Jeg vil være meg


Jeg vil være meg

Jeg vil finne selve essensen av hva jeg er

Hva jeg vil

Hva jeg føler

Det er den jeg vil være

Jeg vil følge mitt hjerte

 

Hjertet mitt vil ingen noe vondt

Der er det kun kjærlighet å finne

Jeg vil lete til jeg finner den kjærligheten

og får den frem i lyset der den skal være

Jeg er på vei

Det kjenner jeg

Jeg er der nesten

Det kjenner jeg

Det er en befriende følelse

Jeg setter meg selv fri

Kun jeg kan gjøre det

Kun jeg kan definere hvem jeg er

Ingen andre

Kun meg

I dag

Jordens barn


Hilde Amdal Arnesen har malt dette usedvanlig vakre bildet.

Siden hennes finner dere her : https://www.facebook.com/hildesgallerino?fref=ts

 

Å dere jordens barn

Nå må dere våkne

Dere må forstå

Dere  må være medskapere

Medskapere til fred

 

Det er nå på tide å legge slagmarken bak dere

Ufred, krangel, misunnelse, sjalusi, baksnakking og vrede

Det er nå på tide å ta andre ord i munnen

Fred, omsorg, kjærlighet, varme, medmenneskelig, raushet, toleranse

Vakre ord

Vakre ord som dere kan ta inn i deres kropp

Vakre gjerninger dere kan utføre

 

La sjelen dere våkne til liv

Den inneholder alt dette

Alt det gode dere kan tenke dere

Det ligger der i dvale og venter på å få komme ut

Et overflod av godhet

Forstå nå vakre skapninger hvilken kraft dere innehar

Hvilket preg dere setter på hverdagen deres

På livet deres

Hvorfor søker dere ikke å ha et godt liv

Våkne opp nå alle jordens barn

Gå ut i kjærlighet

I dag

 

Jeg holder ikke det jeg lover

Jeg lovte meg selv å ikke gruble

Ikke fundere og ikke tenke på hvordan ting henger sammen

Bare tull med sånne lovnader

Jeg er jo ikke i stand til å holde dem uansett

Å få meg til å slutte å tenke, ja da er ikke jeg meg lenger

 

Jeg har hanglet fysisk denne sommeren

Halsbetennelse og mye vondt i magen

Er på bedringens vei så jeg er ikke ute etter et trøstens ord

Nå liker jo ikke jeg trøsteord heller, så passer jo bra

Men det jeg funderer på er om det må til

Er det sånn at vi skranter litt fysisk, når vi åpner sterkere opp for det åndelige

Kjennes det fysisk på kroppen

 

Trykk over øynene, øm på toppen av hodet, spreng i ørene, vondt i halsen, tett i bringa

Samtidig forsvinner liksom kontakten med meg selv

Meditasjonene funker ikke helt

Jeg finner ikke den salige roen

Jeg bare driver avgårde

Som om jeg svømmer for å holde meg på overflaten

Uten helt å klare å ta inn ting rundt meg

Bra man har bilder fra ferien liksom, for jeg vet ikke helt om jeg var med

 

Det er mulig at det er sånn det fungerer

Men selvfølgelig kan jeg ikke påstå det

Når man så er tilstede igjen, virker det som om man er åpnere

Healingene sterkere, man får mer inn av informasjon

Skal tror hvor jeg finner den store, kloke boken

Boken der alt står

Det er jo mange som har skrevet bøker allerede

Det er bare det at jeg er så innmari skeptisk

Jeg må liksom finne ut av det selv for å være sikker på at det stemmer

Det er nemlig så mange som sier både ditt og datt

Og jeg tror ikke på alt

Men jeg tror det er sånn det må være

Perioder hvor vi må ta livet med ro og trekke oss litt tilbake

Og så kommer vi tilbake, som om vi fødes på ny

Og på ny

I dag

 

 

Tornerose

Av og til føler jeg meg som Tornerose

Jeg føler jeg har sovet i 100 år minst

Jeg er sikker på det er sånn eventyret ble skrevet

Ja, av en sånn som meg

 

