelse av ære. Takknemlig bør vi alle være for for alt vi kan kjenne så nære❤️

I skriveøvelsen i dag, lot jeg disse ordene inspirere meg.

Og det er særlig ordet snøfnugg og samarbeid, som står frem

Det finnes ikke to snøfnugg som er like

Og ikke er de opptatt av å være det heller

De finner sin vei ned til jorden

Kanskje blir de liggende der lenge, sammen med andre

Der danner de et fellesskap

Kanskje forsvinner de, løser seg opp før de når bakken

De vet ikke hva som venter dem

Som ordene sier, la oss mennesker være likedan

Vi er også forskjellige

Sammen danner vi et felleskap med hver våre styrker

Det felleskapet er hver enkelt med på å skape

Tenker du over hva du bringer inn i dette fellesskapet?

Og tenk nå ikke at du ikke teller, at du ikke duger, at du er bare alene

For akkurat som snøflaket, er du energi

Dine tanker er energi

De sender du ut i universet

De er magneten din, som tiltrekker deg mer av det du har fokus på

Ingen kan være bare sterk

Ingen kan være bare svak

Det er derfor vi må jobbe sammen

Vi må omfavne ulikhetene, ikke prøve å være likedan som alle andre

Tenk litt på hva du kan gjøre som er godt

Ofte slenges det med leppa i sosiale media

Ukritisk hagler de negative kommentarene

Tenk deg om før du deler

Hva om du nå på slutten av året, bestemmer deg for kun å dele det som godt er

Se for deg at det sitter mange og leser og trenger å bli oppmuntret

La oss se for oss at positiviteten og gleden vokser

Kjenn etter hva det gjør med deg å lese gode ord, fremfor det negative

Når ord leses, da tar vi de inn og hjernen tror det er våre ord

De legger på lager, ja lag for lag, med det som er trist

Det er tungt å bære på

Det påvirker dagen vår

Så prøv så godt du kan å være et lys

Noen dager er det for tungt, det er ok

Men i de små øyeblikkene du greier det

Se for deg andres øyne lyse opp når de leser eller hører ditt bidrag

Når et snøfnugg faller ned, kan vi glede oss over det. Et kunstverk med sin unike form viser vei til samhold. Desto flere som finner felles vei, de viser til deg og meg, at sammen kan det skapes et felleskap. Det som kreves er å inkludere og gi plass, slik kan vi sammen dra lass på lass. Inkludering av det unike og sære, vil kunne gi oss en helt spesiell følelse av ære. Takknemlig bør vi alle være for for alt vi kan kjenne så nære❤️

Når du nå igjen, leser disse ordene

Føler du forandringen inni deg?

Kjenner du at de nå kjennes annerledes ut, mer oppløftende

Slik kan du selv være med på å skape din egen dag god

Og med det, er du også med på å hjelpe andre

Er vel ikke det fint?

I dag

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Å slippe taket, det gjør så vondt, men så viktig for ro i sjela. Slippe fri, komme på gli, til en annen tid. Gi meg styrke, gi meg fred, så hjertet heler og får mer fred.

Ordene jeg lar meg inspirere av i dag, er noe jeg er veldig opptatt av.

Jeg møter det hele tiden i healingen

Hvor mye vi er preget av hva vi har i bagasjen

Bærer du tungt, kommer du en dag til å måtte åpne ryggsekken og bearbeide

Kroppen husker alt som vi har strevd for å glemme

Disse opplevelsene vil prege oss både bevisst og ubevisst

Du kan aldri fjerne alt du har opplevd

Men du kan slutte fred med det

Bestemme deg for at morgendagen, den er din

Den kan du bestemme over

Noen er litt redd det skal være for vondt å rippe opp i det som har skjedd

Men tenk deg et sår som blir lukket, mens det er fullt av verk

Hva vil det gjøre med kroppen din?

Du må åpne såret, la det rense seg

Det må ikke være så vondt som du tror, for oftest gir kroppen deg små minner

Ikke større enn du kan takle

Det er vondere å pakke dem inn igjen og dytte de tilbake inn i kroppen

Når minner dukker opp, be om at de heales og så forsvinner

Det er mange små teknikker du kan bruke

Du kan se for deg at de brennes opp eller at havet sluker dem og gjør dem til vann

Be om å få healing, be om at energiene endres, så du ikke kjenner de så fysisk lenger

Erfaringer blir aldri borte, men den fysiske smerten kan reduseres

Akkurat som når vi renser tunge energier i hus

For hver episode du slipper ut av kroppen, jo mer fred vil du finne

Sekken din blir lettere og lettere å bære

Vi har så lett for å be om healing til den fysiske kroppen

Vi glemmer at vi må heale årsaken

Å slippe taket, det gjør så vondt, men så viktig for ro i sjela. Slippe fri, komme på gli, til en annen tid. Gi meg styrke, gi meg fred, så hjertet heler og får mer fred.

Det underlige er at vi i hjernen vår lagrer disse opplevelsene

Og uten at vi er det bevisst, påvirker det oss i hverdagen

Vi lever som om opplevelsene fortsatt er der

Vi har tankemønstre i hjernen som må endres

Og for å endre de, må vi få tak i de

Og med små grep, kan vi ta kontrollen over eget liv

Å slippe taket, det gjør så vondt, men så viktig for ro i sjela. Slippe fri, komme på gli, til en annen tid. Gi meg styrke, gi meg fred, så hjertet heler og får mer fred.