Plutselig en dag så våkner jeg opp igjen

Kravler meg ut av dvalen

Og så er jeg tilstede igjen liksom

Hei hei, jeg er her nå

Vet ikke helt hvor jeg har vært

Jo, har vel vært tilstede, sånn rent fysisk

Vekta viser jo det at jeg slett ikke har svunnet hen

Det er bare hodet og sinnet som har vært på langtur

I ukesvis

Flakset avgårde som en hodeløs høne

 

Men nå tror jeg at jeg er tilbake igjen

Etter nesten 7 uker

Jo da, har hatt noen øyeblikk innimellom

Noen dype stunder i sjelens ro har det vært

Men stort sett har jeg kavet for å holde meg på overflaten

 

Det er så rart dette, men det virker som om kroppen og det åndelige samarbeider

Kroppen krangler og åndeligheten forsvinner bak en sky

Og skyer har det jo vært mange av denne sommeren

Kanskje de også forsvinner nå

8 pencillin hver dag skal få kroppen på rett kjøl

Og etter de første 6 dagene , kjenner jeg at jeg begynner å truddelutte igjen

Det vil si det samme som at jeg liksom våkner til igjen

Så nå er det på tide at Tornerose skrider til verket

Hun har kastet mye gammelt avfall på søpla

Hmmmm, faktisk både kroppslig og fysisk i kjelleren hjemme

Sammenheng der og ja, det ryddes opp, gis plass til nytt

Nye energier, nye tanker

Det blir spennende

Det er deilig å våkne opp igjen

I dag

 

Du verden hvor vanskelig det er

 

Du verden hvor vanskelig det er

Det er så vanskelig å bare være

Å gi seg over

Bare flyte gjennom det

Hvorfor all denne tenkingen

Hvorfor ikke bare være

 

Jeg spør hele tiden hvorfor

Jeg vil vite

Jeg vil forstå

Hvorfor skjer dette nå

Hva er det jeg skal forstå

Men svarene kommer ikke

 


Jeg savner kontakten

Jeg savner freden

Jeg savner å ikke være tilstede

Jeg lar frykten fylle meg istedet for å ha tillitt

Det er så innmari vanskelig å ha tillitt

Det er så innmari vanskelig bare å være

Uten å analysere, uten å forstå

Jeg vil ha svar

Hører dere, jeg vil  ha svar

Og da lurer jeg på hvorfor er det så innmari viktig

Hvorfor skal vi ha svar på alt

Kan vi ikke bare være tilstede

I bakkene oppover og i humpene vi faller i

Kan vi ikke bare være tilstede

Tilstede i det livet vi har

Godta det som er akkurat nå

Kanskje ikke alt er solskinn og glede hver dag

Men hva så

Ingen har lovt oss det

Skal vi smake på gleden, må vi vite hvordan den smaken

 

Jeg tror jeg må øve mer

Øve på å godta og ha tillitt

Lære meg å være i flyten, selv når flyten er litt humpete

Jeg tror humpene har jevnet seg litt ut nå

Kanskje det er nyasfaltert

Nye veier åpner seg foran meg

Aha, før man får ny vei, er det jo ofte dårlig vei

Eureka, sånn er det jo

Da suser jeg avgårde på min nyasfalterte vei

I dag

 

Vi gjør oss kjent på Anthem of the Seas

Vi hadde lugar helt fremme i skipet, lugar 11504. Restaurantene var helt bak. Når skipet er 347 m langt, ble det lange korridorer og god trim

.tu.no/industri/2015/04/25/cruiseskipet-er-347-meter-langt.-det-kan-navigere-med-4-centimeters-margin

I alle korridorer står det skilt om hvor du er hen i båten og en oversikt over alle steder du måtte ha interesse av å oppsøke.

Vi fant ut at den raskeste veien var å gå lugarkorridorene. Her er jeg kommet halvveis i korridoren og enda er det langt til enden. Og det var nok enda dobbelt så langt igjen til endes.

 

Starter dagen med en deilig frokost. Ostebrød med gresskarkjerner, de var så gode at jeg spiste det hver dag .

 

Første sjødager fra Southampton kan være kalde.

Da er det om å gjøre å finne seg en rolig, stille krok,noe som er en utfordring.

På dette skipet viste det seg at kampen for solsengene pågitt for fullt

Kom du på dekk klokken 9, var nesten hver eneste solseng opptatt.

Mange reserverte senger, men kom aldri, eller de hadde solsenger flere steder samtidig

Ingen gikk og plukket bort om de ikke kom tilbake.

Der er Celebrity Cruises mye bedre.

De går rundt og inspiserer, er du lenge borte, setter de på en lapp og er du ikke tilbake på neste runde, rydder de sengen din.

Det merkes og på sjødagene at det var mye folk ombord, for området rundt bassenget var ikke så mye større.

Det føltes noe overbefolket til tider.

Men vi grov oss ned og hadde det fint.

Vi ser rett opp på sjiraffen og klatreveggen

Utenfor flowrideren og Ripcorden. Alle kunne få prøve Ripcorden, det vil si vindtunnellen der du prøver hvordan det er å være vektløs, men allerede første dag var det fullbooket, så det gadd vi ikke prøve på. Først måtte man være med på et introduksjonskurs og så hadde man et par minutter å fly på.

Hadde det ikke så aller verst. God bok også.

Det var dog andre som visstnok skulle ha de beste plassene men det er ikke bestandig det er best likevel serru. Det ser ikke noe videre varmt ut der oppe, innballet i håndduker med sikkertnok varm kaffe, men gjør nok ikke noe, bare man føler man er på riktig sted.

Riktignok måtte vi gå noen meter til baren, men vi fikk også besøk av herr bar fra tid til annen, selv om utvalget var begrenset, for meg som drakk mest alkoholfritt om dagen. Men han hadde vann, og det er jo deilig.

Og her kom første utfordringen for hun som er livredd dubbedingser. Ja, hvor mange ganger jeg trykte aner jeg ikke, rart jeg ikke står der enda, men det skjedde jo ingen verdens ting. Jeg gikk ut for å hente hjelp og da hørte jeg svuuuuuuuuuusj. ………..De var automatiske.

Middag på Grande. På denne restauranten er det formell bekledning. Herrene må ha jakke. Det er dog ikke mer alvorlig enn at hvis du glemmer jakken, får du låne en som du bærer på armen og henger på stolen 😀

Varm brie

Snegler i hvitløkssaus

Lammeskank

Musichall gikk over to etasjer. Her spilte de god, gammeldags rock. Her var det også mye quiz, men vi finner de vanskelig for spørsmålene er beregnet på engelske passasjerer. Heldigvis er det slutt på den tiden når de østeuropiske trioene klimpret på gebrokkent engelsk med en rytmeboks som støtte, gjerne skjærende falsk og med de ordene de trodde de skulle synge. Musikk og underholdning er nå topp profesjonell. Jeg har og klagd tidligere år på at musikken er beregnet på den eldre garde, de over 85, men nå er det blitt musikk også for oss under 85.



Jeg gjør oppmerksom på at bildene er tatt ved flere kvelder så dere ikke tror jeg drikker hele tiden 🙂

Hver kveld havnet vi i the Patisserie og denne kvelden var det noe feil med Bayleyskaffen min. Den ble tom. Derfor måtte jeg få en ny.

I og med at vi har mange restauranter og barer får man ikke så god personlig kontakt med de ansatte lenger, sånn man ofte gjorde det på de mindre skipene men vi ble nå veldig glad i Irina da, som lagde kaffe til meg hver kveld. Hun hadde bodd litt i Norge og kom med de få ordene hun kunne og det morsomste var tømmermann. Det synes hun var utrolig festlig. En kveld hun kom med kaffe og cognac sa hun, dobbel kaffe, dobbel bayleys, dobbel cognac, dobbel tømmermann 🙂

Det er mye kunst på dettte skipet også, men en annen type kunst, blant annet digitale bilder som hele tiden endres

I heisen var det store portretter av ulike dyr

Michael`s pub var en typisk irsk pub. Er ikke så glad i disse barene der det er helt mørkt inne, føler meg litt innestangt. Enda godt det er blitt røykfritt. Her inne solgte de typiske pubretter, de var ikke inkludert i prisen. Michael`s er også en av RCCl`s signaturbarer.