Finn fred inni deg

I dag

Ordene jeg plukket i dag er:

Naturen hviler og lader opp til en ny vår. Jeg kryper under pleddet og sovner.

Dette er noe jeg innimellom tenker på.

Alt i naturen har hvileperioder.

Blomstene visner, gir næring til jorda, for så å våkne til liv igjen.

Fuglene vet når de skal fly til varmere strøk.

Jeg bruker å si at de har flyvetrening når de flyver forbi balkongen min på sensommeren.

De samarbeider, uten ord.

Jeg tenkte på det i går når jeg sådde urter.

Tenk at hvert enkelt lille frø vet akkurat hva det skal bli.

Tenk at inni denne lille prikken er det noe som vil vokse opp.

Naturen hviler og lader opp til en ny vår. Jeg kryper under pleddet og sovner.

Det er bare vi mennesker som vil at alt skal være likedan hele året rundt

Vi vil ikke hvile, vi vil ha full fart hele tiden

Så kommer tankene dalende med noe jeg ofte tenker på og som jeg ser skjer

Når vi trenger hvile, da går kroppen til aksjon

Senebetennelser, virus, ryggsmerter, kanskje snubler vi og faller

Vi blir satt tilbake

Vi trenger å ta det med ro

Men hva skjer?

Jo vi fortsetter likedan

Vi biter tennene sammen og står på

Nye ting skjer, merkelig at så mye skal skje akkurat nå, sier vi

Spysyke, corona, lungebetennelse, det ene tar over for det andre

Kroppen står dårligere imot, den er sliten

Men lytter vi?

Nei, vi går på, overhører alle signaler

Er vi heldige, spenner kroppen bein på oss på en snill måte

Noe lett som gjør at vi må ta livet med ro, men ikke noe alvorlig

Og det er ikke bare det du gjør nå

Bærer du på tung bagasje, er det lettere å bli alvorlig syk

Kroppen husker alt, helt fra du var barn

Kanskje har du også arvet traumer

Det er viktig å få bearbeidet det vi bærer på, heale bagasjen, plukke det ut fra kroppen

Det vil aldri bli borte, men det kan bli fysisk lettere å bære for kroppen

Akkurat som når vi renser hus for tunge energier, kan vi rense opplevelser.

Naturen hviler og lader opp til en ny vår. Jeg kryper under pleddet og sovner.

Så disse ordene sier, hvil deg, det er vinter

Istedetfor å tenke på alt du må gjøre, kan du ikke lage deg en liste med hva du kan droppe?

Er det på tide å droppe noen av alle jeg må, jeg må, jeg må?

Er det virkelig alt du må?

Hva skjer hvis du dropper noe, vil taket falle ned?

Ta deg en prat med kroppen din, et alvorsord

Lag deg heller en liste over alle gleder du vil ut og fange

Alt som kan gjøre godt

Naturen hviler og lader opp til en ny vår. Jeg kryper under pleddet og sovner.

Lag den noe godt i koppen din, kryp under pleddet, kos deg

I dag

Jeg har ny skriveøvelse på Lillasjel.

Jeg vil ikke ha enkeltord, men setninger.

Hva som helst som faller ned i hodet ditt der og da.

Eller noe du har skrevet før og gjemt.

De første ordene jeg tar fatt på er:

Nei, du får ikke mine ord, sa hun. De kan ikke deles. Hvorfor? spurte han. Hun skalv lett…..

Hvorfor de grep meg, det vet jeg ikke.

Slik er det ofte med inspirasjon.

Men for meg handler dette om å ta føringen over eget liv

Bestemme selv

Hva vil jeg dele med andre, hva er mitt?

Veldig mange går i et spor der de dilter etter andre

De lar andre bestemme over dagen sin

De sier det som er forventet at de skal si

De gjør det som alle andre gjør eller det som andre forventer av dem

Men hvor er du oppi alt dette?

Hvem er du?

Hva vil du?

Hvordan er du mot deg selv?

Er du kritisk?

Er du misfornøyd?

Lar du deg styre av andres misnøye?

Blir du aldri perfekt nok?

Nei, du får ikke mine ord, sa hun. De kan ikke deles. Hvorfor? spurte han. Hun skalv lett…..

Det å vokse i egen styrke og egenverd, tar tid

Kanskje må noe eller noen legges igjen, bak deg

Kanskje må du stå alene en periode for å vokse, for å finne deg

Finne hvem du er, bak fasader du selv har skapt

Er du redd ingen vil være der når maskene faller?

Er det det som holder deg tilbake?

Når du setter deg selv fri, fra andres krav, er det mye av forventninger til deg selv, som faller bort

Du vil lettere finne de menneskene som er riktig for deg

De som lar deg få være deg selv fullt

Uten å ville endre deg

De vil ha deg som du er

Nei, du får ikke mine ord, sa hun. De kan ikke deles. Hvorfor? spurte han. Hun skalv lett…..

Det kan være tøffe tak å bli sjefen over eget liv

Men vanskeligst er det å ta avgjørelsen

Stol på deg selv

Ta steg for steg

Kjenn at du føler deg friere og gladere

Men jo da, det følger også frustrasjon med… og kanskje tårer og fortvilelse

Slik er det med all løsrivelse

Hva holder deg tilbake?

I dag