Timessalg. De kaller det timesalg, har store lager og fyller på etterhvert og folk handler. Hvis det er mye folk der når timen er over, ja da utvider de tiden.

Og mister rappkjeftet hadde bestandig et salgstricks på lur. Her reklamerte han for salg av solhatter for morgendagens varme i Gibraltar og likte ikke noe særlig når jeg påpekte at salget startet først etter at vi hadde forlatt Gibraltar 🙂

Her var observatoriet mitt. Her satt jeg med Bayleysen min og studerte folk, noe jeg aldri blir lei av.

Schooner bar er en bar som går igjen på alle RCCL sine skip. Før var det ganske så røykfulle men nå er det jo røykfritt inne, utenom en liten bit av casinoet. ute er det et par områder der det er lov å røyke.

Schooner bar har båttema. Taket på baren er formet som en båt og menyen på denne var fra gamle Rccl skip som Nordic Prince. Drinkene var veldig kostbare ombord 12 dollar var vanlig pluss 15 % tips, med høy dollarkurs, nærmer det seg norske priser.

Appletini for dronningen

På Schooner blir det ofte spilt piano eller som her, gitaristen fra We will rock you, det ene showet ombord.

Dronningen prøver pulslampen. Den blinker i takt med pulsen din.

Det var og mye interaktiv kunst ombord,men mangler bilder av de. Der kan du være med på å endre bildet selv, noe særlig barna syntes var fabealktig

På 11. og 12. dekk var det Adventure Ocean, barnehagen. Her kunne man plassere barn i alle aldre.

Det er mange etasjer. Heisen går til dekk 15

Enn annen vi møtte i heisen

Mannen hører ikke med til utstillingen 🙂

Her er et eksempel på den digitale kunsten ombord. Disse tre bilene er de samme, men de endrer seg hele tiden. Hvor vakkert det er, ja det er vel en annen sak.

Jeg hadde lastet ned en app på min Ipad før jeg kom ombord. Jeg kunne logge meg på Royal Iq uten å ha tilgang til internett. Her kunne man booke restauranter, show, osv. Men de har nok oppstartingsproblemer for vi fikk kun opp middag eller klokken 21. Vi vil spise ca 18.30 og gikk direkte til restaurantene og det var god plass, så det er nok noe tull i bookingsystemet.

Ellers synes jeg hele bookingen er noe tull. De reklamerer med at nå skal man kunne spise når og hvor man vil og gjøre det man vil, når det passer en og så legger de opp til at man må booke tid. Hvem gidder å planlegge ferien ned til den minste detalj. Hovedattraksjonen We will rock you, war fullbooket første dag, men vi kom inn ved å stå i kø et kvarter før.

Her står alle dine aktiviteter, fra utflukter til middager og show.

En liten nattmatbit

Natta. Man blir trøtt av alle inntrykkene.

Fortsettelse følger 🙂

Grønne enger var det hun så

 
 

Hun åpnet døra og gikk inn

Det var mørkt der

Det var tomt

Helt tomt

Hun skimtet et vindu

Et bittelite et

Hun pusset av glasset med ermet på jakken sin

Hun kunne så vidt se ut

Bittelitt

Det var lyst der ut

Men det eneste hun så var grønne enger

 

Det var ikke folk der

Det var vel egentlig ikke noe rart

Folk var vant til at det var stengt

Det hadde vært stengt i mange år

Ingen går dit det er stengt

De kommer ikke til en lukket dør

Det dumme er at når alt er stengt, holder det ikke bare ute de som vil inn

Det stenger og inne det som ikke slipper ut

Man stenger seg selv inne

Man er ikke fri

Det står nemlig folk der og banker på

De vil gjerne inn

Men du ser dem ikke, du ser ikke at de vil inn

De bare er der

Som usynlige skygger i hjertet ditt

 

Man spør seg kanskje hvorfor man ikke bare åpner opp

Å nei du, så enkelt er det ikke

Man må begynne i det små

Et lite gløtt på glasset

Deretter lage seg en dør

En akkurat passe dør

Den har lås på fra innsiden

Det gjør at man har kontroll

Føles det skummelt, kan man låse igjen

Hva er man redd

Man er redd frykten

Man er redd frykten skal komme inn

 

Det dumme er bare at den er der allerede

Den er innestengt sammen med en

Du og frykten din, alene sammen

Hvis man åpner døren, kan ikke bare andre komme inn

Frykten kan få slippe ut

Lyset kommer inn, men enda viktigere er at lyset slipper ut

Lyset som er inni deg får slippe ut

Du setter deg selv fri

Ta kontrollen over døren til hjertet ditt

Sett deg selv fri

Fri til å leve

Leve ditt liv

Leve ditt liv som deg

I dag

Vi går ombord på Anthem of the Seas

04. juli 2015

Se der ja, der er Anthem of the Seas, vårt flytende hotell i 14 dager

Det er stort ja.

Og høyt, veldig høyt.

Men et flott skip.

Vi blir møtt med sjampanje.

Cruisedronningen ser fornøyd ut ut.

Inspeksjon av bad ferdig, mer enn godkjent. Her har vi alt vi trenger. lekkert og nytt. Skipet har jo vært på sjøen bare 3 mnd

Nei, den sparer vi litt.

Biblioteket fylles opp.

 

Vi blir møtt av noe av den nye teknologien. Wowklokkene.

Disse klokkene kunne vi bruke til betaling ombord og til å låse opp døren til lugaren vår. Det var en praktisk greie. Har man den på armen slipper man å passe på kortet hele tiden

Dette kortet brukes hele tiden ombord. Når man skal betale noe og når man går av og på båten.

Musterstation er hvilken livbåtstasjon vi hører til. Det første som skjer når man har fått alle passasjerer ombord er at det er livbåtøvelse. Når sirenen går skal man møte opp der man har fått beskjed om. Vi skulle møte på A1 som er Teateret.

Det står mannskap overalt og sier hvor du skal gå.

Det var deilig å sitte og vente, for som oftest har vi stått ute på dekk og bestandig er det jo noen som ikke dukker opp tidsnok som en må vente på. Nå scanner de kortet ditt når du kommer. Før måtte vi oppgi lugarnummer og navn og du ble krysset av på en liste, for det er oppmøteplikt.

Da ser vi at Brittania og Azura er på vei ut

I Southampton er det losen som har kontroll over båten på vei til og fra havn.  Brittania er en av de skipene som er innom Åndalsnes i sommer. Azura var innom flere ganger i fjor sommer. Fine skip fra P&O Cruises

Da følger vi etter. Dronningen pakker ut klærne og henger inn i skapet sitt mens hun nyter utsikten.

Da er vi klar for middag. Vi starter på den asiatiske restauranten Silk i kveld.

And og grønnsaker i Hoisinsaus med pannekaker.

Litt ost og kjeks til avslutning

Vi møter herr skøyerselger for første gang og han får oss til å le mye i løpet av cruiset. Han har mange salgstricks på lur og det er fornøyelig å sitte og høre på han.

Det er et ganske så stort mas ombord om salg, hele tiden deler de ut lapper om tilbud.

En Bayleyskaffe og en liten cognac, sa jeg liten, nei stor var det visst, mens vi betrakter menneskene ombord på Anthem of the Seas.

 

Du verden hvor trøtt man blir av reisingen. Finne senga er godt ja. Nok en gang har vi fått forklart at hver vår dyne er ønskelig. Dronningen nekter å dele sin dyne med sin sambo. Hun har og fått bestilt ekstra pute til å  ha under sine hovne bein. Teddi var en flink kar. Han ordnet alt vi ba om 🙂

Speil, speil på veggen der. Hvem er den heldigste cruisedronningen her 🙂

 

Kanskje var det jeg som skulle ha betalt

Av og til trenger man råd fra andre

Jeg gjør ihvertfall det

Som oftest kommer de av seg selv

Som om noen vet akkurat hvor jeg står fast

 

Jeg har jo min bestemte tanke om healing

Nemlig at jeg ikke er den som healer, jeg er bare kanalen

Energiene går bare igjennom meg

Jeg kan ikke styre hvor de går eller hvordan de skal virke

I så fall ville alle blitt friske

Jeg har ingen tryllestav

 

 

Men så er det ofte at jeg får beskjeder

Noen ganger om opplevelser personen har har hatt

Andre ganger fra de som står denne nær

Da lever jeg i den tro at jeg hadde ikke fått disse, hvis det ikke var viktig

Jeg så for meg et bilde i går kveld når jeg tenkte på denne teksten

Det har en tendens til å bli hår i sluket på dusjen

Hvis man ikke rensker opp i den, vil håret etterhvert floke seg

Sånn tror jeg det er med følelsesrester etter opplevelser også

Kroppen henger fast ved dem akkurat som hårene i dusjen

Årene går og minnet etter opplevelsene blir til en knute

Den bør fjernes så energiene får gå fritt

Opplevelsen i seg selv kan man ikke fjerne. men man kan gi kroppen beskjed om at det er over

 

 

Når jeg hadde en healing i går, fikk jeg noe informasjon

Jeg overbringte beskjedene og sa at jeg vet ikke om det hører deg til

Likevel sa jeg det jeg hadde sett

Jeg klagde litt over at jeg lett feiltolket

Fikk jeg mor, tenkte jeg at moren var gått bort, men det kunne jo og være andre som ble kalt mor

Hvis jeg ser noen er vitne til noe, er det ikke sikkert jeg trenger å vite hva det er

Da kom det gode rådet

En fin setning som jeg kan bruke

“Kan du ikke bare fortelle hva du ser “

Eureka, så enkelt

Det er ikke opp til meg å vite hvem det er eller hva situasjonen handlet om

Det er opp til den som tar imot

Jeg skal jo bare formidle

Jeg skal ikke finne historien bak eller løse noe mysterie

Bare si det akkurat som det er

Det var rådet sitt det

Kanskje det var egentlig jeg som skulle betalt for møtet

Tusen takk

I dag

 

 

 

Skal tro hva du får se

Hva ville du sett hvis du åpnet meg opp

Du ville nok sett kjærligheten flomme

Den fyller meg opp

Noen ganger så det nesten brister

Av lykke, omsorg, glede og godhet

Det vil nok bare renne og renne som en stri elv

Fosse over, umulig å stoppe

 

Du vil og se litt sorg og savn

Noe er igjen der enda

Noe av det jeg aldri har fått

Noe av det jeg har fått smake på, for så å miste

Det er et lite rom inne meg der savnet er lagret

Jeg tror det er lyseblått

Hvis du kan se det der inne

 

Det er nok også noe sinne der inne

Sinne over alt det vonde

Sinne over alle de som volder andre vondt

Det smerter meg

Jeg kan ikke forstå hva det skal være godt for

Når man volder andre vondt, får man og mer vondt selv

Det sinnet er i en rød boks, der borte i hjørnet

Jeg prøver å fylle opp med kjærlighet rundt

Som om jeg håper å mildne ondskapen med min kjærlighet

Fra den utømmelige kilden inni meg

 

 

Jeg rommer så mye

Det er ser du vel

Alle farger er der, alle følelser, de er ganske så store og mange

Alle tankene

Kan du se de

Millioner av dem

Heldivis er de fleste gode å ta med

Men det er og noen mørke grå bekymringstanker der

Jeg prøver så godt jeg kan å lyse opp den boksen, for jeg har ikke bruk for den

 

Du verden hvor sammensatt jeg er

Sammensatt av fysisk materie, sjel og ånd og hjerne

Alt skal fungere sammen

Ganske så fascinerende

Hvert et menneske, som et mirakel

I dag